Datakommunikasjon bak kulissene

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Datakommunikasjon bak kulissene"

Transkript

1 Forutsetninger for datakommunikasjon Sender og mottaker såkalte endesystemer Kommunikasjonsmedium dvs. datanettet kommunikasjon bak kulissene Regler og prosedyrer såkalte protokoller Kommunikasjonsprogrammer såkalte brukeragenter Jfr. Cyganski kap. 4, 14, 15, 16, 19, 20 Figur fra Bjørn Ness: Into the great wide open : ABC om kommunikasjonstjenester for universitetets IT-brukere INF1040-kom-1 INF1040-kom-2 Hovedutfordringer i datakommunikasjon Dialogkontroll Kodingsformater Feiloppretting Adressering Ruting Disse utfordringene møtes ved hjelp av avtaler om hvordan kommunikasjonen skal skje såkalte protokoller Uten protokoller ville vi drukne i en sjø av Protokoller kan være åpne eller proprietære! Protokoller Definisjon: Et avtalt sett med regler som gir orden og struktur til ulike systemer i ulike situasjoner Du bruker protokoller hver eneste dag: Når telefonen ringer og du tar den, sier du Du venter i køen foran minibankautomaten Du stopper for rødt lys Et brev har mottagerens adresse på et fastlagt sted og på et fastlagt format Du vet hvordan du postlegger et brev Protokoller er utelukkende basert på menneskelige konvensjoner, avtaler og gjensidig forståelse INF1040-kom-3 INF1040-kom-4

2 Lagdeling Komplekse systemer som. f.eks. systemer for datakommunikasjon bygges gjerne opp i såkalte lag. Et bestemt lag benytter tjenester i laget under seg, og yter tjenester til laget over seg Et overliggende lag kjenner ikke til innmaten i tjenestene i det underliggende laget. Laget vet bare hvordan tjenesten skal anropes, og hvilket resultat som kan forventes. I tillegg kan det stilles krav til tjenestens kvalitet (hvor rask, hvor pålitelig, ) Et eksempel på lagdeling - telefonsamtalen Fysisk lag: Telefonapparater, telefonledninger, sentraler Oppsett av ende-til-ende-forbindelse: Slå telefonnummer, vent til anropet besvares Etablering av dialog mellom to personer: Dette er hos Jensen.. Dette er Pettersen kunne jeg få snakke med Hei, her er Per.. Typisk telefondialog partene snakker vekselvis Avslutning av dialog: Takk for praten Taxi Kjør meg til Ifi! Nedkobling av ende-til-ende-forbindelse: Legg på røret Protokoller kan også være gjenstand for forhandlinger, f.eks. om hvilket språk som skal benyttes INF1040-kom-5 INF1040-kom-6 TCP/IP protokoll-stakken OSI protokoll-stakken (OSI-modellen) : Tilbyr et sett av mekanismer (et språk) til applikasjoner som vil kommunisere HTTP, FTP, SMTP dine applikasjoner : Sørger for datatransport fra endesystem til endesystem TCP, UDP : Finner veien gjennom nettverket fra maskin til maskin, adresserer, og videresender data IP : transport mellom to naboer i nettverket, sikrer korrekt overføring av data over et fysisk medium Ethernet, PPP : Biter på ledningen hardware OSI Open Systems Interconnection ISO-standard 7498 To ekstra lag sammenliknet med TCP/IP Presentation: Oversetter mellom ulike dataformater, skjuler forskjeller i representasjon av informasjon Session: Setter opp, kontrollerer og avslutter sessions (jfr. telefonsamtalen), styrer dialogen mellom endeprosesser Få (ingen) produkter i dag kun av teoretisk interesse Presentation Session hardware INF1040-kom-7 INF1040-kom-8

3 Prinsippene i protokoll-stakkene Hvert lag utfører entydige og spesifikke oppgaver En funksjon i et lag kommuniserer tilsynelatende med en motsvarende funksjon i det samme laget, men i en annen node Hvert lag har bare kjennskap til tilgrensende lag Et lag bruker tjenester fra laget under for å kunne utføre sine egne oppgaver Et lag yter tjenester til laget over Grensesnittene for tjenestene er standardisert innmaten kan utformes fritt Eksempel: Lagdeling logisk kommunikasjon Ta imot data fra applikasjonslaget Legg til mottakeradresse og sjekksum Send data til mottakernoden Vent på bekreftelse ( ack ) INF1040-kom-9 INF1040-kom-10 Lagdeling fysisk kommunikasjon Fysiske forbindelser Ledningsbundet samband ( guided electromagnetic waves ) Elektrisk Uskjermet tvunnet parkabel Skjermet tvunnet parkabel Koaksialkabel Lys Fiberoptisk kabel Trådløse samband ( unguided electromagnetic waves ) Radiobølger Infrarødt lys hardware INF1040-kom-11 INF1040-kom-12

4 Fysikkens lover gir begrensninger Begrenset signalhastighet typisk ca. 2*10 8 m/s Begrenset overføringskapasitet typisk fra 10 Mbps til mange Gbps Begrenset overføringslengde pga. dempning ( attenuation ), støy og interferens jo lengre og jo tynnere kabel, jo større dempning Elektriske kabler Originalsignal overføringskapasitet Dempet signal signalhastighet I de fleste tilfeller er begrensninger i overføringskapasiteten mer plagsomt enn begrensninger i signalhastigheten INF1040-kom-13 INF1040-kom-14 og deres karakteristika Fiberoptisk kabel kabeltype Uskjermet tvunnet parkabel typisk kapasitet 10 Mbps Mbps typisk lengde 100 m dempning pr 100 m ved 1000 Mhz 56 db Core and cladding with different indices of refraction hardware Skjermet tvunnet parkabel 10 Mbps Mbps 100 m 37.5 db økende pris Koaksialkabel tynn 10 Mbps 1 km 60 db Koaksialkabel tykk 150 Mbps 100 km 20 db Core-cladding boundary Cyganski figure INF1040-kom-15 INF1040-kom-16

5 Fordeler og ulemper med fiberoptiske kabler Fordeler: Mye høyere overføringskapasitet (Gbps) kan etablere tusenvis av overføringskanaler gjennom en eneste fiber Immun overfor støy og interferens Høy sikkerhet sender ikke ut elektromagnetiske signaler derfor umulige å tappe forstyrrer ikke omgivelsene Mindre dempning mindre enn 0,2 db/km Typisk lengde 100 km mellom forsterkere Pålitelig særlig i ekstreme miljøer Lettere og mer kompakt enn kobber Ulemper: Kostnader for utstyr for å konvertere elektriske signaler til optiske og vice versa Krevende å skjøte Fiberoptiske kabler er på fremmarsj Bob Metcalfe: I dag legges fiber med en hastighet på Mach 3 i verden legges det altså én kilometer fiber per sekund dvs. to ganger rundt ekvator per døgn! Stadig høyere overføringskapasiteter: Eksempelvis demonstrerte Siemens høsten terabits pr sekund (7 * bps) over en eneste fiber, oppnådd med 176 bølgelengder med 40 Gps. Dette tilsvarer mer enn 1000 bps for hvert eneste menneske på jorda! (Kilde: Geir Steen-Olsen & Arnie Stalheim: Innføring i nettverk infrastruktur) INF1040-kom-17 INF1040-kom-18 Trådløse samband Bånd i radiospekteret Lav frekvens = lang periode Høy frekvens = kort periode hardware Kilde: Signalhastighet = lyshastigheten 3*10 8 m/s Radiospekteret består av mange frekvensbånd Kommunikasjonsutstyr kan bruke ulike frekvenser Regulerte frekvenser bruken er regulert gjennom nasjonale og internasjonale avtaler Frie frekvenser MF AM Radio Maritimt HF Maritimt Amatørradio VHF Televisjon FM radio Flytrafikk FM radio MHz UHF/SHF Satellitt Televisjon Mobiltelefoner Mikrobølger EHF Astronomi ~ MHz frekvensområde INF1040-kom-19 INF1040-kom-20

