Årsrapport Årsmøte. Skogselskapet i Rogaland. Med rapport frå skogbruket i Rogaland. i Eigersund torsdag 29. mai 2013

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Årsrapport 2012. Årsmøte. Skogselskapet i Rogaland. Med rapport frå skogbruket i Rogaland. i Eigersund torsdag 29. mai 2013"

Transkript

1 Årsrapport for Skogselskapet i Rogaland Årsrapport 212 Med rapport frå skogbruket i Rogaland Årsmøte i Eigersund torsdag 29. mai 213 Skogselskapet i Rogaland

2 2 Årsrapport for Skogselskapet i Rogaland 212 Dette er Skogselskapet Det norske Skogselskap er ein ideell organisasjon med vel 11 medlemer fordelt over heile landet. Skogselskapet i Rogaland, stifta i 1899, er eit av 18 fylkeslag. Alle kan bli medlem i Skogselskapet! Medlemskap er eit «must» for deg som er nyfiken på alt det spennande som skjer i skogen og med all slags bruk av tre. Tre er vårt einaste fornybare byggje-materiale og estetisk uovertruffent! Som medlem får du fire utgåver av medlemsbladet Skog og miljø, årsmelding med skogstatistikk og fagartiklar, og invitasjon til å delta på minst ei skogfagleg samling i året. I tillegg er du med på å støtte opp om våre uteskule-aktivitetar og informasjonsverksemda, om samfunnsnytten av å ha eit aktivt skogbruk, retta mot allmenta. Vi ønsker at barn og unge skal bli betre kjent med naturen, og at ein større del av undervisninga skjer ute. Saman med Skogbrukets Kursinstitutt byr vi difor fagleg bistand i uteskule, frå barnehage til lærarutdanning. Vårt tverrfaglege uteskuleprogram, Lære med skogen, er landets fremste i sitt slag. Sjå E-post: VISJON Alle menneske skal oppleve skog som ei verdfull kjelde til livskvalitet. MÅL Skogselskapet skal fremje forståing for skogens mangfaldige verdiar, og arbeide for auka verdiskaping og ei langsiktig forvaltning av skogen. Vi ønskjer å vise skogen som verdiskapar, miljøarbeidar og tradisjonsbærar. STRATEGI Formidle fagkunnskap om skog og tre til skule, skogeigar, politikarar, styresmakter og samfunnet elles.

3 Årsrapport for Skogselskapet i Rogaland Leiar Skogbruket i Norge er inne i utfordrande tider Ein del av utfordringane er utslag av endringar i økonomi og marknad, men ein god del er og påvirka av politiske føringar. Tre har alltid vore, og er, eit byggjemateriale som har vore grunnlaget for industriutvikling, og det meste av bustadbygginga i landet. Difor er det interessant å sjå korleis nyutdanna arkitektar nå ser nye måtar å bruka tre på i utvikling av nye prosjekt. Også som energiressurs har skog fått ny blest, ikkje minst gjennom boka HEL VED. Skogselskapet i Rogaland har gjennom året vore aktive i forhold til å fremja skogsaka. Våre tilsette har gjennom skogdagar vore med og hatt aktivitetar og informasjon, mellom anna i Njåskogen der ca. 14 unge åringar fekk læra å planta, og til saman ca. 7 personar var innom på ein dag. Innhald Leiar... 3 Vår verksemd Eigedomar og verksemd Det enklaste er ofte det beste - plant eit tre!... 9 Rekneskap... 1 Vedtekter Rapport frå Rogalandsskogbruket Verdien av omdømme Utenlandske treslag Ikkje hogg grana for tidleg Det er og sett opp gode informasjonstavler ved skogstiar og utfartsplassar rund dei større byane. Det er viktig å spreia den gode bodskapen til så mange som råd. Skognæringa har på ein ufortent måte fått fokus på seg som ei næring som ikkje driv i takt med natur- og miljøinteressene. Her har skognæringa eit arbeid å gjera fortsatt, men det må og seiast at ein gjennom året har fått forståing og gjennomslag på einskilde felt. Gjennom eit godt samarbeid med Fylkesmannen har vi til tider hatt 3 personar tilsett i Skogselskapet i Rogaland. I tillegg til vår daglege leiar Anne Frugaard som slutta ved årsskiftet, har Erik Faye-Schøll i prosjektet klimaskog, og deler av året Dag Okkenhaug Bævre på prosjekt skogkultur i Nord Rogaland vore tilsett. Det å kunna ha slike samarbeidsprosjekt styrker og drifta av Skogselskapet. Dette samarbeidet er avgjerande også framover. Det Norske Skogselskap er inne i ei tid der ein drøftar korleis ein skal organisera seg framover. Større slagkraft og meir effektiv organisasjon er målet. Skogselskapet er ein medlemsorganisasjon, og rekruttering av nye medlemmer må prioriterast i tida framover. Etter eit interessant år i Skogselskapet vil eg få takka samarbeidspartar og tilsette for god innsats i 212. Hallvard Bakka styreleiar - Stor auke i bruk av skogfond Smart bruk av tilskotsmidlar Skogstatistikk MILJØMERKET Trykksak 833 Tekst, foto, redaksjon: Lars Slåttå, Skogselskapet i Rogaland. Opplag: 7 stk. Layout og trykk: Karmøy trykkeri as

4 4 Årsrapport for Skogselskapet i Rogaland 212 Styret Etter årsmøtet 6. juni 212 er styret samansett slik: Styremedlemmer Kommune På val år Hallvard Bakka (leiar) Suldal 215Fylkestinget Hans Petter Tønnessen (nestleiar) Sokndal 213 Helene Østby Larsen Nærbø 215 Turid O. Tjøstheim Suldal 214 Karl Ludvig Ådland Tysvær 215 Frå Verksemda Medlemsoversikt 212 (pr ) Kommune Medl Bjerkreim 1 Eigersund 2 Finnøy 8 Forsand 4 Gjesdal 13 Haugesund 23 Hjelmeland 29 Hå 35 Karmøy 7 Klepp 11 Lund 12 Rennesøy 2 Sandnes 15 Sauda 27 Sokndal 6 Sola 8 Stavanger 38 Suldal 45 Time 32 Tysvær 32 Vindafjord 27 Noreg 45 Totalt 449 Vararepresentantar 1. vararepresentant Arnt Mørkesdal Stavanger vararepres. Robijne M Verstegen Stavanger 212 Vararepresentant Fridtjof Thorsen Stavanger 215Fylkestinget Forsand (vara for Hallvard Bakka) Styret har i 212 hatt 4 møte. Styret har hatt ein rekkje saker oppe til behandling. Storparten av sakene gjeld økonomi/rekneskap og ulike tiltak på eigedommane som Skogselskapet eig. I samband med organisasjonsprosessen i Det norske Skogselskap (DnS) har styret fortløpande vurdert utspel og framdrifta i denne. Medlemshandteringa er no overført til DnS. Kostnader til administrasjon, inklusive styreverv, av selskap og organisasjonar er aukande. Styret har fortsett diskusjonane rundt rasjonalisering gjennom samordning med inntil fire nær slekta selskap. Vidare har styret gitt uttale til sak om kystlynghei som utvald naturtype, eit forslag som kan komme til å leggje beslag på store skogareal i Rogaland. Styret har også skrive innspel til Handlingsplan mot framande skadelege artar i Rogaland og Forvaltningsplan for Aksdal naturreservat edellauvskog. Styret har også i samarbeid med Fylkesmannen tatt på seg prosjektleiinga i Aksjon skogkultur. Prosjektet er i hovudsak finansiert av Fylkesmannen. Styret gjekk også inn for å ta eigaransvaret for samarbeidsprosjektet Vel Skog Vest. Prosjektet har lenge vore etterspurt frå nasjonalt hald og skal arbeide for auka rekruttering til ulike yrke i skogbruket. Administrasjon Anne M. Frugård var dagleg leiar i Skogselskapet og AS Skog i meldingsåret. Erik Faye-Schjøll blei tilsett som prosjektkoordinator for ein to-årsperiode og starta opp i februar/mars. Dag Okkenhaug Bævre blei engasjert frå juli til desember i prosjektet Aksjon skogkultur med arbeidsområde Haugalandet og kontor i Ølen. Dagleg leiar har vore delvis sjukmeldt, og aktiviteten i selskapet har difor vore noko avgrensa. Basisfunksjonar slik som økonomistyring, eigedomsforvaltning og avvikling av årsmøte er tatt hand om. Rekneskapen mv. blir utført av Kristian Hodne AS, Sandnes. Revisor Statsautorisert revisor Reidar Sund, Stavanger/Åkrehamn. Frå verksemda Aktiviteten dette året har framleis vore noko prega av sjukemelding, men har tatt seg opp frå dei siste åra. Basisfunksjonane har blitt tatt hand om og vi har deltatt på ulike arrangement, bl.a. i Njåskogen i Time, Dyrsnes i Stavanger og EM i motorsagskjering på Jørpeland. Aktivitetane innan prosjektarbeid har vore historisk høgt med heile tre tilsette halve året. Landskapslaboratorium Skogselskapet innleia hausten 29 eit samarbeid med Jærmuseet, Bioforsk Vest, Øksnevad vidaregåande skole og Fylkesmannen om å oppretta eit landskapslaboratorium med tilhøyrande museumsutstilling. Etter eit grundig forarbeid, blant anna i samarbeid med landskapslaboratorium i Sverige og Danmark, Norsk skogmuseum og Skogbrukets kursinstitutt, er vi no klare for praktisk gjennomføring. Vi har valt å ha eit hovudfokus på skog og klima, men skoghistorie, praktisk skogbruk og bruk av tre i kvardagen er og viktige element. Skogselskapet var i 212 med på eit todagars seminar med bl.a. to professorar frå Sverige og Danmark. Prosjekt klimaskog I slutten av februar starta Erik Faye-Schjøll i stillinga som koordinator for blant anna prosjekt klimaskogbruk i Rogaland. Prosjektet går over to år i halv stilling og har bl.a. som mål å produsere ei handbok i korleis ein i praksis kan gjennomføre planting av klimaskogar. Prosjekt Tid for skog på Haugalandet I juli kom det enda ein ny medarbeidar, Dag Okkenhaug Bævre, som jobba med å få auka skogkultur-aktiviteten på Haugalandet. Dag dreiv oppsøkande arbeid mot grunneigarar som har hogd dei siste åra og ga gratis skogfagleg assistanse i

