Årsrapport Årsmøte på Karmøy onsdag 6. juni Skogselskapet i Rogaland. Med rapport frå skogbruket i Rogaland

Transkript

1 Årsrapport for Skogselskapet i Rogaland Årsrapport 211 Med rapport frå skogbruket i Rogaland Årsmøte på Karmøy onsdag 6. juni 212 Skogselskapet i Rogaland

2 2 Årsrapport for Skogselskapet i Rogaland 211 Dette er Skogselskapet Det norske Skogselskap er ein ideell organisasjon med vel 11 medlemer fordelt over heile landet. Skogselskapet i Rogaland, stifta i 1899, er eit av 19 fylkeslag. Alle kan bli medlem i Skogselskapet! Medlemskap er eit «must» for deg som er nyfiken på alt det spennande som skjer i skogen og med all slag bruk av tre. Tre er vårt einaste fornybare byggje-materiale og estetisk uovertruffen! Som medlem får du fire utgåver av medlemsbladet Skog og miljø, årsmelding med skogstatistikk og fagartiklar, og invitasjon til å delta på minst ei skogfagleg samling i året. I tillegg er du med på å støtte opp om våre uteskule-aktivitetar og informasjonsverksemda, om samfunns-nytten av å ha eit aktivt skogbruk, retta mot allmenta. Vi ønsker at barn og unge skal bli betre kjent med naturen, og at ein større del av undervisninga skjer ute. Saman med Skogbrukets Kursinstitutt byr vi difor fagleg bistand i uteskule, frå barnehage til lærarutdanning. Vårt tverrfaglege uteskuleprogram, Lære med skogen, er landets fremste i sitt slag. Sjå E-post: skogselskapet@fmro.no VISJON Alle menneske skal oppleve skog som ei verdfull kjelde til livskvalitet. MÅL Skogselskapet skal fremje forståing for skogens mangfaldige verdiar, og arbeide for auka verdiskaping og ei langsiktig forvaltning av skogen. Vi ønskjer å vise skogen som verdiskapar, miljøarbeidar og tradisjonsbærar. STRATEGI Formidle fagkunnskap om skog og tre til skule, skogeigar, politikarar, styresmakter og samfunnet elles.

3 Årsrapport for Skogselskapet i Rogaland Leiar Skogen gir verdiskaping og klimaeffekt Satsing på skog har alltid vore langsiktig investering. Dette gir nå resultat for mange skogeigarar, spesielt på Vestlandet. Dei mange granplantingane er og vert etter kvart hogstmodne. Då er det viktig at hogstflatene vert tilplanta att. Landbruksministeren har i eige brev påpeika dette, og Fylkesmannen sine folk følgjer opp med kontrollar. I tillegg til dei direkte økonomiske verdiane skogen representerer, er og skogen eit fantastisk CO2-rensesystem som Lorentz B. Nilssen formulerer det i boka si om Fotosyntesen. Klimaskog har nå vorte eit begrep. I Kystskogmeldinga er det sagt at det er eit mål å etablera 5 mill. dekar klimaskog over ein 5 års periode. Skogselskapet i Rogaland har teke dette på alvor, og i samarbeid med Fylkesmannen tilsett Erik Faye-Schjøll i ein prosjektstilling som har klimaskog som ei av sine viktige arbeidsoppgåver. Det underlege er at det nå vert sett inn krefter for å motarbeida planting av gran, sitkagran og lerk. Desse viktige treslaga vert definert som framande skadelege arter og som bør bekjempast som det står i Fylkesmannen sin handlingsplan. Innhald Leiar... 3 Vår verksemd Eigedomar og verksemd Det enklaste er ofte det beste - plant eit tre!... 9 Rekneskap... 1 Vedtekter Rapport frå Rogalandsskogbruket. 15 Dei same miljøa som står bak denne rapporten er og opptatt av klima og CO2 -fangst. Difor er det viktig å få fram faktaopplysningar om dette temaet. Som mellom anna at skogen i Norge bind over 5% av dei nasjonale utsleppa av klimagassar. Dette faktum må ikkje drukna i iveren etter å berga regnskog i Sør-Amerika, sjølv om det og er viktig. Skogselskapet sine tillitsvalte og medlemer må framleis stå på for å fremja skogsaka. Grundig, sakleg og faktabasert informasjon vil på sikt gi resultat. Som styreleiar vil eg takka styret, tilsette og dyktige fagfolk hjå Fylkesmannen for samarbeid og innsats gjennom året. Hallvard Bakka styreleiar - Verdien av omdømme Utenlandske treslag Ikkje hogg grana for tidleg Stor auke i bruk av skogfond Smart bruk av tilskotsmidlar Skogstatistikk MILJØMERKET Trykksak 833 Tekst, foto, redaksjon: Lars Slåttå, Skogselskapet i Rogaland. Opplag: 7 stk. Layout og trykk: Karmøy trykkeri as

