MONTE CARLO SIMULERINGER FOR BEREGNING AV LASTFLYT I NETT MED STOKASTISK VARIASJON AV LAST OG PRODUKSJON

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "MONTE CARLO SIMULERINGER FOR BEREGNING AV LASTFLYT I NETT MED STOKASTISK VARIASJON AV LAST OG PRODUKSJON"

Transkript

1 MONTE CARLO SIMULERINGER FOR BEREGNING AV LASTFLYT I NETT MED STOKASTISK VARIASJON AV LAST OG PRODUKSJON Av Erling Tønne, NTE Nett Jan A. Foosnæs, NTE Nett Kjell Sand, NTNU Rune Paulsen, NTE Nett Sammendrag Andelen av energieffektive og effektkrevende apparater, regulerbare belastninger og produksjon fra fornybare energikilder tilknyttet distribusjonsnettet er økende. Dette medfører at belastningen av nettet blir mer varierende og uforutsigbar enn tidligere. Bruk av individuelle probabilistiske modeller av belastninger og produksjoner, fremfor standard deterministiske modeller som i dag, vil gi bedre kvalitet på nettberegningene og løsninger kan velges ut fra risikovurderinger fremfor dagens «fit-and-forget» tilnærming. Dette betyr reduserte kostnader for nettselskapene ved at nettkapasiteten kan utnyttes bedre og at enkelte investeringer kan utsettes i tid. Det stimulerer også til utbygging av mer fornybar produksjon pga mulige reduserte kostnader for tilknytting til nettet. 1. BAKGRUNN Energisektoren står for cirka to tredjedeler av det totale utslipp av drivhusgasser i verden [1] og spiller derfor en avgjørende rolle i hvordan verdenssamfunnet skal klare å nå miljømålsettingene som er satt. Dette har ført til økt fokus på omlegging fra bruk av fossilt brensel til fornybare energikilder og energi-effektivisering. Fornybare energikilder (RES) er av to grunner sett på som det mest bærekraftige alternativet til fossilt brensel: De er i prinsippet karbon-frie. Det er ikke noe direkte utslipp av CO 2 ved bruk av RES, bortsett fra ved bruk av biomasse. Resursene er fornybare og forsvinner ikke over tid. 1

2 Ettersom det er flere muligheter for å produsere fornybar elektrisitet enn ikke-elektrisk energi, vil bidraget fra RES til bekjempelse av klimaendringene være avhengig av i hvor stor grad energibruk kan elektrifiseres, f.eks. ved bruk av elektriske biler. Produksjon fra fornybare energikilder som f.eks. sol og vind, er uregulert og vil variere med styrken på hhv. solinnstrålingen og vinden. Tilknytning av distribuert produksjon (DG) fra fornybare energikilder i mellom- og lavspenning distribusjonsnett, vil medføre at lastflyten i nettet vil variere mer i både størrelse og retning enn før. Disse nettene er dimensjonert for å forsyne sluttbrukere med elektrisitet, dvs. effektflyt i en retning fra overliggende nett og ut til den enkelte sluttbruker. Tilknytning av DG vil derfor ofte gi utfordringer i forhold til relevern og spenningskvalitet. Fokus på energi-effektivisering og utvikling av nye energieffektive og ofte effektkrevende elektriske apparater, vil øke behovet for tilgjengelig effekt mens energiforbruket forblir uforandret eller reduseres. Dette betyr også at belastningsvariasjonene vil øke i omfang (størrelse og hyppighet). Eksempler på slike belastninger er elektriske biler, varmepumper, induksjonstopper og direkteoppvarming av vann. Også laststyring av enten enkelte belastninger hver for seg (DR) eller av mange belastninger samlet (DSM) vil påvirke belastningsvariasjonene i nettet. Det samme gjelder med styring av produksjon. Store deler av lavspenningsnettet i Norge er bygd som et 230 V IT nett med isolert nullpunkt og har en impedans større enn referanseimpedansen definert av IEC. Høy impedans betyr at nettet er svakt og at bruk av vanlige elektriske apparater kan påvirke spenningskvaliteten i nærområdet. Når variasjonene i belastninger og produksjon tilknyttet nettet øker, vil dette ha negativ innvirkning på leveringskvaliteten. Med økende maksimaleffekt og stor variasjon i belastning og produksjon, er det økt usikkerhet mht. hva den totale belastningen i nettet er til enhver tid sammenlignet med hvordan det har vært tidligere. Dimensjonering av nettet etter «fit-and-forget» prinsippet vil medføre at nettkapasiteten blir enda dårligere utnyttet enn tidligere og kostnadene med utvidelser og forsterkninger av nettet blir unødvendig store. Det er derfor interessant å se etter nye metoder for å modellere belastninger og produksjoner samt å andre kriterier for dimensjonering av nettet. Med innføringen av smarte målere (AMS) i Norge fra og økt bruk av automatikk og smarte løsninger i nettet, får netteiere tilgang til 2

3 mye mer data om nettet i tillegg til nye muligheter for å bruke last og produksjonsstyring som alternativ til tradisjonell nettforsterkning. Denne artikkelen er basert på et PhD-arbeid [2] med hovedmålsetting å bidra til en forbedret planleggingsmetodikk tilpasset fremtidens aktive mellom- og lavspenning distribusjonsnett. Metoder for modellering av belastninger og produksjon basert på nye data fra smarte målere er spesielt vektlagt. 2. PLANLEGGINGSMETODIKK Det norske distribusjonsnettet har tradisjonelt vært dimensjonert etter et «Fit-and-forget» prinsipp. Dvs. at nettet skal tåle enhver belastning som kan oppstå uten å bli overbelastet. Behov for økt overføringskapasitet har blitt løst med forsterkning av nettet. I praksis har to belastningstilfeller blitt undersøkt: Maksimal belastning uten lokal produksjon Minimal belastning med maksimal produksjon Med økende maksimaleffekt og større variasjon i både belastning og produksjon, vil en fortsettelse av dette prinsippet medføre at nettet blir dårligere utnyttet enn i dag. Sammen med ordningen om innkreving av anleggsbidrag ( 17-5 i Forskrift om kontroll av nettvirksomhet [3]) vil prinsippet også virke som en barriere for utvikling og tilknytting av ny fornybar produksjon. I [2] foreslås det derfor at planleggingen i fremtiden baseres på sannsynlighetsvurderinger og at alternativer til nettforsterkning vurderes først når nettkapasiteten er begrensende. Figur 1 viser metodikken skjematisk fremstilt. Grønne bokser i figuren angir endringer fra dagens metodikk: Belastninger og produksjoner modelleres probabilistisk, dvs. modellene inneholder kumulative fordelingsfunksjoner som beskriver variasjonen i belastningen/produksjonen. I stedet for å se om noen grenseverdier kan overstiges, vurderes risikoen for at disse overstiges. Er risikoen uakseptabel skal ikke nettet nødvendigvis forsterkes, men aktiv styring av last/produksjon skal vurderes og evt benyttes i kombinasjon med tradisjonell nettforsterkning. Er risikoen akseptabel skal valg av løsning ikke bare baseres på en kost-nytte vurdering, men også ikke-økonomiske konsekvenser skal tas med i vurderingen. 3

4 Figur 1: Probabilistisk planleggingsmetodikk for distribusjonsnett [2] 3. PROBABILISTISK MODELLERING AV LAST OG PRO- DUKSJON Tradisjonelt har belastninger i lavspenningsnett blitt modellert med: Maksimalbelastning (kw) beregnet ut fra årsforbruk og standard brukstid for aktuell belastningskategori (husholdning, skole, jordbruk, osv.) 4

