Datakommunikasjon bak kulissene

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Datakommunikasjon bak kulissene"

Transkript

1 Forutsetninger for datakommunikasjon Sender og mottaker såkalte endesystemer Kommunikasjonsmedium dvs. datanettet kommunikasjon bak kulissene Regler og prosedyrer såkalte protokoller Kommunikasjonsprogrammer såkalte brukeragenter Jfr. Cyganski kap. 4, 14, 15, 16, 19, 20 Figur fra Bjørn Ness: Into the great wide open : ABC om kommunikasjonstjenester for universitetets IT-brukere INF1040-kom-1 INF1040-kom-2 Hovedutfordringer i datakommunikasjon Dialogkontroll Kodingsformater Feiloppretting Adressering Ruting Disse utfordringene møtes ved hjelp av avtaler om hvordan kommunikasjonen skal skje såkalte protokoller Uten protokoller ville vi drukne i en sjø av Protokoller kan være åpne eller proprietære! Protokoller Definisjon: Et avtalt sett med regler som gir orden og struktur til ulike systemer i ulike situasjoner Du bruker protokoller hver eneste dag: Når telefonen ringer og du tar den, sier du Du venter i køen foran minibankautomaten Du stopper for rødt lys Et brev har mottagerens adresse på et fastlagt sted og på et fastlagt format Du vet hvordan du postlegger et brev Protokoller er utelukkende basert på menneskelige konvensjoner, avtaler og gjensidig forståelse INF1040-kom-3 INF1040-kom-4

2 Lagdeling Komplekse systemer som. f.eks. systemer for datakommunikasjon bygges gjerne opp i såkalte lag. Et bestemt lag benytter tjenester i laget under seg, og yter tjenester til laget over seg Et overliggende lag kjenner ikke til innmaten i tjenestene i det underliggende laget. Laget vet bare hvordan tjenesten skal anropes, og hvilket resultat som kan forventes. I tillegg kan det stilles krav til tjenestens kvalitet (hvor rask, hvor pålitelig, ) Et eksempel på lagdeling - telefonsamtalen Fysisk lag: Telefonapparater, telefonledninger, sentraler Oppsett av ende-til-ende-forbindelse: Slå telefonnummer, vent til anropet besvares Etablering av dialog mellom to personer: Dette er hos Jensen.. Dette er Pettersen kunne jeg få snakke med Hei, her er Per.. Typisk telefondialog partene snakker vekselvis Avslutning av dialog: Takk for praten Taxi Kjør meg til Ifi! Nedkobling av ende-til-ende-forbindelse: Legg på røret Protokoller kan også være gjenstand for forhandlinger, f.eks. om hvilket språk som skal benyttes INF1040-kom-5 INF1040-kom-6 TCP/IP protokoll-stakken OSI protokoll-stakken (OSI-modellen) : Tilbyr et sett av mekanismer (et språk) til applikasjoner som vil kommunisere HTTP, FTP, SMTP dine applikasjoner : Sørger for datatransport fra endesystem til endesystem TCP, UDP : Finner veien gjennom nettverket fra maskin til maskin, adresserer, og videresender data IP : transport mellom to naboer i nettverket, sikrer korrekt overføring av data over et fysisk medium Ethernet, PPP : Biter på ledningen hardware OSI Open Systems Interconnection ISO-standard 7498 To ekstra lag sammenliknet med TCP/IP Presentation: Oversetter mellom ulike dataformater, skjuler forskjeller i representasjon av informasjon Session: Setter opp, kontrollerer og avslutter sessions (jfr. telefonsamtalen), styrer dialogen mellom endeprosesser Få (ingen) produkter i dag kun av teoretisk interesse Presentation Session hardware INF1040-kom-7 INF1040-kom-8

3 Prinsippene i protokoll-stakkene Hvert lag utfører entydige og spesifikke oppgaver En funksjon i et lag kommuniserer tilsynelatende med en motsvarende funksjon i det samme laget, men i en annen node Hvert lag har bare kjennskap til tilgrensende lag Et lag bruker tjenester fra laget under for å kunne utføre sine egne oppgaver Et lag yter tjenester til laget over Grensesnittene for tjenestene er standardisert innmaten kan utformes fritt Eksempel: Lagdeling logisk kommunikasjon Ta imot data fra applikasjonslaget Legg til mottakeradresse og sjekksum Send data til mottakernoden Vent på bekreftelse ( ack ) INF1040-kom-9 INF1040-kom-10 Lagdeling fysisk kommunikasjon Fysiske forbindelser Ledningsbundet samband ( guided electromagnetic waves ) Elektrisk Uskjermet tvunnet parkabel Skjermet tvunnet parkabel Koaksialkabel Lys Fiberoptisk kabel Trådløse samband ( unguided electromagnetic waves ) Radiobølger Infrarødt lys hardware INF1040-kom-11 INF1040-kom-12

4 Fysikkens lover gir begrensninger Begrenset signalhastighet typisk ca. 2*10 8 m/s Begrenset overføringskapasitet typisk fra 10 Mbps til mange Gbps Begrenset overføringslengde pga. dempning ( attenuation ), støy og interferens jo lengre og jo tynnere kabel, jo større dempning Elektriske kabler Originalsignal overføringskapasitet Dempet signal signalhastighet I de fleste tilfeller er begrensninger i overføringskapasiteten mer plagsomt enn begrensninger i signalhastigheten INF1040-kom-13 INF1040-kom-14 og deres karakteristika Fiberoptisk kabel kabeltype Uskjermet tvunnet parkabel typisk kapasitet 10 Mbps Mbps typisk lengde 100 m dempning pr 100 m ved 1000 Mhz 56 db Core and cladding with different indices of refraction hardware Skjermet tvunnet parkabel 10 Mbps Mbps 100 m 37.5 db økende pris Koaksialkabel tynn 10 Mbps 1 km 60 db Koaksialkabel tykk 150 Mbps 100 km 20 db Core-cladding boundary Cyganski figure INF1040-kom-15 INF1040-kom-16

5 Fordeler og ulemper med fiberoptiske kabler Fordeler: Mye høyere overføringskapasitet (Gbps) kan etablere tusenvis av overføringskanaler gjennom en eneste fiber Immun overfor støy og interferens Høy sikkerhet sender ikke ut elektromagnetiske signaler derfor umulige å tappe forstyrrer ikke omgivelsene Mindre dempning mindre enn 0,2 db/km Typisk lengde 100 km mellom forsterkere Pålitelig særlig i ekstreme miljøer Lettere og mer kompakt enn kobber Ulemper: Kostnader for utstyr for å konvertere elektriske signaler til optiske og vice versa Krevende å skjøte Fiberoptiske kabler er på fremmarsj Bob Metcalfe: I dag legges fiber med en hastighet på Mach 3 i verden legges det altså én kilometer fiber per sekund dvs. to ganger rundt ekvator per døgn! Stadig høyere overføringskapasiteter: Eksempelvis demonstrerte Siemens høsten terabits pr sekund (7 * bps) over en eneste fiber, oppnådd med 176 bølgelengder med 40 Gps. Dette tilsvarer mer enn 1000 bps for hvert eneste menneske på jorda! (Kilde: Geir Steen-Olsen & Arnie Stalheim: Innføring i nettverk infrastruktur) INF1040-kom-17 INF1040-kom-18 Trådløse samband Bånd i radiospekteret Lav frekvens = lang periode Høy frekvens = kort periode hardware Kilde: Signalhastighet = lyshastigheten 3*10 8 m/s Radiospekteret består av mange frekvensbånd Kommunikasjonsutstyr kan bruke ulike frekvenser Regulerte frekvenser bruken er regulert gjennom nasjonale og internasjonale avtaler Frie frekvenser MF AM Radio Maritimt HF Maritimt Amatørradio VHF Televisjon FM radio Flytrafikk FM radio MHz UHF/SHF Satellitt Televisjon Mobiltelefoner Mikrobølger EHF Astronomi ~ MHz frekvensområde INF1040-kom-19 INF1040-kom-20

