håndbok Kassererhåndbok for kasserere i Rødt Flickr: kjelljoran

Transkript

1 håndbok Kassererhåndbok for kasserere i Rødt Flickr: kjelljoran

2 2 Forord Denne håndboken er laget for dere som er kasserere i et lokallag eller et fylkeslag i Rødt. I håndboken finnes informasjon om hva som kreves for at dere skal kunne oppfylle de oppgavene som er lagt på dere. Det betyr at her finnes det en innføring i rutinene mellom lokalt og sentralt, hvilke inntekter og utgifter som er vanlig hos oss, hvordan dette skal håndteres. Ikke minst omtales her den rapporteringsplikten vi har til det offentlige som følge av den Partiloven Stortinget har vedtatt. Oslo November 2015 Finn Olav Rolijordet økonomiansvarlig Rødt Tlf Mob finno@raudt.no Ole Mjelstad økonomisekretær i Rødt Mob ole@raudt.no håndbok Det er stor variasjon i størrelsen på Rødt-lagenes økonomi. Noen lag har kun et par transaksjoner i året og/ eller bruker kun kontantkasse, mens andre lag har regnskap med flere hundre bilag og egne lokaler og ansatte. Dette gjør at alt i håndboken ikke vil være like relevant for alle lag og at det derfor ikke er nødvendig å lese håndboken fra perm til perm. Bruk heller innholdsfortegnelsen til å slå opp på tema. Rødt har også en organisasjonshåndbok som kan bestilles fra kontoret eller lastes ned fra vår nettside se rødt.no Håndboken vil kanskje ikke gi svar på alle spørsmål om økonomiarbeidet. Dersom det er noe du ikke forstår helt eller lurer mer på, er det bare å ta kontakt med oss på kontoret. Innhold: Forord og innhold...2 Kassereren...3 Regnskap...4 Kontingent og rødreven...6 Studiestøtte...7 Godtgjørelse for folkevalgte...8 Kommunal og fylkeskommunal støtte.9 Statlig partistøtte...10 Reskontrolister...11 Opprettelse av bankkonto...12 Om Rødt sentralt sin økonomi...14 Ressurser...15

3 håndbok Kassereren Valg av kasserer Vedtektene i Rødt sier: 5.4. Eit lag skal ha styre med minst leiar og økonomiansvarleg. Fylkesstyret/landsstyret kan gjere unntak frå dette. 8.1 Årsmøte i lag skal vere kvart år innan utgangen av februar ( ) Kasserere (økonomiansvarlig) i Rødt velges av medlemmene på oppstartsmøtet og deretter årlig på årsmøtet. Kontaktinformasjon til kasserer og resten av styret må sendes til sentralt etter møtet er avholdt. Mer informasjon om å avholde årsmøte og starte opp lag, finnes i organisasjonshåndboken. Av protokollen bør det gå klart frem hvem som er kasserer og ansvarlig for økonomien. Presiser at kasserer og eventuelt leder skal disponere bankkontoen. Protokollen må ha to protokollunderskrifter. Dersom laget er eller skal registreres i Brønnøysundregisteret er det ekstra viktig å ha formalitetene i orden. Det står mer om registrering i Brønnøysundregisteret lenger ut i heftet. Forslag til årshjul for kasserere: Januar: Oversikt over lokal andel av kontingent kan hentes fra sentralt i slutten av januar. Føre ferdig regnskap for fjoråret. Februar: Avholde årsmøte: Godkjenne regnskap, velge kasserer og vedta budsjett. Send inn kontaktinformasjon på ny kasserer og regnskap til sentralt. Bekrefte registrerte opplysninger om laget i partistøtteportalen. April: Videresende til sentralt stemmestøtte dersom denne er utbetalt på lokal konto Hvem kan bli kasserer? Alle medlemmer i Rødt over 18 år kan bli kasserere i lokallag i Rødt. Kassereren er ansvarlig for lagets økonomi og bør derfor ha tillit i laget og et minimum av ordenssans. Det er ikke nødvendig med forkunnskaper om økonomi, men kasserer bør være interessert i å lære seg økonomiarbeid. Rapporteringsplikten til Statistisk Sentralbyrå (SSB) medfører at det er en betingelse for å fylle vervet at vedkommende disponerer egen e-postadresse og kan bruke internett. Kassererens oppgaver og plikter Legge frem regnskap til årsmøtet Føre og legge frem regnskap for styret minst to ganger i året Rapportere de opplysningene det blir bedt om til SSB Kasserer og resten av styret Foreslå budsjett til årsmøtet og diskutere økonomiarbeid Følge opp innbetalinger av møtegodtgjørelser for folkevalgtarbeid Følge opp kontingentinnbetaling og arbeide for å få flere medlemmer over på avtalegiro, dvs det vi kaller rødrevordningen Innen 1. juli: Rapportere inntekter til SSB via partistøtteportalen Juli/August: Oversikt over lokal andel av kontingent kan hentes fra sentralt. Føre halvårsregnskap til styret. 3