5 Standard variasjonskurver for aktuell belastningskategori. En årsvariasjon og en eller to døgnvariasjoner. Med innføringen av AMS åpner det seg nye muligheter. Når forbruket til hver enkelt sluttbruker registreres hver time (eller oftere) kan dette benyttes til å lage en individuell lastmodell for den enkelte sluttbruker. Figur 2 viser temperaturkorrigert forbruk pr time over 3 år for en skole «X» i forsyningsområdet til NTE Nett. Figur 2: Målt energiforbruk (kwh/h) for skole «X» i tre år ( ) I stedet for å bruke en beregnet maksimaleffekt som referanse, kan man benytte faktisk målt maksimaleffekt (største kwh/h-verdi i tidsserien). Variasjonskurver for timesforbruket i Figur 2 kan beregnes. Forbruket av elektrisk energi hos den enkelte sluttbruker varierer gjennom året, dvs. det er normalt lavere forbruk om sommeren enn om vinteren. Forbruket varierer også i løpet av døgnet. Denne døgnvariasjonen er nødvendigvis ikke den samme om vinteren som om sommeren og heller ikke den samme på en vanlig arbeidsdag som den er på en helg- eller helligdag. Dette tilsier at man burde beregne individuelle døgnvariasjoner for hver måned, f.eks. variasjonskurver for arbeidsdager i januar, februar, mars osv. og tilsvarende månedlige variasjonskurver for helg/helligdager. Dersom datagrunnlaget er begrenset må variasjonskurvene gjelde for større perioder. Tre år med data er litt lite grunnlag for beregning av 24 ulike døgnvariasjonskurver. Det er derfor for forbruket i Figur 2 beregnet en årsvariasjonskurve (Figur 3) og to døgnvariasjonskurver (Figur 4). Største 5

6 målte verdi i tidsserien benyttes som referanse (100%) og for skole «X» er dette 136 kw. Figur 3: Beregnet årlig variasjonskurve for skole «X» Figur 4: Beregnet døgnvariasjonskurver for skole «X» Dersom referanseverdien og variasjonskurvene kombineres finner man en forventet belastning. Figur 5 viser en slik kurve for skole «X» en uke i januar. Relativt avvik kan beregnes som avvik pr time mellom forventet forbruk (Figur 5) og målt forbruk (Figur 2) relatert til forventet forbruk. De blå søylene i Figur 6 er fordelingen av dette relative avviket. Relativt avvik er langs x-asken og tettheten langs y-aksen. Den røde kurven representerer den fordelingsfunksjonen (Burr) som i dette tilfellet best beskriver fordelingen til det relative avviket. 6

7 Figur 5: Forventet variasjonskurve for skole «X», en uke i januar Figur 6: Statistisk fordeling av relativt avvik og tilpasset fordelingsfunksjon for skole «X» Lastmodellen for denne skolen «X» består i dette tilfellet av: En årsvariasjon To døgnvariasjoner En fordelingsfunksjon (stokastisk variabel) 7

8 Samme modelleringsmetodikk kan benyttes på alle typer belastninger og produksjoner. Dersom en sluttbruker installerer et solcelleanlegg vil denne modelleringen etter en viss tid fange opp denne endringen i forbruksmønster. 4. NETTBEREGNINGER MONTE CARLO SIMULE- RINGER Når alle belastninger og produksjoner i en nettmodell er modellert individuelt med bakgrunn i AMS data som vist ovenfor, kan lastflytberegninger gjennomføres med Monte Carlo simuleringer. I en Monte Carlo simulering gjennomføres mange beregninger med de stokastiske variabler i datasettet. Resultatene fra lastflytberegningene blir dermed presentert som sannsynlighetsfordelinger. Figur 7 viser sannsynlighetsfordelingen for total aktiv last for et lavspenningsnett med sju individuelle stokastiske belastninger. Maksimal belastning er ifølge denne simuleringen 355 kwh/h, mens 99-percentilen er 280 kwh/h. Figur 7: Sannsynlighetsfordeling - Total aktiv last for et lavspenningsnett Tilsvarende fordeling for belastningsgraden i % for kabelen nærmest transformatoren (den som forsyner hele lavspenningsnettet med belastningen vist i Figur 7) er vist i Figur 8. Største belastning er 143 %, mens 99-percentilen er 105,9 % belastning. Sannsynligheten for overbelastning av kabelen (x>100 %) er ca 2,0 %. 8

9 Figur 8: Sannsynlighetsfordeling belastning i % for en kabel Figur 9 viser resultatet for spenningen i et punkt lengst ute i et 400 V nett. Det er ifølge denne simuleringen 1 % sannsynlighet for at spenningen kan bli lavere enn 377 V og gjennomsnittlig spenning er 385 V. Figur 9: Sannsynlighetsfordeling spenning (V) i et punkt lengst ute i nettet 9

10 5. DISKUSJON OG KONKLUSJON Når nettberegninger skal foretas er det svært vesentlig at modellene for belastning og produksjon tilknyttet nettet er så riktige som mulig. Standard belastningsprofiler passer ikke alltid den virkelige belastningen. Individuelle profiler vil derimot være beregnet for den enkelte belastning og vil dermed gi bedre kvalitet på nettberegningene. Bruk av probabilistiske modeller vil i tillegg gjøre det enklere å dimensjonere og velge løsninger ut fra risikovurderinger fremfor dagens «fit-and-forget» tilnærming: Utnyttelsen av eksisterende nett kan økes ved å tillate en viss risiko for overskridelse av dimensjoneringskriterier og ved å bruke aktive løsninger for belastningskontroll i nettet (f.eks. DSM og lagring). Enkelte investeringer i nettet kan utsettes pga økt utnyttelse av nettet og bruk av aktiv styring av nettbelastning Mer fornybar produksjon (RES) kan tilknyttes nettet med reduserte tilknytningskostnader. Dette stimulerer til utbyggelse av flere nye slike prosjekter. Dersom en investering kan utsettes i 5 år, vil nåverdien av de totale kostnadene reduseres til ca 75 % sammenlignet med å investere i dag (forutsatt 2 % årlig kostnad til drift og vedlikehold, 4.5 % kalkulasjonsrente, analyseperiode 30 år og økonomisk levetid 35 år). 6. REFERANSER [1] IEA, "Energy and Climate Change - World Energy Outlook Special Report," ed: IEA - International Energy Agency, [2] E. Tønne, "Planning of the Future Smart and Active Distribution Grids - With emphasis on probabilistic load and generation modelling based on data from smart meters," Complete draft PhD thesis, Department of Electric Power Engineering, NTNU - Norwegain University of Science and Technology, Trondheim, [3] Forskrift om økonomisk og teknisk rapportering, inntektsramme for nettvirksomheten og tariffer, FOR ,

Av David Karlsen, NTNU, Erling Tønne og Jan A. Foosnæs, NTE Nett AS/NTNU

Av David Karlsen, NTNU, Erling Tønne og Jan A. Foosnæs, NTE Nett AS/NTNU Av David Karlsen, NTNU, Erling Tønne og Jan A. Foosnæs, NTE Nett AS/NTNU Sammendrag I dag er det lite kunnskap om hva som skjer i distribusjonsnettet, men AMS kan gi et bedre beregningsgrunnlag. I dag

Detaljer

Elbilladning Muligheter og utfordringer

Elbilladning Muligheter og utfordringer Elbilladning Muligheter og utfordringer Seminar ELiSØR 29. og 30.10.2015 Rolf Erlend Grundt, AEN Innholdsplan 1. Agder Energi Nett tall 2. Effektkrevende apparater 3. Hva er svake nett 4. Elbilladning

Detaljer

Vurdering av minimum nettstyrke NVE fagdag om lavspenningsnettet

Vurdering av minimum nettstyrke NVE fagdag om lavspenningsnettet Vurdering av minimum nettstyrke NVE fagdag om lavspenningsnettet NVE 14. april 2016 Rolf Erlend Grundt, AEN Tema 1. AEN tall 2. Hva er nettstyrke 3. Rutiner for dimensjonering av lavspentnett 4. Krav som

Detaljer

Er dagens planleggingsmetodikk godt nok egnet for planlegging av fremtidens smarte aktive distribusjonsnett?

