Klaus Strømme Masteroppgave 2007 Veivalg:

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Klaus Strømme Masteroppgave 2007 Veivalg:"

Transkript

1 Klaus Strømme Masteroppgave 2007 Veivalg: En oppgave om yrkesetikk for bibliotekarer med utgangspunkt i etiske retningslinjer for bibliotekarer og bibliotekansatte i norske fag- og forskningsbibliotek

2 Klaus C.B. Strømme Veivalg : en oppgave om yrkesetikk for bibliotekarer med utgangspunkt i etiske retningslinjer for bibliotekarer og bibliotekansatte i fag- og forskningsbibliotek Masteroppgave Avdeling for journalistikk, bibliotek og informasjonsfag 1

3 sammendrag: Denne oppgaven omhandler yrkesetikk for bibliotekarer med utgangspunkt i etiske retningslinjer for bibliotekarer og bibliotekansatte i norske fag- og forskningsbibliotek fra I oppgavens første del presenteres problemstilling, teori, metodebruk og bakgrunn for mine valg vedrørende den gjennomførte undersøkelsen. Her ønsket jeg å undersøke i hvor stor grad norske fag- og forskningsbibliotekarer kjenner til de yrkesetiske retningslinjene, hvorvidt de benytter dem og er opptatt av yrkesetikk generelt. Undersøkelsen kan tyde på at de fleste norske fagbibliotekarer har hørt om retningslinjene, men bare rundt halvparten har benyttet seg av retningslinjene på en eller annen måte. Respondentene sier seg i all hovedsak enige med retningslinjenes innhold og utforming. På spørsmål om hvordan en yrkesetikk bør utformes får påstanden om en felles yrkesetikk for alle ansatte i norske bibliotek størst tilslutning. Oppgaven tar for seg bakgrunnen for yrkesetikk gjennom å se på etikk, moral og verdier i forhold bibliotekaryrket, samt i en samfunnsmessig og historisk kontekst. Bibliotekarens yrkesrolle blir diskutert gjennom bruk av begrepsparet; formidler og forvalter. Videre blir det i oppgaven gitt en gjennomgang av bibliotekarens yrkesverdier som utgangspunkt for en felles yrkesforståelse og yrkesetikk. I undersøkelsesdelen analyseres og diskuteres respondentenes opplysninger gjennom kvantitativ analyse. I oppgavens siste del følger en videre gjennomgang av hovedfunn og en drøfting av de innkomne data i et bredere perspektiv. Oppgaven følger også den pågående utviklingen mot en felles yrkesetikk, og komplimenteres blant annet med en kommentar fra forbundslederen i bibliotekarforbundet. Masteroppgave ved Høgskolen i Oslo, Avdeling for journalistikk, bibliotek- og informasjonsfag Oslo

4 Enhver kunnen og enhver undersøkelse, og likeså enhver handling og enhver beslutning, menes å søke henimot noe godt, og av denne grunn er det gode med rette blitt kalt «det alt søker henimot» Aristoteles, Den nikomakiske etikk 3

5 Forord Når industrigiganten Aker-Kværner leverer utstyr til den beryktede Guantánamo-basen på Cuba (Aftenposten 2004) og det stadig blir oppdaget eksempler på datamanipulasjon og juks innen norsk forskning (Dagbladet 2006), vitner det dessverre om at det ikke er manko på etiske utfordringer i det moderne Norge. Det kan virke som man har oppfattet etikk som noe man kan ha behov for i såkalte u-land hvor korrupsjon og maktmisbruk er en del av hverdagen. Sånn sett har vi det godt i Norge, med som regel velfungerende offentlig og privat sektor. Vi har i Norge et lovverk som er ment å regulere de fleste områder innenfor arbeidslivet, men dette er imidlertid ikke alltid nok. Lovverk kan verken virke som, eller være en erstatning, for etikk. Mange handlinger kan være uetiske men likevel lovlige, samtidig som en etisk riktig handling også kan gå på tvers av samfunnets lover og regler. Etikk har siden antikken vært et sentralt fagfelt innen filosofien. Selv om denne interessen har holdt seg levende helt opp til vår tid har det ikke nødvendigvis gjort seg de store utslag i arbeids- og dagliglivet. Det man kan kalle praktisk eller anvendt etikk har hatt en økende grad av popularitet i de senere tiår innen bedrifts- og organisasjonsliv. Det er dette som populært blir kalt yrkesetikk og som er utgangspunktet for denne oppgaven. Enkelte yrker har en lang tradisjon for etiske retningslinjer, slik som profesjonsetikken for eksempelvis leger. Denne oppgaven ser blant annet på hvordan man i fag- og forskningsbibliotek oppfatter behovet for yrkesetikk. Etikk og moral er iboende oss mennesker, og utvikles gjennom refleksjon og erfaring. Yrkesetikk må derfor basere seg på et felles verdigrunnlag man kan enes om. Yrkesrollen blir da et viktig utgangspunkt. Hvilken rolle bibliotekaren skal spille og hvilke verdier som skal vektlegges i utøvelsen av yrket blir således bestemmende for hvordan man oppfatter yrkesetikk. 4

6 INNHOLD: Tittelblad... s.: 1 Sammendrag... s.: 2 Forord... s.: 3 Innhold... s.: 4 1. INNLEDNING... s.: Problemstilling... s.: Begrepsbruk og definisjoner... s.: Biblioteketikk og bibliotekaretikk... s.: Etikk... s.: Informasjonsetikk... s.: Moral... s.: Profesjonsetikk... s.: Verdier... s.: Yrkesetikk... s.: Yrkesrolle... s.: METODE OG PROSESS... s.: Teori og metode... s.: Spørreskjemaet... s.: Undersøkelsens utvalg... s.: Utsendelsen... s.: Avslutning... s.: Oppsummering... s.: BAKGRUNN... s.: Innledning... s.: Etikken i idéhistorien... s.: Etikk, moral og verdier... s.: Etikk i arbeidslivet... s.: Etikk og verdier i biblioteksektoren... s.: Tidligere litteratur og forskning... s.: 65 5

7 3.7 De yrkesetiske retningslinjene... s.: Innledning... s.: Riksbibliotektjenestens etiske retningslinjer... s.: Felles yrkesetikk?... s.: Oppsummering... s.: UNDERSØKELSEN... s.: Innledning... s.: Univariat analyse... s.: Innledning... s.: Sektortilhørighet... s.: Moderinstitusjonen... s.: Kjønn... s.: Alder... s.: Yrkeserfaring... s.: Utdannelse... s.: Kjennskap til de etiske retningslinjene... s.: Bruk av retningslinjene... s.: Enighet med retningslinjene I... s.: Enighet med retningslinjene II... s.: Behov for etiske retningslinjer ved eget bibliotek... s.: Behov for etiske retningslinjer i biblioteksektoren... s.: Etisk dilemma I... s.: Etisk dilemma II... s.: Etisk dilemma III... s.: Bivariat analyse... s.: Innledning... s.: Sektortilhørighet... s.: Utdanning... s.: Avslutning... s.: Oppsummering... s.: 115 6

8 5. FUNN OG FUNDERINGER... s.: Hovedfunn... s.: Formidler og forvalter... s.: Veien videre... s.: Forslag til videre forskning... s.: AVSLUTNING... s.: KILDER... s.: Skriftlige kilder... s.: Muntlige kilder... s.: 134 Etterord... s.: 135 VEDLEGG: E-post ved utsendelse:...vedlegg I (1 bl.) Følgebrev ved utsendelse:...vedlegg II (1 bl.) Spørreskjema:...Vedlegg III (7 bl.) Datamatrise:...Vedlegg IV (1 bl.) Kodebok for datamatrise:...vedlegg V (3 bl.) RBTs retningslinjer med kommentarer:...vedlegg VI (4 bl.) 7

9 FIGURER: Fig.: 3.3a Oversikt over etikk... s.: 42 Fig.: 4.2.2a Sektortilhørighet... s.: 76 Fig.: 4.2.3a moderinstitusjonen... s.: 78 Fig.: 4.2.4a kjønn... s.: 79 Fig.: 4.2.5a Alder... s.: 80 Fig.: 4.2.6a Yrkeserfaring... s.: 81 Fig: 4.2.7a utdannelse... s.: 82 Fig: 4.2.7b Bibliotekarutdannelse... s.: 83 Fig.: 4.2.8a kjennskap til retningslinjene... s.: 83 Fig.: 4.2.9a bruk av RBTs retningslinjer... s.: 85 Fig.: 4.2.9b årsak til benyttelsen... s.: 85 Fig.: a enighet med retningslinjene... s.: 86 Fig.: a Behov for utvidelse av retningslinjene... s.: 87 Fig.: a Behov for etiske retningslinjer ved eget bibliotek... s.: 88 Fig.: a påstander om etiske retningslinjer... s.: 89 Fig.: a Handlingsvalg ved første dilemma... s.: 91 Fig.: a Handlingsvalg ved andre dilemma... s.: 92 Fig.: a Handlingsvalg ved tredje dilemma... s.: 94 Fig.: 4.3.2a Bivariat analyse av sektortilhørighet; utdanning... s.: 97 Fig.: 4.3.2b Bivariat analyse av sektortilhørighet; kjennskap til retningslinjer... s.: 97 Fig.: 4.3.2c Bivariat analyse av sektortilhørighet; bruk av retningslinjer... s.: 98 Fig.: 4.3.2d Bivariat analyse av sektortilhørighet; enighet [ ]... s.: 99 Fig.: 4.3.2e Bivariat analyse av sektortilhørighet; behov for yrkesetikk... s.: 100 Fig.: 4.3.3a Bivariat analyse av utdannelse; Kjennskap til retningslinjene... s.: 105 Fig.: 4.3.3b Bivariat analyse av utdannelse; bruk av retningslinjene... s.: 106 Fig.: 4.3.3c Bivariat analyse av utdannelse; Behov for yrkesetikk... s.: 108 8

10 1. INNLEDNING Oppgavens tittel; Veivalg, henspiller først og fremst på alle de små eller store handlingsvalg vi foretar oss både i privatlivet og i en yrkessammenheng. I et større perspektiv er tittelen også ment å gjenspeile de utfordringer vi som bibliotekarer står ovenfor. Her tenker jeg spesielt på veivalg mellom ulike oppfatninger om bibliotekarens yrkesrolle og yrkesverdier. En yrkesetikk vil ved bruk av denne metaforen kunne representere et kartverk, utviklet med det formål å rettlede i avveiningen om rett og galt i utøvelsen av yrket. Det har i den senere tid vært en økende interesse for etikk innenfor bibliotekaryrket. I denne sammenhengen er det dog bibliotekaryrket generelt eller folkebiblioteksektoren spesielt som har vært i fokus. I min oppgave ønsker jeg å se nærmere på de yrkesetiske retningslinjene for bibliotek- og informasjonsarbeidere. Jeg vil avgrense oppgaven mot fag- og forskningsbibliotek, og se på om det finnes ulikheter i praksis og tanker omkring yrkesetikk. Jeg vil se nærmere på spørsmål som; er det slik at fagbibliotekarer har et enklere forhold til yrkesetiske problemstillinger, ettersom fagbibliotek ofte har en mer homogen brukermasse? Er de etiske problemstillingene annerledes i et fagbibliotek enn i et folkebibliotek? Jeg vil forsøke å svare på disse spørsmålene gjennom å se nærmere på bibliotekarens yrkesrolle og yrkesverdier. Med utgangspunkt i det arbeidet som allerede er gjort på området, vil jeg også se nærmere på hvorvidt fagbibliotekarer i sitt daglige arbeid oppfatter et behov for klare yrkesetiske retningslinjer eller ikke. Ville det vært mer hensiktsmessig med en formell profesjonsetikk med muligheter for å sanksjonere uetisk virksomhet? Dette og andre liknende spørsmål vil jeg forsøke å finne svar på gjennom denne oppgaven. I denne sammenhengen vil det også være naturlig å komme inn på hvordan bibliotekarer oppfatter sin yrkesrolle, arbeidsplass og verdier i forhold til yrkesetiske problemstillinger. Når jeg ser på yrkesetikk, vil jeg ta utgangspunkt i tanken om etikk som en iboende forståelse av godt og ondt, og hva som skiller gode og dårlige handlinger. Videre hva som eventuelt gjør det vanskelig å skille mellom riktig og galt. Etikk vil på denne måten dreie seg om hvilke verdier den ansatte bevisst eller ubevisst handler ut fra. Etikk er tilsynelatende ikke noe statisk og objektivt, men er - som verdier - preget av det kulturelle bakteppet til hvert enkelt individ, yrkesgruppe eller samfunn. 9

