Av Henrik Kirkeby, Andrei Morch og Magne Kolstad SINTEF Energi AS, og Ketil Sagen, Energi Norge AS
|
|
- Vegard Hagen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 NETTPLANLEGGING MED NYE SPENNINGS- REGULERINGSTILTAK Av Henrik Kirkeby, Andrei Morch og Magne Kolstad SINTEF Energi AS, og Ketil Sagen, Energi Norge AS Sammendrag Økt effektforbruk og innmating fra distribuert produksjon fører til utfordringer med å overholde spenningsbåndet på ±10 % i tilknytningspunktene til forbrukerne. Flere nye spenningsreguleringsløsninger som løser utfordringen mer kostnadseffektivt enn nettforsterkninger har blitt tilgjengelig de siste årene. Tiltakene kan ofte kombineres for å skape synergieffekter som å la spenningen flyte mer fritt i høyspent distribusjonsnett, men kombinasjoner av tiltak kan også føre til utilsiktede vekselvirkninger. En enkel metodikk nettselskap kan bruke for å vurdere kombinasjoner av løsninger, samt forenklede vurderingskriterier for samfunnsøkonomisk kostnytte, er planlagt utarbeidet i det planlagte forskningsprosjektet SAMREG. 1. NETT FOR 60 MILLIARDER INNEN 2020 Det er behov for store innvesteringer i distribusjons- og regionalnettet de neste årene. NVE anslo i 2014 at det i løpet av de neste 20 årene skal investeres milliarder NOK i regionalnettet, 28,5 milliarder NOK i det høyspent distribusjonsnettet, og 14,4 milliarder NOK i det lavspente distribusjonsnettet (ekskludert AMS investeringen på ca. 10 milliarder NOK) [1]. Det er flere drivere bak investeringsbehovet, blant annet en periode etter 1990 med lavt investeringsnivå over tid som nå gjør at store deler av nettet er modent for utskiftning. En annen viktig driver er omstillingen til lavutslippssamfunnet, som har ført til to viktige endringer: Energivennlige produkter bruker ofte lite energi, men mye effekt over kortere tidsrom. En konsekvens av dette er at selv om energiforbruket nasjonalt har økt lite de siste årene, så har effektforbruket økt kraftig. Dette skaper press på strømnettet, som først og fremst dimensjoneres etter effekt og ikke energi. Det trengs dermed et sterkere nett, samtidig som brukstiden, eller utnyttelsen, av nettet avtar. Effekttariffer og forbrukerfleksibilitet er viktige verktøy for å motvirke denne utviklingen, men vil ikke nødvendigvis eliminere den.
2 Distribuert produksjon skaper større spenningsvariasjoner i lavspenningsnett og høyspent distribusjonsnett. Spenningen i nettet reguleres innenfor et gitt intervall (tillatt spenningsbånd) som skal gi akseptabel leveringskvalitet for tilknyttede forbrukere. Før kunne distribusjonsnett dimensjoneres for å kun ta hensyn til spenningsfallet forårsaket av last, mens de samme nettene nå både skal ta hensyn til spenningsfall fra last, og spenningsstigning forårsaket av produksjon. Utfordringene med distribuert produksjon er allerede tydelige; i dag er det 400 småkraftverk med konsesjon som ikke har startet bygging. Lav kraftpris er en av årsakene til at kraftverkene ikke bygges, men manglende kapasitet i nettet gjør også flere utbygginger kostbare, og dermed ulønnsomme. En tilsvarende utvikling som man har sett i forbindelse med småkraft i høyspent distribusjonsnett vil også kunne være mulig i forbindelse med plusskunder i lavspenningsnett. Spenningsregulering er en av komponentene i et smart nett som kan adressere disse utfordringene. I tillegg til løsningene for spenningsregulering som har eksistert i lengre tid (lavspenningsboostere, spenningsregulering med reaktiv effekt, kondensatorbatterier, trinning av krafttrafo) har det har kommet mange nye løsninger de siste årene, f.eks. spenningsstyrte autotrinnede nettstasjoner, line voltage regulators og batteripakker for å regulere nettspenning. Disse løsningene kan bidra til å øke tilknytningskapasiteten i nettet, og dermed å utsette reinvesteringer. Denne rapporten gir en beskrivelse av to ulike typer spenningsreguleringstiltak: spenningsregulering med reaktiv effekt og serie-spenningsergulatorer, deres tekniske potensiale (og begrensninger) og kostnadene sammenlignet med tradisjonell nettforsterkning. Videre beskriver rapporten hvilke fordeler samordning av ulike tiltak kan gi, og hvordan dette er planlagt adressert i forskningsprosjektet Samordnet spenningsregulering fra HV til LV distribusjonsnett (SAMREG). Innholdet av rapporten er basert på en fritt tilgjengelig teknisk rapport fra et forprosjekt til SAMREG, finansiert av Energi Norge [2].
3 2. TEKNISK POTENSIALE FOR SPENNINGSREGULE- RINGSTILTAK 2.1 Spenningsregulering med reaktiv effekt I hvor stor grad det er mulig å påvirke spenningen i nettet med reaktiv effekt bestemmes av R/X-raten i nettet, dvs. forholdet mellom resistans og reaktans i nettet. Desto lavere R/X-rate, desto større påvirkning fra reaktiv effekt på spenningen. R/X- raten er lavere for luftnett enn for kabelnett, og synker med økende tverrsnitt på ledningene. Det betyr at luftnett med stort ledertverrsnitt vil ha lavest R/X-rate og dermed størst potensiale for spenningsregulering ved hjelp av reaktiv effekt. Et mulig tiltak for å begrense spenningsstigningen som følge av innmating av aktiv effekt er å la kraftverket trekke reaktiv effekt. Figur 1 viser beregninger for ulike linjer og kablers kapasitet til å ta imot ny produksjon som funksjon av avstand til transformatorstasjon for ulike verdier av cos(φ). Figuren viser at spenningsregulering ved hjelp av reaktiv effekt er lite effektivt i nett med kabler med lite tverrsnitt, mens i luftnett med stort tverrsnitt kan spenningsregulering med reaktiv effekt dramatisk øke tilknytningskapasiteten i nettet. Figur 1 vil være tilnærmet lik for tilknytning av last, men da må lasten produsere reaktiv effekt for å heve spenningen
4 20 Tilknytningskapasitet FEAL50 cos(φ)=1 cos(φ)=0.95 cos(φ)=0.9 Tilknytningskapasitet [MW] Avstand til transformatorstasjon [km] Tilknytningskapasitet TXSE 3x1x95 12 cos(φ)=1 cos(φ)=0.95 cos(φ)=0.9 Tilknytningskapasitet [MW] Avstand til transformatorstasjon [km] Tilknytningskapasitet [MW] Tilknytningskapasitet FEAL95 cos(φ)=1 cos(φ)=0.95 cos(φ)= Avstand til transformatorstasjon [km] Tilknytningskapasitet [MW] Tilknytningskapasitet TXSE 3x1x150 cos(φ)=1 cos(φ)=0.95 cos(φ)= Avstand til transformatorstasjon [km] Figur 1 Tilknytningskapasitet for ulike linjer og kabler for forskjellige verdier av cos(φ) ved tillatt spenningsstigning lik 2,5 %.
