Linklaget. Feildeteksjon/feilretting. Feil-deteksjon. Feildeteksjon/feilretting - pålitelig overføring. Oppgaver: 1. Finne feil 2.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Linklaget. Feildeteksjon/feilretting. Feil-deteksjon. Feildeteksjon/feilretting - pålitelig overføring. Oppgaver: 1. Finne feil 2."

Transkript

1 Linklaget Feildeteksjon/feilretting - pålitelig overføring Foreleser: Kjell Åge Bringsrud kjellb UiO 1 Feildeteksjon/feilretting Oppgaver: 1. Finne feil 2. Rette feil To alternativer til å rette feil: A. Ha nok informasjon til å rette opp feil i de mottatte dataene B. Be om at dataene (n) blir sendt en gang til (C. Gi blanke, det er ikke så farlig å miste litt data) Generelt prinsipp i informatikken: Oppdag feilen så fort som mulig etter at den har oppstått! UiO 2 Feil-deteksjon Bit-feil i r behov for mekanismer som oppdager bit-feil Teknikker som ofte benyttes i datanett Cyclic Redundency Check (CRC) svært utbredt Paritet - to-dimensjonal paritet BISYNC ved ASCII overføring Sjekksum flere Internett-protokoller UiO 3 1

2 Paritet (tverrsum) Ett paritetsbit: F.eks. 7 bit data, sendes som 8 bit Like paritet dvs. et like antall enere i resultatet sendes som Odde paritet dvs. et odde antall enere i resultatet Odde paritet: sendes som Generelt: Jo mer data til redundans, jo flere feil oppdages. (RAID: Redundant Array of Inexpensive Disks) UiO 4 To-dimensjonal paritet Rad paritet Kolonne paritet Oppdager alle 1,2 og 3 bit feil og de fleste 4 bit feil I eksemplet: 14 bit redundant informasjon, og 42 bit melding paritets byte paritets biter UiO 5 Internett sjekksum algoritme Se på en melding som en sekvens av 16-biters heltall Senderen adderer disse heltallene sammen ved bruk av 16-bit aritmetikk Dette 16-bit tallet er sjekksummen Mottaker utfører samme beregning og sammenligner resultatet med den mottatte sjekksum Får mottaker feil resultat er det bitfeil enten i dataene eller i sjekksummen Benyttes ende til ende i Internett transportlaget UiO 6 2

3 CRC: Cyclic Redundancy Check Generalisering av paritet: Kodeord Data (med hode) Sjekk/CRC Like paritet: Kodeordet delt på 2 skal ikke gi rest CRC: Kodeordet delt på et tall, G, skal ikke gi rest Dette tallet vi deler på kaller vi Generatorpolynomet Deling foregår med modulo-2 regning, dvs ikke mente eller låning. UiO 7 Cyclic Redundency Check Kodeord Data (med hode) Sjekk/CRC m biter r biter CRC: Kodeordet delt på et Generatortall skal ikke gi rest Hvordan finner vi Sjekk/CRC? Jo, slik: 1. Generatortallet kaller vi G. G er på r+1 biter. 2. Lag et stort tall av Data med r 0-biter bak Data (med hode) Divider dette store tallet på G m biter r biter Bruk modulo-2 regning (XOR, dvs. ikke noe mente) 3. Resten av divisjonen er alltid på r eller færre biter! Denne resten blir Sjekk/CRC Da vil Kodeordet være delelig på G (med 0 i rest) UiO 8 Desimal analogi til CRC-utregning Kodeord Data (med hode) Sjekk/CRC Anta G er : 3497 = med rest = : 3497 = nøyaktig (mente i subtraksjonen ødlegger dataene våre) UiO 9 3

4 Virkelig CRC-utregning Kodeord Data (med hode) Sjekk Anta G er : = med rest = : 10011= nøyaktig (og subtraksjonen ødela ikke dataene våre) UiO 10 CRC baserer seg på polynomer CRC-algoritmen ser på binærtall som polynomer. F.eks. betraktes som polynomet x + x + 1 = x + x + x = 1 * x + 0 * x + 0 * x + 1 * x + 1 * x Og som polynomet x + x + 1 = x + x + x NB: Hvis polynomet er av grad r, har binærtallet r+1 biter UiO 11 CRC: Matematikk og polynomer n Data (med hode) Melding/Kodeord r CRC Bitene i meldingen oppfattes egentlig som koeffesientene i et polynom, slik at meldingen kan sees på som et polynom Generatortallet, G, er koeffesientene i et polynom, CRC-polynomet Matematisk grunnlag: polynom aritmetikk modulo-2 UiO 12 4

5 Cyclic Redundency Check Matematisk grunnlag for CRC Representer en n-bit melding som et n-1 grads polynom eksempel: Data=1000 tilsvarer M(x) = x 7 + x 4 + x 3 + x 1 La k være graden til generator polynomet G(x) eksempel: G(x) = x 3 + x (dvs. k = 3) Transmitter polynomet P(x) = M(x) + CRC slik at P(x) er delelig med G(x), og motta polynomet P(x) + E(x) E(x)=0 betyr ingen feil Mottaker dividerer (P(x) + E(x)) med G(x); resten vil være null i kun to tilfeller: E(x) var null (dvs. det var ingen feil), E(x) er nøyaktig delelig med G(x). Velg G(x) slik at det andre tilfellet opptrer veldig sjeldent UiO 13 Cyclic Redundency Check Hvordan beregner vi CRC-feltet? multipliser M(x) by x k (leggpåk nuller) i vårt eksempel får vi x 10 + x 7 + x 6 + x 4 ( ) divider resultet med G(x) (i vårt eksempel: ) : = rest: 101 Send = , siden dette må være nøyaktig delelig med C(x) UiO 14 Cyclic Redundency Check Regneeksemplet (sender): : = rest UiO 15 5

6 Cyclic Redundency Check Regneeksemplet (mottaker): : = rest UiO 16 Velge CRC polynom Intuitivt krav: Hvis n forandrer seg (litt), må det være lite sannsynlig at divisjonen med CRC polynomet går opp På samme måte som det er regler for hvilke tall bl.a. 2 og 3 går opp i, er det regler om hvilke tall (forandring av den orginale meldingen) G går opp i, avhengig av G. Velg derfor G med omhu. Noen egenskaper ved CRC sjekk mhp. deteksjon av feil: Alle enkel-bit feil dersom x k and x 0 termene har koeffesienter som ikke er null Alle dobbel-bit feil dersom C(x) har en faktor med minst tre termer. Etthvert odde antall feil dersom C(x) inneholder faktoren (x + 1). Enhver kaskadefeil (dvs. sekvens av etterfølgende bit-feil) med lengde mindre enn k biter. De fleste kaskadefeil større enn k biter kan også oppdages. UiO 17 Vanlige CRC polynom CRC CRC-8 C(x) x 8 +x 2 +x 1 +1 = CRC-10 CRC-12 x 10 +x 9 +x 5 +x 4 +x 1 +1 x 12 +x 11 +x 3 +x 2 +x 1 +1 = CRC-16 x 16 +x 15 +x 2 +1 = CRC-CCITT x 16 +x 12 +x 5 +1 = CRC-32 x 32 +x 26 +x 23 +x 22 +x 16 +x 12 +x 11 +x 10 + x 8 +x 7 +x 5 +x 4 +x 2 +x+1 UiO 18 6

7 Egenskaper CRC-16 Alle enkle og doble bitfeil Alle feil i et odde antall bit Alle kaskadefeil av lengde mindre enn 17 99,997 % av alle 17 biters kaskader 99,998 % av alle 18 biters kaskader UiO 19 Implementasjon CRC Implementasjon i maskinvare av CRC algoritmene kan gjøres enkelt og raskt vha. et shift register og XOR porter Dolphin (tidliger ND, Skullerud) implementerer i SCI en CRC-16 fra en 80 byte pakke i en hastighet av 500Mbyte/sek og med noen få nanosekunders forsinkelse. NB! CRC må da ligge bakerst i pakken UiO 20 Hva bør beskyttes av CRC? Hele n Hele hodet ikke data Deler av hodet Vikigst: mottakeradresse og pakkelengde Kast en pakke så fort som mulig i det en CRCfeil oppdages! UiO 21 7

