Løsningsforslag Gruppeoppgaver, 28. april 2. mai. 1. Metningskontroll ( Congestion control ) og ressursallokering.

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Løsningsforslag Gruppeoppgaver, 28. april 2. mai. 1. Metningskontroll ( Congestion control ) og ressursallokering."

Transkript

1 Løsningsforslag Gruppeoppgaver, 28. april 2. mai 1. Metningskontroll ( Congestion control ) og ressursallokering. a) Hva menes med metning og metningskontroll i et nettverk? Metning er overbelastning i et nettverk, som bl.a. kan komme av at mange maskiner forsøker å sende over samme link samtidig. Det kan også være at alle pakker ut fra en ruter skal ut på samme linje samtidig, eller at det ikke er bufferkapasitet nok. Metningskontroll blir da de mekanismer en har for å hindre eller kontrollere metningen. b) Hvor og hvordan oppstår metning i et nettverk? Metning oppstår i rutere når disse blir overbelastet. For mye trafikk inn til en ruter vil først føre til opphoping av pakker som den ikke klarer å ta unna; disse vil gradvis fylle opp ruterens buffere til disse er fulle, og når køene er fulle, må pakker kastes. c) Er det noen forskjell på metningskontroll i forhold til forbindelsesløse og forbindelsesorienterte nett? I forbindelsesorienterte nett allokeres ofte ressursene ved oppstarten av hver forbindelse. Da unngås metning, men det er potensiale for sløsing med ressursbruken hvis ikke nodene tilknyttet forbindelsen utnytter den fulle båndbredden som er allokert til enhver tid. I forbindelsesløse pakkesvitsjede nettverk (Internet) pre-allokeres det ikke noen ressurser, og man må da håndtere det at det kan oppstå metning i rutere. d) Redegjør for de to hovedprinsippene for metningskontroll. 1. Unngå at nettet går i metning ved design av nettverk og påtrykk 2. Lette påtrykket når nettet er i ferd med å mettes: Info om trafikkproblemet må sendes tilbake til avsendere av pakkene (øker trafikken), eller også sendes til nabonodene (sprer opphopningen noe). Tiltakene vil være å øke kapasiteten, rute andre veier og/eller redusere senderaten. Viktig å unngå svingende oppførsel. e) Begrepsforklaring: back pressure: tilbaketrykk for å la pakker vente i nettverket, dvs. at de holdes tilbake i buffre i noder oppstrøms for den ruteren som har metningsproblemer istedenfor at denne ruteren må kaste pakker. soft state: i et forbindelsesløst pakkesvitsjet nettverk blir i prinsippet alle pakkene svitsjet uavhengig av hverandre. I praksis er pakkeflyten aldri uavhengig siden to noder som kommuniserer vil sende en strøm av meldinger mellom seg. En softstate-basert ruter tar vare på info om slike dataflyter for å kunne ta mer velbegrunnede avgjørelser om ressursallokering (dynamisk oppbygget), i motsetning til hard state rutere hvor denne info-en er hardkodet 1

2 på forhånd. f) Metningskontroll innbefatter flere lag i OSI-modellen. Redegjør for hvilke lag dette er og hvordan de er involvert. Transportlaget: Retransmisjonspolitikk, cachingpolitikk når pakker ankommer out-of-order, kvitteringspolitikk, flytkontrollpolitikk og bestemme timeout-verdier. Nettverkslaget: Virtuelle kanaler mot forbindelsesløs overføring, køpolitikk og betjeningsrekkefølge, kastepolitikk, rute-algoritme og pakkelivssykluspolitikk. Datalinklaget: Retransmisjonspolitikk, cachingpolitikk når pakker ankommer out-of-order, kvitteringspolitikk og flytkontrollpolitikk. g) Redegjør for forskjellige typer for kødisiplin, og diskuter fordeler/ulemper med de forskjellige. FIFO: kun en kø; tar ikke hensyn til hvilken flyt en pakke tilhører. Implementeres vanligvis slik at pakker kastes når køen er full (tail drop). DECbit og RED bruker mer kompliserte algoritmer for å avgjøre hvilke pakker som skal kastes. Fair queuing: Ulike køer for hver flyt; disse behandles round robin. Hvis det her sendes data for raskt til at det kan tas unna i en flyt, så vil metningsproblemet være isolert til den ene køen, og ikke ramme de andre flytene. Weighted fair: queuing variant av FQ hvor hver enkelt kø kan tillegges vekt avhengig av prioriteten på de dataene som er i køen. h) Redegjør for hvordan metningskontroll er implementert i TCP. Implementert som kontroll av avsendervinduet (congestionwindow) ved hjelp av additiv increase / multiplicative decrease, slow start, fast retransmission, fast recovery osv. i) Begrepsforklaring: Slow start: Brukes for å øke metningsvinduet raskt fra en kald start. Økningen er eksponensiell istedenfor lineær, og metningsvinduet dobles da for hver RTT inntil pakketap, hvorpå det da halveres og man går over til å bruke additiv increase videre. Brukes både på begynnelsen av en oppkobling og når metning dør ut og man starter å sende på nytt. Fast retransmitt: I stedet for å vente hele RTT før pakker som ikke har blitt ACK'et sendes på ny, kan man sende pakken med en gang man vet at den ikke har kommet frem. Hvis mottaker ikke har mottatt pakke n, sender den ACK for pakke (n-1) ved mottak av hver nye pakke frem til den får pakke n. Mottaker vil da altså sende ACK for det høyeste pakkenummeret som til enhver tid har ankommet korrekt. Fast recovery: Slår til når det eksisterer metning. Metningsvinduet halveres da, og additiv increase benyttes videre. j) Redegjør for ulike strategier for å unngå metning. DECbit: En ruter som benytter dette gir tilbakemelding til noder før metning inntreffer, ved at ruteren setter et bit i pakkene som sendes gjennom ruteren. Mottaker kopierer så dette bitet inn i ACK'en slik at sender får beskjeden. Bitet settes hvis gjennomsnittlig kølengde er større enn 1 når pakken passerer 2