5 2.2 Serie-spenningsregulator En serie-spenningsregulator har som formål å korrigere spenningen i nett med spenningsproblemer. En serie-spenningsregulator består av en transformator koblet i serie med linjen og en eller annen form for regulerbar spenningskilde. Spenningsreguleringen foregår ved å regulere spenningen på sekundærsiden av transformatoren (sekundærsiden er her definert som reguleringssiden av transformatoren). Dette kan gjøres ved hjelp av kraftelektronikk, en trinnkobler, eller ved spenningsdeling ved hjelp av en variabel impedans. Spenningen kan dermed reguleres uten at den reaktive effektflyten i nettet påvirkes nevneverdig. Figur 2 viser en radial med en distribuert produksjonsenhet (DG-enhet) og en spenningsregulator koblet i serie midt på radialen. Nederst i figuren vises spenningen langs radialen. Spenningsregulatoren kompenserer for økningen i spenningen utover radialen forårsaket av produksjonen i DG-enheten og hindrer at spenningen overskrider den tillatte verdien i nettet. Spenningsregulator Linje Linje DG Overliggende nett 66/22 kv Voltage Umax Un Figur 2: Prinsippskisse av en serie-spenningsregulator. 3. KOSTNADSANALYSE AV ULIKE TILTAK 3.1 Spenningsregulering med reaktiv effekt Spenningsregulering med reaktiv effekt kan i flere tilfeller være et alternativ til nettoppgradering eller bygging av nytt nett. Under følger et regneeksempel på mulige besparelser ved å benytte spenningsregulering som alternativ til å investere i en ny linje Et kraftverk på 3,9 MW skal tilknyttes en eksisterende FeAl35 linje på 17 km. Maksimal tillatt spenningsstigning langs linjen er satt til 4 %.
6 For å unngå for store spenningsvariasjoner i nettet må det utføres tiltak. To alternative tiltak er foreslått: Alt. 1: Beholde FeAl35 kraftverk trekker cos(φ) 0,9 Alt. 2: Oppgradering FeAl95 kraftverk trekker cos(φ) 1 De to viktigste komponentene i lønnsomhetsberegninger vil være tapskostnader ved å regulere med reaktiv effekt over en tynn linje, vs investeringskostnader i en ny og bedre linje. For å beregne årlige tapskostnader er det utarbeider stiliserte produksjonsprofiler basert på typiske tilsigskurver for et typisk brevassdrag. Figur 3: Typisk tilsigskurve for brevassdrag (gjennomsnittsår og tørrår). Tykk rød linje gir stilisert produksjonsprofil gjennom året [2]. Basert på produksjonsprofilen i Figur 3, gir dette en brukstid på omtrent 5000 timer, og en fordeling av produksjon som vist i tabell 1. Tapene i linjen ved de ulike produksjonsnivåene er beregnet basert på simuleringer i Matpower i Matlab. Tabell 1: Tap for begge alternativer Produksjon 0 % 25 % 50 % 75 % 100 % Tid [timer] Tap alt. 1[kW] Tap alt. 2 [kw]
7 Årlig energitap og årlige tapskostnader, men en kraftpris på 30 øre/kwh, for de to alternativene blir da: Alternativ 1 Alternativ 2 Årlig energitap kwh kwh Årlige tapskostnader kr kr I dette tilfelle er det antatt at drifts- og vedlikeholdskostnader og KILE kostnader er like for de to alternativene. Ved sammenligning av de to alternativene vil derfor kun investeringskostnad og tapskostnader bli vurdert. Gitt en investeringskostnad på 750 knok per km, 17 km linje, en kraftpris på 30 øre/kwh og 5 % diskonteringsrente blir kostnadene som vist i Figur 4 over en periode på 30 år. kr ,00 kr ,00 kr ,00 kr ,00 Totale kostnader kr 0, Alternativ 1 Alternativ 2 Figur 4: Totale kostnader for Alternativ 1: FeAl35 - cos(φ) = 0,9 og Alternativ 2 FeAl95 - cos(φ) = 1. Nåverdi for de to alternativene gitt en levetid på 30 år er henholdsvis 6,5 MNOK og 14,7MNOK, som gir en besparelse ved å benytte spenningsregulering på 8,2 MNOK, eller 56 %. Dette viser at tapskostnadene er små i forhold til kostnaden ved å bygge ny linje, og dermed er å regulere spenningen i nettet ved hjelp av reaktiv effekt vesentlig rimeligere enn å oppgradere linjen, også når nettap er inkludert. 3.2 Serie-spenningsregulator En av de mer lovende serie-spenningsregulatorene på markedet i dag er ABBs Line Voltage Regulator (LVR). Den finnes både for lavspent og høyspent distribusjonsnett. I følge ABB koster en LVR for 22 kv omkring 3 MNOK, mens en LVR for lavspenningsnett koster omkring 200
8 knok. Eventuell måling og kommunikasjon mot SCADA kommer i tillegg. Bruk av LVR i lavspenningsnett kan være et alternativ til oppgradering av linjer. Sammenlignet med kostnader for bygging av lavspenningsnett i Kostnadskatalog for distribusjonsnett [3] (Kostnadskatalogen) kan LVR være et rimeligere alternativ dersom det er behov for oppgradering av mer enn omkring meter luftnett, avhengig av ledertverrsnitt, eller dersom det er behov for oppgradering av mer enn omkring meter kabelnett avhengig av ledertverrsnitt og grøftekostnader. I høyspent distribusjonsnett vil også LVR kunne være aktuelt, spesielt i tilfeller hvor mange nettstasjoner har problemer med for store spenningsvariasjoner på enden av en lang radial. Reinvestering av en høyspent distribusjonsnettlinje koster typisk i størrelsesorden knok/km, så et intuitivt anslag vil være at LVR vil være et aktuelt alternativ når det er nødvendig med forsterkning av linjer over 5 km. Om det antas et konkret caseeksempel hvor en FeAl50 linje vurderes oppgradert til FeAl70 1, vil investering av LVR lønne seg om linjen er over 4,6 km, som vist i ligningen under. 650 kkkkkkkk kkkk XX = 3000 kkkkkkkk Om påvirkningen fra tap skal tas hensyn til kan det antas at linjen er maksimum belastet med 45 % av termisk grenselast. Om det antas en effektfaktor lik 1, så vil tapene per km for de to linjene kunne beregnes på følgende måte: II = II tth,ffffffff50 45% = 416 0,45 = 187AA PP tttttt,ffffffff50 = 3 RR FFFFFFFF50 II 2 = 3 0, = 38kkkk PP tttttt,ffffffff70 = 3 RR FFFFFFFF70 II 2 = 3 0, = 27kkkk PP tttttt,dddddddddddddddddddd = 11kkkk Hvor II tth,ffffffff50, RR FFFFFFFF50 og RR FFFFFFFF70 er funnet i Planleggingsbok for kraftnett (Planboka) [4]. Basert på tapskostnader fra Planboka, tilsvarer tapsdifferansen en kapitalisert tapskostnad på 218 knok/km for en in- 1 Kostnad oppgradering til FeAl70, inkludert installasjon og prosjektering 650 knok/km, fra Kostnadskatalog
