NYE METODER FOR PLANLEGGING AV SMARTGRIDS AV ANDREAS HAMMER, NTNU, JAN FOOSNÆS, NTE NETT AS, TROND TOFTEVAAG, NTNU

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "NYE METODER FOR PLANLEGGING AV SMARTGRIDS AV ANDREAS HAMMER, NTNU, JAN FOOSNÆS, NTE NETT AS, TROND TOFTEVAAG, NTNU"

Transkript

1 NYE METODER FOR PLANLEGGING AV SMARTGRIDS AV ANDREAS HAMMER, NTNU, JAN FOOSNÆS, NTE NETT AS, TROND TOFTEVAAG, NTNU Sammendrag Leveringskvaliteten og påliteligheten i distribusjonsnettet blir utfordret av nye forbruksmønstre, elbiler og en høyere andel distribuert produksjon. Olje- og Energidepartementet anslår at det trengs investeringer på til sammen 140 milliarder kroner i det norske strømnettet de neste 10 årene for å møte det fremtidige energibehovet. Det er essensielt at det nye og oppgraderte strømnettet som blir bygget er dimensjonert for å takle det økte forbruket. Smartere nettplanlegging som utnytter informasjonen fra smarte målere og systemer, blir et stadig viktigere stikkord i de kommende år. Denne rapporten vil belyse noen erfaringer fra planlegging av distribusjonsnett i hhv. Tyskland og Sverige, og presenterer noen tanker om fremtidens distribusjonsnett i Norge. Det er betydelig behov for å utvikle nye metoder for planlegging som tar hensyn til den store usikkerheten i framtidige lastforhold. 1. INTRODUKSJON Strømnettet kan deles inn i sentralnettet, regionalnettet og distribusjonsnettet. I dag eksisterer det over km med kabler og luftledninger i Norge, mens det i Sverige og Tyskland eksisterer henholdsvis km og km. I Norge er spenningsnivåene på sentralnettet hovedsakelig 300 kv og 420 kv, og for regionalnettet mellom 33 kv og 132 kv. Distribusjonsnettet er delt inn i hhv. høyspennings- og lavspenningsnett, der lavspenningsnettet har spenningsnivåer på 230 V og 400 V. De vanligste systemene i lavspentnettet er IT-nett og TN-nett. I Norge er 230 V IT-nett mest utbredt, mens for resten av Europa er det 400 V TNnett som er foretrukket. Nett-topologien varierer også mellom landene. I Norge brukes maskenett i regionalnettet og sentralnettet, mens for distribusjonsnettet brukes radialnett. I Sverige og Tyskland brukes maskenettstrukturen for tettbygde strøk i distribusjonsnettet, selv om det drives radielt. For mindre tettbygde strøk brukes derimot radialnett.

2 2. NETTPLANLEGGING 2.1 Smart Grids og distribuert produksjon Et smart nett, Smart Grid, er et fleksibelt elektrisk energisystem der handlingene til alle brukerne av systemet, som produsenter og forbrukere, samordnes på en intelligent måte. Utviklingen av et smart nett innebærer økt bruk av IKT for bl.a. overvåkning, styring og automatisering. Internasjonale avtaler om reduksjon av klimagassutslipp er en viktig «driver» i Smart Grids sammenheng, gjennom ønske om at en større andel av elektrisitetsproduksjonen skal komme fra fornybare kilder. Bruk av Smart Grid teknologi er særlig relevant i distribusjonsnettet. Figur 1 viser hvordan et smart nett kan være utformet. Figuren gir et overblikk over et område med distribuert produksjon, ulike forbrukere og laster, alt kombinert i et smart nett. Figur 1: Overblikk over Smart Grids [1] Utrullingen av nye AMS-målere i Norge åpner mulighet for toveiskommunikasjon mellom forbrukerne og nettselskapene. Dette vil gjøre nettselskapene i stand til å legge prognoser av strømforbruket til kundene basert på sanntidsdata i motsetning til historiske data, samt at sluttbruker kan være en aktiv aktør for energieffektiv utnyttelse av nettet. En mulighet for sluttbruker kan være å flytte noe av forbruket til de tidene av døgnet der strømprisene generelt er lavere. En bedre samhandling mellom produksjon og forbruk vil også kunne avlaste strømnettet, for eksempel ved at elbilen lades når den distribuerte produksjonen er høyest.

3 2.2 Prosessen ved nettplanlegging Prosessen ved nettplanlegging er illustrert i Figur 2. Det innebærer bl.a. å kartlegge dagens forbruk, forventede endringer i form av ny teknologi eller annen ekstern aktivitet, i tillegg til at leveringskvaliteten alltid må være innenfor rammevilkårene. En teknisk-økonomisk analyse må gjennomføres for å finne det beste alternativet. Figur 2 er hentet fra REN sin «Planleggingsbok for kraftnett» [2], og antas typisk planleggingsprosess for et norsk nettselskap fra kartleggingsfasen til drift, og videre til vedlikehold, fornyelser og reinvesteringer. Figur 2: Prosessen ved nettplanlegging [2] 2.3 Noen erfaringer fra nettplanleggingen i Tyskland Nettplanlegging i Tyskland reguleres av en retningslinje kalt «Nova». En regel er at man alltid skal se på muligheter for å optimalisere eksisterende strømnett før reinvestering og utbygging utføres, for eksempel ved bruk av lastflytting. Grunnen til at Tyskland er ett av landene som blir sammenlignet med Norge i denne rapporten, er at landet har en høy andel distribuert produksjon. Private strømkunder og bønder eier nesten halvparten av den fornybare energiproduksjonen i landet, noe som har skapt enkelte problemer i strømnettet. For å redusere problemene, er det innført regler om at nettilknyttede anlegg må kunne injisere reaktiv effekt om nødvendig, og at anlegg mindre enn 30 kva som ikke kontrolleres av nettselskapene, må kunne begrense produksjonen til 70 % av installert kapasitet for å unngå overlast eller spenningsproblemer. Ellers må anlegg større enn 100 kw kunne kontrolleres av nettselskapene ved hjelp av fjernstyring. For å minske faren for overspenninger ved en høy produksjon

4 kombinert med lavt forbruk, må alle invertere kunne justere effektfaktoren til 0.9. En annen regel er at spenningsendringen forårsaket av distribuert produksjon må være mindre enn 3 %, og i likhet med Norge må effektivverdien av spenningen alltid holdes innenfor ± 10 % av nominell spenning. Nett-topologien som brukes i Tyskland for tettbygde og ikke tettbygde strøk er vist i figur 3. Figur 3: Illustrasjon av maskenett til venstre og radialnett til høyre [3] I rapporten «Planning the charging infratstructure for electric vehicles in cities and regions» av Wirges, Johannes [4], anbefales det at husholdninger som ønsker elbiler har en sikringsstørrelse på minst 63 A, der sikringen direkte koblet til elbiler er på minst 32 A. Da en oppladning av elbilene alene kan tilsvare mellom % av et normalt strømforbruk i en husholdning, er det viktig med en nøye vurdering før disse kan kobles opp på strømnettet. Generelt er forskjellen i tverrsnittet på linjene og kablene i distribusjonsnettet i Tyskland og Norge forholdsvis liten. Derimot benyttes ofte korte linjer i Tyskland, og andelen fordelingstransformatorer er forholdsvis høy. 2.4 Noen erfaringer fra nettplanleggingen i Sverige I Sverige er det vanligste spenningsnivået på det høyspente distribusjonsnettet 10 kv, mens det i Norge hovedsakelig er 11 kv og 22 kv. Som nevnt benyttes maskenettstrukturen for tettbygde strøk, hvor strømnettet er såpass sterkt at en feil ikke vil påvirke leveringssikkerheten, da det resterende nettet er dimensjonert for å kunne forsyne hele lasten. I storbyene brukes en egen «city-struktur», som er vist på figur 4 under. Denne innebærer store transformatorer, og det brukes doble transformatorer og doble linjer. I tillegg er nesten 80 % av det lavspente distribusjonsnettet kablet, mens for det høyspente nettet er det tilsvarende tallet