6 Ulike trådløse forbindelser Trådløse forbindelser atskiller seg med hensyn på Hvilket frekvensbånd som brukes Enkeltfrekvens eller spread spectrum Effekt (og dermed dekningsområde) Punkt-til-punkt eller kringkasting Fysisk topologi Båndbredde Multipleksing Bit-synkronisering Det fysiske laget hardware Trådløse forbindelser er utsatt for avlytting dette må kompenseres med sikkerhetstiltak (f.eks. kryptering) INF1040-kom-21 INF1040-kom-22 Punkt-til-punkt-topologi Fysisk topologi Båndbredde, basisbånd vs. bredbånd Båndbredde Teoretisk mål for overføringskapasitet Båndbredden kan utnyttes på to måter: Basisbånd-signalering» Signalet sendes digitalt og tar hele båndbredden Buss-topologi Ring-topologi krever adressering Bredbåndsignalering» Signalet formidles ved å modulere en bærebølge (amplitude, frekvens, faseskift, ) som overføres analogt (!) Stjerne-topologi Maske-topologi» Gir flere kanaler flere signaler kan overføres samtidig (multipleksing) Multipleksing kan også gjøres med tidsdeling INF1040-kom-23 INF1040-kom-24

7 Bit-synkronisering Point-to-point, asynkron overføring Det kommer en strøm av biter over overføringsmediet Mottaker må være synkronisert med avsender Mottaker må få vite hvor hver byte begynner og slutter Husk at biter kan mistes på veien hvordan forhindre at en tapt bit ødelegger hele meldingen? Cyganski Fig 4.1 INF1040-kom-25 Start bit bit 1 bit 2 bit 3 bit 4 Sender og mottaker må være enige om bitraten Synkronisering mellom hver byte Etter mottak av stop-bit venter mottager på neste start-bit og synkroniserer I tillegg sendes ofte et paritetsbit Må sende 11 bit for å overføre 8 bit data Eksempel på standard: RS-232 bit 5 bit 6 bit 7 bit 8 Stop bit INF1040-kom-26 Point-to-point, synkron overføring bit 1 bit 2 bit 3 Klokkingen overføres i parallell med dataene på separat linje bit 4 bit 5 bit 6 bit 7 bit 8 bit 9 bit 10 Her: Integrert klokking Point-to-point, overføring i pakker Flagg Adresse 8 biter Kontroll 16 biter N * 8 biter CRC 16 biter Flagg Standard HDLC ramme ( frame ) Eksempel: HDLC High level data link protocol En ramme startes og avsluttes med en flaggbyte = mengden kan være stor (flere tusen biter) integrert (spenningsendring = 0, ingen spenningsendring = 1) En av sidene gir klokkingen, den andre tar klokkingen HDLC-formatet dekker også -laget INF1040-kom-27 INF1040-kom-28

8 HDLC Bit -stuffing En protokoll som HDLC vil feile hvis flagg-byten forekommer også andre steder i bitstrømmen Husk at = ASCII/UTF-8 ~ Slutten på et tegn sammen med begynnelsen på et annet, eller f.eks. en RGB-verdi kan også gi For å fikse dette problemet: Etter at flagg-byte er sendt: laget Kontrollerer dataflyt i det fysiske laget Fysisk adressering Feilhåndtering (ved hjelp av CRC) CRC Cyclic Redundancy Check en sjekksum som gjør det mulig å kontrollere at dataene er korrekt overført Flytkontroll (forhindre at sender sender mer enn mottaker kan motta) hardware Sender: Hvis du har sendt fem 1 etter hverandre, sett inn en ekstra 0 Mottaker adresse Sender adresse Pakke ID Sjekksum CRC Mottaker: Hvis du har mottar fem 1 etter hverandre, etterfulgt av en 0, fjern 0 en Dette kalles Bit Stuffing eller Zero Bit Insertion Sender adresse header Mottaker adresse Pakke med ID = id OK Jfr. HDLCformatet INF1040-kom-29 INF1040-kom-30 Lokalnett-teknologier Nettverkslaget Ethernet, trådløse nett Buss-topologi Adressering ved hjelp av Ethernet-adresser OUI (Organizationally Unique Identifiers) 48 biter også kalt MAC-adresser jf. Cyganski side 263 Den høflige samtale Collision Detection Multiple Access» Lytt på linjen» Hvis det er stille, kan vi sende» Sjekk om noen andre er begynt samtidig» Ved kollisjon, avbryt sending og vent en tilfeldig tid før neste forsøk hardware Finner veien gjennom nettverket fra maskin til maskin, adresserer, og videresender data Svitsjing Linjesvitsjing (CCITT X.21) En fast forbindelse gjennom nettet opprettes og holdes oppe så lenge sesjonen varer. Meldingssvitsjing ( store and forward ) Pakkesvitsjing (CCITT X.25) ene deles opp i mindre pakker som sendes uavhengig av hverandre gjennom nettet. På mottakersiden må pakkene settes sammen igjen i riktig rekkefølge. Hvis en pakke skulle være feilaktig eller mangle, må mottaker be avsender om å få den overført en gang til. Logisk adressering og ruting Metafor: av et vanlig brev Eksempel på protokoll: IP (Internet Protocol) hardware INF1040-kom-31 INF1040-kom-32

9 laget Sørger for datatransport fra endesystem til endesystem Skjuler kompleksiteten i underliggende lag Kan tilby ulike transporttjenester Forbindelsesløs upålitelig Forbindelsesorientert pålitelig hardware Forbindelsesorientert transporttjeneste Oppstart Etabler forbindelsen Handshaking Lager en tilstand i de to endesystemene Under kommunikasjonen forbindelse Endesystemene forventer data fra kommunikasjonspartneren Tilbakemelding til sender om at dataene er kommet vel fram (eller eventuelt ikke) Avslutning av kommunikasjonen Bryt ned forbindelsen (bye-bye) Eksempel på protokoll: TCP ( Transmission Control Protocol ) INF1040-kom-33 INF1040-kom-34 Oppstart Forbindelsesløs transporttjeneste Ingen oppstart, bare begynn å sende data Endesystemer må alltid forvente data Under kommunikasjonen ingen oppsatt forbindelse Ingen bestemt tilstand i endesystemene Sender vet ikke om mottaker forventer data Ingen tilbakemelding til senderen om at dataene er kommet vel fram til mottaker Sender må identifisere seg i hver melding Avslutning av kommunikasjonen Ingen nedkobling bare slutt å sende data Eksempel på protokoll: UDP ( User gram Protocol ) Det enkle kan være bra nok INF1040-kom-35 Applikasjonslaget Applikasjonslaget tilbyr egnede tjenester for egenutviklede applikasjonsprogrammer I tillegg tilbyr applikasjonslaget standardiserte tjenester ofte spesifikke for de underliggende protokollene Internett-tjenester som bruker TCP HTTP FTP (filoverføring) SMTP (e-post) Telnet (fjerninnloging) Internett-tjenester som bruker UDP Streaming media Videokonferanser Internett-telefoni Navnetjenere hardware INF1040-kom-36

