NUIT møte 31.mai, 2017

Transkript

1 NUIT møte 31.mai, 2017

2 Sak 13/17 Godkjenning av innkalling og dagsorden, samt godkjenning av referat fra NUIT

3 Forslag til vedtak NUIT godkjenner innkalling og dagsorden. NUIT godkjenner formelt referat fra møtet

4 Sak 14/17 Orientering fra Direktoratet for e-helse NUIT

5 Forslag til vedtak NUIT tar saken til orientering. 5

6 Sak 15/17 Produktstrategier NUIT

7 Forslag til vedtak NUIT tar produktstrategi for e-resept, kjernejournal, Helsenorge og grunndata til orientering og ber om at innspill fremkommet i møtet tas med i det videre arbeidet. 7

8 Sak 16/17 Nasjonal e-helseportefølje NUIT

9 Nasjonal e-helseportefølje Årshjul for nasjonal styringsmodell for e-helse Endelig prioritering av nasjonal portefølje for 2018 vedtas av Nasjonalt e-helsestyre i desember 2017 Prosess St. prp. 1 Oppdrags- og tildelingsbrev fra HOD Frist innspill store satsninger 2019, St. prp. 1 for 2019 Endelig prioritering for 2018 NUIT NEHS NEHS Møte med statsråden 23.januar Statsbudsjett fremlegges Tentativt NEHS NEHS 13.9 NUFA NUFA Årshjul NUFA NUFA NUIT 8.3 NEHS Innspill til St. prp. 1 for 2018 NUIT 31.5 NEHS 22.6 Bruttoversikt finansieringsbehov 2018 fokus på samfinansiering Side 9

10 Innhold 1 Status Nasjonal e-helseportefølje Gevinstrealisering 3 Planlegging av porteføljen 2018 Side 10

11 Innhold 1 Status Nasjonal e-helseportefølje Gevinstrealisering 3 Planlegging av porteføljen 2018 Side 11

12 Nasjonalt e-helsestyre har gitt sin tilslutning til nasjonal portefølje for 2017 Nasjonal portefølje for 2017 består av: Antall prosjekt/program: 35 Totalbudsjett (MNOK): 557 Portefølje 2016 (rapportert i september 2016): 635 MNOK Prosjekt Helseplattformen ligger i porteføljen, men er ikke inkludert i totalbudsjett-tallet Økning på 47 MNOK siden siste rapportering Side 12

13 Fordeling av porteføljen i henhold til område og prioritet Innbyggertjenester står for størst andel av porteføljen, men det er flest prosjekter rettet mot helsepersonelltjenester Budsjett 2017 (MNOK) Budsjett >30 MNOK Budsjett MNOK Budsjett <10 MNOK Prioritet 1 Prioritet 2 Prioritet 3 Infrastruktur, standardisering, kodeverk, terminologi Program for felles infrastruktur (FIA) 57 Høytilgj. infrastruktur 47 Program kodeverk og term. (PKT) 100 Mottaksprosjekt moderni-sering av folkereg. 101 Robust mobilt helsenett 102 SAFEST FEST for sykehus 110 Endre standard legemiddelinfo. Metodestøtte Innbyggertjenester Digital dialog fastlege Nasjonalt velferdsteknologiprogram Vestlandspasienten DIS DI kommune Mine pasientreiser Helsepersonell-tjenester Helseplattformen* Elektronisk helsekort for gravide Prosjekt én innbygger én journal EPJløftet Ny tekn. AMK E-resept nye Kjernejournal Fødselsnummer Fødselsepikrise helsest. Vedlegg meld. Kvalitet e- resept Multidose Data og informasjon Helsedataprogrammet KPR edår Nasj. infeksjonsreg. Fristbrudd fase 2 Nasjonale laboratoriedata Satsning på prehospital data til akuttmedisinske tjenester Integrasjon og modernisering av NPR og KPR * Ikke forespurt estimat fra Helseplattformen. Det er derfor ikke inkludert i analysen. Side 13

14 10 prosjekter er identifisert med risiko og avhengigheter som må håndteres utenfor prosjektet 5 Prosjektnavn Nasjonalt velferdsteknologiprogram Budsjett 2017 MNOK 90 Krever EPJutvikling Rapportert avhengighet/ risiko mot EPJ Rapportert avhengighet/risiko mot andre ting enn EPJ APIer mot kommunale fagsystemer utvikles ikke i tide 81 Én innbygger - én journal 30 Endringer i fremdrift for Helseplattformen Endringer i strategiene til RHF-ene Nord, Vest og Sør-Øst 11 EPJ-løftet Vestlandspasienten 15 Leveranse fra DIPS Arena kan bli forsinket 3 Digital dialog fastlege 14,3 14 Pilotere og innføre multidose i e-resept nasjonalt 9,6 100 Felles samarbeidsprosjekt for modernisering av Folkeregisteret i helse- og omsorgssektoren 8 Moderat risiko knyttet til å innarbeide samhandlingsmodell med Skattedirektoratet og med sektoren 60 Nasjonalt infeksjonsregister 0,5 Manglende avklaring om videre innspill og samarbeid med Helsedataprogrammet 102 SAFEST 0,5 Direktoratet for e-helse kan ikke bidra i arbeidet med å bestemme standarder for legemiddelinformasjon grunnet kapasitet og prioritering 64 Fødselsepikrise helsestasjonstjenesten 0,14 Risiko at automatisk tildeling av fødselsnummer ikke blir utbredt Side 14

15 De fleste prosjektene/programmene i porteføljen er i gjennomføringsfasen Budsjett 2017 (MNOK) Konsept Planlegging Gjennomføring Budsjett >30 MNOK Budsjett MNOK Budsjett <10 MNOK Avslutning Realisering Infrastruktur, standardisering, kodeverk, terminologi Metodestøtte 108 Endre standard lege- -middelinfo. 100 Mottaksprosjekt modernisering av folkereg. 101 Robust mobilt helsenett 109 FEST for sykehus 21 Program for felles infrastruktur (FIA) 57 Høytilgj. infrastruktur 47 Program kodeverk og term., (PKT) 102 SAFEST Innbyggertjenester DI kommune DIS 51 3 Nasjonalt velferdsteknologiprogram Mine pasientreiser Vestlandspasienten Digital dialog fastlege Helsepersonell-tjenester Prosjekt én innbygger én journal 111 Helseplattformen* Vedlegg meld Kvalitet e- resept Fødselsnummer Kjernejournal Elektronisk løftet EPJhelsekort for gravide 14 Multidose 88 Ny tekn. AMK 64 Fødselsepikrise helsest. 13 E-resept nye Data og informasjon Helsedataprogrammet 60 Nasj. infeksjonsreg. 112 Nasjonale laboratoriedata 25 Integrasjon og modernisering av NPR og KPR 92 Fristbrudd fase 2 28 KPR 58 edår 27 Satsning på prehospital data til akuttmedisinske tjenester * Ikke forespurt estimat fra Helseplattformen. Det er derfor ikke inkludert i analysen. Side 15

