Kvifor er det viktig å studere forbruk av helsetenester?

Transkript

1 Kvifor er det viktig å studere forbruk av helsetenester? Olav Helge Førde, ISM, Universitetet i Tromsø og Senter for Klinisk Dokumentasjon og Evaluering. Grunnkurs H. Metodekunnskap og kunnskapshåndtering Tromsø

2 Kvifor sjå på forbruk av tenester i vårt land? Sterk vekst i etterspurnaden etter spesialisthelsetenester Fokus på: Køar ventetid Prioriteringsforskrift Fristbrot Økonomisk underskot Men vi veit for lite kva som skapar og styrer etterspørselen etter tenester Nasjonal målsetting om likeverdige helsetenester (tilgang, forbruk, resultat?) Kontrastar i forbruk kan avspegle uønskt variasjon i praksis Vi veit for lite om variasjonen Samhandlingsreforma, og kommunal medfinansiering

3 Applied epidemiology or the epidemiology of health care Populasjonsperspektiv på helsetenester Bruk av tenester Henvisningar Praksisvariasjonar Kvalitet/outcome Medisinske feil

4 Small area variation in health care Feltet er godt etablert i USA, UK og Canada, veks i mange, andre land som Sveits, Itala, Spaina, Australia og Nederland USA Wennberg: Understanding geographic variations in health care delivery. N Engl J Med Jan 7;340(1): Storbritannia Right carenhs Atlas of Variation in Healthcare Series SKDE

5 SKDE

6 Written by a groundbreaking figure of modern medical study, Tracking Medicine is an eye-opening introduction to the science of health care delivery, as well as a powerful argument for its relevance in shaping the future of our country. An indispensable resource for those involved in public health and health policy, this book uses Dr. Wennberg's pioneering research to provide a framework for understanding the health care crisis; and outlines a roadmap for real change in the future. It is also a useful tool for anyone interested in understanding and forming their own opinion on the current debate. SKDE

7 John E. Wennbergs tredeling av helsetenester Nødvendige helsetenester God dokumentasjon av effekt og liten eller ingen ueinigheit om indikasjonar Eks: Lårhalsbrot, kirurgi for tjukktarmskreft osv Utfordring: underforbruk ressursforbruk % 15 % Preferansesensitive helsetenester Tilstandar der det er fleire behandlingsalternativ Eks: Mammografi og PSA-screening, Lokalisert bryst-kreft, godarta prostatahypertrofi, revaskularisering, osv Utfordring: pasientpreferanse og kunnskapsbasert praksis Tilbodssensitive helsetenester Gjeld ikkje spesifike tilbod men frekvensen tenestene blir brukt Eks: Henvisningar, kontrollar, Rtg, blodprøver, innleggelsar osv Viser store variasjonar mellom geografiske område Utfordring: tilbodsstyring og kunnskapsbasert praksis 25% 60%

8 Effektiv behandling Hoftebrudd Appendectomy in acute appendicitis Totalprotese SKDE

9 Opererte ho)ebrudd, Norge 2011 Etter bosted (helseforetaksområde). N=9 288 Bor i Akershus HF Bor i Telemark HF Bor i VesJold HF Bor i ØsJold HF Bor i St. Olavs HF Bor i Helse Bergen HF Bor i Sørlandet HF Bor i Helse Møre og Romsdal HF Bor i UNN HF Bor i Vestre Viken HF Bor i Oslo universitetssykehus HF Bor i Helse Fonna HF Bor i Helse Førde HF Bor i Innlandet HF Bor i Nordlandssykehuset HF Bor i Helse Finnmark HF Bor i Helse Stavanger HF Bor i Helgelandsykehuset HF (u/ Bor i Helse Nord- Trøndelag HF SKDE 0 0,5 1 1,5 2 2,5 Alders- og kjønnsjusterte rater, antall per 1000 innbyggere per år

