Linklaget - direkte forbindelser mellom noder. Tilbakeblikk. Tilbakeblikk. Generelt om Link-laget

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Linklaget - direkte forbindelser mellom noder. Tilbakeblikk. Tilbakeblikk. Generelt om Link-laget"

Transkript

1 Linklaget - direkte forbindelser mellom noder Tilbakeblikk Kursets fokus nett for generell bruk pakkebaserte nett Foreleser: KjellÅge Bringsrud kjellb A N oder D 6 Link 2/8/ /8/ Tilbakeblikk OSI Referansemodellen: lagdelt / abstraksjonslag et lag bygger på laget under og tilbyr en verdiøket tjeneste A Transport Nett Link Fysisk Ende-til-ende Kom m unikasjonsm edium 2/8/ B Transport Nett Link Fysisk Generelt om Link-laget Hensikt? Å forbinde to noderinettet (og ende-maskinenetilførstenode inettet) Simplex, Halfduplex, Fullduplex enten eller begge veier sam tidig Spesialtilfeller: Flerenoderkoblettilsam m eledning (Ethernet) Flerenoderkobletiring (sim plex mellom nodene): (Token ring, FDDI) Disse spesialtilfellene blirbehandletsenere 2/8/

2 Linklagets abstraksjon Linklaget - utfordringer Nettlag Linklag Fysisk lag abstraksjon Problem er/utfordringer? 2/8/ Utfordringer Rammeinndeling/innramming Feildeteksjon/feilretting Flytkontroll Spesialtilfelle flere noder deler en link (som i Ethernet) => Behov for adgangskontroll til linken (mediet) 2/8/ Rammeinndeling Problem :Dele sekvensen avbitopp ir Im plem enterestypisk avnettverksadapter A dapterhenter(legger)rammerfra(i)nodensinternlager bit-overføring ramme-overføring Abstraksjon av linjen:uendelig sekvensav bit. Hvordan bestem m estartog slutttiln? Avsendernode Adapter Mottagernode A dapter 2/8/ Rammer (engelsk: frames) O verføringsenhetm ellom noder/adaptere En ramme= data (bit)som utgjøren naturlighelhet (variabeltellerfastantallbit/byte) Bitsom skaloverføres(f.eks.pakke): Bitsom skaloverføres,pakkesinn ien : Ekstrabitersettesinn bak og/ellerforan,ognoen gangerinne i dataenesom overføres.hensikt? avgrensen detekterefeil kontrollereflyt 2/8/

3 Innramming iforhold tilo SI- lagene Byte-orienterte protokoller Tidlig tilnærming til innramming opphav i byte/character orienterte terminaler (byte= oktett) Nettverkslag Linklag Fysisk lag BISYNC (Binary Synchronous Communication) IBM 60-tallet PPP (Point-to-Point Protocol) kommunikasjon over modem, f.eks. mellom hjemme-pc og ISP 2/8/ /8/ Byte-orienterte protokoller Bruk av vokter BISYNC S S S S E Y Y O Header T Body T CRC N N H X X vokter tegn Problem: Hva skjer når SOH, STX og ETX forekommer i datadelen av rammen? Løsning: Markerer disse med DLE foran (og DLE i data med DLE DLE) Kalles gjerne tegn-støffing (character stuffing) S Y N S Y N S O H D E L T E X S T X D S L O E H E T X CRC 2/8/ Byte-orienterte protokoller Bruk av byte-teller (antall) S S Y N Y N C ount Header Body CRC Class Problem: Hva skjer når Count feltet har bit-feil? Løsning: oppdages når CRC feiler ventetilnestesyn; prøvepånyttderfra rammetap For større sikkerhet (redundans): både End-of-Text og teller 2/8/