10 Sammenkopling av nett Topologien i Internett Ulike typer utstyr Repeatere forsterker signalet Broer og svitsjer sammenkopling i link-laget A B Rutere sammenkopling i nettverkslaget Gateways sammenkopling i applikasjonslaget jf. Cyganski side 274 Flere mulige veier fra A til B For hver datapakke velges billigste vei INF1040-kom-37 INF1040-kom-38 IP-adresse Hvordan adressere maskiner Entydig adresse til maskiner tilknyttet Internett Format: 4 tall med punktum mellom Eks.: DNS-adresse Format: domene.domene... toppdomene» Eks.: Hierarkisk adressesystem En maskin har bare én IP-adresse, men kan ha flere nodenavn Hvorfor DNS-adresser? Enklere å huske Samme maskin kan ha flere navn DNS-adresse kan flyttes fra maskin til maskin Hvordan adressere maskiner (forts.) OUI-adresse/MAC-adresse (Ethernet-adresse) Entydig adresse på Ethernet-nettverkskort Hvilken IP-adresse har maskinen med en gitt OUI-adresse? Statisk tilordning fast IP-adresse Dynamisk tilordning IP-adressen tildeles ved pålogging på nettet Ruteren har tabeller over tilordningene Hvordan vet vi om en maskin med en gitt IP-adresse befinner seg i lokalnettet eller ikke? INF1040-kom-39 INF1040-kom-40

11 IP-adresse Nettleser Fra DNS-adresse til IP-adresse DNS-adresse lokal nodenavn / nettadresse - tabell lokale navnetjenere Navnetjener Tjenestekvalitet (QoS Quality of service) Kvalitetsparametre Pålitelighet Overføringskapasitet Forsinkelse tabell over andre navnetjenere som kan hjelpe med ukjente nodenavn Ulike anvendelser har ulike behov! Eksempler: Web-tjener Web-tjenerens administrator må garanterere nodenavnets nettadresse over en gitt periode Navnetjener Overføring av tekst (forsinkelse OK, pakketap ikke OK) Videostreaming (Bufrer hos mottaker forsinkelse og pakketap er OK) Toveis telefoni (Tåler bare små forsinkelser -> linjesvitsjing eller pakkesvitsjing med garantert QoS) INF1040-kom-41 INF1040-kom-42 Hvordan bedre tjenestekvalitet? Overdimensjonering av båndbredde Trafikkprioritering Optimalisering av pakkehåndtering i nodene IPv6 vs. IPv4 Adresserom øket fra 32 bit til 128 bit -> gir mulighet for 1500 IP-objekter pr m 2 på jordens overflate Ryddigere IP-adresser kortere ruting-tabeller Enklere (automatisert) tildeling av IP-adresser Innføring av tjenesteklasser -> mer effektiv behandling i nettverket -> prioritering mulig Sikkerhetsmekanismer IPv6 kan samkjøres med IPv4 INF1040-kom-43 INF1040-kom-44

12 Oppsummering Lagdelte protokoller er sentrale i datakommunikasjon Fysiske overføringsmedier Ledningsbundet samband: Elektriske kabler, fiberoptiske kabler Trådløse samband: Radio, infrarødt Multipleksing gir flere kanaler på samme fysiske samband: Tidsdeling, frekvensmodulasjon Point-to-point-forbindelser Lokalnett: Ethernet, Token Ring, Fjernnett: Pakkesvitsjing, meldingssvitsjing, linjesvitsjing Sammenkoblingsutstyr: Repeatere, svitsjer, e og gateways Lokalnett knyttes til fjernnett med e eller gateways Adressering av maskiner OUI/MAC, IP, DNS Tjenestekvalitet ulike anvendelser har ulike behov INF1040-kom-45

Gjennomgang av kap. 1-4. Kommunikasjonsformer Typer av nettverk Adressering og routing Ytelse Protokoller

Gjennomgang av kap. 1-4. Kommunikasjonsformer Typer av nettverk Adressering og routing Ytelse Protokoller Uke 6 - gruppe Gjennomgang av kap. 1-4 Kommunikasjonsformer Typer av nettverk Adressering og routing Ytelse Protokoller Gruppearbeid Diskusjon Tavle Gi en kort definisjon av følgende: 1. Linje/pakkesvitsjing

Detaljer

Oppsummering: Linjesvitsjing kapasiteten er reservert, og svitsjing skjer etter et fast mønster. Linjesvitsj

Oppsummering: Linjesvitsjing kapasiteten er reservert, og svitsjing skjer etter et fast mønster. Linjesvitsj Oppsummering: Linjesvitsjing kapasiteten er reservert, og svitsjing skjer etter et fast mønster Linjesvitsj Pakkesvitsjing Ressursene er ikke reservert; de tildeles etter behov. Pakkesvitsjing er basert

Detaljer

Kommunikasjonsnett. Et kommunikasjonsnett er utstyr (maskinvare og programvare) for utveksling av informasjon

Kommunikasjonsnett. Et kommunikasjonsnett er utstyr (maskinvare og programvare) for utveksling av informasjon Kommunikasjonsnett Et kommunikasjonsnett er utstyr (maskinvare og programvare) for utveksling av informasjon Hva er informasjon? Tale, bilde, lyd, tekst, video.. Vi begrenser oss til informasjon på digital

Detaljer

Kapittel 11. Multipleksing og multippel aksess

Kapittel 11. Multipleksing og multippel aksess Kapittel 11 Multipleksing og multippel aksess Innledning s. 657 Multipleksing og multippel aksess (MA) Flere datastrømmer, f.eks. brukere Én kanal Kommunikasjonsmedium Multiplekser Demultiplekser Flere

Detaljer

TDT4110 IT Grunnkurs: Kommunikasjon og Nettverk. Læringsmål og pensum. Hva er et nettverk? Mål. Pensum

TDT4110 IT Grunnkurs: Kommunikasjon og Nettverk. Læringsmål og pensum. Hva er et nettverk? Mål. Pensum 1 TDT4110 IT Grunnkurs: Kommunikasjon og Nettverk Kommunikasjon og nettverk 2 Læringsmål og pensum Mål Lære det mest grunnleggende om hvordan datanettverk fungerer og hva et datanettverk består av Pensum

Detaljer

Løsningsforslag Gruppeoppgaver, januar INF240 Våren 2003

Løsningsforslag Gruppeoppgaver, januar INF240 Våren 2003 Løsningsforslag Gruppeoppgaver, 27. 31. januar INF240 Våren 2003 1. Kommunikasjonsformer Gi en kort definisjon på følgende begrep: a) Linje/pakkesvitsjing Linjesvitsjing er en teknikk som tradisjonelt

Detaljer

Kapittel 6: Lenkelaget og det fysiske laget

Kapittel 6: Lenkelaget og det fysiske laget Kapittel 6: Lenkelaget og det fysiske laget I dette kapitlet ser vi nærmere på: Lenkelaget Oppgaver på lenkelaget Konstruksjon av nettverk Aksessmekanismer Det fysiske laget Oppgaver på det fysiske laget

Detaljer

Hva består Internett av?

