Bedre rustet mot finanskriser
|
|
- Svanhild Sørensen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 NOU 211: 1 Bedre rustet mot finanskriser Jon M. Hippe Finanskriseutvalget Utenriksdepartementet, 17. mars 211
2 Mandat Finanskriseutvalget ble oppnevnt i juni 29 Vurdere det norske finansmarkedet, herunder norsk finansmarkedsregulering, i lys av den internasjonale finanskrisen Beskrive de bakenforliggende årsakene til krisen Se om det er særlige nasjonale forhold som bidro til utviklingen av krisen i Norge Utvalget skulle ikke utarbeide konkrete regelverksforslag, men peke på forhold som ikke bør svekkes og på områder hvor det kan være behov for forbedringer 2
3 Krisen rammet hardt og globalt finanskrise ble realøkonomisk krise 3
4 Indikator for verdenshandelen Prosent. Tolvmånedersvekst. Januar 22 august Industriproduksjon Vekst fra tre måneder før. Prosent. Januar 22 september ,5 2, ,5-2, ,5 OECD Norge -5-7, Kilde: Thomson Reuters og Norges Bank
5 Japan Hellas Italia Irland Island OECD USA Portugal Frankrike Euroområdet Storbritannia Canada Tyskland Spania Netherlands Danmark Norge New Zealand Sverige Offentlige finanser kraftig svekket Kostbare støttetiltak, fall i skatteinntekter, aktiv finanspolitikk Mange har problemer med å håndtere statsgjelden; budsjettinnstramminger og kutt i velferdstjenester 25 2 Endring fra Nivå Offentlig sektors bruttogjeld. Prosent av BNP 5
6 Oppbygging av ubalanser Underskudd i USA og andre vestlige land ble motsvart av store overskudd i framvoksende økonomier Lave renter og gjeldsvekst i underskuddslandene 3, 2, 1, Resten av verden Kina og fremvoksende økonomier i Asia Tyskland og Japan Oljeeksporterende land USA 3, 2, 1,,, -1, -1, -2, -3, Driftsbalanse i prosent av verdens BNP , -3, 6
7 Finanssystemet Optimisme og gode tider Lave renter, stor utlånsvilje og oppblåste formuespriser Mer gjeld og mindre egenkapital i banker Komplisert verdipapirisering m.m., tilsløring av risiko Regelverksomgåelse Verdipapiriseringsprosessen 7
8 Hovedlærdommer internasjonalt Undervurdering av risiko «This time it s different!» Uheldige insentiver Avlønning, kredittvurderinger, «race to the bottom» Kompleksitet og maktforhold Høy og skjult risiko, ubalanse i makt og innsyn Overdreven tro på velfungerende markeder Myndighetene så vel som markedsaktørene Gjensidig avhengighet Styring i andre land, sammenvevde markeder 8
9 Ulike kriser i ulike land Finanskrisen slo ulikt ut i ulike land Viktige forskjeller mellom USA og land med mer tradisjonelle bankog eiendomskriser (bl.a. Irland og Spania) Lavinntektslandene særlig hardt rammet; liten mulighet til å drive stabiliseringspolitikk og må kutte i velferden Mange hadde høy statsgjeld fra før Spania Frankrike Irland Italia Hellas Renter på statsobligasjoner ut over renten på tyske statsobligasjoner. Prosentpoeng
10 Norge: flaks, dyktighet og forsiktighet Norsk næringsstruktur lite rammet Liten finanssektor med lite virksomhet i utlandet Sterke statsfinanser Vellykkede støttetiltak overfor finansmarkedene Penge- og finanspolitisk stimulans Raskt gjennomslag for pengepolitikken (flytende renter) Finansmarkedsregulering og bankkriseerfaringer 1 Danmark 9 UK 8 Sverige Sveits 7 Norge Island Banksektoren ift. BNP
11 Hvorfor klarte bankene seg så bra? God makroøkonomisk utvikling Omfattende myndighetstiltak Misligholdte lån i prosent av totale lån God og heldekkende regulering 4 4 Kvalitet på egenkapital, fradragsregler 2 2 Ingen mulighet til omgåelse av kapitalkrav (f.eks. verdipapirisering vs. OMF) God inntjening før finanskrisen, lite virksomhet i utlandet, interne kapitalmodeller Erfaringer fra bankkrisen; forsiktighet? Bankenes tilpasning Res.f.skatt Tap på utlån Myndighetenes regelverksutforming -3 11
12 Sårbarheter også i Norge Bankenes kortsiktige markedsfinansiering 1 2 Høy gjeldsbelastning hos husholdningene 8 15 Utsatt for fall i boligprisene Oljeprisavhengig næringsliv Rentebelastning (venstre akse) 1 5 Mye av det som var heldig under denne krisen kan slå annerledes ut i neste krise 7 Gjeldsbelastning (høyre akse) Spania Storbritannia Norge Sverige USA Innskudd Markedsfinansiering samlet Markedsfinansiering i valuta Boligpriser Egenkapital 1 des. 99 nov. 1 nov. 3 nov. 5 nov. 7 nov. 9 12
13 Den norske utfordringen neste krise Neste krise kan komme utenifra eller innenifra Fortsatt store ubalanser Usikkerhet om internasjonal reguleringsreform Vanskelig statsgjelds-situasjon i mange land Norge: gjeld i husholdningene, demografi, petroleumsinntekter Utvalgets svar: Overordnede prioriteringer; sektorens rolle i norsk økonomi Verktøykasse for finansiell stabilitet; bedre rustet mot kriser Kriseløsningsmekanismer 13
14 Internasjonale ubalanser Statsfinanser Handelsbalanse
15 Overordnede prioriteringer Mål: En robust og formålstjenlig finanssektor Finanssektoren kan vokse for raskt og bli for stor Særlige trekk ved sektoren Informasjonsasymmetri mellom kunder og finansinstitusjoner Implisitt statsgaranti som reduserer innlånskostnadene Underbeskattet pga. merverdiavgiftsunntak Høyere lønnsnivå (Norge 45% over resten av økonomien) Stor innflytelse, både økonomisk og politisk Nødvendig med et bredt sett av virkemidler: Etter utvalgets syn er det viktig at et bredt sett av virkemidler, som best kan fange opp og korrigere svakheter, benyttes for å sikre en robust og formålstjenlig finanssektor. Herunder kan skatter eller avgifter supplere regulering og tilsyn på en nyttig måte. 15
