Linklaget - direkte forbindelser mellom noder
|
|
|
- Edmund Nygård
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Linklaget - direkte forbindelser mellom noder Foreleser: Kjell Åge Bringsrud kjellb 2/11/2004 1
2 Tilbakeblikk Kursets fokus nett for generell bruk pakkebaserte nett A Noder D 6 Link 2/11/2004 2
3 Tilbakeblikk OSI Referansemodellen: lagdelt / abstraksjonslag et lag bygger på laget under og tilbyr en verdiøket tjeneste A B Ende-til-ende Transport Nett Link Fysisk Transport Nett Link Fysisk Kommunikasjonsmedium 2/11/2004 3
4 Generelt om Link-laget Hensikt? Å forbinde to noder i nettet (og ende-maskinene til første node i nettet) Simplex, Half duplex, Full duplex enten eller begge veier samtidig Spesialtilfeller: Flere noder koblet til samme ledning (Ethernet) Flere noder koblet i ring (simplex mellom nodene): (Token ring, FDDI) Disse spesialtilfellene blir behandlet senere 2/11/2004 4
5 Linklagets abstraksjon Nettlag Linklag abstraksjon Problemer/utfordringer? Fysisk lag 2/11/2004 5
6 Linklaget - utfordringer Utfordringer Rammeinndeling/innramming Feildeteksjon/feilretting Flytkontroll Spesialtilfelle flere noder deler en link (som i Ethernet) => Behov for adgangskontroll til linken (mediet) 2/11/2004 6
7 Rammeinndeling Problem: Dele sekvensen av bit opp i rammer Implementeres typisk av nettverksadapter Adapter henter (legger) rammer fra (i) nodens internlager bit-overføring Avsendernode Adapter Mottagernode Adapter ramme-overføring Abstraksjon av linjen: uendelig sekvens av bit. Hvordan bestemme start og slutt til rammen? 2/11/2004 7
8 Rammer (engelsk: frames) Overføringsenhet mellom noder/adaptere En ramme = data (bit) som utgjør en naturlig helhet (variabelt eller fast antall bit/byte) Bit som skal overføres (f.eks. pakke): Bit som skal overføres, pakkes inn i en ramme: Ekstra biter settes inn bak og/eller foran, og noen ganger inne i dataene som overføres. Hensikt? avgrense rammen detektere feil kontrollere flyt 2/11/2004 8
9 Innramming i forhold til OSI-lagene Nettverkslag Linklag Fysisk lag 2/11/2004 9
10 Byte-orienterte protokoller Tidlig tilnærming til innramming opphav i byte/character orienterte terminaler (byte= oktett) BISYNC (Binary Synchronous Communication) IBM 60-tallet PPP (Point-to-Point Protocol) kommunikasjon over modem, f.eks. mellom hjemme-pc og ISP 2/11/
11 Byte-orienterte protokoller Bruk av vokter BISYNC S S S S E Y Y O Header T Body T N N H X X vokter tegn CRC Problem: Hva skjer når SOH, STX og ETX forekommer i datadelen av rammen? Løsning: Markerer disse med DLE foran (og DLE i data med DLE DLE) Kalles gjerne tegn-støffing (character stuffing) S Y N S O H D L E E T X S T X D L E S O H E T X S Y N CRC 2/11/
12 Byte-orienterte protokoller Bruk av byte-teller (antall) S S Y Y Count Header Body N N Class CRC Problem: Hva skjer når Count feltet har bit-feil? Løsning: oppdages når CRC feiler vente til neste SYN; prøve på nytt derfra rammetap For større sikkerhet (redundans): både End-of-TeXt og teller 2/11/
13 Bit-orienterte protokoller Regnes som mer moderne enn byte-orienterte En ramme er en samling bit HDLC (også SDLC): avgrenser rammen med en spesiel bit-sekvens Header Body CRC flag-byte 2/11/
14 Bit-orienterte protokoller Problem: spesielle bit-sekvens forekommer i datadelen Løsning: bit-støffing sender: hver gang fem 1-ere oppdages, settes en ekstra 0 inn garanterer at flag-byte ikke kan forekomme i datadelen flag-byte er (selvsagt) ikke gjenstand for bit-stuffing mottaker: hver gang fem 1-ere oppdages dersom neste bit er 0, fjern den og fortsett mottaket dersom neste bit er 1 dersom neste bit deretter er 0 slutt på rammen dersom neste bit deretter er 1 rammefeil; vente på neste flag-byte 2/11/