5 Årsrapport for Skogselskapet i Rogaland forhold til planting, ungskogpleie og andre tiltak for å auke produktiviteten i skogbruket. Prosjektet blei avslutta i desember. Heimeside Heimesida til Skogselskapet i Rogaland kan de vitje her: Heimesida blir oppdatert fortløpande og alle medlemmar vert oppfordra til å vitje den regelmessig for å halde seg oppdatert om kva som til ei kvar tid går føre seg. Kontorlokale Skogselskapet i Rogaland har kontorlokale saman med landbruksavdelinga hos Fylkesmannen i Rogaland på Statens hus i Lagårdsveien 44 i Stavanger. Denne ordninga fører til eit tett og godt samarbeid og er viktig for aktiviteten til Skogselskapet i Rogaland. Skogveke i Njåskogen I samarbeid med bl.a. Jærmuseet og Jæren skoglag as har Skogselskapet arrangert skogveke i Njåskogen. Her fekk elevar på 6. og 7. klassetrinnet vere med å plante tre, måle høgde og alder på tre og å kløyve ved. Samtidig fekk vi gitt eit lynkurs i fotosyntesen og kor viktig det er med berekraftig utnytting av ressursane i skogen. Skogveka blei avslutta med familiearrangement på søndagen med over 7 besøkande. Her blei det lagt opp ei rundløype der besøkande kunne sjå blant anna flotte figurar bli skorne ut med motorsag. Barna fekk snekre hytter og spikke figurar, presisjonsfelling av tre med fellejon, framvising av ulike maskinar og utstyr og vedkløyving. Yngstemann som klarte å kløyve var berre 3 år! Verdens miljøverndag Skogselskapet var godt representert på verdens miljøverndag. Først med ein stand under folkefrukosten i skolegarden på Kongsgård skole der vi delte ut informasjon om alle skogen sine positive sider. Dagen etter var det skogplanting på Dyrsnes ved Stokkavannet. Her fekk barn, og dei vaksne som ville, vere med å plante ut ulike treslag som om nokre år vil bli eit fint innslag langs gangstien. Rådsmøte i Det norske Skogselskap Styreleiar og dagleg leiar deltok på rådsmøte i DnS. På dagsorden stod informasjon om nye prosjekt som er under utvikling der det er ønskjeleg med medverknad frå fylkesskogselskapa. DnS meiner at dei vil få ein mykje betre tilgang på nasjonale prosjekt dersom dei kan vise til ein meir samansveisa landsdekkande organisasjon. Strategiprosessen var også tema, og stemninga blant fylkeslaga verkar meir open for tettare samarbeid, i samsvar med landsstyrevedtaket frå Sortland. Info-medarbeidarsamling Samlinga hadde fokus på strategiprosessen med bl.a. større samhandling innan skogselskapsfamilien. Det blei også oppfordra til å setje i gong prosjekt innan skoleskogplanting, gjerne ved å søkje sentrale midlar. Resultata frå fotokonkurransen blant 6. klassingar kalla Tre om tre blei omtala. Vinnaren av konkurransen nasjonalt var ein av få som hadde lagt vekt på ressursutnytting frå skogen. Fylkeskonkurransen i Rogaland blei vunne av Imsland skule i Vindafjord, som har fått eit kamera i premie. Sjå eigen omtale Frå årsmøtet 212 Årsmøtet blei dette året arrangert på Karmøy den 6. juni. I tilknyting til årsmøtet blei det i samarbeid med Fylkesmannen halde eit seminar med tittelen Sitkagran, trussel eller velsigning. Bra frammøte, drygt 3 personar, også av ikkje-medlemmer, og gode foredragshaldarar resulterte i eit godt seminar om eit svært aktuelt tema for kystskogbruket. Ulike syn på bruk av framande treslag blei fremma av bland anna forskar Bernt Håvard Øyen frå Norsk institutt for skog og landskap og Erik Thoring frå Naturvernforbundet, avd. Rogaland. Den 7. juni drog årsmøtedeltakarar og andre interesserte på utferd på Karmøy. I løpet av dagen var vi innom viktige rekreasjonsområde i planteskog, såg på kommunen sitt mobile sagbruk, vitja kystlynghei med ulike grader av gjengroing, såg på plantefelt frå skogreisingstida og fekk ein gjennomgang av dei arkeologiske utgravingane på Avaldsnes. På årsmøtet møtte 2 røysteføre medlemmer. Hallvard Bakka blei valt til å leia møtet og Anne Frugård førte protokollen. Årsmelding og rekneskap blei godkjent utan merknader. Rekneskapen viste eit underskot på kr Med låge renter og lite avkastning i aksjeog obligasjonsmarknaden har det i 212 vore vanskeleg å få balanse i rekneskapen med nøktern drift og dagleg leiar i 2/3 stilling. Val Valkomiteen presenterte innstillinga og leia vala. Styremedlem for tre år: Helene Østby Larsen, Hå Styremedlem for tre år: Karl Ludvig Ådland, Vindafjord Styreleiar for eitt år: Hallvard Bakka, attval Nestleiar for eitt år: Hans Petter Tønnessen, attval Som følgje av vedtektsendringar skal det veljast første og andre vararepresentant til styret. Vararepresentant for Hallvard Bakka blir utnemnt av Fylkestinget. vararepresentant: Arnt Mørkesdal valt vararepresentant: Robijne M Verstegen valt Reidar Sund blei attvald som revisor. I valkomiteen går Robijne M. Verstegen ut., Marit Rødland Egeland, Eigersund, blei valt inn i valkomiteen. Leiar for valkomiteen blei Torbjørn Skogen. Valkomité Torbjørn Skogen, leiar, Tysvær på val 213 Magne Nilsen, Stavanger på val 214 Marit Rødland Egeland, Eigersund på val 215 Medlemskontingent Det norske Skogselskap ønskjer å samordna medlemskontingenten i fylkesskogselskapa. På bakgrunn av dette blei medlemskontingenten for 212 vidareført slik: ordinær årskontingent kr 25 ikkje lenger mogleg å inngå livsvarig medlemskap. For livsvarige medlemmer blir det ei informasjonsavgift på kr 25

6 6 Årsrapport for Skogselskapet i Rogaland 212 Minneord Einar Andreas Berg døde stille 2. mars 213, etter et kort sykehusopphold på Stavanger universitetssykehus. Han ble 83 år gammel. Einar Berg har hele sitt yrkesaktive liv jobbet med skog og fiske. I gikk han på Statens skogskole på Kongsberg. Etter skogskolen fikk han seg arbeid hos Knagenhjelm i Kaupanger og var der ca 1 år. Arbeidet her var sagbruk om vinteren og planteskoledrift om sommeren. Etter å ha vært i Kaupanger søkte han seg jobb ved Vestlandske forstlige forsøksstasjon i Bergen. Her jobbet han i ett år før han søkte seg til Rogaland Skogselskap i Stavanger hvor han begynte høsten Han arbeidet her i 41 år frem til han ble pensjonist i Etter hvert som det ble mindre å gjøre på planteskolene, omskolerte han seg til fiskeriteknikker. Da hadde han både skog og fiske som arbeid. I 1967 startet Einar opp arbeidet med analysering og utarbeiding av driftsplaner for fiskevann her i fylket. Han mente selv han hadde verdens beste jobb med kontorarbeid om vinteren og utearbeid med fiske i sommerhalvåret. 25 rapporter er skrevet om fiskevannene i Rogaland fylke. Der har Einar skrevet om næringsforholdene i vannet, surhetsgrad, gyteforhold samt annen informasjon om vann og fiskeforholdene. Alle rapportene er gjort tilgjengelig på Internett hos Fylkesmannen i Rogaland. Einar Berg er godt kjent i Rogaland sine Jeger og fiskeforeninger. Han var den første i fylket som fikk elektrisk fiskeapparat til bruk ved fanging av stamlaks i elvene. Jeger og fiskeforeningene i fylket ringte han, og han stilte alltid opp for å hjelpe til med å fange laksen, enten det var i helger eller kvelder. Einar Berg var også den første i fylket som utarbeidet skogstier i kommunene. Dette til glede for turgående. Skogeiendommen Stråtveit i Vin- dafjord ble kjøpt av AS Skog i Foruten å drive utplanting av trær, la Einar ned ett betydelig arbeid her. Han sto i spissen for å restaurere 11 hus som sto til nedfall på eiendommen. Smie, sagbruk, rorbu, tresjeløe, samt andre hus, ble restaurert hus for hus. Stråtveit fremstår nå som ett museum for alle som tar turen opp. På Stråtveit er det også en skogsti som forteller om driften av gården i gamle dager. Lære med skogen var en annen aktivitet som fulgte stillingen til Einar. Mange er de lærere som har vært på kurs og lært å sette opp skuespillet den levende skogen. Einar var en usedvanlig snill person som var godt likt av alle. Han brydde seg om sine medmennesker og stilte opp om noen trengte hjelp. Han vil bli dypt savnet. Vi lyser fred over Einar Berg sitt minne. Hallvard Bakka og Hans-Petter Tønnessen Skogselskapet i Rogaland og AS Skog

7 Årsrapport for Skogselskapet i Rogaland Eigedomar og Verksemd Skogselskapet sine eigedommar Skogselskapet eig fire mindre eigedommar rundt om i fylket. På større og mindre delar av desse eigedommane har Norsk institutt for skog og landskap lagt ut ulike typar forsøksflater. Skogselskapet ser det som ei viktig oppgåve på denne måten å kunna medverka til stadig større kunnskap om skog og skogbruk i Rogaland. Sjølv om inntektspotensialet er avgrensa på desse eigedommane, krev dei ein del innsats i form av forvaltning av skogen, vedlikehald av vegar, bygningar og gjerdehald, jaktutleige mv. Hansaskogen (Vassmyr) i Vindafjord Totalarealet er ca. 75 dekar, og det produktive 33 dekar. Store delar av eigedommen blei planta med gran og sitkagran på 196- og 7-talet. Tilveksten er difor no ganske høg, sjølv om det manglar grøftereinsk på Vassmyr. Det står ei skogkoie/jakthytte på eigedommen. Jakta blir utleigt. Skogselskapet er med i Vassmyrvegen vegforening. AS Skog rapport 212 Breidablikk, Finnøy Totalarealet er ca. 48 dekar, og mest heile arealet er produktivt, for det meste superbonitet. Skogen er nytta til forsøk av Norsk institutt for skog og landskap. Eit av dei nyare forsøka er frå 1983 og er eit proveniensforsøk med sitkagran. Axel Heibergs plantefelt (Auestadskogen), Gjesdal Totalarealet er ca. 34 dekar, medan det produktive arealet er ca. 175 dekar. Også på denne eigedommen det lagt ut mange forsøksflater, bl.a. fleire produksjonsflater med ulike granartar. Jakta er utleigt. Storskogen (Lomeland), Eigersund Totalarealet er ca. 47 dekar. Ca. 31 dekar er produktiv skog. Store delar av skogarealet er lagt ut til forsøk, og då for det meste ei lang rekkje produksjonsforsøk med mange ulike treslag, både bartre og lauvtre. AS Skog er eit frittståande aksjeselskap. Skogselskapet er største aksjonær, og desse to selskapa har felles administrasjon i Stavanger. AS Skog sine verksemder skogforvaltning jakt- og hytteutleige tomtefeste gardsmuseum forsking og utvikling Om selskapet si verksemd seier 3: «Selskapets formål er gjennom innkjøp av velskikkede eiendommer i Rogaland fylke å drive rasjonell skogplanting samt hva hermed står i forbindelse.» Styret Hans Petter Tønnessen (leiar), Lorentz Birger Nilssen (nestleiar), Berge Gunnar Helle, Arnt T. Mørkesdal og Terjer Hidle. Vararepresentantar: Else Stråtveit Kalkvik og Hallvard Bakka. Revisor Statsautorisert revisor Reidar Sund, Åkrahamn Generalforsamling Det blei halde generalforsamling i A/S Skog i Lagårdsvegen 44/Sand, torsdag 28. juni ,48 % av aksjane var representert. Arnt Mørkedal og Terjer Hidle vat på val. Begge to vert attvald til styret. Også vararepresentantane Else Kalkvik og Hallvard Bakka blei attvalde. Statsautorisert revisor Reidar Sundt blei attvalt som revisor. Årsmelding og årsrekneskap for 211 vart godkjent. Selskapet sin administrasjon Anne Frugård er dagleg leiar i selskapet i 1/3 stilling, men har store delar av 212 vore sjukmeldt. Aktiviteten i selskapet har difor vore redusert til eit minimum. Rekneskapen blir ført av Kristian Hodne regnskapskontor. Kommunal skogforvaltning i Suldal, Vindafjord, Eigersund og Bjerkreim har vore hjelpsame i høve praktiske spørsmål kring eigedomane, samt generelt tilsyn.