4 4 Årsrapport for Skogselskapet i Rogaland 211 Styret Etter årsmøtet i mai 211 er styret samansett slik: Vår verksemd Medlemsoversikt 211 (pr ) Kommune Medl Bjerkreim 1 Eigersund 2 Finnøy 8 Forsand 4 Gjesdal 13 Haugesund 23 Hjelmeland 29 Hå 35 Karmøy 7 Klepp 11 Lund 12 Rennesøy 2 Sandnes 15 Sauda 27 Sokndal 6 Sola 8 Stavanger 38 Suldal 45 Time 32 Tysvær 32 Vindafjord 27 Noreg 45 Totalt 449 Styremedlemmer Kommune På val år Hallvard Bakka (leiar) Suldal 215Fylkestinget Hans Petter Tønnessen (nestleiar) Sokndal 213 Lorentz B. Nilssen Haugesund 212 Turid O. Tjøstheim Suldal 214 Berge Gunnar Helle Tysvær 212 Vararepresentantar 1. vararepresentant Arnt Mørkesdal Stavanger vararepresentant Robijne M Verstegen Stavanger 212 Vararepresentant Fridtjof Thorsen Forsand 215Fylkestinget (vara for Hallvard Bakka) Styret har i 211 hatt 5 møte. Styret har hatt oppe til behandling 38 saker. Storparten av sakene gjeld økonomi/ rekneskap og ulike tiltak på eigedommane som Skogselskapet eig. I samband med organisasjonsprosessen i Det norske Skogselskap (DnS) har styret hatt til drøfting overføring av arbeidsgivaransvaret, rekneskaps- og faktureringstenester og medlemshandteringa til DnS. Styret vedtok inntil vidare berre å overføra medlemshandteringa til Oslo-kontoret. Kostnader til administrasjon, inklusive styreverv, av selskap og organisasjonar er aukande. Styret har difor uformelt drøfta mogleg samanslåing/samordning av inntil fire nær slekta selskap. Vidare har styret gitt uttale til sak om frivillig vern av barskog, der ein del av arealet er lettdrive, har høg bonitet og er andre generasjon granskog. Styret gjekk også inn for å ta eigaransvaret for samarbeidsprosjektet Klimaskog. Prosjektet er finansiert med 5 % stilling i to år, men grunna vanskar med å få tak i arbeidskraft, kom ikkje prosjektet i gang i meldingsåret. Administrasjon Anne Frugård er dagleg leiar i Skogselskapet og AS Skog. Frå 23. mars har Anne vore sjukmeldt, dels 1 % og dels 8%. Aktiviteten i selskapet har difor lege nede. Berre det aller mest nødvendige er gjennomført. Slik som økonomistyring, eigedomsforvaltning og avvikling av årsmøte. Rekneskapen mv. blir utført av Kristian Hodne AS, Sandnes. Revisor Statsautorisert revisor Reidar Sund, Stavanger/Åkrehamn Frå verksemda Mesteparten av normale aktivitetar har dette året lege nede grunna sjukdom. Dugnadsinnsats frå styret og andre har gjort det mogleg å halda oppe nokre basisfunksjonar. Landskapslaboratorium Skogselskapet innleia i hausten 29 eit samarbeid med Jærmuseet, Bioforsk Vest, Øksnevad vidaregåande skole og Fylkesmannen om å oppretta eit landskapslaboratorium med tilhøyrande museumsutstilling. Etter eit grundig forarbeid, blant anna i samarbeid med landskapslaboratorium i Sverige og Danmark, Norsk skogmuseum og Skogbrukets kursinstitutt, er vi no klare for praktisk gjennomføring. Vi har valt å ha eit hovudfokus på skog og klima, men skoghistorie, praktisk skogbruk og bruk av tre i kvardagen er og viktige element. Både utstillinga og laboratoriet vil bli påstarta i 212. Vi skal og gjennomføra eigne undervisningsopplegg for skoleklassa. Heimesider Heimesidene til Skogselskapet i Rogaland kan de vitja her: rogaland Grunna manglande ressursar i administrasjonen, er dessverre heimesida lite oppdatert siste året. Dette vil bli vesentleg betre kommande år. Kontorlokale I september 21 flytta Skogselskapet i Rogaland inn i nye lokale i det nye Statens Hus i Lagårdsveien 44 i Stavanger, samlokalisert med Fylkesmannen si landbruksavdeling. I løpet av meldingsåret har Skogselskapet fått litt meir lagerplass i kjellaren, og planen er å ta dette i bruk i løpet av 212. Rådsmøte Styreleiar og dagleg leiar deltok på rådsmøte i DnS i november. På dagsorden stod informasjon om nye prosjekt som er under utvikling, og der det er ønskjeleg med medverknad frå fylkesskogselskapa. Strategiprosessen var også tema, og det kom fram at responsen frå fylkesskogselskapa er låg. Dette trass i at DnS har eit samrøystes landstyrevedtak bak dei vegvala som er tatt.

5 Årsrapport for Skogselskapet i Rogaland Info-medarbeidarsamling Samlinga hadde fokus på strategiprosessen med bl.a. større samhandling innan skogselskapsfamilien. Det blei også oppfordra til å setja i gong prosjekt innan skoleskogplanting, gjerne ved å søkja sentrale midlar. Også fotokonkurransen blant 6. klassingar kalla Tre om tre blei omtala. Frå årsmøtet 211 Årsmøtet blei dette året arrangert på First Hotel Alstor i Stavanger den 19 mai. I tilknyting til årsmøtet blei det i samarbeid med Fylkesmannen halde eit seminar om Skog som rekreasjon og trivselsfaktor. Bra frammøte også av ikkje-medlemmer og gode foredragshaldarar resulterte i eit godt seminar om eit tema som kanskje passa spesielt bra i FN sitt skogår. Den 2. mai drog årsmøtedeltakarar og andre interesserte på utferd til Sandnes. Dagen starta med opning av skogstig på Gramstad i Sandnes. Parksjefen i Sandnes, Ingjerd Bratterud, stod for den formelle snorklyppinga til applaus frå ein skoleklasse ved Asperholen skole. Sjå eigen omtale. Vidare gjekk turen til Rogaland Arboret på Sviland med interessant omvisning og lunsj. Siste post på programmet var omvisning på Riska sag på Riska. Saga er ei av dei største bygdesagene i fylket og har dei siste åra investert i mykje nytt utstyr. På årsmøtet møtte 2 røysteføre medlemmer. Hallvard Bakka blei valt til å leia møtet og Turi Ottersland Tjøstheim førte protokollen i Anne Frugård sitt fråvær. Årsmelding og rekneskap blei godkjent utan merknader. Rekneskapen viste eit underskot på kr Med låge renter og lite avkastning i aksjeog obligasjonsmarknaden er det for tida vanskeleg å få balanse i rekneskapen med nøktern drift og dagleg leiar i 2/3 stilling. Forslag til endringar i paragraf 4 i vedtektene blei samrøystes godkjent. Endringa gjeld overgang frå personlege vararepresentantar til første og andre vararepresentant i styret i tillegg til vararepresentant oppnemnt av Fylkestinget. Val Valkomiteen presenterte innstillinga og leia vala. Styremedlem for tre år: Turi Ottersland Tjøstheim, attval Styreleiar for eitt år: Hallvard Bakka, attval Nestleiar for eitt år: Hans Petter Tønnessen, attval Som følgje av vedtektsendringar skal det veljast første og andre vararepresentant til styret. Vararepresentant for Hallvard Bakka blir utnemnt av Fylkestinget. vararepresentant: Arnt Mørkesdal valt vararepresentant: Robijne M Verstegen valt Reidar Sund blei attvald som revisor. I valkomiteen går Oddmund Hognestad ut. Magne Nilsen, Stavanger, blei valt inn i valkomiteen. Leiar for valkomiteen blei Robijne M Verstegen. Valkomité Robijne Verstegen, leiar, Stavanger på val 212 Torbjørn Skogen, Tysvær på val 213 Magne Nilsen, Stavanger på val 214 Medlemskontingent Det norske Skogselskap ønskjer å samordna medlemskontingenten i fylkesskogselskapa. På bakgrunn av dette blei medlemskontingenten for 211 fastsett slik: ordinær årskontingent kr 25 ikkje lenger mogleg å inngå livsvarig medlemskap for livsvarige medlemmer blir det ei informasjonsavgift på kr 25 Ny skogsti opna i Sandnes I eit fint turområde på Gramstad i Sandnes opna Skogselskapet i Rogaland, i samarbeid med Sandnes kommune, ein ny skogsti 2. mai. Park- og idrettsjef i Sandnes, Ingjerd Bratterud, stod for den offisielle opninga under utferda i samband med årsmøtet. Ein skoleklasse frå Asperholen i Sandnes fekk vera med under opninga. Ved Kubbetjørn i enden av skogstien hadde Skogselskapet ordna ei enkel servering for både små og store. Elevane kosa seg stort med bollar og brus, og ikkje minst med det flotte og varierte terrenget, med både bjørkeskog og store sitkagraner. Området skogstien går i er mykje nytta av folk både frå Sandnes og Stavanger-området. Stien kan ferdast også med rullestol og barnevogn. Dette er difor ein skogsti med såkalla universell utforming. Initiativet til, og pådrivar i arbeidet med skogstien har vore skogbrukssjefen, Arnt Mørkesdal. Utfordringa med slike flotte skogstiar er ofte vedlikehaldet. Sjølv om det er gjort avtalar med kommunar og andre, ser vi stadig at vedlikehaldet blir forsømt. Det som er ein flott skogsti, og som promoterer Skogselskapet og skogen på ein framifrå måte, kan med manglande vedlikehald lett bli det motsette. Skogselskapet vil sjølvsagt prøva å unngå at noko slikt skal skje med skogstien på Gramstad.