16 Endringer i porteføljen for Felles nettløsning for spesialisthelsetjenest en Fase 2 AVSLUTTET Avsluttet og tatt ut av porteføljen Størrelse: 8,6 MNOK 112 Nasjonale laboratoriedata Skilt ut fra 60 Skilt ut som eget prosjekt fra 60 Nasjonalt infeksjonsregister Størrelse: 2 MNOK 25 Integrasjon og modernisering av NPR og KPR Utvidet Utvidet fra å kun være modernisering av NPR Størrelse: 6,3 MNOK Side 16

17 Finansiering Finansiering av porteføljen er fordelt prosentvis på aktørene på følgende måte: 12 av prosjektene/programmene er samfinansierte: 30 % Direktoratet for e-helse 90 MNOK 75 MNOK Nasjonalt velferdsteknologiprogram Program for infrastruktur (FIA) % % % % % % RHF-ene/NIKT Helsedirektoratet Norsk Helsenett SF Andre (SLV, DIFI mfl.) Fastlege (takstforh.) KS/Oslo kommune 2 % Folkehelseinstituttet 60 MNOK 23 MNOK 22 MNOK 18 MNOK 15 MNOK 14 MNOK 14 MNOK 7 MNOK Helsedataprogrammet Digitale tjenester innenfor kommunal helse og omsorg EPJ-løftet Program for kodeverk og terminologi Kommunalt pasient- og brukerregister (KPR) Digital dialog fastlege (DDFL) videreføring edår Elektronisk innrapportering til Dødsårsaksregisteret Kvalitet i reseptformidleren/e-resept 4 MNOK 2 MNOK FEST for sykehus strukturert legemiddelinformasjon for spesialisthelsetjenesten Metodestøtte nasjonal porteføljestyring Side 17

18 Innhold 1 Status Nasjonal e-helseportefølje Gevinstrealisering 3 Planlegging av porteføljen 2018 Side 18

19 Arbeid med gevinstrealisering må prioriteres For å prioritere riktig vil det framover bli sterkere behov for metodisk arbeid med gevinstrealisering Området er umodent og vil kreve oppmerksomhet fra aktørene Bør vi stille krav til nye prosjekter og programmer om Prosjektbegrunnelse (Business case) og gevinstplaner? Slide 19

20 Metodikk og verktøy utarbeidet 1 Hva vi har gjort 1. EPJ-løftet har utarbeidet tilpasset metodikk og verktøy til gevinstarbeidet Linje Prosjekt Linje Strategi / Målbilde / Effektmål m.m. Identifisere gevinster Planlegge og estimere gevinster Gjennomføre gevinstrealisering Dokumentere realiserte gevinster Gjennomføre gevinstidentifiseringsworkshop Kartlegge AS-IS Oppdatere gevinster i prosjektforslaget / Formulere hypoteser Utarbeide gevinstkart Etablere gevinstregister Skissere TO-BE Utføre nullpunktsmålinger Gjennomføre ettermålinger EPJ-løftets ansvar SKILs ansvar Utarbeide gevinstoversikt Identifisere gevinstområder Estimere gevinster Kartlegge suksessfaktorer Dokumentere gevinster Identifisere interessenter Etablere gevinstrealiserings-plan Oppdatere gevinstrealiserings-plan Følge gevinstrealiserings-plan Identifisere måleparametere (KPI) Forankre og beskrive gevinstansvar og Gevinster (gevinstavtaler) Skrive gevinstrapport Slide 20

21 Igangsatt gevinstaktiviteter i flere prosjekter 1 Hva vi har gjort Uttrekk fra resultat av første gevinstkartlegging: «Overføring av journal ved fastlegebytte» Hvor mange minutter bruker du på å sende journal? Hvor mange minutter bruker du på å motta journal? 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% Elektronisk På papir 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% < > 90 0% < > 90 Hvor fornøyd er du med å ha mottatt denne funksjonen? 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% Svært misfornøyd Svært fornøyd Slide 21

22 Innhold 1 Status Nasjonal e-helseportefølje Gevinstrealisering 3 Planlegging av porteføljen 2018 Side 22

23 Porteføljestyring som verktøy for å realisere en strategi Nasjonal e-helsestrategi Nasjonal porteføljestyring Porteføljedefinisjon Porteføljeleveranse Porteføljedefinisjon Prioritere Kategorisere Porteføljedefinisjon «gjøre de riktige tingene», sikre ressurser og prioritet til valgte initiativ Forstå Oppfølging og kontroll Risikostyring Ressursstyring Gevinst -styring Porteføljeleveranse «gjøre tingene riktig», følge opp porteføljestrategi og - plan Økonomi -styring Prioritere de prosjektene som bidrar mest til å innfri strategi Og hvilke forutsetninger må være på plass for å kunne levere disse prosjektene Porteføljeleveranse «gjøre de riktige tingene» Balansere Planlegge Virksomhetens styringsstruktu r Interessenthåndtering I hvor stor grad treffer porteføljen nasjonal e-helsestrategi MoP rammeverket tilpasset i henhold til Difi Og hvilke forutsetninger må være på plass for å kunne levere porteføljen «gjøre tingene riktig» Robust styring og prioriteringer av den nasjonale porteføljen krever innsikt og forståelse for hvordan porteføljen innfrir den nasjonale e-helsestrategien og hvilke forutsetninger som ligger til grunn for å levere portefølje Side 23

24 Hvor er vi i planleggingen av 2018 nå? Mottatt innspill fra alle aktører på prosjekter som skal videreføres eller startes i 2018 Innhold foreslått er ikke nødvendigvis forankret i styringsgrupper og innspill er forventet revidert på grunn av interne prosesser i prosjekter/programmer og hos de ulike aktørene Analyser for å vurdere porteføljen opp mot e-helsestrategi og handlingsplan er startet I dette møtet ønskes innspill fra NUIT om: Hvilke prosjekter og programmer bør inkluderes i den nasjonale porteføljen? Prosessen som skal føre fram til en prioritert portefølje 2018: Hvilke analyser er nødvendige? Hvordan kan vi framskaffe grunnlag for analysene? Tidlig innspill om prioritet Innspill til prioriteringskriterier Side 24