Er dagens planleggingsmetodikk godt nok egnet for planlegging av fremtidens smarte aktive distribusjonsnett? Av Erling Tønne, NTE Nett AS / NTNU, Jan A. Foosnæs, NTE Nett AS / NTNU og Kjell Sand SINTEF Energi AS / NTNU Sammendrag Planlegging av distribusjonsnett har til nå vært relativt enkelt og forutsigbart.

Detaljer

AMS EN LØSNING PÅ EFFEKTPROBLEMENE I FORDELINGSNETTET? SET/NEF-konferansen 2015 20. Oktober Stig Simonsen, Skagerak Nett

AMS EN LØSNING PÅ EFFEKTPROBLEMENE I FORDELINGSNETTET? SET/NEF-konferansen 2015 20. Oktober Stig Simonsen, Skagerak Nett AMS EN LØSNING PÅ EFFEKTPROBLEMENE I FORDELINGSNETTET? SET/NEF-konferansen 2015 20. Oktober Stig Simonsen, Skagerak Nett AMS idag Fra innføring av energiloven i -91 til i dag - Sluttbrukermarkedet for

Detaljer

NYE METODER FOR PLANLEGGING AV SMARTGRIDS AV ANDREAS HAMMER, NTNU, JAN FOOSNÆS, NTE NETT AS, TROND TOFTEVAAG, NTNU

NYE METODER FOR PLANLEGGING AV SMARTGRIDS AV ANDREAS HAMMER, NTNU, JAN FOOSNÆS, NTE NETT AS, TROND TOFTEVAAG, NTNU NYE METODER FOR PLANLEGGING AV SMARTGRIDS AV ANDREAS HAMMER, NTNU, JAN FOOSNÆS, NTE NETT AS, TROND TOFTEVAAG, NTNU Sammendrag Leveringskvaliteten og påliteligheten i distribusjonsnettet blir utfordret

Detaljer

Takler el-nettet eksplosjonen i el-bilsalget?

Takler el-nettet eksplosjonen i el-bilsalget? Takler el-nettet eksplosjonen i el-bilsalget? Camilla Aabakken Seksjon for regulering av nettjenester Elmarkedstilsynet Agenda Om NVE Elbiler i Norge 200 000 elbiler innen 2020? Noen nettselskapers erfaringer

Detaljer

SIMULERINGSSTUDIE AV SPENNINGSKVALITET I LAVSPENNINGSNETT MED PLUSSKUNDER. Av Bendik Nybakk Torsæter og Henrik Kirkeby, SINTEF Energi AS

SIMULERINGSSTUDIE AV SPENNINGSKVALITET I LAVSPENNINGSNETT MED PLUSSKUNDER. Av Bendik Nybakk Torsæter og Henrik Kirkeby, SINTEF Energi AS SIMULERINGSSTUDIE AV SPENNINGSKVALITET I LAVSPENNINGSNETT MED PLUSSKUNDER Av Bendik Nybakk Torsæter og Henrik Kirkeby, SINTEF Energi AS Sammendrag En økt inntreden av plusskunder i det norske lavspenningsnettet

Detaljer

Smarte hus krever smarte nett

Smarte hus krever smarte nett Smarte hus krever smarte nett Er nettselskapene forberedt på dette? Teknologisk Møteplass 15.januar 2014 Bjarne Tufte, Agder Energi Nett Innhold Aktive hus og elproduksjon i fordelingsnettet Skarpnesprosjektet

Detaljer

Effektutfordringer med plusshus KSU-seminar 2016

Effektutfordringer med plusshus KSU-seminar 2016 Effektutfordringer med plusshus KSU-seminar 206 Bodø 7.9 206 Rolf Erlend Grundt, AEN Tema. AEN-tall 2. Utfordringer svake nett, effektkrevende apparater 3. Skarpnes prosjektet nullenergihus 4. Målinger

Detaljer

Framtidens byer. Forbrukerfleksibilitet i Den smarte morgendagen. Rolf Erlend Grundt, Agder Energi Nett 7. februar 2012

Framtidens byer. Forbrukerfleksibilitet i Den smarte morgendagen. Rolf Erlend Grundt, Agder Energi Nett 7. februar 2012 Framtidens byer Forbrukerfleksibilitet i Den smarte morgendagen Rolf Erlend Grundt, Agder Energi Nett 7. februar 2012 Igjennom følgende Sett fra et nettselskaps ståsted 1. Hva bestemmer kapasiteten på

Detaljer

Lokal energiutredning 2013. Setesdal regionråd, 20/11-13

Lokal energiutredning 2013. Setesdal regionråd, 20/11-13 Lokal energiutredning 2013 Setesdal regionråd, 20/11-13 Hensikt med Lokal energiutredning: Gi informasjon om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området Bidra til en samfunnsmessig

Detaljer

Effektkrevende elektrisk utstyr, utfordring for nettet

Effektkrevende elektrisk utstyr, utfordring for nettet Effektkrevende elektrisk utstyr, utfordring for nettet Informasjonsmøte installatører 29.1.2015 Rolf Erlend Grundt, AEN Tema 1. Tendenser mot mer effektkrevende utsyr og utfordringer 2. Hva er utfordrende

Detaljer

INNHOLDSFORTEGNELSE 1 GENERELT... 1

INNHOLDSFORTEGNELSE 1 GENERELT... 1 Retningslinje 01-04-02 FORSTERKNING DN Dok. ansvarlig: Arne Ringstad Dok. godkjenner: Lars Davidsen Gyldig fra: 2016-11-03 Distribusjon: Åpen Side 1 av 5 INNHOLDSFORTEGNELSE SIDE 1 GENERELT... 1 2 FORSTERKNING...

Detaljer

The new electricity age

The new electricity age The new electricity age Teknologifestivalen i Nord-Norge 2010 Olav Rygvold 21.10.2010 Siemens 2009 Hva gjør vi i Siemens? Side 2 21.10.2010 The new electricity age Olav Rygvold Energiforsyning i fremtiden,

Detaljer

Dilemmaer rundt lokal og sentral energiproduksjon

Dilemmaer rundt lokal og sentral energiproduksjon Dilemmaer rundt lokal og sentral energiproduksjon Konsekvenser for nettet sett fra nettselskapets side BKK Nett AS, Bengt Otterås, oktober 2013. Hvordan ser fremtiden ut? Dilemma 1: Trender, effekt og

Detaljer

Microgrids for økt forsyningssikkerhet

Microgrids for økt forsyningssikkerhet Microgrids for økt forsyningssikkerhet Kjell Sand Institutt for Elkraftteknikk, NTNU Om du ønsker, kan du sette inn navn, tittel på foredraget, o.l. her. Mikronett definisjon IEC/TS 62898-1 (CDutkast)

Detaljer

Av André Indrearne, Rasjonell Elektrisk Nettvirksomhet AS

Av André Indrearne, Rasjonell Elektrisk Nettvirksomhet AS Av André Indrearne, Rasjonell Elektrisk Nettvirksomhet AS Sammendrag Norske nettselskap opplever i dag stor interesse og etterspørsel om informasjon vedrørende mikroproduksjon. Lokal produksjon som en

Detaljer

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007 Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007 Eksterne kilder: International Energy Agency (IEA) Energy Outlook Endring i globalt

Detaljer

SCENARIOER FOR FRAMTIDENS STRØMFORBRUK VIL VI FORTSATT VÆRE KOBLET TIL STRØMNETTET?

