Årsrapport Årsmøte. Skogselskapet i Rogaland. Med rapport frå skogbruket i Rogaland. i Eigersund torsdag 29. mai 2013

Transkript

1 Årsrapport for Skogselskapet i Rogaland Årsrapport 212 Med rapport frå skogbruket i Rogaland Årsmøte i Eigersund torsdag 29. mai 213 Skogselskapet i Rogaland

2 2 Årsrapport for Skogselskapet i Rogaland 212 Dette er Skogselskapet Det norske Skogselskap er ein ideell organisasjon med vel 11 medlemer fordelt over heile landet. Skogselskapet i Rogaland, stifta i 1899, er eit av 18 fylkeslag. Alle kan bli medlem i Skogselskapet! Medlemskap er eit «must» for deg som er nyfiken på alt det spennande som skjer i skogen og med all slags bruk av tre. Tre er vårt einaste fornybare byggje-materiale og estetisk uovertruffent! Som medlem får du fire utgåver av medlemsbladet Skog og miljø, årsmelding med skogstatistikk og fagartiklar, og invitasjon til å delta på minst ei skogfagleg samling i året. I tillegg er du med på å støtte opp om våre uteskule-aktivitetar og informasjonsverksemda, om samfunnsnytten av å ha eit aktivt skogbruk, retta mot allmenta. Vi ønsker at barn og unge skal bli betre kjent med naturen, og at ein større del av undervisninga skjer ute. Saman med Skogbrukets Kursinstitutt byr vi difor fagleg bistand i uteskule, frå barnehage til lærarutdanning. Vårt tverrfaglege uteskuleprogram, Lære med skogen, er landets fremste i sitt slag. Sjå E-post: rogaland@skogselskapet.no VISJON Alle menneske skal oppleve skog som ei verdfull kjelde til livskvalitet. MÅL Skogselskapet skal fremje forståing for skogens mangfaldige verdiar, og arbeide for auka verdiskaping og ei langsiktig forvaltning av skogen. Vi ønskjer å vise skogen som verdiskapar, miljøarbeidar og tradisjonsbærar. STRATEGI Formidle fagkunnskap om skog og tre til skule, skogeigar, politikarar, styresmakter og samfunnet elles.

3 Årsrapport for Skogselskapet i Rogaland Leiar Skogbruket i Norge er inne i utfordrande tider Ein del av utfordringane er utslag av endringar i økonomi og marknad, men ein god del er og påvirka av politiske føringar. Tre har alltid vore, og er, eit byggjemateriale som har vore grunnlaget for industriutvikling, og det meste av bustadbygginga i landet. Difor er det interessant å sjå korleis nyutdanna arkitektar nå ser nye måtar å bruka tre på i utvikling av nye prosjekt. Også som energiressurs har skog fått ny blest, ikkje minst gjennom boka HEL VED. Skogselskapet i Rogaland har gjennom året vore aktive i forhold til å fremja skogsaka. Våre tilsette har gjennom skogdagar vore med og hatt aktivitetar og informasjon, mellom anna i Njåskogen der ca. 14 unge åringar fekk læra å planta, og til saman ca. 7 personar var innom på ein dag. Innhald Leiar... 3 Vår verksemd Eigedomar og verksemd Det enklaste er ofte det beste - plant eit tre!... 9 Rekneskap... 1 Vedtekter Rapport frå Rogalandsskogbruket Verdien av omdømme Utenlandske treslag Ikkje hogg grana for tidleg Det er og sett opp gode informasjonstavler ved skogstiar og utfartsplassar rund dei større byane. Det er viktig å spreia den gode bodskapen til så mange som råd. Skognæringa har på ein ufortent måte fått fokus på seg som ei næring som ikkje driv i takt med natur- og miljøinteressene. Her har skognæringa eit arbeid å gjera fortsatt, men det må og seiast at ein gjennom året har fått forståing og gjennomslag på einskilde felt. Gjennom eit godt samarbeid med Fylkesmannen har vi til tider hatt 3 personar tilsett i Skogselskapet i Rogaland. I tillegg til vår daglege leiar Anne Frugaard som slutta ved årsskiftet, har Erik Faye-Schøll i prosjektet klimaskog, og deler av året Dag Okkenhaug Bævre på prosjekt skogkultur i Nord Rogaland vore tilsett. Det å kunna ha slike samarbeidsprosjekt styrker og drifta av Skogselskapet. Dette samarbeidet er avgjerande også framover. Det Norske Skogselskap er inne i ei tid der ein drøftar korleis ein skal organisera seg framover. Større slagkraft og meir effektiv organisasjon er målet. Skogselskapet er ein medlemsorganisasjon, og rekruttering av nye medlemmer må prioriterast i tida framover. Etter eit interessant år i Skogselskapet vil eg få takka samarbeidspartar og tilsette for god innsats i 212. Hallvard Bakka styreleiar - Stor auke i bruk av skogfond Smart bruk av tilskotsmidlar Skogstatistikk MILJØMERKET Trykksak 833 Tekst, foto, redaksjon: Lars Slåttå, Skogselskapet i Rogaland. Opplag: 7 stk. Layout og trykk: Karmøy trykkeri as

