TESTING AV SMÅKRAFTVERKS FAULT RIDE THROUGH EGENSKAPER. Av Henrik Kirkeby, Oddgeir Rokseth, Erik Jonsson SINTEF Energi AS
|
|
- Hjørdis Nilsen
- 6 år siden
- Visninger:
Transkript
1 TESTING AV SMÅKRAFTVERKS FAULT RIDE THROUGH EGENSKAPER Av Henrik Kirkeby, Oddgeir Rokseth, Erik Jonsson SINTEF Energi AS Sammendrag I forskningsprosjektet DIP TEST har SINTEF Energi testet fault ride through (FRT) egenskapene til tre norske småkraftverk ved bruk av et mobilt kortslutningslaboratorium (DIP LAB), og sammenlignet resultatene med dynamiske simuleringer av de samme kraftverkene. Testene er gjort for å undersøke de faktiske FRT-egenskapene til norske småkraftverk, og for å finne ut hvor godt simuleringer som gjøres av transient stabilitet stemmer med virkeligheten. Resultatene av testede FRTegenskaper har blitt vurdert opp mot kravene til transient stabilitet i ENTSO-E sine nye nettkoder som snart skal implementeres i Norge. 1. BAKGRUNN FOR DIP TEST PROSJEKTET Distribuert produksjon utgjør i enkelte perioder og områder en betydelig og økende del av produksjonskapasiteten i kraftsystemet. I sine nye nettkoder har derfor ENTSO-E innført krav til at disse enhetenes transiente stabilitet, for at de skal tåle mindre forstyrrelser i nettet. Dette omtales som fault ride through (FRT)-krav, og kravene er spesifisert i nettkoden for tilknytning av produksjon, Requirement for Generators (RfG) [1]. Disse er også gjengitt i figur 1 og tabell 1 for produksjonsenheter mellom 1,5 og 10 MW. Figur 1: RfGens FRT-krav for synkrongenerator type B (1,5-10 MW) [1].
2 Tabell 1: Parameterverdier for FRT-kravet illustrert i Figur 1 [1]. Spenningsparametere [p.u.] Tidsparametere [s] Uret 0,05-0,3 t clear 0,14-0,15 (eller 0,14-0,25 om vern og sikker drift krever det) Uclear 0,7-0,9 t rec1 t clear Urec1 U clear t rec2 t rec1 0,7 Urec2 0,85-0,9 og U clear t rec3 t rec2 1,5 De nøyaktige grensene i figur 1 og tabell 1 bestemmes av Statnett, på vegne av NVE, i samråd med bransjen. Statnett vil levere sine anbefalinger til NVE etter sommeren I dag er det nettselskapenes ansvar å sette krav til produksjonsenheter tilknyttet distribusjonsnettet. I den grad det stilles krav til transient stabilitet i dag, er de basert på dynamiske simuleringer for hvert enkelt tilfelle. I dag er det så stor usikkerhet knyttet til hvordan småkraft og vindkraftenheter responderer på store hendelser i kraftsystemet, at det er vanskelig å ha tillit til disse simuleringene. Per dags dato finnes det heller ikke publiserte resultater om treffsikkerheten til simuleringene for små vannkraftverk. På bakgrunn av dette er det ønskelig å utføre kortslutningstester på produksjonsenheter i distribusjonsnettet for å øke kunnskapen om småkraftverks faktiske FRT-egenskaper, og for å verifisere de dynamiske simuleringsmodellene. 2. METODE For å undersøke treffsikkerheten til simuleringer av transient stabilitet er det utført simuleringer av og kortslutningstester på tre utvalgte småkraftverk. Test- og simuleringsresultater har blitt sammenlignet, og blitt brukt til å bestemme faktiske FRT-egenskaper til et utvalg av norske småkraftverk. Kortslutningstestene er blitt realisert ved å benytte DIP LAB, et mobilt kortslutnings-laboratorium som SINTEF Energi disponerer. DIP LAB ble anskaffet i 2013, fullfinansiert gjennom Forskningsrådets infrastrukturprogram. Kraftverkene har blitt valgt med formål om å ha så stort utvalg som mulig i de viktigste parameterne for transient stabilitet; H-verdi og synkronreaktans.
3 Figur 2: Overordnet enlinjeskjema for DIP LAB [2]. Kortslutningstester med bruk av DIP LAB fungerer som vist i figur 3. DIP LAB kobles i serie med småkraftverket, som så kan kortsluttes gjennom spolene merket Xsc i figuren for å simulere en spenningsdipp. Spolene merket Xsr begrenser synligheten av spenningsdippen fra resten av nettet. Ved å styre effektbryterne CB1, 2 og 3, samt å variere størrelsen på spolene i DIP LAB, kan ulike dybder, typer og varigheter for spenningsdipp påtrykkes kraftverket, for å undersøke hvor store og dype spenningsdipp som kraftverket kan bli utsatt for før det mister synkronisme. I praksis er ikke DIP LAB egnet til å bestemme FRT-egenskapene til småkraftverk direkte. Årsaken til dette er: Påvirkning av generatorens driftspunktet før test. Svake nett kan begrense hvor dype spenningsdipp det er mulig å utføre. Feilene simulert med DIP LAB har høyere X/R rate enn virkelige feil. Påvirkning av generatorens driftspunktet før test. Før kortslutningsreaktansen kobles inn, og dermed kraftverket som testes utsettes for en spenningsdipp, må seriereaktansen mellom nettet og kraftverket kobles inn. Dette gjør at generatorens polhjulsvinkel øker før testen, og kraftverket vil derfor ligge nærmere stabilitetsgrensen før testen med DIP LAB, sammenlignet med en normal spenningsdipp. I praksis kan også spenningsfall eller stigning over seriereaktansen (avhengig av reaktivt forbruk eller produksjon i kraftverket) gjøre at spenningen ved kraftverket blir høyere eller lavere enn normalt, som også vil påvirke FRTegenskapene til kraftverket.