6 Ulike trådløse forbindelser Trådløse forbindelser atskiller seg med hensyn på Hvilket frekvensbånd som brukes Enkeltfrekvens eller spread spectrum Effekt (og dermed dekningsområde) Punkt-til-punkt eller kringkasting Fysisk topologi Båndbredde Multipleksing Bit-synkronisering Det fysiske laget hardware Trådløse forbindelser er utsatt for avlytting dette må kompenseres med sikkerhetstiltak (f.eks. kryptering) INF1040-kom-21 INF1040-kom-22 Punkt-til-punkt-topologi Fysisk topologi Båndbredde, basisbånd vs. bredbånd Båndbredde Teoretisk mål for overføringskapasitet Båndbredden kan utnyttes på to måter: Basisbånd-signalering» Signalet sendes digitalt og tar hele båndbredden Buss-topologi Ring-topologi krever adressering Bredbåndsignalering» Signalet formidles ved å modulere en bærebølge (amplitude, frekvens, faseskift, ) som overføres analogt (!) Stjerne-topologi Maske-topologi» Gir flere kanaler flere signaler kan overføres samtidig (multipleksing) Multipleksing kan også gjøres med tidsdeling INF1040-kom-23 INF1040-kom-24

7 Bit-synkronisering Point-to-point, asynkron overføring Det kommer en strøm av biter over overføringsmediet Mottaker må være synkronisert med avsender Mottaker må få vite hvor hver byte begynner og slutter Husk at biter kan mistes på veien hvordan forhindre at en tapt bit ødelegger hele meldingen? Cyganski Fig 4.1 INF1040-kom-25 Start bit bit 1 bit 2 bit 3 bit 4 Sender og mottaker må være enige om bitraten Synkronisering mellom hver byte Etter mottak av stop-bit venter mottager på neste start-bit og synkroniserer I tillegg sendes ofte et paritetsbit Må sende 11 bit for å overføre 8 bit data Eksempel på standard: RS-232 bit 5 bit 6 bit 7 bit 8 Stop bit INF1040-kom-26 Point-to-point, synkron overføring bit 1 bit 2 bit 3 Klokkingen overføres i parallell med dataene på separat linje bit 4 bit 5 bit 6 bit 7 bit 8 bit 9 bit 10 Her: Integrert klokking Point-to-point, overføring i pakker Flagg Adresse 8 biter Kontroll 16 biter N * 8 biter CRC 16 biter Flagg Standard HDLC ramme ( frame ) Eksempel: HDLC High level data link protocol En ramme startes og avsluttes med en flaggbyte = mengden kan være stor (flere tusen biter) integrert (spenningsendring = 0, ingen spenningsendring = 1) En av sidene gir klokkingen, den andre tar klokkingen HDLC-formatet dekker også -laget INF1040-kom-27 INF1040-kom-28

8 HDLC Bit -stuffing En protokoll som HDLC vil feile hvis flagg-byten forekommer også andre steder i bitstrømmen Husk at = ASCII/UTF-8 ~ Slutten på et tegn sammen med begynnelsen på et annet, eller f.eks. en RGB-verdi kan også gi For å fikse dette problemet: Etter at flagg-byte er sendt: laget Kontrollerer dataflyt i det fysiske laget Fysisk adressering Feilhåndtering (ved hjelp av CRC) CRC Cyclic Redundancy Check en sjekksum som gjør det mulig å kontrollere at dataene er korrekt overført Flytkontroll (forhindre at sender sender mer enn mottaker kan motta) hardware Sender: Hvis du har sendt fem 1 etter hverandre, sett inn en ekstra 0 Mottaker adresse Sender adresse Pakke ID Sjekksum CRC Mottaker: Hvis du har mottar fem 1 etter hverandre, etterfulgt av en 0, fjern 0 en Dette kalles Bit Stuffing eller Zero Bit Insertion Sender adresse header Mottaker adresse Pakke med ID = id OK Jfr. HDLCformatet INF1040-kom-29 INF1040-kom-30 Lokalnett-teknologier Nettverkslaget Ethernet, trådløse nett Buss-topologi Adressering ved hjelp av Ethernet-adresser OUI (Organizationally Unique Identifiers) 48 biter også kalt MAC-adresser jf. Cyganski side 263 Den høflige samtale Collision Detection Multiple Access» Lytt på linjen» Hvis det er stille, kan vi sende» Sjekk om noen andre er begynt samtidig» Ved kollisjon, avbryt sending og vent en tilfeldig tid før neste forsøk hardware Finner veien gjennom nettverket fra maskin til maskin, adresserer, og videresender data Svitsjing Linjesvitsjing (CCITT X.21) En fast forbindelse gjennom nettet opprettes og holdes oppe så lenge sesjonen varer. Meldingssvitsjing ( store and forward ) Pakkesvitsjing (CCITT X.25) ene deles opp i mindre pakker som sendes uavhengig av hverandre gjennom nettet. På mottakersiden må pakkene settes sammen igjen i riktig rekkefølge. Hvis en pakke skulle være feilaktig eller mangle, må mottaker be avsender om å få den overført en gang til. Logisk adressering og ruting Metafor: av et vanlig brev Eksempel på protokoll: IP (Internet Protocol) hardware INF1040-kom-31 INF1040-kom-32

9 laget Sørger for datatransport fra endesystem til endesystem Skjuler kompleksiteten i underliggende lag Kan tilby ulike transporttjenester Forbindelsesløs upålitelig Forbindelsesorientert pålitelig hardware Forbindelsesorientert transporttjeneste Oppstart Etabler forbindelsen Handshaking Lager en tilstand i de to endesystemene Under kommunikasjonen forbindelse Endesystemene forventer data fra kommunikasjonspartneren Tilbakemelding til sender om at dataene er kommet vel fram (eller eventuelt ikke) Avslutning av kommunikasjonen Bryt ned forbindelsen (bye-bye) Eksempel på protokoll: TCP ( Transmission Control Protocol ) INF1040-kom-33 INF1040-kom-34 Oppstart Forbindelsesløs transporttjeneste Ingen oppstart, bare begynn å sende data Endesystemer må alltid forvente data Under kommunikasjonen ingen oppsatt forbindelse Ingen bestemt tilstand i endesystemene Sender vet ikke om mottaker forventer data Ingen tilbakemelding til senderen om at dataene er kommet vel fram til mottaker Sender må identifisere seg i hver melding Avslutning av kommunikasjonen Ingen nedkobling bare slutt å sende data Eksempel på protokoll: UDP ( User gram Protocol ) Det enkle kan være bra nok INF1040-kom-35 Applikasjonslaget Applikasjonslaget tilbyr egnede tjenester for egenutviklede applikasjonsprogrammer I tillegg tilbyr applikasjonslaget standardiserte tjenester ofte spesifikke for de underliggende protokollene Internett-tjenester som bruker TCP HTTP FTP (filoverføring) SMTP (e-post) Telnet (fjerninnloging) Internett-tjenester som bruker UDP Streaming media Videokonferanser Internett-telefoni Navnetjenere hardware INF1040-kom-36

