Årsrapport USHT Troms 2016

Transkript

1 Årsrapport USHT Troms 2016

2 Innledning Hovedmål for Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester Troms er å være pådriver for kunnskap og kvalitet i sykehjem i Troms fylke. Denne rapporten bygges opp rundt følgende delmål: 1. Pådriver for fag og tjenesteutvikling innen lokalt og nasjonalt definerte satsningsområder 2. Pådriver for videreutvikling av praksistilbudet til elever, lærlinger og studenter 3. Pådriver for kompetanseutvikling hos ansatte 4. Tilrettelegge for forskning og utvikling i helse- og omsorgstjenestene Utviklingssenter for sykehjem (USH) og Utviklingssenter for hjemmetjenester (UHT) Troms er to utviklingssentre der Tromsø kommune er vertskommune til begge sentrene. Etat for sykehjem i Tromsø kommune består av fem sykehjem. Til sammen har kommunen rundt 350 sykehjemsplasser. Hjemmetjenesten i Tromsø kommune er organisert i 8 enheter. Tjenesten er geografisk inndelt i fire områder ordinær hjemmetjenesteenheter. De øvrige fire områdene er målgruppeorganisert; psykiatri og deler av tjenesten for utviklingshemmede. Tjenestemottakere: i overkant av 2000 brukere. Kvaløya og Nordøya hjemmetjeneste representerer sammen nesten hele mangfoldet innen en hjemmebasert omsorg med stor kompleksitet når det gjelder tjenester, brukergrupper og geografiske utfordringer. Kvaløya har 230 og Nordøya har 503 brukere ved utgangen av Troms fylke består av 24 kommuner og per var det innbyggere i fylket. 18 av kommunene har et innbyggertall på under I de fleste distriktskommunene er det en negativ befolkningsutvikling, der andelen eldre mennesker øker samtidig som antallet unge minker. 19 av Tromskommunene hadde en høyere andel eldre over 80 år enn landsgjennomsnittet i Den sterke befolkningsreduksjonen gjør at mange kommuner har problemer med å dimensjonere tjenestetilbudet til synkende inntekter. Det er og store utfordringer knytta til en aldrende personalgruppe og dårlig nyrekruttering i en del distriktskommune. I Troms møtes ulike kulturer som den norske, den samiske, den kvenske og mangfoldet av nye landsmenn fra ulike deler av verden. Valg av satsningsområder for 2016 ble gjort med bakgrunn i Tromsø kommunes planer, spesielle utfordringer i Troms fylke, nasjonale planer og Helsedirektoratets føringer.

3 Hovedsatsningsområder for USHT Troms i 2016 har vært demens, dokumentasjon av helsehjelp, ernæring, læringsarena, legemiddelhåndtering, rehabilitering, nettverksbygging, innovasjon og velferdsteknologi. Å skape bevissthet rundt verdier, etikk og holdninger er grunnleggende og gjennomgående i alle prosjektene i handlingsplanen. Det gjennomføres årlige tiltak som utlysning av prosjektmidlene Frie midler, gjennomføring av prosjektkurs samt å arrangere Vinterlys og Vårkonferansen. Utviklingssentrene (USHT) Troms har ett felles fag- og samarbeidsråd som møter to ganger i året. Sentrene samarbeider tett, da under navnet Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester (USHT) Troms. Utviklingsarbeidet som foregår i USHT Troms skal ikke bare rettes mot egen enhet, men komme egen kommune og andre kommuner i fylke til gode. USHT Troms har felles handlingsplan. Planen revideres årlig. Noen prosjekter er felles, mens andre er særegne for hjemmetjeneste og for sykehjem. Handlingsplanen er forankret politisk i Tromsø kommune og vedtatt i kommunestyret. Planen legges til grunn og innarbeides i det øvrige kvalitetsarbeidet i kommunen. Strategier for formidling, implementering og spredning av arbeidet som gjøres er en viktig del av planen. Det arbeides kontinuerlig med lokale og nasjonale nettsider, og tidsskriftet «Fagnytt i nord» kommer ut fire ganger per år. Vi har innlegg på lokale, regionale og nasjonale konferanser, og som et ledd i nytenkning tar vi også i bruk videokonferanse, streaming og e-læring i dette arbeidet. Prosjekt og tiltak som ble gjennomført av USHT Troms i 2016 beskrives i denne rapporten under hvert delmål. USH og UHT Troms har gitt innspill og bidratt i prosessen der Tromsø kommune søkte om å være vertkommune for Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester Troms fra Og vi har arbeidet med en omstillingsprosess der vi fra 1/1-17 er organisert som et senter USHT Troms - med en felles leder.

4 1.0 PÅDRIVER FOR FAG OG TJENESTEUTVIKLING INNEN LOKALT OG NASJONALT DEFINERTE SATSNINGSOMRÅDER 1.1 Dokumentasjon av helsehjelp et kompetanse og kvalitetsforbedringsprogram for kommunene i Troms Prosjektet «Dokumentasjon Helsehjelp» i Tromsø kommune ( ) avdekket svikt i kunnskapen knyttet til dokumentasjon av helsehjelp på flere nivå, og bekreftet dermed både tidligere studier og erfaringer. Som et resultat av dette gjennomfører USH nå et prosjekt for å bedre kompetansen knyttet til dokumentasjonen av helsehjelp i elektroniske pasientjournalsystemer. Prosjektet gjennomføres ved hjelp av læringsnettverk regionvis i Troms fylke, og er utformet slik at det vil ha nasjonal overføringsverdi gjennom å bidra til kompetanseheving for alle typer personell innen kommunal pleie- og omsorgstjeneste. En økt kompetanse om dokumentasjon av helsehjelp vil kunne bidra til økt kvalitet på tjenesten både for pasienter, og derigjennom kunne bidra til rekruttering og stabilisering av kvalifisert helsepersonell. USHs plan for 2016 var fullføring av trinn 1 i Midt-Troms og deler av Tromsø-regionen, gjennomføring av trinn 2 i Nord- Troms og resterende deler av Tromsø-regionen, samt forankring og planlegging av trinn 3 i Sør-Troms. I tillegg var det planlagt oppstart av et fagnettverk for hele Troms fylke som en oppfølger av prosjektet og som hjelp i det videre arbeidet lokalt i kommunene. For trinn 1 ble det gjennomført to nettverkssamlinger hver med ca 60 deltagere. I tillegg ble det arranger workshop for systemansvarlige med 22 deltakere og et avslutningsseminar med 90 deltagere. I tillegg er det gjennomført 8 oppfølgingsbesøk fordelt på 6 av de deltagende kommuner. Det er også gjennomført en ny kartlegging av ca 500 pasientjournaler med henblikk på struktur og på kvalitet av dokumentasjon i forhold til ernæringsoppfølging og legemiddelhåndtering. Resultatene fra denne kartleggingen er sammenholdt med funnene fra 2015 og resultatene er presentert til kommunene. I trinn 2 er det gjennomført 3 samlinger i læringsnettverket med i snitt 30 deltagere. I løpet av året er det også gitt grunnleggende dokumentasjonsopplæring til 1042 ansatte i de 7