4 4 Årsrapport for Skogselskapet i Rogaland 212 Styret Etter årsmøtet 6. juni 212 er styret samansett slik: Styremedlemmer Kommune På val år Hallvard Bakka (leiar) Suldal 215Fylkestinget Hans Petter Tønnessen (nestleiar) Sokndal 213 Helene Østby Larsen Nærbø 215 Turid O. Tjøstheim Suldal 214 Karl Ludvig Ådland Tysvær 215 Frå Verksemda Medlemsoversikt 212 (pr ) Kommune Medl Bjerkreim 1 Eigersund 2 Finnøy 8 Forsand 4 Gjesdal 13 Haugesund 23 Hjelmeland 29 Hå 35 Karmøy 7 Klepp 11 Lund 12 Rennesøy 2 Sandnes 15 Sauda 27 Sokndal 6 Sola 8 Stavanger 38 Suldal 45 Time 32 Tysvær 32 Vindafjord 27 Noreg 45 Totalt 449 Vararepresentantar 1. vararepresentant Arnt Mørkesdal Stavanger vararepres. Robijne M Verstegen Stavanger 212 Vararepresentant Fridtjof Thorsen Stavanger 215Fylkestinget Forsand (vara for Hallvard Bakka) Styret har i 212 hatt 4 møte. Styret har hatt ein rekkje saker oppe til behandling. Storparten av sakene gjeld økonomi/rekneskap og ulike tiltak på eigedommane som Skogselskapet eig. I samband med organisasjonsprosessen i Det norske Skogselskap (DnS) har styret fortløpande vurdert utspel og framdrifta i denne. Medlemshandteringa er no overført til DnS. Kostnader til administrasjon, inklusive styreverv, av selskap og organisasjonar er aukande. Styret har fortsett diskusjonane rundt rasjonalisering gjennom samordning med inntil fire nær slekta selskap. Vidare har styret gitt uttale til sak om kystlynghei som utvald naturtype, eit forslag som kan komme til å leggje beslag på store skogareal i Rogaland. Styret har også skrive innspel til Handlingsplan mot framande skadelege artar i Rogaland og Forvaltningsplan for Aksdal naturreservat edellauvskog. Styret har også i samarbeid med Fylkesmannen tatt på seg prosjektleiinga i Aksjon skogkultur. Prosjektet er i hovudsak finansiert av Fylkesmannen. Styret gjekk også inn for å ta eigaransvaret for samarbeidsprosjektet Vel Skog Vest. Prosjektet har lenge vore etterspurt frå nasjonalt hald og skal arbeide for auka rekruttering til ulike yrke i skogbruket. Administrasjon Anne M. Frugård var dagleg leiar i Skogselskapet og AS Skog i meldingsåret. Erik Faye-Schjøll blei tilsett som prosjektkoordinator for ein to-årsperiode og starta opp i februar/mars. Dag Okkenhaug Bævre blei engasjert frå juli til desember i prosjektet Aksjon skogkultur med arbeidsområde Haugalandet og kontor i Ølen. Dagleg leiar har vore delvis sjukmeldt, og aktiviteten i selskapet har difor vore noko avgrensa. Basisfunksjonar slik som økonomistyring, eigedomsforvaltning og avvikling av årsmøte er tatt hand om. Rekneskapen mv. blir utført av Kristian Hodne AS, Sandnes. Revisor Statsautorisert revisor Reidar Sund, Stavanger/Åkrehamn. Frå verksemda Aktiviteten dette året har framleis vore noko prega av sjukemelding, men har tatt seg opp frå dei siste åra. Basisfunksjonane har blitt tatt hand om og vi har deltatt på ulike arrangement, bl.a. i Njåskogen i Time, Dyrsnes i Stavanger og EM i motorsagskjering på Jørpeland. Aktivitetane innan prosjektarbeid har vore historisk høgt med heile tre tilsette halve året. Landskapslaboratorium Skogselskapet innleia hausten 29 eit samarbeid med Jærmuseet, Bioforsk Vest, Øksnevad vidaregåande skole og Fylkesmannen om å oppretta eit landskapslaboratorium med tilhøyrande museumsutstilling. Etter eit grundig forarbeid, blant anna i samarbeid med landskapslaboratorium i Sverige og Danmark, Norsk skogmuseum og Skogbrukets kursinstitutt, er vi no klare for praktisk gjennomføring. Vi har valt å ha eit hovudfokus på skog og klima, men skoghistorie, praktisk skogbruk og bruk av tre i kvardagen er og viktige element. Skogselskapet var i 212 med på eit todagars seminar med bl.a. to professorar frå Sverige og Danmark. Prosjekt klimaskog I slutten av februar starta Erik Faye-Schjøll i stillinga som koordinator for blant anna prosjekt klimaskogbruk i Rogaland. Prosjektet går over to år i halv stilling og har bl.a. som mål å produsere ei handbok i korleis ein i praksis kan gjennomføre planting av klimaskogar. Prosjekt Tid for skog på Haugalandet I juli kom det enda ein ny medarbeidar, Dag Okkenhaug Bævre, som jobba med å få auka skogkultur-aktiviteten på Haugalandet. Dag dreiv oppsøkande arbeid mot grunneigarar som har hogd dei siste åra og ga gratis skogfagleg assistanse i

