Levekår og sosiale ulikheter i helse blant barn og unge i Trøndelag

Transkript

1 Levekår og sosiale ulikheter i helse blant barn og unge i Trøndelag Hell Steinar Krokstad Professor i sosialmedisin HUNT forskningssenter Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie Kunnskap for en bedre verden

2 Sosiale helsedeterminanter for barns helse De første fem år viktigst for barns utvikling Godt fysisk, sosialt, emosjonelt, språklig, kognitivt miljø Stabilt, responsivt, omsorgsfullt, støttende miljø Trygge barnevennlige nabolag Høy kvalitet i barnehager og skoler God familieøkonomi, jobbmuligheter, familiestøtte Partnerskap mellom alle relevante aktører Lav barnedødelighet er viktig, men også muligheten til å utnytte sitt potensiale til fulle Redusere miljømessige trusler (fysiske, kjemiske, kommersielle, toksiske, infeksjonsagens) Kunnskap for en bedre verden 2

3 Kunnskap for en bedre verden

4 Kunnskap for en bedre verden

5 Sosiale og geografiske forskjeller Lav sosioøkonomisk status hos foreldre har sammenheng med dårligere psykisk helse hos barna (Bradley, 2002, Poulton, 2002). En norsk studie fra 2012 viste mer atferdsvansker og hyperaktivitet/uoppmerksomhet blant barn fra familier med lavere sosioøkonomisk status sammenlignet med barn fra familier med høyere sosioøkonomisk status (Bøe, 2012). Bradley, R. H. and R. F. Corwyn (2002). "Socioeconomic status and child development." Annu Rev Psychol 53: Bøe, T., S. Øverland, A. J. Lundervold and M. Hysing (2012). "Socioeconomic status and children's mental health: results from the Bergen Child Study." Soc Psychiatry Psychiatr Epidemiol 47(10): Poulton, R., A. Caspi, B. J. Milne, W. M. Thomson, A. Taylor, M. R. Sears and T. E. Moffitt (2002). "Association between children's experience of socioeconomic disadvantage and adult health: a life-course study." Lancet 360(9346): Kunnskap for en bedre verden 5

6 Grong Ørland Overhalla Hitra Frøya Leksvik Nærøy Vikna Fosnes Høylandet Namsos Meldal Malvik Meråker Frosta Verran Trondheim Namdalseid Bjugn Namsskogan Trøndelag Rissa Hemne Orkdal Verdal Skaun Levanger Stjørdal Inderøy Melhus Steinkjer Roan Agdenes Tydal Snåsa Lierne Oppdal Leka Åfjord Røros Rennebu Klæbu Selbu Midtre Gauldal Flatanger Holtålen Røyrvik Andel med depressive symptomer Kunnskap for en bedre verden Definisjon Psykiske plager Psykiske plager omfatter mange ulike forhold. I Ungdata er det brukt et sett av spørsmål, som brukes i mange selvrapporteringsundersøkelser for å fange opp det som psykologer omtaler som depressivt stemningsleie eller depressive symptomer. Ungdommene ble bedt om å oppgi hvor ofte de i løpet av den siste uka hadde vært plaget av følgende: «Følt at alt er et slit», «hatt søvnproblemer», «følt deg ulykkelig, trist eller deprimert», «følt håpløshet med tanke på framtida», «følt deg stiv eller anspent», «bekymret deg for mye om ting» Svaralternativene var: «Ikke plaget i det hele tatt», «Lite plaget», «ganske mye plaget» og «veldig mye plaget». I Ungdata har vi brukt svarene på disse seks spørsmålene for å identifisere en gruppe som er mye plaget, det vil si de som i «gjennomsnitt» oppgir at de er ganske eller veldig mye plaget av samtlige seks symptomer disse som utgjør andelen med «depressive symptomer». Det er viktig å presisere at Ungdata ikke nødvendigvis fanger opp de som ut fra kliniske kriterier regnes som depressive eller har depressive lidelser.