15 Tegn- og bit-støffing Fast rammestørrelse er umulig Fordi: antall ekstra tegn (DLE) eller bit (0) er avhengig av hva slags data det er i rammen 2/11/
16 Klokke-basert innramming Fast rammestørrelse Klokke-basert er et dårlig navn Prinsipp: mottaker ser etter et bestemt bitmønster som gjentas med fast avstand i bitstrømmen (f.eks. hver 810 byte som i SONET) når det spesielle bit-mønstret dukker opp på rett plass tilstrekkelig antall ganger, konkluderer mottaker at den er synkron med sender og tolker rammen korrekt 2/11/
17 SONET/SDH SONET (Synchronous Optical Network)(USA) / SDH (Synchronous Digital Hierarchy) (Europa) ITU standard for transmisjon over optiske fiber Fast rammestørrelse, leter etter SYN-SYN (spesielt bitmønster først i hodet) med jevne mellomrom (hver 810. byte) Når dette er OK regner mottaker med at den er synkronisert I tillegg til SYN-SYN i starten inneholder hodet pekere til sub-rammer i data-delen (sub-rammer kan flyte over flere SONET-rammer) STS-1 (51.84 Mbps) laveste hastighet for SONET/SDH-linker 2/11/
18 Oppsummering Linklaget abstraherer fysisk lag fra en uendelig sekvens av bit til en sekvens av pakker (rammer) Oppdager og korrigerer feil (mer neste gang) Tre metoder for innramming Tegn-baserte protokoller med tegn-støffing Bit-baserte protokoller med bit-støffing Klokkebasert protokoller med fast rammestørrelse 2/11/
Linklaget - direkte forbindelser mellom noder. Tilbakeblikk. Tilbakeblikk. Generelt om Link-laget
Linklaget - direkte forbindelser mellom noder Tilbakeblikk Kursets fokus nett for generell bruk pakkebaserte nett Foreleser: KjellÅge Bringsrud E-mail:kjellb A 1 2 3 4 5 N oder D 6 Link 2/8/2005 1 2/8/2005
forbindelser mellom noder Kjell Åge Bringsrud kjellb Foreleser: Linklaget - direkte 2/6/2006 1
Linklaget - direkte forbindelser mellom noder Foreleser: Kjell Åge Bringsrud E-mail: kjellb 2/6/2006 1 Referansemodeller disse er bygget opp hierarkisk; lagdelt for å lette forståelsen for å abstrahere
Litt mer detaljer om: Detaljerte funksjoner i datanett. Fysisk Lag. Multipleksing
Litt mer detaljer om: Detaljerte funksjoner i datanett Foreleser: Kjell Åge Bringsrud Multipleksing Feildeteksjon, flytkontroll Adressering LAN Repeatere, broer TCP/IP Øvre lag Applikasjonsprotokoller
Detaljerte funksjoner i datanett
Detaljerte funksjoner i datanett Foreleser: Kjell Åge Bringsrud INF1060 1 Litt mer detaljer om: Multipleksing Feildeteksjon, flytkontroll Adressering LAN Repeatere, broer TCP/IP Øvre lag Applikasjonsprotokoller
Linklaget. Feildeteksjon/feilretting - pålitelig overføring. Foreleser: Kjell Åge Bringsrud kjellb 2/9/2005 1
Linklaget Feildeteksjon/feilretting - pålitelig overføring Foreleser: Kjell Åge Bringsrud E-mail: kjellb 2/9/2005 1 Stop-and-Wait Grunnleggende svakhet: utnytter linjekapasiteten dårlig Eksempel: Avsender
Gjennomgang av kap. 1-4. Kommunikasjonsformer Typer av nettverk Adressering og routing Ytelse Protokoller
Uke 6 - gruppe Gjennomgang av kap. 1-4 Kommunikasjonsformer Typer av nettverk Adressering og routing Ytelse Protokoller Gruppearbeid Diskusjon Tavle Gi en kort definisjon av følgende: 1. Linje/pakkesvitsjing
Linklaget - avslutning
Linklaget - avslutning Retransm. og kvitterings strategi Kvitteringsstrategi: eksplisitt kvittering for hver mottatte ramme kvitter alle rammer opp til sist mottatte ved timeout Retransmisjonsstrategi:
Litt mer detaljer om: Detaljerte funksjoner i datanett. Fysisk Lag. Multipleksing
Litt mer detaljer om: Detaljerte funksjoner i datanett Foreleser: Kjell Åge Bringsrud Multipleksing Feildeteksjon, flytkontroll Adressering LAN Repeatere, broer TCP/IP Øvre lag Applikasjonsprotokoller
