Radøy kommune. Saksframlegg. Saknr Utval Type Dato 086/2014 Formannskapet i Radøy PS /2014 Kommunestyret i Radøy PS

Transkript

1 Radøy kommune Saksframlegg Saknr Utval Type Dato 086/2014 Formannskapet i Radøy PS /2014 Kommunestyret i Radøy PS Sakshandsamar Arkivsaknr.: Dokumentnr.: Jarle Landås 14/250 14/12508 Kommunereforma - ny kommunestruktur Rådmannen sitt framlegg til vedtak: 2. Rådmennene i dei kommunane som vel å gå i drøftingar får i oppdrag å utarbeide nærare prosjektplan og mal for intensjonsavtale som skal leggjast til grunn for arbeidet. 3. Prosjektplan og mal for intensjonsavtale skal godkjennast av kommunestyret våren Vedtak om kommunesamanslåing vert gjort i kommunestyret våren Saksopplysingar: Bakgrunn Kommunestruktur har vore gjenstand for debatt i Radøy og Nordhordland i fleire år. I 2006 var det ein prosess som enda ut med rapport frå ECON analyse i juni same år. Utgreiinga vart gjennomført på oppdrag frå Regionrådet. I rapporten er tre framtidsscenarier vurdert for kommunane Fedje, Meland, Lindås, Austrhein, Radøy og Masfjorden: 1. Samanslutning av dei seks kommunane 2. Ein samkommune mellom dei seks kommunane 3. Vidareføring av dagens kommunestruktur I prosessen vart det gjort grundige utgreiingar, men det var på dette tidspunktet ikkje reell vilje til å gå inn i debatten om kommunestruktur. Prosessen konkluderte med at vi i staden skulle satse på meir forpliktande samarbeid. I 2010 gjorde alle kommunane i regionen vedtak om å gå i gang med nye utgreiingar, for igjen å sjå på grunnlaget for endring i kommunestrukturen i Nordhordland. Dette var ut frå ei erkjenning om at vi er eit felles bu- og arbeidsområde, og at auka oppgåver og krav til kompetanse er utfordrande for kommunane. Telemarksforskning saman med Ernst & Young vart engasjert gjennom regionrådet

2 våren 2013 for å utarbeide eit skriftleg vedtaksgrunnlag for kommunane sine val av vidare prosess i prosjektet Kommunestruktur Som ei innleiing oppdaterte Telemarksforskning m.fl. rapporten til ECON frå 2006 som fase 1 i prosjektet: «Nye samhandlingsformer og strukturendringar i Nordhordland». I fase 2.1 utarbeida Telemarksforskning rapporten «Nordhordland - kommunestruktur 2015», som skulle danne eit grunnlag for endeleg avgjerd for kommunane si vidare deltaking i prosessen. Kommunane skulle ta stilling til om dei ynskte å delta i eit utgreiingsløp med sikte på ny kommunestruktur, eller eit samarbeidsløp fatta Kommunestyret i Radøy følgjande vedtak: Kommunestyret tek rapportane «Nye samhandlingsformer og strukturendringar i Nordhordland» og «Nordhordland - kommunestruktur 2015 (Avgjerdsgrunnlag for val av vidare prosess - fase 2.1)» frå Telemarksforsking til orientering. Radøy kommune ønskjer å vera med i den vidare prosessen med utgreiing av samanslåing (samanslåingsløpet). Prosessen vil bli tilpassa statlege signal som måtte koma i tida framover. Etter planen skulle fase 2.1 avløysast av utgreiinga i fase 2.2 og til slutt fase 3 gjennomføring. Grunna signal om at regjeringa ville setje kommunestruktur på dagsordenen stoppa den lokalt initierte prosessen opp, i påvente av kva regjeringa kom med. Kommunal og moderniseringsdepartementet sette 3. januar 2014 ned eit «ekspertutval» som skulle fremja kriterier som kan ha betydning for framtidig oppgåveløysing i kommunane. Regjeringa Solberg fremja i «Sundvoldenerklæringa» følgjande; «Regjeringen vil gjennomføre en kommunereform, hvor det sørges for at nødvendige vedtak blir fattet i perioden, jf. Samarbeidsavtalen ( ) Regjeringen vil foreta en gjennomgang av oppgavene til fylkeskommunene, fylkesmennene og staten med sikte på å gi meir makt og myndighet til meir robuste kommuner». Ekspertutvalet la fram sin delrapport «Kriterier for god kommunestruktur» i mars/april Deretter har handsaminga av Kommuneproposisjonen for 2015 synt at det er eit fleirtal i Stortinget om behovet for ei kommunereform. Stortinget har ikkje fatta vedtak om storleik eller inndeling. Stortinget har i samband med kommuneproposisjonen for 2015 bede alle kommunane utgreie om vi skal gå saman med aktuelle nabokommunar med sikte på å etablere ein ny kommune, eller meiner det er grunnlag for å halde fram som eigen kommune. Stortinget har slutta seg til fylgjande overordna mål for reforma som vil vere førande for kommunane sitt arbeid: Gode og likeverdige tenester til innbyggarane Heilskapleg og samordna samfunnsutvikling Berekraftige og økonomisk robuste kommunar Styrka lokaldemokrati Ekspertutvalet for kommunereform har sett opp ti kriterier for kommunene som alle kommunar må vurdere: 1. Tilstrekkeleg kapasitet 2. Relevant kompetanse 3. Tilstrekkeleg distanse 6. Valfridom 7. Funksjonelle samfunnsutviklingsområde