SCENARIOER FOR FRAMTIDENS STRØMFORBRUK VIL VI FORTSATT VÆRE KOBLET TIL STRØMNETTET? Green Energy Day, Bergen 28. september 2017 SCENARIOER FOR FRAMTIDENS STRØMFORBRUK VIL VI FORTSATT VÆRE KOBLET TIL STRØMNETTET? Kristine Fiksen, THEMA MÅL FOR ENERGISYSTEMET : «..SIKRE EN EFFEKTIV, ROBUST

Detaljer

Hvordan kan AMSinformasjon. for å oppnå SmartGrid? Kjetil Storset 3.2.2011

Hvordan kan AMSinformasjon. for å oppnå SmartGrid? Kjetil Storset 3.2.2011 Hvordan kan AMSinformasjon brukes for å oppnå SmartGrid? Kjetil Storset 3.2.2011 Hvor Smart Grid har vi i dag? Regionalnettet Smart, men dyrt Distribusjonsnettet Ikke så smart Kunde/lavspentnettet Blir

Detaljer

Gir smartere løsninger bedre forsyningssikkerhet?

Gir smartere løsninger bedre forsyningssikkerhet? Gir smartere løsninger bedre forsyningssikkerhet? - Er Smart grid løsningen på bedret forsyningssikkerhet? Kjell Sand SINTEF Energi, Inst. Elkraft, NTNU Energidagene NVE 2011-10-14 1 The Norwegian Smartgrid

Detaljer

Distribuert produksjon i smarte nett

Distribuert produksjon i smarte nett Distribuert produksjon i smarte nett Eksperter i Team Smarte Nett NTNU 2011 Roger Enes Tor Martin Iversen Karen Skjølberg Sindre Solibakke Signy Elde Vefring April 13, 2011 Motivasjon Motivasjon Fornybardirektivet

Detaljer

Av Henrik Kirkeby og Helge Seljeseth, SINTEF Energi AS

Av Henrik Kirkeby og Helge Seljeseth, SINTEF Energi AS Av Henrik Kirkeby og Helge Seljeseth, SINTEF Energi AS Sammendrag Utfordrende elektriske apparater som kan skape problemer med spenningskvaliteten i distribusjonsnettet har i det siste økt i omfang i Norge.

Detaljer

Hvordan påvirker nullutslippsbygg effektbruken i Norge?

Hvordan påvirker nullutslippsbygg effektbruken i Norge? Hvordan påvirker nullutslippsbygg effektbruken i Norge? Debattinnlegg om Nullutslippsbygg (ZEB) Litteraturhuset, Oslo, 3.mai 2017 Karen Byskov Lindberg Senioringeniør Energiavdelingen, Seksjon for Energibruk

Detaljer

Sammenligning av nett-tariffer for NTE Nett AS og Malvik Everk AS

Sammenligning av nett-tariffer for NTE Nett AS og Malvik Everk AS LOGO Prosjektrapport Sammenligning av nett-tariffer for NTE Nett AS og Malvik Everk AS TIL: NTE Nett AS ATT: Jan A. Foosnæs Dato: 15. februar 2010 Antall sider: 12 Prosjektansvarlig: Svein Sandbakken TRONDHEIM

Detaljer

Smart Grid i et norsk perspektiv Forsknings- og kompetanseutfordringer. Ketil Sagen, EnergiAkademiet

Smart Grid i et norsk perspektiv Forsknings- og kompetanseutfordringer. Ketil Sagen, EnergiAkademiet Smart Grid i et norsk perspektiv Forsknings- og kompetanseutfordringer Ketil Sagen, EnergiAkademiet Innhold 1. Utfordringene 2. Smart Grid morgendagens nett 3. Strategi mot økt usikkerhet 4. Forsknings-

Detaljer

Mikronett med energilagring i et forsyningssikkerhetsperspektiv

Mikronett med energilagring i et forsyningssikkerhetsperspektiv Mikronett med energilagring i et forsyningssikkerhetsperspektiv Fagmøte 2015-04-16 Kjell Sand Kjell.sand@ntnu.no 1 Mikronett definisjon IEC/TS 62898-1 (CD-utkast) group of interconnected loads and energy

Detaljer

Misnøye med leveringskvalitet samt klage på anleggsbidrag - NVEs vedtak

Misnøye med leveringskvalitet samt klage på anleggsbidrag - NVEs vedtak t E Norges vassdrags- og energidirektorat N V Haugaland Kraft AS Postboks 2015 5504 HAUGESUND Vår dato: 08. 05. 2009 Vår ref.: emp/bfl Arkiv: 623 Saksbehandler: Deres dato: Bjørnar Fladen Deres ref.: 22

Detaljer

Tilknytting av solenergianlegg i lavspenningsnett

Tilknytting av solenergianlegg i lavspenningsnett Tilknytting av solenergianlegg i lavspenningsnett Rakkestad Energi Utarbeidet av: Pål Eriksen Elektrikon AS for Rakkestad Energi AS Side 1 Bakgrunn NVEs Vedtak av 16. mars 2010 har gitt kunder i et distribusjonsnett

Detaljer

EN STUDIE AV ØKONOMISK POTENSIALE FOR PV-SYS- TEM OG BATTERI I HUSSTAND FOR ULIKE NETTLEIE- STRUKTURER

EN STUDIE AV ØKONOMISK POTENSIALE FOR PV-SYS- TEM OG BATTERI I HUSSTAND FOR ULIKE NETTLEIE- STRUKTURER EN STUDIE AV ØKONOMISK POTENSIALE FOR PV-SYS- TEM OG BATTERI I HUSSTAND FOR ULIKE NETTLEIE- STRUKTURER Av Jørgen Sørgård Erdal, Ole-Morten Midtgård, Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Universitet. Sammendrag

Detaljer

Plusskundeordningen i Klepp Energi Plusskundeordningen

Plusskundeordningen i Klepp Energi Plusskundeordningen i Klepp Energi Godkjent av: HÅ Rev. dato: 20.12.2016 Side 1 av 12 Innhold 1. PLUSSKUNDEORDNINGEN...3 1.1. Hvem kan bli plusskunde?...3 1.2. Hvordan bli plusskunde?...3 2. TILKNYTNINGSVILKÅR OG TEKNISKE

Detaljer

Av Maren Istad og Henning Taxt, SINTEF Energi AS

Av Maren Istad og Henning Taxt, SINTEF Energi AS Av Maren Istad og Henning Taxt, SINTEF Energi AS Sammendrag DeVID-prosjektet (Demonstrasjon og Verifikasjon av Intelligente Distribusjonsnett) sitt hovedmål er å bidra til verdiskaping ved hjelp av kostnadseffektive

Detaljer

Av Nina Wahl Gunderson og Dag Eirik Nordgård, SINTEF Energi

Av Nina Wahl Gunderson og Dag Eirik Nordgård, SINTEF Energi TILKNYTNING AV PRODUKSJON I LAVSPENNINGSNETTET Av Nina Wahl Gunderson og Dag Eirik Nordgård, SINTEF Energi Sammendrag Rapporten er resultatet fra et litteratursøk på produksjon tilknyttet lavspenningsnettet.