11 Jeg vil gjennom oppgaven se på argumenter for og i mot klare yrkesetiske retningslinjer. Satt på spissen; ses retningslinjene på som et hjelpemiddel eller tvangstrøye? I hvilke situasjoner en felles yrkesetikk vil være til nytte eller ulempe, og i hvilken grad fagbibliotekarer er på linje med de yrkesetiske retningslinjene som foreligger, vil da være områder jeg naturlig vil komme inn på. McMenemy, Poulter og Burton gir i sin bok A Handbook of Ethical Practice en inndeling av de yrkesetiske områdene de oppfatter som mest relevante i forhold bibliotek- og informasjonsarbeid. De viser til fire hovedinndelinger over tematikken: (1) Information from selection to provision, (2) Intellectual property issues, (3) Issues of equity and privacy og (4) Ethical management of the self, the individual and the organisation. (McMenemy et al 2007 s. 29). De yrkesetiske retningslinjene for ansatte i fag- og forskningsbibliotek, som er utgangspunkt for denne oppgaven, opererer med tre aspekter bibliotekaren ses i forhold til: Brukeren, yrket og dokumenter og informasjon (RBT 2002). Jeg vil videre komme inn på annen aktuell litteratur, som Michael Gormans: Our enduring values (2000) og to bøker av Robert Hauptman (1988 og 2002). Jeg vil også se på relevante artikler fra tidsskrifter og organisasjoner på fagfeltet, og på tidligere forskning som er gjort på området. I de etiske retningslinjene for fag- og forsknings bibliotek fra 2002 som ble gjort på bestilling fra det tidligere RBT, benyttet man seg av 3 hovedinndelinger: De bibliotekansatte i forhold til: (1)Brukeren, (2)Yrket og (3)Dokumenter og informasjon. I denne oppgaven vil jeg - forruten å presentere min undersøkelse - ta for meg etikk og yrkesetikk generelt. Videre vil jeg se grunnlaget for og årsaker til behovet for yrkesetikk. I forlengelsen av dette kommer jeg også til å se på tidligere forskning på området, nasjonalt og internasjonalt. Bibliotekarens yrkesrolle og bibliotekarens verdier er beslektede tema jeg i min oppgave ikke kommer utenom. Dette henger nøye sammen med den etiske dimensjonen, og utgjør etter min mening premissene for hva som oppfattes som rett og galt innenfor en yrkesgruppe. I dette innledende kapitlet vil jeg gjøre rede for min problemstilling samt definere og avgrense de begrepene jeg anvender i oppgaven. Hovedkapitlene vil i oppgaven bli supplert med en punktvis oppsummering til slutt. Disse vil fungere som en kort gjennomgang av hovedpunktene ved de temaene som har blitt diskutert i det gjeldende kapitlet. 10

12 1.1 Problemstilling Min hovedproblemstilling for dette prosjektet er som følger: I hvor stor grad kjenner norske fag- og forskningsbibliotekarer til og benytter seg av de foreliggende yrkesetiske retningslinjer? Med dette som utgangspunkt har jeg ønsket å finne svar på flere relaterte spørsmål som: Er det i norske fag- og forskningsbibliotek enighet om hvilke ansatte og hvilke typer av bibliotek som bør omfattes av de yrkesetiske retningslinjene? Er det enighet i yrkesgruppen om hvordan de etiske retningslinjene bør formuleres og håndheves? Handler fagbibliotekarene likt når de blir stilt ovenfor et etisk dilemma? Oppsummeringsvis kan man si at det er fagbibliotekarens forhold til yrkesetikk som er hovedtemaet for denne oppgaven, men jeg vil også diskutere muligheten for en felles yrkesetikk for alle ansatte i norske bibliotek. Problemstillingen for dette prosjektet har utviklet seg over tid. Det startet først med interesse for temaet etikk i arbeidslivet generelt og har således gått videre til en nysgjerrighet ovenfor hvordan man som yrkesgruppe handler og hvilke verdier som ligger til grunn for handlingene. Kan man snakke om et felles verdigrunnlag blant bibliotekarer? Henger de verdier man vektlegger sammen med hvilken rolle man oppfatter at man spiller i utøvelsen av yrket? Jeg vil i min oppgave forsøke å se dette i sammenheng med yrkesetikk, ettersom det er min klare oppfatning at disse områdene henger nøye sammen. Er det slik at måten man oppfatter yrkesetikk på også er bestemmende for forståelsen av yrkesrollen? Kan man si at syn på yrkesrolle også influerer det synet man har på det etiske rammeverket? I denne oppgaven har jeg forsøkt å abstrahere dette aspektet ved benytte meg av et begrepspar; formidler og forvalter. Med disse begrepene har jeg ment å forklare ytterpunktene i forholdet til yrkesrollen blant bibliotekarer. Med formidleren tenker jeg på den brukerorienterte servicearbeideren som ser informasjonsformidling som sin hovedoppgave. Forvalteren på sin side ser sin rolle i et større samfunnsperspektiv og er kanskje mer forbundet med en klassisk forståelse av folkebibliotekaren, som kvalitetssikrer og en i varetager av samfunnsverdier. Ligger det en underforstått oppfattelse av hva som er rett og galt som vil variere en del mellom de ulike yrkesrollene, enten man er mer formidler enn forvalter eller omvendt? Vil en bibliotekar som oppfatter seg som formidler i visse situasjoner la hensynet til brukeren og 11

13 ledelsen veie tyngre enn det en forvalter ville gjort? Vil forvalteren på sin side kunne føle et sterkere ansvar ovenfor at bibliotekets samling og tjenester skal være et resultat av kvalitetsbevisste valg og kanskje til og med samfunnsengasjement. Vil begge være enige om at de henholdsvis formidler eller forvalter verdier i form av informasjon og kultur? Et av de spørsmålene jeg håper oppgaven kan kaste lys over er derfor: Er det slik at folkebibliotekaren er den typiske forvalteren og fagbibliotekaren dermed den like typiske formidleren? 1.2 Begrepsbruk og definisjoner Jeg vil i denne delen gi en gjenomgang av noen av de viktigste termer og begreper jeg benytter meg av og forklare hva jeg legger i dem. I en oppgave som denne benytter man seg av ulike termer og begreper for å utdype og klargjøre hva man mener. Dette er uten hensikt hvis man ikke også definerer hva man legger i ordbruken. Et begrep eller en term kan ha vidt forskjellige betydninger ut i fra hvilken sammenheng de blir presentert i. Ofte er det da snakk om ulike faglig definisjoner og definisjoner ut i fra hvordan uttrykket blir brukt i dagligtalen. Uttrykk som; Etikk, moral og verdier, har mange og til dels diffuse definisjoner, alt ut i fra i hvilken sammenheng de blir benyttet. Jeg vil i det følgende gi en kort gjennomgang av de begrepene jeg bruker og hva jeg legger i dem. Det gis i tillegg en mer idéhistorisk forklaring av etikk og beslektede begrep senere i oppgaven Biblioteketikk og bibliotekaretikk Bibliotek- og bibliotekaretikk kan ved første øyekast virke som å være to begreper med identisk betydning. Det må likevel gjøres en viktig distinksjon; biblioteketikk omhandles som yrkesetikk for hele sektoren og dermed alle som jobber i bibliotek mens bibliotekaretikk er etikk for fagutdannede bibliotekarer. Balslev og Rosenqvist (1994) gir en ytterligere avklaring i sin bok Bibliotekaren og samvittigheden ; her skilles det mellom bibliotekaretikk for bibliotekarutdannede, biblioteketikk for alle bibliotekansatte og bibliotekets etikk som etikk for de ansatte ved det enkelte bibliotek. Så lenge tittelen bibliotekar ikke er forbeholdt fagutdannede eller på annen måte er en beskyttet tittel blir det muligens lite fruktbart å skille mellom begrepene i norsk sammenheng. 12

14 Skal man snakke om en profesjonsetikk (se egen forklaring) vil imidlertid en slik avgrensning gi mer mening. I oppgaven vil bruken av profesjonsetikk knyttes opp til bibliotekaretikk. Yrkesetikk (se egen forklaring) vil derimot benyttes med tanke på en felles biblioteketikk uten hensyn til utdanning eller eventuelt medlemskap i en fagforening Etikk etikk (av gr. 'sedvane, karakter, personlighet'), den teoretisk-systematiske fremstilling og behandling av handlingslivets moralske problemer; moralfilosofi. (Aschehoug [2007]) Etikk er et stort filosofisk fagfelt. Faget kan sies å inneholde diskusjoner omkring refleksjon og teorier knyttet til vår egen og andres moral (se egen forklaring). Det finnes to hovedlinjer innen etikken som gjerne kalles henholdsvis deskriptiv eller normativ etikk. Deskriptiv etikk dreier seg om, som også navnet røper, å forsøke å beskrive hva etikk er, og kalles således ofte meta-etikk (Aschehoug [2007]). Dette er nok den delen de fleste filosofer retter sin interesse mot, nemlig å forsøksvis analysere og beskrive moralske begreper eller etiske problemstillinger som; hva er egentlig etikk? Finnes det felles moralske normer som er universelle? Hva er et godt menneske? Den normative etikken er den som er mest aktuell å se nærmere på i denne oppgaven, nemlig den såkalte foreskrivende etikken. I motsetning til deskriptiv etikk dreier normativ etikk seg om hva en faktisk bør gjøre og hvorfor. Normativ etikk er derfor ofte kalt anvendt etikk ettersom den handler om hva som utgjør en moralsk god eller etisk riktig handling. Diskursen er da ofte nettopp hva som er riktig og galt, og i forlengelsen hvilken nytteverdi eller ønsket konsekvens man legger til grunn for at en handling skal oppfattes som god eller dårlig. Et skille innen normativ etikk er oppfattelsen av hva som oppfattes som den rette drivkraften bak en handling. Her er det vanlig å kalle den ene retningen konsekvensetikk mens den andre retningen gjerne kalles deontologisk etikk. Konsekvensetikken er en verdiorientert moralteori som kan eksemplifiseres gjennom utilitarismen (Aschehoug [2007]); det er handlingens resultater og dens konsekvenser som er viktig for å avgjøre hvorvidt handlingen kan anses som god eller dårlig i moralfilosofisk forstand. Hvilken verdi man kan tillegge en handling ut 13

