Løsningsforslag Gruppeoppgaver, januar INF240 Våren 2003
|
|
- Einar Paulsen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Løsningsforslag Gruppeoppgaver, januar INF240 Våren Kommunikasjonsformer Gi en kort definisjon på følgende begrep: a) Linje/pakkesvitsjing Linjesvitsjing er en teknikk som tradisjonelt har vært i bruk i telefonnettet, men som nå også benyttes for dataoverføring. Bruken av en linjesvitsjet forbindelse foregår i tre faser: 1. Oppsett av linje: ved oppkall blir en fysisk linje blir satt opp mellom sender og mottager vha. mekaniske eller elektroniske svitsjer. 2. Linja brukes (for tale eller dataoverføring). 3. Nedkopling Fordelen ved linjesvitsjing er at man får en egen fysisk forbindelse som ingen andre bruker. Moderne datanett benytter imidlertid fortrinnsvis pakkesvitsjing som muliggjør deling av de fysiske linjene. Pakkesvitsjing innebærer at dataene som skal sendes først stykkes opp i pakker som sendes ut på de fysiske linjene. Hver pakke inneholder et hode og en hale i tillegg til de informasjonsbærende dataene. Hodet inneholder blant annet adresseinformasjon som er nødvendig for å rute pakken fram til mottager. Prinsippet er at pakker med data blir sendt ut på et nett og dirigert (svitsjet) til riktig sted via de pakkesvitsjene som finnes i nettet. Når en pakke kommer inn i en svitsj, avgjør svitsjen hvilken linje denne pakken skal sendes ut på ut ifra hva som ser best ut på det tidspunktet pakken prosesseres i svitsjen. Ulike pakker kan således bli sendt forskjellige veier mellom A og B. En fordel med pakkesvitsjing er at flere sendere og mottagere som utveksler data kan dele de samme fysiske linjene. Passer bra for asynkron trafikk (f.eks. e-post). En annen fordel er at pakkesvitsjing gir mulighet for å rute trafikk utenom linjer som er nede eller går ned. b) Synkron/asynkron overføring Synkron overføring: Forsinkelsen i nettet er konstant mens dataene sendes slik at mottager tar imot data i samme takt som sender leverer de ut på nettet. Eksempler på typisk synkron trafikk er tale- og video-overføring. 1
2 Asynkron overføring: Sender og mottager er ikke i takt; forsinkelsen varierer når data sendes. Ved pakkesvitsjing, som er asynkron overføring, kan rekkefølgen på pakker som mottas være ulik den rekkefølgen de ble sendt i, og pakkene må derfor gjerne sorteres ved mottak. Asynkron overføring egner seg f.eks. bra til filoverføring, interaktiv kommunikasjon mv. c) Forbindelsesfri (datagram) og forbindelsesorientert overføring Forbindelsorientert overføring kan sammenlignes med det å kople opp en telefonsamtale eller en TCP-forbindelse; Oppkopling - bruk - nedkopling av forbindelsen Forbindelsesfri overføring kan sammenliknes med å sende et brev i det vanlige postsystemet. En pakke (datagram) utstyres med en fullstendig adresse som gjøre det mulig å rute pakken fram til mottageren uten at det settes opp noen forbindelse på forhånd. d) Hva menes med multipleksing i telenett? Multipleksere er innretninger i telenettet som gjør det mulig for flere linjer med lav bitrate å dele en linje med høy bitrate. Dataoverføringskapasiteten på den sistnevnte linja vil for en enkel type multiplekser, være større eller lik summen av bitratene for hver av lavkapasitets-linjene. 2. Nett-typer a) Gjør rede for forskjellen mellom punkt-til-punkt nett og kringkastingsnett. Punkt-til-punkt nett muliggjør dataoverføring mellom én avsender og én mottager av gangen. Nettet består av mange forbindelser mellom individuelle par av maskiner. For å komme fra kilde til destinasjon, kan en pakke i denne typen nett måtte gå innom mange mellomliggende maskiner (svitsjer). Det er viktig å finne en optimal rute gjennom nettet. Siden det her dreier seg om en sender og en mottager, kalles denne typen overføring gjerne unikast. Kringkastingsnett har gjerne en felles kommunikasjonskanal som deles av alle maskinene på nettet. Når en maskin sender en pakke ut på nettet, vil denne derfor mottas av alle de andre maskinene, men bare den eller de maskinene som pakken er adressert til, vil lese den inn i sin hukommelse. Pakker som ikke er adressert til en bestemt maskin, blir ignorert av denne maskinen. Kringkastingsnett muliggjør to nyttige kommunikasjonsmåter som kalles kringkasting og multikasting. Kringkasting betyr at en pakke som blir sendt ut på nettet, blir plukket opp og prosessert av alle de andre maskinene på nettet; Multikasting betyr at en pakke som sendes ut på nettet, blir plukket opp av et subsett av alle maskinene som er tilknyttet. b) Hva kjennetegner Internet og hvilke funksjoner må dette nettet kunne håndtere? Det som først og fremst kjennetegner Internet, er at det består av en meget stor samling med autonome nett, dvs. nett som i utgangspunktet er laget for å betjene 2