3 ruteren. Random Early Detection (RED): har samme prinsipp som over, men istedenfor å sette et bit, gis det her kun implisitt tilbakemelding i form av pakketap. Pakketapet skjer før det strengt tatt er behov for det i denne ruteren, slik at sender vil justere sin datarate raskere enn om pakker bare hadde blitt kastet når det var fullt. Brukes sammen med TCP. Andre endemaskiner kan også detektere at metning snart vil inntreffe ved å holde et øye med RTT og ta økning her som en indikasjon pâ at en eller flere rutere er i ferd med  bli overbelastet. En mulig algoritme er å sjekke nåværende RTT mot gjennomsnittet av max og min RTT, hvis større så reduseres metningsvinduet med 1/8. Alternativt kan en sammenligne throughput for hver RTT. 2. RPC (Remote Procedure Call). a) Beskriv hvordan RPC fungerer. RPC er en teknikk som gjør det mulig å kalle en prosedyre i et annetadresserom (f.eks. i en annen maskin). Meningen er at et fjernprosedyrekall skal minne mest mulig om et vanlig prosedyrekall (dvs. med parametre, returverdi og mulige exceptions). Det er et poeng at et fjernprosedyrekall skal være så enkelt som mulig for programmerer. Mest mulig av kommunikasjonsdetaljene skal være skjult (transparens). De prosedyrekallene som skal være tilgjengelig som fjernprosedyrekall, må spesifiseres ved hjelp av et interface definition language (IDL). IDL språket består bare av grensesnittet til prosedyrene (dvs. prosedyrenavn, inn og ut parametre, returverdi osv.). IDL'en inneholder ikke implementasjonsdetaljer (IDL språket er deklarativt). Bak kulissene vil en IDL kompilator lage stubs for klient og tjener. NÂr en klient kaller en fjernprosedyre, vil kallet gå til klientstubben (dette vil se ut som et vanlig lokalt prosedyrekall siden vi er i samme adresserom). I klientstubben vil kallet bli endret til et passende nettverksformat. En passende protokoll (f.eks. TCP/IP) vil bli brukt til å overføre kallet til tjenerstubben. Tjenerstubben transformerer meldingen fra nettverksformatet til et lokal prosedyrekall som igjen blir eksekvert på tjeneren. Alle kommunikasjon går igjennom stubbene, men dette er skjult for de som programmerer. Her er stegene for å lage en RPC applikasjon: (1) Lag IDL'en. Definisjonene som er i IDL'en er tilgjengelig for klienter. (2) Kompiler IDL'en. Dette vil produsere en del headerfiler samt stubs for klient og tjener. (3) Programmer tjenerprogrammet. De prosedyrene som ble spesifisert i IDL'en må nå implementeres. Kompileres sammen med headerfiler og tjener- stubben. (4) Programmér klientprogrammet. Her kan man invokere fjernprosedyrekallene. Kompileres sammen med headerfiler samt klient- stubben. Se man rpc for mer informasjon om hvordan RPC brukes med C. b) Gjør rede for de fire mulige kall-semantikkene som RPC kan operere med. En RPC implementasjon kan ha forskjellige leveringsgarantier. Dette kalles 3

4 ofte for RPC-kallsemantikk. Det som skiller de forskjellige semantikkene er: (1) om vi prøver å retransmittere meldinger til vi enten har fått et svar eller at vi antar at tjeneren er død (2) om vi filtrerer ut duplikate meldinger ved retransmisjon (3) om vi holder en oversikt over svarene tjeneren har sendt slik at vi kan retransmittere svar som har blitt bort uten å utføre det originale prosedyrekallet på nytt Det er viktig å vite hvilken form for semantikk RPC implementasjonen støtter. Den vanligste er at-most-once. exactly-once: betyr at et prosedyrekall fra klient til tjener blir utført nøyaktig 1 gang. Denne semantikken er vanskelig (hvis ikke umulig) å garantere for. Problemet er at en klient ikke ser forskjell på en feil i nettverket (f.eks. at metning oppstår og pakker blir kastet) eller en feil i tjeneren (core dumped). Man kan garantere at et kall ble utført nøyaktig 1 gang hvis tjeneren ikke kræsjer og klienten mottar resultatet av kallet. at-most-once: vil si at et prosedyrekall fra klient til tjener enten blir utført eller ikke utført (0 eller 1 gang). Her vil tjeneren filtrere ut duplikate meldinger fra klienten. at-least-once: vil si at en prosedyrekall fra klient til tjener blir utf ørt en eller flere ganger. Her vil meldinger bli retransmittert uten at tjeneren filtrerer ut duplikate meldinger. maybe: vil si at en prosedyrekall fra klient til tjener kanskje blir utført. Dette vil si at klienten prøver ikke å retransmittere meldinger den får timeout på. Det er usikkert om prosedyrekallet ble utført. Hvis meldingen ble borte eller tjeneren kræsjet ble prosedyren ikke utført, men hvis svar-meldingen forsvant kan det være at prosedyren ble utført. 3.Oppgaver i Tanenbaum, kap.6: Oppgave 23: Nei. En forbindelse er identifisert ved dets sockets. Således er (1, p) (2, q) den eneste mulige forbindelse mellom disse to portene. Oppgave 25: Hele TCP segmented må passe inn i det bytes store payload feltet i en IPpakke. Siden TCP-hodet er på minimum 20 bytes, er det bare bytes tilgjengelig for TCP data. Oppgave 27: Selv om brukeren skriver med jevn hastighet, vil tegnene bli ekkoet i bursts. Brukeren kan trykke på flere taster uten at noe synes på skjermen, og så vil plutselig skjermen ta igjen tastingen. Folk kan oppleve dette som irriterende. Oppgave 28: 4

5 De første burst-ene inneholder hhv. 2K, 4K, 8K, and 16K bytes. Det neste er 24 KB og inntreffer etter 40 ms. Oppgave 29: Den neste overføringen vil være 1 maksimum segment størrelse (MSS). Så 2, 4, og 8, slik at etter fire suksesser vil den være 8 KB. Oppgave 30: De suksessive estimatene er 29.6, 29.84,

ITF20205 Datakommunikasjon - høsten 2011

ITF20205 Datakommunikasjon - høsten 2011 ITF20205 Datakommunikasjon - høsten 2011 Løsningsforslag til teoretisk øving nr. 4. Nr.1. - Hvordan foregår multipleksing og demultipleksing på transportlaget? Det kan være flere applikasjoner som kjører

Detaljer

Linklaget. Olav Lysne. (med bidrag fra Stein Gjessing og Frank Eliassen) Oppsummering 1

Linklaget. Olav Lysne. (med bidrag fra Stein Gjessing og Frank Eliassen) Oppsummering 1 laget Olav Lysne (med bidrag fra Stein Gjessing og Frank Eliassen) Oppsummering 1 Internettets Overlay Arkitektur IP-link C.b B.a A.a a C b d a b A.c c a B c b A Oppsummering 2 Lagets tjenester Framing

Detaljer

KTN1 - Design av forbindelsesorientert protokoll

KTN1 - Design av forbindelsesorientert protokoll KTN1 - Design av forbindelsesorientert protokoll Beskrivelse av A1 A1 skal tilby en pålitelig, forbindelsesorientert tjeneste over en upålitelig, forbindelsesløs tjeneste A2. Det er flere ting A1 må implementere

Detaljer

Gjennomgang av kap. 1-4. Kommunikasjonsformer Typer av nettverk Adressering og routing Ytelse Protokoller

Gjennomgang av kap. 1-4. Kommunikasjonsformer Typer av nettverk Adressering og routing Ytelse Protokoller Uke 6 - gruppe Gjennomgang av kap. 1-4 Kommunikasjonsformer Typer av nettverk Adressering og routing Ytelse Protokoller Gruppearbeid Diskusjon Tavle Gi en kort definisjon av følgende: 1. Linje/pakkesvitsjing

Detaljer

Alle enheter som skal sende datapakker fra forskjellige strømmer inn på samme link må forholde seg til hvordan strømmene skal prioriteres.