9 vestering foretatt i 2016 (for høyspent distribusjonsnett med overveiende grad av luftnett). En tilsvarende break even-distanse kan da beregnes på følgende måte: 650 kkkkkkkk kkkk kkkkkkkk XX = 3000 kkkkkkkk kkkk Dette tilsvarer en break even distanse på 6,9 km. På lengre distanser (med samme antatt belastning) vil det dermed lønne seg å bruke en LVR heller enn å oppgradere til FeAl70. Tilsvarende beregninger kan gjøres med FeAl 90, som har en investeringskostnad på 755 knok/km, og en tapskostnaddifferanse på 361 knok/km. Dette resulterer i en break even distanse på 7,6 km. Ved oppgradering av en 17 km linje, som i eksempelet med spenningsregulering, vil det dermed kunne spares: 650 kkkkkkkk kkkk kkkkkkkk 17kkkk 3MMMMMMMM 218 kkkk = 4,3MMMMMMMM Som tilsvarer en besparelse på 39,3 % når forskjellen i tapskostnader mellom de to løsningene inkluderes. 4. SAMORDNET SPENNINGSREGULERING Flere enkeltcase viser stor grad av lønnsomhet for spenningsregulering. Dette gjelder ikke bare de to teknologiene presentert her, men også andre løsninger som autotrinnede nettstasjoner (presentert i artikkelen: Bruk av fordelingstransformator med automatisk trinnkobler), og andre teknologier. Samtidig er det viktig å understreke at lønnsomheten av spenningsregulering er svært casespesifikk. Noe som kanskje mangler i dag er oversiktlige guider for å vurdere flere typer spenningsreguleringsløsninger opp mot hverandre og mot tradisjonell nettforsterkning. Ved utstrakt bruk av slike løsninger vil det også kunne være mulig å høste synergieffekter mellom ulike løsninger. Flere europeiske forskningsprosjekter har hatt dette som mål, og noen av disse prosjektene har også tatt steget opp fra rene teoretiske studier, og over på demonstrasjonsstadiet. Disse demonstrasjonsprosjektene avdekker flere steder potensiale for samordnet spenningsregulering, men at det også er mange begrensende faktorer som ofte oversees i rene teoretiske studier (f.eks. innvirkning av dødbånd i regulatorer) [5] [6] [7]. Det er derfor behov for realistiske analyser av potensialet for spenningsregulering i ulike
10 case, samt en forenklet analysemetodikk nettselskap kan bruke for å vurdere spenningsreguleringstiltak selv. Denne bør selvfølgelig være laget av en nøytral tredjepart som ikke vil overvurdere virkningen av spenningsregulering. Flere av de europeiske spenningsreguleringsprosjektene har benyttet omfattende sentraliserte kontrollsystemer. Dette har en styrke i form av høy grad av innsikt i tilstanden til nettet, og mulighet til å detaljstyre og optimalisere ulike ressurser for f.eks. å redusere nettap. Nedsiden er økt kompleksitet og høye IKT-kostnader, som i noen tilfeller gjør prosjektene ulønnsomme med dagens IKT-kostnadsnivå. Alternativet til sentraliserte kontrollsystemer er å benytte autonome løsninger, som vil ha mindre mulighet til optimalisering av nettdrift, men er mye rimeligere løsninger som også er enklere å ta i bruk. Det kan være et betydelig potensiale for slik samordning av tiltak, men det må utformes retningslinjer for hvordan gamle og nye spenningsreguleringsteknologier på distribusjons- og regionalnettnivå bør koordineres uten sentraliserte kontrollsystemer. Alle disse temaene, og mer, er planlagt behandlet i forskningsprosjektet Samordnet spenningsregulering fra HV til LV distribusjonsnett (SAM- REG). Formålet med SAMREG prosjektet er å gi norske nettselskap en utvidet verktøyboks for å møte utfordringer med spenningsvariasjoner i distribusjonsnettet fremover. Dette skal skje gjennom demoer hvor ulike spenningsreguleringstiltak testes ut i samme nettområde, samt å utvikle en forenklet analysemetodikk for valg og implementering av spenningsreguleringstiltak. 5. KONKLUSJON/OPPSUMMERING Basert på utviklingen i effektforbruk og distribuert produksjon vil nettselskap oppleve en økning i utfordringer med spenningsvariasjoner i distribusjonsnettet. Samtidig er det planlagt store investeringer i nettet framover. Bruk av spenningsreguleringstiltak kan gjøre at det er mulig å utsette beslutninger om nettinvesteringer i nett hvor fremtidig last/produksjon er usikker, og dermed kan levetiden på eksisterende komponenter utnyttes bedre. I noen tilfeller kan spenningsreguleringstiltak også være en fullkommen løsning på utfordringer med spenningsvariasjoner. I flere case er spenningsregulering allerede et mer lønnsomt alternativ en tradisjonell nettforsterkning. Samordning av ulike tiltak kan øke fordelen med spenningsregulering enda videre, og hvordan dette bør gjøres
11 er planlagt forsket på i SAMREG-prosjektet, som planlegges startet våren Videre skal SAMREG også utvikle en forenklet analysemetodikk og retningslinjer som hjelper med å vurdere og implementere spenningsreguleringstiltak. 6. REFERANSER [1] NVE, «Det høyspente distribusjonsnettet», [2] H. Kirkeby og M. Kolstad, «TRA 7593 Nasjonalt potensiale for spenningsregulering», [3] NVE, Presentasjon: Hydrologi for små kraftverk [4] SINTEF Energi, «Kostnadskatalog for distribusjonsnett», [5] SINTEF Energi, «Planleggingsbok for kraftnett», [6] R. Schwalbe, H. Brunner, B. Bletterie, W. Pruggler, A. Abart, R. Pointer og F. Herb, «DG DEMONET - Final results of field trial validation of coordinated volt/var control», i CIRED Workshop - Rome, June, [7] T. Rieder et al., «Endbericht Projekt ZUQDE», [8] G. Bianco, C. Noce og G. Sapienza, «Enel Distribuzione projects for renewable energy sources integration in distribution grid», Electric Power Systems Research, vol. 120, pp , 2015.
BRUK AV FORDELINGSTRANSFORMATOR MED AUTOMA- TISK TRINNKOBLER
BRUK AV FORDELINGSTRANSFORMATOR MED AUTOMA- TISK TRINNKOBLER Av Magne Lorentzen Kolstad, SINTEF Energi Sammendrag Begrensninger i nettkapasitet er i dag én av hovedutfordringene mot integrasjon av ny fornybar
DetaljerAv David Karlsen, NTNU, Erling Tønne og Jan A. Foosnæs, NTE Nett AS/NTNU
Av David Karlsen, NTNU, Erling Tønne og Jan A. Foosnæs, NTE Nett AS/NTNU Sammendrag I dag er det lite kunnskap om hva som skjer i distribusjonsnettet, men AMS kan gi et bedre beregningsgrunnlag. I dag
DetaljerRapport. Bruk av fordelingstransformator med automatisk trinnkobler. Guide til anskaffelse og drift. Forfatter
- Åpen Rapport Bruk av fordelingstransformator med automatisk trinnkobler Guide til anskaffelse og drift Forfatter Magne Lorentzen Kolstad SINTEF Energi AS Energisystemer 2017-11-01 Innholdsfortegnelse
DetaljerSIMULERINGSSTUDIE AV SPENNINGSKVALITET I LAVSPENNINGSNETT MED PLUSSKUNDER. Av Bendik Nybakk Torsæter og Henrik Kirkeby, SINTEF Energi AS
SIMULERINGSSTUDIE AV SPENNINGSKVALITET I LAVSPENNINGSNETT MED PLUSSKUNDER Av Bendik Nybakk Torsæter og Henrik Kirkeby, SINTEF Energi AS Sammendrag En økt inntreden av plusskunder i det norske lavspenningsnettet
DetaljerRapport. Alternative tiltak for å øke tilknytningskapasitet i distribusjonsnett. Muligheter ved nettilknytning av distribuert produksjon
- Åpen Rapport Alternative tiltak for å øke tilknytningskapasitet i distribusjonsnett Muligheter ved nettilknytning av distribuert produksjon Forfatter Magne Lorentzen Kolstad SINTEF Energi AS Energisystemer
DetaljerDistribuert produksjon utfordrer spenningskvalitet, lokal stabilitet og reléplaner
Distribuert produksjon utfordrer spenningskvalitet, lokal stabilitet og reléplaner Brukermøte spenningskvalitet Kielfergen 13. 25. September 2009 Tarjei Solvang, SINTEF Energiforskning AS tarjei.solvang@sintef.no
DetaljerFEILSTRØMMER OG KORTSLUTNINGSVERN I NETT MED DISTRIBUERT PRODUKSJON. Forfatter: Jorun I. Marvik, stipendiat ved NTNU
FEILSTRØMMER OG KORTSLUTNINGSVERN I NETT MED DISTRIBUERT PRODUKSJON Forfatter: Jorun I. Marvik, stipendiat ved NTNU Sammendrag: Distribuert generering () betyr at produksjonsenheter kobles til i distribusjonset,
DetaljerRapport. Spenningsregulering i nett med distribuert produksjon. Innstilling av spenningsregulatorer i småkraftverk og krafttransformator.