5 deltagende kommunene. I tillegg er det gjennomført heldags oppfølgingsbesøk i hver av kommunene, samt oppfølging og veiledning pr telefon. Kartlegging av pasientjournalene før og etter prosjektperioden er gjennomført av kommunene selv, og en oppsummering av disse vil bli gjort i forbindelse med rapporten som kommer ultimo I trinn 3 er det gjennomført forankringsmøter i alle de 7 deltagende kommunene og oppstartmøte er planlagt Evenes kommune i Nordland har også meldt sin interesse for å delta i prosjektet, og de vil bli søkt innlemmet før oppstart. I tillegg er det gjort endringer i prosjektorganisasjonen for å få inn representanter fra denne delen av fylket spesielt i styringsgruppa. Når det gjelder kartlegging av pasientjournalene, så er det søkt dispensasjon slik at den kan gjennomføres av prosjektledelsen og ikke bare av den enkelte kommune. Når det gjelder fagnettverk for videre oppfølging av dokumentasjonsarbeidet i kommunene i Troms så ble første samling arranger på Finnsnes med 39 deltagere. Tema var juridiske aspekter knyttet til lagring av ulike typer dokumenter i programvaren Profil, samt dokumentasjon av helsehjelp gitt til pasienter uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelp mm. Neste samling er planlagt våren Erfaringer fra prosjektet er presentert på følgende steder: - 2,5 t opplæring i grunnleggende dokumentasjon til ansatte på Kroken sykehjem - Fagseminar Legemiddelhåndtering Møte med etatsleder og enhetsledere for sykehjem i Tromsø kommune Fylkesmannens fagnettverk for Kompetanseløft e-helse 2016 (Den norske dataforening, Norsk Sykepleierforbund og Den norske legeforening) Nettverkssamling for USHT i Nord- Norge og SOF-nord Internmøte Fylkesmannens Helse- og omsorgsavdeling HelsIT (NTNU) Senter for omsorgsforsknings konferanse Fagskolen i Troms (videreutdanning i Helse, aldring og aktiv omsorg og Psykisk helsearbeid og rusarbeid) Kommunal helse- og omsorgssektor - en innovasjonsarena (Fylkesmannen i Troms, KS Nord-Norge og USHT Troms) Samspillkonferansen (Fagforbundet) 7.11

6 1.2 Frie midler 2016 Frie midler lyses ut hver høst og gis som økonomisk støtte til fag- og utviklingsprosjekt i praksis som er i tråd med mål og satsningsområder for USHT Troms. Prosjektene skal fremme faglig utvikling og dermed bidra til økt kvalitet på behandlings-, omsorgs- og pleietilbudet til brukere i den kommunale pleie og omsorgstjenesten i fylket. Hensikten er at ansatte selv skal få mulighet til å sette ord på problemstillinger og formulere aktivitet relatert til praksis. Prosjektene gjennomføres i løpet av påfølgende kalenderår. Alle prosjektene ferdigstiller rapport fra eget prosjekt og skal ha egen plan for publisering og markedsføring. Enkelte prosjekt oppfordres til å skrive en utvidet rapport og artikkel i fagblader. Helsepersonell har ofte liten erfaring i å arbeide prosjektorientert. USHT Troms ønsker å motivere og stimulere alle kategorier helsepersonell til å arbeide prosjektorientert, ved at de gjennomfører prosjekter på eget arbeidssted. Derfor arrangeres tre dagskurs årlig i forhold til prosjektjobbing. Kursene knyttes opp mot ordningen med Frie midler. Deltagerne danner et læringsnett verk i forhold til prosjektjobbing og de har fokus på gjennomføring av eget prosjekt. Til sammen kom det inn 14 søknader for 2016, og total søkersum var kr søknader ble innvilget, 10 takket ja og det ble tildelt midler for kr Alle prosjektene fikk egen kontaktperson i USHT Troms. Tittel Ansvarlig Beløp «Bruk av antibiotika / penicillin ved legevakt og sykehjem» «Barn med minoritetsbakgrunn» Hege Hammer Bech Bardu kommune Kommunesamarbeidet i Bardu, Salangen, Lavangen, Målselv og Ibestad Tone Solvang Bekkelund Balsfjord kommune Sandbukt barne- og avlastningsbolig «Pensjonister i nærmiljøet skaper livsglede for sykehjemsbeboere!» «Hvordan forebygge utfordrende adferd hos bruker med kognitiv svikt i hjemmetjenesten? -Velferdsteknologi, miljøarbeid og faglig utvikling» Karine Hansen Tromsø kommune Kvaløysletta sykehjem Oddveig Haug Harstad kommune Omsorg sør

7 «God og næringstett lunsj på sykehjem» «Aktivitetsgruppa» «Utvikling og kvalitetssikring av kommunal demensutredning. Kompetanseøkning i demensteamet» «Naturopplevelser de fire årstidene» Katrine Edvardsen Harstad kommune Bergsodden sykehjem Judit Lundvoll Tromsø kommune Kvaløya hjemmetjeneste, Avd. Miljøtjenesten Hilde Fryberg Eilertsen Tromsø kommune Tildelingskontoret for omsorgstjenester Anne Tunsli Kvæfjord kommune Husby sykehjem, avdeling for demente USHT lyste ut Frie midler 2017, med søknadsfrist Det kom inn 12 søknader for til sammen kr ,-. 11 prosjekter fikk tildelt midler for totalt kr De tre dagskursene ble i 2016 gjennomført med følgende antall deltagere: - «Å jobbe prosjektorientert» med 19 deltagere - «Å avslutte prosjekt» med18 deltagere - «Gøy å jobbe i fagprosjekt - fra ide til prosjekt» med 20 deltagere Anne Marit Bygdnes, Kvæfjord kommune, gjennomførte Frie midler prosjektet Riktig legemiddel til personer med utviklingshemming i Hun er intervjuet og har skrevet artikkel om dette prosjektet i tidsskriftet Fontene nr 5/2016. s. 6 og s. 50. Se link: Ett Frie midler prosjekt ble presentert på Vinterlys konferansen 2016 og fem på Vårkonferansen 2016.

8 1.3 Velferdsteknologi USHT I Demensplan 2020 slås det fast at alle nye plasser skal gis i små og oversiktlige enheter og tilrettelegges for bruk av velferdsteknologi. USH Troms har de siste årene sett på status for bruk av GPS og annen type velferdsteknologi for pasienter i sykehjem, og hvilke resultater og erfaringer som er oppnådd i andre kommuner. Hovedhensikten har vært å se på hva som er juridisk, faglig og ikke minst etisk forsvarlig, og hva som må på plass før man trygt kan ta i bruk slike løsninger i omsorgstjenesten. USH Troms vil fortsette å følge utviklingen på feltet, og bidra inn der det måtte være ønskelig. Spesielt gjelder dette i planleggingen og utbyggingen av Otium bo- og velferdssenter, der man kan se for seg at slik teknologi vil bli tatt i bruk i stor skala. 1.4 Kvalitetssikring av tverrfaglig legemiddelgjennomgang USHT Mange eldre har flere sykdommer og bruker ofte mange ulike medisiner samtidig. Dette bidrar til økt risiko for feil bruk av legemidler. Feilmedisinering fører hvert år til unødige lidelser for mange pasienter. Minst en av ti innleggelser av eldre i medisinske avdelinger skyldes feil bruk av legemidler. Eldre er mer sårbare for bivirkninger og andre legemiddelrelaterte problemer. Videre har det blitt avdekket at pasienter i sykehjem og hjemmetjeneste ofte har flere legemiddellister og at disse ikke er samstemt. Dette øker risikoen for feilmedisinering. Spesielt utsatt er pasienter ved skifte av omsorgsnivå, både innen egen kommune men også når pasienter har vært innlagt på sykehus. Mangelfulle informasjonsrutiner mellom hjemmetjenesten og fastlegen ved medikamentendring, kan også føre til feilmedisinering. Prosjektet ble gjennomført i Balsfjord og Tromsø kommune med 39 lokale arbeidsgrupper. USHT Troms ledet prosjektet i samarbeid med kommunefarmasøyt, som i prosjektperioden ble tilsatt i 100 % stilling. Prosjektperioden var fra mai 2015 til mai Mål for prosjektet var å sikre forsvarlig helsehjelp når det gjelder legemiddelbruk til pasienter/brukere, der helsepersonell administrerer pasientens legemidler i helse- og omsorgstjenesten i kommunen. Delmål i prosjektet var: å identifisere pasienter/pasientgrupper med behov for legemiddelgjennomgang

