Fylkesrådet Møteinnkalling Dato: Tid: 17:15 Sted: Østerdalen Hotell

Transkript

1 Fylkesrådet Møteinnkalling Dato: Tid: 17:15 Sted: Østerdalen Hotell Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

2 Saksliste Sak (Arkiv)saksnr. Tittel Referatsaker Vedtak 56/17 17/1496 Rekruttering og kompetanse i landbruket - Tildeling av midler 57/17 16/17757 Handlingsprogram 2017 (18) Opplevelsesnæringen Regional plan for opplevelsesnæringenen i Hedmark /17 17/456 Forvaltning og fordeling av utviklingsmidler /17 17/174 Tilskudd til friluftsaktivitet Fordeling av midler 60/17 17/1410 Nasjonalt turskiltprosjekt - fordeling av midler /17 17/1503 Fiskevær i innlandet. Verdiskapingsprosjekt 62/17 12/1926 Regional plan for Rondane - Sølnkletten - Støtte til forprosjekt 63/17 16/18165 Fylkeskommunale vassdragsmidler Fordeling 64/17 17/1071 Høringsuttalelse - Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer - Åmot kommune 65/17 17/1078 Åmot kommune - Forslag til kommuneplanens arealdel /17 17/1169 Tildeling av tilskudd til samfunnsnyttige og humanitære organisasjoner /17 17/54 UFT: Internasjonalt engasjement i Ungdommens Fylkesting

3 Studietur Brussel Søknad om å få dekket reiseutgifter

4 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 17/ Saksbehandler: Kjell Børresen SAK 56/17 Rekruttering og kompetanse i landbruket - Tildeling av midler Saksnr.: Utvalg Møtedato 56/17 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: Midler til rekruttering og kompetanse i landbruket (RK-midler) tildeles fylkeskommunene som følge av jordbruksoppgjøret. Fylkesrådet i Hedmark innvilger av årets RK-midler som følger: Landbrukskontoret i Våler og Åsnes, 2436 Våler, innvilges inntil kr til Kornskolen i Våler og Åsnes Tilskuddet bevilges fra ansvar 11607, tjeneste 6200, prosjektnummer Tilskuddet utgjør 50 % av godkjente kostnader. Norsk Landbruksrådgiving, Oslovn. 1, 1430 Ås, innvilges inntil kr til prosjekt «NLR Potetskole kompetanseheving i potetproduksjon» Tilskuddet bevilges fra Ansvar 11607, tjeneste 6200, prosjektnummer Tilskuddet utgjør 8 % av godkjente kostnader. Hedmark Bonde- og Småbrukerlag, 2585 Dalholen, innvilges inntil kr til Ungdomsseminar rekruttering i landbruket. Tilskuddet bevilges fra ansvar 11607, tjeneste 6200, prosjektnummer Tilskuddet utgjør 39 % av godkjente kostnader. Tilsagnene gis av midler til Rekruttering og kompetanse i landbruket, ansvar tjeneste 6200, prosjekt Totalt bevilges det i denne saken kr , av en totalramme for 2017 på kr

5 Sak 56/17 Vedlegg: - Søknad fra Landbrukskontoret i Våler og Åsnes - Søknad fra Norsk Landbruksrådgiving - Søknad fra Hedmark Bonde- og Småbrukerlag Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

6 Sak 56/17 Saksutredning Rekruttering og kompetanse i landbruket - Tildeling av midler Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 12/16. Sammendrag Hedmark fylkeskommune er tildelt kr gjennom jordbruksoppgjøret 2016 til tiltak innen rekruttering og kompetanse i landbruket (RK-midler) for I Hedmark benyttes midlene i tråd med ønsker fra partnerskapet Landbruksforum. I 2017 skal det prioriteres kompetanseheving innen kornproduksjon, rekrutteringstiltak og tilbud om voksenagronomutdanning. I det følgende behandles tre enkeltstående søknader. For det første Potetskolen, som omhandler omfattende kompetanseheving på høgskole/fagskolenivå som starter opp vinteren 2017 og med ca. ett års varighet. For det andre er en søknad knyttet til Kornskolen, som er et målrettet tiltak mot nye produsenter og de som søker oppdatering av sin kunnskap innen korndyrking. Det er lagt vekt på grunnleggende agronomi med jord og planter i fokus, og dette vil danne et naturlig grunnlag for videregående kurs etter hvert. Kurset er en pilot i arbeidet med økt kornproduksjon i Hedmark. Den tredje søknaden omhandler rekrutteringstiltak som er et viktig satsingsområde for faglagene, gjennom et ungdomsseminar som Bonde- og småbrukerlaget vil arrangere. Kornskole i Våler og Åsnes 2017 Innledning og bakgrunn Fylkesmannen i Hedmark satte i 2016 i gang et arbeid for å se på muligheten for å øke kornproduksjonen i fylket. Gjennom en undersøkelse blant jordbrukere i kommunene Åsnes og Våler, kom det fram at det var mange som hadde behov for en innføring eller oppdatering i kornproduksjon. Med bakgrunn i dette ønsket Landbrukskontoret i Våler og Åsnes å sette i gang kurs i korndyrking i sine kommuner. Gjennom et samarbeid høsten 2016 mellom landbrukskontoret, Fylkesmannen og Norsk landbruksrådgiving Øst er det utarbeidet et kursopplegg som kalles Kornskolen i Hedmark. Opplegget er en pilot og prøvekjøres i Åsnes og Våler i Saksopplysninger fakta Søker og prosjekteier: Våler Kommune, Hedmark Prosjektleder/kontaktperson: Per Ove Væråmoen, Landbrukskontoret i Våler og Åsnes Prosjektmål kornprodusenter som deltar skal få et bedre økonomisk resultat i sin kornproduksjon etter å ha gjennomført kurset.

7 Sak 56/17 Forankring Våler og Åsnes er i et betydelig korndistrikt i Hedmark, og mange produsenter har et ønske om å bli bedre, for å optimalisere drifta. Kurstilbudet er sterkt forankret i næringa etter de tilbakemeldinger som er gitt i en brukerundersøkelse. Kurset rettes primært mot nye/unge produsenter, men vil også kunne ta inn mer erfarne. Prosjektorganisering Kurset er oppbygd og tilrettelagt av Landbrukskontoret i samarbeid med NLR-Øst og Fylkemannen. Landbrukskontoret er arrangør og har ansvar for forelesere og gjennomføring. Tidsplan Februar november 2017 Opplegg Kurset gjennomføres på fem kurskvelder i vinter, en markdag i juni og et oppfølgingsmøte etter innhøsting. Det kjøres to kurs parallelt, ett i hver kommune. Kurskveldene settes sammen med ulike forelesere, og det kombineres innledninger og diskusjoner. Markdagen i juni blir ute i åkeren med fokus på jord, planter, ugras og vekstforhold. Effekter Kurset skal gi mer bevisthet i forhold til naturgitte forhold, dyrkningstekniske tiltak, jordbearbeiding, jordpakking, gjødsling og sprøyting. Dette skal føre til økte avlinger, bedre dyrkingsmetoder og mer optimal bruk av arealer. Kostnader og finansiering: Kostnader: Kroner Egeninnsats, tilrettelegging, gjennomføring Kursmateriell Reisekostnader Kurslokaler og servering Forelesere (NLR-Øst) Sum Finansiering: Deltakeravgift kr x 40 deltakere Egeninnsats Støtte fra Hedmark fylkeskommune (RK-midler) Sum Vurderinger Målsettingen med økt kornproduksjon i Hedmark er viktig, og med næringas signaliserte behov i Våler og Åsnes er dette et godt tiltak. Interessen for kurset er stor, og det er viktig å få prøvd ut modellen for Kornskolen i Hedmark.

8 Sak 56/17 Norsk Landbruksrådgiving har mye verdifull kunnskap å formidle, og i en kombinasjon med myndigheter og kornkjøpere blir dette et nyttig opplegg for deltakerne. Samtidig er det viktig at landbrukskontoret som en nøytral part er arrangør og ansvarlig for opplegg og markedsføring. Dette første kurset i vinter skal være en pilot som senere kan justeres og tilpasses til andre områder i Hedmark. NLR Potetskole kompetanseheving i potetproduksjon Innledning og bakgrunn Potetskolen skal gi en kunnskapsplattform for å lede, utvikle og drive egen virksomhet i potetproduksjon. Potetskolen skal tilby nyeste kunnskap innen produksjon, og bygge opp kunnskap hos den enkelte produsent slik at kvaliteten på produsert vare øker. Dette vil gi økte muligheter for bedre utnyttelse av råvaren. Potetskolen skal bidra til å bedre økonomien i potetproduksjonen, og være en felles arena som samler produsenter og bransje. Kontaktopplysninger Søker/Prosjekteier Norsk Landbruksrådgiving Prosjektleder Borghild Glorvigen Saksopplysninger fakta Potetproduksjonen i Norge er minkende, antall produsenter går ned, import av potet tar en større og større andel av forbruket, industrien får ikke nok potet og kravet til kvalitet er økende. Dette krever at potetprodusentene hele tiden må utvikle produksjonen og tilpasse seg markedet. Produsentene må lære å utnytte de mulighetene som finnes for å dekke de kvalitetskrav markedet etterspør, og samtidig kunne ta gode avlinger og holde kostnadssida nede for å drive en lønnsom produksjon. Potetskolen skal bidra til bedre utnyttelse av produksjonspotensialet, og dermed gi verdiskaping og bedre produksjonsøkonomi hos produsentene. Hedmark har mange potetprodusenter som har behov for kompetanseheving, men Potetskolen ønsker i tillegg å samle deltakere fra hele Sør- og Midt-Norge. Bakgrunn Potetskolen bygger på tiltaket som ble arrangert i som har fått svært gode tilbakemeldinger. Kommende studium oppdateres med ny kunnskap og spesialtilpasser innholdet til dagens krav til kvalitetsproduksjon av sette- og matpotet. Det er i dag ingen utdanningsinstitusjon som tilbyr eller kan tilby den spisskompetanse som det legges opp til i NLR Potetskolen. NLR tror også at dette er en god arena for å rekruttere framtidige potetprodusenter. Det er stor interesse hos potetprodusenter og potetbransje for denne skolen som kan øke deres kompetanse på produksjon og omsetning av kvalitetspotet. Gartnerhallen SA er den største produsentorganisasjonen i Norge, og er en viktig samarbeidspartner i forankring og gjennomføring. Prosjektmål Målgrupper: Potetprodusenter, rådgivere, fagarbeidere i industrien (pakkerier og fabrikker), Omsetningsledd, nye potetprodusenter og forvaltning (kommune og fylke). Studiet NLR Potetskolen er en kunnskapsplattform for å lede, utvikle og drive egen virksomhet innenfor produksjon av mat- og settepotet. NLR Potetskolen skal: A) Tilby nyeste kunnskap innen potetproduksjon

9 Sak 56/17 B) Bygge opp kunnskap som kan bidra til økt varekvalitet og bedre utnyttelse av råvaren C) Bidra til bedre lønnsomhet i produksjonen D) Samle produsenter og potetbransje for felles læring og erfaringsutveksling E) Være en møteplass for inspirasjon til mer målrettet innsats i potetproduksjonen Prosjektbeskrivelse Studiet er ikke poenggivende, men arbeidsmengde og kompetansenivå tilsvarer 30 studiepoeng på høgskole/fagskolenivå. Studiet er åpent og vil gjennomføres i samarbeid med AL Gartnerhallen, settepotetforretningene og lokale rådgivingsenheter i NLR. Varighet: Går over ca. ett år, med hoveddelen i Gjennomføring: Det legges opp til 7 samlinger à 2 dager. Mellom samlingene arbeides det med hjemmeoppgaver som primært er knyttet til egen produksjon. Innleveringsoppgaver og frammøte på samlingene danner grunnlaget for kursbevis. Utover forelesninger vil det være feltekskursjoner, markvandringer, studier av forsøk, og høsting og høsteteknikk i praksis. Emner/temaer: 1. Jordas bruksegenskaper, plantenes næringsopptak, klima 2. Dyrkingsteknikk, sorter og produktkvalitet i potet 3. Skadegjørere i potet og aktuelle tiltak 4. Høsteutstyr, høsteteknikk, lager og lagerstyring 5. Produksjonsøkonomi, marked, bedriftsledelse i potetproduksjon Forankring NLR Potetskolen er forankret sentralt og i lokaleenheter i Norsk Landbruksrådgiving. Behovet for et Potetskolestudium var tema på Nasjonal Potetkonferanse i 2011, og tilbakemeldingene fra produsenthold ga signal om stor interesse. Flere fylkesmenn var med i diskusjonen (Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Hedmark og Oppland) på møte i februar2013, og AL Gartnerhallen ble med som samarbeidspartner høsten Innovasjon Norge bevilget i desember2014 midler til å gjennomføre to potetskoler. Prosjektorganisering Prosjektet driftes av Norsk Landbruksrådgiving ved fagkoordinator for potet. I tillegg er det innleid sekretær i prosjektet som arbeider tett sammen med prosjektleder i hele prosessen. Vedkommende har også bred kompetansen på området. NLR har i dag 25 rådgivere som arbeider med potetrådgiving spredt over hele landet. Flere av de er viktige medarbeidere i videreutvikling og gjennomføring av Potetskolen. Arbeidsgruppe for NLR Potetskolen: Potetprodusent Stig Hårseth, Gartnerhallen Produktsjef settepotet: Hans Arne Krogsti, Strand Unikorn Rådgiver Eve Cecilie Gihle, NLR Innlandet Sekretær og prosjektleder Resultat I løpet av utdanningen vil deltakerne få den nyeste kunnskapen innen potetproduksjon. Dette vil øke deltakernes forståelse av hvordan de kan påvirke kvaliteten og øke utnyttelsen av råvaren gjennom de valgene de gjør basert på jordkvalitet, sorter, plantevernstrategier, ulik dyrkingsteknikk og

10 Sak 56/17 lagringsstrategier. Kunnskapen om ulike dyrkingsmessige og økonomiske analyseverktøy vil bidra til riktige valg som kan bedre økonomien i deres egen produksjon. Deltakerne vil i løpet av samlingene utvide sitt nettverk med nye bekjentskaper som deler samme interesser innen kvalitetsproduksjon av potet. Dette vil være andre produsenter, bransjeaktører, rådgivere og forskere. Effekter Økt kvalitet på mat- og settepotetene hos deltakerne. Bedre utnyttelse av råvaren og bedre økonomi i potetproduksjonen. Tidsplan Mest mulig av kurset planlegges gjennomført i Kostnader og finansiering Kostnadsplan Tittel 2017 Prosjektledelse, adm Undervisning, sensur, ekskursjoner, kurslede Utviklingskostnader Sum kostnad Finansieringsplan Tittel 2017 Deltakeravgift Støtte fra bedrifter og organisasjoner IN BU-midler RK-midler Hedmark fylkeskommune RK-midler andre fylker Sum finansiering Vurderinger Kompetanse innen kvalitetsproduksjon og videreforedling av mat- og settepotet må økes for at produktene skal holde ønsket kvalitet og kvantitet. Det trengs spisskompetanse innen ulike produksjoner, og det er viktig at denne kompetansen settes i fokus også i potetproduksjonen. Et utdanningstilbud som tilsvarer fagskole-/høgskolenivå krever grundig planlegging, organisering og godt kvalifiserte forelesere. Dette er ressurskrevende. Studiet krever en betydelig egenandel av deltakerne, både i form av arbeid og kursavgift. Fylkeskommunen ser Potetskolen som et godt og nødvendig tiltak i produksjonen, en produksjon som er betydelig for både Hedmark og Norge. Samlingene gjennomføres i Hedmark, og hoveddelen av deltakerne er fra fylket, og det er derfor et viktig tiltak å støtte.

11 Sak 56/17 Ungdomsseminar rekruttering i landbruket Innledning og bakgrunn Ungdomsutvalget i Norsk Bonde- og Småbrukarlag (NBS) arrangerer hvert år nasjonalt seminar for ungdom under 35 år. I 2017 skal seminaret holdes i Løten, og arrangementet skjer i samarbeid med Hedmark Bonde- og småbrukarlag (BS) helga mars. Seminaret fungerer som det største møtestedet for unge bønder og landbruksinteressert ungdom i bonde- og småbrukerlaget. Det er en plattform for inspirasjon, jordbruksfaglig påfyll, organisasjonsbygging og politisk diskusjon med fokus på ungdom og rekruttering til landbruksnæringa. Deltakere fra hele landet inviteres, men ungdom fra Hedmarksregionen vil prioriteres for deltakelse. Kontaktopplysninger Søker/Prosjekteier Hedmark Bonde- og Småbrukerlag v/sekr. Ingar Elvevasslien. Prosjektleder Kirsti Winnberg Saksopplysninger fakta Bakgrunn NBS Ungdomsutvalg arrangerer årlig seminar for ungdom under 35 år, og i 2017 holdes seminaret i Løten. I god tradisjon åpner seminaret for ungdommer som ikke er medlem i NBS, men som har interesse for landbruk og norsk matproduksjon. Seminaret skal være et sosialt, landbruksfaglig og politisk møtested for unge bønder og ungdom som vil inn i landbruksnæringa. Prosjektmål Seminaret har som mål å bygge nettverk mellom ungdom i landbruket i Hedmark, og i resten av landet. Helga skal gi landbruksfaglig påfyll og virke inspirerende samtidig som det skal bidra til at unge bønder i skal kunne bygge nettverk og bli inspirert av hverandre. Det blir også en kort politisk skolering og debatt med målsetting å bevisstgjøre ungdom som vil inn i landbruket på hvilke saker som er viktige innen norsk landbruk. Målgrupper Seminaret retter seg mot unge bønder, unge bondespirer og ungdom som er interessert i norsk matproduksjon og landbruk. Seminaret åpnes for alle interesserte under 35 år, og ungdom fra Hedmarksregionen vil bli prioritert. Målsettingen er 25 deltakere. Forankring Ungdomsseminaret er åpent for deltakere fra hele landet, men ungdom fra Hedmarksregionen vil bli prioritert. Arrangementet er et samarbeid mellom Ungdomsutvalget i NBS og Hedmark BS. Seminaret er den største plattformen for ungdom som organisasjonen har, og er et ledd i satsingen på ungdom, med overordnet mål å stimulere flere unge til å velge landbruksnæringa.

12 Sak 56/17 Prosjektbeskrivelse Ungdomsutvalget i NBS har som mål å gi økt rekruttering til landbruket og å skape optimisme knyttet til framtida for landbruksinteresserte ungdommer. På seminaret settes det fokus på alle mulighetene landbruksnæringa har å by på gjennom inspirerende innledere og med fokus på dagsaktuelle og spennende landbrukspolitiske spørsmål. Det arbeides med å skaffe innledere som snakker om verdien av det norske landbruket i et stadig skiftende verdenssamfunn med økt ressurspress, og sette spesielt fokus på verdien av en spredt og landsdekkende landbruksnæring. En viktig del av samlinga er gårdsbesøk på to gårder i Løten; Bakken Øvre og Mattisrud, hvor det presenteres ulike måter å drive gårdsdrift. Det er et poeng å vise deltakerne på seminaret at landbruket har mye å by på, og at det kan skapes mange næringsveier innenfor landbruk. En annen del av programmet er politisk debatt og skolering, organisasjonsbygging og sosial nettverksbygging mellom deltakerne. Målet er å lage et interessant og inspirerende seminar for landbruksinteresserte ungdom. Det vil legges spesiell vekt på Hedmarkregionens ressurser og muligheter ved å invitere lokale innledere. Prosjektorganisering Hedmark Bonde- og Småbrukarlag er prosjekteier og Ungdomsutvalget i NBS ved leder Kirsti Winnberg, har hovedansvar for planlegging av seminaret, påmelding, informasjon til deltakere og program. Hedmark BS, ved fylkesstyret og lokallagene, bistår med utforming av programmet og praktiske oppgaver, slik som transport og gårdsbesøkene. Tids- og kostnadsplan Seminaret arrangeres mars 2017 i Løten. Varsel om dato og sted for arrangement er allerede formidlet i vår organisasjon. I løpet av januar/februar vil program-detaljene være ferdigstilte, og praktiske detaljer vedrørende reise og lignende vil legges til februar/mars. Kostnads- og finansieringsplan Kostnader Kroner Forelesere Deltakerkostnader opphold Deltakerkostnader reisetilskudd Ekskursjoner Sum Finansiering Kroner Bonde- og småbrukerlaget Egenandel deltakere Landbrukssamvirke RK-midler Hedmark fylkeskommune Sum Vurderinger Faglagene i landbruket er en viktig brikke i rekrutteringsarbeidet. Ulike samlinger og arrangementer som setter ungdom i fokus gjennom fagforedrag, ekskursjoner, innføring i landbrukspolitikk og ikke

13 Sak 56/17 minst sosial nettverksbygging. Bonde- og småbrukerlaget er dyktige i dette arbeidet til tross for at de er en liten organisasjon med begrensede midler. Seminaret i Løten skal være en god blanding av ungdom fra flere regioner men med hovedvekt på Hedmark. Konklusjon Fylkesrådet mener at økt matproduksjon, med høy kvalitet, er viktig og at kompetansen hos produsentene i Hedmark må økes. Det er viktig at matproduksjonen holdes stabil eller økes og i den sammenheng er økt kunnskap en av nøklene til større produksjon, bedre kvalitet og bedre utnyttelse av dyrket mark. Landbrukskontoret i Våler og Åsnes innvilges inntil kr til Kornskole i Våler og Åsnes. Dette er en viktig pilot og en av brikkene i satsingen på økt kornproduksjon i Hedmark. Norsk Landbruksrådgiving innvilges tilskudd på inntil kr til NLR Potetskole Første kurset som ble gjennomført i 2016 ble meget godt mottatt og vellykket. Det er behov for samme tilbudet til flere produsenter og derfor viktig at arbeidet videreføres. Fylkesrådet mener at god rekruttering til landbruket er riktig og nødvendig. Ulike typer rekrutteringsarbeid er viktig for å styrke landbruket i Hedmark, og her har faglagene en viktig rolle i påvirkning og gjennomføring av ulike tiltak. Hedmark Bonde- og Småbrukerlag innvilges inntil kr til Ungdomsseminar i Løten.

14 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 16/ Saksbehandler: Liv Snartland Wilson SAK 57/17 Handlingsprogram 2017 (18) Opplevelsesnæringen Regional plan for opplevelsesnæringenen i Hedmark Saksnr.: Utvalg Møtedato 57/17 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet vedtar det forslaget til handlingsprogram 2017 (18) for Regional plan for opplevelsesnæringene i Hedmark. Forslaget er utarbeidet etter innspill fra næringen og i prosess med Partnerskap for opplevelsesnæringene i Hedmark. Vedlegg: - Forslag handlingsprogram 2017 (18) - Referat fra regionale møter høsten 2016 Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

15 Sak 57/17 Saksutredning Handlingsprogram 2017 (18) Opplevelsesnæringen Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 12/16. Sammendrag Saken presenterer forslag til handlingsprogram 2017 (18) med prioriterte tiltak for gjennomføring av Regional plan for opplevelsesnæringene i Hedmark , rullert i i Handlingsprogrammet beskriver hvem som er ansvarlig for gjennomføringen av tiltakene, samt aktuelle samarbeidspartnere og til dels ressurser for gjennomføringen. Forslaget til handlingsprogram(hp) er utarbeidet i dialog med næringen og med Partnerskap for opplevelsesnæringer i Hedmark. Gjennom arbeidet med handlingsprogrammet er ulike innspill, blant annet fra partnerskapet, øvrige samarbeidspartnere og innspill etter dialogmøter i alle fire regioner, vurdert. Rulleringen innebærer også at erfaringer fra gjennomføring av handlingsprogram 2016 (17) ligger til grunn for en eventuell videreføring av tidligere tiltak. Innledning og bakgrunn Fylkestinget vedtok Regional plan for opplevelsesnæringer i Hedmark (17) i 2011, jf. fylkestingssak 55/11. Planen ble rullert våren 2014 (fylkestingssak 22/14). Planen skal revideres i løpet av Den regionale planen peker på utfordringer av overordnet karakter, og gir langsiktige rammer og strategier for utviklingen innen opplevelsesnæringene i Hedmark i planperioden ii. Det overordnede målet for planen er Økt og bærekraftig verdiskaping i opplevelsesnæringene i Hedmark. I henhold til plan og bygningsloven 1.juni 2009, 8.1 skal alle regionale planer ha et handlingsprogram som redegjør for hvilken oppfølging planen krever, anslå ressursbehov og utpeker ansvarlig organ og samarbeidspartnere for gjennomføringen. Sammen med den regionale planen utgjør handlingsprogram hovedverktøy for utviklingen innen opplevelsesnæringene i fylket. Intensjonen er å synliggjøre og gi prioritering til de viktigste fellestiltakene. Handlingsprogrammet gjelder i utgangspunktet for ett år av gangen. Flere av tiltakene vil imidlertid være av mer langsiktig karakter og det kan være aktuelt å videreføre enkelttiltak i 2018 (avhenger bl.a. av revidering). Saksopplysninger fakta Handlingsprogrammet utvikles i dialog og samarbeid med partnerskapet for opplevelsesnæringer. Det er i tillegg et mål å sikre god dialog mellom virkemiddelaktørene og opplevelsesnæringene i Hedmark. Fylkeskommunen har derfor, i samarbeid med regionrådene, holdt regionale møte med næringsaktørene i forbindelse med rulleringen av handlingsprogrammet (se vedlagt referat). Rulleringen innebærer for øvrig også at erfaringer fra gjennomføring av gjeldende handlingsprogram ligger til grunn for en eventuell videreføring av tidligere tiltak. i Regional plan for opplevelsesnæringer ble rullert i For delmål, strategier, samt utfyllende, faglige og strategiske begrunnelse, les mer om planen her. ii Opplevelsesnæringene omfatter aktører og ressurser innen reiseliv, arrangementer og festivaler, spill-, film- og digitale medieprodusenter, matkultur, kultur- og utmarksbaserte opplevelser, kulturarv med mer.

