Dypere forståelse av Linklaget Egenskaper ved Ethernet CSMA/CD
|
|
- Arnfinn Ulriksen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Uke 5 - gruppe
2 Dypere forståelse av Linklaget Egenskaper ved Ethernet CSMA/CD
3 Liten quiz fra leksjon om linklaget Gruppearbeid Diskusjon Tavle
4
5 1. Hvilke tre link-typer har vi? 1. Punkt til punkt(enkel kabel) 2. Broadcast(wifi) Switsjet(ethernet) Hva betyr pålitelig levering i linklaget? Hvorfor ha pålitelig levering her og? 1. Forsikre om at rammene kommer trygt frem 1. Stop-N-Wait/Sliding window 2. Unngå kostbar retransmisjon dersom en ramme blir feil, må hele pakken sendes på nytt 3. Hva er linklagets tjenester? 1. Flytkontroll 2. Feildeteksjon CRC Kodeord / (123) skal ikke gi rest 3. Feilkorreksjon gi nok data til å rette opp feilen retrans ramme
6 4. Forklar Stop-and-wait protokollen. 1. Send frame - Wait for ACK - If timeout: Send frame again 5. Forklar Sliding window protokollen. 1. Lag ett buffer, send hver pakke med sekvensnummer. Responder med ACK + sekvensnummer Hva er forskjell på switch og hub? 1. Hub: Det som kommer inn på en link går ut på alle andre linker. 2. Switch: Bruker CSMA/CD. Lærer hvilken link som hører til hvilken mac adresse. Sender
7
8 1. Forklar prinsippet bak CRC og FEC, ta med hva forkortelsene står for. Hvilke faktorer påvirker beslutningen om å korrigere feil ved hjelp av CRC-metoden for deteksjon kombinert med retransmittering av forkastede pakker vs bruk av FEC? Hvorfor legges CRC-sjekken nesten alltid sist i rammen på linklaget? 1. Ideen bak begge teknikkene er å oppdage feil, forskjellen ligger i at mens CRC kun detekterer, så kan FEC også rette feil til en viss grad. Cyclic Redundancy Check er en polynomisk kode, basert på å behandle bitstrenger som representasjoner av polynom med kun koeffisientene 0 og 1. En sekvens av k bit, er således listen over koeffisienter for et polynom av grad k-1, eks gir x^5+x^4+1 (husk at x^0 = 1). Polynomisk aritmetikk utføres modulo 2, både addisjon og subtraksjon tilsvarer bitvis XOR. Partene enes om et generatorpolynom G(x) med grad r. For å sende en melding med m bit, legg til r antall 0 i den minst signifikante enden av opprinnelig bitsekvens. Utfør polynomdivisjon av den utvidede sekvensen med G(x), eksempel i Tanenbaumboka. XOR inn resten fra divisjonen i den utvidede sekvensen (på plassen der de ekstra 0bitene ble lagt til). Resultatet er T(x) som sendes over linken. Hvis mottaker kan utføre divisjonen T(x) på G(x) og få 0 i rest, er overføringen feilfri. Mengden feil CRC kan oppdage er avhengig av polynomet. Forward Error Correctionbenytter seg av å sende redundant info sammen med data. FEC er således egentlig ikke èn teknikk, men en samling teknikker, hvor den enkleste formen er å sende med koplett duplikat av originaldata. De feilrettende egenskapene avhenger av Hamming distansen (antall bitposisjoner hvor to kodeord (m databit + r redundante bit) er ulike). For å oppdage d feil, trengs en distanse kode d+1, fordi det da ikke er noen måte at d enkle bitfeil kan endre et gyldig kodeord til et annet gyldig kodeord. For å rette opp d feil, kreves imidlertid distansekode 2d+1 fordi da er kodeordene så lang fra hverandre at selv ikke d feil kan blande sammen to gyldige kodeord. se side i Tanenbaum. Faktorer som påvirker valget er: linkens kvalitet(hyppig forekommende 1-bitsfeil peker i retning av FEC), linkens RTT(ved lav RTT bruk CRC og retransmisjon hvis mulig, ellers FEC hvis kostnaden ved retransmisjon blir for høy eller du bare har ett forsø pr ramme). Husk bevaring av rammerekkefølge. For å få sendt data ut på linken så raskt som mulig, er det praktisk å regne ut CRC-koden mens bitene sendes (on-the-fly), og sette koden sist i rammen. Hvis koden skal settes i header, må hele rammen først buffres mens koden beregnes, noe som krever både mer tid og bufferkapasitet, og øker forsinkelsen gjennom nettet.
9 2. En bitsekvens overføres ved å benytte standard CRC som beskrevet i læreboka. Generatorpolynomet er x^3 +1. Vis hvilken bitsekvens som overføres. Anta at det tredje bitet fra venstre inverteres under overføringen, og vis så at denne feilen oppdages på mottagersiden. 1. Polynomet blir 1001, og vi hekter på tre 0bit i den minst signifikante enden av bitsekvensen og får Den utvidede bitsekvensen divideres så på polynomet og vi får rest 100 som XORes inn i bitsekvensen slik at det som overføres blir Sekvensen som mottas med feil er således , og ved divisjon med polynomet gir dette rest hos mottaker på 100 som er ulik 0, hvilket betyr at feil er oppdaget og retransmisjon kan bli trigget. 3. Gi en kort definisjon av begrepet 'flytkontroll'. Hvordan håndteres flytkontroll på linklaget? 1. Flytkontrollregulerer trafikken over en kanal ved å gjøre det mulig for mottaker å justere hvor mye data den til enhver tid er i stand til å motta. Dette kan oppnås ved at mottaker sender en egen melding som ber sender stanse eller redusere raten den sender data med. Sliding window mekanismen kan også benyttes til dette ved at mottaker ikke sender ACK når den ikke har ledig kapasitet. Riktignok vil dette resultere i unødvendige retransmisjoner, men på linklaget kan linken uansett ikke benyttes til noe annet mellom et gitt sender-mottaker par når mottaker er opptatt. 4. Forklar virkemåten til 'Stop-and-wait' (SAW). Hvordan håndteres feilsituasjoner som feks. tapte/forsinkede rammer? Hva slags funksjonalitet tilbyr denne protokollen? 1. SAW sender ut en pakke og venter så på kvittering (ACK/NACK) før den sender neste pakke. Feilsituasjoner løses ved timeout: hvis kvittering (ACK) ikke er mottatt når tiden utløper, retransmitteres pakken. Ved bitfeil sendes enten NACK, eller så kastes pakken stille og man venter på at timeout skal trigge retransmisjon. Denne protokollen besørger pålitelig overføring over linken samt bevaring av pakkerekkefølgen.