10 Sammenkopling av nett Topologien i Internett Ulike typer utstyr Repeatere forsterker signalet Broer og svitsjer sammenkopling i link-laget A B Rutere sammenkopling i nettverkslaget Gateways sammenkopling i applikasjonslaget jf. Cyganski side 274 Flere mulige veier fra A til B For hver datapakke velges billigste vei INF1040-kom-37 INF1040-kom-38 IP-adresse Hvordan adressere maskiner Entydig adresse til maskiner tilknyttet Internett Format: 4 tall med punktum mellom Eks.: DNS-adresse Format: domene.domene... toppdomene» Eks.: Hierarkisk adressesystem En maskin har bare én IP-adresse, men kan ha flere nodenavn Hvorfor DNS-adresser? Enklere å huske Samme maskin kan ha flere navn DNS-adresse kan flyttes fra maskin til maskin Hvordan adressere maskiner (forts.) OUI-adresse/MAC-adresse (Ethernet-adresse) Entydig adresse på Ethernet-nettverkskort Hvilken IP-adresse har maskinen med en gitt OUI-adresse? Statisk tilordning fast IP-adresse Dynamisk tilordning IP-adressen tildeles ved pålogging på nettet Ruteren har tabeller over tilordningene Hvordan vet vi om en maskin med en gitt IP-adresse befinner seg i lokalnettet eller ikke? INF1040-kom-39 INF1040-kom-40

11 IP-adresse Nettleser Fra DNS-adresse til IP-adresse DNS-adresse lokal nodenavn / nettadresse - tabell lokale navnetjenere Navnetjener Tjenestekvalitet (QoS Quality of service) Kvalitetsparametre Pålitelighet Overføringskapasitet Forsinkelse tabell over andre navnetjenere som kan hjelpe med ukjente nodenavn Ulike anvendelser har ulike behov! Eksempler: Web-tjener Web-tjenerens administrator må garanterere nodenavnets nettadresse over en gitt periode Navnetjener Overføring av tekst (forsinkelse OK, pakketap ikke OK) Videostreaming (Bufrer hos mottaker forsinkelse og pakketap er OK) Toveis telefoni (Tåler bare små forsinkelser -> linjesvitsjing eller pakkesvitsjing med garantert QoS) INF1040-kom-41 INF1040-kom-42 Hvordan bedre tjenestekvalitet? Overdimensjonering av båndbredde Trafikkprioritering Optimalisering av pakkehåndtering i nodene IPv6 vs. IPv4 Adresserom øket fra 32 bit til 128 bit -> gir mulighet for 1500 IP-objekter pr m 2 på jordens overflate Ryddigere IP-adresser kortere ruting-tabeller Enklere (automatisert) tildeling av IP-adresser Innføring av tjenesteklasser -> mer effektiv behandling i nettverket -> prioritering mulig Sikkerhetsmekanismer IPv6 kan samkjøres med IPv4 INF1040-kom-43 INF1040-kom-44

12 Oppsummering Lagdelte protokoller er sentrale i datakommunikasjon Fysiske overføringsmedier Ledningsbundet samband: Elektriske kabler, fiberoptiske kabler Trådløse samband: Radio, infrarødt Multipleksing gir flere kanaler på samme fysiske samband: Tidsdeling, frekvensmodulasjon Point-to-point-forbindelser Lokalnett: Ethernet, Token Ring, Fjernnett: Pakkesvitsjing, meldingssvitsjing, linjesvitsjing Sammenkoblingsutstyr: Repeatere, svitsjer, e og gateways Lokalnett knyttes til fjernnett med e eller gateways Adressering av maskiner OUI/MAC, IP, DNS Tjenestekvalitet ulike anvendelser har ulike behov INF1040-kom-45

Gjennomgang av kap. 1-4. Kommunikasjonsformer Typer av nettverk Adressering og routing Ytelse Protokoller

Gjennomgang av kap. 1-4. Kommunikasjonsformer Typer av nettverk Adressering og routing Ytelse Protokoller Uke 6 - gruppe Gjennomgang av kap. 1-4 Kommunikasjonsformer Typer av nettverk Adressering og routing Ytelse Protokoller Gruppearbeid Diskusjon Tavle Gi en kort definisjon av følgende: 1. Linje/pakkesvitsjing

Detaljer

Oppsummering: Linjesvitsjing kapasiteten er reservert, og svitsjing skjer etter et fast mønster. Linjesvitsj

Oppsummering: Linjesvitsjing kapasiteten er reservert, og svitsjing skjer etter et fast mønster. Linjesvitsj Oppsummering: Linjesvitsjing kapasiteten er reservert, og svitsjing skjer etter et fast mønster Linjesvitsj Pakkesvitsjing Ressursene er ikke reservert; de tildeles etter behov. Pakkesvitsjing er basert

Detaljer

Kapittel 11. Multipleksing og multippel aksess

Kapittel 11. Multipleksing og multippel aksess Kapittel 11 Multipleksing og multippel aksess Innledning s. 657 Multipleksing og multippel aksess (MA) Flere datastrømmer, f.eks. brukere Én kanal Kommunikasjonsmedium Multiplekser Demultiplekser Flere

Detaljer

TDT4110 IT Grunnkurs: Kommunikasjon og Nettverk. Læringsmål og pensum. Hva er et nettverk? Mål. Pensum

TDT4110 IT Grunnkurs: Kommunikasjon og Nettverk. Læringsmål og pensum. Hva er et nettverk? Mål. Pensum 1 TDT4110 IT Grunnkurs: Kommunikasjon og Nettverk Kommunikasjon og nettverk 2 Læringsmål og pensum Mål Lære det mest grunnleggende om hvordan datanettverk fungerer og hva et datanettverk består av Pensum

Detaljer

Kapittel 6: Lenkelaget og det fysiske laget

Kapittel 6: Lenkelaget og det fysiske laget Kapittel 6: Lenkelaget og det fysiske laget I dette kapitlet ser vi nærmere på: Lenkelaget Oppgaver på lenkelaget Konstruksjon av nettverk Aksessmekanismer Det fysiske laget Oppgaver på det fysiske laget

Detaljer

Hva består Internett av?

Hva består Internett av? Hva består Internett av? Hva er et internett? Et internett = et nett av nett Ingen sentral administrasjon eller autoritet. Mange underliggende nett-teknologier og maskin/programvareplatformer. Eksempler:

Detaljer

Løsningsforslag til EKSAMEN

Løsningsforslag til EKSAMEN Løsningsforslag til EKSAMEN Emnekode: ITF20205 Emne: Datakommunikasjon Dato: 3.Des 2007 Eksamenstid: kl 9:00 til kl 13:00 Hjelpemidler: 4 sider (A4) (2 ark) med egne notater. Kalkulator. Gruppebesvarelse,

Detaljer

Kapittel 7: Nettverksteknologier

Kapittel 7: Nettverksteknologier Kapittel 7: Nettverksteknologier I dette kapitlet ser vi nærmere på: Kablede nettverk: Ethernet Funksjon: buss, pakkesvitsjing, adresser Svitsjet Ethernet, kollisjonsdomene, kringkastingsdomene Ethernet

Detaljer

2EOLJDWRULVNRSSJDYHQU L GDWDNRPPXQLNDVMRQ + VWHQ.,QQOHYHULQJVIULVWRNWREHU *MHQQRPJnVWRUVGDJRNWREHU

2EOLJDWRULVNRSSJDYHQU L GDWDNRPPXQLNDVMRQ + VWHQ.,QQOHYHULQJVIULVWRNWREHU *MHQQRPJnVWRUVGDJRNWREHU 2EOLJDWRULVNRSSJDYHQU L GDWDNRPPXQLNDVMRQ + VWHQ,QQOHYHULQJVIULVWRNWREHU *MHQQRPJnVWRUVGDJRNWREHU 2SSJDYH D)RUNODUKYLONHWRHOHPHQWHUHQ,3DGUHVVHEHVWnUDY En IP-adresse består av to deler, nettverksdel og

Detaljer

Kapittel 5 Nettverkslaget

Kapittel 5 Nettverkslaget Kapittel 5 Nettverkslaget I dette kapitlet ser vi nærmere på: Nettverkslaget IP-protokollen Format Fragmentering IP-adresser Rutere Hierarkisk ruting og ruteaggregering Autonome soner 1 Nettverkslaget