15 i fra hvilke konsekvenser den samme handlingen kan få, er utilitaristenes utgangspunkt for å bedømme den. En av de andre store verdiorienterte teoriene kommer fra Aristoteles tanker om dydsetikk. Denne teorien er i likhet med utilitarismen en målrettet teori hvor det endelige mål er: Den størst mulige lykke for det størst mulige antall (Aschehoug [2007]). Forskjellen er at det er fornuften og ikke konsekvensene som skal avgjøre hvilke dyder som skal være de rette og dermed styre handlingen. Disse dydene er i, og utvikles gjennom, hvert enkelt individ. Aristoteles ville derfor antakeligvis ikke vært særlig begeistret for en yrkesetikk (se egen forklaring) som generaliserer og dikterer en etikk ovenfor en gruppe mennesker. Uansett om de måtte være enige eller ikke ville dette være å foregripe læringsprosessen som individets fornuft får igjennom et livsløp, og som de ønskede dyder bestemmes ut ifra. Et godt døme på deontologisk etikk kan være den tyske filosofens Emmanuel Kants pliktetikk; En riktig handling forutsetter god vilje men setter ingen krav til at handlingen skal ha gode konsekvenser. En handling kan således ut fra Kants lære få negative konsekvenser, men så lenge individet har viljen med seg og ønsker å foreta handlingen vil handlingen være riktig motivert. Kant mener plikten skal være en erstatning for subjektive ønsker og lyster. Den moderne filosofien plasserer seg for meste innenfor den deskriptive delen av etikken, og er opptatt av temaer som begrunnelsen, viktigheten og ikke minst gyldigheten av begreper som for eksempel; moral, verdier og vilje. Den normative etikken er på sin side den som mest omhandler arbeid med en praktisk, anvendt etikk innen for eksempel forskning, arbeidsliv og så videre, og er derfor den retningen som er nærmest knyttet til yrkes- og profesjonsetikken. Når jeg henviser til etikk i oppgaven er det dermed den normative og retningsgivende forståelsen av begrepet jeg sikter til.. 14

16 1.2.3 Informasjonsetikk Informasjonsetikk kan defineres som veiledende normer eller retningslinjer for informasjonsarbeidere. Ikke bare er den ment å dekke informasjonsformidling, men også innsamling, lagring og bruk av informasjon omtales i informasjonsetikken (ICIE [2007]). Begrepet blir da nærliggende å knytte opp til biblioteket og dets formål. Mange hevder at mengden tilgjengelig informasjon i dag er så stor at det er rimelig å snakke om en ny samfunnsform som er annerledes enn industrisamfunnet; informasjonssamfunnet (Webster 2002). Informasjonsetikk er et relativt nytt begrep som har hatt en raskt økende popularitet. Det finnes egne tidsskrifter om temaet og det er skrevet flerfoldige bøker på området. Begrepets popularitet kan settes i en klar sammenheng med utbredelsen av internett og andre digitale informasjonskanaler. Informasjonsetikken er til tider svært preget av informatikk, det vil si den tekniske dimensjonen av informasjonsbegrepet, men den er likevel på flere punkter interessant for biblioteksektoren. Informasjonsetikken setter fokus på de nye utfordringene den voldsomme veksten av informasjonsteknologi de senere år har medført. Hovedsaklig kan jeg her nevne arbeidet for opprettholdelsen av personvernet og arbeidet mot utbredelsen det såkalte digitale skillet ; den digitale kløften mellom fattig og rik (ICIE [2007]). De utfordringene informasjonsetikken peker på står utvilsomt også bibliotekarene ovenfor, og informasjonsetikken kan i så måte gi viktige og fruktbare innspill i utviklingen av yrkesetikken for bibliotekene Moral moral (av lat. moralis, 'som har med sedene' (mores) å gjøre'), brukes i dag gjerne om det sett av moralske (i motsetning til juridiske eller religiøse) normer, verdier og holdninger som aksepteres og forsøkes praktisert av et individ eller en gruppe. Etikk, som noen bruker i samme betydning som moral, betegner helst teorier om moral, dvs. moralfilosofi. Ingen av disse bruksmåter er faste, verken blant fagfolk eller i dagligspråket. (Aschehoug [2007]). På tross av definisjonen, kan man snakke om et skille mellom etikk og moral. Man kan oppfatte etikk som noe som er overordnet moral, og moral som noe som er overordnet verdier (se egen forklaring). Etikken kan således sies å være læren om moral, og etikk er også ofte 15

17 omtalt som nettopp moralfilosofi. Moral kan sies å være de meninger og holdninger som bestemmer hvorvidt en handling ses på som god eller dårlig, riktig eller feil. Hva som er moralsk godt eller riktig blir da forskjellig i de ulike retningene innen moralfilosofien. De vanligste forklaringsmodellene benytter henholdsvis plikt og nytte eller lyst og lykke, for å forklare moralsk godhet. Innen denne oppgaven blir moral da de sett av normer og holdninger som bestemmer hvorvidt en handling kan ses på som akseptabel (moralsk) eller forkastelig (umoralsk). Et viktig poeng er at moral henger sammen med hvilke verdier som blir vektlagt. Således blir den gjenstand for ulike oppfatninger omkring dets innhold og rammer Profesjonsetikk Hva er profesjon? Kort sagt kan man si det dreier seg om yrkesutøvelsen av et fag. Yrke og profesjon brukes i dagligtalen gjerne som synonymer, men man kan si at profesjon i større grad er knyttet opp mot den utdannelsen man innehar. Aschehoug og Gyldendals Store norske leksikon gir følgende definisjon: profesjon (av lat. professio, 'offisiell angivelse av erverv'), yrke som man er faglært i (Aschehoug [2007]). Man kan, slik jeg gjør, velge å tolke profesjon dit hen at det handler om hva man er; lege, advokat, sykepleier og så videre, mens yrke ofte henviser til hva man gjør, uavhengig av tittel eller utdannelse. I streng forstand ser jeg derfor på profesjon som noe som forutsetter en godkjent utdannelse for å få utøve yrket. Således knytter jeg begrepet opp til de yrker hvor man har en lovbeskyttet yrkestittel. Ikke hvem som helst kan kalle seg for eksempel lege, du må ha en egnet utdannelse innen medisin og gjerne også en bevilgning for utøve yrket. Yrke blir gjennom denne forståelsen et løsere begrep som omtaler alle typer av lønnet arbeid og retninger innen arbeidslivet. Yrke er jobben du gjør, profesjon er faget du utøver. Hvis vi forsetter denne tankerekken vil profesjonsetikken skille seg fra yrkesetikken (se egen forklaring) på flere viktige punkter. Først og fremst dreier det seg om at profesjonsetikk er et rammeverk knyttet opp til utøvelsen av yrket i mye større grad enn ved generell yrkesetikk. Jeg oppfatter yrkesetikk som en fellesbetegnelse på alt fra klare etiske lover til mer veiledende retningslinjer. I lys av dette velger jeg å se profesjonsetikk mer som et tilnærmet lovverk som det forutsettes at den enkelte profesjonsutøveren følger. Dersom utøveren ikke følger profesjonsetikken vil det bli aktuelt å sanksjonere eller på andre måter straffe vedkommende. Aktuelle sanksjoner ved alvorlige overtredelser kan være eksklusjoner fra fagforeninger og 16

18 yrkesforbud. Profesjonsetikk blir da i større grad knyttet til andre regler og bestemmelser som gjelder for utøvelsen av det bestemte yrket. I biblioteksammenheng mener jeg derfor at profesjonsetikk per dags dato ikke er et aktuelt tema ettersom bibliotekar er en yrkestittel uten noen form for krav eller lovmessig beskyttelse. Spørsmålet om en profesjonsetikk for bibliotekarer er likevel et spennende tema, selv om enkelte forandringer er nødt til foretas for å gjøre det mulig. For å kunne kalle seg bibliotekar i dag er det tilstrekkelig å jobbe i bibliotek. Det er ingen spesifikke krav til verken utdannelse eller oppførsel utover det som arbeidsgiveren måtte kreve. Skal man kunne snakke om en profesjonsetikk i biblioteksektoren må man etter min mening først og fremst ha en felles yrkesetikk, som kanskje til og med er regulerende og ikke bare veiledende. For å kunne håndheve denne profesjonsetikken kan man også utvikle et sanksjoneringsapparat, slik tilfellet er innen medisin og andre fagretninger med til dels lange tradisjoner for profesjonsetikk. Bibliotekaryrket har likevel mange fellestrekk med de klassiske profesjonene, noe som debatteres videre i oppgaven Verdier verdi (av nty.) (filos.) Verdi er et begrep fra etikk og estetikk som er særdeles omstridt. Allment sagt er verdi den egenskap som er felles for alle verdifulle ting og som gjør dem verdifulle. (Aschehoug [2007]). Det er vanlig å skille mellom tre typer av filosofiske teorier omkring verdi; objektivistisk, subjektivistisk og verdinihilistisk teori (Aschehoug [2007]). De objektivistiske teoriene oppfatter verdi som en faktisk egenskap hos objekter. Subjektivistisk teori hevder at det er i og gjennom subjektet at objektet får en verdi. Verdinihilistisk teori tar utgangspunkt i at verdier er et meningsløst uttrykk, og at verdi i streng forstand ikke eksisterer, men er bare en følelsesmessig tilknytning mellom subjekt og objekt. Man kan si at verdiene er de bevisste eller ubevisste holdepunktene som utgjør begrunnelsen for moralen. Hva som dermed skal anses som moralsk riktig eller ikke vil da være avhengig av de verdiene man vektlegger. Verdier, som oppfatninger om moral, kan være svært så ulike ettersom hvilket samfunn, kultur eller gruppe av individer det er snakk om. Et greit bilde på disse forskjellene kan hentes fra den partipolitiske verden. Ingen er vel i tvil om at verdigrunnlaget er annerledes i 17

19 henholdsvis stortingspartiene Sosialistisk venstreparti og Høyre, noe som igjen fører til ulike oppfatninger omkring hvilke beslutninger man bør ta. Begge vil likevel kunne hevde at deres handlinger således er etisk korrekte, ettersom de er begrunnet i ulike sett med moralske vurderinger og underliggende verdier. Verdi har også en mer økonomisk forankret definisjon i form av bruksverdi og bytteverdi som jeg ikke går nærmere inn på i denne betydningen, da dette faller utenfor min definisjon og bruk av verdi og verdier i denne oppgaven Yrkesetikk Yrkesetikk er hovedtema for dette prosjektet og således et begrep jeg hyppig benytter i oppgaven. Dersom anvendt etikk er refleksjon over hvordan en som menneske bør leve sitt liv; hva en bør gjøre og hvordan man bør handle, kan man si at yrkesetikk handler om hvordan man skal utføre sitt yrke i henhold til gjeldende etiske oppfatninger og moralske og verdimessige vurderinger. I følge Aschehoug og Gyldendals Store norske leksikon er yrke sterkt knyttet opp til begrepet profesjon; yrke, arbeid som utgjør ens levevei eller som man er trenet i; profesjon. (Aschehoug [2007]). I min oppgave bruker jeg yrke som et overordnet begrep som ibefatter både profesjon og annet arbeid generelt. Denne forståelsen av yrke blir viktig i oppgaven, ettersom ikke alle ansatte i norske fag- og forskningsbibliotek er bibliotekutdannet. En yrkesetikk vil da kunne omfatte alle som utfører selve yrket, uavhengig av utdannelse. Som jeg har vært inne på i min definisjon av profesjonsetikk (se egen forklaring) ser jeg på yrkesetikk som en overordnet term som omfatter alle typer av etiske lover, reguleringer, rettledningslinjer og lignende i forhold til et yrke eller yrkesgruppe. Jeg gjør dermed ingen avgrensinger i forhold til hvorvidt eller hvordan disse etiske rammeverkene blir overholdt. Etikk har ofte vært gjenstand for debatt i forhold yrkes- og fagretninger: Noen har f.eks. ment at man mer eller mindre direkte kan utlede moralske normer og regler av vitenskapelige innsikter, i psykologi, sosiologi, medisin og kanskje særlig av biologiens utviklingslære. Men blant filosofer er det nå stort sett enighet om at slutninger fra et rent empirisk materiale til normative moralutsagn ikke kan være logisk gyldige. Det hindrer likevel ikke at man kan ønske å godta dem, og mange gjør det. (Aschehoug [2007]). 18