10 5. En kanal har en bitrate på 4kbps og propagasjonsforsinkelse på 20ms. For hvilket område av rammestørrelser gir SAW en effektivitet på minst 50%? 1. Effektiviteten vil være 50% når tiden det tar å overføre rammen er lik RTT (propagasjonsforsinkelse). Ved en overføringshastighet på 4 bit pr millisekund, vil en kunne sende 160 bit på 40ms (RTT, 2x enveis delay). For rammestørrelse over 160bit vil derfor SAW være rimelig effektiv. 6. Forklar virkemåten til 'Sliding window'. Hva slags funksjonalitet tilbyr denne protokollen? Redegjør kort forproblemstillinger knyttet til sekvensnummer i Sli ding window 1. Sliding windowsender pakker og venter ikke på kvittering for hver enkelt pakke, men tillater et gitt antall pakker utestående samtidig før ACK må mottas. Se side 211 i Tanenbaum. Denne protokollen besørger, på samme måte som SAW, pålitelig overføring over linken og bevaring av pakkerekkefølge, men i tillegg har sliding window også støtte for flytkontroll. Hovedproblemet med sekvensnummer i sliding window protokollen er at man må sørge for at det ikke er overlapp mellom sekvensnummer for å kunne skille mellom nye og duplikate pakker. For selectiv repeat løses dette ved å benytte et sendevindu som er mindre enn (max sekvensnr +1)/2. Når båndbredden øker kan sekvensnummerintervallet bli for lite.
11 1. Beskriv kort den historiske utviklingen av Ethernet slik vi kjenner det i dag. Hva er forskjellen på de facto standarden Ethernet og ISO's CSMA/CD standard? Er det mulig for dem å sameksistere i et nett, og i så fall hvordan? 1. Stikkord for utviklingen: Norman Abramson, Hawaii ALOHANET, Bob Metcalfe, Ethernet 1976, coax, multidrop cable, 2.94Mbps, DIX standard Mbps, IEEE Forskjellen på standardene ligger tolkningen av rammens 2 byte felt mellom adresser og data. de facto standarden bruker dette som et Type-felt som forteller mottaker hva som skal gjøres med rammen, dvs hvilken prosess den skal leveres til. IEEE-standarden som ISO benytter tolker dette som et lengdefelt. Siden payload i den første standarden var 1500B eksakt, og mindre datamengder måtte paddes til å fylle ut disse 1500, så kan de to versjonene sameksistere ved at Eternet standarden ikke benytter type verdier under 1500, og kan angi lengder opptil 1500.
12 2. Redegjør for hvordan et Ethernet er bygd opp og hvilke fysiske begrensnigner som gjelder. Hvilke rammer kan ethernet adapter motta? 1. Ethernet benytter CSMA/CD teknologi, se oppgave 3 for detaljer. Dette innebærer at det er et delt medium hvor det kan forekomme kollisjoner hvis flere stasjoner forsøker sende data samtidig. Fakta: 48bits adresser, rammene må inneholde minst 46B og maks 1500B data, rammene har en 32bits CRC, standarden er generelt bitorientert, det benyttes coaksialkabel med typisk impedans 50 ohm, minimum 2.5 meter mellom hver host, maks 1024 hoster, maks 4 repeatere mellom 2 vilkårlige hoster, maks utstrekning 2500 meter når det benyttes 4 repeatere, hvert segment kan være på maks 500meter. Vanligvis vil et ethernet adapter ta imot rammer som har mottaker adresse som enten matcher det enkelte adapters egen adresse, eller en kringkastingsadresse. Det er også mulig å instruere adapteret til å ta imot ulike multikastaderesser, eller også til å fange opp alle rammer, noe som kalles promiscous mode.
13 3. Ethernet er også implementert for datarater på 100Mbps og 1Gbps. Beskriv eventuelle problemer med å øke bitraten fra 10Mbps til disse, og forklar mulige løsninger på problemene. 1. Ved å øke senderaten fra 10 til 100 Mbps, må også kravene til transmisjonsmediet økes. Legging av ny kabel er kostbart, så man ønsker å benytte eksisterende kabler så sant det lar seg gjøre. Kollisjonsdeteksjonsalgoritmen er basert på at enhver stasjon skal kunne oppdage en kollisjon mens en stasjon sender ut en ramme. For 10Mbps Ethernet med maksimal utstrekning 2500m, og dermed minimums rammestørrelse 512bit, har hvert bit en utstrekning på 100ns. Ved å øke raten til hhv 100Mbps og 1Gbps, reduseres utstrekningen til hhv 10 el. 1 ns. Dvs at hvis man skal holde utstrekningen konstant, vil delay*bandwidth produktet øke med en faktor 10 / 100. For 100Mbps er dette løst ved å kreve at det brukes TP- eller fiber-kabler. For TP gjelder da kat3 med 4 par og maks-segment på 100m, eller kat5 med 2 par og 200m utstrekning. Fiberkabelens utstrekning her er satt til maks I praksis implementeres 100Mbps med kat3. Alle slike systemer benytter hubs, enten shared eller switched ( i det siste tilfellet har hver stasjon sitt kollisjonsdomene). For å kunne detektere kollisjoner med en shared hub kan man enten redusere maks utstrekning slik at 512bit igjen er nok til å fylle mediet, eller å øke minimum rammestørrelse, hvilket ikke er særlig praktisk med tanke på sameksistens av systemer.