5 60 %. Den generelle trenden er at det benyttes en større andel kabler og færre luftlinjer. Figur 4: City-strukturen med doble transformatorer og doble linjer [5] I en studie fra Chalmers Tekniska Högskola [6] anbefales det en større bruk av offentlige ladestasjoner for elbilladning. Dette vil føre til færre ladestasjoner, og nettselskapene vil kunne bygge ladestasjonene hvor kapasiteten er høyest. Enhver økning av størrelsen på hovedsikringen krever at kunden betaler et anleggsbidrag. Dette er en av grunnene til at vanlig sikringsstørrelse til husholdninger er 25 A, mens for leiligheter og fritidshus er vanlige sikringsstørrelser 16 A og 20 A. I Norge tilhører derimot alle sikringsstørrelser under 63 A den samme effekttariffen. En lignende bruk av effekttariffer er tatt opp til høring også i Norge, da dette kan begrense sikringsstørrelsene, slik at påvirkningen hver kunde har på nettet blir mindre. 3. TANKER OM FREMTIDENS DISTRIBUSJONSNETT I NORGE Bruken av IT-nett i stedet for TN-nett i lavspennings distribusjonsnett i Norge utgjør en viktig forskjell sammenlignet med resten av Europa. I en rapport laget av Sweco [7] anbefales ikke å oppgradere eksisterende IT-nett til TN-nett, da det vil føre til store samfunnsøkonomiske kostnader. Disse kostnadene vil sannsynligvis overskride gevinsten knyttet til oppgraderingen. Allikevel anbefales det å dimensjonere reinvesteringene ut i fra en forventning om et fremtidig TN-nett, mens det anbefales at alt av nytt nett bygges som TN-nett. Mulighetene knyttet til endret nett-topologi bør vurderes ved problemer i strømnettet. Om elbilveksten fortsetter som hittil i Norge, bør flere offentlige ladestasjoner bygges, og bruken av lagringsmuligheter kan gi en ønsket effekt i kombinasjon med distribuert produksjon. Det knyttes store forventninger til at økt forbrukerfleksibilitet gjennom innføring av AMS og økt bruk av informasjons- og

6 kommunikasjonsteknologi skal gi en mer energieffektiv og pålitelig drift av eksisterende infrastruktur, slik at bl.a. investeringer kan utsettes. Installasjon av automatiske trinnede fordelingstransformatorer vil bidra at spenningsverdiene holdes innenfor forskriftenes krav uten at mannskaper må foreta nødvendige manuelle operasjoner, slik det skjer i dag. Dette antas også å utgjøre et viktig bidrag til å oppnå en mer kostnadseffektiv drift av fordelingsnettet. I Sverige har bruken av effekttariffer for sluttbrukere vist seg å være gunstig, en løsning som også bør kunne være aktuell for Norge. 4. PLANLEGGING UNDER ØKENDE USIKKERHET Økende bruk av IKT i distribusjonsnettet, økende andel av distribuert produksjon og elbiler, endring i forbruksmønster og strengere krav til energieffektiv utnyttelse av nettet, fører til en økende usikkerhet knyttet til framtidige lastforhold i nettet. Av dette følger også et behov for smartere nettplanlegging. Det er derfor behov for å utvikle nye metoder for planlegging som tar hensyn til den store usikkerheten i framtidige lastforhold. Dette blir et stor og viktig oppgave for bransjen i årene fremover. 5. REFERANSER [1] Smart Grid. Connected, Efficient and Sustainable Energy. Tilgjengelig fra: Grid/ (Sitert ) [2] SINTEF Energi AS (2010) Planleggingsbok for kraftnett. Systematikk ved planlegging av kraftnett. Trondheim. [3] KEMA Inc. (2011) Distributed Generation in Europe Physical Infrastructure and Distributed Generation Connection Memorandum #1. [4] Wirges, J. (2016) Planning the Charging Infrastructure for Electric Vehicles in Cities and Regions. Karlsruhe. [5] Engblom, O. og Ueda, M. (2008) Representative testnät för svenska eldistributionsnät. Elforsk rapport. Stockholm. [6] Swedish Smartgrid: Samordningsrådet för smarta elnät (2013) Delårsrapport 2013: Kunskapsplattformen och nuläge i Samordningsrådets arbete. Stockholm. [7] Sweco Norge AS (2015). Vurdering av behov for å sette grenseverdi for minimum kortslutningsytelse i norske lavspenningsnett. Rapport til NVE. Oslo.

Takler el-nettet eksplosjonen i el-bilsalget?

Takler el-nettet eksplosjonen i el-bilsalget? Takler el-nettet eksplosjonen i el-bilsalget? Camilla Aabakken Seksjon for regulering av nettjenester Elmarkedstilsynet Agenda Om NVE Elbiler i Norge 200 000 elbiler innen 2020? Noen nettselskapers erfaringer

Detaljer

Av David Karlsen, NTNU, Erling Tønne og Jan A. Foosnæs, NTE Nett AS/NTNU

Av David Karlsen, NTNU, Erling Tønne og Jan A. Foosnæs, NTE Nett AS/NTNU Av David Karlsen, NTNU, Erling Tønne og Jan A. Foosnæs, NTE Nett AS/NTNU Sammendrag I dag er det lite kunnskap om hva som skjer i distribusjonsnettet, men AMS kan gi et bedre beregningsgrunnlag. I dag

Detaljer

SCENARIOER FOR FRAMTIDENS STRØMFORBRUK VIL VI FORTSATT VÆRE KOBLET TIL STRØMNETTET?

SCENARIOER FOR FRAMTIDENS STRØMFORBRUK VIL VI FORTSATT VÆRE KOBLET TIL STRØMNETTET? Green Energy Day, Bergen 28. september 2017 SCENARIOER FOR FRAMTIDENS STRØMFORBRUK VIL VI FORTSATT VÆRE KOBLET TIL STRØMNETTET? Kristine Fiksen, THEMA MÅL FOR ENERGISYSTEMET : «..SIKRE EN EFFEKTIV, ROBUST

Detaljer

Regionmøte Midt-Norge 7. februar 2011 Radisson Blu Hotel, Trondheim Airport

Regionmøte Midt-Norge 7. februar 2011 Radisson Blu Hotel, Trondheim Airport Regionmøte Midt-Norge 7. februar 2011 Radisson Blu Hotel, Trondheim Airport NTE Nett AS er et heleid datterselskap i NTE. Nettselskapet er ansvarlig for strømnettet i Nord-Trøndelag. NTE har et 12.800

Detaljer

Elbilladning Muligheter og utfordringer

Elbilladning Muligheter og utfordringer Elbilladning Muligheter og utfordringer Seminar ELiSØR 29. og 30.10.2015 Rolf Erlend Grundt, AEN Innholdsplan 1. Agder Energi Nett tall 2. Effektkrevende apparater 3. Hva er svake nett 4. Elbilladning

Detaljer

Vurdering av minimum nettstyrke NVE fagdag om lavspenningsnettet

Vurdering av minimum nettstyrke NVE fagdag om lavspenningsnettet Vurdering av minimum nettstyrke NVE fagdag om lavspenningsnettet NVE 14. april 2016 Rolf Erlend Grundt, AEN Tema 1. AEN tall 2. Hva er nettstyrke 3. Rutiner for dimensjonering av lavspentnett 4. Krav som

Detaljer

Vil smart grid teknologier påvirke investeringsbehovet?