8 8 Årsrapport for Skogselskapet i Rogaland 212 Stråtveitgarden, Vindafjord Med eit totalareal på 3364 dekar og produktivt skogareal på 118 dekar er dette den største eigedommen til AS Skog. Garden har ei rekkje eldre hus, og det er planta ein del sjeldsynte treslag rundt på eigedommen. Jaktrettar på seks hjortar blir leigt ut. Utanom jaktsesongen blir også våningshuset leigt ut på helge- og vekebasis. Ein eigedom med så stor eigedomsmasse har stort behov for tilsyn og vedlikehald. Det arbeidast no med utskifting av bordkledning og ein del vindauge på våningshuset. Det er skogsbilveg heilt fram til Stråtveit, og AS Skog er med i Stråtveitvegen skogsvegforening. Hamra skog, Suldal Eigedommen er 22 dekar, skogarealet er 167 dekar. Mykje av den mest tilgjengelege skogen er hogt og arealet er tilplanta. Det er framleis eit visst behov for ungskogpleie og anna vedlikehald. Hjorte- og rådyrforvaltning skjer gjennom grunneigarstyrte Jelsa/Erfjordhalvøya viltlag. Det er jaktrettar på fem hjortar og 12 rådyr. Alt blir leigt ut. AS Skog er med i Slåttevegen vegforening og dessutan medeigar i Øykhagevegen. Totalarealet er 432 dekar, skogarealet er 323 dekar. Deler av denne eigedomen er leigt ut til diverse industri- og handelsverksemder. AS Skog har difor gode leigeinntekter frå denne eigedommen. Det er no ønskje om å leiga ytterlegare eit areal i Haganeset. Det er dessutan leigt ut eit areal til flisterminal for Bio Dalane AS. Lien skog, Bjerkreim Arealet er 561 dekar, kor av 55 dekar er produktiv skog. Det er ein del forsøksfelt i denne skogen. Det er dei siste åra hogd både sitkagran, edelgran og norsk gran på eigedommen. Alle hogstflater blir planta til med kvalitetsskog. Haganeset skog, Eigersund Totalarealet er 432 dekar, skogarealet er 323 dekar. Deler av denne eigedomen er leigt ut til diverse industri- og handelsverksemder. AS Skog har difor gode leigeinntekter frå denne eigedommen. Det er no ønskje om å leiga ytterlegare eit areal i Haganeset. Det er dessutan leigt ut eit areal til flisterminal for Bio Dalane AS. Alle skogeigedommane til AS Skog er forsikra i forsikringsselskapet SKOGBRAND. Bli med i team skogselskapet! Team Skogselskapet ble etablert sommeren 212 som et resultat av Skogselskapets satsing på temaet Skog og Helse. Team Skogselskapet har nå nesten 1 medlemmer, medlemskapet får man ved å bestille drakt enten for sykling eller ski. Drakten gir eksklusiv rett til å stille for team skogselskapet i ritt og renn. Drakter kan bestilles fra

9 Årsrapport for Skogselskapet i Rogaland 212 9

10 1 Årsrapport for Skogselskapet i Rogaland 212

11 Årsrapport for Skogselskapet i Rogaland

12 12 Årsrapport for Skogselskapet i Rogaland 212

13 Årsrapport for Skogselskapet i Rogaland VEDTEKTER FOR SKOGSELSKAPET I ROGALAND Gjeldende fra 14. september 211 1: SELSKAPETS FORMÅL Skogselskapet i Rogaland har som formål å fremme forståelsen av skogens mangesidige betydning og arbeide for et godt skogbruk. 2: SELSKAPETS SAMMENSETNING Skogselskapet i Rogaland består av: a) Direkte medlemmer b) Støttemedlemmer, som er lag, foreninger, institusjoner, kommuner, allmenninger, banker, bedrifter o.l. som vil støtte Skogselskapets arbeid. c) Æresmedlemmer Årlig betalende medlemmer som i to år, tross påkrav ikke har betalt kontingent, betraktes som uttrådt av Skogselskapet. Medlemmer av fylkesskogselskapet er samtidig medlemmer av Det norske Skogselskap. Skogselskapet i Rogaland står tilsluttet Det norske Skogselskap og samarbeider med dette. 3: SELSKAPETS ADMINISTRASJON Selskapet ledes av styret med bistand av sekretær og annet administrativt personale. Selskapets høyeste organ er årsmøtet. 4: STYRETS SAMMENSETNING Skogselskapet skal ha et styre på 5 medlemmer med tre varamedlemmer. Ett medlem med varamedlem oppnevnes av Rogaland fylkesting De fire øvrige medlemmer med første og andre varamedlem velges av årsmøtet. Styrets medlemmer har en funksjonstid på tre år. De fire årsmøtevalgte medlemmer trer ut av styret etter tur. Første og andre varamedlem velges for ett år om gangen. Dersom det foreslås gjenvalg på en representant etter to perioder i styret, skal det stilles motkandidat. Styret er beslutningsdyktig når leder eller nestleder og minst to styremedlemmer eller vararepresentant er tilstede. Vedtaket må da være enstemmig. Ved stemmelikhet har styrets leder dobbeltstemme. 5: STYRETS GJØREMÅL Styret ivaretar Skogselskapets interesser, forvalter dets midler og eiendommer og fremmer dets formål på betryggende og best mulig måte. Ved omdisponeringer eller salg av større eiendommer (skogeiendom, planteskole eller annen fast eiendom), forberedes dette av styret for årsmøtet, som fatter endelig vedtak. Styret ansetter (eventuelt avskjediger) selskapets funksjonærer, fastsetter deres lønn og i tilfelle instruks for deres arbeid. Styret kan velge et engere arbeidsutvalg med styrets leder og nestleder som selvskrevne medlemmer. Til fremme av Skogselskapets formål kan styret oppnevne tillitsmenn (representanter for regioner, en eller flere kommuner.) Styret forbereder årsmøtet og legger fram for dette årsmelding og revidert regnskap, dessuten oversikt over prioriterte arbeidsoppgaver for det kommende år. Styret skal hvert år utarbeide virksomhetsplan med budsjett som skal sendes Det norske Skogselskap. Over styrets forhandlinger føres møtebok. Utskrift av møtebok sendes til Det norske Skogselskap så snart den er godkjent. Årsberetning og revidert regnskap sendes til Det norske Skogselskap innen 2. april hvert år etter fastsatte regler. Den samlede kollektive kontingent for medlemmer sendes forskuddsvis til Det norske Skogselskap innen 2. april i henhold til medlemsliste. Fylkesskogselskapene skal ved opptreden utad, f.eks. på brevark, gi uttrykk for at de er tilsluttet Det norske Skogselskap. 6: ÅRSMØTE Årsmøte skal holdes hvert år til tid og sted som styret bestemmer. Bekjentgjørelse skjer på betryggende måte og med minst to ukers varsel. Årsmøtet ledes av en valgt møteleder. Stemme på årsmøtet har fylkesskogselskapenes direkte medlemmer og utsendinger fra tilsluttede lag og foreninger. Hvert lag har en stemme. For å være valgbar til tillitsverv i fylkesskogselskapet må vedkommende ikke ha fylt 7 år. Styrets medlemmer har ikke stemmerett når det gjelder årsmelding og regnskap. Det påligger årsmøtet å: a) Behandle styrets årsberetning (årsmelding). b) Behandle Skogselskapets årsregnskap. c) Velge medlemmer og varamedlemmer til styret, og blant styrets medlemmer velge leder og nestleder for ett år. d) Velge revisor for ett år. e) Velge delegater til Det norske Skogselskaps landsmøte. f) Velge valgkomitè på tre medlemmer. Av disse tre uttrer ett medlem hvert år,første gang etter loddtrekning. Årsmøtet velger også valgkomitèens leder. g) Utnevne æresmedlemmer. h) Fastsette medlemskontingent. i) Behandle andre saker fremmet av styret. Beslutningene fastsettes med simpelt flertall. I tilfelle stemmelikhet er lederens stemme avgjørende. Ekstraordinært årsmøte kan sammenkalles når styret finner det nødvendig, eller når det kreves av minst 2 medlemmer. Over årsmøtets forhandlinger føres møtebok, som undertegnes av møteleder og minst to medlemmer som velges på årsmøtet blant de fremmøtte stemmeberettigede. 7: VEDTEKTSENDRINGER OG OPPLØSNING Endring av disse vedtekter kan vedtas av årsmøtet med to tredjedels flertall. For å kunne bli behandlet på årsmøtet må forslag til vedtektsendring sendes inn skriftlig til styret minst tre måneder før årsmøtet. Skogselskapets vedtekter skal forelegges Det norske Skogselskaps landsstyre til godkjenning. Forslag til oppløsning av fylkesskogselskapet legges fram for årsmøtet. Dersom forslaget oppnår to tredjedels flertall, skal det forelegges påfølgende årsmøte til endelig vedtak med to tredjedels flertall. Blir fylkesskogselskapet oppløst, tilfaller dets midler og eiendommer Det norske Skogselskap og skal av dette nyttes til beste for skogbruket i Rogaland fylke. 8: IKRAFTTREDEN Disse vedtekter er vedtatt av årsmøtet i Skogselskapet i Rogaland den 19. mai 211, godkjent av styret i Det norske Skogselskap den 14. september 211, og gjort gjeldende som Skogselskapet i Rogaland sine vedtekter fra 15.september samme år.

14 14 Årsrapport for Skogselskapet i 212 Rapport frå Rogalandsskogbruket Kompetanse og politikk i skogbruket fylkesskogsjef Lars Slåttå Med kunnskap skal landet byggjast, heitte det før i tida. I dagens samfunn er det slett ikkje alltid lett å sjå at dette er ei ofte brukt rettesnor; heller ikkje i skogsektoren. Det er snarare slik at det som det er politisk fleirtal for blir ei sanning, uavhengig om det finst erfarings- eller forskingsmessig grunnlag. Kampen om sanninga I skogbruket ser vi frå tid til annan at kunnskap og kompetanse må vika for politiske trendar. Slik er det sikkert på andre fagfelt også. Vi trur dette på sikt er ein farleg veg å gå. Det gamle ordtaket gjeld framleis, sjølv om det av og til kan vera mest lettvint å oversjå fakta. Vi opplever også meir enn før ein kamp om kva som er sanninga. Sjølv gamle sanningar som stadig har blitt fornya gjennom ny forsking, ser vi i dag det blir stilt spørsmål til av enkeltpersonar. Det synest nærast å vera ein regel at trass i at det finst solide forskingsresultat blant forskingseliten frå inn- og utland, så er det alltid mogleg å finna ein forskar eller professor som er grunnleggjande usamd. I ei tid der evna til å utnytta slik usemje til eigen fordel er høgt utvikla hos mange, blir det fort politiske resultat som står i grell kontrast til majoriteten av forskingsresultata. No er det også slik at ikkje alt som var sant i går, nødvendigvis er sant i dag. Ny kunnskap gjennom ny forsking og nye forskingsmetodar kan i nokre tilfelle snu opp ned på gamle sanningar. Det er viktig at skogsektoren held seg oppdatert på dei siste forskings- eller erfaringsdanna sanningane. Problemet er når praksis blir endra grunna reine politiske vedtak ofte påverka av pressgrupper i samfunnet. Frå fag til generalistar Vi ser også fleire stader i offentleg forvaltning at fagfolka blir erstatta av generalistar. Ofte medfører dette at forvaltninga fjernar seg frå dei det skal drivast forvaltning overfor. Vi ser også eksempel på dette innan landbruksforvaltninga. Viss ei slik utvikling får halda fram over tid, blir forvaltninga etter kvart framande overfor den næringa den skal ha eit ansvar for. Næringa blir ikkje forstått fordi forvaltninga ikkje lenger har kompetanse på dei aktuelle fagfelta. Forvaltninga greier heller ikkje å kommunisera med næringa på ein fullgod måte når den verken har kunnskap eller kjennskap til det operative og utøvande landbruket. Færre fagfolk i skogbruket Kompetansen innan skogbruksfag er under sterk nedbygging. Dette merkast nok etter kvart i heile landet, men sterkast ser vi det i skogreisingsstrok. Talet på personar som arbeider i offentleg skogforvaltning er sterkt nedbygd både i kommunane og på fylkesnivå. Talet på årsverk som jobbar med skogbruk er bygd endå kraftigare ned fordi stadig fleire av oss med skogbruksansvar også har fått andre fagområde å ta hand om. Vi ser også at stadig fleire med eit ansvar for skogforvaltning ikkje har skogfagleg utdanning. Funksjonærar som har ansvar for mange fagfelt, legg ofte fokuset der dei får mest att for det, anten i form av klapp på skuldra av overordna, lønnsauke eller godt omdømme i bygda. Då ser vi at personar med god skogkompetanse ikkje nødvendigvis driv god skogforvaltning.