16 Hva nå - nytt syn på finanssektoren? 16
17 Videreutvikle reguleringen Bygge videre på norsk reguleringstradisjon og tilsynspraksis Et nordisk samarbeid om finansmarkedsregulering og tilsyn, f.eks. i en ny institusjon Arbeide for vertslandsregulering overfor EU: Etter utvalgets syn tilsier erfaringene fra finanskrisen at norske myndigheter bør arbeide for en adgang i EU/EØS-retten for vertsland til å kreve omdanning fra filial av utenlandsk bank til datterselskap, og en tilsvarende adgang til å kreve at egne banker organiserer sin virksomhet i utlandet gjennom datterselskaper framfor filialer. 17
18 Bedre rustet mot finanskriser En omfattende verktøykasse for å redusere faren for, og utslagene av, nye kriser: Langsiktig økonomisk politikk Skatt og avgift som styringsverktøy Styrket regulering Nytt verktøy: makroregulering Styrket forbrukervern Nye kriseløsningsmekanismer må likevel på plass for å håndtere problemene når de dukker opp 18
19 Verktøykassa Langsiktig økonomisk politikk Skatt og avgift som styringsverktøy Styrket regulering Nytt verktøy: makroregulering Styrket forbrukervern Pengepolitikken: gjeld og priser Sikringsfondsavgift Nye krav til kapital og likviditet Motsyklisk kapitalkrav Bedre informasjon Handlingsrom i finanspolitikken Stabilitetsavgift ilagt finansinstitusjoner Systemviktige institusjoner Begrenset «loanto-value» Bedre tilsyn Videreføre inntektspolitikken Aktivitetsskatt (merverdi) Utredning om liv og pensjon Differensiert stabilitetsavgift Bedre rettsvern Boligskatt Tiltak mot skatteflukt Påvirke EU: vertslandsregulering Klar ansvars- og rollefordeling Innskuddspensjon og markedsrisiko 19
20 Langsiktig økonomisk politikk Viktig at sentralbanken tar tilstrekkelig hensyn til utvikling i formuespriser og gjeld i rentesettingen Finanspolitisk handlingsrom må skapes i gode tider Land med konjunkturavhengige ressursinntekter, som Norge, bør særlig ha store buffere Fall i boligprisene sammenfaller ofte med realøkonomiske tilbakeslag Tre virkemidler for å påvirke boligprissvingninger: skatt, regulering av bankenes utlån og regulering som påvirker tilbudet av boliger Boligbeskatningen bør bringes mer på linje med skattleggingen av øvrige formuesobjekter 2
21 Skatt og avgift som styringsverktøy Innskuddsgarantiavgiften Bør i større grad reflektere risiko Avgiften bør ikke falle bort ved stort fond Utvalget foreslår stabilitetsavgift Basert på institusjonenes gjeld ut over egenkapital og sikrede innskudd Reflekterer en eventuell implisitt statsgaranti Kan rette opp en alvorlig markedssvikt, fremme finansiell stabilitet og bidra til å finansiere krisetiltak Høyere avgift for systemviktige institusjoner Utvalget foreslår å utrede aktivitetsskatt Basert på finansinstitusjonenes overskudd og lønnsutbetalinger Beskatte merverdien skapt i finanssektoren; korrigere for sektorens merverdiavgiftsunntak Kan gi betydelige inntekter og redusere vridninger 21
22 Kjernekapitaldekning Styrket finansmarkedsregulering Ikke soliditetskrise, men likviditetskrise i norske banker Nye likviditetsregler (Basel III) bør implementeres raskt Stor frihet til å vurdere nye kapital- og likviditetskrav i Norge og Norden God økonomisk utvikling Solide finansinstitusjoner Nytt minstekrav til kjernekapitaldekning Kjernekapitalkrav + bevaringsbuffer Kjernekapitalkrav + bevaringsbuffer + maksimal motsyklisk buffer Forvaltningskapital (logaritmisk skala) Norske bankers kjernekapitaldekning i prosent av forvaltningskapital per 3. kvartal 21 22
23 Nytt verktøy: makroregulering Nødvendig å overvåke det finansielle systemet som helhet og gjennomføre tiltak dersom det oppstår fare for forstyrrelser i viktige finansielle tjenester Styrke arbeidet med å overvåke systemrisiko i finansiell sektor Legge til rette for bruk av nye virkemidler som kan begrense systemrisikoen, f.eks. motsyklisk kapitalkrav differensiert stabilitetsavgift begrensninger på bankenes utlån («loan-to-value») avdragsplikt på boliglån Klar ansvars- og rollefordeling mellom Finansdepartementet, Finanstilsynet og Norges Bank 23
24 Styrket forbrukervern Viktig at informasjon til forbrukerne er tilpasset kunnskapsnivå, standardisert og sammenlignbar Ønskelig med nye regler som kan gjøre det enklere for forbrukerne å treffe gode investeringsbeslutninger, f.eks.: Særskilte krav til bruken av begrep som «spareprodukt» Krav om at rådgivere alltid skal opplyse om egenskapene ved et enkelt produkt (f.eks. bankinnskudd, nedbetaling av lån) Norske tilsynsmyndigheter bør få et tydeligere ansvar for å ivareta forbrukernes interesser og rettigheter i finansmarkedene. 24
25 Styrket forbrukervern Utvalget legger også fram forslag om bl.a.: Standardisert opplysningsdokument om spare- og investeringsprodukter Videreføring av motregningsrett når lån overføres fra bank til kredittforetak Krav om at finansinstitusjoner som ikke etterlever nemndsvedtak i forbrukerens favør må dekke forbrukerens kostnader ved behandling av saken i første rettsinstans Utvidede hjemler for tilsynsmyndighetene til å ilegge administrative sanksjoner Utredning om krav til standardrisikoprofiler i innskuddspensjonsordninger Passende markedsrisiko Nedtrapping av risiko nærmere pensjonsalder 25