Detaljer

Kapittel 4: Transportlaget

Kapittel 4: Transportlaget Kapittel 4: Transportlaget Noen mekanismer vi møter på transportlaget Adressering Glidende vindu Deteksjon av bitfeil Pålitelig overføring med TCP Etablering av TCP-forbindelse Flyt- og metningskontroll

Detaljer

MTU i nettverk Ei lita innføring i generelt nettverk. Av Yngve Solås Nesse Bildeseksjonen/MTA/Haukeland universitetssjukehus

MTU i nettverk Ei lita innføring i generelt nettverk. Av Yngve Solås Nesse Bildeseksjonen/MTA/Haukeland universitetssjukehus MTU i nettverk Ei lita innføring i generelt nettverk Av Yngve Solås Nesse Bildeseksjonen/MTA/Haukeland universitetssjukehus Nettverk To eller fleire datamaskiner som deler ressurser eller data. LAN og

Detaljer

Introduksjon til nettverksteknologi

Introduksjon til nettverksteknologi Avdeling for informatikk og e- læring, Høgskolen i Sør- Trøndelag Introduksjon til nettverksteknologi Olav Skundberg og Boye Holden 23.08.13 Lærestoffet er utviklet for faget IFUD1017- A Nettverksteknologi

Detaljer

in270 Datakommunikasjon, vår 03 forelesningsnotater kap. 6.2.1 og 7.1/7.2

in270 Datakommunikasjon, vår 03 forelesningsnotater kap. 6.2.1 og 7.1/7.2 in270 Datakommunikasjon, vår 03 forelesningsnotater kap. 6.2.1 og 7.1/7.2 c Ketil Danielsen Høgskolen i Molde 7. februar 2003 sammenkobling av DTE er innenfor lite område datakanalene er korte og brede

Detaljer

Fysisk Lag. Den primære oppgave

Fysisk Lag. Den primære oppgave Fysisk Lag Fysisk Fysisk Den primære oppgave flytte bits fra avsender til mottaker krever: standardisert måte å representere bit inn på transmisjonsmediet standardisering av kabler og tilkoplingsutstyr

Detaljer

Ola Edvart Staveli Mars 2010

Ola Edvart Staveli Mars 2010 Ola Edvart Staveli Mars 2010 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Nettverkskommunikasjon... 3 Standarder... 3 Protokoller... 3 Topologi... 4 Ethernet-adresse... 4 OSI-modellen... 5 Det fysiske laget...

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i INF 240 og IN270 Datakommunikasjon Eksamensdag: Onsdag 21. mai 2003 Tid for eksamen 9.00-15.00 Oppgavesettet er på 5 sider Vedlegg:

Detaljer

Obligatorisk oppgave nr 2 i datakommunikasjon. Høsten 2002. Innleveringsfrist: 04. november 2002 Gjennomgås: 7. november 2002

Obligatorisk oppgave nr 2 i datakommunikasjon. Høsten 2002. Innleveringsfrist: 04. november 2002 Gjennomgås: 7. november 2002 Obligatorisk oppgave nr 2 i datakommunikasjon Høsten 2002 Innleveringsfrist: 04. november 2002 Gjennomgås: 7. november 2002 Oppgave 1 a) Forklar hva hensikten med flytkontroll er. - Hensikten med flytkontroll

Detaljer

Grunnleggende om datanett. Av Nils Halse Driftsleder Halsabygda Vassverk AL IT konsulent Halsa kommune

Grunnleggende om datanett. Av Nils Halse Driftsleder Halsabygda Vassverk AL IT konsulent Halsa kommune Grunnleggende om datanett Av Nils Halse Driftsleder Halsabygda Vassverk AL IT konsulent Halsa kommune LAN LAN Local Area Network. Et lokalt kommunikasjonsnettverk med datamaskiner, printere, filservere,

Detaljer

Notater: INF1060 - Datakommunikasjon

Notater: INF1060 - Datakommunikasjon Notater: INF1060 - Datakommunikasjon Veronika Heimsbakk veronahe@student.matnat.uio.no 9. januar 2013 Innhold 1 Internet 3 1.1 Pakkesvitsjing........................... 3 1.2 Linjesvitsjing...........................

Detaljer

1. Informasjonskapsler og pakkefangst. 2. Grunnleggende datakommunikasjon

1. Informasjonskapsler og pakkefangst. 2. Grunnleggende datakommunikasjon Informasjonskapsler og pakkefangst Olav Skundberg Opphavsrett: Forfatter og Stiftelsen TISIP Lærestoffet er utviklet for faget 1. Informasjonskapsler og pakkefangst Denne leksjonen har tre hovedtema. To

Detaljer

TTM4175 Hva er kommunikasjonsteknologi?

TTM4175 Hva er kommunikasjonsteknologi? 1 TTM4175 Hva er kommunikasjonsteknologi? Del 1 Bjørn J. Villa PhD, Senior Engineer, UNINETT AS bv@item.ntnu.no // bv@uninett.no 2 Innhold Begrepet Definisjon, historikk og en liten refleksjon Påvirker

Detaljer

EKSAMEN. Emne: Datakommunikasjon

EKSAMEN. Emne: Datakommunikasjon EKSAMEN Emnekode: ITF20205 Emne: Datakommunikasjon Dato: 09.Des 2013 Eksamenstid: kl 9:00 til kl 13:00 Hjelpemidler: 4 sider (A4) (2 ark) med egne notater. Kalkulator. Gruppebesvarelse, som blir delt ut

Detaljer

IT1101 Informatikk basisfag Dobbeltime 25/9

IT1101 Informatikk basisfag Dobbeltime 25/9 Figure: IT1101 Informatikk basisfag Dobbeltime 25/9 I dag: 3.5-3.7 Pensum midtsemesterprøver 27/10 og 3/11: Kapittel 1-4 i Brookshear Kapittel 1, 2.1-2.10 og 3.1 i HTML-hefte. Referansegruppe: Vidar Glosimot,

Detaljer

KTN1 - Design av forbindelsesorientert protokoll

KTN1 - Design av forbindelsesorientert protokoll KTN1 - Design av forbindelsesorientert protokoll Beskrivelse av A1 A1 skal tilby en pålitelig, forbindelsesorientert tjeneste over en upålitelig, forbindelsesløs tjeneste A2. Det er flere ting A1 må implementere

Detaljer

Foreleser: Kjell Åge Bringsrud

Foreleser: Kjell Åge Bringsrud Introduksjon til Datakommunikasjon Foreleser: Kjell Åge Bringsrud (rom: 3204) (epost: kjellb@ifi.uio.no) INF1060 Introduksjon 1 Innledning Mål Gi en oversikt over emnet Tilnærming Beskrivende Bruke Internet

Detaljer

Kapittel 8: Nettverk i praksis

Kapittel 8: Nettverk i praksis Kapittel 8: Nettverk i praksis I dette kapitlet ser vi nærmere på: Hvordan komme seg på nett Forbindelse til Internett, infrastruktur, datamaskinen DHCP, ARP, NAT Alternativ infrastruktur Nettverkskomponenter

Detaljer

a) Vis hovedelementene i GSM-arkitekturen og beskriv hovedoppgavene til de forskjellige funksjonelle enhetene i arkitekturen

a) Vis hovedelementene i GSM-arkitekturen og beskriv hovedoppgavene til de forskjellige funksjonelle enhetene i arkitekturen Høst 2011 - Løsningsforslag Oppgave 1 - Mobilsystemer a) Vis hovedelementene i GSM-arkitekturen og beskriv hovedoppgavene til de forskjellige funksjonelle enhetene i arkitekturen MS: Mobile station BTS:

Detaljer

Beskrivelse av TCP/IP Introduksjon Vi har allerede skrevet litt om TCP/IP i kapitel 1, men her ønsker vi å utdype emnet.