15 Årsrapport for Skogselskapet i Rogaland Og sjølv om enkelte av desse funksjonærane ofte har lite skogkompetanse, ser vi også at det er desse som har vanskelegast for å finna tid/interesse for å delta på kurs og samlingar på skogområdet. Sjølv om dette kan seiast å vera ei naturleg følgje av utviklinga, fører det til endå raskare reduksjon av skogkompetansen i området. Skognæringa sjølv prøver å byggja opp skogkompetanse. Men med små marginar og stor konkurranse om både dei beste hovuda og om tømmerstokken, kan vi slå fast at næringa på langt nær greier å erstatta alle årsverka som blir borte i det offentlege. Også næringa slit med å få tak i personell med tilstrekkeleg høg skogfagleg kompetanse. Dessutan er langsiktig ressursforvaltning i skogbruket ofte meir ei samfunnsoppgåve enn næring, og vi kan difor ikkje rekna med at private i stor grad skal kunna ta på seg slike oppgåver. Samfunnet er tent med høg kompetanse Det er i dag eit klart missforhold mellom dei politiske føringane om at skogbruket også i framtida skal vera ei viktig næring i landet, og ei av løysingane i klimaspørsmålet, og den tydelege nedbygginga av skogkompetanse i mest alle ledd som vi i dag er vitne til. Liten etterspørsel over lang tid etter høgt utdanna skogbrukarar har også medført at svært få i dag tek skogbruksutdanning på høgskole- og universitetsnivå. Dette har dei siste åra resultert i at det er svært vanskeleg å rekruttera til stillingar som krev skogbrukskompetanse. Utfordringane er naturleg nok størst i landsdelar som ikkje har tradisjonar for skogproduksjon. Skal skogbruket yta det Stortinget forventar, må det også leggjast til rette for produksjon og bruk av skogkompetanse på ein heilt annan måte enn i dag. Både privat og offentleg vil det i framtida vera behov for mange med kompetanse på bachelor- og masternivå (tidlegare kalla skogteknikar og forstkandidat). Men i det operative skogbruket er det også behov for mange fleire med lågare skogbruksutdanning. Det må difor dei neste åra gjerast ein større innsats på å motivera ungdom til å ta skogbruksutdanning på alle nivå. Ikkje minst gjeld dette Vestlandet. Verdiskapinga frå skogen på Vestlandet vil på grunn av skogreisinga kunna mangedobla seg dei neste 2 åra, og det vil i stor grad også komma distrikta til gode. Men dette er ikkje mogleg utan mange fleire skoginteresserte dyktige ungdommar med bl.a. skogbruksutdanning.

16 16 Årsrapport for Skogselskapet i Rogaland 212 Unngå at investeringane i skogen forvitrar fylkesskogmeister Stein Bomo Berre det siste året er det investert i omlag 15 km med skogsveg og 1 2 daa med planting i Rogalandsskogane. Alle skogkultur- og infrastrukturtiltak må følgjast opp for å sikre forventa avkastning. Gode rutinar for oppfølging og jamt vedlikehald vil vere effektivt for å unngå at investeringane forvitrar. Ser vi nærare på kva som er investert dei siste 2-3 åra i Rogalandsskogane, er det relativt store investeringar som krev årleg, eller periodevis vedlikehald for å unngå at delar, eller heile investeringa går tapt. Tal frå skogfondsrekneskapen viser at vedlikehaldsaktiviteten på skogsbilvegar og ungskogpleie er langt under det som er forsvarleg for å kunne gi ei normal avkastning på investeringane. Regelverket Det er i skogbrukslova med tilhøyrande forskrifter krav om vedlikehald av både veg- og skogkulturinvesteringar. For skogsvegar med offentleg tilskot betyr det at vegen skal haldast vedlike i same standard som då den blei bygd. For planting er det eit krav om tilfredstillande forynging med eit minimum av tal planter per dekar. Krav om tilfredstillande forynging er først oppfylt når tal planter/dekar er i orden og konkurransen frå anna vegetasjon er overvunne. I praksis betyr dette at felta må følgjast opp minst i 15-2 år etter planting. Det enkle er ofte det beste Oppskrifta er ofte enkel for å unngå store tap. Her kan både forvaltning og skogeigarane utgjere ein forskjell gjennom blant anna å etablere gode rutinar for oppfølging/ettersyn. Eit jamt vedlikehald er rimelegast over tid. Nyare forsking har blant anna for skogsbilvegane vist at skippertaksmetoden kostar vesentleg meir enn eit jamt vedlikehald. For skogkultur ungskogpleie er det svært viktig å komme på rett tidspunkt, spesielt på gode bonitetar. Her kan det fort vere for seint. Gamle og overgrodde felt bør ha siste prioritet, eventuelt la dei stå urørt fordi det ikkje vere særleg økonomi i å rydde desse. Faren for kollaps vil ofte vere stor når du opnar opp eldre og overgrodde felt som har komme altfor langt. For sein ungskogpleie kan samanliknast med to kassar eple. Den eine kassen har begynt å rotne, medan den andre er fersk og fin. Prioriterer du då å ete opp dei rotnande epla først, risikerer du til slutt sitjande att å eta berre rotne eple. Det handlar også i stor grad om å vere litt i forkant komme i gang med tiltak før det er for seint. Nøkkelrolla spelar skogeigaren som med liten innsats ofte kan hindra store tap. Forvaltning og næringsorganisasjonar vil også vere viktige pådrivarar for oppfølging av investeringane og gjennomføring av ulike vedlikehaldstiltak. Når vegen er borte er det for seint. Då er det irriterande i vita at det hadde vore nok med den eine søndagsturen før hauststormane sette inn for å fange opp den eine tette stikkrenna som velta heile lasset, eller at ein burde hatt ein runde med veghøvelen for å få tilbake kuven på vegen. Alternativt er ein rask runde i plantefeltet med ryddekniven undervurdert for å sikre full produksjon og tilslag. Blir det avdekt større vedlikehaldsbehov er hjelpa som regel i nærleiken. Ein telefon til ein av dei mange gode hjelparane rundt om i kommunane, skogeigarlag og tømmerkjøparar, eller naboen, er som regel nok. Med gode økonomiske rammevilkår til ulike tiltak er det berre å gå i gong. Lykke til med å ta vare på dei alle dei gode skoginvesteringane for garden, bygda og storsamfunnet!

17 Årsrapport for Skogselskapet i Rogaland Klipp fra avisene Kristisk til vern av kystlyng

18 Rogalandskogbruket i tal Skogstatistikk Rogalandskogbruket i tal for år 212 Av Seniorrådgivar Morten Svanes Produktivt skogareal 1 4 daa Ståande tømmervolum (m/bark) 17 6 m3 Produktivt Årleg tilvekst skogareal daa m3 Ståande tømmervolum (m/bark) 17 6 m3 Skogfondskontoar Rogalandskogbruket i tal skogbruket Årleg tilvekst i tal 51 m3 Skogfondskontoar Rogalandskogbruket i tal areal Produktivt Produktivt Utbetalte skogareal skogareal statstilskot 1 4 daa daa daa ervolum (m/bark) Ståande Produktivt Ståande Rogalandskogbruket tømmervolum tømmervolum skogareal i (m/bark) (m/bark) tal m3 daa m3 Tiltak Utbetalte / År statstilskot 17 6 m Årleg Ståande Årleg tilvekst tilvekst tømmervolum (m/bark) m3 Miljøtiltak Produktivt skogareal i skog 1 4 daa Tiltak / År 51 m Skogfondskontoar Årleg Skogfondskontoar Ståande tilvekst tømmervolum (m/bark) 17 6 oar m3 Miljøtiltak Taubane Årleg tilvekst i skog 51 5 m Skogkultur Skogfondskontoar Taubane Skogkultur Fyrstegongstynning Utbetalte statstilskot statstilskot statstilskot Fyrstegongstynning Tiltak Andre Utbetalte Tiltak / År / tiltak År År i skogbruket statstilskot Miljøtiltak i skog Andre Miljøtiltak Tiltak Miljøtiltak Skogsvegbygging tiltak / År i i skog skog skogbruket Taubane Skogsvegbygging Miljøtiltak Taubane Taubane Skogbruksplanlegging Skogkultur i skog Skogbruksplanlegging Fyrstegongstynning Skogkultur Taubane Skogkultur Kystskogbruket* Andre tiltak i skogbruket Kystskogbruket* Skogsvegbygging Skogkultur Fyrstegongstynning Fyrstegongstynning Energiflistilskot ning 7 Energiflistilskot Skogbruksplanlegging Fyrstegongstynning Andre Andre Utsiktsrydding Kystskogbruket* tiltak tiltak i skogbruket skogbruket langs veg ogbruket Utsiktsrydding Energiflistilskot langs veg Andre Skogsvegbygging Skogsvegbygging Vegvedlikehold Utsiktsrydding tiltak langs i skogbruket ing Vegvedlikehold Totale Vegvedlikehold Skogbruksplanlegging Skogbruksplanlegging Skogsvegbygging utbetalingar til skogbruksformål legging Totale utbetalingar til skogbruksformål til skogbruksformål Skogbruksplanlegging Kystskogbruket* Kystskogbruket* før før er summen er summen av organisert virkesomsetning av organisert og skogdagmidlar virkesomsetning nå inngår i og kystskogbruket skogdagmidlar som nå inngår i kystskogbruket t* * Tal før 28 er summen av organisert virkesomsetning og skogdagmidlar som nå inngår 493 i kystskogbruket Energiflistilskot Kystskogbruket* Energiflistilskot Tildelt utbetalt tilskot i Energiflistilskot Utsiktsrydding Utsiktsrydding Tiltak / År langs langs veg veg i 212 Ansvar pr 1.1 Løyvd - indratt Utbetalt Ansvar langs vegtildelt og utbetalt tilskot i Miljøtiltak i skog Utsiktsrydding Vegvedlikehold Vegvedlikehold / langs veg Ansvar pr Tiltak Taubane/ År Ansvar pr 1.1 Løyvd 1.1 Løyvd - indratt - indratt 4 Utbetalt Utbetalt 273 Ansvar Ansvar Totale Totale Vegvedlikehold Skogkultur utbetalingar utbetalingar i til til skogbruksformål skogbruksformål ngar til skogbruksformål Miljøtiltak i Fyrstegongstynning * Totale Tal før 28 Tal før 28 utbetalingar er summen er summen til av av skogbruksformål organisert virkesomsetning og skogdagmidlar som nå inngår organisert virkesomsetning og skogdagmidlar som nå inngår 7 18 i ummen av organisert Taubane Andre tiltak i skogbruket virkesomsetning og skogdagmidlar nå inngår i kystskogbruket kystskogbruket Skogsvegbygging * Skogkultur Tal før 28 er summen av organisert virkesomsetning og skogdagmidlar som nå inngår i kystskogbruket Skogbruksplanlegging Fyrstegongstynning Kystskogbruket* Tildelt og utbetalt tilskot i 212 utbetalt Energiflistilskot Andre tilskot Tiltak Tiltak tiltak Tildelt / i År År og i skogbruket i utbetalt tilskot i 212 Ansvar Ansvar 996 pr pr Løyvd Løyvd - indratt indratt Utbetalt Utbetalt Utsiktsrydding langs veg Ansvar Ansvar Skogsvegbygging Vegvedlikehald Ansvar pr 1.12 Løyvd 2 - indratt Miljøtiltak Tiltak Miljøtiltak Skogsvegbygging 6 86 / År i skog skog Ansvar Utbetalt 86 pr Ansvar Sum alle ordningar Løyvd 2 - indratt Utbetalt Ansvar Skogbruksplanlegging Miljøtiltak Taubane Taubane Skogbruksplanlegging Midlar er overført frå skogsvegbygging til kystskogbruket. i skog Kystskogbruket* Andre i skogbruket er i stor grad ekstra skogkultursatsing Taubane Skogkultur Skogkultur Kystskogbruket* Energiflistilskot Skogkultur Fyrstegongstynning Fyrstegongstynning Energiflistilskot ning Utsiktsrydding langs veg 75 Fyrstegongstynning Andre Andre Utsiktsrydding tiltak tiltak i skogbruket skogbruket langs veg ogbruket Vegvedlikehald Andre Skogsvegbygging Skogsvegbygging Vegvedlikehald tiltak i skogbruket ing Sum alle ordningar Midlar Sum Skogsvegbygging Skogbruksplanlegging Skogbruksplanlegging er alle overført ordningar frå skogsvegbygging til kystskogbruket legging Andre Midlar Skogbruksplanlegging Kystskogbruket* Kystskogbruket* tiltak er overført i skogbruket frå skogsvegbygging er i stor grad ekstra til kystskogbruket. skogkultursatsing. t* Andre Kystskogbruket* Energiflistilskot Energiflistilskot tiltak i skogbruket er i stor grad ekstra skogkultursatsing Energiflistilskot Utsiktsrydding Utsiktsrydding langs langs veg veg Samanstilling av hogst, planting og ungskogpleie, daa langs veg Utsiktsrydding Vegvedlikehald Vegvedlikehald Hogst daa Planting Ungskogpleie langs veg ingar Sum Sum Vegvedlikehald alle alle ordningar ordningar Midlar Midlar Sum alle er overført er overført ordningar frå skogsvegbygging til kystskogbruket. frå skogsvegbygging til kystskogbruket. frå skogsvegbygging 6 44 til kystskogbruket Andre Midlar Andre tiltak tiltak er overført i skogbruket skogbruket frå skogsvegbygging er i stor grad ekstra er stor grad ekstra til kystskogbruket. skogkultursatsing. bruket er i stor grad ekstra skogkultursatsing. skogkultursatsing Andre tiltak i skogbruket er i stor grad ekstra skogkultursatsing Hogst og planting bør vere likt for å oppretthalde barskogarealet. Ungskogpleie må til på å sikre at plantinga endar opp som kvalitetsskog. I verste fall går plantinga heilt til grunne utan ungskogpleie. Normalt må ungskogpleie på god bonitet utførast 2-3 gonger i etterkant av planting. Nokre gonger held det også med ungskogpleie ein gong.