6 6 Årsrapport for Skogselskapet i Rogaland 211 Fotosyntesen kva er no det? I diskusjonen som føregår om klima, skog, bioenergi mv. kan ein ofte få inntrykk av at fotosyntesen er eit ukjent omgrep for mange av debattantane, for ikkje å snakka om innhaldet. Dette gir ofte ein haltande debatt der ein gjerne snakkar forbi kvarandre. I Boken om Fotosyntesen skogens fantastiske CO2-rensesystem tar Lorentz B Nilssen opp skogen si fantastiske evne til å både binda og lagra CO2. Samtidig gir skogen rom for friluftsliv, naturopplevingar og virkesproduksjon til byggjemateriale og fornybar energi. Boka gir god fagleg opplysning alt som har med skog og CO2 å gjera. Men først og fremst er boka eit kraftfullt innlegg i debatten om skog som viktig faktor i kampen for eit betre klima. Heile 12 personar har eitt eller fleire innlegg i boka. Mange av desse har stått på trykk som avisinnlegg, i tidsskrift osb. i tida Boka kan kjøpast direkte av Haugesund Omland Skoglag, postboks 1411, 557 Haugesund eller e-post: lbnils@online.no Også Skogselskapet i Rogaland tek mot bestilling, postboks 59 Sentrum, 41 Stavanger eller e-post: skogselskapet@fmro. no eller tlf Boka kostar kr 2,-, men medlemmer i Skogselskapet får boka for kr. 1,-.

7 Årsrapport for Skogselskapet i Rogaland Eigedomar og Verksemd Skogselskapet sine eigedommar Skogselskapet eig fire mindre eigedommar rundt om i fylket. På større og mindre delar av desse eigedommane har Norsk institutt for skog og landskap lagt ut ulike typar forsøksflater. Skogselskapet ser det som ei viktig oppgåve på denne måten å kunna medverka til stadig større kunnskap om skog og skogbruk i Rogaland. Sjølv om inntektspotensialet er avgrensa på desse eigedommane, krev dei ein del innsats i form av forvaltning av skogen, vedlikehald av vegar, bygningar og gjerdehald, jaktutleige mv. Hansaskogen (Vassmyr) i Vindafjord Totalarealet er ca. 75 dekar, og det produktive 33 dekar. Store delar av eigedommen blei planta med gran og sitkagran på 196- og 7-talet. Tilveksten er difor no ganske høg, sjølv om det manglar grøftereinsk på Vassmyr. Det står ei skogkoie/jakthytte på eigedommen. Jakta blir utleigt. Skogselskapet er med i Vassmyrvegen vegforening. AS Skog rapport 211 Breidablikk, Finnøy Totalarealet er ca. 48 dekar, og mest heile arealet er produktivt, for det meste superbonitet. Skogen er nytta til forsøk av Norsk institutt for skog og landskap. Eit av dei nyare forsøka er frå 1983 og er eit proveniensforsøk med sitkagran. Axel Heibergs plantefelt (Auestadskogen), Gjesdal Totalarealet er ca. 34 dekar, medan det produktive arealet er ca. 175 dekar. Også på denne eigedommen det lagt ut mange forsøksflater, bl.a. fleire produksjonsflater med ulike granartar. Jakta er utleigt. Storskogen (Lomeland), Eigersund Totalarealet er ca. 47 dekar. Ca. 31 dekar er produktiv skog. Store delar av skogarealet er lagt ut til forsøk, og då for det meste ei lang rekkje produksjonsforsøk med mange ulike treslag, både bartre og lauvtre. AS Skog er eit frittståande aksjeselskap. Skogselskapet er største aksjonær, og desse to selskapa har felles administrasjon i Stavanger. AS Skog sine verksemder skogforvaltning jakt- og hytteutleige tomtefeste gardsmuseum forsking og utvikling Om selskapet si verksemd seier 3: «Selskapets formål er gjennom innkjøp av velskikkede eiendommer i Rogaland fylke å drive rasjonell skogplanting samt hva hermed står i forbindelse.» Styret Hans Petter Tønnessen (leiar), Lorentz Birger Nilssen (nestleiar), Berge Gunnar Helle, Arnt T. Mørkesdal og Terjer Hidle. Vararepresentantar: Else Stråtveit Kalkvik, Hallvard Bakka, Lars Kristian Dahl og Randi Larsen Hestnes Birkeland. Revisor Statsautorisert revisor Reidar Sund, Åkrahamn Generalforsamling Det blei halde generalforsamling i A/S Skog i Lagårdsvegen 44/Sand, torsdag 16. juni ,48 % av aksjane var representert. Hans Petter Tønnessen og Berge Gunnar Helle og Lorentz B Nilssen var på val. Alle tre blei attvalde til styret. Også vararepresentantane Else Kalkvik og Hallvard Bakka blei attvalde. Statsautorisert revisor Reidar Sundt blei attvalt som revisor. Årsmelding og årsrekneskap for 21 vart godkjent. Selskapet sin administrasjon Anne Frugård er dagleg leiar i selskapet i 1/3 stilling, men har store delar av 211 vore sjukmeldt. Aktiviteten i selskapet har difor vore redusert til eit minimum. Rekneskapen blir ført av Kristian Hodne regnskapskontor. Kommunal skogforvaltning i Suldal, Vindafjord, Eigersund og Bjerkreim har vore hjelpsame i høve praktiske spørsmål kring eigedomane, samt generelt tilsyn.