10 Appendectomy combined with acute appendicitis, in residential areas in Norway, n=4 841 C v =0.14 C v = Coefficient of VariaRon Hospital Trust Area Telemark HT Helgeland HT ØsNold HT VesNold HT St Olav HT Nord- Trøndelag HT Bergen HT Førde HT Vestre Viken HT Stavanger HT Innlandet HT Tromsø HT Møre and Romsdal HT Oslo University HT Sørlandet HT Akershus University HT Fonna HT Finnmark HT Nordland HT SKDE 0 0,2 0,4 0,6 0,8 1 1,2 1,4 1,6 Age- / Sex adjusted rate, number per 1000 inhabitants

11 Primary total hip replacement, in residential areas in Norway, 2011, all ages. n= C V = 0.08 Hospital Trust Area Nord- Trøndelag HT Førde HT St Olav HT Akershus University HT ØsNold HT Vestre Viken HT Sørlandet HT Telemark HT Innlandet HT Oslo University HT Helgeland HT Møre and Romsdal HT Bergen HT VesNold HT Tromsø HT Nordland HT Fonna HT Stavanger HT Finnmark HT 0,0 0,5 1,0 1,5 2,0 2,5 3,0 Age- / Sex adjusted rate, number per 1000 inhabitants SKDE

12 Preferanse sensitive tenester Behandlingsvalg ved totalprotese Koronar revaskularisering Kne artroscopi; terapeutisk og diagnostisk Kirurgi ved brystkreft Kirurgi ved prostatakreft SKDE

13 Fixation methods for primary total hip replacement,- cemented, hybrid or uncemented Patients 60 years in residential areas in Northern Norway, n=827 C V = 0.14 Cemented hip replacement Hybrid hip replacement Uncemented hip replacement Rana LH Mosjøen LH Harstad LH Local Hospital Area Tromsø LH Bodø LH Vesterålen LH Hammerfest LH Lofoten LH Sandnessjøen LH Kirkenes LH Narvik LH 0,0 2,0 4,0 6,0 8,0 10,0 12,0 Age- / Sex adjusted rate, number per 1000 inhabitants

14 Total revascularization (PCI + CABG), in residential areas in Norway, mean of CABG as percentage of total revascularization. Cv2008=0.18 Cv2009=0.18 Cv2010=0.20 Cv2011=0.16 PCI CABG Hospital Trust Area Finnmark HT Tromsø HT Telemark HT ØsNold HT Nordland HT Fonna HT Innlandet HT Helgeland HT Akershus University HT Stavanger HT Sørlandet HT St Olav HT Førde HT VesNold HT Vestre Viken HT Bergen HT Nord- Trøndelag HT Oslo University HT Møre and Romsdal HT 24 % 18 % 18 % 27 % 19 % 21 % 25 % 19 % 19 % 15 % 23 % 22 % 21 % 21 % 22 % 24 % 19 % 27 % 26 % Age- / Sex adjusted rate, number per 1000 inhabitants

15 Mortality of ischemic heart disease, IHD; mean Mortality Dødsfall per innbygger. inhibitants (5) (5) (5) (4) SKDE

16 Operasjoner for brystkreft, Etter bo-områder (HF) og kirurgisk teknikk, N=3 173 Mastektomi Lumpektomi Bor i Oslo universitetssykehus HF- område Bor i Helse Nordmøre og Romsdal HF- område Bor i Vestre Viken HF- område Bor i Sørlandet HF- område Bor i Helse Finnmark HF- område Bor i Helse Nord- Trøndelag HF- område Bor i Helse Bergen HF- område Bor i Telemark sykeusområde Bor i Helse Stavanger HF- område Bor i Innlandet HF- område Bor i UNN HF- område Bor i ØsNold HF- område Bor i St, Olavs hospital HF- område Bor i Helse Fonna HF- område Bor i Helse Førde HF- område Bor i VesNold HF- område Bor i Akershus HF- område Bor i NLSH HF- område Bor i Helgeland HF- område(u/bindal) 0 0,2 0,4 0,6 0,8 1 1,2 1,4 1,6 SKDE Kjønns- og aldersjustert rater, antall per 1000 innbyggere

17 Operasjoner for prostatakre), etter bo-områder (RHF) og kirurgisk teknikk. N= ,7 Åpen kirurgi Robot/Laparoskopi Alders- og kjønnsjusterte rater, antall per 1000 innbyggere 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 0, Bor i Helse Nord RHF Bor i Helse Midt- Norge RHF Bor i Helse Vest RHF Bor i Helse Sør- Øst RHF SKDE