5 Årsrapport for Skogselskapet i Rogaland forhold til planting, ungskogpleie og andre tiltak for å auke produktiviteten i skogbruket. Prosjektet blei avslutta i desember. Heimeside Heimesida til Skogselskapet i Rogaland kan de vitje her: Heimesida blir oppdatert fortløpande og alle medlemmar vert oppfordra til å vitje den regelmessig for å halde seg oppdatert om kva som til ei kvar tid går føre seg. Kontorlokale Skogselskapet i Rogaland har kontorlokale saman med landbruksavdelinga hos Fylkesmannen i Rogaland på Statens hus i Lagårdsveien 44 i Stavanger. Denne ordninga fører til eit tett og godt samarbeid og er viktig for aktiviteten til Skogselskapet i Rogaland. Skogveke i Njåskogen I samarbeid med bl.a. Jærmuseet og Jæren skoglag as har Skogselskapet arrangert skogveke i Njåskogen. Her fekk elevar på 6. og 7. klassetrinnet vere med å plante tre, måle høgde og alder på tre og å kløyve ved. Samtidig fekk vi gitt eit lynkurs i fotosyntesen og kor viktig det er med berekraftig utnytting av ressursane i skogen. Skogveka blei avslutta med familiearrangement på søndagen med over 7 besøkande. Her blei det lagt opp ei rundløype der besøkande kunne sjå blant anna flotte figurar bli skorne ut med motorsag. Barna fekk snekre hytter og spikke figurar, presisjonsfelling av tre med fellejon, framvising av ulike maskinar og utstyr og vedkløyving. Yngstemann som klarte å kløyve var berre 3 år! Verdens miljøverndag Skogselskapet var godt representert på verdens miljøverndag. Først med ein stand under folkefrukosten i skolegarden på Kongsgård skole der vi delte ut informasjon om alle skogen sine positive sider. Dagen etter var det skogplanting på Dyrsnes ved Stokkavannet. Her fekk barn, og dei vaksne som ville, vere med å plante ut ulike treslag som om nokre år vil bli eit fint innslag langs gangstien. Rådsmøte i Det norske Skogselskap Styreleiar og dagleg leiar deltok på rådsmøte i DnS. På dagsorden stod informasjon om nye prosjekt som er under utvikling der det er ønskjeleg med medverknad frå fylkesskogselskapa. DnS meiner at dei vil få ein mykje betre tilgang på nasjonale prosjekt dersom dei kan vise til ein meir samansveisa landsdekkande organisasjon. Strategiprosessen var også tema, og stemninga blant fylkeslaga verkar meir open for tettare samarbeid, i samsvar med landsstyrevedtaket frå Sortland. Info-medarbeidarsamling Samlinga hadde fokus på strategiprosessen med bl.a. større samhandling innan skogselskapsfamilien. Det blei også oppfordra til å setje i gong prosjekt innan skoleskogplanting, gjerne ved å søkje sentrale midlar. Resultata frå fotokonkurransen blant 6. klassingar kalla Tre om tre blei omtala. Vinnaren av konkurransen nasjonalt var ein av få som hadde lagt vekt på ressursutnytting frå skogen. Fylkeskonkurransen i Rogaland blei vunne av Imsland skule i Vindafjord, som har fått eit kamera i premie. Sjå eigen omtale Frå årsmøtet 212 Årsmøtet blei dette året arrangert på Karmøy den 6. juni. I tilknyting til årsmøtet blei det i samarbeid med Fylkesmannen halde eit seminar med tittelen Sitkagran, trussel eller velsigning. Bra frammøte, drygt 3 personar, også av ikkje-medlemmer, og gode foredragshaldarar resulterte i eit godt seminar om eit svært aktuelt tema for kystskogbruket. Ulike syn på bruk av framande treslag blei fremma av bland anna forskar Bernt Håvard Øyen frå Norsk institutt for skog og landskap og Erik Thoring frå Naturvernforbundet, avd. Rogaland. Den 7. juni drog årsmøtedeltakarar og andre interesserte på utferd på Karmøy. I løpet av dagen var vi innom viktige rekreasjonsområde i planteskog, såg på kommunen sitt mobile sagbruk, vitja kystlynghei med ulike grader av gjengroing, såg på plantefelt frå skogreisingstida og fekk ein gjennomgang av dei arkeologiske utgravingane på Avaldsnes. På årsmøtet møtte 2 røysteføre medlemmer. Hallvard Bakka blei valt til å leia møtet og Anne Frugård førte protokollen. Årsmelding og rekneskap blei godkjent utan merknader. Rekneskapen viste eit underskot på kr Med låge renter og lite avkastning i aksjeog obligasjonsmarknaden har det i 212 vore vanskeleg å få balanse i rekneskapen med nøktern drift og dagleg leiar i 2/3 stilling. Val Valkomiteen presenterte innstillinga og leia vala. Styremedlem for tre år: Helene Østby Larsen, Hå Styremedlem for tre år: Karl Ludvig Ådland, Vindafjord Styreleiar for eitt år: Hallvard Bakka, attval Nestleiar for eitt år: Hans Petter Tønnessen, attval Som følgje av vedtektsendringar skal det veljast første og andre vararepresentant til styret. Vararepresentant for Hallvard Bakka blir utnemnt av Fylkestinget. vararepresentant: Arnt Mørkesdal valt vararepresentant: Robijne M Verstegen valt Reidar Sund blei attvald som revisor. I valkomiteen går Robijne M. Verstegen ut., Marit Rødland Egeland, Eigersund, blei valt inn i valkomiteen. Leiar for valkomiteen blei Torbjørn Skogen. Valkomité Torbjørn Skogen, leiar, Tysvær på val 213 Magne Nilsen, Stavanger på val 214 Marit Rødland Egeland, Eigersund på val 215 Medlemskontingent Det norske Skogselskap ønskjer å samordna medlemskontingenten i fylkesskogselskapa. På bakgrunn av dette blei medlemskontingenten for 212 vidareført slik: ordinær årskontingent kr 25 ikkje lenger mogleg å inngå livsvarig medlemskap. For livsvarige medlemmer blir det ei informasjonsavgift på kr 25

6 6 Årsrapport for Skogselskapet i Rogaland 212 Minneord Einar Andreas Berg døde stille 2. mars 213, etter et kort sykehusopphold på Stavanger universitetssykehus. Han ble 83 år gammel. Einar Berg har hele sitt yrkesaktive liv jobbet med skog og fiske. I gikk han på Statens skogskole på Kongsberg. Etter skogskolen fikk han seg arbeid hos Knagenhjelm i Kaupanger og var der ca 1 år. Arbeidet her var sagbruk om vinteren og planteskoledrift om sommeren. Etter å ha vært i Kaupanger søkte han seg jobb ved Vestlandske forstlige forsøksstasjon i Bergen. Her jobbet han i ett år før han søkte seg til Rogaland Skogselskap i Stavanger hvor han begynte høsten Han arbeidet her i 41 år frem til han ble pensjonist i Etter hvert som det ble mindre å gjøre på planteskolene, omskolerte han seg til fiskeriteknikker. Da hadde han både skog og fiske som arbeid. I 1967 startet Einar opp arbeidet med analysering og utarbeiding av driftsplaner for fiskevann her i fylket. Han mente selv han hadde verdens beste jobb med kontorarbeid om vinteren og utearbeid med fiske i sommerhalvåret. 25 rapporter er skrevet om fiskevannene i Rogaland fylke. Der har Einar skrevet om næringsforholdene i vannet, surhetsgrad, gyteforhold samt annen informasjon om vann og fiskeforholdene. Alle rapportene er gjort tilgjengelig på Internett hos Fylkesmannen i Rogaland. Einar Berg er godt kjent i Rogaland sine Jeger og fiskeforeninger. Han var den første i fylket som fikk elektrisk fiskeapparat til bruk ved fanging av stamlaks i elvene. Jeger og fiskeforeningene i fylket ringte han, og han stilte alltid opp for å hjelpe til med å fange laksen, enten det var i helger eller kvelder. Einar Berg var også den første i fylket som utarbeidet skogstier i kommunene. Dette til glede for turgående. Skogeiendommen Stråtveit i Vin- dafjord ble kjøpt av AS Skog i Foruten å drive utplanting av trær, la Einar ned ett betydelig arbeid her. Han sto i spissen for å restaurere 11 hus som sto til nedfall på eiendommen. Smie, sagbruk, rorbu, tresjeløe, samt andre hus, ble restaurert hus for hus. Stråtveit fremstår nå som ett museum for alle som tar turen opp. På Stråtveit er det også en skogsti som forteller om driften av gården i gamle dager. Lære med skogen var en annen aktivitet som fulgte stillingen til Einar. Mange er de lærere som har vært på kurs og lært å sette opp skuespillet den levende skogen. Einar var en usedvanlig snill person som var godt likt av alle. Han brydde seg om sine medmennesker og stilte opp om noen trengte hjelp. Han vil bli dypt savnet. Vi lyser fred over Einar Berg sitt minne. Hallvard Bakka og Hans-Petter Tønnessen Skogselskapet i Rogaland og AS Skog