8 8 Årsrapport for Skogselskapet i Rogaland 211 Stråtveitgarden, Vindafjord Med eit totalareal på 3364 dekar og produktivt skogareal på 118 dekar er dette den største eigedommen til AS Skog. Garden har ei rekkje eldre hus, og det er planta ein del sjeldsynte treslag rundt på eigedommen. Jaktrettar på seks hjortar blir leigt ut. Utanom jaktsesongen blir også våningshuset leigt ut på helge- og vekebasis. Ein eigedom med så stor eigedomsmasse har stort behov for tilsyn og vedlikehald. Det arbeidast no med utskifting av bordkledning og ein del vindauge på våningshuset. Det er skogsbilveg heilt fram til Stråtveit, og AS Skog er med i Stråtveitvegen skogsvegforening. Hamra skog, Suldal Eigedommen er 22 dekar, skogarealet er 167 dekar. Mykje av den mest tilgjengelege skogen er hogt og arealet er tilplanta. Det er framleis eit visst behov for ungskogpleie og anna vedlikehald. Hjorte- og rådyrforvaltning skjer gjennom grunneigarstyrte Jelsa/Erfjordhalvøya viltlag. Det er jaktrettar på fem hjortar og 12 rådyr. Alt blir leigt ut. AS Skog er med i Slåttevegen vegforening og dessutan medeigar i Øykhagevegen. Haganeset skog, Eigersund Totalarealet er 432 dekar, skogarealet er 323 dekar. Deler av denne eigedomen er leigt ut til diverse industri- og handelsverksemder. AS Skog har difor gode leigeinntekter frå denne eigedommen. Det er no ønskje om å leiga ytterlegare eit areal i Haganeset. Det er dessutan leigt ut eit areal til flisterminal for Bio Dalane AS. Lien skog, Bjerkreim Arealet er 561 dekar, kor av 55 dekar er produktiv skog. Det er ein del forsøksfelt i denne skogen. Det er dei siste åra hogd både sitkagran, edelgran og norsk gran på eigedommen. Alle hogstflater blir planta til med kvalitetsskog. Haganeset skog, Eigersund Totalarealet er 432 dekar, skogarealet er 323 dekar. Deler av denne eigedomen er leigt ut til diverse industri- og handelsverksemder. AS Skog har difor gode leigeinntekter frå denne eigedommen. Det er no ønskje om å leiga ytterlegare eit areal i Haganeset. Det er dessutan leigt ut eit areal til flisterminal for Bio Dalane AS. Alle skogeigedommane til AS Skog er forsikra i forsikringsselskapet SKOGBRAND.