18 Tilbodssensitive tenester Skulderkirurgi Tonsillectomier Senil katarakt Diagnostisk og terapeutisk artroskopi Tilpassning av høyreapparat Hudsjukdommar Ablasjon av atrieflimmer SKDE

19 Skulderoperasjoner, Norge 2011 Antall skulderoperasjoner per 1000 innbyggere, 2011, for bosa[e i helseforetakenes opptaksområder Boomr Helse Førde HF Boomr Helse Finnmark HF Boomr Helse Møre og Romsdal HF Boomr Helse Nord- Trøndelag HF Boomr UNN HF Boomr ØsJold HF Boomr St. Olavs hospital HF Boomr Vestre Viken HF Boomr Akershus HF Boomr Innlandet HF Boomr Helgeland HF(u/Bindal) Boomr Sørlandet HF Boomr Helse Fonna HF Boomr NLSH HF Boomr VesJold HF Boomr Telemark HF Boomr Helse Bergen HF Boomr Oslo universitetssykehus HF Boomr Helse Stavanger HF 0 0,5 1 1,5 2 2,5 3 3,5 Totalt antall skulderoperasjoner i 2011=7323

20 Skulderkirurgi, NBK 12 og 13, behandlet av Helse Nord, opphold per 1000 innb i opptaksområdet til sykehusene. Kjønns- og alders standardisert Hammerfest Mosjøen Stokmarknes Narvik Sandnessjøen Helse Nord Bodø Gravdal Rana Kirkenes Harstad Tromsø 0 0,5 1 1,5 2 2,5 3 3,5 20

21 Tonsillektomier (fjerning av mandler) 2011 Forbruk per HF-boområde i Norge, 2011 Boomr Helse Finnmark HF Boomr Helse Møre og Romsdal HF Boomr VesJold HF Boomr NLSH HF Boomr Helse Førde HF Boomr UNN HF Boomr Telemark HF Boomr Helgeland HF(u/Bindal) Boomr Akershus HF Boomr Helse Bergen HF Boomr Helse Fonna HF Boomr Helse Nord- Trøndelag HF Boomr Vestre Viken HF Boomr Sørlandet HF Boomr ØsJold HF Boomr Innlandet HF Boomr Helse Stavanger HF Boomr St. Olavs hospital HF Boomr Oslo universitetssykehus HF Offentlig Privat 0,0 0,5 1,0 1,5 2,0 2,5 3,0 3,5 4,0 Alders- og kjønnsjusterte rater, antall per 1000 innbyggere SKDE

22 Age- related cataract Number of outpaaent visits in residenaal areas in Northern Norway n=5 368 C V = 0.41 Public hospitals Ophthalmologists in private pracace Tromsø Narvik Sandnessjøen Local Hospital Area Kirkenes Bodø Hammerfest Vesterålen Rana Harstad Lofoten Mosjøen SKDE Age- / Sex adjusted rate, number per 1000 inhabitants

23 Diagnostic and therapeutic knee arthroscopy, in residential areas in Northern Norway, n=1 775 Terapeuac arthroscopy Diagnosac arthroscopy C v =0.28 Hammerfest LH Vesterålen LH Mosjøen LH Local Hospital Area Harstad LH Lofoten LH Narvik LH Tromsø LH Rana LH Sandnessjøen LH Kirkenes LH Bodø LH 0,0 1,0 2,0 3,0 4,0 5,0 6,0 7,0 8,0 Age- / Sex adjusted rate, number per 1000 inhabitants SKDE

24 Hearing aid fitting Number of outpatient visits in residential areas in Northern Norway, n= (fitting n=6111, follow up n=8532) Hearing aid figng Follow- up care Local Hospital Area Rana Mosjøen Sandnessjøen Harstad Narvik Lofoten Bodø Hammerfest Kirkenes Vesterålen Tromsø C V = SKDE Number of outpaaent visits per 1000 inhabitants