4 Svake nett kan begrense hvor dype spenningsdipp det er mulig å utføre. Hvilke tester som kan utføres med DIP LAB begrenses av størrelsen på kraftverket, nettstyrken, og hvor store spenningsendringer som tillates i nettet. Om spenningsendringer skal holdes under 5 % (normalt krav pga grensen for spenningssprang i Forskrift om Leveringskvalitet), kan det ved større kraftverk i svake nett bli krevende å få utført de dypeste spenningsdippene med DIP LAB. I praksis betyr dette at FRT-egenskapene til noen kraftverk kun vil være delvis kjent etter testene. Feilene simulert med DIP LAB har høyere X/R rate enn virkelige feil. Siden spenningsdippene med DIP LAB emuleres med spoler, som er nesten kun reaktive, vil feilen sett fra generator få en annen karakteristikk enn virkelige feil, som har lavere X/R rate. Dette gjør resultatene fra DIP LAB mer konservative enn for virkelige driftsbetingelser. I sum betyr dette, spesielt innvirkningen fra seriereaktansen i DIP LAB, at DIP LAB ikke kan brukes til å direkte bestemme FRT-egenskapene til småkraftverk. Men DIP LAB kan brukes til å validere simuleringsmodellene som brukes for å bestemme FRT-egenskapene. Når modellene er validert, kan disse brukes for å bestemme FRT-egenskapene til kraftverkene. De dynamiske simuleringsmodellene brukt i prosjektet er blitt laget i DIgSIENT PowerFactory. 3. SAMMENLIGNING AV SIMULERINGS- OG TESTRESUL- TATER 3.1 Treffsikkerhet av dagens dynamiske simuleringsmodeller Kun et simulerings- og testresultat fra prosjektet er gjengitt i denne rapporten. Figur 4 viser testresultat for Ullestad kraftverk ved testing med en 30 % dyp og 2 s lang spenningsdipp. Lengst til venstre i figuren sees en liten variasjon i spenningen, som kommer av innkobling av seriereaktansen i DIP LAB. 5 sekunder senere kobles kortslutningsreaktansen inn, og spenningen faller ca. 30 %. Før spenningsdippen blir klarert hever spenningsregulatoren i kraftverket spenningen i løpet av spenningsdippen, og når feilen blir klarert oppstår det derfor en overspenning, som kraftverket bruker ca. et sekund på å regulere ned. 1,2 sekunder etter at feilen er klarert sees det en liten variasjon i spenningen når seriereaktansen i DIP LAB kobles ut igjen.
5 Figur 3: Målt RMS-spenning under en 2 s 40 % spenningsdipp på Ullestad. Denne testen er valgt presentert i rapporten fordi det var en av de lengre (og dype) testene som ble utført, og innvirkningen av spenningsregulatoren i løpet av feilforløpet dermed er enklere å studere. Om den målte spenningsprofilen sammenlignes med den simulerte spenningsprofilen i figur 5, sees det at det er noen avvik. Figur 4: Simulert RMS-spenning under en 2 s 40 % spenningsdipp på Ullestad. De to største avvikene er hvor mye spenningsregulatoren greier å heve spenningen under en feil, og hvor stor og langvarig overspenningen etter spenningsdippen blir. Dette har betydning for FRT-egenskapene til kraftverket, ettersom høyere spenning under feil fører til bedre FRTegenskaper, og om simuleringsmodellen som ble laget før test hadde blitt brukt til å anslå faktiske FRT-egenskaper, så hadde disse blitt overvurdert. I simuleringsmodellen i PowerFactory ble spenningsregulatoren modellert med en IEEE ESAC8B regulator. ES angir at dette er en forenklet
6 utgave av AC8B regulatoren, og denne var anbefalt brukt på BASLER spenningsregulatoren som kraftverket hadde [3]. Det var vanskelig å få data for magnetiseringssystemet for kraftverkene som ble testet i prosjektet, spesielt magnetiseringstidskonstant, takspenning og metningsdata. Det ble vist ved simuleringer at magnetiseringstidskonstanten hadde liten innvirkning på resultatene, og den omtrentlige verdien fra denne beskrev derfor ikke avviket som ble observert. Men det ble vist at standardverdiene som ble benyttet for takspenning og metningsverdier i magnetiseringssystemet gjorde at simulert innvirkning fra denne ble mye høyere enn det som var reelt. Figur 5: Simulert RMS-spenning under en 2 s 40 % spenningsdipp på Ullestad når Vrmax har blitt nedjustert fra 3 til 2,5 pu. En tilpasning av takspenning i magnetiseringssystemet ble gjort i simuleringsmodellen for å tilpasse den simulerte spenningsprofilen til den målte, og resultatene fra dette er vist i figur 6. Her sees det at simulert og målt spenningsprofil nå stemmer bedre. Overspenningen etter feil er fortsatt feilestimert, og årsaken er sannsynligvis at den forenklede modellen av magnetiseringssystemet benyttet i ESAC8B modellen ikke har en anti windup funksjon i den ene integratorblokken i magnetiseringssystemet. Spenningen etter feil har i midlertidig ikke så stor innvirkning på FRT-egenskapene, og modellen betraktes derfor som en relativt god approksimasjon av den virkelige generatoren.
7 3.2 FRT-egenskaper til de testede kraftverkene For å anslå FRT-egenskapene til kraftverkene som ble testet i prosjektet har det blitt simulert en feil på samleskinna i kraftverket med en X/R rate på 2, som resulterer i en 70 % spenningsdipp. Dette tilsvarer en normal X/R rate for norske distribusjonsnett, og en dybde på spenningsdipp tilsvarende minimumskravene i RfGen. Ved disse forholdene var den kritiske feilklareringstiden for de tre kraftverkene henholdsvis 0,16 s, 0,23 s og 0,27 s. Minimumskravene for kritisk feilklareringstid for en slik spenningsdipp i RfGen skal settes til mellom 0,14 og 0,25 s, som betyr at alle de testede kraftverkene i prosjektet hadde høyere transient stabilitet enn det som potensielt er minimumskravene i RfGen. Om strengere krav blir valgt enn 0,14 s, betyr dette at i hvert fall ett av kraftverkene ikke ville vært gode nok til å bli bygget i dag. 4. DISKUSJON Å utføre simuleringene på kraftverkene som har blitt testet i DIP TEST prosjektet var krevende. Etter mange runder med datainnsamling fra kraftverkseier manglet det fortsatt data. Ved det første kraftverket som ble testet ble korrekte innstillinger for spenningsregulatoren funnet først da testen ble utført, og da ved å manuelt kontrollere innstillingene i spenningsregulatoren. Det kan også nevnes at spenningsregulator normalt tunes on site ved idriftsettelse, og innstillingene til denne er dermed ofte ikke tilgjengelig