8 Feilretting Når skal vi rette feil? Mottakeradresse, pakkelengde mm. i hodet må eventuelt rettes med en gang. Data kan rettes med en gang eller vente Avveiing: Rette med en gang: Tar tid, ønsker vi at alle noder i nettet skal bruke tid på dette? Vente: Da kan det hende at feilen blir verre slik at det ikke er mulig å rette den lenger. UiO 22 Feilretting uten retransmisjon Kalles Forward Error Correction To-dimensjonal paritet og Hammingkoder kan benyttes Kan f.eks. sende alle pakker to ganger UiO 23 Pålitelig overføring Pakker med feil CRC kastes Fint om vi kan rette opp feilen Hvis feilen ikke kan rettes opp, og vi trenger pakken, da må den sendes en gang til! Også her er det en avveiing: Ende-til ende eller mellom noder? (Problemkomplekset med doblet/triplet (mm.) funksjonalitet) UiO 24 8

9 Pålitelig overføring Når omsending av pakker er nødvendig: To fundamentale mekanismer kvitteringer (engelsk: acknowledgements, ack) er (timeouts) vha. vekkeklokke (timer) Husk at også kvitteringer kan bli borte Ønsker vi at pakkene skal komme frem i riktig rekkefølge? UiO 25 Stop-and-Wait (stopp og vent) Sender A 2. ACK Mottaker B 1. Pakke Mottaker sender ack tilbake når en er mottatt, og først når sender mottar ack, sendes ny. På denne måten blir ikke mottaker oversvømmet av pakker, og avsender vet at alle pakker er kommet trygt fram. Men hva hvis pakker blir borte? UiO 26 Stop-and-Wait (stopp og vent) Grunnleggende algoritme: send én og vent på kvittering (ACK ) dersom ACK ikke mottatt innen gitt, send n på nytt. ACK ACK UiO 27 9

10 Stop-and-Wait Problem 1 med grunnleggende algoritme: Men kanskje det var ACK som ble borte Vi må kunne sende den samme n på nytt, selv om den allerede er kommet riktig frem ACK ACK UiO 28 Stop-and-Wait Problem 2 med grunnleggende algoritme: Kanskje vi sendte n om igjen for tidlig Vi må godta at ACK kommer for sent ACK ACK UiO 29 Stop-and-Wait Må sende n på nytt og på nytt helt til ACK kommer tilbake Hvordan vet mottaker at det er den samme n som sendes på nytt? ACK ACK ACK UiO 30 10

11 Løsning: sekvensnummer ACK (send meg k+1) k+1 k+1 k+1 A Mottaker B k+1 k k k k k Ramme nr. k Det er nok med en en-bit teller (0 og 1) k, k+1 regnes da ut modulo 2. (En buffers Sliding window protokoll) UiO 31 Sekvensnummer som 0 og 1 0 og 1 som sekvensnummere En bit er nok når vi sender én av gangen og venter på kvittering ACK 1: Send med odde sekvensnummer ACK 0: Send med like sekvensnummer Altså: 0, 1, 2, 3, 4, 5, sendes som 0, 1, 0, 1, 0, 1, Går dette bra? Hva betyr det at det går bra? UiO sekvensnummer Egsenskaper til korrekt løsning? Mottaker leverer aldri samme to eller flere ganger til laget over (nettlaget) Ingen r går tapt (forutsatt at alle meldinger før eller siden kommer frem når de resendes tilstrekkelig antall ganger) Rammene leveres i samme rekkefølge hos mottager som de sendes i av senderen (forutsatt at en leveres straks den er korrekt mottat og ikke mottat før) UiO 33 11

12 0-1 sekvensnummer Analyse av sender - like (0) sendes ut - ignorerer (gamle) ACK 0 - resender like (0) I det ACK 1 kommer: - odde (1) sendes ut - ignorerer (gamle) ACK 1 - resender odde (1) I det ACK 0 kommer: - like (0) sendes ut - ignorerer (gamle) ACK 0 - resender like (0) I det ACK 1 kommer: osv. Vanskelig? 0 0 ACK 1 0 ACK ACK 1 ACK 0 0 levér 0 ignorér 0 ignorér 0 levér 1 UiO 34 Tilstandsmaskin for en-bit protokoll Ta imot ack 0 Ta imot pakke 0 Start Send pakke 0 Send ack 1 Ta imot ack 0 Ta imot ack 1 Ta imot pakke 0 Ta imot pakke 1 Ta imot ack 1 Sender Ta imot pakke 1 Start Send Send pakke 1 Mottaker ack 0 UiO 35 Petrinett: Generalisert tilstandsdiagram med parallelle aktiviteter Eksempel 1 Anne Et kyss Ole UiO 36 12

13 Petrinett: Generalisert tilstandsdiagram med parallelle aktiviteter Eksempel 2 Vil gå tur Anne Gå tur sammen Vil gå tur Ole UiO 37 Et bit protokoll A ACK (send meg k+1 mod 2) B k k+1 k+2 k+3 k+4 k Ramme nr. k Sender A ACK (send meg k+2 mod 2) Mottaker B k+1 1 k+2 0 k+3 1 k+4 0 k Ramme nr. k UiO 38 Stop-and-Wait Det gjør ikke noe om mottaker gjentar en ACK, men det er ikke vanlig, dvs. at det er bare vanlig å sende ACK når en pakke ankommer. Ved mye pakketap kan det være gunstig å gjenta ACK selv om det ikke kommer en ny pakke. Hvorfor? 0 ACK 1 0 ACK 1 0 ACK ACK 0 UiO 39 13

14 Stop-and-Wait Grunnleggende svakhet: utnytter linjekapasiteten dårlig senderen kan bare ha én utestående til enhver tid Eksempel: 1.5Mbps link x 45ms RTT = 67.5Kb (8KB) dvs. 8KB data kan være underveis på linjen anta størrelse 1KB stop-and-wait bruker ca. 1/8 av linjekapasiteten (om ingen feil) Mål: senderen må kunne sende opp til 8 r før den må vente på en ACK moralen er: fyll opp røret Avsender Mottaker UiO 40 Fyll opp røret Utnytte linjen bedre. Sender flere pakker rett etter hverandre: A Pakker B Pakker Putte ACK/NAK på ryggen til meldinger som går den andre veien ( piggyback ) UiO 41 Hvis vi ikke fyller opp røret Lange ledninger. Det tar tid før pakken kommer frem og ACK kommer tilbake. Utnyttelsen av linken kan regnes ut: Bruk av ledningen (pakkebruk): pakkelengde * sendehastighet Forsinkelse tur/retur (RTT): avstand * utbredelseshastighet * 2 + pakkebruk + ACKpakkebruk ++ Eksempel: 1500m fiber, 1/2 * 3*10 8 m/s gir ns hver vei 53 byte pakke, 1G bit/sec, 424 bit gir 424 ns. (samme i ACK) Bruksdel= pakkebruk/rtt = 424/(10000* ) 2% A Sender Pakke UiO Mottaker 42 B 14

15 Glidende vindu Idé: Tillat senderen å sende flere r før den mottar ACK for derved å holde røret fullt. Det må være en øvre grense på antall r som kan være utestående (som det ikke er mottat ACK for). sender mottaker Eksempel: maks. 5 utestående r UiO 43 Glidende vindu Flere bufre hos sender og flere bufre hos mottaker, mange pakker med forskjellige nummer og mange ack/nack med forskjellige nummer under veis hele tiden. ACK/NACK Pakker UiO 44 Glidende vindu Sendt men ikke fått ack, Disse tre er motatt må kanskje sendes på nytt og kvittert (ack sendt) (vil bli resendt om ack aldri mottas) (men kan ikke sendes videre før x motatt) Ikke motatt x Pakker ack/nak x UiO 45 15