16 Sak 57/17 Innkomne innspill og kommentarer til handlingsprogrammet utover det som framkom i de regionale møtene med næringene: Innovasjon Norge Innlandet (IN Innlandet) Oppland bør i større grad innlemmes i samarbeidsprosjekter og rundreisekonsepter der det er vanskelig å avgrense ut i fra geografi. Dette er i tråd med den nye organiseringen av Team Reiseliv i IN Innlandet. Reiselivet i Oppland er på mange måter mer modent og velutviklet enn i Hedmark og det vil være formålstjenlig for bedrifter å samarbeide på tvers av fylkesgrensen. Særlig er dette viktig for sommersatsingen. Sommerturisme er i stor grad rundreiseturisme og Hedmarks bedrifter bør også samarbeide om salg og distribusjon med bedrifter i Østfold, Akershus, Oslo, Trøndelag og Sverige. Nettverksmidler i INs portefølje blir kraftig redusert og det er signalisert at det vil være et trangt nåløye å få gjennom finansiering til nye nettverk innenfor INs sitt system. Det er ikke ønskelig at det rigges nye nettverk innenfor fiske ut fra at Fishspot ivaretar denne funksjonen både på kvalitet og tilrettelegging, og på salg, pakkettering og eksponering. Potensialet i arrangementsutvikling i Hedmark er stor. Det må jobbes for å synliggjøre reiselivet digitalt. IN ber om at campingnæringen ytes mer oppmerksomhet for å øke kommersialiseringen i næringen. Fylkesmannen i Hedmark Fylkesmannen (landbruksavdelingen) ber om økt satsing på lokalmat i opplevelsesnæringen. Det innebærer at Partnerskapet bygger oppunder stolthet, økt kunnskap, synlighet, produksjon og salg/bruk av lokalmat. Det er en prioritert oppgave at man kobler lokalmatprodusentene sammen med opplevelsesprodusentene for å oppnå dette. Arrangementer som har en helhetlig plan for bruk av lokalmat og lokalbasert reiselivsopplevelser, bør prioriteres. Partnerskapet bør bygge opp under arbeidet som gjøres innenfor Osloregionen om å ta posisjon som en foretrukket matregion, og Fjellregionens arbeid gjennom fjellnettverket bl.a. i henhold til IGW Under pkt 2.1. temabasert produktutvikling bør pakking, kommersialisering og salg av reiselivsopplevelser innenfor de fire temaene ha økt fokus, og det bør presisere at utviklingsressursen skal være tilgjengelig for hele næringen. Statens vegvesen Statens Vegvesen oppfordrer til dialog med næringen og kommuner om konkrete tiltak. SVV bistår med faglig kompetanse i arbeidet med å få opp god, korrekt og entydig merking og skilting på og ved riks- og fylkesveger. SVV ønsker tidlig dialog om aktuelle ønsker og planer. Under punkt 2.3. Merking av stier og turløyper: Statens vegvesens ansvar som skiltmyndighet innebærer at alle skilt som skal opp på eller ved veg skal godkjennes av SVV. Malene for turskilt er ikke etter normaler som staten ivaretar. SVV ønsker ikke disse skiltene på/langs veg. I noen tilfeller kan SVV skilte utgangspunktene for turstart etc., men da f.eks. med p-skilt. Ved lokalisering av start/sluttsted for turene er det viktig å være oppmerksom på behov for parkeringsplasser langs riks- og fylkesveg. Parkering/stopp- og sluttsteder må legges på oversiktlige steder med god sikt. Visit Elverumsregionen Visit Elverumsregionen foreslår å styrke destinasjonsselskapenes arbeid med å utvikle reiselivsnettverkene innenfor organisasjonen istedenfor å lage nettverk som er frikoblet fra det organiserte reiselivet. Videre foreslås å erstatte de fire valgte temaene sykkel, langrenn, fiske og vandring med utvikling av eksisterende og nye opplevelser der kombinasjonen av natur og kultur viser hva som er unikt for denne regionen. Rådet for likestilling for funksjonshemmede

17 Sak 57/17 Rådet er opptatt av at handlingsprogrammet bidrar til at reiselivet er tilpasset alle brukergrupper og er bygget på prinsippet om universell utforming. Ungdommens fylkesting Hedmark UFT er opptatt av at handlingsprogrammet ivaretar barn og ungdoms behov både som målgruppe og som aktør. I tillegg har følgende innspill kommet fra andre fagavdelinger i Hedmark fylkeskommune: Enhet for Internasjonalt samarbeid, Hedmark fylkeskommune Internasjonalt samarbeid og gode kontakter med nabofylker og andre nasjoner, er helt avgjørende for å utvikle et bærekraftig reiseliv. Hedmark har en sterk base i samarbeidet på Østlandet, og fylket har i tillegg tette bånd og gode samarbeidsstrukturer, bygd opp over lang tid, med Värmland og Dalarna. Fylkestingets måldokument for et internasjonalt engasjement i Hedmark fylke bør hensyntas i det videre arbeidet med Handlingsprogrammet. Enhet for kultur bibliotek og kompetanse Kulturperspektivet er viktig både med tanke på utviklingen av det profesjonelle næringslivet, og utviklingen knyttet til de frivilliges vilkår og rolle. Kulturinstitusjonene bør skrives inn som likeverdige parter i planen. Planen bør i større grad gjenspeile alt det gode samarbeidet som er ute i fylket mellom de profesjonelle og frivillige. Det frivillige står for gjennomføring av mange aktiviteter og tiltak som reiselivet nyter godt av og bør derfor inviteres inn i kompetansenettverk og møteplasser. Fylkeskommunens nye arrangementsutviklingsordninger bør innlemmes i handlingsprogrammet. Nærmere beskrivelse av enkelte innspill og drøfting vedrørende tiltak/satsingsområder i programmet Økning av turister Innovasjon Norge melder for tredje år på rad om kraftig økning av utenlandske turister til Norge. Norge tar andeler av den globale turismen med hele 13 % økning. Kina og USA har stor vekst til Norge, og Norge har nå flest kinesiske gjestedøgn i Skandinavia med en oppgang på 36 % fra Reiselivsnæringen har hatt en god utvikling også i Hedmark. I følge tall fra SSB har camping og hytter økt med nesten 16 % i 2016, og hotellene med 5,8 % sammenlignet med året før. Den prosentvise økningen i Hedmark er godt over landsgjennomsnittet. Også i Hedmark er den største økningen fra utenlandske turister. Trender Sammen med Agderforskning, Norges forskningsråd og Senter for Reiseliv utarbeidet Menon i 2014 en scenarioanalyse for norsk reiseliv; Norsk reiselivsnæring 2020 en scenarioanalyse. Rapporten sier blant annet at reiselivsnæringen er den kraftigst voksende næringen globalt. Veksten vil komme fra fjerne markeder, noe som betyr at besøksmål med god infrastruktur vil ha best forutsetninger for å lykkes. Den sier også at det vil bli en økende grad av konsolidering med færre og større aktører. Digitalisering er en annen trend og utfordring. Scenariet sier også at det stadig vil komme flere utlendinger til Norge; Europa er fortsatt størst, men Kina blir stadig viktigere. Trender som har særskilt stor betydning for reiselivet er; «telefonen som administrasjonssentral», «reisende som blir hverandres rådgivere» og «personalisering av reiselivet». Temasatsing Prosjektet har fokus på å utvikle gode og salgbare reisepakker med vekt på sykkel, vandring, langrenn og fiske, der mat og kulturopplevelser inngår og der man retter seg mot internasjonale markeder. Prosjektet

18 Sak 57/17 videreføres for to ny år, ( ). Prosjektet har gitt synergier, derav kompetanseheving i form av kurs tilpasset næringens behov. Prosjektet eies i et samarbeid mellom fylkeskommunen, Innovasjon Norge og Fylkesmannen og prosjektleder er Dag Olav Koppervik. «Wifi-Hot spots» i Hedmark for nedlasting av turistinfo Turistene kommer ofte til en destinasjon etter kl da eventuelle turistkontor er stengt/ikke tilgjengelig. Partnerskapet ønsker å utvikle minst fire rasteplasser med Wifi langs sentrale hovedveier i Hedmark der turistene ferdes. Hensikten er å synliggjøre aktiviteter, spisesteder og overnattingsmuligheter langs veiene og dermed få åpnings- og bemanningsuavhengige turistkontorer rundt om i fylket. Informasjonssidene for Wifi Hot-spots i Hedmark vil trenge oppdatert informasjon. Flere destinasjonsselskaper i Hedmark benytter seg i dag av en databaseløsning som gir relevant innhold mht videre distribuering til ulike kanaler (bilder, tekster på språk, lenker, kartkoordinat, epost, webadresser til hjemmeside, film, facebook, tripadvisor). Databasen inneholder både kommersielle og ikke kommersielle reiselivstilbud, dvs. alt fra turforslag, arrangementer, fisketilbud, hoteller, restauranter og butikker. Innholdet distribueres til webportaler som f.eks. Norway, reise-app, søkerportalen «Ditt distrikt» osv. Støtte til videreutvikling av større, etablerte arrangement I sin samarbeidserklæring sier fylkesrådet at Hedmark skal være et naturlig førstevalg for store idretts- og kulturarrangement. De positive ringvirkningene av store arrangement i regionen er mange, ikke minst for reiseliv og næringsutvikling. Fylkesrådet har for 2017 igangsatt to konkrete ordninger knyttet til arrangementsutvikling, hvorav den ene knytter seg til engangsstøtte til utvikling av 4-6 eksisterende arrangement. PO ønsker også å støtte opp om samarbeid mellom arrangementer for å oppnå økt omsetning. 2 like samarbeidsprosjekter har mottatt støtte i 2016 (Hamarregionen og Glåmdalsregionen). Videreføring av Sommeråpent I sommer fikk Mjøsregionen stor eksponering da NRK sendte "NRK-Sommeråpent", "NRK-reiseradioen" og "Skibladner Minutt for Minutt". 1,8 millioner seere fulgte NRK sin sending. Det ble arrangert en rekke arrangement på bryggene rundt Mjøsa, i tillegg til store kveldsarrangementer som samlet over personer. Fylkeskommunen ga støtte til prosjektet. Sommeråpent er tenkt videreført av NRK i form av Sommertoget som får hovedstopper i Ringsaker, Åmot, Elverum, Kongsvinger, Tynset og Alvdal. Fellesgoder Fellesgoder utgjør en viktig del av tilbudet i Hedmark og øker både bosteds- og besøksattraktiviteten. Et fellesgode kjennetegnes ved at den er tilgjengelig for alle, samtidig som fordelen ikke kan gjøres eksklusiv for den som betaler, og det kan ikke forventes at næringen tar ansvar for fellesgoder innenfor andres ansvarsområde. Fellesgoder som er nyttige for næringsaktørene (felles markedsføring, opplæringstiltak, ringvirkningsanalyser etc.) og fellesgoder som er nyttige for gjestene (løypepreparering, merking og skilting, informasjon, forskjønning av fellesområder, toaletter etc.) overlapper hverandre. En rekke prosjekter for merking av stier og turløyper i Hedmark har mottatt støttet gjennom satsingen turskiltprosjektet.no. Tiltaket videreføres i VisitOsloRegion Destinasjonsorganiseringen innad i Hedmark er viktig da den også har betydning for pengestrømmen. Nærings- og fiskeridepartementet har bidratt med incentivmidler for at destinasjonsselskapene skal bli enige om en konkret, framtidig struktur for samarbeidet seg imellom. Offentlig sektor anbefales å kjøpe definerte tjenester av strukturen og at det bør skje etter vanlige anbudsregler om offentlig anskaffelser (veiledninger og avtaler er utarbeidet av NFD). Hamarregionen, Elverumsregionen og Glåmdalsregionen har mottatt bistand og ønsker å fortsette prosessen for Visit Hedmark. Det er ikke avklart hvilken rolle det offentlige bør og kan ta i det videre.

19 Sak 57/17 Et regionalt selskap for Øst-Norge «VisitOsloRegion» (VOR) er etablert. Hensikten er å samkjøre aktiviteter og oppnå større regionfokus. Fylkeskommunen har gitt støtte til Visit Hedmark som har eierskap i selskapet. Deltakelsen i VOR skal gi synlighet/salg og kompetanse til næringen. Deltagelsen i VOR sikrer fundamentet som skaper synlighet. Lokalmat og reiseliv Mat og matkultur inngår som en viktig ingrediens i utvikling av et besøksmål. Dagens generasjon kokker skal motiveres til å bruke lokale råvarer og formidle historien til produktet og produsenten slik at gjestene får en god matopplevelse. Opplevelser knyttet til mat kan være gårds- og delikatessebutikker, gårdsbesøk, serveringssteder og festivaler. Matfestivalen «Midt i Matfatet» ble gjennomført i Vikingskipet i september. Det er etablert et nytt arrangement i Fjellregionen «Norsk Spekematfestival» som tar mål av seg til å bli et nasjonalt møtested der norsk mat og norsk landbruk diskuteres av beslutningstakere og aktører. Osloregionen, herunder Hedmark, deltar på Grüne Woche matmessen i Berlin. Arbeidet har resultert i flere profesjonelle aktører innen lokalmat, og flere reiselivsaktører som ser verdien av lokale råvarer og måltidsopplevelser. Universell utforming Universell utforming er et satsingsområde vedtatt i fylkestingene i Hedmark og Oppland. Partnerskapet er opptatt av at handlingsprogrammet bidrar til at reiselivet er tilpasset alle brukergrupper og er bygget på prinsippet om universell utforming. Arbeid med universell utforming skal integreres i aktuelle tiltak. Norsk Turistutvikling AS, Lillehammer, har gjennomført en undersøkelse «Får mennesker med nedsatt funksjonsevne tilstrekkelig informasjon om reiselivstjenester?» med bistand fra Barne-, ungdoms-, og familiedirektoratet. En arbeidsgruppe er nedsatt som skal utarbeide et eget handlingsprogram for Innlandet. Reiselivstrainee-ordningen Dette er et nytt tiltak i handlingsprogrammet, selv om ordningen ikke er ny. Bedrifter som har gode utviklingsprosjektideer, som er i samsvar med de planer og strategier som foreligger for utviklingen av reiselivet, kan søke på denne ordningen. Traineesatsingen ved Høgskolen i Innlandet er et samarbeid med fylkeskommunene i Oppland, Hedmark og Buskerud. Fylkeskommunene kan bidra med 50 % av lønnskostnadene, tilsvarende kr pr stilling, som matches av bedrift. Stillingen må være forankret i en bedrift, men kan ha arbeidsoppgaver på destinasjon. Det følger en veileder fra reiselivsmiljøet ved høgskolen med hver student gjennom året. Ordningen tar sikte på: Trainee ene: Gi positive effekter ved å anvende teori i praksis, få verdifull arbeidserfaring og nettverk i reiselivsnæringene Bedriftene eller prosjekteierne: Gi impulser fra reiselivsfaglig miljøer som kan medvirke til faglighet, omstilling, utvikling og økt lønnsomhet i bedriften Høgskolen: Gi bedre innsikt i reiselivsnæringenes praktiske problemer og formidle verdifulle impulser fra næringslivet inn i undervisningssammenheng.

20 Sak 57/17 Vurderinger Ulike offentlige aktører bevilger penger til reiselivsnæringen, og koordinering og mer helhetlig strategi for virkemiddelbruk vil sannsynligvis kunne gi økt verdiskapingseffekt av midlene. Således er Partnerskapets ambisjoner med handlingsprogrammet riktig. Gjennom arbeidet med handlingsprogrammet er ulike innspill, blant annet fra partnerskapet, øvrige samarbeidspartnere og innspill etter dialogmøter i alle fire regioner, vurdert. Noen innspill er tatt inn, andre er vurdert ikke tatt inn, og noen vil tas med inn i arbeidet med revidering av Regional plan for opplevelsesnæringene i Hedmark. De fleste tiltakene videreføres og det er få nye tiltak som er lagt inn. Dette begrunnes blant annet med klare signaler fra Partnerskapet om å begrense antall tiltak i planen for å få mest mulig ut av ressursene. Reiselivsnæringen som helhet karakteriseres av et generelt lavt utdanningsnivå. Å utvikle kunnskap krever investeringer. Ettersom næringen blir mer digitalisert og jobber mer internasjonalt er det grunn til å tro at potensialet for forskningsbasert innovasjon øker. Dette underbygger at det er riktig å bruke offentlige midler for å stimulere til FoU og tilby rådgivning. Næringen er preget av mange små aktører som ofte er sårbare for endringer i markedet. Lav lønnsomhet og manglende investeringsevne er en trussel. Aktørene har behov for kompetanseheving og Partnerskapet kan bistå i å skape møteplasser, videreføre kunnskap om hva som bidrar til verdiskaping og styrke samarbeidet mellom virksomheter og det offentlige virkemiddelapparatet. Kunnskap og erfaring viser at nettverk i reiselivsnæringen har fungert godt. Det er grunn til å tro at økt satsing på nettverk vil være en fornuftig offentlig strategi for å bidra til samarbeid i reiselivsnæringen, og slik utløse stordriftsfordeler særlig hos mindre produsenter. Tilstrekkelig god fysisk infrastruktur er i all hovedsak et offentlig ansvar. Tilgjengeligheten er en viktig konkurranseforutsetning. I tillegg til reiselivsnæringens behov for fysisk infrastruktur som veier, stier og løyper, har næringen behov for digital infrastruktur og formidling (pakketering, markedsføring og salg). Informasjon må finnes der turistene er. WIFI er nå det tredje viktigste tilbudet for hotellgjester. GPS som standard blir mer og mer vanlig i bilene. Turistinformasjon, bilder og film kan gi økt lyst til å besøke Hedmark. Men informasjonen må være oversiktlig og lett forståelig, på flere språk. De som stopper på rasteplasser bør kunne laste ned turisthåndbøker og informasjon, og det må utvikles løsninger for å koble turistinformasjonen med telefon. For å sikre gjennomføringen av handlingsprogrammet må det avsettes nødvendige ressurser, herunder også økonomiske ressurser. En ser at tiltak som er foreslått er relevante og viktige som virkemiddel til å støtte opp under utviklingen av opplevelsesnæringen i Hedmark. Gjennomføringsevne og bærekraft når det gjelder natur, kultur og økonomi bør vektlegges i alle satsinger. Tiltak som har overføringsverdi for andre i fylket prioriteres høyt. Det samme gjelder tiltak for økt universell utforming. Videre vil prosjekter som har en helhetlig plan for bruk av lokalmat som del av opplevelsen bli prioritert. Fokus på det internasjonale markedet vil være viktig for utvikling og vekst i fylkets reiseliv, og bør synliggjøres i tiltakene. Konklusjon Fylkesrådet vedtar forslaget til handlingsprogram 2017 (18) for Regional plan for opplevelsesnæringene i Hedmark Forslaget er utarbeidet etter innspill fra næringen og i prosess med Partnerskap for opplevelsesnæringene i Hedmark.

21 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 17/456-4 Saksbehandler: Torunn H. Kornstad SAK 58/17 Forvaltning og fordeling av utviklingsmidler 2017 Saksnr.: Utvalg Møtedato 58/17 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: 1) Fylkesrådet fordeler de statlige midlene til regional utvikling og de ikke bundne fylkeskommunale midlene til næringsutvikling for 2017 på følgende måte. (Alle tall i hele tusen): Formål Midler fra kap. 550, omstillingsdyktig næringsliv og lokalsamfunn i distrikta Midler fra kap. 553, omstillingsdyktige regioner Fylkeskommunale midler Post 62 Post 64 Post 60 Post 65 Reiseliv Frie midler Tilgjengelige midler Innovasjon Norge Etablereropplæring (overføres sammen med restbeløpet til post 64) Kommunale næringsfond SIVA-inkubator Omstilling, statlig Omstilling, regional Ungt Entreprenørskap 827 Utv.prosjekt Karrieresenter Arrangementsutvikling Inkluderende og attraktive lokalsamfunn - Reiseliv og oppl.næring 3.780

22 Sak 58/17 Ikke øremerka midler Støtteordning innovasjon, X X X kompetanse, nyetablering - Prosjekter og program X X X X 2) Midlene skal fordeles med grunnlag i de nasjonale føringene og måla, forskrift og retningslinjer for regionale utviklingsmidler, og de fylkeskommunale måla for nærings- og samfunnsutvikling 3) Inntil fem prosent av de tildelte midlene kan brukes til administrasjonskostnader, analyser og evalueringer 4) Det lyses ut fire støtteordninger via regionalforvaltning.no. Det avsettes midler til disse i samsvar med tabellen i punkt 1 5) Hedmark fylkeskommune tildeles et tilskudd på kr fra de regionale utviklingsmidlene, kap. 550 post 64, til finansiering av etablereropplæringa for ) Kommunene i Hedmark tildeles kommunale næringsfond med til sammen kr , i tråd med vedtaket i FR-sak 280/16. I tillegg avsettes inntil kr til opplæringstiltak for kommunene. Midlene dekkes av regionale utviklingsmidler, kap. 550 post 64 7) Fylkesrådet tildeler kr 3,5 mill. av de øremerka regionale utviklingsmidlene til omstilling (kap. 553, post 60) til de pågående omstillingsprosjektene, med kr 2 mill. til Kongsvingerregionen og kr 1,5 mill. til Elverumsregionen 8) Hedmark kunnskapspark tildeles et tilskudd på kr 4,8 mill. til drift av sine inkubatorplasser i hele fylket. Midlene dekkes av regionale utviklingsmidler, kap. 550 post 64 Vedlegg: - Oppdragsbrev for statsbudsjettet 2017 tilskot til Hedmark fylkeskommune under programkategori Distrikts- og regionalpolitikk - Oversikt over fordeling av midler til kommunale næringsfond i Hedmark for 2017, fra FR-sak 280/16 «Kommunale næringsfond i Hedmark fra 2017» - Retningslinjer for kommunale næringsfond i Hedmark, gjeldende fra Utlysningstekster for de fire støtteordningene o Økt innovasjon, kompetanse og nyetableringer o Økt verdiskaping i reiseliv/opplevelsesnæringer o Arrangementsutvikling i Hedmark o Inkluderende og attraktive lokalsamfunn Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

23 Sak 58/17 Saksutredning Forvaltning og fordeling av utviklingsmidler 2017 Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 12/16. Innledning og bakgrunn I denne saka behandles de overordna føringene for bruken av de statlig tildelte regionale utviklingsmidlene, og for midlene til næringsutvikling som er avsatt i fylkeskommunens budsjett for Før saka fremmes har fylkesrådet behandla følgende saker som har konsekvenser for fordelinga av midler dette året: - FR-sak 280/16: «Kommunale næringsfond i Hedmark fra 2017» - resultater av evalueringsrapporten, nye retningslinjer og ny fordelingsnøkkel for Kommunale næringsfond - FR-sak 32/17: «Oppdragsbrev 2017 Innovasjon Norge Innlandet» Fylkesrådet er i februar 2017 også forelagt et notat om utlysing av midler til nærings- og samfunnsutvikling i 2017, for ei intern drøfting av støtteordningene. I tillegg til dette vil regionale planer og strategier med tilhørende handlingsprogrammer legge føringer for bruken av midlene. Saksopplysninger fakta Oppdragsbrevet fra kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) viser store endringer i målstruktur og tildeling av midler. Hedmark er i år tildelt kr 75,87 millioner i statlige midler innen programkategori Distrikts- og regionalpolitikk, mot kr 81,71 mill. i Midlene er fordelt på to hovedmål med til sammen fem delmål. Det er ikke mulig å omdisponere midler mellom de to hovedmåla/hovedkapitlene, men det er mulig å omdisponere innen hvert hovedmål/kapittel dersom dette gir like god måloppnåelse. Målstrukturen med spesifikk fordeling av midlene er satt opp slik fra KMD:

24 Sak 58/17 Midlene fra kap skal gå til bedriftsretta tiltak. De er i hovedsak øremerka Innovasjon Norge, men kan omdisponeres til kap , som disponeres av fylkeskommunen (jf. fylkesrådssak 17/1053, Oppdragsbrev til Innovasjon Norge Innlandet). I Hedmark omdisponeres midler til etablereropplæring fra denne posten, jf. vedtak i fylkesrådssak 32/17 vedrørende oppdragsbrev til Innovasjon Norge for Midlene fra kap går til grenseregionale Interregprogram. Midlene fra kap går til omstillingsprogram, dvs. omstillingsprosjektene i Elverumregionen og Kongsvingerregionen. Fylkeskommunen disponerer midlene fra de to kapitlene «Inkluderende og vekstkraftige lokalsamfunn i område med særlege distriktsutfordringar» (delmål 1.2) og kap «Velfungerande næringsmiljø og tilgang til relevant kompetanse» (delmål 2.1) noe friere, og det vil lyses ut midler fra disse postene. Av de kr fra kap er det tidligere vedtatt å bruke kr til kommunale næringsfond, jf. FR-sak 280/16. Generelt om statlige regionale utviklingsmidler Midlene kan ifølge retningslinjene for distrikts- og regionalpolitiske virkemidler fra brukes til: - Tilskuddsordninger - Delegert forvaltning til f.eks. Innovasjon Norge, kommunene o.l. - Utviklingsprosjekter og programmer i regi av fylkeskommunen - Medfinansiering av nasjonale programmer og satsinger

25 Sak 58/17 Fylkeskommunens prioriteringer skal forankres i regionale partnerskap. Regionale planer som er utarbeidet i slike partnerskap vil f.eks. gi ei slik forankring. Inkluderende og vekstkraftige lokalsamfunn i områder med særlige distriktsutfordringer Det er fra departementet satt svært spesifikke målekriterier for kap Midlene skal brukes til å øke attraktiviteten for befolkning og næringsliv, innenfor de områdene som fylkeskommunen vurderer at har særlige distriktsutfordringer (jf. distriktsindeksen). Tiltaka skal rettes mot lokale utfordringer og mål, og bidra til attraktive lokalsamfunn. KMD har satt følgende kriterier for måloppnåelse, som fylkeskommunen skal svare på i etterkant: - Nye arbeidsplasser - Søkere til ledige stillinger - At lokalsamfunna beholder tilflyttere - Grad av deltakelse i frivillige organisasjoner Kriteriene er ikke definert noe utover dette, og det sendes en henvendelse til KMD for å få avklart nærmere definisjoner, målepunkter m.m. Velfungerende næringsmiljøer og tilgang til relevant kompetanse De kr 7 mill. fra kap skal brukes med formål «å skape omstillingsdyktige regioner gjennom å legge til rette for velfungerende næringsmiljøer og tilgang til relevant kompetanse.» Målet er å mobilisere til samarbeid mellom bedrifter i næringsmiljøer, og til koplinger mellom bedrifter og relevante utdanningsmiljøer, for å møte kompetansebehovet i næringslivet. KMD har satt opp følgende kriterier for måloppnåelse: - Antall mobiliseringstiltak for kompetanseheving og for samarbeid i næringsmiljøer - Antall næringsmiljøer med nytt eller styrka samarbeid - Antall utviklingsprosjekter for kompetanseheving og samarbeid i næringsmiljøer I tillegg skriver departementet i oppdragsbrevet at det ved utbetaling av midler skal rapporteres på følgende kriterier for måloppnåing: - Antall etablerte kompetansetilbud og antall deltakere/planlagte deltakere fordelt på a) poenggivende og b) ikke-poenggivende tilbud - Antall samarbeidsprosjekter i næringsmiljøer av ulik karakter Fylkeskommunale mål for nærings- og samfunnsutvikling 2017 I det vedtatte budsjettet for Hedmark fylkeskommune 2017 er det satt av kr 3,8 mill. til reiselivsprosjekter og kr 17,63 mill. i mill. til næringsutvikling. Av midlene til næringsutvikling er kr 4,15 mill. bundet opp til finansiering av Hedmark kunnskapspark, Østlandsforskning, Ungt Entreprenørskap Hedmark (en del av det totale driftstilskuddet) og Forsvarskoordinatoren. Midlene som disponeres til næringsutvikling utgjør derfor ca. kr 13,5 mill. Hedmark fylkeskommune har følgende mål for næringsutvikling (henta fra MRS-systemet): Hovedmål 7, Tilrettelegge for arbeidsplassutvikling og innovasjon - Økt innovasjon i næringslivet - Økt kompetanse i næringslivet og virkemiddelapparatet - Flere levedyktige nyetableringer

26 Sak 58/17 Det er også andre fylkeskommunale mål som må tas i betraktning når midlene skal lyses ut. For internasjonalisering er hovedmålet «Et mer internasjonalt rettet nærings- og samfunnsliv», og det mest relevante delmålet er: - Øke fylkets FoU-aktivitet, innovasjonsevne og konkurransekraft gjennom internasjonalt samarbeid Det andre delmålet som i noen sammenhenger kan være relevant er: - Fremme internasjonal forståelse, økt kulturell bevissthet og språkkompetanse blant ungdom og lærere Når det gjelder attraktivitet og utvikling av lokalsamfunn står følgende i den regionale planstrategien, kap. 3.3 «Levende byer og bygdesentre er motorer i regionenes utvikling»: «Stedets identitet og stedlige kultur er også avgjørende. I dette ligger evnen til å inkludere nye mennesker og ideer. Bosetting og god integrering av tilflyttere legger til rette for at nye ressurser kommer lokalsamfunnene til gode, Det er viktig for folks trivsel å føle seg sett og inkludert slik at de utvikler en tilhørighet. Gode steder med møteplasser og tilgjengelighet for alle påvirker også folkehelsen i positiv retning» Vurderinger De regionale utviklingsmidlene har for 2017 mye strengere føringer og fordeling på målkategorier enn tidligere. Det er heller ikke lov å omdisponere mellom de to hovedmålene, dvs. mellom de distriktsretta midlene og de som skal gå til omstillingsdyktige regioner. Fylkesrådet har med grunnlag i oppdragsbrevet fra KMD vurdert at de regionale utviklingsmidlene disponeres på følgende måte for 2017: Innovasjon Norge Innlandet Fra posten bevilges kr 30 mill. til Innovasjon Norge Innlandet, jf. vedtak i fylkesrådssak 32/17. Midlene skal gå til bedriftsutvikling og etablererstipend i det distriktspolitiske virkeområdet. Det er i oppdragsbrevet brukt ei formulering om at det er mulig å bevilge støtte også utenfor dette området, bare det gjøres som bagatellmessig støtte. Etter omlegginga av tildelingene fra KMD ser det ut som dette likevel ikke er mulig. Innovasjon Norge er gjort oppmerksom på dette. I tillegg til disse midlene har fylkesrådet i tidligere vedtak tildelt IN Innlandet ansvaret for gjennomføring av et vekstprogram for næringslivet i distriktspolitisk virkeområde. IN er også vertskap for prosjektet «Temabasert produktutvikling i opplevelsesnæringene», som fylkeskommunen delfinansierer. Etablereropplæring I Hedmark er det fylkeskommunen som har ansvaret for gjennomføring av et opplæringstilbud for alle interesserte etablerere. «Etablerermodellen» har fungert siden 2004, og omfatter i tillegg til etablererkursa også kontakt med og opplæring av førstelinja i kommunene og andre som arbeider med etablerere og innovasjon. Modellen er endra og revidert noe over år, men hovedtrekka er de samme. En er nå inne i det siste året i det utlyste oppdraget, og nytt oppdrag må lyses ut før sommeren. Med grunnlag i det fylkeskommunale ansvaret for etablereropplæringa er det i FR-sak 32/17 omdisponert om lag kr 3,4 mill. fra kap til Disse midlene skal da brukes til bl.a. å finansiere etablereropplæringa i Hedmark Det settes av kr 2,4 mill. til dette, fordelt på følgende

27 Sak 58/17 kostnadsposter (det forutsettes gjennomført ni etablererkurs, to forberedende etablererkurs for innvandrere, åtte regionale planleggingsmøter og to nettverkssamlinger for næringsapparatet): Kostnadspost Kroner Etablererkurs inkl. markedsføring Forberedende etablererkurs for innvandrere To nettverkssamlinger for næringsmedarbeiderne, regionale planleggingsmøter i regionene, samrådingsmøter, div. kostnader Gründerarrangementer i kommunene Reserve i tilfelle ekstrakurs Sum Ungt Entreprenørskap Hedmark Ungt Entreprenørskap Hedmark (UEH) har de siste åra fått sin finansiering fra fylkeskommunen delvis gjennom et tilskudd fra de fylkeskommunale midlene som fastsettes i budsjettet, og delvis fra de regionale utviklingsmidlene. Retningslinjene for de regionale utviklingsmidlene sier fortsatt spesifikt at det kan ytes driftsstøtte til Ungt Entreprenørskap. Det står derimot ikke hvilken post det kan tildeles slikt tilskudd fra, og tilskuddet passer ikke inn i målekriteriene for noen av postene. Departementet har på spørsmål om dette svart at en skal bruke kap. 550 post 64. Dette tas til etterretning, sjøl om en del av midlene da vil gå til områder der distriktsutfordringene ikke er så store. Det er for 2017 som tidligere år satt av kr i det fylkeskommunale budsjettet. I 2016 ble UEH i tillegg tildelt kr fra RU-midlene, slik at det totale tilskuddet var på kr 1,8 mill. Det foreslås at det settes av midler til en liten økning av dette tilskuddet, slik at det kan innvilges opp til kr 1,85 mill. Den endelige utmålinga vil gjøres etter ei vurdering av budsjett og søknad fra UEH. Utvikling av karrieresenter i Hedmark Fylkeskommunen vil i partnerskap med NAV Hedmark åpne karrieresenter i Hedmark I utviklingen av senteret skal det etableres et 3-årig prosjekt med en kompetanseressurs for å bidra til en god utvikling av senteret, ikke minst med god dialog inn mot aktuelle samarbeidsparter. Prosjektet skal ha fokus på utvikling i de viktige oppstartsårene, og ikke være knyttet til rene veilednings- /driftsoppgaver. Prosjektet inngår som en del av avtalen med NAV om igangsetting, og skal organiseres opp i løpet av 2017, med en totalkostnad for 3 år på 2,7 mill. Siden senteret etableres i Hamar, men med hele fylket som nedslagsfelt, finansieres prosjektet med kr 2 mill. fra kap. 550 post 60, og kr fra kap. 550 post 64. SIVA-inkubatorer og næringshager Fra og med 2017 forutsettes det ikke at fylkeskommunen går inn med støtte til de SIVA-finansierte næringshagene, og det settes derfor ikke av penger til disse. For 2016 ble det satt av kr 1,5 mill. Næringshagene kan søke om prosjektstøtte slik som tidligere. Dette gjelder også de som ikke er med i næringshageprogrammet. Inkubatorene innen SIVAs program styrkes ved økt støtte. Det settes av kr 4,8 mill. for Det er Hedmark kunnskapspark som driver inkubatorene, som nå er lokalisert på Kongsvinger og Hamar. Det planlegges en tydeligere utrulling i hele fylket, med inkubatorplasser også i Grue, Våler og på Tynset. En slik satsing i hele fylket vil kreve ressurser, og støtten som tildeles knyttes til SIVA-programmet og

