Folkehelse i alt vi gjør, men korleis? Oppvekstkonferansen 2017 Sola Steinar Krokstad

Transkript

1 Folkehelse i alt vi gjør, men korleis? Oppvekstkonferansen 2017 Sola Steinar Krokstad

2 HUNT siden 1980-årene UNG-HUNT yrs Invited % UNG-HUNT yrs Invited % 2

3 Data på alle nivå Region Kommune Krets Gruppe Individ Derfor er dataene anvendelige for svært mange formål: Fra folkehelse til molekylære sykdomsmekanismer Over tid Organ Cell 1980årene 1990årene 2000årene HUNT1 Kunnskap for en bedre HUNT2 verden HUNT3 HUNT4

4 Forskere som bruker HUNT Samfunnsmedisinere Sosialmedisinere Arbeidsmedisinere Psykologer Sosiologer Geografer Økonomer Filosofer Etikere IT-ingeniører Kjemiingeniører Bioingeniører Nevrologer Psykiatere Øyeleger Lungeleger Hjertespesialister Magespesialiser Genetikere Kreftspesialister Hudleger Revmatologer Ortopeder Endokrinologer 485 prosjekter

5 155 doktorgrader Ca. 90 artikler/år 1700 vitenskapelige publikasjoner

6 Kunnskap: Noen oppsiktsvekkende epidemiologiske data om folkehelseutviklingen Essensiell bakgrunnskunnskap Observasjonelle data Sier noe om hva som blir viktigst å prioritere i folkehelsearbeidet

7

8 Norge

9

10 Ungdomsskoleelever: Prøvd å røyke 40 % 24 % 30 % Store geografiske forskjeller i røykeatferd blant ungdom i N-T og Norge % 22 %

11 Kvasi-eksperimentelle design, alkoholpolitikk

12 Voldsskader i Oslo etter kjønn, ukedag og klokkeslett Figur 8. Antall voldsskader registrert ved Skadelegevakten i Oslo, etter kjønn og ukedag. 1. mai april 2010 (N= 3178) Figur 9. Antall voldsskader registrert ved skadelegevakten i Oslo etter klokkeslett. 1. mai april 2010 (N= 3 178) M e n n K vin n e r Menn Kvinner M a n d a g Tirs d a g O n s d a g To rs d a g F re d a g L ørd a g S øn d a g 0 Tid Over halvparten av voldsskader blant menn skjedde lørdag og søndag 4 av 10 skader ble registrert fra klokka til 04.00

13 Hva skal vi forebygge? Dødelighet? Antall dødsfall i Norge etter årsak i 2013 Kreft Hjerte KOLS Nevro

14 Hva skal vi forebygge? Uførhet? Antall år levd med uførhet i Norge 2013 Mentale og rus Muskel-skjelett

15 Omkostninger av helseskadelige forhold globalt (WHO)

16 Hva driver utviklingen?

17 Økonomisk ideologi preger verden Alt måles i penger Vekst vekst vekst De rike dyrkes som helter Skattelette til de rikeste Inntekts-kutt til de fattigste Inntektsfordelingen blir grotesk Hvilke helsekonsekvenser har økonomisk ideologi på godt og vond? Verden som et sjampanjeglass. Figuren viser global inntektsfordeling basert på befolkningstall fra

18 Økonomi er viktig, men Økonomiske ressurser, muligheter til å skaffe seg materielle ting som er bra for helsa (rent vann, sunn mat, fysisk sikkerhet, medisinsk behandling) Utfordringen Å unngå overflodens ulemper Å fordele ressursene som vårt samfunn bidrar til å skaffe på en måte som forbedrer folkehelsa

19 Fedmeutvikling kvinner i Nord-Trøndelag Globalt? HUNT1 ( ) HUNT2 ( ) HUNT3 ( )

20 Global utvikling i antall med fedme BMI > 30 kg/m 2 (Data fra HUNT er med i oversikten)

21 Sosial ulikhet i sykelighet

22

23

24

25 OECD har begynt å tale med to tunger endelig! (Før var det bare den mørkeblå)

26 De kommersielle helsedeterminantene I dagens økonomiske ideologi, er det å selge og tjene penger som er målet. Næringsutvikling trumfer alt. Ingen spør om konsekvensene for helse: - Hva er det som selges? - Hvor er det det selges? - Når er det det selges?