om simuleringer skal gjøres før test. Ettersom spenningsregulatoren innvirkning har noe å si for FRT-egenskapene betyr dette at treffsikkerheten til disse simuleringene ikke er 100 %. Den vanskeligste komponenten å finne data på for alle kraftverkene var magnetiseringssystemet. På grunn av dette ble standardverdier fra PowerFactory benyttet, og disse viste seg å overvurdere innvirkningen av spenningsregulatoren kraftig for alle de testede kraftverkene. Dette har en moderat innvirkning på FRT-resultatene, simuleringer viste at å øke Vrmax fra 3 til 5 for Ullestad, økte kritisk feilklareringstid for kraftverket med 9 %. (Standardverdier fra PSSE eller IEEE førte til samme overdrevne virkning.) En annen viktig erfaring fra testene av kraftverkene i DIP TEST, er realiseringen om at det er verninnstillinger som i praksis bestemmer FRTegenskapene til kraftverkene. REN sine anbefalinger for småkraft er mye brukt i bransjen, og om anbefalingene her benyttes vil dette gi følgende FRT-kurve:
8 Figur 6: Forenklet FRT-kurve for Type B generatorer, med vanlige underspenningsverninnstillinger fra REN. Merk at 0,5 ikke er anbefalt, kun en mye brukt verdi. Figuren viser at det i praksis ikke vil være mulig å tilfredsstille RfGen med dagens anbefalinger, ettersom det raskeste underspenningsvernet normalt settes til å trippe etter 0,1 s. Denne trippverdien bør dermed vurderes økt til 0,14 s (eller høyere, avhengig av hvilke anbefalinger Statnett gir rundt implementering) ved innføring av RfGen. 5. KONKLUSJON/OPPSUMMERING Det har blitt utført kortslutningstester og simuleringer av transient stabilitet for tre norske småkraftverk. Testene og simuleringene viser at treffsikkerheten av dagens simuleringer er gode, så lenge det er tilgang på data for ikke bare generatoren, men også spenningsregulatoren og magnetiseringssystemet til denne. Bruk av anbefalte verdier fra PSSE, PowerFactory eller IEEE vil, avhengig av simuleringsmodell, kunne gi kraftigere virkning fra spenningsregulator og magnetiseringssystem enn det som er reelt, og dermed vil FRT-egenskapene til kraftverket overvurderes. Testene og simuleringene viste også at selv med høy grad av variasjon mellom kraftverkene i H-verdi og synkronreaktans, så tilfredsstilte alle de testede kraftverkene minimumskravene i RfGen. Det ene kraftverket tilfredsstilte imidlertidig så vidt kravene. I praksis er det likevel ikke kraftverkets stabilitet som normalt begrenser FRT-egenskapene, men
9 innstillingene av underspenningsvern i kraftverket. Ved innføring av RfGen bør det derfor vurderes om det skal innføres endringer i anbefalinger for innstillinger av underspenningsvern. Denne rapporten er en oppsummering av sluttrapporten i DIP TEST prosjektet [4], som var finansiert av Statnett, Skagerak Nett, Eidsiva Nett, NTE Nett, Lyse Elnett, Istad Nett, Eidsiva vannkraft, Småkraft og Clementskraft. 6. REFERANSER [1] ENTSO-E, «Network Code on Requirements for Grid Connection Applicable to all Generators (RfG)», [2] FGH, «Mobile LVRT Test Laboratory: 8 MVA kv. Product Information.», [3] DIgSILENT, «PowerFactory 15 User Manual», [4] H. Kirkeby og Ø. Høivik, «TR A7622 Testing av småkraftverks FRT-egenskaper», 2017.
DIP LAB: Sluttrapport
- Åpen DIP LAB: 212700 - Sluttrapport Anskaffelse av mobilt kortslutningslaboratorium Infrastrukturstøtte Forfatter(e) Helge Seljeseth SINTEF Energi AS Energisystemer 2014-10-21 Innholdsfortegnelse
DetaljerHistorikk. 2 av 15. VERSJON DATO VERSJONSBESKRIVELSE Endelig versjon PROSJEKTNOTATNR AN VERSJON 1.0 PROSJEKTNR
Historikk DATO SBESKRIVELSE 2017-06-23 Endelig versjon 2 av 15 Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 5 2 Innføring av RfG... 6 2.1 Hva er RfG?... 6 2.2 Innhold RfG... 6 2.3 Implementering av RfG i Norge...
DetaljerRapport. Testing av småkraftverks FRT-egenskaper. Resultater fra FRT-tester med DIP LAB på tre småkraftverk i DIP TEST.
App. C - Åpen Rapport Testing av småkraftverks FRT-egenskaper Resultater fra FRT-tester med DIP LAB på tre småkraftverk i DIP TEST Forfatter(e) Henrik Kirkeby Øivind Høivik SINTEF Energi AS Energisystemer
DetaljerSmåkraftverks evne til å takle nettfeil
NEF Teknisk møte Trondheim 24.-25. mars 2011 Småkraftverks evne til å takle nettfeil Av Astrid Petterteig, Trond Toftevaag og Jorun Marvik, SINTEF Energi AS Presentert av Astrid Petterteig Krav om at småkraftverk
DetaljerDistribuert produksjon utfordrer spenningskvalitet, lokal stabilitet og reléplaner
Distribuert produksjon utfordrer spenningskvalitet, lokal stabilitet og reléplaner Brukermøte spenningskvalitet Kielfergen 13. 25. September 2009 Tarjei Solvang, SINTEF Energiforskning AS tarjei.solvang@sintef.no
DetaljerSaksbehandler/Adm. enhet: '... S!d.tr!>.. " ". Ansvarlig/Adm. enhet: Anne Sofie Ravndal Risnes /Systemfunksjonalitet. s 1gn. avvifa 9.
Statnett Notat Sak: Veileder til krav i FIKS om "Fault Ride-Through" egenskaper for produksjonsanlegg Dokumentet sendes til: Saksbehandler/Adm. enhet: Stefan Ring/Systemfunksjonalitet '..... S!d.tr!>..
DetaljerVeileder til krav i FIKS om prøver og dokumentasjon av prøver
Notat Sak: Veileder til krav i FIKS om prøver og dokumentasjon av prøver Dokumentet sendes til: Saksbehandler/Adm. enhet: Stefan Ring/Systemfunksjonalitet Sign. Ansvarlig/Adm. enhet: Anne Sofie Ravndal
DetaljerFEILSTRØMMER OG KORTSLUTNINGSVERN I NETT MED DISTRIBUERT PRODUKSJON. Forfatter: Jorun I. Marvik, stipendiat ved NTNU
FEILSTRØMMER OG KORTSLUTNINGSVERN I NETT MED DISTRIBUERT PRODUKSJON Forfatter: Jorun I. Marvik, stipendiat ved NTNU Sammendrag: Distribuert generering () betyr at produksjonsenheter kobles til i distribusjonset,
DetaljerProduksjonsteknisk Konferanse 2010, Gardermoen Kravene til Statnett i FIKS
Statnett er av NVE gitt ansvar for hele kraftsystemet, dvs. at produksjon,overføring og forbruk fungerer og spiller godt sammen Ansvar og myndighet er definert i Forskrifter om Systemansvar - FOS FIKS:
DetaljerP Q A A S. Kort presentasjon av PQA. Henrik Kirkeby
P Q A A S Kort presentasjon av PQA Henrik Kirkeby henrik@pqa.no PQA AS http://pqa.no 1 K o r t o m P Q A Innhold Bakgrunn / kompetanse Henrik Kirkeby Hva kan PQA tilby? Hva ønsker dere eventuelt fra PQA?