Alle enheter som skal sende datapakker fra forskjellige strømmer inn på samme link må forholde seg til hvordan strømmene skal prioriteres. Kø-disipliner Kødisipliner -1 Håndtering av køer Alle enheter som skal sende datapakker fra forskjellige strømmer inn på samme link må forholde seg til hvordan strømmene skal prioriteres. En endemaskin

Detaljer

Oppsummering: Linjesvitsjing kapasiteten er reservert, og svitsjing skjer etter et fast mønster. Linjesvitsj

Oppsummering: Linjesvitsjing kapasiteten er reservert, og svitsjing skjer etter et fast mønster. Linjesvitsj Oppsummering: Linjesvitsjing kapasiteten er reservert, og svitsjing skjer etter et fast mønster Linjesvitsj Pakkesvitsjing Ressursene er ikke reservert; de tildeles etter behov. Pakkesvitsjing er basert

Detaljer

Transport - laget (ende-til-ende protokoller) Glidende vindu protokoll. Flyt kontroll. dataoverføringsfasen. Sender. Mottaker

Transport - laget (ende-til-ende protokoller) Glidende vindu protokoll. Flyt kontroll. dataoverføringsfasen. Sender. Mottaker Transport - laget (ende-til-ende protokoller) dataoverføringsfasen 4/4/2003 1 Glidende vindu protokoll Sender Mottaker TCP LastByteWritten TCP LastByteRead LastByteAcked LastByteSent NextByteExpected LastByteRcvd

Detaljer

Kapittel 4: Transportlaget

Kapittel 4: Transportlaget Kapittel 4: Transportlaget Noen mekanismer vi møter på transportlaget Adressering Glidende vindu Deteksjon av bitfeil Pålitelig overføring med TCP Etablering av TCP-forbindelse Flyt- og metningskontroll

Detaljer

TCP: Overblikk RFCs: 793, 1122, 1323, 2018,

TCP: Overblikk RFCs: 793, 1122, 1323, 2018, TCP: Overblikk RFCs: 793, 1122, 1323, 2018, 2581 socket dør Punkt-til-punkt: En sender, en mottaker Pålitelig ordnet byte strøm: Ingen meldingsgrenser Sliding window: TCP metnings og flytkontroll gir vindusstørrelse

Detaljer

Løsningsforslag Gruppeoppgaver, januar INF240 Våren 2003

Løsningsforslag Gruppeoppgaver, januar INF240 Våren 2003 Løsningsforslag Gruppeoppgaver, 27. 31. januar INF240 Våren 2003 1. Kommunikasjonsformer Gi en kort definisjon på følgende begrep: a) Linje/pakkesvitsjing Linjesvitsjing er en teknikk som tradisjonelt

Detaljer

IT Grunnkurs Nettverk 3 av 4

IT Grunnkurs Nettverk 3 av 4 1 IT Grunnkurs Nettverk 3 av 4 Foiler av Yngve Dahl og Rune Sætre Del 1 og 3 presenteres av Rune, satre@ntnu.no Del 2 og 4 presenteres av Yngve, yngveda@ntnu.no 2 Nettverk Oversikt Del 1 1. Introduksjon

Detaljer

Litt mer detaljer om: Detaljerte funksjoner i datanett. Fysisk Lag. Multipleksing

Litt mer detaljer om: Detaljerte funksjoner i datanett. Fysisk Lag. Multipleksing Litt mer detaljer om: Detaljerte funksjoner i datanett Foreleser: Kjell Åge Bringsrud Multipleksing Feildeteksjon, flytkontroll Adressering LAN Repeatere, broer TCP/IP Øvre lag Applikasjonsprotokoller

Detaljer

Detaljerte funksjoner i datanett

Detaljerte funksjoner i datanett Detaljerte funksjoner i datanett Foreleser: Kjell Åge Bringsrud INF1060 1 Litt mer detaljer om: Multipleksing Feildeteksjon, flytkontroll Adressering LAN Repeatere, broer TCP/IP Øvre lag Applikasjonsprotokoller

Detaljer

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i INF1060 Introduksjon til operativsystemer og datakommunikasjon Eksamensdag: 7. desember 2007 Tid for eksamen: 14.30 17.30 Oppgavesettet

Detaljer

Nettverkslaget. Fragmentering/framsending Internetworking IP

Nettverkslaget. Fragmentering/framsending Internetworking IP Uke 9 - gruppe Nettverkslaget Fragmentering/framsending Internetworking IP Gruppearbeid Diskusjon 1. Forklar prinsippet for fragmentering og reassemblering. Anta at maskinen som tar iniativet til kommunikasjonen

Detaljer

Computer Networks A. Tanenbaum

Computer Networks A. Tanenbaum Computer Networks A. Tanenbaum Kjell Åge Bringsrud (Basert på foiler av Pål Spilling) Kapittel 1, del 3 INF3190 Våren 2004 Kjell Åge Bringsrud; kap.1 Foil 1 Tjenestekvalitet, mer spesifikt Overføringskapasitet

Detaljer

Hva består Internett av?

Hva består Internett av? Hva består Internett av? Hva er et internett? Et internett = et nett av nett Ingen sentral administrasjon eller autoritet. Mange underliggende nett-teknologier og maskin/programvareplatformer. Eksempler:

Detaljer

Kommunikasjonsnett. Et kommunikasjonsnett er utstyr (maskinvare og programvare) for utveksling av informasjon

Kommunikasjonsnett. Et kommunikasjonsnett er utstyr (maskinvare og programvare) for utveksling av informasjon Kommunikasjonsnett Et kommunikasjonsnett er utstyr (maskinvare og programvare) for utveksling av informasjon Hva er informasjon? Tale, bilde, lyd, tekst, video.. Vi begrenser oss til informasjon på digital

Detaljer

TDT4258 Eksamen vår 2013

TDT4258 Eksamen vår 2013 Norges teknisk naturvitenskapelige universitet Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap Side 1 av 8 TDT4258 Eksamen vår 2013 Løsningsforslag Oppgave 1 Flervalgsoppgave (16 poeng) Du får 2 poeng