- Åpen Rapport Spenningsregulering i nett med distribuert produksjon Innstilling av spenningsregulatorer i småkraftverk og krafttransformator Forfatter(e) Bendik Nybakk Torsæter Magne Lorentzen Kolstad
DetaljerNYE METODER FOR PLANLEGGING AV SMARTGRIDS AV ANDREAS HAMMER, NTNU, JAN FOOSNÆS, NTE NETT AS, TROND TOFTEVAAG, NTNU
NYE METODER FOR PLANLEGGING AV SMARTGRIDS AV ANDREAS HAMMER, NTNU, JAN FOOSNÆS, NTE NETT AS, TROND TOFTEVAAG, NTNU Sammendrag Leveringskvaliteten og påliteligheten i distribusjonsnettet blir utfordret
DetaljerRapportnr: Antall sider: UTFØRT AV (navn/dato): SISTE REVISJON (navn/dato): 1 Stein W. Bergli 5.9.2008 Stein W. Bergli 5.9.2008
Troms Kraft Nett AS Postadresse: Evjenvn 34 9291 Tromsø Nettundersøkelse i forbindelse med tilknytning av vannkraftverk ved Steinnes, Stordal og Skognesdalen i Ullsfjord, Tromsø kommune Besøksadresse:
DetaljerVurdering av minimum nettstyrke NVE fagdag om lavspenningsnettet
Vurdering av minimum nettstyrke NVE fagdag om lavspenningsnettet NVE 14. april 2016 Rolf Erlend Grundt, AEN Tema 1. AEN tall 2. Hva er nettstyrke 3. Rutiner for dimensjonering av lavspentnett 4. Krav som
DetaljerET SKRIV OM NETTKAPASITET I 22KV NETTET ULVIG KIÆR OG TRONES KRAFTVERKSPROSJEKTER I NAMSSKOGAN
ET SKRIV OM NETTKAPASITET I 22KV NETTET ULVIG KIÆR OG TRONES KRAFTVERKSPROSJEKTER I NAMSSKOGAN Utført 22.1.18 INNLEDNING Det er søkt konsesjoner for en rekke kraftverk i Namsskogan. I området rundt Brekkvasselv
DetaljerSCENARIOER FOR FRAMTIDENS STRØMFORBRUK VIL VI FORTSATT VÆRE KOBLET TIL STRØMNETTET?
Green Energy Day, Bergen 28. september 2017 SCENARIOER FOR FRAMTIDENS STRØMFORBRUK VIL VI FORTSATT VÆRE KOBLET TIL STRØMNETTET? Kristine Fiksen, THEMA MÅL FOR ENERGISYSTEMET : «..SIKRE EN EFFEKTIV, ROBUST
DetaljerHvordan kan AMSinformasjon. for å oppnå SmartGrid? Kjetil Storset 3.2.2011
Hvordan kan AMSinformasjon brukes for å oppnå SmartGrid? Kjetil Storset 3.2.2011 Hvor Smart Grid har vi i dag? Regionalnettet Smart, men dyrt Distribusjonsnettet Ikke så smart Kunde/lavspentnettet Blir
DetaljerNettanalyser for Hemne Kraftlag
Nettanalyser for Hemne Kraftlag Småkrafttilknytning under Hemne transformatorstasjon og ny linje til Kvernstad Kraft Kapasitet i nettet, forsterkningsløsninger og reguleringsområde for reaktiv produksjon.
DetaljerNOTAT Rafossen Kraftverk
NOTAT Notat nr.: 1 Dato Til: Navn Per Øivind Grimsby Kopi til: Borgund Kåre Theodorsen, Agnar Firma Fork. Anmerkning Sira Kvina Kraftselskap Fra: Fitje Erlend Nettilknytning av Rafoss kraftverk Rafoss
DetaljerForstudie. Nettundersøkelse i forbindelse med tilknytning av Plasselva og Sandneselva Kraftverk i Lavangen kommune.
TROMS KRAFT NETT AS Forstudie. Nettundersøkelse i forbindelse med tilknytning av Plasselva og Sandneselva Kraftverk i Lavangen kommune. Postadresse: Evjenvn 34 9291 Tromsø Besøksadresse: Evjenvn 34 Kartreferanse:
DetaljerPQA AS. Kort presentasjon av PQA. Henrik Kirkeby
PQA AS Kort presentasjon av PQA Henrik Kirkeby henrik@pqa.no PQA AS http://pqa.no 1 Kort om PQA Innhold Henrik Kirkebys bakgrunn / kompetanse Hva tilbyr PQA? Kompetanseområder og caseeksempler Hva ønsker
DetaljerEffektutfordringer med plusshus KSU-seminar 2016
Effektutfordringer med plusshus KSU-seminar 206 Bodø 7.9 206 Rolf Erlend Grundt, AEN Tema. AEN-tall 2. Utfordringer svake nett, effektkrevende apparater 3. Skarpnes prosjektet nullenergihus 4. Målinger
DetaljerNettleien Oppdatert august 2016
Nettleien 2016 Oppdatert august 2016 Innholdsfortegnelse NVEs inntektsrammer Nettoppbygging Strømprisen og nettleiens sammensetning Hva påvirker nettleien Historisk utvikling NVEs inntektsrammer NVE fastsetter
DetaljerNett og infrastruktur Praktiske vurderinger v/ Hans Brandtun, REN
Nett og infrastruktur Praktiske vurderinger v/ Hans Brandtun, REN Nettnivå og konsesjon 420kV 300kV 145kV 24kV 12kV 400V 230 V De ulike spenningsnivå i Norge. (foretrukne) Overføring av strøm er et monopol
DetaljerENERGI 2007 Hvordan utløse potensial for småkraft? Erik Boysen Agder Energi Nett AS
1 ENERGI 2007 Hvordan utløse potensial for småkraft? Erik Boysen Agder Energi Nett AS 2 Det teoretiske småkraftpotensialet NVEs teoretiske kartlegging av vannkraftpotensialet har påvist 705 småkraftprosjekter
DetaljerForstudie. Nettundersøkelse i forbindelse med tilknytning av Skarelva Kraftverk i Målselv kommune.