9 Årsrapport for Skogselskapet i Rogaland 211 9

10 1 Årsrapport for Skogselskapet i Rogaland 211

11 Årsrapport for Skogselskapet i Rogaland

12 12 Årsrapport for Skogselskapet i Rogaland 211

13 Årsrapport for Skogselskapet i Rogaland VEDTEKTER FOR SKOGSELSKAPET I ROGALAND Gjeldende fra 14. september 211 1: SELSKAPETS FORMÅL Skogselskapet i Rogaland har som formål å fremme forståelsen av skogens mangesidige betydning og arbeide for et godt skogbruk. 2: SELSKAPETS SAMMENSETNING Skogselskapet i Rogaland består av: a) Direkte medlemmer b) Støttemedlemmer, som er lag, foreninger, institusjoner, kommuner, allmenninger, banker, bedrifter o.l. som vil støtte Skogselskapets arbeid. c) Æresmedlemmer Årlig betalende medlemmer som i to år, tross påkrav ikke har betalt kontingent, betraktes som uttrådt av Skogselskapet. Medlemmer av fylkesskogselskapet er samtidig medlemmer av Det norske Skogselskap. Skogselskapet i Rogaland står tilsluttet Det norske Skogselskap og samarbeider med dette. 3: SELSKAPETS ADMINISTRASJON Selskapet ledes av styret med bistand av sekretær og annet administrativt personale. Selskapets høyeste organ er årsmøtet. 4: STYRETS SAMMENSETNING Skogselskapet skal ha et styre på 5 medlemmer med tre varamedlemmer. Ett medlem med varamedlem oppnevnes av Rogaland fylkesting De fire øvrige medlemmer med første og andre varamedlem velges av årsmøtet. Styrets medlemmer har en funksjonstid på tre år. De fire årsmøtevalgte medlemmer trer ut av styret etter tur. Første og andre varamedlem velges for ett år om gangen. Dersom det foreslås gjenvalg på en representant etter to perioder i styret, skal det stilles motkandidat. Styret er beslutningsdyktig når leder eller nestleder og minst to styremedlemmer eller vararepresentant er tilstede. Vedtaket må da være enstemmig. Ved stemmelikhet har styrets leder dobbeltstemme. 5: STYRETS GJØREMÅL Styret ivaretar Skogselskapets interesser, forvalter dets midler og eiendommer og fremmer dets formål på betryggende og best mulig måte. Ved omdisponeringer eller salg av større eiendommer (skogeiendom, planteskole eller annen fast eiendom), forberedes dette av styret for årsmøtet, som fatter endelig vedtak. Styret ansetter (eventuelt avskjediger) selskapets funksjonærer, fastsetter deres lønn og i tilfelle instruks for deres arbeid. Styret kan velge et engere arbeidsutvalg med styrets leder og nestleder som selvskrevne medlemmer. Til fremme av Skogselskapets formål kan styret oppnevne tillitsmenn (representanter for regioner, en eller flere kommuner.) Styret forbereder årsmøtet og legger fram for dette årsmelding og revidert regnskap, dessuten oversikt over prioriterte arbeidsoppgaver for det kommende år. Styret skal hvert år utarbeide virksomhetsplan med budsjett som skal sendes Det norske Skogselskap. Over styrets forhandlinger føres møtebok. Utskrift av møtebok sendes til Det norske Skogselskap så snart den er godkjent. Årsberetning og revidert regnskap sendes til Det norske Skogselskap innen 2. april hvert år etter fastsatte regler. Den samlede kollektive kontingent for medlemmer sendes forskuddsvis til Det norske Skogselskap innen 2. april i henhold til medlemsliste. Fylkesskogselskapene skal ved opptreden utad, f.eks. på brevark, gi uttrykk for at de er tilsluttet Det norske Skogselskap. 6: ÅRSMØTE Årsmøte skal holdes hvert år til tid og sted som styret bestemmer. Bekjentgjørelse skjer på betryggende måte og med minst to ukers varsel. Årsmøtet ledes av en valgt møteleder. Stemme på årsmøtet har fylkesskogselskapenes direkte medlemmer og utsendinger fra tilsluttede lag og foreninger. Hvert lag har en stemme. For å være valgbar til tillitsverv i fylkesskogselskapet må vedkommende ikke ha fylt 7 år. Styrets medlemmer har ikke stemmerett når det gjelder årsmelding og regnskap. Det påligger årsmøtet å: a) Behandle styrets årsberetning (årsmelding). b) Behandle Skogselskapets årsregnskap. c) Velge medlemmer og varamedlemmer til styret, og blant styrets medlemmer velge leder og nestleder for ett år. d) Velge revisor for ett år. e) Velge delegater til Det norske Skogselskaps landsmøte. f) Velge valgkomitè på tre medlemmer. Av disse tre uttrer ett medlem hvert år,første gang etter loddtrekning. Årsmøtet velger også valgkomitèens leder. g) Utnevne æresmedlemmer. h) Fastsette medlemskontingent. i) Behandle andre saker fremmet av styret. Beslutningene fastsettes med simpelt flertall. I tilfelle stemmelikhet er lederens stemme avgjørende. Ekstraordinært årsmøte kan sammenkalles når styret finner det nødvendig, eller når det kreves av minst 2 medlemmer. Over årsmøtets forhandlinger føres møtebok, som undertegnes av møteleder og minst to medlemmer som velges på årsmøtet blant de fremmøtte stemmeberettigede. 7: VEDTEKTSENDRINGER OG OPPLØSNING Endring av disse vedtekter kan vedtas av årsmøtet med to tredjedels flertall. For å kunne bli behandlet på årsmøtet må forslag til vedtektsendring sendes inn skriftlig til styret minst tre måneder før årsmøtet. Skogselskapets vedtekter skal forelegges Det norske Skogselskaps landsstyre til godkjenning. Forslag til oppløsning av fylkesskogselskapet legges fram for årsmøtet. Dersom forslaget oppnår to tredjedels flertall, skal det forelegges påfølgende årsmøte til endelig vedtak med to tredjedels flertall. Blir fylkesskogselskapet oppløst, tilfaller dets midler og eiendommer Det norske Skogselskap og skal av dette nyttes til beste for skogbruket i Rogaland fylke. 8: IKRAFTTREDEN Disse vedtekter er vedtatt av årsmøtet i Skogselskapet i Rogaland den 19. mai 211, godkjent av styret i Det norske Skogselskap den 14. september 211, og gjort gjeldende som Skogselskapet i Rogaland sine vedtekter fra 15.september samme år.

14 14 Årsrapport for Skogselskapet i 211 Rapport frå Rogalandsskogbruket Tilbakeblikk på året 211 fylkesskogsjef Lars Slåttå Fylkesmannen skal gjennomføre nasjonal landbrukspolitikk med lokal tilpassing. Vi skal også vera kompetansesenter for kommunane og næringa. Fylkesmannen skal gi tilbakemeldingar på korleis den nasjonale politikken og verkemidla fungerer i praksis. Rogalandsskogbruket er sett på dagsorden gjennom fleire regionale planar dei siste åra. I 211 blei Regionalplan for landbruk vedtatt i fylkestinget. Eit aktivt skogbruk med fokus på verdiskaping og klima er sentralt i alle planane der skogbruk er tema. For skogsektoren og for skogforvaltninga er det svært positivt at fylkespolitikarane engasjerer seg i skogpolitiske spørsmål. Ei vidare utvikling av skogsektoren som verdiskapar og medhjelpar i klimaarbeidet er avhengig av aksept og støtte frå alle politiske nivå. Det har lenge vore mangelvare i Rogaland, men no ser altså dette ut til å snu. Kystskogbruket Mykje av denne positive endringa må tilskrivast det felles arbeidet i kystskogbruket. Mange av dei tiltaka, planane og utgreiingane som er gjennomført siste tre - fire åra i Rogaland er ei direkte følgje av arbeidet i kystskogbruket. Sjølv om mykje av det arbeidet Fylkesmannen har gjort også er lista opp i det generelle embetsoppdraget, har den felles innsatsen gjennom kystskogbruket gitt vesentleg betre utteljing enn det vi elles kunne forventa. Eit eksempel på dette er prosjektet Verdiskaping og CO2-binding i Rogalands-skogbruket, som kunne realiserast takka vere hovudfinansiering gjennom Regionalt utviklingsprogram. Prosjektet skal utarbeida meir konkrete strategiar og tiltak for enkeltområde innan skogsektoren i fylket. Eit eksempel frå arbeidet i 211 er utarbeidinga av ein strategi og tiltaksplan for bioenergisatsinga i fylket. Av fellesprosjekt i kystskogbruket bør vi spesielt nemna skogsvegprosjektet. Dette skal til slutt munna ut i eit skogsvegprogram for heile kystskogbruket eit program som skal vera grunnlag for å kunna takla den store satsinga på infrastruktur som må til for løysa ut dei store høgproduktive skogareala som i dag ligg utilgjengelege. I Rogaland ligg arbeidet noko etter skjema, men målet er at alle kommunar med skog skal utarbeida ein hovudplan for skogsvegar. Summen av desse planane blir ein hovudplan for Rogaland, som fylkespolitikarane får til behandling. Ikkje berekraftig Men sjølv om det regionalt er blitt eit større fokus på skogsektoren, synest ikkje alt innan skogbruket å bli positivt påverka av dette. Også i 211 låg avverkinga på eit høgt nivå samanlikna med tiårs-perioden før, noko som isolert sett er positivt. Men framleis føregår ein altfor stor del av avverkinga hogst av ikkje hogstmoden granskog og sitkagranskog. Dette viser seg å vera vanskeleg å endra, sjølv om det er svært uheldig både for inntektene til bonden og for skogen si evne til å binda og lagra CO2. Dette forholdet blir ikkje betre av at langt under halvparten av hogstflatene er blitt tilfredstillande forynga siste åra. 211 var dessverre ikkje noko unntak i så måte. Heller ikkje ungskogpleien er tatt alvorleg nok i 211.