Beskrivelse av TCP/IP Introduksjon Vi har allerede skrevet litt om TCP/IP i kapitel 1, men her ønsker vi å utdype emnet. Innledning "Intranett er et bedriftsinternt nettverk basert på TCP/IP-protokollen. Nettverket tar i bruk åpne Internett-standarder og -applikasjoner. Nettverket er normalt bare åpent for organisasjonens

Detaljer

1. Sikkerhet i nettverk

1. Sikkerhet i nettverk 1. Sikkerhet i nettverk Stiftelsen TISIP i samarbeid med Avdeling for informatikk og e-læring, Høgskolen i Sør-Trøndelag Nettverk Olav Skundberg Opphavsrett: Forfatter og Stiftelsen TISIP Lærestoffet er

Detaljer

TTM4175 Hva er kommunikasjonsteknologi?

TTM4175 Hva er kommunikasjonsteknologi? 1 TTM4175 Hva er kommunikasjonsteknologi? Del 4 Bjørn J. Villa PhD, Senior Engineer, UNINETT AS bv@item.ntnu.no // bv@uninett.no 2 Innhold Begrepet «Kommunikasjonsteknologi» Definisjon, historikk og en

Detaljer

Detaljerte Funksjoner i Datanett

Detaljerte Funksjoner i Datanett Detaljerte Funksjoner i Datanett Tor Skeie Email: tskeie@ifi.uio.no (Foiler fra Kjell Åge Bringsrud) INF1060 1 Litt mer detaljer om: Multiplexing Link-laget: Feildeteksjon og flytkontroll LAN typer Broer

Detaljer

Høgskolen i Molde Institutt for Informatikk Prøveeksamen 1 in270: Datakommunikasjon Våren 2003 Skisse til svar:

Høgskolen i Molde Institutt for Informatikk Prøveeksamen 1 in270: Datakommunikasjon Våren 2003 Skisse til svar: 1 1 Høgskolen i Molde Institutt for Informatikk Prøveeksamen 1 in270: Datakommunikasjon Våren 2003 Skisse til svar: bokmål 1 Hjelpemidler: Kalkulator Oppgavesettet består av to (2) sider inkludert forsiden

Detaljer

in270 Datakommunikasjon, vår 03 forelesningsnotater

in270 Datakommunikasjon, vår 03 forelesningsnotater in270 Datakommunikasjon, vår 03 forelesningsnotater c Ketil Danielsen Høgskolen i Molde 21. januar 2003 Data Transmission datakommunikasjon: vi skal (fremdeles) sende digitale signal (bits) over en datakanal

Detaljer

TTM4175: Etisk hacking. Lab E5: Nettverkssniffing

TTM4175: Etisk hacking. Lab E5: Nettverkssniffing TTM4175: Etisk hacking Lab E5: Nettverkssniffing Dagens program Forrige ukes lab Nettverk 101 Wireshark Linklaget Man-in-the-middle ARP-spoofing Oppsummering av kurset Kort om rapporten 2 Nettverk 101

Detaljer

Løsningsforslag til EKSAMEN

Løsningsforslag til EKSAMEN Løsningsforslag til EKSAMEN Emnekode: ITF20205 Emne: Datakommunikasjon Dato: 16.Des 2010 Eksamenstid: kl 9:00 til kl 13:00 Hjelpemidler: 4 sider (A4) (2 ark) med egne notater. Kalkulator. Gruppebesvarelse,

Detaljer

! Ytelsen til I/O- systemer avhenger av flere faktorer: ! De to viktigste parametrene for ytelse til I/O er:

! Ytelsen til I/O- systemer avhenger av flere faktorer: ! De to viktigste parametrene for ytelse til I/O er: Dagens temaer! Ulike kategorier input/output! Programmert! Avbruddstyrt! med polling.! Direct Memory Access (DMA)! Asynkrone vs synkrone busser! Med! Fordi! -enheter menes de enheter og mekanismer som

Detaljer

Kapittel 9 Teletjenester

Kapittel 9 Teletjenester Kapittel 9 Teletjenester I dette kapitlet ser vi nærmere på: Infrastruktur for telekommunikasjon ISDN Digital Subscriber Lines Leide linjer Frame Relay ATM X.25 1 Infrastruktur for Telekommunikasjon Ønsker

Detaljer

Brukerne av nettverket kan dele maskinvare (skrivere, skannere osv), programvare og lagre data på fellesområde.

Brukerne av nettverket kan dele maskinvare (skrivere, skannere osv), programvare og lagre data på fellesområde. Innledning En definisjon på begrepet lokalnettverk er: "Et lokalnettverk er en fysisk sammenkobling av datamaskiner og -utstyr innenfor et begrenset område. Dette området kan være en bygning eller et begrenset

Detaljer

Tjenester i Internett. E-post, HTTP, FTP, Telnet

Tjenester i Internett. E-post, HTTP, FTP, Telnet Tjenester i Internett E-post, HTTP, FTP, Telnet 1 I dag SMTP - Elektronisk Post (E-post) FTP File Transfer Protocol HTTP Hyper Text Transfer Protocol Telnet 2 Først: Noen svar på oppgaven Hvorfor studerer

Detaljer

Transport - laget (ende-til-ende protokoller) Internett Best-effort overføring. Best-effort nett kvaliteter

Transport - laget (ende-til-ende protokoller) Internett Best-effort overføring. Best-effort nett kvaliteter Transport - laget (ende-til-ende protokoller) Best effort med multipleksing (UDP) Pålitelig byte-strøm () Foreleser: Kjell Åge Bringsrud E-mail: kjellb@ifi.uio.no 04.04.2003 1 Internett Best-effort overføring

Detaljer

Løsningsforslag Gruppeoppgaver 24. - 28.mars 2003

Løsningsforslag Gruppeoppgaver 24. - 28.mars 2003 Løsningsforslag Gruppeoppgaver 24. - 28.mars 2003 1. Fragmentering a) Forklar prinsippet for fragmentering og reassemblering. Anta at maskinen som tar initiativet til kommunikasjonen benytter maksimale

Detaljer

Gruppe: D2A Dato: 16.12.2003 Tid: 0900-1300. Antall oppgavesider: 3 Antall vedleggsider : 0

Gruppe: D2A Dato: 16.12.2003 Tid: 0900-1300. Antall oppgavesider: 3 Antall vedleggsider : 0 Høgskolen i Østfold Avdeling for Informatikk og Automatisering EKSAMENSOPPGAVE FAG: IAD21003 - DATANETT LÆRERE: ERLING STRAND OG CHRISTIAN HEIDE Gruppe: D2A Dato: 16.12.2003 Tid: 0900-1300 Antall oppgavesider:

Detaljer

Pensumoppgaver Datakommunikasjon (Oppgavene ikke fasit) INF3190 DATAKOMMUNIKASJON OPPSUMMERINGSOPPGAVER Laget av : Khiem-Kim Ho Xuan...

Pensumoppgaver Datakommunikasjon (Oppgavene ikke fasit) INF3190 DATAKOMMUNIKASJON OPPSUMMERINGSOPPGAVER Laget av : Khiem-Kim Ho Xuan... UNIVERSITETET I OSLO Pensumoppgaver Datakommunikasjon (Oppgavene ikke fasit) INF3190 DATAKOMMUNIKASJON OPPSUMMERINGSOPPGAVER Laget av : Khiem-Kim Ho Xuan Computer networks and the Internet Referanse: Kap

Detaljer

Introduksjon til Datakommunikasjon

Introduksjon til Datakommunikasjon Introduksjon til Datakommunikasjon Olav Lysne (delvis basert på materiale fra J. K. Kurose og K. W. Ross) Introduksjon 1 Undervisningsopplegg:! En dobbelt-time forelesninger pr. uke! Felles gruppeundervisning

Detaljer

Innhold. Innledning... 13

Innhold. Innledning... 13 Innhold Innledning.................................................... 13 Kapittel 1 Introduksjon til datakommunikasjon................................. 17 1.1 Introduksjon..............................................