Hva består Internett av? Hva består Internett av? Hva er et internett? Et internett = et nett av nett Ingen sentral administrasjon eller autoritet. Mange underliggende nett-teknologier og maskin/programvareplatformer. Eksempler:

Detaljer

Kapittel 7: Nettverksteknologier

Kapittel 7: Nettverksteknologier Kapittel 7: Nettverksteknologier I dette kapitlet ser vi nærmere på: Kablede nettverk: Ethernet Funksjon: buss, pakkesvitsjing, adresser Svitsjet Ethernet, kollisjonsdomene, kringkastingsdomene Ethernet

Detaljer

Kapittel 5 Nettverkslaget

Kapittel 5 Nettverkslaget Kapittel 5 Nettverkslaget I dette kapitlet ser vi nærmere på: Nettverkslaget IP-protokollen Format Fragmentering IP-adresser Rutere Hierarkisk ruting og ruteaggregering Autonome soner 1 Nettverkslaget

Detaljer

2EOLJDWRULVNRSSJDYHQU L GDWDNRPPXQLNDVMRQ + VWHQ.,QQOHYHULQJVIULVWRNWREHU *MHQQRPJnVWRUVGDJRNWREHU

2EOLJDWRULVNRSSJDYHQU L GDWDNRPPXQLNDVMRQ + VWHQ.,QQOHYHULQJVIULVWRNWREHU *MHQQRPJnVWRUVGDJRNWREHU 2EOLJDWRULVNRSSJDYHQU L GDWDNRPPXQLNDVMRQ + VWHQ,QQOHYHULQJVIULVWRNWREHU *MHQQRPJnVWRUVGDJRNWREHU 2SSJDYH D)RUNODUKYLONHWRHOHPHQWHUHQ,3DGUHVVHEHVWnUDY En IP-adresse består av to deler, nettverksdel og

Detaljer

Løsningsforslag til EKSAMEN

Løsningsforslag til EKSAMEN Løsningsforslag til EKSAMEN Emnekode: ITF20205 Emne: Datakommunikasjon Dato: 3.Des 2007 Eksamenstid: kl 9:00 til kl 13:00 Hjelpemidler: 4 sider (A4) (2 ark) med egne notater. Kalkulator. Gruppebesvarelse,

Detaljer

Sentrale deler av pensum i INF

Sentrale deler av pensum i INF Sentrale deler av pensum i INF3190 31.05.2005 1 Hensikt Her følger en (ikke fullstendig) liste i stikkords form for sentrale temaer vi forventer at studentene skal kunne til eksamen. Prioriteringen ligger

Detaljer

Kapittel 4: Transportlaget

Kapittel 4: Transportlaget Kapittel 4: Transportlaget Noen mekanismer vi møter på transportlaget Adressering Glidende vindu Deteksjon av bitfeil Pålitelig overføring med TCP Etablering av TCP-forbindelse Flyt- og metningskontroll

Detaljer

Hva er en protokoll? INF1060 Introduksjon 2

Hva er en protokoll? INF1060 Introduksjon 2 Oversikt: Hva er Internet? Hva er en protokoll? Endesystemer Kjernenett Aksessnett og fysiske media Gjennomstrømning (throughput), tap og forsinkelse Protokoll lag IP, TCP, UDP Applikasjoner INF1060 1

Detaljer

Sentrale deler av pensum i INF240. Hensikt. Pål Spilling og Kjell Åge Bringsrud

Sentrale deler av pensum i INF240. Hensikt. Pål Spilling og Kjell Åge Bringsrud Sentrale deler av pensum i INF240 Pål Spilling og Kjell Åge Bringsrud 07.05.2003 1 Hensikt Her følger en (ikke fullstendig) liste i stikkords form for sentrale temaer vi forventer at studentene skal kunne

Detaljer

Fysisk Lag. Den primære oppgave

Fysisk Lag. Den primære oppgave Fysisk Lag Fysisk Fysisk Den primære oppgave flytte bits fra avsender til mottaker krever: standardisert måte å representere bit inn på transmisjonsmediet standardisering av kabler og tilkoplingsutstyr

Detaljer

Introduksjon til nettverksteknologi

Introduksjon til nettverksteknologi Avdeling for informatikk og e- læring, Høgskolen i Sør- Trøndelag Introduksjon til nettverksteknologi Olav Skundberg og Boye Holden 23.08.13 Lærestoffet er utviklet for faget IFUD1017- A Nettverksteknologi

Detaljer

MTU i nettverk Ei lita innføring i generelt nettverk. Av Yngve Solås Nesse Bildeseksjonen/MTA/Haukeland universitetssjukehus

MTU i nettverk Ei lita innføring i generelt nettverk. Av Yngve Solås Nesse Bildeseksjonen/MTA/Haukeland universitetssjukehus MTU i nettverk Ei lita innføring i generelt nettverk Av Yngve Solås Nesse Bildeseksjonen/MTA/Haukeland universitetssjukehus Nettverk To eller fleire datamaskiner som deler ressurser eller data. LAN og

Detaljer

in270 Datakommunikasjon, vår 03 forelesningsnotater kap. 6.2.1 og 7.1/7.2

in270 Datakommunikasjon, vår 03 forelesningsnotater kap. 6.2.1 og 7.1/7.2 in270 Datakommunikasjon, vår 03 forelesningsnotater kap. 6.2.1 og 7.1/7.2 c Ketil Danielsen Høgskolen i Molde 7. februar 2003 sammenkobling av DTE er innenfor lite område datakanalene er korte og brede

Detaljer

Ola Edvart Staveli Mars 2010

Ola Edvart Staveli Mars 2010 Ola Edvart Staveli Mars 2010 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Nettverkskommunikasjon... 3 Standarder... 3 Protokoller... 3 Topologi... 4 Ethernet-adresse... 4 OSI-modellen... 5 Det fysiske laget...

Detaljer

Digital representasjon

Digital representasjon INF1040 Lagring og formidling av informasjon Digital representasjon 1. amanuensis Gerhard Skagestein gerhard@ifi.uio.no Professor Fritz Albregtsen fritz@ifi.uio.no 75,000 B.C. Hulemalerier Egyptian Book

Detaljer

Løsningsforslag til oppgaver i datakommunikasjons-delen i inf1060, uke 48, 2004.

Løsningsforslag til oppgaver i datakommunikasjons-delen i inf1060, uke 48, 2004. Løsningsforslag til oppgaver i datakommunikasjons-delen i inf1060, uke 48, 2004. 1. Kommunikasjonsformer Gi en kort definisjon på følgende begrep: a) Linje/pakkesvitsjing Linjesvitsjing er en teknikk som

Detaljer

Løsningsforslag til EKSAMEN

Løsningsforslag til EKSAMEN Løsningsforslag til EKSAMEN Emnekode: ITF20205 Emne: Datakommunikasjon Dato: 17.Des 2008 Eksamenstid: kl 9:00 til kl 13:00 Hjelpemidler: 4 sider (A4) (2 ark) med egne notater. Kalkulator. Gruppebesvarelse,

Detaljer

Linklaget. Olav Lysne. (med bidrag fra Stein Gjessing og Frank Eliassen) Oppsummering 1

Linklaget. Olav Lysne. (med bidrag fra Stein Gjessing og Frank Eliassen) Oppsummering 1 laget Olav Lysne (med bidrag fra Stein Gjessing og Frank Eliassen) Oppsummering 1 Internettets Overlay Arkitektur IP-link C.b B.a A.a a C b d a b A.c c a B c b A Oppsummering 2 Lagets tjenester Framing

Detaljer

Obligatorisk oppgave nr 2 i datakommunikasjon. Høsten 2002. Innleveringsfrist: 04. november 2002 Gjennomgås: 7. november 2002

Obligatorisk oppgave nr 2 i datakommunikasjon. Høsten 2002. Innleveringsfrist: 04. november 2002 Gjennomgås: 7. november 2002 Obligatorisk oppgave nr 2 i datakommunikasjon Høsten 2002 Innleveringsfrist: 04. november 2002 Gjennomgås: 7. november 2002 Oppgave 1 a) Forklar hva hensikten med flytkontroll er. - Hensikten med flytkontroll

Detaljer

Løsningsforslag uke 48

Løsningsforslag uke 48 Løsningsforslag uke 48 Oppgave 1 Linjesvitsjing er en teknikk som tradisjonelt har vært i bruk i telefon-nettet, men som nå også benyttes for dataoverføring. ruken av en linjesvitsjet forbindelse foregår

Detaljer

Hva er en protokoll? Hva er Internet?