Vil smart grid teknologier påvirke investeringsbehovet? Vil smart grid teknologier påvirke investeringsbehovet? Smartgridkonferansen 10.-11.sept 2013 s.1 Hafslund Nett Transformatorstasjoner 168 Hurdal Nettstasjoner 13 530 Luftledning HS [km] 2 021 Nannestad

Detaljer

BRUK AV FORDELINGSTRANSFORMATOR MED AUTOMA- TISK TRINNKOBLER

BRUK AV FORDELINGSTRANSFORMATOR MED AUTOMA- TISK TRINNKOBLER BRUK AV FORDELINGSTRANSFORMATOR MED AUTOMA- TISK TRINNKOBLER Av Magne Lorentzen Kolstad, SINTEF Energi Sammendrag Begrensninger i nettkapasitet er i dag én av hovedutfordringene mot integrasjon av ny fornybar

Detaljer

Gir smartere løsninger bedre forsyningssikkerhet?

Gir smartere løsninger bedre forsyningssikkerhet? Gir smartere løsninger bedre forsyningssikkerhet? - Er Smart grid løsningen på bedret forsyningssikkerhet? Kjell Sand SINTEF Energi, Inst. Elkraft, NTNU Energidagene NVE 2011-10-14 1 The Norwegian Smartgrid

Detaljer

Manglende retning - er en nasjonal smartgridstrategi veien å gå? Presentasjon Smartgrid-konferansen 2015-09-15

Manglende retning - er en nasjonal smartgridstrategi veien å gå? Presentasjon Smartgrid-konferansen 2015-09-15 Manglende retning - er en nasjonal smartgridstrategi veien å gå? Kjell Sand Grete Coldevin Presentasjon Smartgrid-konferansen 2015-09-15 1 Strategi - framgangsmåte for å nå et mål [ Kilde:Bokmålsordboka]

Detaljer

Dilemmaer rundt lokal og sentral energiproduksjon

Dilemmaer rundt lokal og sentral energiproduksjon Dilemmaer rundt lokal og sentral energiproduksjon Konsekvenser for nettet sett fra nettselskapets side BKK Nett AS, Bengt Otterås, oktober 2013. Hvordan ser fremtiden ut? Dilemma 1: Trender, effekt og

Detaljer

NETTREGULERING I FRAMTIDENS KRAFTSYSTEM. Kristine Fiksen og Åsmund Jenssen, THEMA

NETTREGULERING I FRAMTIDENS KRAFTSYSTEM. Kristine Fiksen og Åsmund Jenssen, THEMA NETTREGULERING I FRAMTIDENS KRAFTSYSTEM Kristine Fiksen og Åsmund Jenssen, THEMA OM PROSJEKTET FRAMTIDENS NETTREGULERING DRIVKREFTER FOR ENDRING UTFALLSROM FOR FRAMTIDENS KRAFTSYSTEM FRAMTIDENS NETTREGULERING

Detaljer

Nye målertyper. Toveis kommunikasjon. Kontroll av målere. Varmepumper. Varme styring elektrovarme

Nye målertyper. Toveis kommunikasjon. Kontroll av målere. Varmepumper. Varme styring elektrovarme VELKOMMEN Nye målertyper Toveis kommunikasjon Kontroll av målere Varmepumper Varme styring elektrovarme Utstyr og installasjon HJEM KRAFT benytter kun godkjente elektrisitetsmålere. Målere etc. leveres

Detaljer

Smart Grid. Muligheter for nettselskapet

Smart Grid. Muligheter for nettselskapet Smart Grid. Muligheter for nettselskapet Måleforum Vest Høstkonferanse Bergen 4. 5.november v/trond Svartsund, EBL EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Innhold Bakgrunn Smart Grid hva

Detaljer

Effektutfordringer med plusshus KSU-seminar 2016

Effektutfordringer med plusshus KSU-seminar 2016 Effektutfordringer med plusshus KSU-seminar 206 Bodø 7.9 206 Rolf Erlend Grundt, AEN Tema. AEN-tall 2. Utfordringer svake nett, effektkrevende apparater 3. Skarpnes prosjektet nullenergihus 4. Målinger

Detaljer

The new electricity age

The new electricity age The new electricity age Teknologifestivalen i Nord-Norge 2010 Olav Rygvold 21.10.2010 Siemens 2009 Hva gjør vi i Siemens? Side 2 21.10.2010 The new electricity age Olav Rygvold Energiforsyning i fremtiden,

Detaljer

BRUK AV SMARTGRID-TEKNOLOGI MOT ET AVBRUDDS- FRITT DISTRIBUSJONSNETT

BRUK AV SMARTGRID-TEKNOLOGI MOT ET AVBRUDDS- FRITT DISTRIBUSJONSNETT BRUK AV SMARTGRID-TEKNOLOGI MOT ET AVBRUDDS- FRITT DISTRIBUSJONSNETT Av Tonje Kroglund Rian, masterstudent NTNU, Jan A. Foosnæs, NTE Nett AS og Trond Toftevaag, NTNU Sammendrag Store deler av det norske

Detaljer

Smarte hus krever smarte nett

Smarte hus krever smarte nett Smarte hus krever smarte nett Er nettselskapene forberedt på dette? Teknologisk Møteplass 15.januar 2014 Bjarne Tufte, Agder Energi Nett Innhold Aktive hus og elproduksjon i fordelingsnettet Skarpnesprosjektet

Detaljer

AMS EN LØSNING PÅ EFFEKTPROBLEMENE I FORDELINGSNETTET? SET/NEF-konferansen 2015 20. Oktober Stig Simonsen, Skagerak Nett

AMS EN LØSNING PÅ EFFEKTPROBLEMENE I FORDELINGSNETTET? SET/NEF-konferansen 2015 20. Oktober Stig Simonsen, Skagerak Nett AMS EN LØSNING PÅ EFFEKTPROBLEMENE I FORDELINGSNETTET? SET/NEF-konferansen 2015 20. Oktober Stig Simonsen, Skagerak Nett AMS idag Fra innføring av energiloven i -91 til i dag - Sluttbrukermarkedet for

Detaljer

Smarte nett/smartgrid. Hva er det og hvorfor blir dette viktig?

Smarte nett/smartgrid. Hva er det og hvorfor blir dette viktig? Smarte nett/smartgrid Hva er det og hvorfor blir dette viktig? Kjell Sand SINTEF Energi, Inst. Elkraft, NTNU EnergiRike Studentforum 2011 Haugesund 2011-06-24 1 Fremtidens energisystem blir mer elektrisk

Detaljer

OVERINVESTERES DET I NORSKE KRAFTNETT?