25 Er kø et beskrivende mål på behov for helsetjenester? Eksempel: Hudsykdommer i Helse Nord, poliklinikk. VenteRd i sykehus versus Befolkningens forbruk HLSH Sandnessjøen HLSH Mosjøen HLSH Rana NLSH Bodø somarkk NLSH Lofoten NLSH Vesterålen UNN Narvik Boomr Sandnessjøen sh Boomr Mosjøen sh Boomr Rana sh Boomr NLSH Bodø Boomr NLSH Lofoten Boomr NLSH Vesterålen Boomr UNN Narvik UNN Harstad Boomr UNN Harstad UNN Tromsø Klinikk Hammerfest Klinikk Kirkenes Boomr UNN Tromsø Boomr Hammerfest sh Boomr Kirkenes sh Gj sni[l venterd avviklede uten re[ Gj sni[l venterd avviklede med re[ Sykehus (2010) Private spesialister (2009) SKDE

26 Radio frequency ablation for atrial fibrillation in residential areas, HT, in Norway, n=1074 Hospital Trust Area St Olav HT Fonna HT Bergen HT Stavanger HT Nord- Trøndelag HT Møre and Romsdal HT VesNold HT Sørlandet HT Telemark HT Akershus University HT Oslo University HT Førde HT ØsNold HT Vestre Viken HT Innlandet HT Helgeland HT Nordland HT Tromsø HT Finnmark HT C v = ,1 0,2 0,3 0,4 0,5 0,6 0,7 0,8 0,9 Age- / Sex adjusted rate, number per 1000 inhabitants SKDE

27 Radio frequency ablation for atrial fibrillation in residential areas, RHA, in Norway. n=2107 Age- / Sex adjusted rate, number per 1000 inhabitants 0,7 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 0, Northern Norway RHA Middle Norway RHA Western Norway RHA South- Eastern Norway RHA C v2008 =0.54 C v2009 =0.56 C v2010 =0.41 C v2011 =0.32 SKDE

28 Oppsummering Wennberg sine tre kategoriar finn vi att også i norsk spesialisthelseteneste Dei fleste av kontrastane kan ikkje forklarast ved skilnader i sjuklegheit («behov») og er dermed ikkje i tråd med målsettinga om likeverdige helsetenester Storleiken på kontrastane både med omsyn til medisinsk praksis og forbruk varierer med type tenester og graden av fagleg konsensus diffusjon av ny teknologi For ein del tenester er det tilbodet som styrer forbruket også i Norge SKDE

29 Polikliniske kontaktar Helse Nord SKDE

30 Outpatient visits, in residential areas in Norway, Hospitals Private PracRRoners ØsNold HT Oslo University HT Vestre Viken HT C V = 0.10 Hospital Trust Area Nord- Trøndelag HT Førde HT Nordland HT Akershus HT Møre and Romsdal HT Fonna HT Stavanger HT SKDE Age- /gender standardized rate

31 Variasjon i forbruk etter bosted og fagområder Polikliniske konsultasjoner, befolkningen i Helse Nord, Utvalg: 48 (av 109) DRG-er. Omfatter 80 % av alle konsultasjoner. DRG N Variasjons -faktor Min Max Max 809R Basal sårbehandling uten overnatting 905O Polikl kons vedrørende andre kretsløpsykdommer 814R Andre forløsningsprosedyrer uten overnatting 914O Polikl kons vedr svangerskap, fødsel og barseltid 909D Polikl kons vedr psoriasis og andre papuloskvamøse lidelser 701O Poliklinisk endoskopi av øvre luftveier 804R Lungefunksjonsundersøkelse uten overnatting 809S Annen lysbehandling uten overnatting 902O Polikl behandl av øyetilstand u/ signifikant prosedyre 909E Poliklinisk konsultasjon vedr eksem og dermatitt Mosjøen Sandn.sjøen Lofoten Mosjøen Mosjøen Mosjøen Harstad Mosjøen Kirkenes Mosjøen SKDE

32 Tilbodet av polikliniske spesialisthelsetenester er ikkje prega av stram styring med omsyn til tilbod/kapasitet er ikkje prega av stram styring med omsyn til innhald er ikkje lett å styre ettersom vi har få eller ingen gode styringsverktøy SKDE

