Urdu 1120: Repetisjon, grammatikk 1

Transkript

1 Urdu 1120: Repetisjon, grammatikk 1 A. Intransitiv eller transitive? Sett et kryss. Hva betyr verbet? Intransitiv Transitive Betyding jānā karnā nikalnā nikālnā chū nā cho nā biknā becnā rahnā ānā bolnā guzarnā guzārnā girnā girānā śurū karnā śurū honā khānā bhūlnā badalnā pa hānā sunnā sunānā lagnā lagānā bai hnā la bai hnā khā jānā cal denā kar denā

2 Urdu 1120: Repetisjon, grammatikk 2 A. Fasit til intransitiv eller transitive? (Se Uker 1, 2, 7) Intransitiv Transitive Betyding jānā å gå, dra karnā å gjøre nikalnā å komme ut nikālnā å ta ut chū nā å slippes cho nā å forlate, etterlate biknā å selges becnā å selge rahnā å bli, bo, bli igjen ānā å komme bolnā å snakke guzarnā å gå (tid), gå forbi guzārnā å tilbringe girnā å falle girānā å miste, la falle śurū karnā å begynne (noe) śurū honā å begynne khānā å spise bhūlnā å glemme badalnā å forandre / å forandres pa hānā å lære, undervise sunnā å høre, høre på sunānā å fortelle lagnā å festes, synes lagānā å feste bai hnā å sitte, sette seg la bai hnā å komme i en krangel khā jānā å spise opp cal denā å dra sin vei kar denā å gjøre (ferdig)

3 Urdu 1120: Repetisjon, grammatikk 3 Sett inn korrekte former. Fasit på neste side. UM¹œ U½d U½ U½Uł denā karnā ānā jānā Rot Absolutivt partisipp Imperfektivt partisipp Perfektivt partisipp Høflig bydeform B. Verbaltider dannet fra imperfektivt partisipp U ½ U ł U M ¼ñÄ Skriv setningene ferdig. Bruk hankjønn entallsformer. 1. Habituell presens ÜO»U² ˆË (imperfective present) 2. Habituell preteritum ÜO»U² ˆË (past imperfective) 3. Habituell kondisjonalis ÜO döu² ˆË dö«(habitual conditional) (habituell konjunktiv) 4. Habituell presumptiv ÜO»U² ˆË (habitual presumptive) 5. Habituell irrealis ÜO döu² ˆË dö«(habitual irrealis) 6. Enkel irrealis ÜO döu² ˆË dö«7. Enkel fortelling ÜO»U² ˆË (imperfective present) 8. Kan du nevne to andre typer verbalkonstruksjoner dannet fra det imperfektive partisippet?

4 Urdu 1120: Repetisjon, grammatikk 4 Sett inn korrekte former Fasit Grammatikkompendium, s. 101 UM¹œ U½d U½ U½Uł Rot ˇœ d Uł Absolutivt partisipp d ˇœ 8 d d d Uł Imperfektivt partisipp U²¹œ Uðd Uð UðUł Perfektivt partisipp U¹œ UO U¹ UOÖ Høflig bydeform 8¾ ¹œ 8¾ O 8Oz 8OzUł B. Fasit, verbaltider dannet fra imperfektivt partisipp U ½ U ł U M ¼ñÄ 1. Habituell presens ãué UðUł ÜO 8É U²¼ñÄ»U² ˆË (imperfective present) 2. Habituell preteritum UNð UðUł ÜO UNð U²¼ñÄ»U² ˆË (past imperfective) 3. Habituell kondisjonalis ãué UðUł ÜO dö«ué U²¼ñÄ»U² ˆË dö«(habitual conditional) (habituell konjunktiv) 4. Habituell presumptiv UÖ ãué UðUł ÜO UÖ ué U²¼ñÄ»U² ˆË (habitual presumptive) 5. Habituell irrealis UðuÉ UðUł ÜO dö«uðué U²¼ñÄ»U² ˆË dö«(habitual irrealis) 6. Enkel irrealis UðUł ÜO dö«u²¼ñä»u² ˆË dö«7. Enkel fortelling UðUł ÜO U²¼ñÄ»U² ˆË (imperfective present) Svar til B.8: a) Imperfektivt partisipp + rahnā (iterativ) Se Uke 8 ÜOÉ 8²É 8²OÄ è¹d~ý wł UU Morbror er kjederøyker. b) Imperfektivt partisipp + jānā (progresjon) Se Uke 8 8¾Ö 8²OÄ è¹d~ý 8MUÝ 8 wł U½U½ ˆË Han stumpet ikke sigaretten en gang foran morfar.