3 en gruppe brukere (f.eks. lokalnettet ved UiO). Hvert av disse (sub-)nettene fungerer uavhengig av alle andre autonome nett i verden, men er knyttet sammen vha. ulike typer langdistansenett eller rene høyhastighets forbindelser. Internetprotokollen (IP) binder alle de autonome nettene sammen til det vi kaller Internet ved bl.a. å tilby en adresserings-mekanisme som er universell. Dette betyr i praksis at hvert enkelt subnett, tildeles et sett av Internet-adresser, som er unike ift. alle andre Internet-adresser og derved gjør det mulig for en maskin på ett subnett å kunne nå en hvilken som helst maskin på et annet subnett. Sentrale funksjoner som det må tas hånd om er bl.a.: Ruting på Internet nivå mellom subnett (globale Internet-adresser) Ruting på subnett nivå mellom lokale maskiner (lokale subnett-adresser) Fragmentering og reassemblering c) Beskriv de mest vanlige LAN topologiene Disse er: Bus: Alle maskinene er koplet til en lineær kabel (dvs. endene er ikke koplet sammen). Benyttes for Ethernet-baserte lokalnett; denne protokollen tar høyde for at det vil oppstå kollisjoner på kabelen når to eller flere maskiner prøver å sende samtidig. Ring: Kabelen som maskinene tilknyttes utgjør en sluttet ring (kan også være mer enn én fysisk ring). LAN protokoller som benytter ring-topologi har sikre mekanismer som hindrer at kollisjoner oppstår (eks. Token ring, FDDI). Stjerne: Maskinene er tilknyttet en felles enhet (svitsj) som sørger for at de når riktig mottager hvis denne maskinen /nettet også er koplet på svitsjen (eks. Ethernet svitsj) 3. Adressering/ruting a) Nevn de forskjellige typene av adressering og eksempler på applikasjoner hvor de brukes. Unikast: adresse til en enkelt maskin Kringkasting: fellesadresse adresserer alle maskiner på nettet; eks.: melding til alle Multikast: gruppe-krinkasting/gruppe-adresse, eks.: mailingliste, deltagere i videokonferanse b) Diskuter de nødvendige egenskapene en nettverksadresse bør ha. En nettverksadresse bør ha stort nok adresserom og gi en entydig identifikasjon av maskiner tilknyttet nettet. Som regel vil man desssuten foretrekke hierarkisk ordnede adresser. Det bør dessuten være mulig med dynamisk tilordning av adresser slik at det blir lettere å vedlikeholde nettet. Noen ganger (som f.eks. på Internet) opererer man med et domene -begrep i adresserings-sammenheng, og det er da viktig at adressestrukturen og navnehåndteringen muliggjør dette. En nettverksadresse bør dessuten kunne ha et alias som er lett å huske for mennesker, f.eks. ifi.uio.no. I så fall bør navneoppslag skje på en effektiv måte. 3
4 c) Hva forstår vi med ruting? Ruting er en funksjon som utføres av svitsjene (ruterne) i et datanett. I grove trekk innebærer denne funksjonen at svitsjen leser mottager-adressen i pakker som ankommer, og ut ifra denne bestemmes hvilken retning i nettet denne pakken skal sendes videre (dvs. hvilken fysisk link pakken skal legges ut på). Diverse strategier kan legges til grunn ved valg av neste svitsj som pakken skal sendes til; de kan være dynamiske eller statiske. 4. Ytelse a) Forklar begrepene: båndbredde (bandwidth) Her skal man passe på at begrepet båndbredde benyttes ulikt ettersom det er snakk om digtale eller analoge systemer. Dersom det er snakk om analoge systemer, har båndbredden måleenheten Hertz (Hz). En analog telefonlinje har f.eks. ca. 3kHz bånbredde. Dersom man snakker om digitale systemer, mener man vanligvis kapasiteten til en link målt i bit pr.sekund. Andre betegnelser på sistnevnte er bitrate, overføringshastighet, transmisjonsrate mv. gjennomstrømning (throughput) Den datamengden vi faktisk får over en link pr. sekund (bit/s). Den teoretiske båndbredden er ofte ikke mulig å oppnå pga. pakketap, flere brukere, for langsom maskin med hensyn til programvaren som eksekveres ift. hastigheten man ønsker å sende med osv. b) Hvor oppstår forsinkelse når man sender en pakke mellom to maskiner? Forsinkelsen oppstår flere steder: Fra applikasjonen som sender pakken, må pakken gå nedover i protokollstacken hvor det er mange buffere mellom lagene. Her er det viktig å unngå å kopiere pakkene, men heller flytte pekere. Kopiering tar tid. Hver protokoll har sine regler og funksjoner, dvs. at en pakke kan bli oppdelt i flere rammer som igjen legges i buffer. Propagation delay; selve mediet som det overføres på introduserer også forsinkelse: elektroner bruker tid på å forflytte seg i en kopperledning; det samme gjelder fotoner i et fiber. Prosesseringstid: Ute i nettverket vil det være mange rutere som pakken må passere disse bruker tid på å få sendt pakker videre. Tid for å sende en pakke: Dette avhenger av kapasiteten på linken. En linje med 1Mbps og en pakkestørrelse 10 kb vil trenge 10 ms for å få hele pakken ut på linja. Retransmisjon av pakker fører selvfølgelig til forsinkelse. Ved bit-feil: Noen ganger vil enkeltbit bli feiltolket, men som oftest vil feil opptre i burst, dvs. feil i flere bit etter hverandre. Dette blir vanligvis forårsaket av elektrisk interferens, f.eks. lynnedslag. 4
5 En node i nettet kan være nede. Pakken kan da eventuelt rutes rundt, men dette vil ikke alltid være mulig. Programvaren i en ruter kan dessuten bruke gale/ikke oppdaterte rutingtabeller, og derved framsende pakker i feil retning. c) Hvilke elementer kan inngå i begrepet tjenestekvalitet (QoS)? Viktige parametre er: Overføringskapasitet Ende-til-ende forsinkelse Variasjon i forsinkelsen ( jitter ) Akseptabelt pakketap 5
Gjennomgang av kap. 1-4. Kommunikasjonsformer Typer av nettverk Adressering og routing Ytelse Protokoller
Uke 6 - gruppe Gjennomgang av kap. 1-4 Kommunikasjonsformer Typer av nettverk Adressering og routing Ytelse Protokoller Gruppearbeid Diskusjon Tavle Gi en kort definisjon av følgende: 1. Linje/pakkesvitsjing
DetaljerLøsningsforslag uke 48
Løsningsforslag uke 48 Oppgave 1 Linjesvitsjing er en teknikk som tradisjonelt har vært i bruk i telefon-nettet, men som nå også benyttes for dataoverføring. ruken av en linjesvitsjet forbindelse foregår
DetaljerLøsningsforslag til oppgaver i datakommunikasjons-delen i inf1060, uke 48, 2004.