9 å gjennomføre samstemming av legemiddellister og legemiddelgjennomganger med lege, sykepleier og farmasøyt å bidra til at det utarbeides felles rutiner for tverrfaglige legemiddelgjennomganger (LMG) som Tromsø kommune implementerer i kvalitetslosen å sikre for forsvarlig og nødvendig dokumentasjon i pasientens journal Prosjektet ble gjennom som et læringsnettverk med tre samlinger. Deltagelse på samlingene var fra 130 til 155 personer. Det ble i prosjektperioden utført 260 tverrfaglige legemiddelgjennomganger; 195 i institusjon og 65 i hjemmetjeneste. Det tverrfaglige teamet besto av lege, sykepleier og farmasøyt. I snitt ble det registrert 4.22 legemiddelrelaterte problemer per pasient. Av disse var 30 % unødvendige legemidler. Flere pasienter/brukere fikk en bedring i helsetilstanden etter at medikamenter ble justert eller seponert etter LMG. Målinger som ble utført underveis viste at pasienter som deltok i prosjektet hadde fra to til seks legemiddellister. Flest lister hadde pasienter i hjemmetjenesten. Fastleger, spesialisthelsetjenesten, andre behandlere og apotek har forskjellige elektroniske journalsystem, med ulike system for legemiddellisten. Mange legemiddellister øker faren for feilmedisinering. Erfaringer fra prosjektet viser at faren for feilmedisinering er størst ved skifte av omsorgsnivå. Det ble i prosjektet også avdekket mangelfulle rutiner for informasjon og kommunikasjon mellom hjemmetjeneste, sykehjem, fastlege, behandlende lege i spesialisthelsetjenesten og apotek for pasienter som benytter Multidose.

10 I prosjektet kom det tydelig fram grunnleggende utfordringer knyttet til struktur i oppbygning av pasientjournaldelen av Profil generelt og mangelfull dokumentasjon av legemiddelhåndtering og LMG spesielt. Det ble også avdekket mangelfull kunnskap om bruken av Profil som system og de muligheter som finnes. Prosjektdeltagerne har evaluert prosjektet og påpeker at de har fått mer kompetanse om legemidler og bruken av disse, og et mer helhetlig bilde av pasientens helse. Prosjektet har bidratt til økt tverrfaglig samarbeid. Tverrfaglig LMG skal gjennomføres systematisk til alle pasienter der helsepersonell administrerer deres legemidler. Det er utarbeidet en Veileder for tverrfaglig legemiddelgjennomgang for helse- og omsorgstjenesten i Tromsø kommune, publisert Denne implementeres i alle etater i helse- og omsorgstjenesten. Det er etablert et tverrfaglig og tverretatlig legemiddel fagnettverk. Fagnettverket skal komme med råd og forslag til forbedringsarbeid innen legemiddelbruk og legemiddelhåndtering. Fagnettverket møtes to til tre ganger i året, og skal årlig arrangere en fagkonferanse. Farmasøyt er leder for nettverket. I prosjektperioden samarbeidet prosjektgruppen med institutt for Farmasi ved Universitetet i Tromsø. To farmasistudenter skrev sine masteroppgaver om kvalitet på legemiddelbehandling for pasienter på sykehjem i Tromsø kommune. De skulle se på samsvar mellom diagnoser og legemiddelbehandling, og på bruk av uhensiktsmessige legemidler fra NorGeP-NH kriterielisten. Farmasistudentene presenterte oppgavene sine og resultatene på samlingene i læringsnettverket. 1.5 Demensdagene i Tromsø USHT «Det er nødvendig å bidra til en allmenn bevissthet om demens i samfunnet.... Det skal settes fokus på å bygge ned barrierer i de fysiske og sosiale omgivelsene for å sikre fortsatt deltagelse og likestilling i samfunnet (om nasjonal informasjonskampanje).» (Demensplan 2020)

11 Demensdagene i Tromsø fremmer åpenhet gjennom informasjon. Hensikten er å spre kunnskap om sykdommen, samt opplyse om hvilke tilbud som finnes både i kommune- og spesialisthelsetjenesten. Arrangementet skal spre informasjon og kunnskap om demens, og er åpent for alle innbyggere i Tromsø med omegn. Dette gjøres gjennom foredrag, filmer, paneldebatter, informasjonsmøter, informasjons og bokstand (på biblioteket / kjøpesenter) i tillegg til kulturaktiviteter. Demensdagene i Tromsø har Tromsø bibliotek og Verdensteatret (kino) som sin hovedarena for gjennomføring av arrangementet. Kulturaktiviteter gjennomføres også på byen sykehjem og Rotunden på Tromsø museum. Det unike med Demensdagene i Tromsø er at informasjon og fagarrangement passer like bra for den allmenne befolkning som for fagfolk. Demensdagene i Tromsø var et delprosjekt i «Demensfyrtårnet» i Troms. Arrangement har blitt gjennomført i forbindelse med den internasjonale Alzheimer dagen 21. september i perioden Arrangementet har gått over tre til fire dager. Samarbeidende parter har vært USHT Troms, Tromsø bibliotek og by-arkiv, Nasjonalforeningen for folkehelse Tromsø demensforening, demenskoordinator i Tromsø kommune med flere kommunale fagmiljø, Senter for omsorgsforskning i Nord-Norge, UiT Norges arktiske universitet, Universitetssykehuset for Nord-Norge og flere humanitære/frivillige organisasjoner. Innbyggere i Tromsø med omegn gis en mulighet til å treffe fagfolk / ressurspersoner og å delta på arrangementer som gir økt forståelse og innsikt når det gjelder demenssykdommer og tilbud som finnes. Over 300 personer til sammen, er hvert år innom ett eller flere arrangement. Det er skrevet en veileder til inspirasjon for gjennomføring av lignende arrangement. Denne er publisert på lokale og nasjonale nettsider og på arrangementets egen nettside Det ble gjort følgende vedtak i kommunestyret i Tromsø 21. mai 2016: «Demensdagene i Tromsø videreføres som et fast årlig arrangement tilknyttet den internasjonale Alzheimer dagen 21. september. Tromsø kommune vil stå ansvarlig for arrangementet, hvorav

12 Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenesten er ansvarlig for den faglige, tekniske og administrative gjennomføringen. Demensdagene i Tromsø er et sentralt tiltak for Tromsø kommunes mål om å bli et mer demensvennlig samfunn». Arrangementet ble gjennomført september med USHT som ansvarlig i samarbeid med samarbeidspartene. 1.6 Lindrende behandling og omsorg ved livets slutt USHT Hovedmålsettingen for 2016 var å bidra til å øke kompetansen i pleie og omsorg ved livets slutt i forhold til den geriatriske pasienten og deres pårørende. Vi bestemte at vi først ville kartlegge i hvor stor grad og hvordan forberedende samtaler ble praktisert i heimesykepleien og på sykehjem i Tromsø kommune. Med forberedende samtale meiner vi: En samtale der pasient og/eller pårørende sammen med ansvarlig helsepersonell prøver å få fram pasientens ønsker for framtidig behandling, pleie og omsorg, hvis helsetilstanden blir forverret. I samråd med etat for sykehjem og hjemmetjeneste, har vi gjennomført en kartlegging av hva sykehjemsleger, avdelingsledere og sykepleiere kan si om sine rutiner når det gjelder forberedende samtaler. Vi brukte spørreskjema som metode, analyse av kartleggingen er

13 gjennomført og rapporten vil foreligge våren Resultat av undersøkelsen vil bli knyttet mot andre prosjekt som f.eks. «Både i hode og sekk- en videreføring» og «Lindringens ABC». Elles har USHT bidratt med sin kunnskap om ABC-studiemodell under utvikling av "Lindringens ABC" i Tromsø kommune. Dette er et kompetanseprogram i regi av kreftkoordinator og en pilot er prøvd ut i to hjemmetjenesteenheter. Rapport vil foreligge våren USHT har etablert årlige strategimøter med Kompetansesenteret for lindring i nord (LIN) og Kreftforeningen region Nord-Norge. Hensikten med disse møtene er å formidle en oppdatering på strategier og satsingsområder for partene samt vurdere aktuelle samarbeidsprosjekt og tiltak i Troms fylke. Kompetansesenteret for lindring i nord har et etablert nettverk for kreftsykepleiere og tilbyr årlig opplæring til helsepersonell i kommunene. Kreftforeningen har dannet et nettverk med de kommunene som har fått tilskudd og har ansatt kreftkoordinator.

