Handlingsplan 2017 USHT Troms. Utvikling gjennom kunnskap

Transkript

1 Handlingsplan 2017 USHT Troms Utvikling gjennom kunnskap Tromsø mai 2017

2 Innholdsfortegnelse 1.0 USHT Troms Kunnskapsbasert praksis Læringsmodeller PLAN FOR BRUKER- OG PÅRØRENDEMEDVIRKNING PLAN FOR SAMARBEID MED KOMMUNER I TROMS OG ANDRE AKTØRER Senter for omsorgsforskning (SOF) Fylkesmannen i Troms Kommunene i Troms Fag og samarbeidsråd for USHT Troms FAG- OG TJENESTEUTVIKLING INNEN LOKALT OG NASJONALT DEFINERTE SATSNINGSOMRÅDER Dokumentasjon av helsehjelp et kompetanse og kvalitets-forbedringsprogram for kommunene i Troms USH (DokHelseTroms) Frie midler - Tromsø modellen Riktig legemiddelbruk i Troms Demensdagene i Tromsø Lindrende behandling og omsorg ved livets slutt KOMPETANSEUTVIKLING HOS ANSATTE INNEN LOKALT OG NASJONALT DEFINERTE SATSNINGSOMRÅDER Personsentrert omsorg til personer med demens ABC-modellen for opplæring Musikkbasert miljøbehandling Modul Velferdsteknologiens ABC Nettbasert læring Læring og utvikling i hjemmetjenesten fokus ledelse «Både i hode og sekk» - et kompetanseprogram i systematisk klinisk observasjon og økt handlingsberedskap i akutte og subakutte situasjoner FORMIDLING DELTAGELSE i samarbeidsfora, forsknings- og arbeidsgrupper RERERANSER... 26

3 1.0 USHT Troms Det ble gjennomført en nasjonal evalueringsprosess av utviklingssentrene i Norge i regi av Helsedirektoratet i 2015/ Fra er det ett utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester (USHT) i hvert fylke. Høsten 2016 søkte Tromsø kommune om på nytt å bli vertskommune for USHT Troms og fikk tildelt rollen fram til Utviklingssenter for sykehjem (USH) og Utviklingssenter for hjemmetjenester (UHT) Troms ble slått sammen til ett senter (USHT) fra Sentralt i den nye ordningen er sterkere vekt på å nå ut til øvrige kommuner i fylket. Nye krav til vertskommunen er politisk forankring, medfinansiering, kompetansekrav, at USHT skal være tilknyttet et fag- og utviklingsmiljø i vertskommune, samt at kommunen har en plan for samarbeid med øvrige kommuner i fylket. Det forutsettes at vertskommunen hvert år oppfyller kriteriene de er godkjent i forhold til. Hovedmål Utviklingssentrene bidrar til å sikre kvaliteten i hjemmetjenestene og sykehjem gjennom fagog tjenesteutvikling, kunnskapsspredning og implementering av ny kunnskap/nye løsninger ut fra nasjonale satsingsområder og lokale behov til kommunene i fylket. Delmål Utviklingssentrene er pådrivere for kunnskapsbasert praksis Bruker- og pårørendemedvirkning har en sentral plass i utviklingssentrenes aktivitet Utviklingssentrene tilbyr ulike metoder og verktøy for å utvikle et lærende miljø og være en ressurs i utviklings- og implementeringsarbeid for kommunene I utlysningstekst fra Helsedirektoratet 2017 står følgende: Utviklingssentrene er pådrivere for fagutvikling innen lokale og nasjonale satsingsområder. Ved planlegging av aktiviteter foreslår Helsedirektoratet at utviklingssentrene i 2017 vurderer følgende nasjonale satsingsområder: Tjenesteutvikling, innovasjon og velferdsteknologi. Tiltak i henhold til Demensplan Kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet, herunder oppfølging av pasientsikkerhetsprogrammet. Helsedirektoratet oppfordrer utviklingssentrene til å ivareta den samiske befolkningen og innvandrergruppers perspektiv innenfor utviklingsprosjekter og andre aktiviteter der det er relevant. 2

4 Utviklingssenteret skal jobbe i tråd med tilskuddsregelverk og mål og kriterier for ordningen. Det skal foreligge godkjent rapportering fra foregående år, som dokumenterer aktivitet og måloppnåelse. Satsningsområder for USHT Troms i 2017 er blant annet demens, dokumentasjon av helsehjelp, systematisk klinisk observasjon og tidlig innsats i akutte og subakutte situasjoner, legemiddelhåndtering, hverdagsmestring/rehabilitering, nettverksbygging, ABC opplæringen, velferdsteknologi. Å skape bevissthet rundt verdier, etikk og holdninger er grunnleggende og gjennomgående i alle prosjektene i handlingsplanen. Videre skal bruker- og pårørendemedvirkning ha en sentral plass. Valg av satsningsområder for USHT Troms for 2017 er gjort med bakgrunn i Tromsø kommunes planer, spesielle utfordringer i Troms fylke, nasjonale planer og Helsedirektoratets føringer. Handlingsplanen gir en kort beskrivelse av tiltakene og prosjektene. Det gjennomføres årlige tiltak som utlysning av prosjektmidlene Frie midler, gjennomføring av prosjektkurs samt å arrangere Vinterlyskonferansen og Vårkonferansen. I 2017 vil USHT jobbe for å utvikle og etablere samarbeidsstrukturer med alle de 24 kommunene i Troms fylke. USHT Troms har 3,5 årsverk faste stillinger og 1,7 årsverk i prosjektstillinger per Fra venstre: Kine Nordmo-Stykket, Elisabet Sausjord, Toril Bülow, Kirsti Hagen, May Iren Bendiksen 3