Detaljer

Kapittel 10 Tema for videre studier

Kapittel 10 Tema for videre studier Kapittel Tema for videre studier I dette kapitlet ser vi nærmere på: Nettverksteknologi Virtuelle private nett Nettverksadministrasjon Mobilitet og flyttbare nettverkstilkoblinger Sikkerhet Garantert tjenestekvalitet

Detaljer

Spredt spektrum. Trådløst Ethernet. Kapittel 2: Diverse praktisk:

Spredt spektrum. Trådløst Ethernet. Kapittel 2: Diverse praktisk: Kapittel 2: Diverse praktisk: Merk at foilene også er pensum, og at det kan finnes info på foilene som ikke finnes i boka! Ukeoppgavene er også pensum. Godkjent lommeregner er tillatt ved eksamen. essensen

Detaljer

Løsningsforslag til EKSAMEN

Løsningsforslag til EKSAMEN Løsningsforslag til EKSAMEN Emnekode: ITF20205 Emne: Datakommunikasjon Dato: 09.Des 2013 Eksamenstid: kl 9:00 til kl 13:00 Hjelpemidler: 4 sider (A4) (2 ark) med egne notater. Kalkulator. Gruppebesvarelse,

Detaljer

Innhold. Funksjonell virkemåte. Overordnet arkitektur

Innhold. Funksjonell virkemåte. Overordnet arkitektur Kapittel 1 Kapittel 1 Telenett 1.1 Hva er telekom?........................................ 17 Bokas oppbygging...................................... 18 Historisk tilbakeblikk....................................

Detaljer

Detaljerte funksjoner i datanett

Detaljerte funksjoner i datanett Detaljerte funksjoner i datanett Foreleser: Kjell Åge Bringsrud 16.11.2005 1 Litt mer detaljer om: Multipleksing Feildeteksjon, flytkontroll Adressering LAN Repeatere, broer TCP/IP Øvre lag Applikasjonsprotokoller

Detaljer

Last Mile Communication AS GPRS og radio kommunikasjon for GRID

Last Mile Communication AS GPRS og radio kommunikasjon for GRID Last Mile Communication AS GPRS og radio kommunikasjon for GRID 1 GPRS EGDE 3G 4G LTE 2 dominerende aktører med eget nett Telenor Netcom Hastigheter Hente data 9,6kbps til 7 Mbps LTE 50 Mbps Sende data

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i INF1060 Introduksjon til operativsystemer og datakommunikasjon Eksamensdag: 6. desember 2012 Tid for eksamen: 14.30 18.30 Oppgavesettet

Detaljer

1 INTRODUKSJON... 2 2 SAMMENKOBLING AV ET INTERNETTVERK... 2

1 INTRODUKSJON... 2 2 SAMMENKOBLING AV ET INTERNETTVERK... 2 Avdeling for informatikk og e- læring, Høgskolen i Sør- Trøndelag Lokalnettet Øyvind Hallsteinsen og Boye Holden 23.08.13 Lærestoffet er utviklet for faget IFUD1017- A Nettverksteknologi Lokalnettet Resymé:

Detaljer

IT Grunnkurs. Nettverk. Foiler av Bjørn J. Villa, Førsteamanuensis II bv@item.ntnu.no. Presentert av Rune Sætre, Førstelektor satre@idi.ntnu.

IT Grunnkurs. Nettverk. Foiler av Bjørn J. Villa, Førsteamanuensis II bv@item.ntnu.no. Presentert av Rune Sætre, Førstelektor satre@idi.ntnu. 1 IT Grunnkurs Nettverk Foiler av Bjørn J. Villa, Førsteamanuensis II bv@item.ntnu.no Presentert av Rune Sætre, Førstelektor satre@idi.ntnu.no 2 Innhold Del 1 Motivasjon, Analog/Digital Meldingskomponenter,

Detaljer

Dypere forståelse av Linklaget Egenskaper ved Ethernet CSMA/CD

Dypere forståelse av Linklaget Egenskaper ved Ethernet CSMA/CD Uke 5 - gruppe Dypere forståelse av Linklaget Egenskaper ved Ethernet CSMA/CD Liten quiz fra leksjon om linklaget Gruppearbeid Diskusjon Tavle 1. Hvilke tre link-typer har vi? 1. Punkt til punkt(enkel

Detaljer

Noen internet protokoller

Noen internet protokoller NSA uke 41 del 2 Protokoller IPv4 adresser MAC adresser IP og TCP header Analyseverktøy Eksempler Nettverksoppsett under Linux Mer om verktøy Innledning til DNS Noen internet protokoller Internet Protocol

Detaljer

Løsningsforslag Gruppeoppgaver, 28. april 2. mai. 1. Metningskontroll ( Congestion control ) og ressursallokering.

Løsningsforslag Gruppeoppgaver, 28. april 2. mai. 1. Metningskontroll ( Congestion control ) og ressursallokering. Løsningsforslag Gruppeoppgaver, 28. april 2. mai 1. Metningskontroll ( Congestion control ) og ressursallokering. a) Hva menes med metning og metningskontroll i et nettverk? Metning er overbelastning i

Detaljer

AirLink 1000AC avansert oppsett

AirLink 1000AC avansert oppsett AirLink 1000AC avansert oppsett I denne manualen finner du informasjon og veiledning om avansert oppsett av din Jensen AirLink 1000AC ruter....funksjoner....hvordan åpner jeg porter i brannmuren? 5...Tilkobling

Detaljer

Løsningsforslag UNIVERSITETET I OSLO. Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

Løsningsforslag UNIVERSITETET I OSLO. Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Løsningsforslag UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i IN 270 - Datakommunikasjon Eksamensdag: Torsdag 7. juni 2001 Tid for eksamen 9.00-15.00 Oppgavesettet er på 4

Detaljer

Løsningsforslag til EKSAMEN

Løsningsforslag til EKSAMEN Løsningsforslag til EKSAMEN Emnekode: ITF20205 Emne: Datakommunikasjon Dato: 09. Des 2014 Eksamenstid: kl. 9:00 til kl. 13:00 Hjelpemidler: 4 sider (A4) (2 ark) med egne notater. Kalkulator. Gruppebesvarelse,

Detaljer

Hvilke tekniske utfordringer møter man ved innføring av Tetra offshore?

Hvilke tekniske utfordringer møter man ved innføring av Tetra offshore? Hvilke tekniske utfordringer møter man ved innføring av Tetra offshore? Frekvensvalg Dekning Hvordan oppnå tilfredsstillende dekning? God dekning (over alt) er helt avgjørende for et godt resultat og fornøyde

Detaljer

Norsk Regnesentral ANVENDT DATAFORSKNING. framtidens massemedium. Alt i ett nett,

Norsk Regnesentral ANVENDT DATAFORSKNING. framtidens massemedium. Alt i ett nett, Alt i ett nett, framtidens massemedium Innhold ett nytt medium trenger seg på, hvilke konsekvenser får det? aspekter ved kommunikasjon etablerte medier datakommunikasjon som nytt medium hvordan transporteres

Detaljer

Datakommunikasjon - Oblig 2

Datakommunikasjon - Oblig 2 Datakommunikasjon - Oblig 2 Mathias Hedberg - Ving 68 October 8, 2015 Contents Oppgaver: 2 Oppgave 1: Nettverkslaget...................................... 2 Oppgave 2: Linklaget........................................