26 Kriseløsningsmekanismer Beredskap og fleksibilitet i møte med neste krise Må være beredt til å gripe inn tidlig med hensiktsmessige tiltak Må utrede endringsbehov i det norske systemet nå: avviklingsplan (testament) oppsplitting av banker og brobanker tvungen omgjøring av gjeld til egenkapital Adferdsrisiko: avvikling av institusjoner i krise må være et troverdig handlingsalternativ Opprettelse av et permanent, offentlig myndighetsorgan for krisehåndtering 26
27 Plattform for videre arbeid Dyrekjøpte erfaringer tvinger fram politisk handling Flaks, dyktighet og forsiktighet i Norge, men også sårbarheter Nytt syn på finanssektorens rolle Et bredt sammensatt utvalg har oppnådd bred enighet om forslag og vurderinger Norge bør ta initiativ til et utvidet nordisk samarbeid 27
28 28
29 Sammensetning Jon M. Hippe, leder (Fafo) Cecilie Ask (Finanstilsynet) Jorunn Berland (Finansforbundet) Jan Bjørland (Finansdepartementet) Per Christiansen (Univ. i Tromsø) Randi Flesland (Forbrukerrådet) Kristin Gulbrandsen (Norges Bank) Ingebjørg Harto (NHO) Thore Johnsen (NHH) Lars Jonung (Lunds universitet) Tore Lindholt Bente Rathe Stein Reegård (LO) Bent Sofus Tranøy (UiO og HiH) Karen Helene Ulltveit-Moe (Universitetet i Oslo) Bredt sammensatt utvalg med representanter for partene i arbeidslivet, finansnæringen, forbrukerne, myndighetene og akademia Utvalget har oppnådd bred enighet og funnet fram til en felles forståelse av krisens årsaker og virkninger 29
30 Styrket finansmarkedsregulering De norske pengemarkedsrentene (NIBOR) Større åpenhet og tydeligere regler Utvetydig NIBOR-definisjon Pensjon og livsforsikring Rentene kan forbli lave i lengre tid Fripoliser, flytterett og årlige rentegarantier: krevende situasjon i Norge Utvalget foreslår en gjennomgang av regelverket Norge bør opprettholde et statspapirmarked selv om staten har lavt lånebehov Beredskapshensyn (jf. bytteordningen med OMF) Etterspørsel etter sikre plasseringer (særlig etter Solvens II og Basel III) Utvalget foreslår å utrede konsekvensene av et lite statspapirmarked 3
31 Overordnede prioriteringer forts. Åpenhet og enklere produkter Mer åpenhet om aktiviteter og risikotaking, herunder modellberegning av kapitalbehov Enklere og mer sammenlignbare produkter og tjenester viktig for soliditet og konkurransen Oversiktlige konsernstrukturer Eventuelle økonomiske problemer bør forplante seg i rett linje oppover i konsernet slik at problemene får minst mulig virkning for andre operative konsernselskaper Virksom konkurranse Konsolidering kan fremme konkurransen, men ikke hvis det fører til høy konsentrasjon i markedet Variasjon på tilbudssiden er særlig viktig i krisetider 31
Finansiell stabilitet 2/11. Pressekonferanse, 29. november 2011
Finansiell stabilitet /11 Pressekonferanse, 9. november 11 Utsiktene for finansiell stabilitet er svekket Uroen i de internasjonale finansmarkedene har tiltatt Bankene må bli mer robuste Bankene må ha
DetaljerKristin Gulbrandsen Bransjeseminar om egenkapitalbevis, 15. september 2010
Nye likviditets- og soliditetskrav Kristin Gulbrandsen Bransjeseminar om egenkapitalbevis, 15. september 21 Noe strengere regulering vil være samfunnsøkonomisk k lønnsomt Kostnadene ved strengere regulering
DetaljerFinansuroen og Norge hva kan vi lære? Sentralbanksjef Øystein Olsen Eiendomsdagene Norefjell 19. januar 2012
Finansuroen og Norge hva kan vi lære? Sentralbanksjef Øystein Olsen Eiendomsdagene Norefjell 19. januar 1 Hvordan oppstod finanskrisen? 1. Kraftig vekst i gjeld og formuespriser lave lange renter 1 Renteutvikling,
DetaljerUtsiktene for norsk og internasjonal økonomi. Visesentralbanksjef Jan F. Qvigstad Gjøvik, 1. november 2013
Utsiktene for norsk og internasjonal økonomi Visesentralbanksjef Jan F. Qvigstad Gjøvik, 1. november 13 Oversikt Internasjonal økonomi Norsk økonomi Kapitalkrav og samspill med pengepolitikken Internasjonal
DetaljerOm statsgjeld, banker og finansiell stabilitet. Kristin Gulbrandsen Sparebankforeningens årsmøte Bergen 27. oktober 2011
Om statsgjeld, banker og finansiell stabilitet Kristin Gulbrandsen Sparebankforeningens årsmøte Bergen 27. oktober 211 Om statsgjeld, banker og finansiell stabilitet Disposisjon Den internasjonale uroen
DetaljerFinansiell stabilitet 2/10. Pressekonferanse, 30. november 2010
Finansiell stabilitet /1 Pressekonferanse, 3. november 1 Bankenes resultat før skatt Prosent av gjennomsnittlig forvaltningskapital. Årstall. 9. 1. - 3. kv. 9 og 1 3 1-1 - -3 1 3 5 7 8 9 1. - 3. 1. - 3.
DetaljerRammebetingelser for norske banker
Rammebetingelser for norske banker 1. november 2012 Finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen Disposisjon Økonomiske utsikter og risikofaktorer Norske bankers økonomiske stilling Finansiering og OMF Nye
DetaljerBoligfinansiering og gjeldsproblemer
Boligfinansiering og gjeldsproblemer Penger til besvær 2012 Oslo 30. 31. oktober Emil R. Steffensen Direktør Finans- og Forsikringstilsyn, Finanstilsynet Agenda Bakgrunn Boligpriser og husholdningsgjeld
DetaljerFinanskrise - Hva gjør Regjeringen?