4 4 Regnskap Fra vedtektene: 8.1. Årsmøte i lag skal vere kvart år innan utgangen av februar. Det skal minst handsame rekneskap og velje styre. Årsmøtet skal varslast seinast ein månad før, og sakspapira skal vere hos medlemene seinast ei veke før. Regnskapet er en oversikt over hva laget har brukt pengene sine på i løpet av en periode. Minstekravet er å føre regnskapet minst en gang i året og legge det frem for årsmøtet. Regnskapet skal være oversiktlig og gi alle medlemmene mulighet til å forstå hva lagets felles ressurser blir brukt på. Kassererens evne til å svare på spørsmål og finne frem tall som medlemmer ber om, er et viktig supplement til regnskapet. håndbok Det skal være åpenhet rundt lagets økonomi og mulighet til å etterse kasserens arbeid med regnskapet. Derfor er det viktig med orden og ryddighet i regnskapet og i bilagene. Regnskap kan settes opp på flere ulike måter og Rødt-lag er ikke bundet av regnskapsloven (med mindre man har mer enn 20 årsverk eller 20 millioner i eiendeler). Det er derfor rom for å sette opp regnskapet på den måten som laget finner mest formålstjenlig. Regnskap for små lag Rutiner for økonomiarbeid Alle kasserere bør ha en perm med regnskapet og økonomipapirer. En slik perm bør inneholde: Tidligere års regnskap Økonomivedtak, for eksempel budsjett Månedlige kontoutskrifter Årets bilag til regnskapet Kasseopptelling med underskrifter. Bilag er dokumentasjonen på føringene i regnskapet. Det kan være en betalt regning fra et trykkeri eller kvitteringen for innkjøp av frukt til et medlemsmøte. Alle bilag bør settes i permen fortløpende og sorteres kronologisk. Ved slutten av måneden kan bilagene sjekkes opp mot kontoutskriften for å sikre at det er bilag til alle banktransaksjonene. Det er dessverre ikke mulig å sjekke kassetransaksjonene via en utskrift, men ved å telle opp kassen ved jevne mellomrom får man en oversikt over om det mangler bilag. Bruk et enkelt regneark for kasseopptelling. Det er en fordel å ha minst mulig kontanter. Samler dere inn eller får gaver sett pengene inn på konto. Betal alltid over bank. Når alle bilagene er samlet kan man nummerere og føre dem inn i regnskapet. Et eksempelregnskap kan lastes ned fra nettet ved å følge denne lenken: eksempelregnskap_gjovik.xlsx. Dersom