28 Sak 58/17 artikkel 27 i statsstøtteregelverket. Ettersom inkubatorene er for bedrifter fra hele fylket brukes det midler fra kap. 550 post 64 til dette (midler til områder med særlige distriktsutfordringer). De resterende midlene som er overført fra post 62 kan brukes til dette formålet, da inkubatordrift er retta mot enkeltbedrifter. Omstilling Hedmark er også for 2017 tildelt kr 4 mill. til omstillingsprogram ved akutte endringer i arbeidsmarkedet. Kr 3,5 mill. av disse midlene øremerkes de pågående omstillingsprosjekta med kr 2 mill. til Kongsvingerregionen og kr 1,5 mill. til Elverumsregionen. De resterende kr 0,5 mill. brukes til regional medfinansiering av omstillingsprosjekta, og i tillegg brukes kr 1 mill. fra postene og til dette. Det fremmes ei egen sak for fylkesrådet om denne medfinansieringa. Innovasjon Norge får som tidligere år midler direkte fra KMD for å være et nasjonalt kompetanseorgan innen omstillingsarbeidet. Kommunale næringsfond Fylkesrådet behandla i sak 280/16 ny fordelingsnøkkel og nye retningslinjer for kommunale næringsfond i Hedmark. Med bakgrunn i dette avsettes kr 4,703 mill. til kommunale næringsfond for Midlene tas fra kap. 550 post 64, som har som mål «Inkluderende og vekstkraftige lokalsamfunn i områder med særlige distriktsutfordringer». Når det gjelder retningslinjene for kommunale næringsfond må det gjøres en liten endring. KMD krever nå at alle ordninger skal lyses ut via regionalforvaltning.no, og at det også skal søkes via denne nettportalen. I de opprinnelige retningslinjene var det satt en frist ut 2018 for å iverksette dette, mens det nå må forutsettes at dette skjer fra og med Kommunene gis tilbud om opplæring. Det settes av kr til opplæring, slik at samla bevilgning til kommunale næringsfond blir kr 4,75 mill. MFI (Regional mobilisering til forskningsbasert innovasjon) i Innlandet VRI-programmene (Virkemidler for regional innovasjon) er nå avslutta, men avløses av det nye programmet MFI. Det er ikke krav om fylkeskommunal medfinansiering av dette programmet. Fylkesrådet ønsker likevel å prioritere dette høyt, og satte i desember 2016 av kr 2 mill. til medfinansiering av det første året av programmet, i likhet med hva Oppland fylkeskommune har bevilget. Byregionprogrammet Dette programmet avsluttes i Det forutsettes ikke ytterligere medfinansiering av dette, men fylkeskommunene har en rolle i å bidra til samordning og gi faglig støtte til arbeidet. Vannforsyning I tråd med tidligere signaler og føringene i oppdragsbrevet settes det ikke lenger av midler til vannforsyning. Interreg Bevilgninga til grenseregionale Interregprosjekter på kr 5,2 mill. forvaltes av Enhet for internasjonalt samarbeid og Interregs eget beslutningsorgan, og omtales ikke i denne saka. Regionale midler fra tidligere år

29 Sak 58/17 De regionale utviklingsmidlene fra 2016 er brukt opp, men det disponeres noe midler fra ubrukte eller avkorta tilsagn fra tidligere år. Det samme gjelder renter fra ubrukte midler. Disse skal forvaltes og brukes som de regionale utviklingsmidlene. Midler til utlysing De tilgjengelige regionale midlene kan enten lyses ut eller brukes til interne prosjekter og spesifikke programmer. I tråd med tidligere års praksis lyses disse ut sammen med de fylkeskommunale midlene til næringsutvikling. Det lyses ut midler innen følgende fire støtteordninger, med rammer og kilder til finansiering: Støtteordning Finansieringskilde/-r Ramme Økt innovasjon, kompetanse og nyetableringer RU-midler, og Fylkeskommunale midler Ikke avsatt noen spesifikk ramme, vurderes ut fra søknadene som kommer inn Inkluderende og attraktive RU-midler, Kr 2 mill. lokalsamfunn Videreutvikling av eksisterende Fylkeskommunale midler (frie) Kr 1 mill. arrangementer Økt verdiskaping i reiseliv og opplevelsesnæringer Fylkeskommunale midler (øremerka) Kr 3,78 mill. Oppfølging og administrasjon Det vil bli fremmet notater til fylkesrådet med utfyllende informasjon om resultatene fra etablereropplæringa 2016, framdrift for de tidligere finansierte programma m.m. Det vil også fremmes et notat om stedsutvikling fra Strategisk stab. Retningslinjene for de regionale utviklingsmidlene åpner for at inntil fem prosent av de tildelte midlene kan brukes til å dekke egne administrasjons- og gjennomføringskostnader. Det er ønskelig å gjennomføre noen analyser og evalueringer av gjennomførte prosjekter og programmer. Disse kostnadene kan dekkes av de avsatte midlene til administrasjonskostnader

30 Sak 58/17 Konklusjon Fylkesrådet fordeler de statlige midlene til regional utvikling og de fylkeskommunale midlene til næringsutvikling på følgende måte. (Alle tall oppgitt i hele tusen): Formål Midler fra kap. 550, omstillingsdyktig næringsliv og lokalsamfunn i distrikta Midler fra kap. 553, omstillingsdyktige regioner Fylkeskommunale midler Post 62 Post 64 Post 60 Post 65 Reiseliv Frie midler Tilgjengelige midler * Innovasjon Norge Etablereropplæring (overføres sammen med restbeløpet til post 64) Kommunale næringsfond SIVA-inkubator Omstilling, statlig Omstilling, regional **500 ** Ungt Entreprenørskap 827 Utviklingsprosjekt Karrieresenter i Hedmark - Arrangementsutvikling Inkluderende og attraktive lokalsamfunn - Reiseliv og oppl.næring Ikke øremerka *** Støtteordning innovasjon, X X X kompetanse, nyetablering - Prosjekter og program X X X X * Tallet er ikke helt nøyaktig ** Fordelinga mellom postene må gjøres når det avklares hvor mye som tildeles til prosjekter innenfor og utenfor området med distriktsmessige utfordringer *** Disponeres av fylkeskommunen Fylkeskommunen disponerer ut fra dette om lag kr 18,2 mill. av potten for 2017 til regionale utviklingsmidler og om lag kr 12,5 mill. i fylkeskommunale midler som kan brukes til støtteordninga «Økt innovasjon, kompetanse og nyetableringer», og til andre prosjekter og programmer som settes i gang i løpet av året. Administrasjonskostnadene dekkes også av disse midlene.

31 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 17/ Saksbehandler: Lars Gotaas SAK 59/17 Tilskudd til friluftsaktivitet Fordeling av midler Saksnr.: Utvalg Møtedato 59/17 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet vedtar følgende fordeling av til sammen kr til Friluftsaktivitet: Søker Tiltak Region Tilsagn Sagatun brukerstyrt senter Prosjekt «Friluftsliv for alle» Hamaregionen Kr «Byen vår» Kongsvinger Aktivitetsuke «Aktiv for folkehelsa» Kongsvingerregionen Kr Hamar og Hedm. Turistforening Friluftsleire, familiedager, nærmiljøakt. Hamaregionen kr Basecamp Os Basecamp Os aktivitet 2017 Fjellregionen Kr Hedmark Jeger og fiskeforening Friluftslivstiltak for kvinner Sør-Østerdal Kr Hamar orienteringsklubb Nye breddeaktiviteter orientering Hamarregionen Kr Hedmark Jeger og fiskeforening Sportsfiske for alle Sør-Østerdal Kr Tjukkasgjengen Lavterskelaktivitet i nærområdet Hamarregionen Kr Hedmark jeger og fiskeforening Barne og ungdomsaktivitet Sør-Østerdal Kr Hedmark jeger og fiskeforening Aktivitetsdager 2017 Sør- Østerdal Kr Brumunddal speidergruppe Utstyr til speideraktivitet Hamaregionen Kr Grue speidergruppe Utstyr til speideraktivitet Kongsvingerregionen Kr Folldal turforening Helgetur til Breisjøseter turisthytte Fjellregionen Kr Mental Helse Grue Glad og sprek Kongsvingerregionen Kr Fåset IL trimgruppa Fåsten turer Fjellregionen Kr Hedmark Natur og ungdom Bruk Hedmark Hamarregionen Kr Hamar og Hedm. turistforening Turposter på Hedmarken Hamarregionen Kr Elverum turforening Akeaktivitet ved turhytter Sør-Østerdal Kr Rendalen IL Rendalstrippen Fjellregionen Kr Barnas turlag Eidskog Friluftsskolen Eidskog Kongsvingerregionen Kr Engerdal sportsklubb Friluftskurs unge med døvblindhet Sør-Østerdal Kr Funkis IL Funkistur Hamarregionen Kr Øvre Rendalen velforening Akedag og sparkens dag Fjellregionen Kr Vallset kulturstier Onsdagsturer Hamarregionen Kr Heme dine Heme dine - Fjellluft Sør-Østerdal Kr Barnas turlag Namnå Utstyr til aktivitet Kongsvingerregionen Kr 9 000

32 Sak 59/17 Midlene belastes Friluftstiltak som dermed er disponert i sin helhet. Fylkesrådet vedtar følgende fordeling av til sammen kr til statlig sikra friluftsområder: Søker Tiltak Region Tilsagn Ringsaker Kommune Strandsaga turstier og turveier Hamarregionen Kr Stange kommune Nordsveoden regionale friluftsområde Hamarregionen Kr Beløpet belastes Tiltak i statlig sikra områder som dermed er disponert i sin helhet. Forutsetninger for tildelinger vil fremgå av tilsagnsbrevet som fylkeskommunen sender til søkerne. Vedlegg: - Retningslinjer for ordningene - Oversikt over søknader - friluftslivsaktivitet - Oversikt over søknader tiltak i statlig sikra områder Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

33 Sak 59/17 Saksutredning Tilskudd til friluftsaktivitet Fordeling av midler Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 12/16. Innledning og bakgrunn Friluftsliv har en viktig plass i vårt samfunn og våre kulturtradisjoner. En av utfordringene er å legge til rette slik at terskelen for å drive fysisk aktivitet, og få gode naturopplevelser blir så lav som mulig. Frivillige organisasjoner bidrar i stor grad til samfunnets totale verdiskaping. Dette gjelder også innen friluftslivet. Økonomisk støtte til lag og foreninger er derfor av stor betydning slik at de på best mulig måte kan stimulere og tilrettelegge for friluftslivsaktiviteter. Tilskuddet skal medvirke til å øke deltagelsen i helsefremmende, trivselsskapende og miljøvennlige friluftsliv for alle grupper i befolkningen. Målgruppa for ordningen er frivillige organisasjoner som er registrert i frivillighetsregisteret. Saksopplysninger fakta Fylkeskommunen fordeler årlig statlige midler til friluftslivstiltak, samt midler til tiltak i statlig sikra friluftsområder. Midlene ble lyst ut med søknadsfrist 1. februar Tilskuddsordningen ble også bekjentgjort på fylkeskommunens hjemmesider, samt at det ble sendt informasjon om ordningen til alle kommuner og aktuelle lag og foreninger. Lag og foreninger kan søke ordningen om tilskudd til friluftsaktivtet og kommuner kan søke tilskudd til tiltak i statlig sikra friluftsområder. Tilskudd til friluftsaktivitet Hedmark fylkeskommune er tildelt kr i statlige midler til friluftsaktivitet. I tillegg disponerer fylkeskommunen inndratte midler fra tidligere år, kr Det innebærer at fylkeskommunen har totalt kr til fordeling i Fylkeskommunen har mottatt 29 søknader med en total søknadssum på kr Det blir primært gitt tilskudd til friluftstiltak som stimulerer til direkte friluftsaktivitet, som for eksempel organiserte turer, friluftsleirer, praktiske kurs og annen opplæring i friluftslivsaktiviteter. Deler av tilskuddet kan nyttes til innkjøp av utstyr og materiell når dette er nødvendig for å gjennomføre friluftslivsaktivitetene, som for eksempel fiskestenger og telt. Følgende typer av aktiviteter og tiltak blir prioriterte: Aktiviteter som er lite ressurskrevende og lett tilgjengelige for ulike brukergrupper. Tiltak som blir gjennomført i nærmiljøet med særlig vekt på byer og tettsteder. Tiltak som medvirker til økt deltakelse over tid Personer som er lite fysisk aktive

34 Sak 59/17 Barn, unge og barnefamilier Personer med nedsatt funksjonsevne Det gis ikke midler til fysiske tilretteleggingstiltak slik som gapahuker og opparbeiding av turstier. Nøkkeltall for denne søknadsrunden (2017) Denne fordelingsrunden Forrige fordelingsrunde Antall søknader innenfor svarfrist Totalbudsjett alle søknader Totalsum søkt Tildelte midler Antall innvilgede søknader Antall avslåtte søknader 3 18 Tiltak i statlig sikra friluftsområder Tilskuddsordningen skal medvirke til å fremme friluftslivsaktivitet i statlig sikrede friluftslivsområder. Gjennom naturvennlig tilrettelegging og skjøtsel skal områdene gjøres lett tilgjengelige og attraktive for allmennheten. Det er bare kommuner som kan søke og områdene må være statlig sikrede friluftslivsområder med godkjent forvaltningsplan. I Hedmark er det 30 statlig sikrede områder hvorav 13 har godkjent forvaltningsplan. Fylkesmannen godkjenner forvaltningsplanene. Midlene kan brukes til opparbeiding av områdene, tilrettelegging og skjøtsel. Det blir ikke gitt midler til ordinær drift. Tiltak som øker tilgjengeligheten for alle blir prioritert. Hedmark fylkeskommune er tildelt kr som skal fordeles til tiltak i statlig sikra friluftslivsområder. I tillegg disponerer fylkeskommunen kr av inndratte midler fra 2016 til fordeling i Fylkeskommunen har mottatt 6 søknader og alle er godkjente søkere. Elverum kommune har trukket sin søknad da de manglet forvaltningsplan. Det totale søknadsbeløpet er kr og vi har til fordeling. Nøkkeltall for denne søknadsrunden (2017) Denne fordelingsrunden Forrige fordelingsrunde Antall søknader innenfor svarfrist 5 2 Totalbudsjett alle søknader - - Totalsum søkt Tildelte midler Antall innvilgede søknader 2 2 Antall avslåtte søknader 3 3 Vurderinger Tilskudd til friluftslivsaktivitet (omtale av den enkelte søknad i vedlegget) Fylkeskommunen har mottatt 29 søknader og 26 av disse er godkjent. Søknadene som har fått tilsagn i denne fordelingsrunden ble vurdert til å oppfylle kriteriene for tilskuddsordningen, samtidig som de er blitt prioritert ut fra ordningens øvrige vurderingsfaktorer.

35 Sak 59/17 Beløpet til fordeling i denne søknadsrunden er ikke tilstrekkelig til å kunne tildele omsøkt beløp til alle godkjente prosjekter og tiltak. Det innebærer at flere søknader får noe redusert tildeling. Primært gjelder dette søkere som har fått betydelige midler tidligere. Videre er maksimal tildeling satt til kr På bakgrunn av kriterier blir det gitt inntil 50% tilskudd til søknader som bare omhandler utstyr. Dette gjelder 3 søknader. Avslåtte søknader 3 søknader vurderes som ikke godkjent. En av disse søknadene gjelder tiltak utenfor Hedmark, og de to andre søker om fysiske tilretteleggingstiltak. Oversikt over de avslåtte søknadene er vedlagt, sammen med begrunnelse for avslag. Tiltak i statlig sikra friluftslivsområder Søknadene om tilskudd til tiltak i statlig sikra områder har en samlet søknadssum på kr Dette er tre ganger beløpet som er til fordeling. Søknadene er gode og støtter opp under hensikten med tilskuddsordningen. Etter at Elverum kommune trakk sin søknad gjenstår det to søkere, Stange kommune(nordsveodden) og Ringsaker kommune(strandsaga). Alle søknadene er gode, men da det er betydelig mindre midler til fordeling enn den totale søknadssummen må flere få avslag. Nordsveodden er et mye brukt og det er positivt at Stange kommune utvikler området. Det innstilles derfor på at Stange kommune får innvilget sin søknad. Ringsaker kommune har omfattende planer med Strandsaga i Brumunddal og da turveger er basisen i området innstilles det på tilsagn til dette. Konklusjon Tilskudd til friluftslivstiltak: Fylkesrådet fordeler til sammen kr til 25 søkere. Tilskudd til tiltak i statlig sikra friluftsområder: Fylkesrådet fordeler til sammen kr til 2 søkere

36 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 17/ Saksbehandler: Lars Gotaas SAK 60/17 Nasjonalt turskiltprosjekt - fordeling av midler 2017 Saksnr.: Utvalg Møtedato 60/17 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: 1. Fylkesrådet vedtar følgende fordeling av til sammen kr til Nasjonalt Turskiltprosjekt : Søker Tiltak Kommune/region Tilsagn Alvdal turlag Merking av turruter fra Alvdal sentrum Alvdal Brumundsæter vel Brumundkampen stiene Hamar Fjellregionen Arrangement Langløypeprosjektet Fjellregionen Grue kommune og DNT Grue Solør Tjurastien og Bygdevegen Hylleråsen Løypeforening Skilting av skirenner Engerdal sør Engerdal Moelvmarkas Venner Skilting etter nasjonal standard Ringsaker Rena IL Renabakken - Pilgrimskjæret Åmot Vaaler IF Skiløyper Våler Vestmark Våler Midlene belastes Nasjonalt turskiltprosjekt. Det gjenstår da kr på budsjettposten. 3. Forutsetninger for støtten fremgår av saksutredningen. Vedlegg: - Retningslinjer for ordningen - Oversikt over søknader Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

37 Sak 60/17 Saksutredning Nasjonalt turskiltprosjekt - fordeling av midler 2017 Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 12/16. Innledning og bakgrunn Om tilskuddsordningen Nasjonalt turskiltprosjekt har pågått i flere år og det er 5. året på rad at Hedmark fylkeskommune tildeler midler til skilting og merking av turstier, -løyper og ruter. Formål Formålet med ordningen er å legge til rette for lavterskel fysisk aktivitet nært der folk bor og eller oppholder seg. Godt tilrettelagte stier, løyper og ruter øker aktiviteten og gjør det tryggere å ferdes i ukjente områder. Ordningens betydning for fylkeskommunen Gjennom plan for fysisk aktivitet har Hedmark fylkeskommune, i samspill med andre, en visjon om å fokusere på glede, mestring, kompetanse og attraktivitet innen fysisk aktivitet. Turskiltprosjektet er også i tråd med den regionale planen for opplevelsesnæringer i Hedmark sitt hovedmål «bærekraftig utvikling» og herunder prioritert innsatsområde om samarbeid om infrastruktur, fellesgoder og tilgjengelighet. Regionalplan for opplevelsesnæringer trekker fram behovet for skilting og merking av turløyper, og dette prosjektet bidrar til at dette bedres. Fysisk aktivitet i det daglige er viktig for blant annet trivsel og folkehelse. Godt merkede stier og løyper er bra, både i et folkehelseperspektiv, og for Hedmark som turistdestinasjon. Saksopplysninger fakta Beløp til fordeling Fylkesrådet bevilget i sak 5/17 kr til skilting og merking av turstier, -løyper og ruter i Hedmark. Gjensidigestiftelsen bevilger et noe lavere beløp, kr , slik at det er kr til fordeling i år. Midlene fra Gjensidigestiftelsen blir utbetalt til fylkeskommunen etter at Fylkesrådet har fordelt midlene. I tillegg gjenstår kr av tidligere inndratte midler. Kr brukes til kurs og til innkjøp av Merkehåndboka. Dermed gjenstår totalt kr til fordeling i denne søknadsrunden. Behandlingsprosessen Midlene ble utlyst i januar i alle aviser i Hedmark, og på Hedmark fylkeskommune sine hjemmesider. I tillegg har kommuner og aktuelle lag og foreninger blitt informert om ordningen via e-post. Søknadsfristen var 15. februar.

38 Sak 60/17 Forutsetning for støtte Det forutsettes at søker følger Merkehåndboka når det skiltes og merkes. Videre skal det oppgis at Hedmark fylkeskommune og Gjensidigestiftelsen har støttet prosjektet. Dette skal være synlig på kart og informasjonsmateriell. Vurderinger Søknadsmassen og responsen på Nasjonalt turskiltprosjekt viser at det er stort behov for en ensartet skilting for friluftslivet. Alle regioner er representert blant søkerne, og det er mange gode prosjekter som ønsker å legge til rette for allmenheten. Da søknadsmassen er betydelig større enn summen til fordeling vil flere gode prosjekter få avslag. Det bevilges bare midler til skilting, merking og informasjonstavler som følger malen i Merkehåndboka. I Nasjonalt Turskiltprosjekt er det også åpnet for å gi tilskudd til såkalte turkort, men dette blir ikke prioritert i Hedmark. Vurderingene er gjort med utgangspunkt i vedtatte prioriteringer, hvem som fikk midler i fjor, og at det er en god geografisk spredning. Det legges vekt på følgende i prioriteringen: Turruter nær der folk bor og oppholder seg Turruter som er ferdig prosjektert (planlagt) Prosjekter som inngår i en helhetlig plan eller strategi Turruter med plan for aktivitetstiltak / synliggjøringstiltak Turruter med forventet stor bruk Turruter tilknyttet holdeplass / knutepunkt for kollektiv transport Samarbeidsprosjekter der flere parter deltar Prosjekter som legger opp til dokumentasjon av bruken Av 13 mottatte søknader, anbefales det å gi tilsagn til 8 søknader. Søkere Søkere kan være organisasjoner registrert i Frivillighetsregisteret eller andre, slik som kommuner, destinasjoner og hytteforeninger, i samarbeid med frivillige organisasjoner. Alle, med unntak av Åmot kommune, er godkjente søkere. Søknadene Alle søknadene er gode prosjekter, men det er behov for en prioritering siden omsøkt beløp er større enn beløpet som er til fordeling. Søknader med nærmiljøfokus er prioritert og dette gjelder også nærmiljø til hyttefelt. Videre er prosjekter med potensiell stor bruk prioritert.

39 Sak 60/17 Så langt det er mulig foreslås det at tildelingene er så nær de omsøkte beløp som mulig. Dette for å sikre at prosjektene fullføres i henhold til de planer som foreligger. Følgende søknader innstilles til lavere tilskudd enn søknadsbeløpet: Langløpsprosjektet: Summen er redusert da dette var en stor søknad og det var begrensede midler til fordeling. Følgende søknader innstilles til avslag: Turstier i Åmot. Åmot kommune. På ski i 3 kommuner og 2 fylker. Foreningen 1961 i Os. Merking sommerstier Sjusjøen. Sjusjøen og Omegn Skiforening. Skilting av gamle boplasser i Eidskog. Eidskog historielag. Alle søkere, med unntak av Åmot kommune, var søknadsberettiget og alle søknader var godkjente og gode. Da det er mindre midler til fordeling enn total søknadssum må flere søknader få avslag. Begrunnelse for avslag: Åmot kommune ikke godkjent søker. Foreningen Fått betydelige midler av Gjensidigestiftelsen tidligere. Sjusjøen og Omegn Skiforening. Fått betydelige midler tidligere. Eidskog historielag. Lite nærmiljøfokus. Konklusjon Følgende søknader innstilles for tildeling: Søker Tiltak Kommune/region Tilsagn Alvdal turlag Merking av turruter fra Alvdal sentrum Alvdal Brumundsæter vel Brumundkampen stiene Hamar Fjellregionen Arrangement Langløypeprosjektet Fjellregionen Grue kommune og DNT Grue Solør Tjurastien og Bygdevegen Hylleråsen Løypeforening Skilting av skirenner Engerdal sør Engerdal Moelvmarkas Venner Skilting etter nasjonal standard Ringsaker Rena IL Renabakken - Pilgrimskjæret Åmot Vaaler IF Skiløyper Våler Vestmark Våler

40 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 17/ Saksbehandler: Magne Kvam SAK 61/17 Fiskevær i innlandet. Verdiskapingsprosjekt Saksnr.: Utvalg Møtedato 61/17 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: 1) Fylkesrådet ser behovet for å samle, ta vare på og finne ny kunnskap om utnyttelse og betydning fiskeressursene i Hedmark har hatt opp gjennom historien. Satsingen på Fiskevær i innlandet er i samsvar med fylkeskommunens vedtatte målsettinger for kulturarven og er et prioritert område i fylkesdelplan for kulturminner og kulturmiljøer. 2) Fylkesrådet ser det som positivt at flere aktører samarbeider om ivaretakelse av disse unike og viktige kulturmiljøene i Hedmark og legger til rette for god forvaltning og verdiskaping. 3) Fylkesrådet støtter prosjektet Fiskevær i Innlandet med kr Beløpet på kr et hundre tusen- belastes Verdiskaping- som dermed er reduser til kr Vedlegg: - tilsagn fra Kulturrådet Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

41 Sak 61/17 Saksutredning Fiskevær i innlandet. Verdiskapingsprosjekt Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 12/16. Innledning og bakgrunn Et av de viktigste satsingsområdene i vedtatt fylkesdelplan for kulturminner og kulturmiljøer er innlandsfiske og den fysiske kulturarven i tilknytning til dette. Innlandsfiskevær/fiskevoller er så langt kun kjent fra Hedmark hvor vi har slike kulturmiljøer i tilknytning til Sølensjøen, Femunden og Istern. Disse fiskeværene er unike både nasjonalt og internasjonalt og kan vise til tradisjoner tilbake til vikingtid. Fiskevollene var en viktig del av næringsgrunnlaget for gårdene i bygda og det ble lagt et lotteiersystem til grunn for fordeling av ressursene. Dette systemet holdes fortsatt i hevd. De siste årene har det blitt økt tverrfaglig fokus på fiske i fjellet. Her kan nevnes seminar om fjellfiske arrangert på Norsk Fjellmuseum i Lom i 2015, som samlet både arkeologer, historikere og andre fagfelt. Gjennom noen år har Norsk Maritimt Museum (NMM)arbeidet med arkeologiske undersøkelser av fiskerelaterte kulturminner i vassdrag på fjellet. Med bakgrunn i dette har fylkeskommunen startet et samarbeid med museet rundt dette spennende temaet. Saksopplysninger fakta Med bakgrunn i oppfølging av handlingsplanen i fylkesdelplan for kulturminner (B. Bygningsarv i jordog skogbruk pkt 11.) har fylkeskommunen tatt initiativ til å starte et samarbeid om et forprosjekt rundt temaet «Fiskevær i innlandet». Dette er et samarbeid mellom flere institusjoner innen kulturminneforvaltning og kulturhistoriske museer på indre Østlandet. Aktuelle samarbeidsparter er NMM, lotteierforeningen, Rendalen kommune, Anno museum (Skogmuseet), Kulturminnefondet, Maihaugen. Hedmark Fylkeskommune og NMM har i felleskap søkt Kulturrådet om tilskudd til et forprosjekt, og fått tilsagn om kr (vedlegg). Forprosjektet skal samle eksisterende kunnskap, utforske fiskevær i innlandet som kulturhistorisk fenomen i tid og rom, og drøfte flg.: Hvor har det forekommet fiskevær og hvorfor oppsto denne tradisjonen i innlandet? Forprosjektet skal også skaffe frem oversikt om hva fiske i fjellet representerer av gjenværende kulturminneverdier og kulturarv, og utarbeide et grunnlag for den framtidige forvaltningen og forskningen omkring fiskevær i innlandet. Hva vil true kulturmiljøene på kort og lang sikt, og hva er relevant å legge frem som utfordring for et innlandsfiskevær i fjellet som kulturmiljø? I tillegg skal det arrangeres flere seminarer og utarbeides en sluttrapport. Som en case vil det i sammenheng med et seminar bli foretatt en mindre arkeologisk undersøkelse av et område ved Sølensjøen som antas å ha stor betydning for forståelsen av innsjøens fiskerihistorie. I området på og ved Fiskevollen er det kjent et relativt stort mangfold av automatisk fredete arkeologiske kulturminner. Her finnes en gravhaug på holmen like utenfor selve vollen. Det er i tillegg undersøkt en vikingtidsgrav sentralt på Fiskevollen hvor det ble funnet et sverd, flere pilspisser, en øks, en kniv m.m. I det samme området er det også påvist en steinalderlokalitet hvor det ble funnet avslag av jaspis (jaspis representerer eldre steinalder). Litt sør for Fiskevollen er påvist en kullgrop og

42 Sak 61/17 et større fangstanlegg som strekker seg oppover mot Sølen landskapsvernområde. I tillegg skal det være forekomst av hustufter på Gammelvollen like nord for Fiskevollen. Disse tuftene har trolig stor betydning for vår forståelse av fiskeværet ved Sølensjøen. Gjennom en begrenset prøvegravning og dateringer ved Gammelvollen vil man forsøke å komme nærmere spørsmålet om når dette antatte fiskeværet ble etablert, og hvorfor ble det forlatt? En oppmåling av tufter, båtopptrekk o.l. vil samtidig være en god indikator for hva slags kulturminneverdier som kan knyttes til forlatte fiskevær. Bygningsmiljøene på fiskevollene er i fredningsklasse. Bygningene er SEFRAK-registrert. Bare på Fiskevollen ved Sølesjøen er det til sammen 59 bygninger: buer, kjell og naust. I fjellregionen har det alltid vært et marginalt jordbruk, derfor har utmarksressursene trolig vært av vesentlig betydning, og da i stor grad fiske. Avkastningen har vært så betydelig at innlandsfisket var næringsmessig viktig. I enkelte fjellbygder er det derfor gjennom historien etablert felles fiskevær langt inne i fjellet. Noen slike steder var utelukkende fiskevoller og var bygdenes felleseie etablert på umatrikulert felles grunn. Geografisk lå de ofte langt fra rettighetshaverne og ble derfor kun benyttet i forbindelse med utøvelsen av fisket, hovedsakelig not og garnfiske. Dette fisket er fortsatt aktivt i dag, og det liger et stort verdiskapingspotensial både i næringsutvikling, friluftsliv og turisme. Fiskevollen ved Sølensjøen i Rendalen i Hedmark er det best bevarte eksempelet vi kjenner når det gjelder bruk og bygningsmiljø. De eldste husene som nå står på Fiskevollen er trolig oppført en gang på 1700-tallet. Her står i dag naust, kjell og fiskebuer tett i tett langs strandkanten. I området er det også avdekket spor etter fiske som har kontinuitet langt tilbake i tid, antakelig vikingtid. I tillegg til Fiskevollen ved Sølensjøen finnes i Hedmark fylke også 3 andre mindre kjente fiskevoller som Elvålsvollen og Haugsetvollen ved Isteren og Buvika ved Femunden. At fiskevær som fenomen også har en utbredelse utover Hedmark, viser trolig et kulturmiljø av lignende type ved Imssjøen i Ringebu, Oppland fylke. Vi er per i dag ikke kjent med at det finnes innlandsfiske-vær med stående bygninger andre steder verken i Norge, Skandinavia eller Europa for øvrig. Forprosjektet har en kostnadsramme på ca kr Stor grad av egeninnsats fra fylkeskommunen, NMM og andre kommer i tillegg. Den største delen av beløpet vil bli brukt til honorarer/lønn til NMM. Det resterende beløpet skal brukes til seminar og produksjon/trykking av rapport. I søknaden til Kulturrådet er det forslått et tilskuddsbeløp fra Hedmark fylkeskommune på kr til forprosjektet. I desember 2016 ble det arrangert en vellykket workshop på Skogmuseet for å drøfte innhold og behov. De fleste aktuelle samarbeidspartnere var til stede. Det kom klart fram at det er et høyt ønske hos alle at det hadde vært svært interessant med et større hovedprosjekt rundt innlandsfisket. Vurderinger Prosjektet støtter de målsettinger fylkeskommunen har for kulturarven i fylket, og satsingen er forankret i vedtatt Fylkesdelplan for kulturminner og kulturmiljøer. Fiskevoller er et eget utvalgt tema i planen, og et eget punkt i handlingsprogrammet (B.11) under overskriften «Bygningsarv i jord- og skogbruk». Dette er et av få innsatsområder i planen som pr dato ikke er fulgt opp. Det er liten kapasitet i fylkeskommunen i dag til alene å drive ny kunnskapsinnhenting. Det er følgelig svært positivt at fylkeskommunen kan bidra til at det gjennom et samarbeid kan gjøres fremskritt på dette området.