Detaljer

2EOLJDWRULVNRSSJDYHQU L GDWDNRPPXQLNDVMRQ + VWHQ.,QQOHYHULQJVIULVWRNWREHU *MHQQRPJnVWRUVGDJRNWREHU

2EOLJDWRULVNRSSJDYHQU L GDWDNRPPXQLNDVMRQ + VWHQ.,QQOHYHULQJVIULVWRNWREHU *MHQQRPJnVWRUVGDJRNWREHU 2EOLJDWRULVNRSSJDYHQU L GDWDNRPPXQLNDVMRQ + VWHQ,QQOHYHULQJVIULVWRNWREHU *MHQQRPJnVWRUVGDJRNWREHU 2SSJDYH D)RUNODUKYLONHWRHOHPHQWHUHQ,3DGUHVVHEHVWnUDY En IP-adresse består av to deler, nettverksdel og

Detaljer

6105 Windows Server og datanett

6105 Windows Server og datanett 6105 Windows Server og datanett Leksjon 8b TCP/IP del 2: Transportlaget TCP og UDP Transportlagets oppgaver Adressering i transportlaget TCP Transmission Control Protocol UDP User Datagram Protocol TCP/IP

Detaljer

! Ytelsen til I/O- systemer avhenger av flere faktorer: ! De to viktigste parametrene for ytelse til I/O er:

! Ytelsen til I/O- systemer avhenger av flere faktorer: ! De to viktigste parametrene for ytelse til I/O er: Dagens temaer! Ulike kategorier input/output! Programmert! Avbruddstyrt! med polling.! Direct Memory Access (DMA)! Asynkrone vs synkrone busser! Med! Fordi! -enheter menes de enheter og mekanismer som

Detaljer

Obligatorisk oppgave nr 2 i datakommunikasjon. Høsten 2002. Innleveringsfrist: 04. november 2002 Gjennomgås: 7. november 2002

Obligatorisk oppgave nr 2 i datakommunikasjon. Høsten 2002. Innleveringsfrist: 04. november 2002 Gjennomgås: 7. november 2002 Obligatorisk oppgave nr 2 i datakommunikasjon Høsten 2002 Innleveringsfrist: 04. november 2002 Gjennomgås: 7. november 2002 Oppgave 1 a) Forklar hva hensikten med flytkontroll er. - Hensikten med flytkontroll

Detaljer

Tjenester i skyen. 19. desember

Tjenester i skyen. 19. desember Sky med netthatt Tjenester i skyen Det blir mer og mer aktuelt å flytte tjenester ut av campus og inn i en eller annen form for sky. Å sentralisere tjenester enten nasjonalt slik som UH-skype eller UH-

Detaljer

Kapittel 5 Nettverkslaget

Kapittel 5 Nettverkslaget Kapittel 5 Nettverkslaget I dette kapitlet ser vi nærmere på: Nettverkslaget IP-protokollen Format Fragmentering IP-adresser Rutere Hierarkisk ruting og ruteaggregering Autonome soner 1 Nettverkslaget

Detaljer

Stein Gjessing. Institutt for informatikk. Universitetet i Oslo. Institutt for informatikk

Stein Gjessing. Institutt for informatikk. Universitetet i Oslo. Institutt for informatikk INF1010 11. mai 2017 Monitorer med kritiske regioner og passive venting innbygget i Java - Kommunikasjon mellom prosesser i Java (Ikke pensum i INF1010) Stein Gjessing Universitetet i Oslo 1 Repetisjon:

Detaljer

Løsningsforslag Gruppeoppgaver 24. - 28.mars 2003

Løsningsforslag Gruppeoppgaver 24. - 28.mars 2003 Løsningsforslag Gruppeoppgaver 24. - 28.mars 2003 1. Fragmentering a) Forklar prinsippet for fragmentering og reassemblering. Anta at maskinen som tar initiativet til kommunikasjonen benytter maksimale

Detaljer

Sentrale deler av pensum i INF

Sentrale deler av pensum i INF Sentrale deler av pensum i INF3190 31.05.2005 1 Hensikt Her følger en (ikke fullstendig) liste i stikkords form for sentrale temaer vi forventer at studentene skal kunne til eksamen. Prioriteringen ligger

Detaljer

Introduksjon til nettverksteknologi

Introduksjon til nettverksteknologi Avdeling for informatikk og e- læring, Høgskolen i Sør- Trøndelag Introduksjon til nettverksteknologi Olav Skundberg og Boye Holden 23.08.13 Lærestoffet er utviklet for faget IFUD1017- A Nettverksteknologi

Detaljer

TDT4110 IT Grunnkurs: Kommunikasjon og Nettverk. Læringsmål og pensum. Hva er et nettverk? Mål. Pensum

TDT4110 IT Grunnkurs: Kommunikasjon og Nettverk. Læringsmål og pensum. Hva er et nettverk? Mål. Pensum 1 TDT4110 IT Grunnkurs: Kommunikasjon og Nettverk Kommunikasjon og nettverk 2 Læringsmål og pensum Mål Lære det mest grunnleggende om hvordan datanettverk fungerer og hva et datanettverk består av Pensum

Detaljer

Sentrale deler av pensum i INF240. Hensikt. Pål Spilling og Kjell Åge Bringsrud

Sentrale deler av pensum i INF240. Hensikt. Pål Spilling og Kjell Åge Bringsrud Sentrale deler av pensum i INF240 Pål Spilling og Kjell Åge Bringsrud 07.05.2003 1 Hensikt Her følger en (ikke fullstendig) liste i stikkords form for sentrale temaer vi forventer at studentene skal kunne

Detaljer

in270 Datakommunikasjon, vår 03 forelesningsnotater, kap. 4

in270 Datakommunikasjon, vår 03 forelesningsnotater, kap. 4 in270 Datakommunikasjon, vår 03 forelesningsnotater, kap. 4 c Ketil Danielsen Høgskolen i Molde 7. februar 2003 Protocol Basics Feilkontroll to overføringsformer best-try, best-effort, connection-less

Detaljer

6105 Windows Server og datanett

6105 Windows Server og datanett 6105 Windows Server og datanett Leksjon 8b /IP del 2: Transportlaget og UDP Transportlagets oppgaver Adressering i transportlaget Transmission Control Protocol UDP User Datagram Protocol /IP verktøy i

Detaljer

DCOM. 21. oktober Mai et al. Hva er egentlig en komponent?