Hva er en protokoll? Hva er Internet? Oversikt: Hva er en protokoll? Hva er Internet? Hva er en protokoll? Endesystemer Kjernenett Aksessnett og fysiske media Gjennomstrømning (throughput), tap og forsinkelse Protokoll lag IP, TCP, UDP Applikasjoner

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i INF 240 og IN270 Datakommunikasjon Eksamensdag: Onsdag 21. mai 2003 Tid for eksamen 9.00-15.00 Oppgavesettet er på 5 sider Vedlegg:

Detaljer

EKSAMEN. Emne: Datakommunikasjon

EKSAMEN. Emne: Datakommunikasjon EKSAMEN Emnekode: ITF20205 Emne: Datakommunikasjon Dato: 04. Des 2015 Eksamenstid: kl. 9:00 til kl. 13:00 Hjelpemidler: 4 sider (A4) (2 ark) med egne notater. Kalkulator. Gruppebesvarelse, som blir delt

Detaljer

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i INF1060 Introduksjon til operativsystemer og datakommunikasjon Eksamensdag: 4. desember 2009 Tid for eksamen: 14.30 17.30 Oppgavesettet

Detaljer

Grunnleggende om datanett. Av Nils Halse Driftsleder Halsabygda Vassverk AL IT konsulent Halsa kommune

Grunnleggende om datanett. Av Nils Halse Driftsleder Halsabygda Vassverk AL IT konsulent Halsa kommune Grunnleggende om datanett Av Nils Halse Driftsleder Halsabygda Vassverk AL IT konsulent Halsa kommune LAN LAN Local Area Network. Et lokalt kommunikasjonsnettverk med datamaskiner, printere, filservere,

Detaljer

TTM4175 Hva er kommunikasjonsteknologi?

TTM4175 Hva er kommunikasjonsteknologi? 1 TTM4175 Hva er kommunikasjonsteknologi? Del 1 Bjørn J. Villa PhD, Senior Engineer, UNINETT AS bv@item.ntnu.no // bv@uninett.no 2 Innhold Begrepet Definisjon, historikk og en liten refleksjon Påvirker

Detaljer

Linklaget - avslutning

Linklaget - avslutning Linklaget - avslutning Retransm. og kvitterings strategi Kvitteringsstrategi: eksplisitt kvittering for hver mottatte ramme kvitter alle rammer opp til sist mottatte ved timeout Retransmisjonsstrategi:

Detaljer

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i INF1060 Introduksjon til operativsystemer og datakommunikasjon Eksamensdag: 7. desember 2007 Tid for eksamen: 14.30 17.30 Oppgavesettet

Detaljer

Notater: INF1060 - Datakommunikasjon

Notater: INF1060 - Datakommunikasjon Notater: INF1060 - Datakommunikasjon Veronika Heimsbakk veronahe@student.matnat.uio.no 9. januar 2013 Innhold 1 Internet 3 1.1 Pakkesvitsjing........................... 3 1.2 Linjesvitsjing...........................

Detaljer

EKSAMEN. Emne: Datakommunikasjon

EKSAMEN. Emne: Datakommunikasjon EKSAMEN Emnekode: ITF20205 Emne: Datakommunikasjon Dato: 09.Des 2013 Eksamenstid: kl 9:00 til kl 13:00 Hjelpemidler: 4 sider (A4) (2 ark) med egne notater. Kalkulator. Gruppebesvarelse, som blir delt ut

Detaljer

a) Vis hovedelementene i GSM-arkitekturen og beskriv hovedoppgavene til de forskjellige funksjonelle enhetene i arkitekturen

a) Vis hovedelementene i GSM-arkitekturen og beskriv hovedoppgavene til de forskjellige funksjonelle enhetene i arkitekturen Høst 2011 - Løsningsforslag Oppgave 1 - Mobilsystemer a) Vis hovedelementene i GSM-arkitekturen og beskriv hovedoppgavene til de forskjellige funksjonelle enhetene i arkitekturen MS: Mobile station BTS:

Detaljer

1. Informasjonskapsler og pakkefangst. 2. Grunnleggende datakommunikasjon

1. Informasjonskapsler og pakkefangst. 2. Grunnleggende datakommunikasjon Informasjonskapsler og pakkefangst Olav Skundberg Opphavsrett: Forfatter og Stiftelsen TISIP Lærestoffet er utviklet for faget 1. Informasjonskapsler og pakkefangst Denne leksjonen har tre hovedtema. To

Detaljer

Litt mer detaljer om: Tids multipleksing

Litt mer detaljer om: Tids multipleksing Detaljerte funksjoner i datanett Foreleser: Kjell Åge Bringsrud INF060 Litt mer detaljer om: Multipleksing Feildeteksjon, flytkontroll Adressering LAN Repeatere, broer TCP/ Øvre lag Applikasjonsprotokoller

Detaljer

IT1101 Informatikk basisfag Dobbeltime 25/9

IT1101 Informatikk basisfag Dobbeltime 25/9 Figure: IT1101 Informatikk basisfag Dobbeltime 25/9 I dag: 3.5-3.7 Pensum midtsemesterprøver 27/10 og 3/11: Kapittel 1-4 i Brookshear Kapittel 1, 2.1-2.10 og 3.1 i HTML-hefte. Referansegruppe: Vidar Glosimot,

Detaljer

Kapittel 8: Nettverk i praksis

Kapittel 8: Nettverk i praksis Kapittel 8: Nettverk i praksis I dette kapitlet ser vi nærmere på: Hvordan komme seg på nett Forbindelse til Internett, infrastruktur, datamaskinen DHCP, ARP, NAT Alternativ infrastruktur Nettverkskomponenter

Detaljer

Foreleser: Kjell Åge Bringsrud

Foreleser: Kjell Åge Bringsrud Introduksjon til Datakommunikasjon Foreleser: Kjell Åge Bringsrud (rom: 3204) (epost: kjellb@ifi.uio.no) INF1060 Introduksjon 1 Innledning Mål Gi en oversikt over emnet Tilnærming Beskrivende Bruke Internet

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i INF1060 Introduksjon til operativsystemer og datakommunikasjon Eksamensdag: 8. desember 2004 Tid for eksamen: 14.30 17.30 Oppgavesettet

Detaljer

KTN1 - Design av forbindelsesorientert protokoll

KTN1 - Design av forbindelsesorientert protokoll KTN1 - Design av forbindelsesorientert protokoll Beskrivelse av A1 A1 skal tilby en pålitelig, forbindelsesorientert tjeneste over en upålitelig, forbindelsesløs tjeneste A2. Det er flere ting A1 må implementere

Detaljer

Flere detaljerte funksjoner i datanett

Flere detaljerte funksjoner i datanett Flere detaljerte funksjoner i datanett Foreleser: Kjell Åge Bringsrud INF1060 1 Ennå litt mer detaljer: IP Adressering TCP, UDP Øvre lag Applikasjonsprotokoller INF1060 2 Internett Best-effort overføring

Detaljer

TTM4175 Hva er kommunikasjonsteknologi?