TROMS KRAFT NETT AS Forstudie. Nettundersøkelse i forbindelse med tilknytning av Skarelva Kraftverk i Målselv kommune. Postadresse: Evjenvn 34 9291 Tromsø Kartreferanse: N: 7680304.246 E: 646141.327 Besøksadresse:
DetaljerNOTAT Mørkedøla pumpe planendringssøknad
NOTAT Mørkedøla pumpe planendringssøknad Notat nr.: 167791-4 Dato Til: Navn Firma Fork. Anmerkning Dagfinn Bentås Olav Grøttebø Kopi til: Heidi Theresa Ose Knut Tjugen Fra: Erlend Fitje Østfold Energi
DetaljerHistorikk. 2 av Første utgave, signert. Oppdatert figurer og ligninger i kapittel 7 og vedlegg Første utgave, usignert
Historikk DATO SBESKRIVELSE 0.9 205-05-3 Første utgave, usignert 207-04-28 Første utgave, signert. Oppdatert figurer og ligninger i kapittel 7 og vedlegg 2 av 48 Innholdsfortegnelse Innledning... 5 Mulige
DetaljerNettundersøkelse i forbindelse med tilknytning av Ritaelva Kraftverk og Sveingard Kraftverk i Tromsø kommune.
TROMS KRAFT NETT AS Postadresse: Evjenvn 34 9291 Tromsø Besøksadresse: Evjenvn 34 Nettundersøkelse i forbindelse med tilknytning av Ritaelva Kraftverk og Sveingard Kraftverk i Tromsø kommune. Kartreferanse:
DetaljerForstudie. Nettundersøkelse: Tilknytning av Tverrdalselva småkraftverk i Storfjord kommune, søkt av BEKK OG STRØM AS Troms Kraft Nett AS
Troms Kraft Nett AS Postadresse: Evjenvn 34 9291 TROMSØ Forstudie. Nettundersøkelse: Tilknytning av Tverrdalselva småkraftverk i Storfjord kommune, søkt av BEKK OG STRØM AS 24.11.2015. Kartreferanse: N:
DetaljerINNHOLDSFORTEGNELSE 1 GENERELT... 1
Retningslinje 01-04-02 FORSTERKNING DN Dok. ansvarlig: Arne Ringstad Dok. godkjenner: Lars Davidsen Gyldig fra: 2016-11-03 Distribusjon: Åpen Side 1 av 5 INNHOLDSFORTEGNELSE SIDE 1 GENERELT... 1 2 FORSTERKNING...
DetaljerRapport_. Vurdering av nettutforming Roan S Roan VP / Straum. Sarepta Energi AS. Vurdering av Spannklumpen koblingsstasjon OPPDRAGSGIVER EMNE
Rapport_ Vurdering av nettutforming Roan S Roan VP / Straum OPPDRAGSGIVER Sarepta Energi AS EMNE Vurdering av Spannklumpen koblingsstasjon DATO: 2. JANUAR 2014 DOKUMENTKODE: 416271 2 BBB RAP 01 Med mindre
DetaljerVern mot dårlig kvalitet
Vern mot dårlig kvalitet Tiltak i nett og hos kunde Helge Seljeseth helge.seljeseth@sintef.no www.energy.sintef.no 1 Maaaaaaange mulige tiltak Nettforsterkninger Øke tverrsnitt Større transformatorer Oppgradere
DetaljerP Q A A S. Kort presentasjon av PQA. Henrik Kirkeby
P Q A A S Kort presentasjon av PQA Henrik Kirkeby henrik@pqa.no PQA AS http://pqa.no 1 K o r t o m P Q A Innhold Bakgrunn / kompetanse Henrik Kirkeby Hva kan PQA tilby? Hva ønsker dere eventuelt fra PQA?
DetaljerNETTREGULERING I FRAMTIDENS KRAFTSYSTEM. Kristine Fiksen og Åsmund Jenssen, THEMA
NETTREGULERING I FRAMTIDENS KRAFTSYSTEM Kristine Fiksen og Åsmund Jenssen, THEMA OM PROSJEKTET FRAMTIDENS NETTREGULERING DRIVKREFTER FOR ENDRING UTFALLSROM FOR FRAMTIDENS KRAFTSYSTEM FRAMTIDENS NETTREGULERING
DetaljerTakler el-nettet eksplosjonen i el-bilsalget?
Takler el-nettet eksplosjonen i el-bilsalget? Camilla Aabakken Seksjon for regulering av nettjenester Elmarkedstilsynet Agenda Om NVE Elbiler i Norge 200 000 elbiler innen 2020? Noen nettselskapers erfaringer
DetaljerNettleien 2011 Oppdatert 07.02.2011
Nettleien 2011 Oppdatert 07.02.2011 Innholdsfortegnelse NVEs inntektsrammer Nettoppbygging Strømprisen og nettleiens sammensetning Hva påvirker nettleien Historisk utvikling Nettinvesteringer NVEs inntektsrammer
DetaljerVil smart grid teknologier påvirke investeringsbehovet?
Vil smart grid teknologier påvirke investeringsbehovet? Smartgridkonferansen 10.-11.sept 2013 s.1 Hafslund Nett Transformatorstasjoner 168 Hurdal Nettstasjoner 13 530 Luftledning HS [km] 2 021 Nannestad
DetaljerDilemmaer rundt lokal og sentral energiproduksjon
Dilemmaer rundt lokal og sentral energiproduksjon Konsekvenser for nettet sett fra nettselskapets side BKK Nett AS, Bengt Otterås, oktober 2013. Hvordan ser fremtiden ut? Dilemma 1: Trender, effekt og
DetaljerTEKNISKE KRAV. Produksjonsenheter(< 25kW) med inverter tilknyttet lavspent distribusjonsnett. Mal utarbeidet av: REN/Lyse Elnett
TEKNISKE KRAV Produksjonsenheter(< 25kW) med inverter tilknyttet lavspent distribusjonsnett Mal utarbeidet av: REN/Lyse Elnett Mal godkjent av: AS(LARSHS) Utgave: 1.2 Eier Lyse Elnett AS Status: Utkast
DetaljerElbilladning Muligheter og utfordringer
Elbilladning Muligheter og utfordringer Seminar ELiSØR 29. og 30.10.2015 Rolf Erlend Grundt, AEN Innholdsplan 1. Agder Energi Nett tall 2. Effektkrevende apparater 3. Hva er svake nett 4. Elbilladning
DetaljerEksempel Kraftverk AS
Tilpasninger og særlige forhold Vedlegg 4 til tilknytnings- og nettleieavtale for innmatingskunder i distribusjonsnettet Eksempel Kraftverk AS Tilknytnings- og nettleieavtale for innmatingskunder i distribusjonsnett.