Løsningsforslag til oppgaver i datakommunikasjons-delen i inf1060, uke 48, 2004. 1. Kommunikasjonsformer Gi en kort definisjon på følgende begrep: a) Linje/pakkesvitsjing Linjesvitsjing er en teknikk som
DetaljerOppsummering: Linjesvitsjing kapasiteten er reservert, og svitsjing skjer etter et fast mønster. Linjesvitsj
Oppsummering: Linjesvitsjing kapasiteten er reservert, og svitsjing skjer etter et fast mønster Linjesvitsj Pakkesvitsjing Ressursene er ikke reservert; de tildeles etter behov. Pakkesvitsjing er basert
DetaljerComputer Networks A. Tanenbaum
Computer Networks A. Tanenbaum Kjell Åge Bringsrud (med foiler fra Pål Spilling) Kapittel 1, del 2 INF3190 Våren 2004 Kjell Åge Bringsrud; kap.1 Foil 1 Direkte kommunikasjon: dedikert punkt-til-punkt samband
DetaljerKommunikasjonsnett. Et kommunikasjonsnett er utstyr (maskinvare og programvare) for utveksling av informasjon
Kommunikasjonsnett Et kommunikasjonsnett er utstyr (maskinvare og programvare) for utveksling av informasjon Hva er informasjon? Tale, bilde, lyd, tekst, video.. Vi begrenser oss til informasjon på digital
DetaljerDetaljerte funksjoner i datanett
Detaljerte funksjoner i datanett Foreleser: Kjell Åge Bringsrud INF1060 1 Litt mer detaljer om: Multipleksing Feildeteksjon, flytkontroll Adressering LAN Repeatere, broer TCP/IP Øvre lag Applikasjonsprotokoller
DetaljerComputer Networks A. Tanenbaum
Computer Networks A. Tanenbaum Kjell Åge Bringsrud (Basert på foiler av Pål Spilling) Kapittel 1, del 3 INF3190 Våren 2004 Kjell Åge Bringsrud; kap.1 Foil 1 Tjenestekvalitet, mer spesifikt Overføringskapasitet
DetaljerLitt mer detaljer om: Detaljerte funksjoner i datanett. Fysisk Lag. Multipleksing
Litt mer detaljer om: Detaljerte funksjoner i datanett Foreleser: Kjell Åge Bringsrud Multipleksing Feildeteksjon, flytkontroll Adressering LAN Repeatere, broer TCP/IP Øvre lag Applikasjonsprotokoller
DetaljerKapittel 5 Nettverkslaget
Kapittel 5 Nettverkslaget I dette kapitlet ser vi nærmere på: Nettverkslaget IP-protokollen Format Fragmentering IP-adresser Rutere Hierarkisk ruting og ruteaggregering Autonome soner 1 Nettverkslaget
DetaljerKapittel 6: Lenkelaget og det fysiske laget
Kapittel 6: Lenkelaget og det fysiske laget I dette kapitlet ser vi nærmere på: Lenkelaget Oppgaver på lenkelaget Konstruksjon av nettverk Aksessmekanismer Det fysiske laget Oppgaver på det fysiske laget
DetaljerIT Grunnkurs Nettverk 3 av 4
1 IT Grunnkurs Nettverk 3 av 4 Foiler av Yngve Dahl og Rune Sætre Del 1 og 3 presenteres av Rune, satre@ntnu.no Del 2 og 4 presenteres av Yngve, yngveda@ntnu.no 2 Nettverk Oversikt Del 1 1. Introduksjon
DetaljerITF20205 Datakommunikasjon - høsten 2011
ITF20205 Datakommunikasjon - høsten 2011 Løsningsforslag til teoretisk øving nr. 4. Nr.1. - Hvordan foregår multipleksing og demultipleksing på transportlaget? Det kan være flere applikasjoner som kjører
DetaljerDet matematisk-naturvitenskapelige fakultet
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i INF1060 Introduksjon til operativsystemer og datakommunikasjon Eksamensdag: 7. desember 2007 Tid for eksamen: 14.30 17.30 Oppgavesettet
Detaljer2EOLJDWRULVNRSSJDYHQU L GDWDNRPPXQLNDVMRQ + VWHQ.,QQOHYHULQJVIULVWRNWREHU *MHQQRPJnVWRUVGDJRNWREHU
2EOLJDWRULVNRSSJDYHQU L GDWDNRPPXQLNDVMRQ + VWHQ,QQOHYHULQJVIULVWRNWREHU *MHQQRPJnVWRUVGDJRNWREHU 2SSJDYH D)RUNODUKYLONHWRHOHPHQWHUHQ,3DGUHVVHEHVWnUDY En IP-adresse består av to deler, nettverksdel og
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i INF1060 Introduksjon til operativsystemer og datakommunikasjon Eksamensdag: 9. desember 2005 Tid for eksamen: 14.30 17.30 Oppgavesettet
DetaljerSentrale deler av pensum i INF
Sentrale deler av pensum i INF3190 31.05.2005 1 Hensikt Her følger en (ikke fullstendig) liste i stikkords form for sentrale temaer vi forventer at studentene skal kunne til eksamen. Prioriteringen ligger
DetaljerNettlaget. Nettlagets oppgaver
Ruting og Pakke- svitsjing Mål Oversikt over hvor ruting passer inn i Internett arkitekturen Prinsippene for vanlige ruting protokoller Styrker og svakheter Disposisjon primæroppgavene til nettlaget datagram
DetaljerSentrale deler av pensum i INF240. Hensikt. Pål Spilling og Kjell Åge Bringsrud
Sentrale deler av pensum i INF240 Pål Spilling og Kjell Åge Bringsrud 07.05.2003 1 Hensikt Her følger en (ikke fullstendig) liste i stikkords form for sentrale temaer vi forventer at studentene skal kunne
DetaljerHva består Internett av?