5 Urdu 1120: Repetisjon, grammatikk 5 Øvelser (I) Gjør om verbene i parentes til enkel irrealis, og oversett setningen. U½uÉ UNÇ«uð UMK u VŠU pu jš ë¹ dö««u½ué UNÇ«uð U½Uł däý fð d³/ œ dö«u½ué uš pu uð U½d «uä ÂU «UÝ ÜO d²œ UŽ dö«um~ 8OÄ ˆœU¹ uð U½UMÐ ÊUJ UMÄ«rÉ dö«u½ué ÊUÝ ÂU U UÝ 8KÖ«uð UMNJOÝ Ëœ «ÜO UÝ p¹«û dö«µ Sett inn konstruksjoner med IMPERFEKTIVT PARTISIPP + en bøyd form av U M É eller U ½ U ł, etter sammenhengen. dnð Êœ ëòâð ± Barnet forsetter å leke hele dagen. ƒunð U 8½uÝ q à Nå til dags går gullverdien gradvis ned. ÍœUÐ w ÊU²UÄ Pakistans befolkningstall øker gradvis. UOÖ ë½ U¹uÝ 8Ý ré dnð «ëòâð Barnet fortsatte å skrike hele natten. Vi kunne ikke sove. 8É ô«ë 8½ wnð«dem s¹d²äð 8Ö Ë«rK µ Fortsett å se på filmen, den beste scenen kommer akkurat nå. 8Ý dð ë~ł ë¹ ÜO ãu¹œdý Om vinteren forblir dette stedet dekket av snø. bhāo m. ƒunð sats, markedspris ābādī f. ÍœUÐ befolkning girnā v.i. U½dÖ å går ned, å synke ba hnā v.i. UM¼ñÇ å vokse, øke cillānā v.i. U½UÒKÇ å skrike bĕhtarīn adj. s¹d²äð best manzar m. dem scene haknā v.i. UMJ¼ å dekkes

6 Urdu 1120: Repetisjon, grammatikk 6 Øvelser (I) Fasit Gjør om verbene i parentes til enkel irrealis, og oversett setningen. UðuÉ UNÇ«uð U²K u VŠU pu jš ë¹ dö««uðué UNÇ«uð wðuł däý fð d³/ œ dö 8ðuÉ uš pu uð Uðd «uä ÂU «UÝ ÜO d²œ UŽ dö«û 8²~ 8OÄ ˆœU¹ uð 8ðUMÐ ÊUJ UMÄ«rÉ dö«uðué ÊUÝ ÂU U UÝ 8KÖ«uð 8²NJOÝ Ëœ «ÜO UÝ p¹«û dö«ù Sett inn konstruksjoner med IMPERFEKTIVT PARTISIPP + en bøyd form av U M É eller U ½ U ł, etter sammenhengen. 8É U²É U²KON dnð Êœ ëòâð ± Barnet forsetter å leke hele dagen. 8É UÉ Uł UðdÖ ƒunð U 8½uÝ q à Nå til dags går gullverdien gradvis ned. 8É wðuł w²¼dç ÍœUÐ w ÊU²UÄ Pakistans befolkningstall øker gradvis. UOÖ ë½ U¹uÝ 8Ý ré UÉ UðUÒKÇ dnð «ëòâð Barnet fortsatte å skrike hele natten. Vi kunne ikke sove. 8É ô«ë 8½ wnð«dem s¹d²äð 8¾É 8²NJ¹œ Ø 8OzUł 8²NJ¹œ 8Ö Ë«rK µ Fortsett å se på filmen, den beste scenen kommer akkurat nå. 8É w²é wj¼ 8Ý dð ë~ł ë¹ ÜO ãu¹œdý Om vinteren forblir dette stedet dekket av snø.

7 Urdu 1120: Repetisjon, grammatikk 7 C. Verbaltider dannet fra perfektivt partisipp Sett inn korrekte former etter den norske oversettelse (Fasit på neste side) Jeg kom hjem, osv. Han leste boken, osv. 1. Enkelt preteritum (simple past perfective) 2. Nær fortid (perfect) 3. Fjern fortid (remote past/pluskvamperfektum) 4. Perfektiv kondisjonalis dö«dö«(conditional past) (perfektiv konjunktiv) 5.Perfektiv presumptiv (presumptive past) 6. Perfektiv irrealis dö«dö«(past irrealis) 7. Kan du oppgi hovedregelene for bruk av 8½? a) Hvilken type verb må det være? b) Hvilken type verbaltid må det være? c) Hva retter verbet seg da etter? med mindre d) Hvordan er subjektet merkert? 8. Kan du nevne to andre typer verbalkonstruksjoner dannet fra det perfektive partisippet?