DetaljerHvordan kan områdekonsesjonær i praksis håndtere den nye informasjonsplikten i Forskrift Om Systemansvaret (FOS LEDD)
1 Regional- og Sentralnettsdagene 16. 17. april 2008, Oslo Hvordan kan områdekonsesjonær i praksis håndtere den nye informasjonsplikten i Forskrift Om Systemansvaret (FOS 14. 2. LEDD) Øivind Håland Agder
DetaljerHar norske lavspenningskunder for høye spenninger? Fra Teknisk Rapport på Spenningskvalitet i svake lavspenningsnett
Har norske lavspenningskunder for høye spenninger? Fra Teknisk Rapport på Spenningskvalitet i svake lavspenningsnett Brukermøte spenningskvalitet 2009 Helge Seljeseth helge.seljeseth@sintef.no SINTEF Energiforskning
DetaljerAv Maren Istad og Henning Taxt, SINTEF Energi AS
Av Maren Istad og Henning Taxt, SINTEF Energi AS Sammendrag DeVID-prosjektet (Demonstrasjon og Verifikasjon av Intelligente Distribusjonsnett) sitt hovedmål er å bidra til verdiskaping ved hjelp av kostnadseffektive
DetaljerEksempel Kraftverk AS
Tilpasninger og særlige forhold Vedlegg 4 til tilknytnings- og nettleieavtale for innmatingskunder i distribusjonsnettet Eksempel Kraftverk AS Tilknytnings- og nettleieavtale for innmatingskunder i distribusjonsnett.
DetaljerRapport. Virkningen av spenningsregulering på energibruk. Forfatter(e) Henrik Kirkeby. SINTEF Energi AS Elkraftsystemer 2014-03-25.
- Åpen Rapport Virkningen av spenningsregulering på energibruk Forfatter(e) Henrik Kirkeby Foto: Shutterstock SINTEF Energi AS Elkraftsystemer 2014-03-25 Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 3 2 Forutsetninger
DetaljerProduksjonsteknisk Konferanse 2010, Gardermoen Kravene til Statnett i FIKS
Statnett er av NVE gitt ansvar for hele kraftsystemet, dvs. at produksjon,overføring og forbruk fungerer og spiller godt sammen Ansvar og myndighet er definert i Forskrifter om Systemansvar - FOS FIKS:
DetaljerØkonomiske og administrative utfordringer. EBLs temadager januar 2009, Småkraft og nett - tekniske og økonomiske problemstillinger
Økonomiske og administrative utfordringer EBLs temadager 21.-22. januar 2009, Småkraft og nett - tekniske og økonomiske problemstillinger Kort om BKK 175 000 nettkunder 19 500 km luftledninger og kabler
DetaljerVedlikehold av nettstasjoner
Workshop Fremtidens distribusjonsnett DeVID WP3 Vedlikehold av nettstasjoner Maren Istad maren.istad@sintef.no 1 DeVID WP 3 Smartere planlegging, vedlikehold og fornyelse T3.2 Smart vedlikehold av distribusjonsnett
DetaljerAv Henrik Kirkeby og Helge Seljeseth, SINTEF Energi AS
Av Henrik Kirkeby og Helge Seljeseth, SINTEF Energi AS Sammendrag Utfordrende elektriske apparater som kan skape problemer med spenningskvaliteten i distribusjonsnettet har i det siste økt i omfang i Norge.
DetaljerTekniske krav - Plusskunde
1. Krav til spenningskvalitet Innledning Den kraft som mates inn på Nettselskapets nett skal overholde de til enhver tid gjeldende krav til spenning og effektflyt som følger av Avtaleforholdet, med mindre
DetaljerAv Magne L. Kolstad, Atle R. Årdal, SINTEF Energi, Kamran Sharifabadi, Statoil og Tore M. Undeland, NTNU
Av Magne L. Kolstad, Atle R. Årdal, SINTEF Energi, Kamran Sharifabadi, Statoil og Tore M. Undeland, NTNU Sammendrag Et hypotetisk kraftsystem i Nordsjøen bestående av fem olje og gass plattformer og en
DetaljerSPENNINGSREGULERING I DISTRIBUSJONSNETTET. Av Reidar Tjeldhorn og Linda Røssland, Magtech AS
SPENNINGSREGULERING I DISTRIBUSJONSNETTET Av Reidar Tjeldhorn og Linda Røssland, Magtech AS Sammendrag Det forventes betydelige endringer i kraftproduksjon og forbruk over de neste tiårene. Endret forbruksmønster
DetaljerStrømkostnader til vatningsanlegg hva slags utvikling kan bonden regne med? 28.november 2018 John Marius Lynne Eidsiva Nett AS
Strømkostnader til vatningsanlegg hva slags utvikling kan bonden regne med? 28.november 2018 John Marius Lynne Eidsiva Nett AS Plan for mine 30 minutter.. Kort om Eidsiva Nett Nett og forholdet til landbruket
DetaljerHvordan løse store oppgaver med opprusting og utbygging i Agder? Forum for Koblingsanlegg 2014 / Dag Ole Nøstdahl, Agder Energi Nett AS
Hvordan løse store oppgaver med opprusting og utbygging i Agder? Forum for Koblingsanlegg 2014 / Dag Ole Nøstdahl, Agder Energi Nett AS AGENDA 1. Om Agder Energi Nett 2. Investeringer i nettet 3. Bakgrunn
DetaljerUTFORDRINGER I FORBINDELSE MED TILKNYTNING AV PRODUKSJON I DISTRIBUSJONSNETTET. av Astrid Petterteig, SINTEF Energiforskning AS
UTFORDRINGER I FORBINDELSE MED TILKNYTNING AV PRODUKSJON I DISTRIBUSJONSNETTET av Astrid Petterteig, SINTEF Energiforskning AS Sammendrag og konklusjon: Det er en stadig økende interesse for utbygging
DetaljerNy transformator i Volda transformatorstasjon. Oversendelse av tillatelse
Mørenett AS Langemyra 6 6160 HOVDEBYGDA Vår dato: 02.03.2017 Vår ref.: 201605755-3 Arkiv: 611 Deres dato: Deres ref.: Saksbehandler: Anine Mølmen Andresen 22959846/aman@nve.no Ny transformator i Volda
DetaljerGir smartere løsninger bedre forsyningssikkerhet?
Gir smartere løsninger bedre forsyningssikkerhet? - Er Smart grid løsningen på bedret forsyningssikkerhet? Kjell Sand SINTEF Energi, Inst. Elkraft, NTNU Energidagene NVE 2011-10-14 1 The Norwegian Smartgrid
DetaljerForsyningssikkerhet i Nord-Norge i et langsiktig perspektiv
Forsyningssikkerhet i Nord-Norge i et langsiktig perspektiv Kirkenes 29. 30.09.2008 Bjørn Hugo Jenssen Områdeansvarlig Nord-Norge, Divisjon utvikling og Investering Viktige ledningssnitt som overvåkes
Detaljer- INNHOLDSFORTEGNELSE 1 GENERELT... 1
Retningslinje 10-01-04 LAVSPENNINGSNETT Dok. ansvarlig: Arne Ringstad Dok. godkjenner: Lars Davidsen Gyldig fra: 2016-11-03 Distribusjon: Åpen Side 1 av 7 - INNHOLDSFORTEGNELSE SIDE 1 GENERELT... 1 2 NYANLEGG...
DetaljerKILE Problematikk FASIT dagene 2009. Jørn Schaug-Pettersen, Statnett Avd. for vern og feilanalyse.