4 Bit-orienterte protokoller Bit-orienterte protokoller Regnes som mer moderne enn byte-orienterte En ramme er en samling bit HDLC (også SDLC): avgrenser rammen med en spesiel bit-sekvens Header Body CRC flag-byte /8/ Problem: spesielle bit-sekvens forekommer i datadelen Løsning: bit-støffing sender: hver gang fem 1-ere oppdages, settes en ekstra 0 inn garanterer at flag-byte ikke kan forekomme i datadelen flag-byte er (selvsagt) ikke gjenstand for bit-stuffing mottaker: hver gang fem 1-ere oppdages dersom neste bit er 0, fjern den og fortsett mottaket dersom neste bit er 1 dersom neste bit deretter er 0 slutt på rammen dersom neste bit deretter er 1 rammefeil; vente på neste flag-byte 2/8/ Tegn- og bit-støffing Klokke-basert innramming Fast rammestørrelse er umulig Fordi: antall ekstra tegn (DLE) eller bit (0) er avhengig av hva slags data det er i rammen Fast rammestørrelse Klokke-basert er et dårlig navn Prinsipp: mottaker ser etter et bestemt bitmønster som gjentas med fast avstand i bitstrømmen (f.eks. hver 810 byte som i SONET) når det spesielle bit-mønstret dukker opp på rett plass tilstrekkelig antall ganger, konkluderer mottaker at den er synkron med sender og tolker rammen korrekt 2/8/ /8/

5 SONET/SDH SONET (Synchronous Optical Network)(USA) / SDH (Synchronous Digital Hierarchy) (Europa) ITU standard for transmisjon over optiske fiber Fast rammestørrelse, leter etter SYN-SYN (spesielt bitmønster først i hodet) med jevne mellomrom (hver 810. byte) Når dette er OK regner mottaker med at den er synkronisert I tillegg til SYN-SYN i starten inneholder hodet pekere til sub-rammer i data-delen (sub-rammer kan flyte over flere SONET-rammer) STS-1 (51.84 Mbps) laveste hastighet for SONET/SDH-linker 2/8/ Feildeteksjon/feilretting Oppgaver: 1. Finne feil 2. Rette feil To alternativer til å rette feil: A. Ha nok informasjon til å rette opp feil i de mottatte dataene B. Be om at dataene (rammen) blir sendt en gang til (C. Gi blanke, det er ikke så farlig å miste litt data) Generelt prinsipp i informatikken: Oppdage feilen så fort som mulig etter at den har oppstått! 2/8/ Feil-deteksjon Bit-feil i rammer behov for mekanismer som oppdager bit-feil Teknikker som ofte benyttes i datanett Cyclic Redundency Check (CRC) svært utbredt Paritet - to-dimensjonal paritet BISYNC ved ASCII overføring Sjekksum flere Internett-protokoller Paritet (tverrsum) Ett paritetsbit: F.eks. 7 bit data, sendes som 8 bit Like paritet dvs. et like antall enere i resultatet sendes som Odde paritet dvs. et odde antall enere i resultatet Odde paritet: sendes som Generelt: Jo mer data til redundans, jo flere feil oppdages. 2/8/ /8/

6 To-dimensjonal paritet Rad paritet Kolonne paritet Oppdager alle 1,2 og 3 bit feil og de fleste 4 bit feil I eksemplet: 14 bit redundant informasjon, og 42 bit melding ramme paritets byte paritets biter /8/ Internett sjekksum algoritme Se på en melding som en sekvens av 16-biters heltall Senderen adderer disse heltallene sammen ved bruk av 16-bit aritmetikk Dette 16-bit tallet er sjekksummen Mottaker utfører samme beregning og sammenligner resultatet med den mottatte sjekksum Får mottaker feil resultat er det bitfeil enten i dataene eller i sjekksummen Benyttes ende til ende i Internett transportlaget 2/8/ CRC: Cyclic Redundancy Check Generalisering av paritet: Kodeord Data (med hode) Sjekk/CRC Like paritet:kodeordetdeltpå2 skalikkegirest CRC:Kodeordetdeltpå ettall,g,skalikke girest D ettetalletvidelerpåkallervig eneratorpolynom et Deling foregårm ed m odulo-2 regning,dvsikkem ente ellerlåning. Cyclic Redundency Check Kodeord Data (med hode) Sjekk/CRC m biter rbiter CRC:Kodeordetdeltpå etgeneratortallskalikke girest Hvordan finnervisjekk/crc? Jo,slik: 1.Generatortalletkallervi G. G erpå r+1 biter. 2.Lag etstorttallav D ata med r 0-biterbak Dividerdettestore talletpå G m biter Bruk m odulo-2 regning (XOR,dvs.ikkenoem ente) 3.Resten avdivisjonen eralltid pårellerfærrebiter! Denneresten blirsjekk/crc DavilK odeordetværedeleligpåg (med 0 irest) Data (med hode) rbiter 2/8/ /8/