TTM4175 Hva er kommunikasjonsteknologi? 1 TTM4175 Hva er kommunikasjonsteknologi? Del 4 Bjørn J. Villa PhD, Senior Engineer, UNINETT AS bv@item.ntnu.no // bv@uninett.no 2 Innhold Begrepet «Kommunikasjonsteknologi» Definisjon, historikk og en

Detaljer

1. Sikkerhet i nettverk

1. Sikkerhet i nettverk 1. Sikkerhet i nettverk Stiftelsen TISIP i samarbeid med Avdeling for informatikk og e-læring, Høgskolen i Sør-Trøndelag Nettverk Olav Skundberg Opphavsrett: Forfatter og Stiftelsen TISIP Lærestoffet er

Detaljer

1 pensum Input/Output ling av maskiner ling in 147, våren 1997 tema busser, avbrudd/pol PIO, DMA, sammenkob Input/Output når 31/3 1/4

1 pensum Input/Output ling av maskiner ling in 147, våren 1997 tema busser, avbrudd/pol PIO, DMA, sammenkob Input/Output når 31/3 1/4 Input/Output når tema pensum 31/3 busser, avbrudd/polling 8.2 8.4 1/4 PIO, DMA, sammenkobling av maskiner 8.5 8.6 in 147, våren 1997 Input/Output 1 Main memory I/O controller Graphics output I/O controller

Detaljer

Gruppe: D2A Dato: Tid: Antall oppgavesider: 3 Antall vedleggsider : 0

Gruppe: D2A Dato: Tid: Antall oppgavesider: 3 Antall vedleggsider : 0 Høgskolen i Østfold Avdeling for Informasjonsteknologi LØSNINGSFORSLAG EKSAMENSOPPGAVE FAG: IAD21003 - DATANETT LÆRER: ERLING STRAND Gruppe: D2A Dato: 16.12.2004 Tid: 0900-1300 Antall oppgavesider: 3 Antall

Detaljer

Løsningsforslag til EKSAMEN

Løsningsforslag til EKSAMEN Løsningsforslag til EKSAMEN Emnekode: ITF20205 Emne: Datakommunikasjon Dato: 16.Des 2009 Eksamenstid: kl 9:00 til kl 13:00 Hjelpemidler: 4 sider (A4) (2 ark) med egne notater. Kalkulator. Gruppebesvarelse,

Detaljer

Detaljerte Funksjoner i Datanett

Detaljerte Funksjoner i Datanett Detaljerte Funksjoner i Datanett Tor Skeie Email: tskeie@ifi.uio.no (Foiler fra Kjell Åge Bringsrud) INF1060 1 Litt mer detaljer om: Multiplexing Link-laget: Feildeteksjon og flytkontroll LAN typer Broer

Detaljer

Beskrivelse av TCP/IP Introduksjon Vi har allerede skrevet litt om TCP/IP i kapitel 1, men her ønsker vi å utdype emnet.

Beskrivelse av TCP/IP Introduksjon Vi har allerede skrevet litt om TCP/IP i kapitel 1, men her ønsker vi å utdype emnet. Innledning "Intranett er et bedriftsinternt nettverk basert på TCP/IP-protokollen. Nettverket tar i bruk åpne Internett-standarder og -applikasjoner. Nettverket er normalt bare åpent for organisasjonens

Detaljer

TTM4175: Etisk hacking. Lab E5: Nettverkssniffing

TTM4175: Etisk hacking. Lab E5: Nettverkssniffing TTM4175: Etisk hacking Lab E5: Nettverkssniffing Dagens program Forrige ukes lab Nettverk 101 Wireshark Linklaget Man-in-the-middle ARP-spoofing Oppsummering av kurset Kort om rapporten 2 Nettverk 101

Detaljer

Høgskolen i Molde Institutt for Informatikk Prøveeksamen 1 in270: Datakommunikasjon Våren 2003 Skisse til svar:

Høgskolen i Molde Institutt for Informatikk Prøveeksamen 1 in270: Datakommunikasjon Våren 2003 Skisse til svar: 1 1 Høgskolen i Molde Institutt for Informatikk Prøveeksamen 1 in270: Datakommunikasjon Våren 2003 Skisse til svar: bokmål 1 Hjelpemidler: Kalkulator Oppgavesettet består av to (2) sider inkludert forsiden

Detaljer

Input/Output. når tema pensum. 13/4 busser, sammenkobling av maskiner /4 PIO, DMA, avbrudd/polling

Input/Output. når tema pensum. 13/4 busser, sammenkobling av maskiner /4 PIO, DMA, avbrudd/polling Input/Output når tema pensum 13/4 busser, sammenkobling av maskiner 8.2 8.4 20/4 PIO, DMA, avbrudd/polling 8.5 8.6 in 147, våren 1999 Input/Output 1 Tema for denne forelesningen: sammenkobling inne i datamaskiner

Detaljer

Computer Networks A. Tanenbaum

Computer Networks A. Tanenbaum Computer Networks A. Tanenbaum Kjell Åge Bringsrud (Basert på foiler av Pål Spilling) Kapittel 1, del 1 INF3190 V2004 Kjell Åge Bringsrud; kap.1 Foil 1 Problemområde og fokusering hvordan skal vi bygge

Detaljer

Foreleser: Kjell Åge Bringsrud

Foreleser: Kjell Åge Bringsrud Introduksjon til Datakommunikasjon Foreleser: Kjell Åge Bringsrud (rom: 3204) (epost: kjellb@ifi.uio.no) INF1060 Introduksjon 1 Innledning ål Gi en oversikt over emnet Tilnærming Beskrivende Bruke Internet

Detaljer

! Ytelsen til I/O- systemer avhenger av flere faktorer: ! De to viktigste parametrene for ytelse til I/O er:

! Ytelsen til I/O- systemer avhenger av flere faktorer: ! De to viktigste parametrene for ytelse til I/O er: Dagens temaer! Ulike kategorier input/output! Programmert! Avbruddstyrt! med polling.! Direct Memory Access (DMA)! Asynkrone vs synkrone busser! Med! Fordi! -enheter menes de enheter og mekanismer som

Detaljer

Løsningsforslag til EKSAMEN

Løsningsforslag til EKSAMEN Løsningsforslag til EKSAMEN Emnekode: ITF20205 Emne: Datakommunikasjon Dato: 16.Des 2010 Eksamenstid: kl 9:00 til kl 13:00 Hjelpemidler: 4 sider (A4) (2 ark) med egne notater. Kalkulator. Gruppebesvarelse,

Detaljer

in270 Datakommunikasjon, vår 03 forelesningsnotater

in270 Datakommunikasjon, vår 03 forelesningsnotater in270 Datakommunikasjon, vår 03 forelesningsnotater c Ketil Danielsen Høgskolen i Molde 21. januar 2003 Data Transmission datakommunikasjon: vi skal (fremdeles) sende digitale signal (bits) over en datakanal

Detaljer

Nettverkslaget. Fragmentering/framsending Internetworking IP

Nettverkslaget. Fragmentering/framsending Internetworking IP Uke 9 - gruppe Nettverkslaget Fragmentering/framsending Internetworking IP Gruppearbeid Diskusjon 1. Forklar prinsippet for fragmentering og reassemblering. Anta at maskinen som tar iniativet til kommunikasjonen

Detaljer

Ennå litt mer detaljer: Flere detaljerte funksjoner i datanett

Ennå litt mer detaljer: Flere detaljerte funksjoner i datanett Ennå litt mer detaljer: Flere detaljerte funksjoner i datanett Foreleser: Kjell Åge Bringsrud IP Adressering TCP, UDP Øvre lag Applikasjonsprotokoller INF1060 1 INF1060 2 Internett Best-effort overføring

Detaljer

INF2270. Input / Output (I/O)

INF2270. Input / Output (I/O) INF2270 Input / Output (I/O) Hovedpunkter Innledning til Input / Output Ulike typer I/O I/O internt i datamaskinen I/O eksternt Omid Mirmotahari 3 Input / Output En datamaskin kommuniserer med omverdenen

Detaljer

Nettlaget. Nettlagets oppgaver

Nettlaget. Nettlagets oppgaver Ruting og Pakke- svitsjing Mål Oversikt over hvor ruting passer inn i Internett arkitekturen Prinsippene for vanlige ruting protokoller Styrker og svakheter Disposisjon primæroppgavene til nettlaget datagram

Detaljer

Transport - laget (ende-til-ende protokoller) Internett Best-effort overføring. Best-effort nett kvaliteter