5 håndbok bilaget står til en utgift fra bankkontoen, skriv inn beløpet under kolonnen med overskriften Ut og tilsvarende med de andre bilagene. Når alle bilagene er ført kan summene summeres for å finne ut utgående saldo og årets endring i balansen. Resultatet er balansen ved årets slutt minus balansen ved årets start. 5 Regnskap for store lag Større lag bør ha regnskap med kontoer som har et noenlunde standardoppsett. Det finnes egne regnskapsprogram som gjør det hurtigere og enklere å lage regnskap, men vanlige regneark fungerer også bra. Regnskapet bør være oversiktelig og være sammenlignbart med budsjett. Debet Kredit Eiendeler Øker Synker Bankinnskudd Øker Synker Inntekt Synker Øker Utgifter Øker Synker Gjeld Synker Øker Egenkapital Øker Synker Større regnskap føres i regnskapskontoer (som ikke må forveksles med bankkontoer, sjøl om bankkontoer også er en regnskapskonto). Hvilke kontoer som trengs vil variere. Det vil bli utarbeidet en standard kontoplan for Rødt, den vil ta utgangspunkt i den kontoplanen vi bruker sentralt. Venstresiden i en konto kalles debet og høyresiden kredit. Hvert bilag skal føres både på kredit og debetsiden av to eller flere kontoer slik at differansen mellom debet og kredit er null. Dersom differansen ikke er null har det blitt gjort en feilføring. Hvorvidt debet betyr en økning eller reduksjon i kontoen avhenger av typen. Her er en oversikt: Når alle bilagene er ført kan kontoene enkelt summeres til å lage et oversiktlig regnskap.

6 6 Kontingent og Rødrev Fra vedtektene: 3 Kontingent Landsmøtet fastset kor høg kontingenten er. Satsane skal graderast etter inntekt. Medlemene vert oppfordra til å betale meir enn sats. For å ha røysterett på møte i partiet og for å kunne veljast til verv i partiet eller som delegat til årsmøte eller landsmøte, må ein ha betalt kontingent det aktuelle året. Landsstyret fastset elles reglar for innbetaling av kontingent og kva verknad manglande innbetaling har på medlemsrettane. Minst halvdelen av kontingenten skal tilfalle grunn- og fylkesorganisasjonane. Kontingentsatsene i Rødt er: Inntekt opp til : 150,- Inntekt opp til : 500,- Inntekt over : 950,- Medlemmer i Rød Ungdom: 50,- første året Halvparten av kontingenten tilfaller lokallaget og blir ført på lagets kundereskontroliste. håndbok kontingentinnkreving blir et tema på et eller flere styremøter og ta ansvar for at dem som ikke har betalt kontingent blir kontaktet. Ordinær kontingent betales til Rødt, Dronningens gate 22, 0154 Oslo, kontonummer og innbetalingen merkes med medlemmets navn. Det er mulig å betale kontingenten når som helst og ikke nødvendig å få tilsendt en giro først. Vi tilbyr også løsning med å betale kontingent med bankkort på Rødts nettsider: Det er mulig å betale kontingenten ved å etablere en avtalegiro. Denne ordningen kalles Rødreven. Medlemmet bestemmer selv hvor mye man vil betale og to-tredjedeler går til lokallaget. Rødrevenordningen er svært viktig for partiets inntekter. Ordningen sikrer partiet faste inntekter med minimalt administrasjon. Det er et mål å få flest mulig av medlemmene over på Rødrevordningen. Partiet sentralt har ansvar for å kreve inn kontingenten. Krav om fornying av årskontingent sendes ut fra sentralt. Det blir gjennomført to purringer i løpet av året. Kontingentinnbetalinger som blir foretatt i desember, blir registrert som gjeldende for neste år. Lokallaget bør følge opp at medlemmene betaler kontingenten. Ta kontakt med kontoret for å få tilsendt en oppdatert liste over innbetalte kontingenter. Kasserer bør sørge for at For å betale kontingent via Rødrevenordningen, må et spesielt skjema fylles ut og sendes til Rødt sitt kontor. Trekket gjøres den 20. hver måned. Det må dessverre på påberegnes opp til to måneder før trekket setter i gang fra skjemaet er sendt inn. Skjemaet kan hentes fra Rødts nettsider: Det er også mulig å delta i Rødrevordningen uten å inngå avtalegiro. Man oppretter da en fast