14 2.0 PÅDRIVER FOR VIDEREUTVIKLING AV PRAKSISTILBUDET TIL ELEVER, LÆRLINGER OG STUDENTER 2.1 Tromsø kommune som læringsarena USHT Tromsø er en universitetsby og det er stor etterspørsel etter praksisplasser både i sykehjem og hjemmetjeneste. Kommunen har lang erfaring med mange ulike elev og studentgrupper og USHT har deltatt i utvikling at dette tilbudet. Målet er at elever og studenter som er i praksis skal ha et læringsutbytte som er i samsvar med utdanningens læringsmål for praksisperioden. USHT har et tett samarbeid med praksiskoordinator i kommunen og fagkonsulenter på enhetene. USHT deltar i fora med fagkonsulenter og praksiskonsulenter der videreutvikling av læringsarena og fordeling av praksisplasser til elever, studenter og lærlinger drøftes. USHT arbeider aktivt som pådriver både mot egen enhet og mot de andre enhetene for sykehjem og hjemmetjenester i kommunen. Foruten elever og lærlinger fra videregåendeskole hadde følgende studentgrupper praksis i sykehjem og hjemmetjeneste; sykepleier-, vernepleier-, ergoterapeut-, fysioterapeut-, medisiner-, farmasi-, odontologi- og psykologistudenter. Å være en god læringsarena for elever og studenter er viktig for rekruttering av fagpersonell. Tromsø kommune har samarbeidsavtale med Universitet i Tromsø Norges arktiske universitet. Denne avtalen inneholder blant annet hvilke studentgrupper og antall studenter på den enkelte utdanning som kommunen skal gi et praksistilbud til. En lignende avtale har kommunen med Breivika videregående skole. USHT deltar i nettverket Tangenten, et samarbeidsorgan mellom sykepleierutdanningen i Tromsø og Tromsø kommune og fagkonsulenter i kommunen. Videre deltar USHT i Samarbeidsorganet mellom Tromsø kommune og Det helsevitenskapelige fakultet på Universitet i Tromsø det arktiske universitet. Det arbeides aktivt på alle enheter i Tromsø kommune med praksistilbudet til elever, lærlinger og studenter. Kroken sykehjem hadde i 2016 til sammen veiledet praksis til 75 studenter / elever / lærlinger. Planlegging, tilrettelegging gjøres av fagutviklingssykepleier ved sykehjemmet og i hjemmetjenesten. Foruten elever og lærlinger fra videregåendeskole hadde følgende studentgrupper praksis ved sykehjem og hjemmetjeneste; sykepleier-, medisiner-, farmasi-, odontologi- og psykologistudenter.

15 Sykepl. 3. år Oversikt over antall studenter, elever og lærlinger i praksis ved Nordøya hjemmetjeneste i 2016: Sykepl. Sykepl. Odont/ Lærlinger Lærlinger Vg2 Kreftspl.stud Utveksl. 1. år Medisin Helsefag Helsefag stud. Grunn- 1. år Vekslingsmodellen ordinær leggende UiT En dag Sykepl. 3. år UiT Oversikt over antall studenter, elever og lærlinger i praksis ved Kvaløya hjemmetjeneste i 2016: Vernepl. Psykologi Vg1 Vg2 Lærlinger Fag- 1. år 3. år skolen Harstad UiT Sykepl. 3. år Harstad Odont/ medisin 1. år UiT Ergo UiT En dag års sykepleie Oversikt over antall studenter, elever og lærlinger i praksis ved Kroken sykehjem 2016: 3. års sykepleie 1.års sykepleie Harstad 1. års Medisin/ Odont. UiT (en dag) 3. års Psykologi UiT (en uke) 1. års Ernæring (en dag) VG 1 VG 2 Lærlinger Helsefag ordinær års Sykepleie DSU års Sykepleie Eldreoms./psyk.helsearb. 2.2 Sykehjemmet som læringsarena mangfold og muligheter Sykehjemmene i Tromsø har lang erfaring i å tilrettelegge og gi veiledet praksis til elever, studenter og lærlinger på tvers av ulike profesjoner. Mange prosjekt er gjennomført og det jobbes aktivt for å prøve ut og videreutvikle ulike tiltak i praksisperiodene.

16 Det ble i 2015startet et arbeid med en modellbok som beskriver praksismodellene som er prøvd ut og videreutviklet over flere år på sykehjem i Tromsø kommune. Hensikten med denne boka er å beskrive praksismodeller som er prøvd ut og videreutviklet over flere år på sykehjem i Tromsø kommune. Boka beskriver planlegging og forberedelse i forkant av praksisstudier, samt informasjons- og undervisningsopplegg til både praksisveiledere og studenter. Målet med modellboka er å styrke samarbeidet mellom det enkelte praksissted og utdanningene, samt gi inspirasjon til å prøve ut nye modeller. Foruten elever og lærlinger fra videregående skole, har følgende studentgrupper praksis i sykehjem; sykepleier-, vernepleier-, medisiner-, farmasi-, odontologi- og psykologistudenter. Fysioterapi-, ergoterapi og tannpleierstudenter har i liten grad hatt praksis i sykehjemmene de senere årene. Praksiserfaringer/modeller for disse studentgruppene vil derfor ikke bli beskrevet i denne boken. Arbeidet med modellboka ble sluttført i Samarbeidsparter er Tromsø kommune, UiT Norges arktiske universitet ved sykepleierutdanningen og USH Troms. Hensikten er å samordne tilnærmet like rutiner og tilrettelegge for gode læringsmodeller i sykehjemmene, samt å styrke samarbeidet mellom det enkelte praksissted og utdanningene. Det ble arrangert en dialogkonferanse over tema Sykehjemmet som læringsarena der ulike praksismodeller vil bli presentert.

17 3.0 PÅDRIVER FOR KOMPETANSEUTVIKLING HOS ANSATTE 3.1 Nettverksarbeid USHT Utviklingssentrene har en pådriverrolle i arbeidet med nettverksbygging i eget fylke. Nettverksbygging forgår på flere nivå. Det samarbeides blant annet med ulike kompetansesentre i region Nord der dette er aktuelt. Her kan nevnes blant annet Kreftforeningen, Lindring i Nord, Ernæringssenteret på UNN og geriatrinettverket i Helse- Nord. USHT Troms skal bygge på eksisterende nettverk der dette er mulig før nye etableres. USHT har fokus på at fagnettverkene må få opplæring i å skaffe seg kunnskapsbasert praksis og lære hvordan kunnskapen skal spres og settes ut i helse- og omsorgstjenesten Regionale USHT nettverk USHT Troms har samarbeidskontakter i alle kommuner i fylket. Målet er å bedre informasjonsflyt og samarbeid Demensnettverk for demenskontakter i Troms - USHT Et demensnettverk i Troms ble etablert av Fylkesmannen i Nettverket ble opprettet for å styrke demenskoordinatorene/demenskontaktene sitt arbeid med personer med demens. Arbeidet i 2011 var forankret i Demensplan Fra 2016 forankres nettverket i Demensplan 2020 Et mer demensvennlig samfunn, som er en delplan knyttet til Omsorgs Det vil bli gjennomført to dagers samling våren USHT Troms forplikter seg til å samarbeide med Fylkesmannen i Troms om drift av Demensnettverket i Troms i inneværende år, og å ha koordineringsanvar for nettverkssamlingen. Samlingen gjennomføres i samarbeid med demenskoordinator i Tromsø kommune og Nasjonalforeningen Tromsø demensforening. Målet med dette nettverksarbeidet, er å bidra til at personer med demenssykdom i Troms får et tilfredsstillende tilbud. Nettverket skal bidra til å styrke kompetansen hos ansatte i kommunene og å legge til rette for erfaringsspredning av virksomme tiltak på fagområdet demens. Demensplan 2020 skal følges opp, med særlig vekt på:

18 Å veilede og gi råd til kommunene i utbygging av dagaktivitetstilbudet til hjemmeboende personer med demens. Demensvennlig samfunn, der målet er at mennesker med demens skal oppleve å være inkludert og involvert i lokalmiljøet og få mulighet til å bo lenger hjemme. Det ble gjennomført en samling for demenskontakter / demenskoordinatorer i Troms 31. Mai 1. Juni i Tromsø. Hovedtema for gjennomføringen var Demendsplan 2020, hva er et Demensvennlig samfunn og musikkbasert miljøbehandling. Det var ca 40 deltagere der 17 av 24 kommuner var representert Fagnettverk ernæring USHT har bidratt til at det er dannet et fagnettverk i ernæring i samarbeid med Byrådsavdelingen for helse og omsorg i Tromsø kommune. Arbeidet bygger på erfaringer gjort i både sykehjem og hjemmetjeneste i forhold til ernæringsarbeid. Målet er å øke kompetansen på området ernæring og bidra til å kvalitetssikre at arbeid med registrering og dokumentasjon av ernæringsstatus i pasientens journal innarbeides i hele pleie- og omsorgstjenesten i Tromsø kommune. Ernæringsnettverket er i gang med en statuskartlegging av ernæringsarbeidet i sykehjem og hjemmetjenesten vinter 2015/16.

19 Ernæringsnettverket i Tromsø har i løpet av året har byttet leder, men nettverket er i god drift. Fagkonsulentene på sykehjem og hjemmetjenester er drivere av nettverket sammen med leder. Det ble planlagt en fagdag ernæring som blir gjennomført i februar Nettverket har også tatt ansvar for at det gjennomføres årlig statuskartlegging av systematisk ernæringsarbeid i sykehjem og hjemmetjeneste i Tromsø. USHT følger nettverket som støttespillere. 3.2 Personsentrert omsorg til personer med demens USH Ved å sette personsentrert omsorg på dagsorden, er det mulig for den enkelte å opprettholde sin selvstendighet og bruke sine ressurser så lenge som mulig. Dette kan forstås som for eksempel individuell pleie, et verdigrunnlag, metoder i arbeidet med personer med demens eller måter å kommunisere på. Personsentrert omsorg er en omsorgsfilosofi som må implementeres i hele organisasjonen. Den personsentrerte tilnærmingen bør være utgangspunktet for miljøbehandlingen, slik at miljøtiltak rettet mot enkeltpersoner og grupper er tilpasset deltakerne. Miljøbehandling innebærer aktiviteter og tilrettelegging av det fysiske og sosiale miljøet, slik at personer med demens kan opprettholde et selvstendig liv lengst mulig, ved å bedre kognitive, sosiale og praktiske ferdigheter. Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse har utviklet modeller for miljøbehandling på oppdrag fra helsedirektoratet ut fra satsingsområdene i Demensplan USH Troms har valgt VIPS-modellen og Marte Meo veiledning som modeller i arbeidet med personsentrert omsorg. I tillegg har vi utviklet to egne kompetanseprogram Kompetanseprogrammet knyttet til «Prosjekt Stimuli- Tromsømodellen» På Sør-Tromsøya Sykehjem (STS) i Tromsø har ansatte og pårørende i flere år arbeidet med «Prosjekt Stimuli - Tromsømodellen». I dette prosjektet var det flere metoder og tilnærmingsmodeller som bygger på prinsippet om personsentrert omsorg og miljøbehandling: Bevegelse fra hjertet, Musikkterapi / musikk som medisin, Klokkeklovner, Marte Meo og reminisens / minneaktiviteter samt frivillig innsats fra både ungdommer og andre.

20 Kompetanseprogram knyttet til Prosjekt Stimuli - Tromsømodellen er utviklet i Demensfyrtårnet i Tromsø, i samarbeid med Studieretning helse- og omsorgstjenester til eldre ved Mastergrad i helsefag, UiT Norges arktiske universitet. Det tas utgangspunkt i livshistorie, kommunikasjon og samarbeid med på rørende i en personsentret tilnærming som grunnlagstenkning. Mål for kompetanseprogrammet er at helsepersonell i sykehjem skal ha kompetanse til å arbeide systematisk for å skape en aktiv, målrettet og personsentrert omsorg, også for de som ikke naturlig kan delta i fellesaktiviteter. Programmet gjennomføres med tre undervisningsdager med ca. seks ukers mellomrom. Når kompetanseprogrammet avsluttes, skal minnealbum / livshistorie være innhentet og individuell aktivitetsplan skal være beskrevet i pasientens journal. Sykehjem / avdelinger som ønsker å lære mer om miljøbehandling og å gi et individuelt tilbud til pasientene framfor en oppgave og handlingsbasert organisering vil lære mye ved å gjennomføre dette programmet. Rapport om kompetanseprogrammet knyttet til Prosjekt stimuli Tromsømodellen er publisert på lokale og nasjonale nettsider i Programmet ble videreført fra 2015 med to samlinger i 2016 i Kvæfjord kommune våren Det var 15 deltagere fra fra to avdelinger på samme sykehjem. Programmet fikk presseoppslag da Klokkeklovnene var på besøk. Totalvurderingen av programmet fikk meget bra evaluering, mens utbyttet av mellomarbeidet fikk middels skår. Implementeringen av programmet følges opp Kompetanseprogram «Forståelse og mestring av endret/ utfordrende adferd hos personer med demenssykdom» Personsentrert omsorg og miljøbehandling er viktige virkemidler for å forebygge bruk av tvang overfor personer med demens. Tvungen helsehjelp for personer med demens reguleres av Pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A. Kunnskap om personsentrert om sorg og alternativ forståelse av aggresjon, reduserte tvangsbruk og psykofarmaka overfor personer med demens på sykehjem (Mekki 2015). Kompetanseprogrammet «Forståelse og mestring av endret/utfordrende atferd» er utviklet i Demensfyrtårnet i Tromsø. Hensikten med programmet er å skolere enkeltpersoner til å bli ressurspersoner i egen kommune. Kompetanseprogrammet tar utgangspunkt i tre forhold;

21 kartlegging, holdningsarbeid / forståelse og metoder for handlingsredskap i verbal og fysisk tilnærming til personer med demenssykdom som har en endra atferd som kan oppleves utfordrende for omgivelsene. Programmet gjennomføres med tre undervisningsdager med ca. seks ukers mellomrom. Arbeid mellom nettverkssamlingene er kartlegging av atferd og å utarbeide tiltaksplaner for tillitsskapende tiltak i aktuelle situasjoner. Det vektlegges også at etisk refleksjon er en viktig del av programgjennomføringen. DVD-en som ble laget i 2010 i forbindelse med dette kompetanseprogrammet: «Forståelse og mestring av utfordrende atferd hos personer med demens» blir distribuert via studiepermen Demensomsorgens ABC - miljøbehandling som en del av undervisningsmaterialet utarbeidet av NKAH. «Forståelse og mestring av endret/utfordrende atferd» ble presentert på fagseminar i ABC miljøpermen til Kvænangen kommune i samarbeid med USH Finnmark i juni Det var 12 deltagere VIPS-modell for personsentrert omsorg VIPS rammeverket består av følgende fire hovedelementer som gjennom en opplæring på to dager skal gi en grunnleggende visjon for personalledelse, omsorgsmiljø og kvalitetssikring: V et verdigrunnlag som anerkjenner menneskets absolutte verdi I en individuell tilnærming som vektlegger det unike hos hvert enkelt menneske P evnen til å forstå verden, sett fra personens perspektiv S etablering av et støttende sosialt miljø som dekker personens psykologiske behov USH har en godkjent instruktør for kurs i VIPS modellen og kan tilby opplæring etter forespørsel i Troms. Modellen brukes som eksempel på en modell for personsentrert omsorg i kompetanseprogrammet til Prosjekt Stimuli Tromsømodellen. Det er utdannet 2 VIPS instruktører i Kvæfjord kommune, som skal gi opplæring i egen kommune og etter forespørsel og i samarbeid med USHT Troms i andre Sør-Troms kommuner.