7 Årsrapport for Skogselskapet i Rogaland Eigedomar og Verksemd Skogselskapet sine eigedommar Skogselskapet eig fire mindre eigedommar rundt om i fylket. På større og mindre delar av desse eigedommane har Norsk institutt for skog og landskap lagt ut ulike typar forsøksflater. Skogselskapet ser det som ei viktig oppgåve på denne måten å kunna medverka til stadig større kunnskap om skog og skogbruk i Rogaland. Sjølv om inntektspotensialet er avgrensa på desse eigedommane, krev dei ein del innsats i form av forvaltning av skogen, vedlikehald av vegar, bygningar og gjerdehald, jaktutleige mv. Hansaskogen (Vassmyr) i Vindafjord Totalarealet er ca. 75 dekar, og det produktive 33 dekar. Store delar av eigedommen blei planta med gran og sitkagran på 196- og 7-talet. Tilveksten er difor no ganske høg, sjølv om det manglar grøftereinsk på Vassmyr. Det står ei skogkoie/jakthytte på eigedommen. Jakta blir utleigt. Skogselskapet er med i Vassmyrvegen vegforening. AS Skog rapport 212 Breidablikk, Finnøy Totalarealet er ca. 48 dekar, og mest heile arealet er produktivt, for det meste superbonitet. Skogen er nytta til forsøk av Norsk institutt for skog og landskap. Eit av dei nyare forsøka er frå 1983 og er eit proveniensforsøk med sitkagran. Axel Heibergs plantefelt (Auestadskogen), Gjesdal Totalarealet er ca. 34 dekar, medan det produktive arealet er ca. 175 dekar. Også på denne eigedommen det lagt ut mange forsøksflater, bl.a. fleire produksjonsflater med ulike granartar. Jakta er utleigt. Storskogen (Lomeland), Eigersund Totalarealet er ca. 47 dekar. Ca. 31 dekar er produktiv skog. Store delar av skogarealet er lagt ut til forsøk, og då for det meste ei lang rekkje produksjonsforsøk med mange ulike treslag, både bartre og lauvtre. AS Skog er eit frittståande aksjeselskap. Skogselskapet er største aksjonær, og desse to selskapa har felles administrasjon i Stavanger. AS Skog sine verksemder skogforvaltning jakt- og hytteutleige tomtefeste gardsmuseum forsking og utvikling Om selskapet si verksemd seier 3: «Selskapets formål er gjennom innkjøp av velskikkede eiendommer i Rogaland fylke å drive rasjonell skogplanting samt hva hermed står i forbindelse.» Styret Hans Petter Tønnessen (leiar), Lorentz Birger Nilssen (nestleiar), Berge Gunnar Helle, Arnt T. Mørkesdal og Terjer Hidle. Vararepresentantar: Else Stråtveit Kalkvik og Hallvard Bakka. Revisor Statsautorisert revisor Reidar Sund, Åkrahamn Generalforsamling Det blei halde generalforsamling i A/S Skog i Lagårdsvegen 44/Sand, torsdag 28. juni ,48 % av aksjane var representert. Arnt Mørkedal og Terjer Hidle vat på val. Begge to vert attvald til styret. Også vararepresentantane Else Kalkvik og Hallvard Bakka blei attvalde. Statsautorisert revisor Reidar Sundt blei attvalt som revisor. Årsmelding og årsrekneskap for 211 vart godkjent. Selskapet sin administrasjon Anne Frugård er dagleg leiar i selskapet i 1/3 stilling, men har store delar av 212 vore sjukmeldt. Aktiviteten i selskapet har difor vore redusert til eit minimum. Rekneskapen blir ført av Kristian Hodne regnskapskontor. Kommunal skogforvaltning i Suldal, Vindafjord, Eigersund og Bjerkreim har vore hjelpsame i høve praktiske spørsmål kring eigedomane, samt generelt tilsyn.

8 8 Årsrapport for Skogselskapet i Rogaland 212 Stråtveitgarden, Vindafjord Med eit totalareal på 3364 dekar og produktivt skogareal på 118 dekar er dette den største eigedommen til AS Skog. Garden har ei rekkje eldre hus, og det er planta ein del sjeldsynte treslag rundt på eigedommen. Jaktrettar på seks hjortar blir leigt ut. Utanom jaktsesongen blir også våningshuset leigt ut på helge- og vekebasis. Ein eigedom med så stor eigedomsmasse har stort behov for tilsyn og vedlikehald. Det arbeidast no med utskifting av bordkledning og ein del vindauge på våningshuset. Det er skogsbilveg heilt fram til Stråtveit, og AS Skog er med i Stråtveitvegen skogsvegforening. Hamra skog, Suldal Eigedommen er 22 dekar, skogarealet er 167 dekar. Mykje av den mest tilgjengelege skogen er hogt og arealet er tilplanta. Det er framleis eit visst behov for ungskogpleie og anna vedlikehald. Hjorte- og rådyrforvaltning skjer gjennom grunneigarstyrte Jelsa/Erfjordhalvøya viltlag. Det er jaktrettar på fem hjortar og 12 rådyr. Alt blir leigt ut. AS Skog er med i Slåttevegen vegforening og dessutan medeigar i Øykhagevegen. Totalarealet er 432 dekar, skogarealet er 323 dekar. Deler av denne eigedomen er leigt ut til diverse industri- og handelsverksemder. AS Skog har difor gode leigeinntekter frå denne eigedommen. Det er no ønskje om å leiga ytterlegare eit areal i Haganeset. Det er dessutan leigt ut eit areal til flisterminal for Bio Dalane AS. Lien skog, Bjerkreim Arealet er 561 dekar, kor av 55 dekar er produktiv skog. Det er ein del forsøksfelt i denne skogen. Det er dei siste åra hogd både sitkagran, edelgran og norsk gran på eigedommen. Alle hogstflater blir planta til med kvalitetsskog. Haganeset skog, Eigersund Totalarealet er 432 dekar, skogarealet er 323 dekar. Deler av denne eigedomen er leigt ut til diverse industri- og handelsverksemder. AS Skog har difor gode leigeinntekter frå denne eigedommen. Det er no ønskje om å leiga ytterlegare eit areal i Haganeset. Det er dessutan leigt ut eit areal til flisterminal for Bio Dalane AS. Alle skogeigedommane til AS Skog er forsikra i forsikringsselskapet SKOGBRAND. Bli med i team skogselskapet! Team Skogselskapet ble etablert sommeren 212 som et resultat av Skogselskapets satsing på temaet Skog og Helse. Team Skogselskapet har nå nesten 1 medlemmer, medlemskapet får man ved å bestille drakt enten for sykling eller ski. Drakten gir eksklusiv rett til å stille for team skogselskapet i ritt og renn. Drakter kan bestilles fra trond.lohre@skogselskapet.no