Detaljerte Funksjoner i Datanett
Detaljerte Funksjoner i Datanett Tor Skeie Email: [email protected] (Foiler fra Kjell Åge Bringsrud) INF1060 1 Litt mer detaljer om: Multiplexing Link-laget: Feildeteksjon og flytkontroll LAN typer Broer
Oppsummering: Linjesvitsjing kapasiteten er reservert, og svitsjing skjer etter et fast mønster. Linjesvitsj
Oppsummering: Linjesvitsjing kapasiteten er reservert, og svitsjing skjer etter et fast mønster Linjesvitsj Pakkesvitsjing Ressursene er ikke reservert; de tildeles etter behov. Pakkesvitsjing er basert
Medium Access Control (MAC) Linklaget avslutning. Kjell Åge Bringsrud kjellb. Foreleser: 14/02/2006 1
Linklaget avslutning Medium Access Control (MAC) Foreleser: Kjell Åge Bringsrud E-mail: kjellb 14/02/2006 1 Retransm. og kvitterings strategi Kvitteringsstrategi: eksplisitt kvittering for hver mottatte
Linklaget. Feildeteksjon/feilretting - pålitelig overføring. Foreleser: Kjell Åge Bringsrud kjellb 2/17/2004 1
Linklaget Feildeteksjon/feilretting - pålitelig overføring Foreleser: Kjell Åge Bringsrud E-mail: kjellb 2/17/2004 1 Feildeteksjon/feilretting Oppgaver: 1. Finne feil 2. Rette feil To alternativer til
in270 Datakommunikasjon, vår 03 forelesningsnotater
in270 Datakommunikasjon, vår 03 forelesningsnotater c Ketil Danielsen Høgskolen i Molde 21. januar 2003 Data Transmission datakommunikasjon: vi skal (fremdeles) sende digitale signal (bits) over en datakanal
Litt mer detaljer om: Detaljerte funksjoner i datanett. Fysisk Lag. Multipleksing
Litt mer detaljer om: Detaljerte funksjoner i datanett Foreleser: Kjell Åge Bringsrud Multipleksing Feildeteksjon, flytkontroll Adressering LAN Repeatere, broer TCP/IP Øvre lag Applikasjonsprotokoller
Kommunikasjonsnett. Et kommunikasjonsnett er utstyr (maskinvare og programvare) for utveksling av informasjon
Kommunikasjonsnett Et kommunikasjonsnett er utstyr (maskinvare og programvare) for utveksling av informasjon Hva er informasjon? Tale, bilde, lyd, tekst, video.. Vi begrenser oss til informasjon på digital
Det fysiske laget, del 2
Det fysiske laget, del 2 Kjell Åge Bringsrud (med foiler fra Pål Spilling) 02.02.2005 INF3190 1 Analog og digital transmisjon forsterker analog overføring med forsterker, støy er additiv regenerator og
Obligatorisk oppgave nr 2 i datakommunikasjon. Høsten 2002. Innleveringsfrist: 04. november 2002 Gjennomgås: 7. november 2002
Obligatorisk oppgave nr 2 i datakommunikasjon Høsten 2002 Innleveringsfrist: 04. november 2002 Gjennomgås: 7. november 2002 Oppgave 1 a) Forklar hva hensikten med flytkontroll er. - Hensikten med flytkontroll
Computer Networks A. Tanenbaum
Computer Networks A. Tanenbaum Kjell Åge Bringsrud (med foiler fra Pål Spilling) Kapittel 1, del 2 INF3190 Våren 2004 Kjell Åge Bringsrud; kap.1 Foil 1 Direkte kommunikasjon: dedikert punkt-til-punkt samband
Kapittel 6: Lenkelaget og det fysiske laget
Kapittel 6: Lenkelaget og det fysiske laget I dette kapitlet ser vi nærmere på: Lenkelaget Oppgaver på lenkelaget Konstruksjon av nettverk Aksessmekanismer Det fysiske laget Oppgaver på det fysiske laget
Sentrale deler av pensum i INF240. Hensikt. Pål Spilling og Kjell Åge Bringsrud
Sentrale deler av pensum i INF240 Pål Spilling og Kjell Åge Bringsrud 07.05.2003 1 Hensikt Her følger en (ikke fullstendig) liste i stikkords form for sentrale temaer vi forventer at studentene skal kunne
Det fysiske laget, del 2
Det fysiske laget, del 2 Kjell Åge Bringsrud (med foiler fra Pål Spilling) 1 Pulsforvrengning gjennom mediet Linje g(t) innsignal Dempning A(f) v(t) utsignal A(f) 0% 50% Frekvensresponsen Ideell Frekv.