5 Fra venstre: Lisbeth Remlo, Karl Johan Olsen 1.1 Kunnskapsbasert praksis USHT skal bidra til at hjemmetjenester og sykehjem arbeider kunnskapsbasert. Det vil i praksis si at man bygger på forskningsbasert kunnskap, erfaringsbasert kunnskap og pasientens/ brukers kunnskap, ønsker og behov i en gitt situasjon. Det er styrker og svakheter i alle kunnskapskilder, og USHT vil bidra til å skape en økt bevissthet og refleksjon over hvor vi henter våre kunnskaper fra i det praktiske arbeidet. USHT bidrar til spredning av kunnskap, herunder implementering av nasjonale retningslinjer. Det arbeides kontinuerlig med lokale og nasjonale nettsider, og tidsskriftet «Fagnytt i nord» kommer ut fire ganger per år. Vi har innlegg på lokale, regionale og nasjonale konferanser, og vi tar også i bruk videokonferanse, streaming og e-læring i dette arbeidet. 1.2 Læringsmodeller USHT Troms har kunnskap om og erfaringer med ulike læringsmodeller som læringsnettverk, ABC-studiemodell, prosjektarbeid og nettstøttet opplæring. USHT Troms har på ulike måter hatt fokus på implementering og læring i praksis, da med særlig oppmerksomhet på faglig ledelse. USHT vil bidra til å utvikle lærende miljøer i sykehjem og hjemmetjenester der man etablerer sterke læringskulturer som har fokus på læring og kunnskapsutvikling kontinuerlig, som integrert i etablert praksis på arbeidsplassene. 4

6 2.0 PLAN FOR BRUKER- OG PÅRØRENDEMEDVIRKNING Bakgrunn: Definisjon av brukermedvirkning inkluderer ulike perspektiver. Det kan være aktiv deltakelse på individnivå der målet er å gi brukeren et mer aktivt forhold til egen behandling, som kan styrke den enkeltes mestringsevne, eller det kan være til deltakelse på systemnivå der formålet er å forbedre tjenesteapparatet ved hjelp av brukerkunnskap. Brukermedvirkning er både et virkemiddel for å oppnå bedre tjenester og det har en egenverdi i form av at brukere av helsetjenestene skal kunne være med på å bestemme over egne liv. Hensikt/mål: Sikre bruker- og pårørendemedvirkning i USHTs tiltak og prosjekter. Bidra til at pasient- og pårørende opplever reell medvirkning i møte med helsetjenesten på sykehjem og i hjemmetjenesten. Tiltak: Gå gjennom de ulike prosjekter i USHT-regi for å sikre brukermedvirkning og utvikle en strategi fram mot Handlingsplan Gjøre kjent pårørendeveilederen og pårørendeprogrammet.no i sykehjem og hjemmetjenester. Gjøre kjent kunnskap fra rapport om forberedende samtaler i sykehjem og hjemmetjenester jfr. pkt 1.5 i handlingsplanen. USHT Troms vil innhente erfaringer fra andre vertskommuner. Ansvarlig: USHT/alle 5

7 3.0 PLAN FOR SAMARBEID MED KOMMUNER I TROMS OG ANDRE AKTØRER Troms fylke med 4 regioner 3.1 Senter for omsorgsforskning (SOF) Senter for omsorgsforskning skal bidra til å styrke praksisnær forskning og utvikling, drive forskningsformidling overfor kommunene og utdanningssektoren og bidra til kompetanseheving i kommunal helse- og omsorgstjeneste. Senteret har et særlig ansvar for samarbeid med og veiledning av utviklingssentrene for sykehjem og hjemmetjenester. (ref. SOF nettside) Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester (USHT) Troms og Senter for omsorgsforskning (SOF) nord utgir Fagnytt i nord. Nyhetsbladet presenterer fagutviklingsprosjekter og forskning relatert til kommunal helse- og omsorgstjeneste, og distribueres til ansatte og ledere i alle kommunene i Nord-Norge. USHT har regelmessige samarbeidsmøter med Senter for omsorgsforskning Nord og deltar i USHT nettverk i nord. 6

8 3.2 Fylkesmannen i Troms Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) har gjennom tildelingsbrevet gitt styringssignaler og tildeler midler til fylkesmannen i I tildelingsbrevet står det at Fylkesmannen skal bistå de nye utviklingssentrene for sykehjem og hjemmetjenester i rollen som pådriver for kunnskap og kvalitet i sykehjem og hjemmetjenester i fylket. I forslag til samfunnsoppdrag for USHT heter det at vi skal samarbeide med Fylkesmannen om nettverk og arrangementer. 3.3 Kommunene i Troms USHT Troms har samarbeidskontakter i alle kommuner i fylket. Målet er å bedre informasjonsflyt og samarbeid. USHT Troms skal bygge på eksisterende nettverk der dette er mulig før nye etableres. Nettverksbygging forgår på flere nivå. Vertskommunen Tromsø og USHT Troms skal utarbeide en plan for samarbeid med kommunene i Troms fylke. 3.4 Fag og samarbeidsråd for USHT Troms For å samle kunnskap og planlegge samarbeid med aktører som det er naturlig for USHT Troms å samarbeide med, vil ordningen med Fag- og samarbeidsråd videreføres. Aktuelle medlemmer er vertskommunen, Fylkesmannen i Troms, SOF nord, relevante høyskoler, universiteter og kompetansemiljøer, KS og spesialisthelsetjenesten. Rådet utvides med representanter fra kommuner i fylket. Brukermedvirkning sikres gjennom representanter fra brukerorganisasjoner i fylket. 7

