LØSNINGSFORSLAG TIL EKSAMENSOPPGAVE FAG: IAD DATAKOMMUNIKASJON OG SIGNALOVERFØRING LÆRER: ERLING STRAND
|
|
- Åshild Hanssen
- 6 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Høgskolen i Østfold Avdeling for Informatikk og Automatisering LØSNINGSFORSLAG TIL EKSAMENSOPPGAVE FAG: IAD DATAKOMMUNIKASJON OG SIGNALOVERFØRING LÆRER: ERLING STRAND Gruppe: D2A Dato: Tid: Antall oppgavesider: 3 Antall vedleggsider : 1 Hjelpemidler: Følgende bøker og ark er godkjente: Multimedia communications Forfatter: Fred Hallsall. Forlag: Addison Wesley - ISBN Innføring i Nettverk - Infrastruktur Forfattere: Steen-Olsen/Stalheim. Forlag: IDG Books ISBN: Datakommunikasjon- Nu och i framtiden. Forlag: Studentlitteratur - ISBN Utdelte hefter: - AT-kommandoer - Fiberoptikk - ISDN services and protocols - TCP/IP and the OSI model - Charateristic Impedance To ark med egne notater (4 sider) Kalkulator. KANDIDATEN MÅ SELV KONTROLLERE AT OPPGAVESETTET ER FULLSTENDIG Alle svar må ha en begrunnelse. Oppgave nr. 1 (30%) a) Det er to forskjellige måter å overføre data mellom datamaskiner på: Asynkron og Synkron dataoverføring. Forklar hva dette er og virkemåten til begge. Pass på at du får fram forskjellen mellom de to i din forklaring. Synkronisering betyr at sender og mottager synkroniserer seg slik at databitene tas imot riktig, dvs at for eksempel databit 0 blir tatt imot som databit 0, og databit 1 som databit 1 osv.. Asynkron Her foregår synkroniseringen for hver byte. Det sendes en startbit før databitene sendes. Denne startbiten er logisk 0, og det er den som mottageren synkroniserer seg på. Det gjøres ved at mottageren punktprøver det mottatte signal med en høyere (16x eller 64x) frekvens enn dataene. Med en gang det oppdages et lavt nivå, logisk 0, starter mottageren. De kommende 7 eller 8 bit blir Eksamen 10.desember 2001 Side 1
2 punktprøvet mitt i biten, og plassert i riktig bitposisjon i mottageren (USART). Når siste bit er lest, forventer mottageren en (eller 2) stoppbit, som er logisk 1. Når stoppbiten er mottatt, begynner mottageren å lete etter neste startbit, slik at den kan synkronisere seg på den byten. T Start bit D0 D1 D2 D3 D4 D5 D6 D7 Stopp bit t Start synkronisering Synkron Ved synkron datapverføring foregår synkroniseringen i starten av hver blokk. Når synkronisering først er oppnådd, er det ingen synkronisering ingjen før neste blokk. Det er da viktig at senderklokka og mottagerklokka er eksakt like, derfor overføres senderklokka isammens med dataene. Det gjøres ofte ved å kode inn klokka i datastrømmen. På mottagersiden blir denne klokka kodet ut av datastrømmen, og brukes til å klokke inn datene. På den måten lir mottagerklokka og senderklokka eksakt like. Synkroniseringen kan foregå på to måter. Det ene er bytesynkronisering. Da er det en bestemt byte, synkroniseringsbyte, som er lagret i mottageren. I starten av blokka er den en slik synkroniseringsbyte. Mottageren sjekker det mottatte bitmønsteret med denne byten for hver bit mottatt. Da bitmønsteret er likt, er synkronisering oppnådd. Hvis denne synbyten er en del av dataene, setter senderen inn en ekstra byte, som betyr at etterfølgende byte ikke er synkroniseringsbyte, men en databyte. Denne ekstra byten blir tatt ut på mottagersiden. Den andre måte en bitsynkronisering. Der ser mottageren etter et bestemt bitmønster. Når det har kommet 6 enere, etter en nuller, og det deretter kommer en nuller, er synkronisering oppnådd. Hvis det samme synkroniseringsmønsteret kommer som en del av dataene, vil senderen sette inn en ekstra 0 i datastrømmen, slik at det ikke kommer 6 1 ere etter hverandre i dataene. Denne ekstra 0 er blir tatt ut igjen i mottageren. b) Når man skal bruke (det gamle analoge) telefonnettet til å overføre data, må man bruke modem. 1) Hvorfor må man bruke modem? Man må bruke modem fordi det analoge nettet kan kun overføre signaler som ligger i frekvensområdet mellom 300Hz og 3400Hz. Et baseband datasignal ligger vanligvis utenfor dette frekvensområdet. Ved å modulere signalet, flyttes signalet i frekvens, slik at det faller inn under frekvensområdet 300Hz til 3400Hz. 2) Beskriv de forskjellige modulasjonsmetodene som kan brukes. FSK: Frequency Shift Keying, virker slik at en 0 og 1 får hver sin frekvens. Demodulatoren finner ut av om det var en 0 er eller 1 er ved å se hvilken frekvens som kommer. Da samme Eksamen 10.desember 2001 Side 2
3 linje brukes i transmisjon begge veier, blir det totalt 4 forskjellige frekvenser. To i hver retning. PSK: Phase Shift Keying, virker slik at det er et faseskift som indikerer hvilken bit som sendes. Det er da kun nødvendig med t frekvenser, en i hver retning. Det kan være flere faserskift, slik at det dermed kan overføres flere bit per faseskift. Dette kan utvides videre ved at amplituden også forandres. Da lkalles det QAM QAM: Quadrature Amplitude Modulation vil si at både amplituden og fase forandrer seg. På den måten kan man overføre enda flere biter per fase/amplitude skift. 3) Hva er forskjellen mellom bit/s og baud? Baud forteller noe om hvor mange skift (fase/amplitude) det er i løpet av et sekund. Bit/s forteller hvor mange bit som overføres per sekund. Med for eksempel 4 fase/amplitude skift, kan det overføres 2 bit per fas/amplitude skift. Da er Baud = 2 * bit/s. For eksempel 600 Baud gir da 1200 bit/s. 4) Hva menes med AT-kommandoer? AT-kommandoer er de kommandoene som sendes til et modem for å gi modemet kommandoer. Disse kalles for AT fordi de begynner med bokstavene A og T. 5) Hvilke(n) kommando(er) brukes for å legge på røret (=bryte forbindelsen)? +++ATH +++ : bringer modemet tilbake til kommandomodus, slik at det som nå kommer ikke blir sendt over til den andre siden, men brukes som kommando til modemet. ATH : betyr Hang up, dvs legg på røret. c) Hvis man bruker et eksternt modem, blir det koblet til datamaskinen via grensesnittet EIA232D / (RS232). Beskriv det grensesnittet. Husk å ta med en beskrivelse av virkemåten til de forskjellige status- og kontroll-signalene. Selve dataene går på linjene TxD og RxD. Før det kan gå data, må PC en vite om det er klart for å sende data. PC en setter da på signalet RTS (Request To Send), og forventer et svar på CTS (Clear To Send). Når svaret har kommet på CTS, kan PC en sende data på TxD. Ved halv dupleks overføring, hvor det går data kun en vei ad gangen, styres dataoverføringen med RTS og CTS. Ved full dupleks overføring er RTS og CTS på hele tiden. Før disse signalene er aktiv, må signalene DSR (Data Set Ready) og DTR (Data Terminal Ready) være aktive. DTR setter PC en ut og den forteller modemet om at den er klar til å ta imot noen av de andre signalene på grensesnittet. Signalet DSR setter setter modemet på, til PC en,.på tilsvarende måte. Eksamen 10.desember 2001 Side 3