DCOM. 21. oktober Mai et al. Hva er egentlig en komponent? DCOM 21. oktober 2004 Mai et al. Komponent Hva er egentlig en komponent? En komponent er et programvareobjekt, ment å samvirke med andre komponenter, og tilbyr en gitt funksjonalitet. En komponent har

Detaljer

Dypere forståelse av Linklaget Egenskaper ved Ethernet CSMA/CD

Dypere forståelse av Linklaget Egenskaper ved Ethernet CSMA/CD Uke 5 - gruppe Dypere forståelse av Linklaget Egenskaper ved Ethernet CSMA/CD Liten quiz fra leksjon om linklaget Gruppearbeid Diskusjon Tavle 1. Hvilke tre link-typer har vi? 1. Punkt til punkt(enkel

Detaljer

INF2270. Input / Output (I/O)

INF2270. Input / Output (I/O) INF2270 Input / Output (I/O) Hovedpunkter Innledning til Input / Output Ulike typer I/O I/O internt i datamaskinen I/O eksternt Omid Mirmotahari 3 Input / Output En datamaskin kommuniserer med omverdenen

Detaljer

Løsningsforslag til EKSAMEN

Løsningsforslag til EKSAMEN Løsningsforslag til EKSAMEN Emnekode: ITF20205 Emne: Datakommunikasjon Dato: 16.Des 2009 Eksamenstid: kl 9:00 til kl 13:00 Hjelpemidler: 4 sider (A4) (2 ark) med egne notater. Kalkulator. Gruppebesvarelse,

Detaljer

Blant de mest omtalte Internett tilpassningene i dag er brannmurer og virtuelle private nett (VPN).

Blant de mest omtalte Internett tilpassningene i dag er brannmurer og virtuelle private nett (VPN). Innledning Vi har valgt brannmurer som tema og grunnen til dette er de stadig høyere krav til sikkerhet. Begrepet datasikkerhet har endret innhold etter at maskiner ble knyttet sammen i nett. Ettersom

Detaljer

in270 Datakommunikasjon, vår 03 forelesningsnotater kap. 6.2.1 og 7.1/7.2

in270 Datakommunikasjon, vår 03 forelesningsnotater kap. 6.2.1 og 7.1/7.2 in270 Datakommunikasjon, vår 03 forelesningsnotater kap. 6.2.1 og 7.1/7.2 c Ketil Danielsen Høgskolen i Molde 7. februar 2003 sammenkobling av DTE er innenfor lite område datakanalene er korte og brede

Detaljer

Hva er en kø? En lineær datastruktur der vi til enhver tid kun har tilgang til elementet som ble lagt inn først

Hva er en kø? En lineær datastruktur der vi til enhver tid kun har tilgang til elementet som ble lagt inn først Køer Hva er en kø? En lineær datastruktur der vi til enhver tid kun har tilgang til elementet som ble lagt inn først Et nytt element legges alltid til sist i køen Skal vi ta ut et element, tar vi alltid

Detaljer

Eksamensoppgave i TDT4258 Energieffektive datamaskinsystemer

Eksamensoppgave i TDT4258 Energieffektive datamaskinsystemer Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap Eksamensoppgave i TDT4258 Energieffektive datamaskinsystemer Faglig kontakt under eksamen: Asbjørn Djupdal Tlf.: 909 39452 Eksamensdato: 29. mai 2013

Detaljer

Detaljerte Funksjoner i Datanett

Detaljerte Funksjoner i Datanett Detaljerte Funksjoner i Datanett Tor Skeie Email: tskeie@ifi.uio.no (Foiler fra Kjell Åge Bringsrud) INF1060 1 Litt mer detaljer om: Multiplexing Link-laget: Feildeteksjon og flytkontroll LAN typer Broer

Detaljer

Teori om sikkerhetsteknologier

Teori om sikkerhetsteknologier Avdeling for informatikk og e-læring, Høgskolen i Sør-Trøndelag Tomas Holt 22.8.2007 Lærestoffet er utviklet for faget LN479D/LV473D Nettverksikkerhet Innhold 1 1 1.1 Introduksjon til faget............................

Detaljer

Løsningsforslag UNIVERSITETET I OSLO. Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

Løsningsforslag UNIVERSITETET I OSLO. Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Løsningsforslag UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i IN 270 - Datakommunikasjon Eksamensdag: Torsdag 7. juni 2001 Tid for eksamen 9.00-15.00 Oppgavesettet er på 4

Detaljer

Transport - laget (ende-til-ende protokoller) Internett Best-effort overføring. Best-effort nett kvaliteter

Transport - laget (ende-til-ende protokoller) Internett Best-effort overføring. Best-effort nett kvaliteter Transport - laget (ende-til-ende protokoller) Best effort med multipleksing (UDP) Pålitelig byte-strøm () Foreleser: Kjell Åge Bringsrud E-mail: kjellb@ifi.uio.no 04.04.2003 1 Internett Best-effort overføring

Detaljer

Transportlaget. Transporttjenester og protokoll. Overblikk: Mål: nettlaget: dataoverføring mellom endesystemer

Transportlaget. Transporttjenester og protokoll. Overblikk: Mål: nettlaget: dataoverføring mellom endesystemer Transportlaget Mål: Forstå prinsippene bak tjenestene på transportlaget: multiplexing/demultiplex ing Pålitelig overføring flytkontroll metningskontroll Implementasjon på Internett Overblikk: Tjenester

Detaljer

Kapittel 7: Nettverksteknologier

Kapittel 7: Nettverksteknologier Kapittel 7: Nettverksteknologier I dette kapitlet ser vi nærmere på: Kablede nettverk: Ethernet Funksjon: buss, pakkesvitsjing, adresser Svitsjet Ethernet, kollisjonsdomene, kringkastingsdomene Ethernet

Detaljer

Løsningsforslag. Datakommunikasjon

Løsningsforslag. Datakommunikasjon Avdeling for informasjons- teknologi CFH/28.09.04 Løsningsforslag til eksamen i Datakommunikasjon IAI20202 7. november 2003 09.00 13.00 Ingen hjelpemidler tillatt Alle delspørsmål teller i utgangspunktet

Detaljer

Computer Networks A. Tanenbaum

Computer Networks A. Tanenbaum Computer Networks A. Tanenbaum Kjell Åge Bringsrud (med foiler fra Pål Spilling) Kapittel 1, del 2 INF3190 Våren 2004 Kjell Åge Bringsrud; kap.1 Foil 1 Direkte kommunikasjon: dedikert punkt-til-punkt samband

Detaljer

INF2270. Input / Output (I/O)

INF2270. Input / Output (I/O) INF2270 Input / Output (I/O) Hovedpunkter Innledning til Input / Output Ulike typer I/O I/O internt i datamaskinen I/O eksternt Omid Mirmotahari 3 Input / Output En datamaskin kommuniserer med omverdenen

Detaljer

Kapittel 10 Tema for videre studier

Kapittel 10 Tema for videre studier Kapittel Tema for videre studier I dette kapitlet ser vi nærmere på: Nettverksteknologi Virtuelle private nett Nettverksadministrasjon Mobilitet og flyttbare nettverkstilkoblinger Sikkerhet Garantert tjenestekvalitet