7 Desimal analogi til CRC-utregning Kodeord Data (med hode) Sjekk/CRC Anta G er :3497 = med rest = :3497 = nøyaktig (m enteisubtraksjonen ødleggerdataenevåre) 2/8/ Virkelig CRC-utregning Kodeord Data (med hode) 01 Sjekk 0000 Anta G er :10011 = med rest = :10011= nøyaktig (og subtraksjonen ødelaikkedataenevåre) 2/8/ CRC baserer seg på polynomer Cyclic Redundency Check CRC-algoritm enserpåbinærtallsom polynom er. F.eks. betraktes som polynom et x + x + 1= x + x + x = 1* x + 0* x + 0* x + 1* x + 1* x Og som polynom et x + x + 1 = x + x + x NB:Hvispolynom eterav grad r,harbinærtalletr+1 biter 2/8/ Regneeksemplet (sender): : = rest 2/8/

8 Cyclic Redundency Check Vanlige CRC polynom Regneeksemplet (mottaker): : = rest 2/8/ CRC CRC-8 CRC-10 CRC-12 CRC-16 CRC-CCITT CRC-32 C(x) x 8 +x 2 +x 1 +1 = x 10 +x 9 +x 5 +x 4 +x 1 +1 x 12 +x 11 +x 3 +x 2 +x 1 +1 = x 16 +x 15 +x 2 +1 = x 16 +x 12 +x 5 +1 = x 32 +x 26 +x 23 +x 22 +x 16 +x 12 +x 11 +x 10 + x 8 +x 7 +x 5 +x 4 +x 2 +x+1 2/8/ Egenskaper CRC-16 Hva bør beskyttes av CRC? Alleenkleog doblebitfeil Allefeilietodde antallbit Allekaskadefeilav lengdem indreenn 17 99,997 % av alle 17 biters kaskader 99,998 % av alle 18 biters kaskader Hele rammen Hele hodet ikke data Deler av hodet Vikigst: mottakeradresse og pakkelengde Kast en pakke så fort som mulig i det en CRCfeil oppdages! 2/8/ /8/

9 Feilretting Feilretting uten retransmisjon Når skal vi rette feil? Mottakeradresse, pakkelengde mm. i hodet må eventuelt rettes med en gang. Data kan rettes med en gang eller vente Avveiing: Rette med en gang: Tar tid, ønsker vi at alle noder i nettet skal bruke tid på dette? Vente: Da kan det hende at feilen blir verre slik at det ikke er mulig å rette den lenger. Kalles Forward Error Correction To-dimensjonal paritet og Hammingkoder kan benyttes Kan også sende alle pakker to ganger og sammenlikne 2/8/ /8/ Feil-korrigerende koder Pålitelig overføring BrukavHamming-kodeforåkorrigere burst feil. 2/8/ Pakker med feil CRC kastes Fint om vi kan rette opp feilen Hvis feilen ikke kan rettes opp, og vi trenger pakken, da må den sendes en gang til! Også her er det en avveiing: Ende-til ende eller mellom noder? (Problemkomplekset med doblet/triplet (mm.) funksjonalitet) 2/8/

10 Pålitelig overføring Stop-and-Wait (stopp og vent) Når omsending av pakker er nødvendig: To fundamentale mekanismer kvitteringer (engelsk: acknowledgements, ack) er (timeouts) vha. vekkeklokke (timer) Sender A 1.Pakke 2. Mottaker B Husk at også kvitteringer kan bli borte Ønsker vi at pakkene skal komme frem i riktig rekkefølge? M ottakersenderack tilbakenåren erm ottatt, og førstnårsenderm ottarack,sendesny. Pådennem åten blirikkem ottakeroversvøm m etavpakker, og avsendervetatallepakkererkom m ettrygtfram. Men hva hvispakkerblirborte? 2/8/ /8/ Stop-and-Wait (stopp og vent) Stop-and-Wait Grunnleggende algoritme: send én ramme og vent på kvittering ( ramme) dersom ikke mottatt innen gitt, send rammen på nytt. Problem 1 med grunnleggende algoritme: Men kanskje det var som ble borte Vi må kunne sende den samme rammen på nytt, selv om den allerede er kommet riktig frem 2/8/ /8/