19 Årsrapport for Skogselskapet i Rogaland Etablering av skog 212 Klargjering foryngingsfelt Markbereiing Felling Nyttbart lauv Nyplanting Kommune Daa Kostnad Tilskot Daa Kostnad Tilskot Daa Kostnad Tilskot Daa Planter Kostnad Tilskot Eigersund Sandnes Lund Bjerkreim Hå Klepp Time Forsand Strand Hjelmeland Suldal Sauda Tysvær Vindafjord Sum Sum Sum Sum Sum Sum Sum Sum Sum Sum Sum Sum Sum Sum Sum Sum Etterarbeid i ungskogfelt 212 Suppleringsplanting Gjødsling Ungskogpleie Stammekvisting Kommune Planter Kostnad Tilskot Daa Kostnad Tilskot Daa Kostnad Tilskot Daa Kostnad Tilskot Eigersund Haugesund Sokndal Lund Bjerkreim Hå Klepp Time Forsand Strand Hjelmeland Suldal Sauda Tysvær Karmøy Vindafjord Sum Sum Sum Sum Sum Sum Sum Sum Sum Sum Sum Sum Sum Sum Sum Sum

Årsrapport 2011. Årsmøte på Karmøy onsdag 6. juni 2012. Skogselskapet i Rogaland. Med rapport frå skogbruket i Rogaland

Årsrapport 2011. Årsmøte på Karmøy onsdag 6. juni 2012. Skogselskapet i Rogaland. Med rapport frå skogbruket i Rogaland Årsrapport for Skogselskapet i Rogaland 211 1 Årsrapport 211 Med rapport frå skogbruket i Rogaland Årsmøte på Karmøy onsdag 6. juni 212 Skogselskapet i Rogaland 2 Årsrapport for Skogselskapet i Rogaland

Detaljer

Vedtekter. for. Det norske Skogselskap

Vedtekter. for. Det norske Skogselskap Vedtekter for Det norske Skogselskap Vedtatt på landsmøtet 2007 Vedtekter for Det norske Skogselskap 1: Selskapets formål Det norske Skogselskap er en landsomfattende organisasjon som har til formål å

Detaljer

NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET (NMSK) STRATEGI FOR KLEPP KOMMUNE 2015-2018. Foto: Hilde Kristin Honnemyr

NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET (NMSK) STRATEGI FOR KLEPP KOMMUNE 2015-2018. Foto: Hilde Kristin Honnemyr NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET (NMSK) STRATEGI FOR KLEPP KOMMUNE 2015-2018 Foto: Hilde Kristin Honnemyr Innleiing Tilskot til nærings- og miljøtiltak i skogbruket (NMSK) er ein del av kommunen sin

Detaljer

LOVER FOR NORSK BONDE OG SMÅBRUKARLAG

LOVER FOR NORSK BONDE OG SMÅBRUKARLAG LOVER FOR NORSK BONDE OG SMÅBRUKARLAG INNHALD: DEL I Lover for Norsk Bonde og Småbrukarlag side 1 DEL II Mønsterlover for lokallag av Norsk Bonde og Småbrukarlag side 6 DEL III Mønsterlover for fylkeslag

Detaljer

Kontrollutvalet i Suldal kommune

Kontrollutvalet i Suldal kommune Kontrollutvalet i Suldal kommune KONTROLLUTVAL ET SI ÅRSMELDING FOR 2010 1. INNLEIING Kapittel 12 i kommunelova omtalar internt tilsyn og kontroll. Kommunestyret sjølv har det øvste tilsynet med den kommunale

Detaljer

Kap 1 Innleiande fastsettingar

Kap 1 Innleiande fastsettingar Kap 1 Innleiande fastsettingar 1-1 Organisasjon og virkeområde Namnet til klubben er Kvam Hundeklubb, og vert forkorta til KHK. Klubben er sjølvstendig rettssubjekt og er å rekna som eiga juridisk eining.

Detaljer

LOV FOR IDRETTSLAGET JOTUN

LOV FOR IDRETTSLAGET JOTUN LOV FOR IDRETTSLAGET JOTUN Lov for Jotun, skipa 30.03.1923. Vedteken den 10.06.1945, med seinare endringar seinast av 29.06.2000. Revidert etter årsmøte i 2007 og 2011. Godkjend av Idrettsstyret: 18.02.02

Detaljer

REGIONRÅDET FOR HALLINGDAL MEDLEMSKAP I LANDSSAMANSLUTNINGA AV NYNORSKKOMMUNAR (LNK)

REGIONRÅDET FOR HALLINGDAL MEDLEMSKAP I LANDSSAMANSLUTNINGA AV NYNORSKKOMMUNAR (LNK) SAK 55/13 REGIONRÅDET FOR HALLINGDAL MEDLEMSKAP I LANDSSAMANSLUTNINGA AV NYNORSKKOMMUNAR (LNK) Saksopplysning I sak 49/13, under eventuelt var eit punkt spørsmålet om ikkje Regionrådet for Hallingdal burde

Detaljer

Vedtekter for Naturvernforbundet i Oslo og Akershus (NOA)

Vedtekter for Naturvernforbundet i Oslo og Akershus (NOA) Utk. til endr. av vedt. for NOA for Årsmøtet 24.3.2015, pr. 10.2.15. s. 1 Endringer i forhold til gjeldende vedtekter er angitt med kursiv. Forslag om fjerning av setninger eller ord er angitt slik: (...).

Detaljer

PROTOKOLL. Landsmøte Norsk Fyrhistorisk Foreining 2009 Brekstad, Sør-Trøndelag 5. september 2009

PROTOKOLL. Landsmøte Norsk Fyrhistorisk Foreining 2009 Brekstad, Sør-Trøndelag 5. september 2009 1 PROTOKOLL Landsmøte Norsk Fyrhistorisk Foreining 2009 Brekstad, Sør-Trøndelag 5. september 2009 L01/09 Oppnemning av møteleiar, referent, tellekorps og to personar til å skriva under landsmøteprotokollen.

Detaljer

Vedtekter for Fusa Kraftlag

Vedtekter for Fusa Kraftlag - 1 - Vedtekter for Fusa Kraftlag Gjeldane frå 01.01.2011 1 Namn Føretaket sitt namn er Fusa Kraftlag SA. 2 Føremål. Fusa Kraftlag SA er eit ålmennyttig samvirke med skiftande medlemstal og kapital. Føremålet

Detaljer

VEDTEKT av februar 2007

VEDTEKT av februar 2007 IKS VEDTEKT av februar 2007 Vedteken i følgjande kommunar: Bokn Etne Haugesund Tysvær Vindafjord Vedtekt av februar 2007 Side 1 av 5 INNHALD Side 1. Heimel... 2 2. Deltakarar... 2 3. Føremål... 2 4. Hovudkontor...

Detaljer

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn Jobbskygging side 1 Jobbskygging Innhald Handverk, industri og primærnæring Omgrepa handverk, industri og primærnæring. Kva betyr omgrepa? Lokalt næringsliv etter 1945 Korleis har lokalt næringsliv utvikla

Detaljer

STORD IDRETTSLAG. STORD IDETTSLAG LOVHEFTE LAGSNAMN 1 FØREMÅL 2 ORGANISATORISK TILKNYTING. Revisjon. 2009

STORD IDRETTSLAG. STORD IDETTSLAG LOVHEFTE LAGSNAMN 1 FØREMÅL 2 ORGANISATORISK TILKNYTING. Revisjon. 2009 Revisjon. 2009 LAGSNAMN Laget sitt fulle namn er Stord Idrettslag (Forkorta til S.I.L) 1 FØREMÅL LOVHEFTE FOR Laget er sjølveigande og firttståande med berre personlege medlemmer. Laget sitt føremål er

Detaljer

Vedtekter for Oikos - Økologisk Norge

Vedtekter for Oikos - Økologisk Norge Sak L09-15 Vedtektsendringer Vedlegg 1: Vedtekter med forslag til endringer Vedtekter for Oikos - Økologisk Norge Med endringer vedtatt av landsmøtet på Bjerkem, mars 2014 og forslag til endringer fra

Detaljer

VEDTEKTER FOR VOLDA SMÅBÅTLAG

VEDTEKTER FOR VOLDA SMÅBÅTLAG VEDTEKTER FOR VOLDA SMÅBÅTLAG Justert av årsmøtet 25. februar 2004 ( 11), 1. mars 2006 ( 11), 4. mars 2008 ( 10), 3. mars 2009 ( 10), 3. mars 2010 ( 12A), 23. februar 2011 ( 11 4. avsnitt) 1 1 Formål Volda

Detaljer

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 24.04.2012 Sakhandsamar: Saka gjeld: Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte

Detaljer

Rettleiing for revisor sin særattestasjon

Rettleiing for revisor sin særattestasjon Rettleiing for revisor sin særattestasjon Om grunnstønad til nasjonalt arbeid til frivillige barne- og ungdomsorganisasjonar, statsbudsjettets kap. 857, post 70 (Jf. føresegn om tilskot til frivillige