9 Årsrapport for Skogselskapet i Rogaland 212 9

10 1 Årsrapport for Skogselskapet i Rogaland 212

11 Årsrapport for Skogselskapet i Rogaland

12 12 Årsrapport for Skogselskapet i Rogaland 212

13 Årsrapport for Skogselskapet i Rogaland VEDTEKTER FOR SKOGSELSKAPET I ROGALAND Gjeldende fra 14. september 211 1: SELSKAPETS FORMÅL Skogselskapet i Rogaland har som formål å fremme forståelsen av skogens mangesidige betydning og arbeide for et godt skogbruk. 2: SELSKAPETS SAMMENSETNING Skogselskapet i Rogaland består av: a) Direkte medlemmer b) Støttemedlemmer, som er lag, foreninger, institusjoner, kommuner, allmenninger, banker, bedrifter o.l. som vil støtte Skogselskapets arbeid. c) Æresmedlemmer Årlig betalende medlemmer som i to år, tross påkrav ikke har betalt kontingent, betraktes som uttrådt av Skogselskapet. Medlemmer av fylkesskogselskapet er samtidig medlemmer av Det norske Skogselskap. Skogselskapet i Rogaland står tilsluttet Det norske Skogselskap og samarbeider med dette. 3: SELSKAPETS ADMINISTRASJON Selskapet ledes av styret med bistand av sekretær og annet administrativt personale. Selskapets høyeste organ er årsmøtet. 4: STYRETS SAMMENSETNING Skogselskapet skal ha et styre på 5 medlemmer med tre varamedlemmer. Ett medlem med varamedlem oppnevnes av Rogaland fylkesting De fire øvrige medlemmer med første og andre varamedlem velges av årsmøtet. Styrets medlemmer har en funksjonstid på tre år. De fire årsmøtevalgte medlemmer trer ut av styret etter tur. Første og andre varamedlem velges for ett år om gangen. Dersom det foreslås gjenvalg på en representant etter to perioder i styret, skal det stilles motkandidat. Styret er beslutningsdyktig når leder eller nestleder og minst to styremedlemmer eller vararepresentant er tilstede. Vedtaket må da være enstemmig. Ved stemmelikhet har styrets leder dobbeltstemme. 5: STYRETS GJØREMÅL Styret ivaretar Skogselskapets interesser, forvalter dets midler og eiendommer og fremmer dets formål på betryggende og best mulig måte. Ved omdisponeringer eller salg av større eiendommer (skogeiendom, planteskole eller annen fast eiendom), forberedes dette av styret for årsmøtet, som fatter endelig vedtak. Styret ansetter (eventuelt avskjediger) selskapets funksjonærer, fastsetter deres lønn og i tilfelle instruks for deres arbeid. Styret kan velge et engere arbeidsutvalg med styrets leder og nestleder som selvskrevne medlemmer. Til fremme av Skogselskapets formål kan styret oppnevne tillitsmenn (representanter for regioner, en eller flere kommuner.) Styret forbereder årsmøtet og legger fram for dette årsmelding og revidert regnskap, dessuten oversikt over prioriterte arbeidsoppgaver for det kommende år. Styret skal hvert år utarbeide virksomhetsplan med budsjett som skal sendes Det norske Skogselskap. Over styrets forhandlinger føres møtebok. Utskrift av møtebok sendes til Det norske Skogselskap så snart den er godkjent. Årsberetning og revidert regnskap sendes til Det norske Skogselskap innen 2. april hvert år etter fastsatte regler. Den samlede kollektive kontingent for medlemmer sendes forskuddsvis til Det norske Skogselskap innen 2. april i henhold til medlemsliste. Fylkesskogselskapene skal ved opptreden utad, f.eks. på brevark, gi uttrykk for at de er tilsluttet Det norske Skogselskap. 6: ÅRSMØTE Årsmøte skal holdes hvert år til tid og sted som styret bestemmer. Bekjentgjørelse skjer på betryggende måte og med minst to ukers varsel. Årsmøtet ledes av en valgt møteleder. Stemme på årsmøtet har fylkesskogselskapenes direkte medlemmer og utsendinger fra tilsluttede lag og foreninger. Hvert lag har en stemme. For å være valgbar til tillitsverv i fylkesskogselskapet må vedkommende ikke ha fylt 7 år. Styrets medlemmer har ikke stemmerett når det gjelder årsmelding og regnskap. Det påligger årsmøtet å: a) Behandle styrets årsberetning (årsmelding). b) Behandle Skogselskapets årsregnskap. c) Velge medlemmer og varamedlemmer til styret, og blant styrets medlemmer velge leder og nestleder for ett år. d) Velge revisor for ett år. e) Velge delegater til Det norske Skogselskaps landsmøte. f) Velge valgkomitè på tre medlemmer. Av disse tre uttrer ett medlem hvert år,første gang etter loddtrekning. Årsmøtet velger også valgkomitèens leder. g) Utnevne æresmedlemmer. h) Fastsette medlemskontingent. i) Behandle andre saker fremmet av styret. Beslutningene fastsettes med simpelt flertall. I tilfelle stemmelikhet er lederens stemme avgjørende. Ekstraordinært årsmøte kan sammenkalles når styret finner det nødvendig, eller når det kreves av minst 2 medlemmer. Over årsmøtets forhandlinger føres møtebok, som undertegnes av møteleder og minst to medlemmer som velges på årsmøtet blant de fremmøtte stemmeberettigede. 7: VEDTEKTSENDRINGER OG OPPLØSNING Endring av disse vedtekter kan vedtas av årsmøtet med to tredjedels flertall. For å kunne bli behandlet på årsmøtet må forslag til vedtektsendring sendes inn skriftlig til styret minst tre måneder før årsmøtet. Skogselskapets vedtekter skal forelegges Det norske Skogselskaps landsstyre til godkjenning. Forslag til oppløsning av fylkesskogselskapet legges fram for årsmøtet. Dersom forslaget oppnår to tredjedels flertall, skal det forelegges påfølgende årsmøte til endelig vedtak med to tredjedels flertall. Blir fylkesskogselskapet oppløst, tilfaller dets midler og eiendommer Det norske Skogselskap og skal av dette nyttes til beste for skogbruket i Rogaland fylke. 8: IKRAFTTREDEN Disse vedtekter er vedtatt av årsmøtet i Skogselskapet i Rogaland den 19. mai 211, godkjent av styret i Det norske Skogselskap den 14. september 211, og gjort gjeldende som Skogselskapet i Rogaland sine vedtekter fra 15.september samme år.