22 3.2.4 Marte Meo veiledere og praktikere Marte Meo veiledningsmodellen er en kommunikasjonsbasert og løsningsorientert veiledningsmetode som bruker video som verktøy. Dette for å hjelpe omsorgsgiveren til å finne nye løsninger når samspillet med pasienten blir utfordrende. USH Troms har støttet utdanning til fire sykepleiere (fra to sykehjem i Tromsø) for gjennomføring av Marte Meo veilederutdanning. Disse fire sykepleierne fikk «Frie midler 2015» for å lede praktikker utdanning til elleve personer (Marte Meo) på fire avdelinger på sykehjem i Tromsø. Målet er at Marte Meo-veilederne også kan benyttes av andre kommuner i Troms i regi av USH Troms i Marte Meo som veiledningsmetoden presenteres i også kompetanseprogrammet knytta til Prosjekt Stimuli Tromsømodellen. Mål for 2016 er å presentere Marte Meo som veiledningsmodell i Troms og utdanne flere praktikere ved hjelp av de fire Marte Meo veilederne i Tromsø. Praktikker utdanningen ble gjennomført våren Det var ansatte fra to sykehjem i Tromsø. Det ble startet en ny gruppe høsten 2016, som ikke blir ferdig før våren Marte Meo praktiseres på to sykehjem i Tromsø og ble også presentert i Kvæfjord kommune i februar og Kvænangen kommune i juni USHT samarbeider tett med fire Marte Meo veiledere i Tromsø.

23 3.2.5 Etikk VIPS-modellen og Marte Meo-veiledning tar utgangpunkt i praktiske situasjoner og bruker disse for å skape refleksjon. Modellene anvender bestemte kriterier for å vurdere om det som utføres er personsentrert omsorg. De utleder konkrete handlinger, ferdigheter og tiltak og er med å skape bevissthet om verdier og grunnholdninger i personalgruppen. Demensplan 2020 nevner at etisk kompetanseheving skal knyttes sterkere mot kvalitetsarbeid og fagutvikling i den kommunale helse og omsorgstjenesten. Mål for 2016 er at uansett hvilken modell for personsentret omsorg som benyttes, skal følgende underpunkt være emne for etisk refleksjon i personalgruppen Autonomi Verdighet Integritet Sårbarhet 3.3 Demensomsorgens ABC USHT Demensomsorgens ABC og Miljøhandlingens abc ønskes videreutviklet og spredd i de kommunale helse- og omsorgstjenestene for å styrke kompetansen til ansatte om demens og tjenestetilbudet ti personer med demens generelt. (Demensplan 2020) Helsedirektoratet støttet utviklingen av en bedriftsintern opplæringspakke «Demensomsorgens ABC» som er utarbeidet av Nasjonalt kompetanstjeneste for Aldring og helse (NKAH). I 2016 ble det tegnet samarbeidsavtale med Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse for videre samarbeid fra 2017 og framover. Målgruppe er ansatte i hjemmebaserte tjenester og på sykehjem. Studiematerialet består av to permer med temahefter. Disse skal brukes i selvdrevne studiegrupper som settes sammen tverrfaglig og gjerne på tvers av enheter / avdelinger. Det er vanlig å bruke 2 til 2 ½ år på gjennomarbeiding av alle temaene. USHT Troms hadde i 2016 påtatt seg ansvar for å organisere påmelding, oppfølging av kontaktpersoner i kommunene Tromsø, Karlsøy og Balsfjord og gjennomføring av fagseminarene knyttet til opplæringen. USHT kan gi veiledning til kontaktpersoner i andre kommunene i Troms som deltar i studiemodellen. USHT Troms kan bidra med faglige innlegg på fagseminarene ellers i Troms etter forespørsel.

24 Demensomsorgens ABC perm 1 er startet opp på et sykehjem i Tromsø som ren internopplæring med 12 deltagere. 3.4 Demensomsorgens ABC miljøbehandling USHT NKAH har utviklet en tredje perm i Demensomsorgens ABC, miljøbehandling. Målgruppe er ansatte i hjemmebaserte tjenester og på sykehjem. Studiematerialet består av en perm med 11 temahefter. Disse skal brukes i selvdrevne studiegrupper som primært settes sammen avdelingsvis. Det er vanlig å bruke 1 år på gjennomarbeiding av alle temaene. Målet for 2016 er å avslutte ABC miljøbehandling om våren og eventuelt starte en ny gruppe høsten ABC miljøbehandling ble avsluttet i april 2016 med ca. 60 deltagere. Vi gjennomførte en større evaluering der vi etterspurte utbytte av ABC miljøbehandling, og hva som var ønsket som videre satsing innen ABC-opplæringen. Ut fra resultatet av undersøkelsen, blir det startet ABC psykiske sykdommer våren 2017, med deltagere fra kommunene Tromsø, Balsfjord, Karlsøy, Storfjord og Lyngen. I samarbeid med nasjonalt kompetansesenter for Kultur, helse & omsorg har USHT forberedt, planlagt og annonsert oppstart for modul 2, Musikkbasert miljøbehandling i Tromsø i januar Musikkbasert miljøbehandling i Tromsø

25 3.5 Tiltakspakke Demens USHT Tiltakspakke demens er gjennomført som et prosjekt i en hjemmetjenestesone i Tromsø kommune. Prosjektet går i korthet ut på å følge opp hjemmeboende med demensdiagnose og deres pårørende, med systematiske observasjoner en gang per måned. Dette gjennomføres i hovedsak av personell som har fått opplæring gjennom Demensomsorgens ABC. USHT har sammen med Demenskoordinator i Tromsø kommune bidratt til at erfaringene fra Tiltakspakke demens er evaluert. Tiltaket ble godt evaluert særlig av pårørende, men pga. tidsmangel ble det ikke prøvd ut så godt som ønsket av enheten. Prosjektet er derfor vedtatt videreført og styrkes i 2017 ved hjelp av Frie midler fra USHT 3.6 Læring via E-læring Videreføring av prosjektet «Ernæring i tjenesten til personer med utviklingshemming» Videreføring av prosjektet «Ernæring i tjenesten til personer med utviklingshemming» startet planleggingen i 2015, gjennomføringen pågikk i Harstad, Balsfjord og Tromsø kommune deltok. Avdelingsleder og to ressurspersoner fra avdelingene deltok i prosjektgruppa.

26 Alle ansatte på de tre avdelingene fikk tilsendt ernæringskurset - to leksjoner pr. uke over åtte uker til sin e-postadresse. 89 ansatte fikk tilsendt kurset - 87 % av de ansatte startet, 98 % av disse fullførte. Kunnskapstesten ved avslutningen viste at 88 % hadde riktige svar. 73 % opplevde at det hadde vært diskusjoner i plenum på arbeidsplassen i forhold til ernæringsarbeid. 98 % sier at kurset vil ha betydning i forhold til kartlegging og dokumentasjon av ernæring hos brukerne og 95 % mener at kurset vil føre til at brukerne vil få et bedre kosthold. Ansatte beskriver at det har skapt økt bevissthet hos dem selv og en mer samstemt holdning på avdelingen i forhold til ernæringsarbeidet. Tiltak for å forbedre rutiner i ernæringsarbeidet er igangsatt som en del av prosjektet. Avsluttende rapport er ferdigstilt og metodebok som beskriver anbefalt metode for gjennomføring av kurset, er utviklet Bruk av nettbasert kompetanseportal «Kognitive vansker» UHT har i 2016 hatt som mål å stimulere til bruk av kompetanseportalen i hjemmetjenesten. Brukere med kognitive vansker har behov for en mer målrettet tilnærming noe som kan ha betydning for brukerens hverdag så vel som ansattes arbeidshverdag. Det er jobbet for å gjøre portalen kjent ved å reklamere for den på kurs og konferanser og via nett på og Facebook. Avsluttende rapport er ferdigstilt.