20 For kunne snakke om en praktisk yrkesetikk må man med andre ord løsrive seg litt fra den filosofiske betydningen av etikk (se egen forklaring), selv om moralfilosofien likevel har mye å lære oss i å se sammenhengen mellom verdier, moral og etikk. Etikk blir i denne forstand forsøket på å lage et rammeverk som avgrenser og fremhever innholdet for hva som kan ses på som god og ønskelig adferd i utøvelsen av et yrke. Med yrkesetikk mener jeg da et formalisert sett med regler eller anbefalinger som er ment å gjelde for en yrkesgruppe eller en fagretning Yrkesrolle I min oppgave omtaler jeg yrkesrolle som en forståelse av hva bibliotekaryrket skal inneholde, og hvilken rolle man spiller i et større eller mindre perspektiv. Bibliotekaren har i et mindre perspektiv ulike roller i forhold til ulike situasjoner på arbeidsplassen, eksempelvis ovenfor brukere, kollegaer, ledelse og så videre. Innenfor hvilke områder og i hvor stor utstrekning bibliotekaren deltar, eller ser seg som deltager i et større perspektiv gjennom utøvelsen av yrket henger nøye sammen med de verdier man mener er bibliotekaryrkets kjerneverdier. Enkelte kan se biblioteket kun som leverandør av informasjons- og kulturtjenester, mens andre mener man har et ansvar utover for eksempel brukerhensyn og budsjettbalanse. Det kan her dreie seg om et faglig eller samfunnsmessig ansvar, hvor man ser seg selv som en del av en større helhet. Det er i denne sammenhengen jeg introduserer begrepsparet formidler og forvalter. Disse begrepene er ment som bilder på de motsetningene som verserer omkring bibliotekarens rolle. Begrepene viser til hvert sitt diagonalt motsatte synspunkt, og er brukt nettopp for å klargjøre denne forskjellen. Konstruksjonen kan oppfattes som kunstig av enkelte, ettersom mange bibliotekarer nok føler seg hjemme i begge begrepsformene. Jeg mener likevel det er nyttig å separere disse to standpunktene når man vil forsøke å forstå yrkesrollen til bibliotekarer. Spesielt i forhold til den fremtidige utviklingen av yrket, mener jeg at en definering av yrkesrollen er viktig i seg selv. Ikke bare for å klargjøre bibliotekaryrkets innhold, men også i forlengelsen å kunne klargjøre behovet for yrkesetikk i biblioteksektoren. 19

21 2. METODE OG PROSESS Valg av metode innbærer å finne den eller de metoder som best kan belyse prosjektets problemstilling. I forbindelse med dette prosjektet var jeg ute etter å avdekke kunnskap og interesse i forhold til yrkesetikk blant norske fag- og forskningsbibliotekarer. Litteraturen jeg benytter meg av er i hovedsak Å forske på samfunnet av Knut Halvorsen (2003) og Asbjørn Johannessen og Per Arne Tuftes Introduksjon til samfunnsvitenskapelig metode (Johannessen og Tufte 2002), men jeg har også hatt stor nytte av The foundations of social research av Michael Crotty (2003). I startfasen av prosjektet var jeg naturlig nok mest fokusert på problemstillingen min. Etter hvert som den falt på plass begynte jeg å tenke på hvordan jeg kunne møte an de spørsmålene jeg reiser. Ettersom det er forsket lite på området fra før ville jeg forsøke å kartlegge kjennskap og interesse for yrkesetikk i fag- og forskningsbibliotek ved hjelp av primærkilder. Dette innebar at jeg måtte samle inn mine egne data. Det ble derfor tidlig klart for meg at jeg ønsket å foreta en undersøkelse for å belyse min problemstilling. 2.1 Teori og metode I følge Michael Crottys innledningen til The foundations of social research (2003) er det fire elementer i en forskningsprosess som må klargjøres ved valg av forskningsmetode, eller snarere fire spørsmål som må besvares: 1. What methods do we propose to use? 2. What methodology governs our choice and use of methods? 3. What theoretical perspective lies behind the methodology in question? 4. What epistemology informs this theoretical persepective? (Crotty 2003 s. 2) Jeg vil i denne delen forsøke å besvare disse spørsmålene med tanke på mitt valg metode. I følge Crotty (2003) er metode den teknikken eller prosedyren man benytter for å sanke inn og analysere data relatert til gjeldende forskningsspørsmål eller hypotese. Det er et vell av mulige metoder og velge mellom, som fokusgrupper, observasjon, diskusjonsanalyser, komparative studier og så videre. Likevel så jeg i startfasen bare to reelle alternativer for dette 20

22 prosjektet; jeg måtte velge mellom å gjennomføre en tilnærmingsvis kvalitativ eller kvantitativ undersøkelse, henholdsvis intervjuer eller spørreskjemaer. I kvalitativ metode er man ute etter å samle inn såkalte mykdata: kvalitative data er data som utsier noe om de kvalitative (ikke-tallfestbare) egenskapene hos undersøkelsesenhetene, og de foreligger i form av tekst eller verbale utsagn. (Halvorsen 2003 s. 79). Målet er ofte å samle inn utfyllende informasjon fra et mindre utvalg, det vil si at man undersøker inngående en gruppe mennesker for å øke forståelsen for det gjeldende forskningstema. Ved bruk av kvantitativ metode samler man inn såkalte harddata: Dataene er kvantitative dersom de er målbare, det vil si at de kan uttrykkes i tall eller andre mengdetermer (Halvorsen 2003 s. 79). Her sanker man ofte inn mindre mengder informasjon fra et større utvalg. En kvantitativ tilnærming kan gjøre undersøkelsen mer statistisk holdbar enn ved bruk av kvalitativ metode. Når jeg i mitt prosjekt er ute etter å undersøke kunnskap og holdninger blant en yrkesgruppe ville begge metoder vært relevante for å innhente den informasjonen jeg vat interessert i å studere nærmere. Ettersom jeg hovedsakelig ønsker å kartlegge kunnskapene og holdningene ser jeg meg imidlertid best tjent med en kvantitativ tilnærming. Årsaken til dette var at jeg først og fremst ønsket å statistisk undersøke meninger og kunnskap om et begrenset tema. Det kan virke som om det hersker tvil omkring hvilken av disse tilnærmingene - kvalitativ og kvantitativ - som best egner seg ved et kartleggingsprosjekt som mitt. I Introduksjon til samfunnsvitenskapelig metode hevder Johannessen og Tufte om kvalitativ metode: Hensikten med denne tilnærmingen er å få fram fyldige beskrivelser, og den er særlig anvendelig når vi skal undersøke fenomener man ikke kjenner så godt og som er lite forsket. (Johannessen og Tufte 2002 s. 30). Knut Halvorsen på sin side hevder at Hvis man derimot er opptatt av hva slags meninger folk har, vil det mest nærliggende være å be dem om å fylle ut et spørreskjema. (Halvorsen 2003 s. 80). Begge parter kan likevel enes om at motsetningene mellom disse metodene er til dels konstruerte og at det ofte forekommer overlappende metodebruk og at såkalt triangulering er uproblematisk. Ut fra hvilke resultater som fremkommer av denne kartleggingen kunne det vært interessant med et kvalitativt oppfølgingsprosjekt som så nærmere på hvorfor resultatene var som de var. Et prosjekt med en slik tilnærming vil på fagspråket kalles metodetriangulering: Uttrykket triangulering kommer fra landmåling, hvor to forskjellige utgangspunkter benyttes for a 21

23 bestemme et tredje (Halvorsen 2003 s. 95). Ved å tilføre en ny metode får en altså mulighet til å se materialet på en ny måte og få andre synsvinkler på prosjektet. Ut i fra hvordan det går med den kvantitative undersøkelsen vil jeg fortløpende vurdere å foreta en slik triangulering i form av intervjuer i etterkant av undersøkelsen. Her kunne det vært både interessant og nyttig å fått inn noen kommentarer til undersøkelsen for eksempel fra ABM-utvikling, Bibliotekarforbundet eller fra andre parter. Alt vil igjen avhenge av hva undersøkelsen kan fortelle meg om problemstillingen og det valgte temaet. Med metodologi mener den tidligere nevnte Michael Crotty (2003) den strategien, planen eller prosessen som ligger bak valget av metode og som knytter sammen valg av metode og ønsket resultat. Det jeg ønsket å finne ut i min oppgave var hvorvidt den yrkesetikken som var utarbeidet for fag- og forskningsbibliotek ble benyttet, konsultert eller på annen måte brukt av de ansatte i fagbibliotekene. Her mente jeg et av utgangspunktene måtte være om de i det hele tatt var oppmerksomme på at retningslinjene fantes, dernest i hvilken grad de var enige i måten retningslinjene var utformet på. Jeg var deretter interessert i å finne mer ut av hvordan de forholdt seg til retningslinjene, og hvordan disse eventuelt ble brukt eller kunne vært gjort annerledes. Et spørsmål som ligger mellom linjene i mitt prosjekt og min undersøkelse er følgende: tenker norske fag- og forskningsbibliotekarer likt i forhold til disse spørsmålene? Når jeg skulle velge metode på bakgrunn av disse forskningsspørsmålene ble det klart for meg at jeg var nødt å ha en bred undersøkelse som gav flest mulig anledning til å ytre seg, samtidig som jeg måtte ta praktiske og økonomiske hensyn under konsiderasjon. Hvis undersøkelsen var åpen, i den forstand at alle som ville kunne svare på undersøkelsen, fryktet jeg at dette ville kunne gi meg et skjevt bilde av forholdene. Dette fordi det kunne være slik at kun de med et sterkt engasjement på området ville la høre fra seg. Ved å foreta et systematisk utvalg fra hele populasjonen følte jeg meg tryggere på at jeg - med forbehold om en viss svarprosent - kunne få et mer sannferdig innblikk i hvordan norske fagog forskningsbibliotekarer tenker omkring det gjeldende tema. Jeg må nok innrømme at jeg oppfatter en kvantitativ undersøkelse som mer troverdig når det kommer til å si noe konkret om et felt, mens en kvalitativ undersøkelse etter min mening er bedre egnet når man ønsker skjønne hvorfor noe er som det er. Jeg mener ikke at kvantitativ metode er i stand til å gi forskeren den hele og fulle sannheten, men metoden er bedre egnet til å gi svar på 22

24 forskningsspørsmål som eksempelvis; hvor utbredt er et fenomen? Er det mange som kjenner til fenomenet? For å vende tilbake til Crottys fire elementer (Crotty 2003); det teoretiske perspektivet definerer han som det filosofiske utgangspunktet for metodologien og derfor både logisk og kontekstmessig bestemmende for denne. For å knytte dette opp til en teoretiker har jeg tatt utgangspunkt i Anthony Giddens. Hans teorier om refleksiv modernisme (Webster 2002) gir oss ikke noe holdepunkt for å hevde at vi i dag lever i et informasjonssamfunn fundamentalt annerledes enn tidligere samfunnsformer, slik som vi eksempelvis kan finne argumentasjon for i Daniel Bells i teorier om et postindustrielt samfunn (Webster 2002). Giddens hevder derimot at vi lever i et samfunn som i økende grad er preget av organisering og systematisering, i mer moderne forstand kan vi tillegge automatisering og digitalisering. Dette må ikke tolkes som om vi lever mer regulerte og konforme liv, snarere friere og enklere liv. Hans teori tar utgangspunkt i at det moderne mennesket gradvis er blitt underlagt andre premisser for utfoldelsen av sitt liv, mennesket er i mindre grad enn tidligere styrt og begrenset av eksempelvis naturkrefter, religion og lokalsamfunn (Webster 2002). Det moderne mennesket har valgmuligheter som aldri før, både i det private og det kollektive. Man kan i dag velge bosted, yrke og livssyn, og uten videre endre disse etter eget forgodtbefinnende. Selvsagt er det fremdeles mange begrensninger, plikter og regler og forholde seg til. Utgangspunktet er her at mange av de situasjonene vi utsettes for er sosialt konstruerte og derfor i følge Giddens selvvalgte (Webster 2002). Jeg må likevel nevne at Giddens tanker er sett i ut i fra et vestlig perspektiv, og er dermed ikke fullstendig anvendbare i en global kontekst. En av årsakene til at jeg har valgt Giddens teori er at den også reflekterer godt mitt utgangspunkt for å mene at yrkesetikk er nødvendig. Giddens hevder at vi er løsrevne fra mange tidligere sosiale bånd, og er i større grad individualister (Webster 2002). Dette gjør at individene i et og samme yrke kan ha svært ulik bakgrunn, kultur og livssyn, noe som etter min mening fordrer en felles yrkesetikk for å rettlede utøvelsen til det beste for alle involverte. Ut i fra et bibliotekfaglig perspektiv er Giddens tanker om organisering og overvåkning også lett forenlig med for eksempel katalogisering, klassifikasjon og bibliografisk kontroll generelt. Overvåkning skal her forstås som innformasjonsinnsamling i vid forstand (Webster 2002). Giddens mener overvåkningen tiltar i takt med 23