14 14 Årsrapport for Skogselskapet i 212 Rapport frå Rogalandsskogbruket Kompetanse og politikk i skogbruket fylkesskogsjef Lars Slåttå Med kunnskap skal landet byggjast, heitte det før i tida. I dagens samfunn er det slett ikkje alltid lett å sjå at dette er ei ofte brukt rettesnor; heller ikkje i skogsektoren. Det er snarare slik at det som det er politisk fleirtal for blir ei sanning, uavhengig om det finst erfarings- eller forskingsmessig grunnlag. Kampen om sanninga I skogbruket ser vi frå tid til annan at kunnskap og kompetanse må vika for politiske trendar. Slik er det sikkert på andre fagfelt også. Vi trur dette på sikt er ein farleg veg å gå. Det gamle ordtaket gjeld framleis, sjølv om det av og til kan vera mest lettvint å oversjå fakta. Vi opplever også meir enn før ein kamp om kva som er sanninga. Sjølv gamle sanningar som stadig har blitt fornya gjennom ny forsking, ser vi i dag det blir stilt spørsmål til av enkeltpersonar. Det synest nærast å vera ein regel at trass i at det finst solide forskingsresultat blant forskingseliten frå inn- og utland, så er det alltid mogleg å finna ein forskar eller professor som er grunnleggjande usamd. I ei tid der evna til å utnytta slik usemje til eigen fordel er høgt utvikla hos mange, blir det fort politiske resultat som står i grell kontrast til majoriteten av forskingsresultata. No er det også slik at ikkje alt som var sant i går, nødvendigvis er sant i dag. Ny kunnskap gjennom ny forsking og nye forskingsmetodar kan i nokre tilfelle snu opp ned på gamle sanningar. Det er viktig at skogsektoren held seg oppdatert på dei siste forskings- eller erfaringsdanna sanningane. Problemet er når praksis blir endra grunna reine politiske vedtak ofte påverka av pressgrupper i samfunnet. Frå fag til generalistar Vi ser også fleire stader i offentleg forvaltning at fagfolka blir erstatta av generalistar. Ofte medfører dette at forvaltninga fjernar seg frå dei det skal drivast forvaltning overfor. Vi ser også eksempel på dette innan landbruksforvaltninga. Viss ei slik utvikling får halda fram over tid, blir forvaltninga etter kvart framande overfor den næringa den skal ha eit ansvar for. Næringa blir ikkje forstått fordi forvaltninga ikkje lenger har kompetanse på dei aktuelle fagfelta. Forvaltninga greier heller ikkje å kommunisera med næringa på ein fullgod måte når den verken har kunnskap eller kjennskap til det operative og utøvande landbruket. Færre fagfolk i skogbruket Kompetansen innan skogbruksfag er under sterk nedbygging. Dette merkast nok etter kvart i heile landet, men sterkast ser vi det i skogreisingsstrok. Talet på personar som arbeider i offentleg skogforvaltning er sterkt nedbygd både i kommunane og på fylkesnivå. Talet på årsverk som jobbar med skogbruk er bygd endå kraftigare ned fordi stadig fleire av oss med skogbruksansvar også har fått andre fagområde å ta hand om. Vi ser også at stadig fleire med eit ansvar for skogforvaltning ikkje har skogfagleg utdanning. Funksjonærar som har ansvar for mange fagfelt, legg ofte fokuset der dei får mest att for det, anten i form av klapp på skuldra av overordna, lønnsauke eller godt omdømme i bygda. Då ser vi at personar med god skogkompetanse ikkje nødvendigvis driv god skogforvaltning.

15 Årsrapport for Skogselskapet i Rogaland Og sjølv om enkelte av desse funksjonærane ofte har lite skogkompetanse, ser vi også at det er desse som har vanskelegast for å finna tid/interesse for å delta på kurs og samlingar på skogområdet. Sjølv om dette kan seiast å vera ei naturleg følgje av utviklinga, fører det til endå raskare reduksjon av skogkompetansen i området. Skognæringa sjølv prøver å byggja opp skogkompetanse. Men med små marginar og stor konkurranse om både dei beste hovuda og om tømmerstokken, kan vi slå fast at næringa på langt nær greier å erstatta alle årsverka som blir borte i det offentlege. Også næringa slit med å få tak i personell med tilstrekkeleg høg skogfagleg kompetanse. Dessutan er langsiktig ressursforvaltning i skogbruket ofte meir ei samfunnsoppgåve enn næring, og vi kan difor ikkje rekna med at private i stor grad skal kunna ta på seg slike oppgåver. Samfunnet er tent med høg kompetanse Det er i dag eit klart missforhold mellom dei politiske føringane om at skogbruket også i framtida skal vera ei viktig næring i landet, og ei av løysingane i klimaspørsmålet, og den tydelege nedbygginga av skogkompetanse i mest alle ledd som vi i dag er vitne til. Liten etterspørsel over lang tid etter høgt utdanna skogbrukarar har også medført at svært få i dag tek skogbruksutdanning på høgskole- og universitetsnivå. Dette har dei siste åra resultert i at det er svært vanskeleg å rekruttera til stillingar som krev skogbrukskompetanse. Utfordringane er naturleg nok størst i landsdelar som ikkje har tradisjonar for skogproduksjon. Skal skogbruket yta det Stortinget forventar, må det også leggjast til rette for produksjon og bruk av skogkompetanse på ein heilt annan måte enn i dag. Både privat og offentleg vil det i framtida vera behov for mange med kompetanse på bachelor- og masternivå (tidlegare kalla skogteknikar og forstkandidat). Men i det operative skogbruket er det også behov for mange fleire med lågare skogbruksutdanning. Det må difor dei neste åra gjerast ein større innsats på å motivera ungdom til å ta skogbruksutdanning på alle nivå. Ikkje minst gjeld dette Vestlandet. Verdiskapinga frå skogen på Vestlandet vil på grunn av skogreisinga kunna mangedobla seg dei neste 2 åra, og det vil i stor grad også komma distrikta til gode. Men dette er ikkje mogleg utan mange fleire skoginteresserte dyktige ungdommar med bl.a. skogbruksutdanning.