7 håndbok betalingsordning i nettbanken (FBO) for et månedlig beløp til Rødt sentralt. Vi vil helst at rødrever benytter ordningen med avtalegiro, men hvis man føler at man har bedre kontroll med innbetalingen ved en FBO, kan det Studiestøtte Rødt er medlem av Studieforbundet Næring og Samfunn og kan få støtte til å avholde kurs. Kravet til et kurs er at det må vare minste åtte timer fordelt på en eller flere kursdager og det må være minst tre deltakere. Kurset må følge en godkjent studieplan. Man kan enten lage sin egen studieplan eller bruke en som allerede eksisterer, for eksempel Om Rødts politikk. Tilskuddet er 400 kr per kurs pluss 65 kr per time kurset varer. Beløpet er det samme uavhengig av antall kursdeltakere. Før kurset starter må man innberette kurset og velge studieplan. Etter kurset må det sendes inn en deltakerliste og først da blir pengene utbetalt. gjøres. Konto skal da benyttes. Vi ber kassererne om at bruken av kontoene blir formidlet i lokallaget. Det er mulig å rapportere om kurset via to digitale løsninger og via skriftlige skjemaer. Alle måtene er beskrevet på studieforbundets hjemmesider: Ordinære styremøter, årsmøter og lignende er ikke å regne som kurs. De aller fleste andre møter som arrangeres i Rødt-regi vil kunne regnes som et kurs. Det vil for eksempel gjelde studiesirkler, konferanser og møteserier. Gi gjerne beskjed om det mangler en studieplan for et tema som er relevant for Rødt-lag. 7 Rødts fremtidskonferanse. Foto: Ole Mjelstad

8 8 Godtgjørelse for folkevalgtarbeid partiskatt Fra vedtektene: All offentleg partistønad til Raudt (gruppe-, representant- og røystestøtte, møtegodtgjersle m.m.) er Raudt sin kollektive eigedom. Stønaden vert disponert av landsstyret til fordeling til lag, kommunar og fylke og til drift av Raudt sentralt. Medlemmer som får utbetalt godtgjersle, pliktar å sende denne over til Raudt etter retningsliner vedtatt av landsstyret. håndbok retningslinjene vedtatt av landsstyret. Disse reglene skiller ikke mellom dem som mottar penger i form av en stilling eller frikjøp, eller som møtegodtgjørelser i form av enkeltoverføringer. Rødt kan også velge å la folkevalgte beholde møtegodtgjørelser eller stillinger som en politisk satsning. Det vil da bli tilsvarende en ansettelse og må vedtas på vanlig demokratisk vis. Godtgjørelser for folkevalgtarbeid betyr all støtte som gis til folkevalgte eller lokalpartiet av kommunen fordi partiet er representert i et folkevalgt organ. Det er for eksempel møtepenger til kommunestyrerepresentanter eller gruppestøtte partiet. I partiet har vi bestemt oss for at folkevalgtarbeid ikke skal lønnes mer enn annet politisk arbeid for Rødt. Alle folkevalgte må derfor overføre møtegodtgjørelsene man får fra kommunen til partiet. Møtegodtgjørelsene er altså å regne som partiets kollektive eiendom og er viktige for å finansiere Rødt sin aktivitet. Man skal verken tjene eller tape på å være folkevalgt. Det betyr at dersom man må ta fri fra jobben for å gå på møte eller får lavere pensjon på grunn av inntektene fra folkevalgtarbeidet, har man rett på å få beholde det man taper. Dersom folkevalgte ønsker å beholde hele eller deler av møtegodtgjørelsen må de sende en kort søknad til finno@raudt.no. Rødt sentralt vil da behandle søknaden etter Lokallagene får tilbakeført 50 % av innbetalt møtegodtgjørelse. I enkelte lag betales godtgjørelsene inn til lokallagets konto. Fordelen med dette er at lokale kasserere kan følge tettere med på om de folkevalgte betaler inn godtgjørelsene. Ulempen er at det innebærer litt mer arbeid for kassereren. Lag som ønsker lokal innkreving må gi beskjed til sentralt for å unngå dobbeltkommunikasjon til de folkevalgte. Ved lokal innkreving må den lokale kassereren sjøl summere opp pengene og sende over halvparten til sentralt. Sentralt sin hovedkonto har nummer og godtgjørelsene skal overføres til denne kontoen. I tillegg må innbetaling av møtegodtgjørelse registreres til SSB dersom beløpet overstiger kr Er laget registrert i partistøtteportalen, vil man automatisk motta orienteringer om dette. Et godt tips til folkevalgte som syns det