25 samfunnsutviklingen for øvrig, i den forstand at en organisatorisk stat har et behov for informasjon om dets innbyggere for å tilpasse tjenester som for eksempel folkebibliotek. Jeg skal ikke gå i dybden på hans syn på økt overvåkning i vanlig forstand, men tillegger at det er en nærmest uunngåelig del av en stadig kumuleringen av informasjon. Som jeg muligens avslørte i et foregående avsnitt har jeg nok også en disposisjon for å oppfatte observerbare tall og fakta som mer håndfaste enn holdninger og spekulasjoner ved forskningsprosjekter som dette. Mitt teoretiske grunnlag vil nødvendigvis være preget av dette og føler meg derfor besnæret av den positivistiske tradisjonen i mitt forhold til forskning. Jeg er samtidig fascinert av de mer relativistiske postmoderne teorier, hvor man blant annet tar større høyde for det mangfold av verdier og kultur vi finner i dagens samfunn. Det å skulle nevne så vidt forskjellige og til og med motstridene teorier som grunnlag for mitt metodevalg kan virke forvirrende, men som Michael Crotty presiserer er det ikke et svart/hvitt forhold mellom teori og metode: We need not be so purist. It is possible to be more or less Heideggerian, more or less Gadamerian, more or less Foucauldian. There may well be aspects of the thinker s thought that we want to dismiss, while other aspects come together to form a useful avenue to what we want to study. (Crotty 2003 s. 215) Teori innen forskning er et stort og fasettert tema. Jeg vil likevel forsøke å plassere meg og mitt prosjekt inn i dette landskapet. Rettere sagt vil jeg prøve å forklare mitt teoretiske perspektiv eller utgangspunkt for dette prosjektet. Når man undersøker et fenomen er valg av perspektiv avgjørende for hvilken virkelighet man oppdager i følge Johannessen og Tufte (2002 s. 39). Jeg er selv bibliotekar, noe som selvfølgelig er med på å prege min oppfattelse av temaet. Ettersom som jeg samtidig er student, og av den grunn er uten mye av den praktiske yrkeserfaring som mange av dem jeg spør i undersøkelsen innehar, forsøker jeg så godt det lar seg gjøre å være åpen i forhold til hva jeg kan lære av respondentene. Jeg forsøker således å være nøytral i forhold til hva undersøkelsen kan avdekke. Jeg kan allikevel nevne at jeg selv ser på yrkesetikk i biblioteksektoren som et nødvendig gode. Dette synspunktet vil naturlig nok komme frem i oppgaven, men det er mitt håp at jeg har lykkes i å ikke la selve undersøkelsen i for stor grad være preget av dette standpunktet. Selv om dette er vanskelig å gjennomføre hundre prosent, har nøytralitet og objektivitet i forhold til undersøkelsens utforming vært et viktig mål. 24

26 I samfunnsforskning er det vanlig å snakke om et fundamentalt skille mellom mikro- og makroperspektiv: Vi kan illustrere denne forskjellen ved å se på hvordan de ulike perspektivene virker i arbeidsforskningen. Forskjellen går først og fremst på hvilket nivå som er gjenstand for forskningsinteressen. Mikropregede studier retter oppmerksomheten mot individers tilpasning til en arbeidsorganisasjon, mens makropregede studier vil være opptatt av strukturer og prosesser på arbeidsmarkedet. (Halvorsen 2003 s ) I lys av dette blir jeg usikker på hvor jeg skal plassere mitt prosjekt. Jeg kan muligens definere det ut i fra et såkalt meso-perspektiv (Johannessen og Tufte 2002 s. 40) som fungerer som et midt- eller mellomperspektiv, hvilket jeg mener studien av en yrkesgruppes forhold til et gitt emne hører inn under. Likevel er jeg i prosjektet både interessert i, og ute etter, individenes meninger på et mikronivå og yrkesgruppens kollektive holdninger på et makronivå. Epistemologi, igjen i følge Crotty (2003), er den kunnskapsteorien som ligger bak det teoretiske perspektivet. Epistemologi kommer av ordet episteme som i boken Innføring og etikk (Johansen og Vetlesen 2000) blir forklart som viten i streng forstand. Epistemologiske spørsmål blir da spørsmål som: Kan vi vite noe sikkert om verden rundt oss? Man kan si at hvis det teoretiske perspektivet er gjenstand for forandring og en viss grad av valgmulighet, er epistemologien det faste bakteppet som bestemmer vårt syn på virkeligheten og samfunnet rundt oss. Herunder kommer den store debatten om kunnskap som objektiv eller subjektiv. Jeg skal ikke gå i dybden på slike metodefilosofiske problemstillinger, men støtter meg til Ole Brumms velkjente strategi; ja takk, begge deler! Man kan ikke utelukkende oppfatte verden objektivt. Som Johannesen og Tufte (2002) er inne på er fortolkning en viktig del av samfunnsforskningen, slik det vil være en viktig del av min oppgave. 2.2 Spørreskjemaet Etter at metode for prosjektet var fastsatt startet jeg arbeidet med gjennomføringen av den kvantitative undersøkelsen ved hjelp av spørreskjema, eller post-enquete som det heter på fagspråket. I denne fasen var det viktig for meg å forsøke å finne frem til de viktigste spørsmålene som jeg ønsket å få svar på. Jeg hadde tidlig bestemt meg for å ikke lage et for 25

27 langt eller for komplisert skjema. Utfordringen ble da å få uttrykt min problemstilling gjennom skjemaet på en enkel og forståelig måte, samtidig som respondentene kunne hjelpe meg med å gi meg svar på de spørsmålene jeg reiser i problemstillingen. Johannesen og Tufte gir i sin bok: Introduksjon til samfunnsvitenskapelig metode en grei gjennomgang av fordelene og ulempene med såkalte prestrukturerte spørreskjema: Å bruke forhåndsoppgitte svaralternativer gjør det lettere for respondenten å fylle ut skjemaet, ved bare å markere det aktuelle svaret. For forskeren er det enkelt å registrere svarene som tall når skjemaene skal kodes inn i dataprogrammer. Ulempen ved prestrukturerte skjemaer er at det ikke gir muligheter for å fange opp informasjon ut over de oppgitte spørsmålene og svaralternativene. (Johannessen og Tufte 2002 s ) Fordelene med slike skjemaer er at de er enkle å fylle ut, noe som forhåpentligvis øker antall returnerte skjemaer. Når det gjelder ulempene forsøkte jeg, der jeg mente det var nødvendig, å gi et åpent svaralternativ hvor respondenten selv kunne utforme et svar hvis ingen av mine ferdiglagde alternativer passet. I tillegg gav jeg anledning til å kommentere ytterligere på skjemaets bakside. Dette håpet jeg skulle bidra til at undersøkelsen åpnet for andre svar enn de jeg selv hadde definert på forhånd. Ved spørreundersøkelser som bruker enquêter gitt til et utvalg, kan man aldri si noe bestemt om hele målgruppen. Derimot kan man få en pekepinn på hva slags meninger og holdninger som rører seg blant de spurte. På denne måten kan man som forsker lære mer om hvordan de undersøkte tenker i forhold til de gitte problemstillingene. Dette forteller oss en del men langt i fra alt. I ytterste konsekvens forteller en undersøkelse oss bare noe om de som faktisk svarte på den. I forskning er det imidlertid vanlig å teoretisere rundt sine funn og dermed kunne hevde at resultatene peker i en viss retning, selv om man ikke kan fullt ut konkludere så lenge ikke hele populasjonen har uttrykt seg. Forutsatt en hvis svarprosent, kan en slik undersøkelse likevel gi en viss innsikt i hvilke tanker og holdninger som finnes blant målgruppen. Det blir derfor min jobb å analysere og forsøke å tolke besvarelsene i forhold til min problemstilling, samt å forsøke underveis å si noe om hva man kan uttrykke med sikkerhet og ikke. Selve skjemaets design ble utviklet på bakgrunn av en tidligere undersøkelse jeg var med på å utarbeide i forbindelse med min avsluttende oppgave på bachelorstudiet (Dingstad og Strømme 2005). Oppgaven var et samarbeidsprosjekt og ble skrevet sammen med Andreas 26

Filosofi i skolen. Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på. Hva er filosofi?

Filosofi i skolen. Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på. Hva er filosofi? Filosofi i skolen Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på hvordan filosofi kan fungere som fag og eller metode i dagens skole og lærerens rolle i denne sammenheng.

Detaljer

Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Forskningsprosessen. Forelesningen

Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Kvalitativ metode. Forskningsprosessen. Forelesningen 9. februar 2004 Forelesningen Metode innenfor samfunnsvitenskap og humaniora: Vi studerer en fortolket verden: oppfatninger, verdier, normer - vanskelig å oppnå objektiv kunnskap Metodisk bevissthet: Forstå

Detaljer

Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon

Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon Arbeidstittelen på masteroppgaven jeg skal skrive sammen med to medstudenter er «Kampen om IKT i utdanningen - visjoner og virkelighet». Jeg skal gå historisk

Detaljer

Forskningsmetoder i informatikk

Forskningsmetoder i informatikk Forskningsmetoder i informatikk Forskning; Masteroppgave + Essay Forskning er fokus for Essay og Masteroppgave Forskning er ulike måter å vite / finne ut av noe på Forskning er å vise HVORDAN du vet/ har

Detaljer

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 KR-104 - generell informasjon Dokument Automatisk poengsum Levert

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 KR-104 - generell informasjon Dokument Automatisk poengsum Levert KR-104 1 Etikk Kandidat-ID: 5434 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 KR-104 - generell informasjon Dokument Automatisk poengsum Levert 2 KR-104 V-15 Flervalg Automatisk poengsum Levert 3 KR 104 Skriveoppgave

Detaljer

Allmenndel - Oppgave 2

Allmenndel - Oppgave 2 Allmenndel - Oppgave 2 Gjør rede for kvalitativ og kvantitativ metode, med vekt på hvordan disse metodene brukes innen samfunnsvitenskapene. Sammenlign deretter disse to metodene med det som kalles metodologisk

Detaljer

Innføring i sosiologisk forståelse

Innføring i sosiologisk forståelse INNLEDNING Innføring i sosiologisk forståelse Sosiologistudenter blir av og til møtt med spørsmål om hva de egentlig driver på med, og om hva som er hensikten med å studere dette faget. Svaret på spørsmålet

Detaljer

Ressurs Aktivitet Resultat Effekt

Ressurs Aktivitet Resultat Effekt Vedlegg 3 til internmelding om arbeidet med evaluering i UDI Hvordan utforme en evaluering? I dette vedlegget gir vi en beskrivelse av en evaluering kan utformes og planlegges. Dette kan benyttes uavhengig

Detaljer

Bevisføring mot Menons paradoks

Bevisføring mot Menons paradoks I Platons filosofiske dialog Menon utfordrer stormannen Menon tenkeren Sokrates til å vurdere om dyd kan læres, øves opp eller er en naturlig egenskap. På dette spørsmålet svarer Sokrates at han ikke en

Detaljer

Moralsk relativisme. Anders Strand, IFIKK, UiO Ex.Phil. Høstsemesteret 2012

Moralsk relativisme. Anders Strand, IFIKK, UiO Ex.Phil. Høstsemesteret 2012 Moralsk relativisme Anders Strand, IFIKK, UiO Ex.Phil. Høstsemesteret 2012 Del 1: Første avgrensning, eksempler og bakgrunn Første avgrensning Moralsk relativisme: Moralske påstanders gyldighet er ikke