33 Inpatient stays, in residential areas, HT, in Norway, Transmissions excluded. Hospital Trust region Finnmark HT Telemark HT Fonna HT Førde HT Helgeland HT Nordland HT Innlandet HT Bergen HT Møre and Romsdal HT ØsNold HT Sørlandet HT Nord- Trøndelag HT VesNold HT Oslo University HT Tromsø HT Stavanger HT Vestre Viken HT Akershus HT St Olav HT C V = Age- / Sex adjusted rate, number per 1000 inhabitants SKDE

34 Number of acave hospital beds in residenaal areas in Norway, 2011 Hospiaal region Telemark HT Helgeland HT Førde HT Finnmark TH Fonna HT Nordland HT Innlandet HT Møre and Romsdal HT Tromsø HT Bergen HT VesNold HT Nord- Trøndelag HT Sørlandet HT Vestre Viken HT Stavanger HT ØsNold HT St Olav HT Oslo and Akershus HT C V = ,5 1 1,5 2 2,5 3 3,5 Number of effecave beds per 1000 inhabitants SKDE

35 Hospital beds vs Inpatient care 200 R² = 0,66045 Inpaaent visists per 1000 inhabitants ,8 2 2,2 2,4 2,6 2,8 3 3,2 3,4 Hospital beds per 1000 inhabitants SKDE

36 Kva med bestillarfunksjonen? SKDE

37 Referral rate from primary care in municipalities to University Hospital of Northern Norway. Average for N= Ibestad 1920 Lavangen 1853 Evenes 1919 Gratangen 1851 Lødingen 1852 Tjeldsund 1911 Kvæfjord 1929 Berg 1805 Narvik 1913 Skånland 1901 Harstad 1928 Torsken 1924 Målselv 1938 Lyngen 1927 Tranøy 1926 Dyrøy 1923 Salangen 1931 Lenvik 1925 Sørreisa 1941 Skjervøy 1915 Bjarkøy 1936 Karlsøy 1943 Kvænangen 1922 Bardu 1854 Ballangen 1933 Balsfjord 1939 Storfjord 1902 Tromsø 1940 Kåfjord 1942 Nordreisa C v2008 =0.30 C v2009 =0.33 C v2010 = SKDE Age- / Sex adjusted rate, number per 1000 inhabitants

38 Samla rate av elektive tilvisingar (pr listepasientar)

39 Elekave henvisningsrater for fire fagområder i 2009 for kommuneleger i de tre kommunene og maksimumsrater i fylket (ulike leger) pr listepas PHV Kardiologi Urologi Ortopedi 0 A-1 A-2 A-3 A-4 B-1 B-2 B-3 B-4 C-1 C-2 C3 Maks. S&Fj

40 Rtg-henvisninger pr. 100 listepas. pr år Rate B1 B3 C4 A4 C1 B2 C3 C2 A1 A2 A3 Leger Helse-Førde, utvalde kommunar 2009, v/ Fagdirektør Hans Johan Breidablikk

41 Unni Ringberg: Referrals to secondary care 13.7% (595/4350) of the patients were referred to consultation in secondary care Range among GPs: %

42 Table 1: The relation between GPs mean referral rates to consultation in secondary care and background variables (N=44), (n=number of Background consultations) variables Mean referral rates OR* (p) Male GPs (n=2977) Female GPs (n=1373) GP s age similar or greater than 45.2 years (n=2101) GP s age less than 45.2 years (n=2249) Specialist in family medicine (n=2201) Not specialist (n=2149) Working in private practice (n=2675) Employed by the municipality with a fixed salary (n=1675) 83.2 minutes or more travel time (tt) to nearest hospital (n=2001) 2 Travel time to nearest hospital less than 83.2 minutes (n=2349) *From multivariate logistic regression (p<0.001) ns ns 0.74 (p=0.002) 0.76 per 60 min. increased travel time (p<0.001)

43 Referrals to radiological examination 3.2 % (140/4350) of the patients were referred to radiological examination GP range: 0-11%

44 Who brought up the issue of referral and did that influence the likelihood of referral? The issue of referral was brought up in 20.5 % (861/4210) of the consultations and in 70.5% of the cases by the GPs When the issue of referral was discussed, the likelihood of being referred was about the same (69.2% and 68.9%) whether the GP or the patient introduced the issue