16 16 Årsrapport for Skogselskapet i Rogaland 212 Unngå at investeringane i skogen forvitrar fylkesskogmeister Stein Bomo Berre det siste året er det investert i omlag 15 km med skogsveg og 1 2 daa med planting i Rogalandsskogane. Alle skogkultur- og infrastrukturtiltak må følgjast opp for å sikre forventa avkastning. Gode rutinar for oppfølging og jamt vedlikehald vil vere effektivt for å unngå at investeringane forvitrar. Ser vi nærare på kva som er investert dei siste 2-3 åra i Rogalandsskogane, er det relativt store investeringar som krev årleg, eller periodevis vedlikehald for å unngå at delar, eller heile investeringa går tapt. Tal frå skogfondsrekneskapen viser at vedlikehaldsaktiviteten på skogsbilvegar og ungskogpleie er langt under det som er forsvarleg for å kunne gi ei normal avkastning på investeringane. Regelverket Det er i skogbrukslova med tilhøyrande forskrifter krav om vedlikehald av både veg- og skogkulturinvesteringar. For skogsvegar med offentleg tilskot betyr det at vegen skal haldast vedlike i same standard som då den blei bygd. For planting er det eit krav om tilfredstillande forynging med eit minimum av tal planter per dekar. Krav om tilfredstillande forynging er først oppfylt når tal planter/dekar er i orden og konkurransen frå anna vegetasjon er overvunne. I praksis betyr dette at felta må følgjast opp minst i 15-2 år etter planting. Det enkle er ofte det beste Oppskrifta er ofte enkel for å unngå store tap. Her kan både forvaltning og skogeigarane utgjere ein forskjell gjennom blant anna å etablere gode rutinar for oppfølging/ettersyn. Eit jamt vedlikehald er rimelegast over tid. Nyare forsking har blant anna for skogsbilvegane vist at skippertaksmetoden kostar vesentleg meir enn eit jamt vedlikehald. For skogkultur ungskogpleie er det svært viktig å komme på rett tidspunkt, spesielt på gode bonitetar. Her kan det fort vere for seint. Gamle og overgrodde felt bør ha siste prioritet, eventuelt la dei stå urørt fordi det ikkje vere særleg økonomi i å rydde desse. Faren for kollaps vil ofte vere stor når du opnar opp eldre og overgrodde felt som har komme altfor langt. For sein ungskogpleie kan samanliknast med to kassar eple. Den eine kassen har begynt å rotne, medan den andre er fersk og fin. Prioriterer du då å ete opp dei rotnande epla først, risikerer du til slutt sitjande att å eta berre rotne eple. Det handlar også i stor grad om å vere litt i forkant komme i gang med tiltak før det er for seint. Nøkkelrolla spelar skogeigaren som med liten innsats ofte kan hindra store tap. Forvaltning og næringsorganisasjonar vil også vere viktige pådrivarar for oppfølging av investeringane og gjennomføring av ulike vedlikehaldstiltak. Når vegen er borte er det for seint. Då er det irriterande i vita at det hadde vore nok med den eine søndagsturen før hauststormane sette inn for å fange opp den eine tette stikkrenna som velta heile lasset, eller at ein burde hatt ein runde med veghøvelen for å få tilbake kuven på vegen. Alternativt er ein rask runde i plantefeltet med ryddekniven undervurdert for å sikre full produksjon og tilslag. Blir det avdekt større vedlikehaldsbehov er hjelpa som regel i nærleiken. Ein telefon til ein av dei mange gode hjelparane rundt om i kommunane, skogeigarlag og tømmerkjøparar, eller naboen, er som regel nok. Med gode økonomiske rammevilkår til ulike tiltak er det berre å gå i gong. Lykke til med å ta vare på dei alle dei gode skoginvesteringane for garden, bygda og storsamfunnet!

17 Årsrapport for Skogselskapet i Rogaland Klipp fra avisene Kristisk til vern av kystlyng

