Analyseverktøy. Eltransport Hva trenger vi å vite

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Analyseverktøy. Eltransport Hva trenger vi å vite"

Transkript

1 Eltransport Hva trenger vi å vite Spenninger: for lave eller for høye? Tapene: for store? Overlast på linjer? Reaktiv effekt produsert i generatorer Konsekvenser av feil i nettet: for eksempel utfall av kraftlinjer A. Holen, ELK/NTN Analyseverktøy Enkle kretser, typisk punkt til punkt transport: viserdiagram og analytiske uttrykk Reelle nettverk: Lastflytanalyse Optimalisering av drift: Optimal lastflyt Konsekvenser av utfall: Utfallsanalyse, dvs gjentagne lastflytanalyser Slike analyser benyttes i driftssentraler der man overvåker og styrer drift av kraftnett A. Holen, ELK/NTNU Punkt til punkt overføring U Z=RjX U I =I I = U ZI = U ( R jx)i Spenningsfall: U = U Differansen mellom de to tallverdiene. I praksis er det differansen mellom to voltmeter-avlesninger A. Holen, ELK/NTNU 3

2 Viserdiagram: punkt til punkt ZI δ U jxi I ϕ RI Spenningsfall uttrykt ved P og Q: U RI cos ϕ XI sinϕ, ϕ > 0 P = Re( U I ) = U I cosϕ > 0 = Im ( U I ) = U I sinϕ > 0 Q A. Holen, ELK/NTNU 4 Spenningsfall uttrykt ved P og Q: U Z=RjX U I =I I U ( P U R Q X) Spenningsfallet øker med aktiv (P ) og reaktiv (Q ) last, og med resistansen (R) og reaktansen (X) i overføringen. I sentralnettet ( kv) er R X 0., og derfor er produktet Q X dominerende. I fordelingsnett, og spesielt for de laveste spenningene, har produktet P R størst betydning. A. Holen, ELK/NTNU 5 Tap: U Z=RjX U I =I I Ohmske tap (aktive tap) i overføringen: P t RI R S R = = = ( P Q ) U U Legg merke til at tapene er avhengige av både aktiv og reaktiv last. Reaktiv last bidrar til å øke strømmen. Tapene er proporsjonale med I, og med P og Q (!) A. Holen, ELK/NTNU 6

3 Spenningsnivåets betydning for spenningsfall og tap. U s u = U ρ U Ā --P xq ρs P t = ( P Q ) AU r=resistans pr. lengdeenhet = ρ --- A x=reaktans pr. lengdeenhet s= ledningens lengde ρ=spesifikk motstand A=ledertverrsnitt Vi ser at spenningsfall og tap øker med lengden s, men avtar med tverrsnittet A. I praksis har vi langt større spillerom ved å øke overføringsspenningen U enn ved å øke tverrsnittet A. A. Holen, ELK/NTNU 7 Driftskapasitans og kompensering. I c = I Z f =RjX I s I I c I c U I c = jω d -----U jω d U Per fase skjema inkludert driftskapasitans d = U I s Z f = U ( I I c )( R jx) A. Holen, ELK/NTNU 8 Viserdiagram jxi c RI c δ I s I I c I c U RI jxi Strømmen I c fører til at spenningsfallet reduseres. Det er bidraget fra viseren jxi c som gir denne reduksjonen. I = U I s Z f = U ( I I c )( R jx) U RI cosϕ XI sinϕ XI c A. Holen, ELK/NTNU 9 3

4 Driftskapasitansen reduserer spenningsfallet I Z f =RjX I s I I c I c U Reaktiv effekt avgitt fra driftskapasitansen: Q c = Im( U I c ) = Im( U ( j )I c ) = U I c Spenningsfallet som skyldes X reduseres pga Q c : U ( P U R Q X Q c X) = ( P R ( Q Q c )X) U A. Holen, ELK/NTN0 Stor driftskapasitans kan gi spenningsstigning: for eksempel kabler og svært lange linjer Q c =Q c Q c kalles også linjens ladeeffekt Kompenserer for lastens reaktive behov Q Kan gi spenningsstigning fra sender til mottakerende: kabler og meget lange linjer Kan være problematisk: for høy spenning i mottakerende A. Holen, ELK/NTN Driftskapasitans og tap. I Z f =RjX I s I I c I c U Tap: P t = RI s S = U I s = U ( I I c ) = P jq ( Q c ) R P t P ( Q Q c ) Driftskapasitansen = ( ) U medvirker til å redusere tapene så lenge Q c < Q A. Holen, ELK/NTN 4

5 Reaktive tap: X Q t = XI s = -----P ( ( Q Q c ) ) U Reaktive tap er et uttrykk for at overføringens reaktans X legger beslag på, eller med andre ord forbruker reaktiv effekt. Reaktive tap virker derfor indirekte til å øke de aktive tapene P t. A. Holen, ELK/NTN3 Eksempel: Kabel forsyner plattform fra 45 kv nett på land Nett Trafo, Trafo, land Kabel: km 3 plattform 4 Stiv spenning 45/7 kv 55 MVA 7/ kv 55 MVA Last A. Holen, ELK/NTN4 Ekvivalent-skjema: Kabel (ca 00 km, 7 kv) forsyner plattform ( kv) fra nett på land 45 kv Nett Trafo, Trafo, Kabel land plattform 3 4 X k Z t Z k Z t Stiv spenning:.0 Last A. Holen, ELK/NTN5 5

6 Enkel kabel-ekvivalent (50 Hz): For å belyse prinsipielle forhold U=.0 pu Q inn P tap, Q tap Q prod / (RjX)s Q prod / d s/ d s/ P last, Q last U last P last = MW, cosφ = 0.95 Kabellengde s = km, R=0.086 ohm/km, X=0. ohm/km, c d =0.µF/km = 7 kv (holdes stiv i denne analysen) A. Holen, ELK/NTN6 Spenningsfall U og aktive tap P tap : de to sentrale størrelser Q inn U=.0 P tap, Q tap Q prod / (RjX)s Q prod / d s/ d s/ P last, Q last U last Qprod d Produksjon, reaktiv effekt: = U lastω s s Qprod Spenningsfall: U ( PlastR ( Qlast ) X ) Ulast Rs Q prod Aktive tap: Ptap = ( P ( ) ) last Qlast Ulast A. Holen, ELK/NTN7 Spenning og tap Per unit Ptap Spenning Ptap/Plast Antall km kabel A. Holen, ELK/NTN8 6

7 Reaktive effekter Q Per unit Qlast Qinn Qtap (induktiv) Qprod (kap) Antall km kabel A. Holen, ELK/NTN9 Ekvivalent-skjema: Kabel (ca 00 km, 7 kv) forsyner plattform ( kv) fra nett på land 45 kv Nett Trafo, Trafo, Kabel land plattform 3 4 X k Z t Z k Z t Stiv spenning:.0 Last A. Holen, ELK/NTNU 0 Spenninger, last og tomgang, to ulike kortsl.ytelser.6.4 Per unit, stiv spenning nett: Merkelast, normal kortsl.ytelse Tomgang, normal kortsl.ytelse Merkelast, lav kortsl.ytelse Tomgang, lav kortsl.ytelse Trafo, land-nettside : Kabel-landside 3:Kabel-plattform 4:last A. Holen, ELK/NTN 7

8 Nøyaktig kabelmodell med fordelte parametre P tap, Q tap P inn, Q inn P last, Q last (rjx) s c d s (rjx) s c d s Dyrt og upraktisk å kompensere (sjøkabler) andre steder enn ved endepunktene: reaktiv produksjon (som medfører aktive tap) må transporteres ut fra kabelen, dvs. Q inn < 0, Q last > 0 A. Holen, ELK/NTNU Termisk grensestrøm i kabelen begrenser overføring av aktiv effekt I må reduseres slik at: I term Is I term Z I f =RjX I s I I c I c U I s I I er gitt av U og kapasiteten i kabelen d I maks I Maksimal last: P maks = U *I maks U Antar ohmsk last: I i fase med U A. Holen, ELK/NTNU 3 Maksimal levert aktiv effekt, som sammen med reaktiv produksjon i kabelen gir full utnyttelse, dvs. termisk grenselast. 0.8 Pmaks/Sterm kV, Sterm=485MVA, 3*630mm 3kV, Sterm=60MVA, 3*630 mm Antall km kabel A. Holen, ELK/NTNU 4 8