16 Glidende vindu: sender Tilordner sekvensnummer til hver (SeqNum) Vedlikeholder tre tilstandsvariable send window size (SWS) last acknowledgment received (LAR) last frame sent (LFS) Vedlikeholder invariant: LFS - LAR SWS Rammer som er bekreftet Rammer som venter på å bli bekreftet Rammer som ikke er sendt N N+1 N+2 N+3 N+4 N+5 N+6 N+7 N+8 N+9 N+10N+11N+12N+13N+14 SWS=8 LAR SWS LFS Når ACK mottas, økes LAR, og derved kan ny flyt stoppet sendes slik at LFS økes. Buffer for opptil SWS Frank r, Eliassen/Stein dvs SWS Gjessing, r Ifi, i røret samtidig UiO 46 Glidende vindu: mottaker Vedlikeholder tre tilstandsvariable (fig 2.23 side 107 har feil navn) receive window size (RWS) largest acceptable frame (LAF) last frame received (LFR) (with all smaller frames also received) Vedlikeholder invariant: LAF - LFR RWS Rammer som er mottat Rammer som kan mottas (muligens ute av orden) N N+1 N+2 N+3 N+4 N+5 N+6 N+7 N+8 N+9 N+10N+11 N+12N+13N+14 LFR RWS LAF UiO 47 Glidende vindu: mottaker Kumulativ kvittering ( go back n protokoll), dvs. vi ack-er ikke nye pakker hvis det er hull i sekvensen av mottatte pakker if LFR < MottatRamme.SeqNum < LAF then ta-imot-pakken-og-legg-den-på-plass; beregn-nye-grenser (MottatRamme.SeqNum); else kast pakken; send ACK (LFR + 1) // se neste lysark Rammer som er mottat Rammer som kan mottas (muligens ute av orden) N N+1 N+2 N+3 N+4 N+5 N+6 N+7 N+8 N+9 N+10N+11 N+12N+13N+14 LFR RWS LAF UiO 48 16

17 Glidende vindu: mottaker Invariant: LFR + 1 er første pakke som ikke er mottatt bergen-nye grenser(seqno) if seqno = LFR + 1 { beregn ny LFR og LAF: for (i= LFR + 1; i er mottatt; i++) { } ; LFR = i-1; LAF = LFR + RWS; } første som ikke er mottatt N N+1 N+2 N+3 N+4 N+5 N+6 N+7 N+8 N+9 N+10N+11 N+12N+13N+14 LFR Frank Eliassen/Stein SeqNum Gjessing, Ifi, UiO LAF 49 Glidende vindu: mottaker Varianter til go back n protokoll Negativ kvittering (NAK) mottaker sender NAK på r som savnes Selektiv kvittering (SAK) mottaker sender ACK på nøyaktig de r som mottas disse behøver da ikke re-sendes Både SAK og NAK øker kompleksiteten til implementasjonen, men kan potensielt bedre utnyttelsen av linjen UiO 50 Glidende vindu: endelige sekvensnummer I praksis representeres sekvensnummer med et endelig antall biter. n biters sekvensnummer => intervall sekv. nr. = (0..2 n -1) I HDLC: n = 3, dvs. sekvensnummerintervall (0..7) sekvensnummer må gjenbrukes Problem skille mellom ulike inkarnasjoner av samme numre Minimum krav: sekvensnummerintervallet må være større enn maks. antall utestående r UiO 51 17

18 Glidende vindu: endelige sekvensnummer SWS MaxSeqNum+1 er ikke tilstrekkelig anta 3 biters SeqNum felt (0..7) SWS=RWS=8 senderen transmitterer ne 0..6 mottas uten feil, men ACK går tapt senderens utløper, ne 0..6 sendes på nytt mottaker forventer 7,0..5, men mottar andre inkarnasjon av 0..5 SWS,RWS (MaxSeqNum+1)/2 er riktig regel Hindrer overlapp mellom 1 nedre kant av sendervinduet og 2 øvre kant av mottakervinduet. 4 3 UiO 52 Glidende vindu: endelige sekvensnummer Eksempel: SWS, RWS = 4 LAR LAR LFS LFS send r 0..3 ACK 4 send r NFE NFE LFA LFA Hva bør mottaker nå gjøre? UiO 53 Samtidige logiske kanaler Multiplekser flere logiske kanaler over en punkt-til-punkt link; kjører stop-and-wait på hver logiske kanal Vedlikeholder tre biter tilstand for hver kanal : boolsk variabel som angir om kanalen er opptatt sekvens nummer for r som sendes på denne logiske kanalen neste sekvens nummer som forventes på denne logiske kanalen ARPANET understøtter åtte logiske kanaler over hver jord link (16 over hver satellitt link) UiO 54 18

19 Linklaget - flytkontroll UiO 55 Glidende vindu og flytkontroll Flytkontroll hindrer en sender i å oversvømme en mottaker med r Glidende-vindu-protokoll oppfyller tre formål pålitelig overføring bevarer ordningen av ne ved overføring (?) mer relevant for høyere lags protokoller en link-protokoller understøtter flytkontroll UiO 56 Flytkontroll Normalt en feed-back (tilbakemelding) protokoll der mottaker informerer senderen om sin buffer-kapasitet Gjerne realisert som et tillegg til glidende vindu To vanlige tilnærminger: 1. sender stopper når spesiell NAK mottas 2. mottaker informerer senderen om hvor mange pakker/bytes den har plass til, og sender ikke mer data enn oppgitt inntil den får ny beskjed (kredittbasert flytkontroll) UiO 57 19

20 Flytkontroll - NAK Tilnærming 1: Eksplisitt NAK (Not acknowledge) I SCI sender mottaker en ACK eller en NAK for hver eneste pakke NAK: Kan ikke ta imot mer Full inn-buffer UiO 58 Flytkontroll - Kreditt-basert Tilnærming 2: Kreditter (jeg har til gode hos deg) Hetrogenous InterConnect (HIC) bruker dette Jeg har plass til 4 pakker Sender Mottaker Meldingen om at mottakeren har plass til mer kan sendes som en egen melding eller bakes inn i ( piggybacked på) annen melding i motsatt retning. Mer om flykontroll seinere (ifb. nettverks- og transportprotokoller) UiO 59 Oppsummering Pålitelig overføring av r krever metoder for 1. Feildeteksjon 2. Feilkorrigering Metoder for feil-deteksjon Cyclic Redundency Check (CRC) Paritet - to-dimensjonal paritet Sjekksum Metoder for feilkorrigering Forward-error-correction (benyttes relativt lite i datanett) Retransmisjon (stop-and-wait, glidende vindu) Flykontroll hindrer en sender i å oversvømme en mottaker glidende vindu basert feed-back (NAK) eller Frank kreditt-basert Eliassen/Stein Gjessing, (credit-message) Ifi, UiO 60 20

Linklaget. Feildeteksjon/feilretting - pålitelig overføring. Foreleser: Kjell Åge Bringsrud kjellb 2/17/2004 1

Linklaget. Feildeteksjon/feilretting - pålitelig overføring. Foreleser: Kjell Åge Bringsrud   kjellb 2/17/2004 1 Linklaget Feildeteksjon/feilretting - pålitelig overføring Foreleser: Kjell Åge Bringsrud E-mail: kjellb 2/17/2004 1 Feildeteksjon/feilretting Oppgaver: 1. Finne feil 2. Rette feil To alternativer til

Detaljer

Linklaget. Feildeteksjon/feilretting - pålitelig overføring. Foreleser: Kjell Åge Bringsrud kjellb 2/9/2005 1

Linklaget. Feildeteksjon/feilretting - pålitelig overføring. Foreleser: Kjell Åge Bringsrud   kjellb 2/9/2005 1 Linklaget Feildeteksjon/feilretting - pålitelig overføring Foreleser: Kjell Åge Bringsrud E-mail: kjellb 2/9/2005 1 Stop-and-Wait Grunnleggende svakhet: utnytter linjekapasiteten dårlig Eksempel: Avsender

Detaljer

Linklaget. Stop-and-Wait. Hvis vi ikke fyller opp røret. Fyll opp røret. Feildeteksjon/feilretting - pålitelig overføring

Linklaget. Stop-and-Wait. Hvis vi ikke fyller opp røret. Fyll opp røret. Feildeteksjon/feilretting - pålitelig overføring Linklaget Feildeteksjon/feilretting - pålitelig overføring Foreleser: KjellÅge Bringsrud E-mail:kjellb Stop-and-Wait Grunnleggende svakhet: utnytter linjekapasiteten dårlig senderen kan bare ha én utestående

Detaljer

Linklaget - direkte. forbindelser mellom noder. Foreleser: Kjell Åge Bringsrud kjellb 2/8/2005 1