Detaljer

Obligatorisk oppgave FI1105

Obligatorisk oppgave FI1105 Obligatorisk oppgave FI1105 Atle Frenvik Sveen Høsten 2008 Innledning I forkant av OL i Kina raste det en debatt mellom norske psykologi- og filosofiprofessorer i avisenes debattspalter. Temaet var menneskerettighetene

Detaljer

Læreplan i religion og etikk - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2006

Læreplan i religion og etikk - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2006 Læreplan i religion og etikk - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Gyldig fra 01.08.2006 Formål Religion og etikk er både et kunnskapsfag og et holdningsdannendefag. Faget legger vekt på religiøse

Detaljer

Kvantitative metoder datainnsamling

Kvantitative metoder datainnsamling Kvantitative metoder datainnsamling Pensum: Dag Ingvar Jacobsen (2005): Hvordan gjennomføre undersøkelser?, side 235-303 og 380-388. Tematikk: Oppsummering fra sist forelesning. Operasjonalisering. Utforming

Detaljer

Skriftlig veiledning til Samtalen. Finansnæringens autorisasjonsordninger

Skriftlig veiledning til Samtalen. Finansnæringens autorisasjonsordninger Skriftlig veiledning til Samtalen Finansnæringens autorisasjonsordninger Versjonsnr 1- mars 2015 Forord Finansnæringens autorisasjonsordninger har innført en elektronisk prøve i etikk, og prøven har fått

Detaljer

Ulike metoder for bruketesting

Ulike metoder for bruketesting Ulike metoder for bruketesting Brukertesting: Kvalitative og kvantitative metoder Difi-seminar 10. desember 2015 Henrik Høidahl hh@opinion.no Ulike metoder for bruketesting 30 minutter om brukertesting

Detaljer

Hvordan skrive prosjektbeskrivelse? KRIM/RSOS 4002, 1.9.2009 Heidi Mork Lomell

Hvordan skrive prosjektbeskrivelse? KRIM/RSOS 4002, 1.9.2009 Heidi Mork Lomell Hvordan skrive prosjektbeskrivelse? KRIM/RSOS 4002, 1.9.2009 Heidi Mork Lomell Hensikten med en prosjektbeskrivelse Komme i gang med tankearbeidet (valg av tema, problemstilling, teori og empiri) Legge

Detaljer

Etikk for arbeidslivet

Etikk for arbeidslivet Etikk for arbeidslivet Landsmøte i Medisinsk teknisk forening Parallellsesjon, Behandlingshjelpemidler Lars Jacob Tynes Pedersen, lars.pedersen@nhh.no 18.05.2011 Agenda Kort om meg selv Del 1 Etikk for

Detaljer

Studieplan for program: Prestasjonsutvikling i skytingdeltid

Studieplan for program: Prestasjonsutvikling i skytingdeltid Studieplan for program: Prestasjonsutvikling i skytingdeltid (PSD) 30 studiepoeng Innledning Studiet Prestasjonsutvikling i skyting - deltid fokuserer på ulike aspekter som ligger til grunn for å heve

Detaljer

Metodisk arbeid. Strukturert arbeidsmåte for å nå et bestemt mål

Metodisk arbeid. Strukturert arbeidsmåte for å nå et bestemt mål Metodisk arbeid Strukturert arbeidsmåte for å nå et bestemt mål Hva er en metode? En metode er et redskap, en fremgangsmåte for å løse utfordringer og finne ny kunnskap Metode kommer fra gresk, methodos:

Detaljer

Etisk refleksjon Hvorfor og Hvordan

Etisk refleksjon Hvorfor og Hvordan Etisk refleksjon Hvorfor og Hvordan Demensomsorgens ABC 03. og 04. September 2015 Solveig A. Aamlii 03.09.15 VÅR HVERDAG Pasienter og pårørende som vet hva de har krav på. Arbeidsgiver, lover, regler,

Detaljer

Programområde samfunnsfag og økonomi

Programområde samfunnsfag og økonomi Programområde samfunnsfag og økonomi Ved Porsgrunn videregående skole har du mulighet til å fordype deg i en rekke dagsaktuelle samfunnsfag som hjelper deg til å forstå hvordan ulike samfunn fungerer på

Detaljer

Kant: praktisk filosofi

Kant: praktisk filosofi Kant: praktisk filosofi Teoretisk/praktisk fornuft: Teoretisk fornuft: Beskrive det fysiske universet Naturlovene Praktisk fornuft: Vurdere våre egne handliger Moralloven Når det gjelder menneskelig handling

Detaljer

Yrkesetiske dilemmaer i forhold til kjønn og likestilling i barnehagen.

Yrkesetiske dilemmaer i forhold til kjønn og likestilling i barnehagen. Yrkesetiske dilemmaer i forhold til kjønn og likestilling i barnehagen. Et yrkesetisk dilemma er et valg man tar i yrkesrollen, i dette tilfellet som førskolelærer, som går ut over noen andre (Frøydis

Detaljer

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring Vedtatt av Kunnskapsdepartementet 15. desember 2011. Matrise der læringsutbyttebeskrivelsene er gruppert tematisk ved siden av hverandre fra nivå 4

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Samfunnskunnskap 1 Studieåret 2015/2016

NTNU KOMPiS Studieplan for Samfunnskunnskap 1 Studieåret 2015/2016 NTNU KOMPiS Studieplan for Samfunnskunnskap 1 Studieåret 2015/2016 Målgruppe Samfunnsfagslærere i ungdomsskole og videregående skole. Profesjons- og yrkesmål Studiet har som mål å bidra til kompetanseheving

Detaljer

Vår kognitiv-semiotiske modell gir muligheten til å forstå kunnskapsdynamikken som finner sted i individet og i en innovasjonsprosess.

Vår kognitiv-semiotiske modell gir muligheten til å forstå kunnskapsdynamikken som finner sted i individet og i en innovasjonsprosess. Sammendrag Innledning Organisatorisk innovasjon følges ofte av problemer [e.g. van de Ven 1986; Leonard-Barton 1988/1995; Geerts 1999; Laudon & Laudon 2000/2002; van Stijn 2006]. Vi mener at kunnskap er

Detaljer

Menneskesyn i moderne organisasjoner

Menneskesyn i moderne organisasjoner www.humanagement.no Menneskesyn i moderne organisasjoner Side 1 av 7 Menneskesyn i moderne organisasjoner Av Terje Kato Stangeland, Sivilingeniør, Master of Management og Cand.mag. Alle organisasjoner

Detaljer

Brukte studieteknikker

Brukte studieteknikker Brukte studieteknikker Forfattere Celine Spjelkavik Michael Bakke Hansen Emily Liane Petersen Hiske Visser Kajsa Urheim Dato 31.10.13! 1! Innhold 1. Problemstillinger...3 2. Innsamlingsstrategi.4 2.1 Metode..4

Detaljer

Veiledning og vurdering av Bacheloroppgave for Informasjonsbehandling

Veiledning og vurdering av Bacheloroppgave for Informasjonsbehandling Veiledning og vurdering av Bacheloroppgave for Informasjonsbehandling Oppdatert 15. jan. 2014, Svend Andreas Horgen (studieleder Informasjonsbehandling og itfag.hist.no) Her er noen generelle retningslinjer

Detaljer

Spørsmål, oppgaver og tema for diskusjon

Spørsmål, oppgaver og tema for diskusjon Kapittel 1 - Vitenskapen om samfunnet 1. Hvilke tema er sentrale i samfunnsvitenskapen? 2. Hvilken samfunnsmessig betydning har samfunnsvitenskapen? 3. Hva menes med reaktivitet og refleksivitet? 4. Diskutér

Detaljer

Verktøy for design av forvaltningsrevisjonsprosjekter

Verktøy for design av forvaltningsrevisjonsprosjekter Verktøy for design av forvaltningsrevisjonsprosjekter Nasjonal fagkonferanse i offentlig revisjon 17-18 oktober 2006 Lillin Cathrine Knudtzon og Kristin Amundsen DESIGNMATRISE HVA HVOR- DAN GJENNOMFØR-

Detaljer

KUNSTEN Å LÆRE. P. Krishna

KUNSTEN Å LÆRE. P. Krishna KUNSTEN Å LÆRE P. Krishna Dialog som en måte å lære En må skille mellom to slags læring. Det finnes læringen som er akkumulering av kunnskap, som trenger tid og anstrengelse. Dette er hovedsaklig dyrkingen

Detaljer

Fra idemyldring til ferdig prosjekt forskningsprosessens ulike faser

Fra idemyldring til ferdig prosjekt forskningsprosessens ulike faser Sidsel Natland Fra idemyldring til ferdig prosjekt forskningsprosessens ulike faser Holbergprisen i skolen, Sosiologisk institutt, Universitetet i Bergen 2.-3. april 2008 Forskning vs hverdagsfilosofi

Detaljer

Eksamensoppgave i PSY2018/PSYPRO4318 Kvalitative forskningsmetoder

Eksamensoppgave i PSY2018/PSYPRO4318 Kvalitative forskningsmetoder Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSY2018/PSYPRO4318 Kvalitative forskningsmetoder Faglig kontakt under eksamen: Eva Langvik Tlf.: 73 59 19 60 Eksamensdato: 04.06.2015 Eksamenstid (fra-til): 09:00

Detaljer

STUDIEÅRET 2013/2014. Individuell skriftlig eksamen. VTM 200- Vitenskapsteori og metode. Fredag 25. april 2014 kl. 10.00-12.00.

STUDIEÅRET 2013/2014. Individuell skriftlig eksamen. VTM 200- Vitenskapsteori og metode. Fredag 25. april 2014 kl. 10.00-12.00. STUDIEÅRET 2013/2014 Individuell skriftlig eksamen i VTM 200- Vitenskapsteori og metode Fredag 25. april 2014 kl. 10.00-12.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 5 sider inkludert forsiden Sensurfrist:

Detaljer

Metodisk arbeid. Strukturert arbeidsmåte for å nå målet

Metodisk arbeid. Strukturert arbeidsmåte for å nå målet Metodisk arbeid Strukturert arbeidsmåte for å nå målet Strukturen Forarbeid - planleggingen Hvem, hva, hvor, når, hvorfor, hvordan.. Arbeid - gjennomføringen Utføre det planlagte operative arbeidet Etterarbeid

Detaljer

Om å skrive vitenskapelige rapporter

Om å skrive vitenskapelige rapporter Om å skrive vitenskapelige rapporter Per Åge Ljunggren (september 2002) Nysgjerrighet er utgangspunktet for all læring Anonym I den akademiske verden Den vitenskapelige angrepsmåten er viktig Alt arbeid

Detaljer

Forelesning 19 SOS1002

Forelesning 19 SOS1002 Forelesning 19 SOS1002 Kvalitative forskningsmetoder Pensum: Thagaard, Tove (2003): Systematikk og innlevelse. En innføring i kvalitativ metode. 2. utgave, Bergen: Fagbokforlaget. 1 Målet med den kvalitative

Detaljer

KRLE Religiøse tekster Kompetansemål Kompetansenivå Kjennetegn på måloppnåelse Karakter Finne fram til sentrale skrifter i

KRLE Religiøse tekster Kompetansemål Kompetansenivå Kjennetegn på måloppnåelse Karakter Finne fram til sentrale skrifter i KRLE Religiøse tekster Kompetansemål Kompetansenivå Kjennetegn på måloppnåelse Karakter Finne fram til sentrale skrifter i Høy Finner fram til sentrale skrifter i Bibelen om en gitt person eller hendelse.

Detaljer

Sensorveiledning Exfac, jus, vår 2006

Sensorveiledning Exfac, jus, vår 2006 Sensorveiledning Exfac, jus, vår 2006 1. Oppgaveteksten (1) Fra pensumdel A: Rettsfilosofi (a) Gjør rede for begrepene kompetanse og kompetansenorm. (b) Er kompetanse og frihet det samme? Begrunn svaret

Detaljer

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008.