43 Sak 61/17 Fiskeværene er et grunnleggende trekk i norsk kysthistorie, og forbindes ofte med vest- og nordnorsk levesett og fisketradisjoner. Det er derfor nå på tide at innlandets fiskevoller og fisketradisjoner får økt oppmerksomhet. Dette er spesielt viktig for pr i dag er det bare Hedmark som har stående bygninger og igangværende næringsfiske etter denne gamle tradisjonen i Norge. Det ligger derfor et stort potensial både for verdiskaping, næringsutvikling og turisme og grunnlag for ivaretakelsen av kulturminneverdiene. Et samarbeid mellom NMM og fylkeskommuner, lokale/regionale museer, kommuner og eiere er både formålstjenlig og nødvendig for å få tilført ny kunnskap både for forvaltning og forskning. Dette gjelder innen arkeologi, bygningsvern og øvrige kulturminner/kulturarv knyttet til fisketradisjonene. Prosjektet vil ha stor overføringsverdi når det gjelder kunnskap og forståelse av innlandsfiskets betydning for utviklingen i lokalsamfunnene i fjellbygdene. Fiskeværprosjektet vil være en start på å oppgradere kunnskapsstatus slik at det som finnes i museer og lokalmiljøer kan gjøres tilgjengelig for allmennheten. Prosjektarbeidet vil kunne utvide grunnlaget når det gjelder representativitet i forbindelse med eventuelle fredningssaker. At det utvikles felles forståelse for disse kulturmiljøenes verdi og kulturhistoriske betydning vil være svært verdifullt. I forprosjektet ser en også for seg at en til en viss grad kan formidle en nasjonal historie om innlandsfiske. Gjennom dagens aktive fiske vil det også være mulig å hente ut handlingsbåren kunnskap. Vi ser for oss «Et sted å være og et sted å lære» på Fiskevollen ved Sølensjøen. Her er et levende kulturmiljø som har et sterkt særpreg og identitet, og stor grad av autentisitet. Dette kan utnyttes til å stimulere interessen for et aktivt fiske i andre innlandssjøer, berede grunnen for et bedre og riktigere vedlikehold på svært nøysomme bygninger, løfte opp betydningen av bevaring av kjerneområder, hvordan dempe utbygging- og endringspresset i kulturmiljøene. Formidling av prosjektresultater skal fremme økt bruk av digitale medier, og dette vil bli et delmål i seg selv som forprosjektet vil sette fokus på. Digitaliserte plattformer vil kunne skape interesse for, og formidle sammenhengen mellom kultur- og naturverdiene. Gjennom arbeidet med å: Samle og systematisere arkeologisk og historisk kunnskap om kjente fiskevær i innlandet og definere og avgrense begrepet fiskevær i innlandet som fenomen. Kartlegge typer av kulturminner og immateriell kulturarv knyttet til innlandsfiskevær. Identifisere forvaltningsutfordringer og trusselbildet. Arrangere en workshop og seminar for samarbeidspartene. Gjennomføre en mindre arkeologisk undersøkelse ved Gammelvollen i Sølensjøen (pilot). Produsere en sluttrapport, hvor kunnskapen og de forskjellige faglige perspektivene samles og de løse trådene synliggjøres. vi vi få økt kunnskap og et verdifullt grunnlag for både bevaring, forvaltning og verdiskaping i de aktuelle områdene. Konklusjon Satsingen på Fiskevær i innlandet er i samsvar med overordnede målsettinger og prioriteringer i vedtatt fylkesdelplan for kulturminner og kulturmiljøer.

44 Sak 61/17 Fylkesrådet ser behovet for å samle, ta vare på og finne ny kunnskap om utnyttelse og betydning fiskeressursene har hatt opp gjennom historien, og ikke mist bevare de unike kulturmiljøene som fiskevollene i Hedmark representerer gjennom aktiv bruk. Fylkesrådet ser det som positivt flere aktører samarbeider om innlandsfiskets betydning fra jernalderen og fram til i dag, og at tradisjonene videreføres. Fylkesrådet vil også vektlegge potensialet for verdiskaping og utvikling. På den bakgrunn bevilges kr til gjennomføring av forprosjektet om Fiskevær i Innlandet. Beløpet belastes post Verdiskaping- som dermed er redusert til kr

45 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 12/ Saksbehandler: Hanne Thingstadberget SAK 62/17 Regional plan for Rondane - Sølnkletten - Støtte til forprosjekt Saksnr.: Utvalg Møtedato 62/17 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet går inn for at det omsøkte forprosjektet for flytting av Gråhøgdbu støttes som ledd i arbeidet med fylkeskommunens oppfølging av den regionale planen for Rondane Sølnkletten. Midlene tas fra potten som er avsatt til oppfølging av de regionale planene, og det omsøkte beløpet, kr ,- utbetales på bakgrunn av foreliggende søknad. Bevilgningen belastes ramme regionale planer post Vedlegg: - Søknad fra DNT Oslo og Omegn Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

46 Sak 62/17 Saksutredning Regional plan for Rondane - Sølnkletten - Støtte til forprosjekt Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 12/16. Innledning og bakgrunn Regional plan for Rondane - Sølnkletten ble vedtatt av Miljøverndepartementet i oktober Hensikten med planen er å sikre villreinen tilstrekkelig leveområde nå og i framtida, samt å balansere villreinhensyn med hensynet til lokal verdiskaping og utvikling. Til den regionale planen er det vedtatt et handlingsprogram, hvor flytting av Gråhøgdbu er et prioritert tiltak. Av hensynet til villreinen har flytting av Gråhøgdbu vært diskutert i mange år. Sluttrapporten for prosjektet "Villrein og ferdsel i Rondane" (NINArapport 1013) peker også ut flytting av Gråhøgdbu som et viktig tiltak, da Venabygdsfjellet i Ringebu er et av de mest kritiske områdene for villreinen i Rondane sør som trekkområde mellom vinterbeiter i Vulufjellområdet og sommerbeiter i sør. Flytting av Gråhøgdbu nærmere fritidsbebyggelsen på Venabygdsfjellet vil være et viktig bidrag til å redusere ferdselen i de mest sårbare høyfjellsområdene. Lignende tiltak er gjort for DNT-hytta Jammerdalsbu, med gode resultater. På bakgrunn av dette ble det holdt et «oppstartsmøte" på slutten av De som deltok var Den Norske Turistforening, Ringebu og Sør-Fron kommuner, Ringebu fjellstyre, Statskog, Miljødirektoratet, Villreinnemda, Fylkesmannen i Oppland, Statens vegvesen, nasjonalparkforvalter i Rondane - Dovre nasjonalpark, samt begge fylkeskommunene. Konklusjonen fra dette møtet var at samtlige var positive til å jobbe videre med saken, og at 4 forskjellige alternativ var aktuelle: 1. Flytte Gråhøgdbu vestover mot bebyggelsen på Venabygdsfjellet og rive eksisterende hytte. 2. Flytte Gråhøgdbu til en av reiselivsbedriftene (samarbeid om drift mellom DNT og bedriften) 3. La hytta stå og gjøre tiltak for å redusere "dagsturtrafikk" fra eksisterende fritidsbebyggelse på Venabygdsfjellet. 4. Legge ned Gråhøgdbu og henvise de som ikke vil gå fra Eldåbu til Jammerdalsbu til eksisterende reiselivsbedrifter. Etter en prosess med velforening, turistbedrifter og grunneiere, samt befaring for å finne ny tomt og vurdering av muligheter for omlegging av stier, er konklusjonen entydig; det beste (og eneste) alternativet er å flytte Gråhøgdbu vestover og rive den eksisterende hytta. Saksopplysninger fakta På bakgrunn av det gjennomførte forarbeidet for en flytting av Gråhøgdbu, har Hedmark fylkeskommune nå mottatt søknad fra DNT Oslo og Omegn om støtte til prosjektering av flyttingen. Søknaden er på kr ,-, og midlene er tenkt benyttet til arkitektfaglig bistand og nødvendige befaringer i forbindelse med prosjekteringsarbeidet. DNT starter arbeidet med forprosjektet nå og tar sikte på å fullføre det senest oktober 2017.

47 Sak 62/17 DNT er oppfordret til å planlegge en miljøvennlig/klimanøytral hytte og til å samarbeide med lokale leverandører når «Nye Gråhøgdbu»skal realiseres. Dette krever noe ekstra planlegging for å finne den rette løsningen og de rette samarbeidspartnerne, og dette er lagt til grunn i søknaden om bidrag til planarbeidet. I denne fasen av planleggingen blir kostnadsoverslaget noe grovt, men DNT legger følgende til grunn i søknaden: -Arkitekt til forprosjekt «Nye Gråhøgdbu», samt utarbeidelse av byggesøknad kr ,- -Kostnader til reiser/befaringer med lokale samarbeidspartnere og leverandører kr ,- Søknadssum kr ,- I dette er det ikke beregnet bidrag til eget arbeid, gebyrer ved byggesøknadsbehandling, søknad om dispensasjon fra kommuneplan/regional plan/disp fra Nasjonalparkstyret mv., så samlet blir kostnadene til planlegging av «nye Gråhøgdbu» noe høyere. Vurderinger Foreliggende søknad om midler til prosjektering og planlegging av nye Gråhøgdbu er et resultat av et forarbeid for å flytte eksisterende Gråhøgdbu ut av nasjonalt villreinområde. Flytting av Gråhøgdbu nærmere fritidsbebyggelsen på Venabygdsfjellet er et viktig bidrag til å redusere ferdselen i de mest sårbare høyfjellsområdene. At en nå er i gang med å prosjektere denne flyttingen er svært positivt, og et viktig trinn i gjennomføringen av handlingsprogrammet til den regionale plane for Rondane Sølnkletten, hvor flytting av Gråhøgdbu er et prioritert tiltak. Fylkesrådet vil på denne bakgrunn innstille på at det omsøkte forprosjektet for flytting av Gråhøgdbu bør støttes som ledd i arbeidet med fylkeskommunens oppfølging av den regionale planen for Rondane Sølnkletten. Midlene tas fra potten som er avsatt til oppfølging av de regionale planene, og det omsøkte beløpet, kr ,- utbetales på bakgrunn av foreliggende søknad. For gjennomføring av flyttingen vil det i tillegg måtte søkes om midler fra flere bidragsytere med søknadsprosesser i Konklusjon Fylkesrådet går inn for at det omsøkte forprosjektet for flytting av Gråhøgdbu støttes som ledd i arbeidet med fylkeskommunens oppfølging av den regionale planen for Rondane Sølnkletten. Midlene tas fra potten som er avsatt til oppfølging av de regionale planene, og det omsøkte beløpet, kr ,- utbetales på bakgrunn av foreliggende søknad. Bevilgningen belastes ramme regionale planer post

48 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 16/ Saksbehandler: Hanne Thingstadberget SAK 63/17 Fylkeskommunale vassdragsmidler Fordeling Saksnr.: Utvalg Møtedato 63/17 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: Følgende tiltak gis tilsagn om tilskudd fra de fylkeskommunale vassdragsmidlene for 2017: Søknad nr. Tiltakets navn Søker/Tiltakshaver Beskrivelse Tilskuddsbeløp 1 Restaurering av hengebrua over Glomma i Os 2 Erosjonssikring av Einunna innenfor Romsdalssetra i Einunndalen 3 Restaurering av Gammelbrua i Lonsjølia 4 Synliggjøring av fiskeplasser tilrettelagt for bevegelseshemmede i Hedmark Vidar Gynnild Gina Krogs veg TRONDHEIM Einunndalsvegen SA v/roger Haldos Strømmen ALVDAL Venneforeningen Gammelbruas venner v/grete Christensen 2542 VINGELEN Samvirket Fishspot v/gudmund Nygaard Landbrukets hus 2500 TYNSET Tiltaket omfatter restaurering av hengebrua for å sikre forsvarlig ferdsel. Den planlagte utbedringen omfatter skifte av bærebjelker og avstivere i brutårn, samt utskifting av bærebjelker for sidebarduner på bruplatting. Planlagt gjennomført Tiltaket omfatter bygging av buner og opprenskning i elveløpet slik at strømmen i elva føres inn mot sitt opprinnelige elveløp. Tiltaket er planlagt gjennomført i Tiltaket omfatter restaurering, opptømring av brua etter flom og isgangsskader. Gjennomføringen er planlagt til Tiltaket omfatter synliggjøring og samling av fisketilbud for bevegelseshemmede, slik at det er mulig å finne tilbudene på nettet, og gjennom dette sikre brukergruppen tilgang til disse tilbudene på linje med andre fisketilbud , , , ,-

49 Sak 63/17 5 Kartlegging av biomasse i Sølensjøen oppfølging av Driftsplan for Sølnavassdraget Restaurering av Fiskvikrokkdalsdammen 7 Gjenreisning av Strandvoldbrua 8 Restaurering av sundferge ved sundfergested Sundfloen 9 Opparbeiding av strandområde på Strandsagtomta 10 Forprosjekt for rehabilitering av Klevfosdammen 11 Mange bekker små et overvåkingsprosjekt av små tilførselsbekker til Mjøsa Sølensjøen Lotteierlag SA v/ola Sæming Undseth Fjellveien RENDALEN John Fiskvik Moraveien RENDALEN Stranvoldbruas venner v/leder Yngvild Holt Prikasky Flendalsvegen TRYSIL Stor-Elvdal kommune Service og kultur v/janne Mellum Postboks KOPPANG Ringsaker kommune Rådmannen v/alf Thomassen Postboks BRUMUNDDAL Klevfos industrimuseum v/håkon Tosterud Postboks ELVERUM Hamar naturskole v/knut Monssen Aluveien HAMAR Gjennomføringen er planlagt til Tiltaket omfatter undersøkelse med avansert ekkolodd og gjentatte kjøringer, sannsynligvis i to omganger (vår og høst), med aktivt fiske imellom, og påfølgende kartlegging og dokumentasjon. Tiltaket er planlagt gjennomført Tiltaket omfatter anlegging av ny morenedam og damgulv, skifte fundament og stokker, samt utskifting av gangbro og komplettering av sålen. Tiltaket har sammenheng med tilretteleggingsarbeidet for natur- og kulturminneopplevelser i området. Planlagt gjennomført i Tiltaket omfatter gjenreisning av Strandvoldbrua som en trafikksikker forbindelseslinje mellom grendene og som del av den populære Strandvoldrunden. Oppstart av tiltaket er planlagt til Tiltaket omfatter istandsetting av fergen for å gi de besøkende ved sundfergestedet et innblikk i hvordan fergen ville sett ut da den var i drift. Tiltaket er planlagt gjennomført sommeren Tiltaket omfatter opparbeiding av et strandområde på Strandsagtomta. I 2017 er det planlagt anlegging av moloer, samt masseforflytning og utforming av terreng knyttet til moloen. Tiltaket omfatter utredning av løsninger og metoder for en påfølgende rehabilitering av dammen. Forprosjektet planlegges gjennomført i løpet av 2017, og er en forutsetning for rehabilitering. Tiltaket omfatter kartlegging og overvåking av flere bekker i årene som kommer. Formålet er å øke kunnskapen blant barn og unge om betydningen av rent vann og bekkenes betydning for Mjøsa , , , , , , ,-

50 Sak 63/17 12 Utvidelse av Kjærlighetsstien i Sand sentrum 13 Detaljprosjektering av Våler strandpark, med elementene Muscle beach, Grasslett, volleyballbane og sykkelparkering 14 Restaurering av gammelt damanlegg ved Knapptjernet 15 Bevaring av de gamle fløterbuene ved Kjellåsdammen 16 Forprosjektering av aktivitetspark for barn og unge - elvelangs Nord-Odal kommune Eiendom og samfunn v/rune Skolbekken Herredsvegen SAGSTUA Våler kommune v/asgeir Rustad Vålgutua VÅLER I SOLØR Knut Aandstad Sagene Ring ARNEBERG Åsnes kommuneskoger KF v/knut Aandstad Rådhusgata FLISA Kongsvinger Skateklubb v/thomas Skyrud Skrivervegen 25b 2214 KONGSVINGER Tiltaket omfatter forlengelse av eksisterende sti/gang- /sykkelveg med ca. 80 m i denne omgang. Tiltaket er en del av prosjektet Kjærlighetsrunden, en opplyst 5 km lang vassdragsnær sti/vei rundt Sand sentrum. Tiltaket omfatter i denne omgang detaljprosjektering av delelementer i Våler strandpark, som grunnlag for videre søknader om støtte fra ulike bidragsytere, f.eks. spillemidler. Tiltaket omfatter utbedring av dammen gjennom fjerning av vegetasjon, fjerning/flytting/utskifting av masse, legging av membran, reparasjon av tørrmur, samt utplassering av rastebord. Tiltaket planlegges gjennomført i Tiltaket omfatter i denne omgang strakstiltak i 2017 for å hindre ytterligere forfall, gjennom rydding av vegetasjon, graving rundt eksiterende hus, samt påfølgende restaurering av grunnmur og vegger. Tiltaket omfatter etablering av en åpen aktivitetspark/ skatepark i betong, sentrumsnært og i tilknytning til strandpromenaden. I denne omgang søkes det om midler til prosjektering. Tiltaket planlegges gjennomført , , , , ,- Dermed er hele tilskuddsbeløpet på kr ,- for 2017 disponert. Tilsagnene gjelder tildelingsåret pluss ett år. Det presiseres at tiltakene også må avklares/omsøkes på ordinær måte i hht. gjeldende lov- /regel- og planverk. Vedlegg: - Søknadene for 2017 (uten vedlegg, for vedlegg se respektive journalposter) Hamar, Per-Gunnar Sveen

51 Sak 63/17 fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

52 Sak 63/17 Saksutredning Fylkeskommunale vassdragsmidler Fordeling Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 12/16. Innledning og bakgrunn Ordningen med fylkeskommunale vassdragsmidler er en videreføring av Glommamidlene og Femund-/Trysilmidlene som i perioden ble bevilget spesifikt til gjennomføring av handlingsprogrammene i hhv. Vannbruksplan for Glomma og Vannbruksplan for Femund- /Trysilvassdraget. Fra og med 1998 ble ordningen utvidet til også å gjelde andre vassdragsrelaterte tiltak i fylket for øvrig. Saksopplysninger fakta Beløpet som skal fordeles i 2017 er i størrelsesorden kr ,-. Det har kommet inn 16 søknader hvor det til sammen er søkt om kr ,40 i støtte. Tiltakene kan i hovedsak deles inn i tre kategorier. Dette er planleggings-/opplysnings-/informasjonsarbeid, fysisk tilrettelegging for aktiviteter/ferdsel i tilknytning til ulike vannlokaliteter, og formidling av kulturhistorie gjennom bevaring og bruk. Skjematisk oversikt med kort beskrivelse av tiltakene inngår i Vurderinger og konklusjon nedenfor. For nærmere detaljer henvises det til den enkelte søknad. Vurderinger og konklusjon Som det fremgår av sakspapirene, er det store variasjoner både mht. tiltakenes art, omfang og søknadsbeløp. Det er til sammen søkt om støtte til 16 tiltak hvor det samlet er søkt om litt over 1,3 mill.kr. For at midlene skal komme flest mulig til gode, må det gjøres et valg mht. hvor mange tiltak som det skal gis støtte til og hvor mye det enkelte tiltaket skal få. I år foreslås støtte til alle de 16 tiltakene. Forslaget harmonerer i hovedsak med antallet tilsagn som er gitt tidligere år, og de gjennomsnittlige tilsagnsbeløpene som er gitt. Med de erfaringer som er gjort mht. tidligere tildelinger, legges følgende til grunn ved tildeling av fylkeskommunale vassdragsmidler for 2017: - Midlene disponeres av fylkesrådet og tildeles etter skriftlig, begrunnet søknad fra tiltakshaverne. - Midlene kan nyttes både til planlegging og gjennomføring av tiltak, men ikke til avlønning av egne ansatte. - Gitte tilsagn utbetales i sin helhet etterskuddsvis når tiltakene er sluttrapportert og revisorbekreftet regnskap er framlagt for fylkeskommunen. - Når tiltak ellers vurderes som likeverdige: - Vil de som kommer flere til gode bli prioritert framfor tiltak som kommer færre til gode. Dette vurderes relativt i forhold til brukergruppenes størrelse. - Vil de som har høy miljøprofil bli prioritert framfor de som har lavere miljøprofil.

53 Sak 63/17 - Vil de som står i plansammenheng eller relatert til andre tiltak bli prioritert framfor enkeltstående tiltak. - Vil de som kopler sammen flere aktører og finansieringsparter/-kilder bli prioritert framfor tiltak som ikke gjør det. - Vil de som har en skissert fremdriftsplan bli prioritert framfor tiltak som ikke har det. - Vil det etterstrebes en geografisk fordeling. Fylkesrådet anbefaler på denne bakgrunn følgende fordeling: Søknad nr. Tiltakets navn Søker/Tiltakshaver Beskrivelse Tilskuddsbeløp (Søknadsbeløp) (Total kostnad) 1 Restaurering av hengebrua over Glomma i Os 2 Erosjonssikring av Einunna innenfor Romsdalssetra i Einunndalen 3 Restaurering av Gammelbrua i Lonsjølia 4 Synliggjøring av fiskeplasser tilrettelagt for bevegelseshemmede i Hedmark 5 Kartlegging av biomasse i Sølensjøen oppfølging av Driftsplan for Sølnavassdraget Vidar Gynnild Gina Krogs veg TRONDHEIM Einunndalsvegen SA v/roger Haldos Strømmen ALVDAL Venneforeningen Gammelbruas venner v/grete Christensen 2542 VINGELEN Samvirket Fishspot v/gudmund Nygaard Landbrukets hus 2500 TYNSET Sølensjøen Lotteierlag SA v/ola Sæming Undseth Fjellveien RENDALEN Tiltaket omfatter restaurering av hengebrua for å sikre forsvarlig ferdsel. Den planlagte utbedringen omfatter skifte av bærebjelker og avstivere i brutårn, samt utskifting av bærebjelker for sidebarduner på bruplatting. Planlagt gjennomført Tiltaket omfatter bygging av buner og opprenskning i elveløpet slik at strømmen i elva føres inn mot sitt opprinnelige elveløp. Tiltaket er planlagt gjennomført i Tiltaket omfatter restaurering, opptømring av brua etter flom og isgangsskader. Gjennomføringen er planlagt til Tiltaket omfatter synliggjøring og samling av fisketilbud for bevegelseshemmede, slik at det er mulig å finne tilbudene på nettet, og gjennom dette sikre brukergruppen tilgang til disse tilbudene på linje med andre fisketilbud. Gjennomføringen er planlagt til Tiltaket omfatter undersøkelse med avansert ekkolodd og gjentatte kjøringer, sannsynligvis i to omganger (vår og høst), med aktivt fiske imellom, og påfølgende kartlegging og dokumentasjon. Tiltaket er planlagt gjennomført ,- (51 899,50) ( ,50) ,- ( ,90) ( ,90) ,- (20 000,-) ( ,-) ,- (50 000,-) ( ,-) ,- (40 000,-) (60 000,-) 6 Restaurering av John Fiskvik Tiltaket omfatter anlegging av ,-

54 Sak 63/17 Fiskvikrokkdalsdammen Moraveien RENDALEN 7 Gjenreisning av Strandvoldbrua 8 Restaurering av sundferge ved sundfergested Sundfloen 9 Opparbeiding av strandområde på Strandsagtomta 10 Forprosjekt for rehabilitering av Klevfosdammen 11 Mange bekker små et overvåkingsprosjekt av små tilførselsbekker til Mjøsa 12 Utvidelse av Kjærlighetsstien i Sand sentrum 13 Detaljprosjektering av Våler strandpark, med elementene Muscle beach, Grasslett, Stranvoldbruas venner v/leder Yngvild Holt Prikasky Flendalsvegen TRYSIL Stor-Elvdal kommune Service og kultur v/janne Mellum Postboks KOPPANG Ringsaker kommune Rådmannen v/alf Thomassen Postboks BRUMUNDDAL Klevfos industrimuseum v/håkon Tosterud Postboks ELVERUM Hamar naturskole v/knut Monssen Aluveien HAMAR Nord-Odal kommune Eiendom og samfunn v/rune Skolbekken Herredsvegen SAGSTUA Våler kommune v/asgeir Rustad Vålgutua VÅLER I SOLØR ny morenedam og damgulv, skifte fundament og stokker, samt utskifting av gangbro og komplettering av sålen. Tiltaket har sammenheng med tilretteleggingsarbeidet for natur- og kulturminneopplevelser i området. Planlagt gjennomført i Tiltaket omfatter gjenreisning av Strandvoldbrua som en trafikksikker forbindelseslinje mellom grendene og som del av den populære Strandvoldrunden. Oppstart av tiltaket er planlagt til Tiltaket omfatter istandsetting av fergen for å gi de besøkende ved sundfergestedet et innblikk i hvordan fergen ville sett ut da den var i drift. Tiltaket er planlagt gjennomført sommeren Tiltaket omfatter opparbeiding av et strandområde på Strandsagtomta. I 2017 er det planlagt anlegging av moloer, samt masseforflytning og utforming av terreng knyttet til moloen. Tiltaket omfatter utredning av løsninger og metoder for en påfølgende rehabilitering av dammen. Forprosjektet planlegges gjennomført i løpet av 2017, og er en forutsetning for rehabilitering. Tiltaket omfatter kartlegging og overvåking av flere bekker i årene som kommer. Formålet er å øke kunnskapen blant barn og unge om betydningen av rent vann og bekkenes betydning for Mjøsa. Tiltaket omfatter forlengelse av eksisterende sti/gang- /sykkelveg med ca. 80 m i denne omgang. Tiltaket er en del av prosjektet Kjærlighetsrunden, en opplyst 5 km lang vassdragsnær sti/vei rundt Sand sentrum. Tiltaket omfatter i denne omgang detaljprosjektering av delelementer i Våler strandpark, som grunnlag for ( ,-) ( ,-) ,- (50 000,-) ( ,-) ,- (50 000,-) (50 000,-) ,- ( ,-) ( ,-) ,- (75 000;-) ( ,-) ,- (30 000,-) ( ,-) ,- ( ) ( ,-) ,- ( ,) ( ,-)

55 Sak 63/17 volleyballbane og sykkelparkering 14 Restaurering av gammelt damanlegg ved Knapptjernet 15 Bevaring av de gamle fløterbuene ved Kjellåsdammen 16 Forprosjektering av aktivitetspark for barn og unge - elvelangs Knut Aandstad Sagene Ring ARNEBERG Åsnes kommuneskoger KF v/knut Aandstad Rådhusgata FLISA Kongsvinger Skateklubb v/thomas Skyrud Skrivervegen 25b 2214 KONGSVINGER videre søknader om støtte fra ulike bidragsytere, f.eks. spillemidler. Tiltaket omfatter utbedring av dammen gjennom fjerning av vegetasjon, fjerning/flytting/utskifting av masse, legging av membran, reparasjon av tørrmur, samt utplassering av rastebord. Tiltaket planlegges gjennomført i Tiltaket omfatter i denne omgang strakstiltak i 2017 for å hindre ytterligere forfall, gjennom rydding av vegetasjon, graving rundt eksiterende hus, samt påfølgende restaurering av grunnmur og vegger. Tiltaket omfatter etablering av en åpen aktivitetspark/ skatepark i betong, sentrumsnært og i tilknytning til strandpromenaden. I denne omgang søkes det om midler til prosjektering. Tiltaket planlegges gjennomført ,- (65 000,-) ( ,-) ,- (50 000,-) (90 000,-) ,- ( ,-) ( ,-) Dermed er hele tilskuddsbeløpet på kr ,- for 2017 disponert. Tilsagnene gjelder tildelingsåret pluss ett år. Det presiseres at tiltakene også må avklares/omsøkes på ordinær måte i hht. gjeldende lov- /regel- og planverk.