9 Parallell-kompensering. I Z f =RjX I I s I c I c I c U Når Q c < Q er det altså et motiv for å kunne tilføre reaktiv effekt ved hjelp av utstyr som produserer reaktiv effekt. Utstyr som produserer reaktiv effekt kan være: generatorer, roterende fasekompensatorer, kondensatorbatterier eller såkalte SVanlegg (Static Var ompensation). A. Holen, ELK/NTNU 5 Spenningsfall og tap ved kompensering jxi c RI c U jxi c RI c I δ I c U jxi Ιs RI ΙcI c Ι R P t = ( P ( Q Q c Q c ) ) U U U ( P R ( Q Q c Q c )X) A. Holen, ELK/NTNU 6 Aktiv- og reaktiv flyt P P Q Q Q c P -P t Q Q c -Q t P =P -P t Q =Q (Q c c Q c )-Q t Q cl Q c Q c U P vil alltid være mindre enn P når effekten flyter fra ssk til ssk. Forholdet mellom Q og Q er gitt av størrelsesforholdet mellom reaktivt tap Q t og reaktivt tilskudd: Q c Q c Q c. Q kan f.eks. bli negativ, dvs. flyte inn i nettet dersom Q er liten og det er lite reaktivt tilskudd. A. Holen, ELK/NTNU 7 9

10 Seriekompensering Z I f =RjX I I s I c d Z = Z f = Z jω f jx c = R j( X X c ) U Ved seriekompensering koples et kondensatorbatteri i serie med kraftledningen. Det er noe mer komplisert arrangementsmessig enn parallell-kompensering, fordi alt utstyret ligger på høyspenning og må isoleres fra jord. A. Holen, ELK/NTNU 8 Seriekompensering Seriekompensering er som et fradrag i linjens reaktans, virker m.a.o. til å forkorte linjen. Is δ U U - jxcis jxis Spenningsfall og tap reduseres. I Ic RI s Z = Z f = Z jω f jx c = R j( X X c ) A. Holen, ELK/NTNU 9 Eksempel Innmating FeAl 50 s = 60 km Last Data: Linje:FeAl50, z= 0.j0.4 ohm/km c d = 9. nf/km Lengde: 60 km Last ved ssk : S n = 0 j60 MVA ved linjespenning U n = 3kV, beskrives ved en impedans. A. Holen, ELK/NTNU 30 0

11 = 76. kv Per fase ekvivalentskjema Z = ( 0. j0.4) 60 = 7. j4.6ohm 7. j4.6 ohm X = 660 ohm I U Z bel = 6.6 j58 ohm X = = ω π = 660o h m U Z n U bel n U n U n 3 = = = = I n I n U n S n = 0 j j58ohm A. Holen, ELK/NTNU 3 = 76. kv Beregning av strøm og spenning 7. j4.6 ohm X = 660 ohm I U Z bel = 6.6 j58 ohm U = Z bel I U = 66.6 kv U I ( Z Z bel ) ( j j58 ) 0.53 e = = = j33.9o ka P = 3 I 6.6 = 9.8MW Q = 3 I 58 = 45.9MVAr 9.6 U = U = = 9.6kV = = P tap 3 I 5.7 = 7. = 5.7MW = = 6. % 9.8 % A. Holen, ELK/NTNU 3 Med kompensering 7. j4.6 ohm I U = 76. kv Q P be l, Q bel Z = -j348.5ohm Z bel = 6.6 j58 ohm Z = = j oh m j 50 3 Setter inn et kondensatorbatteri som kan levere 50 MVAr ved linjespenning 3 kv. Reaktive effekt fra kondensatorbatteriet er avhengig av spenningen U. Kjenner ikke spenningen etter at kondensatorbatteriet er tilkoplet. Må beregne impedansen Z som representerer kondensatorbatteriet. A. Holen, ELK/NTNU 33

12 Spenningsfall og tap reduseres 7. j4.6 ohm I U = 76. kv Q P be l, Q bel Z = -j348.5ohm Z bel = 6.6 j58 ohm Z U I Z = bel U = 70.8 kv 76. I = = 0.489e j3.6o ka Z Z bel Z Z Z bel 5.4 U = U = = 5.4kV = = P tap 3 I 5. = 7. = 5.MW = = 5 % 03.6 % Z Z bel A. Holen, ELK/NTNU 34 Reaktiv effekt-balanse 7. j4.6 ohm I U = 76. kv Q P be l, Q bel Z = -j348.5ohm Z bel = 6.6 j58 ohm U Q Q bel U = 348 = 43.MVAr = Z bel = 5.7MVAr U P bel = Z bel 6.6 = 03.6MW Fra nettet: Q = Q bel Q = = 8.5MVAr A. Holen, ELK/NTNU 35 Konklusjon Kompenseringen har gitt følgende resultater: * Spenningsfallet er redusert fra.6% til 7.%. * Tapene er redusert med 500 kw, fra 6.% til 5%. * Det leveres mer effekt til lasten, fordi spenningen over lasten U er øket. * Det transporteres mindre reaktiv effekt over linjen. A. Holen, ELK/NTNU 36

41255 Elektroinstallasjoner

41255 Elektroinstallasjoner Norges teknisknaturvitenskapelige universitet NTNU INST. FOR ELKRAFTTEKNIKK Faggruppe: Energiomforming og Elektriske anlegg Adresse: 7491 Trondheim Telefon: 759 4241 Telefax: 759 4279 41255 Elektroinstallasjoner

Detaljer

7.3 RESISTANS - SPOLE - KONDENSATOR KOPLET I KOMBINASJONER 7.3 RESISTANS - SPOLE - KONDENSATOR KOPLET TIL VEKSELSTRØM I KOMBINASJONER

7.3 RESISTANS - SPOLE - KONDENSATOR KOPLET I KOMBINASJONER 7.3 RESISTANS - SPOLE - KONDENSATOR KOPLET TIL VEKSELSTRØM I KOMBINASJONER 78,977 7.3 ETAN - POE - KONDENATO KOPET KOMBNAJONE 7.3 ETAN - POE - KONDENATO KOPET T VEKETØM KOMBNAJONE EEKOPNG AV ETAN - POE - KONDENATO Tre komponenter er koplet i serie: ren resistans, spole med resistans-

Detaljer

Monstermaster kabel Forsyningssikkerhet og teknologi i systemteknisk perspektiv av Professor em. Arne T. Holen Institutt for elkraftteknikk, NTNU

Monstermaster kabel Forsyningssikkerhet og teknologi i systemteknisk perspektiv av Professor em. Arne T. Holen Institutt for elkraftteknikk, NTNU Monstermaster kabel Forsyningssikkerhet og teknologi i systemteknisk perspektiv av Professor em. Arne T. Holen Institutt for elkraftteknikk, NTNU NEK Elsikkerhetskonferansen, 8-9 nov, 2011 Innhold Tilbakeblikk:

Detaljer

SIE 1020 Elektriske kraftsystemer. Øving 6

SIE 1020 Elektriske kraftsystemer. Øving 6 Gitt: 25.02.00 Leveres: 13.03.00 SIE 1020 Elektriske kraftsystemer Øving 6 Formål: - Sette seg inn i feilanalyse ved hjelp av symmetriske komponenter. Beregningsmetodikk. - Forstå koblingen mellom +, -

Detaljer

Løsningsforslag øving 6 SIE 1020 Elektriske kraftsystemer

Løsningsforslag øving 6 SIE 1020 Elektriske kraftsystemer Løsningsforslag øving 6 IE 020 Elektriske kraftsystemer OPPGAVE.. Pu beregninger. Lokal pu-referanse for transformator (ref. 2 kv): Z 2 2 tref = ---------- = 87.2 ohm 20 Global pu-referanse (ref. 2 kv):

Detaljer

En ideell resistans som tilkoples en vekselspenning utvikler arbeid i form av varme.