Detaljer

Reduser kostnadene, ikke sikkerheten. Beskyttet eiendom, beskyttet nettverk

Reduser kostnadene, ikke sikkerheten. Beskyttet eiendom, beskyttet nettverk Sikker overføring av alle typer alarmer Reduser kostnadene, ikke sikkerheten Beskyttet eiendom, beskyttet nettverk Bedriftsnettverk Lukkede nettverk Private dedikerte systemer Offentlige nettverk WEBWAY

Detaljer

Høgskolen i Molde Institutt for Informatikk Eksamen in270: Datakommunikasjon Våren 2003 Skisse til svar:

Høgskolen i Molde Institutt for Informatikk Eksamen in270: Datakommunikasjon Våren 2003 Skisse til svar: Høgskolen i Molde Institutt for Informatikk Eksamen in27: Datakommunikasjon Våren 23 Skisse til svar: Dato: 4.6.23, 6 timer skriftlig Hjelpemidler: Kalkulator (tomt minne) Oppgavesettet består av tre (3)

Detaljer

1990 første prognoser og varsler om at det ikke vil være nok IPv4 adresser til alle som ønsker det 1994 første dokumenter som beskriver NAT en

1990 første prognoser og varsler om at det ikke vil være nok IPv4 adresser til alle som ønsker det 1994 første dokumenter som beskriver NAT en IPv4 vs IPv6 1990 første prognoser og varsler om at det ikke vil være nok IPv4 adresser til alle som ønsker det 1994 første dokumenter som beskriver NAT en mekanisme som kan hjelpe å spare IPv4 adresser

Detaljer

IEEE 802.16 Trådløs MAN. Skille mellom: Funksjoner: Fysiske Lag MAC Lag QoS. Foreleser: Kjell Åge Bringsrud Epost: kjellb@ifi.uio.

IEEE 802.16 Trådløs MAN. Skille mellom: Funksjoner: Fysiske Lag MAC Lag QoS. Foreleser: Kjell Åge Bringsrud Epost: kjellb@ifi.uio. IEEE 802.16 Trådløs MAN Foreleser: Kjell Åge Bringsrud Epost: kjellb@ifi.uio.no 24.02.2005 inf3190 1 24.02.2005 inf3190 2 Skille mellom: Funksjoner: Fysiske Lag MAC Lag QoS Mål: Sørge for høyhastighets

Detaljer

AirLink 2400ac FAQ. Side 2 Side 2 Side 3 Side 4 Side 6 Side 7 Side 9 Side 11 Side 12 Side 13 Side 14 Side 14 Side 15 Side 16 Side 17

AirLink 2400ac FAQ. Side 2 Side 2 Side 3 Side 4 Side 6 Side 7 Side 9 Side 11 Side 12 Side 13 Side 14 Side 14 Side 15 Side 16 Side 17 AirLink 200ac FAQ Side 2 Side 2 Side Side Side 6 Side 7 Side 9 Side 11 Side 12 Side 1 Side 1 Side 1 Side 15 Side 16 Side 17 Hva er AL200AC? Hva er dual-band? Hva er forskjellen på AP, Repeater og Client?

Detaljer

Med skriverens innebygde Ethernet-funksjon kan du koble den direkte til et Ethernet-nettverk uten at du trenger en ekstern utskriftsserver.

Med skriverens innebygde Ethernet-funksjon kan du koble den direkte til et Ethernet-nettverk uten at du trenger en ekstern utskriftsserver. Ethernet-innholdsfortegnelse Ethernet-tilkobling Med skriverens innebygde Ethernet-funksjon kan du koble den direkte til et Ethernet-nettverk uten at du trenger en ekstern utskriftsserver. Hvis du vil

Detaljer

Integrasjon og nettverk

Integrasjon og nettverk Integrasjon og nettverk 1 Kommunikasjon 2 Driver - oversettelsesmaskin "Ånden er villig men kjødet er skrøpelig" "Spøkelset er parat, men kjøttet er seigt" 3 Standard protokoller 4 Buss systemer : Overføringsmedium

Detaljer

Oppsett av brannmur / router 1.0. Innholdsfortegnelse

Oppsett av brannmur / router 1.0. Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse. Innledning... 2 2. Ordforklaringer... 2. Router/brannmur... 2.. IP-adresser... 2.2. Portviderekobling... 2.. DMZ-host... 5 Side av 5 . Innledning Din hjemmesentral har en innebygget

Detaljer

Strukturert kabling med fokus på kabling for 10Gigabit Ethernet 09.12.2009

Strukturert kabling med fokus på kabling for 10Gigabit Ethernet 09.12.2009 Strukturert kabling med fokus på kabling for 10Gigabit Ethernet 09.12.2009 Kurt-Even Kristensen kkn@cowi.no 1 Referansemodell OF Områdefordeler BF Bygningsfordeler EF Etasjefordeler CP Konsolideringspunkt,

Detaljer

Det fysiske laget. Kjell Åge Bringsrud. (med foiler fra Pål Spilling)

Det fysiske laget. Kjell Åge Bringsrud. (med foiler fra Pål Spilling) Det fysiske laget Kjell Åge Bringsrud (med foiler fra Pål Spilling) Fysisk Lag Fysisk Fysisk Den primære oppgave flytte bits fra avsender til mottaker krever: standardisert måte å representere bit inn

Detaljer

Side 1 av 5. www.infolink.no post@infolink.no. Infolink Datatjenester AS Ensjøveien 14, 0655 Oslo. Telefon 22 57 16 09 Telefax 22 57 15 91

Side 1 av 5. www.infolink.no post@infolink.no. Infolink Datatjenester AS Ensjøveien 14, 0655 Oslo. Telefon 22 57 16 09 Telefax 22 57 15 91 Side 1 av 5 En grunnleggende guide til trådløst nettverk WiFi er et begrep som brukes om trådløst nettverk og internett. WiFi er et bransjenavn som inkluderer en rekke standarder for trådløs overføring

Detaljer

Kapittel 2. Grunnprinsipper

Kapittel 2. Grunnprinsipper Kapittel 2 Grunnprinsipper Læringsmål: Etter å ha lest dette kapitlet skal du kjenne til hvorfor vi trenger standarder, og fordeler og ulemper med disse ha lært om ulike standardiseringsorganisasjoner

Detaljer

Kapittel 2. Grunnprinsipper

Kapittel 2. Grunnprinsipper Kapittel 2 Grunnprinsipper Læringsmål: Etter å ha lest dette kapitlet skal du kjenne til hvorfor vi trenger standarder, og fordeler og ulemper med disse ha lært om ulike standardiseringsorganisasjoner

Detaljer

Blant de mest omtalte Internett tilpassningene i dag er brannmurer og virtuelle private nett (VPN).

Blant de mest omtalte Internett tilpassningene i dag er brannmurer og virtuelle private nett (VPN). Innledning Vi har valgt brannmurer som tema og grunnen til dette er de stadig høyere krav til sikkerhet. Begrepet datasikkerhet har endret innhold etter at maskiner ble knyttet sammen i nett. Ettersom

Detaljer

Moderne. bredbåndsnett. i Hole og Ringerike

Moderne. bredbåndsnett. i Hole og Ringerike Moderne bredbåndsnett i Hole og Ringerike Lysveien Den nye Europaveien i Norge heter ikke E18. Den har ikke 100 kilometer i timen som fartsgrense. Den nye Europaveien har en konstant fartsgrense på over

Detaljer

FANTASTISK FORNYING GJØR DEG KLAR TIL EN. AV BYDELEN MORTENSNES Viktig informasjon til deg som bor på Mortensnes!