3 4. Effektiv tjenesteproduksjon 5. Økonomisk soliditet 8. Høg politisk deltaking 9. Lokal politisk styring 10. Lokal identitet To løp Kommunene må leggje opp til prosessar som gjer at vi kan følgje eit av reforma sine to løp: 1. Kongeleg resolusjon. Kommunar som vedtar samanslåing seinast hausten 2015 vil kunne bli slått saman ved Kongeleg resolusjon. Kongen i statsråd vil då vedta samanslåing der kommunane er samde. Iverksetting vil skje frå og med 1. januar Dette er det såkalla hurtigløpet. I røynda er det svært få kommunar som er innanfor målgruppa til hurtigløpet. Føresetnaden er at ein alt har konkrete planar og har gjort innleiande vedtak. 2. Proposisjon om en helhetlig kommunestruktur til Stortinget våren Kommunane gjer vedtak om samanslåing seinast våren 2016 med iverksetting seinast 1. januar Samanslåing av kommunar vil bli formelt handtert sentralt med ein Storingsproposisjon våren Kommunale vedtak som vert fatta hausten 2015, men som av ulike årsaker ikkje vert følgt opp av Kongeleg resolusjon våren 2016, vil også bli inkludert i proposisjonen. Dette gjeld i tilfelle der fleire enn ein kommune i ei samanslåing vil skifte fylke, eller at samanslåinga ikkje er i tråd med dei nasjonale måla for reforma. Det er eit omfattande arbeid som står framfor oss før vi kan fatte endeleg vedtak om ny kommune. Eit utgreiingsløp med mål om endeleg vedtak våren 2016 er difor det einaste realistiske slik rådmann ser det. I rettleiingsmateriellet som er lagt ut på Kommunerefom.no er det vist til at aktuelle samanslåingskommunar må organisere arbeidet på ein slik måte at vi får dekka alle område som vert viktige for kommunane i det vidare arbeidet. Hovudoppgåva vert å presentere tema som skal gje innbyggjaren og folkevalde eit godt kunnskapsgrunnlag for å kunne vurdere kva moglegheiter samanslåingsalternativa gir. Kommunal- og moderniseringsdepartementet har utarbeidd ein rettleiar for kommunestruktur, «Veien mot ny kommune veileder for utredning og prosess». Rettleiaren er eit godt grunnlag for det vidare arbeidet.