9 håndbok er vanskelig eller arbeidskrevende å holde oversikt over godtgjørelsen de skal overføre til partiet, er å be dem oppgi partiets kontonummer til kommunen. Da slipper man å tenke på saken overhodet. Ikke alle kommuner lar de folkevalgte oppgi partiets kontonummer. Et annet tips da er å be de folkevalgte opprette en egen bankkonto i sitt eget navn for godtgjørelsene. Slik vil det også bli enklere å holde oversikt. Det gjør man enkelt i nettbank. 9 Kommunal og fylkeskommunal støtte Enkelte lag får støtte fra kommunen eller fylkeskommunen. Slik støtte skal som hovedregel gå til sentralt i sin helhet. Dersom kommunen stiller visse krav til bruk av pengene, for eksempel at det må gå til lokalt arbeid, må dette opplyses om til sentralt. Det kan da bli aktuelt å kreve inn tilsvarende beløp på andre måter. Landsstyret har sett på de budsjettmessige konsekvensene av lokal binding på disse midlene og dette skal følges opp på landsmøtet og i organisasjonen for øvrig. Vi må sikre at det er samsvar mellom vedtekter og budsjett i det økonomiske arbeidet. Det er sendt ut et spørreskjema om disse forholdene. For utviklingen av økonomiarbeidet i Rødt er det viktig at kassererne svarer på skjemaet. Bestill nytt hos ole@raudt.no hvis du ikke har fått det.

10 10 Statlig partistøtte Rødt mottar statlig partistøtte basert på resultat i stortings- og kommunevalg. Støtten for begge valgene går til Rødt sentralt. Det må søkes partistøtte for hvert kommunelag. Lokallaget må registrere seg med kontaktperson i Partiportalen. Lokale kasserere må også innberette inntektene sine til SSB for å gi Rødt rett på partistøtte. Innberetning av inntekter til Statistisk sentralbyrå Alle lag som stiller til valg i kommunevalget, må innberette sine inntekter til SSB hvert år innen 1. juni. Rødt mister partistøtte for kommunene det ikke rapporteres for og derfor er det svært viktig at dette blir gjort. Skjemaer fra SSB blir tilsendt kasserere i løpet av våren. Med brevet er det også en kode for elektronisk innrapportering. Denne metoden er å foretrekke siden skjemaet da ikke kan bli borte i postgang og man vil få en elektronisk kvittering. SSB vil også hurtig kunne registrere innrapporteringen og i beskjed til Rødt sentralt slik at økonomiansvarlig slipper Reskontrolister å bli nervøs. håndbok Lag med inntekter under kr i inntekter kan fylle ut en forenklet erklæring om dette. Alt som kreves av utfylling er da to underskrifter. Rødt stiller til valg i kommuner der vi ikke har aktive lokallag og Rødt må også levere skjemaene for disse kommunene for å få støtte. Da må to vanlige medlemmer folkeregistrert i kommunen skrive under skjemaet. For lag med inntekter over kr må en del opplysninger om inntektene fylles ut. Opplysningene finnes i regnskapet for det aktuelle året. SSB har også laget en veiledning som kan brukes. Registrering og alle de aktuelle skjemaene og veiledningene finnes ved å følge denne lenken: partistotte/ Alle fylkes-, kommune-, region-, bydelog tema-lag i Rødt er registrert med en egen kundereskontro i Rødt sentralt sitt regnskap. Dette er en standard måte å føre regnskap på for enhver bedrift og organisasjon. I vårt tilfelle er «kunde»-forholdet noe utvidet ettersom transaksjonene mellom Rødt sentralt og lokallagene ikke bare gjelder registrering av at vi har solgt en vare, men en rekke andre forhold også. Varesalg til et lokallag er kanskje av mindre betydning. Føringer av stemmestøtte, kontingent og bevilgninger utgjør en stor andel og skiller nok vår regnskapsføring fra andre organisasjoner. Dette betyr at det sentralt finnes en oversikt med alle lag sine transaksjoner mellom sentralt/lokalt. Denne oversikten