7 Kunnskap for en bedre verden

8 Kunnskap for en bedre verden

9 Kunnskap for en bedre verden

10 Kunnskap for en bedre verden

11 Kunnskap for en bedre verden

12 Kunnskap for en bedre verden

13 Kunnskap for en bedre verden

14 Kunnskap for en bedre verden

15 Kunnskap for en bedre verden

16 Sosiale ulikheter i kosthold hos ungdom Kunnskap for en bedre verden

17 Kunnskap for en bedre verden

18 Kunnskap for en bedre verden

19 Kunnskap for en bedre verden

20 Fedme i sosioøkonomiske grupper Kunnskap for en bedre verden

21 60% spiser ikke frukt og grønt daglig Kunnskap for en bedre verden

22 Ilona Kickbush: Kunnskap for en bedre verden

23 De kommersielle helsedeterminantene I dagens økonomiske ideologi, er det å selge og tjene penger som er målet. Næringsutvikling trumfer alt. Ingen spør om konsekvensene for helse: - Hva er det som selges? - Hvor er det det selges? - Når er det det selges? Kunnskap for en bedre verden

24 Vi vil ha: Billig billig billig!!!! Hvem betaler prisen? Kunnskap for en bedre verden 24

25 Effekt av tiltak? Kunnskap for en bedre verden

26 Kunnskap for en bedre verden

27 Hvorfor øker fedmeforekomsten? Hvorfor er det så vanskelig å få effekt av tiltak? Fordi man intervenerer i eller på slutten av en årsaksrekke. Vi lever alle i et obesogent samfunn. Bakgrunn Politikk Historie Økonomi Kultur Sosial forhold Energirik mat billig og tilgjengelig Dagligliv med lite fysisk aktivitet Individuell sårbarhet For høyt energiinntak Fedme Distale årsaker Proximale årsaker Kunnskap for en bedre verden

28 Kunnskap for en bedre verden

29 Kunnskap for en bedre verden

30 Kunnskap for en bedre verden

31 Kunnskap for en bedre verden

32 Årsaker til helseproblemer hos barn og ungdom Sosioøkonomisk situasjon Familie Adler og Ostrove, 1999 Muligheter og begrensninger Fysisk miljø Sosialt miljø Ressurser Psykologiske effekter Følelser Tenkning/tolkning Egen verdi Locus of control Fysisk Eksponering Helse relatert atferd Biologisk respons Immunsystem Hormonsystem Helse Sykdom Død Kunnskap for en bedre verden

33 Tiltak så langt til venstre i årsaks-rekken som mulig Bakgrunn Politikk Historie Økonomi Kultur Sosiale økonomiske forhold Individuell sårbarhet Helse Distale årsaker Proximale årsaker Kunnskap for en bedre verden

34 Kunnskap for en bedre verden

35 Kjemp for høyere barnetrygd! Barnetrygd er en svært viktig generell ordning Økning i satsene vil være et godt virkemiddel for å motvirke barnefattigdom KS bør føre en politisk kamp for bedre barnetrygd! Kunnskap for en bedre verden 35

36 Hva virker når det gjelder forebygging av NCD? Hva sier WHO og Nasjonal ekspertgruppe NCD i Norge? Kunnskap for en bedre verden

37 Forslag til tiltak Eks kosthold 1 «Sunn skatteveksling» (F) avgiftsveksling/prisregulering 2 Regulering av markedsføring av usunne produkter til barn og unge (E) 3 Redusere saltinntak (B) (implementere saltstrategi) 4 Gratis frukt og grønnsaker i hele skolen (G) 5 Målrette kostråd til ulike grupper (A), blant annet overvektige 6 Utrede tiltak for å redusere inntak av mettet fett, f.eks. gjennom avgifter (C, F) De store bokstavene henviser til WHOs tiltak Kunnskap for en bedre verden

38 Sunn mat: 10% prisred. = 14-16% økt kjøp Brus: 10% prisøkn. = 7% red. kjøp Kunnskap for en bedre verden

39 Kunnskap for en bedre verden

40 Skatt på cola? 5,5% red. kjøp år 1 9,7% red. kjøp år 2 19 land har innført brus-skatt Kunnskap for en bedre verden

41 Hva kan gjøres på lokalt nivå? Kunnskap for en bedre verden

42 HUNT: Guider Sosiale ulikheter Fysisk aktivitet Kosthold eter_web.pdf/9fb f19-b d13418 Kunnskap for en bedre verden 42

43 Kunnskap for en bedre verden

44 Supersettings approach Kunnskap for en bedre verden

45 Kosthold. Eksempel. Supersettings motivere voksne gjennom barn kids Kunnskap for en bedre verden

46 Engasjer alle tilgjengelige krefter! Et friskere Nord-Trøndelag! Kunnskap for en bedre verden Vårmøte 30. mars 2017

47 Kunnskap for en bedre verden Stiftet 1. oktober 2015

48 Aktuelle tiltak Politikk Kunnskap for en bedre verden

49 Atferd Helsetjenester Kunnskap for en bedre verden

50 Oppvekst Kunnskap for en bedre verden