27 Ilona Kickbush:

28 Det globale arbeidslivet DEN SISTE OMFAVNELSEN: To omkomne etter bygningskollaps i klesfabrikk i Bangladesh

29 Effekter av det kommersielle trykket?

30 Helse i alt vi gjør

31 Helse i alt vi gjør Helsekonsekvenser av alle tiltak Vurderinger Utredninger Av hva vi vil gjøre, har vi evidens? Av hva vi ikke gjør! Å vise det kan påvirke politikere. Tverrsektorielt samarbeid Kunnskapsbasert politikkutforming

32 Dahlgren & Whitehead, 1991

33 Komplekse utfordringer Komplekse samfunnsutfordringer finnes det ikke enkle svar på Eks: Fedme-epidemien Man kan ikke bestille en utredning og få SVARET Tiltak for å løse enklere «tekniske utfordringer» kan være godt dokumentert Eks: Røyking på en skole ( )

34 Kunnskapsbaserte tiltak Krever forskning Krever at vi er kritiske, kreative og konstruktive Krever at vi alltid spør oss: Virker dette egentlig? Harari hevder at våre fremskritt skyldes evnen til å innrømme at vi ikke vet, og dermed stiller nye spørsmål 34

35 Er det noen vits i kunnskap i disse dager? Folkehelsearbeid dreier seg mye om politikk Aftenposten: Donald Trump står for en holdning til politikk som kan er farlig: Politikk etter innfallsmetoden 35

36 Morgenbladet sept Hva mener ministeren med begrepet «forskning»? Mener han at en upublisert mastergrad er tilstrekkelig beslutningsgrunnlag på komplekse utfordringer? Eller var det for å komme seg unna et vanskelig spørsmål, og han håpet «noen i departementet» kunne finne noe som kunne underbygge hans synspunkt?

37 Politikerne og administrasjonen Hvem har skylda når ingen ting skjer? Det spiller ofte liten rolle hva forskere kommer med av fakta Hvis de ikke passer med politikernes agenda eller ideologi, ignorerer de kunnskapen I PODD-RA sa politikere derimot i intervjuundersøkelsen at de følte seg handlingslammet fordi administrasjonen alltid ble en hindring Dvs de ble konfrontert med konsekvensene, kompleksiteten, prioriteringene 37

38 Flere nivå av evidens Internasjonal litteratur gir nesten alltid god bakgrunn for tiltak. Litteratursøk og gjennomgang bør gjøres mye oftere. 38

39 Evidensbaserte tiltak Gullstandarden er Randomiserte kontrollerte (RCT) studier Ulempen med å kun legge til grunn gullstandarden som eneste kriterium for evidens, er at Resultater fra studier med en svakere forskningsdesign ikke anerkjennes Handlingslammelse God unnskyldning for ikke å gjøre noe RCT har også svakheter, resultater fra stramt designede studier I folkehelsearbeidet er RCT nesten ikke mulig å realisere 39

40

41 Kunnskap Oversikt helsetilstand og påvirkningsfaktorer (Eks. HUNT, Registre) Folkehelseloven og forskriften er tydelig på dette Kunnskap om aktuelle tiltak (Eks. Internasjonal litteratur) Kunnskap om implementering av tiltak (Eks. Fra kunnskap til handling) Kunnskap om kostnader Effekter av tiltak, evalueringsdata

42 Metode Oversikt over utfordringer Strategi Planer (kunnskapsbaserte tiltak) Politiske vedtak Tiltak Oppfølging, evaluering Sentral HiAP gruppe? 42

43

44

45 Hvordan få med alle kommunale sektorer? Alle ledere i alle kommunale virksomheter skal være klar over hvilket bidrag deres virksomhet har på folkehelse og planlegge deretter Vet alle disse lederne nok er de bevisste nok? 45

46 Kommunikasjonsstrategi Vi må kjempe om oppmerksomheten Ta i bruk moderne kommunikasjonsstrategi 46

47 Hvordan få med frivilligheten? 1. oktober 2015 var en historisk dag i Nord-Trøndelag! Aldri før har så mange institusjoner og organisasjoner med så forskjellig bakgrunn sittet rundt samme bord med en felles målsetting om samarbeid om folkehelse 47

48

49 Unike medlemmer Ulike ansvarsområder Ulik kompetanse Ulike muligheter Unike nettverk Forskjellige verktøy 49

50 Hvordan få med politikerene? Health in all policies Prinsipp i for eksempel EU-dokumenter Utnytte åpne vinduer Erkjente behov (data) Åpent vindu Ollila Eeva 2009 Type tiltak avklart Politisk mulig

51 Folkehelsearbeid Lokalt nivå Nasjonalt nivå Regionalt nivå Globalt nivå Effekt på folkehelse

52 Populasjons-strategi: Påvirke alle Antall Populasjons strategi Lav risiko Middels risiko Høy risiko

53 Bakgrunn Politikk Historie Økonomi Kultur Sosial forhold Helsebringende levekår Individuell sårbarhet, tilbøyelighet (Livsstil) Helse Distale årsaker Proximale årsaker

54 Fedmeutfordringen: Hvorfor kjører vi da barna til skolen? Sosiale forhold 54

55 Høyrisiko-strategi Antall Intervensjonsgrense Høyrisiko strategi Lav risiko Middels risiko Høy risiko

56 Høyrisikostrategi Individuell sårbarhet og livsstil Sykdom Rose G. Sick individuals and sick populations. Int J Epidemiol 1985; 14: 32 8.