4 Vurdering Radøy kommune er ein del av ein felles bu- og arbeidsmarknad i Nordhordland. Det er allereie utstrekt samarbeid med andre kommunar i regionen på mange områder. Etter dette vil det vere naturleg for Radøy å vurdere samanslåing med ein eller fleire av kommunane i regionen. Radøy og Nordhordland har gode utgreiingar frå Telemarksforskning om framtidig kommunestruktur i Nordhordland. Kommunestyret har vedtatt at ein ønskjer å vere med på vidare prosess for samanslåing. Det ligg såleis til rette for å konkretisere samanslåing med aktuelle kommunar i Nordhordland og bruke dette som grunnlag for vedtak i 2016 om kommunen skal slå seg saman med andre. Konkretiseringa bør vere i form av ein framforhandla intensjonsavtale med dei aktuelle kommunane. Formannskapet i Radøy - 086/2014 FS - handsaming: Ordførar Jon Askeland viste til at Radøy er den første kommunen som tar sak om kommunesamanslåing til politisk prinsipphandsaming i Nordhordland. Nabokommunane skal også gjera prinsippvedtak om samanslåing før jul. På bakgrunn av tempoplanen som er lagt til grunn i Stortingsvedtaket i kommunereform-arbeidet i vår, meiner Askeland det er viktig å gjera nødvendig prinsippvedtak og så koma i gang med forhandlingar så snart som mogleg. Rådmann Jarle Landås informerte om at rådmennene i Radøy, Lindås og Meland ønskjer å etablera ein felles mal for prosessen i framdrifta om kommunereform-arbeidet, og at det i første omgang blir gjort eit prinsippvedtak i dei kommunane som ønskjer å vera med i forhandlingar om samanslåing. Rådmannen er opptatt av at det hastar med å få på plass ein mal for prosessen fram mot ein intensjonsavtale. Frode Hervik (V) understrekar behovet for å få til ein grundig prosess og god medverknad. Han fryktar at rådmannen sitt framlegg er å gå litt for raskt fram, og han ønskjer å følgja opp Telemarkforsking sitt opplegg for ei meir omfattande utgreiing på dei ulike tenesteområda. Silje Namtvedt (Sp) gjorde det klart at det er motførestillingar i Sp-gruppa mot framlegget. Kenneth Murberg (H) signaliserte at Høgre-gruppa treng betre tid til å drøfta saka, og gjorde framlegg om å utsetja saka til over nyttår. Ordføraren uttrykte overrasking over utsetjingsframlegg, då saka har vore grundig varsla og orientert om i begge kommunestyra i haust. Han peika på at det nettopp er prinsippvedtaket som flaggar at Radøy ynskjer å gå i forhandlingar med nabokommunar som gjer det same, som er det som skal til for å koma i gang med å finna svara som Frode Hervik etterspør. Ordføraren viste til at saksutgreiinga frå Telemarksforsking, som rådmannen hadde lagt ved saka, kanskje forvirra litt, - då den rapporten baserer seg på ei utgreiing, som Stortingsvedtaket i juni 2014 avskjer. Det er også slik at det er særs lita tid til å gjera dette omfattande arbeidet fram til kommunen pliktar å melda tilbake til Stortinget innan mai 2016, sa han. Kenneth Murberg (H) sitt utsetjingsframlegget frå fekk tre røyster og fall (K. Murberg, H, F. Hervik, V, og S. Namtvedt, Sp) Formannskapet vedtok deretter rådmannen sitt framlegg med seks mot ei røyst (Silje Namtvedt, Sp). FS - vedtak: 2. Rådmennene i dei kommunane som vel å gå i drøftingar får i oppdrag å utarbeide nærare prosjektplan og mal for intensjonsavtale som skal leggjast til grunn for arbeidet.

5 3. Prosjektplan og mal for intensjonsavtale skal godkjennast av kommunestyret våren Vedtak om kommunesamanslåing vert gjort i kommunestyret våren Kommunestyret i Radøy - 048/2014 KS - handsaming: Silje Namtvedt (SP) gjorde framlegg om å endra punkt 4 i formannskapstilrådingar - frå "Vedtak om kommunesamanslåing" til "Vedtak om mogleg kommunesamanslåing". Frode Hervik (V) gav uttrykk for tidsramma Stortinget har sett for gjennomføring av dei lokale prosessane fram mot endeleg vedtak i kommunane. Han kom med følgjande protokollmerknad: "Ordførar vert beden om å ta kontakt med nasjonale styresmakter med sikte på ei forlenging av dei lokale prosessane, slik at endeleg avgjersle om kommunesamanslåing vert teke lokalt i 2017 og ikkje i 2016." Kommunestyret vedtok samrøystes formannskapet si tilråding, med tillegget frå Silje Namtvedt (SP) sett fram i møtet. Kommunestyret slutta seg også til protokollmerknaden frå Frode Hervik (V). KS - vedtak: 2. Rådmennene i dei kommunane som vel å gå i drøftingar får i oppdrag å utarbeida nærare prosjektplan og mal for intensjonsavtale som skal leggjast til grunn for arbeidet. 3. Prosjektplan og mal for intensjonsavtale skal godkjennast av kommunestyret våren Vedtak om mogleg kommunesamanslåing vert gjort i kommunestyret våren Protokollmerknad: "Ordførar vert beden om å ta kontakt med nasjonale styresmakter med sikte på ei forlenging av dei lokale prosessane, slik at endeleg avgjersle om kommunesamanslåing vert teke lokalt i 2017 og ikkje i 2016." Vedlegg: Nordhordland fase endeleg (201213) Lenker kommunestrktur - Kommunaldepartementetet og KS