OVERINVESTERES DET I NORSKE KRAFTNETT? Kernefunktioner 1 OVERINVESTERES DET I NORSKE KRAFTNETT? - Norske nettinvesteringer sett i lys av et endret energilandskap Mars 2017 Publisert av QVARTZ, mars 2017 Dette dokumentet omhandler nettinvesteringer

Detaljer

Hvordan vil NVE stimulere til utvikling av smartnett i Norge

Hvordan vil NVE stimulere til utvikling av smartnett i Norge Energiforskningskonferansen 2014 Smartgrid sesjon Hvordan vil NVE stimulere til utvikling av smartnett i Norge Heidi Kvalvåg, heik@nve.no Seksjonsleder Sluttbrukermarkedet, Elmarkedstilsynet, NVE Et strømmarked

Detaljer

INNHOLDSFORTEGNELSE 1 GENERELT... 1

INNHOLDSFORTEGNELSE 1 GENERELT... 1 Retningslinje 01-04-02 FORSTERKNING DN Dok. ansvarlig: Arne Ringstad Dok. godkjenner: Lars Davidsen Gyldig fra: 2016-11-03 Distribusjon: Åpen Side 1 av 5 INNHOLDSFORTEGNELSE SIDE 1 GENERELT... 1 2 FORSTERKNING...

Detaljer

SmartGrid i et norsk perspektiv Vi er på vei. Vidar Kristoffersen, AMS/SmartGrid Fredrikstad Energi

SmartGrid i et norsk perspektiv Vi er på vei. Vidar Kristoffersen, AMS/SmartGrid Fredrikstad Energi SmartGrid i et norsk perspektiv Vi er på vei Vidar Kristoffersen, AMS/SmartGrid Fredrikstad Energi CV = Automasjon +IT + Energi 1995 1995 1998 1998 2004 2004 2008 Siv.ing. Prosessautomasjon / IT Energi

Detaljer

Kraftforsyningen og utbyggingsplaner. Rune Flatby Direktør konsesjonsavdelingen

Kraftforsyningen og utbyggingsplaner. Rune Flatby Direktør konsesjonsavdelingen Kraftforsyningen og utbyggingsplaner Rune Flatby Direktør konsesjonsavdelingen Ny utbygging viktige drivere Lite nettinvesteringer siden 1990 Flere regioner med svak kraftbalanse Forventet økt uttak i

Detaljer

Nettplan. Stor-Oslo. Fremtidens hovedstrømnett i Stor-Oslo

Nettplan. Stor-Oslo. Fremtidens hovedstrømnett i Stor-Oslo Nettplan Stor-Oslo Fremtidens hovedstrømnett i Stor-Oslo Sentralnettet i Stor-Oslo må fornyes for å sikre trygg strømforsyning i fremtiden Gammelt nett og økt strømforbruk krever oppgradering til et mer

Detaljer

Tomas Moe Skjølsvold, Postdoc. NTNU CenSES årskonferanse Hvordan lages et virkemiddel? Om den Norske teknologidebatten rundt AMS og smartgrid

Tomas Moe Skjølsvold, Postdoc. NTNU CenSES årskonferanse Hvordan lages et virkemiddel? Om den Norske teknologidebatten rundt AMS og smartgrid Tomas Moe Skjølsvold, Postdoc. NTNU CenSES årskonferanse 2013 Hvordan lages et virkemiddel? Om den Norske teknologidebatten rundt AMS og smartgrid Nytt virkemiddel: Nettselskapene må installere avanserte

Detaljer

Knut Styve Hornnes, Stig Løvlund, Jonas Lindholm (alle Statnett)

Knut Styve Hornnes, Stig Løvlund, Jonas Lindholm (alle Statnett) STORSKALA LASTSTYRING I NORD-NORGE Knut Styve Hornnes, Stig Løvlund, Jonas Lindholm (alle Statnett) Sammendrag Prosjektet Storskala Laststyring er en del av satsingen innenfor forskningsprogrammet Smarte

Detaljer

Agder Energi Smart Strøm (AMS) Per Gøran Bergerud, Prosjektleder Utrulling av AMS i Agder Energi Nett. EliSør november 2016

Agder Energi Smart Strøm (AMS) Per Gøran Bergerud, Prosjektleder Utrulling av AMS i Agder Energi Nett. EliSør november 2016 Agder Energi Smart Strøm (AMS) Per Gøran Bergerud, Prosjektleder Utrulling av AMS i Agder Energi Nett. EliSør - 2-3 november 2016 Agenda Om Smart Strøm og status Muligheter for kunden Montasje og utstyr

Detaljer

Hvordan forberede seg til en datatsunami?

Hvordan forberede seg til en datatsunami? Hvordan forberede seg til en datatsunami? Big Data/High-Performance Analytics - 30. mai 2012 Egil Brækken s.1 Innledning Alt henger sammen med alt I fremtidens energiselskap vil transaksjons- og datamengde

Detaljer

Hvordan kan AMSinformasjon. for å oppnå SmartGrid? Kjetil Storset 3.2.2011

Hvordan kan AMSinformasjon. for å oppnå SmartGrid? Kjetil Storset 3.2.2011 Hvordan kan AMSinformasjon brukes for å oppnå SmartGrid? Kjetil Storset 3.2.2011 Hvor Smart Grid har vi i dag? Regionalnettet Smart, men dyrt Distribusjonsnettet Ikke så smart Kunde/lavspentnettet Blir

Detaljer

STORSKALA LASTSTYRING I ET KRAFTSYSTEM

STORSKALA LASTSTYRING I ET KRAFTSYSTEM STORSKALA LASTSTYRING I ET KRAFTSYSTEM Av Thea Ulrikke Øverli (NTNU), Kathrine Wiulsrød Lunder (Hafslund Nett), Silje Hustad Nilsen og Sigrid Flemmen Berg (NTNU) Sammendrag Denne rapporten omhandler hovedfunnene

Detaljer

Smartnett og muligheter. Kjell Sand, Sintef Energi, The Norwegian Smart Grid Centre

Smartnett og muligheter. Kjell Sand, Sintef Energi, The Norwegian Smart Grid Centre Smartnett og muligheter Kjell Sand, Sintef Energi, The Norwegian Smart Grid Centre 2 Hvor kommer jeg fra? Innhold The Norwegian Smartgrid Centre Hva er Smart grids? Drivkrefter Muligheter Barrierer 3 4

Detaljer

Elsikkerhet ved AMS utrullingen. Svein Inge Djursvoll DLE konferansen 11. sept. 2012

Elsikkerhet ved AMS utrullingen. Svein Inge Djursvoll DLE konferansen 11. sept. 2012 Elsikkerhet ved AMS utrullingen Svein Inge Djursvoll DLE konferansen 11. sept. 2012 Hensikt med presentasjonen AMS utrullingen er et stort nasjonalt og myndighetsstyrt prosjekt som gir mange muligheter.