45

46 Nettstaden Samhandlingsbarometeret h[ps://samhandlingsbarometeret.no

47 Kjelder Helse Førde HiSF Kommunar i Sogn & Fjordane m.fl. SSB Folke- helse- insrtu[et Helse- direktoratet Regjeringa

48 h[ps://samhandlingsbarometeret.no

49 h[ps://samhandlingsbarometeret.no 2012

50 Tilvisingspraksis i ein kommune h[ps://samhandlingsbarometeret.no

51 Ulik tilvisingspraksis ProblemaRsert frå sjukehuset og forskarar Implisi[e skuldingar om overforbruk av sjukehustenester Kva er re[ mengde Rlvisingar?? Portvaktar eller pasienten sin advokat eller begge deler? Kommunalt fokus ved medfinansiering. Korleis få gjort noko med det? h[ps://samhandlingsbarometeret.no

52 Data til refleksjon i kollegagruppe Permisjonar deler av året Portvaktar/advokat Tilbod i spesialisthelsetenesta/venterder Listestorleik- aldersfordeling på liste Erfarne nyutdanna fastlegar Tal kurarve dagar- kurarv kapasitet Rlvise andre sine pasientar Meir spesifikke data- aldersfordeling liste/ Rlvisningsrate i høve tal konsultasjonar h[ps://samhandlingsbarometeret.no

53 Vurdering av nytteverdi og potensiale (skala 1-10), gjennomsnitt: Nytteverdi Potensiale Gj.snitt 7,3 8,5 Rådmenn 6,0 7,0 Komm.sjefar 7,9 8,7 Legar 5,8 7,8 h[ps://samhandlingsbarometeret.no

54 Tilvisingspraksis: Korleis får gjort noko med den? Publisering av data anonymisering «uthenging». Kva er re[ gjennomsni[et?? Kva kan gjerast i sjukehuset? Kva kan gjerast på rådhuset? Media Tal - allrd re[ eller galt. Fagleg dialog/refleksjon og følgje tala over Rd h[ps://samhandlingsbarometeret.no

55 Kritikk mot metodane innan feltet «Small area variation» Kontrastane ikkje justert for alder og kjønn Kontrastane er ikkje justert for sjuklighet Vi manglar eit operasjonalisert behovsmål Vi manglar data på insidens og prevalens Justering for komorbiditet gi overjustering Den tilfeldige variasjonen er ofte større enn det ein reknar med Vi kjenner ikkje det optimale behandlings-forbruksnivået SKDE

56 Kva kan vi nytte påviste kontrastar i medisinsk praksis og forbruk til? o Som tilbakemelding til faglege leiarar og utøvarar o Som innspel til faglege nettverk o Som utgangspunkt for utarbeiding av faglege rettningslinjer o Som utgangspunkt for indentifikasjon av o Underforbruk udekka behov o Feilbruk o Overforbruk SKDE

57 Where people live significantly affects their likelihood of being admitted to hospital with COPD and dying from it. This shows that proactive management of COPD is better is some parts of England than others For PCTs in England, the rate of COPD emergency admissions to hospital ranged from 76.9 to per 100,000 population (5-fold variation). When the five PCTs with the highest rates and the five PCTs with the lowest rates are excluded, the range is per 100,000 population, and the variation is 3.9-fold. SKDE

58 What can we do about unwarranted variation? Knowledge does not, unfortunately, always lead to action. Publicising the existence of unwarranted variations and their causes does not guarantee that they will be tackled 1 The narrative about unwarranted variation is the most crucial step on the pathway from data to change. The narrative helps clinicians and commissioners to understand the magnitude of the problem locally, the impact on population outcomes and the opportunity costs of not reducing unwarranted variation. 1. Appleby J, Raleigh V (2011) Variations in Health Care the Good, the Bad and the Inexplicable. The King s Fund. SKDE

59 The grieving process..some clinicians will lack the expertise to interpret data in detail and some may respond defensively After the Kubler Ross bereavement cycle SKDE