11 håndbok Debit Kredit Inngående saldo - 780, Lagets andel kontingent 2.halvår , Kjøp av studieboka «Forstå for å forandre», 10 eks 750, Lagets andel av innbetalt møtegodtgjørelse, Siri - 620, Kjøp av TISA-løpeseddel 200, Delegat landsmøtet 1.500,00 Summering debet 2.450,00 Summering kredit ,00 Ny saldo ,00 viser om sentralt skylder lokallaget penger eller om lokallaget skylder sentralt. For eksempel kan Rødt sentralt belaste en regning for et lokallag og skrive inn i kundereskontroen til laget at det skylder sentralt dette beløpet. Samtidig kan det være ført inn lagets kontingentandel i reskontroen. Dermed er det dekning for den regningen vi har betalt. En tenkt kundereskontro kan se ut som figuren over. Fordi dette er Rødt sentralt sitt regnskap, framstår det som laget har til gode med minustegn. Altså i dette tilfellet har laget kr til gode. Alle føringer til lagets fordel har minustegn. De beløpene som er i debet, betyr det at vi krever laget for beløpet og en debetsaldo at laget skylder sentralt. Selve ordet kunde-reskontro må ikke forveksles med bank-konto. Reskontro er i regnskapsmessig sammenheng et begrep for hvordan et økonomisk mellomværende mellom to parter føres. Reskontrosystemet kan virke litt abstrakt for noen. Men dette systemet har flere fordeler. Av og til får Rødt sentralt regninger fra bedrifter som har levert en vare eller tjeneste til et lokallag. Det kan vøre at laget vil vi skal betale og belaste kundereskontroen fordi de vet det er penger til gode. Det kan også være at lokallaget ikke har betalt regningen eller fordi bedriften har sendt fakturaen feil. Da betaler Rødt regningen og trekker det aktuelle lagets kundereskontro tilsvarende. Dette er hurtigere og mer oversiktlig enn å prøve å sende fakturaen videre til lokallaget og vi sparer tid og purregebyr. Enkelte lokallag har mange transaksjoner med sentralt og da slipper vi å gjøre mange unødvendige pengeoverføringer. En annen fordel er at dette gjør det mulig for sentralt og lokallag å låne penger fra hverandre og det bidrar til å bedre partiets likviditet. Det er bedre at Rødts kapital brukes til politisk arbeid enn at den står på bankkontoer som lar bankene låne pengene ut med rente. Derfor betaler ikke Rødt sentralt ut penger til lokallagene før vi aktivt får beskjed om det og det er ønskelig at