15 Årsrapport for Skogselskapet i Rogaland Rettleiingsressursar Ei hovudutfordring i arbeidet med å få skogbruket over i ein meir berekraftig fase, er manglande kompetanse og ressursar i rettleiing og forvalting. Kommunane er førstelinjetenesta i skogforvaltninga, men både ressursane og kompetansen er blitt nedbygd over mange år og er no i mange kommunar på eit nivå som ikkje maktar proaktiv innsats verken som rettleiing eller kontroll. Den same utviklinga har skjedd hos Fylkesmannen. Sjølv om næringa har fått større slagkraft gjennom auka avverking, kan ikkje den på langt nær kompensera for reduksjonen i offentlege ressursar. Dessutan er det berre eit fåtal av dei 57 skogeigarane i fylket som er medlemmer eller andelseigarar i ein skogeigarorganisasjon. Også i meir typiske skogstrok er dei langsiktige investeringane avhengig av eit fungerande offentleg apparat. Juletre Juletreproduksjonen har vind i segla, og produsentane tener for tida gode pengar. Mange er no i ferd med å utvida produksjonen og enkelte nye produsentar kjem til. Juletrenæringa er eit godt eksempel på kva det betyr å ha eit rettleiingsapparat med høg kompetanse, og produsentar som har juletre som hovudyrke. Denne delen av skogbruket synest å vera flinkare både på sjølve produksjonen og marknadsføring og sal. Dessutan er dei langt flinkare enn resten av skogbruket til å utnytta skogfondsordninga og dei svært gunstige skatteordningane som følgjer med der. Miljøutfordringar I 211 har skogbruket også fått smaka på fruktene av den nye naturmangfaldloven. Saksbehandling etter sjølve loven vil truleg likevel gå seg greitt til etter litt prøving og feiling. Det som etter alt og dømma vil skapa meir turbulens er ulike nye forskrifter til loven. For skogbruket langs kysten kan forskrifta om bruk av utanlandske treslag komma til å bli ei utfordring. Til no har vi berre sett eit forslag, og det blei stoppa politisk, men er venta vedtatt i løpet av 212. Foredling og bioenergi Storparten av tømmeret i Rogaland blir eksportert, anten til nabofylka eller ut av landet. Dette er uheldig for det allmenne omdømme av skogsektoren i fylket, og det svekkar verdiskapinga lokalt. Det er difor veldig positivt at Bygdesagforeninga gjennom 211 har jobba med konkrete planar for produksjon av massivtreelement. Ein slik produksjon krev mykje tømmer, og den kan dessutan nytta svært ulike kvalitetar. Det satsast i første omgang på landbruksbygg. Også for bioenergi ligg det no mange planar og ventar på handling. Mykje tyder på at det vil komma fleire nye anlegg i løpet av få år. Og det er på tide, for Rogaland ligg langt etter i å ta i bruk ei så positiv fornybar og klimavennleg energikjelde som bioenergi. Konkurransen med fossilgass frå Nordsjøen og billeg konsesjonskraft er stor. Oppsummert - har heller ikkje 211 vore eit kjedeleg år for skogforvaltninga. Utfordringane står i kø, samstundes som mykje positivt skjer i kulissene, ikkje minst gjennom fellesskapet i kystskogbruket, både politisk og i næringa.