8 Urdu 1120: Repetisjon, grammatikk 8 C. Fasit, verbaltider dannet fra perfektivt partisipp Jeg kom hjem, osv. Han leste boken, osv. 1. Enkelt preteritum U¹ dnö ÜO w¼ñä»u² 8½ Ô«(simple past perfective) 2. Nær fortid ãué U¹ dnö ÜO 8É w¼ñä»u² 8½ Ô«(perfect) 3. Fjern fortid UNð U¹ dnö ÜO wnð w¼ñä»u² 8½ Ô«(remote past/pluskvamperfektum) 4. Perfektiv kondisjonalis ãué U¹ dnö ÜO dö«ué w¼ñä»u² 8½ Ô«dÖ«(conditional past) (perfektiv konjunktiv) 5.Perfektiv presumptiv UÖ ãué U¹ dnö ÜO wö ué w¼ñä»u² 8½ Ô«(presumptive past) 6. Perfektiv irrealis UðuÉ U¹ dnö ÜO dö«wðué w¼ñä»u² 8½ Ô«dÖ«(past irrealis) 7. Kan du oppgi hovedregelene for bruk av 8½? (Se Uke 1) a) Hvilken type verb må det være? transitivt b) Hvilken type verbaltid må det være? perfektiv c) Hva retter verbet seg ettter? det direkte objektet med mindre det etterfølges av ko u d) Hvordan er subjektet merkert? med ne 8½ Svar til C.8: a) Passive verbaltider! Perfektivt partisipp + bøyd form av jānā se Uke 8 8É wðuł wuð ÜO ãujk 8Ý XäÐ Ëœ «Urdu snakkes i mange land. b) Ubøyd perfektivt partisipp + karnā (vane) Se Uke 8 ÜOÉ 8ðd UOÄ è¹d~ý wł UU Morbror røyker ofte/regelmessigæ

9 Urdu 1120: Repetisjon, grammatikk 9 Øvelse (II) 1. Gjør om setningene til enkel preteritum. 2. Gjør om de understrekede verbene til nær fortid. ãué w²oä 8zUÇ ÜO «ø UÖ ˇœ Êu u VŠU pu jš ë¹» 8É wðuł däý fð d³/ œ Û 8É Uðd ÂU «UÝ ÜO d²œ UŽ ø UÖ 8zUMÐ ãuä ÊUJ UO½ UMÄ«XÝËœ U Û Ù ø ué 8²âMäÄ ukýë«xë f - À 8É w²¼ñä Ëœ «ël$ «ÜOÉ 8ðd U dnö säð wzunð» ÜOÉ wðumð U½UN wł wò«û 8É UÉ d U ˇdL ˇ UÝ du½ ø UðUN ÜOä½ ãuo 8ÝuLÝ buš Ù UÖ 8zUMÐ ÊUJ UO½ UMÄ«XÝËœ «do À 3. Gjør om de understrekede verbene til fjern fortid. 8É Uðd U ˇdL ˇ UÝ ÜO Êœ wé p¹«du½ «ÜOÉ 8ðd ÜOðUÐ dä Êu wko 8Ý t wł Íœ«œ «œ«œ ˇdO» ãué Uðd «d ÜO ãuoòànç ÜO Û ãué w²oä 8zUÇ `³ ÜO ø 8Ö uâmää ukýë«xë f - Ù 4. Gjør om de verbene i parentes til perfektiv presumptiv, og oversett setningen. UMK u VŠU pu jš ë¹ «UMKÇ fð d³/ œ» U½d «uä ÂU «UÝ ÜO d²œ 8½ UŽ Û U½d ıdš 8OÄ 8½ ãuä½ô«5. Gjør om de verbene i parentes til perfektiv kondisjonalis, og oversett setningen. UÖ ué UNÇ«uð UMK u VŠU pu jš dö««wö ué X³OB ÍñÐ uð UMKÇ fð d³/ œ dö 8Ö ãué uš pu uð U½d «uä ÂU «UÝ ÜO d²œ 8½ UŽ dö«û