Linklaget - direkte. forbindelser mellom noder. Foreleser: Kjell Åge Bringsrud   kjellb 2/8/2005 1 Linklaget - direkte forbindelser mellom noder Foreleser: Kjell Åge Bringsrud E-mail: kjellb 2/8/2005 1 Tilbakeblikk Kursets fokus nett for generell bruk pakkebaserte nett A Noder 1 2 3 4 5 D 6 Link 2/8/2005

Detaljer

Internettets Overlay Arkitektur

Internettets Overlay Arkitektur Linklaget Olav Lysne (med bidrag fra Stein Gjessing og Frank Eliassen) Linklaget 1 Internettets Overlay Arkitektur IP-link C.b B.a A.a a C b d a b A.c c a B c b A Linklaget 2 1 Link-typer Tre typer av

Detaljer

forbindelser mellom noder Kjell Åge Bringsrud kjellb Foreleser: Linklaget - direkte 2/6/2006 1

forbindelser mellom noder Kjell Åge Bringsrud   kjellb Foreleser: Linklaget - direkte 2/6/2006 1 Linklaget - direkte forbindelser mellom noder Foreleser: Kjell Åge Bringsrud E-mail: kjellb 2/6/2006 1 Referansemodeller disse er bygget opp hierarkisk; lagdelt for å lette forståelsen for å abstrahere

Detaljer

Linklaget. Internettets Overlay Arkitektur. Olav Lysne. IP-link. (med bidrag fra Stein Gjessing og Frank Eliassen) Linklaget 1. C.b B.a. A.a. c a. A.

Linklaget. Internettets Overlay Arkitektur. Olav Lysne. IP-link. (med bidrag fra Stein Gjessing og Frank Eliassen) Linklaget 1. C.b B.a. A.a. c a. A. Linklaget Olav Lysne (med bidrag fra Stein Gjessing og Frank Eliassen) Linklaget 1 Internettets Overlay Arkitektur IP-link C.b B.a A.a a C b d a b A.c c a B c b A Linklaget 2 Link-typer Tre typer av linker:

Detaljer

Linklaget - direkte forbindelser mellom noder. Tilbakeblikk. Tilbakeblikk. Generelt om Link-laget

Linklaget - direkte forbindelser mellom noder. Tilbakeblikk. Tilbakeblikk. Generelt om Link-laget Linklaget - direkte forbindelser mellom noder Tilbakeblikk Kursets fokus nett for generell bruk pakkebaserte nett Foreleser: KjellÅge Bringsrud E-mail:kjellb A 1 2 3 4 5 N oder D 6 Link 2/8/2005 1 2/8/2005

Detaljer

Linklaget - avslutning

Linklaget - avslutning Linklaget - avslutning Retransm. og kvitterings strategi Kvitteringsstrategi: eksplisitt kvittering for hver mottatte ramme kvitter alle rammer opp til sist mottatte ved timeout Retransmisjonsstrategi:

Detaljer

Linklaget. Internettets Overlay Arkitektur. Olav Lysne. IP-link. (med bidrag fra Stein Gjessing og Frank Eliassen) Linklaget 1. C.b B.a. A.a. c a. A.

Linklaget. Internettets Overlay Arkitektur. Olav Lysne. IP-link. (med bidrag fra Stein Gjessing og Frank Eliassen) Linklaget 1. C.b B.a. A.a. c a. A. Olav Lysne (med bidrag fra Stein Gjessing og Frank Eliassen) 1 Internettets Overlay Arkitektur IP-link C.b B.a A.a a C b d a b A.c c a B c b A 2 1 Link-typer Tre typer av linker: (a) Punkt-til-punkt (enkel

Detaljer

Oversikt. Linklaget. Olav Lysne. (Koding) (Framing) Feilkontroll/feilretting (bare litt) Flytkontroll Eksempler

Oversikt. Linklaget. Olav Lysne. (Koding) (Framing) Feilkontroll/feilretting (bare litt) Flytkontroll Eksempler Linklaget Olav Lysne (med bidrag fra Stein Gjessing og Frank Eliassen) Linklaget 1 Oversikt (Koding) (Framing) Feilkontroll/feilretting (bare litt) Flytkontroll Eksempler Linklaget 2 Feilfinning/feilretting

Detaljer

Litt mer detaljer om: Detaljerte funksjoner i datanett. Fysisk Lag. Multipleksing

Litt mer detaljer om: Detaljerte funksjoner i datanett. Fysisk Lag. Multipleksing Litt mer detaljer om: Detaljerte funksjoner i datanett Foreleser: Kjell Åge Bringsrud Multipleksing Feildeteksjon, flytkontroll Adressering LAN Repeatere, broer TCP/IP Øvre lag Applikasjonsprotokoller

Detaljer

Detaljerte funksjoner i datanett

Detaljerte funksjoner i datanett Detaljerte funksjoner i datanett Foreleser: Kjell Åge Bringsrud INF1060 1 Litt mer detaljer om: Multipleksing Feildeteksjon, flytkontroll Adressering LAN Repeatere, broer TCP/IP Øvre lag Applikasjonsprotokoller

Detaljer

ITF20205 Datakommunikasjon - høsten 2011

ITF20205 Datakommunikasjon - høsten 2011 ITF20205 Datakommunikasjon - høsten 2011 Løsningsforslag til teoretisk øving nr. 4. Nr.1. - Hvordan foregår multipleksing og demultipleksing på transportlaget? Det kan være flere applikasjoner som kjører

Detaljer

Medium Access Control (MAC) Linklaget avslutning. Kjell Åge Bringsrud kjellb. Foreleser: 14/02/2006 1

Medium Access Control (MAC) Linklaget avslutning. Kjell Åge Bringsrud   kjellb. Foreleser: 14/02/2006 1 Linklaget avslutning Medium Access Control (MAC) Foreleser: Kjell Åge Bringsrud E-mail: kjellb 14/02/2006 1 Retransm. og kvitterings strategi Kvitteringsstrategi: eksplisitt kvittering for hver mottatte

Detaljer

Kapittel 4: Transportlaget

Kapittel 4: Transportlaget Kapittel 4: Transportlaget Noen mekanismer vi møter på transportlaget Adressering Glidende vindu Deteksjon av bitfeil Pålitelig overføring med TCP Etablering av TCP-forbindelse Flyt- og metningskontroll

Detaljer

Dypere forståelse av Linklaget Egenskaper ved Ethernet CSMA/CD

Dypere forståelse av Linklaget Egenskaper ved Ethernet CSMA/CD Uke 5 - gruppe Dypere forståelse av Linklaget Egenskaper ved Ethernet CSMA/CD Liten quiz fra leksjon om linklaget Gruppearbeid Diskusjon Tavle 1. Hvilke tre link-typer har vi? 1. Punkt til punkt(enkel

Detaljer

Detaljerte Funksjoner i Datanett

Detaljerte Funksjoner i Datanett Detaljerte Funksjoner i Datanett Tor Skeie Email: tskeie@ifi.uio.no (Foiler fra Kjell Åge Bringsrud) INF1060 1 Litt mer detaljer om: Multiplexing Link-laget: Feildeteksjon og flytkontroll LAN typer Broer

Detaljer

in270 Datakommunikasjon, vår 03 forelesningsnotater, kap. 4

in270 Datakommunikasjon, vår 03 forelesningsnotater, kap. 4 in270 Datakommunikasjon, vår 03 forelesningsnotater, kap. 4 c Ketil Danielsen Høgskolen i Molde 7. februar 2003 Protocol Basics Feilkontroll to overføringsformer best-try, best-effort, connection-less

Detaljer

Linklaget - direkte forbindelser mellom noder

Linklaget - direkte forbindelser mellom noder Linklaget - direkte forbindelser mellom noder Foreleser: Kjell Åge Bringsrud E-mail: kjellb 2/11/2004 1 Tilbakeblikk Kursets fokus nett for generell bruk pakkebaserte nett A Noder 1 2 3 4 5 D 6 Link 2/11/2004

Detaljer

KTN1 - Design av forbindelsesorientert protokoll

KTN1 - Design av forbindelsesorientert protokoll KTN1 - Design av forbindelsesorientert protokoll Beskrivelse av A1 A1 skal tilby en pålitelig, forbindelsesorientert tjeneste over en upålitelig, forbindelsesløs tjeneste A2. Det er flere ting A1 må implementere