4 d) Anta at du skal sende data mellom to datamaskiner som er km (førti tusen kilometer) ifra hverandre, og det brukes luft som transmisjonsmedium. Blokkstørrelsen er på 5000 bit, og datahastigheten er på 10 Mbit/s. Det brukes kontinuerlig overføring med en vindusstørrelsen er på 5. 1) Hvor stor blir effektiviteten på overføringen hvis BER=0? T p = [km] / [m/s] = [m] / [m/s] = 0,133 [s] T ix = 5000 [bit] / [bit/s] = 0,5 [ms] a = Tp/Tix = 0,133 / 0,0005 = 266 U = K/(1+2a) = 5/(1+532) = 9, ) Hva blir da overføringshastigheten som brukeren ser? Den overføringshastigheten som brukere ser blir: 10 [Mbit/s] 0,00938 = 0, [Mbit/s] = 93,808 [Kbit/s] 3) Hvordan kan effektiviteten økes? Den kan økes ved å øke blokkstørrelsen T ix eller øke vindusstørrelsen K. Oppgave nr. 2 (40%) Anta nå at ditt firma har fått tildelt adresseområdet / 21 av din Internet-leverandør. a) I begynnelsen velger du å lage et nett av hele dette adresseområdet. Hvor mange host kan du ha på dette nett, og hva blir den høyeste og den laveste IP-adresse for en host på dette nett? Med 21 1 ere i maska, blir det 32-21=11 bit til host = 2046 host Den laveste IP-adressen blir: Den høyeste IP-adressen blir: b) Nå skal du lage to subnett av dette nettet, LAN1 og LAN2. Disse subnett skal være størst mulig. Det blir riktignok en del adresser du mister ved denne subnettingen, men disse kan du bruke senere. Hva blir nettnummeret og masken på disse to nett. Angi også broadcastadressen på disse to nett. PC11-(LAN 1) LAN 1 1 Eksamen 10.desember PC21- (LAN2) Side 4 Internet Ruter 1 LAN 2
5 Må da to bit av host-delen av adressen for å lage to nett. Disse to bitene får verdiene 01 på LAN1 og 10 på LAN1. Med to bit blir maska på begge LAN: LAN1 får nr (26=> ), Broadcast LAN2 får nr (28=> ), Broadcast c) Nå skal du lage flere smånett. Hvert av disse nett skal ha plass til 60 PC er. Anta at du tar av adresseområdet du har fått tildelt, og som ikke er brukt til LAN1 og LAN2. Hvor mange slike smånett kan du få? Angi også nettnumrene til disse nett, og nettmasken. For å få plass til 60 PC er må hostdelen av adressen være på 6 bit (2 6 =64) Nettmasken til disse nett blir (192=> ) Det blir totalt 14 nett, med nettnummer: På 00-siden av nummerområdet får vi på de to siste byte: nett subnet host.. På 11-siden av nummerområdet får vi på de to siste byte: nett subnet host (=> ) (=> ) (=> ) (=> ) (=> ) (=> ) (=> ) (=> ) (=> ) (=> ) (=> ) (=> ) (=> ) (=> ) Subnett-delen kan ikke inneholde bare 0 ere, eller bare 1 ere. - De to første bitene i subnett-delen er enten 00, eller 11, da 01 er brukt til LAN1 og 10 er brukt til LAN2. d) De resterende numrene brukes til de ansatte hjemme. Man har bestemt at 4 ansatte skal få hvert sitt nettnummer til sine nett hjemme. Disse skal være størst mulig. Du kan anta at det brukes ISDN-forbindelse til disse 4 nett. Hva blir nettnumrene til disse 4 nett, og nettmasken? Vi må ta 2 ny bit av hostdelen, for å kunne få 4 nett. Det hadde da vært mulig at 6 ansatte kunne få slike nett, men de 2 for mye brukes da til ISDN-forbindelsene. Vi bruker samme fremgangsmetode som i oppgave c. På 00-siden av nummerområdet får vi på de to siste byte: nett subnett host.. På 11-siden av nummerområdet får vi på de to siste byte: nett subnett host.. Eksamen 10.desember 2001 Side 5
6 (=> ) (=> ) (=> ) (=> ) Det hadde også vært mulig å velge (=> ) (=> ) i stedet for en av de i tabellen, men disse er bedre å bruke til ISDN, da de begge ligger lenger ut i sitt nummerområde ligger nærmere 0-området og tilsvarende ligger nærmere 1-området. Med 4 bit til host blir nettmasken til disse 4 nett Det må også velges 4 ISDN-forbindelser til disse nett. Da kan man velge en av de ISDNforbindelsene som utredes i oppgave e. e) De resterende numrene brukes til de andre ansatte. Man har da bestemt at de skal få mulighet til å ringe opp nettet på jobben via en ISDN-forbindelser. Der blir det altså ingen hjemmenett, men kun en PC. Hvor mange slike ISDN-forbindelser kan man lage av de resterende numrene? Til en ISDN-forbindelse må vi bruke 2 bit til host. Det gir maske Vi har igjen av nummerområdet: På 00-siden : Fra (=> ) Til (=> ).. som gir 7 nett På 11-siden : (=> ) (=> ).. som gir 7 nett Av totalt 14 ISDN-forbindelser, går 4 av de til de 4 ansatte med eget hjemmenett. Det blir altså 10 ISDN-forbindelser Oppgave nr. 3 (30%) a) Du skal dimensjonere et fiberoptisk anlegg. Bølgelengden er på 850 [nm]. Fiberkabelen har der en dempning på 2,5 [db/km] og en båndbredde på 200 [MHz km]. Innkoblet effekt i fiberen er på 15,0 [dbm].. Det finnes en kontakt på hver side. Kontakttapet er på 1,0 [db]. Mottageren er innebygget i kontakten, slik at der må man regne med et ekstra tap på 0,5 [db]. Fiberkabelen leveres i lengder på en kilometer, slik at den må skjøtes for hver kilometer. Total lengde er på 10,5 km. 1) Hva må følsomheten til mottageren være på? Skjøtetap er ikke oppgitt. Setter den til 0,5 db. P innkobl P kontakter P skjøt P fiber P systemmargin = P mottager -15 2,5 (10 0,5) (10,5 2,5)- 5 = -15-2,5-5,0-26,25 5 = - 53,75 Eksamen 10.desember 2001 Side 6