9 4.0 FAG- OG TJENESTEUTVIKLING INNEN LOKALT OG NASJONALT DEFINERTE SATSNINGSOMRÅDER 4.1 Dokumentasjon av helsehjelp et kompetanse og kvalitetsforbedringsprogram for kommunene i Troms USH (DokHelseTroms) Bakgrunn: USH Troms har de tre siste år gjennomført prosjekt for å bedre kompetansen knyttet til dokumentasjonen av helsehjelp i elektroniske pasientjournalsystemer. Bakgrunnen er diverse rapporter og erfaringer både fra praksis som viser svikt i kunnskapen knyttet til dokumentasjon av helsehjelp og bruken av elektronisk pasientjournal. Hensikt/ mål: Prosjektet er utformet slik at det har nasjonal overføringsverdi gjennom å bidra til kompetanseheving for alle typer personell innen kommunal pleie- og omsorgstjeneste. En økt kompetanse om dokumentasjon av helsehjelp vil kunne bidra til økt pasientsikkerhet og kvalitet på tjenesten, og derigjennom kunne bidra til rekruttering og stabilisering av kvalifisert helsepersonell. Tiltak: Den praktiske gjennomføringen av prosjektet bygger på lokale prosjekt- /gjennomføringsgrupper og læringsnettverk som metode. Som eksempeltema for faginnhold i dokumentasjon brukes systematisk ernæringsoppfølging og legemiddelhåndtering. Prosjektet er gjennomført i 17 av fylkets 24 kommuner, og er i oppstartfasen i de siste 7 kommunene. Videre gjennomføring her er avhengig av videre finansiering. Ansvarlig: Karl Johan Olsen og Lisbeth Remlo 8

10 4.2 Frie midler - Tromsø modellen Bakgrunn: Helsepersonell har ofte liten erfaring i å arbeide prosjektorientert. USHT Troms ønsker å motivere og stimulere alle kategorier helsepersonell til å gjennomføre prosjekter på eget arbeidssted. Hensikt/ mål: Frie midler gis som økonomisk støtte til fag- og utviklingsprosjekt i praksisfeltet som er i tråd med mål og satsningsområder for USHT Troms. Prosjektene skal fremme faglig utvikling og dermed bidra til økt kvalitet på tilbudet til brukere i den kommunale omsorgstjenesten i Troms. Hensikten er at ansatte selv skal få mulighet til å gå inn i problemstillinger og formulere endringer relatert til praksis. Tiltak: Frie midler lyses ut årlig med søknadsfrist 15. november. Prosjektene gjennomføres i løpet av påfølgende kalenderår. Det arrangeres årlig tre dagskurs som fokuserer på ulike deler av temaet prosjektjobbing. Kursrekken er primært knyttet opp mot Frie midler prosjekt og de utgjør et fagnettverk i prosjektarbeid. Frie midler prosjekt blir presentert på Vinterlys- og Vårkonferansen påfølgende år. Retningslinjer for Frie midler vil bli revidert i Frie midler har eksistert i 17 år og i denne perioden har rundt 180 prosjekt fått tildelt ca. 4 millioner. USHT vil i 2017 lage en oversikt over en del av disse prosjektene som inspirasjon og kunnskapsspredning til alle deler av landet. Ansvarlig: May Iren Bendiksen og Toril Bülow 9

11 4.3 Riktig legemiddelbruk i Troms Bakgrunn: Feilmedisinering fører hvert år til unødige lidelser for mange pasienter. Mangelfull og uoversiktlig dokumentasjon kan være en kilde til feilmedisinering. Flere elektroniske pasientjournalsystem, og dermed flere legemiddellister i bruk øker også faren for feil. En stor andel av legemiddelrelaterte problemer kan unngås dersom den enkeltes legemiddelbruk blir gjennomgått regelmessig og systematisk. Hensikt/ mål: Samstemming av legemiddellister og tverrfaglig LMG bør gjennomføres systematisk, til alle pasienter der helsepersonell administrerer deres legemidler. Dette vil bidra til økt pasientsikkerhet. Mål for USHT er at helsepersonell i kommunene i Troms får økt kompetanse når det gjelder samstemming av legemiddellister, tverrfaglige legemiddelgjennomganger og dokumentasjon av legemiddelbruk i pasientens elektroniske journal. Tiltak: USHT Troms bidrar til publisering og spredning av Veileder for gjennomføring av samstemming av legemiddellister og tverrfaglig LMG for helse- og omsorgstjenesten i Tromsø kommune til helsepersonell i Troms. Vurdere oppstart av læringsnettverk i Nord Troms. Ansvarlig: Toril Bülow Veileder for samstemming av legemiddellister og tverrfaglig legemiddelgjennomgang, av : lgjennomgang pdf?return= Rapporten Kvalitetssikring av tverrfaglig legemiddelgjennomgang, publisert : verrfaglig+legemiddelgjennomgang+rapporten pdf 10