KILE Problematikk FASIT dagene 2009 Jørn Schaug-Pettersen, Statnett Avd. for vern og feilanalyse. Hendelsesforløp 09.02.2009 2 Hele hendelsesforløpet 4 min 22.40 22.36 10 min KILE = ca. 350.000,- 09.02.2009
DetaljerProsjektnotat. Spenningsreguleringsstrategier for bruk ved tilknytning av smakraftverk SINTEF. 1 av 29
SINTEF SINTEF Energi AS Postadresse: Postboks 4761 51uppen 7465 Trondheim 5entralbord: 73597200 Telefaks: energy.research@sintef.no www.sintef.no/energi Foretaksregister: NO 939 350 675 MVA Prosjektnotat
DetaljerIntroduksjon til mikronett (og smarte nett) Henrik Kirkeby
Introduksjon til mikronett (og smarte nett) Henrik Kirkeby henrik@pqa.no PQA AS https://pqa.no 1 Agenda Utvikling innen strømnett, og fremveksten av smarte nett Mikronett Definisjoner Drivere Ulike typer
DetaljerAnalyseverktøy. Eltransport Hva trenger vi å vite
Eltransport Hva trenger vi å vite Spenninger: for lave eller for høye? Tapene: for store? Overlast på linjer? Reaktiv effekt produsert i generatorer Konsekvenser av feil i nettet: for eksempel utfall av
DetaljerTilpassing av et nytt kraftverk til eksisterende 22kv nett.
BACHELOROPPGAVE: Tilpassing av et nytt kraftverk til eksisterende 22kv nett. TOSSEVIKELVA KRAFTVERK, NORSK GRØNN KRAFT [1] FORFATTER: ROGER W HANSEN (150102) Dato: 29.1.2016 1 Innhold Tilpassing av et
DetaljerSmart Grid i et norsk perspektiv Forsknings- og kompetanseutfordringer. Ketil Sagen, EnergiAkademiet
Smart Grid i et norsk perspektiv Forsknings- og kompetanseutfordringer Ketil Sagen, EnergiAkademiet Innhold 1. Utfordringene 2. Smart Grid morgendagens nett 3. Strategi mot økt usikkerhet 4. Forsknings-
DetaljerToveiskommunikasjon og nettariffen
Toveiskommunikasjon og nettariffen EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Trond Svartsund Rådgiver, EBL Temadag, 21.05.08 Tema Inntektsrammene Tariffnivået Ny tariffprodukter Toveiskommunikasjon
DetaljerLeveringskvalitet: utfordringer for og med småkraftverk
Leveringskvalitet: utfordringer for og med småkraftverk IEEE Power & Energy Nettilknytning av småkraft Rica Gardermoen Onsdag 6. oktober 2010 Helge Seljeseth helge.seljeseth@sintef.no SINTEF Energiforskning
DetaljerSOLENERGI I LANDBRUKET
SOLENERGI I LANDBRUKET 22.01.19 Andreas Bjelland Eriksen Seksjon for regulering av nettjenester, NVE Agenda - Utviklingstrekk - Hva er en plusskunde? - Regelverk - Hvorfor spesialregulering? - Hva skjer
DetaljerTekniske funksjonskrav for lavspent. tilknytning av pv-anlegg
Tekniske funksjonskrav for lavspent tilknytning av pv-anlegg Vedlegg 3 til Tilknytnings- og nettleieavtale for innmatingskunder i Lavspenningsnettet Tilknytnings- og nettleieavtale for innmatingskunder
DetaljerInvesteringsplikt? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon
Investeringsplikt? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Trond Svartsund Rådgiver, EBL Næringspolitisk verksted, 9. april 2008 Innhold NVEs rapport om investeringsplikt fra september 2007
DetaljerVurdering av ny HVDC-teknologi for bruk i det norske kraftsystemet
Vurdering av ny HVDC-teknologi for bruk i det norske kraftsystemet Nils Henrik Jendal Divisjon Teknologi og Prosjekt EBL Regional- og Sentralnettsdager Oslo 16. april 2008 Stikkord Hovedutfordringer i
DetaljerDefinisjoner. Vedlegg 1
er til tilknytnings- og nettleieavtale for innmatingskunder i distribusjonsnettet Vedlegg 1 ÅPENT Tilknytnings- og nettleieavtale for innmatingskunder Utført av: ROLJOS Godkjent av: JONTRO Gjelder fra:
DetaljerAnleggsbidrag. Roar Johnsen og Rannveig Norfolk. Nr
Anleggsbidrag Roar Johnsen og Rannveig Norfolk Nr 235118 Agenda Anleggsbidrag Hvorfor? Regelverk Beregning Prosessen i Lyse Elnett Nye maler Fakturering Roller iht. byggherreforskriften Navn Tittel Lyse
DetaljerEvaluering av Energiloven
Evaluering av Energiloven 13.11.2007 Innspill fra Småkraftforeninga av Bjørn Lauritzen, daglig leder Vi har felles målsetning: Bidra til at småkraftpotensialet kan realiseres Bidra til at samfunnsøkonomisk
DetaljerNytt fra NVE. KSU-seminaret 2016
Nytt fra NVE KSU-seminaret 2016 Tilsynet! Kraftsystemutredninger 1 Hafslund 4 Eidsiva 6 EB 7 Skagerak 9 Agder Energi 11 Lyse 12 SKL 13 BKK 14 SFE 15 Istad 16 Trønderenergi 17 NTE 18 Helgelandskraft 19
DetaljerMicrogrids for økt forsyningssikkerhet
Microgrids for økt forsyningssikkerhet Kjell Sand Institutt for Elkraftteknikk, NTNU Om du ønsker, kan du sette inn navn, tittel på foredraget, o.l. her. Mikronett definisjon IEC/TS 62898-1 (CDutkast)
DetaljerTEKNISKE FUNKSJONSKRAV. Vedlegg 2
TEKNISKE FUNKSJONSKRAV Vedlegg 2 til tilknytnings- og nettleieavtale for Innmatingskunder i Lavspenningsnettet Tilknytnings- og nettleieavtale for Innmatingskunder i Lavspenningsnettet Vedlegg 3 Tekniske
DetaljerMikronett med energilagring i et forsyningssikkerhetsperspektiv
Mikronett med energilagring i et forsyningssikkerhetsperspektiv Fagmøte 2015-04-16 Kjell Sand Kjell.sand@ntnu.no 1 Mikronett definisjon IEC/TS 62898-1 (CD-utkast) group of interconnected loads and energy
DetaljerHva gjør vi i Skagerak!