60 Tiltak for å påverke medisinsk praksis - kva veit vi? Educational outreach visits Cochrane review 2007 EOVs alone or when combined with other interventions have effects on prescribing that are relatively consistent and small, but potentially important Audit and feedback Cochrane review 2012 Audit and feedback generally leads to small but potentially important improvements in professional practice Clinical pathways Cochrane review 2012 The main results were a reduction in in-hospital complications and improved documentation associated with clinical pathways Printed educational materials Cochrane 2012 Results suggest that printed educational materials slightly improve healthcare professional practice compared to no intervention, but a lack of results prevent any conclusion on their impact on patient outcomes. SKDE

61 Tiltak for å påverke medisinsk praksis - kva veit vi? Electronic retrieval of health information improve practice and patient care Cochrane review 2009 There was no difference in the practice of health professionals in hospitals that provided training to health professionals in finding information from the Cochrane Reproductive Health Library Improving the use of systematic reviews Cochrane 2012 There was some evidence to show that a clear message, based on systematic review evidence, which is targeted and disseminated to the relevant healthcare professionals may improve evidence-based practice Guidelines in professions allied to medicine Cochrane 2009 There is some evidence that guideline-driven care is effective in changing the process and outcome of care provided by professions allied to medicine Effectiveness of financial incentives in changing professional behavior and patient outcomes Cochrane 2011 Financial incentives may be effective in changing healthcare professional practice. The evidence has serious methodological limitations and is also very limited in its completeness and generalisability. We found no evidence from reviews that examined the effect of financial incentives on patient outcomes. SKDE

62 SKDE

63 Overforbruk - Overuse «Nytt» spennande felt Unødvendig forbruk Unnecessary care Ungåeleg forbruk Avoidable care

64 HOME SEARCH CURRENT ISSUE PAST ISSUES COLLECTIONS HELP Previous Volume 349: Please sign in for full text and personal services October 23, 2003 Number 17 Next Medical Care Is More Always Beoer? Elliott S. Fisher, M.D., M.P.H

65 Previous Volume 349: October 23, 2003 Number 17 Next Hospital Use and Survival among Veterans Affairs Beneficiaries Carol M. Ashton, M.D., M.P.H., Julianne Souchek, Ph.D., Nancy J. Petersen, Ph.D., Terri J. Menke, Ph.D., Tracie C. Collins, M.D., M.P.H., Kenneth W. Kizer, M.D., M.P.H., Steven M. Wright, Ph.D., and Nelda P. Wray, M.D., M.P.H

66 Sterkare internasjonalt fokus på overbehandling og overdiagnostikk: Arch Intern Med May 10;170(9): Less is more: how less health care can result in better health. Grady D, Redberg RF. SKDE

67 Preventing overdiagnosis: how to stop harming the healthy. Ray Moynihan, Jenny Doust, David Henry BMJ 2012;344:e3502 doi: /bmj.e3502 (29. May 2012) SKDE

68 Rates of new diagnosis and death for five types of cancer in the US, Moynihan R et al. BMJ 2012;344:bmj.e3502

69 Preventing Overdiagnosis September 10-12, 2013 SKDE

70 SKDE

71 Percentage of 2008 elderly Medicare decedents who underwent at least one surgical procedure during their last year of life by age The Lancet, Volume 378, Issue 9800, Pages , 15 October 2011 SKDE

72 Avoiding Avoidable Care Conference Avoiding Avoidable Care: What are the Knowledge Gaps? ALBERT G. MULLEY, JR., MD, MPP DIRECTOR, THE DARTMOUTH CENTER FOR HEALTH CARE DELIVERY SCIENCE PROFESSOR OF MEDICINE Avoiding Avoidable Care Conference Cambridge, April 25, 2012 SKDE

73 Avoiding Avoidable Care Conference The meeting attracted a who s who of American medicine, including: Bernard Lown, inventor of the cardiac defibrillator, winner of the Nobel Peace prize, and the latest winner of the BMJ Group s lifetime achievement award; Donald Berwick, former administrator of the US Centers for Medicare and Medicaid Services Harvey Fineberg, president of the Institute of Medicine, which co-hosted the meeting SKDE