12 12 lagene heller har til gode penger fra sentralt enn at de sitter med store summer på sine egne bankkontoer. Lokallagenes andel av kontingent- og Rødrev, lokal andel av godtgjørelser for folkevalgtarbeid og kjøp av valgkampmateriell er eksempler på ting som føres i lagenes kundereskontro. Hvordan vil kundereskontroen brukes i framtida? Kundereskontroene har fungert godt i partiet i mange år. Vi har imidlertid en utfordring i å få formidlet saldo til lagene, vi har ikke gode rutiner for fast utsending av lister. Her er det foreslått en nettløsning, hvordan det kan gjøres rent praktisk er ikke vurdert ennå. Flere og flere lag ordner seg med eget organisasjonsnummer og egne bankkontoer. Det medfører at man ønsker å få utbetalt saldoen oftere. Vi må vurdere nye rutiner knyttet til dette for det kan ramme betalingsevnen til partiet håndbok sentralt hvis for eksempel samtlige lokallag som har midler til gode ber om å få de utbetalt. Utbetaling av saldo kan fort medføre at nye bokføringer gjør at laget etablerer gjeld. En løsning kan være at dersom saldoen passerer et visst beløp i lagets favør, så betales det ut. Hvordan vi løser dette i framtida må bli en felles diskusjon i partiet, kanskje først og fremst mellom kassererne. Ta kontakt med kontoret for å få tilsendt en utskrift av lagets kundereskontro. Dersom sluttsummen på utskriften har fortegnet minus (-) betyr det altså at sentralt skylder beløpet. Dersom sluttsummen ikke har fortegn betyr det at laget skylder beløpet til sentralt. For den regnskapsinteresserte: Vi bruker Visma Avendo Økonomi 40 og standard kontoplan for regnskapet. Lønnskjøringer foretas i Hult og Lillevik Lønn 5.0. Opprettelse av bankkonto Alle lokallag i Rødt bør ha en egen bankkonto som står i navnet til lokallaget. Bankkontoer som står i privatpersoners navn med lagets penger kan kun være en midlertidig løsning. Det kan være enkelt og derfor fristende å opprette en konto for laget i kasserens navn, men det kan medføre en del juridiske og praktiske problemer dersom kassereren begår underslag eller går bort. To typer bankkonto i sentralt sitt eller i eget organisasjonsnummer Bankene har de siste årene blitt strengere på dokumentasjonen som kreves for å opprette bankkonto for organisasjoner. Nå kreves det at lag som skal opprette bankkonto må være registrert i Brønnøysundregisteret med oppdaterte opplysninger. Istedenfor å registrere laget i Brønnøysundregisteret er det mulig å opprette en bankkonto under Rødt sentralt sitt organisasjonsnummer og nye lag må velge hvilken løsning laget vil gå for. Fordelene med å opprette bankkonto i sentralt sitt organisasjonsnummer, er at laget slipper å registrere seg i

