in270 Datakommunikasjon, vår 03 forelesningsnotater

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "in270 Datakommunikasjon, vår 03 forelesningsnotater"

Transkript

1 in270 Datakommunikasjon, vår 03 forelesningsnotater c Ketil Danielsen Høgskolen i Molde 21. januar 2003 Data Transmission datakommunikasjon: vi skal (fremdeles) sende digitale signal (bits) over en datakanal kap. 2: hvordan karakteriserer vi en datakanal? begrensninger for ulike typer signalleringsmedia: støy/svekkelse, kapasitetsteori: bandbredde vs. bitrate (Nyquist I), signal-støyforhold/bandbredde vs. bitrate (Shannon), datakanaler over lange distanser. Analog: modem, moduleringsteknikker. Digital: PDH, SDH, Analog-Digital konvertering kap. 3: gitt en datakanal, hvordan bruker vi den optimalt? regler for optimalitet: må unngå overbelastning av datakanal og mottaker bitfeil i datakanal og mottaker replisering av informasjon overvåkning av belastning og feilsjekk koster: deler av bitraten brukes til overføring av kontrollsignaler mellom de to DTE er, mellom DCE er og DTE er deler av CPU-kraften brukes til å generere og tolke kontrollsignalene hos de involverte DCE er og DTE er 1

2 borttaking av redundans i informasjonen: reduserer behovet for bitrate i datakanalen koster CPU-kraft hos avsender (for å finne og ta bort redundans, d.v.s. komprimering) og mottaker (for å dekomprimere) optimal komprimeringsrate avhenger av hvor mye CPU-kraft koster i forhold til datakanalen i WWW er store objekt ofte komprimert fordi Internettet ofte er overbelastet og gir for mye venting for brukerne. lagringsmedium: over veldig lang tid: tape over lengre tid: disk over kortere tid: minne over veldig kort tid: registre, latcher over distanse: datakanal Eksempel: kan pr. i dag ikke lagre lys; optiske datamaskiner lagrer data (over veldig kort tid) i fiber! Elementært om Dataoverføring en byte tilsvarer 8 bit, flere enn 8 bit kalles ord (word) kanalbruk: seriell: 1 kanal, en bit av gangen parallell: en byte av gangen over 8 kanaler, en kanal for hver bit vanligvis uøkonomisk å bruke 8 parallelle kanaler over lange distanser moder: simplex (for monitoring), halv-duplex (klient-tjener roller), full duplex (dobbel klient-tjener rolle) synkroniseringsnivå bit: når starter en ny bit slik at jeg kan sample i midten? byte: hvor går grensene mellom nabo-byte? ramme: når begynner og slutter en melding? synkroniseringsformer: 2

3 asynkron: meldingene kommer uanmeldt, klokke startes for hver ny melding synkron: melding kommer planlagt, klokke sendes kontinuerlig datalinkprotokoll: fastsatt meldingsutveksling for feil- og belastningskontroll feilkontroll (error control): feilsjekk (error detection): oppdage bitfeil feilkorrigering (error correction): reparere bitfeil belastningskontroll (load control) flytkontroll (flow control): unngå overbelastning hos mottaker forstoppelseskontroll (congestion control): unngå overbelastning i datakanalen Asynkron overføring mottaker vet ikke når avsender begynner f.eks. terminaltrafikk hver byte (f.eks. tastetrykk) oversendes separat synkronisering: mottaker må synkroniseres for hver byte som sendes bitsynkronisering: startbit sendes med motsatt polaritet mottaker oppfatter endring og starter klokke som er N ganger bitraten. sampler midt i påfølgende databits byte: 1 startbit og S=(1,1.5, 2) stopbit ramme: ramme: nabobyte der startbit følger direkte etter stopbit enkel, for tekstlig informasjon: (STX, N informasjonsbyte, ETX) transparent, for numerisk informasjon: ((DLE,STX),(N informasjonsbytes)+(dle,etx)) hos avsender: ETX=(DLE,ETX), STX=(DLE,STX), DLE=(DLE,DLE) hos mottaker: (DLE,ETX)=ETX, (DLE,STX)=STX, (DLE,DLE)=DLE 3

4 transparent datakanal: muliggjort ved bruk av DLE informasjonsrate: C/b der C er dataraten i bits/sekund og b er 1 (stopbit) + 8 (informasjonbits) + S (stopbits), f.eks. C = 1200 og b = 11 gir 110 byte/sekund informasjonsrate problem: bitsynk mindre pålitelig ved høyere bitrate: vanskeligere å oppdage startbit, samt høyere relativ drift bruker (b 8)/8b av tilgjengelig bitrate på kontrollsignaler Synkron overføring bitsynkronisering: hver bit har en endring i midten Bipolar: 1 =null-til-positiv, 0 =null-til-negativ. Signalet vil alltid gjøre Return-to-Zero (RZ) midt i bit. Manchester: Endring midt i bit, null-til-positiv for 1, positiv-tilnull for 0, d.v.s Non-Return-to-Zero (NRZ) signal. Differential Manchester: Alltid endring midt i bit, der endring ved bitens start betyr 0 mottakerklokke holdes synkronisert med selvjusterende Digital Phase Lock Loop, en krets som er garantert maksimum ventetid mellom endring bytesynkronisering, karakterorientert: (SYN,SYN,...,STX, N-byte informasjonsblokk, ETX) 1. oppnå bitsynkronisering 2. søk, bit-for-bit, etter SYN-mønsteret 3. søk, byte-for-byte, etter STX-mønsteret 4. motta informasjonsbyte, let etter ETX-mønsteret 5. bruker evt. DLE for transparent overføring: (DLE,STX), (DLE,ETX), (DLE,DLE) bytesynkronisering, bitorientert: (ledig, ledig,..., flagg, N-byte informasjonsblokk, flagg, ledig,...). Ledig= (gir synk for DPLL), flagg=

5 Feilsjekk transparenthet (bit stuffing, zero bit insertion): avsender vil alltid sette inn en 0 etter at fem 1-ere opptrer i informasjonsblokken en variant er brukt i Ethernet (kap. 6): (ledig, rammestart, adresser, lengde, informasjonsblokk, ledig,...). Ledig= , rammestart= en annen variant: (ledig, ledig,..., JK0JK000, informasjon, JK1JK111, ledig,...) Ledig= Eksempel i bok med Manchester kodet signal. bitfeil: avsendt 0 (1) opptrer hos mottaker som 1 (0) mottaker bør med stor sannsynlighet oppdage bitfeil metoder Feedback (Backward) Error Control: Avsender inkluderer informasjon slik at mottaker kan oppdage bitfeil (error detection algorithm) eventuelt be om en ny overføring fra avsender (retransmission scheme). Forward Error Control: Avsender inkluderer informasjon slik at mottaker kan toleranser oppdage bitfeil, finne ut hvor bitfeilene er, og korrigere (d.v.s. invertere) disse selv. Brukes hvis retransmisjon er uegnet, f.eks. ved multicast: mange mottakere real-time trafikk: har ikke tid til retransmisjon en sekvens er ukorrekt hvis en eller flere bit er feil N=antall bit i en sekvens, P =Prob(en bit er feil) Prob(sekvensen er ukorrekt)=1-prob(sekvensen er korrekt)= 1 (1 P ) N, sjansen for at en sekvens er ukorrekt øker med P og N burst: flere enn en nabobit i en sekvens har bitfeil paritetskontroll 5