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Hvorfor skal barn filosofere? Filosofiske samtaler er måte å lære på som tar utgangspunkt i barnets egne tanker, erfaring

Detaljer

Samfunnsvitenskapelig metode. SOS1120 Kvantitativ metode. Teori data - virkelighet. Forelesningsnotater 1. forelesning høsten 2005

Samfunnsvitenskapelig metode. SOS1120 Kvantitativ metode. Teori data - virkelighet. Forelesningsnotater 1. forelesning høsten 2005 SOS1120 Kvantitativ metode Forelesningsnotater 1. forelesning høsten 2005 Per Arne Tufte Samfunnsvitenskapelig metode Introduksjon (Ringdal kap. 1, 3 og 4) Samfunnsvitenskapelig metode Forskningsspørsmål

Detaljer

Prosjektplan. Atle Grov - 110695 Willy Gabrielsen - 110713 Einar tveit - 110804

Prosjektplan. Atle Grov - 110695 Willy Gabrielsen - 110713 Einar tveit - 110804 Prosjektplan Atle Grov - 110695 Willy Gabrielsen - 110713 Einar tveit - 110804 Økonomi og ledelse 2011-2014 Innholdsfortegnelse 1. Innledning Side 1 2. Organisering 2.1 Gruppen 2.2 Veileder 2.3 Ressurspersoner

Detaljer

Overordnede kommentarer til resultatene fra organisasjonskulturundersøkelse (arbeidsmiljøundersøkelse) ved Kunsthøgskolen i Oslo

Overordnede kommentarer til resultatene fra organisasjonskulturundersøkelse (arbeidsmiljøundersøkelse) ved Kunsthøgskolen i Oslo Overordnede kommentarer til resultatene fra organisasjonskulturundersøkelse (arbeidsmiljøundersøkelse) ved Kunsthøgskolen i Oslo Prof. Dr Thomas Hoff, 11.06.12 2 Innholdsfortegnelse 1 Innledning...4 2

Detaljer

Trygt eller truende? Opplevelse av risiko på reisen

Trygt eller truende? Opplevelse av risiko på reisen TØI-rapport 913/2007 Forfattere: Agathe Backer-Grøndahl, Astrid Amundsen, Aslak Fyhri og Pål Ulleberg Oslo 2007, 77 sider Sammendrag: Trygt eller truende? Opplevelse av risiko på reisen Bakgrunn og formål

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

VOKSENROLLEN I DET GODE SAMSPILLET. Om å reflektere over praksisfortellinger for å utvikle en levende yrkesrolle.

VOKSENROLLEN I DET GODE SAMSPILLET. Om å reflektere over praksisfortellinger for å utvikle en levende yrkesrolle. VOKSENROLLEN I DET GODE SAMSPILLET. Om å reflektere over praksisfortellinger for å utvikle en levende yrkesrolle. Bakgrunn. Et lokalt, pedagogisk utviklingsarbeid i Trondhjems asylselskaps barnehager (TA)

Detaljer

NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap

NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap SENSORVEILEDNING SOS1002 SAMFUNNSVITENSKAPELIG FORSKNINGSMETODE Eksamensdato: 29. mai 2009 Eksamenstid: 5 timer

Detaljer

Kapittel 1 Spørsmål og svar teori og empiri

Kapittel 1 Spørsmål og svar teori og empiri Innhold Kapittel 1 Spørsmål og svar teori og empiri...15 1.1 Forskning og fagutvikling...16 1.2 «Dagliglivets forskning»...18 1.3 Hvorfor metode?...19 1.4 Krav til empiri...20 1.5 Å studere egen organisasjon...21

Detaljer

Fagutvikling som kulturarbeid

Fagutvikling som kulturarbeid Fagutvikling som kulturarbeid Vedlikehold av kompetanse betyr at ønskede ferdigheter, kunnskap og forståelser opprettholdes i en slik grad at de har den ønskede plassen i avdelingens praktiske hverdag.

Detaljer

Kursopplegg og innleveringer på OADM 3090, vår 2009

Kursopplegg og innleveringer på OADM 3090, vår 2009 Kursopplegg og innleveringer på OADM 3090, vår 2009 Av Elin Lerum Boasson OADM 3090 studentene skal skrive oppgaver som har interesse for folk tilknyttet organisasjonene det skrives om. Målet er at studentene

Detaljer

BARNS DELTAKELSE I EGNE

BARNS DELTAKELSE I EGNE BARNS DELTAKELSE I EGNE BARNEVERNSSAKER Redd barnas barnerettighetsfrokost 08.09.2011 Berit Skauge Master i sosialt arbeid HOVEDFUNN FRA MASTEROPPGAVEN ER DET NOEN SOM VIL HØRE PÅ MEG? Dokumentgjennomgang

Detaljer

KIRKENS MØTE MED KVINNEMISHANDLING

KIRKENS MØTE MED KVINNEMISHANDLING Astri Hauge og Gunnar Heiene KIRKENS MØTE MED KVINNEMISHANDLING Diakonhjemmets Høgskolesenter Forskningsavdelingen Rapport nr. 1/1993 ISSN 0800-5044 INNHOLD DEL I: INNLEDNING. KIRKE OG KVINNEMISHANDLING:

Detaljer

Likestilling på dagsorden i foreldre- og personalmøter

Likestilling på dagsorden i foreldre- og personalmøter Likestilling på dagsorden i foreldre- og personalmøter PEDAGOGISK verktøy FOR LIKESTILLING 97 Likestilling på dagsorden i foreldre- og personalmøter Tiltak for voksne; personale, lærere og foreldre Mål

Detaljer

Forelesning 20 Kvalitative intervjuer og analyse av beretninger

Forelesning 20 Kvalitative intervjuer og analyse av beretninger Forelesning 20 Kvalitative intervjuer og analyse av beretninger Det kvalitative intervjuet Analyse av beretninger 1 To ulike syn på hva slags informasjon som kommer fram i et intervju Positivistisk syn:

Detaljer

I kapittel 3.3, som inneholder rammeplanen for faget, foreslås det en rekke mindre endringer. Her kommenterer vi dem i tur og orden.

I kapittel 3.3, som inneholder rammeplanen for faget, foreslås det en rekke mindre endringer. Her kommenterer vi dem i tur og orden. Til Det kongelige Kunnskapsdepartement Høring forslag til endring av allmennlærerutdanningens rammeplan og førskolelærerutdanningens rammeplan for faget Kristendoms-, religions- og livssynskunnskap Med

Detaljer

Test of English as a Foreign Language (TOEFL)

Test of English as a Foreign Language (TOEFL) Test of English as a Foreign Language (TOEFL) TOEFL er en standardisert test som måler hvor godt du kan bruke og forstå engelsk på universitets- og høyskolenivå. Hvor godt må du snake engelsk? TOEFL-testen

Detaljer

ANDRE PRAKSISPERIODE 16 UKER 25,5 STP BARNEVERNRELATERT ARBEID.

ANDRE PRAKSISPERIODE 16 UKER 25,5 STP BARNEVERNRELATERT ARBEID. ANDRE PRAKSISPERIODE 16 UKER 25,5 STP BARNEVERNRELATERT ARBEID. I Rammeplan og forskrift for Barnevernpedagogutdanningen, fastsatt 1. desember 2005, understrekes viktigheten av praksis. Her skisseres hensikten

Detaljer

qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty uiopasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasd fghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzx cvbnmqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq

qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty uiopasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasd fghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzx cvbnmqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty uiopasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasd fghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzx cvbnmqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq Ex.Phil wertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwertyui Oppgave 2 opasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfg

Detaljer

Politisk dokument FOU-basert utdanning

Politisk dokument FOU-basert utdanning Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument FOU-basert utdanning Studentaktiv forskning er avgjørende for å sikre en forskningsbasert utdanning

Detaljer

Oppgaver og løsningsforslag i undervisning. av matematikk for ingeniører

Oppgaver og løsningsforslag i undervisning. av matematikk for ingeniører Oppgaver og løsningsforslag i undervisning av matematikk for ingeniører Trond Stølen Gustavsen 1 1 Høgskolen i Agder, Avdeling for teknologi, Insitutt for IKT trond.gustavsen@hia.no Sammendrag Denne artikkelen

Detaljer

PROGRESJONS DOKUMENT. Barnehagens fagområder. Barns læringsprosesser

PROGRESJONS DOKUMENT. Barnehagens fagområder. Barns læringsprosesser PROGRESJONS DOKUMENT Barnehagene i SiT jobber ut fra en felles pedagogisk plattform. Den pedagogiske plattformen er beskrevet i barnehagenes årsplaner. Dette dokumentet viser mer detaljer hvordan vi jobber

Detaljer

qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty uiopasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasd fghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzx cvbnmqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq

qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty uiopasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasd fghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzx cvbnmqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty uiopasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasd fghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzx cvbnmqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq Ex. Phil wertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwertyui Oppgave 3 opasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfg

Detaljer

Dokumentstudier, innholdsanalyse og narrativ analyse. Pensum: Dag Ingvar Jacobsen (2005): Hvordan gjennomføre undersøkelser, s. 163-231.

Dokumentstudier, innholdsanalyse og narrativ analyse. Pensum: Dag Ingvar Jacobsen (2005): Hvordan gjennomføre undersøkelser, s. 163-231. Dokumentstudier, innholdsanalyse og narrativ analyse. Pensum: Dag Ingvar Jacobsen (2005): Hvordan gjennomføre undersøkelser, s. 163-231. Tematikk: Oppsummere hovedpunktene fra sist forelesning. Dokumentstudier

Detaljer

Årsstudium i statsvitenskap

Årsstudium i statsvitenskap Årsstudium i statsvitenskap Studienavn Årsstudium i statsvitenskap 60 Varighet 1 år Organisering Nettstudier Hensikten med studiet er å gi grunnleggende kunnskap om og forståelse av politiske og administrative

Detaljer

RLE1020 Samfunnsanalyse og Etikk (10 stp/ects)

RLE1020 Samfunnsanalyse og Etikk (10 stp/ects) RLE1020 Samfunnsanalyse og Etikk (10 stp/ects) Bachelor i teologi og ledelse (180 stp/ects) RLE1021 Kultur og samfunnsanalyse (5 stp/ects) RLE1022 Etikk (5 stp/ects) Evalueringsform Skrive en bokrapport

Detaljer

Skriftlig innlevering

Skriftlig innlevering 2011 Skriftlig innlevering Spørre undersøkelse VG2 sosiologi Vi valgte temaet kantinebruk og ville finne ut hvem som handlet oftest i kantinen av første-, andre- og tredje klasse. Dette var en problem

Detaljer

Forelesning 1: Hva er et fengsel?

Forelesning 1: Hva er et fengsel? Forelesning 1: Hva er et fengsel? Fengsler, fanger, samfunn Krim 2904 27.08.2013 Thomas Ugelvik thomas.ugelvik@jus.uio.no Praktiske beskjeder Trekkfrist: 25. oktober. 5 dagers hjemmeeksamen. Oppgave på

Detaljer

Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sosialt arbeid

Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sosialt arbeid 1 of 13 18.02.2011 14:08 Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sosialt arbeid Takk for at du hjelper oss med undersøkelsen. Du kan når som helst avbryte og komme tilbake til den på et senere tidspunkt

Detaljer

1 Innledning. 1.1 Hva er statistikk?

1 Innledning. 1.1 Hva er statistikk? 1 Innledning 1.1 Hva er statistikk? I et forsøk på å svare på hva statistikk er for noe, skal vi først betrakte et par praktiske situasjoner. Situasjon 1. Arne, Berit, Dina og Even sitter i samme gruppe

Detaljer

Fagutvikling å utvikle et fag? Anne Halvorsen, Universitetet i Agder. Innledning

Fagutvikling å utvikle et fag? Anne Halvorsen, Universitetet i Agder. Innledning Fagutvikling å utvikle et fag? Anne Halvorsen, Universitetet i Agder Innledning Fagutvikling, hva betyr det utvikling av (et) fag, å utvikle (et) fag? Hva vil det da si å utvikle et fag? Hvis fagutvikling

Detaljer

skattefradragsordningen for gaver

skattefradragsordningen for gaver Befolkningens holdninger til skattefradragsordningen for gaver til frivillige organisasjoner Juli 2010 2 INNHOLD 1. INNLEDNING... 3 2. OPPSUMMERING AV SENTRALE FUNN... 3 3. KORT OM SKATTEFRADRAGSORDNINGEN...