Detaljer

VEDTEKTER FOR. Bad, park og idrett. Stiftet 7. april 1978

VEDTEKTER FOR. Bad, park og idrett. Stiftet 7. april 1978 VEDTEKTER FOR Bad, park og idrett Stiftet 7. april 1978 Revidert etter endringer vedtatt på landsmøtene i Trondheim 24.08.1989, Oslo 22.08.1991, Bodø 17.06.1993, Sandnes 15.06.1995, Gjøvik 21.08.1997,

Detaljer

Lover for Bærum Røde Kors

Lover for Bærum Røde Kors Lover for Bærum Røde Kors Kapittel I. Formål 1. Bærum Røde Kors er stiftet 10.09.1909. Den er en selvstendig forening med egne medlemmer som slutter opp om Røde Kors formål og prinsipper, blant annet ved

Detaljer

Lover for Tolga Røde Kors

Lover for Tolga Røde Kors Lover for Tolga Røde Kors (som vedtatt av årsmøtet 21.02.2012) Kapittel I. Formål 1. Tolga Røde Kors er stiftet den 23. januar 1948. Den er en selvstendig forening med egne medlemmer som slutter opp om

Detaljer

Etablering og drift av kraftselskap

Etablering og drift av kraftselskap Etablering og drift av kraftselskap Småkraftseminar i Målselv 02.06.2010 Målselv 02.06.2010 1 Vi får Norge til å gro! Kva for selskapstypar er aktuelle? Aksjeselskap er den vanlegaste selskapstypen Nesten

Detaljer

Velkommen til årsmøte for KORSSUND DYKKEKLUBB. Dale, 09. februar 2013

Velkommen til årsmøte for KORSSUND DYKKEKLUBB. Dale, 09. februar 2013 Velkommen til årsmøte for KORSSUND DYKKEKLUBB Dale, 09. februar 2013 ÅM 1-2013 ÅM 2-2013 ÅM 3-2013 ÅM 4-2013 ÅM 5-2013 ÅM 6-2013 ÅM 7-2013 ÅM 8-2013 ÅM 9-2013 ÅM 10-2013 ÅM 11-2013 ÅM 12-2013 ÅM 13-2013

Detaljer

TRENG DU VAREOPPTELJING I SKOGEN DIN?

TRENG DU VAREOPPTELJING I SKOGEN DIN? TRENG DU VAREOPPTELJING I SKOGEN DIN? Du kan no få oversyn over kva for ressursar og verdiar du har i skogen din. Okt-13 Kva er ein skogbruksplan? Ein skogbruksplan inneheld areal-, miljø- og ressursoversikt

Detaljer

4 Medlemmene som måtte få kjennskap til ulovlig jakt eller fiske har plikt til å melde frå om dette til foreininga sitt styre.

4 Medlemmene som måtte få kjennskap til ulovlig jakt eller fiske har plikt til å melde frå om dette til foreininga sitt styre. Vedtekter Rev. 2: Vedtatt på årsmøte 13.02.2010, erstatter rev. 1, 27.02.2009 1 Foreininga sitt namn er Etne Jeger- og Fiskerforening (EJFF). Foreininga sitt hovudformål er: 2 Å vera ein aktiv interesseorganisasjon

Detaljer

Vedtekter for Oikos - Økologisk Norge

Vedtekter for Oikos - Økologisk Norge Vedtekter for Oikos - Økologisk Norge 1 Organisasjonen sitt namn og sete Namnet til organisasjonen er Oikos - Økologisk Norge. Oikos har sete og verneting i Oslo. 2 Føremål Oikos - Økologisk Norge er ein

Detaljer

Lover for Sola Røde Kors

Lover for Sola Røde Kors Lover for Sola Røde Kors (Med de endringer som vedtatt av landsstyret 12.12.2014) Kapittel I. Formål 1. Sola Røde Kors er stiftet den 15.09.87. Den er en selvstendig forening med egne medlemmer som slutter

Detaljer

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

VEDTEKTER FOR SPAREBANK 1 SØRE SUNNMØRE

VEDTEKTER FOR SPAREBANK 1 SØRE SUNNMØRE VEDTEKTER FOR SPAREBANK 1 SØRE SUNNMØRE KAP. 1. FIRMA, KONTORKOMMUNE, FORMÅL 1-1 SpareBank 1 Søre Sunnmøre er skipa den 17. september 1853. Vedtektene vart godkjende første gongen ved høieste Resolution

Detaljer

REFERAT FRÅ ÅRSMØTE I BØMLO BÅTLAG 10.03.11

REFERAT FRÅ ÅRSMØTE I BØMLO BÅTLAG 10.03.11 REFERAT FRÅ ÅRSMØTE I BØMLO BÅTLAG 10.03.11 1. Konstituering A. Opning Det møtte 13 medlemmer, inkludert styret. Leiaren ønskte velkommen. B. Godkjenning av innkalling og dagsorden Innkalling og dagsorden

Detaljer

INSTRUKS FOR ADMINISTRERANDE DIREKTØR I HELSE VEST RHF

INSTRUKS FOR ADMINISTRERANDE DIREKTØR I HELSE VEST RHF INSTRUKS FOR ADMINISTRERANDE DIREKTØR I HELSE VEST RHF 1. Formål med instruksen Denne instruksen omhandlar rammene for administrerande direktør sitt arbeid og definerer ansvar, oppgåver, plikter og rettigheiter.

Detaljer

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2008/2009

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2008/2009 ÅRSMELDING for Rasdalen grendalag 2008/2009 Innleiing Årsmøtet for 2007/08 vart avvikla i grendahuset 20.03.08. På dette årsmøtet vart det vedteke at det sitjande styret skulle halda fram i eitt år til.

Detaljer

ÅRSMELDING FOR VELLEDALEN I BALANSE AS

ÅRSMELDING FOR VELLEDALEN I BALANSE AS ÅRSMELDING FOR VELLEDALEN I BALANSE AS 2013 Verksemda sin art Selskapet sitt formål er å legge til rette for, og i nødvendig grad engasjere seg i, utviklingstiltak som kan kome Velledalen til gode, eller

Detaljer

Forslag frå fylkesrådmannen

Forslag frå fylkesrådmannen TELEMARK FYLKESKOMMUNE Hovudutval for kultur Forslag frå fylkesrådmannen 1. Telemark fylkeskommune, hovudutval for kultur gir Norsk Industriarbeidarmuseum og Vest Telemark Museum ei samla tilsegn om kr

Detaljer

i Østre Trøgstad, det som historisk har vært definert som Havnås skolekrets.

i Østre Trøgstad, det som historisk har vært definert som Havnås skolekrets. 1 Formål Havnås Vel har til oppgave å virke for Havnås trivsel, velferd, forskjønnelse og utvikling. Foreningen skal ivareta stedets interesser som et hørings- og samarbeidsorgan overfor kommunen og andre

Detaljer

Tysdag 10. mars 2015 kl. 19.00 på Bryne Kro & Hotell

Tysdag 10. mars 2015 kl. 19.00 på Bryne Kro & Hotell JORDVERNFORENINGEN I ROGALAND Velkommen til årsmøte Tysdag 10. mars 2015 kl. 19.00 på Bryne Kro & Hotell (merk tida) Nils Vagstad Forskningsdirektør i Bioforsk på Ås: Lokalt jordvern, sett i eit globalt

Detaljer

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK FRIDOM TIL Å TENKJE OG MEINE KVA DU VIL ER EIN MENNESKERETT Fordi vi alle er ein del av ein større heilskap, er evna og viljen til å vise toleranse

Detaljer

SENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL TO FAGSKULAR

SENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL TO FAGSKULAR HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 201112362-125 Arkivnr. 522 Saksh. Landro, Adeline Saksgang Møtedato Hordaland fagskulestyre 19.03.2013 SENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL

Detaljer

Tilleggsinnkalling for Kommunestyret. Sakliste

Tilleggsinnkalling for Kommunestyret. Sakliste Tilleggsinnkalling for Kommunestyret Møtedato: 10.05.2016 Møtestad: Kommunestyresalen Møtetid: 18:00 Dersom du av tvingande grunnar ikkje kan møte, eller er ugild i noko sak, gi beskjed snarast til politisk

Detaljer

Ny Musikks vedtekter Vedtatt på landsmøtet 22. mai 2009

Ny Musikks vedtekter Vedtatt på landsmøtet 22. mai 2009 Ny Musikks vedtekter Vedtatt på landsmøtet 22. mai 2009 A. NY MUSIKKS STRUKTUR OG FORMÅL 1. Foreningens navn og organisasjon 2. Foreningens formål 3. Foreningens organisasjonsstruktur B. LANDSFORENINGENS

Detaljer

Driftsassistansen i Sogn og Fjordane (snart) 10 år - erfaringar

Driftsassistansen i Sogn og Fjordane (snart) 10 år - erfaringar Driftsassistansen i Sogn og Fjordane (snart) 10 år - erfaringar Fagmøte 4 og 5 mars 2015 Litt om meg sjølv; 1. Frå Finsland, om lag 30 km nordvest frå Kristiansand (Songdalen kommune, Vest Agder). 2. Utdanna

Detaljer

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE»

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» «ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» FYLKESREVISJONEN Møre og Romsdal fylkeskommune RAPPORT, FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT NR. 4-2000 INNHALDSREGISTER 1. INNLEIING I 2. FORMÅL 1 3. METODE OG DATAGRUNNLAG

Detaljer

ORGANISATORISK PLATTFORM FOR UNGE VENSTRE

ORGANISATORISK PLATTFORM FOR UNGE VENSTRE ORGANISATORISK PLATTFORM FOR UNGE VENSTRE 2016-2019 INNLEIING Organisatorisk plattform er vedteken av Unge Venstres landsmøte 2015 og gjeld for perioden 2016-2019. Det er berre landsmøte som i perioden

Detaljer

R A N A S P O R T S D Y K K E R E

R A N A S P O R T S D Y K K E R E V E D T E K T E R F O R R A N A S P O R T S D Y K K E R E Postboks 60-8613 SELFORS Stiftet 1. januar 1967 1 - FORMÅL Klubben er selveiende og frittstående med utelukkende personlige medlemmer. Klubbens

Detaljer

DB 836 327 883 604 702 254 597 522 750 184

DB 836 327 883 604 702 254 597 522 750 184 Svineøkonomi Per Herikstad Hå Gardsrekneskapslag Peder Skåre Sparebank 1 SR-Bank Det siste året har vore prega av stort fokus på ubalanse i svinemarkedet. Overproduksjon gir lågare prisar for svineprodusentane

Detaljer

VEDTEKTER FOR KRISTIANSAND JEGER- OG FISKERFORENING Sist endret 18.02.2015. 1 Navn. 2 Formål

VEDTEKTER FOR KRISTIANSAND JEGER- OG FISKERFORENING Sist endret 18.02.2015. 1 Navn. 2 Formål VEDTEKTER FOR KRISTIANSAND JEGER- OG FISKERFORENING Sist endret 18.02.2015 1 Navn Foreningens navn er KRISTIANSAND JEGER- OG FISKERFORENING Foreningen er tilsluttet Norges Jeger- og Fiskerforbund. Foreningens

Detaljer

Referat frå årsmøtet i Leikarringen i Bondeungdomslaget i Oslo 25. februar 2014 i Lagsrommet, Rosenkrantz gate 8 kl. 19

Referat frå årsmøtet i Leikarringen i Bondeungdomslaget i Oslo 25. februar 2014 i Lagsrommet, Rosenkrantz gate 8 kl. 19 Referat frå årsmøtet i Leikarringen i Bondeungdomslaget i Oslo 25. februar 2014 i Lagsrommet, Rosenkrantz gate 8 kl. 19 Til stades på møtet: 15, alle med røysterett Sak 1 Opning av møtet 1.1 Godkjenning

Detaljer

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2013/2014

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2013/2014 ÅRSMELDING for Rasdalen grendalag 2013/2014 Innleiing Årsmøtet for 2012/13 vart avvikla i grendahuset 28.03.13. På dette årsmøtet vart det vedteke at det sitjande styret skulle halda fram i eitt år til.