En ideell resistans som tilkoples en vekselspenning utvikler arbeid i form av varme. 7. EFFEK YER OG ARBED VEKSELSRØM 1 7. EFFEK YER OG ARBED VEKSELSRØM AKV EFFEK OG ARBED EN DEELL RESSANS En ideell resistans som tilkoples en vekselspenning utvikler arbeid i form av varme. Det er bare

Detaljer

Distribuert produksjon utfordrer spenningskvalitet, lokal stabilitet og reléplaner

Distribuert produksjon utfordrer spenningskvalitet, lokal stabilitet og reléplaner Distribuert produksjon utfordrer spenningskvalitet, lokal stabilitet og reléplaner Brukermøte spenningskvalitet Kielfergen 13. 25. September 2009 Tarjei Solvang, SINTEF Energiforskning AS tarjei.solvang@sintef.no

Detaljer

Overspenninger Resonanser ved AUS-arbeider i 12 24 kv-anlegg

Overspenninger Resonanser ved AUS-arbeider i 12 24 kv-anlegg AUS-seminar i Bergen 12 13 okt. 2011 Overspenninger Resonanser ved AUS-arbeider i 12 24 kv-anlegg Vårt mantra: Høyest mulig sikkerhet til lavest mulig kostnad. Foredragsholder: Harald Thomassen Fortum

Detaljer

7.1 RESISTANS - SPOLE - KONDENSATOR TILKOPLET ENKELTVIS 7.1 RESISTANS - SPOLE - KONDENSATOR TILKOPLET VEKSELSTRØM ENKELTVIS

7.1 RESISTANS - SPOLE - KONDENSATOR TILKOPLET ENKELTVIS 7.1 RESISTANS - SPOLE - KONDENSATOR TILKOPLET VEKSELSTRØM ENKELTVIS 7. ESSTANS - SPOLE - KONDENSATO TLKOPLET ENKELTVS 7. ESSTANS - SPOLE - KONDENSATO TLKOPLET VEKSELSTØM ENKELTVS DEELL ESSTANS TLKOPLET VEKSELSTØM Når en motstandstråd blir brettet i to og de to delene av

Detaljer

Oppsummering om kretser med R, L og C FYS1120

Oppsummering om kretser med R, L og C FYS1120 Oppsummering om kretser med R, L og C FYS1120 Likestrømskretser med motstander Strøm og spenning er alltid i fase. Ohms lov: V = RI Effekt er gitt ved: P = VI = RI 2 = V 2 /R Kirchoffs lover: Summen av

Detaljer

Elektrisk immittans. Ørjan G. Martinsen 13.11.2006

Elektrisk immittans. Ørjan G. Martinsen 13.11.2006 Elektrisk immittans Ørjan G. Martinsen 3..6 Ved analyse av likestrømskretser har vi tidligere lært at hvis vi har to eller flere motstander koblet i serie, så finner vi den totale resistansen ved følgende

Detaljer

Kondensator - Capacitor. Kondensator - en komponent som kan lagre elektrisk ladning. Symbol. Kapasitet, C. 1volt

Kondensator - Capacitor. Kondensator - en komponent som kan lagre elektrisk ladning. Symbol. Kapasitet, C. 1volt Kondensator - apacitor Lindem. mai 00 Kondensator - en komponent som kan lagre elektrisk ladning. Symbol Kapasiteten ( - capacity ) til en kondensator måles i Farad. Som en teknisk definisjon kan vi si

Detaljer

Tolkning av måledata betinger kunnskap om egenskaper ved elektriske apparater. en kort innføring i disse for enkelte utbredte apparater

Tolkning av måledata betinger kunnskap om egenskaper ved elektriske apparater. en kort innføring i disse for enkelte utbredte apparater Tolkning av måledata betinger kunnskap om egenskaper ved elektriske apparater en kort innføring i disse for enkelte utbredte apparater Helge Seljeseth helge.seljeseth@sintef.no www.energy.sintef.no 1 Typer

Detaljer

LF - anbefalte oppgaver fra kapittel 2

LF - anbefalte oppgaver fra kapittel 2 1 LF - anbefalte oppgaver fra kapittel 2 N2.1 Denne oppkoblingen er lovlig: Alle spenningkildene kan få en strøm på 5 A fra strømkilden. Spenningsfallet over strømkilden er også lovlig. Ved å summere alle

Detaljer

OPPLÆRINGSREGION NORD. Skriftlig eksamen ELE1002 ELENERGISYSTEMER HØSTEN 2013. Privatister. Vg1 Elektrofag. Utdanningsprogram for Elektrofag

OPPLÆRINGSREGION NORD. Skriftlig eksamen ELE1002 ELENERGISYSTEMER HØSTEN 2013. Privatister. Vg1 Elektrofag. Utdanningsprogram for Elektrofag OPPLÆRINGSREGION NORD LK06 Finnmark fylkeskommune Troms fylkeskommune Nordland fylkeskommune Nord-Trøndelag fylkeskommune Sør-Trøndelag fylkeskommune Møre og Romsdal fylke Skriftlig eksamen ELE1002 ELENERGISYSTEMER

Detaljer

Den indre spenning som genereres i en spenningskilde kalles elektromotorisk spenning.

Den indre spenning som genereres i en spenningskilde kalles elektromotorisk spenning. 3.5 KOPLNGR MD SYMTRSK NRGKLDR 3.5 KOPLNGR MD SYMMTRSK NRGKLDR SPNNNGSKLD Den indre spenning som genereres i en spenningskilde kalles elektromotorisk spenning. lektromotorisk spenning kan ha flere navn

Detaljer

Produksjonsteknisk Konferanse 2010, Gardermoen Kravene til Statnett i FIKS

Produksjonsteknisk Konferanse 2010, Gardermoen Kravene til Statnett i FIKS Statnett er av NVE gitt ansvar for hele kraftsystemet, dvs. at produksjon,overføring og forbruk fungerer og spiller godt sammen Ansvar og myndighet er definert i Forskrifter om Systemansvar - FOS FIKS:

Detaljer

Fasit og sensorveiledning eksamen INF1411 våren Oppgave 1 Strøm, spenning, kapasitans og resistans (Vekt 20 %) A) B) Figur 1

Fasit og sensorveiledning eksamen INF1411 våren Oppgave 1 Strøm, spenning, kapasitans og resistans (Vekt 20 %) A) B) Figur 1 Fasit og sensorveiledning eksamen INF1411 våren 2012 Oppgave 1 Strøm, spenning, kapasitans og resistans (Vekt 20 %) Oppgave 1a) (vekt 5 %) Hva er strømmen i og spenningen V out i krets A) i Figur 1? Svar

Detaljer

Forelesning nr.7 INF 1410. Kondensatorer og spoler

Forelesning nr.7 INF 1410. Kondensatorer og spoler Forelesning nr.7 IF 4 Kondensatorer og spoler Oversikt dagens temaer Funksjonell virkemåte til kondensatorer og spoler Konstruksjon Modeller og fysisk virkemåte for kondensatorer og spoler Analyse av kretser

Detaljer

Oppgaver til kapittel 4 Elektroteknikk

Oppgaver til kapittel 4 Elektroteknikk Oppgaver til kapittel 4 Elektroteknikk Oppgavene til dette kapittelet er lag med tanke på grunnleggende forståelse av elektroteknikken. Av erfaring bør eleven få anledning til å regne elektroteknikkoppgaver