7 Mottageren må ha en følsomhet på bedre enn 53,75 dbm 2) Hva er maksimal datahastighet på denne strekningen? Maksimal datahastighet er gitt av båndbredden B B = 200 [MHz km] / 10,5 [km] = 19 [MHz] Dette gir en maksimal datahastighet på 19 2 = 38 [Mbit/s] Dette gjelder for ukodede datasignaler b) Hvordan kan dempningen i fiberkabelen måles? Dempningen i fiberkabelen kan måles enten ved hjelp av et reflektometer eller et optisk powermeter. Et reflektometer sender ut en kort laserpuls i fiberen, og måler styrken på lyset som blir reflektert tilbake langs fiberstrekningen. Instrumentet tegner opp en kurve som viser mottatt styrke langs en tidsskala. Når man vet lyshastigheten i fiberen, vet man også hvor man er i fiberen ved å lese tiden. Helningen på denne kurven angir dempningen i kabelen. Et optisk power-meter har en mottager som måler lyseffekten. Den har også en sender i seg. Først kobles en referansefiber inn mellom senderen og mottageren, slik at man får se kontakt-tap, innkoblingstap og andre tap som man ikke er interessert i. Deretter skifter man ut referansefiberen med fiberen man skal måle. Da kontaktap og innkoblingstap osv. er lik på disse, blir dempningen da lik differansen mellom disse to målingene. c) Hva er forskjellen på 10Base5, 10Base2, 10BaseF og 10BaseT? Alle disse er varianter av Ethernet. Den originale Ethernet beskrev også kabeltype, maks avstand gitt av denne kabeltype. Da man etter hvert begynte å bruke andre kabeltyper enn den tykke koakskabelen, måtte man også gi andre navn, ellers ville det bryte med det som stod i spesifikasjonen. Det ble dat valg navn som forteller noe om datahastighet, maks regenerator avstand eller kabeltype. 10Base5 er navnet på den originale Ethernet, som bruker tykk koaks. 10 tallet står for antall Mbit/s. Den originale Ethernet er på 10Mbit/s. Base står for signaltype, om det er basebånd, eller om det brukes modulasjon. 5-tallet står for antall 100-meter mellom hver regenerator, bru eller ruter. Den tykke koaks-kabelen kan sende data 500 meter før signalet er så svakt at det må regenereres. 10Base2 gjelder for tynn koaks (for eksempel RG58). Den har større dempning, slik at der er maks strekning 200 m. 10BaseF gjelder for bruk av fiberkabel. 10BaseT gjelder for bruk av Tvisted pair, altså tvunnet parkabel. Både for fiberkabel og parkabel må man bruke punkt til punkt samband. Funksjonaliteten om at alle datamaskinene kobles fysisk sammen, må da løses ved bruk av HUB, som sender innkommende signal ut til alle tilkoblede enheter. d) Beskriv hvordan aksessmåten som brukes i Ethernet virker. Det brukes CSMA/CD, som står for Carrier-Sense Multiple-Aksess with Collision Detection. Før en stasjon skal sende data, lytter den på linja, for å se om den er ledig. Hvis den er ledig, sender den Eksamen 10.desember 2001 Side 7
8 datapakka. Hvis linja er opptatt, venter den til at linja er ledig, før den sender pakka. Hvis to stasjoner sender samtidig, vil det bli kollisjon. Det merkes av stasjonene. Med en gang en stasjon oppdager kollisjon, vil den avbryte sendingen av data, og gå over til å sende en jam-sekvens på 32 bit. Dette for å være sikker på at den andre part også detekterer kollisjon. Begge stasjonene vil da forsøke å sende på nytt, etter en gitt tid. Denne ventetiden må være forskjellig på de to maskinene, ellers vil det kunne bli kollisjon på neste forsøk også. Det har man gjort ved å dele tiden inn i slot time. Ventetiden er et random antall slot-time. Dette randomtallet liger mellom 0 og 2 K, hvor K er lik antall forsøk, N, opp til maks 10. Altså K er maks 10. e) Anta at du har en koakskabel med karakteristisk impedans på 50 [Ω]. Denne kabelen er feil avsluttet i den ene enden, den enden som er på motsatt siden av senderen. Der er det satt inn en motstand på 500 [Ω] i stedet for 50 [Ω]. Senderen har en indre motstand som er tilpasset kabelen. Lag en figur av signalforløpet ved hver ende, og beskriv hva det er vi ser. Legg vekt på å få riktige spenninger og tidsskala på din figur. Du kan anta at det ikke er noen dempning i kabelen, og at hastigheten er [m/s]. Kabelen er 100 [m] lang. Velg en amplitude på 10 [V], og en pulslengde på 250 [ns], på utsendt puls. Vi kan regne ut størrelsen på pulsen som blir sendt tilbake ved å bruke formel: U R /U F = (R-R 0 )/(R+R 0 ) = (500-50) / (500+50) = 450/550 = 0,81 Altså 81% av pulsen blir sendt tilbake. Med en puls på 10 [V], kommer det en puls på 8,1[V] tilbake. Det kan tegnes slik. 10 V Ved generator 8,1V 250ns 250ns 0 250ns 500ns 750ns 1000ns 1250ns 18,1V Ved kabelende 250ns Eksamen 10.desember 2001 Side 8
9 Ved generatoren ser vi den utsendte puls, 10V og 250ns lang. Denne puls går igjennom den 100m lange kabelen, og kommer fram etter 100m/ m/s= 500ns. Da det er mistilpasning der, vil det bli generert en ny puls som er 81% av den fremadgående puls. Denne puls kommer i tillegg til den fremadgående, og vi vil da måle 18,1 V på kabelenden. Denne nye pulsen, som altså er en del av den original, går tilbake, og kommer fram til sendersiden etter nye 500ns. Den pulsen er altså på 8,1V. Eksamen 10.desember 2001 Side 9
LØSNINGSFORSLAG TIL EKSAMENSOPPGAVE FAG: IAD DATAKOMMUNIKASJON OG SIGNALOVERFØRING LÆRER: ERLING STRAND
Høgskolen i Østfold Avdeling for Informatikk og Automatisering LØSNINGSFORSLAG TIL EKSAMENSOPPGAVE FAG: IAD21002 - DATAKOMMUNIKASJON OG SIGNALOVERFØRING LÆRER: ERLING STRAND Gruppe: D2A Dato: 20.12.2002
DetaljerLøsningsforslag til EKSAMEN
Løsningsforslag til EKSAMEN Emnekode: ITF20205 Emne: Datakommunikasjon Dato: 3.Des 2007 Eksamenstid: kl 9:00 til kl 13:00 Hjelpemidler: 4 sider (A4) (2 ark) med egne notater. Kalkulator. Gruppebesvarelse,
DetaljerEKSAMEN. Emne: Datakommunikasjon
EKSAMEN Emnekode: ITF20205 Emne: Datakommunikasjon Dato: 28.Nov 2005 Eksamenstid: kl 9:00 til kl 13:00 Hjelpemidler: 4 sider (A4) (2 ark) med egne notater. Kalkulator. Gruppebesvarelse, som blir delt ut
DetaljerEKSAMEN. Emne: Datakommunikasjon
EKSAMEN Emnekode: ITF20205 Emne: Datakommunikasjon Dato: 4.Des 2006 Eksamenstid: kl 9:00 til kl 13:00 Hjelpemidler: 4 sider (A4) (2 ark) med egne notater. Kalkulator. Gruppebesvarelse, som blir delt ut
DetaljerEKSAMEN. Emne: Datakommunikasjon