25 Helsepersonell-tjenester Infrastruktur, standardisering, kodeverk, terminologi Innbyggertjenester Data og informasjon 30 av prosjektene/programmene i porteføljen planlegges videreført Prosjekt-/programnavn Budsjett 2017 (MNOK) Prosjekt-/programnavn Budsjett 2017 (MNOK) 5 Nasjonalt velferdsteknologiprogram Helsedataprogrammet Digitale tjenester innenfor kommunal helse og omsorg 23,4 28 Kommunalt pasient- og brukerregister (KPR) DIS Digitale innbyggertjenester for spesialisthelsetjenesten edår Elektronisk innrapportering til Dødsårsaksregisteret Vestlandspasienten / Alle møter Integrasjon og modernisering av NPR og KPR 6,3 3 Digital dialog fastlege (DDFL) videreføring 14,3 27 Satsning på prehospital data til administrasjon, styring, forskning og kvalitetssikring av akuttmedisinske tjenester 2,5 65 Mine pasientreiser del 2(forvaltning) Nasjonale laboratoriedata (skilt ut av 60) 2 81 Program Én innbygger én journal Nasjonalt infeksjonsregister 0,5 11 EPJ-løftet Program for infrastruktur (FIA) Elektronisk helsekort for gravide (EHG) Høytilgjengelig infrastruktur Ny teknologi AMK 13,2 47 Program for kodeverk og terminologi 18, Pilotere og innføre multidose i e-resept nasjonalt Kvalitet i reseptformidleren/e-resept Forsøksordning med statlig finansiering av omsorgstjenester (vedlegg til meldinger) 9,6 7, Felles samarbeidsprosjekt for modernisering av Folkeregisteret i helseog omsorgssektoren FEST for sykehus strukturert legemiddelinformasjon for spesialisthelsetjenesten Robust mobilt helsenett 8 4,2 2,35 64 Fødselsepikrise helsestasjonstjenesten 0, Endring av standard for legemiddelinformasjon 0,8 111 Helseplattformen* SAFEST 0,5 * Ikke forespurt estimat fra Helseplattformen Side 25

26 Foreløpig er det meldt inn 10 nye prosjekter for 2018 Prosjektnavn Prehospitale tjenester (P-EPJ) Ansvarlig virksomhet NIKT HF Pasientsikkerhetsvarsler til innbygger og fastlege SLV Legemidler til PLO Kjernejournal kritisk funksjonalitet Tilgjengeliggjøre, styre og sikre grensesnitt for eksterne aktører (ASG og APImanagement) Nasjonal e-helsemonitor Direktoratet for e-helse Direktoratet for e-helse Direktoratet for e-helse Direktoratet for e-helse Svært foreløpig oversikt! De fleste aktørene rapporterer at de vil innmelde eventuelle nye prosjekter for 2018 i neste rapporteringsrunde. Nasjonal forskrivningskomponent Direktoratet for e-helse Test av nasjonale løsninger (inkl. GPR) Direktoratet for e-helse Tilrettelegge for å gjøre data og funksjoner tilgjengelig for leverandørmarkedet Direktoratet for e-helse E-helse e-læringsmoduler for helse- og omsorgssektoren Direktoratet for e-helse Side 26

27 Nye prosjekter i 2018 og deres treff i nasjonal e-helsestrategi Foreløpige observasjoner: nye prosjekter meldt inn til 2018 som treffer strategiske områder Digitalisering av arbeidsprosesser 2 prosjekter Nasjonal forskrivningsmodul Pasientsikkerhetsvarsler til innbyggere og fastleger Bedre sammenheng i pasientforløp 3 prosjekter Legemiddel til PLO Kjernejournal Økt tilgang og enklere tilgang til data Prehospitale tjenester Felles grunnmur for digitale tjenester 2 prosjekter Test av nasjonale løsninger (inkl. GPR) Tilgjengliggjøre, styre og sikre grensesnitt for eksterne aktører (ASG & API management) Bedre bruk av helsedata Helsehjelp på nye måter Nasjonal styring av e- helse og økt gjennomføring 1 prosjekt Tilrettelegge for å gjøre data og funksjoner tilgjengelige for leverandørmarkedet Ingen prosjekter 2 prosjekter Nasjonal e-helsemonitor E-helse e-læringsmoduler for helse- og omsorgssektoren 27

28 Porteføljens treffgrad på nasjonal e-helsestrategi Foreløpige observasjoner: antall prosjekter som treffer strategiske områder Digitalisering av arbeidsprosesser Bedre sammenheng i pasientforløp Felles grunnmur for digitale tjenester 7 prosjekter 19 prosjekter 11 prosjekter Bedre bruk av helsedata Helsehjelp på nye måter Nasjonal styring av e- helse og økt gjennomføring 9 prosjekter 3 prosjekter 3 prosjekter Et prosjekt kan treffe flere mål innen et strategisk område (har kun telt prosjektet en gang i denne fremstillingen) Et prosjekt kan treffe flere strategisk områder, da er prosjektet telt flere ganger (derfor ikke relevant å oppgi budsjett pr strategisk område) 28

29 Porteføljens treffgrad på nasjonal e-helsestrategi Eksempler på mål som ikke har tilknyttede prosjekter i nasjonal portefølje Felles grunnmur for digitale tjenester Tilrettelegge for en felles sikkerhetsinfrastruktur og forvaltning av de felleskomponenter som benyttes for tilgangsstyring på tvers av virksomheter Etablere en plan for beredskapstiltak for å opprettholde kritiske helse- og omsorgstjenester når mobilnettene er helt eller delvis nede Ser ikke ut til å være dekket i porteføljen Nasjonal styring av e- helse og økt gjennomføring Nasjonalt e-helsestyre har reell innflytelse på nasjonale midler til porteføljen Juridiske og finansielle styringsvirkemidler er i utprøving Nasjonal arkitekturstyring og IKT- og helsefaglig standardisering er etablert Beslutninger knyttet til e-helsetiltak baseres på tilstrekkelig og enhetlig kunnskapsgrunnlag Finansierings- og leveransemodeller er forutsigbare for alle aktører, kostnadseffektive, og gir rom for å skalere de nasjonale oppgavene Modell for brukerfinansiering av nasjonale løsninger er i utprøving Nasjonale leveranseoppgaver løses i virksomheter som har en organisasjonsform som er godt egnet med hensyn til styring, gjennomføringsevne og effektiv ressursbruk Tilskuddsordninger til innførings- og implementeringsaktiviteter av e-helse er i utprøving E-helse og digitalisering som grunnkompetanse er del av utdanning og videreutdanning av helsepersonell Det er kjennskap og eierskap til nasjonal e-helsestrategi hos virksomhetsledere i sektoren Mange av disse håndteres i linjen Nasjonal portefølje skal bidra til å innfri strategi. I tillegg bidrar linjeaktivitet og regionale prosjekter til å innfri strategi 29