14 1. Forklar virkemåten til CSMA/CD protokollen. Hva forbindes med 51.2 microsec? Hva ligger i følgende begrep: (non)persistent, kollisjonsvindu, eksponensiell back-off. 1. Carrier Sence Multiple Access with Collision Detection Mottakersiden av en ethernet adapter er relativt enkelt, det er sendersiden som inneholder kompleksiteten. Algoritmen er som følger: hvis mediet er ledig kan enhver stasjon begynne å sende umiddelbart. Siden protokollen tillater maks 1500B data + 27B header (12216 bit) vil en sender ved 10Mbps legge beslag på mediet i ca 1.2ms. Etter transmisjon må adapteren vente 51.2microsec før neste ramme kan sendes for å forhindre at et enkelt adapter kan beslaglegge mediet kontinuerlig. I denne pausen har andre adaptere som venter, en sjanse til å starte sin sending. Med en maksimal utstrekning på 2500m og 10Mbps, er delay*bandwidth produktet 512 bit (14B header, 46B data, 4B CRC). Dersom flere stasjoner starter å sende data ut på mediet i løpet av et intervall, kollisjonsvinduet, vil samtlige stasjoner oppdage dette og avslutte transmisjonen etter at minst 512 bit er sendt. Disse 512 bitene fyller vinduet og sikrer at alle stasjoner ser kollisjonen, og det er også derfor et adapter må vente den spesifikke pausen mellom rammer. Etter at en kollisjon er oppdaget, og alle involverte sendere har trukket seg tilbake, benyttes en eksponensiell backoff algoritme for å avgjøre når det muligens er trygt å starte sending igjen. Formelen er 2^n * 51.2microsec, hvor n er et tilfeldig tall mellom 0 og det antall kollisjoner som hittil har forekommet for den gitte rammen. Dvs at ventetiden for det første alltid er et multiplum av kollisjonsvinduet, for det andre potensielt øker for hver kollisjon som skjer, og for det tredje ikke endres likt for alle stasjoner slik at sannsynligheten for at èn av partene skal klare å sende uforstyrret øker for hver kollisjon som oppstår. k-persistent betyr at stasjonen begynner å sende med det samme mediet blir ledig med en sannsynlighet k. non-persistent betyr at stasjonen ikke lytter kontinuerlig på mediet for å finne ut når det blir ledig, men istedenfor sjekker linjen på tilfeldige tidspunkt, og hvis den da er ledig så startes transmisjon. Illustrasjon er hentet fra wikipedia
15 Neste uke: Diverse fra kap. 1-4
Linklaget. Feildeteksjon/feilretting - pålitelig overføring. Foreleser: Kjell Åge Bringsrud kjellb 2/17/2004 1
Linklaget Feildeteksjon/feilretting - pålitelig overføring Foreleser: Kjell Åge Bringsrud E-mail: kjellb 2/17/2004 1 Feildeteksjon/feilretting Oppgaver: 1. Finne feil 2. Rette feil To alternativer til
DetaljerLinklaget. Feildeteksjon/feilretting - pålitelig overføring. Foreleser: Kjell Åge Bringsrud kjellb 2/9/2005 1
Linklaget Feildeteksjon/feilretting - pålitelig overføring Foreleser: Kjell Åge Bringsrud E-mail: kjellb 2/9/2005 1 Stop-and-Wait Grunnleggende svakhet: utnytter linjekapasiteten dårlig Eksempel: Avsender
DetaljerLinklaget - direkte. forbindelser mellom noder. Foreleser: Kjell Åge Bringsrud kjellb 2/8/2005 1
Linklaget - direkte forbindelser mellom noder Foreleser: Kjell Åge Bringsrud E-mail: kjellb 2/8/2005 1 Tilbakeblikk Kursets fokus nett for generell bruk pakkebaserte nett A Noder 1 2 3 4 5 D 6 Link 2/8/2005
DetaljerLinklaget. Stop-and-Wait. Hvis vi ikke fyller opp røret. Fyll opp røret. Feildeteksjon/feilretting - pålitelig overføring
Linklaget Feildeteksjon/feilretting - pålitelig overføring Foreleser: KjellÅge Bringsrud E-mail:kjellb Stop-and-Wait Grunnleggende svakhet: utnytter linjekapasiteten dårlig senderen kan bare ha én utestående
DetaljerKapittel 7: Nettverksteknologier
Kapittel 7: Nettverksteknologier I dette kapitlet ser vi nærmere på: Kablede nettverk: Ethernet Funksjon: buss, pakkesvitsjing, adresser Svitsjet Ethernet, kollisjonsdomene, kringkastingsdomene Ethernet
DetaljerKapittel 4: Transportlaget
Kapittel 4: Transportlaget Noen mekanismer vi møter på transportlaget Adressering Glidende vindu Deteksjon av bitfeil Pålitelig overføring med TCP Etablering av TCP-forbindelse Flyt- og metningskontroll
DetaljerITF20205 Datakommunikasjon - høsten 2011
ITF20205 Datakommunikasjon - høsten 2011 Løsningsforslag til teoretisk øving nr. 4. Nr.1. - Hvordan foregår multipleksing og demultipleksing på transportlaget? Det kan være flere applikasjoner som kjører
DetaljerLinklaget. Internettets Overlay Arkitektur. Olav Lysne. IP-link. (med bidrag fra Stein Gjessing og Frank Eliassen) Linklaget 1. C.b B.a. A.a. c a. A.
Linklaget Olav Lysne (med bidrag fra Stein Gjessing og Frank Eliassen) Linklaget 1 Internettets Overlay Arkitektur IP-link C.b B.a A.a a C b d a b A.c c a B c b A Linklaget 2 Link-typer Tre typer av linker:
DetaljerKapittel 11. Multipleksing og multippel aksess
Kapittel 11 Multipleksing og multippel aksess Innledning s. 657 Multipleksing og multippel aksess (MA) Flere datastrømmer, f.eks. brukere Én kanal Kommunikasjonsmedium Multiplekser Demultiplekser Flere
DetaljerInternettets Overlay Arkitektur
Linklaget Olav Lysne (med bidrag fra Stein Gjessing og Frank Eliassen) Linklaget 1 Internettets Overlay Arkitektur IP-link C.b B.a A.a a C b d a b A.c c a B c b A Linklaget 2 1 Link-typer Tre typer av
DetaljerMedium Access Control (MAC) Linklaget avslutning. Kjell Åge Bringsrud kjellb. Foreleser: 14/02/2006 1
Linklaget avslutning Medium Access Control (MAC) Foreleser: Kjell Åge Bringsrud E-mail: kjellb 14/02/2006 1 Retransm. og kvitterings strategi Kvitteringsstrategi: eksplisitt kvittering for hver mottatte
DetaljerDetaljerte Funksjoner i Datanett
Detaljerte Funksjoner i Datanett Tor Skeie Email: tskeie@ifi.uio.no (Foiler fra Kjell Åge Bringsrud) INF1060 1 Litt mer detaljer om: Multiplexing Link-laget: Feildeteksjon og flytkontroll LAN typer Broer
DetaljerLinklaget. Feildeteksjon/feilretting. Feil-deteksjon. Feildeteksjon/feilretting - pålitelig overføring. Oppgaver: 1. Finne feil 2.