Detaljer

KTN1. Gruppe 502. Håkon Sandsmark, Torbjørn Kvåle, Kristoffer Eckhoff, Daniel Børseth og Steffen Amundsen

KTN1. Gruppe 502. Håkon Sandsmark, Torbjørn Kvåle, Kristoffer Eckhoff, Daniel Børseth og Steffen Amundsen KTN1 Gruppe 502 Håkon Sandsmark, Torbjørn Kvåle, Kristoffer Eckhoff, Daniel Børseth og Steffen Amundsen 12.3.2009 2 KTN1 Gruppe 502 Innhold Innhold...2 Sekvensdiagram over kommunikasjon mellom A1 og A2...3

Detaljer

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i INF1060 Introduksjon til operativsystemer og datakommunikasjon Eksamensdag: 4. desember 2009 Tid for eksamen: 14.30 17.30 Oppgavesettet

Detaljer

Løsningsforslag uke 48

Løsningsforslag uke 48 Løsningsforslag uke 48 Oppgave 1 Linjesvitsjing er en teknikk som tradisjonelt har vært i bruk i telefon-nettet, men som nå også benyttes for dataoverføring. ruken av en linjesvitsjet forbindelse foregår

Detaljer

Dagens tema Kjøresystemer (Ghezzi&Jazayeri 2.6, 2.7)

Dagens tema Kjøresystemer (Ghezzi&Jazayeri 2.6, 2.7) Dagens tema Kjøresystemer (Ghezzi&Jazayeri 2.6, 2.7) Repetisjon Språk med rekursjon (C3) og blokker (C4) Statisk link Dynamisk allokering (C5) Parameteroverføring 1/25 Forelesning 11 5.11.2003 Repetisjon:

Detaljer

Hva er en kø? En lineær datastruktur der vi til enhver tid kun har tilgang til elementet som ble lagt inn først

Hva er en kø? En lineær datastruktur der vi til enhver tid kun har tilgang til elementet som ble lagt inn først Køer Hva er en kø? En lineær datastruktur der vi til enhver tid kun har tilgang til elementet som ble lagt inn først Et nytt element legges alltid til sist i køen Skal vi ta ut et element, tar vi alltid

Detaljer

Hva er en kø? En lineær datastruktur der vi til enhver tid kun har tilgang til elementet som ble lagt inn først

Hva er en kø? En lineær datastruktur der vi til enhver tid kun har tilgang til elementet som ble lagt inn først Køer Hva er en kø? En lineær datastruktur der vi til enhver tid kun har tilgang til elementet som ble lagt inn først Et nytt element legges alltid til sist i køen Skal vi ta ut et element, tar vi alltid

Detaljer

Lek 01 Grunnprinsipper

Lek 01 Grunnprinsipper Lek 01 Grunnprinsipper I denne presentasjonen ser vi nærmere på: Standardisering Standardiseringsorganisasjoner Lagdelte kommunikasjonsmodeller Pakkesvitsjede nettverk Klient-tjener arkitektur 1 Standardisering

Detaljer

AlgDat 12. Forelesning 2. Gunnar Misund

AlgDat 12. Forelesning 2. Gunnar Misund AlgDat 12 Forelesning 2 Forrige forelesning Følg med på hiof.no/algdat, ikke minst beskjedsida! Algdat: Fundamentalt, klassisk, morsomt,...krevende :) Pensum: Forelesningene, oppgavene (pluss deler av

Detaljer

6107 Operativsystemer og nettverk

6107 Operativsystemer og nettverk 6107 Operativsystemer og nettverk Labøving 6ab TCP/IP-verktøy og IPv4-protokollen Introduksjon Øvingen er skrevet for Linux, men vil også fungere fra Mac OSX eller Windows. Kommandoene som brukes finnes

Detaljer

1. Sikkerhet i nettverk

1. Sikkerhet i nettverk 1. Sikkerhet i nettverk Stiftelsen TISIP i samarbeid med Avdeling for informatikk og e-læring, Høgskolen i Sør-Trøndelag Nettverk Olav Skundberg Opphavsrett: Forfatter og Stiftelsen TISIP Lærestoffet er

Detaljer

INF Algoritmer og datastrukturer

INF Algoritmer og datastrukturer INF2220 - Algoritmer og datastrukturer HØSTEN 2009 Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo INF2220, forelesning 5: Prioritetskø og Heap Bjarne Holen (Ifi, UiO) INF2220 H2009, forelesning 5 1 /

Detaljer

Løsningsforslag til oppgaver i datakommunikasjons-delen i inf1060, uke 48, 2004.

Løsningsforslag til oppgaver i datakommunikasjons-delen i inf1060, uke 48, 2004. Løsningsforslag til oppgaver i datakommunikasjons-delen i inf1060, uke 48, 2004. 1. Kommunikasjonsformer Gi en kort definisjon på følgende begrep: a) Linje/pakkesvitsjing Linjesvitsjing er en teknikk som

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i INF1060 Introduksjon til operativsystemer og datakommunikasjon Eksamensdag: 6. desember 2012 Tid for eksamen: 14.30 18.30 Oppgavesettet

Detaljer

Beskrivelse av TCP/IP Introduksjon Vi har allerede skrevet litt om TCP/IP i kapitel 1, men her ønsker vi å utdype emnet.

Beskrivelse av TCP/IP Introduksjon Vi har allerede skrevet litt om TCP/IP i kapitel 1, men her ønsker vi å utdype emnet. Innledning "Intranett er et bedriftsinternt nettverk basert på TCP/IP-protokollen. Nettverket tar i bruk åpne Internett-standarder og -applikasjoner. Nettverket er normalt bare åpent for organisasjonens

Detaljer

INF Algoritmer og datastrukturer

INF Algoritmer og datastrukturer INF2220 - Algoritmer og datastrukturer HØSTEN 2017 Ingrid Chieh Yu Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo Forelesning 4: Prioritetskø og Heap Ingrid Chieh Yu (Ifi, UiO) INF2220 H2017, forelesning

Detaljer

Utvikling av TCP og RED-moduler i en Javabasert Nettverkssimulator

Utvikling av TCP og RED-moduler i en Javabasert Nettverkssimulator Universitetet i Oslo Institutt for informatikk Utvikling av TCP og RED-moduler i en Javabasert Nettverkssimulator Bjørnar Libæk Hovedoppgave 2. mai 2003 Forord Denne rapporten er resultatet av mitt hovedfagsstudium

Detaljer

Antall sider:5 (Inkludert denne) Alle skrevne og trykte hjelpemidler samt kalkulator