10 Urdu 1120: Repetisjon, grammatikk 10 Øvelse (II) Fasit 1. Gjør om setningene til enkel preteritum. wä 8zUÇ 8½ ÜO æfl ãué w²oä 8zUÇ ÜO «ø U¹œ u 8½ f VŠU pu jš ë¹ æfl UÖ ˇœ Êu u VŠU pu jš ë¹» w¾ö däý fð d³/ œ æfl 8É wðuł däý fð d³/ œ Û UO ÂU «UÝ ÜO d²œ 8½ UŽ æfl 8É Uðd ÂU «UÝ ÜO d²œ UŽ ø U¹UMÐ ãuä ÊUJ UO½ UMÄ«8½ XÝËœ 8 Û æfl UÖ 8zUMÐ ãuä ÊUJ UO½ UMÄ«XÝËœ U Û Ù ø8âmää ukýë«xë f - æfl ø ué 8²âMäÄ ukýë«xë f - À 2. Gjør om de understrekede verbene til nær fortid. 8É w¼ñä Ëœ «8½ ël$ æfl 8É w²¼ñä Ëœ «ël$ «8É UO U dnö 8½ säð wzunð æfl ÜOÉ 8ðd U dnö säð wzunð» 8É U¹UMÐ U½UN 8½ wł wò«æfl ÜOÉ wðumð U½UN wł wò«û ÜOÉ 8¾ U ˇdL ˇ UÝ 8½ du½ æfl 8É UÉ d U ˇdL ˇ UÝ du½ ø 8zUN ÜOä½ ãuo 8ÝuLÝ 8½ buš æfl ø UðUN ÜOä½ ãuo 8ÝuLÝ buš Ù 8É U¹UMÐ ÊUJ UO½ UMÄ«8½ XÝËœ ˇdO æfl UÖ 8zUMÐ ÊUJ UO½ UMÄ«XÝËœ «do À 3. Gjør om de understrekede verbene til fjern fortid. ˇ UÝ ÜO Êœ wé p¹«8½ du½ æfl 8É Uðd U ˇdL ˇ UÝ ÜO Êœ wé p¹«du½ «8Nð 8¾ U ˇdL 8½ wł Íœ«œ «œ«œ ˇdO æfl ÜOÉ 8ðd ÜOðUÐ dä Êu wko 8Ý t wł Íœ«œ «œ«œ ˇdO» ÜONð w ÜOðUÐ dä Êu wko 8Ý t UNð UO «d ÜO ãuoòànç 8½ ÜO æfl ãué Uðd «d ÜO ãuoòànç ÜO Û wnð wä 8zUÇ `³ 8½ ÜO æfl ãué w²oä 8zUÇ `³ ÜO ø 8Nð 8âMäÄ ukýë«xë f - æfl ø 8Ö uâmää ukýë«xë f - Ù 4. Gjør om de verbene i parentes til perfektiv presumptiv, og oversett setningen. UMK u VŠU pu jš ë¹ «UMKÇ fð d³/ œ» U½d «uä ÂU «UÝ ÜO d²œ 8½ UŽ Û U½d ıdš 8OÄ 8½ ãuä½ô«5. Gjør om de verbene i parentes til perfektiv kondisjonalis, og oversett setningen. UÖ ué UNÇ«uð UMK u VŠU pu jš dö««wö ué X³OB ÍñÐ uð UMKÇ fð d³/ œ dö 8Ö ãué uš pu uð U½d «uä ÂU «UÝ ÜO d²œ 8½ UŽ dö«û

11 Urdu 1120: Repetisjon, grammatikk 11 D. Verbaltider dannet fra verbalroten U ½ U ł U M ¼ñÄ 1. Progressiv presens ÜO»U² ˆË (continuous present) 2. Progressiv preteritum ÜO»U² ˆË (continuous past) 3. Progressiv kondisjonalis ÜO döu² ˆË b¹uý (continuous conditional) (Progressiv konjunktiv) 4. Progressiv presumptiv ÜO»U² ˆË (continuous presumptive) 5. Progressiv irrealis ÜO döu² ˆË dö«(continuous irrealis) 6. Andre verbaltider (se s. 101, Enkle konstruksjoner ) a) Konjunktiv (subjunctive) ÜO b¹uý»u² ˆË b¹uý b) Futurum (future) ÜO»U² ˆË 7. Kan du nevne fem andre typer verbalkonstruksjoner dannet fra verbalroten?

