Sentrale deler av pensum i INF240. Hensikt. Pål Spilling og Kjell Åge Bringsrud

Transkript

1 Sentrale deler av pensum i INF240 Pål Spilling og Kjell Åge Bringsrud Hensikt Her følger en (ikke fullstendig) liste i stikkords form for sentrale temaer vi forventer at studentene skal kunne til eksamen. Prioriteringen ligger på prinsipper og den funksjonelle forståelsen, med mindre vekt på detaljene Innledningsnotatet med vekt på de generelle konseptene, så som: samtaleuniverset overføringssyntaks tjenestekvalitet referansemodellens rammeverk

2 Rutingnotatet: rutermodellen fremsending av pakker i et datgramnett og i et virtuell-krets nett baklengs læring linktilstand og distansevektor ruting Boka til Tanenbaum: Merk at foilene også er pensum, og at det kan finnes info på foilene som ikke finnes i boka! Socket-programmering er også pensum Kapittel 1: Hele kapitlet, spesielt: Klient-tjener modellen Skille mellom punkt-til-punkt samband og kringkastinssituasjoner Ulike kategorier av nett; nett-topologier Protokoll stack-er/referansemodeller Tjenesteprimitiver; organisering av lag; aksesspunkter; funksjoner på hvert lag (mye her finnes også i innledningsnotatet) Forbindelsesorienterte og forbindelsesløse tjenester

3 Kapittel 2: essensen i Fourier transformering; hva kan vi bruke det til. sammenheng mellom båndbredde og bitrate; essensen i Nyquist og Shannon s uttrykk. karakteristika for ulike typer jordbundne transmisjonsmedier. satellitt-kommunikasjon; trådløs kommunikasjon analog transmisjon og digital transmisjon. bredbåndskoding; modulasjonsmetoder, multipleksing i tid og rom (frekvens). klokke-synkronisering Kapittel 3: formålet med link-laget. innramming. feilhåndtering; prinsippene for feildeteksjon; feilkorreksjon. tegn-orienterte og bit-orientere protokoller; stuffing stop-and-wait protokollen, resonering omkring effektiviteten. glidene vindu; sekvensnummer-rom, sendervindu- og mottakervindu-størrelser. flytkontroll; prinsippene for de ulike typene. HDLC; rammetyper og hvilke funksjoner de har Kapittel 4: hvorfor vi må skille mellom punkt-til-punkt samband og kringkasting; MAC & LLC. ulike former for koding av bit inn på transmisjonsmediet, spesielt ulike typer av Manchester-koding kollisjonsfrie vs. kollisjons-protokoller prinsippene for CSMA/CD; ulike varianter av Ethernet; effektivitet trådløse LAN: , og Bluetooth fremsending av pakker i datagramnett og virtuell-krets nett; kilderuting broer; baklengs læring og spenn-tre ruting LAN; hub, svitsj og broer - egenskaper og begrensninger virtuelle LAN

4 Kapittel 5: referansemodellens tredeling av nettlaget; betydningen av de tre lagene. IP-protokollens tjenestetilbud betydningen av feltene i IP pakkehodet hva forstår vi med en NSAP i sammenheng med IP Tjenestekvalitet (QoS); token-bøtte; integrerte og differensierte tjenester (eks. RSVP) betydningen av ICMP, ARP, RARP, DHCP, mv. adressering og ruting. ulike rutingprinsipper prinsippet for tunneller flat/hierarkisk ruting forstå bruken av nett-masker fragmentering og reassemblering. relasjonen mellom internett-ruting og subnett-ruting. forstå hva vi mener med autonome domener. intern-rutere og grense-rutere (OSPF, BGP). hovedprinsippene for IPv Kapittel 5 og 6: Metnings-problemer forstå forskjellen på flytkontroll og metningskontroll årsaker til metning i nettet og resultatet av det for kommunikasjon mellom to parter ulike kødisipliner i rutere forstå hvordan metning i nettet kan oppdages i endesystemene slow-start med ulike rafinementer metningskontroll via tilbakesignalering fra endesystemer og nett krav til tjenestekvalitet og ulike måter nettet kan oppfylle disse Kapittel 6: formålet med transportlaget. sammenhengen mellom nett-tjenesten og transportlaget. hvem bestemmer hvilken transportprotokoll som skal brukes. tjenestetilbudet og socket grensesnittet forstå hva vi mener med en TSAP forstå betydningen av feltene i TCP-hodet en forbindelse er definert ved sine endepunkter, som hver beskrives av en triplett: Forklar hvorfor dette nødvendigjør bruk av "pseudo-hoder" både i UDP og TCP forstå hvordan applikasjonsprosessene refererer til en etablert forbindelse, og hvordan en innkommen pakke finner frem til rette UDP eller TCP forbindelse

5 Kapittel 6 (forts.) forstå hvordan TCP kan stå som garantist for pålitelig kommunikasjon mellom applikasjonsprosesser. forstå hva vi legger i begrepet tre-veis håndtrykk forstå hva vi legger i begrepet initielt sekvensnummer forstå hvordan vindushåndtering og flytkontroll fungerer hvordan tilpasser TCP sin retransmisjonstid til ulike netverkssituasjoner forstå hvordan nedkoplingssekvensen foregår; uten tap av utestående data hva ligger i klient-tjener begrepet? hva er UDP godt for? Når vil vi benytte UDP og ikke TCP? forstå prinsippene for "Fjernprosedyrekall" Kapittel 7: Generelt om AL Funksjonalitetet DNS Funksjonalitet WWW