Antall sider:5 (Inkludert denne) Alle skrevne og trykte hjelpemidler samt kalkulator Avdeling for ingeniørutdanning Fag: lnformatikkm Groppe(r): 2ET Ek~nsoppgaveD består av Tillatte hjelpemidler: Antall sider:5 (Inkludert denne) Fagnr: SO654E Dato: 11.06.2002 Antall oppgaver: 7 Faglig

Detaljer

Kapittel 11. Multipleksing og multippel aksess

Kapittel 11. Multipleksing og multippel aksess Kapittel 11 Multipleksing og multippel aksess Innledning s. 657 Multipleksing og multippel aksess (MA) Flere datastrømmer, f.eks. brukere Én kanal Kommunikasjonsmedium Multiplekser Demultiplekser Flere

Detaljer

Kapittel 6: Lenkelaget og det fysiske laget

Kapittel 6: Lenkelaget og det fysiske laget Kapittel 6: Lenkelaget og det fysiske laget I dette kapitlet ser vi nærmere på: Lenkelaget Oppgaver på lenkelaget Konstruksjon av nettverk Aksessmekanismer Det fysiske laget Oppgaver på det fysiske laget

Detaljer

Løsningsforslag Eksamen i TDT4190 Distribuerte systemer

Løsningsforslag Eksamen i TDT4190 Distribuerte systemer Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap Løsningsforslag Eksamen i TDT4190 Distribuerte systemer Faglig kontakt under eksamen: Norvald Ryeng Tlf.: 97 17 49 80 Eksamensdato: Fredag 6. juni 2014

Detaljer

MTU i nettverk Ei lita innføring i generelt nettverk. Av Yngve Solås Nesse Bildeseksjonen/MTA/Haukeland universitetssjukehus

MTU i nettverk Ei lita innføring i generelt nettverk. Av Yngve Solås Nesse Bildeseksjonen/MTA/Haukeland universitetssjukehus MTU i nettverk Ei lita innføring i generelt nettverk Av Yngve Solås Nesse Bildeseksjonen/MTA/Haukeland universitetssjukehus Nettverk To eller fleire datamaskiner som deler ressurser eller data. LAN og

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i INF1060 Introduksjon til operativsystemer og datakommunikasjon Eksamensdag: 8. desember 2004 Tid for eksamen: 14.30 17.30 Oppgavesettet

Detaljer

Java RMI (Remote Method Invocation) Gruppe 9: Ivar Steien Rasmussen Tom Anders Dalseng Andreas Petlund

Java RMI (Remote Method Invocation) Gruppe 9: Ivar Steien Rasmussen Tom Anders Dalseng Andreas Petlund Java RMI (Remote Method Invocation) Gruppe 9: Ivar Steien Rasmussen Tom Anders Dalseng Andreas Petlund Antagelser og forutsetninger Implementasjonseksemplet kompileres og kjøres på Java SDK 1.4.2 Dokumentasjon

Detaljer

Linklaget - direkte forbindelser mellom noder

Linklaget - direkte forbindelser mellom noder Linklaget - direkte forbindelser mellom noder Foreleser: Kjell Åge Bringsrud E-mail: kjellb 2/11/2004 1 Tilbakeblikk Kursets fokus nett for generell bruk pakkebaserte nett A Noder 1 2 3 4 5 D 6 Link 2/11/2004

Detaljer

Løsningsforslag for Eksamensoppgave i TDT4190 Distribuerte systemer

Løsningsforslag for Eksamensoppgave i TDT4190 Distribuerte systemer Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap Løsningsforslag for Eksamensoppgave i TDT4190 Distribuerte systemer Faglig kontakt under eksamen: Jon Olav Hauglid Tlf.: 93 80 58 51 Eksamensdato: Onsdag

Detaljer

Løsningsforslag for Eksamen i TDT4190 Distribuerte systemer. Onsdag 23. mai 2012 9.00 13.00

Løsningsforslag for Eksamen i TDT4190 Distribuerte systemer. Onsdag 23. mai 2012 9.00 13.00 NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet BOKMÅL Fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektroteknikk Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap Sensurfrist: 13. juni 2012

Detaljer

Kap 3: Anvendelser av Internett

Kap 3: Anvendelser av Internett Kap 3: Anvendelser av Internett Hva er egentlig Internett? Skal studere de vanligste protokollene: Web E-post DNS Ansvarsområder og prosess-skille 1 Hva er egentlig Internett? Infrastruktur Tjenester Roller

Detaljer

6105 Operativsystem og nettverk

6105 Operativsystem og nettverk 6105 Operativsystem og nettverk Leksjon 6b Nettverkslaget: Ruting og ICMP-protokollen Rutere, ruting, videresending og hopp Rutingtabeller Fragmentering av IP-pakker ICMP-protokollen, ping og traceroute

Detaljer

Tildeling av minne til prosesser

Tildeling av minne til prosesser Tildeling av minne til prosesser Tildeling av minne til prosesser OS må hele tiden holde rede på hvilke deler av RAM som er ledig/opptatt Når (asynkrone) prosesser/run-time system krever tildeling av en

Detaljer

Løsningsforslag Gruppeoppgaver 17. - 21.mars 2003

Løsningsforslag Gruppeoppgaver 17. - 21.mars 2003 Løsningsforslag Gruppeoppgaver 17. - 21.mars 2003 1. Nettverkslaget a) Gi en beskrivelse av hovedoppgavene til nettlaget. Hovedoppgaven til nettlaget er å transportere rammer fra SAP på toppen av nettlaget

Detaljer

INF Hjemmeeksamen 1 - Vår 2014 Bridging på linklaget

INF Hjemmeeksamen 1 - Vår 2014 Bridging på linklaget INF3190 - Hjemmeeksamen 1 - Vår 2014 Bridging på linklaget Formelt Denne oppgaven er karaktergivende og skal løses individuelt. Karakteren som gis teller omlag 20 % på sluttkarakteren. Oppgaven blir vurdert

Detaljer

Pensumoppgaver Datakommunikasjon (Oppgavene ikke fasit) INF3190 DATAKOMMUNIKASJON OPPSUMMERINGSOPPGAVER Laget av : Khiem-Kim Ho Xuan...