DetaljerKILE Problematikk FASIT dagene 2009. Jørn Schaug-Pettersen, Statnett Avd. for vern og feilanalyse.
KILE Problematikk FASIT dagene 2009 Jørn Schaug-Pettersen, Statnett Avd. for vern og feilanalyse. Hendelsesforløp 09.02.2009 2 Hele hendelsesforløpet 4 min 22.40 22.36 10 min KILE = ca. 350.000,- 09.02.2009
DetaljerSystemmessige utfordringer ved småkraft -systemkrav. Rune Kristian Mork Avdeling for systemoperatørtjenester Statnett SF
Systemmessige utfordringer ved småkraft -systemkrav Rune Kristian Mork Avdeling for systemoperatørtjenester Statnett SF 1 Innhold 1. Forskrift om systemansvaret 14 2. Ansvarsområder 3. Planer om småkraft
DetaljerAUTOMATISK HENDELSESANALYSE. Av Henrik Kirkeby SINTEF Energi AS
AUTOMATISK HENDELSESANALYSE Av Henrik Kirkeby SINTEF Energi AS Sammendrag SINTEF har utviklet et analyseverktøy i Matlab som kan brukes til hendelsesanalyse, kalt A-HA (automatisk hendelsesanalyse). Verktøyet
DetaljerSite Acceptance Test (SAT) Vedlegg 6
Site Acceptance Test (SAT) Vedlegg 6 til tilknytnings- og nettleieavtale for innmatingskunder i distribusjonsnettet Tilknytnings- og nettleieavtale for innmatingskunder i distribusjonsnett. Vedlegg 6 Site
DetaljerLegend. Stardalen kraftverk. Grenser Jølster kommune. Stardalen kraftverk. Vedlegg 1. Geografisk plassering. Målestokk: Dato: Tegnet av: Tegningsnr.
Legend ) " Stardalen kraftverk Grenser Jølster kommune ) " Stardalen kraftverk Vedlegg 1. Geografisk plassering Målestokk: Dato: Tegnet av: Tegningsnr.: 1:150 000 14.03.19 NM 001 Vedlegg 3 Tinfos AS O
DetaljerForskrift om leveringskvalitet
Forskrift om leveringskvalitet Brukermøte spenningskvalitet 2008 17. og 18. september Karstein Brekke senioringeniør, Nettseksjonen E-post: kab@nve.no Telefon: 22959457 Norges vassdrags- og energidirektorat
DetaljerDrar vi småkraften inn i storkraften?
Drar vi småkraften inn i storkraften? RfG Konsekvenser for fremtidige småkraftutbyggere Oslo,16.11.2017 Svein Halveg NGK Utbygging AS - et fokusert og dedikert småkraftutbyggingsselskap Hvem vi er RfG
DetaljerSIMULERINGSSTUDIE AV SPENNINGSKVALITET I LAVSPENNINGSNETT MED PLUSSKUNDER. Av Bendik Nybakk Torsæter og Henrik Kirkeby, SINTEF Energi AS
SIMULERINGSSTUDIE AV SPENNINGSKVALITET I LAVSPENNINGSNETT MED PLUSSKUNDER Av Bendik Nybakk Torsæter og Henrik Kirkeby, SINTEF Energi AS Sammendrag En økt inntreden av plusskunder i det norske lavspenningsnettet
DetaljerAv André Indrearne, Rasjonell Elektrisk Nettvirksomhet AS
Av André Indrearne, Rasjonell Elektrisk Nettvirksomhet AS Sammendrag Norske nettselskap opplever i dag stor interesse og etterspørsel om informasjon vedrørende mikroproduksjon. Lokal produksjon som en
Detaljerti!:::' Prosjektnotat Tilknytning av distribuert produksjon {(j)sintef ,.( SIGNATUR Rammevilkar og begrensninger for tilknytningskapasitet Internal
{(j)sintef SIITTEF Energi AS P.O. Bo 4761 Sluppen NO-7465 Trondheim sentralbord:+47 73 S9 72 00 Telefaks: +4 7 73 59 72 32 energy.research@sintef.no www.sintef.no/energi NO 939 350 675 MVA Prosjektnotat
DetaljerAv David Karlsen, NTNU, Erling Tønne og Jan A. Foosnæs, NTE Nett AS/NTNU
Av David Karlsen, NTNU, Erling Tønne og Jan A. Foosnæs, NTE Nett AS/NTNU Sammendrag I dag er det lite kunnskap om hva som skjer i distribusjonsnettet, men AMS kan gi et bedre beregningsgrunnlag. I dag
DetaljerSite Acceptance Test (SAT) Vedlegg 6
Site Acceptance Test (SAT) til tilknytnings- og nettleieavtale for innmatingskunder i distribusjonsnettet Vedlegg 6 ÅPENT Tilknytnings- og nettleieavtale for innmatingskunder Utført av: ROLJOS Godkjent
DetaljerRapportnr: Antall sider: UTFØRT AV (navn/dato): SISTE REVISJON (navn/dato): 1 Stein W. Bergli 5.9.2008 Stein W. Bergli 5.9.2008
Troms Kraft Nett AS Postadresse: Evjenvn 34 9291 Tromsø Nettundersøkelse i forbindelse med tilknytning av vannkraftverk ved Steinnes, Stordal og Skognesdalen i Ullsfjord, Tromsø kommune Besøksadresse:
DetaljerFoL og KUNDENS opplevelse
FoL og KUNDENS opplevelse Forventninger til og erfaringer fra forskrift om leveringskvalitet Er forventningene innfridd? Hva er behovet til industrikunder framover i tid? Helge Seljeseth helge.seljeseth@sintef.no
DetaljerEksempel Kraftverk AS
Tilpasninger og særlige forhold Vedlegg 4 til tilknytnings- og nettleieavtale for innmatingskunder i distribusjonsnettet Eksempel Kraftverk AS Tilknytnings- og nettleieavtale for innmatingskunder i distribusjonsnett.
DetaljerEksempel Kraftverk AS
Tilpasninger og særlige forhold Vedlegg 4 til tilknytnings- og nettleieavtale for innmatingskunder i distribusjonsnettet Eksempel Kraftverk AS Tilknytnings- og nettleieavtale for innmatingskunder i distribusjonsnett.