18 Rogalandskogbruket i tal Skogstatistikk Rogalandskogbruket i tal for år 212 Av Seniorrådgivar Morten Svanes Produktivt skogareal 1 4 daa Ståande tømmervolum (m/bark) 17 6 m3 Produktivt Årleg tilvekst skogareal daa m3 Ståande tømmervolum (m/bark) 17 6 m3 Skogfondskontoar Rogalandskogbruket i tal skogbruket Årleg tilvekst i tal 51 m3 Skogfondskontoar Rogalandskogbruket i tal areal Produktivt Produktivt Utbetalte skogareal skogareal statstilskot 1 4 daa daa daa ervolum (m/bark) Ståande Produktivt Ståande Rogalandskogbruket tømmervolum tømmervolum skogareal i (m/bark) (m/bark) tal m3 daa m3 Tiltak Utbetalte / År statstilskot 17 6 m Årleg Ståande Årleg tilvekst tilvekst tømmervolum (m/bark) m3 Miljøtiltak Produktivt skogareal i skog 1 4 daa Tiltak / År 51 m Skogfondskontoar Årleg Skogfondskontoar Ståande tilvekst tømmervolum (m/bark) 17 6 oar m3 Miljøtiltak Taubane Årleg tilvekst i skog 51 5 m Skogkultur Skogfondskontoar Taubane Skogkultur Fyrstegongstynning Utbetalte statstilskot statstilskot statstilskot Fyrstegongstynning Tiltak Andre Utbetalte Tiltak / År / tiltak År År i skogbruket statstilskot Miljøtiltak i skog Andre Miljøtiltak Tiltak Miljøtiltak Skogsvegbygging tiltak / År i i skog skog skogbruket Taubane Skogsvegbygging Miljøtiltak Taubane Taubane Skogbruksplanlegging Skogkultur i skog Skogbruksplanlegging Fyrstegongstynning Skogkultur Taubane Skogkultur Kystskogbruket* Andre tiltak i skogbruket Kystskogbruket* Skogsvegbygging Skogkultur Fyrstegongstynning Fyrstegongstynning Energiflistilskot ning 7 Energiflistilskot Skogbruksplanlegging Fyrstegongstynning Andre Andre Utsiktsrydding Kystskogbruket* tiltak tiltak i skogbruket skogbruket langs veg ogbruket Utsiktsrydding Energiflistilskot langs veg Andre Skogsvegbygging Skogsvegbygging Vegvedlikehold Utsiktsrydding tiltak langs i skogbruket ing Vegvedlikehold Totale Vegvedlikehold Skogbruksplanlegging Skogbruksplanlegging Skogsvegbygging utbetalingar til skogbruksformål legging Totale utbetalingar til skogbruksformål til skogbruksformål Skogbruksplanlegging Kystskogbruket* Kystskogbruket* før før er summen er summen av organisert virkesomsetning av organisert og skogdagmidlar virkesomsetning nå inngår i og kystskogbruket skogdagmidlar som nå inngår i kystskogbruket t* * Tal før 28 er summen av organisert virkesomsetning og skogdagmidlar som nå inngår 493 i kystskogbruket Energiflistilskot Kystskogbruket* Energiflistilskot Tildelt utbetalt tilskot i Energiflistilskot Utsiktsrydding Utsiktsrydding Tiltak / År langs langs veg veg i 212 Ansvar pr 1.1 Løyvd - indratt Utbetalt Ansvar langs vegtildelt og utbetalt tilskot i Miljøtiltak i skog Utsiktsrydding Vegvedlikehold Vegvedlikehold / langs veg Ansvar pr Tiltak Taubane/ År Ansvar pr 1.1 Løyvd 1.1 Løyvd - indratt - indratt 4 Utbetalt Utbetalt 273 Ansvar Ansvar Totale Totale Vegvedlikehold Skogkultur utbetalingar utbetalingar i til til skogbruksformål skogbruksformål ngar til skogbruksformål Miljøtiltak i Fyrstegongstynning * Totale Tal før 28 Tal før 28 utbetalingar er summen er summen til av av skogbruksformål organisert virkesomsetning og skogdagmidlar som nå inngår organisert virkesomsetning og skogdagmidlar som nå inngår 7 18 i ummen av organisert Taubane Andre tiltak i skogbruket virkesomsetning og skogdagmidlar nå inngår i kystskogbruket kystskogbruket Skogsvegbygging * Skogkultur Tal før 28 er summen av organisert virkesomsetning og skogdagmidlar som nå inngår i kystskogbruket Skogbruksplanlegging Fyrstegongstynning Kystskogbruket* Tildelt og utbetalt tilskot i 212 utbetalt Energiflistilskot Andre tilskot Tiltak Tiltak tiltak Tildelt / i År År og i skogbruket i utbetalt tilskot i 212 Ansvar Ansvar 996 pr pr Løyvd Løyvd - indratt indratt Utbetalt Utbetalt Utsiktsrydding langs veg Ansvar Ansvar Skogsvegbygging Vegvedlikehald Ansvar pr 1.12 Løyvd 2 - indratt Miljøtiltak Tiltak Miljøtiltak Skogsvegbygging 6 86 / År i skog skog Ansvar Utbetalt 86 pr Ansvar Sum alle ordningar Løyvd 2 - indratt Utbetalt Ansvar Skogbruksplanlegging Miljøtiltak Taubane Taubane Skogbruksplanlegging Midlar er overført frå skogsvegbygging til kystskogbruket. i skog Kystskogbruket* Andre i skogbruket er i stor grad ekstra skogkultursatsing Taubane Skogkultur Skogkultur Kystskogbruket* Energiflistilskot Skogkultur Fyrstegongstynning Fyrstegongstynning Energiflistilskot ning Utsiktsrydding langs veg 75 Fyrstegongstynning Andre Andre Utsiktsrydding tiltak tiltak i skogbruket skogbruket langs veg ogbruket Vegvedlikehald Andre Skogsvegbygging Skogsvegbygging Vegvedlikehald tiltak i skogbruket ing Sum alle ordningar Midlar Sum Skogsvegbygging Skogbruksplanlegging Skogbruksplanlegging er alle overført ordningar frå skogsvegbygging til kystskogbruket legging Andre Midlar Skogbruksplanlegging Kystskogbruket* Kystskogbruket* tiltak er overført i skogbruket frå skogsvegbygging er i stor grad ekstra til kystskogbruket. skogkultursatsing. t* Andre Kystskogbruket* Energiflistilskot Energiflistilskot tiltak i skogbruket er i stor grad ekstra skogkultursatsing Energiflistilskot Utsiktsrydding Utsiktsrydding langs langs veg veg Samanstilling av hogst, planting og ungskogpleie, daa langs veg Utsiktsrydding Vegvedlikehald Vegvedlikehald Hogst daa Planting Ungskogpleie langs veg ingar Sum Sum Vegvedlikehald alle alle ordningar ordningar Midlar Midlar Sum alle er overført er overført ordningar frå skogsvegbygging til kystskogbruket. frå skogsvegbygging til kystskogbruket. frå skogsvegbygging 6 44 til kystskogbruket Andre Midlar Andre tiltak tiltak er overført i skogbruket skogbruket frå skogsvegbygging er i stor grad ekstra er stor grad ekstra til kystskogbruket. skogkultursatsing. bruket er i stor grad ekstra skogkultursatsing. skogkultursatsing Andre tiltak i skogbruket er i stor grad ekstra skogkultursatsing Hogst og planting bør vere likt for å oppretthalde barskogarealet. Ungskogpleie må til på å sikre at plantinga endar opp som kvalitetsskog. I verste fall går plantinga heilt til grunne utan ungskogpleie. Normalt må ungskogpleie på god bonitet utførast 2-3 gonger i etterkant av planting. Nokre gonger held det også med ungskogpleie ein gong.

19 Årsrapport for Skogselskapet i Rogaland Etablering av skog 212 Klargjering foryngingsfelt Markbereiing Felling Nyttbart lauv Nyplanting Kommune Daa Kostnad Tilskot Daa Kostnad Tilskot Daa Kostnad Tilskot Daa Planter Kostnad Tilskot Eigersund Sandnes Lund Bjerkreim Hå Klepp Time Forsand Strand Hjelmeland Suldal Sauda Tysvær Vindafjord Sum Sum Sum Sum Sum Sum Sum Sum Sum Sum Sum Sum Sum Sum Sum Sum Etterarbeid i ungskogfelt 212 Suppleringsplanting Gjødsling Ungskogpleie Stammekvisting Kommune Planter Kostnad Tilskot Daa Kostnad Tilskot Daa Kostnad Tilskot Daa Kostnad Tilskot Eigersund Haugesund Sokndal Lund Bjerkreim Hå Klepp Time Forsand Strand Hjelmeland Suldal Sauda Tysvær Karmøy Vindafjord Sum Sum Sum Sum Sum Sum Sum Sum Sum Sum Sum Sum Sum Sum Sum Sum