Dypere forståelse av Linklaget Egenskaper ved Ethernet CSMA/CD
Uke 5 - gruppe Dypere forståelse av Linklaget Egenskaper ved Ethernet CSMA/CD Liten quiz fra leksjon om linklaget Gruppearbeid Diskusjon Tavle 1. Hvilke tre link-typer har vi? 1. Punkt til punkt(enkel
Transport - laget (ende-til-ende protokoller) Internett Best-effort overføring. Best-effort nett kvaliteter
Transport - laget (ende-til-ende protokoller) Best effort med multipleksing (UDP) Pålitelig byte-strøm () Foreleser: Kjell Åge Bringsrud E-mail: [email protected] 04.04.2003 1 Internett Best-effort overføring
Flere detaljerte funksjoner i datanett
Flere detaljerte funksjoner i datanett Foreleser: Kjell Åge Bringsrud INF1060 1 Ennå litt mer detaljer: IP Adressering TCP, UDP Øvre lag Applikasjonsprotokoller INF1060 2 Internett Best-effort overføring
Høgskolen i Molde Institutt for Informatikk Eksamen in270: Datakommunikasjon Våren 2003 Skisse til svar:
Høgskolen i Molde Institutt for Informatikk Eksamen in27: Datakommunikasjon Våren 23 Skisse til svar: Dato: 4.6.23, 6 timer skriftlig Hjelpemidler: Kalkulator (tomt minne) Oppgavesettet består av tre (3)
Kapittel 7: Nettverksteknologier
Kapittel 7: Nettverksteknologier I dette kapitlet ser vi nærmere på: Kablede nettverk: Ethernet Funksjon: buss, pakkesvitsjing, adresser Svitsjet Ethernet, kollisjonsdomene, kringkastingsdomene Ethernet
TJENESTEBESKRIVELSE ETHERNET TRANSPORT SDH /v1.6
TJENESTEBESKRIVELSE ETHERNET TRANSPORT SDH 24.08.2015/v1.6 1 INNLEDNING 3 2 DEFINISJONER OG FORKORTELSER 4 2.1 Definisjoner 4 2.2 Forkortelser 4 3 TJENESTENS EGENSKAPER 5 3.1 Tilkobling og overlevering
Kapittel 4: Transportlaget
Kapittel 4: Transportlaget Noen mekanismer vi møter på transportlaget Adressering Glidende vindu Deteksjon av bitfeil Pålitelig overføring med TCP Etablering av TCP-forbindelse Flyt- og metningskontroll
Detaljerte Funksjoner i Datanett
Detaljerte Funksjoner i Datanett Tor Skeie Email: [email protected] (Foiler fra Kjell Åge Bringsrud) INF1060 1 Litt mer detaljer om: Multiplexing Link-laget: Feildeteksjon og flytkontroll LAN typer Broer
Opprinnelig IP-pakke inneholder 4480 Byte data. Dette er inklusiv IPheader. Max nyttelast på EthernetRammen er 1500 oktetter.