DetaljerPlenumsmøte Kraftsystemutredninger 2006 RICA Seilet Hotell 1. november. Nettanalyser ved tilknytning av vindmølleparker
Plenumsmøte Kraftsystemutredninger 2006 RICA Seilet Hotell 1. november Nettanalyser ved tilknytning av vindmølleparker Agenda -Nettanalyser fra planstadiet til idriftsettelse av en vindpark -Hensikten
DetaljerTolkning av måledata betinger kunnskap om egenskaper ved elektriske apparater. en kort innføring i disse for enkelte utbredte apparater
Tolkning av måledata betinger kunnskap om egenskaper ved elektriske apparater en kort innføring i disse for enkelte utbredte apparater Helge Seljeseth helge.seljeseth@sintef.no www.energy.sintef.no 1 Typer
DetaljerForstudie. Nettundersøkelse: Tilknytning av Tverrdalselva småkraftverk i Storfjord kommune, søkt av BEKK OG STRØM AS Troms Kraft Nett AS
Troms Kraft Nett AS Postadresse: Evjenvn 34 9291 TROMSØ Forstudie. Nettundersøkelse: Tilknytning av Tverrdalselva småkraftverk i Storfjord kommune, søkt av BEKK OG STRØM AS 24.11.2015. Kartreferanse: N:
DetaljerForstudie. Nettundersøkelse i forbindelse med tilknytning av Plasselva og Sandneselva Kraftverk i Lavangen kommune.
TROMS KRAFT NETT AS Forstudie. Nettundersøkelse i forbindelse med tilknytning av Plasselva og Sandneselva Kraftverk i Lavangen kommune. Postadresse: Evjenvn 34 9291 Tromsø Besøksadresse: Evjenvn 34 Kartreferanse:
DetaljerKort om Forskrift om Leveringskvalitet FoL
Kort om Forskrift om Leveringskvalitet FoL Helge Seljeseth helge.seljeseth@sintef.no www.energy.sintef.no 1 Litt kort historikk rundt Forskrift om Leveringskvalitet Etter en høringsperiode sommeren/høsten
DetaljerReferansgruppe - RfG. Møte 2/17 Nydalen,
Referansgruppe - RfG Møte 2/17 Nydalen, 28.-29.3.2017 Agenda dag 1 Velkommen og innledning v/hans Olav Godkjenning av referatet fra forrige møte 1/17 17.1.2017 Utestående saker fra forrige møte gjennomgang
DetaljerTilknytnings- og nettleieavtale for innmatingskunder i distribusjonsnettet
REN blad 3005 VER 1.2 / 2011 Tilknytnings- og nettleieavtale for innmatingskunder i distribusjonsnettet mellom Sunnfjord Energi AS (Nettselskapet) på den ene siden og [Fyll inn kundens navn] (Innmatingskunden)
DetaljerLeveringskvalitet: utfordringer for og med småkraftverk
Leveringskvalitet: utfordringer for og med småkraftverk IEEE Power & Energy Nettilknytning av småkraft Rica Gardermoen Onsdag 6. oktober 2010 Helge Seljeseth helge.seljeseth@sintef.no SINTEF Energiforskning
DetaljerForstudie. Nettundersøkelse i forbindelse med tilknytning av Skarelva Kraftverk i Målselv kommune.
TROMS KRAFT NETT AS Forstudie. Nettundersøkelse i forbindelse med tilknytning av Skarelva Kraftverk i Målselv kommune. Postadresse: Evjenvn 34 9291 Tromsø Kartreferanse: N: 7680304.246 E: 646141.327 Besøksadresse:
DetaljerVeiledende systemkrav til anlegg tilknyttet regional- og sentralnettet i Norge (VtA)
Veiledende systemkrav til anlegg tilknyttet regional- og sentralnettet i Norge (VtA) Temadager regional- og sentralnett 30.5. 31.5.2007 Rune Kristian Mork Avdeling for systemoperatørtjenester Statnett
DetaljerNetwork Codes - en driver for digitalisering?
Network Codes - en driver for digitalisering? Informasjonsmodeller og standarder blir viktige rammeverk Smartgridkonferansen 19.9.2017, Trondheim Nye EU regler endringer i Norge Network Codes (forordninger
DetaljerHvordan kan områdekonsesjonær i praksis håndtere den nye informasjonsplikten i Forskrift Om Systemansvaret (FOS LEDD)
1 Regional- og Sentralnettsdagene 16. 17. april 2008, Oslo Hvordan kan områdekonsesjonær i praksis håndtere den nye informasjonsplikten i Forskrift Om Systemansvaret (FOS 14. 2. LEDD) Øivind Håland Agder
DetaljerNettundersøkelse i forbindelse med tilknytning av Ritaelva Kraftverk og Sveingard Kraftverk i Tromsø kommune.
TROMS KRAFT NETT AS Postadresse: Evjenvn 34 9291 Tromsø Besøksadresse: Evjenvn 34 Nettundersøkelse i forbindelse med tilknytning av Ritaelva Kraftverk og Sveingard Kraftverk i Tromsø kommune. Kartreferanse:
DetaljerVeileder om elsertifikater ved oppgradering og utvidelse av vannkraftverk Innhold
Veileder om elsertifikater ved oppgradering og utvidelse av vannkraftverk Innhold 1 Generelt... 2 1.1 Elsertifikatberettigede tiltak... 2 1.2 Søknaden... 2 2 Data som skal oppgis... 3 3 Hvordan beregne
DetaljerProsjektnotat. Dagens praksis for planlegging og prosjektering av nett med DG. 1 av 31. Oppsummering av besøksrunde. SINTEF Energi AS Postadresse:
SINTEF Energi AS Postadresse: Sentralbord: 73597200 Telefaks: energy.research@sintef.no www.sintef.no/energi Foretaksregister: NO 939 350 675 MVA Prosjektnotat Dagens praksis for planlegging og prosjektering
DetaljerRapport. Spenningsregulering i nett med distribuert produksjon. Innstilling av spenningsregulatorer i småkraftverk og krafttransformator.
- Åpen Rapport Spenningsregulering i nett med distribuert produksjon Innstilling av spenningsregulatorer i småkraftverk og krafttransformator Forfatter(e) Bendik Nybakk Torsæter Magne Lorentzen Kolstad
DetaljerMå man forvente avbrudd ved overgang til separatdrift?
Må man forvente avbrudd ved overgang til separatdrift? Motstridende interesser mellom D-netteier og systemansvarlig? FASIT-dagene 2016, Gardermoen, 23-24 november Olve Mogstad Separatnett og produksjonsanlegg
DetaljerForstudie. Nettundersøkelse i forbindelse med tilknytning av Simavika Kraftverk i Tromsø kommune.