Detaljer

VEDTEKTER FOR RYSSHOLMEN BÅTEIGARLAG

VEDTEKTER FOR RYSSHOLMEN BÅTEIGARLAG VEDTEKTER FOR RYSSHOLMEN BÅTEIGARLAG 1. LAGETS NAMN. Lagets namn er Ryssholmen båteigarlag. 2. LAGETS FORMÅL. Lagets formål er å bygge og drive ei trygg og god småbåthamn ved Ryssholmen, samt ta vare på

Detaljer

Tokke kommune. Kontrollutvalet. Medlemmar og varamedlemmar Dato 07.05.2015. Tokke kommune - kontrollutvalet. Det vert med dette kalla inn til møte:

Tokke kommune. Kontrollutvalet. Medlemmar og varamedlemmar Dato 07.05.2015. Tokke kommune - kontrollutvalet. Det vert med dette kalla inn til møte: Vår ref. 15/537-2 033 /KASB Medlemmar og varamedlemmar Dato 07.05.2015 Tokke kommune - kontrollutvalet Det vert med dette kalla inn til møte: Dato: 11.05.2015 Tid: kl 10.00 12.00 Sted: Møterom Kultur,

Detaljer

VEDTEKTER 11. september 2014

VEDTEKTER 11. september 2014 VEDTEKTER 11. september 2014 1. FORENINGENS NAVN OG FORMÅL Foreldrerådet ved Ortun skole er organisert som en forening ved navn «Foreningen for Foreldrerådet og FAU ved Ortun skole». Alle foreldre som

Detaljer

Sak L09-15: Vedtektsendringer

Sak L09-15: Vedtektsendringer BEHANDLING: SAKSNR.: DATO: SAKSBEH.: ARKIV: Landsmøte 2015 L09-15 24.2.2015 Styret/ Daglig leder Elektronisk Sak L09-15: Vedtektsendringer Vedtektene er det viktigste styringsdokumentet for organisasjonen.

Detaljer

STIFTINGSPROTOKOLL FOR. Helse Vest Innkjøp HF

STIFTINGSPROTOKOLL FOR. Helse Vest Innkjøp HF 3. mars 2015 STIFTINGSPROTOKOLL FOR Helse Vest Innkjøp HF Styret i Helse Vest RHF vedtok i sak 26/2015 å stifte Helse Vest Innkjøp HF som eit helseføretak i medhald av lov om helseføretak av 15. juni 2001

Detaljer

Vedtekter for Råstølen velforening

Vedtekter for Råstølen velforening Vedtekter for Råstølen velforening Endringslogg Versjon Dato Beskrivelse Endret av 1.0 13.04.2010 Dokumentet opprettet Styret 1.1 21.06.2011 Endret 7.1 vedtatt på årsmøte Styret Lagt til vedlegg kart over

Detaljer

Laget har sete i Stranda kommune, og er medlem av Idrettsrådet i kommunen.

Laget har sete i Stranda kommune, og er medlem av Idrettsrådet i kommunen. zec~x S -t. x-_r~ ct_ E c~ x c~ -e. t.1 Stifta den 15. august 1914 Vedteke av årsmøte den~ seinare endringar, seinast av Godteke av Idrettsstyret den 5 I. FOFU IÅL Laget er sjelveigande og frittståande

Detaljer

Protokoll frå møte Frå kl 19.00 til 22.15 Møtedato: 01.10.14

Protokoll frå møte Frå kl 19.00 til 22.15 Møtedato: 01.10.14 Side 1 av 5 Protokoll frå møte Frå kl 19.00 til 22.15 Møtedato: 01.10.14 Frå saksnummer: 60/ 14 Møtestad: Kyrkjestova på Bore Til saksnummer: 67/ 14 Av soknerådet sine medlemmar/ varamedlemmar møtte Medlemmer

Detaljer

Postens Pensjonistforbund. Vedtekter. (gjeldende fra 13. 05. 2012)

Postens Pensjonistforbund. Vedtekter. (gjeldende fra 13. 05. 2012) Postens Pensjonistforbund Vedtekter (gjeldende fra 13. 05. 2012) 1 1. Forbundets navn Forbundets navn er POSTENS PENSJONISTFORBUND (PPF) Forbundet har sitt kontor i Oslo. 2. Formål Postens Pensjonistforbund

Detaljer

Vedtekter. for Ensliges Landsforbund. Sist godkjent av landsmøtet, 28. mai 2011

Vedtekter. for Ensliges Landsforbund. Sist godkjent av landsmøtet, 28. mai 2011 Vedtekter for Ensliges Landsforbund Sist godkjent av landsmøtet, 28. mai 2011 Ensliges Landsforbund: side 2 9 Ensliges Landsforbunds lokalavdelinger: side 10-15) VEDTEKTER FOR ENSLIGES LANDSFORBUND Ensliges

Detaljer

Referat frå Årsmøte i Flåm Musikklag Laurdag 16.06.07 på Holo Gardstun

Referat frå Årsmøte i Flåm Musikklag Laurdag 16.06.07 på Holo Gardstun Referat frå Årsmøte i Flåm Musikklag Laurdag 16.06.07 på Holo Gardstun Det var 16 medlemmar og 1 støttemedlem tilstades Sak 1 Konstituering a) Godkjenning av innkalling og saksliste Det var ein merknad

Detaljer

7 Dagsorden I ordinære landsmøter behandles bare de saker som er nevnt i innkallingen.

7 Dagsorden I ordinære landsmøter behandles bare de saker som er nevnt i innkallingen. Innhold KAPITTEL 1 NAVN, FORMÅL, MEDLEMSKAP... 2 1 Navn... 2 2 Formål... 2 3 Medlemskap og kontingent... 2 4 Kontingent... 2 KAPITTEL 2 LANDSMØTE... 2 5 Generelt... 2 6 Sammensetning og delegater... 2

Detaljer

Forslag til Vedtektsendring. LS innstilling VEDTEKTER FOR NFFNF FYLKESLAG 2013 MED ENDRINGSFORSLAG. For NFFNF...(fylkesnavn)

Forslag til Vedtektsendring. LS innstilling VEDTEKTER FOR NFFNF FYLKESLAG 2013 MED ENDRINGSFORSLAG. For NFFNF...(fylkesnavn) VEDTEKTER FOR NFFNF FYLKESLAG 2013 MED ENDRINGSFORSLAG For NFFNF...(fylkesnavn) Forslag til Vedtektsendring 1 Foreningens navn er NFFNF (+ fylkesnavn). Fylkeslaget NFFNF... innbefatter...fylke. Fylkeslaget

Detaljer

8. Museum og samlingar

8. Museum og samlingar Kulturstatistikk Liv Taule 8. I var det 34 millionar sgjenstandar og fotografi, 9 millionar besøk, 2 660 utstillingar og 4 765 kulturhistoriske bygningar i dei 88 seiningane som er inkluderte i sstatistikken.

Detaljer

Regionalt bygdeutviklingsprogram i Rogaland 2013

Regionalt bygdeutviklingsprogram i Rogaland 2013 Regionalt bygdeutviklingsprogram i Rogaland 2013 Rogaland skognæringsforum 1 1. Innleiing Arbeidet med Regionalt bygdeutviklingsprogram er forankra i Meld. St. 9 (2011-2012) Landbruks- og matpolitikken.

Detaljer

Reglement for godtgjersler til kommunale folkevalde

Reglement for godtgjersler til kommunale folkevalde Reglement for godtgjersler til kommunale folkevalde Vedteke i kommunestyret 12.12.2013, sak K 13/169 Endra i kommunestyret 27.8.2015, sak K 15/96 Gjeldande frå ny kommunestyreperiode 2015-2019 INNHALD:

Detaljer

VEDTEKTER FOR STIFTELSEN ØSTFOLDMUSEENE (vedtatt i stiftelsesmøte 8. desember 2009) (Revidert i styremøte den 6. juni 2012)

VEDTEKTER FOR STIFTELSEN ØSTFOLDMUSEENE (vedtatt i stiftelsesmøte 8. desember 2009) (Revidert i styremøte den 6. juni 2012) VEDTEKTER FOR STIFTELSEN ØSTFOLDMUSEENE (vedtatt i stiftelsesmøte 8. desember 2009) (Revidert i styremøte den 6. juni 2012) 1 Navn Stiftelsens navn er Østfoldmuseene. Den er en alminnelig stiftelse. 2

Detaljer

V EDTEKTER VESTFOLD DØVEFORENING. Revidert etter årsmøtet 14. mars 2015

V EDTEKTER VESTFOLD DØVEFORENING. Revidert etter årsmøtet 14. mars 2015 V EDTEKTER VESTFOLD DØVEFORENING Revidert etter årsmøtet 14. mars 2015 1 NAVN Vestfold Døveforening, stiftet 31. mai 1914 er en interesseforening for primært tegnspråkbrukere i Vestfold fylke med lokale

Detaljer

NTL Sentralforvaltningens representantskapsmøte 19.-20. mars 2014 Sak 3 Regnskap 2012-2013

NTL Sentralforvaltningens representantskapsmøte 19.-20. mars 2014 Sak 3 Regnskap 2012-2013 NTL Sentralforvaltningens representantskapsmøte 19.-20. mars 2014 Sak 3 Regnskap - Sentralforvaltningen Til denne saka ligg desse dokumenta føre: Årsregnskap for (resultatregnskap, balanse og noter) Revisjonsberetning

Detaljer

OVERORDNA STRATEGI FOR HJORTEFORVALTINGA

OVERORDNA STRATEGI FOR HJORTEFORVALTINGA OVERORDNA STRATEGI FOR HJORTEFORVALTINGA I BALESTRAND 2011-2013 Ei nasjonal omlegging av forvaltning av vilt- og fiskeressursane har pågått dei siste åra. Den langsiktige målsettinga er at innan 2006 skal

Detaljer

Revidert årsmøte 28.02.2012, årsmøte 12.02.2013, årsmøte 11.2.2014

Revidert årsmøte 28.02.2012, årsmøte 12.02.2013, årsmøte 11.2.2014 VEDTEKTER FOR RA SANGLAG Vedtatt på Sanglagets årsmøte 16. februar 2010 Revidert årsmøte 28.02.2012, årsmøte 12.02.2013, årsmøte 11.2.2014 1 Organisasjon 1.1 Ra Sanglag, stiftet 23/1-1916, er et partipolitisk

Detaljer

Sandeid skule SFO Årsplan

Sandeid skule SFO Årsplan SFO Årsplan Telefon: 48891441 PRESENTASJON AV SANDEID SKULE SIN SFO SFO er eit tilbod til elevar som går på i 1. til 4. klasse. Rektor er leiar av tilbodet. Ansvaret for den daglege drifta er delegert

Detaljer

V E D T E K T E R for Stiftelsen Innsamlingskontrollen i Norge

V E D T E K T E R for Stiftelsen Innsamlingskontrollen i Norge V E D T E K T E R for Stiftelsen Innsamlingskontrollen i Norge Kap. 1. Stiftelsens navn og formål. 1 Innsamlingskontrollen er en alminnelig stiftelse. Stiftelsens navn er «Stiftelsen Innsamlingskontrollen

Detaljer

Vedtekter for Regnskap Norge

Vedtekter for Regnskap Norge Vedtekter for Regnskap Norge Vedtatt på generalforsamlingen 5. juni 1987. Sist endret 11. juni 2015. 1. Navn Foreningens navn er Regnskap Norge. Foreningens forretningskontor skal være i Oslo. 2. Formål

Detaljer

Unios vedtekter. nynorsk utgåve

Unios vedtekter. nynorsk utgåve Unios vedtekter nynorsk utgåve 1 2 Nynorsk versjon er basert på Unios vedtekter, vedtatt av representantskapet 11. desember 2013. 1 2 Namn Namnet på organisasjonen er Unio. Hovudmål Unio er ein partipolitisk

Detaljer

FRIVILLIGE TILTAK I LANDBRUKET.