6 avsender genererer en paritetsbit per byte slik at summen av informasjonsbit og paritetsbit er partall (even parity) eller oddetall (odd parity). disse vil kun oppfange odde antall bitfeil i informasjonsbitene mottaker vet ikke hvilke(n) bit som er feil F.eks. asynkron, karakterorientert overføring gir ofte valgfri odde eller lik paritetskontroll, samt at det er valgfritt om det skal være 7 eller 8 informasjonsbit blokksumkontroll blokk=n byte hver byte paritetskontrolleres (finner bare odde antall bitfeil) hver kolonne i blokken paritetskontrolleres for å øke sjansen for å oppdage like antall bitfeil i en eller flere byte i blokken vil kun oppfange odde antall bitfeil per kolonne mottaker vet ikke hvilke(n) bit i en kolonne som er feil en blokksum kontrollbyte sendes etter alle blokkens informasjonsbyte tavleeks. for MOLDE Cyclic Redundancy Check (CRC) k: antall bit i sekvens som skal sjekkes R: antall bit i sjekkpolynom R 1: antall bit i sjekksum avsender genererer en (R 1)-bit sjekksum avsender sender k-bit sekvens og påfølgende (R 1)-bit sjekksum mottaker kontrollerer (k + R 1) mottatte bit mot R bitpolynom hvis kontrollen gir 0 i rest anses sekvensen som korrekt mottatt toleranser: R-bit polynom vil avdekke feil hvis sekvensen har 1- eller 2-bit bitfeil odde antall bitfeil alle burster med lengde under R de fleste andre burster, lik og større enn R industri: i WAN: CRC-16: (16, 15, 2, 0), CRC-CCITT: (16, 12, 5, 0) i LAN: CRC-32: (32,26,23,16,12,11,10,8,7,5,4,2,1,0) 6

7 Komprimering komprimering: ta bort redundans i et objekt, beholde informasjonsverdi Packed Decimal vil sende 16.9 tar vanligvis 4 byte 4 bit er nok hvis alle byte inneholder ASCII-numeriske data sender da (kontroll,1,6,:,9)=3 byte Character Suppression hvis en karakter repliseres N ganger: send kontroll+n+karakter, bruker 3 byte istedetfor N Relative Encoding overfører kun forskjellen mellom nabobyte f.eks. Adaptive Differential PCM (ADPCM) PCM bruker 8 bit per sample ADPCM bruker 4 bit per sample et sample i ADPCM: forskjell mellom observert nivå og forrige observerte nivå får upresis reproduksjon hvis forskjell overstiger 4 bit CCITT vedtok i 1985 ADPCM som standard for 32 Kb/s stemmedigitalisering Komprimering: Huffman-koding undersøk statistisk hvor ofte de ulike symbol forekommer et symbol representeres med færre bit jo oftere det forekommer variabelt antall bit per symbol: bruk bit-orientert overføring prosedyre for Huffman-koding: 1. du har en informasjonsmengde med N symboler 2. definer alle ulike symboler som kan forekomme i informasjonen 3. finn ut hvor ofte symbol i forekommer, n(i) N: 4. sjansen for at symbol i skal forekomme er P (i) = n(i)/n 7

8 5. konstruer symbolsettet og Huffman-treet se boka+tavleeksempel 6. hvert symbol får bitlengde b(i) garanti: et kortere symbol vil aldri være starten på et lengre symbol! komprimering: gjennomsnittlig symbollengde (bit per symbol): i b(i)p (i) for alle symboler i Shannon s minimum gjennomsnittlig symbollengde: entropy, H = i P (i) log 2 (P (i)) for alle i H gjennomsnitt/huffman log 2 (antall symbol), d.v.s. gjennomsnitt/ascii mottaker må kjenne kodeboken til avsender adaptiv Huffman-koding: oversender nye kodebøer ved leilighet dynamisk Huffman-koding: avsender og mottaker bygger Huffman-treet ved sending og mottak av nye symbol 8

in270 Datakommunikasjon, vår 03 forelesningsnotater, kap. 4

in270 Datakommunikasjon, vår 03 forelesningsnotater, kap. 4 in270 Datakommunikasjon, vår 03 forelesningsnotater, kap. 4 c Ketil Danielsen Høgskolen i Molde 7. februar 2003 Protocol Basics Feilkontroll to overføringsformer best-try, best-effort, connection-less

Detaljer

Linklaget - direkte. forbindelser mellom noder. Foreleser: Kjell Åge Bringsrud kjellb 2/8/2005 1

Linklaget - direkte. forbindelser mellom noder. Foreleser: Kjell Åge Bringsrud   kjellb 2/8/2005 1 Linklaget - direkte forbindelser mellom noder Foreleser: Kjell Åge Bringsrud E-mail: kjellb 2/8/2005 1 Tilbakeblikk Kursets fokus nett for generell bruk pakkebaserte nett A Noder 1 2 3 4 5 D 6 Link 2/8/2005

Detaljer

in270 Datakommunikasjon, vår 03 forelesningsnotater kap. 6.2.1 og 7.1/7.2

in270 Datakommunikasjon, vår 03 forelesningsnotater kap. 6.2.1 og 7.1/7.2 in270 Datakommunikasjon, vår 03 forelesningsnotater kap. 6.2.1 og 7.1/7.2 c Ketil Danielsen Høgskolen i Molde 7. februar 2003 sammenkobling av DTE er innenfor lite område datakanalene er korte og brede

Detaljer

Linklaget - direkte forbindelser mellom noder

Linklaget - direkte forbindelser mellom noder Linklaget - direkte forbindelser mellom noder Foreleser: Kjell Åge Bringsrud E-mail: kjellb 2/11/2004 1 Tilbakeblikk Kursets fokus nett for generell bruk pakkebaserte nett A Noder 1 2 3 4 5 D 6 Link 2/11/2004

Detaljer

Linklaget - direkte forbindelser mellom noder. Tilbakeblikk. Tilbakeblikk. Generelt om Link-laget

Linklaget - direkte forbindelser mellom noder. Tilbakeblikk. Tilbakeblikk. Generelt om Link-laget Linklaget - direkte forbindelser mellom noder Tilbakeblikk Kursets fokus nett for generell bruk pakkebaserte nett Foreleser: KjellÅge Bringsrud E-mail:kjellb A 1 2 3 4 5 N oder D 6 Link 2/8/2005 1 2/8/2005

Detaljer

Høgskolen i Molde Institutt for Informatikk Prøveeksamen 1 in270: Datakommunikasjon Våren 2003 Skisse til svar:

Høgskolen i Molde Institutt for Informatikk Prøveeksamen 1 in270: Datakommunikasjon Våren 2003 Skisse til svar: 1 1 Høgskolen i Molde Institutt for Informatikk Prøveeksamen 1 in270: Datakommunikasjon Våren 2003 Skisse til svar: bokmål 1 Hjelpemidler: Kalkulator Oppgavesettet består av to (2) sider inkludert forsiden