Finanskrise - Hva gjør Regjeringen? Finansforbundet. august Statssekretær Henriette Westhrin 1 Disposisjon Den internasjonale finanskrisen Kort om utvikling og tiltak Hva gjør Regjeringen for å dempe utslagene
DetaljerHøring - Finanskriseutvalgets innstilling
Finansdepartementet postmottak@fin.dep.no Vår dato 3.05.2011 Deres dato 2.02.2011 Vår referanse 342678/DAa Deres referanse Høring - Finanskriseutvalgets innstilling Det vises til brev fra Finansdepartementet
Detaljerstudere beslutninger og valg som økonomiske aktører tar forenklet beskrivelse av virkeligheten. teorier testes mot data, og kvantifiseres
Introduksjonsforelesning Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ / h ld / 18. august 2011 Hva er samfunnsøkonomi? studere beslutninger
DetaljerFINANSKRISEUTVALGETS UTREDNING FINANSNÆRINGENS SYNSPUNKTER
FINANSKRISEUTVALGETS UTREDNING FINANSNÆRINGENS SYNSPUNKTER Seksjonsdirektør Erik Johansen Seksjon for Bank og samfunnsøkonomi Disposisjon Finanskriseutvalgets mandat mv. Utvalgets forslag og FNOs syn om:
DetaljerHAR VI REGULERT OSS BORT FRA BANKKRISER? SAMFUNNSØKONOMENE 5. JUNI 2018 ARILD J. LUND NORGES BANK
HAR VI REGULERT OSS BORT FRA BANKKRISER? SAMFUNNSØKONOMENE 5. JUNI 2018 ARILD J. LUND NORGES BANK Innhold 1. Bakgrunn 2. Regulering 3. Krisehåndtering 4. Tilsyn 5. Hva er oppnådd? 2 1. Bakgrunn 3 4 BNP
DetaljerFinansiell stabilitet og boligmarkedet
Finansiell stabilitet og boligmarkedet Direktør Birger Vikøren Boligkonferansen 5. mai 21 Disposisjon Hvorfor er boligmarkedet viktig for norsk økonomi? Analyser av boligmarkedet Hvordan vil endringer
DetaljerFinanskrisen årsaker og konsekvenser
Finanskrisen årsaker og konsekvenser Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ Forelesning ECON 1310 17. mars Veikart Makroøkonomiske ubalanser Svakheter i finansmarkeder og regulering
DetaljerHovedstyret. 19. juni 2013
Hovedstyret 9. juni Krav til ren kjernekapitaldekning nye regler fra. juli Prosent Maksimal motsyklisk buffer Buffer for systemviktige banker Systemrisikobuffer Bevaringsbuffer Minstekrav,,,,, 8,,,, 8,,,,
DetaljerHøringsuttalelse - Finanskriseutvalgets utredning - NOU 2011: 1
Finansdepartementet Postboks 8008 Dep 0030 Oslo Deres ref.: Vår ref.: 2011/95 MAB thjo 540 Dato: 12.04.2011 Høringsuttalelse - Finanskriseutvalgets utredning - NOU 2011: 1 Konkurransetilsynet viser til
DetaljerDE ØKONOMISKE UTSIKTENE SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN BERGEN 19. NOVEMBER 2014
DE ØKONOMISKE UTSIKTENE SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN BERGEN 19. NOVEMBER 1 Eidsvoll mai 181 «Ingen stat kan bestå uten et velfungerende pengevesen. En egen valuta ville være et symbol på landets suverenitet
DetaljerNye rammebetingelser for finansnæringen - utfordringer for næringen og tilsyn
Nye rammebetingelser for finansnæringen - utfordringer for næringen og tilsyn Finansnæringens dag FNO tirsdag Finanstilsynsdirektør Bjørn Skogstad Aamo Finanskrisen og norske banker Bortsett fra likviditet,
DetaljerNORSK PENGEPOLITIKK I PRAKSIS VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN 28. OKTOBER 2014, NTNU
NORSK PENGEPOLITIKK I PRAKSIS VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN. OKTOBER, NTNU Eidsvoll mai «Ingen stat kan bestå uten et velfungerende pengevesen. En egen valuta ville være et symbol på landets suverenitet
DetaljerReguleringer, finansiell stabilitet og makroøkonomi Finansnæringens dag 27 mars 2012
Reguleringer, finansiell stabilitet og makroøkonomi Finansnæringens dag 27 mars 2012 Emil R. Steffensen Finanstilsynet Agenda Finanskrisens ulike stadier Situasjonen i dag og norsk finanssektor Reguleringer,
DetaljerFinanstilsynets årsmelding 2010. Styreleder Endre Skjørestad Pressekonferanse 10. mars 2011
Finanstilsynets årsmelding 2010 Styreleder Endre Skjørestad Pressekonferanse 2010 Norge har så langt kommet bedre fra finanskrisen enn de fleste andre land. I 2010 førte heller ikke ettervirkningene av
DetaljerNOU. Bedre rustet mot finanskriser. Finanskriseutvalgets utredning. Norges offentlige utredninger 2011: 1
NOU Norges offentlige utredninger 2011: 1 Bedre rustet mot finanskriser Finanskriseutvalgets utredning Norges offentlige utredninger 2011 Seriens redaksjon: Departementenes servicesenter Informasjonsforvaltning
DetaljerRegulatorisk utvikling Bankenes sikringsfonds høstkonferanse 8. september 2014. Morten Baltzersen, Finanstilsynsdirektør
Regulatorisk utvikling Bankenes sikringsfonds høstkonferanse 8. september 2014 Morten Baltzersen, Finanstilsynsdirektør Innhold Bankenes resultater og soliditet EUs krisehåndteringsdirektiv «Bail in» -
DetaljerFinansielt utsyn 2011 Risiko og finansiell stabilitet. Finanstilsynsdirektør Bjørn Skogstad Aamo Pressekonferanse 10. mars 2011
Finansielt utsyn 2011 Risiko og finansiell stabilitet Finanstilsynsdirektør Bjørn Skogstad Aamo Pressekonferanse 10. mars 2011 Basispunkter Statsfinansielle utfordringer Budsjettunderskudd og offentlig
DetaljerBoligfinansiering i Norge
Boligfinansiering i Norge Sentralbanksjef Svein Gjedrem OMF forum 27. januar 21 1 Utlån etter långiversektor. Norge Prosent av samlede utlån. 1976 29 1) 1 1 Andre 8 Statlige låneinstitutter 8 6 Kredittforetak
DetaljerUten virkemidler? Makroøkonomisk politikk etter finanskrisen
Uten virkemidler? Makroøkonomisk politikk etter finanskrisen Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ 20. januar Rentekutt til tross for gamle planer Riksbanken: renteprognose
DetaljerØkonomiske perspektiver, årstalen 2009 Figurer til tale av sentralbanksjef Svein Gjedrem
Økonomiske perspektiver, årstalen 9 Figurer til tale av sentralbanksjef Svein Gjedrem Penger og Kreditt /9 Figur Aksjekurser. Fall i alle land og markeder. Indeks.. januar = a. Aksjekurser Fremvoksende
DetaljerFinansielle utviklingstrekk 2016
Pressekonferanse 30. november 2016 Finansielle utviklingstrekk 2016 Finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen Direktør for bank og forsikringstilsyn Emil Steffensen Økonomisk bakgrunn Global økonomi: Fortsatt
DetaljerFinansiell stabilitet 2/08
Finansiell stabilitet 2/8 Pressekonferanse 2. desember 28 Fra uro til krise 4, 3,5 3, 2,5 2, 1,5 1,,5 Differanse mellom tremåneders pengemarkedsrente og forventet styringsrente. Prosentenheter. 1. jun.