Linklaget Feildeteksjon/feilretting - pålitelig overføring Foreleser: Kjell Åge Bringsrud E-mail: kjellb UiO 1 Feildeteksjon/feilretting Oppgaver: 1. Finne feil 2. Rette feil To alternativer til å rette
DetaljerGjennomgang av kap. 1-4. Kommunikasjonsformer Typer av nettverk Adressering og routing Ytelse Protokoller
Uke 6 - gruppe Gjennomgang av kap. 1-4 Kommunikasjonsformer Typer av nettverk Adressering og routing Ytelse Protokoller Gruppearbeid Diskusjon Tavle Gi en kort definisjon av følgende: 1. Linje/pakkesvitsjing
DetaljerLitt mer detaljer om: Detaljerte funksjoner i datanett. Fysisk Lag. Multipleksing
Litt mer detaljer om: Detaljerte funksjoner i datanett Foreleser: Kjell Åge Bringsrud Multipleksing Feildeteksjon, flytkontroll Adressering LAN Repeatere, broer TCP/IP Øvre lag Applikasjonsprotokoller
DetaljerDetaljerte funksjoner i datanett
Detaljerte funksjoner i datanett Foreleser: Kjell Åge Bringsrud INF1060 1 Litt mer detaljer om: Multipleksing Feildeteksjon, flytkontroll Adressering LAN Repeatere, broer TCP/IP Øvre lag Applikasjonsprotokoller
DetaljerLinklaget - avslutning
Linklaget - avslutning Retransm. og kvitterings strategi Kvitteringsstrategi: eksplisitt kvittering for hver mottatte ramme kvitter alle rammer opp til sist mottatte ved timeout Retransmisjonsstrategi:
Detaljerin270 Datakommunikasjon, vår 03 forelesningsnotater kap. 6.2.1 og 7.1/7.2
in270 Datakommunikasjon, vår 03 forelesningsnotater kap. 6.2.1 og 7.1/7.2 c Ketil Danielsen Høgskolen i Molde 7. februar 2003 sammenkobling av DTE er innenfor lite område datakanalene er korte og brede
DetaljerINF1040 Oppgavesett 6: Lagring og overføring av data
INF1040 Oppgavesett 6: Lagring og overføring av data (Kapittel 1.5 1.8) Husk: De viktigste oppgavetypene i oppgavesettet er Tenk selv -oppgavene. Fasitoppgaver Denne seksjonen inneholder innledende oppgaver
DetaljerOversikt. Linklaget. Olav Lysne. (Koding) (Framing) Feilkontroll/feilretting (bare litt) Flytkontroll Eksempler
Linklaget Olav Lysne (med bidrag fra Stein Gjessing og Frank Eliassen) Linklaget 1 Oversikt (Koding) (Framing) Feilkontroll/feilretting (bare litt) Flytkontroll Eksempler Linklaget 2 Feilfinning/feilretting
DetaljerLinklaget. Internettets Overlay Arkitektur. Olav Lysne. IP-link. (med bidrag fra Stein Gjessing og Frank Eliassen) Linklaget 1. C.b B.a. A.a. c a. A.
Olav Lysne (med bidrag fra Stein Gjessing og Frank Eliassen) 1 Internettets Overlay Arkitektur IP-link C.b B.a A.a a C b d a b A.c c a B c b A 2 1 Link-typer Tre typer av linker: (a) Punkt-til-punkt (enkel
DetaljerLinklaget - direkte forbindelser mellom noder. Tilbakeblikk. Tilbakeblikk. Generelt om Link-laget
Linklaget - direkte forbindelser mellom noder Tilbakeblikk Kursets fokus nett for generell bruk pakkebaserte nett Foreleser: KjellÅge Bringsrud E-mail:kjellb A 1 2 3 4 5 N oder D 6 Link 2/8/2005 1 2/8/2005
Detaljerin270 Datakommunikasjon, vår 03 forelesningsnotater, kap. 4
in270 Datakommunikasjon, vår 03 forelesningsnotater, kap. 4 c Ketil Danielsen Høgskolen i Molde 7. februar 2003 Protocol Basics Feilkontroll to overføringsformer best-try, best-effort, connection-less
DetaljerKTN1 - Design av forbindelsesorientert protokoll
KTN1 - Design av forbindelsesorientert protokoll Beskrivelse av A1 A1 skal tilby en pålitelig, forbindelsesorientert tjeneste over en upålitelig, forbindelsesløs tjeneste A2. Det er flere ting A1 må implementere
DetaljerSentrale deler av pensum i INF
Sentrale deler av pensum i INF3190 31.05.2005 1 Hensikt Her følger en (ikke fullstendig) liste i stikkords form for sentrale temaer vi forventer at studentene skal kunne til eksamen. Prioriteringen ligger
DetaljerIT Grunnkurs Nettverk 3 av 4
1 IT Grunnkurs Nettverk 3 av 4 Foiler av Yngve Dahl og Rune Sætre Del 1 og 3 presenteres av Rune, satre@ntnu.no Del 2 og 4 presenteres av Yngve, yngveda@ntnu.no 2 Nettverk Oversikt Del 1 1. Introduksjon
DetaljerLinklaget - direkte forbindelser mellom noder
Linklaget - direkte forbindelser mellom noder Foreleser: Kjell Åge Bringsrud E-mail: kjellb 2/11/2004 1 Tilbakeblikk Kursets fokus nett for generell bruk pakkebaserte nett A Noder 1 2 3 4 5 D 6 Link 2/11/2004
DetaljerSentrale deler av pensum i INF240. Hensikt. Pål Spilling og Kjell Åge Bringsrud
Sentrale deler av pensum i INF240 Pål Spilling og Kjell Åge Bringsrud 07.05.2003 1 Hensikt Her følger en (ikke fullstendig) liste i stikkords form for sentrale temaer vi forventer at studentene skal kunne
DetaljerHøgskolen i Molde Institutt for Informatikk Prøveeksamen 1 in270: Datakommunikasjon Våren 2003 Skisse til svar:
1 1 Høgskolen i Molde Institutt for Informatikk Prøveeksamen 1 in270: Datakommunikasjon Våren 2003 Skisse til svar: bokmål 1 Hjelpemidler: Kalkulator Oppgavesettet består av to (2) sider inkludert forsiden
Detaljera) Vis hovedelementene i GSM-arkitekturen og beskriv hovedoppgavene til de forskjellige funksjonelle enhetene i arkitekturen
Høst 2011 - Løsningsforslag Oppgave 1 - Mobilsystemer a) Vis hovedelementene i GSM-arkitekturen og beskriv hovedoppgavene til de forskjellige funksjonelle enhetene i arkitekturen MS: Mobile station BTS:
DetaljerOppsummering: Linjesvitsjing kapasiteten er reservert, og svitsjing skjer etter et fast mønster. Linjesvitsj
Oppsummering: Linjesvitsjing kapasiteten er reservert, og svitsjing skjer etter et fast mønster Linjesvitsj Pakkesvitsjing Ressursene er ikke reservert; de tildeles etter behov. Pakkesvitsjing er basert
DetaljerLøsningsforslag til EKSAMEN
Løsningsforslag til EKSAMEN Emnekode: ITF20205 Emne: Datakommunikasjon Dato: 4.Des 2006 Eksamenstid: kl 9:00 til kl 13:00 Hjelpemidler: 4 sider (A4) (2 ark) med egne notater. Kalkulator. Gruppebesvarelse,
DetaljerLinklaget. Olav Lysne. (med bidrag fra Stein Gjessing og Frank Eliassen) Oppsummering 1
laget Olav Lysne (med bidrag fra Stein Gjessing og Frank Eliassen) Oppsummering 1 Internettets Overlay Arkitektur IP-link C.b B.a A.a a C b d a b A.c c a B c b A Oppsummering 2 Lagets tjenester Framing
DetaljerLøsningsforslag Gruppeoppgaver, 28. april 2. mai. 1. Metningskontroll ( Congestion control ) og ressursallokering.