Detaljer

Nettleien 2011 Oppdatert 07.02.2011

Nettleien 2011 Oppdatert 07.02.2011 Nettleien 2011 Oppdatert 07.02.2011 Innholdsfortegnelse NVEs inntektsrammer Nettoppbygging Strømprisen og nettleiens sammensetning Hva påvirker nettleien Historisk utvikling Nettinvesteringer NVEs inntektsrammer

Detaljer

Av André Indrearne, Rasjonell Elektrisk Nettvirksomhet AS

Av André Indrearne, Rasjonell Elektrisk Nettvirksomhet AS Av André Indrearne, Rasjonell Elektrisk Nettvirksomhet AS Sammendrag Norske nettselskap opplever i dag stor interesse og etterspørsel om informasjon vedrørende mikroproduksjon. Lokal produksjon som en

Detaljer

Misnøye med leveringskvalitet samt klage på anleggsbidrag - NVEs vedtak

Misnøye med leveringskvalitet samt klage på anleggsbidrag - NVEs vedtak t E Norges vassdrags- og energidirektorat N V Haugaland Kraft AS Postboks 2015 5504 HAUGESUND Vår dato: 08. 05. 2009 Vår ref.: emp/bfl Arkiv: 623 Saksbehandler: Deres dato: Bjørnar Fladen Deres ref.: 22

Detaljer

Automatiske strøm-målere, også kalt «smart meter» eller AMS, hvorfor får vi dem, skaper de helseplager og hvordan kan vi beskytte oss?

Automatiske strøm-målere, også kalt «smart meter» eller AMS, hvorfor får vi dem, skaper de helseplager og hvordan kan vi beskytte oss? Automatiske strøm-målere, også kalt «smart meter» eller AMS, hvorfor får vi dem, skaper de helseplager og hvordan kan vi beskytte oss? AMS kurs 07. november 2015 Jostein Ravndal - www.emf-consult.com 1

Detaljer

Lokal energiutredning 2013. Setesdal regionråd, 20/11-13

Lokal energiutredning 2013. Setesdal regionråd, 20/11-13 Lokal energiutredning 2013 Setesdal regionråd, 20/11-13 Hensikt med Lokal energiutredning: Gi informasjon om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området Bidra til en samfunnsmessig

Detaljer

Microgrids for økt forsyningssikkerhet

Microgrids for økt forsyningssikkerhet Microgrids for økt forsyningssikkerhet Kjell Sand Institutt for Elkraftteknikk, NTNU Om du ønsker, kan du sette inn navn, tittel på foredraget, o.l. her. Mikronett definisjon IEC/TS 62898-1 (CDutkast)

Detaljer

Effektkrevende elektrisk utstyr, utfordring for nettet

Effektkrevende elektrisk utstyr, utfordring for nettet Effektkrevende elektrisk utstyr, utfordring for nettet Informasjonsmøte installatører 29.1.2015 Rolf Erlend Grundt, AEN Tema 1. Tendenser mot mer effektkrevende utsyr og utfordringer 2. Hva er utfordrende

Detaljer

Full skala utbygging av TVK Funksjonskrav

Full skala utbygging av TVK Funksjonskrav Full skala utbygging av TVK Funksjonskrav Ingeborg Graabak SINTEF Energiforskning 1 Innhold Perspektiver Arbeid med funksjonskrav Beslutningsgrunnlag for NVE Felles kravspesifikasjon for 6 nettselskap

Detaljer

Lokal energiutredning 2013. Østre Agder, 22/11-13

Lokal energiutredning 2013. Østre Agder, 22/11-13 Lokal energiutredning 2013 Østre Agder, 22/11-13 Hensikt med Lokal energiutredning: Gi informasjon om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området Bidra til en samfunnsmessig

Detaljer

NOTAT Rafossen Kraftverk

NOTAT Rafossen Kraftverk NOTAT Notat nr.: 1 Dato Til: Navn Per Øivind Grimsby Kopi til: Borgund Kåre Theodorsen, Agnar Firma Fork. Anmerkning Sira Kvina Kraftselskap Fra: Fitje Erlend Nettilknytning av Rafoss kraftverk Rafoss

Detaljer

Demonstrasjon og Verifikasjon av Intelligente Distribusjonsnett DeVID

Demonstrasjon og Verifikasjon av Intelligente Distribusjonsnett DeVID Demonstrasjon og Verifikasjon av Intelligente Distribusjonsnett DeVID Nettkonferansen 2014 Therese Troset Engan, Demo Steinkjer Vidar Kristoffersen, Smart Energi Hvaler 1 Hovedidé Prosjektets hovedidé

Detaljer

Regionalnettene i Norge. Jon Eilif Trohjell, Agder Energi Nett AS

Regionalnettene i Norge. Jon Eilif Trohjell, Agder Energi Nett AS Regionalnettene i Norge NEF-konferansen 25.-26.10.2010 26.10.2010 Grimstad Jon Eilif Trohjell, Agder Energi Nett AS Linjer/kabler 33-45-66-110-132 kv Transformatorstasjoner til 6-11-22 kv Regionalnettets

Detaljer

Toveiskommunikasjon og nettariffen

Toveiskommunikasjon og nettariffen Toveiskommunikasjon og nettariffen EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Trond Svartsund Rådgiver, EBL Temadag, 21.05.08 Tema Inntektsrammene Tariffnivået Ny tariffprodukter Toveiskommunikasjon

Detaljer

NVE Rammevilkår for smartgrid

NVE Rammevilkår for smartgrid Smartgridkonferansen 2014 NVE Rammevilkår for smartgrid Heidi Kvalvåg, heik@nve.no Seksjonsleder Sluttbrukermarkedet, Elmarkedstilsynet, NVE Et strømmarked i endring Internasjonalisering av marked og regelverk

Detaljer

Av Henrik Kirkeby og Helge Seljeseth, SINTEF Energi AS

Av Henrik Kirkeby og Helge Seljeseth, SINTEF Energi AS Av Henrik Kirkeby og Helge Seljeseth, SINTEF Energi AS Sammendrag Utfordrende elektriske apparater som kan skape problemer med spenningskvaliteten i distribusjonsnettet har i det siste økt i omfang i Norge.

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat NVEs rolle når det gjelder smarte nettløsninger Per Sanderud vassdrags- og energidirektør Smart Grids Omfang, drivere, behov NVEs rolle Forsyningssikkerhet AMS og

Detaljer

SPENNINGSREGULERING I DISTRIBUSJONSNETTET. Av Reidar Tjeldhorn og Linda Røssland, Magtech AS

SPENNINGSREGULERING I DISTRIBUSJONSNETTET. Av Reidar Tjeldhorn og Linda Røssland, Magtech AS SPENNINGSREGULERING I DISTRIBUSJONSNETTET Av Reidar Tjeldhorn og Linda Røssland, Magtech AS Sammendrag Det forventes betydelige endringer i kraftproduksjon og forbruk over de neste tiårene. Endret forbruksmønster

Detaljer

Smarte enrgisystemer. Jan Onarheim, NTNU. www.smartgrids.no

Smarte enrgisystemer. Jan Onarheim, NTNU. www.smartgrids.no Smarte enrgisystemer Jan Onarheim, NTNU www.smartgrids.no Og kostnadsmessig er denne integrasjonen betydelig Nyverdi av nett Nyverdi produksjon ca. 200 milliarder NOK ca. 300 milliarder NOK Kilde: Den

Detaljer

Energisystemet i Os Kommune

Energisystemet i Os Kommune Energisystemet i Os Kommune Energiforbruket på Os blir stort sett dekket av elektrisitet. I Nord-Østerdalen er nettet helt utbygd, dvs. at alle innbyggere som ønsker det har strøm. I de fleste setertrakter

Detaljer

SIMULERINGSSTUDIE AV SPENNINGSKVALITET I LAVSPENNINGSNETT MED PLUSSKUNDER. Av Bendik Nybakk Torsæter og Henrik Kirkeby, SINTEF Energi AS