Transport - laget (ende-til-ende protokoller) Internett Best-effort overføring. Best-effort nett kvaliteter Transport - laget (ende-til-ende protokoller) Best effort med multipleksing (UDP) Pålitelig byte-strøm () Foreleser: Kjell Åge Bringsrud E-mail: kjellb@ifi.uio.no 04.04.2003 1 Internett Best-effort overføring

Detaljer

Last Mile Communication AS GPRS og radio kommunikasjon for GRID

Last Mile Communication AS GPRS og radio kommunikasjon for GRID Last Mile Communication AS GPRS og radio kommunikasjon for GRID 1 GPRS EGDE 3G 4G LTE 2 dominerende aktører med eget nett Telenor Netcom Hastigheter Hente data 9,6kbps til 7 Mbps LTE 50 Mbps Sende data

Detaljer

Kapittel 9 Teletjenester

Kapittel 9 Teletjenester Kapittel 9 Teletjenester I dette kapitlet ser vi nærmere på: Infrastruktur for telekommunikasjon ISDN Digital Subscriber Lines Leide linjer Frame Relay ATM X.25 1 Infrastruktur for Telekommunikasjon Ønsker

Detaljer

Brukerne av nettverket kan dele maskinvare (skrivere, skannere osv), programvare og lagre data på fellesområde.

Brukerne av nettverket kan dele maskinvare (skrivere, skannere osv), programvare og lagre data på fellesområde. Innledning En definisjon på begrepet lokalnettverk er: "Et lokalnettverk er en fysisk sammenkobling av datamaskiner og -utstyr innenfor et begrenset område. Dette området kan være en bygning eller et begrenset

Detaljer

Tjenester i Internett. E-post, HTTP, FTP, Telnet

Tjenester i Internett. E-post, HTTP, FTP, Telnet Tjenester i Internett E-post, HTTP, FTP, Telnet 1 I dag SMTP - Elektronisk Post (E-post) FTP File Transfer Protocol HTTP Hyper Text Transfer Protocol Telnet 2 Først: Noen svar på oppgaven Hvorfor studerer

Detaljer

Løsningsforslag til EKSAMEN

Løsningsforslag til EKSAMEN Løsningsforslag til EKSAMEN Emnekode: ITF20205 Emne: Datakommunikasjon Dato: 09.Des 2013 Eksamenstid: kl 9:00 til kl 13:00 Hjelpemidler: 4 sider (A4) (2 ark) med egne notater. Kalkulator. Gruppebesvarelse,

Detaljer

Løsningsforslag Gruppeoppgaver 24. - 28.mars 2003

Løsningsforslag Gruppeoppgaver 24. - 28.mars 2003 Løsningsforslag Gruppeoppgaver 24. - 28.mars 2003 1. Fragmentering a) Forklar prinsippet for fragmentering og reassemblering. Anta at maskinen som tar initiativet til kommunikasjonen benytter maksimale

Detaljer

Linklaget. Feildeteksjon/feilretting - pålitelig overføring. Foreleser: Kjell Åge Bringsrud kjellb 2/17/2004 1

Linklaget. Feildeteksjon/feilretting - pålitelig overføring. Foreleser: Kjell Åge Bringsrud   kjellb 2/17/2004 1 Linklaget Feildeteksjon/feilretting - pålitelig overføring Foreleser: Kjell Åge Bringsrud E-mail: kjellb 2/17/2004 1 Feildeteksjon/feilretting Oppgaver: 1. Finne feil 2. Rette feil To alternativer til

Detaljer

LØSNINGSFORSLAG TIL EKSAMENSOPPGAVE FAG: IAD DATAKOMMUNIKASJON OG SIGNALOVERFØRING LÆRER: ERLING STRAND

LØSNINGSFORSLAG TIL EKSAMENSOPPGAVE FAG: IAD DATAKOMMUNIKASJON OG SIGNALOVERFØRING LÆRER: ERLING STRAND Høgskolen i Østfold Avdeling for Informatikk og Automatisering LØSNINGSFORSLAG TIL EKSAMENSOPPGAVE FAG: IAD21002 - DATAKOMMUNIKASJON OG SIGNALOVERFØRING LÆRER: ERLING STRAND Gruppe: D2A Dato: 20.12.2002

Detaljer

Kapittel 10 Tema for videre studier

Kapittel 10 Tema for videre studier Kapittel Tema for videre studier I dette kapitlet ser vi nærmere på: Nettverksteknologi Virtuelle private nett Nettverksadministrasjon Mobilitet og flyttbare nettverkstilkoblinger Sikkerhet Garantert tjenestekvalitet

Detaljer

Gruppe: D2A Dato: 16.12.2003 Tid: 0900-1300. Antall oppgavesider: 3 Antall vedleggsider : 0

Gruppe: D2A Dato: 16.12.2003 Tid: 0900-1300. Antall oppgavesider: 3 Antall vedleggsider : 0 Høgskolen i Østfold Avdeling for Informatikk og Automatisering EKSAMENSOPPGAVE FAG: IAD21003 - DATANETT LÆRERE: ERLING STRAND OG CHRISTIAN HEIDE Gruppe: D2A Dato: 16.12.2003 Tid: 0900-1300 Antall oppgavesider:

Detaljer

Pensumoppgaver Datakommunikasjon (Oppgavene ikke fasit) INF3190 DATAKOMMUNIKASJON OPPSUMMERINGSOPPGAVER Laget av : Khiem-Kim Ho Xuan...

Pensumoppgaver Datakommunikasjon (Oppgavene ikke fasit) INF3190 DATAKOMMUNIKASJON OPPSUMMERINGSOPPGAVER Laget av : Khiem-Kim Ho Xuan... UNIVERSITETET I OSLO Pensumoppgaver Datakommunikasjon (Oppgavene ikke fasit) INF3190 DATAKOMMUNIKASJON OPPSUMMERINGSOPPGAVER Laget av : Khiem-Kim Ho Xuan Computer networks and the Internet Referanse: Kap

Detaljer

Innhold. Innledning... 13

Innhold. Innledning... 13 Innhold Innledning.................................................... 13 Kapittel 1 Introduksjon til datakommunikasjon................................. 17 1.1 Introduksjon..............................................

Detaljer

Løsningsforslag til EKSAMEN

Løsningsforslag til EKSAMEN Løsningsforslag til EKSAMEN Emnekode: ITF20205 Emne: Datakommunikasjon Dato: 4.Des 2006 Eksamenstid: kl 9:00 til kl 13:00 Hjelpemidler: 4 sider (A4) (2 ark) med egne notater. Kalkulator. Gruppebesvarelse,

Detaljer

INF2270. Input / Output (I/O)

INF2270. Input / Output (I/O) INF2270 Input / Output (I/O) Hovedpunkter Innledning til Input / Output Ulike typer I/O I/O internt i datamaskinen I/O eksternt Omid Mirmotahari 3 Input / Output En datamaskin kommuniserer med omverdenen

Detaljer

Introduksjon til Datakommunikasjon

Introduksjon til Datakommunikasjon Introduksjon til Datakommunikasjon Olav Lysne (delvis basert på materiale fra J. K. Kurose og K. W. Ross) Introduksjon 1 Undervisningsopplegg:! En dobbelt-time forelesninger pr. uke! Felles gruppeundervisning

Detaljer

Norsk Regnesentral ANVENDT DATAFORSKNING. framtidens massemedium. Alt i ett nett,

Norsk Regnesentral ANVENDT DATAFORSKNING. framtidens massemedium. Alt i ett nett, Alt i ett nett, framtidens massemedium Innhold ett nytt medium trenger seg på, hvilke konsekvenser får det? aspekter ved kommunikasjon etablerte medier datakommunikasjon som nytt medium hvordan transporteres

Detaljer

Spredt spektrum. Trådløst Ethernet. Kapittel 2: Diverse praktisk:

Spredt spektrum. Trådløst Ethernet. Kapittel 2: Diverse praktisk: Kapittel 2: Diverse praktisk: Merk at foilene også er pensum, og at det kan finnes info på foilene som ikke finnes i boka! Ukeoppgavene er også pensum. Godkjent lommeregner er tillatt ved eksamen. essensen

Detaljer

Innhold. Funksjonell virkemåte. Overordnet arkitektur

Innhold. Funksjonell virkemåte. Overordnet arkitektur Kapittel 1 Kapittel 1 Telenett 1.1 Hva er telekom?........................................ 17 Bokas oppbygging...................................... 18 Historisk tilbakeblikk....................................