Hva består Internett av? Hva er et internett? Et internett = et nett av nett Ingen sentral administrasjon eller autoritet. Mange underliggende nett-teknologier og maskin/programvareplatformer. Eksempler:
DetaljerNettverkslaget. Fragmentering/framsending Internetworking IP
Uke 9 - gruppe Nettverkslaget Fragmentering/framsending Internetworking IP Gruppearbeid Diskusjon 1. Forklar prinsippet for fragmentering og reassemblering. Anta at maskinen som tar iniativet til kommunikasjonen
DetaljerIT Grunnkurs Nettverk 2 av 4
1 IT Grunnkurs Nettverk 2 av 4 Foiler av Yngve Dahl og Rune Sætre Del 1 og 3 presenteres av Rune, satre@ntnu.no Del 2 og 4 presenteres av Yngve, yngveda@ntnu.no 2 Nettverk Oversikt Del 1 1. Introduksjon
DetaljerLøsningsforslag Gruppeoppgaver 24. - 28.mars 2003
Løsningsforslag Gruppeoppgaver 24. - 28.mars 2003 1. Fragmentering a) Forklar prinsippet for fragmentering og reassemblering. Anta at maskinen som tar initiativet til kommunikasjonen benytter maksimale
DetaljerDetaljerte Funksjoner i Datanett
Detaljerte Funksjoner i Datanett Tor Skeie Email: tskeie@ifi.uio.no (Foiler fra Kjell Åge Bringsrud) INF1060 1 Litt mer detaljer om: Multiplexing Link-laget: Feildeteksjon og flytkontroll LAN typer Broer
DetaljerLøsningsforslag Gruppeoppgaver, 28. april 2. mai. 1. Metningskontroll ( Congestion control ) og ressursallokering.
Løsningsforslag Gruppeoppgaver, 28. april 2. mai 1. Metningskontroll ( Congestion control ) og ressursallokering. a) Hva menes med metning og metningskontroll i et nettverk? Metning er overbelastning i
DetaljerKapittel 7: Nettverksteknologier
Kapittel 7: Nettverksteknologier I dette kapitlet ser vi nærmere på: Kablede nettverk: Ethernet Funksjon: buss, pakkesvitsjing, adresser Svitsjet Ethernet, kollisjonsdomene, kringkastingsdomene Ethernet
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i INF 240 og IN270 Datakommunikasjon Eksamensdag: Onsdag 21. mai 2003 Tid for eksamen 9.00-15.00 Oppgavesettet er på 5 sider Vedlegg:
DetaljerLinklaget. Olav Lysne. (med bidrag fra Stein Gjessing og Frank Eliassen) Oppsummering 1
laget Olav Lysne (med bidrag fra Stein Gjessing og Frank Eliassen) Oppsummering 1 Internettets Overlay Arkitektur IP-link C.b B.a A.a a C b d a b A.c c a B c b A Oppsummering 2 Lagets tjenester Framing
DetaljerDet fysiske laget, del 2
Det fysiske laget, del 2 Kjell Åge Bringsrud (med foiler fra Pål Spilling) 02.02.2005 INF3190 1 Analog og digital transmisjon forsterker analog overføring med forsterker, støy er additiv regenerator og
DetaljerInnhold. Innledning til Input/Output. Ulike typer Input/Output. Input/Output internt i datamaskinen. Input/Output mellom datamaskiner
Innhold Innledning til Input/Output Ulike typer Input/Output Input/Output internt i datamaskinen Input/Output mellom datamaskiner 23.04.2001 Input/Output 1 Input/Output (I/O) En datamaskin kommuniserer
DetaljerKapittel 11. Multipleksing og multippel aksess
Kapittel 11 Multipleksing og multippel aksess Innledning s. 657 Multipleksing og multippel aksess (MA) Flere datastrømmer, f.eks. brukere Én kanal Kommunikasjonsmedium Multiplekser Demultiplekser Flere
DetaljerInput/Output. når tema pensum. 13/4 busser, sammenkobling av maskiner /4 PIO, DMA, avbrudd/polling
Input/Output når tema pensum 13/4 busser, sammenkobling av maskiner 8.2 8.4 20/4 PIO, DMA, avbrudd/polling 8.5 8.6 in 147, våren 1999 Input/Output 1 Tema for denne forelesningen: sammenkobling inne i datamaskiner
DetaljerDet matematisk-naturvitenskapelige fakultet
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i INF1060 Introduksjon til operativsystemer og datakommunikasjon Eksamensdag: 4. desember 2009 Tid for eksamen: 14.30 17.30 Oppgavesettet
DetaljerIntroduksjon til nettverksteknologi
Avdeling for informatikk og e- læring, Høgskolen i Sør- Trøndelag Introduksjon til nettverksteknologi Olav Skundberg og Boye Holden 23.08.13 Lærestoffet er utviklet for faget IFUD1017- A Nettverksteknologi
DetaljerComputer Networks A. Tanenbaum
Computer Networks A. Tanenbaum Kjell Åge Bringsrud (med foiler fra Pål Spilling) Kapittel 1, del 2 INF3190 Våren 2005 Kjell Åge Bringsrud; kap.1 Foil 1 Litt historikk teleoperatørene har 150 års erfaring:
DetaljerTDT4110 IT Grunnkurs: Kommunikasjon og Nettverk. Læringsmål og pensum. Hva er et nettverk? Mål. Pensum
1 TDT4110 IT Grunnkurs: Kommunikasjon og Nettverk Kommunikasjon og nettverk 2 Læringsmål og pensum Mål Lære det mest grunnleggende om hvordan datanettverk fungerer og hva et datanettverk består av Pensum
DetaljerKapittel 9 Teletjenester
Kapittel 9 Teletjenester I dette kapitlet ser vi nærmere på: Infrastruktur for telekommunikasjon ISDN Digital Subscriber Lines Leide linjer Frame Relay ATM X.25 1 Infrastruktur for Telekommunikasjon Ønsker
DetaljerLøsningsforslag Gruppeoppgaver 17. - 21.mars 2003
Løsningsforslag Gruppeoppgaver 17. - 21.mars 2003 1. Nettverkslaget a) Gi en beskrivelse av hovedoppgavene til nettlaget. Hovedoppgaven til nettlaget er å transportere rammer fra SAP på toppen av nettlaget
Detaljer! Ytelsen til I/O- systemer avhenger av flere faktorer: ! De to viktigste parametrene for ytelse til I/O er:
Dagens temaer! Ulike kategorier input/output! Programmert! Avbruddstyrt! med polling.! Direct Memory Access (DMA)! Asynkrone vs synkrone busser! Med! Fordi! -enheter menes de enheter og mekanismer som
Detaljer6105 Windows Server og datanett
6105 Windows Server og datanett Leksjon 8b TCP/IP del 2: Transportlaget TCP og UDP Transportlagets oppgaver Adressering i transportlaget TCP Transmission Control Protocol UDP User Datagram Protocol TCP/IP
DetaljerMedium Access Control (MAC) Linklaget avslutning. Kjell Åge Bringsrud kjellb. Foreleser: 14/02/2006 1
Linklaget avslutning Medium Access Control (MAC) Foreleser: Kjell Åge Bringsrud E-mail: kjellb 14/02/2006 1 Retransm. og kvitterings strategi Kvitteringsstrategi: eksplisitt kvittering for hver mottatte
DetaljerComputer Networks. (med foiler fra Pål Spilling) Kapittel 1; Innledning. Kjell Åge Bringsrud. A. Tanenbaum
Computer Networks A. Tanenbaum Kjell Åge Bringsrud (med foiler fra Pål Spilling) Kapittel 1; Innledning INF3190 Våren 2006 Kjell Åge Bringsrud; kap.1 Foil 1 Nytt undervisningsopplegg V06: En dobbelt-time
DetaljerComputer Networks A. Tanenbaum
Computer Networks A. Tanenbaum Kjell Åge Bringsrud (Basert på foiler av Pål Spilling) Kapittel 1, del 1 INF3190 V2004 Kjell Åge Bringsrud; kap.1 Foil 1 Problemområde og fokusering hvordan skal vi bygge
DetaljerKapittel 10 Tema for videre studier
Kapittel Tema for videre studier I dette kapitlet ser vi nærmere på: Nettverksteknologi Virtuelle private nett Nettverksadministrasjon Mobilitet og flyttbare nettverkstilkoblinger Sikkerhet Garantert tjenestekvalitet
Detaljer6105 Windows Server og datanett
6105 Windows Server og datanett Leksjon 8b /IP del 2: Transportlaget og UDP Transportlagets oppgaver Adressering i transportlaget Transmission Control Protocol UDP User Datagram Protocol /IP verktøy i
DetaljerLitt mer detaljer om: Detaljerte funksjoner i datanett. Fysisk Lag. Multipleksing
Litt mer detaljer om: Detaljerte funksjoner i datanett Foreleser: Kjell Åge Bringsrud Multipleksing Feildeteksjon, flytkontroll Adressering LAN Repeatere, broer TCP/IP Øvre lag Applikasjonsprotokoller
DetaljerFlere detaljerte funksjoner i datanett
Flere detaljerte funksjoner i datanett Foreleser: Kjell Åge Bringsrud INF1060 1 Ennå litt mer detaljer: IP Adressering TCP, UDP Øvre lag Applikasjonsprotokoller INF1060 2 Internett Best-effort overføring
DetaljerTjenester i skyen. 19. desember
Sky med netthatt Tjenester i skyen Det blir mer og mer aktuelt å flytte tjenester ut av campus og inn i en eller annen form for sky. Å sentralisere tjenester enten nasjonalt slik som UH-skype eller UH-
DetaljerEKSAMEN. Emne: Datakommunikasjon
EKSAMEN Emnekode: ITF20205 Emne: Datakommunikasjon Dato: 09.Des 2013 Eksamenstid: kl 9:00 til kl 13:00 Hjelpemidler: 4 sider (A4) (2 ark) med egne notater. Kalkulator. Gruppebesvarelse, som blir delt ut
DetaljerEKSAMEN. Emne: Datakommunikasjon
EKSAMEN Emnekode: ITF20205 Emne: Datakommunikasjon Dato: 04. Des 2015 Eksamenstid: kl. 9:00 til kl. 13:00 Hjelpemidler: 4 sider (A4) (2 ark) med egne notater. Kalkulator. Gruppebesvarelse, som blir delt
DetaljerTTM4175 Hva er kommunikasjonsteknologi?