12 Urdu 1120: Repetisjon, grammatikk 12 D. Fasit, verbaltider dannet fra verbalroten U ½ U ł U M ¼ñÄ 1. Progressiv presens ãué UÉ Uł ÜO 8É UÉ ÁñÄ»U² ˆË (continuous present) 2. Progressiv preteritum UNð UÉ Uł ÜO UNð UÉ ÁñÄ»U² ˆË (continuous past) 3. Progressiv kondisjonalis ãué UÉ Uł ÜO dö«ué UÉ ÁñÄ»U² ˆË b¹uý (continuous conditional) (Progressiv konjunktiv) 4. Progressiv presumptiv UÖ ãué UÉ Uł ÜO UÖ ué UÉ ÁñÄ»U² ˆË (continuous presumptive) 5. Progressiv irrealis UðuÉ UÉ Uł ÜO dö«uðué UÉ ÁñÄ»U² ˆË dö«(continuous irrealis) 6. Andre verbaltider (se s. 101, Enkle konstruksjoner ) a) Konjunktiv (subjunctive) ãƒuł ÜO b¹uý 8¼ñÄ»U² ˆË b¹uý b) Futurum (future) UÖ ãƒuł ÜO UÖ 8¼ñÄ»U² ˆË Svar til D.7: a) Sammensatte verb (nyanserte verb) repeter Uke 4, Uke 12) b) Absolutivt partisipp Se Uke 2 c) Verbalrot + saknā ( å kunne ) se Uke 3, modalitet d) Verbalrot + pānā ( å klare å gjøre ) se Uke 3, modalitet e) Verbalrot + cuknā ( å ha allerede gjort ) se Uke 3, modalitet Øvelser (III): 1. Lag enkelte setninger ved å tilføye delsetningene som står etter +. wö ˇb¹dš èj U fð d qj½ 8Ý dnö ël$ «b¹dš èj U fð w¾ö ZU ø wö 8z fä«ë 8 Ð 8M² ô«üo «jš Erstatt verbet med riktig konstruksjon av verbalrot + UMJÝ. Behold samme verbaltiden. æfl ôun ÜOä½ ˆ «Ë œ 8½ Ô««æfl ÜO²uÐ ÜOä½ Íe¹d~½«ÜOð už ˆË» æfl wö ãƒ Ø UÖ ãƒ q ÜO Û æfl UÖ 8zUł ÍïMáË«ˆË æfl wn LÝ ÜOä½ UÐ w Ô«8½ ÜO Ù

13 Urdu 1120: Repetisjon, grammatikk 13 Øvelser (III): 1. Lag enkelte setninger ved å tilføye delsetningene som står etter +. wö ˇb¹dš èj U fð d qj½ 8Ý dnö ël$ ««b¹dš èj U fð d qj½ 8Ý dnö8½ ël$» w¾ö ZU d qj½ 8Ý dnö ël$ Û ø wö 8z fä«ë 8 Ð 8M² d qj½ 8Ý dnö ël$ ô«üo «jš d qj½ 8Ý dnö 8½ ël$ Ù Erstatt verbet med riktig konstruksjon av verbalrot + UMJÝ. Behold samme verbaltiden. wjý Ø UJÝ un ÜOä½ ˆ «Ë œ ˆË æfl ôun ÜOä½ ˆ «Ë œ 8½ Ô««ÜO²JÝ uð ÜOä½ Íe¹d~½«ÜOð už ˆË æfl ÜO²uÐ ÜOä½ Íe¹d~½«ÜOð už ˆË» wö ãujý Ø UÖ ãujý q ÜO æfl wö ãƒ Ø UÖ ãƒ q ÜO Û UÖ 8JÝ Uł ÍïMáË«ˆË æfl UÖ 8zUł ÍïMáË«ˆË «wjý Ø UJÝ t LÝ ÜOä½ UÐ w Ô«ÜO æfl wn LÝ ÜOä½ UÐ w Ô«8½ ÜO «

14 Urdu 1120: Repetisjon, grammatikk 14 E.1. Personlige konstruksjoner dannet fra infinitiven Jeg vil gå hjem a) Infinitiv i nominativ + cāhnā Se Uker 1, 9 Jeg begynte å gå hjem b) Oblik infinitiv + lagnā Se Uke 5 Far lot meg se på filmen c) Oblik infinitiv + denā Se Uke 8 E.2. Upersonlige konstruksjoner dannet fra infinitiven a) Infinitiv (som kan bøyes) + cāhie (Uke 5) Du bør se denne filmen Vi bør kjøpe billetter Du burde ha sett denne filmen Vi burde ha kjøpt billetter b) Infinitiv (som kan bøyes) + honā (Uke 5) Jeg må lese denne boken Vi må kjøpe billettene nå Jeg måtte lese denne boken Vi måtte kjøpe billettene c) Infinitiv (som kan bøyes) + pa nā (Uke 5) Jeg må hjelpe mor Vi må vente på far Jeg måtte hjelpe mor Vi måtte vente på far Hvordan markeres subjektet til en upersonlig konstruksjon? Hvordan kan preteritum til upersonlige konstruksjoner dannes?