SIMULERINGSSTUDIE AV SPENNINGSKVALITET I LAVSPENNINGSNETT MED PLUSSKUNDER. Av Bendik Nybakk Torsæter og Henrik Kirkeby, SINTEF Energi AS SIMULERINGSSTUDIE AV SPENNINGSKVALITET I LAVSPENNINGSNETT MED PLUSSKUNDER Av Bendik Nybakk Torsæter og Henrik Kirkeby, SINTEF Energi AS Sammendrag En økt inntreden av plusskunder i det norske lavspenningsnettet

Detaljer

Strømsituasjonen kommende vinter

Strømsituasjonen kommende vinter Strømsituasjonen kommende vinter Fylkesberedskapsrådet 02.12.2014 Torbjørn Johnsen KDS Rogaland Lyse er organisert som et konsern med Lyse Energi AS som morselskap. Konsernet er organisert i tre forretningsområder:

Detaljer

Fremtidens elektriske energisystem er et Smart Grid. Landsbyleder: Prof. Ole-Morten Midtgård, NTNU Institutt for elkraftteknikk

Fremtidens elektriske energisystem er et Smart Grid. Landsbyleder: Prof. Ole-Morten Midtgård, NTNU Institutt for elkraftteknikk Fremtidens elektriske energisystem er et Smart Grid Landsbyleder: Prof. Ole-Morten Midtgård, NTNU Institutt for elkraftteknikk Det eksisterende elektriske energisystemet er kåret til Den største ingeniørbragden

Detaljer

A/S EIDEFOSS: AMS i drift utfordringer og muligheter i forhold til ny forskrift. AMS påvirkning organisasjon, kunder og arbeidsmetoder

A/S EIDEFOSS: AMS i drift utfordringer og muligheter i forhold til ny forskrift. AMS påvirkning organisasjon, kunder og arbeidsmetoder A/S EIDEFOSS: AMS i drift utfordringer og muligheter i forhold til ny forskrift. AMS påvirkning organisasjon, kunder og arbeidsmetoder EIDEFOSS: Kraft 7 Forslag til forskriftstekst Kraft Alle måleverdier

Detaljer

MONTE CARLO SIMULERINGER FOR BEREGNING AV LASTFLYT I NETT MED STOKASTISK VARIASJON AV LAST OG PRODUKSJON

MONTE CARLO SIMULERINGER FOR BEREGNING AV LASTFLYT I NETT MED STOKASTISK VARIASJON AV LAST OG PRODUKSJON MONTE CARLO SIMULERINGER FOR BEREGNING AV LASTFLYT I NETT MED STOKASTISK VARIASJON AV LAST OG PRODUKSJON Av Erling Tønne, NTE Nett Jan A. Foosnæs, NTE Nett Kjell Sand, NTNU Rune Paulsen, NTE Nett Sammendrag

Detaljer

NVE`s fagdag om lavspenningsnett Hvordan sikrer vi at lavspenningsnettet bygges fremtidsrettet? Terje Hanssen Nelfo

NVE`s fagdag om lavspenningsnett Hvordan sikrer vi at lavspenningsnettet bygges fremtidsrettet? Terje Hanssen Nelfo NVE`s fagdag om lavspenningsnett Hvordan sikrer vi at lavspenningsnettet bygges fremtidsrettet? Terje Hanssen Nelfo 1 Tema gitt fra NVE Installering av krevende apparater Hvilke tiltak gjøres for å redusere

Detaljer

Bruk av ny teknologi for måling og avregning

Bruk av ny teknologi for måling og avregning Bruk av ny teknologi for måling og avregning Toveiskommunikasjon i Norge. Er ventetiden over? 12. juni 2007 Lars Olav Fosse, Kraftmarkedsseksjonen Norges vassdrags- og energidirektorat Disposisjon Utviklingen

Detaljer

Mikronett med energilagring i et forsyningssikkerhetsperspektiv

Mikronett med energilagring i et forsyningssikkerhetsperspektiv Mikronett med energilagring i et forsyningssikkerhetsperspektiv Fagmøte 2015-04-16 Kjell Sand Kjell.sand@ntnu.no 1 Mikronett definisjon IEC/TS 62898-1 (CD-utkast) group of interconnected loads and energy

Detaljer

Tilknytting av solenergianlegg i lavspenningsnett

Tilknytting av solenergianlegg i lavspenningsnett Tilknytting av solenergianlegg i lavspenningsnett Rakkestad Energi Utarbeidet av: Pål Eriksen Elektrikon AS for Rakkestad Energi AS Side 1 Bakgrunn NVEs Vedtak av 16. mars 2010 har gitt kunder i et distribusjonsnett

Detaljer

Tilknytting av solenergianlegg i lavspenningsnett

Tilknytting av solenergianlegg i lavspenningsnett Tilknytting av solenergianlegg i lavspenningsnett Høland og Setskog Elverk SA Dette dokumentet er i hovedsak kopi av Rakkestad Energis dokument Tilknytting av solenergianlegg i lavspenningsnett (http://www.rakkestadnett.no/media/1132/160620-retningslinjer-forsolenergianlegg-rakkestad-energi_01.pdf)

Detaljer

Luft eller kabel - hvem skal treffe det lykkelige valg og hvem blir de lykkelige? Hans Terje Ylvisåker ass. nettdirektør BKK

Luft eller kabel - hvem skal treffe det lykkelige valg og hvem blir de lykkelige? Hans Terje Ylvisåker ass. nettdirektør BKK Luft eller kabel - hvem skal treffe det lykkelige valg og hvem blir de lykkelige? Hans Terje Ylvisåker ass. nettdirektør BKK Strømnettet er infrastruktur...... på samme måte som veinettet 2 Hvorfor slik

Detaljer

Stikkord for innhold:

Stikkord for innhold: KS Område: Nettkunde Ansvarlig: Seksjonsleder Opprettet: 11.05.10 Prosjekt KS Hovedprosedyre: Nettilknytning i Distribusjonsnettet Godkjent: Kundesjef Godkjent: 15.11.10 KS Rutine: Retningslinjer for behandling

Detaljer

Bruk Vett Lag Smarte Nett. Landsby sponsor:

Bruk Vett Lag Smarte Nett. Landsby sponsor: Bruk Vett Lag Smarte Nett Landsby sponsor: Smarte Nett Smart Grids Dagens elektriske nettverk er dumme de transporterer strømmen fra generator til forbruker, verken mer eller mindre. Dette er arven fra

Detaljer

Stikkord for innhold: 1. INNLEDNING MÅLSETNING DEFINISJONER ANSVAR OG MYNDIGHET... 3

Stikkord for innhold: 1. INNLEDNING MÅLSETNING DEFINISJONER ANSVAR OG MYNDIGHET... 3 KS Område: Nettkunde Ansvarlig: Seksjonsleder Prosjekt Opprettet: 11.05.10 KS Hovedprosedyre: Nettilknytning i Distribusjonsnettet Godkjent: Kundesjef Godkjent: 15.11.10 KS Rutine: Retningslinjer for behandling

Detaljer

Av Henrik Kirkeby, Andrei Morch og Magne Kolstad SINTEF Energi AS, og Ketil Sagen, Energi Norge AS

Av Henrik Kirkeby, Andrei Morch og Magne Kolstad SINTEF Energi AS, og Ketil Sagen, Energi Norge AS NETTPLANLEGGING MED NYE SPENNINGS- REGULERINGSTILTAK Av Henrik Kirkeby, Andrei Morch og Magne Kolstad SINTEF Energi AS, og Ketil Sagen, Energi Norge AS Sammendrag Økt effektforbruk og innmating fra distribuert