56 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 17/ Saksbehandler: Kristian Reinfjord SAK 64/17 Høringsuttalelse - Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer - Åmot kommune Saksnr.: Utvalg Møtedato 64/17 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet finner at Åmots kommunedelplan for kulturminner er et godt grunnlag for arealforvaltning, formidling, utvikling og verdiskaping med utgangspunkt i kommunens kulturarv. Kulturminneplanen svarer godt på Hedmark fylkeskommunens bestilling om utarbeidelse av kommunedelplan for kulturminner og bidrar til kompetanseheving i kommunen på kulturminnefeltet. Fylkesrådet påpeker at sammenhengen med kommuneplanens arealdel bør synliggjøres på en bedre måte, slik at planene tydeligere utfyller hverandre. Arealplankartet bør i større grad omfatte vedtaksfredete, forskriftsfredete og automatisk fredete kulturminner. Vedlegg: - Høringsbrev Forslag til kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer, datert Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljø Åmot - Arealplankart kulturminneplan - Temakart kulturminner kommuneplanens arealdel Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

57 Sak 64/17 Saksutredning Høringsuttalelse - Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer - Åmot kommune Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 12/16. Innledning og bakgrunn Åmot kommune er en av Hedmarkkommunene som siden 2015 har deltatt i fylkeskommunes prosjekt om økt lokal kulturminnekompetanse. Prosjektet er en del av Riksantikvarens satsing på økt kulturminnekompetanse i kommunene. Arbeidet med kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljø tar utgangspunkt i kommunens kulturvernplan fra 1995, men supplerer med kulturminner, bestemmelser og rutiner for verdiskaping. Saksopplysninger fakta Kommunedelplan for Åmot er utarbeidet som en tematisk kommunedelplan jfr. Plan- og bygningslovens Planarbeidet er delvis samkjørt med pågående planprosess for revisjon av kommuneplanens arealdel, men er ikke ment å supplere eller utfylle denne. Kommunedelplanen er en selvstendig plan, hvor hovedfokus er økt fokus på kulturarv som motor for verdiskaping og opplevelse i kommunen. Åmots kulturminneplan legger også opp til å være et verktøy i plan- og byggesaksbehandlingen og følger Kart- og planforskriftens krav til reguleringsplan med planbeskrivelse, arealplankart og bestemmelser. Planen definerer kulturminner etter Kulturminnelovens 2 og omhandler primært materielle kulturminner, og skal legge til rette for god forvaltning av kulturminner i kommunen. Kulturminneplanen skal være til inspirasjon og formidling av Åmots lokalhistorie. Planens retningslinjer og bestemmelser søker bevaring av kulturminnene, og det legges opp til å basere seg på uttalelser fra antikvarisk myndighet i saker som berører kulturminner. Uttalelsene skal tillegges vekt. Kommunens kulturminner er i planen inndelt i syv temaområder som dekker kommunens kulturhistorie og er representative for Åmot som kommune. Temaområdene omhandler arkeologiske kulturminner, landbrukets kulturminner, skog og tømmerfløting, samferdsel, tekniske og industrielle kulturminner, bygningshistorie og krigsminner. Kulturminnene er lagt inn i egne formidlingskart i planen. I tillegg er det utarbeidet eget juridisk bindende arealplankart jf. Plan og bygningsloven. Kulturminnene som omfattes av planen er verdivurdert etter gjeldende kriterier for verdivurdering i kulturminnevernet, og de ulike minnene er nyregistrert slik at dagens tilstandsgrad, tilgjengelighet og utviklingspotensial er synliggjort. Plandokumentet presenterer derfor kulturminnene med utfyllende tekster og bilder av minnene. Økonomiske støtteordninger er gjort rede for, og informasjon om kulturminneforvaltning generelt er en del av planen, slik at denne blir et oppslagsverk for kommunens saksbehandlere. Som et resultat av det overnevnte er planens målsetninger: - God forvaltning, formidling og tilrettelegging av verdifulle kulturminner i Åmot - Øke kunnskapen om kulturminner - Skape begeistring for kulturminner - Søke ny bruk for tomme, verneverdige bygg og andre kulturminner - Universell utforming så langt det er mulig

58 Sak 64/17 - Lage en god handlingsplan for videre arbeid med kulturminner i Åmot. Kulturminneplanens legger opp til å være retningsgivende for behandling av kulturminner i kommunen der kommunen selv er forvaltningsmyndighet, jf. plan- og byggesaksbehandlingen. Bestemmelser og retningslinjer knyttet til arealplankartet legger opp til bevaring, men også hvordan kulturminner skal hensyntas for å heve kvalitet i plan- og byggesaker. Handlingsprogrammet legger opp til tiltak for formidling og tilrettelegging av de utvalgte kulturminnene, og synliggjør kommunens prioriteringer og planlagte interne tiltak for kulturarven frem mot Som del av handlingsprogrammet inngår rullering og utvidelse av kulturminneplanens temaområder, hvor seterområder og utmarksslåtter, befaring av fløterminner, skogshistorie, Rena sentrum og tekniskindustrielle kulturminner og er prioritert. Vurderinger I utarbeidelse av kulturminneplanen har Åmot jobbet tett med Hedmark fylkeskommunes kulturminneavdeling, og innspill og råd er innarbeidet i planen. Kommunen har lagt Fylkesdelplan for kulturminner og kulturmiljøer til grunn for planarbeidet, som også gir et godt grunnlag for rullering av fylkesdelplanen. Inndelingen i temaområder er et godt formidlingsgrep som samtidig avgrenser planens omfang. Utvalget representerer et utsnitt av Åmots kulturhistorie og fremstillingen av kulturminnene er lesbar og anvendelig for ulike målgrupper. At temaene tenkes supplert gjennom handlingsplanen er positivt. Dette synliggjør at valgte kulturminner ikke er en uttømmende liste, men at kulturminneplanen er et dynamisk dokument. Kulturminneplanen bør være grunnlag for kommunens kulturminneforvaltning, som skal endre seg gjennom rullering for å tilpasses kommunens endrete behov på feltet. Det er utarbeidet temakart for hvert av de ulike tema og disse presenteres på en god og oversiktlig måte, hvor verdivurdering av kulturminnene er flettet i presentasjonen av de enkelte. I verdivurderingen ligger argument for bevaring, og utvalgskriteriene viser hvor de utvalgte minnene egner seg til presentasjon av Åmots historie. I kulturminneplanarbeidet er kommunen selv ansvarlig for utvalget og kulturminnene som trekkes inn i planen, og utvalget er ikke uttømmende. Dette kan komme tydeligere frem i Åmots plan. Samtidig ville det styrke planen om arealplankartet inneholdt fredete kulturminner med geometri, både vedtaksfredete og kulturminner som inngår i landsverneplaner. Kulturminneplanen har en oversiktlig og god fremstilling. Planen vil også være et godt oppslagsverk for arbeid med kulturminner i kommunen gjennom sin oversikt over begrepsbruk, lovverk, føringer for kulturminnevernet, støtteordninger for istandsetting og ulike formidlingsgrep. Handlingsplanen gir tydelige prioriteringer for kommunens arbeid med kulturminner. Mange av handlingsplanens momenter baserer seg på samarbeidsprosjekter. Disse bør tones ned, da det er usikkert i hvor stor grad eksterne aktører som fylkeskommune og vegvesen kan bidra. Prosjektene bør også bidra til bredere interne samarbeid i kommunen. Kulturminneplanen søker på enkelte områder sammenkobling med kommuneplanens arealdel. Blant annet er det utarbeidet temakart til kommuneplanen og arealplankart til kulturminneplanen. Forholdet mellom planene bør gjøres tydeligere, slik at sammenhengen i planene synliggjøres. Det bør også gjøres rede for hvordan planene er ment å utfylle hverandre. Konklusjon

59 Sak 64/17 Fylkesrådet mener Åmot kommune har utarbeidet en god kulturminneplan, som i fremtiden vil være et verktøy i kommunens arbeid med kulturminner. Planen vektlegger kulturarvens iboende kvaliteter for verdiskaping og opplevelse, og Fylkesrådet bifaller denne strategien for bevaring av kulturminner og økt fokus på lokalhistorien. Åmot har vært en del av Hedmark fylkeskommunens satsing med økt kompetanse på kulturminnefeltet og Åmots plan svarer godt på fylkeskommunens bestilling. Kulturminneplanen legger vekt på fylkesdelplan for kulturminner og bygger oppunder denne. Åmots kulturminneplan vil derfor være ett av grunnlagene for rullering av fylkesdelplan. Kulturminneplanen er utarbeidet parallelt med kommuneplanens arealdel i Åmot, og sammenkoblingen mellom planene kan med fordel synliggjøres tydeligere. Åmot kommune har flere vedtaksfredete, forskriftsfredete og automatisk fredete kulturminner. Et bredere utvalg av disse bør innarbeides i kulturminneplanens arealplankart med hensynssoner slik at de synliggjøres som en del av sammenhengen og ivaretas på en bedre måte i arealplansammenheng.

60 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 17/ Saksbehandler: Kristin Ryen Reithaug SAK 65/17 Åmot kommune - Forslag til kommuneplanens arealdel Saksnr.: Utvalg Møtedato 65/17 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet støtter kommuneplanen for Åmot sine ambisjoner om å videreutvikle kommunen med tanke på vekst og utvikling innenfor utvalgte lokalsamfunn og på reiseliv og hyttebygging. Fylkesrådet anbefaler å ta ut forslag til boligområde B3 i Ilsåslia med bakgrunn i at kommunen allerede har store avklarte boligreserver og at det foreligger vesentlige utfordringer knyttet til kulturminner. Fylkesrådet anbefaler kommunen å utarbeide en områderegulering for utbyggingsområdene BKB1 og BKB2 i Åmot vestfjell med henblikk på viktige arealhensyn som bør ligge til grunn før detaljregulering. Fylkesrådet forutsetter at hensynssone d, båndlegging etter kulturminneloven (H730), blir videreført i kommuneplanen. Vedlegg: Høringsbrev og plandokumenter Planbeskrivelse - Planbestemmelser og retningslinjer - Kart tilhørende arealdelen: Juridisk bindende: Arealplankart hovedkart Tematisk Arealplankart- friluftsliv Tematisk Arealplankart- naturrisiko Tematisk Arealplankart- støy Temakart: Temakart 1 - Naturrisiko

61 Sak 65/17 Temakart 2 - Støy Temakart 3 - Kulturminner Temakart 4 - Løypeplan - Vedlegg 1: Samlet dokument med innspill til arealdelen. - Vedlegg 2: Boliganalyse - Vedlegg 3: Konsekvensutredning (KU) - Vedlegg 4: Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) - Kartlegging og verdsetting av friluftsliv: Rapport Temakart med verdivurdering. Temakart med områdetype. Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

62 Sak 65/17 Saksutredning Åmot kommune - Forslag til kommuneplanens arealdel Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 12/16. Sammendrag Åmot kommune har tatt kommuneplanens arealdelen opp til revisjon. Planen skal i hovedsak videreføre hovedtrekkene i gjeldende plan og samordne viktige behov for vern og utvikling. Samfunnsplanens arealstrategier er lagt til grunn for planarbeidet som har gitt føringer på områder som stedsutvikling, reiseliv, hyttebygging, fisketurisme og kunnskapsbasert areal og miljøforvaltning. Innledning og bakgrunn Åmot kommune har oversendt utkast til revisjon av kommuneplanenes arealdel til offentlig høring. Gjeldende arealdel ble vedtatt i 2002 og behovet for oppdatering har vært stor. I kommunal planstrategi ble det vedtatt å gjennomføre revisjon av kommuneplanen. Samfunnsdelen ble vedtatt i mai 2015 og oppstart for arealdelen ble varslet i des med plan om et endelig vedtak i Hovedtrekkene i den gjeldende arealdelen er vedtatt videreført, men samtidig skal planen ivareta viktige arealhensyn med tanke på vern og bruk av områder slik at kommunen oppnår ønsket samfunnsutvikling. Saksopplysninger fakta Det foreliggende planforslaget er utarbeidet med utgangspunkt i vedtatt planprogram. Plankartet er delt i et hovedkart med tre temakart, bestemmelser og retningslinjer som er juridisk bindende. Temakart som ikke er juridisk bindende er ment å gi mer lettfattelig informasjon som gjelder naturrisiko, støy, kulturminner og løypeplan. Kommunen har laget en boliganalyse som gir et overblikk over tilgjengelige tomter og arealer for bolig, fritids- og næringsbebyggelse. Det er utarbeidet en konsekvensutredning for nye områder og en risiko og sårbarhetsanalyse. Kulturminner og kulturmiljø er ikke en del av kommuneplanen, men parallelt med kommuneplanarbeidet er det utarbeidet en egen kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljø (juridisk bindende). Kommuneplanens arealdel har derfor tatt inn henvisninger til denne kommunedelplanen i arealplankartet og i retningslinjene. Kommunedelplanen for kulturminner fremlegges som en egen sak for fylkesrådet. Revidering av kommuneplanens arealdel omfatter følgende hovedtema med beskrivelse: Bebyggelse og anlegg Stedsutvikling Åmot kommune har hatt fokus på livskraftige tettsted og lokalsamfunn som gjelder Rena sentrum, Osen, Deset, Haugdalen og Åsta. Kommunesenteret vil ifølge prognoser fra SSB fortsette å vokse, mens grendene vil holde seg relativt stabile. I tillegg til å videreføre eksisterende boligområder ønsker kommunen å ta inn nye arealer til boligformål.

63 Sak 65/17 Boliger: I boliganalysen synliggjøres planavklarte arealer for 199 ledige eneboligtomter og 375 leilighetsbygg (avhengig av utbyggingsform) i Rena og omegn. Kommunen har i tillegg lagt inn 240 nye eneboligtomter fordelt på 3 nye byggeområder i dette området. Disse er Bekkelaget vest (B1), Tallmoen vest (B2) og Ilsåslia (B3), med henholdsvis 80, 90 og 70 tomter hver. For de øvrige utvalgte grendeområdene gjelder eksisterende planer og LNF-områder avsatt til spredt boligbygging. Nytt LNF-område for spredt bebyggelse er foreslått ved Løsset (4 boliger,1 fritidsbolig) Det er videre avmerket enkelteiendommer innenfor LNF-områder som spredt bolig og fritidsbebyggelse. Fritidsbebyggelse: I følge boliganalysen har kommunen et stort potensiale innenfor reiseliv, hyttebygging, og utmarksturisme. Hyttebyggingen har hatt en rask og betydelig utvikling de siste årene. Kommunen vil videreføre eksisterende utbyggingsområder i gjeldende plan, hvor de fleste områder nå får krav til utarbeiding av reguleringsplan. Kravet til standard på de eksisterende hyttefeltene videreføres fra gjeldende plan. På nye hyttefelt kan den enkelte regulant velge standard gjennom reguleringsplanen. Kommunen ønsker høyest mulig standard ut fra det som er mulig i hvert enkelt område. Reiseliv og hyttebygging Åmot kommune viser til et stort potensiale for videre utvikling av hyttebygging, reiseliv og utmarksturisme. Kommunen legger derfor opp til at eksisterende områder for fritidsbebyggelse skal videreføres og at det i tillegg åpnes for 6 nye hytteområder ved Deset (Fiskeløstjennet), Osen (Vangli), Rødåsen, Granåsen, Furutangen (Tjennbuåaen) og Osdalen (Tjennmoen). Kommunen foreslår å åpne for 3 nye områder for fritids- og turistformål med camping og utleiehytter som formål. De ønsker å legge til rette for bruk og utvikling av elva Rena som fiskeelv. Kombinert bebyggelse og anleggsformål: Kommunen har avsatt store arealer til kombinert fritidsbebyggelse og fritids- og turistformål i området Åmot vestfjell. Dette området er definert som utviklingssone i randområdende (sone 3) i regional plan for Rondane Sølnkletten, som ble vedtatt av Miljøverndepartementet den Endelig arealformål skal ifølge vedtaket avklares på kommuneplannivå. Vedtaket åpner for utvikling og økt standard av eksisterende fritidseiendommer vest for avmerket hensynssonegrense. Øst for grensen åpnes det for nye utbyggingsområder. Det er lagt inn hensynssone bevaring av naturmiljø på størstedelen av området, samtidig som det er lagt inn krav om felles planlegging på hele utbyggingsområde. Næringsområder Det legges til rette for spredt næringsbebyggelse på Deset, hvor det vises til gode muligheter for gårdsturisme på gården Gjetvoldstu.

64 Sak 65/17 Massetak/infiltrasjonsanlegg Det er tatt inn massetak og infiltrasjonsanlegg sør for eksisterende hytteområde på Furutangen. Etablering er nødvendig av hensyn til utviklingen i området. Forsvarets øvingsområder Reguleringsplan for Regionfelt Østlandet fungerer i dag og det er ikke lagt opp til noen revisjon fra forsvarets side. Konsesjonen for virksomheten er nå under revisjon og kommunen er i dialog med Forsvaret/Forsvarsbygg med tanke på å ivareta befolkningens ønsker om bl.a. øvingsfrie perioder. Dette omfattes ikke av kommuneplanens prosess. Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur: Eksisterende arealformål for samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur videreføres i ny plan. Kommunen har lagt inn nye fremtidige adkomstveger som knytter seg til nye og eksisterende utbyggingsområder. Dette er ny veg fra regulert avkjørsel fra Rv 3 (Skjærodden) gjennom LNF-område til Nyveien (Bekkelaget), ny veg fra rv 3 Lappland til Grinihagen-fram til fv 601 Åsbygdvegen, ny veg Hovdmoen-Rena leir (2 alternativ) Det legges til rette for etablering av flere nye gang- og sykkelveger. Det gjelder på østsiden av fv 535 fra fv 615 i nord til Vålsåa i sør (ca 10 km). Her finnes mye spredt bebyggelse og enkelte områder for boliger. Langs fv 215, fra Renabakkene i sør til Haugedalen i nord (ca 4 km) ønsker kommunen å legge til rette for myke trafikanter pga. spredt bebyggelse og sykling i rekreasjonssammenheng. Det legges også til rette for gang- og sykkelveg langs fv 607 (ca 0,9 km), mellom Deset skole i sør til sykehjemmet i nord. Gjennom Osneset langs fv 215 gjennom Osneset sentrum (ca. 3,3 km) legges det også til rette for gangog sykkelveg. Bestemmelser: Til arealdelen er det utarbeidet bestemmelser og retningslinjer. Retningslinjene er ikke juridisk bindende. Vurderinger Generelt Kommuneplanen for Åmot er fra 2002 og det ble vedtatt å revidere planen i Kommunen utarbeidet samfunnsdelen i 2015 og legger denne planens arealstrategier til grunn for framtidig arealutvikling i kommunen med satsing på boligutvikling i kommunesenteret og bygge opp under livskraftige lokalsamfunn i Osen, Deset, Haugedalen og Åsta. Fylkesrådet viser til at god stedsutvikling er viktig for trivsel og trygghet, bosetting, næringsutvikling og ivaretakelse av miljøhensyn og støtter kommunen i dette arbeidet. Når det gjelder økt hyttebygging med tilrettelegging for utøvelse av jakt, fiske og annet friluftsliv er dette også positivt for videre utvikling for reiselivsnæringen i kommunen. I randsonen for regional plan for Rondane-Sølnkletten er det ønsket en større utnyttelse til fritidsboliger og aktivitetsbasert turisme/friluftsliv. Kommunen har også hatt fokus på krav til reguleringsplaner for utbyggingsområdene, både eksisterende og nye, og dette er etter Fylkesrådets vurdering, viktig for utviklingen av områdende. Fylkesrådet stiller for øvrig et spørsmål om det er hensiktsmessig å ha listen med gjeldende planer på plankartet når planene vil fremgå av planregisteret.

65 Sak 65/17 Til boligbygging Fylkesrådet er positiv til kommunens strategi med hensyn til å prioritere utvalgte områder for bolig- og stedsutvikling og at det er utført en boliganalyse. Nye boligområder vil bl.a. tilføre kommunen 240 nye eneboligtomter i Rena og omegn. Kommunen har pr. i dag en stor reserve på ledige boligtomter/leilighetsbygg i dette området, med 199 eneboligtomter og 375 i leilighetsbygg. I følge boliganalysen ble det bygget 11 nye boliger i de siste 5 årene. Disse fordelte seg med 9 på Rena og 2 i Osen. Ut fra befolkningsprognosen (SSB) hvor en legger til grunn en størst vekst på 784 personer fram til 2030, vil det gi en årlig vekst på 56 personer i kommunen. Med 2,1 bosatte pr. boenhet vil det frem til 2030 være behov for ca. 26 boliger pr. år i forhold til prognosen med størst vekst, og et behov på ca. 7 boliger med lavest befolkningsvekst, dvs. en økning på 205 personer frem til Fylkesrådet finner grunn til å påpeke at kommunen i dag har et tilstrekkelig antall tomter for å møte befolkningsveksten og at det derfor bør vurderes nøye når nye uberørte områder legges ut som utbyggingsområder. Spesielt gjelder dette områder som vil komme i konflikt med viktige arealhensyn som f.eks. flom, trafikkforhold, naturmangfold og kulturminner. I følge konsekvensutredningen skal flere av de områdene som berører slike hensyn få sin endelig avklaring gjennom reguleringen. For noen områder kan dette være tilstrekkelig, men kommunen/regulant kan da likevel oppleve at området i prinsippet ikke er tilfredsstillende planavklart i kommuneplanen og vil kunne bli møtt med innsigelser i den senere reguleringsprosessen. Fylkesrådet anbefaler derfor å utrede de nye utbyggingsområdene på en slik måte at konfliktpunktene er mest mulig avklart gjennom kommuneplanprosessen. Dette gjelder bl.a boligområdet Ilsåslia som har fått en nærmere vurdering under punktet kulturminner-kulturmiljø nedenfor. Til fritidsbebyggelse, reiseliv Kommunen ønsker å satse på utvikling av hyttebygging og reiseliv og Fylkesrådet finner at forholdene ligger godt til rette for en slik utvikling. Kommunen har etter revideringen også lagt vekt på at det skal utarbeides reguleringsplaner til både de nye og de fleste eksisterende utbyggingsområdene. Dette vil i de fleste tilfeller kunne gi kommunen en god styring med hensyn til hvordan områdene utvikles med de føringer som legges i kommuneplanen både med hensynssoner og krav i bestemmelser om bl.a landskapstilpasning, estetikk, ulike grader av standard (høy, mellom, lav). Likevel vil vi påpeke at for noen av områdene vil det være formålstjenlig med en mere overordnet regulering, og kommunen bør vurdere om ikke behovet for en områderegulering vil være nødvendig, spesielt med tanke på de store utbyggingsområdene som ligger i Åmot vestfjell (BKB1, BKB2). Her er det særlige hensyn som skal ivaretas som følge av regional plan og hvor også andre grunnleggende føringer bør avklares som f.eks. krav til rekkefølge på utbyggingen, vann og avløp og krav til infrastruktur forøvrig. I forslaget er det lagt opp til et grunneiersamarbeid med tanke på gjennomføringen, og det kan stilles spørsmål til erfaringen med slikt samarbeid og om det er den mest hensiktsmessige løsningen med tanke på en helhetlig utbygging. Til kulturminner-kulturmiljø Hensynet til kulturminner og kulturmiljøer er tenkt sikret gjennom kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljø. Sammenkoblingen mellom disse planene er gitt i en retningslinje ( 1.5). Bruken av retningslinje i dette tilfellet gjør koblingen av planene uklar. Dette bør endres til en opplysning om fakta, evt. en bestemmelse.

66 Sak 65/17 Fylkesrådet mener generelt at kulturminnene bør vies noe større oppmerksomhet også i kommuneplanens arealdel for å gi brukerne av planen tydeligere opplysninger om kulturminnene. Da vil kommunen kunne redegjøre for hvordan en har tenkt at kulturarven kan støtte opp om kommunens overordnede mål i samfunnsdel og arealdel. I planbeskrivelsen bør det kort nevnes at det finnes mange automatisk fredete og nyere tids kulturminner i kommunen, som ikke framkommer på arealplankartet. Noen finnes på ulike reguleringsplankart, noen finnes illustrasjonskartet til kulturminneplanen, mens oppdatert informasjon skal finnes i ulike databaser som kulturminnesok.no evt. Askeladden.ra.no. Det bør også nevnes i planbeskrivelsens omtale av hensynssoner at det finnes et eget kart med hensynssone c for utvalgte kulturminner og kulturmiljøer. Det bør vurderes om dette og kan nevnes under bestemmelsenes 7 som en opplysning. Under nasjonale planforutsetninger og rammebetingelser bør kulturminneloven nevnes, siden flere andre lover er listet opp, det samme gjelder landsvernplaner som også bør legges til grunn for planarbeidet. Under regionale planforutsetninger må fylkesdelplan for kulturminner og kulturmiljøer tas med. Fylkesrådet stiller seg svært kritisk til B3 Ilsåslia. Fylkesdirektøren har også uttalt seg kritisk til boligfelt i Ilsåslia ved tidligere anledninger. I Ilsåslia er det et kulturmiljø bestående av flere elementer, som samlet kan ha høy verneverdi. Kulturmiljøet omfatter pilegrimsleden, et røysfelt som kan ha stor tidsdybde, en bågåstille/skytestilling og ei kullgrop. Fordi registreringen av kulturmiljøet ble gjort på midten av 90- tallet, må det en ny vurdering og kartfesting til før Fylkesrådet tar endelig stilling til om det er mulig å bygge boliger i dette området. Det gjøres likevel oppmerksom på at sannsynligheten for at det kan bli fremmet en innsigelse på reguleringsplannivå er relativt stor. Mange automatisk fredete kulturminner er for små og unøyaktig stedfestet til at de kan innlemmes i plankartet med hensynssone d. Det er likevel en vesentlig svekking av kulturminnenes status når for eksempel den store steinalderboplassen på Osnesset ikke lenger skal ha hensynssone d, slik den har i kommunedelplanen for Osenområdet, som nå er foreslått opphevet. Kulturminner som vises i gjeldende kommuneplan, eller kommunedelplaner med hensynssone d, med bestemmelser forutsettes videreført. For alle nye områder som skal reguleres, må det påregnes en kulturminneregistrering for å oppfylle undersøkelsesplikten jf. kulturminneloven 9. I tillegg til Ilsåslia vil Fylkesrådet spesielt kommentere BFB1 og BKB3-4. BFB1 Fiskeløstjennet. Det ligger en samling fangstgroper enten inne i, eller i umiddelbar nærhet til det foreslåtte hytteområdet. Det er vanskelig å vurdere pga. konflikten pga. målestokken, men 9 må påregnes, og evt. fangstgroper inne i planområdet vil kreve romslige hensynssoner for å få et reelt vern. BKB3-4 Det er mulig at det går en gammel seterveg gjennom planområdene. Det er viktig at setervegen fanges opp i forbindelse med reguleringsplanen. Det er viktig at den gis en helhetlig vurdering, slik at den ikke bygges ned bit for bit.

67 Sak 65/17 Fredede kulturminner skal på kommuneplanens hovedkart angis med hensynssone d og bestemmelser som ivaretar hensikten med fredningen. Dette vil for eksempel gjelde kirkene i Nordre Osen, som omfattes av en reguleringsplan, men som ikke har med hensynssone vist på kartet. Ved Deset og Åmot kirke er det ingen gjeldende reguleringsplan. Åmot prestegård derimot omfattes av en hensynssone H730 gjennom en gjeldende reguleringsplan. Det er viktig at bevaringshensyn ved Søndre Åset blir ivaretatt. Konklusjon Fylkesrådet støtter kommuneplanen for Åmot sine ambisjoner om å videreutvikle kommunen med tanke på vekst og utvikling innenfor utvalgte lokalsamfunn og på reiseliv og hyttebygging. Fylkesrådet anbefaler å ta ut forslag til boligområde B3 i Ilsåslia med bakgrunn i at kommunen allerede har store avklarte boligreserver og at det foreligger vesentlige utfordringer knyttet til kulturminner. Fylkesrådet anbefaler kommunen å utarbeide en områderegulering for utbyggingsområdene BKB1 og BKB2 i Åmot vestfjell med henblikk på viktige arealhensyn som bør ligge til grunn før detaljregulering. Fylkesrådet forutsetter at hensynssone d, båndlegging etter kulturminneloven (H730), blir videreført i kommuneplanen.