27 3.6.3 Bruk av e-læringsprogrammet «Aktivitet og mestring» UHT har i 2016 fortsatt å teste ut bruken av det nettbaserte læringsprogrammet «Aktivitet og mestring». Programmet er tilbudt avdelinger i hjemmetjenesten i Tromsø kommune som er startet opp med hverdagsrehabilitering. Kun en avdeling har benyttet seg av det. Fortsatt ser vi at det beskrives manglende tid i arbeidshverdagen til å fordype seg i fagstoffet. Det er jobbet for å gjøre programmet kjent på kurs og konferanser og via nett og Facebook. Avsluttende rapport er ferdigstilt. 3.7 Fokus faglig ledelse Gjennom ulike tiltak ønsker man å spre kunnskap om læring i arbeid og bidra til å øke fokus på læring og utviklingsarbeid for ledere og ansatte i hjemmetjenesten. Dette er en videreføring av en undersøkelse som ble gjort i UHT 2010 og Gjennom UHT-rapporten «Læring i praksis» som ble publisert høsten 2012, dokumenterte vi kjennetegn ved hverdagslæringa i hjemmetjenesten. Samtidig kom det fram et behov for mer tilrettelegging for faglig refleksjon og systematisk utviklingsarbeid. I 2015 kom masteroppgaven «Å lede fram læring og kompetanseutvikling blant ansatte spredt for alle vinder - det umuliges kunst?» av Camilla

28 Børresen, avdelingsleder i hjemmetjenesten ved UHT Nordøya, Tromsø kommune. Å spre kunnskapen fra denne forskningen ble et viktig mål for UHT i Etatsleder for hjemmetjenesten i Tromsø kommune har startet et utviklingsprogram med arbeidstittel «Faglig ledelse og ansvar». UHT har bidratt inn i dette arbeidet som har tatt form av en hel eller halv fagdag annenhver måned. Tanken er å bidra til å utvikle felles faglig kunnskap og kollektiv kompetanse på viktige områder i hjemmetjenesten. Dette gjelder både nasjonale føringer og lokale utfordringer og satsinger. Målgruppe er enhets- og avdelingsledere i sammen med aktuelle fagkonsulenter. Stikkord er kunnskapsbasert praksis, kunnskapsdeling og relasjonsbygging. Metoden er forelesing om aktuelle tema, gruppearbeid, erfaringsutveksling og plan for oppfølging i praksis. 3.8 «Både i hode og sekk - et opplæringsprogram for økt kompetanse i systematisk, klinisk observasjon og vurdering av pasienter i den kommunale helse- og omsorgstjenesten i Troms fylke» Utviklingen i de siste årene har vært en stadig økning i antall pasienter med komplekse, sammensatte lidelser, ofte med uavklarte behov for helsehjelp, i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. For å møte disse utfordringene trenger de ansatte mer kompetanse i å vurdere pasientenes behov for helsehjelp i akutte- og subakutte situasjoner. Det trengs også tilgjengelig utstyr til å utføre nødvendige undersøkelser. Instruktører i Troms fylke

29 På bakgrunn av dette bestemte USHT å utvikle et opplæringsprogram der en utdanner lokale instruktører for å bedre personalet sin kompetanse i systematisk, klinisk observasjon og vurdering av pasienter i den kommunale helse- og omsorgstjenesten i Troms fylke (hjemmetjeneste, KAD/ korttidsavdeling og sykehjem). Det er planlagt fem fagdager bestående av teori og praktisk trening i løpet av 2016/2017. Tiden imellom fagdagene får instruktørene så ansvar for å lære opp andre helsearbeidere i sin enhet/kommune. I mars ansatte vi på USHT en prosjektleder i 40 % engasjementstilling som har master i Avansert geriatrisk sykepleie. Prosjektgruppen består ellers av representanter fra Tromsø kommune, USHT Troms, Universitetssykehuset Nord-Norge og UiT. Vi fikk innvilget kr fra Kommunalt kompetanse- og innovasjonstilskudd via fylkesmannen i Troms. Det er gjort avtale med fem kommuner: Målselv, Salangen, Balsfjord, Tromsø og Karlsøy. 30 instruktører er etablert i et læringsnettverk, og første fagdag ble gjennomført i november Vi vil søke om videre finansiering via fylkesmannen i Prosjektet er presentert på diverse konferanser i 2016 i tillegg til flere ganger i Tromsø kommune og UiT: NSF Faggruppe for Geriatri og Demens sin konferanse i Oslo 28. mai Avansert Klinisk Sykepleie konferanse i Oslo 3. juni Omsorgskonferansen Gardermoen 26. og 27. oktober Workshop Kristiansand 1. og 2. april om bruk av TILT i spesialist- og kommunehelsetjenesten Høgskulen i Molde, forelesing på videreutdanning i avansert Klinisk Sykepleie i kommune- og spesialisthelsetjenesten 3.9 Kompetanseutvikling i sykehjem USH I 2013 gjennomførte USH Troms en intern kompetansekartlegging på Kroken sykehjem. Kartleggingen viste blant annet at det ble benyttet et høy antall assistenter i det daglige arbeidet og at antall årsverk der assistenter får fast ansettelse, var økende.

30 I 2015 gjennomførte avdelingsledere i samarbeid med USH kartleggingssamtaler av assistenter. Hensikten var å få en oversikt over hvem som kan være aktuelle, og som ønsker å ta en grunnutdanning innen helsefag. Data for kartleggingen ble bearbeidet i Det ble utarbeidet en presentasjon av kartleggingen som synliggjør planlagt og faktisk bemanning i henhold til formell kompetanse. Dette er presentert på ledersamling for sykehjemsetaten, for ledere i helse og omsorg og for politikere.

31 4.0 TILRETTELEGGE FOR FORSKNING OG UTVIKLING I HELSE- OG OMSORGSTJENESTENE USHT Troms bidrar og tilrettelegger for forskning rettet mot sykehjem og hjemmetjenester i Troms fylke i samarbeid med Senter for omsorgsforskning. USHT kan bidra med rekruttering av informanter, legge til rette for datainnsamling, gi tilskudd til eller lån av forskningsutstyr etc.. USHT vil videreformidle til forskningsmiljøer tema knyttet opp mot praksis som man ser som aktuelle for forskning og USHT motiverer helsepersonell til å gjennomføre masterutdanning. Senter for omsorgsforskning Nord formidler hva som skjer av relevant forskning i Nord- Norge via informasjon som gis i nettverksmøtene mellom USHT og Senter for omsorgsforskning i Nord. Pågående og avsluttede forskningsprosjekter formidles også til ansatte i sykehjem og hjemmetjenester via Fagnytt i Nord og en egen forskningskonferanse arrangert av senter for omsorgsforskning. USHT har jevnlig samarbeidsmøter med Senter for omsorgsforskning (SOF) Nord. SOF Nord formidler fortløpende hva som skjer av relevant forskning i Nord-Norge via informasjon som gis på våre nettverksmøter. Pågående og avsluttede forskningsprosjekter formidles også til ansatte i sykehjem og hjemmetjenester via Fagnytt i Nord. USHT deltok på regional nettverkssamling for USHT Nord-Norge i regi av SOF Nord på Helgeland 11. og 12. mai. og på SOFs egen forskningskonferanse 27. og 28. oktober. Våren 2016 ble det gjennomført et møte mellom NORUT, SOF, USHT, etat for hjemmetjenester og etat for sykehjem der man så på hva som kan være viktige forskningsområder i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Det er også sendt to søknader til Regionalt Forskningsfond Nord for organisasjons- og innovasjonsforskning knyttet til funn og resultater fra prosjektet DokHelseTroms (se pkt. 1.1). To masterstudenter i farmasi fra Universitet i Tromsø Norges arktiske universitet, er knyttet opp mot prosjektet Kvalitetssikring av tverrfaglig legemiddelgjennomgang. De gjennomfører feltarbeid på sykehjem i Tromsø kommune. USHT har lagt til rette for dette.