Troms Kraft Nett AS Postadresse: Evjenvn 34 9291 TROMSØ Besøksadresse: Evjenvn 34 Forstudie. Nettundersøkelse i forbindelse med tilknytning av Simavika Kraftverk i Tromsø kommune. Kartreferanse: NGO1948
DetaljerIEEE møte om "Grid Code Requirements for Generators"
IEEE møte om "Grid Code Requirements for Generators" RfG Bakgrunn og utforming av felles europeisk regelverk Hans Olav Ween, Statnett Statnett SF, Nydalen, 16.11.2017 Innhold Bakgrunnen for regelverket
DetaljerTEKNISKE KRAV. Produksjonsenheter(< 25kW) med inverter tilknyttet lavspent distribusjonsnett. Mal utarbeidet av: REN/Lyse Elnett
TEKNISKE KRAV Produksjonsenheter(< 25kW) med inverter tilknyttet lavspent distribusjonsnett Mal utarbeidet av: REN/Lyse Elnett Mal godkjent av: AS(LARSHS) Utgave: 1.2 Eier Lyse Elnett AS Status: Utkast
DetaljerSØKNAD. Oppgradering av transformator T9 i Fortun stasjon Søknad om anleggskonsesjon
SØKNAD Oppgradering av transformator T9 i Fortun stasjon Søknad om anleggskonsesjon Side 1 Utarbeidet av : Fredrik Kühn Sign. : Verifisert av : Sign. : Godkjent av : Stein Øvstebø Sign. : Side 2 Innhold
DetaljerTilpasninger og særlige forhold. Vedlegg 4 NAVN PÅ DG
Tilpasninger og særlige forhold til tilknytnings- og nettleieavtale for innmatingskunder i distribusjonsnettet Vedlegg 4 NAVN PÅ DG ÅPENT Tilknytnings- og nettleieavtale for innmatingskunder Utført av:
DetaljerUtfordringer i vannvegen
Utfordringer i vannvegen PTK 8-10 mars 2010 Utfordringer i vannvegen (Viktige huskeregler for samspillet og stabilitet) Presentasjon ved Bjørnar Svingen Typisk vannveg Inntaksmagasin Svingesjakt Turbin,
DetaljerAv Henrik Kirkeby og Helge Seljeseth, SINTEF Energi AS
Av Henrik Kirkeby og Helge Seljeseth, SINTEF Energi AS Sammendrag Utfordrende elektriske apparater som kan skape problemer med spenningskvaliteten i distribusjonsnettet har i det siste økt i omfang i Norge.
DetaljerForsyningssikkerhet i Nord-Norge i et langsiktig perspektiv
Forsyningssikkerhet i Nord-Norge i et langsiktig perspektiv Kirkenes 29. 30.09.2008 Bjørn Hugo Jenssen Områdeansvarlig Nord-Norge, Divisjon utvikling og Investering Viktige ledningssnitt som overvåkes
Detaljer[Fyll inn namn på DG] Tilpasninger og særlige forhold. Vedlegg 4
[Fyll inn namn på DG] Tilpasninger og særlige forhold Vedlegg 4 til tilknytnings- og nettleieavtale for innmatingskunder i distribusjonsnettet Tilknytnings- og nettleieavtale for innmatingskunder i distribusjonsnett.
DetaljerTilknytting av solenergianlegg i lavspenningsnett
Tilknytting av solenergianlegg i lavspenningsnett Høland og Setskog Elverk SA Dette dokumentet er i hovedsak kopi av Rakkestad Energis dokument Tilknytting av solenergianlegg i lavspenningsnett (http://www.rakkestadnett.no/media/1132/160620-retningslinjer-forsolenergianlegg-rakkestad-energi_01.pdf)
DetaljerHistorikk. 2 av Første utgave, signert. Oppdatert figurer og ligninger i kapittel 7 og vedlegg Første utgave, usignert
Historikk DATO SBESKRIVELSE 0.9 205-05-3 Første utgave, usignert 207-04-28 Første utgave, signert. Oppdatert figurer og ligninger i kapittel 7 og vedlegg 2 av 48 Innholdsfortegnelse Innledning... 5 Mulige
DetaljerInformasjon fra Referansegruppe for feil og avbrudd. Jørn Heggset, Statnett FASIT-dagene 2017 Gardermoen, november 2017
Informasjon fra Referansegruppe for feil og avbrudd Jørn Heggset, Statnett FASIT-dagene 2017 Gardermoen, 29-30 november 2017 Hvem er vi? Jørn Heggset Statnett SF (leder) Camilla Aabakken NVE (sekretær)
Detaljer"VIRKELIG smarte" energimålere
"VIRKELIG smarte" energimålere Voltage [V] 247 237 227 Max 217 207 0 2000 4000 6000 8000 Meters Helge Seljeseth Henning Taxt helge.seljeseth@sintef.no SINTEF Energi www.energy.sintef.no Henrik Kirkeby
DetaljerNorges vassdrags- og energidirektorat
Norges vassdrags- og energidirektorat Brukermøte spenningskvalitet NVEs Høringsdokument 3:2012: Foreslåtte endringer i leveringskvalitetsforskriften Quality Airport Hotel Gardermoen 20.-21. september 2012
DetaljerReferansegruppemøte nr. 1. Innføring av EU-forordning for tilknytning av HVDC (NC-HVDC) Nydalen,
Referansegruppemøte nr. 1 Innføring av EU-forordning for tilknytning av HVDC (NC-HVDC) Nydalen, 03.02.2016 Agenda Introduksjon og velkommen Presentasjonsrunde Network Codes og Guidelines hva er det? Statnetts
DetaljerForskrift om leveringskvalitet krav og erfaringer
Forskrift om leveringskvalitet krav og erfaringer Brukermøte Spenningskvalitet 2007 12. og 13. september Karstein Brekke senioringeniør, Nettseksjonen E-post: kab@nve.no Telefon: 22 95 94 57 Norges vassdrags-
DetaljerREN blad 3005 VER 1.2 / 2011 Side 4 av 89
REN blad 3005 VER 1.2 / 2011 Side 4 av 89 1. Partene 2 2. Avtaledokumenter 2 3. Kort beskrivelse av avtaleforholdet 3 4. Identifikasjon, omfang og beskrivelse av installasjon 3 Vedlegg 1 - Definisjoner
DetaljerBRUK AV FORDELINGSTRANSFORMATOR MED AUTOMA- TISK TRINNKOBLER
BRUK AV FORDELINGSTRANSFORMATOR MED AUTOMA- TISK TRINNKOBLER Av Magne Lorentzen Kolstad, SINTEF Energi Sammendrag Begrensninger i nettkapasitet er i dag én av hovedutfordringene mot integrasjon av ny fornybar
DetaljerReferansegruppemøte nr. 3. Innføring av EU-forordning for tilknytning av HVDC (NC-HVDC) Nydalen,
Referansegruppemøte nr. 3 Innføring av EU-forordning for tilknytning av HVDC (NC-HVDC) Nydalen, 29.03.2017 Agenda Introduksjon Oppfølging av aksjonspunkter Generelle krav til FRT for HVDC tilknytninger