Detaljer

R I N G V I R K N I N G E R A V K S B E D R I F T E N E R G I O G F I R E T R E N D E R S O M K A N P Å V I R K E U T V I K L I N G E N P Å M E L L O

R I N G V I R K N I N G E R A V K S B E D R I F T E N E R G I O G F I R E T R E N D E R S O M K A N P Å V I R K E U T V I K L I N G E N P Å M E L L O R I N G V I R K N I N G E R A V K S B E D R I F T E N E R G I O G F I R E T R E N D E R S O M K A N P Å V I R K E U T V I K L I N G E N P Å M E L L O M L A N G S I K T I 2015 bidro medlemsbedriftene til

Detaljer

Smart Grid. Muligheter for nettselskapet

Smart Grid. Muligheter for nettselskapet Smart Grid. Muligheter for nettselskapet Måleforum Vest Høstkonferanse Bergen 4. 5.november v/trond Svartsund, EBL EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Innhold Bakgrunn Smart Grid hva

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR BEHANDLING AV ANLEGGSBIDRAG OG BUNNFRADRAG. Stikkord for innhold:

RETNINGSLINJER FOR BEHANDLING AV ANLEGGSBIDRAG OG BUNNFRADRAG. Stikkord for innhold: RETNINGSLINJER FOR BEHANDLING AV ANLEGGSBIDRAG OG BUNNFRADRAG Stikkord for innhold: Retningslinjer for behandling av anleggsbidrag og bunnfradrag er et dokument som skal være underlaget for likebehandling

Detaljer

Har norske lavspenningskunder for høye spenninger? Fra Teknisk Rapport på Spenningskvalitet i svake lavspenningsnett

Har norske lavspenningskunder for høye spenninger? Fra Teknisk Rapport på Spenningskvalitet i svake lavspenningsnett Har norske lavspenningskunder for høye spenninger? Fra Teknisk Rapport på Spenningskvalitet i svake lavspenningsnett Brukermøte spenningskvalitet 2009 Helge Seljeseth helge.seljeseth@sintef.no SINTEF Energiforskning

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat Brukermøte spenningskvalitet Aktuelle vedtak og praksis hos NVE Quality Airport Hotel Gardermoen 20.-21. september 2012 Hege Sveaas Fadum senioringeniør NVE, Energiavdelingen,

Detaljer

- INNHOLDSFORTEGNELSE 1 GENERELT... 1

- INNHOLDSFORTEGNELSE 1 GENERELT... 1 Retningslinje 10-01-04 LAVSPENNINGSNETT Dok. ansvarlig: Arne Ringstad Dok. godkjenner: Lars Davidsen Gyldig fra: 2016-11-03 Distribusjon: Åpen Side 1 av 7 - INNHOLDSFORTEGNELSE SIDE 1 GENERELT... 1 2 NYANLEGG...

Detaljer

Tariffer for utkoblbart forbruk. Torfinn Jonassen NVE

Tariffer for utkoblbart forbruk. Torfinn Jonassen NVE Tariffer for utkoblbart forbruk Torfinn Jonassen NVE 2 Utredning om utkoblbart forbruk - bakgrunn OED har fått en rekke innspill vedrørende ordningen og innvirkning på arbeidet med omlegging av energibruken

Detaljer

Tilknytting av solenergianlegg i lavspenningsnett

Tilknytting av solenergianlegg i lavspenningsnett Tilknytting av solenergianlegg i lavspenningsnett Høland og Setskog Elverk SA Dette dokumentet er i hovedsak kopi av Rakkestad Energis dokument Tilknytting av solenergianlegg i lavspenningsnett (http://www.rakkestadnett.no/media/1132/160620-retningslinjer-forsolenergianlegg-rakkestad-energi_01.pdf)

Detaljer

Av Håkon Gabrielsen, Sweco Norge AS

Av Håkon Gabrielsen, Sweco Norge AS Av Håkon Gabrielsen, Sweco Norge AS Sammendrag Mange planlagte vindkraftutbygginger er plassert i nærhet til andre kraftverk og forbruksområder, og effektflyten i kraftnettet vil da få store variasjoner.

Detaljer

Smarte prosumenter. Om hvordan et effektivt samspill mellom teknologi og marked/forretningsmodeller kan skape merverdier

Smarte prosumenter. Om hvordan et effektivt samspill mellom teknologi og marked/forretningsmodeller kan skape merverdier Smarte prosumenter Om hvordan et effektivt samspill mellom teknologi og marked/forretningsmodeller kan skape merverdier Teknologisk møteplass - 15. januar 2014, Oslo Stig Ødegaard Ottesen Forsker/PhD-kandidat

Detaljer

Smarte nett - Fra tradisjonell distribusjon til intelligent transport og utveksling av elenergi. SINTEF Energiforskning AS

Smarte nett - Fra tradisjonell distribusjon til intelligent transport og utveksling av elenergi. SINTEF Energiforskning AS Smarte nett - Fra tradisjonell distribusjon til intelligent transport og utveksling av elenergi Kjell.sand@sintef.no 1 Nettets andel av fremtidige energiinvesteringer Kilde: IEA 2 SMART GRID et definisjonsforslag

Detaljer

NVEs vurdering i klage på anleggsbidrag for strømtilknytning - vedtak

NVEs vurdering i klage på anleggsbidrag for strømtilknytning - vedtak Norges vassdrags- og energidirektorat. - Tor Enok Larsen Bjarne Aaslidsvei 14 D 8690 HATTFJELLDAL Vår dato: 2 1. 05. 2010 Vår ref.: NVE 200904304 ep/vem Arkiv: Saksbehandler: Deres dato: Velaug Amalie

Detaljer

BRUK AV SMARTGRID-TEKNOLOGI MOT ET AVBRUDDS- FRITT DISTRIBUSJONSNETT

BRUK AV SMARTGRID-TEKNOLOGI MOT ET AVBRUDDS- FRITT DISTRIBUSJONSNETT BRUK AV SMARTGRID-TEKNOLOGI MOT ET AVBRUDDS- FRITT DISTRIBUSJONSNETT Av Tonje Kroglund Rian, masterstudent NTNU, Jan A. Foosnæs, NTE Nett AS og Trond Toftevaag, NTNU Sammendrag Store deler av det norske

Detaljer

Hva skal jeg si noe om?

Hva skal jeg si noe om? Hva skal jeg si noe om? Litt om NorgesGruppen og ASKO Våre ambisjoner og mål Energieffektivisering Fornybar energi vind / sol Fornybart drivstoff el / hydrogen Medarbeiderne må være med! Oppsummering NorgesGruppen

Detaljer

Hva betyr dagens regulering av nettselskapene for innfasing av ny energi?