15 Urdu 1120: Repetisjon, grammatikk 15 Fasit; E.1. Personlige konstruksjoner dannet fra infinitiven Jeg vil gå hjem a) Infinitiv i nominativ + cāhnā ãué w²éuç Ø U²ÉUÇ U½Uł dnö ÜO Se Uker 1, 9 Jeg begynte å gå hjem b) Oblik infinitiv + lagnā w~ Ø U~ 8½Uł dnö ÜO Se Uke 5 Far lot meg se på filmen c) Oblik infinitiv + denā U¹œ 8MNJ¹œ rk 8N 8½ ÊUł UÒЫSe Uke 8 Fasit, E.2. Upersonlige konstruksjoner dannet fra infinitiven a) Infinitiv (som kan bøyes) + cāhie (Uke 5) Du bør se denne filmen 8¾ÉUÇ wmnj¹œ rk ë¹ ÜOä9 u - u Û Vi bør kjøpe billettene nå ÜO¾ÉUÇ 8½b¹dš wnð«èj ÜOLÉ u ré Du burde ha sett denne filmen wnð 8¾ÉUÇ wmnj¹œ rk ë¹ ÜOä9 u - u Û Vi burde ha kjøpt billettene 8Nð 8¾ÉUÇ 8½b¹dš èj ÜOLÉ u ré b) Infinitiv (som kan bøyes) + honā (Uke 5) Jeg må lese denne boken Vi må kjøpe billettene nå Jeg måtte lese denne boken Vi måtte kjøpe billettene 8É wm¼ñä»u² ë¹ 8N u t ÜOÉ 8½b¹dš wnð«èj ÜOLÉ u ré wnð wm¼ñä»u² ë¹ 8N u t 8Nð 8½b¹dš èj ÜOLÉ u ré c) Infinitiv (som kan bøyes) + pa nā (Uke 5) Jeg må hjelpe mor Vi må vente på far Jeg måtte hjelpe mor Vi måtte vente på far 8É wðñä w½d œb w wł wò«8n u t 8É UðñÄ U½d UE²½«U ÊUł UÒЫÜOLÉ u ré ÍñÄ w½d œb w wł wò«8n u t «ñä U½d UE²½«U ÊUł UÒЫÜOLÉ u ré Hvordan markeres subjektet til en upersonlig konstruksjon? Det etterfølges av ko u Hvordan dannes preteritum til upersonlige konstruksjoner? Ved å tilføye thā - the - thī -th

16 Urdu 1120: Repetisjon, grammatikk 16 F. Verbal adjektiver og verbal substantiver Når blir en verbalform ikke brukt som setningsverb, men som et adjektiv? Når blir en verbalform ikke brukt som setningsverb, men som et adverb? Øvelser (IV). Adjektivisk bruk av partisipper. Sett inn riktig form av et passende imperfektivt eller perfektivt partisipp, og oversett. ø 8É Êu wœ u¹ï¹ ˆË ± som hører på (listening to) wn~½uý uð w «œ 8½ ël$ brennende (burning) wmôý wàmnö w Êu wko 8½ ÜO som ringer (ringing) 8ðUł ÜOä½ 8zUN ˇï½«8¼œ 8Ý t kokte (boiled) 8Nð ˇñá tâ µ liggende (lying fallen ) 8É ubðuš 8Ý VÝ Í UÝ w ra¹ ˆË som er laget (made) ghan ī f. wàmnö klokke, bjelle bū f. uð lukt jalnā int. UMKł å brenne s ghnā int. & tr.. UMN~½uÝ å lukte ubalnā int. UMKÐÔ«å kokes pa nā int. U½ñÄ å falle, ligge reśam m. ra¹ silke u nā int. U½ «å fly bhūt m. unð spøkelse calnā phirnā m. U½dNÄ UMKÇ å streife omkring śor macānā tr. U½Uâ uý å bråke, støye