Detaljer

Høgskolen i Molde Institutt for Informatikk Eksamen in270: Datakommunikasjon Våren 2003 Skisse til svar:

Høgskolen i Molde Institutt for Informatikk Eksamen in270: Datakommunikasjon Våren 2003 Skisse til svar: Høgskolen i Molde Institutt for Informatikk Eksamen in27: Datakommunikasjon Våren 23 Skisse til svar: Dato: 4.6.23, 6 timer skriftlig Hjelpemidler: Kalkulator (tomt minne) Oppgavesettet består av tre (3)

Detaljer

Fysisk Lag. Overføringskapasitet. Olav Lysne med bidrag fra Kjell Åge Bringsrud, Pål Spilling og Carsten Griwodz

Fysisk Lag. Overføringskapasitet. Olav Lysne med bidrag fra Kjell Åge Bringsrud, Pål Spilling og Carsten Griwodz Fysisk Lag Olav Lysne med bidrag fra Kjell Åge Bringsrud, Pål Spilling og Carsten Griwodz Fysisk Lag 1 Overføringskapasitet r Faktorer som påvirker kvalitet og kapasitet: m Forvrengning av signal gjennom

Detaljer

INF1040 Oppgavesett 6: Lagring og overføring av data

INF1040 Oppgavesett 6: Lagring og overføring av data INF1040 Oppgavesett 6: Lagring og overføring av data (Kapittel 1.5 1.8) Husk: De viktigste oppgavetypene i oppgavesettet er Tenk selv -oppgavene. Fasitoppgaver Denne seksjonen inneholder innledende oppgaver

Detaljer

Linklaget. Feildeteksjon/feilretting - pålitelig overføring. Foreleser: Kjell Åge Bringsrud kjellb 2/17/2004 1

Linklaget. Feildeteksjon/feilretting - pålitelig overføring. Foreleser: Kjell Åge Bringsrud   kjellb 2/17/2004 1 Linklaget Feildeteksjon/feilretting - pålitelig overføring Foreleser: Kjell Åge Bringsrud E-mail: kjellb 2/17/2004 1 Feildeteksjon/feilretting Oppgaver: 1. Finne feil 2. Rette feil To alternativer til

Detaljer

Linklaget - avslutning

Linklaget - avslutning Linklaget - avslutning Retransm. og kvitterings strategi Kvitteringsstrategi: eksplisitt kvittering for hver mottatte ramme kvitter alle rammer opp til sist mottatte ved timeout Retransmisjonsstrategi:

Detaljer

Høgskolen i Molde Institutt for Informatikk Prøveeksamen 2 in270: Datakommunikasjon Våren 2003 Skisse til svar:

Høgskolen i Molde Institutt for Informatikk Prøveeksamen 2 in270: Datakommunikasjon Våren 2003 Skisse til svar: Høgskolen i Molde Institutt for Informatikk Prøveeksamen 2 in270: Datakommunikasjon Våren 2003 Skisse til svar: bokmål Hjelpemidler: Kalkulator Oppgavesettet består av to (2) sider inkludert forsiden Les

Detaljer

Det fysiske laget, del 2

Det fysiske laget, del 2 Det fysiske laget, del 2 Kjell Åge Bringsrud (med foiler fra Pål Spilling) 1 Pulsforvrengning gjennom mediet Linje g(t) innsignal Dempning A(f) v(t) utsignal A(f) 0% 50% Frekvensresponsen Ideell Frekv.

Detaljer

Detaljerte Funksjoner i Datanett

Detaljerte Funksjoner i Datanett Detaljerte Funksjoner i Datanett Tor Skeie Email: tskeie@ifi.uio.no (Foiler fra Kjell Åge Bringsrud) INF1060 1 Litt mer detaljer om: Multiplexing Link-laget: Feildeteksjon og flytkontroll LAN typer Broer

Detaljer

Gjennomgang av kap. 1-4. Kommunikasjonsformer Typer av nettverk Adressering og routing Ytelse Protokoller

Gjennomgang av kap. 1-4. Kommunikasjonsformer Typer av nettverk Adressering og routing Ytelse Protokoller Uke 6 - gruppe Gjennomgang av kap. 1-4 Kommunikasjonsformer Typer av nettverk Adressering og routing Ytelse Protokoller Gruppearbeid Diskusjon Tavle Gi en kort definisjon av følgende: 1. Linje/pakkesvitsjing

Detaljer

Dypere forståelse av Linklaget Egenskaper ved Ethernet CSMA/CD

Dypere forståelse av Linklaget Egenskaper ved Ethernet CSMA/CD Uke 5 - gruppe Dypere forståelse av Linklaget Egenskaper ved Ethernet CSMA/CD Liten quiz fra leksjon om linklaget Gruppearbeid Diskusjon Tavle 1. Hvilke tre link-typer har vi? 1. Punkt til punkt(enkel

Detaljer

Oppsummering: Linjesvitsjing kapasiteten er reservert, og svitsjing skjer etter et fast mønster. Linjesvitsj

Oppsummering: Linjesvitsjing kapasiteten er reservert, og svitsjing skjer etter et fast mønster. Linjesvitsj Oppsummering: Linjesvitsjing kapasiteten er reservert, og svitsjing skjer etter et fast mønster Linjesvitsj Pakkesvitsjing Ressursene er ikke reservert; de tildeles etter behov. Pakkesvitsjing er basert

Detaljer

INF 1040 Løsningsforslag til kapittel

INF 1040 Løsningsforslag til kapittel INF 040 Løsningsforslag til kapittel 8 Oppgave : Huffmankoding med kjente sannsynligheter Gitt en sekvens av symboler som er tilstrekkelig lang, og som inneholder de 6 symbolene A, B, C, D, E, F. Symbolene

Detaljer

Det fysiske laget, del 2

Det fysiske laget, del 2 Det fysiske laget, del 2 Kjell Åge Bringsrud (med foiler fra Pål Spilling) 02.02.2005 INF3190 1 Analog og digital transmisjon forsterker analog overføring med forsterker, støy er additiv regenerator og

Detaljer

Linklaget. Feildeteksjon/feilretting - pålitelig overføring. Foreleser: Kjell Åge Bringsrud kjellb 2/9/2005 1

Linklaget. Feildeteksjon/feilretting - pålitelig overføring. Foreleser: Kjell Åge Bringsrud   kjellb 2/9/2005 1 Linklaget Feildeteksjon/feilretting - pålitelig overføring Foreleser: Kjell Åge Bringsrud E-mail: kjellb 2/9/2005 1 Stop-and-Wait Grunnleggende svakhet: utnytter linjekapasiteten dårlig Eksempel: Avsender

Detaljer

Kapittel 6: Lenkelaget og det fysiske laget

Kapittel 6: Lenkelaget og det fysiske laget Kapittel 6: Lenkelaget og det fysiske laget I dette kapitlet ser vi nærmere på: Lenkelaget Oppgaver på lenkelaget Konstruksjon av nettverk Aksessmekanismer Det fysiske laget Oppgaver på det fysiske laget

Detaljer

Litt mer detaljer om: Detaljerte funksjoner i datanett. Fysisk Lag. Multipleksing