32 5.0 FORMIDLING OG SPREDNING 5.1 Formidling og spredning Alle prosjekter skal når de avsluttes, i rapporten, ha en plan for formidling samt beskrive muligheter for implementering. USH sprer kunnskap og erfaringer fra tiltak og prosjekt i mange ulike fora. Oppdatering av nettsidene og USHT har bidratt med flere innlegg til Fagnytt i Nord kom ut med fire nummer i Artiklene i bladet gjenspeiler aktiviteten og fagfokus i USHT Troms og Senter for omsorgsforskning i Nord-Norge som samarbeider om utgivelsen. Bladet spres elektronisk, i papirutgave samt på lokal og nasjonal nettside. Følgende rapporter er publisert i 2016: o Mangelfull dokumentasjon av helsehjelp i kommunene hva mangler av IKTstøtte og kompetanse (med InnoMed). o Sykehjemmet som læringsarena mangfold og muligheter o Veileder for samstemming av legemiddellister og tverrfaglig legemiddelgjennomgang o Kognitive vansker hvordan tilrettelegge for aktivitet og deltakelse o Aktivitet og mestring et læringsprogram i hverdagsrehabilitering og velferdsteknologi o Godt kosthold er god omsorg- ernæringskurs for ansatte i pleie og omsorgstjeneste som arbeider med mennesker med funksjonsnedsettelser/ utviklingshemming Den 4. Vinterlyskonferansen er en konferanse for ansatte i tjenesten til personer med utviklingshemming og ble avholdt 10. februar personer deltok, 101 var i auditoriet og 17 deltok via streaming. Totalt 12 kommuner i Troms var representert med deltakere. Vårkonferansen ble arrangert 10. mars med 150 deltagere. Syv kommuner, Nord Troms studiesenter og Troms fylkeskommune ved Fagskolen deltok på streaming. Hovedforeleser var Pernille Bruusgaard. Tittel på hennes foredrag var Leve og la dø. USHT har vært medarrangør for Helse- og omsorgskonferansen i Troms 2. og 3. november for helse og omsorgsledere, medarbeidere og fagutviklere i kommunene i troms. Denne konferansen arrangeres i regi av Fylkesmannen i Troms. På konferansen hadde USHT Troms informasjonsstand.

33 5.2 Deltagelse i eksterne samarbeidsfora og arbeidsgrupper USHT er medlem i ressursgruppa for forskningsprosjektet «Offentlig demensomsorglikheter og ulikheter i bruk av kommunale helse- og omsorgstjenester i fleretniske områder», ved UiT USHT har deltatt på møter i fagnettverket «Kompetanseløftet 2020» i regi av Fylkesmannen i Troms. Nettverket har hatt tre møter i USHT har deltatt i faglig forum for pleie- og omsorgskonsulenter i Tromsø kommune USHT har deltatt på planlegging av pårørendeskolen høsten USHT har deltatt i ressursgruppe for videreutvikling av PPS i regi av Cappelendam. USHT har deltatt i arbeidsgruppe «Kvalitet i PLO» i regi av KomUt Representant fra USHT har deltatt på Improvement Coach Programme i regi av Helsedirektoratet og Institute for Healthcare Improvement i perioden april til okt USHT har deltatt i prosjekt Helhetlige pasientforløp - tverrfaglig samhandling i regi av Tromsø kommunes tildelingskontor USHT har deltatt med undervising i Tromsø kommune vedrørende Demensvennlig samfunn. Nettverksmøte SOF/USHT nord i Sandnessjøen 11. og 12. mai USHT har deltatt på fire dagers skrivekurs i regi av SOF nord USHT har deltatt på SOF forskingskonferanse på Gardemoen 26. og 27. oktober USHT deltar i styringsgruppa i Tromsø kommune i pilot «Trygghetsstandard i sykehjem» USHT har vært medarrangør i konferansen «Kommunal helse- og omsorgssektor en innovasjonsarena» i Tromsø 2. og 3. november i regi av Fylkesmannen i Troms. Målgruppe var ledere og helsepersonell i kommunen i Troms fylke. USHT har arrangert Fag- og samarbeidsrådmøte 30. august 2016 USHT deltok i arrangementskomiteen for Fylkesmesterskapet i helsearbeiderfaget i Troms. Mesterskapet ble gjennomført den 27. april på Breivika videregående skole i Tromsø. Flere møter med Avdeling for helse og omsorg i forbindelse med sammenslåing av UHT og USH troms og søknadsprosessen for vertskommunen for USHT Troms

34 USHT har deltatt på den skandinaviske konferansen Demens og ledelse i Oslo 24. og 25. oktober Invitert på møte om utvikling av prosjekt for stipendiatstilling Master i helsefag, studieretning aldring og eldreomsorg, UiT

35 Fag og samarbeidsråd USHT Troms 2016: Tromsø kommune Kroken sykehjem Enhetsleder Kvaløysletta hjemmetjeneste Nordøya hjemmetjeneste Tromsø kommune Kommuneoverlege KS Leder FoU avd. USH, Troms UNN Arbeidstakerorganisasjon Arbeidstakerorganisasjon Representanter Leder i rådet: Margrethe Kristiansen margrethe.kristiansen@tromso.kommune.no Jan Erik Risvik jan.erik.risvik@tromso.kommune.no Roar Evjen roar.evjen@tromso.kommune.no Nestleder i rådet: Bodil Eldnes Skotnes Bodil.eldnes.skotnes@tromso.kommune.no Trond Brattland Trond.brattland@tromso.kommune.no Guri Moen Lajord guri.moen.lajord@ks.no Sekretær: Toril Bülow toril.bulow@tromso.kommune.no / Lill Ann Jordan Lill.Ann.Jordan@unn.no Ingrid Lettrem Olsen, Fagforbundet Ingrid.lettrem.olsen@tromso.kommune.no / Lee Jacqueline Douse lee.jacqueline.douse@tromso.kommune.no Vara Jan Hugo Hermansen jan.h.hermansen@tromso.kommune.no Anne M. Sørensen anne.m.sorensen@tromso.kommune.no Turid Jensen turid.jensen@tromso.kommune.no June Eikrem june.eikrem@tromso.kommune.no / Katrine Kristoffersen Kirsti Hagen kirsti.hagen@tromso.kommune.no / Inger Gadgil inger.gadgil@unn.no / Ragnhild Størseth Hakkebo ragnhild.storseth.hakkebo@tromso.kommune.no Ann Sissel Nordgård ann.sissel.nordgard@tromso.kommune.no Universitetet i Tromsø Videregående skoler i Troms Fylkesmannen i Troms Senter for omsorgsforskning i Nord-Norge Bruker Geir Lorem Geir.lorem@uit.no Una Thijssen Amundsen Una.Thijssen.Amundsen@tromsfylke.no / Karina Kolflaath karina.kolflaath@fmtr.no / Torunn Hamran torunn.hamran@uit.no Sylvin Thomassen representant sylvint@live.no Fagledere UHT Sekretær: Elisabet Sausjord elisabet.sausjord@tromso.kommune.no Sekretær: May Iren Bendiksen may.iren.bendiksen@tromso.kommune.no Nina Emaus Nina.emaus@iut.no Sølvi Pedersen solvi.pedersen2@tromsfylke.no Gunn Elise Mathisen gem@fmtr.no Anne Serine Fottland anne.serine.fottland@uit.no Viggo Olsen Tlf

36