EKSAMEN Emnekode: ITF20205 Emne: Datakommunikasjon Dato: 28.Nov 2005 Eksamenstid: kl 9:00 til kl 13:00 Hjelpemidler: 4 sider (A4) (2 ark) med egne notater. Kalkulator. Gruppebesvarelse, som blir delt ut
DetaljerEKSAMEN. Emne: Datakommunikasjon. Dato: 30. Nov 2016 Eksamenstid: kl. 9:00 til kl. 13:00
EKSAMEN Emnekode: ITF20205 Emne: Datakommunikasjon Dato: 30. Nov 2016 Eksamenstid: kl. 9:00 til kl. 13:00 Hjelpemidler: 4 sider (A4) (2 ark) med egne notater. Kalkulator. Gruppebesvarelse, som blir delt
DetaljerEKSAMEN. Emne: Datakommunikasjon
EKSAMEN Emnekode: ITF20205 Emne: Datakommunikasjon Dato: 04. Des 2015 Eksamenstid: kl. 9:00 til kl. 13:00 Hjelpemidler: 4 sider (A4) (2 ark) med egne notater. Kalkulator. Gruppebesvarelse, som blir delt
DetaljerEKSAMEN. Emne: Datakommunikasjon
EKSAMEN Emnekode: ITF20205 Emne: Datakommunikasjon Dato: 09.Des 2013 Eksamenstid: kl 9:00 til kl 13:00 Hjelpemidler: 4 sider (A4) (2 ark) med egne notater. Kalkulator. Gruppebesvarelse, som blir delt ut
DetaljerGruppe: D2A Dato: Tid: Antall oppgavesider: 3 Antall vedleggsider : 0
Høgskolen i Østfold Avdeling for Informasjonsteknologi LØSNINGSFORSLAG EKSAMENSOPPGAVE FAG: IAD21003 - DATANETT LÆRER: ERLING STRAND Gruppe: D2A Dato: 16.12.2004 Tid: 0900-1300 Antall oppgavesider: 3 Antall
DetaljerLøsningsforslag til EKSAMEN
Løsningsforslag til EKSAMEN Emnekode: ITF20205 Emne: Datakommunikasjon Dato: 09.Des 2013 Eksamenstid: kl 9:00 til kl 13:00 Hjelpemidler: 4 sider (A4) (2 ark) med egne notater. Kalkulator. Gruppebesvarelse,
DetaljerGruppe: D2A Dato: 16.12.2003 Tid: 0900-1300. Antall oppgavesider: 3 Antall vedleggsider : 0
Høgskolen i Østfold Avdeling for Informatikk og Automatisering EKSAMENSOPPGAVE FAG: IAD21003 - DATANETT LÆRERE: ERLING STRAND OG CHRISTIAN HEIDE Gruppe: D2A Dato: 16.12.2003 Tid: 0900-1300 Antall oppgavesider:
DetaljerLøsningsforslag til EKSAMEN
Løsningsforslag til EKSAMEN Emnekode: ITF20205 Emne: Datakommunikasjon Dato: 4.Des 2006 Eksamenstid: kl 9:00 til kl 13:00 Hjelpemidler: 4 sider (A4) (2 ark) med egne notater. Kalkulator. Gruppebesvarelse,
DetaljerLøsningsforslag EKSAMEN
Løsningsforslag EKSAMEN Emnekode: ITF20205 Emne: Datakommunikasjon Dato: 30. Nov 2016 Eksamenstid: kl. 9:00 til kl. 13:00 Hjelpemidler: 4 sider (A4) (2 ark) med egne notater. Kalkulator. Gruppebesvarelse,
DetaljerLøsningsforslag til EKSAMEN
Løsningsforslag til EKSAMEN Emnekode: ITF20205 Emne: Datakommunikasjon Dato: 16.Des 2009 Eksamenstid: kl 9:00 til kl 13:00 Hjelpemidler: 4 sider (A4) (2 ark) med egne notater. Kalkulator. Gruppebesvarelse,
DetaljerLØSNINGSFORSLAG TIL EKSAMENSOPPGAVE FAG: IAD21099 - DATAKOMMUNIKASJON OG SIGNALOVERFØRING LÆRER: ERLING STRAND
Høgskolen i Østfold Avdeling for Informatikk og Automatisering LØSNINGSFORSLAG TIL EKSAMENSOPPGAVE FAG: IAD21099 - DATAKOMMUNIKASJON OG SIGNALOVERFØRING LÆRER: ERLING STRAND Gruppe: D2A Dato: 19.12.2000
DetaljerLøsningsforslag til EKSAMEN
Løsningsforslag til EKSAMEN Emnekode: ITF20205 Emne: Datakommunikasjon Dato: 17.Des 2008 Eksamenstid: kl 9:00 til kl 13:00 Hjelpemidler: 4 sider (A4) (2 ark) med egne notater. Kalkulator. Gruppebesvarelse,
DetaljerEKSAMEN. Emne: Datakommunikasjon
EKSAMEN Emnekode: ITF20205 Emne: Datakommunikasjon Dato: 16.Des 2011 Eksamenstid: kl 9:00 til kl 13:00 Hjelpemidler: 4 sider (A4) (2 ark) med egne notater. Kalkulator. Gruppebesvarelse, som blir delt ut
DetaljerKomnett og industriell IKT - høsten 2008 / våren 2009
Komnett og industriell IKT - høsten 2008 / våren 2009 Løsningsforslag til teoretisk øving nr. 5. Nr.1. - Anta at du har fått tildelt et nett med nett-nummer 158.36.16.00 og maske 255.255.255.0, av din
DetaljerLøsningsforslag til EKSAMEN
Løsningsforslag til EKSAMEN Emnekode: ITF20205 Emne: Datakommunikasjon Dato: 16.Des 2010 Eksamenstid: kl 9:00 til kl 13:00 Hjelpemidler: 4 sider (A4) (2 ark) med egne notater. Kalkulator. Gruppebesvarelse,
DetaljerLøsningsforslag til EKSAMEN
Løsningsforslag til EKSAMEN Emnekode: ITF20205 Emne: Datakommunikasjon Dato: 09. Des 2014 Eksamenstid: kl. 9:00 til kl. 13:00 Hjelpemidler: 4 sider (A4) (2 ark) med egne notater. Kalkulator. Gruppebesvarelse,
DetaljerKabelanlegg Side: 1 av 5
Kabelanlegg Side: 1 av 5 1 HENSIKT OG OMFANG... 2 2 MÅLEMETODER... 3 2.1 Kobberkabel... 3 2.1.1 Karakteristisk impedans... 3 2.1.2 Dempning/dempningsforvrengning... 3 2.1.3 Faseforvrengning... 3 2.1.4
DetaljerLøsningsforslag EKSAMEN
Løsningsforslag EKSAMEN Emnekode: ITF20205 Emne: Datakommunikasjon Dato: 04. Des 2015 Eksamenstid: kl. 9:00 til kl. 13:00 Hjelpemidler: 4 sider (A4) (2 ark) med egne notater. Kalkulator. Gruppebesvarelse,
DetaljerHøgskoleni Østfold EKSAMEN. Emnekode: Emne: ITF20205 Datakommunikasjon. Dato: 04. Des 2015 Eksamenstid: kl. 9:00 til kl. 13:00
Høgskoleni Østfold EKSAMEN Emnekode: Emne: ITF20205 Datakommunikasjon Dato: 04. Des 2015 Eksamenstid: kl. 9:00 til kl. 13:00 Hjelpemidler: Faglærer: 4 sider (A4) (2 ark) med egne notater. Kalkulator. Erling
DetaljerEmnenavn: Datakommunikasjon. Eksamenstid: Kl: 9:00 til kl: 13:00. Faglærere: Erling Strand
Løsningsforslag til EKSAMEN Emnekode: ITF20218 Dato: 30. Nov 2018 Hjelpemidler: 4 sider (A4) (2 ark) med egne notater. Kalkulator. Gruppebesvarelse, som blir delt ut til de som har levert innen tidsfristen
DetaljerEmnenavn: Datakommunikasjon. Eksamenstid: 9:00 til 13:00. Faglærere: Erling Strand
EKSAMEN Emnekode: ITF20218 Dato: 30. november 2018 Hjelpemidler: Emnenavn: Datakommunikasjon Eksamenstid: 9:00 til 13:00 Faglærere: 4 sider (A4) (2 ark) med egne notater. Kalkulator. Gruppebesvarelse,
DetaljerLøsningsforslag til EKSAMEN
Løsningsforslag til EKSAMEN Emnekode: ITF20205 Emne: Datakommunikasjon Dato: 16.Des 2011 Eksamenstid: kl 9:00 til kl 13:00 Hjelpemidler: 4 sider (A4) (2 ark) med egne notater. Kalkulator. Gruppebesvarelse,
DetaljerDet fysiske laget, del 2
Det fysiske laget, del 2 Kjell Åge Bringsrud (med foiler fra Pål Spilling) 1 Pulsforvrengning gjennom mediet Linje g(t) innsignal Dempning A(f) v(t) utsignal A(f) 0% 50% Frekvensresponsen Ideell Frekv.