Detaljer

INF1040 Oppgavesett 6: Lagring og overføring av data

INF1040 Oppgavesett 6: Lagring og overføring av data INF1040 Oppgavesett 6: Lagring og overføring av data (Kapittel 1.5 1.8) Husk: De viktigste oppgavetypene i oppgavesettet er Tenk selv -oppgavene. Fasitoppgaver Denne seksjonen inneholder innledende oppgaver

Detaljer

Transport - laget (ende-til-ende protokoller) Internett Best-effort overføring. Best-effort nett kvaliteter

Transport - laget (ende-til-ende protokoller) Internett Best-effort overføring. Best-effort nett kvaliteter Transport - laget (ende-til-ende protokoller) Best effort med multipleksing (UDP) Pålitelig byte-strøm () Foreleser: Kjell Åge Bringsrud E-mail: kjellb@ifi.uio.no 04.04.2003 1 Internett Best-effort overføring

Detaljer

Litt mer detaljer om: Detaljerte funksjoner i datanett. Fysisk Lag. Multipleksing

Litt mer detaljer om: Detaljerte funksjoner i datanett. Fysisk Lag. Multipleksing Litt mer detaljer om: Detaljerte funksjoner i datanett Foreleser: Kjell Åge Bringsrud Multipleksing Feildeteksjon, flytkontroll Adressering LAN Repeatere, broer TCP/IP Øvre lag Applikasjonsprotokoller

Detaljer

Linklaget. Olav Lysne. (med bidrag fra Stein Gjessing og Frank Eliassen) Oppsummering 1

Linklaget. Olav Lysne. (med bidrag fra Stein Gjessing og Frank Eliassen) Oppsummering 1 laget Olav Lysne (med bidrag fra Stein Gjessing og Frank Eliassen) Oppsummering 1 Internettets Overlay Arkitektur IP-link C.b B.a A.a a C b d a b A.c c a B c b A Oppsummering 2 Lagets tjenester Framing

Detaljer

Oppsummering: Linjesvitsjing kapasiteten er reservert, og svitsjing skjer etter et fast mønster. Linjesvitsj

Oppsummering: Linjesvitsjing kapasiteten er reservert, og svitsjing skjer etter et fast mønster. Linjesvitsj Oppsummering: Linjesvitsjing kapasiteten er reservert, og svitsjing skjer etter et fast mønster Linjesvitsj Pakkesvitsjing Ressursene er ikke reservert; de tildeles etter behov. Pakkesvitsjing er basert

Detaljer

Litt mer detaljer om: Tids multipleksing

Litt mer detaljer om: Tids multipleksing Detaljerte funksjoner i datanett Foreleser: Kjell Åge Bringsrud INF060 Litt mer detaljer om: Multipleksing Feildeteksjon, flytkontroll Adressering LAN Repeatere, broer TCP/ Øvre lag Applikasjonsprotokoller

Detaljer

Litt mer detaljer om: Detaljerte funksjoner i datanett. Fysisk Lag. Multipleksing

Litt mer detaljer om: Detaljerte funksjoner i datanett. Fysisk Lag. Multipleksing Litt mer detaljer om: Detaljerte funksjoner i datanett Foreleser: Kjell Åge Bringsrud Multipleksing Feildeteksjon, flytkontroll Adressering LAN Repeatere, broer TCP/IP Øvre lag Applikasjonsprotokoller

Detaljer

Sentrale deler av pensum i INF240. Hensikt. Pål Spilling og Kjell Åge Bringsrud

Sentrale deler av pensum i INF240. Hensikt. Pål Spilling og Kjell Åge Bringsrud Sentrale deler av pensum i INF240 Pål Spilling og Kjell Åge Bringsrud 07.05.2003 1 Hensikt Her følger en (ikke fullstendig) liste i stikkords form for sentrale temaer vi forventer at studentene skal kunne

Detaljer

Sentrale deler av pensum i INF

Sentrale deler av pensum i INF Sentrale deler av pensum i INF3190 31.05.2005 1 Hensikt Her følger en (ikke fullstendig) liste i stikkords form for sentrale temaer vi forventer at studentene skal kunne til eksamen. Prioriteringen ligger

Detaljer

Kommunikasjonsnett. Et kommunikasjonsnett er utstyr (maskinvare og programvare) for utveksling av informasjon

Kommunikasjonsnett. Et kommunikasjonsnett er utstyr (maskinvare og programvare) for utveksling av informasjon Kommunikasjonsnett Et kommunikasjonsnett er utstyr (maskinvare og programvare) for utveksling av informasjon Hva er informasjon? Tale, bilde, lyd, tekst, video.. Vi begrenser oss til informasjon på digital

Detaljer

ITPE2400/DATS2400: Datamaskinarkitektur

ITPE2400/DATS2400: Datamaskinarkitektur ITPE2400/DATS2400: Datamaskinarkitektur Forelesning 6: Mer om kombinatoriske kretser Aritmetikk Sekvensiell logikk Desta H. Hagos / T. M. Jonassen Institute of Computer Science Faculty of Technology, Art

Detaljer

Hva består Internett av?

Hva består Internett av? Hva består Internett av? Hva er et internett? Et internett = et nett av nett Ingen sentral administrasjon eller autoritet. Mange underliggende nett-teknologier og maskin/programvareplatformer. Eksempler:

Detaljer

in270 Datakommunikasjon, vår 03 forelesningsnotater

in270 Datakommunikasjon, vår 03 forelesningsnotater in270 Datakommunikasjon, vår 03 forelesningsnotater c Ketil Danielsen Høgskolen i Molde 21. januar 2003 Data Transmission datakommunikasjon: vi skal (fremdeles) sende digitale signal (bits) over en datakanal

Detaljer

Valg av kontaktpersoner/tillitsvalgte. MAT1030 Diskret matematikk. Oppsummering av kapittel 2. Representasjon av hele tall

Valg av kontaktpersoner/tillitsvalgte. MAT1030 Diskret matematikk. Oppsummering av kapittel 2. Representasjon av hele tall Valg av kontaktpersoner/tillitsvalgte MAT1030 Diskret matematikk Forelesning 4: Tall som data Dag Normann Matematisk Institutt, Universitetet i Oslo 23. januar 2008 Før vi tar pause skal vi velge to til

Detaljer

IT Grunnkurs Nettverk 3 av 4

IT Grunnkurs Nettverk 3 av 4 1 IT Grunnkurs Nettverk 3 av 4 Foiler av Yngve Dahl og Rune Sætre Del 1 og 3 presenteres av Rune, satre@ntnu.no Del 2 og 4 presenteres av Yngve, yngveda@ntnu.no 2 Nettverk Oversikt Del 1 1. Introduksjon

Detaljer

I Kapittel 2 lærte vi om tall i alternative tallsystemer, i hovedsak om binære tall, oktale tall og heksadesimale tall.

I Kapittel 2 lærte vi om tall i alternative tallsystemer, i hovedsak om binære tall, oktale tall og heksadesimale tall. Forelesning 4 Tall som data Dag Normann - 23. januar 2008 Valg av kontaktpersoner/tillitsvalgte Før vi tar pause skal vi velge to til fire tillitsvalgte/kontaktpersoner. Kontaktpersonene skal være med

Detaljer

Detaljerte Funksjoner i Datanett

Detaljerte Funksjoner i Datanett Detaljerte Funksjoner i Datanett Tor Skeie Email: tskeie@ifi.uio.no (Foiler fra Kjell Åge Bringsrud) INF1060 1 Litt mer detaljer om: Multiplexing Link-laget: Feildeteksjon og flytkontroll LAN typer Broer

Detaljer

Computer Networks A. Tanenbaum

Computer Networks A. Tanenbaum Computer Networks A. Tanenbaum Kjell Åge Bringsrud (Basert på foiler av Pål Spilling) Kapittel 1, del 3 INF3190 Våren 2004 Kjell Åge Bringsrud; kap.1 Foil 1 Tjenestekvalitet, mer spesifikt Overføringskapasitet

Detaljer

Kapittel 10 Tema for videre studier

Kapittel 10 Tema for videre studier Kapittel Tema for videre studier I dette kapitlet ser vi nærmere på: Nettverksteknologi Virtuelle private nett Nettverksadministrasjon Mobilitet og flyttbare nettverkstilkoblinger Sikkerhet Garantert tjenestekvalitet