1 TTM4175 Hva er kommunikasjonsteknologi? Del 4 Bjørn J. Villa PhD, Senior Engineer, UNINETT AS bv@item.ntnu.no // bv@uninett.no 2 Innhold Begrepet «Kommunikasjonsteknologi» Definisjon, historikk og en
DetaljerTJENESTEBESKRIVELSE ETHERNET TRANSPORT SDH /v1.7
TJENESTEBESKRIVELSE ETHERNET TRANSPORT SDH 01.12.2018/v1.7 1 INNLEDNING 3 2 DEFINISJONER OG FORKORTELSER 4 2.1 Definisjoner 4 2.2 Forkortelser 4 3 TJENESTENS EGENSKAPER 5 3.1 Tilkobling og overlevering
DetaljerObligatorisk oppgave nr 2 i datakommunikasjon. Høsten 2002. Innleveringsfrist: 04. november 2002 Gjennomgås: 7. november 2002
Obligatorisk oppgave nr 2 i datakommunikasjon Høsten 2002 Innleveringsfrist: 04. november 2002 Gjennomgås: 7. november 2002 Oppgave 1 a) Forklar hva hensikten med flytkontroll er. - Hensikten med flytkontroll
DetaljerEnnå litt mer detaljer: Flere detaljerte funksjoner i datanett
Ennå litt mer detaljer: Flere detaljerte funksjoner i datanett Foreleser: Kjell Åge Bringsrud IP Adressering TCP, UDP Øvre lag Applikasjonsprotokoller INF1060 1 INF1060 2 Internett Best-effort overføring
DetaljerLinklaget - direkte forbindelser mellom noder
Linklaget - direkte forbindelser mellom noder Foreleser: Kjell Åge Bringsrud E-mail: kjellb 2/11/2004 1 Tilbakeblikk Kursets fokus nett for generell bruk pakkebaserte nett A Noder 1 2 3 4 5 D 6 Link 2/11/2004
DetaljerTTM4175 Hva er kommunikasjonsteknologi?
1 TTM4175 Hva er kommunikasjonsteknologi? Del 3 Bjørn J. Villa Stipendiat Institutt for Telematikk, NTNU bv@item.ntnu.no 2 Innhold Begrepet «Kommunikasjonsteknologi» Definisjon, historikk og en liten refleksjon
DetaljerINF2270. Input / Output (I/O)
INF2270 Input / Output (I/O) Hovedpunkter Innledning til Input / Output Ulike typer I/O I/O internt i datamaskinen I/O eksternt Omid Mirmotahari 3 Input / Output En datamaskin kommuniserer med omverdenen
DetaljerKTN1 - Design av forbindelsesorientert protokoll
KTN1 - Design av forbindelsesorientert protokoll Beskrivelse av A1 A1 skal tilby en pålitelig, forbindelsesorientert tjeneste over en upålitelig, forbindelsesløs tjeneste A2. Det er flere ting A1 må implementere
DetaljerTjenestedifferensiering, taksering og samtrafikk i Internett; Noen problemstillinger
Tjenestedifferensiering, taksering og samtrafikk i Internett; Noen problemstillinger Ragnar Andreassen TIPS Tjenestedifferensiering i Internett; prising og samtrafikk Vitale data: FP-prosjekt-99; 5000
DetaljerOppgave 8.1 fra COD2e
Oppgave 8.1 fra COD2e To systemer brukes for transaksjonsprosessering: A kan utføre 1000 I/O operasjoner pr. sekund B kan utføre 750 I/O operasjoner pr. sekund Begge har samme prosessor som kan utføre
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i INF1060 Introduksjon til operativsystemer og datakommunikasjon Eksamensdag: 6. desember 2012 Tid for eksamen: 14.30 18.30 Oppgavesettet
DetaljerEKSAMEN. Emne: Datakommunikasjon. Dato: 30. Nov 2016 Eksamenstid: kl. 9:00 til kl. 13:00
EKSAMEN Emnekode: ITF20205 Emne: Datakommunikasjon Dato: 30. Nov 2016 Eksamenstid: kl. 9:00 til kl. 13:00 Hjelpemidler: 4 sider (A4) (2 ark) med egne notater. Kalkulator. Gruppebesvarelse, som blir delt
DetaljerLøsningsforslag til EKSAMEN
Løsningsforslag til EKSAMEN Emnekode: ITF20205 Emne: Datakommunikasjon Dato: 17.Des 2008 Eksamenstid: kl 9:00 til kl 13:00 Hjelpemidler: 4 sider (A4) (2 ark) med egne notater. Kalkulator. Gruppebesvarelse,
DetaljerDatakommunikasjon bak kulissene
Forutsetninger for datakommunikasjon Sender og mottaker såkalte endesystemer Kommunikasjonsmedium dvs. datanettet kommunikasjon bak kulissene Regler og prosedyrer såkalte protokoller Kommunikasjonsprogrammer
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i INF1060 Introduksjon til operativsystemer og datakommunikasjon Eksamensdag: 8. desember 2004 Tid for eksamen: 14.30 17.30 Oppgavesettet
DetaljerFysisk Lag. Den primære oppgave
Fysisk Lag Fysisk Fysisk Den primære oppgave flytte bits fra avsender til mottaker krever: standardisert måte å representere bit inn på transmisjonsmediet standardisering av kabler og tilkoplingsutstyr
DetaljerHva er en protokoll? INF1060 Introduksjon 2
Oversikt: Hva er Internet? Hva er en protokoll? Endesystemer Kjernenett Aksessnett og fysiske media Gjennomstrømning (throughput), tap og forsinkelse Protokoll lag IP, TCP, UDP Applikasjoner INF1060 1
DetaljerDet fysiske laget, del 2
Det fysiske laget, del 2 Kjell Åge Bringsrud (med foiler fra Pål Spilling) 1 Pulsforvrengning gjennom mediet Linje g(t) innsignal Dempning A(f) v(t) utsignal A(f) 0% 50% Frekvensresponsen Ideell Frekv.