2SSJDYHUWLOXNH 2SSJDYH (W,3YGDWDJUDPSnRNWHWWHUVNDOVHQGHVRJPn IUDJPHQWHUHVIRUGLGHWVNDOJMHQQRPHW(WKHUQHWPHGHQ PDNVLPXPQ\WWHODVWSD\ORDGSnRNWHWWHU 9LV7RWDO/HQJWK0RUH)ODJRJ)UDJPHQW2IIVHWIRUKYHUWIUDJPHQW Opprinnelig
Sentrale deler av pensum i INF
Sentrale deler av pensum i INF3190 31.05.2005 1 Hensikt Her følger en (ikke fullstendig) liste i stikkords form for sentrale temaer vi forventer at studentene skal kunne til eksamen. Prioriteringen ligger
Linklaget. Feildeteksjon/feilretting. Feil-deteksjon. Feildeteksjon/feilretting - pålitelig overføring. Oppgaver: 1. Finne feil 2.
Linklaget Feildeteksjon/feilretting - pålitelig overføring Foreleser: Kjell Åge Bringsrud E-mail: kjellb UiO 1 Feildeteksjon/feilretting Oppgaver: 1. Finne feil 2. Rette feil To alternativer til å rette
TJENESTEBESKRIVELSE ETHERNET TRANSPORT SDH /v1.7
TJENESTEBESKRIVELSE ETHERNET TRANSPORT SDH 01.12.2018/v1.7 1 INNLEDNING 3 2 DEFINISJONER OG FORKORTELSER 4 2.1 Definisjoner 4 2.2 Forkortelser 4 3 TJENESTENS EGENSKAPER 5 3.1 Tilkobling og overlevering
Høgskolen i Molde Institutt for Informatikk Prøveeksamen 1 in270: Datakommunikasjon Våren 2003 Skisse til svar:
1 1 Høgskolen i Molde Institutt for Informatikk Prøveeksamen 1 in270: Datakommunikasjon Våren 2003 Skisse til svar: bokmål 1 Hjelpemidler: Kalkulator Oppgavesettet består av to (2) sider inkludert forsiden
Ennå litt mer detaljer: Flere detaljerte funksjoner i datanett
Ennå litt mer detaljer: Flere detaljerte funksjoner i datanett Foreleser: Kjell Åge Bringsrud IP Adressering TCP, UDP Øvre lag Applikasjonsprotokoller INF1060 1 INF1060 2 Internett Best-effort overføring
UNIVERSITETET I OSLO
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i INF 240 og IN270 Datakommunikasjon Eksamensdag: Onsdag 21. mai 2003 Tid for eksamen 9.00-15.00 Oppgavesettet er på 5 sider Vedlegg:
Teknisk informasjon. CAN-bus. CAN-bus-historien. Hva betyr egentlig CAN: CAN står for Controller Area Network
1 Hella KGaA Hueck & Co., Lippstadt 27. november 2003 1-9 CAN-bus CAN-bus-historien 1983 Begynnelsen på CAN-utviklingen. 1985 Begynnelsen på samarbeidet med Intel for å utvikle brikker. 1988 Den første
in270 Datakommunikasjon, vår 03 forelesningsnotater, kap. 4
in270 Datakommunikasjon, vår 03 forelesningsnotater, kap. 4 c Ketil Danielsen Høgskolen i Molde 7. februar 2003 Protocol Basics Feilkontroll to overføringsformer best-try, best-effort, connection-less
Kapittel 5 Nettverkslaget
Kapittel 5 Nettverkslaget I dette kapitlet ser vi nærmere på: Nettverkslaget IP-protokollen Format Fragmentering IP-adresser Rutere Hierarkisk ruting og ruteaggregering Autonome soner 1 Nettverkslaget
TTM4175 Hva er kommunikasjonsteknologi?