11 Stop-and-Wait Stop-and-Wait Problem 2 med grunnleggende algoritme: Kanskje vi sendte rammen om igjen for tidlig Vi må godta at kommer for sent Må sende rammen på nytt og på nytt helt til kommer tilbake Hvordan vet mottaker at det er den samme rammen som sendes på nytt? 2/8/ /8/ Løsning: sekvensnummer Sekvensnummer som 0 og 1 A (send meg k+1) k+1 k+1 k+1 Mottaker B 0 og 1 som sekvensnummere En bit er nok når vi sender én ramme av gangen og venter på kvittering k+1 k k k k k Rammenr.k Deternok m ed en en-bitteller(0 og1) k,k+1 regnesdautm odulo 2. (En buffers Sliding window protokoll) 1: Send ramme med odde sekvensnummer 0: Send ramme med like sekvensnummer Altså: ramme 0, 1, 2, 3, 4, 5, sendes som ramme 0, 1, 0, 1, 0, 1, Går dette bra? Hva betyr det at det går bra? 2/8/ /8/

12 0-1 sekvensnummer 0-1 sekvensnummer Egenskaper til korrekt løsning? Mottaker leverer aldri samme ramme to eller flere ganger til laget over (nettlaget) Ingen rammer går tapt (forutsatt at alle meldinger før eller siden kommer frem når de resendes tilstrekkelig antall ganger) Rammene leveres i samme rekkefølge hos mottager som de sendes i av senderen (forutsatt at en ramme leveres straks den er korrekt mottat og ikke mottatt før) Analyse av sender - like ramme (0) sendes ut - ignorerer (gamle) 0 - resender like ramme (0) I det 1 kommer: - odde ramme (1) sendes ut - ignorerer (gamle) 1 - resender odde ramme (1) I det 0 kommer: - like ramme (0) sendes ut - ignorerer (gamle) 0 - resender like ramme (0) I det 1 kommer: osv. Vanskelig? 0 0 AC K 1 0 AC K levér 0 ignorér 0 ignorér 0 levér 1 2/8/ /8/

Linklaget - direkte. forbindelser mellom noder. Foreleser: Kjell Åge Bringsrud kjellb 2/8/2005 1

Linklaget - direkte. forbindelser mellom noder. Foreleser: Kjell Åge Bringsrud   kjellb 2/8/2005 1 Linklaget - direkte forbindelser mellom noder Foreleser: Kjell Åge Bringsrud E-mail: kjellb 2/8/2005 1 Tilbakeblikk Kursets fokus nett for generell bruk pakkebaserte nett A Noder 1 2 3 4 5 D 6 Link 2/8/2005

Detaljer

Linklaget - direkte forbindelser mellom noder

Linklaget - direkte forbindelser mellom noder Linklaget - direkte forbindelser mellom noder Foreleser: Kjell Åge Bringsrud E-mail: kjellb 2/11/2004 1 Tilbakeblikk Kursets fokus nett for generell bruk pakkebaserte nett A Noder 1 2 3 4 5 D 6 Link 2/11/2004

Detaljer

Linklaget. Feildeteksjon/feilretting - pålitelig overføring. Foreleser: Kjell Åge Bringsrud kjellb 2/17/2004 1

Linklaget. Feildeteksjon/feilretting - pålitelig overføring. Foreleser: Kjell Åge Bringsrud   kjellb 2/17/2004 1 Linklaget Feildeteksjon/feilretting - pålitelig overføring Foreleser: Kjell Åge Bringsrud E-mail: kjellb 2/17/2004 1 Feildeteksjon/feilretting Oppgaver: 1. Finne feil 2. Rette feil To alternativer til

Detaljer

Linklaget. Feildeteksjon/feilretting. Feil-deteksjon. Feildeteksjon/feilretting - pålitelig overføring. Oppgaver: 1. Finne feil 2.

Linklaget. Feildeteksjon/feilretting. Feil-deteksjon. Feildeteksjon/feilretting - pålitelig overføring. Oppgaver: 1. Finne feil 2. Linklaget Feildeteksjon/feilretting - pålitelig overføring Foreleser: Kjell Åge Bringsrud E-mail: kjellb UiO 1 Feildeteksjon/feilretting Oppgaver: 1. Finne feil 2. Rette feil To alternativer til å rette

Detaljer

forbindelser mellom noder Kjell Åge Bringsrud kjellb Foreleser: Linklaget - direkte 2/6/2006 1

forbindelser mellom noder Kjell Åge Bringsrud   kjellb Foreleser: Linklaget - direkte 2/6/2006 1 Linklaget - direkte forbindelser mellom noder Foreleser: Kjell Åge Bringsrud E-mail: kjellb 2/6/2006 1 Referansemodeller disse er bygget opp hierarkisk; lagdelt for å lette forståelsen for å abstrahere