FRIVILLIGE TILTAK I LANDBRUKET. FRIVILLIGE TILTAK I LANDBRUKET. 14. Oktober 2014 Monica Dahlmo, rådgivar 1 Korleis oppnå miljømål? 2 Landbruket i Rogaland (2010 tall) 2,9 mrd kr i samla verdiskaping fra primærproduksjon (brutto) 2 mrd

Detaljer

PROSJEKTPLAN. - TOPP - idrettsutvikling for ungdom 16-19 år

PROSJEKTPLAN. - TOPP - idrettsutvikling for ungdom 16-19 år PROSJEKTPLAN - TOPP - idrettsutvikling for ungdom 16-19 år Styrke aktivitets, kunnskaps- og kompetanse utviklinga i idretten i Sogn og Fjordane gjennom lokal oppfølging. Ajourført prosjektplan Etter idrettskrinsstyret

Detaljer

MOMENTUMS VEDTEKTER VEDTATT PÅ ÅRSMØTE 21 APRIL 2013

MOMENTUMS VEDTEKTER VEDTATT PÅ ÅRSMØTE 21 APRIL 2013 MOMENTUMS VEDTEKTER VEDTATT PÅ ÅRSMØTE 21 APRIL 2013 Innhold KAPITTEL 1 NAVN, FORMÅL, MEDLEMSKAP... 3 1 Navn... 3 2 Formål... 3 3 Medlemskap og kontingent... 3 4 Kontingent... 3 KAPITTEL 2 LANDSMØTE...

Detaljer

VEDTEKTER. Industriens forening for elektroteknikk og automatisering (Ifea)

VEDTEKTER. Industriens forening for elektroteknikk og automatisering (Ifea) VEDTEKTER Industriens forening for elektroteknikk og automatisering (Ifea) (endret på Ifeas årsmøte 24/4-1985, 16/4-1998, 29/3-2001, 9/4-2003, 17/4-2008) 1 Industriens Forening for Elektroteknikk og Automatisering

Detaljer

Vedtekter for Den Norske Coachforening

Vedtekter for Den Norske Coachforening Vedtekter for Den Norske Coachforening Sist endret tirsdag, 28. april 2015 Kapittel 1 Formål, oppbygging og ansvarlig organ 1-1 Foreningens offisielle navn er: Den Norske Coachforening (DNCF) Det engelske

Detaljer

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.

Detaljer

Vedtekter NORSK VVS Energi- og Miljøteknisk Forening

Vedtekter NORSK VVS Energi- og Miljøteknisk Forening Vedtekter NORSK VVS Energi- og Miljøteknisk Forening Vedtatt på Generalforsamlingen på Rica Parken, Ålesund 4. juni 2009 1. Innledning NORSK VVS Energi- og Miljøteknisk Forening (VVS-Foreningen) er en

Detaljer

KOMPETANSEHEVING FOR NYE FRUKT- OG BÆRDYRKERE

KOMPETANSEHEVING FOR NYE FRUKT- OG BÆRDYRKERE SLUTTRAPPORT FOR PROSJEKT: KOMPETANSEHEVING FOR NYE FRUKT- OG BÆRDYRKERE Prosjektet starta opp i 2012 som eit samarbeidsprosjekt mellom Hjeltnes vgs, Sogn jord og hagebruksskule, Norsk fruktrådgiving Hardanger

Detaljer

Vedtekter for DIS-Salten Slektshistorielag

Vedtekter for DIS-Salten Slektshistorielag Vedtekter for DIS-Salten Slektshistorielag Vedtatt på stiftelsesmøtet Revidert 2013 Nye standardvedtekter utarbeidet av DIS-Norge i 2012 DIS-Saltens vedtekter i dag Vedtekter vedtatt på stiftelsesmøtet

Detaljer

Protokoll styremøte Landbruk Nordvest

Protokoll styremøte Landbruk Nordvest Landbruk Nordvest Hovsvegen 25, 6600 Sunndaløra Vedlegg 1 E-post rådgiving: nordvest@lr.no Org.nr:NO984 468 822MVA E-post tenester: tenester@lr.no Telefax 935 77 019 Bankgiro nr: 4202.20.16347 Sunndalsøra

Detaljer

MØTEINNKALLING. Eventuelt forfall kan meldast til telefon 57 62 96 00 - Varamedlemmar møter etter nærare avtale. SAKSLISTE

MØTEINNKALLING. Eventuelt forfall kan meldast til telefon 57 62 96 00 - Varamedlemmar møter etter nærare avtale. SAKSLISTE Sogndal kommune Utval: MØTEINNKALLING SOGNDAL UNGDOMSRÅD Møtestad: Kommunestyresalen Møtedato: 02.06.2008 Tid: 1200-1400 Eventuelt forfall kan meldast til telefon 57 62 96 00 - Varamedlemmar møter etter

Detaljer

Planlegging av partnarskapet Utført av partnarane på ein heil dags work-shop 16.12.09, Bergen Revidert av partnarane 08.09.

Planlegging av partnarskapet Utført av partnarane på ein heil dags work-shop 16.12.09, Bergen Revidert av partnarane 08.09. Planlegging av partnarskapet Utført av partnarane på ein heil dags work-shop 16.12.09, Bergen Revidert av partnarane 08.09.2010, Sarpsborg - 1. Kom fram til nokre overordna felles mål for partnarskapet

Detaljer

Lover for Norges kristelige studentforbund

Lover for Norges kristelige studentforbund Lover for Norges kristelige studentforbund Siste endringer vedtatt på Landsmøtet mars 2012 Kapittel I - Virksomhet 1 Formål Norges kristelige studentforbunds formål er å vekke og styrke kristen tro og

Detaljer

ÅRSMØTE I V.I.L. Tid: 27.02.2013 kl 19.30- kl 22.00. Stad: Klubbhuset på Omenås

ÅRSMØTE I V.I.L. Tid: 27.02.2013 kl 19.30- kl 22.00. Stad: Klubbhuset på Omenås ÅRSMØTE I V.I.L Tid: 27.02.2013 kl 19.30- kl 22.00 Stad: Klubbhuset på Omenås Desse møtte: Einar Hoel, Yvonne Dale, Inge Sunde, Ellisiv Valdal Jarvik, Karianne Vestre Døving, Anders Rem, Liv Hanne Svensvik,

Detaljer

VEDTEKTER. for VEITEKNISK INSTITUTT. Veiteknisk Institutt (VI) er en forening som driver næring.

VEDTEKTER. for VEITEKNISK INSTITUTT. Veiteknisk Institutt (VI) er en forening som driver næring. VEDTEKTER for VEITEKNISK INSTITUTT 1 Veiteknisk Institutt (VI) er en forening som driver næring. Formål og arbeidsoppgaver VI skal være et kompetansesenter for FoU, kvalitetskontroll og dokumentasjon av

Detaljer

Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet:

Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet: Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet: Har igjen fått sps om dekninga i Sør. Veit ein meir om når utbygging av skal skje? Kor mange barn i sør får ikkje plass i nær? Svar frå administrasjonen: Vi syner til

Detaljer

Studieforbundet næring og samfunn

Studieforbundet næring og samfunn Studieforbundet næring og samfunn VEDTEKTER Vedtatt på konstituerende årsmøte 7.11.2011 og på årsmøtet 23.5.2012 1 Navn og organisasjon... 2 2 Formål... 2 3 Medlemskap og kontingent... 2 a) Medlemskap...

Detaljer

VEDTEKTER FOR FAGERSTRAND IDRETTSFORENING

VEDTEKTER FOR FAGERSTRAND IDRETTSFORENING VEDTEKTER FOR FAGERSTRAND IDRETTSFORENING Vedtatt på årsmøtet 28. februar 2006.. 1. (Formål) Foreningen er selveiende og frittstående med utelukkende personlige medlemmer. Foreningens formål er å drive

Detaljer

Vedtekter for Lærdal båteigarlag

Vedtekter for Lærdal båteigarlag Vedtekter for Lærdal båteigarlag Nye,reviderte vedtekter gjeld frå 13. mars 2012. Dei vart vedtekne av årsmøtet 2012 same dato. Desse erstattar vedtektene for Lærdal båteigarlag frå skipingsdatoen 17.

Detaljer

HDBUL. Haugen og Dalen Bygdeutviklingslag. Referat frå Årsmøte 02.03.2014. Saksliste:

HDBUL. Haugen og Dalen Bygdeutviklingslag. Referat frå Årsmøte 02.03.2014. Saksliste: HDBUL Haugen og Dalen Bygdeutviklingslag Referat frå Årsmøte 02.03.2014. Saksliste: 1. Opning av møtet 2. Val av møteleiar 3. Val av referent 4. Val av to til å skrive under protokollen 5. Godkjenning

Detaljer

Kostrastatistikk fra SSB for Rogaland 2013 sammenlikna med 2012

Kostrastatistikk fra SSB for Rogaland 2013 sammenlikna med 2012 Kostrastatistikk fra SSB for Rogaland 2013 sammenlikna med 2012 2012 2013 Eigersund Netto driftsutgifter F370 (folkebibliotek), konsern 12,0 % 12,5 % Netto driftsutgifter til folkebibliotek per innbygger,

Detaljer

FJELLMUSEETS VENNER INNKALLING TIL ÅRSMØTE I FJELLMUSEETS VENNER 14. JUNI 2014 KL 1100 I NORSK FJELLMUSEUM, LOM

FJELLMUSEETS VENNER INNKALLING TIL ÅRSMØTE I FJELLMUSEETS VENNER 14. JUNI 2014 KL 1100 I NORSK FJELLMUSEUM, LOM FJELLMUSEETS VENNER INNKALLING TIL ÅRSMØTE I FJELLMUSEETS VENNER 14. JUNI 2014 KL 1100 I NORSK FJELLMUSEUM, LOM Det vert med dette kalla inn til ordinært årsmøte i Fjellmuseets venner søndag 14. juni kl

Detaljer

REFERAT FRÅ ÅRSMØTE I BSI PADLING

REFERAT FRÅ ÅRSMØTE I BSI PADLING REFERAT FRÅ ÅRSMØTE I BSI PADLING STAD: Høgteknologisenteret, Thormøhlensgate 55 DATO: 20.01 2011 TIL STADES: 18 Sak 1 Sak 2 Godkjenning av innkalling og dagsorden Innkalling var tilgjengeleg ifrå 20.

Detaljer

LOV FOR BONDEUNGDOMSLAGET I OSLO. (Skipa 15. oktober 1899) (Lova sist endra 18. mars 2015)

LOV FOR BONDEUNGDOMSLAGET I OSLO. (Skipa 15. oktober 1899) (Lova sist endra 18. mars 2015) LOV FOR BONDEUNGDOMSLAGET I OSLO (Skipa 15. oktober 1899) (Lova sist endra 18. mars 2015) 1 LAGSFØREMÅLET Laget vil samla norsklyndt bondeungdom til samvære på heimleg grunn og gjeva landsungdom i hovudstaden

Detaljer

Kvifor er dei fleste mobiltelefonar rektangulære?

Kvifor er dei fleste mobiltelefonar rektangulære? Kvifor er dei fleste mobiltelefonar rektangulære? Innlevert av 6. og 7. ved Marvik Skule (Suldal, Rogaland) Årets nysgjerrigper 2015 Det er første gong både lærar og elevar i 6. og 7. ved Marvik skule

Detaljer

VEDTEKTER FOR VEST-NORGES BRUSSELKONTOR A/S

VEDTEKTER FOR VEST-NORGES BRUSSELKONTOR A/S VEDTEKTER FOR VEST-NORGES BRUSSELKONTOR A/S 1 Selskapets firma skal være: Vest-Norges Brusselkontor AS 2 Selskapet skal ha sitt forretningskontor i Bergen 3 Selskapets formål er å fremme Foreningen Vest-Norges

Detaljer