1 TTM4175 Hva er kommunikasjonsteknologi? Del 1 Bjørn J. Villa PhD, Senior Engineer, UNINETT AS [email protected] // [email protected] 2 Innhold Begrepet Definisjon, historikk og en liten refleksjon Påvirker
Forelesning Lagdeling i Internettarkitekturen
IN1020 - Introduksjon til datateknologi Forelesning 19.10.2018 Lagdeling i Internettarkitekturen Håkon Kvale Stensland & Andreas Petlund Plan for nettverksdelen av IN1020 21. september Kryptering til hverdags
Nettverkslaget. Fragmentering/framsending Internetworking IP
Uke 9 - gruppe Nettverkslaget Fragmentering/framsending Internetworking IP Gruppearbeid Diskusjon 1. Forklar prinsippet for fragmentering og reassemblering. Anta at maskinen som tar iniativet til kommunikasjonen
6105 Operativsystem og nettverk
6105 Operativsystem og nettverk Leksjon 6b Nettverkslaget: Ruting og ICMP-protokollen Rutere, ruting, videresending og hopp Rutingtabeller Fragmentering av IP-pakker ICMP-protokollen, ping og traceroute
INF2270. Input / Output (I/O)
INF2270 Input / Output (I/O) Hovedpunkter Innledning til Input / Output Ulike typer I/O I/O internt i datamaskinen I/O eksternt Omid Mirmotahari 3 Input / Output En datamaskin kommuniserer med omverdenen
Løsningsforslag til EKSAMEN
Løsningsforslag til EKSAMEN Emnekode: ITF20205 Emne: Datakommunikasjon Dato: 3.Des 2007 Eksamenstid: kl 9:00 til kl 13:00 Hjelpemidler: 4 sider (A4) (2 ark) med egne notater. Kalkulator. Gruppebesvarelse,
~ Gruppe(r): 2EA$ 2EC rdato:24.02.æ
Alle I Emne: [Informatikk Il 1 Emnekode: I LO325E J Faglig veileder Hilde Hemmer ~ Gruppe(r): 2EA$ 2EC rdato:24.02.æ I Eksarr1enstld 1900-1400 II Eksamensoppgaven består av: Antall sider (inkl. forsiden):5
Fysisk Lag. Den primære oppgave
Fysisk Lag Fysisk Fysisk Den primære oppgave flytte bits fra avsender til mottaker krever: standardisert måte å representere bit inn på transmisjonsmediet standardisering av kabler og tilkoplingsutstyr
TTM4175: Etisk hacking. Lab E5: Nettverkssniffing
TTM4175: Etisk hacking Lab E5: Nettverkssniffing Dagens program Forrige ukes lab Nettverk 101 Wireshark Linklaget Man-in-the-middle ARP-spoofing Oppsummering av kurset Kort om rapporten 2 Nettverk 101
Lagene spiller sammen
Lagene spiller sammen Dere har lært om lagene, men hvordan virker dette i praksis? Utgangspunkt i Ethernet/IP/TCP/Applikasjonslag Trafikkpolitiet i Internett (ISP og congestion control) Hvordan oversettes
Hva er en protokoll? INF1060 Introduksjon 2
Oversikt: Hva er Internet? Hva er en protokoll? Endesystemer Kjernenett Aksessnett og fysiske media Gjennomstrømning (throughput), tap og forsinkelse Protokoll lag IP, TCP, UDP Applikasjoner INF1060 1
TDT4110 IT Grunnkurs: Kommunikasjon og Nettverk. Læringsmål og pensum. Hva er et nettverk? Mål. Pensum
1 TDT4110 IT Grunnkurs: Kommunikasjon og Nettverk Kommunikasjon og nettverk 2 Læringsmål og pensum Mål Lære det mest grunnleggende om hvordan datanettverk fungerer og hva et datanettverk består av Pensum
Nettlaget. Nettlagets oppgaver
Ruting og Pakke- svitsjing Mål Oversikt over hvor ruting passer inn i Internett arkitekturen Prinsippene for vanlige ruting protokoller Styrker og svakheter Disposisjon primæroppgavene til nettlaget datagram
Løsningsforslag Gruppeoppgaver, januar INF240 Våren 2003
Løsningsforslag Gruppeoppgaver, 27. 31. januar INF240 Våren 2003 1. Kommunikasjonsformer Gi en kort definisjon på følgende begrep: a) Linje/pakkesvitsjing Linjesvitsjing er en teknikk som tradisjonelt
Generelt om permanent lagring og filsystemer
Generelt om permanent lagring og filsystemer Filsystem Den delen av OS som kontrollerer hvordan data lagres på og hentes frem fra permanente media Data deles opp i individuelle deler, filer, som får hvert
TTM4175 Del 2: Etisk hacking. Lab E5: Nettverkssniffing
TTM4175 Del 2: Etisk hacking Lab E5: Nettverkssniffing Dagens program Nettverk 101 Linklaget Man-in-the-middle ARP-spoofing Oppsummering av kurset 2 3 Nettverk 101 OSI-modellen Nettverk 101 TCP/IP-stacken
UNIVERSITETET I OSLO
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i INF1060 Introduksjon til operativsystemer og datakommunikasjon Eksamensdag: 9. desember 2005 Tid for eksamen: 14.30 17.30 Oppgavesettet
Hva består Internett av?