68 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Saknr. 17/ Saksbehandler: Randi Sletnes Bjørlo SAK 66/17 Tildeling av tilskudd til samfunnsnyttige og humanitære organisasjoner 2017 Saksnr.: Utvalg Møtedato 66/17 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet bevilger følgende tilskudd til samfunnsnyttige og humanitære organisasjoner i 2017: Organisasjon Beløp SMISO Elverum Kirkens SOS i Hedmark og Oppland Brasstick UPS & DOWNS Hedmark SMISO Hamar Gatejuristen Innlandet Til sammen Beløpet belastes konto Vedlegg: - Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

69 Sak 66/17 Saksutredning Tildeling av tilskudd til samfunnsnyttige og humanitære organisasjoner 2017 Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 12/16. Innledning og bakgrunn I Hedmark fylkeskommunes budsjett for 2017 er det satt av kr til tilskudd til samfunnsnyttige og humanitære organisasjoner. Søknadsfristen for 2017 ble satt til 1. februar Det hadde ved fristens utløp kommet inn ni søknader. Saksopplysninger fakta Tilskudd til samfunnsnyttige og humanitære organisasjoner 2017, har vært utlyst på fylkeskommunens nettside sammen med andre tilskuddsordninger, og søknadsfrist var satt til 1. februar Formålet med tilskuddsordningen er at den skal bidra til å understøtte organisasjoners/foreningers aktivitet rettet mot vanskeligstilte grupper. Tilskuddet kan gis til ideelle humanitære og sosiale organisasjoner/ foreninger, brukerorganisasjoner og selvhjelpsgrupper. Tilskuddets størrelse fastsettes etter skjønnsmessig vurdering. Det hadde ved søknadsfristens utløp kommet inn ni søknader: Organisasjon Søknadsbeløp SMISO Hamar Hedmark og Oppland Bedriftsidrettskrets SMISO Elverum Kirkens SOS i Hedmark og Oppland Brasstastick Tynset idrettsforening Ups & Downs Hedmark Ungdom i Oppdrag Gatejuristen Innlandet Det er satt følgende kriterier for tildelingen: Søker må ha aktiviteter i Hedmark Søker må være registrert i Brønnøysundregistrene og oppgi organisasjonsnummer. Søker må ha bankkontonummer registrert på organisasjon eller prosjekt. (For å få opprettet bankkonto må organisasjonen ha organisasjonsnummer) Søker må legge ved en plan eller beskrivelse for bruk av midlene

70 Sak 66/17 Ved annonsering skal det fremgå at organisasjonen/foreningen er støttet av Hedmark fylkeskommune Siste årsmelding og siste avlagte regnskap må legges ved søknaden Videre heter det at søkere må ha aktiviteter i Hedmark, og at tilskudd ikke gis ikke til organisasjoner som faller inn under andre tilskuddsordninger i Hedmark fylkeskommune. Dersom tildeling av fylkeskommunale midler utløser statlig støtte til organisasjon/forening som søker om tilskudd, vil dette vektlegges ved tildeling. Aktivitetene må være relatert til et eller flere av følgende områder: Forebyggende sosialt arbeid Rusmiddelforebyggende arbeid Arbeid med tiltak rettet mot utsatte grupper Tilskuddets størrelse fastsettes etter skjønnsmessig vurdering. Organisasjon Aktivitet i Utløser statlige Org.nummer Konto- Plan for bruk Års- Regnskap Hedmark midler nummer av midler melding SMISO Hamar x x x x x x 1) x 1) Hedmark og Oppland x x x x x 1) x 1) bedriftsidrettskrets SMISO Elverum x x x x x x 1) x 1) Kirkens SOS i x x x x x 1) x 1) Hedmark og Oppland Brasstatstick x x x x x 1) x 1) Tynset idrettsforening x x x x x x 2) Ups & Downs Hedmark x x x x x 1) x 1) Ungdom i Oppdrag x x x x x 1) Gatejuristen x X X X x 1) x 1) X1) Har sendt regnskap og årsrapport for 2015 ettersender for 2016 X2) Har sendt foreløpig resultat 2016 Støttesenter mot incest og seksuelle overgrep (SMISO) Hamar har som målsetting å gi råd, støtte og veiledning til de som har vært, og/eller er, utsatt for incest og overgrep, og hjelp til deres pårørende. Senteret skal være et lavterskeltilbud og et supplement til det offentlige hjelpetilbudet. Senteret skal også drive aktivt forebyggende arbeid gjennom undervisning og opplysnings/informasjonsvirksomhet. Midlene de søker om vil i all hovedsak gå til å videreføre det tilbudet de har hatt i SMISO Hamar fikk kr i støtte i 2016, og søker om kr SMISO Hamar søkte i oktober 2016 om kr Søknaden ble begrunnet med at senteret hadde pådratt seg økonomiske problemer knyttet til avslutningen av et arbeidsforhold. I søknaden sto det at styret i SMISO vedtok å bruke fri egenkapital for å dekke et akkumulert underskudd på kr for Stipulert ekstrakostnad for 2017 var anslått å være på kr Ekstrakostnaden kom som en følge av en avtale om sluttpakke for en av de ansatte, og denne vil løpe til september Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) forhåndsvarslet tilbaketrekking av kr av tildelte midler for Med

71 Sak 66/17 bakgrunn i at midlene til Samfunnsnyttige og humanitære organisasjoner for 2016 allerede var fordelt, avslo fylkesrådet å gi støtte til SMISO Hamar. I fylkesrådets vedtak ( sak 247/16) sto det: «Fylkesrådet forutsetter at tilskuddet Hedmark fylkeskommune tildelte SMISO Hamar i 2016, er brukt i henhold til plan innsendt i forbindelse med søknad om midler». Når SMISO Hamar nå søker om midler, oppgir de i søknaden at det er funnet en løsning hvor en bruker stiftelsens egenkapital, samt ekstratilskudd fra fire av bidragskommunene brukes til å dekke opp for nevnte ekstrakostnader. SMISO Hamar opplyser at midler mottatt fra bidragsytere i 2016 ikke har blitt benyttet til å dekke opp denne kostnaden. SMISO Hamar har etter forespørsel ettersendt foreløpig Årsmelding for 2016, hvor de beskriver at senteret har opprettholdt aktiviteten i I søknaden til fylkeskommunen om midler for 2016 søkte de om midler til «å opprettholde vårt eksisterende tilbud til våre brukere, sikre faglig drift ved senteret og kunne utvikle tilbudet om forebyggende arbeid ved undervisning spesielt i grunnskolen, samt informasjon og opplysningsarbeid ut til innbyggerne i Hedmark fylke». Foreløpig regnskap for 2016 viser at forbruk av midler til «kurs og opplæring», «reiseutgifter», «veiledning», «brukeraktiviteter» og «informasjonsarbeid», har gått ned med kr sammenliknet med regnskapet i Sum brukt på «erstatning» er kr og «advokathonorar» kr SMISO Hamar søker om kr for 2017, samme sum som de fikk utdelt i Hedmark og Oppland bedriftsidrettskrets, er et av Norges idrettsforbund sine særforbund. I tillegg til kjerneaktiviteten med serier, cuper og aktivitetskaruseller, tilbys en lang rekke aktiviteter under mottoet «Et sprekere Norge». Det tilbys nasjonale kampanjer som Sykle til jobben, Ti på topp, Bli sterkere og Aktiv Bedrift. Målet er å fremme fysisk aktivitet som gir god helse samt skape motivasjon for at flest mulig skal få en aktiv livsstil. Bedriftsidretten i Hedmark arrangerte i fjor Folkehelsestafetten Bike&Run for første gang. Arrangementet er et lavterskeltilbud og engasjerte over 200 personer. Stafetten er åpen for alle og krever ingen form for medlemskap. Arrangementet arrangeres på Domkirkeodden og Koigen. Stafetten er et lavterskeltilbud med fokus på sosialt samhold, og Bedriftsidretten i Hedmark ønsker derfor å bruke stafetten som et integreringstiltak. Vi ønsker å invitere nye tilflyttere og eventuelle midler vil gå til å dekke start-kontingent, premier til disse. På lang sikt håper vi at deltagelse i vår stafett vil bidra til å skape idrettsglede for tilflyttere. Vi håper også at vårt arrangement kan bidra til god integrering. Hedmark og Oppland bedriftsidrettskrets har ikke søkt om disse midlene tidligere. De søker om kr Støttesenter mot incest og seksuelle overgrep (SMISO) Elverum er et lavterskel tilbud med spisskompetanse på seksuelle overgrep. Senteret har som målsetting å fokusere på hjelp til selvhjelp for kvinner, menn, ungdom, som har vært utsatt for incest/seksuelle overgrep. Det søkes om midler til å lønne en ekstra medarbeider og til å videreføre gruppetilbudet om «Livstyrkegrupper». Dette er et tilbud for brukere i avslutningsfasen, og som går over 6 måneder. Midlene vil også brukes til å arrangere en større fagkonferanse høsten Fokuset her vil være seksuelt overgrepsutsatte gutter og menn. SMISO Elverum fikk i 2016 kr , og søker i år om kr Kirkens SOS i Hedmark og Oppland har døgnåpen krisetjeneste, som kan nåes via telefon, e-post eller chat. For å kunne opprettholde og styrke den viktige krisetjenesten som Kirkens SOS i Hedmark og Oppland tilbyr, søker de om økonomisk støtte. Kirkens SOS i Hedmark og Oppland er lokalisert med hovedkontor på Lillehammer, og har i tillegg vaktrom i Gjøvik og Hamar. Det er pr. i dag 100 frivillige medarbeidere som

72 Sak 66/17 betjener krisetjeneste på telefon og mail. I 2016 besvarte Kirkens SOS i Hedmark og Oppland ca henvendelser. Henvendelser kommer fra hele landet, fra alle kommuner og dermed fra alle lokalsamfunn. Det er personer i alle aldre som tar kontakt med Kirkens SOS, og temaene som tas opp er blant annet ensomhet, fysisk og psykisk helse, overgrep og selvmordstanker/-planer. Innringerne skal bli møtt med åpenhet, raushet og forståelse uansett alder, kjønn, tro eller legning. Stadig flere ringer og skriver til Kirkens SOS og det er derfor nødvendig å øke kapasiteten ved å rekruttere flere frivillige medarbeidere. Det legges stor vekt på å kvalifisere de frivillige før de starter, og å følge dem opp i tjenesten. Kirkens SOS fikk i fjor kr , og søker i 2017 om kr Brasstastick er et korps for personer med utviklingshemming eller sammensatte lærevansker fra Elverum og nærliggende kommuner. Korpset har som formål å vekke interesse og glede for musikk, medvirke til et godt kameratskap, og gi trening i samarbeid og sosial utvikling. For tiden er det 23 medlemmer i korpset, i hovedsak i alderen år. De søker om midler til å fortsette med oppgradering av instrumentparken, og til å videreutvikle konsertprogrammet. De har ukentlige øvinger og i tillegg planlagte konserter ved blant annet Våler VGS og Elverum ungdomsskole i tillegg til egen konsertdag på Hamar for Høgskolens lærerutdanningsstudenter. De skal også ha egen konsertdag på Lillehammer hvor de for første gang vil besøke et korps for tilsvarende målgruppe. I 2016 fikk Brasstastick kr , og i år søker de om kr Tynset idrettsforening søker om midler til å gi vanskeligstilte grupper et rimelig tilbud om trening og fysisk aktivitet. På denne måten kan de ta del i aktivitet på lik linje med resten av nærmiljøet. Dette for å utjevne sosioøkonomiske ulikheter, bedre integrering blant enslige mindreårige asylsøkere, andre asylsøkere og innvandrere. I tillegg har foreningen et tilrettelagt tilbud for eldre og folk i psykiatri og dermed øke mulighetene for at de blir fysisk aktive. Dette er for å bedre både fysisk og psykisk helse. Tynset idrettsforening har ønske om å opprettholde et rimelig tilbud for ungdom slik at ungdom fra vanskeligstilte familier fortsatt har mulighet for å betale medlemskap på lik linje med medelever. Foreningen søkte ikke om midler i fjor. De søker om kr Ups Downs Hedmark Ups & Downs Hedmark hører ikke inn under noen paraplyorganisasjon, og økonomien er bygd opp internt av medlemskontingent, støttemedlemskap, grasrotmidler, bidrag fra veldedige organisasjoner, og en og annen kommune. Foreningen ble startet i 1998 av foreldre som hadde et ønske om å bygge nettverk for barn og unge med down syndrom og deres familier. Siden den gangen har foreningen vokst til 43 medlemsfamilier. Foreningen arrangerer forskjellige aktiviteter og skaper arenaer der våre barn og unge kan være sammen med venner og familie og utvikle ferdigheter og sosial kompetanse Ups & Downs samarbeider med Habiliteringstjenesten i Hedmark, de bistår og støtter med lokaler til styremøter, fagdager og formidler kontakt til nye foreldre om foreningen. Aktivitetene finansieres gjennom egenandeler, medlemskontingent, støttemedlemmer, grasrotandel og ulike bidrag. Ups & Downs Hedmark har ikke søkt om disse midlene tidligere. De søker om kr Ungdom i Oppdrag har ett av sine opplæringssenter på Grimerud Gård i Stange. Ungdom i Oppdrag består av mennesker fra mange nasjoner og ulike kirkesamfunn, og er en del av den internasjonale evangeliserings- og misjonsbevegelsen «YWAM». Ungdom i oppdrag har et tredelt mål:

73 Sak 66/17 - å bidra til å fullføre misjonsbefalingen ved å presentere de gode nyhetene om frelse gjennom Jesus Kristus over hele verden. - De søker etter måter å disippelgjøre ved å blant annet kunne tilby utdanning og kortere kurs. Dette skjer blant annet gjennom vårt internasjonale universitet, University of the Nations. - De vil drive nødhjelp og utviklingsarbeid blant fattige og trengende Ungdom i Oppdrag, Stange, ønsker å skape inkludering og integrering på tvers av kulturer. De har siden mai 2016 arrangert en månedlig «Vennskapsmiddag» på Grimerud Gård der de Inviterer alle flyktninger fra Åkershagan Transittmottak, Ormsenter Statlige Mottak og Norskopplæringen i Stange. Første kveld i mai 2016 hadde de ca. 80 gjester, og dette har nå økt til ca Kvelden inneholder flere kulturelle innslag. Det er også mye tid til samtale rundt bordene og muligheter for å bli kjent. Ungdom i oppdrag søker om midler til å arrangere ni slik middager. De står for oppdekking og forberedelse av festlokale, vask i forkant og etterkant. Asylsøkerne betaler ingenting for kvelden. De søkte ikke om midler i 2016, og søker om kr i Gatejuristen gir gratis rettshjelp til folk som har eller har hatt et rusproblem, og startet opp i Oslo i Siden den gang har virksomheten spredt seg til hele landet, inkludert innlandet. Innlandet dekker i dag Hamar, Lillehammer, Gjøvik og nylig Hønefoss. Gatejuristens særpreg her i innlandet er at frivillige studenter med juridisk bakgrunn deltar i klientsamtaler og saksbehandling. I samarbeid med det juridiske miljøet ved Høgskolen i Innlandet, har Gatejuristen utviklet en studentrettshjelpsmodell der utvalgte studenter bistår i det juridiske arbeidet. Den juridiske bistanden administreres og kvalitetssikres av en ansatt juris og en medarbeider i 60% stilling. Hjelpen er oppsøkende, og Gatejuristen bistår både klienter i rus og på vei ut av rus. Gatejuristen har ikke hatt økonomiske ressurser til å avholde saksmottak i juli og august, da studentene har ferie. Dette er likevel noe de har ønsker å få til, og som en økning i tilskuddene vil kunne bidra til å muliggjøre. Gatejuristen fikk kr i 2016, og søker om kr Vurderinger Det er fylkesrådets vurdering at samtlige av organisasjonene som søker om støtte, arbeider med viktige saksområder, og gjør en god innsats for sine brukere. Når det gjelder Hedmark og Oppland bedriftsidrettskrets søkes det om støtte til et tiltak med en bred målgruppe. Bike&Run er en stafett som er åpen for alle, og selv om en her legger vekt på å få med flere, og med dette bidra til integrering, er ikke dette aktivitet spesielt rettet mot vanskeligstilte grupper. På denne bakgrunn avslår fylkesrådet søknaden. Tynset idrettsforening søker om støtte til flere typer tiltak. Det er positivt at foreningen tilrettelegger for at ungdom fra vanskeligstilte familier, eldre og personer innenfor psykiatrien får et tilbud om trening. Målgruppen blir imidlertid for vid til at søknaden kan innvilges. Aktivistene må i henhold til kriteriene være rettet mot forebyggende sosialt arbeid, rusmiddelforebyggende arbeid og arbeid med tiltak rettet mot utsatte grupper. Gruppen «eldre» kommer ikke inn under disse kriteriene. Fylkesrådets vurdering er derfor at søknaden må avslås. Når det gjelder Ungdom i Oppdrag er det fylkesrådet vurdering at tiltakene som er omtalte er positive. Fylkesrådet vurderer imidlertid at internasjonale misjonsbevegelser er utenfor målgruppen for denne ordningen.

74 Sak 66/17 SMISO Hamar fikk i 2016 kr i støtte. Fylkesrådet la til grunn at SMISO ville bruke midlene til å opprettholde og videreutvikle tilbudene til brukerne av senteret. Da SMISO Hamar i mars 2016 fikk innvilget kr , la fylkesrådet til grunn at SMISO ville bruke midlene de søkte om til å opprettholde og videreutvikle tilbudene til brukerne av senteret. I foreløpig Årsmelding for 2016 fremgår av foreløpig regnskap for 2016 at forbruket knyttet til veiledning, brukeraktiviteter, kurs og opplæring og informasjonsarbeid var forholdsvis mye lavere enn i Fylkesrådet vurderer at deler av midlene som Hedmark fylkeskommune bevilget for 2016, ikke ble brukt i henhold til plan, og reduserer derfor beløpet som deles ut for 2017, til kr Når det gjelder de øvrige organisasjonene så er det ikke alle som har sendt inn årsmelding for Videre opplyser flere søkere at regnskap for 2016 ikke er klart. Fylkesrådet legger til grunn at regnskap og årsmelding for de organisasjoner som ikke har sendt inn for 2016, ettersender disse så snart som mulig. Ser en på de gjenstående kriteriene for innvilgelse av stønad, oppfyller resterende organisasjoner de fleste av disse. SMISO Elverum, som oppfyller samtlige, Kirkens SOS og Gatejuristen er organisasjoner som treffer mange brukere, og tilskuddet størrelse bør reflektere dette. Fylkesrådet ønsker derfor å prioritere disse tre organisasjonene når det gjelder fordeling av midler. Organisasjonene Brasstatick og UPS & Downs Hedmark søker om mindre beløp, og får innvilget sine søknader. Konklusjon På bakgrunn av formål med ordningen og gitte kriterier for å komme inn under denne, vil fylkesrådet gi støtte til følgende organisasjoner: Kirkens SOS i Hedmark og Oppland, SMISO Elverum, Gatejuristen Innlandet, Brasstatick, Ups & Downs Hedmark og SMISO Hamar.

75 Sak 67/17 Saknr. 17/54-1 Saksbehandler: Janne Vikerødegården SAK 67/17 UFT: Internasjonalt engasjement i Ungdommens Fylkesting 2017 Studietur Brussel. Søknad om å få dekket reiseutgifter Saksnr.: Utvalg Møtedato 67/17 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: Ungdommens fylkestings arbeidsutvalg får dekket reiseutgifter til studietur til Brussel med opp til ,- i Utgiftene dekkes over ansvar politisk virksomhet. Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

76 Sak 67/17 Saksutredning Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 12/16. UFT: Internasjonalt engasjement i Ungdommens Fylkesting Studietur Brussel. Søknad om å få dekket reiseutgifter Edøy, leder ved Osloregionens Europakontor, har invitert hele Ungdommens Fylkesting i Hedmark til Brussel for å øke europakunnskapene. Ungdom har generelt lite kunnskaper om EU. For Ungdommens Fylkesting er EU-kunnskaper spesielt relevant da 73% av sakene som behandles i fylkestinget er berørt av EU/EØS-avtalene, ifølge Jan Edøy på Østlandssamarbeidets Ungdomsnettverksmøte på Løten Økonomi Vi ble forespeilet at Osloregionen dekket overnatting og bevertning og at vi måtte finne penger til å dekke reiseutgifter selv. Nå viser det seg at Osloregionen likevel ikke kan dekke overnatting og bevertning. Ungdommens fylkesting består av 45 representanter, mens arbeidsutvalget består av 11 ungdommer. Ungdommens fylkestings har ikke økonomi til å dekke mat og opphold for alle, og prioriterer derfor å søke fylkesrådet om støtte til å dekke utgifter for arbeidsutvalget. Da arbeidsutvalget de siste årene har hatt en sommersamling med overnatting, velger arbeidsutvalget å legge denne samlingen til Brussel, hvis vi får dekket reiseutgiftene. Priser på flybilletter ligger mellom 1000,- og 3000,- Faglig innhold Turen er planlagt gjennomført i perioden mai, med opplæringsprogram to dager i regi av Europakontoret den 11. og 12. Vi har bedt om opplæringen i følgende: EUs politiske strukturer; EU-parlamentet, EU-kommisjonen og Europarådet. Hva er disse, hvilke formål og virkeområder har de og hvordan fungerer de? Hvordan EU påvirker politiske prosesser i Norge: Hva innebærer EØS-avtalen? Hva er forskjellen mellom EU-medlemskap og EØS-avtale? Hvordan påvirke politiske prosesser i EU: Hvordan kan vi sette dagsorden og påvirke politiske saker? Vi vil også sette av tid på vårmøtet vårt til å orientere hele UFT om EU: Hva er EU? Formål og historie. Dette vil da bli en føropplæring av arbeidsutvalget og til erstatning for studietur for resten av UFT. Sikkerhet Etter terroranslaget i Brussel mars 2016 har byen et høyt beredskapsnivå. AU og deres foreldre vil bli orientert om dette. Vi ber Osloregionens Europakontor utforme programmet for oppholdet med tanke på sikkerhet, og be deltakerne om å være årvåkne. Vi vil for øvrig følge

77 Sak 67/17 Skolereglementets 11 Regler ved ekskursjon. Her står det: «På utenlandsturer skal det ikke være over 15 elever per reiseleder og normalt skal det være to voksne med på slike ekskursjoner.» Arbeidsutvalget består av 11 ungdommer, hvorav fire er over 19 år og sju er år. Med en voksen og fire halvvoksne ungdommer skal voksendekningen være tilstrekkelig. Vi vil ha gode rutiner for sikkerhet slik vi alltid har og vi forflytter oss samlet. Ungdommens fylkestings arbeidsutvalg søker derfor å få dekket reiseutgifter til studietur til Brussel med opptil kr ,- i 2017.

78 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Referatsaker - møte i Fylkesrådet den 27. mars / FD/FD/SK 033 Møteprotokoll - Møte i Fylkesrådet den

79 Fylkesrådet Protokoll Dato: Tid: 17:15 Sted: Østerdalen Hotell Til stede: Per-Gunnar Sveen Aasa Gjestvang Anne Karin Torp Adolfsen Thomas Breen fylkesrådsleder Dessuten møtte: Fylkesdirektør Hanne Varhaug Søberg Ass. fylkesdirektør Sigurd Skage Politisk rådgiver Ragnhild Finden Sekretær Solvår Kolåseter Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

80 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Sakliste Sak (Arkiv)saksnr. Tittel Vedtak 56/17 17/1496 Rekruttering og kompetanse i landbruket - Tildeling av midler 57/17 16/17757 Handlingsprogram 2017 (18) Opplevelsesnæringen Regional plan for opplevelsesnæringenen i Hedmark /17 17/456 Forvaltning og fordeling av utviklingsmidler /17 17/174 Tilskudd til friluftsaktivitet Fordeling av midler 60/17 17/1410 Nasjonalt turskiltprosjekt - fordeling av midler /17 17/1503 Fiskevær i innlandet. Verdiskapingsprosjekt 62/17 12/1926 Regional plan for Rondane - Sølnkletten - Støtte til forprosjekt 63/17 16/18165 Fylkeskommunale vassdragsmidler Fordeling

81 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte /17 17/1071 Høringsuttalelse - Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer - Åmot kommune 65/17 17/1078 Åmot kommune - Forslag til kommuneplanens arealdel /17 17/1169 Tildeling av tilskudd til samfunnsnyttige og humanitære organisasjoner /17 17/54 UFT: Internasjonalt engasjement i Ungdommens Fylkesting Studietur Brussel Søknad om å få dekket reiseutgifter 69/17 FT 16/20848 Årsberetning 2016 Hedmark fylkeskommune

82 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte SAK 56/17 Rekruttering og kompetanse i landbruket - Tildeling av midler Fylkesrådets innstilling til vedtak: Midler til rekruttering og kompetanse i landbruket (RK-midler) tildeles fylkeskommunene som følge av jordbruksoppgjøret. Fylkesrådet i Hedmark innvilger av årets RK-midler som følger: Landbrukskontoret i Våler og Åsnes, 2436 Våler, innvilges inntil kr til Kornskolen i Våler og Åsnes Tilskuddet bevilges fra ansvar 11607, tjeneste 6200, prosjektnummer Tilskuddet utgjør 50 % av godkjente kostnader. Norsk Landbruksrådgiving, Oslovn. 1, 1430 Ås, innvilges inntil kr til prosjekt «NLR Potetskole kompetanseheving i potetproduksjon» Tilskuddet bevilges fra Ansvar 11607, tjeneste 6200, prosjektnummer Tilskuddet utgjør 8 % av godkjente kostnader. Hedmark Bonde- og Småbrukerlag, 2585 Dalholen, innvilges inntil kr til Ungdomsseminar rekruttering i landbruket. Tilskuddet bevilges fra ansvar 11607, tjeneste 6200, prosjektnummer Tilskuddet utgjør 39 % av godkjente kostnader. Tilsagnene gis av midler til Rekruttering og kompetanse i landbruket, ansvar tjeneste 6200, prosjekt Totalt bevilges det i denne saken kr , av en totalramme for 2017 på kr Behandling: Fylkesrådets innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: Midler til rekruttering og kompetanse i landbruket (RK-midler) tildeles fylkeskommunene som følge av jordbruksoppgjøret. Fylkesrådet i Hedmark innvilger av årets RK-midler som følger:

83 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Landbrukskontoret i Våler og Åsnes, 2436 Våler, innvilges inntil kr til Kornskolen i Våler og Åsnes Tilskuddet bevilges fra ansvar 11607, tjeneste 6200, prosjektnummer Tilskuddet utgjør 50 % av godkjente kostnader. Norsk Landbruksrådgiving, Oslovn. 1, 1430 Ås, innvilges inntil kr til prosjekt «NLR Potetskole kompetanseheving i potetproduksjon» Tilskuddet bevilges fra Ansvar 11607, tjeneste 6200, prosjektnummer Tilskuddet utgjør 8 % av godkjente kostnader. Hedmark Bonde- og Småbrukerlag, 2585 Dalholen, innvilges inntil kr til Ungdomsseminar rekruttering i landbruket. Tilskuddet bevilges fra ansvar 11607, tjeneste 6200, prosjektnummer Tilskuddet utgjør 39 % av godkjente kostnader. Tilsagnene gis av midler til Rekruttering og kompetanse i landbruket, ansvar tjeneste 6200, prosjekt Totalt bevilges det i denne saken kr , av en totalramme for 2017 på kr

84 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte SAK 57/17 Handlingsprogram 2017 (18) Opplevelsesnæringen Regional plan for opplevelsesnæringenen i Hedmark Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet vedtar det forslaget til handlingsprogram 2017 (18) for Regional plan for opplevelsesnæringene i Hedmark. Forslaget er utarbeidet etter innspill fra næringen og i prosess med Partnerskap for opplevelsesnæringene i Hedmark. Behandling: Fylkesrådets innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: Fylkesrådet vedtar det forslaget til handlingsprogram 2017 (18) for Regional plan for opplevelsesnæringene i Hedmark. Forslaget er utarbeidet etter innspill fra næringen og i prosess med Partnerskap for opplevelsesnæringene i Hedmark.