30 Forutsetninger som må til for å levere dagens portefølje Under arbeid Nasjonal styring 19 Organisering Finansiering Tjenester og applikasjoner 55 Regelverk Personvern og informasjonssikkerhet Standarder, kodeverk og terminologi Infrastrukturer og felleskomponenter 24 Forskning og kompetanse Teller alle prosjekter på nivå 2 (ikke nivå 1 program eller nivå 3 delprosjekt)

31 Forutsetninger som må til for å levere Helseplattformen Nasjonale særtema Under arbeid Nasjonal styring Normeringsbehov Organisering Finansiering? Tjenester og applikasjoner 1. Kjernejournal og digitale tjenester 2. Legemidler og e-resept 3. Velferdsteknologi (?) Personvern og informasjonssikkerhet 4. Personvern og informasjonssikkerhet? Regelverk? Standarder, kodeverk og terminologi 5. Helsefaglig standardisering og beslutningsstøtte 6. Kodeverk og terminologi Infrastruktur og felleskomponenter 7. Integrasjonsstandarder og samhandlingsarkitektur 8. Register og helseanalyse (?) Forskning og kompetanse? 31 Teller alle prosjekter på nivå 2 (ikke nivå 1 program eller nivå 3 delprosjekt)

32 Prosessen videre og samarbeid med aktørene Direktoratet for e-helse har startet et arbeid med kartlegging av porteføljen opp mot nasjonal e-helsestrategi. Målet er å øke innsikten i porteføljen og la dette bli en kontinuerlig prosess der aktørene bidrar inn E-helse starter opp og tester ut metode Videreutvikling av analysene fokus dekningsgrad av strategi? 1 Hensikt 2017 Bedre innsikt i porteføljen ved å analysere porteføljen iht: Treffgrad på mål i strategi Treffgrad på tiltak i handlingsplan Overordnede forutsetninger for å levere prosjektene i portefølje Forutsetninger kategorisert i virkemidler fra handlingsplan (WHO-virkemidler) Aktørene og NUFA vil allerede i 3. kvartal bli involvert: Drøfte metodikk og bistå til å forfine denne (NUFA) Bistå og kvalitetssikre kartleggingen (aktørene) Aktørene og NUFA involveres og fokus blir prioritering av portefølje 2 Videre hensikt Forbedre porteføljestyring i 2018 gjennom økt innsikt: Definere videre behov for innsikt og utarbeide metoder for dette Nye analyser og utredningsarbeid 2.kv 3.kv 4.kv 32

33 Prioritering av porteføljen Dette må tas hensyn til: - Mange styringslinjer på tvers i sektoren og avhengighet til finansieringsmuligheter - Kan gi behov for fortsatt bruk av prioriteringskategorier framfor 1 prioritert liste Mål: Reell prioritering av porteføljen slik at e-helsestrategi kan realiseres effektivt Side 33

34 Forslag til kriterier for prioritering av porteføljen for 2018 Hvor strategisk er prosjektet målt opp mot e-helsestrategien? Hva stort er gevinstpotensialet? Løser prosjektet forutsetninger for andre strategiske prosjekter? Hva er vurderingen av gjennomførbarhet? Andre ting? gevinstpotensial Forutsetning for andre prosjekter gjennomførbarhet Strategisk knytning Side 34

35 definering nasjonal e-helseportefølje 2018 NUIT 8.3 Innspill til nye prosjekter I 2018 NUFA NEHS 22.6 NEHS 13.9 Bruttooversi kt 2018 portefølje. Grunnlag for prioritering Tentativt NEHS Vedtar instilling 2018 prioritering NUIT Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember NEHS Tilslutter Nasjonal e- helsestrategi Orientering Balansert 2017 portefølje med leveranser FRIST 21.4 Uke 16: møter med porteføljekon takter NUIT 31.5 Status rapportering 2017 portefølje Første oversikt nye prosjekter og samfinansier ingsbehov I 2018 NUFA FRIST 28.9 Uke 39: møter med porteføljekon takter Uke 41/42 1:1 møter NUIT og NUFA medlemmer Innspill prioritering 2018 NUFA Ïnnspill Avhengigheter nasjonal e- helseportefølje NEHS Tilslutter 2018 prioritering Frist statusrapportering og innmelding av prosjekter til 2018 Møtedokumenter prioritering sendes ut til NUIT NEHS NUIT NUFA Side 35

36 Porteføljestyringsprosessen i 2017 (definering nasjonal e-helseportefølje 2018) NUIT 8.3 Innspill til nye prosjekter I 2018 NUFA Avklart samfinansierings -nivå i 2018 NEHS 22.6 NEHS 13.9 Bruttooversi kt 2018 portefølje. Grunnlag for prioritering Tentativt NEHS Vedtar instilling 2018 prioritering NUIT Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember NEHS Tilslutter Nasjonal e- helsestrategi Orientering Balansert 2017 portefølje med leveranser FRIST 21.4 Uke 16: møter med porteføljekon takter NUIT 31.5 Status rapportering 2017 portefølje Første oversikt nye prosjekter og samfinansier ingsbehov I 2018 NUFA FRIST 28.9 Uke 39: møter med porteføljekon takter Uke 41/42 1:1 møter NUIT og NUFA medlemmer Innspill prioritering 2018 NUFA Ïnnspill Avhengigheter nasjonal e- helseportefølje NEHS Tilslutter 2018 prioritering Frist statusrapportering og innmelding av prosjekter til 2018 Møtedokumenter prioritering sendes ut til NUIT NEHS NUIT NUFA Side 36

37 Drøftingspunkter Hvilke prosjekter og programmer bør inkluderes i den nasjonale porteføljen? Prosessen som skal føre fram til en prioritert portefølje 2018: Hvilke analyser er nødvendige? Hvordan kan vi framskaffe grunnlag for analysene? Tidlig innspill om prioritet Innspill til prioriteringskriterier Side 37

38 Forslag til vedtak NUIT stiller seg bak foreslått prosess og kriterier for prioritering av nasjonal e-helseportefølje for NUIT tar for øvrig saken til orientering og ber om at innspill fremkommet i møtet tas med i det videre arbeidet. 38

39 Sak 17/17 Finansieringsmodeller NUIT

40 Forslag til vedtak NUIT tar saken til orientering og ber om at innspill fremkommet i møtet tas med i det videre arbeidet. 40