12 4.4 Demensdagene i Tromsø Bakgrunn: Arrangement har blitt gjennomført årlig i forbindelse med den internasjonale Alzheimer dagen 21. september siden Demensdagene er et fast årlig arrangement, forankret med vedtak i kommunestyret i Arbeidet knyttes også opp imot «Demensvennlig samfunn» i Tromsø kommune. Demensdagene i Tromsø gjennomføres i samarbeid med Tromsø bibliotek og by-arkiv, Nasjonalforeningen for folkehelse Tromsø demensforening, demenskoordinator i Tromsø kommune med flere kommunale fagmiljø, Senter for omsorgsforskning Nord, UiT Norges arktiske universitet, Universitetssykehuset Nord-Norge og flere humanitære/frivillige organisasjoner. Hensikt/ mål: Hensikten er å spre informasjon og kunnskap om demens, samt opplyse om hvilke tilbud som finnes både i kommune- og spesialisthelsetjenesten. Arrangementet er åpent for alle innbyggere i Tromsø med omegn. Demensdagene i Tromsø fremmer åpenhet gjennom informasjon og er nå forankret i Demensplan «Det er nødvendig å bidra til en allmenn bevissthet om demens i samfunnet.... Det skal settes fokus på å bygge ned barrierer i de fysiske og sosiale omgivelsene for å sikre fortsatt deltagelse og likestilling i samfunnet» Tiltak: Foredrag, filmer, paneldebatter, informasjonsmøter, informasjons og bokstand (på biblioteket / kjøpesenter) i tillegg til kulturaktiviteter. Demensdagene i Tromsø har Tromsø bibliotek og Verdensteatret (kino) som sin hovedarena for gjennomføring av arrangementet. Kulturaktiviteter gjennomføres også på byen sykehjem og ved Tromsø museum. Arrangementet går over tre dager. Les mer: Ansvarlig: Elisabet Sausjord og Kirsti Hagen Veileder for Demensdagene i Tromsø e+i+tromsø.pdf?return= 11

13 4.5 Lindrende behandling og omsorg ved livets slutt Bakgrunn: USHT ønsker å bidra til å øke kompetansen i pleie og omsorg ved livets slutt i forhold til den geriatriske pasienten og deres pårørende. I samråd med etat for sykehjem og hjemmetjeneste, har vi gjennomført en kartlegging av hva sykehjemsleger, avdelingsledere og sykepleiere kan si om sine rutiner når det gjelder forberedende samtaler. Med forberedende samtale meiner vi: En samtale der pasient og/eller pårørende sammen med ansvarlig helsepersonell prøver å få fram pasientens ønsker for framtidig behandling, pleie og omsorg, hvis helsetilstanden blir forverret. Hensikt/ mål: Bidra til at kunnskap fra kartlegginga kan danne grunnlag for betre planlegging av pleie ved livets slutt i Troms fylke. Tiltak: Spre kunnskap om rapporten «Her snakkar ingen om døden. Førebuande samtalar i heimesjukepleie og sjukeheim i Tromsø kommune», utgitt ved USHT Troms Tilby undervisning og veiledning på bakgrunn av ny kunnskap om forekomst av forberedende samtaler i Tromsø kommune. Arbeidet vil blant annet bli knyttet mot andre prosjekt som f.eks. «Både i hode og sekk - en videreføring» og «Lindringens ABC». Skrive artikkel på bakgrunn av rapporten Ansvarlig: Elisabet Sausjord og Kirsti Hagen Rapport: «Her snakker ingen om døden» - førebuande samtaler i sjukeheim og heimetenester i Tromsø kommune samtalar pdf?return= 12

14 5.0 KOMPETANSEUTVIKLING HOS ANSATTE INNEN LOKALT OG NASJONALT DEFINERTE SATSNINGSOMRÅDER 5.1 Personsentrert omsorg til personer med demens Bakgrunn: Personsentrert omsorg er en omsorgsfilosofi som må implementeres som et verdigrunnlag i organisasjoner som skal gi et omsorgstilbud til personer med demens. Den personsentrerte tilnærmingen bør være utgangspunktet for miljøbehandlingen, slik at miljøtiltak rettet mot enkeltpersoner og grupper er tilpasset deltakerne. Miljøbehandling innebærer aktiviteter og tilrettelegging av det fysiske og sosiale miljøet, slik at personer med demens kan opprettholde et selvstendig liv lengst mulig, ved å bedre kognitive, sosiale og praktiske ferdigheter. Denne teorien er bygd på omsorgsfilosofien som Tom Kitwood (1997) utviklet. Hensikt/ mål: At helsepersonell som har kontakt med personer med demens og deres pårørende har kunnskap om personsentrert omsorg og behandling, samt basiskunnskap om demenssykdommer, for å kunne gi den beste helsehjelpen. Tiltak: Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse har utviklet flere modeller for miljøbehandling på oppdrag fra Helsedirektoratet ut fra satsingsområdene i Demensplan USHT Troms har valgt VIPS-modellen og Marte Meo veiledning som modeller i arbeidet med personsentrert omsorg. I tillegg har vi utviklet to egne kompetanseprogram: «Prosjekt Stimuli» og «Forståelse og mestring av endret / utfordrende adferd hos personer med demenssykdom». USHT er en ressurs for disse modellene og programmene kan tilbys etter forespørsel. Kort presentasjon av modellene: VIPS-modell for personsentrert omsorg VIPS rammeverket består av følgende fire hovedelementer som gjennom en opplæring på to dager skal gi en grunnleggende visjon for personalledelse, omsorgsmiljø og kvalitetssikring: V et verdigrunnlag som anerkjenner menneskets absolutte verdi I en individuell tilnærming som vektlegger det unike hos hvert enkelt menneske P evnen til å forstå verden, sett fra personens perspektiv S etablering av et støttende sosialt miljø som dekker personens psykologiske behov 13