DetaljerINF2270. Input / Output (I/O)
INF2270 Input / Output (I/O) Hovedpunkter Innledning til Input / Output Ulike typer I/O I/O internt i datamaskinen I/O eksternt Omid Mirmotahari 3 Input / Output En datamaskin kommuniserer med omverdenen
DetaljerTjenestebeskrivelse Ethernet fra BKK
Tjenestebeskrivelse Ethernet fra BKK Innhold Ethernet fra BKK... 3 Ethernet Transport... 3 Ethernet Aksess og Ethernet Multiaksess... 4 Grensesnitt... 5 MTU... 5 QoS... 5 Service Level Agreement (SLA)...
DetaljerKapittel 4: Transportlaget
Kapittel 4: Transportlaget Noen mekanismer vi møter på transportlaget Adressering Glidende vindu Deteksjon av bitfeil Pålitelig overføring med TCP Etablering av TCP-forbindelse Flyt- og metningskontroll
DetaljerGruppe: D2A Dato: 16.12.2003 Tid: 0900-1300. Antall oppgavesider: 3 Antall vedleggsider : 0
Høgskolen i Østfold Avdeling for Informatikk og Automatisering EKSAMENSOPPGAVE FAG: IAD21003 - DATANETT LÆRERE: ERLING STRAND OG CHRISTIAN HEIDE Gruppe: D2A Dato: 16.12.2003 Tid: 0900-1300 Antall oppgavesider:
DetaljerHøgskolen i Molde Institutt for Informatikk Prøveeksamen 1 in270: Datakommunikasjon Våren 2003 Skisse til svar:
1 1 Høgskolen i Molde Institutt for Informatikk Prøveeksamen 1 in270: Datakommunikasjon Våren 2003 Skisse til svar: bokmål 1 Hjelpemidler: Kalkulator Oppgavesettet består av to (2) sider inkludert forsiden
DetaljerModerne. bredbåndsnett. i Hole og Ringerike
Moderne bredbåndsnett i Hole og Ringerike Lysveien Den nye Europaveien i Norge heter ikke E18. Den har ikke 100 kilometer i timen som fartsgrense. Den nye Europaveien har en konstant fartsgrense på over
Detaljera) Vis hovedelementene i GSM-arkitekturen og beskriv hovedoppgavene til de forskjellige funksjonelle enhetene i arkitekturen
Høst 2011 - Løsningsforslag Oppgave 1 - Mobilsystemer a) Vis hovedelementene i GSM-arkitekturen og beskriv hovedoppgavene til de forskjellige funksjonelle enhetene i arkitekturen MS: Mobile station BTS:
Detaljer6105 Operativsystem og nettverk
6105 Operativsystem og nettverk Leksjon 6b Nettverkslaget: Ruting og ICMP-protokollen Rutere, ruting, videresending og hopp Rutingtabeller Fragmentering av IP-pakker ICMP-protokollen, ping og traceroute
DetaljerLitt mer detaljer om: Detaljerte funksjoner i datanett. Fysisk Lag. Multipleksing
Litt mer detaljer om: Detaljerte funksjoner i datanett Foreleser: Kjell Åge Bringsrud Multipleksing Feildeteksjon, flytkontroll Adressering LAN Repeatere, broer TCP/IP Øvre lag Applikasjonsprotokoller
DetaljerDatakommunikasjon - Oblig 2
Datakommunikasjon - Oblig 2 Mathias Hedberg - Ving 68 October 8, 2015 Contents Oppgaver: 2 Oppgave 1: Nettverkslaget...................................... 2 Oppgave 2: Linklaget........................................
DetaljerBilag 2.8. Jara E-line Produktblad
Bilag 2.8 Jara E-line Produktblad INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning... 4 2 Definisjoner... 4 3 Beskrivelse av E-line produktene... 4 3.1 Oversikt over E-line... 4 3.2 Grensesnitt mot Videreselger... 4 3.3
DetaljerINF2270 I/O. Omid Mirmotahari Omid Mirmotahari 1
INF2270 I/O Omid Mirmotahari 10.03.12 Omid Mirmotahari 1 Innhold Innledning 6l Input / Output Ulike typer I/O I/O internt i datamaskinen I/O mellom datamaskiner 10.03.12 Omid Mirmotahari 2 Input / Output
DetaljerMTU i nettverk Ei lita innføring i generelt nettverk. Av Yngve Solås Nesse Bildeseksjonen/MTA/Haukeland universitetssjukehus
MTU i nettverk Ei lita innføring i generelt nettverk Av Yngve Solås Nesse Bildeseksjonen/MTA/Haukeland universitetssjukehus Nettverk To eller fleire datamaskiner som deler ressurser eller data. LAN og
DetaljerGenerelt om permanent lagring og filsystemer
Generelt om permanent lagring og filsystemer Filsystem Den delen av OS som kontrollerer hvordan data lagres på og hentes frem fra permanente media Data deles opp i individuelle deler, filer, som får hvert
DetaljerTTM4175 Hva er kommunikasjonsteknologi?
1 TTM4175 Hva er kommunikasjonsteknologi? Del 3 Bjørn J. Villa PhD, Senior Engineer, UNINETT AS bv@item.ntnu.no // bv@uninett.no 2 Innhold Begrepet «Kommunikasjonsteknologi» Definisjon, historikk og en
DetaljerHøgskolen i Telemark EKSAMEN Operativsystem og nettverk inkludert denne forsiden og vedlegg. Merknader:
Høgskolen i Telemark Fakultet for allmennvitenskapelige fag EKSAMEN 6107 Operativsystem og nettverk 1.6.2016 Tid: Målform: Sidetall: Hjelpemidler: 4 timer Bokmål 7 - inkludert denne forsiden og vedlegg
DetaljerOppsett av brannmur / router 1.0. Innholdsfortegnelse
Innholdsfortegnelse. Innledning... 2 2. Ordforklaringer... 2. Router/brannmur... 2.. IP-adresser... 2.2. Portviderekobling... 2.. DMZ-host... 5 Side av 5 . Innledning Din hjemmesentral har en innebygget
DetaljerRedundante linjer fra BKK. Frokostmøte 25. januar 2011 Terje Henneli, BKK Marked
Redundante linjer fra BKK Frokostmøte 25. januar 2011 Terje Henneli, BKK Marked Redundans, diversitet Tv, radio og musikk Video On Demand Videokonferanser Spill og underholdning Sikkerhetsløsninger for
DetaljerInnhold. Funksjonell virkemåte. Overordnet arkitektur
Kapittel 1 Kapittel 1 Telenett 1.1 Hva er telekom?........................................ 17 Bokas oppbygging...................................... 18 Historisk tilbakeblikk....................................