Løsningsforslag Gruppeoppgaver, 28. april 2. mai 1. Metningskontroll ( Congestion control ) og ressursallokering. a) Hva menes med metning og metningskontroll i et nettverk? Metning er overbelastning i
Detaljerforbindelser mellom noder Kjell Åge Bringsrud kjellb Foreleser: Linklaget - direkte 2/6/2006 1
Linklaget - direkte forbindelser mellom noder Foreleser: Kjell Åge Bringsrud E-mail: kjellb 2/6/2006 1 Referansemodeller disse er bygget opp hierarkisk; lagdelt for å lette forståelsen for å abstrahere
DetaljerPensumoppgaver Datakommunikasjon (Oppgavene ikke fasit) INF3190 DATAKOMMUNIKASJON OPPSUMMERINGSOPPGAVER Laget av : Khiem-Kim Ho Xuan...
UNIVERSITETET I OSLO Pensumoppgaver Datakommunikasjon (Oppgavene ikke fasit) INF3190 DATAKOMMUNIKASJON OPPSUMMERINGSOPPGAVER Laget av : Khiem-Kim Ho Xuan Computer networks and the Internet Referanse: Kap
DetaljerDetaljerte Funksjoner i Datanett
Detaljerte Funksjoner i Datanett Tor Skeie Email: tskeie@ifi.uio.no (Foiler fra Kjell Åge Bringsrud) INF1060 1 Litt mer detaljer om: Multiplexing Link-laget: Feildeteksjon og flytkontroll LAN typer Broer
DetaljerKapittel 6: Lenkelaget og det fysiske laget
Kapittel 6: Lenkelaget og det fysiske laget I dette kapitlet ser vi nærmere på: Lenkelaget Oppgaver på lenkelaget Konstruksjon av nettverk Aksessmekanismer Det fysiske laget Oppgaver på det fysiske laget
DetaljerTransport - laget (ende-til-ende protokoller) Glidende vindu protokoll. Flyt kontroll. dataoverføringsfasen. Sender. Mottaker
Transport - laget (ende-til-ende protokoller) dataoverføringsfasen 4/4/2003 1 Glidende vindu protokoll Sender Mottaker TCP LastByteWritten TCP LastByteRead LastByteAcked LastByteSent NextByteExpected LastByteRcvd
DetaljerLitt mer detaljer om: Detaljerte funksjoner i datanett. Fysisk Lag. Multipleksing
Litt mer detaljer om: Detaljerte funksjoner i datanett Foreleser: Kjell Åge Bringsrud Multipleksing Feildeteksjon, flytkontroll Adressering LAN Repeatere, broer TCP/IP Øvre lag Applikasjonsprotokoller
Detaljerin270 Datakommunikasjon, vår 03 forelesningsnotater
in270 Datakommunikasjon, vår 03 forelesningsnotater c Ketil Danielsen Høgskolen i Molde 21. januar 2003 Data Transmission datakommunikasjon: vi skal (fremdeles) sende digitale signal (bits) over en datakanal
DetaljerTransport - laget (ende-til-ende protokoller) Internett Best-effort overføring. Best-effort nett kvaliteter
Transport - laget (ende-til-ende protokoller) Best effort med multipleksing (UDP) Pålitelig byte-strøm () Foreleser: Kjell Åge Bringsrud E-mail: kjellb@ifi.uio.no 04.04.2003 1 Internett Best-effort overføring
DetaljerEKSAMEN. Emne: Datakommunikasjon
EKSAMEN Emnekode: ITF20205 Emne: Datakommunikasjon Dato: 09.Des 2013 Eksamenstid: kl 9:00 til kl 13:00 Hjelpemidler: 4 sider (A4) (2 ark) med egne notater. Kalkulator. Gruppebesvarelse, som blir delt ut
DetaljerLagene spiller sammen
Lagene spiller sammen Dere har lært om lagene, men hvordan virker dette i praksis? Utgangspunkt i Ethernet/IP/TCP/Applikasjonslag Trafikkpolitiet i Internett (ISP og congestion control) Hvordan oversettes
DetaljerDatakommunikasjon - Oblig 2
Datakommunikasjon - Oblig 2 Mathias Hedberg - Ving 68 October 8, 2015 Contents Oppgaver: 2 Oppgave 1: Nettverkslaget...................................... 2 Oppgave 2: Linklaget........................................
DetaljerAvtale om Bitstrøm: Vedlegg C Bitstrøm NNI Produktblad
Avtale om Bitstrøm: Vedlegg C Bitstrøm NNI Produktblad Innhold Avtale om Bitstrøm: Vedlegg C Bitstrøm NNI Produktblad... 1 1. Innledning... 3 2. Definisjoner... 3 3. Beskrivelse av NNI tilknytning... 4
Detaljera) Vis hvordan en samtale fra en fasttelefon til en mobiltelefon i GSM settes opp.