15 USHT har en godkjent instruktør for kurs i VIPS modellen og kan tilby opplæring etter forespørsel i Troms. Vi betaler også for å utdanne flere VIPS instruktører i Troms. Marte Meo veiledere og praktikere Marte Meo veiledningsmodellen er en kommunikasjonsbasert og løsningsorientert veiledningsmetode som bruker video som verktøy. Dette for å hjelpe omsorgsgiveren til å finne nye løsninger når samspillet med pasienten blir utfordrende. USHT Troms har støttet utdanning til fire sykepleiere (fra to sykehjem i Tromsø) for gjennomføring av Marte Meo veilederutdanning. Disse sykepleierne fikk midler for å lede praktikker utdanning til elleve personer (Marte Meo) på fire avdelinger på sykehjem i Tromsø. Målet er at Marte Meo-veilederne også kan benyttes av andre kommuner i Troms i regi av USHT Troms. Kompetanseprogrammet knyttet til «Prosjekt Stimuli-Tromsømodellen» Kompetanseprogram knyttet til Prosjekt Stimuli - Tromsømodellen er utviklet i Demensfyrtårnet i Tromsø og Sør-Tromsøya sykehjem, i samarbeid med Studieretning helseog omsorgstjenester til eldre ved Mastergrad i helsefag, UiT Norges arktiske universitet. Det tas utgangspunkt i livshistorie, kommunikasjon og samarbeid med på rørende i en personsentret tilnærming som grunnlagstenkning. Mål for kompetanseprogrammet er at helsepersonell i sykehjem skal ha kompetanse til å arbeide systematisk for å skape en aktiv, målrettet og personsentrert omsorg, også for de som ikke naturlig kan delta i fellesaktiviteter. Programmet gjennomføres med tre undervisningsdager med ca. seks ukers mellomrom. Når kompetanseprogrammet avsluttes, skal minnealbum / livshistorie være innhentet og individuell aktivitetsplan skal være beskrevet i pasientens journal. Rapport om kompetanseprogrammet knyttet til Prosjekt stimuli Tromsømodellen er publisert på lokale og nasjonale nettsider i et+-prosjekt+stimuli.pdf?return= 14

16 Kompetanseprogram «Forståelse og mestring av endret/utfordrende adferd hos personer med demenssykdom» Personsentrert omsorg og miljøbehandling er viktige virkemidler for å forebygge bruk av tvang overfor personer med demens. Tvungen helsehjelp for personer med demens reguleres av Pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A. Kompetanseprogrammet «Forståelse og mestring av endret/utfordrende atferd» er utviklet i Demensfyrtårnet i Tromsø. Hensikten med programmet er å skolere enkeltpersoner til å bli ressurspersoner i egen kommune. Kompetanseprogrammet tar utgangspunkt i tre forhold; kartlegging, holdningsarbeid / forståelse og metoder for handlingsredskap i verbal og fysisk tilnærming til personer med demenssykdom som har en endra atferd som kan oppleves utfordrende for omgivelsene. Programmet gjennomføres med tre undervisningsdager med ca. seks ukers mellomrom. Arbeid mellom nettverkssamlingene er kartlegging av atferd og å utarbeide tiltaksplaner for tillitsskapende tiltak i aktuelle situasjoner. Det vektlegges også at etisk refleksjon er en viktig del av programgjennomføringen. DVD-en som ble laget i 2010 i forbindelse med dette kompetanseprogrammet: «Forståelse og mestring av utfordrende atferd hos personer med demens» blir distribuert via studiepermen Demensomsorgens ABC - miljøbehandling som en del av undervisningsmaterialet utarbeidet av NKAH. Ansvarlig: Kirsti Hagen 15

17 5.2 ABC-modellen for opplæring Bakgrunn: Dette er en tverrfaglig kompetansesatsing i kommunal og helse- og omsorgstjeneste utarbeidet av Aldring og helse, nasjonal kompetansetjeneste på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet og Helsedirektoratet. Satsingen på ABC-opplæring er videreført som en nasjonal satsing ut USHT har inngått avtale med Aldring og helse om å organisere påmelding, oppfølging av kontaktpersoner i kommunene Tromsø, Karlsøy og Balsfjord og gjennomføring av fagseminarene knyttet til opplæringen. Hensikt /mål: Målet med ABC- opplæringen er at ansatte i de kommunale helse- og omsorgstjenestene skal tilegne seg oppdatert fagkunnskap. Ny fagkunnskap, innsyn i relevante etiske problemstillinger og kjennskap til aktuelt lovverk og gir ansatte mulighet til å reflektere over egen praksis. Tiltak: ABC- modellen består av tre hovedelementer: ABC-permer med temahefte, tverrfaglig sammensatte refleksjonsgrupper som møtes minst en gang per hefte og fagseminar som gjennomføres hvert halvår. ABC opplæringen består av følgende permer: Demensomsorgens ABC perm 1 og 2* Demensomsorgens ABC Miljøbehandling* ABC musikkbasert miljøbehandling* ABC Aldring og omsorg ABC Psykiske sykdommer i eldre år* ABC geriatri (ny versjon kommer) ABC funksjonshemming og aldring Mitt livs ABC perm 1 og 2 (perm 2 kommer i 2018) USHT har gjort avtale om eller har gjennomført permene merket med *, og kan eventuelt utvides. I 2017 gjennomføres ABC Psykiske sykdommer i eldre år i samarbeid med UNN / Åsgård alderspsykiatrisk poliklinikk. (Kilde: ABC opplæringen i kommunene Aldring og helse 2017) Ansvarlig: Kirsti Hagen og Elisabet Sausjord 16