Detaljer

Linklaget. Feildeteksjon/feilretting - pålitelig overføring. Foreleser: Kjell Åge Bringsrud kjellb 2/9/2005 1

Linklaget. Feildeteksjon/feilretting - pålitelig overføring. Foreleser: Kjell Åge Bringsrud   kjellb 2/9/2005 1 Linklaget Feildeteksjon/feilretting - pålitelig overføring Foreleser: Kjell Åge Bringsrud E-mail: kjellb 2/9/2005 1 Stop-and-Wait Grunnleggende svakhet: utnytter linjekapasiteten dårlig Eksempel: Avsender

Detaljer

Linklaget. Stop-and-Wait. Hvis vi ikke fyller opp røret. Fyll opp røret. Feildeteksjon/feilretting - pålitelig overføring

Linklaget. Stop-and-Wait. Hvis vi ikke fyller opp røret. Fyll opp røret. Feildeteksjon/feilretting - pålitelig overføring Linklaget Feildeteksjon/feilretting - pålitelig overføring Foreleser: KjellÅge Bringsrud E-mail:kjellb Stop-and-Wait Grunnleggende svakhet: utnytter linjekapasiteten dårlig senderen kan bare ha én utestående

Detaljer

Internettets Overlay Arkitektur

Internettets Overlay Arkitektur Linklaget Olav Lysne (med bidrag fra Stein Gjessing og Frank Eliassen) Linklaget 1 Internettets Overlay Arkitektur IP-link C.b B.a A.a a C b d a b A.c c a B c b A Linklaget 2 1 Link-typer Tre typer av

Detaljer

Linklaget - avslutning

Linklaget - avslutning Linklaget - avslutning Retransm. og kvitterings strategi Kvitteringsstrategi: eksplisitt kvittering for hver mottatte ramme kvitter alle rammer opp til sist mottatte ved timeout Retransmisjonsstrategi:

Detaljer

Linklaget. Internettets Overlay Arkitektur. Olav Lysne. IP-link. (med bidrag fra Stein Gjessing og Frank Eliassen) Linklaget 1. C.b B.a. A.a. c a. A.

Linklaget. Internettets Overlay Arkitektur. Olav Lysne. IP-link. (med bidrag fra Stein Gjessing og Frank Eliassen) Linklaget 1. C.b B.a. A.a. c a. A. Linklaget Olav Lysne (med bidrag fra Stein Gjessing og Frank Eliassen) Linklaget 1 Internettets Overlay Arkitektur IP-link C.b B.a A.a a C b d a b A.c c a B c b A Linklaget 2 Link-typer Tre typer av linker:

Detaljer

Detaljerte funksjoner i datanett

Detaljerte funksjoner i datanett Detaljerte funksjoner i datanett Foreleser: Kjell Åge Bringsrud INF1060 1 Litt mer detaljer om: Multipleksing Feildeteksjon, flytkontroll Adressering LAN Repeatere, broer TCP/IP Øvre lag Applikasjonsprotokoller

Detaljer

Litt mer detaljer om: Detaljerte funksjoner i datanett. Fysisk Lag. Multipleksing

Litt mer detaljer om: Detaljerte funksjoner i datanett. Fysisk Lag. Multipleksing Litt mer detaljer om: Detaljerte funksjoner i datanett Foreleser: Kjell Åge Bringsrud Multipleksing Feildeteksjon, flytkontroll Adressering LAN Repeatere, broer TCP/IP Øvre lag Applikasjonsprotokoller

Detaljer

Linklaget. Internettets Overlay Arkitektur. Olav Lysne. IP-link. (med bidrag fra Stein Gjessing og Frank Eliassen) Linklaget 1. C.b B.a. A.a. c a. A.