85 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte SAK 58/17 Forvaltning og fordeling av utviklingsmidler 2017 Fylkesrådets innstilling til vedtak: 1) Fylkesrådet fordeler de statlige midlene til regional utvikling og de ikke bundne fylkeskommunale midlene til næringsutvikling for 2017 på følgende måte. (Alle tall i hele tusen): Formål Midler fra kap. 550, omstillingsdyktig næringsliv og lokalsamfunn i distrikta Midler fra kap. 553, omstillingsdyktige regioner Fylkeskommunale midler Post 62 Post 64 Post 60 Post 65 Reiseliv Frie midler Tilgjengelige midler Innovasjon Norge Etablereropplæring (overføres sammen med restbeløpet til post 64) Kommunale næringsfond SIVA-inkubator Omstilling, statlig Omstilling, regional Ungt Entreprenørskap 827 Utv.prosjekt Karrieresenter - Arrangementsutvikling Inkluderende og attraktive lokalsamfunn - Reiseliv og oppl.næring Ikke øremerka midler Støtteordning X X X innovasjon, kompetanse, nyetablering - Prosjekter og program X X X X 2) Midlene skal fordeles med grunnlag i de nasjonale føringene og måla, forskrift og retningslinjer for regionale utviklingsmidler, og de fylkeskommunale måla for nærings- og samfunnsutvikling

86 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte ) Inntil fem prosent av de tildelte midlene kan brukes til administrasjonskostnader, analyser og evalueringer 4) Det lyses ut fire støtteordninger via regionalforvaltning.no. Det avsettes midler til disse i samsvar med tabellen i punkt 1 5) Hedmark fylkeskommune tildeles et tilskudd på kr fra de regionale utviklingsmidlene, kap. 550 post 64, til finansiering av etablereropplæringa for ) Kommunene i Hedmark tildeles kommunale næringsfond med til sammen kr , i tråd med vedtaket i FR-sak 280/16. I tillegg avsettes inntil kr til opplæringstiltak for kommunene. Midlene dekkes av regionale utviklingsmidler, kap. 550 post 64 7) Fylkesrådet tildeler kr 3,5 mill. av de øremerka regionale utviklingsmidlene til omstilling (kap. 553, post 60) til de pågående omstillingsprosjektene, med kr 2 mill. til Kongsvingerregionen og kr 1,5 mill. til Elverumsregionen 8) Hedmark kunnskapspark tildeles et tilskudd på kr 4,8 mill. til drift av sine inkubatorplasser i hele fylket. Midlene dekkes av regionale utviklingsmidler, kap. 550 post 64 Behandling: Fylkesrådets innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: 1) Fylkesrådet fordeler de statlige midlene til regional utvikling og de ikke bundne fylkeskommunale midlene til næringsutvikling for 2017 på følgende måte. (Alle tall i hele tusen): Formål Midler fra kap. 550, omstillingsdyktig næringsliv og lokalsamfunn i distrikta Midler fra kap. 553, omstillingsdyktige regioner Fylkeskommunale midler Post 62 Post 64 Post 60 Post 65 Reiseliv Frie midler Tilgjengelige midler Innovasjon Norge Etablereropplæring (overføres sammen med restbeløpet til post 64) Kommunale næringsfond SIVA-inkubator Omstilling, statlig Omstilling, regional

87 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Ungt Entreprenørskap 827 Utv.prosjekt Karrieresenter - Arrangementsutvikling Inkluderende og attraktive lokalsamfunn - Reiseliv og oppl.næring Ikke øremerka midler Støtteordning X X X innovasjon, kompetanse, nyetablering - Prosjekter og program X X X X 2) Midlene skal fordeles med grunnlag i de nasjonale føringene og måla, forskrift og retningslinjer for regionale utviklingsmidler, og de fylkeskommunale måla for nærings- og samfunnsutvikling 3) Inntil fem prosent av de tildelte midlene kan brukes til administrasjonskostnader, analyser og evalueringer 4) Det lyses ut fire støtteordninger via regionalforvaltning.no. Det avsettes midler til disse i samsvar med tabellen i punkt 1 5) Hedmark fylkeskommune tildeles et tilskudd på kr fra de regionale utviklingsmidlene, kap. 550 post 64, til finansiering av etablereropplæringa for ) Kommunene i Hedmark tildeles kommunale næringsfond med til sammen kr , i tråd med vedtaket i FR-sak 280/16. I tillegg avsettes inntil kr til opplæringstiltak for kommunene. Midlene dekkes av regionale utviklingsmidler, kap. 550 post 64 7) Fylkesrådet tildeler kr 3,5 mill. av de øremerka regionale utviklingsmidlene til omstilling (kap. 553, post 60) til de pågående omstillingsprosjektene, med kr 2 mill. til Kongsvingerregionen og kr 1,5 mill. til Elverumsregionen 8) Hedmark kunnskapspark tildeles et tilskudd på kr 4,8 mill. til drift av sine inkubatorplasser i hele fylket. Midlene dekkes av regionale utviklingsmidler, kap. 550 post 64

88 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte SAK 59/17 Tilskudd til friluftsaktivitet Fordeling av midler Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet vedtar følgende fordeling av til sammen kr til Friluftsaktivitet: Søker Tiltak Region Tilsagn Sagatun brukerstyrt senter Prosjekt «Friluftsliv for alle» Hamaregionen Kr «Byen vår» Kongsvinger Aktivitetsuke «Aktiv for folkehelsa» Kongsvingerregionen Kr Hamar og Hedm. Turistforening Friluftsleire, familiedager, nærmiljøakt. Hamaregionen kr Basecamp Os Basecamp Os aktivitet 2017 Fjellregionen Kr Hedmark Jeger og fiskeforening Friluftslivstiltak for kvinner Sør-Østerdal Kr Hamar orienteringsklubb Nye breddeaktiviteter orientering Hamarregionen Kr Hedmark Jeger og fiskeforening Sportsfiske for alle Sør-Østerdal Kr Tjukkasgjengen Lavterskelaktivitet i nærområdet Hamarregionen Kr Hedmark jeger og fiskeforening Barne og ungdomsaktivitet Sør-Østerdal Kr Hedmark jeger og fiskeforening Aktivitetsdager 2017 Sør- Østerdal Kr Brumunddal speidergruppe Utstyr til speideraktivitet Hamaregionen Kr Grue speidergruppe Utstyr til speideraktivitet Kongsvingerregionen Kr Folldal turforening Helgetur til Breisjøseter turisthytte Fjellregionen Kr Mental Helse Grue Glad og sprek Kongsvingerregionen Kr Fåset IL trimgruppa Fåsten turer Fjellregionen Kr Hedmark Natur og ungdom Bruk Hedmark Hamarregionen Kr Hamar og Hedm. turistforening Turposter på Hedmarken Hamarregionen Kr Elverum turforening Akeaktivitet ved turhytter Sør-Østerdal Kr Rendalen IL Rendalstrippen Fjellregionen Kr Barnas turlag Eidskog Friluftsskolen Eidskog Kongsvingerregionen Kr Engerdal sportsklubb Friluftskurs unge med døvblindhet Sør-Østerdal Kr Funkis IL Funkistur Hamarregionen Kr Øvre Rendalen velforening Akedag og sparkens dag Fjellregionen Kr Vallset kulturstier Onsdagsturer Hamarregionen Kr Heme dine Heme dine - Fjellluft Sør-Østerdal Kr Barnas turlag Namnå Utstyr til aktivitet Kongsvingerregionen Kr Midlene belastes Friluftstiltak som dermed er disponert i sin helhet. Fylkesrådet vedtar følgende fordeling av til sammen kr til statlig sikra friluftsområder: Søker Tiltak Region Tilsagn Ringsaker Kommune Strandsaga turstier og turveier Hamarregionen Kr Stange kommune Nordsveoden regionale friluftsområde Hamarregionen Kr

89 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Beløpet belastes Tiltak i statlig sikra områder som dermed er disponert i sin helhet. Forutsetninger for tildelinger vil fremgå av tilsagnsbrevet som fylkeskommunen sender til søkerne. Behandling: Fylkesrådets innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: Fylkesrådet vedtar følgende fordeling av til sammen kr til Friluftsaktivitet: Søker Tiltak Region Tilsagn Sagatun brukerstyrt senter Prosjekt «Friluftsliv for alle» Hamaregionen Kr «Byen vår» Kongsvinger Aktivitetsuke «Aktiv for folkehelsa» Kongsvingerregionen Kr Hamar og Hedm. Turistforening Friluftsleire, familiedager, nærmiljøakt. Hamaregionen kr Basecamp Os Basecamp Os aktivitet 2017 Fjellregionen Kr Hedmark Jeger og fiskeforening Friluftslivstiltak for kvinner Sør-Østerdal Kr Hamar orienteringsklubb Nye breddeaktiviteter orientering Hamarregionen Kr Hedmark Jeger og fiskeforening Sportsfiske for alle Sør-Østerdal Kr Tjukkasgjengen Lavterskelaktivitet i nærområdet Hamarregionen Kr Hedmark jeger og fiskeforening Barne og ungdomsaktivitet Sør-Østerdal Kr Hedmark jeger og fiskeforening Aktivitetsdager 2017 Sør- Østerdal Kr Brumunddal speidergruppe Utstyr til speideraktivitet Hamaregionen Kr Grue speidergruppe Utstyr til speideraktivitet Kongsvingerregionen Kr Folldal turforening Helgetur til Breisjøseter turisthytte Fjellregionen Kr Mental Helse Grue Glad og sprek Kongsvingerregionen Kr Fåset IL trimgruppa Fåsten turer Fjellregionen Kr Hedmark Natur og ungdom Bruk Hedmark Hamarregionen Kr Hamar og Hedm. turistforening Turposter på Hedmarken Hamarregionen Kr Elverum turforening Akeaktivitet ved turhytter Sør-Østerdal Kr Rendalen IL Rendalstrippen Fjellregionen Kr Barnas turlag Eidskog Friluftsskolen Eidskog Kongsvingerregionen Kr Engerdal sportsklubb Friluftskurs unge med døvblindhet Sør-Østerdal Kr Funkis IL Funkistur Hamarregionen Kr Øvre Rendalen velforening Akedag og sparkens dag Fjellregionen Kr Vallset kulturstier Onsdagsturer Hamarregionen Kr Heme dine Heme dine - Fjellluft Sør-Østerdal Kr Barnas turlag Namnå Utstyr til aktivitet Kongsvingerregionen Kr Midlene belastes Friluftstiltak som dermed er disponert i sin helhet.

90 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Fylkesrådet vedtar følgende fordeling av til sammen kr til statlig sikra friluftsområder: Søker Tiltak Region Tilsagn Ringsaker Kommune Strandsaga turstier og turveier Hamarregionen Kr Stange kommune Nordsveoden regionale friluftsområde Hamarregionen Kr Beløpet belastes Tiltak i statlig sikra områder som dermed er disponert i sin helhet. Forutsetninger for tildelinger vil fremgå av tilsagnsbrevet som fylkeskommunen sender til søkerne.

91 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte SAK 60/17 Nasjonalt turskiltprosjekt - fordeling av midler 2017 Fylkesrådets innstilling til vedtak: 1. Fylkesrådet vedtar følgende fordeling av til sammen kr til Nasjonalt Turskiltprosjekt : Søker Tiltak Kommune/region Tilsagn Alvdal turlag Merking av turruter fra Alvdal sentrum Alvdal Brumundsæter vel Brumundkampen stiene Hamar Fjellregionen Fjellregionen Arrangement Langløypeprosjektet Grue kommune og DNT Grue Solør Tjurastien og Bygdevegen Hylleråsen Engerdal Løypeforening Skilting av skirenner Engerdal sør Moelvmarkas Venner Skilting etter nasjonal standard Ringsaker Rena IL Renabakken - Pilgrimskjæret Åmot Vaaler IF Skiløyper Våler Vestmark Våler Midlene belastes Nasjonalt turskiltprosjekt. Det gjenstår da kr på budsjettposten. 3. Forutsetninger for støtten fremgår av saksutredningen. Behandling: Fylkesrådets innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: 1. Fylkesrådet vedtar følgende fordeling av til sammen kr til Nasjonalt Turskiltprosjekt : Søker Tiltak Kommune/region Tilsagn Alvdal turlag Merking av turruter fra Alvdal sentrum Alvdal Brumundsæter vel Brumundkampen stiene Hamar Fjellregionen Fjellregionen Arrangement Langløypeprosjektet Grue kommune og DNT Grue Solør Tjurastien og Bygdevegen Hylleråsen Engerdal Løypeforening Skilting av skirenner Engerdal sør Moelvmarkas Venner Skilting etter nasjonal standard Ringsaker

92 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Rena IL Renabakken - Pilgrimskjæret Åmot Vaaler IF Skiløyper Våler Vestmark Våler Midlene belastes Nasjonalt turskiltprosjekt. Det gjenstår da kr på budsjettposten. 3. Forutsetninger for støtten fremgår av saksutredningen.

93 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte SAK 61/17 Fiskevær i innlandet. Verdiskapingsprosjekt Fylkesrådets innstilling til vedtak: 1) Fylkesrådet ser behovet for å samle, ta vare på og finne ny kunnskap om utnyttelse og betydning fiskeressursene i Hedmark har hatt opp gjennom historien. Satsingen på Fiskevær i innlandet er i samsvar med fylkeskommunens vedtatte målsettinger for kulturarven og er et prioritert område i fylkesdelplan for kulturminner og kulturmiljøer. 2) Fylkesrådet ser det som positivt at flere aktører samarbeider om ivaretakelse av disse unike og viktige kulturmiljøene i Hedmark og legger til rette for god forvaltning og verdiskaping. 3) Fylkesrådet støtter prosjektet Fiskevær i Innlandet med kr Beløpet på kr et hundre tusen- belastes Verdiskaping- som dermed er reduser til kr Behandling: Fylkesrådets innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: 1) Fylkesrådet ser behovet for å samle, ta vare på og finne ny kunnskap om utnyttelse og betydning fiskeressursene i Hedmark har hatt opp gjennom historien. Satsingen på Fiskevær i innlandet er i samsvar med fylkeskommunens vedtatte målsettinger for kulturarven og er et prioritert område i fylkesdelplan for kulturminner og kulturmiljøer. 2) Fylkesrådet ser det som positivt at flere aktører samarbeider om ivaretakelse av disse unike og viktige kulturmiljøene i Hedmark og legger til rette for god forvaltning og verdiskaping. 3) Fylkesrådet støtter prosjektet Fiskevær i Innlandet med kr Beløpet på kr et hundre tusen- belastes Verdiskaping- som dermed er reduser til kr

94 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte SAK 62/17 Regional plan for Rondane - Sølnkletten - Støtte til forprosjekt Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet går inn for at det omsøkte forprosjektet for flytting av Gråhøgdbu støttes som ledd i arbeidet med fylkeskommunens oppfølging av den regionale planen for Rondane Sølnkletten. Midlene tas fra potten som er avsatt til oppfølging av de regionale planene, og det omsøkte beløpet, kr ,- utbetales på bakgrunn av foreliggende søknad. Bevilgningen belastes ramme regionale planer post Behandling: Fylkesrådets innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: Fylkesrådet går inn for at det omsøkte forprosjektet for flytting av Gråhøgdbu støttes som ledd i arbeidet med fylkeskommunens oppfølging av den regionale planen for Rondane Sølnkletten. Midlene tas fra potten som er avsatt til oppfølging av de regionale planene, og det omsøkte beløpet, kr ,- utbetales på bakgrunn av foreliggende søknad. Bevilgningen belastes ramme regionale planer post SAK 63/17

95 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Fylkeskommunale vassdragsmidler Fordeling Fylkesrådets innstilling til vedtak: Følgende tiltak gis tilsagn om tilskudd fra de fylkeskommunale vassdragsmidlene for 2017: Søknad Tiltakets navn Søker/Tiltakshaver Beskrivelse Tilskuddsbeløp nr. 1 Restaurering av Vidar Gynnild Tiltaket omfatter restaurering ,- hengebrua over Glomma i Os Gina Krogs veg TRONDHEIM av hengebrua for å sikre forsvarlig ferdsel. Den planlagte utbedringen omfatter skifte av bærebjelker og avstivere i brutårn, samt utskifting av bærebjelker for sidebarduner på bruplatting. Planlagt gjennomført Erosjonssikring av Einunna innenfor Romsdalssetra i Einunndalen Einunndalsvegen SA v/roger Haldos Strømmen ALVDAL Tiltaket omfatter bygging av buner og opprenskning i elveløpet slik at strømmen i elva føres inn mot sitt opprinnelige elveløp. Tiltaket er planlagt gjennomført i ,- 3 Restaurering av Gammelbrua i Lonsjølia 4 Synliggjøring av fiskeplasser tilrettelagt for bevegelseshemmede i Hedmark 5 Kartlegging av biomasse i Sølensjøen oppfølging av Driftsplan for Sølnavassdraget Restaurering av Fiskvikrokkdalsdammen Venneforeningen Gammelbruas venner v/grete Christensen 2542 VINGELEN Samvirket Fishspot v/gudmund Nygaard Landbrukets hus 2500 TYNSET Sølensjøen Lotteierlag SA v/ola Sæming Undseth Fjellveien RENDALEN John Fiskvik Moraveien RENDALEN Tiltaket omfatter restaurering, opptømring av brua etter flom og isgangsskader. Gjennomføringen er planlagt til Tiltaket omfatter synliggjøring og samling av fisketilbud for bevegelseshemmede, slik at det er mulig å finne tilbudene på nettet, og gjennom dette sikre brukergruppen tilgang til disse tilbudene på linje med andre fisketilbud. Gjennomføringen er planlagt til Tiltaket omfatter undersøkelse med avansert ekkolodd og gjentatte kjøringer, sannsynligvis i to omganger (vår og høst), med aktivt fiske imellom, og påfølgende kartlegging og dokumentasjon. Tiltaket er planlagt gjennomført Tiltaket omfatter anlegging av ny morenedam og damgulv, skifte fundament og stokker, samt utskifting av gangbro og komplettering av sålen. Tiltaket , , , ,-

96 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Gjenreisning av Strandvoldbrua 8 Restaurering av sundferge ved sundfergested Sundfloen 9 Opparbeiding av strandområde på Strandsagtomta 10 Forprosjekt for rehabilitering av Klevfosdammen 11 Mange bekker små et overvåkingsprosjekt av små tilførselsbekker til Mjøsa 12 Utvidelse av Kjærlighetsstien i Sand sentrum 13 Detaljprosjektering av Våler strandpark, med elementene Muscle beach, Grasslett, volleyballbane og Stranvoldbruas venner v/leder Yngvild Holt Prikasky Flendalsvegen TRYSIL Stor-Elvdal kommune Service og kultur v/janne Mellum Postboks KOPPANG Ringsaker kommune Rådmannen v/alf Thomassen Postboks BRUMUNDDAL Klevfos industrimuseum v/håkon Tosterud Postboks ELVERUM Hamar naturskole v/knut Monssen Aluveien HAMAR Nord-Odal kommune Eiendom og samfunn v/rune Skolbekken Herredsvegen SAGSTUA Våler kommune v/asgeir Rustad Vålgutua VÅLER I SOLØR har sammenheng med tilretteleggingsarbeidet for natur- og kulturminneopplevelser i området. Planlagt gjennomført i Tiltaket omfatter gjenreisning av Strandvoldbrua som en trafikksikker forbindelseslinje mellom grendene og som del av den populære Strandvoldrunden. Oppstart av tiltaket er planlagt til Tiltaket omfatter istandsetting av fergen for å gi de besøkende ved sundfergestedet et innblikk i hvordan fergen ville sett ut da den var i drift. Tiltaket er planlagt gjennomført sommeren Tiltaket omfatter opparbeiding av et strandområde på Strandsagtomta. I 2017 er det planlagt anlegging av moloer, samt masseforflytning og utforming av terreng knyttet til moloen. Tiltaket omfatter utredning av løsninger og metoder for en påfølgende rehabilitering av dammen. Forprosjektet planlegges gjennomført i løpet av 2017, og er en forutsetning for rehabilitering. Tiltaket omfatter kartlegging og overvåking av flere bekker i årene som kommer. Formålet er å øke kunnskapen blant barn og unge om betydningen av rent vann og bekkenes betydning for Mjøsa. Tiltaket omfatter forlengelse av eksisterende sti/gang- /sykkelveg med ca. 80 m i denne omgang. Tiltaket er en del av prosjektet Kjærlighetsrunden, en opplyst 5 km lang vassdragsnær sti/vei rundt Sand sentrum. Tiltaket omfatter i denne omgang detaljprosjektering av delelementer i Våler strandpark, som grunnlag for videre søknader om støtte fra , , , , , , ,-

97 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte sykkelparkering 14 Restaurering av gammelt damanlegg ved Knapptjernet 15 Bevaring av de gamle fløterbuene ved Kjellåsdammen 16 Forprosjektering av aktivitetspark for barn og unge - elvelangs Knut Aandstad Sagene Ring ARNEBERG Åsnes kommuneskoger KF v/knut Aandstad Rådhusgata FLISA Kongsvinger Skateklubb v/thomas Skyrud Skrivervegen 25b 2214 KONGSVINGER ulike bidragsytere, f.eks. spillemidler. Tiltaket omfatter utbedring av dammen gjennom fjerning av vegetasjon, fjerning/flytting/utskifting av masse, legging av membran, reparasjon av tørrmur, samt utplassering av rastebord. Tiltaket planlegges gjennomført i Tiltaket omfatter i denne omgang strakstiltak i 2017 for å hindre ytterligere forfall, gjennom rydding av vegetasjon, graving rundt eksiterende hus, samt påfølgende restaurering av grunnmur og vegger. Tiltaket omfatter etablering av en åpen aktivitetspark/ skatepark i betong, sentrumsnært og i tilknytning til strandpromenaden. I denne omgang søkes det om midler til prosjektering. Tiltaket planlegges gjennomført , , ,- Dermed er hele tilskuddsbeløpet på kr ,- for 2017 disponert. Tilsagnene gjelder tildelingsåret pluss ett år. Det presiseres at tiltakene også må avklares/omsøkes på ordinær måte i hht. gjeldende lov-/regel- og planverk. Behandling: Fylkesrådets innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: Følgende tiltak gis tilsagn om tilskudd fra de fylkeskommunale vassdragsmidlene for 2017: Søknad Tiltakets navn Søker/Tiltakshaver Beskrivelse Tilskuddsbeløp nr. 1 Restaurering av hengebrua over Glomma i Os Vidar Gynnild Gina Krogs veg TRONDHEIM Tiltaket omfatter restaurering av hengebrua for å sikre forsvarlig ferdsel. Den planlagte utbedringen omfatter skifte av bærebjelker og avstivere i brutårn, samt utskifting av bærebjelker for sidebarduner på bruplatting ,-

98 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Erosjonssikring av Einunna innenfor Romsdalssetra i Einunndalen 3 Restaurering av Gammelbrua i Lonsjølia 4 Synliggjøring av fiskeplasser tilrettelagt for bevegelseshemmede i Hedmark 5 Kartlegging av biomasse i Sølensjøen oppfølging av Driftsplan for Sølnavassdraget Restaurering av Fiskvikrokkdalsdammen 7 Gjenreisning av Strandvoldbrua Einunndalsvegen SA v/roger Haldos Strømmen ALVDAL Venneforeningen Gammelbruas venner v/grete Christensen 2542 VINGELEN Samvirket Fishspot v/gudmund Nygaard Landbrukets hus 2500 TYNSET Sølensjøen Lotteierlag SA v/ola Sæming Undseth Fjellveien RENDALEN John Fiskvik Moraveien RENDALEN Stranvoldbruas venner v/leder Yngvild Holt Prikasky Flendalsvegen TRYSIL Planlagt gjennomført Tiltaket omfatter bygging av buner og opprenskning i elveløpet slik at strømmen i elva føres inn mot sitt opprinnelige elveløp. Tiltaket er planlagt gjennomført i Tiltaket omfatter restaurering, opptømring av brua etter flom og isgangsskader. Gjennomføringen er planlagt til Tiltaket omfatter synliggjøring og samling av fisketilbud for bevegelseshemmede, slik at det er mulig å finne tilbudene på nettet, og gjennom dette sikre brukergruppen tilgang til disse tilbudene på linje med andre fisketilbud. Gjennomføringen er planlagt til Tiltaket omfatter undersøkelse med avansert ekkolodd og gjentatte kjøringer, sannsynligvis i to omganger (vår og høst), med aktivt fiske imellom, og påfølgende kartlegging og dokumentasjon. Tiltaket er planlagt gjennomført Tiltaket omfatter anlegging av ny morenedam og damgulv, skifte fundament og stokker, samt utskifting av gangbro og komplettering av sålen. Tiltaket har sammenheng med tilretteleggingsarbeidet for natur- og kulturminneopplevelser i området. Planlagt gjennomført i Tiltaket omfatter gjenreisning av Strandvoldbrua som en trafikksikker forbindelseslinje mellom grendene og som del av den populære Strandvoldrunden. Oppstart av tiltaket er planlagt til , , , , , ,-

99 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Restaurering av sundferge ved sundfergested Sundfloen 9 Opparbeiding av strandområde på Strandsagtomta 10 Forprosjekt for rehabilitering av Klevfosdammen 11 Mange bekker små et overvåkingsprosjekt av små tilførselsbekker til Mjøsa 12 Utvidelse av Kjærlighetsstien i Sand sentrum 13 Detaljprosjektering av Våler strandpark, med elementene Muscle beach, Grasslett, volleyballbane og sykkelparkering 14 Restaurering av gammelt damanlegg ved Knapptjernet Stor-Elvdal kommune Service og kultur v/janne Mellum Postboks KOPPANG Ringsaker kommune Rådmannen v/alf Thomassen Postboks BRUMUNDDAL Klevfos industrimuseum v/håkon Tosterud Postboks ELVERUM Hamar naturskole v/knut Monssen Aluveien HAMAR Nord-Odal kommune Eiendom og samfunn v/rune Skolbekken Herredsvegen SAGSTUA Våler kommune v/asgeir Rustad Vålgutua VÅLER I SOLØR Knut Aandstad Sagene Ring ARNEBERG Tiltaket omfatter istandsetting av fergen for å gi de besøkende ved sundfergestedet et innblikk i hvordan fergen ville sett ut da den var i drift. Tiltaket er planlagt gjennomført sommeren Tiltaket omfatter opparbeiding av et strandområde på Strandsagtomta. I 2017 er det planlagt anlegging av moloer, samt masseforflytning og utforming av terreng knyttet til moloen. Tiltaket omfatter utredning av løsninger og metoder for en påfølgende rehabilitering av dammen. Forprosjektet planlegges gjennomført i løpet av 2017, og er en forutsetning for rehabilitering. Tiltaket omfatter kartlegging og overvåking av flere bekker i årene som kommer. Formålet er å øke kunnskapen blant barn og unge om betydningen av rent vann og bekkenes betydning for Mjøsa. Tiltaket omfatter forlengelse av eksisterende sti/gang- /sykkelveg med ca. 80 m i denne omgang. Tiltaket er en del av prosjektet Kjærlighetsrunden, en opplyst 5 km lang vassdragsnær sti/vei rundt Sand sentrum. Tiltaket omfatter i denne omgang detaljprosjektering av delelementer i Våler strandpark, som grunnlag for videre søknader om støtte fra ulike bidragsytere, f.eks. spillemidler. Tiltaket omfatter utbedring av dammen gjennom fjerning av vegetasjon, fjerning/flytting/utskifting av masse, legging av membran, reparasjon av tørrmur, samt utplassering av rastebord. Tiltaket planlegges gjennomført i , , , , , , ,-

100 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Bevaring av de gamle fløterbuene ved Kjellåsdammen 16 Forprosjektering av aktivitetspark for barn og unge - elvelangs Åsnes kommuneskoger KF v/knut Aandstad Rådhusgata FLISA Kongsvinger Skateklubb v/thomas Skyrud Skrivervegen 25b 2214 KONGSVINGER Tiltaket omfatter i denne omgang strakstiltak i 2017 for å hindre ytterligere forfall, gjennom rydding av vegetasjon, graving rundt eksiterende hus, samt påfølgende restaurering av grunnmur og vegger. Tiltaket omfatter etablering av en åpen aktivitetspark/ skatepark i betong, sentrumsnært og i tilknytning til strandpromenaden. I denne omgang søkes det om midler til prosjektering. Tiltaket planlegges gjennomført , ,- Dermed er hele tilskuddsbeløpet på kr ,- for 2017 disponert. Tilsagnene gjelder tildelingsåret pluss ett år. Det presiseres at tiltakene også må avklares/omsøkes på ordinær måte i hht. gjeldende lov-/regel- og planverk.

101 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte SAK 64/17 Høringsuttalelse - Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer - Åmot kommune Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet finner at Åmots kommunedelplan for kulturminner er et godt grunnlag for arealforvaltning, formidling, utvikling og verdiskaping med utgangspunkt i kommunens kulturarv. Kulturminneplanen svarer godt på Hedmark fylkeskommunens bestilling om utarbeidelse av kommunedelplan for kulturminner og bidrar til kompetanseheving i kommunen på kulturminnefeltet. Fylkesrådet påpeker at sammenhengen med kommuneplanens arealdel bør synliggjøres på en bedre måte, slik at planene tydeligere utfyller hverandre. Arealplankartet bør i større grad omfatte vedtaksfredete, forskriftsfredete og automatisk fredete kulturminner. Behandling: Fylkesrådets innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: Fylkesrådet finner at Åmots kommunedelplan for kulturminner er et godt grunnlag for arealforvaltning, formidling, utvikling og verdiskaping med utgangspunkt i kommunens kulturarv. Kulturminneplanen svarer godt på Hedmark fylkeskommunens bestilling om utarbeidelse av kommunedelplan for kulturminner og bidrar til kompetanseheving i kommunen på kulturminnefeltet. Fylkesrådet påpeker at sammenhengen med kommuneplanens arealdel bør synliggjøres på en bedre måte, slik at planene tydeligere utfyller hverandre. Arealplankartet bør i større grad omfatte vedtaksfredete, forskriftsfredete og automatisk fredete kulturminner.

102 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte SAK 65/17 Åmot kommune - Forslag til kommuneplanens arealdel Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet støtter kommuneplanen for Åmot sine ambisjoner om å videreutvikle kommunen med tanke på vekst og utvikling innenfor utvalgte lokalsamfunn og på reiseliv og hyttebygging. Fylkesrådet anbefaler å ta ut forslag til boligområde B3 i Ilsåslia med bakgrunn i at kommunen allerede har store avklarte boligreserver og at det foreligger vesentlige utfordringer knyttet til kulturminner. Fylkesrådet anbefaler kommunen å utarbeide en områderegulering for utbyggingsområdene BKB1 og BKB2 i Åmot vestfjell med henblikk på viktige arealhensyn som bør ligge til grunn før detaljregulering. Fylkesrådet forutsetter at hensynssone d, båndlegging etter kulturminneloven (H730), blir videreført i kommuneplanen. Behandling: Fylkesrådets innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: Fylkesrådet støtter kommuneplanen for Åmot sine ambisjoner om å videreutvikle kommunen med tanke på vekst og utvikling innenfor utvalgte lokalsamfunn og på reiseliv og hyttebygging. Fylkesrådet anbefaler å ta ut forslag til boligområde B3 i Ilsåslia med bakgrunn i at kommunen allerede har store avklarte boligreserver og at det foreligger vesentlige utfordringer knyttet til kulturminner. Fylkesrådet anbefaler kommunen å utarbeide en områderegulering for utbyggingsområdene BKB1 og BKB2 i Åmot vestfjell med henblikk på viktige arealhensyn som bør ligge til grunn før detaljregulering. Fylkesrådet forutsetter at hensynssone d, båndlegging etter kulturminneloven (H730), blir videreført i kommuneplanen.

103 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte

104 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte SAK 66/17 Tildeling av tilskudd til samfunnsnyttige og humanitære organisasjoner 2017 Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet bevilger følgende tilskudd til samfunnsnyttige og humanitære organisasjoner i 2017: Organisasjon Beløp SMISO Elverum Kirkens SOS i Hedmark og Oppland Brasstick UPS & DOWNS Hedmark SMISO Hamar Gatejuristen Innlandet Til sammen Beløpet belastes konto Behandling: Fylkesrådsleder Per-Gunnar Sveen fremmet slikt forslag: SMISO Hamar innvilges omsøkt beløp, kr Restbeløpet kr belastes ved en overføring fra fylkesrådets reservepost som dermed reduseres fra kr , til kr ,-. Votering: Forslag fremmet av fylkesrådsleder Sveen vedtatt med 3 mot 1 stemme. Øvrig innstiling enstemmig vedtatt. Vedtak: Fylkesrådet bevilger følgende tilskudd til samfunnsnyttige og humanitære organisasjoner i 2017: Organisasjon Beløp SMISO Elverum Kirkens SOS i Hedmark og Oppland Brasstick UPS & DOWNS Hedmark

105 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte SMISO Hamar Gatejuristen Innlandet Til sammen Beløpet belastes konto

106 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte SAK 67/17 UFT: Internasjonalt engasjement i Ungdommens Fylkesting Studietur Brussel Søknad om å få dekket reiseutgifter Fylkesrådets innstilling til vedtak: Ungdommens fylkestings arbeidsutvalg får dekket reiseutgifter til studietur til Brussel med opp til ,- i Utgiftene dekkes over ansvar politisk virksomhet. Behandling: Fylkesrådets innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: Ungdommens fylkestings arbeidsutvalg får dekket reiseutgifter til studietur til Brussel med opp til ,- i Utgiftene dekkes over ansvar politisk virksomhet.