Detaljer

Kondensator - Capacitor. Kondensator - en komponent som kan lagre elektrisk ladning. Symbol. Kapasitet, C = 1volt

Kondensator - Capacitor. Kondensator - en komponent som kan lagre elektrisk ladning. Symbol. Kapasitet, C = 1volt Kondensator - apacitor Lindem 3. feb.. 007 Kondensator - en komponent som kan lagre elektrisk ladning. Symbol Kapasiteten ( - capacity ) til en kondensator måles i arad. Som en teknisk definisjon kan vi

Detaljer

Rapportnr: Antall sider: UTFØRT AV (navn/dato): SISTE REVISJON (navn/dato): 1 Stein W. Bergli 5.9.2008 Stein W. Bergli 5.9.2008

Rapportnr: Antall sider: UTFØRT AV (navn/dato): SISTE REVISJON (navn/dato): 1 Stein W. Bergli 5.9.2008 Stein W. Bergli 5.9.2008 Troms Kraft Nett AS Postadresse: Evjenvn 34 9291 Tromsø Nettundersøkelse i forbindelse med tilknytning av vannkraftverk ved Steinnes, Stordal og Skognesdalen i Ullsfjord, Tromsø kommune Besøksadresse:

Detaljer

Av David Karlsen, NTNU, Erling Tønne og Jan A. Foosnæs, NTE Nett AS/NTNU

Av David Karlsen, NTNU, Erling Tønne og Jan A. Foosnæs, NTE Nett AS/NTNU Av David Karlsen, NTNU, Erling Tønne og Jan A. Foosnæs, NTE Nett AS/NTNU Sammendrag I dag er det lite kunnskap om hva som skjer i distribusjonsnettet, men AMS kan gi et bedre beregningsgrunnlag. I dag

Detaljer

Løsningsforslag eksamen inf 1410 våren 2009

Løsningsforslag eksamen inf 1410 våren 2009 Løsningsforslag eksamen inf 1410 våren 2009 Oppgave 1- Strøm og spenningslover. (Vekt: 15%) a) Finn den ukjente strømmen I 5 i Figur 1 og vis hvordan du kom frem til svaret Figur 1 Løsning: Ved enten å

Detaljer

KILE Problematikk FASIT dagene 2009. Jørn Schaug-Pettersen, Statnett Avd. for vern og feilanalyse.

KILE Problematikk FASIT dagene 2009. Jørn Schaug-Pettersen, Statnett Avd. for vern og feilanalyse. KILE Problematikk FASIT dagene 2009 Jørn Schaug-Pettersen, Statnett Avd. for vern og feilanalyse. Hendelsesforløp 09.02.2009 2 Hele hendelsesforløpet 4 min 22.40 22.36 10 min KILE = ca. 350.000,- 09.02.2009

Detaljer

TRANSISTORER. Navn: Navn: Kurs: FY-IN204 Elektronikk med prosjektoppgaver - 4 vekttall. Oppgave: LABORATORIEØVELSE NR 2.

TRANSISTORER. Navn:   Navn:   Kurs: FY-IN204 Elektronikk med prosjektoppgaver - 4 vekttall. Oppgave: LABORATORIEØVELSE NR 2. Kurs: FY-IN204 Elektronikk med prosjektoppgaver - 4 vekttall Gruppe: Gruppe-dag: Oppgave: LABORATORIEØVELSE NR 2 Omhandler: TRANSISTORER Revidert utgave 23.02.2001, 20.02.2003 av HBalk Utført dato: Utført

Detaljer

Bølgeledere. Figur 1: Eksempler på bølgeledere. (a) parallell to-leder (b) koaksial (c) hul rektangulær (d) hul sirkulær (e) hul, generell form

Bølgeledere. Figur 1: Eksempler på bølgeledere. (a) parallell to-leder (b) koaksial (c) hul rektangulær (d) hul sirkulær (e) hul, generell form Bølgeledere Vi skal se hvordan elektromagnetiske bølger forplanter seg gjennom såkalte bølgeledere. Eksempel på bølgeledere vi kjenner fra tidligere som transportrerer elektromagnetiske bølger er fiberoptiske

Detaljer

(12) PATENT (19) NO (11) 333443 (13) B1. (51) Int Cl. NORGE. Patentstyret

(12) PATENT (19) NO (11) 333443 (13) B1. (51) Int Cl. NORGE. Patentstyret (12) PATENT (19) NO (11) 333443 (13) B1 NORGE (1) Int Cl. H02J 3/00 (06.01) H02J 3/34 (06.01) H02J 3/22 (06.01) Patentstyret (21) Søknadsnr 111448 (86) Int.inng.dag og søknadsnr (22) Inng.dag 11..26 (8)

Detaljer

Vern mot dårlig kvalitet

Vern mot dårlig kvalitet Vern mot dårlig kvalitet Tiltak i nett og hos kunde Helge Seljeseth helge.seljeseth@sintef.no www.energy.sintef.no 1 Maaaaaaange mulige tiltak Nettforsterkninger Øke tverrsnitt Større transformatorer Oppgradere

Detaljer

(tel. +4799717806) Antall sider: 5 Antall vedleggssider: 10. Kandidaten må selv kontrollere at oppgavesettet er fullstendig

(tel. +4799717806) Antall sider: 5 Antall vedleggssider: 10. Kandidaten må selv kontrollere at oppgavesettet er fullstendig Eksamensoppgave. Fag: Kraftelektronikk og relévern. Lærer: Even Arntsen (tel. +4799717806) Gruppe: HiG,KaU og HiØ Dato: 2013.12.19 Tid: 4 timer Antall sider: 5 Antall vedleggssider: 10 Hjelpemidler: Egne

Detaljer

Installasjonstest med Fluke 1650 tester på IT anlegg i drift

Installasjonstest med Fluke 1650 tester på IT anlegg i drift Installasjonstest med Fluke 1650 tester på IT anlegg i drift Utføring av testene Spenningsmålinger Testeren kan brukes som et multimeter hvor spenning og frekvens kan vises samtidig ved å sette rotasjonsbryteren

Detaljer

Beregning av vern og kabeltverrsnitt

Beregning av vern og kabeltverrsnitt 14 Beregning av vern og kabeltverrsnitt Læreplanmål planlegge, montere, sette i drift og dokumentere enkle systemer for uttak av elektrisk energi, lysstyringer, varmestyring og -regulering beregnet for

Detaljer

Vurdering av minimum nettstyrke NVE fagdag om lavspenningsnettet

Vurdering av minimum nettstyrke NVE fagdag om lavspenningsnettet Vurdering av minimum nettstyrke NVE fagdag om lavspenningsnettet NVE 14. april 2016 Rolf Erlend Grundt, AEN Tema 1. AEN tall 2. Hva er nettstyrke 3. Rutiner for dimensjonering av lavspentnett 4. Krav som

Detaljer

Energiforsyning Side: 1 av 62

Energiforsyning Side: 1 av 62 Infrastruktur Regler for prosjektering Utgitt: 13.4.3 Energiforsyning Side: 1 av 6 1 ARBEIDETS OMFANG...3 ENINJE SKJEMA...4 3 GENEREE KRITERIA FOR INNSTIING OG MARGINER...5 3.1 Innstilling av distansevern...5

Detaljer

Funksjonskrav i kraftsystemet FIKS - 2012. Tirsdag 16. Oktober 2012 - Thon Hotel Opera, Oslo Bjørn Walther

Funksjonskrav i kraftsystemet FIKS - 2012. Tirsdag 16. Oktober 2012 - Thon Hotel Opera, Oslo Bjørn Walther Funksjonskrav i kraftsystemet FIKS - 2012 Tirsdag 16. Oktober 2012 - Thon Hotel Opera, Oslo Bjørn Walther Konsesjon Konsesjon NVE Energiloven Vassdragsreguleringsloven Industrikonsesjonsloven Energilovforskriften