DetaljerFinansiell stabilitet 1/12. Pressekonferanse, 14. mai 2012
Finansiell stabilitet 1/1 Pressekonferanse, 1. mai 1 Hovedpunkter Utsiktene for finansiell stabilitet er noe bedret På vei mot et nytt og bedre rammeverk Nye kapitalkrav bør innføres raskt Ekstra kapitalkrav
DetaljerUTSIKTENE FOR NORSK ØKONOMI VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN
UTSIKTENE FOR NORSK ØKONOMI VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN Trondheim 3. november 217 Tema Utsikter for internasjonal økonomi Utsikter for norsk økonomi 2 Tema Utsikter for internasjonal økonomi Utsikter
DetaljerØkonomiske perspektiver
..9 Økonomiske perspektiver Foredrag av sentralbanksjef Svein Gjedrem på Norges Banks representantskapsmøte torsdag. februar 9 Fall i alle land og markeder Indeks.. januar =.. januar. februar 9 Aksjekurser
DetaljerNORSK ØKONOMI OG OMSTILLING VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN OSLO 16. DESEMBER 2016
NORSK ØKONOMI OG OMSTILLING VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN OSLO 6. DESEMBER 6 Svak utvikling ute BNP. Sesongjustert volumindeks. Sverige USA Storbritannia Euroområdet Fastlands-Norge 9 6 8 6 Kilder:
DetaljerUtsikten for finansiell stabilitet og bruken av makrotilsynsvirkemidler Samfunnsøkonomenes valutaseminar 2018
Utsikten for finansiell stabilitet og bruken av makrotilsynsvirkemidler Samfunnsøkonomenes valutaseminar 2018 Finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen Politikkområder og finansiell stabilitet Alt henger
DetaljerHøring Finanskriseutvalgets utredning (NOU 2011: 1)
Finansdepartementet Postboks 8008 Dep 0030 Oslo Att: Finansmarkedsavdelingen Deres ref: Vår ref: Dato: 13/11 EK/OS 03 052011 Høring Finanskriseutvalgets utredning (NOU 2011: 1) Det vises til departementets
DetaljerPressekonferanse. 6. november Finansielle utviklingstrekk 2013 Finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen Direktør Emil R.
Pressekonferanse 6. november 2013 Finansielle utviklingstrekk 2013 Finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen Direktør Emil R. Steffensen Innledning Norsk økonomi risikofaktorer Bank og forsikring Boligmarkedet
DetaljerReguleringer og tilsyn. Egenkapitalbeviskonferansen 2. mars Emil R. Steffensen Finanstilsynet
Reguleringer og tilsyn Egenkapitalbeviskonferansen Emil R. Steffensen Finanstilsynet Tema Situasjonen i norske banker Risiko Reguleringer og tilsyn 2 God lønnsomhet i norske banker Norske banker, konsolidert
DetaljerNorsk oljeøkonomi i en verden i endring. Sentralbanksjef Øystein Olsen, Sogndal 7. mars
Norsk oljeøkonomi i en verden i endring Sentralbanksjef Øystein Olsen, Sogndal 7. mars Ubalanser i verdenshandelen Driftsbalansen. Prosent av verdens BNP. 1,,5 Vestlige økonomier Fremvoksende økonomier
DetaljerUtsiktene for norsk økonomi. Sentralbanksjef Svein Gjedrem Bergen Næringsråd 27. april 2010
Utsiktene for norsk økonomi Sentralbanksjef Svein Gjedrem Bergen Næringsråd 7. april Kredittpåslag -års løpetid. dagers snitt. Prosentenheter.. juni 7. april Fremvoksende økonomier High Yield USA BBB USA
DetaljerRisikoområder og regulatoriske rammer. Finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen Sparebankdagene, Trondheim 6. november 2018
Risikoområder og regulatoriske rammer Finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen Sparebankdagene, Trondheim 6. november 2018 Prosent Vekst i BNP Fastlands-Norge 6 5 Prognoser, Norges Bank. Prosent 4 3 2 1
DetaljerÅrsmelding Styreleder Finn Hvistendahl Pressekonferanse 3. mars 2010
Årsmelding 2009 Styreleder Finn Hvistendahl Finanstilsynets arbeid i 2009 Krisen preget arbeidet Ny rekord i antall banktilsyn tett oppfølging av bankenes virksomhet med 58 stedlige tilsyn flere enn noen
DetaljerFormuespriser og økonomisk politikk
Formuespriser og økonomisk politikk Sentralbanksjef Svein Gjedrem Centre for Monetary Economics. september Indikatorer for prisvekst Tolvmånedersvekst. Prosent, KPI, KPIXE ) -, -, ) KPIXE: KPI justert
DetaljerNorges Banks rolle pä finanssektoromrädet 1945-2013, med saerlig vekt pä finansiell stabilitet
NORGES BANK SKRIFTSERIE Nr. 48 Norges Banks rolle pä finanssektoromrädet i perioden 1945-2013, med saerlig vekt pä finansiell stabilitet Harald Haare, Arild J. Lund og Jon A. Solheim Desember 2014 kb 1816-2016
DetaljerFinansielle utviklingstrekk 2011
Pressekonferanse 28. september 2011 Finansielle utviklingstrekk 2011 Finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen Økonomi og markeder Uro i internasjonale finansmarkeder Risiko for kraftig økonomisk tilbakeslag
DetaljerBankregulering. Valutaseminaret 2013 Finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen
Bankregulering Valutaseminaret 2013 Finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen Bankenes kjernefunksjoner Yte lån Ta i mot innskudd likviditet til publikum Formidle betalinger Formidling av kreditt, overføring
DetaljerFINANSIELL STABILITET 2016
FINANSIELL STABILITET 16 KATRINE GODDING BOYE PROSJEKTDIREKTØR FINANSIELL STABILITET. JANUAR 17 FROKOSTMØTE SAMFUNNSØKONOMENE Rammeverk for risikovurderinger Skille mellom trigger(e) og sårbarhet Trigger:
DetaljerNoen økonomiske perspektiver sett fra Finansdepartementet. Statssekretær Hilde Singsaas 12. februar 2010