Hva består Internett av? Hva er et internett? Et internett = et nett av nett Ingen sentral administrasjon eller autoritet. Mange underliggende nett-teknologier og maskin/programvareplatformer. Eksempler:
Informasjonsteori Skrevet av Joakim von Brandis, 18.09.2003
Informasjonsteori Skrevet av Joakim von Brandis, 18.09.200 1 Bits og bytes Fundamentalt for informasjonsteori er at all informasjon (signaler, lyd, bilde, dokumenter, tekst, etc) kan representeres som
Innhold. Funksjonell virkemåte. Overordnet arkitektur
Kapittel 1 Kapittel 1 Telenett 1.1 Hva er telekom?........................................ 17 Bokas oppbygging...................................... 18 Historisk tilbakeblikk....................................
ITF20205 Datakommunikasjon - høsten 2011
ITF20205 Datakommunikasjon - høsten 2011 Løsningsforslag til teoretisk øving nr. 4. Nr.1. - Hvordan foregår multipleksing og demultipleksing på transportlaget? Det kan være flere applikasjoner som kjører
Kapittel 9 Teletjenester
Kapittel 9 Teletjenester I dette kapitlet ser vi nærmere på: Infrastruktur for telekommunikasjon ISDN Digital Subscriber Lines Leide linjer Frame Relay ATM X.25 1 Infrastruktur for Telekommunikasjon Ønsker
KTN1 - Design av forbindelsesorientert protokoll
KTN1 - Design av forbindelsesorientert protokoll Beskrivelse av A1 A1 skal tilby en pålitelig, forbindelsesorientert tjeneste over en upålitelig, forbindelsesløs tjeneste A2. Det er flere ting A1 må implementere
Computer Networks A. Tanenbaum
Computer Networks A. Tanenbaum Kjell Åge Bringsrud (Basert på foiler av Pål Spilling) Kapittel 1, del 1 INF3190 V2004 Kjell Åge Bringsrud; kap.1 Foil 1 Problemområde og fokusering hvordan skal vi bygge
Pensumoppgaver Datakommunikasjon (Oppgavene ikke fasit) INF3190 DATAKOMMUNIKASJON OPPSUMMERINGSOPPGAVER Laget av : Khiem-Kim Ho Xuan...
UNIVERSITETET I OSLO Pensumoppgaver Datakommunikasjon (Oppgavene ikke fasit) INF3190 DATAKOMMUNIKASJON OPPSUMMERINGSOPPGAVER Laget av : Khiem-Kim Ho Xuan Computer networks and the Internet Referanse: Kap
Medium Access Control (3)
Medium Access Control (3) Foreleser: Kjell Åge Bringsrud E-mail: kjellb 2/22/2005 1 Bluetooth En global standard for trådløs konnektivitet 2/22/2005 2 Hvem er Bluetooth (Blåtann) Harald Blåtand Bluetooth
Datakommunikasjon bak kulissene
Forutsetninger for datakommunikasjon Sender og mottaker såkalte endesystemer Kommunikasjonsmedium dvs. datanettet kommunikasjon bak kulissene Regler og prosedyrer såkalte protokoller Kommunikasjonsprogrammer
Filer i Linux og Bourne-again shell
Filer i Linux og Bourne-again shell Filbegrepet En fil * er en grunnleggende lagringsenhet i et OS Brukes for alle data som: Lagres utenfor RAM (primærminnet) På permanente media (sekundærminne) Definisjoner
Forelesning 7. Tilstandsmaskin
Forelesning 7 Tilstandsmaskin Hovedpunkter Tilstandsmaskin Tilstandstabell Tilstandsdiagram Analyse av D flip-flop basert tilstandsmaskin Reduksjon av antall tilstander Tilordning av tilstandskoder Designprosedyre
INF2270. Input / Output (I/O)