Litt mer detaljer om: Detaljerte funksjoner i datanett. Fysisk Lag. Multipleksing Litt mer detaljer om: Detaljerte funksjoner i datanett Foreleser: Kjell Åge Bringsrud Multipleksing Feildeteksjon, flytkontroll Adressering LAN Repeatere, broer TCP/IP Øvre lag Applikasjonsprotokoller

Detaljer

Løsningsforslag, Ukeoppgaver 9 INF2310, våren kompresjon og koding del I

Løsningsforslag, Ukeoppgaver 9 INF2310, våren kompresjon og koding del I Løsningsforslag, Ukeoppgaver 9 INF23, våren 2 6. Vi har gitt følgende bilde: kompresjon og koding del I 2 2 2 3 3 3 2 3 3 3 2 2 2 3 3 2 2 2 3 2 3 4 4 2 2 3 2 2 3 4 4 2 2 2 3 3 3 4 3 4 a. Finn Huffman-kodingen

Detaljer

Medium Access Control (MAC) Linklaget avslutning. Kjell Åge Bringsrud kjellb. Foreleser: 14/02/2006 1

Medium Access Control (MAC) Linklaget avslutning. Kjell Åge Bringsrud   kjellb. Foreleser: 14/02/2006 1 Linklaget avslutning Medium Access Control (MAC) Foreleser: Kjell Åge Bringsrud E-mail: kjellb 14/02/2006 1 Retransm. og kvitterings strategi Kvitteringsstrategi: eksplisitt kvittering for hver mottatte

Detaljer

Detaljerte funksjoner i datanett

Detaljerte funksjoner i datanett Detaljerte funksjoner i datanett Foreleser: Kjell Åge Bringsrud INF1060 1 Litt mer detaljer om: Multipleksing Feildeteksjon, flytkontroll Adressering LAN Repeatere, broer TCP/IP Øvre lag Applikasjonsprotokoller

Detaljer

Kapittel 4: Transportlaget

Kapittel 4: Transportlaget Kapittel 4: Transportlaget Noen mekanismer vi møter på transportlaget Adressering Glidende vindu Deteksjon av bitfeil Pålitelig overføring med TCP Etablering av TCP-forbindelse Flyt- og metningskontroll

Detaljer

in270 Datakommunikasjon, vår 03 forelesningsnotater

in270 Datakommunikasjon, vår 03 forelesningsnotater in270 Datakommunikasjon, vår 03 forelesningsnotater c Ketil Danielsen Høgskolen i Molde 16. januar 2003 The Electrical Interface Signalleringsmedia En kan sende og motta over ulike typer media. Karakteristika

Detaljer

Fysisk Lag. Den primære oppgave

Fysisk Lag. Den primære oppgave Fysisk Lag Fysisk Fysisk Den primære oppgave flytte bits fra avsender til mottaker krever: standardisert måte å representere bit inn på transmisjonsmediet standardisering av kabler og tilkoplingsutstyr

Detaljer

Det fysiske laget. Kjell Åge Bringsrud. (med foiler fra Pål Spilling)

Det fysiske laget. Kjell Åge Bringsrud. (med foiler fra Pål Spilling) Det fysiske laget Kjell Åge Bringsrud (med foiler fra Pål Spilling) Fysisk Lag Fysisk Fysisk Den primære oppgave flytte bits fra avsender til mottaker krever: standardisert måte å representere bit inn

Detaljer

! Ytelsen til I/O- systemer avhenger av flere faktorer: ! De to viktigste parametrene for ytelse til I/O er:

! Ytelsen til I/O- systemer avhenger av flere faktorer: ! De to viktigste parametrene for ytelse til I/O er: Dagens temaer! Ulike kategorier input/output! Programmert! Avbruddstyrt! med polling.! Direct Memory Access (DMA)! Asynkrone vs synkrone busser! Med! Fordi! -enheter menes de enheter og mekanismer som

Detaljer

Obligatorisk oppgave nr 2 i datakommunikasjon. Høsten 2002. Innleveringsfrist: 04. november 2002 Gjennomgås: 7. november 2002

Obligatorisk oppgave nr 2 i datakommunikasjon. Høsten 2002. Innleveringsfrist: 04. november 2002 Gjennomgås: 7. november 2002 Obligatorisk oppgave nr 2 i datakommunikasjon Høsten 2002 Innleveringsfrist: 04. november 2002 Gjennomgås: 7. november 2002 Oppgave 1 a) Forklar hva hensikten med flytkontroll er. - Hensikten med flytkontroll

Detaljer

Linklaget. Stop-and-Wait. Hvis vi ikke fyller opp røret. Fyll opp røret. Feildeteksjon/feilretting - pålitelig overføring

Linklaget. Stop-and-Wait. Hvis vi ikke fyller opp røret. Fyll opp røret. Feildeteksjon/feilretting - pålitelig overføring Linklaget Feildeteksjon/feilretting - pålitelig overføring Foreleser: KjellÅge Bringsrud E-mail:kjellb Stop-and-Wait Grunnleggende svakhet: utnytter linjekapasiteten dårlig senderen kan bare ha én utestående

Detaljer

ITF20205 Datakommunikasjon - høsten 2011

ITF20205 Datakommunikasjon - høsten 2011 ITF20205 Datakommunikasjon - høsten 2011 Løsningsforslag til teoretisk øving nr. 4. Nr.1. - Hvordan foregår multipleksing og demultipleksing på transportlaget? Det kan være flere applikasjoner som kjører

Detaljer

Oppgave 1 Flervalgsspørsmål ( multiple choice ) 15 %

Oppgave 1 Flervalgsspørsmål ( multiple choice ) 15 % Side 2 av 9 Oppgave 1 Flervalgsspørsmål ( multiple choice ) 15 % Denne oppgaven skal besvares på eget svarark sist i oppgavesettet. Dersom du finner flere alternativer som synes å passe, setter du kryss

Detaljer

Fakultet for informasjonsteknologi, Oppgave 1 Flervalgsspørsmål ( multiple choice ) 15 %

Fakultet for informasjonsteknologi, Oppgave 1 Flervalgsspørsmål ( multiple choice ) 15 % Side 1 av 9 NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektroteknikk Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap Løsningsforslag til eksamen

Detaljer

Litt mer detaljer om: Tids multipleksing

Litt mer detaljer om: Tids multipleksing Detaljerte funksjoner i datanett Foreleser: Kjell Åge Bringsrud INF060 Litt mer detaljer om: Multipleksing Feildeteksjon, flytkontroll Adressering LAN Repeatere, broer TCP/ Øvre lag Applikasjonsprotokoller

Detaljer

Forelesning Instruksjonstyper Kap 5.5

Forelesning Instruksjonstyper Kap 5.5 TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs Forelesning 22.11 Instruksjonstyper Kap 5.5 Dagens tema Instruksjonstyper (5.5) Datatransport Datamanipulering Betingede hoppinstruksjoner Prosedyrekall Løkker I/O Eksempler

Detaljer

Litt mer detaljer om: Detaljerte funksjoner i datanett. Fysisk Lag. Multipleksing

Litt mer detaljer om: Detaljerte funksjoner i datanett. Fysisk Lag. Multipleksing Litt mer detaljer om: Detaljerte funksjoner i datanett Foreleser: Kjell Åge Bringsrud Multipleksing Feildeteksjon, flytkontroll Adressering LAN Repeatere, broer TCP/IP Øvre lag Applikasjonsprotokoller

Detaljer

Kapittel 11. Multipleksing og multippel aksess

Kapittel 11. Multipleksing og multippel aksess Kapittel 11 Multipleksing og multippel aksess Innledning s. 657 Multipleksing og multippel aksess (MA) Flere datastrømmer, f.eks. brukere Én kanal Kommunikasjonsmedium Multiplekser Demultiplekser Flere

Detaljer

Linklaget. Feildeteksjon/feilretting. Feil-deteksjon. Feildeteksjon/feilretting - pålitelig overføring. Oppgaver: 1. Finne feil 2.