18 5.3 Musikkbasert miljøbehandling Modul 2 Bakgrunn: Nasjonalt kompetansesenter for kultur, helse og omsorg og Nord universitet leder det nasjonale arbeidet knyttet til opplæring av helse- og omsorgsarbeidere i å bruke musikk, sang og bevegelse på jobb. Hensikt/ mål: Målet med samarbeidet er å spre, formidle og gjennomføre «Musikkbasert miljøbehandling», som er et nyutviklet opplæringsprogram i miljøbehandling med integrert bruk av musikk, sang og bevegelse for helse- og omsorgstjenesten. Tiltak: USHT skal legge til rette for å koordinere planlagte kurs i modul 2 av opplæringsprogrammet i Nordland, Troms og Finnmark. Det gjennomføres et opplæringsprogram i Tromsø i perioden januar mai 2017 med deltagere fra Karlsøy, Bodø og Tromsø kommune. USHT samler alle deltakerne til en nettverkssamling høsten Ansvarlig: Kirsti Hagen og Elisabet Sausjord Deltagere ved Musikkbasert miljøbehandling Tromsø

19 5.4 Velferdsteknologiens ABC Bakgrunn: KS har i samarbeid med SINTEF og Høgskolen i Sørøst-Norge utviklet Velferdsteknologiens ABC. Målet med opplæringspakken er å skape forståelse hos ledere og ansatte hvorfor endringer er viktige og hvordan de kan være delaktig i endringsprosessene. Det skapes også en forståelse for hvilke muligheter velferdsteknologi kan gi og det gir dem kunnskap slik at de kan delta i kartlegging, utprøving og oppfølging av teknologi. I utlysning av tilskudd for 2017 er utviklingssentrene blant annet oppfordret til å vurdere tjenesteutvikling, innovasjon og velferdsteknologi som et satsingsområde. Tromsø kommune har deltatt i «Nasjonalt program for utvikling og implementering av velferdsteknologi ». De er ressurskommune i forhold til velferdsteknologi og skal dele sine erfaringer og stimulere til spredningsaktivitet. Hensikt/ mål: Planlegge og iverksette opplæring i Velferdsteknologiens ABC for kommunene i Troms Tiltak: USHT Troms vil etablere kontakt med velferdsteknologiprogrammet i Tromsø kommune for samarbeid om spredning av Velferdsteknologiens ABC for kommune i Troms fylke samt kontakte andre instanser som har som oppdrag å bidra til bruk av velferdsteknologi. USHT vil også kontakte de kommuner i Troms fylke som søker Fylkesmannen om tilskudd til implementering av velferdsteknologi for samarbeid. Ansvarlig: May Iren Bendiksen og Elisabet Sausjord 18

20 5.5 Nettbasert læring Bakgrunn: USHT Troms har de siste årene prøvd ut hvordan vi kan ta i bruk nettet som del av et læringsprogram. Ved å bruke nettbaserte løsninger har vi mulighet for å trekke undervisning inn i avdelingene, vi kan nå alle ansatte med samme type kunnskap og vi kan skape arenaer for refleksjon og diskusjon. Nettbasert læring brukt på denne måten vil kunne fremme en prosess der ansatte forstår egne handlinger, internaliserer kunnskap og danner grunnlag for endring av praksis i avdelingene. Vi har imidlertid erfart at det er manglende tid i arbeidshverdagen til å fordype seg i fagstoffet. Nettbasert læring må i like stor grad som annen type opplæring organiseres og det må være ansvarlige drivere av prosessene. Hensikt/ mål: Programmene tas i bruk i kommunene enten for individuell kompetansebygging eller som kompetanseoppdatering for alle på samme avdeling Tiltak: USHT Troms er en samarbeidspart og ressurs ved benyttelse av programmene. «Aktivitet og mestring- et læringsprogram om hverdagsrehabilitering og velferdsteknologi» Læringsprogrammet gir kunnskap om hva hverdagsrehabilitering er og hvorfor det er viktig etter fall i funksjon, sykdom eller skade. Det beskrives også viktige begreper og tilnærmingsmåter, deriblant velferdsteknologi. Via programmet er det ønske om å skape en aktiv læringsprosess hvor det man lærer i programmet reflekteres over og aktivt jobbes med i arbeidshverdagen. Læringsprogrammet innbefatter derfor også metoder fra aksjonslæring som Tom Tiller, professor i pedagogikk ved UiT, har utviklet. USHT vil gjøre programmet mer kjent i kommunene i Troms. «Kognitive vansker hvordan tilrettelegge for aktivitet og deltagelse» Kompetanseportalen har fokus på hvordan tilrettelegge for økt aktivitet og deltagelse blant brukere med kognitive utfordringer. På portalen gis kunnskapsoppdatering i forhold til hjernen og dens funksjon, forslag til aktiviteter, generelle tilnærmingsmåter og arbeidsmetoder/ tiltak. Målet med portalen er at kunnskapen skal komme til nytte for alle som jobber i helse- og omsorgstjenesten, brukerne selv og brukernes nærpersoner. Portalen kan benyttes til å jobbe tett opp mot enkeltbrukere for å fremme forståelse og tilnærmingsmåter hos ansatte i forhold til brukerens spesifikke vansker. Den kan også benyttes til ren 19