41 Sak 18/17 Tilleggsoppdrag fra HOD til Direktoratet for e-helse: IKT-organisering i helse- og omsorgssektoren NUIT

42 Agenda 1 Introduksjon 2 Myndighetsrollen 3 Leverandørmodeller 4 Komparativ analyse av RHFene 42

43 Agenda 1 Introduksjon 2 Myndighetsrollen 3 Leverandørmodeller 4 Komparativ analyse av RHFene 43

44 Tilleggsoppdragets leveranser 1. Direktoratets rolle - frist «Det er behov for å vurdere en styrkning av myndighetsrollen til Direktoratet for e-helse» «Vi ber vi Direktoratet for e-helse vurdere om deler av porteføljen som i dag ligger i Direktoratet for e-helse kan eller bør flyttes til andre aktører» 2. Leverandørfunksjon direktoratets løsninger frist «Det er behov for å avklare ansvar for utvikling, drift og forvaltning av nasjonale fellesløsninger i direktoratet» 3. Leverandørfunksjon for én innbygger én journal frist «Det er behov for å avklare ansvar for utvikling, drift og forvaltning av løsninger for én innbygger én journal.» 4. Analyse av RHF-enes samarbeid frist analyse 1.7, frist direktoratets vurdering «Departementet ber om at komparativ analyse av de regionale helseforetakene på IKT-området fra 2014 oppdateres.» «Direktoratet for e-helse sin vurdering av de regionale helseforetakenes evne til å samordne IKT-utviklingen og foreslå eventuelle tiltak for å sikre en mer enhetlig utvikling av IKT i de regionale helseforetakene, herunder eventuelle forslag til organisatoriske grep for bedre samordning.» 44

45 Agenda 1 Introduksjon 2 Myndighetsrollen 3 Leverandørmodeller 4 Komparativ analyse av RHFene 45

46 Nasjonal e-helsestrategi og handlingsplan består av tre dokumenter: Side 46

47 Digitalisering av arbeidsprosesser Bedre sammenheng i pasientforløp Felles grunnmur for digitale tjenester Bedre bruk av helsedata Helsehjelp på nye måter Nasjonal styring av e-helse og økt gjennomføring Side 47

48 Styrkning av Direktoratets rolle «Det er behov for å vurdere en styrkning av myndighetsrollen til Direktoratet for e-helse». (Tillegg til tildelingsbrev nr. 1 for 2017) Drøftingspunkter i dette møtet: Hva som skal til for å nå målene i strategien ut fra handlingsplanens identifiserte tiltak? 48

49 E-helsestrategi : Nasjonal styring av e-helse og økt gjennomføring Innsatsområde #6.1 Styrke og videreutvikle nasjonal styring Mål 2022: Nasjonalt e-helsestyre har finansielt handlingsrom til den nasjonale porteføljen Juridiske og finansielle styringsvirkemidler er i utprøving Nasjonal arkitekturstyring og IKT- og helsefaglig standardisering er etablert Beslutninger knyttet til e-helsetiltak baseres på tilstrekkelig og enhetlig kunnskapsgrunnlag Innsatsområde #6.3 Styrke innførings- og implementeringsapparatet Mål 2022: Tilskuddsordninger til innførings- og implementeringsaktiviteter av e-helse er i utprøving E-helse og digitalisering som grunnkompetanse er del av utdanning og videreutdanning av helsepersonell Det er kjennskap og eierskap til nasjonal e-helsestrategi hos virksomhetsledere i sektoren. I handlingsplanen knyttet til e-helsestrategi er det en gjennomgang av virkemidlene tilgjengelig for å realisere strategien. 49

50 Eksempler på tiltak i handlingsplanen som innebærer styrkning av myndighetsrollen Utrede bruk av juridiske virkemidler som kan understøtte besluttede e-helsetiltak Utrede finansielle virkemidler for Nasjonalt e- helsestyre Videreutvikle de nasjonale styringsprosessene Etablere nasjonal arkitekturstyring (styringsgrunnlag og prosess) Utvikle organiseringen og ansvarsmodellen for helsefaglig standardisering Styrke forvaltning og formidling av nye og etablerte standarder, kodeverk og terminologier og kunnskap om dem 50

51 Direktoratets roller Status og hypoteser på behov for endring Grønn prikk: Dagens situasjon Blå prikk: Bør være i fremtiden Premissgiver I liten grad I stor grad Fagorgan I liten grad I stor grad Tilrettelegger I liten grad I stor grad Produktleverandør I liten grad I stor grad 51

52 Drøftingspunkter styrket myndighetsrolle Er det noen mål som er viktigere enn andre? Hvilke virkemidler bør direktoratet benytte for å styrke gjennomføringsevnen? 52

53 Agenda 1 Introduksjon 2 Myndighetsrollen 3 Leverandørmodeller 4 Komparativ analyse av RHFene 53

54 Leveransemodeller for nasjonale fellesløsninger som direktoratet har ansvar for «Det er behov for å avklare ansvar for utvikling, drift og forvaltning av nasjonale fellesløsninger i direktoratet». (Tillegg til tildelingsbrev nr. 1 for 2017) I NUIT-møtet ønskes en drøfting av leverandørmodeller, kriterier og definisjon av eierskap for innspill til videre prosess. 54

55 I tillegg til «Tillegg til tildelingsbrev nr » til Direktoratet for e-helse, nevnes ansvar for utvikling, drift og forvaltning av fellesløsninger flere steder 2015 Styrket gjennomføringsevne for IKT-utvikling i helse- og omsorgssektoren Pkt. 10: «Det er behov for en helhetlig og felles nasjonal leverandørfunksjon for helse- og omsorgssektoren som kan sørge for anskaffelse, utvikling, drift og forvaltning av nasjonale løsninger.» 2016/2017 Nasjonal e-helsestrategi og mål Innsatsområde #6.2 «Skape en skalerbar og bærekraftig nasjonal leveransekraft.» 2017 Protokoll fra foretaksmøte i Norsk Helsenett SF «Økt satsing på nasjonale fellestjenester gir behov for å se på ny organisering. ( ) Norsk Helsenett SF har en vesentlig rolle i dette arbeidet.» «Foretaksmøtet ba NHN SF om å: Delta i nasjonale programmer og prosjekter for realisering av nasjonale mål og vurderinger av nye roller og oppgaver innenfor infrastruktur og drift i helse- og omsorgssektoren. Herunder, bistå Direktoratet for e-helse i vurdering av etablering av en nasjonal leverandørfunksjon. Bidra til at det foreligger en tydelig rolle- og ansvarsfordeling når det gjelder utvikling, drift og forvaltning av nasjonale tjenester. Sikre at personvern og informasjonssikkerhet er en integrert del av forvaltning, drift og utvikling av de nasjonale e-helsetjenester statsforetaket har ansvaret for.» 55

56 Oppgaven trigger umiddelbart en rekke nøkkelspørsmål som vil adresseres i Spor 2 og Spor 3 Hva er en nasjonal løsning? Nøkkelspørsmål som søkes besvart Hva vil det si å eie en nasjonal løsning? Hva ønsker vi å oppnå med å etablere en nasjonal tjenesteleverandør? Hva kan være tjenesteleverandørens primære oppgaver? Hvordan skal tjenesteleverandøren organiseres, styres og finansieres? Hvordan vil god horisontal samordning sikres? Hvilke leveranseoppgaver vil kunne bero i den sentrale forvaltningen? Hvilke deler av verdikjeden vil kunne kjøpes av det private? Prosjektet vil utarbeide: Prinsipper/målsetninger Rammeverk/modell for tjenesteleveranse Kriterier for definisjon av nasjonal løsning og for valg av tjenesteleveransemodell 56