DetaljerITF20205 Datakommunikasjon - høsten 2011
ITF20205 Datakommunikasjon - høsten 2011 Løsningsforslag til teoretisk øving nr. 4. Nr.1. - Hvordan foregår multipleksing og demultipleksing på transportlaget? Det kan være flere applikasjoner som kjører
Detaljerin270 Datakommunikasjon, vår 03 forelesningsnotater kap. 6.2.1 og 7.1/7.2
in270 Datakommunikasjon, vår 03 forelesningsnotater kap. 6.2.1 og 7.1/7.2 c Ketil Danielsen Høgskolen i Molde 7. februar 2003 sammenkobling av DTE er innenfor lite område datakanalene er korte og brede
DetaljerDet fysiske laget, del 2
Det fysiske laget, del 2 Kjell Åge Bringsrud (med foiler fra Pål Spilling) 02.02.2005 INF3190 1 Analog og digital transmisjon forsterker analog overføring med forsterker, støy er additiv regenerator og
DetaljerFysisk Lag. Den primære oppgave
Fysisk Lag Fysisk Fysisk Den primære oppgave flytte bits fra avsender til mottaker krever: standardisert måte å representere bit inn på transmisjonsmediet standardisering av kabler og tilkoplingsutstyr
DetaljerHøgskolen i Molde Institutt for Informatikk Prøveeksamen 1 in270: Datakommunikasjon Våren 2003 Skisse til svar:
1 1 Høgskolen i Molde Institutt for Informatikk Prøveeksamen 1 in270: Datakommunikasjon Våren 2003 Skisse til svar: bokmål 1 Hjelpemidler: Kalkulator Oppgavesettet består av to (2) sider inkludert forsiden
DetaljerStudere en Phase Locked Loop IC - NE565
Kurs: FYS3230 Sensorer og måleteknikk Gruppe: Gruppe-dag: Oppgave: LABORATORIEØVELSE NR 5 Omhandler: Studere en Phase Locked Loop IC - NE565 Frekvensmodulert sender Mottager for Frequency Shift Keying
DetaljerKapittel 11. Multipleksing og multippel aksess
Kapittel 11 Multipleksing og multippel aksess Innledning s. 657 Multipleksing og multippel aksess (MA) Flere datastrømmer, f.eks. brukere Én kanal Kommunikasjonsmedium Multiplekser Demultiplekser Flere
DetaljerEKSAMEN. Oppgavesettet består av 3 oppgaver. Alle spørsmål på oppgavene skal besvares, og alle spørsmål teller likt til eksamen.
EKSAMEN Emnekode: ITD12011 Emne: Fysikk og kjemi Dato: 30. April 2013 Eksamenstid: kl.: 9:00 til kl.: 13:00 Hjelpemidler: 4 sider (A4) (2 ark) med egne notater. Ikke-kummuniserende kalkulator. Gruppebesvarelse,
DetaljerKapittel 6: Lenkelaget og det fysiske laget
Kapittel 6: Lenkelaget og det fysiske laget I dette kapitlet ser vi nærmere på: Lenkelaget Oppgaver på lenkelaget Konstruksjon av nettverk Aksessmekanismer Det fysiske laget Oppgaver på det fysiske laget
Detaljer*UXSSHXQGHUYLVQLQJWRUVGDJ
*UXSSHXQGHUYLVQLQJWRUVGDJ 2EOLJVNDOLQQHKROGH - Gruppenummer - Navn på gruppemedlemmer - Mail til et gruppemedlem - Gi bekrefte mail tilbake når mottatt - I nnlevering onsdag 02.10.02 - Gjennomgang torsdag
DetaljerLinklaget - direkte forbindelser mellom noder
Linklaget - direkte forbindelser mellom noder Foreleser: Kjell Åge Bringsrud E-mail: kjellb 2/11/2004 1 Tilbakeblikk Kursets fokus nett for generell bruk pakkebaserte nett A Noder 1 2 3 4 5 D 6 Link 2/11/2004
DetaljerStudere en Phase Locked Loop IC - LM565
Kurs: FYS3230 Sensorer og måleteknikk Gruppe: Gruppe-dag: Oppgave: LABORATORIEØVELSE NR 5 Omhandler: Studere en Phase Locked Loop IC - LM565 Frekvensmodulert sender og mottager for Frequency Shift Keying
DetaljerEKSAMEN Løsningsforslag Emne: Fysikk og datateknikk
Emnekode: ITD006 EKSAMEN Løsningsforslag Emne: Fysikk og datateknikk Dato: 09. Mai 006 Eksamenstid: kl 9:00 til kl :00 Hjelpemidler: 4 sider (A4) ( ark) med egne notater. Kalkulator. Gruppebesvarelse,
DetaljerAvdelingfor ingeniørntdanning
Avdelingfor ingeniørntdanning Fag: TELETEKNKK Fagnr: S0653E Faglig veileder: K H Nygård, H Fylling Gruppe( r ): let Dato: 060601 Eksamenstid, 0900_1400 fra-til: Eksamensoppgaven består av Antall sider:
DetaljerGrunnleggende om datanett. Av Nils Halse Driftsleder Halsabygda Vassverk AL IT konsulent Halsa kommune
Grunnleggende om datanett Av Nils Halse Driftsleder Halsabygda Vassverk AL IT konsulent Halsa kommune LAN LAN Local Area Network. Et lokalt kommunikasjonsnettverk med datamaskiner, printere, filservere,
DetaljerSeriellmeny. Baud. PS SmartSwitch. Robust XON. Databit. Følge DSR RS-232/RS-422. Jobbufring. RS-422-polaritet. NPA-modus. Seriell buffer.