17 Urdu 1120: Repetisjon, grammatikk 17 Svar til (F) Når blir en verbalform ikke brukt som setningsverb, men som et adjektiv? Når dets partisipp brukes adjektivisk, enten attributivt eller predikativt. Partisippet retter seg etter substantivet det står til. Sammenlign partisipper og vanlige adjektiver: soyā hūā bacca likhī hūī kitāb bacca soyā hūā thā kitāb urdū mẽ likhī hūī hai Cf. cho ā la kā ba ī kitāb la kā cho ā thā kitāb ba ī thī Når blir en verbalform ikke brukt som setningsverb, men som et adverb? Når dets partisipp brukes adverbielt. Da står det alltid i hankjønn oblik entall. Slike adverbielle partisipper kan også gjentas (fordobles), og brukes med hī, vaqt og baghair (binā), også i tidsuttrykk. bacca bhāgte hūe gir pa ā likhte likhte vŏ adīb (lekhak) ban gayā Cf. bacca acānak gir pa ā ākhir vŏ adīb ban gayā bacca bhāgte bhāgte thak gayā bacca girte girte bacā vŏ likhte vaqt re iyo sun rahā thā likhe baghair koī adīb nah bantā (binā likhe koī lekhak nah bantā) maĩ khat likhte hī āk mẽ āl gā Øvelser (IV). Adjektivisk bruk av partisipper. Sett inn riktig form av et passende imperfektivt eller perfektivt partisipp, og oversett. ø 8É Êu wœ «ué U²MÝ u¹ï¹ ˆË ± som hører på (listening to) wn~½uý uð w «œ wzué w²kł 8½ ël$ brennende (burning) wmôý wzuł w² Ð wàmnö w Êu wko 8½ ÜO som ringer (ringing) 8ðUł ÜOä½ 8zUN ˇï½«8KÐÔ«8¼œ 8Ý t kokte (boiled) 8Nð 8zuÉ ˇñÄ ˇñá tâ µ liggende (lying fallen ) 8É ubðuš 8Ý VÝ Í UÝ wzué wmð w ra¹ ˆË som er laget (made)

18 Urdu 1120: Repetisjon, grammatikk 18 Adverbiell bruk av partisipper Sett inn riktig form av et passende imperfektivt eller perfektivt partisipp (etterfulgt av hue), og oversett. Íœ wzunœ ÜO ÊULÝ U¹ñÇ flyvende UNJ¹œ unð 8½ ré mens (det) streifet omkring Sett inn riktig form av et passende imperfektivt eller perfektivt partisipp + vaqt, og oversett. ƒuâ ë½ uý 8 8âÐ π mens (det) sover UNð UÉ ÁñÄ»U² ˆË U½UN ± mens (han) spiste Sett inn riktig form av et passende imperfektivt eller perfektivt partisipp + hī, og oversett. UO UN U½UN 8½ ré q ué ±± så snart (vi) kom til Uten Tidsuttrykk U½d X tâ ± uten å tenke 8¾Ö ué UÝ œ u ël$ ÜO uký뫱 har bodd i 8¾Ö ué UÝ œ ukýë«8n ± siden (jeg) kom N.B.! Partisippets stilling i setningen bestemmer hvilket ord det står til. Sammenlign følgende setninger og forklar betydningsforkjellen. Hvem spiste? Hvem gikk i basaren? UNJ¹œ u Û 8zuÉ 8ðUN 8½ ÜO UNJ¹œ 8zuÉ 8ðUN u Û 8½ ÜO UNJ¹œ ÜO «UÐ 8ÝÔ«8zuÉ 8ðUł 8½ ÜO UNJ¹œ 8zuÉ 8ðUł ÜO «UÐ 8ÝÔ«8½ ÜO

19 Urdu 1120: Repetisjon, grammatikk 19 Adverbiell bruk av partisipper Sett inn riktig form av et passende imperfektivt eller perfektivt partisipp (etterfulgt av hue), og oversett. Íœ wzunœ 8zuÉ 8ð Ô«ÜO ÊULÝ U¹ñÇ flyvende UNJ¹œ 8zuÉ 8²KÇ unð 8½ ré mens (det) streifet omkring Sett inn riktig form av et passende imperfektivt eller perfektivt partisipp + vaqt, og oversett. ƒuâ ë½ uý 8zuÉ 8ðuÝ 8 8âÐ π mens (det) sover UNð UÉ ÁñÄ»U² ˆË 8zuÉ 8ðUN U½UN ± mens (han) spiste Sett inn riktig form av et passende imperfektivt eller perfektivt partisipp + hī, og oversett. UO UN U½UN 8½ ré wé 8²âMäÄ q ué ±± så snart (vi) kom til Uten Tidsuttrykk U½d X tâ dogð 8ÇuÝ ± uten å tenke 8¾Ö ué UÝ œ u ël$ 8zuÉ 8²É ÜO uký뫱 har bodd i 8¾Ö ué UÝ œ 8z ukýë«8n ± siden (jeg) kom N.B.! Partisippets stilling i setningen bestemmer hvilket ord det står til. Sammenlign følgende setninger og forklar betydningsforkjellen. Jeg spiste Du spiste Jeg så ham mens jeg gikk Jeg så ham mens han gikk UNJ¹œ u Û 8zuÉ 8ðUN 8½ ÜO UNJ¹œ 8zuÉ 8ðUN u Û 8½ ÜO UNJ¹œ ÜO «UÐ 8ÝÔ«8zuÉ 8ðUł 8½ ÜO UNJ¹œ 8zuÉ 8ðUł ÜO «UÐ 8ÝÔ«8½ ÜO