57 Kjennetegn ved og kategorisering av nasjonale løsninger Nøkkelspørsmål som søkes besvart Hva er en nasjonal løsning? Hva vil det si å eie en nasjonal løsning? Hva ønsker vi å oppnå med å etablere en nasjonal tjenesteleverandør? Hva kan være tjenesteleverandørens primære oppgaver? Hvordan skal tjenesteleverandøren organiseres, styres og finansieres? Hvordan vil god horisontal samordning sikres? Hvilke leveranseoppgaver vil kunne bero i den sentrale forvaltningen? Hvilke deler av verdikjeden vil kunne kjøpes av det private? Typiske kjennetegn for nasjonale løsninger Kategorisering (ikke uttømmende) Krever ofte store investeringer Stor samfunnsverdi som utløses ved bruk på tvers av aktører Kan være obligatorisk å benytte for aktører i helsesektoren og/eller understøtter et behov for normering Kan være vanskelig å ta betalt for Er ofte viktige ut fra et fordelingshensyn og likhet på tvers av befolkningsgrupper og geografi Ofte fellesløsninger på tvers av stat og kommune Infrastruktur enten hele plattformer (f.eks. velferdsteknologiplattform) eller felleskomponenter (pålogging, svar-ut, etc.) Sentralløsninger typisk integrert mot mange aktører og systemer (f.eks. e-resept) Kjerneløsninger («tung IT») (f.eks. felles PAS/EPJ) Andre kliniske løsninger («lettere IT») Digitale innbyggertjenester (f.eks. helsenorge.no) Data og statistikk (f.eks. helseregistre, helseanalyseplattform, etc.) 57

58 Hva er en nasjonal løsning? I tråd med prinsipper for organisering av statlige virksomheter*, anbefales det at eierskap (myndighetsutøvelse) og ansvar for leveranse ikke legges til samme enhet Nøkkelspørsmål som søkes besvart Hva vil det si å eie en nasjonal løsning? Hva ønsker vi å oppnå med å etablere en nasjonal tjenesteleverandør? Hva kan være tjenesteleverandørens primære oppgaver? Hvordan skal tjenesteleverandøren organiseres, styres og finansieres? Hvordan vil god horisontal samordning sikres? Hvilke leveranseoppgaver vil kunne bero i den sentrale forvaltningen? Hvilke deler av verdikjeden vil kunne kjøpes av det private? Regulatoriske oppgaver Systemeier / styringsoppgaver Anskaffelse / utvikling Vedlikehold og drift Mottak / ibrukstakelse Myndighetsoppgaver Helsefaglig utvikling og forvaltning Terminologi og kodeverk standardisering Program- og leveransestyring Porteføljestyring Programstyring Styring / oppfølging av tjenesteleveranse Premissgiver (funksjonelt og teknisk) Nasjonale løsninger Spesifikasjon Anskaffelse/utvikling Test Støtte til innføring Etablering av drift og forvaltning.. Nasjonale løsninger Brukerstøtte og support for sluttbruker Applikasjonsdrift og vedlikehold Drift datasenter/sentral infrastruktur Tilpasning, innføring og drift/forvaltning Innføring og opplæring (organisasjonsutvikling, gjennomføring av innføring og opplæring) Gevinstrealisering Tekniske leveranseoppgaver mottaksprosjekt (løsningsarbeid, test, konvertering, integrasjoner) Nasjonal tjenesteleverandør 58 * Se f.eks. «Organisering av statlige virksomheter En veileder i prinsipper og vurderinger», 2010/2016, utgitt av FAD/difi

59 Hva er en nasjonal løsning? Organisering av en nasjonal tjenesteleverandør er ikke avklart Nøkkelspørsmål som søkes besvart Hva vil det si å eie en nasjonal løsning? Hva ønsker vi å oppnå med å etablere en nasjonal tjenesteleverandør? Hva kan være tjenesteleverandørens primære oppgaver? Hvordan skal tjenesteleverandøren organiseres, styres og finansieres? Hvordan vil god horisontal samordning sikres? Hvilke leveranseoppgaver vil kunne bero i den sentrale forvaltningen? Hvilke deler av verdikjeden vil kunne kjøpes av det private? HØY Nærhet til statsforvaltningen LAV Forlenget del av forvaltningen (f.eks. del av Direktoratet for e-helse) Forvaltningsorgan med særskilte fullmakter Statsforetak (f.eks. NHN) Særlovsselskap (f.eks HF krever lovendring) Selvstendig aksjeselskap Nøyaktig hva vi ønsker å oppnå påvirker valgt organisasjonsform! 59

60 Hva er en nasjonal løsning? Noen leveranseoppgaver vil kunne bero i den sentrale forvaltningen Nøkkelspørsmål som søkes besvart Hva vil det si å eie en nasjonal løsning? Hva ønsker vi å oppnå med å etablere en nasjonal tjenesteleverandør? Hva kan være tjenesteleverandørens primære oppgaver? Hvordan skal tjenesteleverandøren organiseres, styres og finansieres? Hvordan vil god horisontal samordning sikres? Hvilke leveranseoppgaver vil kunne bero i den sentrale forvaltningen? Hvilke deler av verdikjeden vil kunne kjøpes av det private? Kjennetegn Eksempler Lav grad av modenhet / høy grad av innovasjon Høy grad av kritikalitet / risiko Krav til politisk styring Spesielle særlover / krav Programledelse Helseanalyseplattform Velferdsteknologiplattform Helsenorge.no...? 60

61 Eksternt leverandør-marked Hva er en nasjonal løsning? Deler av verdikjeden vil kunne kjøpes i det private markedet Nøkkelspørsmål som søkes besvart Hva vil det si å eie en nasjonal løsning? Hva ønsker vi å oppnå med å etablere en nasjonal tjenesteleverandør? Hva kan være tjenesteleverandørens primære oppgaver? Hvordan skal tjenesteleverandøren organiseres, styres og finansieres? Hvordan vil god horisontal samordning sikres? IT - premisser Hvilke leveranseoppgaver vil kunne bero i den sentrale forvaltningen? Hvilke deler av verdikjeden vil kunne kjøpes av det private? Forretningspremisser (Myndighetsrollen og andre forretningsmessige premisser) Funksjonelle premisser (Helsefag og IKT) Utvikling Drift og forvaltning IT-styring og kontroll 61