74 Overtreatment Is Taking a Harmful Toll By TARA PARKER-POPE SKDE

75 Editorial Rethinking cancer New studies show that aggressive measures aren't always best. What does this mean for healthcare? SKDE

76 The BMJ's Too Much Medicine campaign aims to highlight the threat to human health posed by overdiagnosis and the waste of resources on unnecessary care. Through the campaign, the journal plans to work with others to increase awareness of the benefits and harms of treatments and technologies and develop ways to wind back medical excess, safely and fairly

77 Førekjem overbehandling i vårt land? Kva meiner norske allmenlegar?

78 Når du tenker på all legehjelpen pasientene dine mottar - ikke bare fra deg, men fra alle de mottar hjelp fra - hva mener du om omfanget på legehjelpen? For lite 8,4 Omtrent passende 57,6 For mye 31,6 Commonwealth Fund-undersøkelse blant allmennleger i 10 land: norske resultater i 2012 og utvikling siden 2009 Rapport fra Kunnskapssenteret nr

79 Eit eksempel: Vill-screening med PSA ei teneste som ikkje blir tilrådd i noko land

80

81

82 Fylkesrater for fjerning av prostata (pr 1000) Nord-Trøndelag Finnmark Oslo Sør-Trøndelag Vest-Agder Hordaland Hedmark Sogn og fjordane Troms Akershus Østfold Møre og Romsdal Rogaland Oppland Buskerud Vestfold Nordland Telemark Aust-Agder Serie1 0 0,1 0,2 0,3 0,4 0,5 0,6 0,7 0,8 0,9 1

83 Nyheter 70 prosent er unødvendige operasjoner Det har vært en massiv økning i skulderog kneartroskopi i Norge. Overlege og forsker Jens Ivar Brox går ut mot det han mener er et stort omfang av unødvendige operasjoner

84 The New England Journal of Medicine EDITORIAL Meniscectomy in Patients with Knee Osteoarthritis and a Meniscal Tear? Currently, millions of people are being exposed to potential risks associated with a treatment that may or may not offer specific benefit, and the costs are substantial. Rachelle Buchbinder, Ph.D. N Engl J Med 2013; 368: May 2,

85 Også i Norge er det påvist betydelige geografiske forskjeller i bruk av ulike behandlinger, slik at det er grunn til å tro at overdiagnostikk og overbehandling også er et reelt og ikke ubetydelig problem også i Norge. Som et første skritt ber vi Helsedirektoratet utarbeide et notat eller en kort rapport som beskriver problemstillingen, inkludert den kunnskapen som finnes om temaet internasjonalt og i Norge, og andre relevante lands eventuelle tilnærming til problemstillingen. Notatet/rapporten bør også beskrive mulige videre strategiske og praktiske tilnærminger til problemstillingen fra myndighetenes side. Det er ønskelig at notatet/ rapporten ferdigstilles innen utgangen av juni i år. Med vennlig hilsen Cathrine Meland (e.f.) ekspedisjonssjef Petter Øgar ekspedisjonssjef Til Helsedirektoratet Det kongelige Helse- og omsorgsdepartement Overdiagnostikk og overbehandling - oppdrag Det er økende internasjonal interesse for fenomenet overdiagnostikk og overbehandling, og økende dokumentasjon av problemets omfang og konsekvenser. Norske helsemyndigheter har tidligere ikke hatt noen samlet tilnærming eller strategi overfor fenomenet.

86 Overforbruk i Norge? i alle høve om vi snakkar om unngåelege tenester truleg finst det og skadeleg helsetenesteforbruk blir truleg/vonleg eit tema også i vår heimlege helsedebatt

87 Oppsummering Det kan påvisast forbruk- og praksis-kontrastar i vårt land som utfordrar målsettinga om likeverdige tenester kravet til kvalitet spørsmålet om overbehandling Påviste kontrastar kan nyttast som utgangspunkt for faglege nettverksprosessar som fokuserer på praksisprofilar NB! vi treng eit norsk pasientregister for primærhelsetenesta Påviste kontrastar kan vere nyttige for kommunane i samhandlingsarbeidet. Påstand: Overbehandling er eit større problem for folkehelsa enn underbehandling