Noen økonomiske perspektiver sett fra Finansdepartementet Statssekretær Hilde Singsaas 12. februar 21 Etter nær sammenbrudd i det finansielle systemet høsten 28 bedret situasjonen seg gjennom 29 Påslag
DetaljerRenter og finanskrise
Renter og finanskrise Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ 12. februar Disposisjon Realrenten bestemt ved likevekt på kapitalmarkedet Realrente og pengepolitikk Finanskrise
DetaljerHovedstyret. 11. august 2010
Hovedstyret. august Verdenshandel og global industriproduksjon Tre måneders glidende gjennomsnitt. Volum. Sesongjustert. Prosent. Januar mai Tremånedersvekst Nivå 5 5 8 Verdenshandel Industriproduksjon
DetaljerBoligmarkedet og økonomien etter finanskrisen. Boligkonferansen Gardermoen, 5. mai 2010 Harald Magnus Andreassen
Boligmarkedet og økonomien etter finanskrisen Boligkonferansen Gardermoen, 5. mai 2010 Harald Magnus Andreassen The World according to First Finanskrisen bidro til en voldsom nedtur Politikksvarene ble
DetaljerGjeldskrisen i Europa
Gjeldskrisen i Europa Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ Faglig pedagogisk dag, Uio 1. november Problemer i Europa Statsgjeldskrise for land uten egen sentralbank Lavkonjunktur
DetaljerFremmedkapital, hvordan påvirker makroøkonomien fremmedkapitalmarkedet. Paul Carsten Holst 12. September 2012 Narvik
Fremmedkapital, hvordan påvirker makroøkonomien fremmedkapitalmarkedet Paul Carsten Holst 12. September 2012 Narvik Agenda Utsiktene for internasjonal økonomi Annerledeslandet Norge Hva skjer i de norske
DetaljerUtsiktene for finansiell stabilitet er noe bedre. Sårbarhet og risikofaktorer
Finansiell Stabilitet 2/9 Pressekonferanse 1. desember 29 Temaer Utsiktene for finansiell stabilitet er noe bedre Sårbarhet og risikofaktorer 2 Aksjemarkedene har tatt seg opp Internasjonale aksjeindekser.
DetaljerFra finanskrise til gjeldskrise
Fra finanskrise til gjeldskrise Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ Faglig pedagogisk dag 27. oktober 12.0 Offentlig gjeld og budsjettbalanse Budsjettbalanse i prosent av
DetaljerEndringer i finansmarkedene og virkninger av pengepolitikken. Direktør Jon Nicolaisen, Norges Bank Pengepolitikk
Endringer i finansmarkedene og virkninger av pengepolitikken Direktør Jon Nicolaisen, Norges Bank Pengepolitikk Endringer i finansmarkedene Finanskrisen utløste høyere risikopåslag Er rentene lave? Risiko
DetaljerEuropa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik
Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik 17 september 2012 En klassisk kredittdrevet finanskrise Finanskrisens sykel drevet av psykologi: Boom: Trigget av lav rente og (ofte)
DetaljerEuropa og Norge etter den store resesjonen
Europa og Norge etter den store resesjonen SR-Bank Konferanse Stavanger, 7. mai, 2010 Harald Magnus Andreassen Oppgang etter voldsom nedtur Men det er langt opp til gamle høyder 2 Japan verst. Sverige
DetaljerUtsiktene for norsk økonomi. Sentralbanksjef Øystein Olsen Polyteknisk forening, Oslo 23. april 2012
Utsiktene for norsk økonomi Sentralbanksjef Øystein Olsen Polyteknisk forening, Oslo. april Tegn til bedring i realøkonomien Industriproduksjon. Volum. Prosentvis vekst siste tre måneder over foregående
DetaljerDet norske finansmarkedet - status og utfordringer
Det norske finansmarkedet - status og utfordringer Prognosesenterets fagseminar 2013 25.september Emil R. Steffensen Direktør Bank- og forsikringstilsyn Finanstilsynet Rapporter fra Finanstilsynet Halvårlige
DetaljerOm pengepolitikk og kronen
Om pengepolitikk og kronen Sentralbanksjef Svein Gjedrem Stord, 7. juni Norge og Tyskland. Relative priser og valutakurs. 97 =. Logaritmisk skala Konsumpriser Kronekurs 97 97 98 98 99 99 Kilde: Statistisk
DetaljerFinanskrisen om regjeringens grep
Finanskrisen om regjeringens grep Partnerforums vårkonferanse 27. mai 29 Avdelingsdirektør Arent Skjæveland Økonomiavdelingen 1 Disposisjon Om hvorfor krisen oppsto Konsekvenser for Norge Tiltak for å
DetaljerBoligpriser, kreditt og finansiell stabilitet Polyteknisk forening 18. november 2013 Finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen
Boligpriser, kreditt og finansiell stabilitet Polyteknisk forening 18. november 213 Finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen INNHOLD Boligmarkedet Husholdningenes finanser Den norske bankkrisen Risikofaktorer
DetaljerFleksibel inflasjonsstyring
Fleksibel inflasjonsstyring Sentralbanksjef Svein Gjedrem Børsgruppen BI Sandvika 9. mars Forskrift om pengepolitikken Pengepolitikken skal sikte mot stabilitet i den norske krones nasjonale og internasjonale
DetaljerDifferanse mellom pengemarkedsrenter og forventede styringsrente Prosentenheter. 5-dagers glidende gjennomsnitt 1. juni februar ,5
.. Hovedstyremøte. februar Differanse mellom pengemarkedsrenter og forventede styringsrente Prosentenheter. -dagers glidende gjennomsnitt. juni. februar, mnd USA mndeuro mnd Storbritannia mnd Norge, mnd
DetaljerFinansielt utsyn 2015
Pressekonferanse Finansielt utsyn 2015 Finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen Fung. direktør for bank- og forsikringstilsyn Erik Lind Iversen Finansiell stabilitet utfordringer Kraftig fall i oljeprisen
DetaljerLikviditet og soliditet
Norske banker og kredittforetak Likviditet og soliditet 2. kvartal 2016 DATO: 18.10.2016 2 Finanstilsynet Innhold 1 LIKVIDITETSRISIKO... 6 1.1 Situasjonen i penge- og kapitalmarkedene... 6 1.2 Likviditetsreserve...