DetaljerBilag 2.2 Jara SHDSL Produktblad til Avtale om JARA Bredbåndsaksess. Bilag 2.2. Jara SHDSL Produktblad. Utgave 01.05.
Bilag 2.2 Jara SHDSL Produktblad Utgave 01.05.2013 Side 1 av 9 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning... 3 2 Definisjoner... 3 3 Beskrivelse... 4 3.1 Egenskaper og bruksområder... 4 4 Produktspesifikasjon for
DetaljerAntall sider:5 (Inkludert denne) Alle skrevne og trykte hjelpemidler samt kalkulator
Avdeling for ingeniørutdanning Fag: lnformatikkm Groppe(r): 2ET Ek~nsoppgaveD består av Tillatte hjelpemidler: Antall sider:5 (Inkludert denne) Fagnr: SO654E Dato: 11.06.2002 Antall oppgaver: 7 Faglig
DetaljerLitt mer detaljer om: Tids multipleksing
Detaljerte funksjoner i datanett Foreleser: Kjell Åge Bringsrud INF060 Litt mer detaljer om: Multipleksing Feildeteksjon, flytkontroll Adressering LAN Repeatere, broer TCP/ Øvre lag Applikasjonsprotokoller
DetaljerINF1040 Oppgavesett 6: Lagring og overføring av data
INF1040 Oppgavesett 6: Lagring og overføring av data (Kapittel 1.5 1.8) Husk: De viktigste oppgavetypene i oppgavesettet er Tenk selv -oppgavene. Fasitoppgaver Denne seksjonen inneholder innledende oppgaver
DetaljerEnnå litt mer detaljer: Flere detaljerte funksjoner i datanett
Ennå litt mer detaljer: Flere detaljerte funksjoner i datanett Foreleser: Kjell Åge Bringsrud IP Adressering TCP, UDP Øvre lag Applikasjonsprotokoller INF1060 1 INF1060 2 Internett Best-effort overføring
DetaljerIEEE Trådløs MAN
IEEE 802.16 Trådløs MAN Foreleser: Kjell Åge Bringsrud Epost: kjellb@ifi.uio.no 24.02.2005 inf3190 1 24.02.2005 inf3190 2 Skille mellom: Fysiske Lag MAC Lag QoS 24.02.2005 inf3190 3 Funksjoner: Mål: Sørge
DetaljerLagene spiller sammen
Lagene spiller sammen Dere har lært om lagene, men hvordan virker dette i praksis? Utgangspunkt i Ethernet/IP/TCP/Applikasjonslag Trafikkpolitiet i Internett (ISP og congestion control) Hvordan oversettes
DetaljerInnhold. BKK Digitek AS Fjøsangerveien 65, Postboks 7050, 5020 Bergen T: E:
Innhold BKKs IP-VPN tjenester... 3 Grensesnitt... 3 Kunderuter (CPE)... 4 IP-adresser... 4 MTU... 4 Dynamisk ruting... 4 Service Level Agreement (SLA)... 4 Internasjonalt IP-VPN... 4 IP-VPN Unmanaged...
DetaljerBeskrivelse av TCP/IP Introduksjon Vi har allerede skrevet litt om TCP/IP i kapitel 1, men her ønsker vi å utdype emnet.
Innledning "Intranett er et bedriftsinternt nettverk basert på TCP/IP-protokollen. Nettverket tar i bruk åpne Internett-standarder og -applikasjoner. Nettverket er normalt bare åpent for organisasjonens
DetaljerLinklaget - direkte. forbindelser mellom noder. Foreleser: Kjell Åge Bringsrud kjellb 2/8/2005 1
Linklaget - direkte forbindelser mellom noder Foreleser: Kjell Åge Bringsrud E-mail: kjellb 2/8/2005 1 Tilbakeblikk Kursets fokus nett for generell bruk pakkebaserte nett A Noder 1 2 3 4 5 D 6 Link 2/8/2005
DetaljerGruppe: D2A Dato: Tid: Antall oppgavesider: 3 Antall vedleggsider : 0
Høgskolen i Østfold Avdeling for Informasjonsteknologi LØSNINGSFORSLAG EKSAMENSOPPGAVE FAG: IAD21003 - DATANETT LÆRER: ERLING STRAND Gruppe: D2A Dato: 16.12.2004 Tid: 0900-1300 Antall oppgavesider: 3 Antall
DetaljerLøsningsforslag til EKSAMEN
Løsningsforslag til EKSAMEN Emnekode: ITF20205 Emne: Datakommunikasjon Dato: 3.Des 2007 Eksamenstid: kl 9:00 til kl 13:00 Hjelpemidler: 4 sider (A4) (2 ark) med egne notater. Kalkulator. Gruppebesvarelse,
DetaljerHøgskolen i Molde Institutt for Informatikk Prøveeksamen 2 in115: Nettverksdrift Svarskisse:
1 1 Høgskolen i Molde Institutt for Informatikk Prøveeksamen 2 in115: Nettverksdrift 2002-03 Svarskisse: bokmål Les dette før du begynner: Oppgavene skal løses på eget ark. Faglærer vil komme rundt et
Detaljer