Detaljer

Skape forbrukerfleksibilitet gjennom utvikling av et fremtidsrettet energisystem

Skape forbrukerfleksibilitet gjennom utvikling av et fremtidsrettet energisystem http://www.smartenergihvaler.no/ Skape forbrukerfleksibilitet gjennom utvikling av et fremtidsrettet energisystem Vidar Kristoffersen, 2012-03-15 Fredrikstad Energi AS (FEAS) våre distribusjonsnett Bærum

Detaljer

Nettutvikling og nettinvesteringer. Kommunalt eiermøte 19.01.2012, Konserndirektør Erik Boysen

Nettutvikling og nettinvesteringer. Kommunalt eiermøte 19.01.2012, Konserndirektør Erik Boysen Nettutvikling og nettinvesteringer Kommunalt eiermøte 19.01.2012, Konserndirektør Erik Boysen Nettet på Agder! ca 172 000 kunder ca 80 innmatningskunder 18 600 km el-nett 57 transformatorstasjoner ca 7.500

Detaljer

Nettundersøkelse i forbindelse med tilknytning av Ritaelva Kraftverk og Sveingard Kraftverk i Tromsø kommune.

Nettundersøkelse i forbindelse med tilknytning av Ritaelva Kraftverk og Sveingard Kraftverk i Tromsø kommune. TROMS KRAFT NETT AS Postadresse: Evjenvn 34 9291 Tromsø Besøksadresse: Evjenvn 34 Nettundersøkelse i forbindelse med tilknytning av Ritaelva Kraftverk og Sveingard Kraftverk i Tromsø kommune. Kartreferanse:

Detaljer

Innføring av nye strømmålesystemer i kraftmarkedet

Innføring av nye strømmålesystemer i kraftmarkedet Innføring av nye strømmålesystemer i kraftmarkedet Politisk rådgiver Geir Pollestad Elmåledagene, Oslo 14. november 2007 Global utvikling: Utfordringer i energisektoren - Økende energiforbruk - Avhengighet

Detaljer

Framtidens byer. Forbrukerfleksibilitet i Den smarte morgendagen. Rolf Erlend Grundt, Agder Energi Nett 7. februar 2012

Framtidens byer. Forbrukerfleksibilitet i Den smarte morgendagen. Rolf Erlend Grundt, Agder Energi Nett 7. februar 2012 Framtidens byer Forbrukerfleksibilitet i Den smarte morgendagen Rolf Erlend Grundt, Agder Energi Nett 7. februar 2012 Igjennom følgende Sett fra et nettselskaps ståsted 1. Hva bestemmer kapasiteten på

Detaljer

Orientering til medlemmer av fylkestinget i Nord-Trøndelag. Østersund 17.02.2010

Orientering til medlemmer av fylkestinget i Nord-Trøndelag. Østersund 17.02.2010 Orientering til medlemmer av fylkestinget i Nord-Trøndelag NTE NETT Nett AS ENERGI Østersund 17.02.2010 Konsernsjef i NTE og styreleder i Torbjørn R. Skjerve Nett NTEs fire pilarer Energi Marked Forr.utvikl.

Detaljer

Dialogmøte Oslo Havn. Hafslund Nett. 23. juni 2017 Erik Jansen

Dialogmøte Oslo Havn. Hafslund Nett. 23. juni 2017 Erik Jansen Dialogmøte Oslo Havn Hafslund Nett 23. juni 2017 Erik Jansen AGENDA 1 Generelt om tilknytning 2 Status levering vedr landstrøm 2 Tilknytning hva kan vi levere Vi kan levere det dere ønsker av effekt. Det

Detaljer

Norske erfaringer med fleksibelt forbruk

Norske erfaringer med fleksibelt forbruk Norske erfaringer med fleksibelt forbruk Høring Energipolitiske Udvalg, Folketinget, København 26/02-09 Ove S. Grande ove.s.grande@sintef.no 1 Det Energipolitiske Udvalg EPU alm. del - Bilag 189 Offentligt

Detaljer

Fremtidens kraftnett, smart grids smart eller sårbart?

Fremtidens kraftnett, smart grids smart eller sårbart? Fremtidens kraftnett, smart grids smart eller sårbart? Seniorforsker/professor II Gerd H. Kjølle SINTEF Energi/ NTNU Inst for elkraftteknikk gerd.kjolle@sintef.no Sikkerhetsdagene 2011 Innhold Hva er Smart

Detaljer

Distribuert produksjon i smarte nett

Distribuert produksjon i smarte nett Distribuert produksjon i smarte nett Eksperter i Team Smarte Nett NTNU 2011 Roger Enes Tor Martin Iversen Karen Skjølberg Sindre Solibakke Signy Elde Vefring April 13, 2011 Motivasjon Motivasjon Fornybardirektivet

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat Status og videre fremdrift ved innføring av AMS Workshop om Smart Strøm, 28. mars Thor Erik Grammeltvedt seksjonsjef, NVE 2 30. mar. Veien mot fullskala utbygging

Detaljer

AMS - Fremtidens mulighet for styring av belastninger og nye tjenester. Vigdis Sværen, Norsk Teknologi Oslo 13.10.2011

AMS - Fremtidens mulighet for styring av belastninger og nye tjenester. Vigdis Sværen, Norsk Teknologi Oslo 13.10.2011 AMS - Fremtidens mulighet for styring av belastninger og nye tjenester Vigdis Sværen, Norsk Teknologi Oslo 13.10.2011 AMS - første skrittet på veien mot det integrert kraftnett Sett fra installatørene

Detaljer

Innføring av Avanserte måle- og styresystem(ams) Informasjonsanbefaling til nettselskap om AMS og hvordan bidra til å redusere lasttopper

Innføring av Avanserte måle- og styresystem(ams) Informasjonsanbefaling til nettselskap om AMS og hvordan bidra til å redusere lasttopper Innføring av Avanserte måle- og styresystem(ams) Informasjonsanbefaling til nettselskap om AMS og hvordan bidra til å redusere lasttopper Problemstilling Gi en anbefaling til nettselskaper om hvordan de

Detaljer

Behov for styrket IKT-kompetanse i kraftbransjen

Behov for styrket IKT-kompetanse i kraftbransjen Behov for styrket IKT-kompetanse i kraftbransjen Smartgridsenterets fagdag NTNU, 14.april 2016 Heidi Kvalvåg Seksjonsleder Sluttbrukermarked Elmarkedstilsynet, NVE Et kraftmarked i endring Brukerne i sentrum

Detaljer

Av Maren Istad og Henning Taxt, SINTEF Energi AS

Av Maren Istad og Henning Taxt, SINTEF Energi AS Av Maren Istad og Henning Taxt, SINTEF Energi AS Sammendrag DeVID-prosjektet (Demonstrasjon og Verifikasjon av Intelligente Distribusjonsnett) sitt hovedmål er å bidra til verdiskaping ved hjelp av kostnadseffektive

Detaljer

Smarte nett - Fra tradisjonell distribusjon til intelligent transport og utveksling av elenergi. SINTEF Energiforskning AS