21 kunnskapsoppdatering i forhold til kognitiv vansker. USHT vil spre informasjon om portalen og fremme bruk av den. «Ernæring i tjenesten til personer med utviklingshemming» Dette er et læringsprogram hvor det er utviklet korte leksjoner om ernæring i programmet Nanolearning. Leksjonene sendes via e-post til alle ansatte på en avdeling to leksjoner pr. uke i åtte uker. Tidsbruk for hver leksjon er 5-8 minutter. Det er laget en metodebok som beskriver anbefalt fremgangsmåte. Det er ønskelig å kombinere leksjonene med refleksjon og diskusjon og at man samtidig starter et endringsarbeid i praksis. Programmet kan benyttes gratis i Troms i fem år. USHT vil jobbe for spredning av programmet til alle kommuner i Troms. I Tromsø kommune vil USHT Troms være delaktig i utvikling av en kvalitetsplan i forhold til ernæring og aktivitet i tjenesten for personer med utviklingshemming/funksjonsvansker. Her vil vi se konkret på hvordan kurset kan bygges inn som kompetansebygging i forhold til alle ansatte i tjenesten. Ansvarlig May Iren Bendiksen 20

22 5.6 Læring og utvikling i hjemmetjenesten fokus ledelse Bakgrunn: Gjennom UHT-rapporten «Læring i praksis» som ble publisert høsten 2012, dokumenterte vi kjennetegn ved hverdagslæringa i hjemmetjenesten. Samtidig kom det fram et behov for mer tilrettelegging for faglig refleksjon og systematisk utviklingsarbeid. I 2015 kom masteroppgaven «Å lede fram læring og kompetanseutvikling blant ansatte spredt for alle vinder - det umuliges kunst?» av Camilla Børresen, avdelingsleder i hjemmetjenesten Tromsø kommune. Ho konkluderte med at «Omsorg for pasientene er drivkraft i ansattes læring. Og den beste læringen skjer i pasientens hjem. Mellomlederen må være deltakende i læringsmiljøet for å fremme læring og kompetanseutvikling i egen avdeling». USHT har erfart over tid at leders rolle er avgjørende når det gjelder læring, fagutvikling og implementeringsarbeid i praksis. Hensikt/ mål: Økt fokus på læring og utviklingsarbeid for ledere og ansatte i hjemmetjenesten. Tiltak: Bidra som ressurs i arbeidsgruppen for utviklingsprogrammet «Faglig ledelse og ansvar» ledet av seksjonssleder for hjemmetjenesten i Tromsø kommune. Målet er å sikre felles faglig kunnskap og utvikle kollektiv kompetanse på sentrale fagområder i tjenesten. Dette gjelder både nasjonale føringer og lokale utfordringer og satsinger. Målgruppen er enhets- og avdelingsledere i sammen med aktuelle fagkonsulenter. Stikkord er kunnskapsbasert praksis, kunnskapsdeling og relasjonsbygging. Metoden er en hel eller halv fagdag annenhver måned med forelesing om aktuelle tema, gruppearbeid, erfaringsutveksling og plan for oppfølging i praksis. Ansvarlig: Elisabet Sausjord 21

23 5.7 «Både i hode og sekk» - et kompetanseprogram i systematisk klinisk observasjon og økt handlingsberedskap i akutte og subakutte situasjoner Bakgrunn: Utviklingen i de siste årene har vært en stadig økning i antall pasienter med komplekse, sammensatte lidelser, ofte med uavklarte behov for helsehjelp, i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. For å møte disse utfordringene trenger de ansatte mer kompetanse i å vurdere pasientenes behov for helsehjelp i akutte- og subakutte situasjoner. Instruktører i Troms fylke Hensikt/mål: På bakgrunn av dette utvikler USHT et opplæringsprogram der en utdanner lokale instruktører for å bedre personalet sin kompetanse i systematisk, klinisk observasjon og vurdering av pasienter i den kommunale helse- og omsorgstjenesten i Troms fylke (hjemmetjeneste, KAD/ korttidsavdeling og sykehjem). Tiltak: På bakgrunn av midler fått hos fylkesmannens via Kommunalt kompetanse- og innovasjonstilskudd for 2016 er 30 instruktører er etablert i et læringsnettverk som skal møtes 5 ganger i løpet av et år. Disse skal videreføre det de lærer på samlingene lokalt i sin kommune og på den måten spre kunnskapen. Det er gjort avtale med fem kommuner: Målselv, Salangen, Balsfjord, Tromsø og Karlsøy. Vi søker om videreføring i Ansvarlig: Kine Nordmo-Stykket og Elisabet Sausjord 22