Detaljer

Konsesjonssøknad for Tellenes. Vedlegg: Nett og nettilknytninger

Konsesjonssøknad for Tellenes. Vedlegg: Nett og nettilknytninger Konsesjonssøknad for Tellenes Vedlegg: Nett og nettilknytninger Vedlegget inneholder: 1 Teknisk underlag fra Sweco Grøner 2 Brev fra Sira Kvina kraftselskap 3 E-post fra Titania A.S. 4 Utdrag fra Kraftsystemutredning

Detaljer

Brytning av små induktive strømmer

Brytning av små induktive strømmer Brytning av små induktive strømmer 1. Når skjer dette? 2. Hvorfor kan dette være vanskelig? 3. Hvordan håndterer man det? Magne Runde SINTEF Energi magne.runde@sintef.no SINTEF Energiforskning AS 1 Ved

Detaljer

RESONANSPROBLEM I FORDELINGSNETT KNYTTET TIL KONDENSATORER FOR FASEKOMPENSERING MÅLINGER, SIMULERINGER OG ANALYSER

RESONANSPROBLEM I FORDELINGSNETT KNYTTET TIL KONDENSATORER FOR FASEKOMPENSERING MÅLINGER, SIMULERINGER OG ANALYSER RESONANSPROBLEM I FORDELINGSNETT KNYTTET TIL KONDENSATORER FOR FASEKOMPENSERING MÅLINGER, SIMULERINGER OG ANALYSER Av: Trond Toftevaag, Atsede Endegnanew, NTNU, Helge Seljeseth, SINTEF Energi, Rune Paulsen,

Detaljer

IEC 60479 serien. IEC 60479 består av følgende deler under den generelle tittel Virkninger av strøm på mennesker og husdyr

IEC 60479 serien. IEC 60479 består av følgende deler under den generelle tittel Virkninger av strøm på mennesker og husdyr IEC 60479 serien IEC 60479 består av følgende deler under den generelle tittel Virkninger av strøm på mennesker og husdyr Del 1: Generelle forhold Del 2: Spesielle forhold Kapittel 4: Virkninger av vekselstrøm

Detaljer

Notat. Statnett. OA-v. Sak:

Notat. Statnett. OA-v. Sak: Statnett Notat Sak: Veileder for når systemansvarlig skal informeres og deretter ev. fatte før idriftsettelse av nye anlegg eller endringer i egne anlegg i eller tilknyttet regional- eller sentralnettet

Detaljer

Høy spenning i lavspenningsanlegg

Høy spenning i lavspenningsanlegg Høy spenning i lavspenningsanlegg Jording etter FEF 06 og NEK 440:2011 Kåre Espeland Prosjektleder REN AS NEK 440 NEK 440:2011 tråde i kraft som norsk norm 2011-09-01. NEK 440 er en norsk implementering

Detaljer

Elektronikk. Elektromagnetiske effekter. Elektronikk Knut Harald Nygaard 1

Elektronikk. Elektromagnetiske effekter. Elektronikk Knut Harald Nygaard 1 Elektronikk Elektromagnetiske effekter Elektronikk Knut Harald Nygaard 1 Parasittiske effekter Oppførselen til mange elektroniske kretser kan påvirkes av elektriske og elektromagnetiske effekter som kan

Detaljer

TFE4100 Kretsteknikk Kompendium. Eirik Refsdal

TFE4100 Kretsteknikk Kompendium. Eirik Refsdal <eirikref@pvv.ntnu.no> TFE4100 Kretsteknikk Kompendium Eirik Refsdal 16. august 2005 2 INNHOLD Innhold 1 Introduksjon til elektriske kretser 4 1.1 Strøm................................ 4 1.2 Spenning..............................

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: INF1411 Elektroniske systemer Eksamensdag: 4. juni 2012 Tid for eksamen: 14:30 18:30 Oppgavesettet er på 5 sider Vedlegg: Ingen

Detaljer

Treleder kopling - Tredleder kopling fordeler lednings resistansen i spenningsdeleren slik at de til en vis grad kanselerer hverandre.

Treleder kopling - Tredleder kopling fordeler lednings resistansen i spenningsdeleren slik at de til en vis grad kanselerer hverandre. Treleder kopling Tredleder kopling fordeler lednings resistansen i spenningsdeleren slik at de til en vis grad kanselerer hverandre. Dersom Pt100=R, vil treleder koplingen totalt kanselerere virkningen

Detaljer

ELKO Universal Relé er spesielt laget for styring av apparater med kraftige startstrømmer ved innkobling eller høye transientspenninger ved utkobling.

ELKO Universal Relé er spesielt laget for styring av apparater med kraftige startstrømmer ved innkobling eller høye transientspenninger ved utkobling. NB 377 8.1.2009 Rev 1.0 Bruksanvisning for ELKO Universal Relé. RS16 art.nr. 4543 ELKO Universal Relé er spesielt laget for styring av apparater med kraftige startstrømmer ved innkobling eller høye transientspenninger

Detaljer

FYS1120 Elektromagnetisme, vekesoppgåvesett 6

FYS1120 Elektromagnetisme, vekesoppgåvesett 6 FYS1120 Elektromagnetisme, vekesoppgåvesett 6 3. oktober 2016 I FYS1120-undervisninga legg vi meir vekt på matematikk og numeriske metoder enn det oppgåvene i læreboka gjer. Det gjeld òg oppgåvene som

Detaljer

Ohms lov: Resistansen i en leder er 1 ohm når strømmen er 1 amper og spenningen er 1 V.

Ohms lov: Resistansen i en leder er 1 ohm når strømmen er 1 amper og spenningen er 1 V. .3 RESISTANS OG RESISTIVITET - OHMS LOV RESISTANS Forholdet mellom strøm og spenning er konstant. Det konstante forhold kalles resistansen i en leder. Det var Georg Simon Ohm (787-854) som oppdaget at

Detaljer

ELEKTRISITET. - Sammenhengen mellom spenning, strøm og resistans. Lene Dypvik NN Øyvind Nilsen. Naturfag 1 Høgskolen i Bodø 18.01.02.

ELEKTRISITET. - Sammenhengen mellom spenning, strøm og resistans. Lene Dypvik NN Øyvind Nilsen. Naturfag 1 Høgskolen i Bodø 18.01.02. ELEKTRISITET - Sammenhengen mellom spenning, strøm og resistans Lene Dypvik NN Øyvind Nilsen Naturfag 1 Høgskolen i Bodø 18.01.02.2008 Revidert av Lene, Øyvind og NN Innledning Dette forsøket handler om

Detaljer

TRANSISTORER. Navn: Navn: Kurs: FY-IN204 Elektronikk med prosjektoppgaver - 4 vekttall. Oppgave: LABORATORIEØVELSE NR 2.

TRANSISTORER. Navn:   Navn:   Kurs: FY-IN204 Elektronikk med prosjektoppgaver - 4 vekttall. Oppgave: LABORATORIEØVELSE NR 2. Kurs: FY-IN204 Elektronikk med prosjektoppgaver - 4 vekttall Gruppe: Gruppe-dag: Oppgave: LABORATORIEØVELSE NR 2 Omhandler: TRANSISTORER Revidert utgave 23.02.2001 Utført dato: Utført av: Navn: email:

Detaljer

Ny og utsatt eksamen i Elektronikk 28. Juli 2015. Løsningsforslag Knut Harald Nygaard

Ny og utsatt eksamen i Elektronikk 28. Juli 2015. Løsningsforslag Knut Harald Nygaard Ny og utsatt eksamen i Elektronikk 28. Juli 205 Løsningsforslag Knut Harald Nygaard Oppgave (30 % En operasjonsforsterker, som antas ideell, er benyttet i figuren nedenfor. V a Transferfunksjonen: V (s=

Detaljer

Kraftelektronikk (Elkraft 2 høst), øvingssett 3, høst 2005

Kraftelektronikk (Elkraft 2 høst), øvingssett 3, høst 2005 Kraftelektronikk (Elkraft 2 høst), øvingssett 3, høst 2005 OleMorten Midtgård HiA 2005 Ingen innlevering. Det gis veiledning uke 43, 44, 45 og ved behov. Oppgave 1 Gjør oppgavene fra notatet Introduction

Detaljer

Kapasiteten ( C ) til en kondensator = evnen til å lagre elektrisk ladning. Kapasiteten måles i Farad.