Hva betyr dagens regulering av nettselskapene for innfasing av ny energi? Hva betyr dagens regulering av nettselskapene for innfasing av ny energi? Næringspolitisk verksted 12. september 2007 Jens F Bibow www.thommessen.no Faktisk situasjon Ofte stor avstand fra vind- og vannressurser

Detaljer

BRUK AV FORDELINGSTRANSFORMATOR MED AUTOMA- TISK TRINNKOBLER

BRUK AV FORDELINGSTRANSFORMATOR MED AUTOMA- TISK TRINNKOBLER BRUK AV FORDELINGSTRANSFORMATOR MED AUTOMA- TISK TRINNKOBLER Av Magne Lorentzen Kolstad, SINTEF Energi Sammendrag Begrensninger i nettkapasitet er i dag én av hovedutfordringene mot integrasjon av ny fornybar

Detaljer

REN blad 4021 LS Nett Måling. Krav til overvåkning av nettstasjon ved bruk av AMS 1. Sammendrag

REN blad 4021 LS Nett Måling. Krav til overvåkning av nettstasjon ved bruk av AMS 1. Sammendrag 1. Sammendrag REN har laget en standardisert beskrivelse av overvåkning i nettstasjon. Versjon 1. Dette omfatter funksjonskrav, kommunikasjons muligheter, nettnytte, og teknologiske løsninger for dette.

Detaljer

Vil smart grid teknologier påvirke investeringsbehovet?

Vil smart grid teknologier påvirke investeringsbehovet? Vil smart grid teknologier påvirke investeringsbehovet? Smartgridkonferansen 10.-11.sept 2013 s.1 Hafslund Nett Transformatorstasjoner 168 Hurdal Nettstasjoner 13 530 Luftledning HS [km] 2 021 Nannestad

Detaljer

Smarte nett/smartgrid. Hva er det og hvorfor blir dette viktig?

Smarte nett/smartgrid. Hva er det og hvorfor blir dette viktig? Smarte nett/smartgrid Hva er det og hvorfor blir dette viktig? Kjell Sand SINTEF Energi, Inst. Elkraft, NTNU EnergiRike Studentforum 2011 Haugesund 2011-06-24 1 Fremtidens energisystem blir mer elektrisk

Detaljer

Av Petter Solberg Efskin (NTNU), Hans Wigen Finstad (NTE Nett) og Jan Andor Foosnæs (NTE Nett/NTNU)

Av Petter Solberg Efskin (NTNU), Hans Wigen Finstad (NTE Nett) og Jan Andor Foosnæs (NTE Nett/NTNU) Av Petter Solberg Efskin (NTNU), Hans Wigen Finstad (NTE Nett) og Jan Andor Foosnæs (NTE Nett/NTNU) Sammendrag Denne artikkelen vil se på hvordan man ved hjelp av nettleietariffer kan bidra til netteffektivisering.

Detaljer

Men selv om det totale årlige forbruket blir lavt er det uvisst om forbrukstoppene vil reduseres. Introduksjonen av effektkrevende elek-

Men selv om det totale årlige forbruket blir lavt er det uvisst om forbrukstoppene vil reduseres. Introduksjonen av effektkrevende elek- Av Bjarne Tufte, Agder Energi Nett Sammendrag "Smart Village Skarpnes" er et FoU prosjekt støttet av Norges Forskningsråd med hovedfokus på å undersøke hvordan det elektriske distribusjonsnettet kan dimensjoneres

Detaljer

Nettselskapet kan fastsette tariffer for særskilte tjenester hos kunden. Slike tariffer skal reflektere kostnadene forbundet med tjenesten.

Nettselskapet kan fastsette tariffer for særskilte tjenester hos kunden. Slike tariffer skal reflektere kostnadene forbundet med tjenesten. Dato 15.aug. 2013 1. Anleggsbidrag NVEs forskrift NVEs forskrift (Kontrollforskriften), FOR 1999-03-11 nr. 302: Forskrift om økonomisk og teknisk rapportering, inntektsramme for nettvirksomheten og tariffer,

Detaljer

Lokal energiutredning Birkenes kommune 29/1-14

Lokal energiutredning Birkenes kommune 29/1-14 Lokal energiutredning 2013 Birkenes kommune 29/1-14 Hensikt med lokal energiutredning: Gi informasjon om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området Bidra til en samfunnsmessig

Detaljer

Om varmepumper. Hvorfor velge varmepumpe til oppvarming? Varmepumper gir bedre inneklima

Om varmepumper. Hvorfor velge varmepumpe til oppvarming? Varmepumper gir bedre inneklima Om varmepumper Hvorfor velge varmepumpe til oppvarming? Ved å benytte varmepumpe til oppvarming utnyttes varme som er tilført fra solen og lagret i jord, fjell, luft og vann. En varmepumpe henter varme

Detaljer

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked Sverre Devold, styreleder Energi Norge Medlemsbedriftene i Energi Norge -representerer 99% av den totale kraftproduksjonen i

Detaljer

Plusshus og fjernvarme

Plusshus og fjernvarme Plusshus og fjernvarme Einar Wilhelmsen Zero Emission Resource Organisation Vår visjon En moderne verden uten utslipp som skader natur og miljø ZEROs misjon ZERO skal bidra til å begrense klimaendringene

Detaljer

NVE`s fagdag om lavspenningsnett Hvordan sikrer vi at lavspenningsnettet bygges fremtidsrettet? Terje Hanssen Nelfo

NVE`s fagdag om lavspenningsnett Hvordan sikrer vi at lavspenningsnettet bygges fremtidsrettet? Terje Hanssen Nelfo NVE`s fagdag om lavspenningsnett Hvordan sikrer vi at lavspenningsnettet bygges fremtidsrettet? Terje Hanssen Nelfo 1 Tema gitt fra NVE Installering av krevende apparater Hvilke tiltak gjøres for å redusere

Detaljer

VILKÅR FOR PLUSSKUNDER

VILKÅR FOR PLUSSKUNDER VILKÅR FOR PLUSSKUNDER Oppdragsgiver: Energi Norge Kontaktperson: Trond Svartsund Leverandør: Energy Creative group AS (ECgroup) Kontaktperson hos ECgroup: Svein Sandbakken Dato: 2. september 2011 Antall

Detaljer

"VIRKELIG smarte" energimålere

VIRKELIG smarte energimålere "VIRKELIG smarte" energimålere Voltage [V] 247 237 227 Max 217 207 0 2000 4000 6000 8000 Meters Helge Seljeseth Henning Taxt helge.seljeseth@sintef.no SINTEF Energi www.energy.sintef.no Henrik Kirkeby

Detaljer

Rapport. Områder med redusert driftssikkerhet i Sentralnettet

Rapport. Områder med redusert driftssikkerhet i Sentralnettet Rapport Områder med redusert driftssikkerhet i Sentralnettet Sammendrag Statnett har besluttet ny Driftspolicy og har signalisert eksternt at driftsikkerheten er uakseptabel i områder av landet der en

Detaljer

Høringssvar fra Distriktsenergi til høringen om endringer i leveringskvalitet og kontrollforskriften

Høringssvar fra Distriktsenergi til høringen om endringer i leveringskvalitet og kontrollforskriften NVE nve@nve.no Vår ref.: Arvid Bekjorden Vår dato: 25.09.17 Deres ref.: Saksreferanse 201700443. Høringssvar fra Distriktsenergi til høringen om endringer i leveringskvalitet og kontrollforskriften Distriktsenergi

Detaljer

SMARTE ENERGILØSNINGER FOR FREMTIDENS TETTSTEDSUTVIKLING

SMARTE ENERGILØSNINGER FOR FREMTIDENS TETTSTEDSUTVIKLING ENERGISEMINAR AURSKOG HØLAND, 27.03.2014 SMARTE ENERGILØSNINGER FOR FREMTIDENS TETTSTEDSUTVIKLING Innlegg av: Iren Røset Aanonsen Rambøll Energi Oslo KLIMAEFFEKTIV ENERGIFORSYNING HVORDAN TILRETTELEGGE

Detaljer

Vinda Kraftverk Elektriske anlegg og overføringsledninger

Vinda Kraftverk Elektriske anlegg og overføringsledninger Skagerak Kraft AS Elektriske anlegg og overføringsledninger 2013-10-14 Oppdragsnr.: 5133526 J03 08.11.2013 Endelig rapport LFo/JSOLL SON LFo J02 15.10.2013 Endelig rapport LFo/JSOLL SON LFo A01 15.08.2013

Detaljer

Lading for en elektrisk framtid!