24 6.0 FORMIDLING Alle prosjekter skal når de avsluttes, i rapporten ha en plan for formidling, samt beskrive muligheter for implementering. USHT sprer kunnskap og erfaringer fra tiltak og prosjekt i mange ulike fora: Via nettsidene og Via "Fagnytt i Nord" - det utgis fire nummer årlig. Artiklene i bladet gjenspeiler aktiviteten og fagfokus i USHT og Senter for omsorgsforskning Nord som samarbeider om utgivelsen. Bladet spres elektronisk, i papirutgave samt på lokal nettside. Via "Vårkonferansen". Målet med konferansen er å formidle resultatet av fra fem til seks "Frie midler" prosjekter, samt en hovedforelesning hvor man har som mål å få spredd ny kunnskap og forskning i sykehjem og hjemmetjeneste. Via "Vinterlys" som er en tilsvarende konferanse som "Vårkonferansen", men på denne konferansen er målgruppen personell fra tjenesten til personer med utviklingshemming. Ved å ha stand og holde innlegg på lokale, regionale og nasjonale konferanser. Bruke media; radio, TV, aviser. intern aviser, fagtidsskrifter etc. Fagdag i prosjektet «Både i hode og sekk»: Praktiske øvelser med TAMS (Tromsø akuttmedisinske studentforening) 23

25 7.0 DELTAGELSE i samarbeidsfora, forsknings- og arbeidsgrupper Tromsø kommune med Mortensnes og Kvaløysletta sykehjem deltar i den nasjonale piloten Trygghetsstandard i sykehjem. USHT Troms er en ressurs i det faglige arbeidet og er representert i styringsgruppa i Tromsø kommune. Medlem av fagnettverket «Kompetanseløft 2020» i regi av Fylkesmannen i Troms. Nettverket har tre møter i året. Medlem av overordnet Kvalitetsutvalg i Tromsø kommune, avdeling for helse og omsorg. Møter to ganger i året Deltar i Referansegruppe for revisjon av rekruttering- og kompetanseplan, Tromsø kommune Representert i ressursgruppe for forskningsprosjektet «Offentlig demensomsorglikheter og ulikheter i bruk av kommunale helse- og omsorgstjenester i fleretniske områder», ved Det helsevitenskapelige fakultet, UiT Norges arktiske universitet. Deltar i legemiddelfagnettverket i Tromsø kommune. Medarrangør for årlig fagkonferanse for helsepersonell i Troms fylke og spesialisthelsetjenesten. Deltar i arbeidsgruppe: Studieplan Aldring og eldreomsorg, UiT Norges arktiske universitet Midt-Troms regionråd ved LØKTA har fått midler fra Regionalt forskingsfond NORD-NORGE til forprosjektet «Enhetlig dokumentasjon av legemiddelhåndtering i ulike journalsystem». Samarbeidsparter er NORUT og USHT Troms. Det er innvilget forskningsmidler til forskningsprosjektet «Kommunal innovasjonsledelse og innovasjonskultur» (KOMII) fra Regionalt forskningsfond Nord Norge. Tromsø kommune er prosjekteier og samarbeidende forskningsinstitusjon er NORUT. Dette er et 3-årig prosjekt fram til USHT deltok på oppstartmøte den USHT Troms deltar i utarbeidelse av samfunnsoppdraget for USHT i regi av Helsedirektoratet Deltagelse på arbeidsmøte i Tromsø «Én innbygger én journal» i regi av E-helse direktoratet. Deltagelse på Dialogmøte om Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester til den samiske befolkning i Tromsø, i regi av Helsedirektoratet. Deltagelse på planleggingsmøter for oppstart av Pårørendeskolen i Tromsø som arrangeres høsten

26 Delta / bidra i fagnettverk i ernæring i samarbeid med avdeling for helse og omsorg i Tromsø kommune. Arbeidet bygger på erfaringer gjort i både sykehjem og hjemmetjeneste i forhold til ernæringsarbeid. Målet er å sikre kunnskapsbasert praksis på området ernæring og bidra til å kvalitetssikre at arbeid med registrering og dokumentasjon av ernæringsstatus i pasientens journal innarbeides i hele pleie- og omsorgstjenesten i Tromsø kommune. Ernæringsnettverket bidrar til statuskartlegging av ernæringsarbeidet i sykehjem og hjemmetjenesten. Deltagere ved ABC Psykiske sykdommer i eldre år 2017 Balsfjord, Karlsøy og Tromsø 25

27 REFERANSER Meld. St. 26 ( ) «Fremtidens primærhelsetjeneste nærhet og helhet» Omsorg Demensplan Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten Lov om pasient- og brukerrettigheter: Veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten «Utvikling av en ny brukerrolle i helse og omsorgstjenesten en beskrivelse av suksessfaktorer», Folkehelseinstituttet 2016 Børresen, Camilla: «Å lede fram læring og kompetanseutvikling blant ansatte spredt for alle vinder - det umuliges kunst?», master i Aldring og Demens, UiT 2015 Sagerup, Johnny og Skoglund, Annie: «Samhandlingsreformen En kompetanseutfordring for distriktskommuner?», master i ledelse, Høgskolen i Harstad 2014 Nasjonal faglig retningslinje for forebygging og behandling av underernæring

28 Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester Troms E-post: Ansatte i USHT Troms: Toril Bülow Leder USHT Troms Toril.bulow@tromso.kommune.no Tlf Elisabet Sausjord Fagsykepleier USHT Troms Elisabet.sausjord@tromso.kommune.no Tlf Kirsti Hagen Fagsykepleier USHT Troms Kirsti.hagen@tromso.kommune.no Tlf May Iren Bendiksen Fagsykepleier USHT Troms May.iren.bendiksen@tromso.kommune.no Tlf Kine Nordmo-Stykket Prosjektleder USHT Troms Kine.nordmo.stykket@tromso.kommune.no Tlf Karl Johan Olsen Prosjektleder USHT Troms Karl.olsen@dyroy.kommune.no Tlf