62 Hva er en nasjonal løsning? Det pågår for tiden (minst) tre nasjonale initiativ som vurderer leverandørmodeller. Disse vil måtte koordineres i løpet av 2017 Nøkkelspørsmål som søkes besvart Hva vil det si å eie en nasjonal løsning? Hva ønsker vi å oppnå med å etablere en nasjonal tjenesteleverandør? Hva kan være tjenesteleverandørens primære oppgaver? Hvordan skal tjenesteleverandøren organiseres, styres og finansieres? Hvordan vil god horisontal samordning sikres? Hvilke leveranseoppgaver vil kunne bero i den sentrale forvaltningen? Hvilke deler av verdikjeden vil kunne kjøpes av det private? Én innbygger én journal ( ) Helseplattformen ( ) Samordning Tillegg til tildelingsbrev ( ) 62

63 Foreløpige vurderinger fra prosjekt Én innbygger én journal 63

64 Vurderingen av styring, organisering og ansvarsdeling er todelt 1. Styring, organisering og ansvarsdeling av program- og leveransestyring og leveranser av kjerneløsninger Hvordan styre tiltaket som helhet (program- og leveransestyring) i anskaffelsesog utviklingsfasen? Hvordan tjenesteleveransen for drift, vedlikehold og videreutvikling(fdvu) skal etableres? Tjenesteleverandører kan enten være en av de eksisterende nasjonale driftsleverandørene (Norsk Helsenett), eller etableres med utgangspunkt i eksiterende driftsmiljøer i spesialisthelsetjenesten eller kommunesektoren, eller ved å inngå driftsavtale med en ekstern tjenesteleverandør. Hvilken rolle tjenesteleverandøren skal ha i anskaffelses- og utviklingsfasene? Vil det være nødvendig å etablere tjenesteleverandøren allerede i anskaffelsesfasen (juridisk) slik at denne er kontraktspart i inngåelse av avtale med systemleverandører? 2. Styring, organisering og ansvarsdeling av helsefaglig utvikling og forvaltning Hvordan myndighetsrollen knyttet til helsefaglig utvikling og standardisering for kommunale helse- og omsorgstjenester skal organiseres. Denne rollen er tydeliggjort for spesialisthelsetjenesten gjennom etableringen av «Nasjonalt system for innføring av nye metoder i spesialisthelsetjenesten». Hvordan denne rollen skal håndteres for de kommunale helse- og omsorgstjenestene må avklares i planleggingsfasen.. Hvordan organisere den helsefaglige utviklingen og standardiseringen knyttet til samhandling mellom den kommunale helse- og omsorgstjenesten og spesialisthelsetjenesten i anskaffelsen og i gjennomføringsfasen. 64

65 1. Styring, organisering og ansvarsdeling av program- og leveransestyring og leveranser av kjerneløsninger Hvordan skal tiltaket som helhet styres? Overordnet styringsmodell Hovedleveransene styres gjennom et felles program med Direktoratet for e-helse som programeier Hovedleveransene styres gjennom et felles program med ny nasjonal tjenesteleverandør (foretak) som programeier Hovedleveransene gjennomføres som en portefølje av prosjekter/ programmer Organisering av tjenesteleveranser for kjerneløsninger Hvordan skal tjenesteleveransen for hovedleveransene organiseres og hvem skal anskaffe nasjonal kjerneløsning? Direktoratet for e-helse som tjenesteleverandør Felles nasjonal tjenesteleverandør (foretak) for kjerneløsningene Kommunalt eid tjenesteleverandør (foretak) for nasjonal kjerneløsning for kommunene 65

66 Agenda 1 Introduksjon 2 Myndighetsrollen 3 Leverandørmodeller 4 Komparativ analyse av RHFene 66

67 Komparativ analyse av RHFene på IKT-området «For å følge opp sterkere nasjonal styring er det behov for en nærmere vurdering av de regionale helseforetakenes arbeid med å tilrettelegge for koordinert utvikling mot én innbygger én journal og status på utvikling, innføring og bruk av nasjonale IKT-løsninger». (Tillegg til tildelingsbrev nr. 2017) 67

68 Hva vil oppdatert «RHF komparativ analyse» inneholde? 1. Sammenstilling av og forklaring til nøkkeltall knyttet til årsverk, kostnader og investeringer 2. Vurdering av måloppfyllelse Strategiske prosjekter og resultatmål X 4. Vurdering av RHFenes samarbeid 5. Overordnet systemoversikt med beskrivelse av sentrale endringer siden Styrings-/organisasjonsmodeller og beskrivelse av sentrale endringer siden Sammendrag og vurdering av RHFenes svar til HOD (1.5) vedr. elektronisk kommunikasjon Virksomheter Helse Nord RHF Helse Midt-Norge RHF Helse Vest RHF Helse Sør-Øst RHF Nasjonal IKT HF HDO HF Pasientreiser HF Sykehusinnkjøp HF 8. Forslag til mulige tiltak som kan sikre mer enhetlig IKTutvikling Side 68

69 Foreløpige tall Sammenstilte nøkkeltall IKT-nøkkeltall for de regionale helseforetakene, 2017 Sør-Øst Vest Midt Nord Sum Innbyggere (1 000) DRG-Poeng (1 000) IKT-årsverk IKT-kostnader (MNOK) Driftskostnader ekskl. avskriv Avskrivninger Investeringer Fordeling av IKT-nøkkeltall: Side 69

70 Foreløpige tall Årsverk Side 70

71 Foreløpige tall Kostnader Side 71

72 Foreløpige tall Investeringer Side 72

73 Illustrativt Måloppfyllelse Helse Nord Helse Midt-Norge Helse Vest Helse Sør-Øst # Område Status 1 FIKS-resultatmål # Område Status 1 Pasientbehandling og samhandling 2 Kliniske støttefunksjoner 3 Forskning og innovasjon 4 Administrativ støtte og ledelsesinformasjon 5 Teknologi og infrastruktur 6 Virksomhetsarkitektur # Område Status 1 2 Klinisk Konsolidering dokumentasjon og systemsanering Radiologi 2 3 Gevinstrealisering Laboratorie 3 4 Prosess- og metodestøtte Digital samhandling 4 5 Ny funksjonalitet Virksomhetsstyring og økonomi 6 Infrastrukturmoderinisering Side 73

74 Illustrativt Strategisk prosjektportefølje Helse Nord Helse Midt-Norge Helse Vest Helse Sør-Øst Helse Nord RHF, IKT-strategisk prosjektportefølje Helse Midt-Norge RHF, IKT-strategisk prosjektportefølje Helse Vest RHF, IKT-strategisk prosjektportefølje Helse Sør-Øst RHF, IKT-strategisk prosjektportefølje Digitale innbyggertjenester Helseplattformen HELIKS Regional klinisk løsning DIPS Arena HMN LAB Alle Møter Regional EPJ standardisering Metavision SNR LIBRA Virksomhetsstyring K2 Infrastrukturmodernisering Side 74