Detaljer

Søking i strenger. Prefiks-søking Naiv algoritme Knuth-Morris-Pratt-algoritmen Suffiks-søking Boyer-Moore-algoritmen Hash-basert Karp-Rabin-algoritmen

Søking i strenger. Prefiks-søking Naiv algoritme Knuth-Morris-Pratt-algoritmen Suffiks-søking Boyer-Moore-algoritmen Hash-basert Karp-Rabin-algoritmen Søking i strenger Vanlige søkealgoritmer (on-line-søk) Prefiks-søking Naiv algoritme Knuth-Morris-Pratt-algoritmen Suffiks-søking Boyer-Moore-algoritmen Hash-basert Karp-Rabin-algoritmen Indeksering av

Detaljer

Tall. Posisjons-tallsystemer. Representasjon av heltall. Tall positive, negative heltall, flytende tall. Tekst ASCII, UNICODE XML, CSS

Tall. Posisjons-tallsystemer. Representasjon av heltall. Tall positive, negative heltall, flytende tall. Tekst ASCII, UNICODE XML, CSS Tall jfr. Cyganski & Orr 3..3, 3..5 se også http://courses.cs.vt.edu/~csonline/numbersystems/lessons/index.html Tekst ASCII, UNICODE XML, CSS Konverteringsrutiner Tall positive, negative heltall, flytende

Detaljer

MAT1030 Plenumsregning 3

MAT1030 Plenumsregning 3 MAT1030 Plenumsregning 3 Ukeoppgaver Mathias Barra - 30. januar 2009 (Sist oppdatert: 2009-02-02 14:26) Plenumsregning 3 Oppgave 2.7 - Horners metode (a) 7216 8 : 7 8+2 58 8+1 465 8+6 3726. Svar: 3726

Detaljer

Norsk informatikkolympiade runde

Norsk informatikkolympiade runde Norsk informatikkolympiade 2016 2017 1. runde Sponset av Uke 46, 2016 Tid: 90 minutter Tillatte hjelpemidler: Kun skrivesaker. Det er ikke tillatt med kalkulator eller trykte eller håndskrevne hjelpemidler.

Detaljer

Turingmaskiner.

Turingmaskiner. Turingmaskiner http://www.youtube.com/watch?v=e3kelemwfhy http://www.youtube.com/watch?v=cyw2ewoo6c4 Søking i strenger Vanlige søkealgoritmer (on-line-søk) Prefiks-søking Naiv algoritme Knuth-Morris-Pratt-algoritmen

Detaljer

Tid og koordinering. Foreleser: Olav Lysne

Tid og koordinering. Foreleser: Olav Lysne Tid og koordinering Foreleser: Olav Lysne Bakgrunn Distribuerte koordineringsprotokoller har ofte behov for en hendte-før relasjon mellom hendelser gjensidig utelukkelse blandt en samling prosesser (som

Detaljer

Plan. Oppgaver og repetisjon Eksempler med fikspunkt og induksjon: 1. sortering 2. divisjon 3. Heis? IN 315: Foilsett 9: Unity: Arkitekturer

Plan. Oppgaver og repetisjon Eksempler med fikspunkt og induksjon: 1. sortering 2. divisjon 3. Heis? IN 315: Foilsett 9: Unity: Arkitekturer Plan Tema: Ulike arkitekturer og avbildninger 1. asynkron arkitektur med felles variable 2. synkron arkitektur med felles variable 3. distribuert arkitektur med kanal-kommunikasjon 4. program-skjemaer

Detaljer

Obligatorisk oppgave 1 INF1020 h2005

Obligatorisk oppgave 1 INF1020 h2005 Obligatorisk oppgave 1 INF1020 h2005 Frist: fredag 7. oktober Oppgaven skal løses individuelt, og må være godkjent for å kunne gå opp til eksamen. Før innlevering må retningslinjene Krav til innleverte

Detaljer

Transport - laget (ende-til-ende protokoller) Glidende vindu protokoll. Flyt kontroll. dataoverføringsfasen. Sender. Mottaker

Transport - laget (ende-til-ende protokoller) Glidende vindu protokoll. Flyt kontroll. dataoverføringsfasen. Sender. Mottaker Transport - laget (ende-til-ende protokoller) dataoverføringsfasen 4/4/2003 1 Glidende vindu protokoll Sender Mottaker TCP LastByteWritten TCP LastByteRead LastByteAcked LastByteSent NextByteExpected LastByteRcvd

Detaljer

Tjenester i skyen. 19. desember

Tjenester i skyen. 19. desember Sky med netthatt Tjenester i skyen Det blir mer og mer aktuelt å flytte tjenester ut av campus og inn i en eller annen form for sky. Å sentralisere tjenester enten nasjonalt slik som UH-skype eller UH-

Detaljer

Reelle tall på datamaskin

Reelle tall på datamaskin Reelle tall på datamaskin Knut Mørken 5. september 2007 1 Innledning Tirsdag 4/9 var tema for forelesningen hvordan reelle tall representeres på datamaskin og noen konsekvenser av dette, særlig med tanke

Detaljer

INF Hjemmeeksamen 1 - Vår 2014 Bridging på linklaget

INF Hjemmeeksamen 1 - Vår 2014 Bridging på linklaget INF3190 - Hjemmeeksamen 1 - Vår 2014 Bridging på linklaget Formelt Denne oppgaven er karaktergivende og skal løses individuelt. Karakteren som gis teller omlag 20 % på sluttkarakteren. Oppgaven blir vurdert

Detaljer

* + & 2 ( 3+ /. + 4 ( ' 5 ' " 5 0 *. :(( 4 4( " 5

* + & 2 ( 3+ /. + 4 ( ' 5 '  5 0 *. :(( 4 4(  5 *+&", -./0 "!"# $%&'&()'&' '&' *+&2(3+/.+4(+ 567'5' 468 9 " 5 0 *.:((44(4 " 5 ! " ((44.+&& 5&&! # $! % $!! &'& ( -; " -( )# * #' +!, + -; -( - -; -(.,! -; -( $ -; -( ( " -; " -( / - &0. -; -( * 0 $ # -;

Detaljer

Bakgrunn. Tid og koordinering. Foreleser: Olav Lysne

Bakgrunn. Tid og koordinering. Foreleser: Olav Lysne Tid og koordinering Foreleser: Olav Lysne Bakgrunn Distribuerte koordineringsprotokoller har ofte behov for en hendte-før relasjon mellom hendelser gjensidig utelukkelse blandt en samling prosesser (som

Detaljer

Detaljerte funksjoner i datanett

Detaljerte funksjoner i datanett Detaljerte funksjoner i datanett Foreleser: Kjell Åge Bringsrud 16.11.2005 1 Litt mer detaljer om: Multipleksing Feildeteksjon, flytkontroll Adressering LAN Repeatere, broer TCP/IP Øvre lag Applikasjonsprotokoller

Detaljer

Modell: en binær symmetrisk kanal. binær: sendes kun 0 eller 1

Modell: en binær symmetrisk kanal. binær: sendes kun 0 eller 1 Modell: en binær symmetrisk kanal binær: sendes kun eller 1 symmetrisk: sannsynlighet av transmisjonsfeil p er samme for som for 1 Teorem. La c Z n 2. Dersom en melding c overføres via en binær symmetrisk

Detaljer

Høgskolen i Molde Institutt for Informatikk Prøveeksamen 1 in270: Datakommunikasjon Våren 2003 Skisse til svar:

Høgskolen i Molde Institutt for Informatikk Prøveeksamen 1 in270: Datakommunikasjon Våren 2003 Skisse til svar: 1 1 Høgskolen i Molde Institutt for Informatikk Prøveeksamen 1 in270: Datakommunikasjon Våren 2003 Skisse til svar: bokmål 1 Hjelpemidler: Kalkulator Oppgavesettet består av to (2) sider inkludert forsiden

Detaljer

INF1400. Tilstandsmaskin

INF1400. Tilstandsmaskin INF4 Tilstandsmaskin Hovedpunkter Tilstandsmaskin Tilstandstabell Tilstandsdiagram Analyse av D-flip-flop tilstandsmaskin Reduksjon av antall tilstander Tilordning av tilstandskoder Designprosedyre for

Detaljer

6107 Operativsystemer og nettverk

6107 Operativsystemer og nettverk 6107 Operativsystemer og nettverk Leksjon 5 Transportlaget i TCP/IP TCP Transmission Control Protocol UDP User Datagram Protocol Pensum [Hallsteinsen] Kap. 4 Transportlaget Linker IANA Internet Assigned