Hva gjør vi i Skagerak! Status for Plusskunder - etablering Krav vi setter - utfordringer Vår prosess Elsmart og avtalehåndtering Henvendelser - selvbetjening Grensen for Plusskundeanlegg 2 Status hos
DetaljerAMS EN LØSNING PÅ EFFEKTPROBLEMENE I FORDELINGSNETTET? SET/NEF-konferansen 2015 20. Oktober Stig Simonsen, Skagerak Nett
AMS EN LØSNING PÅ EFFEKTPROBLEMENE I FORDELINGSNETTET? SET/NEF-konferansen 2015 20. Oktober Stig Simonsen, Skagerak Nett AMS idag Fra innføring av energiloven i -91 til i dag - Sluttbrukermarkedet for
DetaljerAUTOMATISK HENDELSESANALYSE. Av Henrik Kirkeby SINTEF Energi AS
AUTOMATISK HENDELSESANALYSE Av Henrik Kirkeby SINTEF Energi AS Sammendrag SINTEF har utviklet et analyseverktøy i Matlab som kan brukes til hendelsesanalyse, kalt A-HA (automatisk hendelsesanalyse). Verktøyet
DetaljerVEILEDERE ANLEGGSBIDRAG. 12. mars 2008 Torgeir Olsen
VEILEDERE ANLEGGSBIDRAG 12. mars 2008 Torgeir Olsen 1 INNHOLD FELLES: UTTAK/PRODUKSJON Veiledernes oppbygging: Struktur og innhold Forskriftsbestemmelser Anleggskostnad Beregning av anleggsbidrag UTTAK:
DetaljerAv André Indrearne, Rasjonell Elektrisk Nettvirksomhet AS
Av André Indrearne, Rasjonell Elektrisk Nettvirksomhet AS Sammendrag Norske nettselskap opplever i dag stor interesse og etterspørsel om informasjon vedrørende mikroproduksjon. Lokal produksjon som en
DetaljerSmartGrids - SmartNet - Smart Nett - Nettnytte og FoU
SmartGrids - SmartNet - Smart Nett - Nettnytte og FoU Teknologisk Møteplass 22.9.10 Energi21 og Fremtidens Energisystemer SmartGrids ... en helt ny direkte kundekontakt...... it opens the door to a whole
DetaljerHvordan komme videre i utviklingen av reguleringen? Einar Westre, Direktør Nett og Marked
Hvordan komme videre i utviklingen av reguleringen? Einar Westre, Direktør Nett og Marked Driver NVE soft-boksing med bransjen hvor aktørene spilles ut mot hverandre? Nettpolitikk Vi skal frakte mer fornybar
DetaljerPLUSSKUNDEAVTALE. mellom. [Navn kunde] Tilknytningspunkt. [Måler ID] Lyse Elnett AS
PLUSSKUNDEAVTALE mellom [Navn kunde] i Tilknytningspunkt [Måler ID] og Lyse Elnett AS ARKIVREFERANSE LYSE: [fylles inn] SAKSNUMMER: [fylles inn] DOKUMENTNUMMER: [fylles inn] Innhold 1. AVTALENS BAKGRUNN
DetaljerHvordan utløse potensial for småkraft
Hvordan utløse potensial for småkraft Isak A. Liland Fra Tonstad, Norges krafthovedstad styreleder Småkraftforeninga Felles målsetning: Tja, har vi det, forresten?? Bidra til at småkraftpotensialet kan
DetaljerHvordan vil NVE stimulere til utvikling av smartnett i Norge
Energiforskningskonferansen 2014 Smartgrid sesjon Hvordan vil NVE stimulere til utvikling av smartnett i Norge Heidi Kvalvåg, heik@nve.no Seksjonsleder Sluttbrukermarkedet, Elmarkedstilsynet, NVE Et strømmarked
Detaljer[Fyll inn namn på DG] Tilpasninger og særlige forhold. Vedlegg 4
[Fyll inn namn på DG] Tilpasninger og særlige forhold Vedlegg 4 til tilknytnings- og nettleieavtale for innmatingskunder i distribusjonsnettet Tilknytnings- og nettleieavtale for innmatingskunder i distribusjonsnett.
DetaljerProsjektnotat. Dagens praksis for planlegging og prosjektering av nett med DG. 1 av 31. Oppsummering av besøksrunde. SINTEF Energi AS Postadresse:
SINTEF Energi AS Postadresse: Sentralbord: 73597200 Telefaks: energy.research@sintef.no www.sintef.no/energi Foretaksregister: NO 939 350 675 MVA Prosjektnotat Dagens praksis for planlegging og prosjektering
DetaljerVeileder for betinget tilknytningsplikt for ny kraftproduksjon
Offentlig ISBN nr. 978-82-93150-77-0 Veileder for betinget tilknytningsplikt for ny kraftproduksjon På oppdrag fra Energi Norge mai, 2015 THEMA Rapport 2015-19 Om prosjektet Om rapporten Prosjektnummer:
DetaljerTESTING AV SMÅKRAFTVERKS FAULT RIDE THROUGH EGENSKAPER. Av Henrik Kirkeby, Oddgeir Rokseth, Erik Jonsson SINTEF Energi AS
TESTING AV SMÅKRAFTVERKS FAULT RIDE THROUGH EGENSKAPER Av Henrik Kirkeby, Oddgeir Rokseth, Erik Jonsson SINTEF Energi AS Sammendrag I forskningsprosjektet DIP TEST har SINTEF Energi testet fault ride through
DetaljerPF Norsk Energiforening Foredrag møte 10/10 2012. Med nett og ny produksjon skal landet bygges. rsk Energiforening F d t 10/10 2012
rsk Energiforening F d t 10/10 2012 PF Norsk Energiforening Foredrag møte 10/10 2012 Med nett og ny produksjon skal landet bygges Torodd Jensen, NVE tje@nve.no Innhold Bakgrunn Status i konsesjonsbehandlingen
DetaljerAnleggsbidrag - forenklinger?
Anleggsbidrag - forenklinger? Næringspolitisk verksted, Tariffer og anleggsbidrag i distribusjonsnettet BKK Nett AS, Charlotte Sterner og Bengt Otterås Energi Norge 4.8.2012 Hvem kan spå om fremtiden?
DetaljerSmarte hus krever smarte nett
Smarte hus krever smarte nett Er nettselskapene forberedt på dette? Teknologisk Møteplass 15.januar 2014 Bjarne Tufte, Agder Energi Nett Innhold Aktive hus og elproduksjon i fordelingsnettet Skarpnesprosjektet
DetaljerPLUSSKUNDEAVTALE. mellom. (Nettselskapet) Navn på plusskunden (Plusskunden) for målepunkt-id og anleggsadresse. (målepunkt-id) (anleggsadresse)
PLUSSKUNDEAVTALE mellom (Nettselskapet) og Navn på plusskunden (Plusskunden) for målepunkt-id og anleggsadresse (målepunkt-id) (anleggsadresse) 1 Innhold 1. AVTALENS BAKGRUNN OG FORMÅL... 3 2. ALMINNELIGE
DetaljerHvordan digitalisering skaper et fremtidsrettet nettselskap CINELDIs bidrag til dette
Hvordan digitalisering skaper et fremtidsrettet nettselskap CINELDIs bidrag til dette KS Bedrift Energi, Møteplass 2018, 2018-04-18 Gerd Kjølle, Senterleder CINELDI Centre for Intelligent Electricity Distribution
DetaljerDiverse tarifferingstema
Diverse tarifferingstema Svein Sandbakken 31. Mai 2011 Innhold Tariffering av Småkraft Plusskunder Veilys Tariffering og AMS 2 Småkraft Produksjon Fastledd produksjon sentralnettstariff retningsgivende
DetaljerRENblad nummer: 342 Versjon: 1.2 Tittel: Tilknytning og nettleieavtale - innmating ls nett - vedlegg 2 Selskap: STANGE ENERGI NETT AS
RENblad nummer: 342 Versjon: 1.2 Tittel: Tilknytning og nettleieavtale - innmating ls nett - vedlegg 2 Selskap: STANGE ENERGI NETT AS STANGE ENERGI NETT AS kommentar (oppdatert 23.03.2017): Punkt 1.2 erstattes
DetaljerBeregning av Marginaltap ved Tariffering Gir dagens praksis de rette incentivene for etablering av ny produksjon?
Beregning av Marginaltap ved Tariffering Gir dagens praksis de rette incentivene for etablering av ny produksjon? Leon Eliassen Notkevich Statkraft Development AS INNHOLD PRESENTASJON Prinsipp og Incentiv
DetaljerNVEs vurdering i klage på anleggsbidrag for strømtilknytning - vedtak
Norges vassdrags- og energidirektorat. - Tor Enok Larsen Bjarne Aaslidsvei 14 D 8690 HATTFJELLDAL Vår dato: 2 1. 05. 2010 Vår ref.: NVE 200904304 ep/vem Arkiv: Saksbehandler: Deres dato: Velaug Amalie
Detaljer