DetaljerLikviditet og soliditet
Norske banker Likviditet og soliditet 4. kvartal 2016 DATO: 17.03.2017 2 Finanstilsynet Innhold 1 LIKVIDITETSRISIKO... 7 1.1 Situasjonen i penge- og kapitalmarkedene... 7 1.2 Likviditetsreserve... 8 1.2.1
DetaljerSteinar Holden Økonomisk institutt, UiO
Fra finanskrise til gjeldskrise Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ / h ld / Faglig pedagogisk dag 27. oktober 12.0 Offentlig gjeld og budsjettbalanse Budsje ettbalanse
DetaljerHovedstyret. 27. oktober 2010
Hovedstyret 7. oktober BNP-anslag for Vekst i prosent BNP-anslag for Vekst i prosent PPR / PPR / PPR / PPR / PPR / PPR / Kilde: Norges Bank Arbeidsmarkedet Prosent av arbeidsstyrken. Sesongjustert. Januar
DetaljerØkonomiske perspektiver. Sentralbanksjef Øystein Olsen Universitetet i Oslo, 20. februar 2013
Økonomiske perspektiver Sentralbanksjef Øystein Olsen Universitetet i Oslo,. februar 13 Fremvoksende økonomier driver oljeetterspørselen Akkumulert vekst siden 199. 1) Millioner fat daglig 5 5 15 Kina
DetaljerNasjonalbudsjettet Ekspedisjonssjef Knut Moum 20. oktober 2009
Nasjonalbudsjettet 1 Ekspedisjonssjef Knut Moum. oktober 9 Bedring i penge- og kredittmarkedene etter et svært turbulent år Risikopåslag på tremåneders pengemarkedsrenter. Prosentpoeng Norge Euroområdet
DetaljerInternasjonale trender
Redaktør kapittel 1, seniorrådgiver Kaja Wendt Internasjonale trender Indikatorrapporten 215 Lanseringsseminar, Norges forskningsråd, Lysaker, 24. september 215 Internasjonale trender i FoU, BNP og publisering
DetaljerHovedstyret. 13. mars 2013
Hovedstyret. mars Nøkkelindikatorer for motsyklisk kapitalbuffer Samlet kreditt som andel av BNP Fastlands-Norge. Prosent Kriser Gjennomsnitt (. kv. 9 -. kv. ) Kreditt/BNP Trend Boligpriser som andel av
DetaljerPengepolitikk etter finanskrisen. 9. forelesning ECON oktober 2015
Pengepolitikk etter finanskrisen 9. forelesning ECON 1310 5. oktober 2015 1 Finanskrisen i 2008-09 førte til kraftig økonomisk nedgang i industrilandene. Anslag på potensielt BNP i USA på ulike tidspunkt,
DetaljerTrender i sparemarkedet Sett fra makro og mikro
Trender i sparemarkedet Sett fra makro og mikro NFF, Oslo, 2. juni 2010 Harald Magnus Andreassen Etter de syv fete år Vi har levd over evne, særlig Europa Statsgjelden for stor, noen vil gå konkurs Statene
DetaljerPressekonferanse. 4. november 2014. Finansielle utviklingstrekk 2014 Finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen Fungerende direktør Erik Lind Iversen
Pressekonferanse 4. november 2014 Finansielle utviklingstrekk 2014 Finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen Fungerende direktør Erik Lind Iversen Disposisjon Økonomisk bakgrunn Banker Livsforsikring Boliglånsundersøkelsen
DetaljerLovvedtak 77. (2012 2013) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 295 L (2012 2013), jf. Prop. 96 L (2012 2013)
Lovvedtak 77 (2012 2013) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 295 L (2012 2013), jf. Prop. 96 L (2012 2013) I Stortingets møte 4. juni 2013 ble det gjort slikt vedtak til lov om endringer i finansieringsvirksomhetsloven
DetaljerØKONOMISKE UTSIKTER SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN KONGSVINGER 16. DESEMBER 2016
ØKONOMISKE UTSIKTER SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN KONGSVINGER. DESEMBER Vekstanslagene ute er lite endret BNP globalt og handelspartnere. Årsvekst. Prosent ),,,,, Globalt Handelspartnere Anslag PPR / Anslag
DetaljerRepresentantforslag 60 S
Representantforslag 60 S (2010 2011) fra stortingsrepresentantene Geir Jørgen Bekkevold, Dagrun Eriksen, Knut Arild Hareide og Hans Olav Syversen Dokument 8:60 S (2010 2011) Representantforslag fra stortingsrepresentantene
DetaljerForskrift om pengepolitikken (1)
Forskrift om pengepolitikken (1) Pengepolitikken skal sikte mot stabilitet i den norske krones nasjonale og internasjonale verdi, herunder også bidra til stabile forventninger om valutakursutviklingen.