Bruk seriellmenyen til å endre skriverinnstillinger som påvirker jobber som sendes til skriveren via en serieport (enten Standard seriell eller Seriell ). Velg et menyelement hvis du vil ha mer informasjon:
DetaljerKapittel 7: Nettverksteknologier
Kapittel 7: Nettverksteknologier I dette kapitlet ser vi nærmere på: Kablede nettverk: Ethernet Funksjon: buss, pakkesvitsjing, adresser Svitsjet Ethernet, kollisjonsdomene, kringkastingsdomene Ethernet
DetaljerJernbaneverket TELE Kap.: 6 Infrastruktur Regler for bygging Utgitt:
Kabelanlegg Side: 1 av 8 1 HENSIKT OG OMFANG... 2 2 KRAV TIL SIKKERHET... 3 2.1 Personsikkerhet... 3 2.1.1 Laserlys...3 2.1.2 Induserte spenninger...3 3 ANLEGGSSPESIFIKKE KRAV... 4 3.1 Kabel opphengt i
DetaljerDetaljerte funksjoner i datanett
Detaljerte funksjoner i datanett Foreleser: Kjell Åge Bringsrud INF1060 1 Litt mer detaljer om: Multipleksing Feildeteksjon, flytkontroll Adressering LAN Repeatere, broer TCP/IP Øvre lag Applikasjonsprotokoller
Detaljera) Vis hovedelementene i GSM-arkitekturen og beskriv hovedoppgavene til de forskjellige funksjonelle enhetene i arkitekturen
Høst 2011 - Løsningsforslag Oppgave 1 - Mobilsystemer a) Vis hovedelementene i GSM-arkitekturen og beskriv hovedoppgavene til de forskjellige funksjonelle enhetene i arkitekturen MS: Mobile station BTS:
DetaljerLitt mer detaljer om: Detaljerte funksjoner i datanett. Fysisk Lag. Multipleksing
Litt mer detaljer om: Detaljerte funksjoner i datanett Foreleser: Kjell Åge Bringsrud Multipleksing Feildeteksjon, flytkontroll Adressering LAN Repeatere, broer TCP/IP Øvre lag Applikasjonsprotokoller
DetaljerOppsummering: Linjesvitsjing kapasiteten er reservert, og svitsjing skjer etter et fast mønster. Linjesvitsj
Oppsummering: Linjesvitsjing kapasiteten er reservert, og svitsjing skjer etter et fast mønster Linjesvitsj Pakkesvitsjing Ressursene er ikke reservert; de tildeles etter behov. Pakkesvitsjing er basert
DetaljerGjennomgang av kap. 1-4. Kommunikasjonsformer Typer av nettverk Adressering og routing Ytelse Protokoller
Uke 6 - gruppe Gjennomgang av kap. 1-4 Kommunikasjonsformer Typer av nettverk Adressering og routing Ytelse Protokoller Gruppearbeid Diskusjon Tavle Gi en kort definisjon av følgende: 1. Linje/pakkesvitsjing
DetaljerEmnenavn: Datateknikk. Eksamenstid: 3 timer. Faglærer: Robert Roppestad. består av 5 sider inklusiv denne forsiden, samt 1 vedleggside.
Høgskolen i østfold EKSAMEN Emnekode: ITD13012 Dato: 2.12.2016 Hjelpemidler: To (2) A4-ark (fire sider) med egne notater Hlø-kalkulator som kan lånes under eksamen Emnenavn: Datateknikk Eksamenstid: 3
DetaljerDypere forståelse av Linklaget Egenskaper ved Ethernet CSMA/CD
Uke 5 - gruppe Dypere forståelse av Linklaget Egenskaper ved Ethernet CSMA/CD Liten quiz fra leksjon om linklaget Gruppearbeid Diskusjon Tavle 1. Hvilke tre link-typer har vi? 1. Punkt til punkt(enkel
DetaljerKRAV TIL SIKKERHET...
Kabelanlegg Side: 1 av 8 1 HENSIKT OG OMFANG... 2 2 KRAV TIL SIKKERHET... 3 2.1 Personsikkerhet... 3 2.1.1 Laserlys... 3 2.1.2 Induserte spenninger... 3 3 ANLEGGSSPESIFIKKE KRAV... 4 3.1 Kabel opphengt
DetaljerEmnenavn: Oppgavesettet består av 3 oppgaver. Alle spørsmålene teller likt.
Høgskoleni østfold EKSAMEN Emnekode: ITF20205 Emnenavn: Datakommunikasjon Dato: 30.11.2016 Eksamenstid: 4 timer Hjelpemidler: Faglærer: 4 sider (A4) (2 ark) med egne Erling Strand notater. Kalkulator.
DetaljerLøsningsforslag til EKSAMEN
Løsningsforslag til EKSAMEN Emnekode: ITD0 Emne: Fysikk og kjemi Dato: 9. April 04 Eksamenstid: kl.: 9:00 til kl.: 3:00 Hjelpemidler: 4 sider (A4) ( ark) med egne notater. Ikke-kummuniserende kalkulator.
DetaljerINF1040 Oppgavesett 6: Lagring og overføring av data
INF1040 Oppgavesett 6: Lagring og overføring av data (Kapittel 1.5 1.8) Husk: De viktigste oppgavetypene i oppgavesettet er Tenk selv -oppgavene. Fasitoppgaver Denne seksjonen inneholder innledende oppgaver
DetaljerGruppe: D1A Dato: Tid: Antall oppgavesider: 3 Antall vedleggsider : 0
Høgskolen i Østfold Avdeling for Informasjonsteknologi LØSNINGSFORSLAG TIL EKSAMENSOPPGAVE FAG: IAD11004 DATAMASKINER OG FYSIKK LÆRER: ERLING STRAND Gruppe: D1A Dato: 14.06.005 Tid: 0900-1300 Antall oppgavesider:
DetaljerEKSAMEN. Informasjon om eksamen. Emnekode og -navn: ITD13012 Datateknikk. Dato og tid: timer. Fagansvarlig: Robert Roppestad
Informasjon om eksamen EKSAMEN Emnekode og -navn: ITD13012 Datateknikk Dato og tid: 13.5.19 3 timer Fagansvarlig: Robert Roppestad Hjelpemidler: - to A4-ark (fire sider) med egne notater - godkjent kalkulator
DetaljerStudere en Phase Locked Loop IC - LM565
Kurs: FYS3230 Sensorer og måleteknikk Gruppe: Gruppe-dag: Oppgave: LABORATORIEØVELSE NR 5 Omhandler: Studere en Phase Locked Loop IC - LM565 Frekvensmodulert sender og mottager for Frequency Shift Keying
DetaljerHvilke tekniske utfordringer møter man ved innføring av Tetra offshore?
Hvilke tekniske utfordringer møter man ved innføring av Tetra offshore? Frekvensvalg Dekning Hvordan oppnå tilfredsstillende dekning? God dekning (over alt) er helt avgjørende for et godt resultat og fornøyde
DetaljerForslag B til løsning på eksamen FYS august 2004
Forslag B til løsning på eksamen FYS20 3 august 2004 Oppgave (Sweeper frekvensområdet 00Hz til 0MHz Figur viser et båndpassfilter. Motstandene R og R2 har verdi 2kΩ. Kondensatorene C = 00nF og C2 = 0.nF.