Lading for en elektrisk framtid! Lading for en elektrisk framtid! Polyteknisk Forening Johan Chr. Hovland, direktør for kommunikasjon og samfunnskontakt, Hafslund AS 1 Norge har og vil ha nok elektrisitet Med 200 000 ladbare biler i 2020,

Detaljer

Produksjon og lagring av solkraft

Produksjon og lagring av solkraft Produksjon og lagring av solkraft Erik Stensrud Marstein Halden 7/5 2015 The Norwegian Research Centre for Solar Cell Technology Glomfjord Drag Årdal Trondheim Kristiansand Oslo/Kjeller/Askim Plan Tre

Detaljer

Smartnett og muligheter. Kjell Sand, Sintef Energi, The Norwegian Smart Grid Centre

Smartnett og muligheter. Kjell Sand, Sintef Energi, The Norwegian Smart Grid Centre Smartnett og muligheter Kjell Sand, Sintef Energi, The Norwegian Smart Grid Centre 2 Hvor kommer jeg fra? Innhold The Norwegian Smartgrid Centre Hva er Smart grids? Drivkrefter Muligheter Barrierer 3 4

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat Dette er et skjult lysbilde Tema Prinsipper for tariffer i distribusjonsnettet Tariffer basert på abonnert effekt 6. sep. 2012 Tariffering med AMS AMS gir nye muligheter

Detaljer

Vedlikehold av nettstasjoner

Vedlikehold av nettstasjoner Workshop Fremtidens distribusjonsnett DeVID WP3 Vedlikehold av nettstasjoner Maren Istad maren.istad@sintef.no 1 DeVID WP 3 Smartere planlegging, vedlikehold og fornyelse T3.2 Smart vedlikehold av distribusjonsnett

Detaljer

Klage på fastsettelse av anleggsbidrag til Advansia på Fornebu

Klage på fastsettelse av anleggsbidrag til Advansia på Fornebu Viken Nett AS Postboks 2468 Solli 0202 OSLO Vår dato: 27.05.2003 Vår ref.: NVE 200204644-6 emk/ave Arkiv: 912-653.4 Saksbehandler: Deres dato: Arne Venjum Deres ref.: 22 95 92 58 Klage på fastsettelse

Detaljer

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Hvilke konsekvensene vil fremtidige klimaendringer ha for elsikkerheten i Norge? Sjefingeniør Espen Masvik 17.oktober 2014 Nasjonal elsikkerhetsmyndighet

Detaljer

Klage på anleggsbidrag - TrønderEnergi Nett AS. NVEs vedtak i saken. «Navnl» «Navn2» «Adrl» «Adr2» «Post» «LAND»

Klage på anleggsbidrag - TrønderEnergi Nett AS. NVEs vedtak i saken. «Navnl» «Navn2» «Adrl» «Adr2» «Post» «LAND» Norges vassdrags- og energidirektorat NVE «Navnl» «Navn2» «Adrl» «Adr2» «Post» «LAND» 0 7. 03. 2011 Vår dato: Vår ref.: NVE 201003812-10 en/hsf Arkiv: 623 Deres dato: Deres ref.: Saksbehandler: Hege Sveaas

Detaljer

Deres ref.: 54935-v2/TLO 22 95 91 03. NVEs vurdering i klage på anleggsbidrag - vedtak

Deres ref.: 54935-v2/TLO 22 95 91 03. NVEs vurdering i klage på anleggsbidrag - vedtak vassdrags- og energidirektorat aenorgesn V Haugaland Kraft AS Postboks 2015 5504 HAUGESUND 15 07. 2011 Vår dato: Vår ref.: 201100866-4 ep/vem Arkiv: 623 Saksbehandler: Deres dato: Velaug Amalie Mook Deres

Detaljer

Fremtidens kraftsystem - Visjon Måleforum Vest BKK Nett AS, Bengt Otterås

Fremtidens kraftsystem - Visjon Måleforum Vest BKK Nett AS, Bengt Otterås BKK Nett AS, Bengt Otterås Klima: 2gradersmålet koster nå 66 000 milliarder NOU 2010:10 For å styrkje tilpassinga til klimaendringane i kraftforsyninga tilrår utvalet: Styrkje forsking på alle klimaeffektar

Detaljer

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy.

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm.

Detaljer

Bruk Vett Lag Smarte Nett. Landsby sponsor:

Bruk Vett Lag Smarte Nett. Landsby sponsor: Bruk Vett Lag Smarte Nett Landsby sponsor: Smarte Nett Smart Grids Dagens elektriske nettverk er dumme de transporterer strømmen fra generator til forbruker, verken mer eller mindre. Dette er arven fra

Detaljer

Agder Energi Konsernstrategi 2011-2014 Eiermøte 1. april 2011. Sigmund Kroslid, styreleder

Agder Energi Konsernstrategi 2011-2014 Eiermøte 1. april 2011. Sigmund Kroslid, styreleder Agder Energi Konsernstrategi 2011-2014 Eiermøte 1. april 2011 Sigmund Kroslid, styreleder Historikk 2 Agder Energis virksomhet Øvrige konsernfunksjoner: Risiko og kontroll Internrevisjon Konsernsjef Økonomi

Detaljer

DIALOGMØTE OM ENERGIFORSKNING, OSLO. Jon Brandsar, konserndirektør Statkraft

DIALOGMØTE OM ENERGIFORSKNING, OSLO. Jon Brandsar, konserndirektør Statkraft DIALOGMØTE OM ENERGIFORSKNING, OSLO Jon Brandsar, konserndirektør Statkraft VI GIR VERDEN MER REN ENERGI No. 1 89% 283 INNEN FORNYBAR ENERGI I EUROPA FORNYBAR ENERGI KRAFT- OG FJERNVARMEVERK 33% AV NORGES

Detaljer

NETTLEIE OG LEVERINGSVILKÅR. Gjeldende fra 01.01.2015

NETTLEIE OG LEVERINGSVILKÅR. Gjeldende fra 01.01.2015 NETTLEIE OG LEVERINGSVILKÅR Gjeldende fra 01.01.2015 NETTLEIE OG LEVERINGSVILKÅR FOR MIDT-TELEMARK ENERGI AS Gjeldende fra 01.01.2015. Fellesforskrifter: 1. Elektrisk kraft og nettleie blir levert etter

Detaljer

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Brutto energiforbruk utvalgte land (SSB 2009) Totalt Per person Verden er fossil (80+ %) - Norge er et unntak! Fornybarandel av forbruk - EU 2010 (%)

Detaljer

SmartCities - Smarte byer gjør smarte valg. Nils Klippenberg Siemens AS

SmartCities - Smarte byer gjør smarte valg. Nils Klippenberg Siemens AS SmartCities - Smarte byer gjør smarte valg Nils Klippenberg Siemens AS Viktige Globale utviklingstrekk Megatrender Urbanisering Demografiske endringer Globalisering Klimaendringer Kapasitetsproblemer er

Detaljer

Av Magne L. Kolstad, Atle R. Årdal, SINTEF Energi, Kamran Sharifabadi, Statoil og Tore M. Undeland, NTNU