Kapasiteten ( C ) til en kondensator = evnen til å lagre elektrisk ladning. Kapasiteten måles i Farad. Kondensator - apacitor Lindem jan 6. 007 Kondensator - en komponent som kan lagre elektrisk ladning. Symbol Kapasiteten ( ) til en kondensator evnen til å lagre elektrisk ladning. Kapasiteten måles i arad.

Detaljer

Workshop om marginaltap. Statnetts marginaltapsmodell

Workshop om marginaltap. Statnetts marginaltapsmodell Workshop om marginaltap Statnetts marginaltapsmodell Agenda Lovverket Marginaltap hva er det? Statnetts modell Forholdene i Nord-Norge Lovverket Forskrift om økonomisk og teknisk rapportering, inntektsramme

Detaljer

8.1 TREFASET VEKSELSTRØM I SYMMETRI 8.1 TREFASET VEKSELSTRØM I SYMMETRI

8.1 TREFASET VEKSELSTRØM I SYMMETRI 8.1 TREFASET VEKSELSTRØM I SYMMETRI 8. TREFASET VEKSELSTRØM SYMMETR 8. TREFASET VEKSELSTRØM SYMMETR Når en permanentmagnet roterer inne i en ring av vindinger blir det indusert en spenning i vindingene. Hvis ringen blir delt inn i tre like

Detaljer

Elbilladning Muligheter og utfordringer

Elbilladning Muligheter og utfordringer Elbilladning Muligheter og utfordringer Seminar ELiSØR 29. og 30.10.2015 Rolf Erlend Grundt, AEN Innholdsplan 1. Agder Energi Nett tall 2. Effektkrevende apparater 3. Hva er svake nett 4. Elbilladning

Detaljer

TEKNISKE KRAV. Produksjonsenheter(< 25kW) med inverter tilknyttet lavspent distribusjonsnett. Mal utarbeidet av: REN/Lyse Elnett

TEKNISKE KRAV. Produksjonsenheter(< 25kW) med inverter tilknyttet lavspent distribusjonsnett. Mal utarbeidet av: REN/Lyse Elnett TEKNISKE KRAV Produksjonsenheter(< 25kW) med inverter tilknyttet lavspent distribusjonsnett Mal utarbeidet av: REN/Lyse Elnett Mal godkjent av: AS(LARSHS) Utgave: 1.2 Eier Lyse Elnett AS Status: Utkast

Detaljer

Jordelektroder utforming og egenskaper

Jordelektroder utforming og egenskaper Jordelektroder utforming og egenskaper Anngjerd Pleym 1 Innhold Overgangsmotstand for en elektrode Jordsmonn, jordresistivitet Ulike elektrodetyper, egenskaper Vertikal Horisontal Fundamentjording Ringjord

Detaljer

Nettanalyser for Hemne Kraftlag

Nettanalyser for Hemne Kraftlag Nettanalyser for Hemne Kraftlag Småkrafttilknytning under Hemne transformatorstasjon og ny linje til Kvernstad Kraft Kapasitet i nettet, forsterkningsløsninger og reguleringsområde for reaktiv produksjon.

Detaljer

Kandidaten må selv kontrollerer at oppgavesettet er fullstendig. Innføring skal være med blå eller sort penn

Kandidaten må selv kontrollerer at oppgavesettet er fullstendig. Innføring skal være med blå eller sort penn Side 1 Høgskolen i Oslo Avdelingfor ingeniørutdanning Kandidaten må selv kontrollerer at oppgavesettet er fullstendig. Innføring skal være med blå eller sort penn Les igjennom ~ oppgaver før du begynner

Detaljer

Fakultet for teknologi, kunst og design Teknologiske fag

Fakultet for teknologi, kunst og design Teknologiske fag Fakultet for teknologi, kunst og design Teknologiske fag Eksamen i: Elektronikk Målform: Bokmål Dato: 24. mai 2016 Tid: 0900-1200 Antall sider (inkl. forside): 5 (inkludert Vedlegg 1 side) Antall oppgaver:

Detaljer

Banestrømforsyning/Prosjektering/Kondensatorbatteri

Banestrømforsyning/Prosjektering/Kondensatorbatteri Banestrømforsyning/Prosjektering/Kondensatorbatteri Fra Teknisk regelverk utgitt 1. februar 2016 < Banestrømforsyning Prosjektering Innhold 1 Hensikt og omfang 2 Generelt 3 Utforming 4 15 kv, 16 2/3 Hz

Detaljer

TFE4101 Vår Løsningsforslag Øving 1. 1 Ohms lov. Serie- og parallellkobling. (35 poeng)

TFE4101 Vår Løsningsforslag Øving 1. 1 Ohms lov. Serie- og parallellkobling. (35 poeng) TFE4101 Vår 2016 Norges teknisk naturvitenskapelige universitet Institutt for elektronikk og telekomunikasjon Løsningsforslag Øving 1 1 Ohms lov. Serie- og parallellkobling. (35 poeng) a) Hvilke av påstandene

Detaljer

UTFORDRINGER I FORBINDELSE MED TILKNYTNING AV PRODUKSJON I DISTRIBUSJONSNETTET. av Astrid Petterteig, SINTEF Energiforskning AS

UTFORDRINGER I FORBINDELSE MED TILKNYTNING AV PRODUKSJON I DISTRIBUSJONSNETTET. av Astrid Petterteig, SINTEF Energiforskning AS UTFORDRINGER I FORBINDELSE MED TILKNYTNING AV PRODUKSJON I DISTRIBUSJONSNETTET av Astrid Petterteig, SINTEF Energiforskning AS Sammendrag og konklusjon: Det er en stadig økende interesse for utbygging

Detaljer

Forelesning nr.4 INF 1410

Forelesning nr.4 INF 1410 Forelesning nr.4 INF 1410 Flere teknikker for kretsanalyse og -transformasjon 1 Oversikt dagens temaer inearitet Praktiske Ekvivalente Nortons Thévenins Norton- og superposisjonsprinsippet (virkelige)

Detaljer

1 BEREGNINGSGRUNNLAG...2

1 BEREGNINGSGRUNNLAG...2 Jernbaneverket BANESTRØMFORSYNING Kap.: 10.a Belastningsberegninger Rev.: 0 Mate- og returkabel Side: 1 av 7 1 BEREGNINGSGRUNNLAG...2 Mate- og returkabel Side: 2 av 7 1 BEREGNINGSGRUNNLAG Det er laget

Detaljer

Rev.: 3 Kondensatorbatteri Side: 1 av 14

Rev.: 3 Kondensatorbatteri Side: 1 av 14 Utgitt: 01.01.07 Rev.: 3 Kondensatorbatteri Side: 1 av 14 1 HENSIKT OG OMFANG... 2 2 GENERELT... 3 3 UTFORMING... 4 4 16 KV, 16 2/3 HZ ELEKTRISK ANLEGG... 6 4.1 Generelle krav... 6 4.2 Effektbryter...

Detaljer

Temperaturkoeffisienten for et metall eller legering er resistansendring pr grad kelvin og pr ohm resistans.