Detaljer

Grunnlaget for kvalitative metoder I

Grunnlaget for kvalitative metoder I Forelesning 22 Kvalitativ metode Grunnlaget for kvalitativ metode Thagaard, kapittel 2 Bruk og utvikling av teori Thagaard, kapittel 9 Etiske betraktninger knyttet til kvalitativ metode Thagaard, kapittel

Detaljer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Utdanningsforbundet har ønsket å gi medlemmene anledning til å gi uttrykk for synspunkter på OECDs PISA-undersøkelser spesielt og internasjonale

Detaljer

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen.

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen. 30 LØFT FRAM PRAKTISK POLITIARBEID SYSTEMATISER ERFARINGSLÆRINGEN VERN OM DEN GODE DIALOGEN VERDSETT ENGASJEMENT OG FØLELSER FORSKERENS FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye

Detaljer

Innhold. 1 Introduksjon... 17

Innhold. 1 Introduksjon... 17 Innhold 1 Introduksjon......................................... 17 Hva boken handler om........................................ 18 Et kjernepunkt: utforming av problemstilling................. 19 Nytten

Detaljer

Vedlegg 5 Høringsnotat om endringer i læreplan i norsk for elever med samisk som førstespråk

Vedlegg 5 Høringsnotat om endringer i læreplan i norsk for elever med samisk som førstespråk Vår saksbehandler: Avdeling for læreplan 1 Avdeling for læreplan 2 Vår dato: 05.12.2012 Deres dato: Vår referanse: 2012/6261 Deres referanse: Vedlegg 5 Høringsnotat om endringer i læreplan i norsk for

Detaljer

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009 Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Gyldig fra 01.08.2009 Formål Historiefaget skal bidra til økt forståelse av sammenhenger mellom fortid, nåtid og framtid og gi innsikt

Detaljer

Samfunn, religion, livssyn og etikk

Samfunn, religion, livssyn og etikk Samfunn, religion, livssyn og etikk Emnekode: BBL120_1, Vekting: 20 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for førskolelærerutdanning Semester undervisningsstart og varighet: Vår,

Detaljer

CASES. Etikk i Tekna Temahefte 2. Fra Gaza til finans push. Cases fra Magasinet Tekna 2009-2010

CASES. Etikk i Tekna Temahefte 2. Fra Gaza til finans push. Cases fra Magasinet Tekna 2009-2010 CASES Etikk i Tekna Temahefte 2 Fra Gaza til finans push Cases fra Magasinet Tekna 2009-2010 1 Forord Dette heftet inneholder etikk-cases presentert i Magasinet Tekna i 2009 og 2010. Casene ble utarbeidet

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR SKRIVING AV SLUTTRAPPORT VED BACHELOROPPGAVE

RETNINGSLINJER FOR SKRIVING AV SLUTTRAPPORT VED BACHELOROPPGAVE RETNINGSLINJER FOR SKRIVING AV SLUTTRAPPORT VED BACHELOROPPGAVE Det gis ulike anbefalinger for hvordan en prosjektrapport skal se ut. Noen krav til innhold og utseende er beskrevet i forslaget nedenfor.

Detaljer

Forord. Hovedmål med denne spørreundersøkelsen er:

Forord. Hovedmål med denne spørreundersøkelsen er: Forord Oppland fylkesbibliotek gjennomførte våren 2009 en spørreundersøkelse om kompetansebehovet blant fylkets bibliotekansatte. Det ble skrevet en kompetanseutviklingsplan og satt i gang kompetansehevende

Detaljer

Verdier og etikk i praksis. dag.erik.hagerup@unn.no

Verdier og etikk i praksis. dag.erik.hagerup@unn.no Verdier og etikk i praksis dag.erik.hagerup@unn.no Kompetanse Relasjon brukermedvirkning 1. Sekvensiell behandling 1. Ruslidelse 2. Psykisk lidelse 2. Parallell behandling 3. INTEGRERT BEHANDLING INTEGRERT

Detaljer

Oppgave. (ingen overskrift enda). 23.04.04.

Oppgave. (ingen overskrift enda). 23.04.04. Oppgave. (ingen overskrift enda). 23.04.04. Innholdsfortegnelse: Innledning Oppsummering. Problemstilling Metode og prosess. Egen gruppeprosess. Presentasjon av bedriftene Teori: Data: Drøfting. Metarefleksjon.

Detaljer

FORSLAG TIL ÅRSPLANER

FORSLAG TIL ÅRSPLANER Harald Skottene: FORSLAG TIL ÅRSPLANER Fordi undervisningen blir organisert på forskjellig måte på ulike skoler, vil også årsplanene se forskjellige ut. Noen skoler driver periodeundervisning, andre har

Detaljer

Hume: Epistemologi og etikk. Brit Strandhagen Institutt for filosofi og religionsvitenskap, NTNU

Hume: Epistemologi og etikk. Brit Strandhagen Institutt for filosofi og religionsvitenskap, NTNU Hume: Epistemologi og etikk Brit Strandhagen Institutt for filosofi og religionsvitenskap, NTNU 1 David Hume (1711-1776) Empirismen Reaksjon på rasjonalismen (Descartes) medfødte forestillinger (ideer)

Detaljer

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse)

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) 3. Februar 2011 LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) En skoleomfattende innsats et skoleutviklingsprosjekt. Stimulere til mentalitetsendring som gjør det mulig å tenke nytt om kjente problemer

Detaljer

Forskningsopplegg og metoder. Pensum: Dag Ingvar Jacobsen (2005): Hvordan gjennomføre undersøkelser?, s. 13-124.

Forskningsopplegg og metoder. Pensum: Dag Ingvar Jacobsen (2005): Hvordan gjennomføre undersøkelser?, s. 13-124. Forskningsopplegg og metoder Pensum: Dag Ingvar Jacobsen (2005): Hvordan gjennomføre undersøkelser?, s. 13-124. Tematikk: Vitenskap og metode Problemstilling Ulike typer forskningsopplegg (design) Metodekombinasjon

Detaljer

Etikk, organisasjonskultur og verdier i praksis

Etikk, organisasjonskultur og verdier i praksis Etikk, organisasjonskultur og verdier i praksis Hvordan styrke etisk kompetanse? Oppstartkonferanse, 21.-22. april 2009 Tom Eide Diakonhjemmet Høgskole Hva kan vi gjøre? Etikkhåndboka en rekke metoder,

Detaljer

KANDIDATUNDERSØKELSE

KANDIDATUNDERSØKELSE KANDIDATUNDERSØKELSE BACHELOR PROGRAMMET AVGANGSKULL 2005-2007 INSTITUTT FOR HELSELEDELSE OG HELSEØKONOMI, MEDISINSK FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO VÅREN 2008 Forord Våren 2008 ble det gjennomført en spørreundersøkelse

Detaljer

PISA får for stor plass

PISA får for stor plass PISA får for stor plass Av Ragnhild Midtbø og Trine Stavik Mange lærere mener at skolemyndigheter og politikere legger for stor vekt på PISA-resultatene, og at skolen i stadig større grad preges av tester

Detaljer

EXPHIL03 Høst 2011 Seminargruppe 41 Solheim, Nicolai Kristen. EXPHIL03 Høst 2011. Seminargruppe 41. Menons Paradoks. Skrevet av

EXPHIL03 Høst 2011 Seminargruppe 41 Solheim, Nicolai Kristen. EXPHIL03 Høst 2011. Seminargruppe 41. Menons Paradoks. Skrevet av EXPHIL03 Høst 2011 Seminargruppe 41 Menons Paradoks Menon spør: Og på hvilken måte, Sokrates, skal du undersøke det som du overhodet ikke vet hva er Utdyp spørsmålet, forklar hvorfor det er viktig og redegjør

Detaljer

KRISTENDOMS-, RELIGIONS-, OG LIVSSYNSKUNNSKAP

KRISTENDOMS-, RELIGIONS-, OG LIVSSYNSKUNNSKAP HiST Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Fagplan i kristendoms-, religions-, og livssynskunnskap (KRL010) studieåret 2004-2005 Fag: KRISTENDOMS-, RELIGIONS-, OG LIVSSYNSKUNNSKAP Kode: KRL010 Studiepoeng:

Detaljer

Prosjektplan Bacheloroppgave 2014. - Hvordan kan Joker Gjøvik styrke sin markedsposisjon?

Prosjektplan Bacheloroppgave 2014. - Hvordan kan Joker Gjøvik styrke sin markedsposisjon? Prosjektplan Bacheloroppgave 2014 - Hvordan kan Joker Gjøvik styrke sin markedsposisjon? Amund Farås 23.01.2014 1 Innholdsfortegnelse Innhold 1 Innholdsfortegnelse... 2 2 Innledning... 3 3 Organisering...

Detaljer

Motivasjon for selvregulering hos voksne med type 2 diabetes. Diabetesforskningskonferanse 16.nov 2012 Førsteamanuensis Bjørg Oftedal

Motivasjon for selvregulering hos voksne med type 2 diabetes. Diabetesforskningskonferanse 16.nov 2012 Førsteamanuensis Bjørg Oftedal Motivasjon for selvregulering hos voksne med type 2 diabetes 16.nov Førsteamanuensis Bjørg Oftedal Overordnet målsetning Utvikle kunnskaper om faktorer som kan være relatert til motivasjon for selvregulering

Detaljer

Hvordan gjennomføre en markedsundersøkelse!

Hvordan gjennomføre en markedsundersøkelse! Hvordan gjennomføre en markedsundersøkelse! Markedsundersøkelsen skal gi svar på om det er behov for produktet Markedsundersøkelsen skal gi svar på om kundene virkelig er interesserte i produktet deres.

Detaljer

GUD SKAPT I MENNESKETS BILDE. John Einbu

GUD SKAPT I MENNESKETS BILDE. John Einbu GUD SKAPT I MENNESKETS BILDE John Einbu INNHOLD Forord 1. Innledning 2. Psykologisk perspektiv Tro kontra virkelighet Holdninger til uforklarlige fenomener Tendensen til å underkaste seg autoriteter Holdninger

Detaljer

Saksframlegg. Ark.: 020 Lnr.: 4983/15 Arkivsaksnr.: 15/1132-2

Saksframlegg. Ark.: 020 Lnr.: 4983/15 Arkivsaksnr.: 15/1132-2 Saksframlegg Ark.: 020 Lnr.: 4983/15 Arkivsaksnr.: 15/1132-2 Saksbehandler: Rannveig Mogren KOMMUNESTRUKTUR HØRING AV INNBYGGERNE Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke utsendt): KMDs notat om medvirkning

Detaljer

Rapport 4:2011. Bitten Nordrik og Paul Bjerke. Fleksibelt for hvem? En undersøkelse av Negotias medlemmer i ikt-bransjen.

Rapport 4:2011. Bitten Nordrik og Paul Bjerke. Fleksibelt for hvem? En undersøkelse av Negotias medlemmer i ikt-bransjen. Rapport 4:2011 Bitten Nordrik og Paul Bjerke Fleksibelt for hvem? En undersøkelse av Negotias medlemmer i ikt-bransjen Foto: Nina Harbo Innhold Innhold... 2 Forord... 3 1 Fleksibelt arbeidsliv hva betyr

Detaljer