DetaljerPerspektivmeldingen februar 2013 Statsminister Jens Stoltenberg
8. februar 213 Statsminister Jens Stoltenberg Arbeid Kunnskap Velferd Klima 2 Foto: Oddvar Walle Jensen / NTB Scanpix Den norske modellen virker Vi har høy inntekt og jevn fordeling,5 Ulikhet målt ved
DetaljerFinanskrisen. Statssekretær Ole Morten Geving 12. november 2008
Finanskrisen Statssekretær Ole Morten Geving 12. november 2008 Internasjonalt bakgrunnsteppe The world economy is entering a major downturn in the face of the most dangerous financial shock in mature financial
DetaljerBoliglånsrisiko. Detaljregulering og makroregulering, rett medisin, og rett dose? Ola Neråsen, Konserndirektør risikostyring
Boliglånsrisiko Detaljregulering og makroregulering, rett medisin, og rett dose? Ola Neråsen, Konserndirektør risikostyring Vi vet litt om hvordan finanskriser kan se ut, og hva det betyr for kreditttilførselen
DetaljerFinansielle utviklingstrekk og utfordringer. Finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen Valutaseminaret 2012 Soria Moria Hotell, 3.
Finansielle utviklingstrekk og utfordringer Finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen Valutaseminaret 2012 Soria Moria Hotell, Disposisjon Den internasjonale finansuroen hvordan påvirkes vi? Husholdningenes
DetaljerNorge på vei ut av finanskrisen
1 Norge på vei ut av finanskrisen Hva skjer hvis veksten i verdensøkonomien avtar ytterligere? Joakim Prestmo, SSB og NTNU Basert på Benedictow, A. og J. Prestmo (2011) 1 Hovedtrekkene i foredraget Konjunkturtendensene
DetaljerHovedstyret. 14. mars 2012
Hovedstyret. mars % % % 9% Referansebaner PPR / Kvartalstall/firekvartalersvekst. Prosent.. kv. 8. kv. Styringsrente 8 9 KPI - - Produksjonsgap 8 9 KPIXE - - - 8 9 - - 8 9 Kilder: Statistisk Sentralbyrå
DetaljerNasjonalbudsjettet Knut Moum, Økonomiavdelingen
Nasjonalbudsjettet 212 Knut Moum, Økonomiavdelingen 1 Hva er vi opptatt av i finanspolitikken? Hovedhensyn: Stabilitet i den økonomiske utviklingen utjevning av konjunkturene hensynet til konkurranseutsatt
DetaljerLikviditet og soliditet
Norske banker Likviditet og soliditet 3. kvartal 2016 DATO: 08.12.2016 2 Finanstilsynet Innhold 1 LIKVIDITETSRISIKO... 7 1.1 Situasjonen i penge- og kapitalmarkedene... 7 1.2 Likviditetsreserve... 7 1.2.1
DetaljerFinansielt utsyn 2016
Pressekonferanse 8. juni 2016 Finansielt utsyn 2016 Finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen Direktør for bank og forsikringstilsyn Emil Steffensen Økonomisk bakgrunn Norsk økonomi Oljerelaterte næringer
DetaljerInternasjonale FoU-trender
Redaktør/seniorrådgiver Kaja Wendt 15-10-2014 Internasjonale FoU-trender Indikatorrapporten 2014 Lanseringsseminar, Norges forskningsråd, Lysaker, 15. oktober 2014 Internasjonale trender i FoU 1. Fordeling
DetaljerHovedstyret. 14. desember 2011
Hovedstyret. desember Tiltak i EU ESB Styringsrenten redusert til, prosent Tiltak: Likviditetsoperasjoner med måneders løpetid Reservekravet redusert fra til prosent Reduserte krav til sikkerhetsstillelsen
DetaljerUTSIKTER FOR FINANSIELL STABILITET (FORTSETTELSE FRA FORRIGE HØSTKONFERANSE) Bankenes Sikringsfonds Høstkonferanse 20. september 2010 Arne Skauge
UTSIKTER FOR FINANSIELL STABILITET (FORTSETTELSE FRA FORRIGE HØSTKONFERANSE) Bankenes Sikringsfonds Høstkonferanse 20. september 2010 Arne Skauge Verden slik den så ut! Hva har skjedd? 1. Finansuro sensommeren
DetaljerØkonomiske perspektiver. Figurer til årstalen av sentralbanksjef Øystein Olsen Norges Bank, 15. februar 2018
Økonomiske perspektiver Figurer til årstalen av sentralbanksjef Øystein Olsen Norges Bank, 15. februar 18 Figur 1 Økonomisk vekst etter finanskrisen. BNP per innbygger. Indeks. Verdi i året resesjonene
DetaljerPengepolitikken og konjunkturutviklingen
Pengepolitikken og konjunkturutviklingen Sentralbanksjef Svein Gjedrem Region Sør. mai SG 5, Region Sør, Kristiansand Mandatet. Pengepolitikken skal sikte mot stabilitet i den norske krones nasjonale og
DetaljerFinansielt utsyn, juni 2017
Pressekonferanse 7. juni 2017 Finansielt utsyn, juni 2017 Finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen Direktør for bank og forsikringstilsyn Emil Steffensen Finansielt utsyn, juni 2017 Økonomisk bakgrunn Risikoområder
DetaljerUtfordringer i finanspolitikken og konsekvenser for kommunesektoren
Utfordringer i finanspolitikken og konsekvenser for kommunesektoren Per Mathis Kongsrud Torsdag 1. desember Skiftende utsikter for finanspolitikken Forventet fondsavkastning og bruk av oljeinntekter Prosent
DetaljerBankenes tilpasning til nye kapitalkrav
Bankenes tilpasning til nye kapitalkrav Finans Norges boligkonferanse 11. november 2015 Frode Bø - Konserndirektør Risikostyring & Compliance Noen momenter innledningsvis Vi deler myndighetenes bekymring
DetaljerGjennomføringen av pengepolitikken
Gjennomføringen av pengepolitikken Sentralbanksjef Svein Gjedrem Stortingets finanskomité,. mai Inflasjon Glidende tiårs gjennomsnitt ) og variasjon ) i KPI ). Prosent. - Variasjon KPI Inflasjonsmål )
DetaljerFigur 1 Fremvoksende økonomier driver oljeetterspørselen Akkumulert vekst siden ) Millioner fat daglig
Figur 1 Fremvoksende økonomier driver oljeetterspørselen Akkumulert vekst siden 199. 1) Millioner fat daglig. 199 1 5 Kina 5 15 Andre fremvoksende økonomier OECD 15 1 1 5 5 199 1996 1998 6 8 1 1 1 1) Anslag
Detaljer