Kont - 2011 Oppgave 1 - Mobilkommunikasjon a) Vis hvordan en samtale fra en fasttelefon til en mobiltelefon i GSM settes opp. 1. Fasttelefonterminalen sender nummeret til mobiltelefonen gjennom PSTNnettverket
DetaljerNettverkslaget. Fragmentering/framsending Internetworking IP
Uke 9 - gruppe Nettverkslaget Fragmentering/framsending Internetworking IP Gruppearbeid Diskusjon 1. Forklar prinsippet for fragmentering og reassemblering. Anta at maskinen som tar iniativet til kommunikasjonen
Detaljer1990 første prognoser og varsler om at det ikke vil være nok IPv4 adresser til alle som ønsker det 1994 første dokumenter som beskriver NAT en
IPv4 vs IPv6 1990 første prognoser og varsler om at det ikke vil være nok IPv4 adresser til alle som ønsker det 1994 første dokumenter som beskriver NAT en mekanisme som kan hjelpe å spare IPv4 adresser
DetaljerLitt mer detaljer om: Tids multipleksing
Detaljerte funksjoner i datanett Foreleser: Kjell Åge Bringsrud INF060 Litt mer detaljer om: Multipleksing Feildeteksjon, flytkontroll Adressering LAN Repeatere, broer TCP/ Øvre lag Applikasjonsprotokoller
DetaljerLitt mer detaljer om: Detaljerte funksjoner i datanett. Fysisk Lag. Multipleksing
Litt mer detaljer om: Detaljerte funksjoner i datanett Foreleser: Kjell Åge Bringsrud Multipleksing Feildeteksjon, flytkontroll Adressering LAN Repeatere, broer TCP/IP Øvre lag Applikasjonsprotokoller
DetaljerPlan. Oppgaver og repetisjon Eksempler med fikspunkt og induksjon: 1. sortering 2. divisjon 3. Heis? IN 315: Foilsett 9: Unity: Arkitekturer
Plan Tema: Ulike arkitekturer og avbildninger 1. asynkron arkitektur med felles variable 2. synkron arkitektur med felles variable 3. distribuert arkitektur med kanal-kommunikasjon 4. program-skjemaer
DetaljerDet fysiske laget, del 2
Det fysiske laget, del 2 Kjell Åge Bringsrud (med foiler fra Pål Spilling) 1 Pulsforvrengning gjennom mediet Linje g(t) innsignal Dempning A(f) v(t) utsignal A(f) 0% 50% Frekvensresponsen Ideell Frekv.
DetaljerEKSAMEN. Emne: Datakommunikasjon
EKSAMEN Emnekode: ITF20205 Emne: Datakommunikasjon Dato: 4.Des 2006 Eksamenstid: kl 9:00 til kl 13:00 Hjelpemidler: 4 sider (A4) (2 ark) med egne notater. Kalkulator. Gruppebesvarelse, som blir delt ut
DetaljerHva består Internett av?
Hva består Internett av? Hva er et internett? Et internett = et nett av nett Ingen sentral administrasjon eller autoritet. Mange underliggende nett-teknologier og maskin/programvareplatformer. Eksempler:
DetaljerHøgskolen i Molde Institutt for Informatikk Prøveeksamen 2 in270: Datakommunikasjon Våren 2003 Skisse til svar:
Høgskolen i Molde Institutt for Informatikk Prøveeksamen 2 in270: Datakommunikasjon Våren 2003 Skisse til svar: bokmål Hjelpemidler: Kalkulator Oppgavesettet består av to (2) sider inkludert forsiden Les
DetaljerEKSAMEN. Emne: Datakommunikasjon
EKSAMEN Emnekode: ITF20205 Emne: Datakommunikasjon Dato: 28.Nov 2005 Eksamenstid: kl 9:00 til kl 13:00 Hjelpemidler: 4 sider (A4) (2 ark) med egne notater. Kalkulator. Gruppebesvarelse, som blir delt ut
DetaljerTDT4110 IT Grunnkurs: Kommunikasjon og Nettverk. Læringsmål og pensum. Hva er et nettverk? Mål. Pensum
1 TDT4110 IT Grunnkurs: Kommunikasjon og Nettverk Kommunikasjon og nettverk 2 Læringsmål og pensum Mål Lære det mest grunnleggende om hvordan datanettverk fungerer og hva et datanettverk består av Pensum
DetaljerIntroduksjon til nettverksteknologi
Avdeling for informatikk og e- læring, Høgskolen i Sør- Trøndelag Introduksjon til nettverksteknologi Olav Skundberg og Boye Holden 23.08.13 Lærestoffet er utviklet for faget IFUD1017- A Nettverksteknologi
DetaljerForelesning 15.11. Datatyper Kap 5.2 Instruksjonsformat Kap 5.3 Flyttall App B
TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs Forelesning 15.11 Datatyper Kap 5.2 Instruksjonsformat Kap 5.3 Flyttall App B Dagens tema Datatyper (5.2) Heltall Ikke-numeriske datatyper Instruksjonsformat (5.3) Antall
DetaljerObligatorisk oppgave nr 2 i datakommunikasjon. Høsten 2002. Innleveringsfrist: 04. november 2002 Gjennomgås: 7. november 2002
Obligatorisk oppgave nr 2 i datakommunikasjon Høsten 2002 Innleveringsfrist: 04. november 2002 Gjennomgås: 7. november 2002 Oppgave 1 a) Forklar hva hensikten med flytkontroll er. - Hensikten med flytkontroll
DetaljerLøsningsforslag til EKSAMEN
Løsningsforslag til EKSAMEN Emnekode: ITF20205 Emne: Datakommunikasjon Dato: 3.Des 2007 Eksamenstid: kl 9:00 til kl 13:00 Hjelpemidler: 4 sider (A4) (2 ark) med egne notater. Kalkulator. Gruppebesvarelse,
DetaljerLøsningsforslag. Datakommunikasjon
Avdeling for informasjons- teknologi CFH/28.09.04 Løsningsforslag til eksamen i Datakommunikasjon IAI20202 7. november 2003 09.00 13.00 Ingen hjelpemidler tillatt Alle delspørsmål teller i utgangspunktet
DetaljerINF Hjemmeeksamen 1 - Vår 2014 Bridging på linklaget
INF3190 - Hjemmeeksamen 1 - Vår 2014 Bridging på linklaget Formelt Denne oppgaven er karaktergivende og skal løses individuelt. Karakteren som gis teller omlag 20 % på sluttkarakteren. Oppgaven blir vurdert
DetaljerDatateknikk TELE1005-A 15H HiST-FT-IEFE
Datateknikk TELE1005-A 15H HiST-FT-IEFE Delemne digitalteknikk og datakommunikasjon Øving 5 (del I); løysing Oppgåve 1 Lærestoff i kap. 2.4 og 2.5 Forklar (kort) med eigne ord kvifor ein bruker ein lagdelt
DetaljerSøking i strenger. Prefiks-søking Naiv algoritme Knuth-Morris-Pratt-algoritmen Suffiks-søking Boyer-Moore-algoritmen Hash-basert Karp-Rabin-algoritmen
Søking i strenger Vanlige søkealgoritmer (on-line-søk) Prefiks-søking Naiv algoritme Knuth-Morris-Pratt-algoritmen Suffiks-søking Boyer-Moore-algoritmen Hash-basert Karp-Rabin-algoritmen Indeksering av
DetaljerProgrammering, oppsett og installasjonsløsninger av LIP-8000 serien IP apparater
Programmering, oppsett og installasjonsløsninger av LIP-8000 serien IP apparater Oppsett og programmering av LIP 8000 IP apparat Et IP apparat kan tilkobles ipecs systemet på 3 forskjellige måter avhengig
DetaljerStrukturert kabling med fokus på kabling for 10Gigabit Ethernet 09.12.2009
Strukturert kabling med fokus på kabling for 10Gigabit Ethernet 09.12.2009 Kurt-Even Kristensen kkn@cowi.no 1 Referansemodell OF Områdefordeler BF Bygningsfordeler EF Etasjefordeler CP Konsolideringspunkt,
DetaljerTuringmaskiner.