20 Urdu 1120: Repetisjon, grammatikk 20 G. Relative ord (Uke 7, uke 9) Nevn det relative pronomenet og dets korrelative pronomenet: Nevn to relative tidsadverb og deres korrelative adverb: Nevn et relativt adjektiv og dets korrelative adjektiv: Hvilket ord innleder vanligvis setningen, det relative eller korrelative? Øvelse (V) Oversett følgende ordspråk, og si hvilket ord er relativt og hvilket er korrelativt. Uà½U ãuéë unä ãuäł ± ˆ«ãUÉË ˆUÇ ãuäł ãuéë ã«u¼œ ãuäł UàOÐ U¹Ë ÛUÐ UOł fonð U¹Ë f¹œ UOł µ 8Ö u U U¹Ë 8Ö ƒuð UOł pð Vð f½uý pð Vł ÜOä½ 8²ÝdÐ ˆË ÜOÉ 8²łdÖ uł ÜOðUÐ wé wmðô«ëmô 8M²ł π fmonð w Ô«wN ô w fł ±

21 Urdu 1120: Repetisjon, grammatikk 21 G. Relative ord (Uke 7, uke 9) Nevn det relative pronomenet og dets korrelative pronomenet: jo vo Nevn to relative tidsadverb og deres korrelative adverb: jah vah, jab tab Nevn et relativt adjektiv og dets korrelative adjektiv: jaisā vaisā Hvilket ord innleder vanligvis setningen, det relative ordet eller det korrelative? Det relative ordet Ingen roser uten torner Uà½U ãuéë unä ãuäł «Du kan hvis du vil ˆ«ãUÉË ˆUÇ ãuäł» Ingen røyk uten ild ãuéë ã«u¼œ ãuäł Û Som far, så sønn UàOÐ U¹Ë ÛUÐ UOł Du må tute med de ulver du er iblant fonð U¹Ë f¹œ UOł Ù Som man reder, så ligger man 8Ö u U U¹Ë 8Ö ƒuð UOł À Så lenge det er liv, er det håp pð Vð f½uý pð Vł à Bjeffende hunder biter ikke ÜOä½ 8²ÝdÐ ˆË ÜOÉ 8²łdÖ uł ı Mange munner, mye snakk ÜOðUÐ wé wmðô«ëmô 8M²ł Õ Makt er rett / Makta rår fmonð w Ô«wN ô w fł Œ H. Betingelsessetninger (Uke 11) Hva heter de to delsetningene i en betingelsessetning? Hvilket ord innleder vanligvis det første delsetningen? Hvilket ord innleder det andre delsetningen? Det finnes to typer betingelsessetninger avhengig av vilkåret: vilkår og vilkår. Øvelse (VI) Sammenlign de følgende setningene og ranger dem etter sannsynligheten for at været er bra, ved å sette tallene 1, 2, 3 og 4 i de riktige rutene. 8Ö Ü¹d doý ÜO UÐ ré uð «ué UNÇ«rÝu dö«± 8Ö Ü¹d doý ÜO UÐ ré uð ué UNÇ«rÝu dö«üoé 8ðd doý ÜO UÐ ré uð 8É UNÇ«rÝu dö«8ðd doý ÜO UÐ ré uð UðuÉ UNÇ«rÝu dö«hva var grunnlaget for din rangering?

22 Urdu 1120: Repetisjon, grammatikk 22 G. Betingelsessetninger (Uke 11) Hva heter de to delsetningene i en betingelsessetning? Betingelsessetning og følgessetning Hvilket ord innleder vanligvis det første delsetningen? agar Hvilket ord innleder det andre delsetningen? to Det finnes to typer betingelsessetninger avhengig av vilkåret: oppfyllelige vikår og uoppfyllelige vilkår (irrealis) Øvelse (VI) Sammenlign de følgende setningene og ranger dem etter sannsynligheten for at været er bra, ved å sette tallene 1, 2, 3 og 4 i de riktige rutene. 2 8Ö Ü¹d doý ÜO UÐ ré uð «ué UNÇ«rÝu dö«± 3 8Ö Ü¹d doý ÜO UÐ ré uð ué UNÇ«rÝu dö«1 ÜOÉ 8ðd doý ÜO UÐ ré uð 8É UNÇ«rÝu dö«4 8ðd doý ÜO UÐ ré uð UðuÉ UNÇ«rÝu dö«hva var grunnlaget for din rangering? Hovedsaklig verbaltiden til verbet i betingelsessetningen