Temperaturkoeffisienten for et metall eller legering er resistansendring pr grad kelvin og pr ohm resistans. .4 ESISTANS OG TEMPEATUAVHENGIGHET.4 ESISTANSENS TEMPEATUAVHENGIGHET esistans er ikke bare avhengig av resistivitet eller ledningsevnen, men også av temperaturen. Hvor mye resistansen endrer seg med i

Detaljer

Forsyningssituasjonen i Midt-Norge

Forsyningssituasjonen i Midt-Norge Forsyningssituasjonen i Midt-Norge Hvilke tiltak er aktuelle, og kommer de tidsnok? 1. november 2006 Per Gjerde, Utvikling og Investering, Statnett SF. 1 Midt-Norge Norge Midt Midt-Norge i balanse for

Detaljer

Ny kraft eksisterende nett. Trond Østrem Førsteamanuensis Høgskolen i Narvik

Ny kraft eksisterende nett. Trond Østrem Førsteamanuensis Høgskolen i Narvik Ny kraft eksisterende nett Trond Østrem Førsteamanuensis Høgskolen i Narvik Disposisjon Stabilitet Nye fornybare energikilder Distribuert generering Stabilitet Vi skiller mellom tre ulike typer stabilitet:

Detaljer

41255 Elektroinstallasjoner

41255 Elektroinstallasjoner Norges teknisknaturvitenskapelige universitet NTNU INST. FOR ELKRAFTTEKNIKK Faggruppe: Energiomforming og Elektriske anlegg Adresse: 7034 Trondheim Telefon: 7359 4241 Telefax: 7359 4279 41255 Elektroinstallasjoner

Detaljer

Enkle kretser med kapasitans og spole- bruk av datalogging.

Enkle kretser med kapasitans og spole- bruk av datalogging. Laboratorieøvelse i FY3-Elektrisitet og magnetisme Vår Fysisk Institutt, NTNU Enkle kretser med kapasitans og spole- bruk av datalogging. Oppgave -Spenning i krets a: Mål inngangsspenningen og spenningsfallet

Detaljer

Sammenhengen mellom strøm og spenning

Sammenhengen mellom strøm og spenning Sammenhengen mellom strøm og spenning Naturfag 1 30. oktober 2009 Camilla Holsmo Karianne Kvernvik Allmennlærerutdanningen Innhold 1.0 Innledning... 2 2.0 Teori... 3 2.1 Faglige begreper... 3 2.2 Teoriforståelse...

Detaljer

Lab 1 Innføring i simuleringsprogrammet PSpice

Lab 1 Innføring i simuleringsprogrammet PSpice Universitetet i Oslo FYS1210 Elektronikk med prosjektoppgave Lab 1 Innføring i simuleringsprogrammet PSpice Sindre Rannem Bilden 10. februar 2016 Labdag: Tirsdag Labgruppe: 3 Sindre Rannem Bilden 1 Oppgave

Detaljer

Mandag F d = b v. 0 x (likevekt)

Mandag F d = b v. 0 x (likevekt) Institutt for fysikk, NTNU TFY46/FY: Bølgefysikk Høsten 6, uke 35 Mandag 8.8.6 Dempet harmonisk svingning [FGT 3.7; YF 3.7; TM 4.4; AF.3; LL 9.7,9.8] I praksis dempes frie svingninger pga friksjon, f.eks.

Detaljer

Eksempler på registrering av driftsforstyrrelser. Olve Mogstad FASIT for produksjonsanlegg, 10.12.2014

Eksempler på registrering av driftsforstyrrelser. Olve Mogstad FASIT for produksjonsanlegg, 10.12.2014 Eksempler på registrering av driftsforstyrrelser Olve Mogstad FASIT for produksjonsanlegg, 10.12.2014 Hva skal registreres Automatiske utfall av aggregater Nettutfall Feil i produksjonsanlegg Hendelsesforløp,

Detaljer

Elektrolaboratoriet RAPPORT. Oppgave nr. 1. Spenningsdeling og strømdeling. Skrevet av xxxxxxxx. Klasse: 09HBINEA. Faglærer: Tor Arne Folkestad

Elektrolaboratoriet RAPPORT. Oppgave nr. 1. Spenningsdeling og strømdeling. Skrevet av xxxxxxxx. Klasse: 09HBINEA. Faglærer: Tor Arne Folkestad Elektrolaboratoriet RAPPORT Oppgave nr. 1 Spenningsdeling og strømdeling Skrevet av xxxxxxxx Klasse: 09HBINEA Faglærer: Tor Arne Folkestad Oppgaven utført, dato: 5.10.2010 Rapporten innlevert, dato: 01.11.2010

Detaljer

Dok.nr.: JD 510 Utgitt av: ITP Godkjent av: IT

Dok.nr.: JD 510 Utgitt av: ITP Godkjent av: IT Jording Side: 1 av 13 1 OMFANG...2 2 PROSEDYRE FOR MÅLING AV OVERGANGSMOTSTAND MOT JORD FOR ENKELTELEKTRODER ELLER SAMLING AV ELEKTRODER...3 2.1 Bruksområde...3 2.2 Beskrivelse av metoden...3 2.3 Sikkerhetstiltak...5

Detaljer

8.4 FIRELEDERNETT - NULLEDER 8.4 FIRELEDERNETT - NULLEDER

8.4 FIRELEDERNETT - NULLEDER 8.4 FIRELEDERNETT - NULLEDER 8.4 FREEDERNETT - NEDER 8.4 FREEDERNETT - NEDER Det blir mer og mer vanlig å øke den normerte spenningen ra 0 V til 400 V. Ved å øke spenningen minker vi strømmen or å opprettholde samme eekt. Ved bruk

Detaljer

GENERELT OM DIMMING NYTTIG INFORMASJON MICRO MATIC GENERELT OM DIMMING. NYTTIGE TIPS Spørsmål og svar vedrørende dimmere og elektroniske trafoer.

GENERELT OM DIMMING NYTTIG INFORMASJON MICRO MATIC GENERELT OM DIMMING. NYTTIGE TIPS Spørsmål og svar vedrørende dimmere og elektroniske trafoer. GENERELT OM DIMMING NYTTIG INFORMASJON GENERELT OM DIMMING Ved dimming av forskjellige lyskilder benyttes prinsippene fasesnitt og faseavsnitt. De aller fleste dimmere har fasesnittregulering på den positive

Detaljer

Kva med sjøkabel? Inga E. Bruteig

Kva med sjøkabel? Inga E. Bruteig Kva med sjøkabel? Inga E. Bruteig www.nina.no www.nina.no Ot. Pr. 62 (2008 2009) Kabling skal også alltid vurderes når nye kraftledninger i regional- og sentralnettet skal bygges, men bruken skal være

Detaljer

KONTAKTLEDNINGSANLEGG

KONTAKTLEDNINGSANLEGG KONTAKTLEDNINGSANLEGG av Bjørn Ivar Olsen, ETE bygger på tidligere forelesning av Frode Nilsen, (versjon: TI02a), senere revidert av Hege Sveaas Fadum og Thorleif Pedersen. 1 av 46 INNHOLD: Introduksjon/hensikt

Detaljer

WORKSHOP BRUK AV SENSORTEKNOLOGI

WORKSHOP BRUK AV SENSORTEKNOLOGI WORKSHOP BRUK AV SENSORTEKNOLOGI SENSOROPPSETT 2. Mikrokontroller leser spenning i krets. 1. Sensor forandrer strøm/spenning I krets 3. Spenningsverdi oversettes til tallverdi 4. Forming av tallverdi for

Detaljer

TRANSISTORER Transistor forsterker

TRANSISTORER Transistor forsterker Kurs: FYS1210 Elektronikk med prosjektoppgaver Gruppe: Gruppe-dag: Oppgave: LABORAORIEØVELSE NR 4 Omhandler: RANSISORER ransistor forsterker Revidert utgave, desember 2014 (. Lindem, M.Elvegård, K.Ø. Spildrejorde)

Detaljer

Effektkrevende elektrisk utstyr, utfordring for nettet

Effektkrevende elektrisk utstyr, utfordring for nettet Effektkrevende elektrisk utstyr, utfordring for nettet Informasjonsmøte installatører 29.1.2015 Rolf Erlend Grundt, AEN Tema 1. Tendenser mot mer effektkrevende utsyr og utfordringer 2. Hva er utfordrende