Linklaget. Feildeteksjon/feilretting. Feil-deteksjon. Feildeteksjon/feilretting - pålitelig overføring. Oppgaver: 1. Finne feil 2. Linklaget Feildeteksjon/feilretting - pålitelig overføring Foreleser: Kjell Åge Bringsrud E-mail: kjellb UiO 1 Feildeteksjon/feilretting Oppgaver: 1. Finne feil 2. Rette feil To alternativer til å rette

Detaljer

INF2810: Funksjonell Programmering. Huffman-koding

INF2810: Funksjonell Programmering. Huffman-koding INF2810: Funksjonell Programmering Huffman-koding Stephan Oepen & Erik Velldal Universitetet i Oslo 22. februar, 2013 Tema 2 Forrige uke Data-abstraksjon Lister av lister Tre-rekursjon Prosedyrer som datastruktur

Detaljer

Litt mer detaljer om: Detaljerte funksjoner i datanett. Fysisk Lag. Multipleksing

Litt mer detaljer om: Detaljerte funksjoner i datanett. Fysisk Lag. Multipleksing Litt mer detaljer om: Detaljerte funksjoner i datanett Foreleser: Kjell Åge Bringsrud Multipleksing Feildeteksjon, flytkontroll Adressering LAN Repeatere, broer TCP/IP Øvre lag Applikasjonsprotokoller

Detaljer

IT Grunnkurs Nettverk

IT Grunnkurs Nettverk 1 IT Grunnkurs Nettverk Foiler av Yngve Dahl og Rune Sætre Del 1 og 3 presenteres av Rune, satre@ntnu.no Del 2 og 4 presenteres av Yngve, yngveda@ntnu.no 2 Først litt om meg Rune Sætre 50% Førstelektor

Detaljer

* + & 2 ( 3+ /. + 4 ( ' 5 ' " 5 0 *. :(( 4 4( " 5

* + & 2 ( 3+ /. + 4 ( ' 5 '  5 0 *. :(( 4 4(  5 *+&", -./0 "!"# $%&'&()'&' '&' *+&2(3+/.+4(+ 567'5' 468 9 " 5 0 *.:((44(4 " 5 ! " ((44.+&& 5&&! # $! % $!! &'& ( -; " -( )# * #' +!, + -; -( - -; -(.,! -; -( $ -; -( ( " -; " -( / - &0. -; -( * 0 $ # -;

Detaljer

Sentrale deler av pensum i INF240. Hensikt. Pål Spilling og Kjell Åge Bringsrud

Sentrale deler av pensum i INF240. Hensikt. Pål Spilling og Kjell Åge Bringsrud Sentrale deler av pensum i INF240 Pål Spilling og Kjell Åge Bringsrud 07.05.2003 1 Hensikt Her følger en (ikke fullstendig) liste i stikkords form for sentrale temaer vi forventer at studentene skal kunne

Detaljer

Hva består Internett av?

Hva består Internett av? Hva består Internett av? Hva er et internett? Et internett = et nett av nett Ingen sentral administrasjon eller autoritet. Mange underliggende nett-teknologier og maskin/programvareplatformer. Eksempler:

Detaljer

Løsning av øvingsoppgaver, INF2310, 2005, kompresjon og koding

Løsning av øvingsoppgaver, INF2310, 2005, kompresjon og koding Løsning av øvingsoppgaver, INF230, 2005,. Vi har gitt følgende bilde: kompresjon og koding 0 2 2 2 3 3 3 2 3 3 3 0 2 2 2 3 3 2 2 2 3 2 3 4 4 2 2 3 2 2 3 4 4 2 2 2 3 3 3 4 3 4 a. Finn Huffman-kodingen av

Detaljer

forbindelser mellom noder Kjell Åge Bringsrud kjellb Foreleser: Linklaget - direkte 2/6/2006 1

forbindelser mellom noder Kjell Åge Bringsrud   kjellb Foreleser: Linklaget - direkte 2/6/2006 1 Linklaget - direkte forbindelser mellom noder Foreleser: Kjell Åge Bringsrud E-mail: kjellb 2/6/2006 1 Referansemodeller disse er bygget opp hierarkisk; lagdelt for å lette forståelsen for å abstrahere

Detaljer

Kapittel 3: Litt om representasjon av tall

Kapittel 3: Litt om representasjon av tall MAT1030 Diskret Matematikk Forelesning 3: Litt om representasjon av tall, logikk Roger Antonsen Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo Kapittel 3: Litt om representasjon av tall 20. januar 2009

Detaljer

FYS1210 Løsningsforslag Eksamen V2017

FYS1210 Løsningsforslag Eksamen V2017 FYS1210 Løsningsforslag Eksamen V2017 Oppgave 1 1 a. Doping er en prosess hvor vi forurenser rent (intrinsic) halvleder material ved å tilsette trivalente (grunnstoff med 3 elektroner i valensbåndet) og

Detaljer

Kapittel 9 Teletjenester

Kapittel 9 Teletjenester Kapittel 9 Teletjenester I dette kapitlet ser vi nærmere på: Infrastruktur for telekommunikasjon ISDN Digital Subscriber Lines Leide linjer Frame Relay ATM X.25 1 Infrastruktur for Telekommunikasjon Ønsker

Detaljer

Sentrale deler av pensum i INF

Sentrale deler av pensum i INF Sentrale deler av pensum i INF3190 31.05.2005 1 Hensikt Her følger en (ikke fullstendig) liste i stikkords form for sentrale temaer vi forventer at studentene skal kunne til eksamen. Prioriteringen ligger

Detaljer

Løsningsforslag til EKSAMEN

Løsningsforslag til EKSAMEN Løsningsforslag til EKSAMEN Emnekode: ITF20205 Emne: Datakommunikasjon Dato: 3.Des 2007 Eksamenstid: kl 9:00 til kl 13:00 Hjelpemidler: 4 sider (A4) (2 ark) med egne notater. Kalkulator. Gruppebesvarelse,

Detaljer

IT1101 Informatikk basisfag, dobbeltime 18/9. Kommunikasjon med perifere enheter. Kontrollere. Kontrollere (2) I/O-instruksjoner

IT1101 Informatikk basisfag, dobbeltime 18/9. Kommunikasjon med perifere enheter. Kontrollere. Kontrollere (2) I/O-instruksjoner IT1101 Informatikk basisfag, dobbeltime 18/9 I dag: Kommunikasjon med perifere enheter (på maskinspråknivå) Kommunikasjonsrater Kommunikasjonsfeil Feildetektering Feilkorrigering (Hammingdistanse) Operativsystemer