16 16 Planting etter hogst framleis ein veg Årsrapport å gå for Skogselskapet i Rogaland 211 fylkesskogmeister Stein Bomo Planting etter hogst framleis ein veg å gå fylkesskogmeister Stein Bomo Resultata frå den ordinære og ekstraordinære kontrollen på planting etter hogst i 211, viser at Rogaland er lite flinke til å plante etter hogst. Av i alt 87 kontrollflater er berre 18 % tilfredstillande forynga. Av eit totalt kontrollareal på i alt 162 daa vil dette si at berre 29 dekar er tilplanta og funne i orden. Resultata viser og at relativ store areal går ut av skogproduksjon(47 %). Bakgrunn Bakgrunnen for denne storstilte kontrollaksjonen er liten planteaktivitet over fleire år i heile landet, og at dette fører til ei gradvis nedbygging av skogressursane. Med tanke på størst mogleg verdiskaping og CO 2- binding er dette ei utvikling ein ynskjer å snu gjennom blant anna å skjerpe kontrollen. Med dette bakteppe kom det såkalla skogplantebrevet frå statsråd Lars Peder Brekk i 21 - som set fokus på plikta til å leggje til rette for ny skog/plante etter hogst. Foryngingsplikta er nedfelt i Skoglova og Forskrift om berekraftig skogbruk. Utval og metodikk Den ekstraordinære kontrollen (52 av 87 hogstflater) er risikobasert, dvs. at vi går gjennom alle større (over 2 m 3 ) og tre år gamle hogstar av gran og sitkagran og ser om det er registrert planting. Viss det ikkje er registrert planting, eller det ser ut som det ikkje er samanheng mellom registrert Resultata frå den volum ordinære og tilplanta og areal, ekstraordinære blir eigedommen automatisk kontrollen plukka på ut planting for kontroll. etter hogst i 211, viser at Rogaland er lite flinke til å plante etter hogst. Av i alt 87 kontrollflater er berre 18 % tilfredstillande forynga. Av eit totalt kontrollareal på i alt 162 daa vil dette si at berre 29 dekar er til- Dei andre 35 kontrollflatene er plukka ut tilfeldig og er ein del av den faste ordinære hogst- miljø- og plantekontrollen. Denne kontrollen gjeld alle treslag, og det er også plukka ut 1 plantefelt for planta og funne i orden. Resultata viser og at relativ store areal går ut av skogproduksjon(47 %). kontroll som er tilplanta året før. I figuren under er desse to kontrollane slått saman. Bakgrunn Bakgrunnen for denne storstilte kontrollaksjonen er liten planteaktivitet over fleire år i heile landet, og at dette fører til ei gradvis nedbygging av skogressursane. Med tanke på størst mogleg verdiskaping og CO2-binding er dette ei utvikling ein ynskjer å snu gjennom blant anna å skjerpe kontrollen. Med dette bakteppe kom det såkalla skogplantebrevet frå statsråd Lars Peder Brekk i 21 - som set fokus på plikta til å leggje til rette for ny skog/plante etter hogst. Foryngingsplikta er nedfelt i Skoglova og Forskrift om berekraftig skogbruk. Utval og metodikk Den ekstraordinære kontrollen (52 av 87 hogstflater) er risikobasert, dvs. at vi går gjennom alle større (over 2 m3) og tre år gamle hogstar av gran og sitkagran og ser om det er registrert planting. Viss det ikkje er registrert planting, eller det ser ut som det ikkje er samanheng mellom registrert volum og tilplanta areal, blir eigedommen automatisk plukka ut for kontroll. Dei andre 35 kontrollflatene er plukka ut tilfeldig og er ein del av den faste ordinære hogst- miljø- og plantekontrollen. Denne kontrollen gjeld alle treslag, og det er også plukka ut 1 plantefelt for kontroll som er tilplanta året før. I figuren under er desse to kontrollane slått saman. Samla plantefeltkontroll 211 i dekar (87 hogsmlater) 359; 22 % 214; 13 % 29; 18 % 514; 32 % 237; 15 % Godkjent omdisponert Under omdisp OK forynga ikkje YlfredsYlland forynga Ikkje forsøkt forynga Tidleg hogst Resultata viser også at ein høgg granskogen lenge før den er hogstmoden. Over 7 % av flatene er hogd i hogstklasse 4 eller yngre. Det er registrert ei overvekt av yngre hogstklasse 4, og det er også registrert fem hogstar i hogstklasse 3 (yngre produksjonsskog). Utarbeidd informasjonsmateriell frå Skogbrukets kursinstitutt SKI (211), viser at dersom ein høgg skogen 15 år for tidleg, går ein glipp av ei dobling av nettoverdien i denne 15 års-perioden. Avskoging I Rogaland skjer det i dag ei avskoging av dei beste skogareala med den beste skogen. Kontrollen i 211 avdekte at i alt 75 dekar går ut av skogproduksjon. Dette er relativt store areal og hovudtyngda er omdisponering til jordbruksformål, fulldyrking og innmarksbeite. Eit viktig fokus framover blir å sikre at desse areala faktisk blir omdisponert. Vi ser nemleg at mange flater ligg urørt/brakk ved kontroll etter tre år - med verken ein tilfredstillande jord- eller skogproduksjon. Areal med vidare skogproduksjon Av i alt 86 dekar skulle vi helst ha sett at ein større del enn 29 dekar var tilfredstillande forynga. Kontrollen viser at ein stor del av dei tilplanta felta (214 dekar av 86) ikkje er tilfredstillande forynga. Årsak til avgang er fleire, men det vi ser går igjen er gnag frå gransnutebilla, beiteskadar(hjort) og konkurranse frå anna vegetasjon. Tilsyn og oppfølging med ungskogpleie, spesielt dei første 5-1 kritiske åra, er nøkkelen til å sikre at felta blir godt etablert med ei tilfredstillande forynging. Felt som ikkje er forsøkt forynga representerer det største arealet under det som er planlagt til vidare skogproduksjon med i alt 36 daa. Det hastar med å få sett desse areala i tilfredstillande skogproduksjon før ugras og ukrut tek overhand. Oppsummert Den utviklinga vi ser er ikkje berekraftig og framtidsretta og betyr at vi byggjer ned skogressursane i fylket. Fokus på å få areala i tilfredstillande skogproduksjon må ha høg prioritet framover i alle ledd, for å sikre optimal verdiskaping og CO2-binding i Rogalands-skogane. Med dobbel produksjonsevne samanlikna med skogstroka, har Rogaland svært gode forhold for å produsere skog.

17 Årsrapport for Skogselskapet i Rogaland Rogaland skognæringsforum prosjektleder Christen Egeland De skog- og trebaserte næringene i fylket har en betydelig omsetning, men er relativt uorganiserte og usynlige. På initiativ fra Kystskogbruket ble Rogaland skognæringsforum stiftet av en bredt representert næring den 24. august 211. Forumet er en interesseorganisasjon for skogsektoren i Rogaland, med formål å styrke og utvikle skognæringa i fylket. Forumet skal gi de ulike verdikjedene i skognæringa en felles stemme i samfunnet, og arbeide politisk for bedre rammevilkår. Sentralt er også å arbeide med ulike næringsaktører for bedre samarbeid og koordinering innad i næringen, samt felles markedsføring mot opinionen og forbrukere. Dette vil gi økt oppmerksomhet og interesse for skog og tre. Rogaland skognæringsforum inngår i et nettverk av fylkesvise fora i alle de ti kystfylkene, og er samlet under paraplyorganisasjonen Skognæringa Kyst. Sentrale aktiviteter så langt: Skognæringsforumet har utarbeidet en kommunikasjonsstrategi for skognæringen. Denne skal legge grunnlaget for målrettet omdømmebygging både internt i skognæringa og utad. Forslaget til Felles handlingsprogram for Regionalplaner la opp til en nedprioritering av regionale, offentlige midler og ressurser til skog. Etter påtrykk fra Skognæringsforumet, avgjorde Regional- og kulturutvalget i fylkeskommunen at vedtatte skogsatsinger må med i Handlingsprogrammet, og at Skognæringsforumet i framtiden skal være en høringsinstans i slike saker. Fylkesmannens nylig utgitte Handlingsplan for framande skadelege artar i Rogaland legger opp til betydelige begrensninger i bruk av de viktigste produksjonstreslagene. Skognæringsforumet har vært i kontakt med både Fylkesmannen, politikere og media. Fylkesmannen har uttalt at han vil svare på spørsmålene fra Skognæringsforumet og andre, og at det vil komme en presisering på de delene av planen som berører skogbruket. Forumet arbeider og aktivt mot politikere for å bedre rammebetingelsene i skog- og trenæringene. Styret består av: Hallvard Bakka, leder (Skogselskapet i Rogaland) Jan Ivar Rødland, nestleder (Vestskog BA) Svein Kjetil Rønnevik (Rogaland Bygdesagforening) Sigvald Nodland (Bio Dalane AS) Vararepresentanter: Markus Junge (Nortømmer AS) Svein Alsvik (Pyntegrøntnæringa/Vestskog BA).