DetaljerKrav om rapportering av driftsforstyrrelser i produksjonsanlegg. Jørn Heggset FASIT for produksjonsanlegg, 10.12.2014
Krav om rapportering av driftsforstyrrelser i produksjonsanlegg Jørn Heggset FASIT for produksjonsanlegg, 10.12.2014 Kontaktinformasjon Feilanalyse Bemannet Feilanalysekontor på dagtid mandag-fredag Statnett
DetaljerNetwork codes og smartgrids
Network codes og smartgrids - Praktiske konsekvenser for IT-systemer og informasjonsutveksling TSO/DSO Kjell Sand SINTEF Energi Teknologi for et bedre samfunn 1 Avdelingsdirektør Ove Flataker NVE Noen
DetaljerSmart Grid i et norsk perspektiv Forsknings- og kompetanseutfordringer. Ketil Sagen, EnergiAkademiet
Smart Grid i et norsk perspektiv Forsknings- og kompetanseutfordringer Ketil Sagen, EnergiAkademiet Innhold 1. Utfordringene 2. Smart Grid morgendagens nett 3. Strategi mot økt usikkerhet 4. Forsknings-
DetaljerTilknytting av solenergianlegg i lavspenningsnett
Tilknytting av solenergianlegg i lavspenningsnett Rakkestad Energi Utarbeidet av: Pål Eriksen Elektrikon AS for Rakkestad Energi AS Side 1 Bakgrunn NVEs Vedtak av 16. mars 2010 har gitt kunder i et distribusjonsnett
DetaljerTEKNISKE FUNKSJONSKRAV. Vedlegg 2
TEKNISKE FUNKSJONSKRAV Vedlegg 2 til tilknytnings- og nettleieavtale for Innmatingskunder i Lavspenningsnettet Tilknytnings- og nettleieavtale for Innmatingskunder i Lavspenningsnettet Vedlegg 3 Tekniske
DetaljerDynamiske analyser av ny distribuert produksjon i Namsskogan
Dynamiske analyser av ny distribuert produksjon i Namsskogan Astrid Svarva Master i energi og miljø Oppgaven levert: Juni 2011 Hovedveileder: Kjetil Uhlen, ELKRAFT Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet
DetaljerFIKS / NVF Referansegruppemøte nr. 1
FIKS / NVF Referansegruppemøte nr. 1 Ny Nasjonal Veileder for Funksjonskrav i Kraftsystemet Sted, Radisson Blu Nydalen, 19. Juni 2018 Agenda Møte 1 Velkommen, presentasjonsrunde Statnetts oppdrag og bransjens
DetaljerTekniske krav - Plusskunde
1. Krav til spenningskvalitet Innledning Den kraft som mates inn på Nettselskapets nett skal overholde de til enhver tid gjeldende krav til spenning og effektflyt som følger av Avtaleforholdet, med mindre
DetaljerAv Magne L. Kolstad, Atle R. Årdal, SINTEF Energi, Kamran Sharifabadi, Statoil og Tore M. Undeland, NTNU
Av Magne L. Kolstad, Atle R. Årdal, SINTEF Energi, Kamran Sharifabadi, Statoil og Tore M. Undeland, NTNU Sammendrag Et hypotetisk kraftsystem i Nordsjøen bestående av fem olje og gass plattformer og en
DetaljerDefinisjoner. Vedlegg 1
er til tilknytnings- og nettleieavtale for innmatingskunder i distribusjonsnettet Vedlegg 1 ÅPENT Tilknytnings- og nettleieavtale for innmatingskunder Utført av: ROLJOS Godkjent av: JONTRO Gjelder fra:
DetaljerNødstrømsaggregat til Haukeland Universitetssykehus, tilleggsdokument 1.
Bergen 7. juli 2011 Nødstrømsaggregat til Haukeland Universitetssykehus, tilleggsdokument 1. Innkomne spørsmål og tilleggsspørsmål. Innkomne spørsmål: Er det planlagt noen felles befaring vedrørende anbudskonkurransen?
DetaljerProblemer med strømforsyning og informasjon fra Hafslund Nett AS - NVEs vedtak i saken
FleNorges vassdrags- og energidirektorat Hafslund Nett AS 0247 OSLO 1 9 MAR2013 Vår dato: Vår ref.: 201207052-7 etnkaa Arkiv: 634 Deres dato: Deres ref.: Saksbehandler: Camilla Aabakken Problemer med strømforsyning
DetaljerSpenningskvalitetsmålinger nyttig ved feilanalyse?
FASIT-dagene 2016 Spenningskvalitetsmålinger nyttig ved feilanalyse? Helge Seljeseth helge.seljeseth@statnett.no STATNETT avd. Feilanalyse www.statnett.no "Hva skjer`a Baghera???" HENG MED så får du se!
DetaljerPQA AS. Kort presentasjon av PQA. Henrik Kirkeby
PQA AS Kort presentasjon av PQA Henrik Kirkeby henrik@pqa.no PQA AS http://pqa.no 1 Kort om PQA Innhold Henrik Kirkebys bakgrunn / kompetanse Hva tilbyr PQA? Kompetanseområder og caseeksempler Hva ønsker
DetaljerREN blad 3003 VER 1.1 / 2011 Prosessoversikt for innmatingskundens nettilknytning
REN blad 3003 VER 1.1 / 2011 Prosessoversikt for innmatingskundens nettilknytning Formål Formålet med dette REN bladet er å gi oversikt og struktur til prosessen mellom potensiell Innmatingskunde og det
DetaljerKonsekvenser av forskrift for leveringskvalitet - hva ble forventet
Konsekvenser av forskrift for leveringskvalitet - hva ble forventet Kjell Sand SINTEF Energiforskning 1 Fra sammendraget NVE publ. 3 2004: Forskrift om leveringskvalitet i kraftsystemet skal bidra til
DetaljerSystemmessige utfordringer ved integrasjon av store mengder distribuert småkraft
Systemmessige utfordringer ved integrasjon av store mengder distribuert småkraft Småkraft og nett 21.-22. januar 2009 Rune Kristian Mork Systemmessige fordeler med småkraft! Positivt bidrag til energibalansen
DetaljerReferansegruppemøte nr. 4. Innføring av EU-forordning for tilknytning av forbruk (NC-DCC) Nydalen,
Referansegruppemøte nr. 4 Innføring av EU-forordning for tilknytning av forbruk (NC-DCC) Nydalen, 06.01.2017 Agenda DCC møte 06.01.17 Introduksjon Generelle krav til plan og idriftsettelse Generelle krav
DetaljerRENblad nummer: 342 Versjon: 1.2 Tittel: Tilknytning og nettleieavtale - innmating ls nett - vedlegg 2 Selskap: STANGE ENERGI NETT AS
RENblad nummer: 342 Versjon: 1.2 Tittel: Tilknytning og nettleieavtale - innmating ls nett - vedlegg 2 Selskap: STANGE ENERGI NETT AS STANGE ENERGI NETT AS kommentar (oppdatert 23.03.2017): Punkt 1.2 erstattes