Turingmaskiner http://www.youtube.com/watch?v=e3kelemwfhy http://www.youtube.com/watch?v=cyw2ewoo6c4 Søking i strenger Vanlige søkealgoritmer (on-line-søk) Prefiks-søking Naiv algoritme Knuth-Morris-Pratt-algoritmen
Detaljer! Ytelsen til I/O- systemer avhenger av flere faktorer: ! De to viktigste parametrene for ytelse til I/O er:
Dagens temaer! Ulike kategorier input/output! Programmert! Avbruddstyrt! med polling.! Direct Memory Access (DMA)! Asynkrone vs synkrone busser! Med! Fordi! -enheter menes de enheter og mekanismer som
DetaljerLast Mile Communication AS GPRS og radio kommunikasjon for GRID
Last Mile Communication AS GPRS og radio kommunikasjon for GRID 1 GPRS EGDE 3G 4G LTE 2 dominerende aktører med eget nett Telenor Netcom Hastigheter Hente data 9,6kbps til 7 Mbps LTE 50 Mbps Sende data
DetaljerKTN1. Gruppe 502. Håkon Sandsmark, Torbjørn Kvåle, Kristoffer Eckhoff, Daniel Børseth og Steffen Amundsen
KTN1 Gruppe 502 Håkon Sandsmark, Torbjørn Kvåle, Kristoffer Eckhoff, Daniel Børseth og Steffen Amundsen 12.3.2009 2 KTN1 Gruppe 502 Innhold Innhold...2 Sekvensdiagram over kommunikasjon mellom A1 og A2...3
DetaljerPakkeinnhold. Ordliste. Powerline Adapter
Powerline Adapter Legg merke til! Utsett ikke Powerline Adapter for ekstreme temperaturer. Plasser ikke enheten i direkte sollys eller nær varmekilder. Bruk ikke Powerline Adapter i ekstremt fuktige eller
DetaljerGruppe KTN2 innlevering. Endringer gjort siden KTN1:
Gruppe 210 - KTN2 innlevering Endringer gjort siden KTN1: - Sekvensdiagram forenklet. Fjernet en del unødvendige sekvenser med portnr. Nå viser det veldig enkelt og greit gangen i tilkobling, sending av
DetaljerLøsningsforslag UNIVERSITETET I OSLO. Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet
Løsningsforslag UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i IN 270 - Datakommunikasjon Eksamensdag: Torsdag 7. juni 2001 Tid for eksamen 9.00-15.00 Oppgavesettet er på 4
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i MAT-INF 00 Modellering og beregninger. Eksamensdag: Torsdag 6. desember 202. Tid for eksamen: 9:00 3:00. Oppgavesettet er på 8
Detaljer2EOLJDWRULVNRSSJDYHQU L GDWDNRPPXQLNDVMRQ + VWHQ.,QQOHYHULQJVIULVWRNWREHU *MHQQRPJnVWRUVGDJRNWREHU
2EOLJDWRULVNRSSJDYHQU L GDWDNRPPXQLNDVMRQ + VWHQ,QQOHYHULQJVIULVWRNWREHU *MHQQRPJnVWRUVGDJRNWREHU 2SSJDYH D)RUNODUKYLONHWRHOHPHQWHUHQ,3DGUHVVHEHVWnUDY En IP-adresse består av to deler, nettverksdel og
DetaljerKommunikasjonsnett. Et kommunikasjonsnett er utstyr (maskinvare og programvare) for utveksling av informasjon
Kommunikasjonsnett Et kommunikasjonsnett er utstyr (maskinvare og programvare) for utveksling av informasjon Hva er informasjon? Tale, bilde, lyd, tekst, video.. Vi begrenser oss til informasjon på digital
DetaljerComputer Networks A. Tanenbaum
Computer Networks A. Tanenbaum Kjell Åge Bringsrud (med foiler fra Pål Spilling) Kapittel 1, del 2 INF3190 Våren 2004 Kjell Åge Bringsrud; kap.1 Foil 1 Direkte kommunikasjon: dedikert punkt-til-punkt samband
Detaljer~ Gruppe(r): 2EA$ 2EC rdato:24.02.æ
Alle I Emne: [Informatikk Il 1 Emnekode: I LO325E J Faglig veileder Hilde Hemmer ~ Gruppe(r): 2EA$ 2EC rdato:24.02.æ I Eksarr1enstld 1900-1400 II Eksamensoppgaven består av: Antall sider (inkl. forsiden):5
DetaljerKapittel 3: Litt om representasjon av tall
MAT1030 Diskret Matematikk Forelesning 3: Litt om representasjon av tall, logikk Roger Antonsen Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo Kapittel 3: Litt om representasjon av tall 20. januar 2009
DetaljerLØSNINGSFORSLAG TIL EKSAMENSOPPGAVE FAG: IAD DATAKOMMUNIKASJON OG SIGNALOVERFØRING LÆRER: ERLING STRAND
Høgskolen i Østfold Avdeling for Informatikk og Automatisering LØSNINGSFORSLAG TIL EKSAMENSOPPGAVE FAG: IAD21099 - DATAKOMMUNIKASJON OG SIGNALOVERFØRING LÆRER: ERLING STRAND Gruppe: D2A Dato: 10.12.2001
Detaljer3 Største felles faktor og minste felles multiplum
3 Største felles faktor og minste felles multiplum 3.1 Største felles faktor og minste felles multiplum. Metodiske aspekter Største felles faktor og minste felles multiplum er kjente matematiske uttrykk
DetaljerAntall sider:5 (Inkludert denne) Alle skrevne og trykte hjelpemidler samt kalkulator
Avdeling for ingeniørutdanning Fag: lnformatikkm Groppe(r): 2ET Ek~nsoppgaveD består av Tillatte hjelpemidler: Antall sider:5 (Inkludert denne) Fagnr: SO654E Dato: 11.06.2002 Antall oppgaver: 7 Faglig