Detaljer

Vi skal se på lambda-uttrykk. Følgende er definerte og vil bli brukt gjennom oppgaven

Vi skal se på lambda-uttrykk. Følgende er definerte og vil bli brukt gjennom oppgaven SLI 230 - side 2 av 8 EKSAMENSOPPGAVE - SLI 230 - VÅR 2000 Nedenfor følger eksamensoppgaver i SLI 230. Først om oppgavene Bakerst følger to sider med hjelp slik det er avtalt - liste over primitiver fra

Detaljer

Løsningsforslag til EKSAMEN

Løsningsforslag til EKSAMEN Løsningsforslag til EKSAMEN Emnekode: ITF20205 Emne: Datakommunikasjon Dato: 4.Des 2006 Eksamenstid: kl 9:00 til kl 13:00 Hjelpemidler: 4 sider (A4) (2 ark) med egne notater. Kalkulator. Gruppebesvarelse,

Detaljer

Computer Networks A. Tanenbaum

Computer Networks A. Tanenbaum Computer Networks A. Tanenbaum Kjell Åge Bringsrud (med foiler fra Pål Spilling) Kapittel 1, del 2 INF3190 Våren 2004 Kjell Åge Bringsrud; kap.1 Foil 1 Direkte kommunikasjon: dedikert punkt-til-punkt samband

Detaljer

Høgskolen i Molde Institutt for Informatikk Prøveeksamen 1 in115: Nettverksdrift 2002-03 Svarskisse:

Høgskolen i Molde Institutt for Informatikk Prøveeksamen 1 in115: Nettverksdrift 2002-03 Svarskisse: Høgskolen i Molde Institutt for Informatikk Prøveeksamen in5: Nettverksdrift 2002-03 Svarskisse: bokmål Dato: 9. Mai 2003 Tidsrom: kl. 0900 300 Hjelpemidler: Ingen Oppgavesettet består av fire (4) sider

Detaljer

INF2810: Funksjonell Programmering. Huffman-koding

INF2810: Funksjonell Programmering. Huffman-koding INF2810: Funksjonell Programmering Huffman-koding Stephan Oepen Universitetet i Oslo 1. mars 2016 Tema 2 Sist Trær som lister av lister Trerekursjon Mengder som trær I dag Hierarkisk og symbolsk data Eksempel:

Detaljer

Fakultet for informasjonsteknologi, Oppgave 1 Flervalgsspørsmål ( multiple choice ) 15 %

Fakultet for informasjonsteknologi, Oppgave 1 Flervalgsspørsmål ( multiple choice ) 15 % Side 1 av 10 NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektroteknikk Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap Løsningsforslag til

Detaljer

IT Grunnkurs. Nettverk. Foiler av Bjørn J. Villa, PhD, bv@item.ntnu.no. Presentert av Rune Sætre, Førstelektor, satre@ntnu.no

IT Grunnkurs. Nettverk. Foiler av Bjørn J. Villa, PhD, bv@item.ntnu.no. Presentert av Rune Sætre, Førstelektor, satre@ntnu.no 1 IT Grunnkurs Nettverk Foiler av Bjørn J. Villa, PhD, bv@item.ntnu.no Presentert av Rune Sætre, Førstelektor, satre@ntnu.no 2 Litt om meg selv Rune Sætre Førstelektor ved Institutt for Datateknikk og

Detaljer

TDT4105/TDT4110 Informasjonsteknologi grunnkurs:

TDT4105/TDT4110 Informasjonsteknologi grunnkurs: 1 TDT4105/TDT4110 Informasjonsteknologi grunnkurs: Uke 38 Digital representasjon, del 2 - Representasjon av lyd og bilder - Komprimering av data Rune Sætre satre@idi.ntnu.no 2 Digitalisering av lyd Et

Detaljer

Bussar. Tilgong til buss (Three state buffer) Synkron / Asynkron Serielle bussar Parallelle bussar Arbitrering: Kven kontrollerar bussen

Bussar. Tilgong til buss (Three state buffer) Synkron / Asynkron Serielle bussar Parallelle bussar Arbitrering: Kven kontrollerar bussen 1 Bussar Tilgong til buss (Three state buffer) Synkron / Asynkron Serielle bussar Parallelle bussar Arbitrering: Kven kontrollerar bussen 2 Buss tilkopling Bus Adr/data Bit 0 Adr/data Bit 1 Adr/data Bit

Detaljer

Detaljerte Funksjoner i Datanett

Detaljerte Funksjoner i Datanett Detaljerte Funksjoner i Datanett Tor Skeie Email: tskeie@ifi.uio.no (Foiler fra Kjell Åge Bringsrud) INF1060 1 Litt mer detaljer om: Multiplexing Link-laget: Feildeteksjon og flytkontroll LAN typer Broer

Detaljer

Introduksjon til nettverksteknologi

Introduksjon til nettverksteknologi Avdeling for informatikk og e- læring, Høgskolen i Sør- Trøndelag Introduksjon til nettverksteknologi Olav Skundberg og Boye Holden 23.08.13 Lærestoffet er utviklet for faget IFUD1017- A Nettverksteknologi

Detaljer

INF2270. Input / Output (I/O)

INF2270. Input / Output (I/O) INF2270 Input / Output (I/O) Hovedpunkter Innledning til Input / Output Ulike typer I/O I/O internt i datamaskinen I/O eksternt Omid Mirmotahari 3 Input / Output En datamaskin kommuniserer med omverdenen

Detaljer

Diverse praktisk: Merk at foilene også er pensum, og at det kan finnes info på foilene som ikke finnes i boka! Ukeoppgavene er også pensum.

Diverse praktisk: Merk at foilene også er pensum, og at det kan finnes info på foilene som ikke finnes i boka! Ukeoppgavene er også pensum. Diverse praktisk: Merk at foilene også er pensum, og at det kan finnes info på foilene som ikke finnes i boka! Ukeoppgavene er også pensum. Godkjent lommeregner er tillatt ved eksamen. INF3190 1 Kapittel

Detaljer

Nettlaget. Nettlagets oppgaver

Nettlaget. Nettlagets oppgaver Ruting og Pakke- svitsjing Mål Oversikt over hvor ruting passer inn i Internett arkitekturen Prinsippene for vanlige ruting protokoller Styrker og svakheter Disposisjon primæroppgavene til nettlaget datagram

Detaljer

IT Grunnkurs Nettverk

IT Grunnkurs Nettverk 1 IT Grunnkurs Nettverk Foiler av Yngve Dahl og Rune Sætre Del 1 og 3 presenteres av Rune, satre@ntnu.no Del 2 og 4 presenteres av Yngve, yngveda@ntnu.no 2 Først litt om meg Rune Sætre 50% Førstelektor

Detaljer

INF2270. Sekvensiell Logikk

INF2270. Sekvensiell Logikk INF227 Sekvensiell Logikk Hovedpunkter Definisjoner Portforsinkelse Shift register Praktiske Eksempler Latch SR D Flip-Flop D JK T Tilstandsmaskiner Tilstandsdiagrammer Reduksjon av tilstand Ubrukte tilstander

Detaljer

Dagens temaer. Dagens temaer hentes fra kapittel 3 i Computer Organisation and Architecture. Sekvensiell logikk. Flip-flop er