Pensumoppgaver Datakommunikasjon (Oppgavene ikke fasit) INF3190 DATAKOMMUNIKASJON OPPSUMMERINGSOPPGAVER Laget av : Khiem-Kim Ho Xuan... UNIVERSITETET I OSLO Pensumoppgaver Datakommunikasjon (Oppgavene ikke fasit) INF3190 DATAKOMMUNIKASJON OPPSUMMERINGSOPPGAVER Laget av : Khiem-Kim Ho Xuan Computer networks and the Internet Referanse: Kap

Detaljer

Innhold. Innledning til Input/Output. Ulike typer Input/Output. Input/Output internt i datamaskinen. Input/Output mellom datamaskiner

Innhold. Innledning til Input/Output. Ulike typer Input/Output. Input/Output internt i datamaskinen. Input/Output mellom datamaskiner Innhold Innledning til Input/Output Ulike typer Input/Output Input/Output internt i datamaskinen Input/Output mellom datamaskiner 23.04.2001 Input/Output 1 Input/Output (I/O) En datamaskin kommuniserer

Detaljer

6107 Operativsystemer og nettverk

6107 Operativsystemer og nettverk 6107 Operativsystemer og nettverk Labøving 6c IP versjon 6 Oppgave 1 IPv6 kommandoer i Linux Ubuntu Server har en Linux kjerne som er IPv6 kompatibel. Distribusjonen har også en del ipv6 verktøy ferdig

Detaljer

Definisjon av prosess

Definisjon av prosess Prosesser og tråder Definisjon av prosess Enkel definisjon: En prosess er et program som kjører på datamaskinen Mer presis definisjon: En prosess er en samling av ressurser som er nødvendige for å utføre

Detaljer

Linklaget. Feildeteksjon/feilretting - pålitelig overføring. Foreleser: Kjell Åge Bringsrud kjellb 2/17/2004 1

Linklaget. Feildeteksjon/feilretting - pålitelig overføring. Foreleser: Kjell Åge Bringsrud   kjellb 2/17/2004 1 Linklaget Feildeteksjon/feilretting - pålitelig overføring Foreleser: Kjell Åge Bringsrud E-mail: kjellb 2/17/2004 1 Feildeteksjon/feilretting Oppgaver: 1. Finne feil 2. Rette feil To alternativer til

Detaljer

Scheduling og prosesshåndtering

Scheduling og prosesshåndtering Scheduling og prosesshåndtering Håndtering av prosesser i et OS OS må kontrollere og holde oversikt over alle prosessene som kjører på systemet samtidig Prosesshåndteringen må være: Korrekt Robust Feiltolerant

Detaljer

6107 Operativsystemer og nettverk

6107 Operativsystemer og nettverk 6107 Operativsystemer og nettverk Leksjon 5 Transportlaget i TCP/IP TCP Transmission Control Protocol UDP User Datagram Protocol Pensum [Hallsteinsen] Kap. 4 Transportlaget Linker IANA Internet Assigned

Detaljer

6107 Operativsystemer og nettverk

6107 Operativsystemer og nettverk Streaming 6107 Operativsystemer og nettverk Leksjon 5 Transportlaget i TCP/IP TCP Transmission Control Protocol UDP User gram Protocol Pensum [Hallsteinsen] Kap. 4 Transportlaget Linker IANA Internet Assigned

Detaljer

Medium Access Control (MAC) Linklaget avslutning. Kjell Åge Bringsrud kjellb. Foreleser: 14/02/2006 1

Medium Access Control (MAC) Linklaget avslutning. Kjell Åge Bringsrud   kjellb. Foreleser: 14/02/2006 1 Linklaget avslutning Medium Access Control (MAC) Foreleser: Kjell Åge Bringsrud E-mail: kjellb 14/02/2006 1 Retransm. og kvitterings strategi Kvitteringsstrategi: eksplisitt kvittering for hver mottatte

Detaljer

Tor-Eirik Bakke Lunde torebl@stud.cs.uit.no

Tor-Eirik Bakke Lunde torebl@stud.cs.uit.no Obligatorisk oppgave 1 INF-3200 12. oktober 2003 Tor-Eirik Bakke Lunde torebl@stud.cs.uit.no Oppgavebeskrivelse: Designe og implementere en distribuert ray-tracing applikasjon, med basis i kontroller-

Detaljer

INF Algoritmer og datastrukturer

INF Algoritmer og datastrukturer INF2220 - Algoritmer og datastrukturer HØSTEN 2016 Ingrid Chieh Yu Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo Forelesning 4: Prioritetskø og Heap Ingrid Chieh Yu (Ifi, UiO) INF2220 H2016, forelesning

Detaljer

Informasjon Prøveeksamen IN1020 høsten 2017

Informasjon Prøveeksamen IN1020 høsten 2017 Informasjon Prøveeksamen IN1020 høsten 2017 Dette er en prøveeksamen i emnet IN1020. Den er laget både for å demonstrere hvordan den ekte eksamen vil arte seg, og for å vise hva slags spørsmål man kan

Detaljer

INF Algoritmer og datastrukturer

INF Algoritmer og datastrukturer INF2220 - Algoritmer og datastrukturer HØSTEN 2015 Ingrid Chieh Yu Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo Forelesning 4: Prioritetskø og Heap Ingrid Chieh Yu (Ifi, UiO) INF2220 H2015, forelesning

Detaljer

INF Algoritmer og datastrukturer

INF Algoritmer og datastrukturer INF2220 - Algoritmer og datastrukturer HØSTEN 2015 Ingrid Chieh Yu Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo Forelesning 4: Prioritetskø og Heap Ingrid Chieh Yu (Ifi, UiO) INF2220 H2015, forelesning

Detaljer

INF1040 Oppgavesett 6: Lagring og overføring av data

INF1040 Oppgavesett 6: Lagring og overføring av data INF1040 Oppgavesett 6: Lagring og overføring av data (Kapittel 1.5 1.8) Husk: De viktigste oppgavetypene i oppgavesettet er Tenk selv -oppgavene. Fasitoppgaver Denne seksjonen inneholder innledende oppgaver

Detaljer

Stack. En enkel, lineær datastruktur

Stack. En enkel, lineær datastruktur Stack En enkel, lineær datastruktur Hva er en stack? En datastruktur der vi til enhver tid kun har tilgang til elementet som ble lagt inn sist Et nytt element legges alltid på toppen av stakken Skal vi

Detaljer

Linklaget. Feildeteksjon/feilretting - pålitelig overføring. Foreleser: Kjell Åge Bringsrud kjellb 2/9/2005 1

Linklaget. Feildeteksjon/feilretting - pålitelig overføring. Foreleser: Kjell Åge Bringsrud   kjellb 2/9/2005 1 Linklaget Feildeteksjon/feilretting - pålitelig overføring Foreleser: Kjell Åge Bringsrud E-mail: kjellb 2/9/2005 1 Stop-and-Wait Grunnleggende svakhet: utnytter linjekapasiteten dårlig Eksempel: Avsender

Detaljer

Gruppe KTN2 innlevering. Endringer gjort siden KTN1:

Gruppe KTN2 innlevering. Endringer gjort siden KTN1: Gruppe 210 - KTN2 innlevering Endringer gjort siden KTN1: - Sekvensdiagram forenklet. Fjernet en del unødvendige sekvenser med portnr. Nå viser det veldig enkelt og greit gangen i tilkobling, sending av

Detaljer