INF2270 Input / Output (I/O) Hovedpunkter Innledning til Input / Output Ulike typer I/O I/O internt i datamaskinen I/O eksternt Omid Mirmotahari 3 Input / Output En datamaskin kommuniserer med omverdenen
Forelesning Oppsummering
IN1020 - Introduksjon til datateknologi Forelesning 23.11.2018 Oppsummering Håkon Kvale Stensland & Andreas Petlund Nettverksdelen - Pensum Relevante kapitler fra boka (se pensumliste) Alt presentert på
TJENESTEBESKRIVELSE BØLGELENGDE /v1.7
TJENESTEBESKRIVELSE BØLGELENGDE 23.04.2015/v1.7 1 INNLEDNING 3 2 DEFINISJONER OG FORKORTELSER 3 2.1 Definisjoner... 3 2.2 Forkortelser... 3 3 TJENESTENS EGENSKAPER 4 4 TEKNISK BESKRIVELSE 4 4.1 Tilkobling
EKSAMEN. Emne: Datakommunikasjon
EKSAMEN Emnekode: ITF20205 Emne: Datakommunikasjon Dato: 4.Des 2006 Eksamenstid: kl 9:00 til kl 13:00 Hjelpemidler: 4 sider (A4) (2 ark) med egne notater. Kalkulator. Gruppebesvarelse, som blir delt ut
1. Sikkerhet i nettverk
1. Sikkerhet i nettverk Stiftelsen TISIP i samarbeid med Avdeling for informatikk og e-læring, Høgskolen i Sør-Trøndelag Nettverk Olav Skundberg Opphavsrett: Forfatter og Stiftelsen TISIP Lærestoffet er
Teori om sikkerhetsteknologier
Avdeling for informatikk og e-læring, Høgskolen i Sør-Trøndelag Tomas Holt 22.8.2007 Lærestoffet er utviklet for faget LN479D/LV473D Nettverksikkerhet Innhold 1 1 1.1 Introduksjon til faget............................
INF1400. Tilstandsmaskin
INF4 Tilstandsmaskin Hovedpunkter Tilstandsmaskin Tilstandstabell Tilstandsdiagram Analyse av D-flip-flop tilstandsmaskin Reduksjon av antall tilstander Tilordning av tilstandskoder Designprosedyre for
Ola Edvart Staveli Mars 2010
Ola Edvart Staveli Mars 2010 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Nettverkskommunikasjon... 3 Standarder... 3 Protokoller... 3 Topologi... 4 Ethernet-adresse... 4 OSI-modellen... 5 Det fysiske laget...
Det fysiske laget. Kjell Åge Bringsrud. (med foiler fra Pål Spilling)
Det fysiske laget Kjell Åge Bringsrud (med foiler fra Pål Spilling) Fysisk Lag Fysisk Fysisk Den primære oppgave flytte bits fra avsender til mottaker krever: standardisert måte å representere bit inn
Kapittel 11. Multipleksing og multippel aksess
Kapittel 11 Multipleksing og multippel aksess Innledning s. 657 Multipleksing og multippel aksess (MA) Flere datastrømmer, f.eks. brukere Én kanal Kommunikasjonsmedium Multiplekser Demultiplekser Flere
6105 Operativsystem og nettverk
6105 Operativsystem og nettverk Leksjon 6b Nettverkslaget: Ruting og ICMP-protokollen Rutere, ruting, videresending og hopp Rutingtabeller Fragmentering av IP-pakker ICMP-protokollen, ping og traceroute
Flere detaljerte funksjoner i datanett
Flere detaljerte funksjoner i datanett Foreleser: Kjell Åge Bringsrud INF1060 1 Ennå litt mer detaljer: IP Adressering TCP, UDP Øvre lag Applikasjonsprotokoller INF1060 2 Internett Best-effort overføring
Kapittel 5 Tilstandsmaskin
Hovedpunkter Kapittel 5 Tilstandsmaskin Tilstandsmaskin Tilstandstabell Tilstandsdiagram Analyse av D flip-flop basert smaskin Reduksjon av antall er Tilordning av skoder Designprosedyre for smaskin basert