Detaljer

Detaljerte funksjoner i datanett

Detaljerte funksjoner i datanett Detaljerte funksjoner i datanett Foreleser: Kjell Åge Bringsrud 16.11.2005 1 Litt mer detaljer om: Multipleksing Feildeteksjon, flytkontroll Adressering LAN Repeatere, broer TCP/IP Øvre lag Applikasjonsprotokoller

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i INF1060 Introduksjon til operativsystemer og datakommunikasjon Eksamensdag: 6. desember 2012 Tid for eksamen: 14.30 18.30 Oppgavesettet

Detaljer

1 INTRODUKSJON... 2 2 SAMMENKOBLING AV ET INTERNETTVERK... 2

1 INTRODUKSJON... 2 2 SAMMENKOBLING AV ET INTERNETTVERK... 2 Avdeling for informatikk og e- læring, Høgskolen i Sør- Trøndelag Lokalnettet Øyvind Hallsteinsen og Boye Holden 23.08.13 Lærestoffet er utviklet for faget IFUD1017- A Nettverksteknologi Lokalnettet Resymé:

Detaljer

IT Grunnkurs. Nettverk. Innhold

IT Grunnkurs. Nettverk. Innhold 1 IT Grunnkurs Nettverk Foiler av Bjørn J. Villa, bv@item.ntnu.no Presentert av Terje Rydland terjery@idi.ntnu.no 2 Innhold Del 1 Motivasjon, Analog/Digital Meldingskomponenter, Feildeteksjon Teknologisk

Detaljer

Disposisjon. Det fysiske laget. Maskin arkitektur. Fysisk Lag

Disposisjon. Det fysiske laget. Maskin arkitektur. Fysisk Lag Disposisjon Det fysiske laget Kjell Åge Bringsrud (kjellb@ifi.uio.no) ulike medier og deres egenskaper båndbredde og datarate; øvre grenser følsomhet for elektrisk støy Nyquist s og Shannon s teoremer

Detaljer

Noen internet protokoller

Noen internet protokoller NSA uke 41 del 2 Protokoller IPv4 adresser MAC adresser IP og TCP header Analyseverktøy Eksempler Nettverksoppsett under Linux Mer om verktøy Innledning til DNS Noen internet protokoller Internet Protocol

Detaljer

Løsningsforslag til EKSAMEN

Løsningsforslag til EKSAMEN Løsningsforslag til EKSAMEN Emnekode: ITF20205 Emne: Datakommunikasjon Dato: 09. Des 2014 Eksamenstid: kl. 9:00 til kl. 13:00 Hjelpemidler: 4 sider (A4) (2 ark) med egne notater. Kalkulator. Gruppebesvarelse,

Detaljer

Dypere forståelse av Linklaget Egenskaper ved Ethernet CSMA/CD

Dypere forståelse av Linklaget Egenskaper ved Ethernet CSMA/CD Uke 5 - gruppe Dypere forståelse av Linklaget Egenskaper ved Ethernet CSMA/CD Liten quiz fra leksjon om linklaget Gruppearbeid Diskusjon Tavle 1. Hvilke tre link-typer har vi? 1. Punkt til punkt(enkel

Detaljer

Ennå litt mer detaljer: Flere detaljerte funksjoner i datanett

Ennå litt mer detaljer: Flere detaljerte funksjoner i datanett Ennå litt mer detaljer: Flere detaljerte funksjoner i datanett Foreleser: Kjell Åge Bringsrud IP Adressering TCP, UDP Øvre lag Applikasjonsprotokoller INF1060 1 INF1060 2 Internett Best-effort overføring

Detaljer

IT Grunnkurs. Nettverk. Foiler av Bjørn J. Villa, Førsteamanuensis II bv@item.ntnu.no. Presentert av Rune Sætre, Førstelektor satre@idi.ntnu.

IT Grunnkurs. Nettverk. Foiler av Bjørn J. Villa, Førsteamanuensis II bv@item.ntnu.no. Presentert av Rune Sætre, Førstelektor satre@idi.ntnu. 1 IT Grunnkurs Nettverk Foiler av Bjørn J. Villa, Førsteamanuensis II bv@item.ntnu.no Presentert av Rune Sætre, Førstelektor satre@idi.ntnu.no 2 Innhold Del 1 Motivasjon, Analog/Digital Meldingskomponenter,

Detaljer

Avtale om Bitstrøm: Vedlegg C Bitstrøm NNI Produktblad

Avtale om Bitstrøm: Vedlegg C Bitstrøm NNI Produktblad Avtale om Bitstrøm: Vedlegg C Bitstrøm NNI Produktblad Innhold Avtale om Bitstrøm: Vedlegg C Bitstrøm NNI Produktblad... 1 1. Innledning... 3 2. Definisjoner... 3 3. Beskrivelse av NNI tilknytning... 4

Detaljer

Løsningsforslag Gruppeoppgaver, 28. april 2. mai. 1. Metningskontroll ( Congestion control ) og ressursallokering.

Løsningsforslag Gruppeoppgaver, 28. april 2. mai. 1. Metningskontroll ( Congestion control ) og ressursallokering. Løsningsforslag Gruppeoppgaver, 28. april 2. mai 1. Metningskontroll ( Congestion control ) og ressursallokering. a) Hva menes med metning og metningskontroll i et nettverk? Metning er overbelastning i

Detaljer

Integrasjon og nettverk

Integrasjon og nettverk Integrasjon og nettverk 1 Kommunikasjon 2 Driver - oversettelsesmaskin "Ånden er villig men kjødet er skrøpelig" "Spøkelset er parat, men kjøttet er seigt" 3 Standard protokoller 4 Buss systemer : Overføringsmedium

Detaljer

TTM4175 Hva er kommunikasjonsteknologi?

TTM4175 Hva er kommunikasjonsteknologi? 1 TTM4175 Hva er kommunikasjonsteknologi? Del 3 Bjørn J. Villa Stipendiat Institutt for Telematikk, NTNU bv@item.ntnu.no 2 Innhold Begrepet «Kommunikasjonsteknologi» Definisjon, historikk og en liten refleksjon

Detaljer

in270 Datakommunikasjon, vår 03 forelesningsnotater, kap. 4

in270 Datakommunikasjon, vår 03 forelesningsnotater, kap. 4 in270 Datakommunikasjon, vår 03 forelesningsnotater, kap. 4 c Ketil Danielsen Høgskolen i Molde 7. februar 2003 Protocol Basics Feilkontroll to overføringsformer best-try, best-effort, connection-less

Detaljer

Hvilke tekniske utfordringer møter man ved innføring av Tetra offshore?

Hvilke tekniske utfordringer møter man ved innføring av Tetra offshore? Hvilke tekniske utfordringer møter man ved innføring av Tetra offshore? Frekvensvalg Dekning Hvordan oppnå tilfredsstillende dekning? God dekning (over alt) er helt avgjørende for et godt resultat og fornøyde

Detaljer