Detaljer

6107 Operativsystemer og nettverk

6107 Operativsystemer og nettverk Streaming 6107 Operativsystemer og nettverk Leksjon 5 Transportlaget i TCP/IP TCP Transmission Control Protocol UDP User gram Protocol Pensum [Hallsteinsen] Kap. 4 Transportlaget Linker IANA Internet Assigned

Detaljer

Dagens plan: INF Algoritmer og datastrukturer. Eksempel. Binære Relasjoner

Dagens plan: INF Algoritmer og datastrukturer. Eksempel. Binære Relasjoner Dagens plan: INF2220 - Algoritmer og datastrukturer HØSTEN 2009 Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo INF2220, forelesning 10: Disjunkte Mengder Definisjon av binær relasjon Definisjon av ekvivalens

Detaljer

INF Algoritmer og datastrukturer

INF Algoritmer og datastrukturer INF2220 - Algoritmer og datastrukturer HØSTEN 2009 Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo INF2220, forelesning 10: Disjunkte Mengder Bjarne Holen (Ifi, UiO) INF2220 H2009, forelesning 10 1 / 27

Detaljer

INF Algoritmer og datastrukturer

INF Algoritmer og datastrukturer INF2220 - Algoritmer og datastrukturer Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo INF2220, forelesning 11: Huffman-koding & Dynamisk programmering (Ifi, UiO) INF2220 H2015, forelesning 11 1 / 32 Dagens

Detaljer

Obligatorisk oppgave nr 2 i datakommunikasjon. Høsten 2002. Innleveringsfrist: 04. november 2002 Gjennomgås: 7. november 2002

Obligatorisk oppgave nr 2 i datakommunikasjon. Høsten 2002. Innleveringsfrist: 04. november 2002 Gjennomgås: 7. november 2002 Obligatorisk oppgave nr 2 i datakommunikasjon Høsten 2002 Innleveringsfrist: 04. november 2002 Gjennomgås: 7. november 2002 Oppgave 1 a) Forklar hva hensikten med flytkontroll er. - Hensikten med flytkontroll

Detaljer

MAT1030 Diskret matematikk

MAT1030 Diskret matematikk Oppgave 1.1 MAT1030 Diskret matematikk Plenumsregning 2: Ukeoppgaver fra kapittel 1 & 2 Roger Antonsen Matematisk Institutt, Universitetet i Oslo 24. januar 2008 Modifiser algoritmen fra 1.2.1 slik at

Detaljer

Oppsummering av Uke 3. MAT1030 Diskret matematikk. Binære tall. Oppsummering av Uke 3

Oppsummering av Uke 3. MAT1030 Diskret matematikk. Binære tall. Oppsummering av Uke 3 Oppsummering av Uke 3 MAT1030 Diskret matematikk Forelesning 3: Mer om representasjon av tall Dag Normann Matematisk Institutt, Universitetet i Oslo 21. januar 2008 Mandag 14.01 og delvis onsdag 16.01

Detaljer

MAT1030 Diskret matematikk

MAT1030 Diskret matematikk MAT1030 Diskret matematikk Plenumsregning 3: Ukeoppgaver fra kapittel 2 & 3 Roger Antonsen Matematisk Institutt, Universitetet i Oslo 31. januar 2008 Oppgave 2.7 - Horners metode (a) 7216 8 : 7 8+2 58

Detaljer

INF1400. Tilstandsmaskin

INF1400. Tilstandsmaskin INF4 Tilstandsmaskin Hovedpunkter Tilstandsmaskin Tilstandstabell Tilstandsdiagram Analyse av D-flip-flop tilstandsmaskin Reduksjon av antall tilstander Tilordning av tilstandskoder Designprosedyre for

Detaljer

Tallregning Vi på vindusrekka

Tallregning Vi på vindusrekka Tallregning Vi på vindusrekka Addisjon... 2 Addisjon: Oppstilling... 3 Addisjon med minnetall... 4 Addisjon med desimaltall... 5 Subtraksjon... 6 Subtraksjon uten låning... 7 Subtraksjon med låning...

Detaljer

MAT1030 Diskret Matematikk

MAT1030 Diskret Matematikk MAT1030 Diskret Matematikk Forelesning 29: Kompleksitetsteori Roger Antonsen Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo 13. mai 2009 (Sist oppdatert: 2009-05-17 22:38) Forelesning 29: Kompleksitetsteori

Detaljer

Forelesning 29: Kompleksitetsteori

Forelesning 29: Kompleksitetsteori MAT1030 Diskret Matematikk Forelesning 29: Kompleksitetsteori Roger Antonsen Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo Forelesning 29: Kompleksitetsteori 13. mai 2009 (Sist oppdatert: 2009-05-17

Detaljer

Løsningsforslag Gruppeoppgaver, januar INF240 Våren 2003

Løsningsforslag Gruppeoppgaver, januar INF240 Våren 2003 Løsningsforslag Gruppeoppgaver, 27. 31. januar INF240 Våren 2003 1. Kommunikasjonsformer Gi en kort definisjon på følgende begrep: a) Linje/pakkesvitsjing Linjesvitsjing er en teknikk som tradisjonelt

Detaljer

MAT1030 Diskret matematikk

MAT1030 Diskret matematikk MAT1030 Diskret matematikk Plenumsregning 2: Ukeoppgaver fra kapittel 1 & 2 Roger Antonsen Matematisk Institutt, Universitetet i Oslo 24. januar 2008 Oppgave 1.1 Modifiser algoritmen fra 1.2.1 slik at

Detaljer

Computer Networks A. Tanenbaum

Computer Networks A. Tanenbaum Computer Networks A. Tanenbaum Kjell Åge Bringsrud (med foiler fra Pål Spilling) Kapittel 1, del 2 INF3190 Våren 2004 Kjell Åge Bringsrud; kap.1 Foil 1 Direkte kommunikasjon: dedikert punkt-til-punkt samband

Detaljer

INF2810: Funksjonell Programmering. Lokale variabler. Og trær.

INF2810: Funksjonell Programmering. Lokale variabler. Og trær. INF2810: Funksjonell Programmering Lokale variabler. Og trær. Erik Velldal Universitetet i Oslo 11. september 2019 Tema forrige uke 2 Lister som datastruktur quote Rekursjon på lister Høyereordens prosedyrer

Detaljer

INF2810: Funksjonell Programmering. Lokale variabler. Og trær.

INF2810: Funksjonell Programmering. Lokale variabler. Og trær. INF2810: Funksjonell Programmering Lokale variabler. Og trær. Erik Velldal Universitetet i Oslo 11. september 2019 Tema forrige uke 2 Lister som datastruktur quote Rekursjon på lister Høyereordens prosedyrer

Detaljer

Alle enheter som skal sende datapakker fra forskjellige strømmer inn på samme link må forholde seg til hvordan strømmene skal prioriteres.

Alle enheter som skal sende datapakker fra forskjellige strømmer inn på samme link må forholde seg til hvordan strømmene skal prioriteres. Kø-disipliner Kødisipliner -1 Håndtering av køer Alle enheter som skal sende datapakker fra forskjellige strømmer inn på samme link må forholde seg til hvordan strømmene skal prioriteres. En endemaskin

Detaljer

Kodegenerering, del 2: Resten av Kap. 8 pluss tilleggsnotat (fra kap. 9 i ASU ) INF5110 V2007

Kodegenerering, del 2: Resten av Kap. 8 pluss tilleggsnotat (fra kap. 9 i ASU ) INF5110 V2007 Kodegenerering, del 2: Resten av Kap. 8 pluss tilleggsnotat (fra kap. 9 i ASU ) INF5110 V2007 Stein Krogdahl, Ifi UiO NB: Innfører noen begreper som først og fremst har mening om man skal gå videre med

Detaljer

INF 4130 / / Dagens foiler hovedsakelig laget av Petter Kristiansen Foreleser Stein Krogdahl Obliger:

INF 4130 / / Dagens foiler hovedsakelig laget av Petter Kristiansen Foreleser Stein Krogdahl Obliger: INF 4130 / 9135 29/8-2012 Dagens foiler hovedsakelig laget av Petter Kristiansen Foreleser Stein Krogdahl Obliger: Tre stykker, som må godkjennes. Frister: 21. sept, 26. okt, 16. nov Andre, «nærliggende»