DetaljerDetaljerte Funksjoner i Datanett
Detaljerte Funksjoner i Datanett Tor Skeie Email: tskeie@ifi.uio.no (Foiler fra Kjell Åge Bringsrud) INF1060 1 Litt mer detaljer om: Multiplexing Link-laget: Feildeteksjon og flytkontroll LAN typer Broer
DetaljerTjenestebeskrivelse Ethernet fra BKK
Tjenestebeskrivelse Ethernet fra BKK Innhold Ethernet fra BKK... 3 Ethernet Transport... 3 Ethernet Aksess og Ethernet Multiaksess... 4 Grensesnitt... 5 MTU... 5 QoS... 5 Service Level Agreement (SLA)...
DetaljerFysisk Lag. Overføringskapasitet. Olav Lysne med bidrag fra Kjell Åge Bringsrud, Pål Spilling og Carsten Griwodz
Fysisk Lag Olav Lysne med bidrag fra Kjell Åge Bringsrud, Pål Spilling og Carsten Griwodz Fysisk Lag 1 Overføringskapasitet r Faktorer som påvirker kvalitet og kapasitet: m Forvrengning av signal gjennom
DetaljerLøsningsforslag til EKSAMEN
Løsningsforslag til EKSAMEN Emnekode: ITD006 Emne: Fysikk og datateknikk Dato: 09. Mai 007 Eksamenstid: kl 9:00 til kl :00 Hjelpemidler: 4 sider (A4) ( ark) med egne notater. Kalkulator. Gruppebesvarelse,
DetaljerEmnenavn: Fysikk og kjemi. Eksamenstid: 9:00 til 13:00. Faglærer: Erling P. Strand
Løsningsforslag til EKSAMEN Emnekode: ITD20 Dato: 30 April 209 Hjelpemidler: 4 sider (A4) (2 ark) med egne notater. Ikke-kommuniserende kalkulator. Gruppebesvarelse, som blir delt ut på eksamensdagen til
DetaljerInput/Output. når tema pensum. 13/4 busser, sammenkobling av maskiner /4 PIO, DMA, avbrudd/polling
Input/Output når tema pensum 13/4 busser, sammenkobling av maskiner 8.2 8.4 20/4 PIO, DMA, avbrudd/polling 8.5 8.6 in 147, våren 1999 Input/Output 1 Tema for denne forelesningen: sammenkobling inne i datamaskiner
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i INF 240 og IN270 Datakommunikasjon Eksamensdag: Onsdag 21. mai 2003 Tid for eksamen 9.00-15.00 Oppgavesettet er på 5 sider Vedlegg:
Detaljer! Ytelsen til I/O- systemer avhenger av flere faktorer: ! De to viktigste parametrene for ytelse til I/O er:
Dagens temaer! Ulike kategorier input/output! Programmert! Avbruddstyrt! med polling.! Direct Memory Access (DMA)! Asynkrone vs synkrone busser! Med! Fordi! -enheter menes de enheter og mekanismer som
DetaljerINNLEDNING. Tilpassede kurs og kurs hos kunde krever minst 3 deltagere.
Kurs Fiberoptikk INNLEDNING FOSS AS har mer enn 20 års erfaring med kurs innen fiberoptikk. Vi holder standard kurs på 1 eller 2 dager, men kan også holde skreddersydde kurs tilpasset den enkelte kundes
DetaljerINF2270. Input / Output (I/O)
INF2270 Input / Output (I/O) Hovedpunkter Innledning til Input / Output Ulike typer I/O I/O internt i datamaskinen I/O eksternt Omid Mirmotahari 3 Input / Output En datamaskin kommuniserer med omverdenen
Detaljerin270 Datakommunikasjon, vår 03 forelesningsnotater
in270 Datakommunikasjon, vår 03 forelesningsnotater c Ketil Danielsen Høgskolen i Molde 21. januar 2003 Data Transmission datakommunikasjon: vi skal (fremdeles) sende digitale signal (bits) over en datakanal
DetaljerKunsten å forstå Retningskoblere.
Kunsten å forstå Retningskoblere. V2.1 Retningskoblere (Directional Coupler) er innrettninger som måler en del a signalet som går i en retning. Disse kalles også for standbølge meter (SWR meter) i HF/VHF
DetaljerAntall sider:5 (Inkludert denne) Alle skrevne og trykte hjelpemidler samt kalkulator
Avdeling for ingeniørutdanning Fag: lnformatikkm Groppe(r): 2ET Ek~nsoppgaveD består av Tillatte hjelpemidler: Antall sider:5 (Inkludert denne) Fagnr: SO654E Dato: 11.06.2002 Antall oppgaver: 7 Faglig
DetaljerFakultet for informasjonsteknologi, Oppgave 1 Flervalgsspørsmål ( multiple choice ) 15 %
Side 1 av 10 NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektroteknikk Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap Løsningsforslag til
DetaljerEmnekode: SO 380E. Dato: I L{. aug. 2003. -Antall oppgaver: -4
høgskoln oslo!emne Gruppe"(r) 2ET Eksamensoppgaven består av: TELETEKN KK [Antall sider (inkf forsiden): -4 Emnekode: SO 380E Dato: L{. aug. 2003 -Antall oppgaver: -4 Faglig veileder: Hermann Fylling Knut
DetaljerInnhold. Innledning til Input/Output. Ulike typer Input/Output. Input/Output internt i datamaskinen. Input/Output mellom datamaskiner
Innhold Innledning til Input/Output Ulike typer Input/Output Input/Output internt i datamaskinen Input/Output mellom datamaskiner 23.04.2001 Input/Output 1 Input/Output (I/O) En datamaskin kommuniserer
DetaljerComputer Networks A. Tanenbaum
Computer Networks A. Tanenbaum Kjell Åge Bringsrud (med foiler fra Pål Spilling) Kapittel 1, del 2 INF3190 Våren 2004 Kjell Åge Bringsrud; kap.1 Foil 1 Direkte kommunikasjon: dedikert punkt-til-punkt samband
DetaljerEKSAMENSFORSIDE Skriftlig eksamen med tilsyn
BOKMÅL EKSAMENSFORSIDE Skriftlig eksamen med tilsyn Emnekode: 6107 Dato: 7.12.2016 Ansv. faglærer: Jon Kvisli Campus: Bø Antall oppgaver: 5 Tillatte hjelpemidler (jfr. emnebeskrivelse): Kalkulator (utdelt)
DetaljerEKSAMEN. Oppgavesettet består av 3 oppgaver. Alle spørsmål på oppgavene skal besvares, og alle spørsmål teller likt til eksamen.