DetaljerTekniske funksjonskrav for lavspent. tilknytning av pv-anlegg
Tekniske funksjonskrav for lavspent tilknytning av pv-anlegg Vedlegg 3 til Tilknytnings- og nettleieavtale for innmatingskunder i Lavspenningsnettet Tilknytnings- og nettleieavtale for innmatingskunder
DetaljerRapport. Alternative tiltak for å øke tilknytningskapasitet i distribusjonsnett. Muligheter ved nettilknytning av distribuert produksjon
- Åpen Rapport Alternative tiltak for å øke tilknytningskapasitet i distribusjonsnett Muligheter ved nettilknytning av distribuert produksjon Forfatter Magne Lorentzen Kolstad SINTEF Energi AS Energisystemer
DetaljerFIKS. Funksjonskrav i kraftsystemet. Rune Kristian Mork Avdeling for Systemoperatørtjenester Statnett. FIKS - Funksjonskrav i kraftsystemet 1
FIKS Funksjonskrav i kraftsystemet Rune Kristian Mork Avdeling for Systemoperatørtjenester Statnett FIKS - Funksjonskrav i kraftsystemet 1 Innhold Forskrift om systemansvaret i kraftsystemet Veileder for
DetaljerDårlig spenningskvalitet og brannfare. Henrik Kirkeby
Dårlig spenningskvalitet og brannfare Henrik Kirkeby henrik@pqa.no PQA AS http://pqa.no 1 Årsaker til elektriske branner Antall branner med elektrisk årsak øker (av de med kjent årsak) Serielysbue burde
DetaljerVidereutvikling av KILE-ordningen
Videreutvikling av KILE-ordningen EBLs næringspolitiske verksted om nettregulering 15. mai 2007 Siri Steinnes, shst@nve.no Seksjon for økonomisk regulering, NVE Plan for innlegget Utviklingen av regulering
DetaljerForsyningssituasjonen i Midt-Norge
Forsyningssituasjonen i Midt-Norge Hvilke tiltak er aktuelle, og kommer de tidsnok? 1. november 2006 Per Gjerde, Utvikling og Investering, Statnett SF. 1 Midt-Norge Norge Midt Midt-Norge i balanse for
DetaljerAstrid Petterteig, Seniorforsker SINTEF Energiforskning AS
Viktigheten av retningslinjer for tilknytning av småkraftverk i distribusjonsnettet. Forskningsbehov og forskningsaktiviteter innenfor distribuert produksjon. Astrid Petterteig, Seniorforsker SINTEF Energiforskning
DetaljerVedlikehold av nett. Dag Eirik Nordgård Forskningsleder, SINTEF Energi AS. - Forvaltning av infrastruktur for distribusjon av elektrisitet
Status på Stratos, 12. juni 2012 Vedlikehold av nett - Forvaltning av infrastruktur for distribusjon av elektrisitet Dag Eirik Nordgård Forskningsleder, Foto: Dag Eirik Nordgård 1 Innhold Om SINTEF Energi
DetaljerLABORATORIERAPPORT. RL- og RC-kretser. Kristian Garberg Skjerve
LABORATORIERAPPORT RL- og RC-kretser AV Kristian Garberg Skjerve Sammendrag Oppgavens hensikt er å studere pulsrespons for RL- og RC-kretser, samt studere tidskonstanten, τ, i RC- og RL-kretser. Det er
DetaljerUtfordringer ved småkraft
Utfordringer ved småkraft Tilknytning sett fra netteier Gardermoen 6.oktober 2010 Frode Valla HelgelandsKraft AS Tema Litt om HelgelandsKraft AS Potensiale for småkraft Konsesjonsprosessen Driftsikkerhet,
DetaljerHar vi et robust kraftsystem og hvordan måler vi det?
Har vi et robust kraftsystem og hvordan måler vi det? Gerd Kjølle, SINTEF Energi gerd.kjolle@sintef.no Nettkonferansen 2010, Tromsø SINTEF Energi AS 1 Er kraftsystemet robust? JA Men... Noen utfordringer
DetaljerAMS og nettnytte. Hva gir god nytteverdi, og hvordan prioritere i arbeidet med nettnytte? Henrik Kirkeby, SINTEF Energi
Smart Grid Seminar, Steinkjer, 9. april AMS og nettnytte Hva gir god nytteverdi, og hvordan prioritere i arbeidet med nettnytte? Henrik Kirkeby, SINTEF Energi Henrik.Kirkeby@sintef.no 1 Hva er poenget
DetaljerData for stasjon Panelboks/avsnitt Datafelt/Parameter Engelsk oversettelse Typisk betegnelse
(side 1 av 6) Data for stasjon Basisdata Navn Anleggskonsesjon Konsesjonærens/eierens navn på stasjonen. Normalt navngis stasjoner basert på sin lokalisering. Benevnelsene transformatorstasjon, kraftstasjon
DetaljerImplementering av variable, fornybare energikilder i øst-afrikanske kraftsystem
Implementering av variable, fornybare energikilder i øst-afrikanske kraftsystem Opprettholdelse av sikker drift Norfund frokostmøte, 17.04.2015 Mari Westeng, Statnett Agenda Rapportens formål og avgrensning
DetaljerGode og dårlige fremgangsmåter for problemløsning/kundehåndtering
Gode og dårlige fremgangsmåter for problemløsning/kundehåndtering Noen eksempel Helge Seljeseth helge.seljeseth@sintef.no www.energy.sintef.no 1 Eks 1 Havari på elektriske apparat og branntilløp Kunde
DetaljerRfG Konsekvenser store produsenter
RfG Konsekvenser store produsenter Fokus på vannkraftverk med installert effekt fra 10 MW og høyere Øivind Håland, Agder Energi Vannkraft AS, IEEE-PES Norge seminar, Oslo 16.11.2017 Agder Energi Vannkraft
DetaljerNorges vassdrags- og energidirektorat
Norges vassdrags- og energidirektorat FASIT-dagene 2013: Uenighetssaker om ansvarlig konsesjonær for avbrudd - reglene, saksgangen og vedtakene Hege Sveaas Fadum seksjon for regulering av nettjenester
DetaljerBKK Nett AS. BKK Vestlandets eget kraftselskap. Plenumsmøte 01-02 April 2008 Gardermoen
BKK Nett AS BKK Vestlandets eget kraftselskap Plenumsmøte 01-02 April 2008 Gardermoen Hva er Gjøa? Gjøa feltutbygging består av en stor, flytende plattform hvor olje og gass skal skilles og behandles.
DetaljerFremtidens utfordringer for kraftsystemet. NTNU
Fremtidens utfordringer for kraftsystemet Trond.jensen@statnett.no NTNU 27.06.2011 Statnetts oppgaver og hovedmål Statnetts er systemansvarlig nettselskap i Norge Ansvar for koordinering og daglig styring
Detaljer