DetaljerBrukerveiledning for webapplikasjonen. Mathemateria 01.02.2015. Terje Kolderup
Brukerveiledning for webapplikasjonen Mathemateria 01.02.2015 Terje Kolderup Innhold Brukerveiledning for webapplikasjonen...1 Mathemateria...1 Introduksjon...3 Typisk eksempel og bryterstyring...3 Innlogging...4
DetaljerGrunnleggende om datanett. Av Nils Halse Driftsleder Halsabygda Vassverk AL IT konsulent Halsa kommune
Grunnleggende om datanett Av Nils Halse Driftsleder Halsabygda Vassverk AL IT konsulent Halsa kommune LAN LAN Local Area Network. Et lokalt kommunikasjonsnettverk med datamaskiner, printere, filservere,
DetaljerHøgskolen i Molde Institutt for Informatikk Eksamen in270: Datakommunikasjon Våren 2003 Skisse til svar:
Høgskolen i Molde Institutt for Informatikk Eksamen in27: Datakommunikasjon Våren 23 Skisse til svar: Dato: 4.6.23, 6 timer skriftlig Hjelpemidler: Kalkulator (tomt minne) Oppgavesettet består av tre (3)
DetaljerLøsningsforslag Gruppeoppgaver 24. - 28.mars 2003
Løsningsforslag Gruppeoppgaver 24. - 28.mars 2003 1. Fragmentering a) Forklar prinsippet for fragmentering og reassemblering. Anta at maskinen som tar initiativet til kommunikasjonen benytter maksimale
DetaljerFysisk Lag. Overføringskapasitet. Olav Lysne med bidrag fra Kjell Åge Bringsrud, Pål Spilling og Carsten Griwodz
Fysisk Lag Olav Lysne med bidrag fra Kjell Åge Bringsrud, Pål Spilling og Carsten Griwodz Fysisk Lag 1 Overføringskapasitet r Faktorer som påvirker kvalitet og kapasitet: m Forvrengning av signal gjennom
DetaljerForelesning Lagdeling i Internettarkitekturen
IN1020 - Introduksjon til datateknologi Forelesning 19.10.2018 Lagdeling i Internettarkitekturen Håkon Kvale Stensland & Andreas Petlund Plan for nettverksdelen av IN1020 21. september Kryptering til hverdags
DetaljerLøsningsforslag Gruppeoppgaver, januar INF240 Våren 2003
Løsningsforslag Gruppeoppgaver, 27. 31. januar INF240 Våren 2003 1. Kommunikasjonsformer Gi en kort definisjon på følgende begrep: a) Linje/pakkesvitsjing Linjesvitsjing er en teknikk som tradisjonelt
DetaljerHusk å registrer deg på emnets hjemmeside!
IT Informatikk basisfag 28/8 Husk å registrer deg på emnets hjemmeside! http://it.idi.ntnu.no Gikk du glipp av øving? Gjør øving og få den godkjent på datasal av din lærass! Forrige gang: HTML Merkelapper
DetaljerDynamisk programmering
Dynamisk programmering Metoden ble formalisert av Richard Bellmann (RAND Corporation) på 50-tallet. Programmering i betydningen planlegge, ta beslutninger. (Har ikke noe med kode eller å skrive kode å
DetaljerOversikt over bevis at det finnes uendelig mange primtall med bestemte egenskaper
Oversikt over bevis at det finnes uendelig mange primtall med bestemte egenskaper Richard Williamson 3. desember 2014 Oppgave 1 La n være et naturlig tall. Bevis at det finnes et primtall p slik at p >
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO. Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: INF 4130: lgoritmer: Design og effektivitet Eksamensdag: 12. desember 2008 Tid for eksamen: Kl. 09:00 12:00 (3 timer) Oppgavesettet
DetaljerEKSAMEN. Emne: Datakommunikasjon
EKSAMEN Emnekode: ITF20205 Emne: Datakommunikasjon Dato: 04. Des 2015 Eksamenstid: kl. 9:00 til kl. 13:00 Hjelpemidler: 4 sider (A4) (2 ark) med egne notater. Kalkulator. Gruppebesvarelse, som blir delt
DetaljerMAT1030 Forelesning 3
MAT1030 Forelesning 3 Litt om representasjon av tall Dag Normann - 26. januar 2010 (Sist oppdatert: 2010-01-26 14:22) Kapittel 3: Litt om representasjon av tall Hva vi gjorde forrige uke Vi diskuterte
DetaljerModell: en binær symmetrisk kanal. binær: sendes kun 0 eller 1
Modell: en binær symmetrisk kanal binær: sendes kun eller 1 symmetrisk: sannsynlighet av transmisjonsfeil p er samme for som for 1 Teorem. La c Z n 2. Dersom en melding c overføres via en binær symmetrisk
DetaljerEmnenavn: Datakommunikasjon. Eksamenstid: Kl: 9:00 til kl: 13:00. Faglærere: Erling Strand
Løsningsforslag til EKSAMEN Emnekode: ITF20218 Dato: 30. Nov 2018 Hjelpemidler: 4 sider (A4) (2 ark) med egne notater. Kalkulator. Gruppebesvarelse, som blir delt ut til de som har levert innen tidsfristen
DetaljerAlgoritmer og datastrukturer A.1 BitInputStream
Vedlegg A.1 BitInputStream Side 1 av 8 Algoritmer og datastrukturer A.1 BitInputStream A.1 BitInputStream A.1.1 Instansiering BitInputStream har fire konstruktører og to konstruksjonsmetoder (eng: factory
Detaljer