13 håndbok Brønnøysundregisteret og gå i banken å opprette en konto. Registrering i Brønnøysund krever også at opplysningene oppdateres etter hvert årsmøte. Dette tar mye tid og arbeid. En annen fordel er at dersom laget legges ned uten at styret får overført pengene til et annet lag, har sentralt mulighet til å få tak i pengene og partiet unngår at det står penger låst til lag som ikke finnes. Denne løsningen er derfor å anbefale for små lag og for kasserere som er opptatt av minst mulig tid på formalia. Fordelene med å registrere laget i Brønnøysund er at det blir formelt og juridisk riktig. Laget har da en fullstendig autonomi og sentralt har ikke mulighet til å røre lagets penger. Sentralt vil heller ikke stå ansvarlig for eventuell gjeld laget har opparbeidet seg. Store lag i store byer og fylker bør opprette eget organisasjonsnummer. Hovedregelen må være at et fylkes- eller store kommunelag ordner seg med eget organisasjonsnummer og oppretter egen konto. Hvordan opprette bankkonto i Rødt sitt organisasjonsnummer? Send en e-post til økonomiansvarlig, finno@raudt.no, og skriv at laget ønsker en bankkonto i sentralt sitt system gjennom DNB. E-posten må inneholde navn på lokallag og fullt navn og personnummer på kasserer. Dersom kasserer allerede har en kodebrikke i DNB og ønsker å bruke den samme kodebrikken til lagets konto, må nummeret på baksiden av brikken også opplyses om. Legg også ved protokoll fra årsmøtet dersom dette allerede ikke er sendt inn. Kasserer må legitimere seg hos en DNBfilial. Dersom kasserer har eller tidligere har hatt en konto i DNB-konsernet, er kassereren allerede legitimert og det er ikke nødvendig å gjøre det på nytt. For å legitimere seg må man skrive ut dette dokumentet, no/portalfront/dnb/nedlast/bedrift/ avtaler-no/signaturproeve.pdf, fylle ut skjemaet og levere det i banken. Det er ikke nødvendig å fortelle de bankansatte hva formålet med legetimeringen er. Kodebrikken blir tilsendt Rødt sentralt sitt kontor og deretter videresendt til kasserer. Det må påberegnes at hele prosessen tar to uker. Gå inn på dnb.no for å logge på nettbanken. Fyll ut brukeridentifikasjonen som er tilsendt og tast koden fra kodebrikken. I denne håndboken er det ikke instruksjon til hvordan man bruker nettbanken, men de fleste vil være i stand til å lære seg det ved å prøve seg frem. Dersom man trenger hjelp, kan man ta kontakt med DNB eller Rødt-kontoret. Opprette konto i eget organisasjonsnummer Før man tar kontakt med Brønnøysundregisteret, er det lurt å sjekke om laget allerede er registrert der. Det kan gjøres ved å spørre tidligere kasserere eller å søke på lagets navn direkte i registeret på For å registrere eller oppdatere lagets opplysninger i Brønnøysundregisteret, må man enten bruke det digitale skjemaet via Altinn, br-1010, eller et fysisk skjema som kan lastes ned fra denne siden: 13

14 14 blanketter/forening_last_ned.html. Altinn-løsningen er å foretrekke, men den krever elektronisk signering, det vil si at sittende og tidligere ledere og kasserere må signere skjemaet via Altinn. Det holder å registrere laget i enhetsregistret. Stiftelsesprotokoll og vedtekter må vedlegges ved opprettelse av nytt lag og årsmøteprotokoll dersom nytt styret skal registreres og vedtektene ikke er endret. Ikke alle punktene er relevant for Rødt-lag å fylle ut og da er håndbok det bare å hoppe over dem. En veiledning til skjemaet finnes ved å følge denne lenken: veiledning/pdf/veil_friv_forenkla.pdf Om Rødt sentralt sin økonomi Rødt sentralt har en omsetning på ca. 7 millioner kroner. Partiets viktigste inntektskilde er statlig partistøtte, men Rødt får også inn ca. en million kroner fra egne medlemmer. Den største utgiftsposten er personalkostnader. Det går også mye penger til Rødt Nytt og bevilgninger til Rød Ungdom. Rødt eier egne lokaler i Dronningensgate 22 i Oslo og er medeier i AS Prinsensgate 14 samt innehar en liten aksjepost i avisen Klassekampen. Når endringene er registrert hos Brønnøysundregisteret får man tilsendt en bekreftelse av opplysningene. Dette dokumentet og årsmøteprotokollen, der det må gå tydelig frem hvem som skal disponere kontoen, tas så med til banken. Lederen av laget bør også være med i banken.

15 håndbok Ressurser Regnskap: Kassetellingsskjema: Enkelt regnskap: Avansert regnskap: 15 Kontingent og rødrev: Mer informasjon: Rødrevenskjema: Studiestøtte: Mer informasjon: Godtgjørelse for folkevalgtarbeid: Retningslinjer for søknad om fritak: Statlig partistøtte: Skjema for innrapportering til SSB: Opprettelse av bankkonto: Skjema for å legitimere seg hos DNB: bedrift/avtaler-no/signaturproeve.pdf Skjema for å oppdatere/registrere informasjon i Brønnøysundsregisteret: Veiledning til skjema: forenkla.pdf Se også:

16 Finn Olav Rolijordet økonomiansvarlig Rødt Tlf Mob