107 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte SAK 69/17 Årsberetning 2016 Hedmark fylkeskommune Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken frem for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: Årsberetning 2016 for Hedmark fylkeskommune tas til etterretning. Behandling: Fylkesrådets innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: Fylkesrådet legger saken frem for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: Årsberetning 2016 for Hedmark fylkeskommune tas til etterretning. Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder

108 Fylkesrådet Tilleggssak 69/17 Dato: Tid: 17:15 Sted: Østerdalen Hotell Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

109 Saksliste Sak (Arkiv)saksnr. Tittel Vedtak 69/17 FT 16/20848 Årsberetning 2016 Hedmark fylkeskommune

110 Sak 69/17 Saknr. 16/ Saksbehandler: Trygve Bjerke SAK 69/17 Årsberetning 2016 Hedmark fylkeskommune Saksnr.: Utvalg Møtedato 69/17 Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken frem for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: Årsberetning 2016 for Hedmark fylkeskommune tas til etterretning. Vedlegg: - Årsberetning 2016 for Hedmark fylkeskommune Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

111 Sak 69/17 Saksutredning Årsberetning 2016 for Hedmark fylkeskommune Innledning og bakgrunn Fylkesrådet har kun gjort mindre strukturelle endringer i årsberetningen for Tydelig fokus på måloppnåelse innen fylkeskommunens tjenesteområder er videreført. I tillegg er det satt fokus på måloppnåelse knyttet til fylkeskommunens 4 overordnede mål. De overordnede målene samsvarer med satsningsområdene i Regional planstrategi for (ny Regional planstrategi ble vedtatt i FT i oktober 2016). Årsberetningen er utarbeidet for å: - oppfylle kommunelovens bestemmelser om årsberetning - gi fylkestinget et godt innblikk i fylkeskommunens samlede måloppnåelse Fylkeskommunens regnskap for 2016 legges frem som egen sak for fylkestinget, men sakene om årsregnskap og årsberetning bør ses i sammenheng under behandlingen. Saksopplysninger fakta Det heter i Forskrift om årsregnskap og årsberetning (for kommuner og fylkeskommuner) 10 at årsregnskapet og årsberetningen skal vedtas av fylkestinget selv senest seks måneder etter regnskapsårets slutt. Det heter videre at fylkesrådet skal utarbeide årsberetningen og fremme denne for det organ fylkestinget bestemmer. Årsberetningen skal avgis uten ugrunnet opphold, og senest innen 31. mars. Årsberetningen skal foreligge til behandling i fylkestinget samtidig med at årsregnskapet skal behandles. Årsberetningen for 2016 er utarbeidet i hht. de formelle kravene til innholdet i årsberetningen som fremgår av Kommunelovens 48, pkt. 5. Omtale av etikk og internkontroll er skilt ut i et eget kapittel, mens mangfold og likestilling er omtalt i et eget punkt under administrasjons-kapittelet. De detaljerte kommentarene til de økonomiske resultatene fremkommer som en adskilt del bakerst i beretningen. Her kommenteres de enkelte hovedtjenestene hver for seg. Struktureringen innen de ulike hovedtjenestene følger i hovedsak samme oppsett som i Økonomiplan /Årsbudsjett Kapitlene som omhandler hovedtjenesteområdene er delt inn etter hovedmål og delmål. I årsberetningen er imidlertid målstruktur-tabellene delt opp for hvert delmål. Under hvert delmål finner en delmålets kommentarer og en tabellarisk oversikt over delmålets resultatindikatorer og resultater. I noen tilfeller er den tabellariske oversikten utelatt. Dette gjelder i de tilfeller hvor teksten i sin helhet omtaler resultatene. Fylkesrådet har valgt denne stramme strukturen for å gjøre det så enkelt som mulig for fylkestinget raskt å sette seg inn i oppnådde resultater innen de enkelte delmålene.

112 Sak 69/17 Vurderinger Fylkesrådet har vært opptatt av å fremme en årsberetning med et tydelig mål- og resultatfokus. Det er fylkesrådets vurdering at årsberetningen er utfyllende i forhold til årsregnskapet på en slik måte at fylkestinget kan bedømme fylkeskommunens økonomiske stilling. Etter fylkesrådets vurdering gir årsberetningen god innsikt i fylkeskommunens resultater for 2016 sett opp mot de målene som var uttrykt i Økonomiplan /Årsbudsjett Konklusjon Fylkesrådet legger med dette frem forslag til Årsberetning 2016 for Hedmark fylkeskommune.

113 Fylkesrådet Protokoll Dato: Tid: 13:30 Sted: Fylkeshuset, Hamar Til stede: Per-Gunnar Sveen Aasa Gjestvang Anne Karin Torp Adolfsen Thomas Breen fylkesrådsleder Dessuten møtte: Sekretær Solvår Kolåseter Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

114 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Sakliste Sak (Arkiv)saksnr. Tittel Vedtak 68/17 FT 17/1241 Høringssvar - Fremtidig sykehusstruktur i Sykehuset Innlandet HF - Høring av idéfaserapport

115 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte SAK 68/17 Høringssvar - Fremtidig sykehusstruktur i Sykehuset Innlandet HF - Høring av idéfaserapport Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkestinget støtter opp om anbefalingen om et hovedsykehus ved Mjøsbrua. Behandlingen innen somatikk, psykisk helsevern og rus samles ved hovedsykehuset. Sykehuset i Elverum utvikles med en større enhet innenfor planlagt (elektiv) kirurgi. Det avklares nærmere i konseptfasen endelig innhold i dette, og i modell under hovedsykehus. Fylkestinget mener det er viktig å opprettholde sykehus med akuttfunksjoner og visse spesialisttjenester på Kongsvinger og Tynset. Tilknytningen til Kongsvinger sykehus må avklares. Sykehuset Innlandet HF må i det videre arbeidet vektlegge desentralisering av oppgaver, slik at de tjenester som kan utføres lokalt, legges til mindre akuttsykehus og Lokal medisinske sentre Fremtidig sykehusmodell må sikre at innbyggerne i de ulike delene av Innlandet gis et likeverdig tilbud Gode prehospitale tjenester er en nødvendighet i en region som er veldig spredt bebodd. Dette inkluderer en god helikoptertjeneste som dekker de områdene hvor det er langt til akutt sykehus. For innlandet sin del bør et ny helikopter base komme i tillegg til den eksisterende på Dombås. Behandling: Votering: Fylkesrådets innstilling første kulepunkt vedtatt med 3 mot 1 stemme.

116 HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte Resten av innstillingen enstemmig vedtatt. Vedtak: Fylkestinget støtter opp om anbefalingen om et hovedsykehus ved Mjøsbrua. Behandlingen innen somatikk, psykisk helsevern og rus samles ved hovedsykehuset. Sykehuset i Elverum utvikles med en større enhet innenfor planlagt (elektiv) kirurgi. Det avklares nærmere i konseptfasen endelig innhold i dette, og i modell under hovedsykehus. Fylkestinget mener det er viktig å opprettholde sykehus med akuttfunksjoner og visse spesialisttjenester på Kongsvinger og Tynset. Tilknytningen til Kongsvinger sykehus må avklares. Sykehuset Innlandet HF må i det videre arbeidet vektlegge desentralisering av oppgaver, slik at de tjenester som kan utføres lokalt, legges til mindre akuttsykehus og Lokal medisinske sentre Fremtidig sykehusmodell må sikre at innbyggerne i de ulike delene av Innlandet gis et likeverdig tilbud Gode prehospitale tjenester er en nødvendighet i en region som er veldig spredt bebodd. Dette inkluderer en god helikoptertjeneste som dekker de områdene hvor det er langt til akutt sykehus. For innlandet sin del bør et ny helikopter base komme i tillegg til den eksisterende på Dombås. Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder

117 Saknr. 17/ Saksbehandler: Kjell Børresen Rekruttering og kompetanse i landbruket - Tildeling av midler Innstilling til vedtak: Midler til rekruttering og kompetanse i landbruket (RK-midler) tildeles fylkeskommunene som følge av jordbruksoppgjøret. Fylkesrådet i Hedmark innvilger av årets RK-midler som følger: Landbrukskontoret i Våler og Åsnes, 2436 Våler, innvilges inntil kr til Kornskolen i Våler og Åsnes Tilskuddet bevilges fra ansvar 11607, tjeneste 6200, prosjektnummer Tilskuddet utgjør 50 % av godkjente kostnader. Norsk Landbruksrådgiving, Oslovn. 1, 1430 Ås, innvilges inntil kr til prosjekt «NLR Potetskole kompetanseheving i potetproduksjon» Tilskuddet bevilges fra Ansvar 11607, tjeneste 6200, prosjektnummer Tilskuddet utgjør 8 % av godkjente kostnader. Hedmark Bonde- og Småbrukerlag, 2585 Dalholen, innvilges inntil kr til Ungdomsseminar rekruttering i landbruket. Tilskuddet bevilges fra ansvar 11607, tjeneste 6200, prosjektnummer Tilskuddet utgjør 39 % av godkjente kostnader. Tilsagnene gis av midler til Rekruttering og kompetanse i landbruket, ansvar tjeneste 6200, prosjekt Totalt bevilges det i denne saken kr , av en totalramme for 2017 på kr Vedlegg: - Søknad fra Landbrukskontoret i Våler og Åsnes

118 - Søknad fra Norsk Landbruksrådgiving - Søknad fra Hedmark Bonde- og Småbrukerlag Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

119 Saksutredning Rekruttering og kompetanse i landbruket - Tildeling av midler Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 12/16. Sammendrag Hedmark fylkeskommune er tildelt kr gjennom jordbruksoppgjøret 2016 til tiltak innen rekruttering og kompetanse i landbruket (RK-midler) for I Hedmark benyttes midlene i tråd med ønsker fra partnerskapet Landbruksforum. I 2017 skal det prioriteres kompetanseheving innen kornproduksjon, rekrutteringstiltak og tilbud om voksenagronomutdanning. I det følgende behandles tre enkeltstående søknader. For det første Potetskolen, som omhandler omfattende kompetanseheving på høgskole/fagskolenivå som starter opp vinteren 2017 og med ca. ett års varighet. For det andre er en søknad knyttet til Kornskolen, som er et målrettet tiltak mot nye produsenter og de som søker oppdatering av sin kunnskap innen korndyrking. Det er lagt vekt på grunnleggende agronomi med jord og planter i fokus, og dette vil danne et naturlig grunnlag for videregående kurs etter hvert. Kurset er en pilot i arbeidet med økt kornproduksjon i Hedmark. Den tredje søknaden omhandler rekrutteringstiltak som er et viktig satsingsområde for faglagene, gjennom et ungdomsseminar som Bonde- og småbrukerlaget vil arrangere. Kornskole i Våler og Åsnes 2017 Innledning og bakgrunn Fylkesmannen i Hedmark satte i 2016 i gang et arbeid for å se på muligheten for å øke kornproduksjonen i fylket. Gjennom en undersøkelse blant jordbrukere i kommunene Åsnes og Våler, kom det fram at det var mange som hadde behov for en innføring eller oppdatering i kornproduksjon. Med bakgrunn i dette ønsket Landbrukskontoret i Våler og Åsnes å sette i gang kurs i korndyrking i sine kommuner. Gjennom et samarbeid høsten 2016 mellom landbrukskontoret, Fylkesmannen og Norsk landbruksrådgiving Øst er det utarbeidet et kursopplegg som kalles Kornskolen i Hedmark. Opplegget er en pilot og prøvekjøres i Åsnes og Våler i Saksopplysninger fakta Søker og prosjekteier: Våler Kommune, Hedmark Prosjektleder/kontaktperson: Per Ove Væråmoen, Landbrukskontoret i Våler og Åsnes Prosjektmål

120 45 50 kornprodusenter som deltar skal få et bedre økonomisk resultat i sin kornproduksjon etter å ha gjennomført kurset. Forankring Våler og Åsnes er i et betydelig korndistrikt i Hedmark, og mange produsenter har et ønske om å bli bedre, for å optimalisere drifta. Kurstilbudet er sterkt forankret i næringa etter de tilbakemeldinger som er gitt i en brukerundersøkelse. Kurset rettes primært mot nye/unge produsenter, men vil også kunne ta inn mer erfarne. Prosjektorganisering Kurset er oppbygd og tilrettelagt av Landbrukskontoret i samarbeid med NLR-Øst og Fylkemannen. Landbrukskontoret er arrangør og har ansvar for forelesere og gjennomføring. Tidsplan Februar november 2017 Opplegg Kurset gjennomføres på fem kurskvelder i vinter, en markdag i juni og et oppfølgingsmøte etter innhøsting. Det kjøres to kurs parallelt, ett i hver kommune. Kurskveldene settes sammen med ulike forelesere, og det kombineres innledninger og diskusjoner. Markdagen i juni blir ute i åkeren med fokus på jord, planter, ugras og vekstforhold. Effekter Kurset skal gi mer bevisthet i forhold til naturgitte forhold, dyrkningstekniske tiltak, jordbearbeiding, jordpakking, gjødsling og sprøyting. Dette skal føre til økte avlinger, bedre dyrkingsmetoder og mer optimal bruk av arealer. Kostnader og finansiering: Kostnader: Kroner Egeninnsats, tilrettelegging, gjennomføring Kursmateriell Reisekostnader Kurslokaler og servering Forelesere (NLR-Øst) Sum Finansiering: Deltakeravgift kr x 40 deltakere Egeninnsats Støtte fra Hedmark fylkeskommune (RK-midler) Sum Vurderinger

121 Målsettingen med økt kornproduksjon i Hedmark er viktig, og med næringas signaliserte behov i Våler og Åsnes er dette et godt tiltak. Interessen for kurset er stor, og det er viktig å få prøvd ut modellen for Kornskolen i Hedmark. Norsk Landbruksrådgiving har mye verdifull kunnskap å formidle, og i en kombinasjon med myndigheter og kornkjøpere blir dette et nyttig opplegg for deltakerne. Samtidig er det viktig at landbrukskontoret som en nøytral part er arrangør og ansvarlig for opplegg og markedsføring. Dette første kurset i vinter skal være en pilot som senere kan justeres og tilpasses til andre områder i Hedmark. NLR Potetskole kompetanseheving i potetproduksjon Innledning og bakgrunn Potetskolen skal gi en kunnskapsplattform for å lede, utvikle og drive egen virksomhet i potetproduksjon. Potetskolen skal tilby nyeste kunnskap innen produksjon, og bygge opp kunnskap hos den enkelte produsent slik at kvaliteten på produsert vare øker. Dette vil gi økte muligheter for bedre utnyttelse av råvaren. Potetskolen skal bidra til å bedre økonomien i potetproduksjonen, og være en felles arena som samler produsenter og bransje. Kontaktopplysninger Søker/Prosjekteier Norsk Landbruksrådgiving Prosjektleder Borghild Glorvigen Saksopplysninger fakta Potetproduksjonen i Norge er minkende, antall produsenter går ned, import av potet tar en større og større andel av forbruket, industrien får ikke nok potet og kravet til kvalitet er økende. Dette krever at potetprodusentene hele tiden må utvikle produksjonen og tilpasse seg markedet. Produsentene må lære å utnytte de mulighetene som finnes for å dekke de kvalitetskrav markedet etterspør, og samtidig kunne ta gode avlinger og holde kostnadssida nede for å drive en lønnsom produksjon. Potetskolen skal bidra til bedre utnyttelse av produksjonspotensialet, og dermed gi verdiskaping og bedre produksjonsøkonomi hos produsentene. Hedmark har mange potetprodusenter som har behov for kompetanseheving, men Potetskolen ønsker i tillegg å samle deltakere fra hele Sør- og Midt-Norge. Bakgrunn Potetskolen bygger på tiltaket som ble arrangert i som har fått svært gode tilbakemeldinger. Kommende studium oppdateres med ny kunnskap og spesialtilpasser innholdet til dagens krav til kvalitetsproduksjon av sette- og matpotet. Det er i dag ingen utdanningsinstitusjon som tilbyr eller kan tilby den spisskompetanse som det legges opp til i NLR Potetskolen. NLR tror også at dette er en god arena for å rekruttere framtidige potetprodusenter. Det er stor interesse hos potetprodusenter og potetbransje for denne skolen som kan øke deres kompetanse på produksjon og omsetning av kvalitetspotet. Gartnerhallen SA er den største produsentorganisasjonen i Norge, og er en viktig samarbeidspartner i forankring og gjennomføring. Prosjektmål Målgrupper: Potetprodusenter, rådgivere, fagarbeidere i industrien (pakkerier og fabrikker), Omsetningsledd, nye potetprodusenter og forvaltning (kommune og fylke).

122 Studiet NLR Potetskolen er en kunnskapsplattform for å lede, utvikle og drive egen virksomhet innenfor produksjon av mat- og settepotet. NLR Potetskolen skal: A) Tilby nyeste kunnskap innen potetproduksjon B) Bygge opp kunnskap som kan bidra til økt varekvalitet og bedre utnyttelse av råvaren C) Bidra til bedre lønnsomhet i produksjonen D) Samle produsenter og potetbransje for felles læring og erfaringsutveksling E) Være en møteplass for inspirasjon til mer målrettet innsats i potetproduksjonen Prosjektbeskrivelse Studiet er ikke poenggivende, men arbeidsmengde og kompetansenivå tilsvarer 30 studiepoeng på høgskole/fagskolenivå. Studiet er åpent og vil gjennomføres i samarbeid med AL Gartnerhallen, settepotetforretningene og lokale rådgivingsenheter i NLR. Varighet: Går over ca. ett år, med hoveddelen i Gjennomføring: Det legges opp til 7 samlinger à 2 dager. Mellom samlingene arbeides det med hjemmeoppgaver som primært er knyttet til egen produksjon. Innleveringsoppgaver og frammøte på samlingene danner grunnlaget for kursbevis. Utover forelesninger vil det være feltekskursjoner, markvandringer, studier av forsøk, og høsting og høsteteknikk i praksis. Emner/temaer: 1. Jordas bruksegenskaper, plantenes næringsopptak, klima 2. Dyrkingsteknikk, sorter og produktkvalitet i potet 3. Skadegjørere i potet og aktuelle tiltak 4. Høsteutstyr, høsteteknikk, lager og lagerstyring 5. Produksjonsøkonomi, marked, bedriftsledelse i potetproduksjon Forankring NLR Potetskolen er forankret sentralt og i lokaleenheter i Norsk Landbruksrådgiving. Behovet for et Potetskolestudium var tema på Nasjonal Potetkonferanse i 2011, og tilbakemeldingene fra produsenthold ga signal om stor interesse. Flere fylkesmenn var med i diskusjonen (Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Hedmark og Oppland) på møte i februar2013, og AL Gartnerhallen ble med som samarbeidspartner høsten Innovasjon Norge bevilget i desember2014 midler til å gjennomføre to potetskoler. Prosjektorganisering Prosjektet driftes av Norsk Landbruksrådgiving ved fagkoordinator for potet. I tillegg er det innleid sekretær i prosjektet som arbeider tett sammen med prosjektleder i hele prosessen. Vedkommende har også bred kompetansen på området. NLR har i dag 25 rådgivere som arbeider med potetrådgiving spredt over hele landet. Flere av de er viktige medarbeidere i videreutvikling og gjennomføring av Potetskolen. Arbeidsgruppe for NLR Potetskolen: Potetprodusent Stig Hårseth, Gartnerhallen Produktsjef settepotet: Hans Arne Krogsti, Strand Unikorn Rådgiver Eve Cecilie Gihle, NLR Innlandet Sekretær og prosjektleder Resultat

123 I løpet av utdanningen vil deltakerne få den nyeste kunnskapen innen potetproduksjon. Dette vil øke deltakernes forståelse av hvordan de kan påvirke kvaliteten og øke utnyttelsen av råvaren gjennom de valgene de gjør basert på jordkvalitet, sorter, plantevernstrategier, ulik dyrkingsteknikk og lagringsstrategier. Kunnskapen om ulike dyrkingsmessige og økonomiske analyseverktøy vil bidra til riktige valg som kan bedre økonomien i deres egen produksjon. Deltakerne vil i løpet av samlingene utvide sitt nettverk med nye bekjentskaper som deler samme interesser innen kvalitetsproduksjon av potet. Dette vil være andre produsenter, bransjeaktører, rådgivere og forskere. Effekter Økt kvalitet på mat- og settepotetene hos deltakerne. Bedre utnyttelse av råvaren og bedre økonomi i potetproduksjonen. Tidsplan Mest mulig av kurset planlegges gjennomført i Kostnader og finansiering Kostnadsplan Tittel 2017 Prosjektledelse, adm Undervisning, sensur, ekskursjoner, kurslede Utviklingskostnader Sum kostnad Finansieringsplan Tittel 2017 Deltakeravgift Støtte fra bedrifter og organisasjoner IN BU-midler RK-midler Hedmark fylkeskommune RK-midler andre fylker Sum finansiering Vurderinger Kompetanse innen kvalitetsproduksjon og videreforedling av mat- og settepotet må økes for at produktene skal holde ønsket kvalitet og kvantitet. Det trengs spisskompetanse innen ulike produksjoner, og det er viktig at denne kompetansen settes i fokus også i potetproduksjonen. Et utdanningstilbud som tilsvarer fagskole-/høgskolenivå krever grundig planlegging, organisering og godt kvalifiserte forelesere. Dette er ressurskrevende. Studiet krever en betydelig egenandel av deltakerne, både i form av arbeid og kursavgift. Fylkeskommunen ser Potetskolen som et godt og nødvendig tiltak i produksjonen, en produksjon som er betydelig for både Hedmark og Norge. Samlingene gjennomføres i Hedmark, og hoveddelen av deltakerne er fra fylket, og det er derfor et viktig tiltak å støtte.

124 Ungdomsseminar rekruttering i landbruket Innledning og bakgrunn Ungdomsutvalget i Norsk Bonde- og Småbrukarlag (NBS) arrangerer hvert år nasjonalt seminar for ungdom under 35 år. I 2017 skal seminaret holdes i Løten, og arrangementet skjer i samarbeid med Hedmark Bonde- og småbrukarlag (BS) helga mars. Seminaret fungerer som det største møtestedet for unge bønder og landbruksinteressert ungdom i bonde- og småbrukerlaget. Det er en plattform for inspirasjon, jordbruksfaglig påfyll, organisasjonsbygging og politisk diskusjon med fokus på ungdom og rekruttering til landbruksnæringa. Deltakere fra hele landet inviteres, men ungdom fra Hedmarksregionen vil prioriteres for deltakelse. Kontaktopplysninger Søker/Prosjekteier Hedmark Bonde- og Småbrukerlag v/sekr. Ingar Elvevasslien. Prosjektleder Kirsti Winnberg Saksopplysninger fakta Bakgrunn NBS Ungdomsutvalg arrangerer årlig seminar for ungdom under 35 år, og i 2017 holdes seminaret i Løten. I god tradisjon åpner seminaret for ungdommer som ikke er medlem i NBS, men som har interesse for landbruk og norsk matproduksjon. Seminaret skal være et sosialt, landbruksfaglig og politisk møtested for unge bønder og ungdom som vil inn i landbruksnæringa. Prosjektmål Seminaret har som mål å bygge nettverk mellom ungdom i landbruket i Hedmark, og i resten av landet. Helga skal gi landbruksfaglig påfyll og virke inspirerende samtidig som det skal bidra til at unge bønder i skal kunne bygge nettverk og bli inspirert av hverandre. Det blir også en kort politisk skolering og debatt med målsetting å bevisstgjøre ungdom som vil inn i landbruket på hvilke saker som er viktige innen norsk landbruk. Målgrupper Seminaret retter seg mot unge bønder, unge bondespirer og ungdom som er interessert i norsk matproduksjon og landbruk. Seminaret åpnes for alle interesserte under 35 år, og ungdom fra Hedmarksregionen vil bli prioritert. Målsettingen er 25 deltakere. Forankring Ungdomsseminaret er åpent for deltakere fra hele landet, men ungdom fra Hedmarksregionen vil bli prioritert. Arrangementet er et samarbeid mellom Ungdomsutvalget i NBS og Hedmark BS. Seminaret er den største plattformen for ungdom som organisasjonen har, og er et ledd i satsingen på ungdom, med overordnet mål å stimulere flere unge til å velge landbruksnæringa. Prosjektbeskrivelse Ungdomsutvalget i NBS har som mål å gi økt rekruttering til landbruket og å skape optimisme knyttet til framtida for landbruksinteresserte ungdommer. På seminaret settes det fokus på alle mulighetene landbruksnæringa har å by på gjennom inspirerende innledere og med fokus på dagsaktuelle og

125 spennende landbrukspolitiske spørsmål. Det arbeides med å skaffe innledere som snakker om verdien av det norske landbruket i et stadig skiftende verdenssamfunn med økt ressurspress, og sette spesielt fokus på verdien av en spredt og landsdekkende landbruksnæring. En viktig del av samlinga er gårdsbesøk på to gårder i Løten; Bakken Øvre og Mattisrud, hvor det presenteres ulike måter å drive gårdsdrift. Det er et poeng å vise deltakerne på seminaret at landbruket har mye å by på, og at det kan skapes mange næringsveier innenfor landbruk. En annen del av programmet er politisk debatt og skolering, organisasjonsbygging og sosial nettverksbygging mellom deltakerne. Målet er å lage et interessant og inspirerende seminar for landbruksinteresserte ungdom. Det vil legges spesiell vekt på Hedmarkregionens ressurser og muligheter ved å invitere lokale innledere. Prosjektorganisering Hedmark Bonde- og Småbrukarlag er prosjekteier og Ungdomsutvalget i NBS ved leder Kirsti Winnberg, har hovedansvar for planlegging av seminaret, påmelding, informasjon til deltakere og program. Hedmark BS, ved fylkesstyret og lokallagene, bistår med utforming av programmet og praktiske oppgaver, slik som transport og gårdsbesøkene. Tids- og kostnadsplan Seminaret arrangeres mars 2017 i Løten. Varsel om dato og sted for arrangement er allerede formidlet i vår organisasjon. I løpet av januar/februar vil program-detaljene være ferdigstilte, og praktiske detaljer vedrørende reise og lignende vil legges til februar/mars. Kostnads- og finansieringsplan Kostnader Kroner Forelesere Deltakerkostnader opphold Deltakerkostnader reisetilskudd Ekskursjoner Sum Finansiering Kroner Bonde- og småbrukerlaget Egenandel deltakere Landbrukssamvirke RK-midler Hedmark fylkeskommune Sum Vurderinger Faglagene i landbruket er en viktig brikke i rekrutteringsarbeidet. Ulike samlinger og arrangementer som setter ungdom i fokus gjennom fagforedrag, ekskursjoner, innføring i landbrukspolitikk og ikke minst sosial nettverksbygging. Bonde- og småbrukerlaget er dyktige i dette arbeidet til tross for at de er en liten organisasjon med begrensede midler. Seminaret i Løten skal være en god blanding av ungdom fra flere regioner men med hovedvekt på Hedmark.

126 Konklusjon Fylkesrådet mener at økt matproduksjon, med høy kvalitet, er viktig og at kompetansen hos produsentene i Hedmark må økes. Det er viktig at matproduksjonen holdes stabil eller økes og i den sammenheng er økt kunnskap en av nøklene til større produksjon, bedre kvalitet og bedre utnyttelse av dyrket mark. Landbrukskontoret i Våler og Åsnes innvilges inntil kr til Kornskole i Våler og Åsnes. Dette er en viktig pilot og en av brikkene i satsingen på økt kornproduksjon i Hedmark. Norsk Landbruksrådgiving innvilges tilskudd på inntil kr til NLR Potetskole Første kurset som ble gjennomført i 2016 ble meget godt mottatt og vellykket. Det er behov for samme tilbudet til flere produsenter og derfor viktig at arbeidet videreføres. Fylkesrådet mener at god rekruttering til landbruket er riktig og nødvendig. Ulike typer rekrutteringsarbeid er viktig for å styrke landbruket i Hedmark, og her har faglagene en viktig rolle i påvirkning og gjennomføring av ulike tiltak. Hedmark Bonde- og Småbrukerlag innvilges inntil kr til Ungdomsseminar i Løten.

127 Saksprotokoll Utvalg: Fylkesrådet Møtedato: Sak: 56/17 Resultat: Innstilling vedtatt Arkivsak: 17/1496 Tittel: Saksprotokoll - Rekruttering og kompetanse i landbruket - Tildeling av midler Behandling: Fylkesrådets innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: Midler til rekruttering og kompetanse i landbruket (RK-midler) tildeles fylkeskommunene som følge av jordbruksoppgjøret. Fylkesrådet i Hedmark innvilger av årets RK-midler som følger: Landbrukskontoret i Våler og Åsnes, 2436 Våler, innvilges inntil kr til Kornskolen i Våler og Åsnes Tilskuddet bevilges fra ansvar 11607, tjeneste 6200, prosjektnummer Tilskuddet utgjør 50 % av godkjente kostnader. Norsk Landbruksrådgiving, Oslovn. 1, 1430 Ås, innvilges inntil kr til prosjekt «NLR Potetskole kompetanseheving i potetproduksjon» Tilskuddet bevilges fra Ansvar 11607, tjeneste 6200, prosjektnummer Tilskuddet utgjør 8 % av godkjente kostnader. Hedmark Bonde- og Småbrukerlag, 2585 Dalholen, innvilges inntil kr til Ungdomsseminar rekruttering i landbruket. Tilskuddet bevilges fra ansvar 11607, tjeneste 6200, prosjektnummer Tilskuddet utgjør 39 % av godkjente kostnader. Tilsagnene gis av midler til Rekruttering og kompetanse i landbruket, ansvar tjeneste 6200, prosjekt Totalt bevilges det i denne saken kr , av en totalramme for 2017 på kr Dette dokumentet er elektronisk godkjent. Postboks 4404 Bedriftssenteret, 2325 Hamar, Besøksadresse: Parkgata 64, Tlf , postmottak@hedmark.org

128 Saknr. 16/ Saksbehandler: Liv Snartland Wilson Handlingsprogram 2017 (18) Opplevelsesnæringen Regional plan for opplevelsesnæringene i Hedmark Innstilling til vedtak: Fylkesrådet vedtar det forslaget til handlingsprogram 2017 (18) for Regional plan for opplevelsesnæringene i Hedmark. Forslaget er utarbeidet etter innspill fra næringen og i prosess med Partnerskap for opplevelsesnæringene i Hedmark. Vedlegg: - Forslag handlingsprogram 2017 (18) - Referat fra regionale møter høsten 2016 Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.