Smarte nett - Fra tradisjonell distribusjon til intelligent transport og utveksling av elenergi. SINTEF Energiforskning AS Smarte nett - Fra tradisjonell distribusjon til intelligent transport og utveksling av elenergi Kjell.sand@sintef.no 1 Nettets andel av fremtidige energiinvesteringer Kilde: IEA 2 SMART GRID et definisjonsforslag

Detaljer

Høringssvar fra Distriktsenergi til høringen om endringer i leveringskvalitet og kontrollforskriften

Høringssvar fra Distriktsenergi til høringen om endringer i leveringskvalitet og kontrollforskriften NVE nve@nve.no Vår ref.: Arvid Bekjorden Vår dato: 25.09.17 Deres ref.: Saksreferanse 201700443. Høringssvar fra Distriktsenergi til høringen om endringer i leveringskvalitet og kontrollforskriften Distriktsenergi

Detaljer

Konsernpresentasjon. 29. Januar På vei mot framtidens strømnett på Sør-Jæren Melding Vagle-Opstad

Konsernpresentasjon. 29. Januar På vei mot framtidens strømnett på Sør-Jæren Melding Vagle-Opstad Konsernpresentasjon 29. Januar 2013 På vei mot framtidens strømnett på Sør-Jæren Melding Vagle-Opstad Stort behov for investeringer i sentral- og regionalnett Sentralnett Statnett forventer å investere

Detaljer

Et strømmarked i endring "

Et strømmarked i endring KS Bedriftenes Møteplass 2014 Et strømmarked i endring " Heidi Kvalvåg, heik@nve.no Seksjonsleder, Elmarkedstilsynet, NVE" Et strømmarked i endring! Internasjonalisering av regelverk og marked! Forbrukeren

Detaljer

VEILEDERE ANLEGGSBIDRAG. 17. mars 2009 Svein Sandbakken

VEILEDERE ANLEGGSBIDRAG. 17. mars 2009 Svein Sandbakken VEILEDERE ANLEGGSBIDRAG 17. mars 2009 Svein Sandbakken 1 INNHOLD FELLES: UTTAK/PRODUKSJON Veiledernes oppbygging: Struktur og innhold Forskriftsbestemmelser Anleggskostnad Beregning av anleggsbidrag UTTAK:

Detaljer

FREMTIDENS ELKUNDER. Potensial for fleksibilitet på forbrukssiden. Monica Havskjold Seksjonssjef, Energibruk og teknologier (EE), NVE

FREMTIDENS ELKUNDER. Potensial for fleksibilitet på forbrukssiden. Monica Havskjold Seksjonssjef, Energibruk og teknologier (EE), NVE FREMTIDENS ELKUNDER Potensial for fleksibilitet på forbrukssiden Monica Havskjold Seksjonssjef, Energibruk og teknologier (EE), NVE GW EU har fokus på forbrukerfleksibilitet Stort behov for fleksibilitet

Detaljer

AMS i FASIT Muligheter og utfordringer FASIT-dagene 2016 Gardermoen,

AMS i FASIT Muligheter og utfordringer FASIT-dagene 2016 Gardermoen, AMS i FASIT Muligheter og utfordringer FASIT-dagene 2016 Gardermoen, 2016-11-23 Arnt Ove Eggen arnt.o.eggen@sintef.no +47 926 18 730 Bruk av AMS i avbruddsregistrering AMS skal primært brukes til avregning

Detaljer

Lading for en elektrisk framtid!

Lading for en elektrisk framtid! Lading for en elektrisk framtid! Polyteknisk Forening Johan Chr. Hovland, direktør for kommunikasjon og samfunnskontakt, Hafslund AS 1 Norge har og vil ha nok elektrisitet Med 200 000 ladbare biler i 2020,

Detaljer

Plusskundeordningen i Klepp Energi Plusskundeordningen

Plusskundeordningen i Klepp Energi Plusskundeordningen i Klepp Energi Godkjent av: HÅ Rev. dato: 20.12.2016 Side 1 av 12 Innhold 1. PLUSSKUNDEORDNINGEN...3 1.1. Hvem kan bli plusskunde?...3 1.2. Hvordan bli plusskunde?...3 2. TILKNYTNINGSVILKÅR OG TEKNISKE

Detaljer

Vedlikehold av nettstasjoner

Vedlikehold av nettstasjoner Workshop Fremtidens distribusjonsnett DeVID WP3 Vedlikehold av nettstasjoner Maren Istad maren.istad@sintef.no 1 DeVID WP 3 Smartere planlegging, vedlikehold og fornyelse T3.2 Smart vedlikehold av distribusjonsnett

Detaljer

Smartgridlandskapet i Norge

Smartgridlandskapet i Norge Smartgridkonferansen 2015 Smartgridlandskapet i Norge Grete Coldevin www.smartgrids.no Innhold Smartgridsenteret siden sist Medlemmene og styret Innsatsområder og leveranser Demo Smartgrids for Norge Ønsker

Detaljer

Nasjonal Smartgrid Strategi

Nasjonal Smartgrid Strategi Nasjonal Smartgrid Strategi Kjell Sand kjell.sand@sintef.no Presentasjon Årsmøte i SG- senteret 2012-03- 08 1 Utgangspunkt Norge mangler en nasjonal Smartgrid strategi En omforent strategi vil være Cl

Detaljer

Rapportnr: Antall sider: UTFØRT AV (navn/dato): SISTE REVISJON (navn/dato): 1 Stein W. Bergli 5.9.2008 Stein W. Bergli 5.9.2008

Rapportnr: Antall sider: UTFØRT AV (navn/dato): SISTE REVISJON (navn/dato): 1 Stein W. Bergli 5.9.2008 Stein W. Bergli 5.9.2008 Troms Kraft Nett AS Postadresse: Evjenvn 34 9291 Tromsø Nettundersøkelse i forbindelse med tilknytning av vannkraftverk ved Steinnes, Stordal og Skognesdalen i Ullsfjord, Tromsø kommune Besøksadresse:

Detaljer

Av Nina Wahl Gunderson og Dag Eirik Nordgård, SINTEF Energi

Av Nina Wahl Gunderson og Dag Eirik Nordgård, SINTEF Energi TILKNYTNING AV PRODUKSJON I LAVSPENNINGSNETTET Av Nina Wahl Gunderson og Dag Eirik Nordgård, SINTEF Energi Sammendrag Rapporten er resultatet fra et litteratursøk på produksjon tilknyttet lavspenningsnettet.

Detaljer

01/12/2012. FOU som virkemiddel

01/12/2012. FOU som virkemiddel FOU som virkemiddel "Statnett satser på forskning og utvikling for å bygge opp under vår visjon, våre verdier og strategier. En av våre verdier er innovasjon som innebærer at Statnett er nyskapende i utvikling

Detaljer

Hvorfor driver vi standardisering?

Hvorfor driver vi standardisering? Kjernevirksomhet «Drifter» norsk internasjonal el- og ekom standardisering Fremmer norsk innflytelse Fremmer bruk av internasjonale standarder i Norge 2 Hvorfor driver vi standardisering? Standardisering

Detaljer

Spillerom for bransjen sett fra leverandørenes side. Espen Kåsin Direktør Software Embriq AS

Spillerom for bransjen sett fra leverandørenes side. Espen Kåsin Direktør Software Embriq AS Spillerom for bransjen sett fra leverandørenes side Espen Kåsin Direktør Software Embriq AS AMS og Smart Grid bakgrunn og overordnede betraktninger EU 2020 20% Fornybar Energi 20% Energieffektivisering

Detaljer