18 Skogstatistikk for år 211 Av Seniorrådgivar Morten Svanes Rogalandskogbruket i tal Totalt skogareal 2 2 daa Produktivt skogareal 1 4 daa Ståande tømmervolum (m/bark) 17 6 m3 Årleg tilvekst 51 m3 Skogeigedommar 5 75 gbruket Rogalandskogbruket i tal i tal Utbetalte statstilskot Tabellen viser nokre hovudtal for areal, produksjon og skogeigedommar. Totalt skogareal 2 2 daa 2 2 daa Produktivt Tiltak / År skogareal 1 4 daa 1 4 daa (m/bark) Ståande tømmervolum (m/bark) 17 6 m m3 Miljøtiltak i skog Årleg tilvekst m3 51 m3 Skogeigedommar Taubane Rogalandskogbruket i tal Skogkultur Totalt skogareal daa stilskot Utbetalte Fyrstegongstynning Produktivt skogareal statstilskot 1 4 daa Tiltak Andre Ståande / År tiltak tømmervolum i skogbruket (m/bark) m Miljøtiltak Skogsvegbygging Årleg tilvekst i skog m3 97 Taubane Skogbruksplanlegging Skogkultur Skogeigedommar Fyrstegongstynning Kystskogbruket* et Andre Energiflistilskot tiltak i skogbruket Skogsvegbygging Utbetalte statstilskot Utsiktsrydding langs veg Skogbruksplanlegging Totale Tiltak / utbetalingar År til skogbruksformål Kystskogbruket* Miljøtiltak * Tal før 28 i skog er summen av organisert virkesomsetning og skogdagmidlar som nå inngår i kystskogbruket Energiflistilskot Taubane eg Utsiktsrydding langs veg il skogbruksformål Totale Skogkultur utbetalingar til skogbruksformål Fyrstegongstynning Tildelt og utbetalt tilskot i 211 av organisert * Tal før virkesomsetning 28 er summen og skogdagmidlar av organisert virkesomsetning nå inngår i kystskogbruket skogdagmidlar som nå inngår i kystskogbruket Tiltak Andre / tiltak År i skogbruket Ansvar 24 pr Løyvd - indratt Utbetalt Ansvar etalt Tildelt Skogsvegbygging Miljøtiltak tilskot i i 211 skog utbetalt tilskot i Tabellen Tiltak Skogbruksplanlegging Taubane viser utbetalte tilskot det enkelte året. Løyvingane samsvarar ikkje alltid med / År Ansvar pr det som Utbetalt Ansvar 239 til slutt blir Ansvar pr 1.1 Løyvd - indratt UtbetaltLøyvd Ansvar - indratt Miljøtiltak utbetalt. Kystskogbruket* Skogkultur i skog Skogbruksplanlegging er godt døme på ujamne utbetalingar Taubane Energiflistilskot Fyrstegongstynning Skogkultur Utsiktsrydding Andre tiltak i skogbruket Fyrstegongstynninglangs veg et Andre Totale Skogsvegbygging tiltak utbetalingar i skogbruket til skogbruksformål Skogsvegbygging Skogbruksplanlegging * Tal før 28 er summen av organisert virkesomsetning og skogdagmidlar som 644 3nå inngår i kystskogbruket Skogbruksplanlegging Kystskogbruket* Kystskogbruket* Energiflistilskot Energiflistilskot Tildelt og utbetalt tilskot i eg Utsiktsrydding langs langs veg veg Sum Tiltak alle alle / ordningar År Ansvar pr Løyvd indratt Utbetalt Ansvar svegbygging Midlar Miljøtiltak er kystskogbruket. overført overført i skog frå skogsvegbygging frå skogsvegbygging til kystskogbruket. til kystskogbruket. r i stor grad Andre Andre Taubane ekstra tiltak skogkultursatsing. i skogbruket er i stor grad ekstra skogkultursatsing. tiltak i skogbruket er i stor grad ekstra skogkultursatsing Skogkultur Fyrstegongstynning Andre tiltak i skogbruket Skogsvegbygging Skogbruksplanlegging Kystskogbruket* Energiflistilskot Utsiktsrydding langs veg Sum alle ordningar Midlar er overført frå skogsvegbygging til kystskogbruket. Andre tiltak i skogbruket er i stor grad ekstra skogkultursatsing. For ein del ordningar som skogkultur, taubane og energiflistilskot skjer normalt løyving og utbetaling samstundes. Her opparbeidast det difor ikkje ansvar. For prosjektretta tiltak er det ikkje alltid samsvar mellom tilgjengeleg midlar og tilgjengeleg kompetanse. For best mogleg effekt av midlane er det difor i blant nødvendig å overføra midlar til neste år.

19 Årsrapport for Skogselskapet i Rogaland Etablering av skog 211 Klargjering foryngingsfelt Markbereiing Felling Nyttbart lauv Nyplanting Kommune Daa Kostnad Tilskot Daa Kostnad Tilskot Daa Kostnad Tilskot Daa Planter Kostnad Tilskot Eigersund Sandnes Sokndal Lund Bjerkreim Hå Time Hjelmeland Suldal Sauda Tysvær Karmøy Vindafjord Sum Sum Sum Sum Sum Sum Sum Sum Sum Sum Sum Etterarbeid i ungskogfelt Suppleringsplanting Gjødsling Ungskogpleie Stammekvisting Kommune Planter 919 Kostnad 949 Tilskot Daa Kostnad Tilskot Daa Kostnad Tilskot Daa Kostnad Tilskot Eigersund Sandnes Lund Bjerkreim Hå Time Forsand Strand Hjelmeland Suldal Tysvær Vindafjord Sum Sum Sum Sum Sum Sum Sum Sum Sum Sum Sum

20 2 Årsrapport for Skogselskapet i Rogaland 211 Avverking for sal 211 Industrivirke Ved Sum Juletre Kommune Gran Furu Lauv Bar Lauv Uspesifisert m3 Bruttoverdi Stk Kr Eigersund Sandnes Stavanger Haugesund Sokndal Lund Bjerkreim Hå Klepp Time Gjesdal Sola Randaberg Forsand Strand Hjelmeland Suldal Sauda Finnøy Rennesøy Bokn Tysvær Karmøy Vindafjord Sum Sum Sum Sum Sum Sum Sum Sum Sum Sum Sum Bruk av rentemiddlar 211 Alle år før 22 eksklusive Ølen Rentemiddeldistrikt Inneståande Innvunne renter Overføring frå kommunane Administrasjon av skogfond Informasjon og rettlieing Fylkesmannen i Rogaland Eigersund/Bjerkreim/Sokndal Nord-Jæren Lund Sør-Jæren Gjesdal Strand/Forsand Hjelmeland/Finnøy Suldal Sauda Rennesøy Tysvær Karmøy Vindafjord Sum Sum Sum Sum Sum Sum Sum Sum Sum Sum Sum Tilskot til organisasjonar Teknisk utstyr Prosjekt Andre føremål Overføring til Fylkesmannen Overføring til Vestskog BA Overføring til LMD Inneståande