Detaljer

Havari ved Frogner Transformatorstasjon den 25. og 26.1.2011 og etablering av tiltak. Gunnar Svendsen

Havari ved Frogner Transformatorstasjon den 25. og 26.1.2011 og etablering av tiltak. Gunnar Svendsen Havari ved Frogner Transformatorstasjon den 25. og 26.1.2011 og etablering av tiltak. Gunnar Svendsen Minne, før feil Transformator T6 var koplet mot 66kV samleskinne B Før feil: T6 var tilkoplet 66kV

Detaljer

Vår dato: 2 9 APR 2009 Vår ref.: NVE 200703943-20 ke/gaj Arkiv:611 Saksbehandler: Deres dato :

Vår dato: 2 9 APR 2009 Vår ref.: NVE 200703943-20 ke/gaj Arkiv:611 Saksbehandler: Deres dato : Norges vassdrags- og energidirektorat INNHERRED SAMKOMMUNE 0 6 MAI 2009 NTE Energi AS 7736 STEINKJER Vår dato: 2 9 APR 2009 Vår ref.: NVE 200703943-20 ke/gaj Arkiv:611 Saksbehandler: Deres dato : Grete

Detaljer

Farer ved strøm og spenning

Farer ved strøm og spenning Farer ved strøm og spenning Skadeomfanget ved elektrisk støt avhenger hovedsakelig av følgende faktorer [1]: Type strøm, eksponeringstid, strømstyrke og strømbane gjennom kropp. 1. Type strøm AC strøm

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE. Eksamen i: FYS- 1002 Elektromagnetisme Fredag 31. august 2012 Kl 09:00 13:00 adm. Bygget, rom B154

EKSAMENSOPPGAVE. Eksamen i: FYS- 1002 Elektromagnetisme Fredag 31. august 2012 Kl 09:00 13:00 adm. Bygget, rom B154 side 1 av 6 sider FAKULTET FOR NATURVITENSKAP OG TEKNOLOGI EKSAMENSOPPGAVE Eksamen i: FYS- 1002 Elektromagnetisme Dato: Tid: Sted: Fredag 31. august 2012 Kl 09:00 13:00 adm. Bygget, rom B154 Tillatte hjelpemidler:

Detaljer

SKAL STRØMMEN FREM DA MÅ MAN BYGGE FLERE DOBBELTLINJER

SKAL STRØMMEN FREM DA MÅ MAN BYGGE FLERE DOBBELTLINJER SKAL STRØMMEN FREM DA MÅ MAN BYGGE FLERE DOBBELTLINJER Av Oddvar Tesaker, Rejlers Consulting AS Sammendrag I utlandet ser vi ofte dobbelt-linjer i distribusjonsnettet, noe som ikke er vanlig i Norge. I

Detaljer

Måleutstyr for spenningskvalitet

Måleutstyr for spenningskvalitet Måleutstyr for spenningskvalitet Ulike målesystemer og instrumenter. Begrensninger og muligheter. Prioriteringer. Helge Seljeseth helge.seljeseth@sintef.no www.energy.sintef.no 1 INSTRUMENTER FOR Å MÅLE

Detaljer

Jording i jernbaneanlegg

Jording i jernbaneanlegg Jording i jernbaneanlegg Jernbaneverket Teknologi Jernbaneteknikk Øyvind Stensby, 5. februar 2016 Plan for presentasjonen Introduksjon til elektrisk jernbane og ulike kontaktledningssystemer Lovgrunnlag

Detaljer

JERNBANEVERKET. Leksjon om Banestrømforsyning og kontaktledningsanlegg

JERNBANEVERKET. Leksjon om Banestrømforsyning og kontaktledningsanlegg JERNBANEVERKET Leksjon om Banestrømforsyning og kontaktledningsanlegg Mål for leksjonen Hvorfor det er omforming av elektrisk energi til togfremføring Hvordan banestrømforsyningen og kontaktledningsanlegget

Detaljer

OPPLÆRINGSREGION NORD. Skriftlig eksamen ELE2002 AUTOMATISERINGSSYSTEMER HØSTEN 2013. Privatister. Vg2 Elenergi. Utdanningsprogram for Elektrofag

OPPLÆRINGSREGION NORD. Skriftlig eksamen ELE2002 AUTOMATISERINGSSYSTEMER HØSTEN 2013. Privatister. Vg2 Elenergi. Utdanningsprogram for Elektrofag OPPLÆRINGSREGION NORD LK06 Finnmark fylkeskommune Troms fylkeskommune Nordland fylkeskommune Nord-Trøndelag fylkeskommune Sør-Trøndelag fylkeskommune Møre og Romsdal fylke Skriftlig eksamen ELE2002 AUTOMATISERINGSSYSTEMER

Detaljer

Troll Power AS. Presentasjon: Yngve Aabø, Børre Johansen, Troll Power AS. daglig leder Troll Power. avdelingsleder Troll Power Trondheim

Troll Power AS. Presentasjon: Yngve Aabø, Børre Johansen, Troll Power AS. daglig leder Troll Power. avdelingsleder Troll Power Trondheim Troll Power AS Presentasjon: Yngve Aabø, daglig leder Troll Power Børre Johansen, avdelingsleder Troll Power Trondheim Troll Power AS 20 ansatte Sivil/ing. Bergen og Trondheim Et av Norges største uavhengige

Detaljer

REN blad 4021 LS Nett Måling. Krav til overvåkning av nettstasjon ved bruk av AMS 1. Sammendrag

REN blad 4021 LS Nett Måling. Krav til overvåkning av nettstasjon ved bruk av AMS 1. Sammendrag 1. Sammendrag REN har laget en standardisert beskrivelse av overvåkning i nettstasjon. Versjon 1. Dette omfatter funksjonskrav, kommunikasjons muligheter, nettnytte, og teknologiske løsninger for dette.

Detaljer

Moro med spoler og kondensatorer!

Moro med spoler og kondensatorer! Moro med spoler og kondensatorer! Spoler Kondensatorer Dipoler forkortet med spole Vertikaler forkortet med spole Trap dipoler Trap vertikaler Impedanstilpassning ved hjelp av L-nettverk Spoler Spoler

Detaljer

Veiledning for rapportering av tekniske data for nettanlegg til NVE. Innsamling av data for årene 2010-2014

Veiledning for rapportering av tekniske data for nettanlegg til NVE. Innsamling av data for årene 2010-2014 Veiledning for rapportering av tekniske data for nettanlegg til NVE Innsamling av data for årene 2010-2014 Seksjon for økonomisk regulering Norges- vassdrag og energidirektorat 1. Informasjon om rapportering

Detaljer

RAPPORT. Elektrolaboratoriet. Oppgave nr.: 1. Tittel: Spenningsdeling og strømdeling. Skrevet av: Ole Johnny Berg

RAPPORT. Elektrolaboratoriet. Oppgave nr.: 1. Tittel: Spenningsdeling og strømdeling. Skrevet av: Ole Johnny Berg Elektrolaboratoriet APPOT Oppgave nr.: Tittel: Spenningsdeling og strømdeling Skrevet av: Ole Johnny Berg Klasse: Fleksing Gruppe: 4.a Øvrige deltakere: Gudbrand i Lia Faglærer: Nomen Nescio Lab.ingeniør.:

Detaljer

Signalkabel type MEBI 4x2x1,5mm 2 Rev.: 0 Utvendig sikringsanlegg Side: 1 av 5

Signalkabel type MEBI 4x2x1,5mm 2 Rev.: 0 Utvendig sikringsanlegg Side: 1 av 5 Utvendig sikringsanlegg Side: 1 av 5 1 SIGNALKABEL TYPE MEBI 1KV 4X2X1,5MM 2...2 1.1 Parkabel...2 1.2 Merking...2 1.3 Jording...3 1.4 Elektriske data...3 1.4.1 Isolasjonsmotstand...3 1.4.2 Ledermotstand...3

Detaljer