Dagens temaer. Dagens temaer hentes fra kapittel 3 i Computer Organisation and Architecture. Sekvensiell logikk. Flip-flop er Dagens temaer Dagens temaer hentes fra kapittel 3 i Computer Organisation and Architecture Sekvensiell logikk Flip-flop er Design av sekvensielle kretser Tilstandsdiagram Tellere og registre INF2270 1/19

Detaljer

LØSNINGSFORSLAG TIL EKSAMENSOPPGAVE FAG: IAD DATAKOMMUNIKASJON OG SIGNALOVERFØRING LÆRER: ERLING STRAND

LØSNINGSFORSLAG TIL EKSAMENSOPPGAVE FAG: IAD DATAKOMMUNIKASJON OG SIGNALOVERFØRING LÆRER: ERLING STRAND Høgskolen i Østfold Avdeling for Informatikk og Automatisering LØSNINGSFORSLAG TIL EKSAMENSOPPGAVE FAG: IAD21002 - DATAKOMMUNIKASJON OG SIGNALOVERFØRING LÆRER: ERLING STRAND Gruppe: D2A Dato: 20.12.2002

Detaljer

Kapittel 10 Tema for videre studier

Kapittel 10 Tema for videre studier Kapittel Tema for videre studier I dette kapitlet ser vi nærmere på: Nettverksteknologi Virtuelle private nett Nettverksadministrasjon Mobilitet og flyttbare nettverkstilkoblinger Sikkerhet Garantert tjenestekvalitet

Detaljer

Løsningsforslag til EKSAMEN

Løsningsforslag til EKSAMEN Løsningsforslag til EKSAMEN Emnekode: ITF20205 Emne: Datakommunikasjon Dato: 09.Des 2013 Eksamenstid: kl 9:00 til kl 13:00 Hjelpemidler: 4 sider (A4) (2 ark) med egne notater. Kalkulator. Gruppebesvarelse,

Detaljer

Forelesning 5. Diverse komponenter/større system

Forelesning 5. Diverse komponenter/større system Forelesning 5 Diverse komponenter/større system Hovedpunkter Komparator Dekoder/enkoder MUX/DEMUX Kombinert adder/subtraktor ALU En minimal RISC - CPU 2 Komparator Komparator sammenligner to 4 bits tall

Detaljer

TwidoSuite kommunikasjon

TwidoSuite kommunikasjon TwidoSuite kommunikasjon TwidoSuite kursunderlag: Kommunikasjon via Modbus seriell, Ethernet, Remote link, ASCII, CanOpen og AS-i. Macroer for kommunikasjon Modbus 2 Modbus port Bruk programmeringsporten

Detaljer

a) Vis hovedelementene i GSM-arkitekturen og beskriv hovedoppgavene til de forskjellige funksjonelle enhetene i arkitekturen

a) Vis hovedelementene i GSM-arkitekturen og beskriv hovedoppgavene til de forskjellige funksjonelle enhetene i arkitekturen Høst 2011 - Løsningsforslag Oppgave 1 - Mobilsystemer a) Vis hovedelementene i GSM-arkitekturen og beskriv hovedoppgavene til de forskjellige funksjonelle enhetene i arkitekturen MS: Mobile station BTS:

Detaljer

MAT1030 Forelesning 3

MAT1030 Forelesning 3 MAT1030 Forelesning 3 Litt om representasjon av tall Dag Normann - 26. januar 2010 (Sist oppdatert: 2010-01-26 14:22) Kapittel 3: Litt om representasjon av tall Hva vi gjorde forrige uke Vi diskuterte

Detaljer

Løsningsforslag INF1400 H04

Løsningsforslag INF1400 H04 Løsningsforslag INF1400 H04 Oppgave 1 Sannhetstabell og forenkling av Boolske uttrykk (vekt 18%) I figuren til høyre er det vist en sannhetstabell med 4 variable A, B, C og D. Finn et forenklet Boolsk

Detaljer

LØSNINGSFORSLAG TIL EKSAMENSOPPGAVE FAG: IAD DATAKOMMUNIKASJON OG SIGNALOVERFØRING LÆRER: ERLING STRAND

LØSNINGSFORSLAG TIL EKSAMENSOPPGAVE FAG: IAD DATAKOMMUNIKASJON OG SIGNALOVERFØRING LÆRER: ERLING STRAND Høgskolen i Østfold Avdeling for Informatikk og Automatisering LØSNINGSFORSLAG TIL EKSAMENSOPPGAVE FAG: IAD21099 - DATAKOMMUNIKASJON OG SIGNALOVERFØRING LÆRER: ERLING STRAND Gruppe: D2A Dato: 10.12.2001

Detaljer

INF2810: Funksjonell Programmering. Huffman-koding

INF2810: Funksjonell Programmering. Huffman-koding INF2810: Funksjonell Programmering Huffman-koding Stephan Oepen & Erik Velldal Universitetet i Oslo 22. februar, 2013 Tema 2 Forrige uke Data-abstraksjon Lister av lister Tre-rekursjon Prosedyrer som datastruktur

Detaljer

Oppgave 8.1 fra COD2e

Oppgave 8.1 fra COD2e Oppgave 8.1 fra COD2e To systemer brukes for transaksjonsprosessering: A kan utføre 1000 I/O operasjoner pr. sekund B kan utføre 750 I/O operasjoner pr. sekund Begge har samme prosessor som kan utføre

Detaljer

Informasjonsteori Skrevet av Joakim von Brandis, 18.09.2003

Informasjonsteori Skrevet av Joakim von Brandis, 18.09.2003 Informasjonsteori Skrevet av Joakim von Brandis, 18.09.200 1 Bits og bytes Fundamentalt for informasjonsteori er at all informasjon (signaler, lyd, bilde, dokumenter, tekst, etc) kan representeres som

Detaljer

Kapittel 3: Litt om representasjon av tall

Kapittel 3: Litt om representasjon av tall MAT1030 Diskret Matematikk Forelesning 3: Litt om representasjon av tall Dag Normann Matematisk Institutt, Universitetet i Oslo Kapittel 3: Litt om representasjon av tall 26. januar 2010 (Sist oppdatert:

Detaljer

INF 1040 høsten 2009: Oppgavesett 13 Kompresjon og koding (løsningsforslag) (kapittel 18) Tenk selv -oppgaver

INF 1040 høsten 2009: Oppgavesett 13 Kompresjon og koding (løsningsforslag) (kapittel 18) Tenk selv -oppgaver IN høsten : Oppgavesett Kompresjon og koding (løsningsforslag) (kapittel ) Tenk selv -oppgaver. Heksadesimal Sudoku Vi har en kvadratisk matrise med * elementer som igjen er delt opp i * blokker på * elementer.