Detaljer

Hashing. INF Algoritmer og datastrukturer HASHING. Hashtabeller

Hashing. INF Algoritmer og datastrukturer HASHING. Hashtabeller Hashing INF2220 - Algoritmer og datastrukturer HØSTEN 200 Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo INF2220, forelesning : Hashing Hashtabeller (kapittel.) Hash-funksjoner (kapittel.2) Kollisjonshåndtering

Detaljer

Kapittel 5 Nettverkslaget

Kapittel 5 Nettverkslaget Kapittel 5 Nettverkslaget I dette kapitlet ser vi nærmere på: Nettverkslaget IP-protokollen Format Fragmentering IP-adresser Rutere Hierarkisk ruting og ruteaggregering Autonome soner 1 Nettverkslaget

Detaljer

Øvingsforelesning 1 Python (TDT4110)

Øvingsforelesning 1 Python (TDT4110) Øvingsforelesning 1 Python (TDT4110) Introduksjon, Kalkulasjoner Ole-Magnus Pedersen Oversikt Praktisk Info Repetisjon fra sist Oppgaver for øving 2 2 Praktisk Info Last opp øvinger på Blackboard før godkjenning

Detaljer

Høgskolen i Molde Institutt for Informatikk Eksamen in270: Datakommunikasjon Våren 2003 Skisse til svar:

Høgskolen i Molde Institutt for Informatikk Eksamen in270: Datakommunikasjon Våren 2003 Skisse til svar: Høgskolen i Molde Institutt for Informatikk Eksamen in27: Datakommunikasjon Våren 23 Skisse til svar: Dato: 4.6.23, 6 timer skriftlig Hjelpemidler: Kalkulator (tomt minne) Oppgavesettet består av tre (3)

Detaljer

MAT1030 Forelesning 2

MAT1030 Forelesning 2 MAT1030 Forelesning 2 Kontrollstrukturer, tallsystemer, basis Dag Normann - 20. januar 2010 (Sist oppdatert: 2010-01-20 12:31) Kapittel 1: Algoritmer (fortsettelse) Kontrollstrukturer I går innførte vi

Detaljer

Tall. Binære regnestykker. Binære tall positive, negative heltall, flytende tall

Tall. Binære regnestykker. Binære tall positive, negative heltall, flytende tall Tall To måter å representere tall Som binær tekst Eksempel: '' i ISO 889-x og Unicode UTF-8 er U+ U+, altså Brukes eksempelvis ved innlesing og utskrift, i XML-dokumenter og i programmeringsspråket COBOL

Detaljer

MAT1030 Diskret Matematikk

MAT1030 Diskret Matematikk MAT1030 Diskret Matematikk Forelesning 2: Kontrollstrukturer, tallsystemer, basis Roger Antonsen Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo 14. januar 2009 (Sist oppdatert: 2009-01-14 16:45) Kapittel

Detaljer

Kapittel 7: Nettverksteknologier

Kapittel 7: Nettverksteknologier Kapittel 7: Nettverksteknologier I dette kapitlet ser vi nærmere på: Kablede nettverk: Ethernet Funksjon: buss, pakkesvitsjing, adresser Svitsjet Ethernet, kollisjonsdomene, kringkastingsdomene Ethernet

Detaljer

MAT1030 Forelesning 28

MAT1030 Forelesning 28 MAT1030 Forelesning 28 Kompleksitetsteori Roger Antonsen - 12. mai 2009 (Sist oppdatert: 2009-05-13 08:12) Forelesning 28: Kompleksitetsteori Introduksjon Da er vi klare (?) for siste kapittel, om kompleksitetsteori!

Detaljer

Dagens plan. INF Algoritmer og datastrukturer. Koding av tegn. Huffman-koding

Dagens plan. INF Algoritmer og datastrukturer. Koding av tegn. Huffman-koding Grafer Dagens plan INF2220 - Algoritmer og datastrukturer HØSTEN 2007 Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo Avsluttende om grådige algoritmer (kap. 10.1.2) Dynamisk programmering Floyds algoritme

Detaljer

Kapittel 11. Multipleksing og multippel aksess

Kapittel 11. Multipleksing og multippel aksess Kapittel 11 Multipleksing og multippel aksess Innledning s. 657 Multipleksing og multippel aksess (MA) Flere datastrømmer, f.eks. brukere Én kanal Kommunikasjonsmedium Multiplekser Demultiplekser Flere

Detaljer

Arbeidshefte Multiplikasjon og divisjon

Arbeidshefte Multiplikasjon og divisjon Navn : Dato : 4. desember 2018 Matte er gøy! 1 Gangetabellen 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 1 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 2 2 4 6 8 10 12 14 16 18 20 22 24 3 3 6 9 12 15 18 21 24 27 30 33 36 4 4 8 12 16 20

Detaljer

IN Algoritmer og datastrukturer

IN Algoritmer og datastrukturer IN010 - Algoritmer og datastrukturer HØSTEN 018 Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo Forelesning 6: Grafer III Ingrid Chieh Yu (Ifi, UiO) IN010 0.10.018 1 / 0 Dagens plan: Dybde-først søk Biconnectivity

Detaljer

Løsningsforslag Gruppeoppgaver 24. - 28.mars 2003

Løsningsforslag Gruppeoppgaver 24. - 28.mars 2003 Løsningsforslag Gruppeoppgaver 24. - 28.mars 2003 1. Fragmentering a) Forklar prinsippet for fragmentering og reassemblering. Anta at maskinen som tar initiativet til kommunikasjonen benytter maksimale

Detaljer

Matchinger i ikke-bipartite grafer

Matchinger i ikke-bipartite grafer Matchinger i ikke-bipartite grafer Stein Krogdahl, Notat til INF 3/4130 Sist revidert september 2006 Vi skal i dette notatet se på det å finne matchinger i generelle grafer, uten noe krav om at grafen

Detaljer

Nettverkslaget. Fragmentering/framsending Internetworking IP

Nettverkslaget. Fragmentering/framsending Internetworking IP Uke 9 - gruppe Nettverkslaget Fragmentering/framsending Internetworking IP Gruppearbeid Diskusjon 1. Forklar prinsippet for fragmentering og reassemblering. Anta at maskinen som tar iniativet til kommunikasjonen

Detaljer

Forelesning Instruksjonstyper Kap 5.5

Forelesning Instruksjonstyper Kap 5.5 TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs Forelesning 22.11 Instruksjonstyper Kap 5.5 Dagens tema Instruksjonstyper (5.5) Datatransport Datamanipulering Betingede hoppinstruksjoner Prosedyrekall Løkker I/O Eksempler

Detaljer

Norsk informatikkolympiade runde

Norsk informatikkolympiade runde Norsk informatikkolympiade 2017 2018 1. runde Sponset av Uke 46, 2017 Tid: 90 minutter Tillatte hjelpemidler: Kun skrivesaker. Det er ikke tillatt med kalkulator eller trykte eller håndskrevne hjelpemidler.

Detaljer

LP. Leksjon 9: Kapittel 13: Nettverk strøm problemer, forts.2

LP. Leksjon 9: Kapittel 13: Nettverk strøm problemer, forts.2 LP. Leksjon 9: Kapittel 13: Nettverk strøm problemer, forts.2 Vi tar siste runde om (MKS): minimum kost nettverk strøm problemet. Skal oppsummere algoritmen. Se på noen detaljer. Noen kombinatorisk anvendelser

Detaljer

Norsk informatikkolympiade runde. Sponset av. Uke 46, 2016

Norsk informatikkolympiade runde. Sponset av. Uke 46, 2016 Norsk informatikkolympiade 2016 2017 1. runde Sponset av Uke 46, 2016 Tid: 90 minutter Tillatte hjelpemidler: Kun skrivesaker. Det er ikke tillatt med kalkulator eller trykte eller håndskrevne hjelpemidler.

Detaljer

Uke 5 Disjunkte mengder

Uke 5 Disjunkte mengder Uke 5 Disjunkte mengder MAW, kap.. 8 September 19, 2005 Page 1 Hittil Forutsetninger for og essensen i faget Metodekall, rekursjon, permutasjoner Analyse av algoritmer Introduksjon til ADT er Den første

Detaljer