75 Forslag til vedtak NUIT tar saken til orientering og Direktoratet for e-helse tar med seg innspill i det videre arbeidet. 75

76 Sak 19/17 Evaluering av produktstyret til Helsenorge NUIT

77 Formål med produktstyret helsenorge.no Formålet med produktstyret for helsenorge.no er å sikre helhetlig utvikling, forvaltning og drift av helsenorge.no i tråd med nasjonale strategier og prioriteringer, samt at helsenorge.no som plattform tilrettelegges for at markedsaktører kan gjenbruke data og tekniske tjenester til innovasjon og tjenesteutvikling. Produktstyret skal også bidra til at tjenester på helsenorge.no skal gi nytte for helsepersonell i møte med innbygger. Produktstyret skal: anbefale veikart og målbilde for helsenorge.no beslutte endringer i prosjektporteføljen ved behov beslutte løsningsvalg på tvers av tjenesteeiere ved behov anbefale/innstille rammebetingelser for vedlikehold og forvaltning av helsenorge.no for behandling i nasjonal styringsmodell 77

78 Produktstyre i nasjonal styringsmodell Helse- og omsorgsdepartementet Direktoratet for e-helse Nasjonalt e-helsestyre NUIT (Strategiutvalg) NUFA (Fagutvalg) Nasjonal styringsmodell Hvem: Sektor (toppleder, strategisk, fag) Hva: Tilrår nasjonal strategi, prioriteringer og strategiske veivalg for e-helse som gir rammebetingelser for nasjonale løsninger Produktstyret for helsenorge.no Styringsforum for nasjonal løsning Hvem: Forretningssiden/behovseiere/IKT-ansvarlig i sektoren Hva: Behandler strategiske og taktiske saker for den nasjonale løsningen Prosjekt1 Prosjekt2 Prosjekt3 Forvaltning Prosjekter og Forvaltning Hvem: Prosjekt1 n : Prosjekteier: Virksomheter i sektoren Forvaltning: Direktoratet for e-helse Hva: Gjennomfører prosjekter og operative forvaltningsaktiviteter 78

79 Deltakere i produktstyret for helsenorge.no Navn Organisasjon Thomas Bagley (leder) Anne-Lise Härter Bodil Rabben Berit Kolberg Rossiné Bjørn Nilsen Camilla Lyngen Gisle Fauskanger Gun Peggy Knudsen Finn Olav Mjærum Kjartan Olafsson Kjetil Århus Siri Berg Stein Schatvet Ola Stenseth (observatør) Helse Sør-Øst RHF Direktoratet for e-helse Direktoratet for e-helse Helsedirektoratet Helse Nord RHF Unge funksjonshemmede Nasjonal IKT Folkehelseinstituttet Helse Vest RHF Fastlege, Legeforeningen Bergen kommune Helse Midt-Norge, Hemit Oslo kommune Norsk Helsenett SF Side 79

80 Temasaker i årshjul Q4 Strategi og revidering av langtidsplan Q1 Evaluering av foregående år Plan for neste år Q3 Strategi Plan for finansiering gitt prioritering og rammer Q2 Plan for neste år Tiltaksforslag Side 80

81 Saker behandlet i 2016 Status og risikogjennomgang Strategi: Status for arbeid med Nasjonal strategi for e-helse Produktstrategi helsenorge Kommunikasjonsaktiviteter rundt Innsyn journal (Helse Vest) Gevinstrealisering digitale pasienttjenester (Helse Nord) Q4 Strategi og revidering av langtidsplan Q1 Evaluering av foregående år Plan for neste år Nasjonal styringsmodell for e-helse Presentasjon av helsenorge.no Viktige muligheter og utfordringer for helsenorge.no Fastsette temasaker i årshjul Status og risikogjennomgang Strategi: Informasjon om arbeid med e- helsestrategi Produktstrategi helsenorge.no Innholdsstrategi Plan for finansiering Tiltak 2017 Q3 Strategi Plan for finansiering gitt prioritering og rammer Q2 Plan for neste år Tiltaksforslag Status og risikogjennomgang Informasjon om arbeid med e- helsestrategi og handlingsplan Plan og satsninger 2017 Målarkitektur-timeavtaler Støtte for versjonering 800HELSE-utvidet åpningstid Reservasjon og oppheving av reservasjon Side 81

82 Saker behandlet i 2017 Status og risikogjennomgang Evaluering av foregående år Plan for 2017 Strategi: Produktstrategi helsenorge.no November Innholdsstrategi Status for Digital dialog fastlege (DDFL) Q4 Strategi og revidering av langtidsplan Q3 Strategi Plan for finansiering gitt prioritering og rammer Q1 Evaluering av foregående år Plan for neste år Q2 Plan for neste år Tiltaksforslag (ekstraordinært) Statusgjennomgang Plan for 2017 Forvaltning Tiltaksforslag 2018 Evaluering av produktstyret Sikkerhet på helsenorgeplattformen Produktstrategi Økonomi 2018 September 19.juni Side 82

83 Produktstyret behandlet 29.mars i sak 6-6/17: Evaluering av produktstyret for helsenorge.no Bevaringspunkter En viktig arena med mulighet for å spille inn saker man ellers ikke ville fått spilt inn, andre nasjonale utvalg blir for overordnet Direktoratet for e-helse får mulighet til å sparre med sine aktører En god arena for å diskutere hvordan en løsning påvirker andre aktører Tvinger fram en nasjonal tankegang, selv om dette kan smerte på «hjemmebane» Gode diskusjoner i møtene Arbeidet med produktstrategi har vært viktig og er en forutsetning for videre arbeid Forbedringspunkter Sakskartet kan vris mot mer taktiske/strategiske saker Produktstyret kan bli bedre på det økonomiske aspektet og tenke mer langsiktig Det savnes en tydeligere stemme fra brukersiden Direktoratet for e-helse er en relativt ny organisasjon og har ikke alltid svar på alle spørsmål Det ønskes mer fokus på og innspill fra primærhelsetjenesten Det kan være utfordrende for medlemmene å forankre sakunderlag i egen virksomhet i forkant av møtene Side 83

84 Forslag til vedtak NUIT tar saken til orientering og ber Direktoratet for e-helse innarbeide innspill fremkommet i møtet. Det anbefales at Produktstyret for Helsenorge fortsetter som før. 84

85 Sak 20/17 Orientering fra sektoren: Orientering fra KS om sentralt styrevedtak om å avsette midler i fond til digitalisering NUIT

86 Forslag til vedtak NUIT tar saken til orientering. 86

87 Sak 21/17 Eventuelt NUIT

88 Forslag til vedtak NUIT tar saken til orientering. 88