Detaljer

Detaljerte funksjoner i datanett

Detaljerte funksjoner i datanett Detaljerte funksjoner i datanett Foreleser: Kjell Åge Bringsrud 16.11.2005 1 Litt mer detaljer om: Multipleksing Feildeteksjon, flytkontroll Adressering LAN Repeatere, broer TCP/IP Øvre lag Applikasjonsprotokoller

Detaljer

INF1400 Kap4rest Kombinatorisk Logikk

INF1400 Kap4rest Kombinatorisk Logikk INF4 Kap4rest Kombinatorisk Logikk Hovedpunkter Komparator Dekoder/enkoder MUX/DEMUX Kombinert adder/subtraktor ALU FIFO Stack En minimal RISC - CPU Komparator Komparator sammenligner to tall A og B 3

Detaljer

Løsningsforslag, Ukeoppgaver 9 INF2310, våren kompresjon og koding del I

Løsningsforslag, Ukeoppgaver 9 INF2310, våren kompresjon og koding del I Løsningsforslag, Ukeoppgaver 9 INF2310, våren 2009 6. Vi har gitt følgende bilde: kompresjon og koding del I 1 0 1 2 2 2 3 3 3 1 1 1 2 1 1 3 3 3 1 0 1 1 2 2 2 3 3 2 1 2 2 3 2 3 4 4 2 1 2 3 2 2 3 4 4 2

Detaljer

11.4 serial communication 11.5 modes of transfer 11-6 priority interrupt 11-7 direct memory access 11-8 I/O processors 12-1 Memory

11.4 serial communication 11.5 modes of transfer 11-6 priority interrupt 11-7 direct memory access 11-8 I/O processors 12-1 Memory SIE 4005, 29/10 11.4 serial communication 11.5 modes of transfer 11-6 priority interrupt 11-7 direct memory access 11-8 I/O processors 12-1 Memory Serial communication (11-4, s 587) Parallell overføring

Detaljer

Løsningsforslag, Ukeoppgaver 10 INF2310, våren 2011 kompresjon og koding del II

Løsningsforslag, Ukeoppgaver 10 INF2310, våren 2011 kompresjon og koding del II Løsningsforslag, Ukeoppgaver 10 INF2310, våren 2011 kompresjon og koding del II 1. En fax-oppgave: a. Et ark med tekst og enkle strektegninger skal sendes pr digital fax over en modemlinje med kapasitet

Detaljer

C:\web\service-elektronikk\fagprover\Anders\flashlite_program_Anders.pas Page 1

C:\web\service-elektronikk\fagprover\Anders\flashlite_program_Anders.pas Page 1 C:\web\service-elektronikk\fagprover\Anders\flashlite_program_Anders.pas Page 1 { F A G P R Ø V E N V Å R E N 1 9 9 9 Universitetet i Bergen Institutt for den Faste Jords Fysikk A D - K O R T P R O G R

Detaljer

Tall. Posisjons-tallsystemer. Representasjon av heltall. Tall positive, negative heltall, flytende tall. Tekst ASCII, UNICODE XML, CSS

Tall. Posisjons-tallsystemer. Representasjon av heltall. Tall positive, negative heltall, flytende tall. Tekst ASCII, UNICODE XML, CSS Tall jfr. Cyganski & Orr 3..3, 3..5 se også http://courses.cs.vt.edu/~csonline/numbersystems/lessons/index.html Tekst ASCII, UNICODE XML, CSS Konverteringsrutiner Tall positive, negative heltall, flytende

Detaljer

Eksamen i TTK4145 Sanntidsprogrammering 12. august

Eksamen i TTK4145 Sanntidsprogrammering 12. august NTNU Norges teknisk-vitenskapelige universitet Institutt for teknisk kybernetikk Fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektroteknikk Bokmål Eksamen i TTK4145 Sanntidsprogrammering 12. august

Detaljer

EKSAMEN TELEMATIKK LØSNINGSFORSLAG. IN1&2: 960/4 = 240 kbit/s; IN3: 960/8 = 120 kbit/s; IN4: 960/16 = 60 kbit/s; IN5&6: 960/32 = 30 kbit/s

EKSAMEN TELEMATIKK LØSNINGSFORSLAG. IN1&2: 960/4 = 240 kbit/s; IN3: 960/8 = 120 kbit/s; IN4: 960/16 = 60 kbit/s; IN5&6: 960/32 = 30 kbit/s HØGSKOLEN I OSLO Avdeling for ingeniørutdanning Knut H. Nygård Oppgave 1. EKSAMEN 10.12.96 TELEMATIKK LØSNINGSFORSLAG a) Idet bitraten er 960 kbit/s, er maks. bitrate følgelig: IN1&2: 960/4 = 240 kbit/s;

Detaljer

Innhold. Innledning til Input/Output. Ulike typer Input/Output. Input/Output internt i datamaskinen. Input/Output mellom datamaskiner

Innhold. Innledning til Input/Output. Ulike typer Input/Output. Input/Output internt i datamaskinen. Input/Output mellom datamaskiner Innhold Innledning til Input/Output Ulike typer Input/Output Input/Output internt i datamaskinen Input/Output mellom datamaskiner 23.04.2001 Input/Output 1 Input/Output (I/O) En datamaskin kommuniserer

Detaljer

RNC 2 SGSN RNC 1 RNC 2 SGSN RNC 1 RNC SGSN RNC 1

RNC 2 SGSN RNC 1 RNC 2 SGSN RNC 1 RNC SGSN RNC 1 Løsningsforslag til kontinuasjonseksamen i TTM405 Aksess og transportnett sommer 006. Oppgave Satellittsystem a) Hva er ekvivalent isotopt utstrålt effekt (EIRP) og hvordan svekkes radiosignalet som funksjon

Detaljer

For J kvantiseringsnivåer er mean square feilen:

For J kvantiseringsnivåer er mean square feilen: Slide 1 Slide 2 Kap. 6 Bilde kvantisering Kap. 6.1 Skalar kvantisering Desisons og rekonstruksonsnivåer velges ved å minimalisere et gitt kvantiseringsfeilmål mellom f og ˆf. Kvantisering: Prosessen som

Detaljer

INF 1040 høsten 2008: Oppgavesett 9 Sampling og kvantisering av lyd (kapittel 11)

INF 1040 høsten 2008: Oppgavesett 9 Sampling og kvantisering av lyd (kapittel 11) INF 1040 høsten 2008: Oppgavesett 9 Sampling og kvantisering av lyd (kapittel 11) Fasitoppgaver Denne seksjonen inneholder innledende oppgaver hvor det finnes en enkel fasit bakerst i oppgavesettet. Det

Detaljer

Avtale om Bitstrøm: Vedlegg C Bitstrøm NNI Produktblad

Avtale om Bitstrøm: Vedlegg C Bitstrøm NNI Produktblad Avtale om Bitstrøm: Vedlegg C Bitstrøm NNI Produktblad Innhold Avtale om Bitstrøm: Vedlegg C Bitstrøm NNI Produktblad... 1 1. Innledning... 3 2. Definisjoner... 3 3. Beskrivelse av NNI tilknytning... 4

Detaljer

Input/Output. når tema pensum. 13/4 busser, sammenkobling av maskiner /4 PIO, DMA, avbrudd/polling

Input/Output. når tema pensum. 13/4 busser, sammenkobling av maskiner /4 PIO, DMA, avbrudd/polling Input/Output når tema pensum 13/4 busser, sammenkobling av maskiner 8.2 8.4 20/4 PIO, DMA, avbrudd/polling 8.5 8.6 in 147, våren 1999 Input/Output 1 Tema for denne forelesningen: sammenkobling inne i datamaskiner

Detaljer