FANTASTISK FORNYING GJØR DEG KLAR TIL EN. AV BYDELEN MORTENSNES Viktig informasjon til deg som bor på Mortensnes! GJØR DEG KLAR TIL EN FANTASTISK FORNYING AV BYDELEN MORTENSNES Viktig informasjon til deg som bor på Mortensnes! I løpet av de nærmeste årene skal Mortensnes få nye vannrør, kloakk rør, dreneringsrør,

Detaljer

Løsningsforslag Gruppeoppgaver 17. - 21.mars 2003

Løsningsforslag Gruppeoppgaver 17. - 21.mars 2003 Løsningsforslag Gruppeoppgaver 17. - 21.mars 2003 1. Nettverkslaget a) Gi en beskrivelse av hovedoppgavene til nettlaget. Hovedoppgaven til nettlaget er å transportere rammer fra SAP på toppen av nettlaget

Detaljer

Programmering, oppsett og installasjonsløsninger av LIP-8000 serien IP apparater

Programmering, oppsett og installasjonsløsninger av LIP-8000 serien IP apparater Programmering, oppsett og installasjonsløsninger av LIP-8000 serien IP apparater Oppsett og programmering av LIP 8000 IP apparat Et IP apparat kan tilkobles ipecs systemet på 3 forskjellige måter avhengig

Detaljer

Kap 3: Anvendelser av Internett

Kap 3: Anvendelser av Internett Kap 3: Anvendelser av Internett Hva er egentlig Internett? Skal studere de vanligste protokollene: Web E-post DNS Ansvarsområder og prosess-skille 1 Hva er egentlig Internett? Infrastruktur Tjenester Roller

Detaljer

Lek 01 Grunnprinsipper

Lek 01 Grunnprinsipper Lek 01 Grunnprinsipper I denne presentasjonen ser vi nærmere på: Standardisering Standardiseringsorganisasjoner Lagdelte kommunikasjonsmodeller Pakkesvitsjede nettverk Klient-tjener arkitektur 1 Standardisering

Detaljer

Innføring i datakommunikasjon

Innføring i datakommunikasjon Innføring i datakommunikasjon Gyldendal-TISIP-serien databøker på norsk! Gyldendal Akademisk og Stiftelsen TISIP ved Høgskolen i Sør-Trøndelag har gått sammen om å utvikle en portefølje av databøker på

Detaljer

Nye standarder for WiMAX: IEEE 802.16j og 802.16m

Nye standarder for WiMAX: IEEE 802.16j og 802.16m Nye standarder for WiMAX: IEEE 802.16j og 802.16m TEKNA Seminar: WiMAX - trådløse bredbåndsnett Presentert av Tor Andre Myrvoll, SINTEF Oversikt To nye utvidelser av IEEE 802.16-standarden: IEEE 802.16j

Detaljer

AirLink 2000 FAQ versjon 1.1 - April 2015 - JensenScandinavia AS

AirLink 2000 FAQ versjon 1.1 - April 2015 - JensenScandinavia AS AirLink 2000 FAQ Side 2 Side Side Side 6 Side 7 Side 8 Side 8 Side 9 Side 10 Side 11 Side 12 Side 1 Hva er AL2000? Hva er dual-band? Hvordan setter jeg opp AL2000? Hvorfor får jeg meldingen «Wrong WiFi

Detaljer

Høgskolen i Molde Institutt for Informatikk Prøveeksamen 2 in270: Datakommunikasjon Våren 2003 Skisse til svar:

Høgskolen i Molde Institutt for Informatikk Prøveeksamen 2 in270: Datakommunikasjon Våren 2003 Skisse til svar: Høgskolen i Molde Institutt for Informatikk Prøveeksamen 2 in270: Datakommunikasjon Våren 2003 Skisse til svar: bokmål Hjelpemidler: Kalkulator Oppgavesettet består av to (2) sider inkludert forsiden Les

Detaljer

Kabelanlegg Side: 1 av 5

Kabelanlegg Side: 1 av 5 Kabelanlegg Side: 1 av 5 1 HENSIKT OG OMFANG... 2 2 MÅLEMETODER... 3 2.1 Kobberkabel... 3 2.1.1 Karakteristisk impedans... 3 2.1.2 Dempning/dempningsforvrengning... 3 2.1.3 Faseforvrengning... 3 2.1.4

Detaljer

Nødanrop fra «aksessuavhengige» aktører/tjenester

Nødanrop fra «aksessuavhengige» aktører/tjenester Nødanrop fra «aksessuavhengige» aktører/tjenester KoKom IKT-forum 2015 Stig Solberg Nasjonal kommunikasjonsmyndighet - Nkom En slags oversikt 2 Tale over webplattformen Basert på webprotokollen HTTP Mest

Detaljer

Introduksjon, oppsett og konfigurering av et WLAN

Introduksjon, oppsett og konfigurering av et WLAN Stiftelsen TISIP i samarbeid med Avdeling for informatikk og e-læring, Høgskolen i Sør-Trøndelag Introduksjon, oppsett og konfigurering av et WLAN Stein Meisingseth 06.08.2004 Opphavsrett: Forfatter og

Detaljer

Presentasjonene vektlegger tilgjengelighetsfasetten. Det er innen denne at begrepene robusthet og redundans ligger.

Presentasjonene vektlegger tilgjengelighetsfasetten. Det er innen denne at begrepene robusthet og redundans ligger. 1 2 Presentasjonene vektlegger tilgjengelighetsfasetten. Det er innen denne at begrepene robusthet og redundans ligger. 3 4 Mange tekniske begrep i grensesnittet mellom tale og IP Det er.. telefoniske

Detaljer

Innledning. Vi skal nå ta for oss noe av det et LAN kan bestå av. Et lokalnett består normalt av følgende deler:

Innledning. Vi skal nå ta for oss noe av det et LAN kan bestå av. Et lokalnett består normalt av følgende deler: Innledning "Et lokalnettverk er en fysisk sammenkobling av datamaskiner og -utstyr innenfor et begrenset område. Dette området kan være en bygning eller et begrenset antall bygninger. Et lokalnettverk

Detaljer

Emnekode SO380E. Dato: 30.05.05

Emnekode SO380E. Dato: 30.05.05 Emne: Telekommunikasjon Gruppe(r): 2ET - Emnekode SO380E Dato: 30.05.05 Faglig veileder: Boning F eng Eksamenstid 900_1400 Eksamensoppgaven består av: Antall sider (inkl. forsiden): 6 Antall oppgaver:

Detaljer

Brannmurer. fire wall (noun): A fireproof wall used as a barrier to prevent spread of fire.

Brannmurer. fire wall (noun): A fireproof wall used as a barrier to prevent spread of fire. Brannmurer Brannmurer fire wall (noun): A fireproof wall used as a barrier to prevent spread of fire. -American Heritage Dictionary fire wall (noun, internet): Internet firewalls are intended to keep the

Detaljer

IP-telefoni Brukerveiledning

IP-telefoni Brukerveiledning FASETT JANUAR 2008 IP-telefoni Brukerveiledning Altibox fra Lyse er en fiberoptisk løsning tilpasset morgendagens muligheter. I en og samme fiberoptiske kabel får du raske internettlinjer, et variert tv-

Detaljer

Tjenestedifferensiering, taksering og samtrafikk i Internett; Noen problemstillinger

Tjenestedifferensiering, taksering og samtrafikk i Internett; Noen problemstillinger Tjenestedifferensiering, taksering og samtrafikk i Internett; Noen problemstillinger Ragnar Andreassen TIPS Tjenestedifferensiering i Internett; prising og samtrafikk Vitale data: FP-prosjekt-99; 5000

Detaljer

Teori om sikkerhetsteknologier

Teori om sikkerhetsteknologier Avdeling for informatikk og e-læring, Høgskolen i Sør-Trøndelag Tomas Holt 22.8.2007 Lærestoffet er utviklet for faget LN479D/LV473D Nettverksikkerhet Innhold 1 1 1.1 Introduksjon til faget............................

Detaljer

Teknisk informasjon. CAN-bus. CAN-bus-historien. Hva betyr egentlig CAN: CAN står for Controller Area Network

Teknisk informasjon. CAN-bus. CAN-bus-historien. Hva betyr egentlig CAN: CAN står for Controller Area Network 1 Hella KGaA Hueck & Co., Lippstadt 27. november 2003 1-9 CAN-bus CAN-bus-historien 1983 Begynnelsen på CAN-utviklingen. 1985 Begynnelsen på samarbeidet med Intel for å utvikle brikker. 1988 Den første

Detaljer