Av Magne L. Kolstad, Atle R. Årdal, SINTEF Energi, Kamran Sharifabadi, Statoil og Tore M. Undeland, NTNU Av Magne L. Kolstad, Atle R. Årdal, SINTEF Energi, Kamran Sharifabadi, Statoil og Tore M. Undeland, NTNU Sammendrag Et hypotetisk kraftsystem i Nordsjøen bestående av fem olje og gass plattformer og en

Detaljer

Energibesparende... ... takket være turtallsregulerte motorer med frekvensomformere. Energibesparelse på grunn av frekvensomformer/ turtallsregulering

Energibesparende... ... takket være turtallsregulerte motorer med frekvensomformere. Energibesparelse på grunn av frekvensomformer/ turtallsregulering ... takket være turtallsregulerte motorer med frekvensomformere Tomi Ristimäki Product Manager CentraLine c/o Honeywell GmbH 08 I 2008 På grunn av stadig økende energipriser er bedrifter stadig oftere

Detaljer

Lokal energiutredning 2013. Iveland kommune 21/1-14

Lokal energiutredning 2013. Iveland kommune 21/1-14 Lokal energiutredning 2013 Iveland kommune 21/1-14 Hensikt med lokal energiutredning: Gi informasjon om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området Bidra til en samfunnsmessig

Detaljer

NETTREGULERING I FRAMTIDENS KRAFTSYSTEM. Kristine Fiksen og Åsmund Jenssen, THEMA

NETTREGULERING I FRAMTIDENS KRAFTSYSTEM. Kristine Fiksen og Åsmund Jenssen, THEMA NETTREGULERING I FRAMTIDENS KRAFTSYSTEM Kristine Fiksen og Åsmund Jenssen, THEMA OM PROSJEKTET FRAMTIDENS NETTREGULERING DRIVKREFTER FOR ENDRING UTFALLSROM FOR FRAMTIDENS KRAFTSYSTEM FRAMTIDENS NETTREGULERING

Detaljer

Prosumers and flexibility Power Tariffs

Prosumers and flexibility Power Tariffs Prosumers and flexibility Power Tariffs CenSES prosument-kick-off-seminar SINTEF Energi, Trondheim, 05.oktober 2017 Harald Endresen og Karen Byskov Lindberg Norwegian Water Resources and Energy Directorate

Detaljer

Framtidens byer - Energiperspektiver. Jan Pedersen, Agder Energi AS

Framtidens byer - Energiperspektiver. Jan Pedersen, Agder Energi AS Framtidens byer - Energiperspektiver Jan Pedersen, Agder Energi AS Agenda Drivere for fremtidens byer Krav til fremtidens byer Fra sentralisert til distribuert produksjon Lokale kraftkilder Smarte nett

Detaljer

SmartGrids - SmartNet - Smart Nett - Nettnytte og FoU

SmartGrids - SmartNet - Smart Nett - Nettnytte og FoU SmartGrids - SmartNet - Smart Nett - Nettnytte og FoU Teknologisk Møteplass 22.9.10 Energi21 og Fremtidens Energisystemer SmartGrids ... en helt ny direkte kundekontakt...... it opens the door to a whole

Detaljer

Stikkord for innhold:

Stikkord for innhold: KS Område: Nettkunde Ansvarlig: Seksjonsleder Opprettet: 11.05.10 Prosjekt KS Hovedprosedyre: Nettilknytning i Distribusjonsnettet Godkjent: Kundesjef Godkjent: 15.11.10 KS Rutine: Retningslinjer for behandling

Detaljer

Lave strømpriser nå! GARANTIKRAFT avtalen som gir god sikkerhet ved store svingninger i kraftprisen

Lave strømpriser nå! GARANTIKRAFT avtalen som gir god sikkerhet ved store svingninger i kraftprisen Nr. 3-2009 Nytt og nyttig fra Askøy Kraft Økt transport gir økt nettleie Gavedryss til lokalt barn- og ungdomsarbeid Energieffektivisering og sparing viktig for bedre klima Lave strømpriser nå! Hva kan

Detaljer

NVEs vurdering i uenighet om anleggsbidrag - vedtak

NVEs vurdering i uenighet om anleggsbidrag - vedtak Adresseinformasjon fylles inn ved ekspedering. Se mottakerliste nedenfor. Adresseinformasjon fylles inn ved ekspedering. Se mottakerliste nedenfor. Vår dato: 26.08.2014 Vår ref.: 201400684-4 Arkiv: 623

Detaljer

Aktuelle tarifftemaer i distribusjonsnett

Aktuelle tarifftemaer i distribusjonsnett Aktuelle tarifftemaer i distribusjonsnett Næringspolitisk verksted 4. juni 2009 Svein Sandbakken 1 INNHOLD Årets tariffinntekt Hvilke tariffer Inntektsfordeling mellom tariffer Produksjon forbruk Ulike

Detaljer

PRISER. for. Nettleie. Fra

PRISER. for. Nettleie. Fra PRISER for Nettleie Fra 1. Januar 2016 Dalane energi 2 Nettleie Generelt Priser for nettleie er utarbeidet etter «Forskrift om økonomisk og teknisk rapportering, inntektsramme for nettvirksomheten og overføringstariffer»

Detaljer

Nye muligheter i belastningsstudier basert på data fra AMS. Smart estimering av P og Q

Nye muligheter i belastningsstudier basert på data fra AMS. Smart estimering av P og Q Nye muligheter i belastningsstudier basert på data fra AMS. Smart estimering av P og Q Kjell Sand, Seniorforsker, SINTEF Energi Teknologi for et bedre samfunn 1 kwh/år Algoritmer P, Q Planleggings- og

Detaljer

GLOBALE ENERGITRENDER OG NORSKE MULIGHETER. Statkrafts Lavutslippsscenario Kjetil Lund

GLOBALE ENERGITRENDER OG NORSKE MULIGHETER. Statkrafts Lavutslippsscenario Kjetil Lund GLOBALE ENERGITRENDER OG NORSKE MULIGHETER Statkrafts Lavutslippsscenario Kjetil Lund Mangel på balanserte scenarier Illustrert utfallsrom i analyser for grønn teknologiutbredelse Grønn teknologiutbredelse

Detaljer

Stikkord for innhold: 1. INNLEDNING MÅLSETNING DEFINISJONER ANSVAR OG MYNDIGHET... 3

Stikkord for innhold: 1. INNLEDNING MÅLSETNING DEFINISJONER ANSVAR OG MYNDIGHET... 3 KS Område: Nettkunde Ansvarlig: Seksjonsleder Prosjekt Opprettet: 11.05.10 KS Hovedprosedyre: Nettilknytning i Distribusjonsnettet Godkjent: Kundesjef Godkjent: 15.11.10 KS Rutine: Retningslinjer for behandling

Detaljer

Eidsiva Nett AS TILKNYTNINGSFORUTSETNINGER. Tekniske Økonomiske (anleggsbidrag) Gjelder for installasjoner for uttak av kraft i distribusjonsnettet

Eidsiva Nett AS TILKNYTNINGSFORUTSETNINGER. Tekniske Økonomiske (anleggsbidrag) Gjelder for installasjoner for uttak av kraft i distribusjonsnettet Eidsiva Nett AS TILKNYTNINGSFORUTSETNINGER Tekniske Økonomiske (anleggsbidrag) Gjelder for installasjoner for uttak av kraft i distribusjonsnettet INNHOLDSFORTEGNELSE 1 TEKNISKE TILKNYTNINGSFORUTSETNINGER...

Detaljer