EKSAMEN Emnekode: ITD12011 Emne: Fysikk og kjemi Dato: 4. Mai 2017 Eksamenstid: kl.: 9:00 til kl.: 13:00 Hjelpemidler: 4 sider (A4) (2 ark) med egne notater. Ikke-kommuniserende kalkulator. Gruppebesvarelse,
DetaljerEKSAMEN Emnekode: ITD13012
EKSAMEN Emnekode: ITD13012 Dato: 29.11.2017 Hjelpemidler: To (2) A4-ark (fire sider) med egne notater. HIØ-kalkulator som kan lånes under eksamen. Emnenavn: Datateknikk Eksamenstid: 3 timer Faglærer: Robert
DetaljerAvdeling for ingeniørutdanning
Avdeling for ingeniørutdanning Fag TELETEKNIKK Fagnr: SO653E Faglig veileder: K. H. NygArd, H. Fylling Gruppe(r): 2ET Dato: 16.08.01 Eksamenstid. fra-til: 0900_1400 Eksamensoppgaven består av Tillatte
Detaljera) Vis hvordan en samtale fra en fasttelefon til en mobiltelefon i GSM settes opp.
Kont - 2011 Oppgave 1 - Mobilkommunikasjon a) Vis hvordan en samtale fra en fasttelefon til en mobiltelefon i GSM settes opp. 1. Fasttelefonterminalen sender nummeret til mobiltelefonen gjennom PSTNnettverket
DetaljerBrukermanual SmartPocket testsett. VEILEDNING IV5013-N Utgave B Side 1 av 10
Brukermanual SmartPocket testsett VEILEDNING IV5013-N Utgave B Side 1 av 10 Innhold 1. Generelt... 3 1.1. Sikkerhet... 3 1.2. Kraftforsyning... 3 1.3. Vedlikehold... 3 2. Lyskilde... 3 2.1. Oversikt...
DetaljerMedium Access Control (MAC) Linklaget avslutning. Kjell Åge Bringsrud kjellb. Foreleser: 14/02/2006 1
Linklaget avslutning Medium Access Control (MAC) Foreleser: Kjell Åge Bringsrud E-mail: kjellb 14/02/2006 1 Retransm. og kvitterings strategi Kvitteringsstrategi: eksplisitt kvittering for hver mottatte
DetaljerHØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for teknologi
HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for teknologi Målform: Eksamensdato: 17.12.2014 Varighet/eksamenstid: Emnekode: Emnenavn: Klasse(r): 3 timer TELE1001A 14H Ingeniørfaglig yrkesutøving og arbeidsmetoder
Detaljer1. del av Del - EKSAMEN
1. del av Del - EKSAMEN Emnekode: ITD13012 Emne: Datateknikk Dato: 27. November 2012 Eksamenstid: kl 9:00 til kl 12:00 Hjelpemidler: 4 sider (A4) (2 ark) med egne notater. Ikke-kummuniserende kalkulator.
DetaljerEKSAMEN. Oppgavesettet består av 3 oppgaver. Alle spørsmål på oppgavene skal besvares, og alle spørsmål teller likt til eksamen.
EKSAMEN Emnekode: ITD12011 Emne: Fysikk og kjemi Dato: 6. Mai 2016 Eksamenstid: kl.: 9:00 til kl.: 13:00 Hjelpemidler: 4 sider (A4) (2 ark) med egne notater. Ikke-kommuniserende kalkulator. Gruppebesvarelse,
DetaljerSentrale deler av pensum i INF
Sentrale deler av pensum i INF3190 31.05.2005 1 Hensikt Her følger en (ikke fullstendig) liste i stikkords form for sentrale temaer vi forventer at studentene skal kunne til eksamen. Prioriteringen ligger
DetaljerLøsningsforslag til 1. del av Del - EKSAMEN
Løsningsforslag til 1. del av Del - EKSAMEN Emnekode: ITD13012 Emne: Datateknikk Dato: 27. November 2012 Eksamenstid: kl 9:00 til kl 12:00 Hjelpemidler: 4 sider (A4) (2 ark) med egne notater. Ikke-kummuniserende
DetaljerDet fysiske laget. Kjell Åge Bringsrud. (med foiler fra Pål Spilling)
Det fysiske laget Kjell Åge Bringsrud (med foiler fra Pål Spilling) Fysisk Lag Fysisk Fysisk Den primære oppgave flytte bits fra avsender til mottaker krever: standardisert måte å representere bit inn
DetaljerMulti System Printer Server
Multi System Printer Server Brukerhåndbok Versjon 1.0 Opphavsrettinformasjon Det er ikke tillatt å mangfoldiggjøre eller overføre noen del av denne håndboken, i noen form eller på noen måte, elektronisk
DetaljerTFEM, METODE OG INSTRUMENTBESKRIVELSE
TFEM, METODE OG INSTRUMENTBESKRIVELSE 1 Metodebeskrivelse TFEM, (Time and Frequency Electro Magnetic) er en elektromagnetisk metode hvor målingene foregår både i tidsdomenet og i frekvensdomenet. Med NGUs
DetaljerX 1 X 1 X 1 RI-D440-C RI-D440-G-C. RTU over RS485. Pulse O/P BRUKERMANUAL RI-D440 SPESIFIKASJONER MÅLENØYAKTIGHET OP022 / V01
RI-D440-C OP022 / V01 BRUKERMANUAL RI-D440 RI-D440-G-C RTU over RS485 Pulse O/P X 1 X 1 X 1 SPESIFIKASJONER Installasjonstype Inngangsspenning 3-Fase med 4 ledere / 1-Fase med 2 ledere 60-300V AC (L-N);
Detaljer~ Gruppe(r): 2EA$ 2EC rdato:24.02.æ
Alle I Emne: [Informatikk Il 1 Emnekode: I LO325E J Faglig veileder Hilde Hemmer ~ Gruppe(r): 2EA$ 2EC rdato:24.02.æ I Eksarr1enstld 1900-1400 II Eksamensoppgaven består av: Antall sider (inkl. forsiden):5
DetaljerSentrale deler av pensum i INF240. Hensikt. Pål Spilling og Kjell Åge Bringsrud
Sentrale deler av pensum i INF240 Pål Spilling og Kjell Åge Bringsrud 07.05.2003 1 Hensikt Her følger en (ikke fullstendig) liste i stikkords form for sentrale temaer vi forventer at studentene skal kunne
DetaljerLøsningsforslag Gruppeoppgaver, januar INF240 Våren 2003
Løsningsforslag Gruppeoppgaver, 27. 31. januar INF240 Våren 2003 1. Kommunikasjonsformer Gi en kort definisjon på følgende begrep: a) Linje/pakkesvitsjing Linjesvitsjing er en teknikk som tradisjonelt
DetaljerDatakommunikasjon - Oblig 2
Datakommunikasjon - Oblig 2 Mathias Hedberg - Ving 68 October 8, 2015 Contents Oppgaver: 2 Oppgave 1: Nettverkslaget...................................... 2 Oppgave 2: Linklaget........................................
DetaljerProgrammering, oppsett og installasjonsløsninger av LIP-8000 serien IP apparater
Programmering, oppsett og installasjonsløsninger av LIP-8000 serien IP apparater Oppsett og programmering av LIP 8000 IP apparat Et IP apparat kan tilkobles ipecs systemet på 3 forskjellige måter avhengig
DetaljerLøsningsforslag til EKSAMEN
Løsningsforslag til EKSAMEN Emnekode: ITD12011 Emne: Fysikk og kjemi Dato: 4. Mai 2017 Eksamenstid: kl.: 9:00 til kl.: 13:00 Hjelpemidler: 4 sider (A4) (2 ark) med egne notater. Ikke-kommuniserende kalkulator.
Detaljer