57 Effekt av tiltak?

58

59 Forebygging Årsakskjeden Reparasjon Forebygging hos enkeltindivider Bakgrunn Politikk Historie Økonomi Kultur Sosial forhold Årsaker til insidens av sykdom Individuell sårbarhet og livsstil Sykdom Rose G. Sick individuals and sick populations. Int J Epidemiol 1985; 14: 32 8.

60 90% Bakgrunn Politikk Historie Økonomi Kultur Sosial forhold Årsaker til god helse Salutogene 10% Helsehjelp God helse Wildavsky A. Doing better and feeling worse: the political pathology of health policy. Daedalus 1977:

61 Effekter av endringer på populasjonsnivå.

62 Effektive samfunnsmessige og strukturelle tiltak gir resultater

63 Hjerte- og karsykdommer Dødelighet per menn Antall døde per Kreft Lungesykdommer Hjerte - karsykdommer, Nord - Trøndelag Hjerte - karsykdommer, Norge Kreft, Nord - Trøndelag Kreft, Hele Norge Lungesykdommer, Nord - Trøndelag Lungesykdommer, Hele Norge Kilde: Statistisk Sentralbyrå

64 Alkoholforbruk i Norge per innbygger 15 år og over ( ) Liter ren alkohol 8 Alkohol totalt Brennevin Vin Øl Rusbrus 7 6 Gode tider Gode tider 5 Forbudstiden Sterk vekst etter andre verdenskrig 4 3 Andre verdenskrig 2 1 Laddevinsperioden

65 Eksempel, insidens av drap i to populasjoner

66 Eksempel, insidens av drap i to populasjoner

67 Målet i folkehelsearbeidet er: Atferdsendring i befolkningsmassene (Eng.: Mass behavioral change)

68 Hva virker når det gjelder forebygging av NCD? Hva sier WHO og Nasjonal ekspertgruppe NCD i Norge?

69 Forslag til tiltak Kosthold 1 «Sunn skatteveksling» (F) avgiftsveksling/prisregulering 2 Regulering av markedsføring av usunne produkter til barn og unge (E) 3 Redusere saltinntak (B) (implementere saltstrategi) 4 Gratis frukt og grønnsaker i hele skolen (G) 5 Målrette kostråd til ulike grupper (A), blant annet overvektige 6 Utrede tiltak for å redusere inntak av mettet fett, f.eks. gjennom avgifter (C, F) De store bokstavene henviser til WHOs tiltak

70 Forslag til tiltak Alkohol Restriksjoner på salg (A) a Opprettholde monopolordningen b Øl i mellomklasse på polet c Begrensning av størrelse på beholdere (vin) Opprettholde og håndheve forbudet mot reklame og markedsføring (B) Gradvis økning av avgifter (C) a Realpris opp til 1998-nivå b Øke avgift på store beholdere Kartlegging og tidlig intervensjon (D)

71 Må vi begynne å tenke annerledes? Fra gammeldags markedsøkonomi til bærekraftig økologisk økonomi

72 Antallet barn som lever i fattigdom øker i Norge, og det har konsekvenser: 72

73 Barneårenes betydning for kognitive evner (Marmot 2010) 73

74

75

76

77

78

79 Kjemp for høyere barnetrygd! Barnetrygd er en svært viktig generell ordning Økning i satsene vil være et godt virkemiddel for å motvirke barnefattigdom KS bør føre en politisk kamp for bedre barnetrygd! 79

80 Ungdom som mislykkes i ungdomstiden En av de største helseutfordringene i Norge i dag? Familiens sosioøkonomiske situasjon har stor betydning.

81 Helsefremming Utdanning Helhetlig og inkluderende skole for alle er en av våre viktigste helseprodusenter Alle ungdommer i positive utdanningskompetanseløp, ren teori eller ren praksis

82 Skolefrukt til alle i alle skolene Fra prosjekt til program

83 Kosteffektivt skolefruktprogram Å tilby gratis frukt i grunnskolen ville blir kosteffektivt hvis det resulterte i livslang økning i daglig inntak av frukt/grønnsaker med bare 2.5 g/dag (eller 25 g/dag blant 10 % av elevene) Norwegian Directorate of Health; Report IS-1281, 2005 Gratis skolefrukt utjevner den sosiale gradienten i fruktspising

84 Arbeid til alle Folk med fysiske og psykiske begrensninger er ikke ønsket i dagens arbeidsliv!

85 Flere faller utenfor (stønad, trygd) Samfunnets trender Liberalisering (verdier, penger, holdninger) Informasjonalisering (all informasjon tilgjengelig) Individualisering (økte krav til den enkelte) Stigmatisering (NAVere, late, snyltere)

86 NAV: Borger: Bare 80 % effektiv Arbeidsgiver Skaff deg jobb! I klemme! Helt enig, men ikke her!

87 Folkehelsearbeid i Nord-Trøndelag Helsestatistikk HUNT forskningssenter Fylkeskommunen Kommunene