Linklaget. Internettets Overlay Arkitektur. Olav Lysne. IP-link. (med bidrag fra Stein Gjessing og Frank Eliassen) Linklaget 1. C.b B.a. A.a. c a. A. Olav Lysne (med bidrag fra Stein Gjessing og Frank Eliassen) 1 Internettets Overlay Arkitektur IP-link C.b B.a A.a a C b d a b A.c c a B c b A 2 1 Link-typer Tre typer av linker: (a) Punkt-til-punkt (enkel

Detaljer

Dypere forståelse av Linklaget Egenskaper ved Ethernet CSMA/CD

Dypere forståelse av Linklaget Egenskaper ved Ethernet CSMA/CD Uke 5 - gruppe Dypere forståelse av Linklaget Egenskaper ved Ethernet CSMA/CD Liten quiz fra leksjon om linklaget Gruppearbeid Diskusjon Tavle 1. Hvilke tre link-typer har vi? 1. Punkt til punkt(enkel

Detaljer

Kapittel 4: Transportlaget

Kapittel 4: Transportlaget Kapittel 4: Transportlaget Noen mekanismer vi møter på transportlaget Adressering Glidende vindu Deteksjon av bitfeil Pålitelig overføring med TCP Etablering av TCP-forbindelse Flyt- og metningskontroll

Detaljer

Oppsummering: Linjesvitsjing kapasiteten er reservert, og svitsjing skjer etter et fast mønster. Linjesvitsj

Oppsummering: Linjesvitsjing kapasiteten er reservert, og svitsjing skjer etter et fast mønster. Linjesvitsj Oppsummering: Linjesvitsjing kapasiteten er reservert, og svitsjing skjer etter et fast mønster Linjesvitsj Pakkesvitsjing Ressursene er ikke reservert; de tildeles etter behov. Pakkesvitsjing er basert

Detaljer

Oversikt. Linklaget. Olav Lysne. (Koding) (Framing) Feilkontroll/feilretting (bare litt) Flytkontroll Eksempler

Oversikt. Linklaget. Olav Lysne. (Koding) (Framing) Feilkontroll/feilretting (bare litt) Flytkontroll Eksempler Linklaget Olav Lysne (med bidrag fra Stein Gjessing og Frank Eliassen) Linklaget 1 Oversikt (Koding) (Framing) Feilkontroll/feilretting (bare litt) Flytkontroll Eksempler Linklaget 2 Feilfinning/feilretting

Detaljer

in270 Datakommunikasjon, vår 03 forelesningsnotater

in270 Datakommunikasjon, vår 03 forelesningsnotater in270 Datakommunikasjon, vår 03 forelesningsnotater c Ketil Danielsen Høgskolen i Molde 21. januar 2003 Data Transmission datakommunikasjon: vi skal (fremdeles) sende digitale signal (bits) over en datakanal

Detaljer

ITF20205 Datakommunikasjon - høsten 2011

ITF20205 Datakommunikasjon - høsten 2011 ITF20205 Datakommunikasjon - høsten 2011 Løsningsforslag til teoretisk øving nr. 4. Nr.1. - Hvordan foregår multipleksing og demultipleksing på transportlaget? Det kan være flere applikasjoner som kjører

Detaljer

Detaljerte Funksjoner i Datanett

Detaljerte Funksjoner i Datanett Detaljerte Funksjoner i Datanett Tor Skeie Email: tskeie@ifi.uio.no (Foiler fra Kjell Åge Bringsrud) INF1060 1 Litt mer detaljer om: Multiplexing Link-laget: Feildeteksjon og flytkontroll LAN typer Broer

Detaljer

in270 Datakommunikasjon, vår 03 forelesningsnotater, kap. 4

in270 Datakommunikasjon, vår 03 forelesningsnotater, kap. 4 in270 Datakommunikasjon, vår 03 forelesningsnotater, kap. 4 c Ketil Danielsen Høgskolen i Molde 7. februar 2003 Protocol Basics Feilkontroll to overføringsformer best-try, best-effort, connection-less

Detaljer

Kommunikasjonsnett. Et kommunikasjonsnett er utstyr (maskinvare og programvare) for utveksling av informasjon

Kommunikasjonsnett. Et kommunikasjonsnett er utstyr (maskinvare og programvare) for utveksling av informasjon Kommunikasjonsnett Et kommunikasjonsnett er utstyr (maskinvare og programvare) for utveksling av informasjon Hva er informasjon? Tale, bilde, lyd, tekst, video.. Vi begrenser oss til informasjon på digital

Detaljer

Medium Access Control (MAC) Linklaget avslutning. Kjell Åge Bringsrud kjellb. Foreleser: 14/02/2006 1

Medium Access Control (MAC) Linklaget avslutning. Kjell Åge Bringsrud   kjellb. Foreleser: 14/02/2006 1 Linklaget avslutning Medium Access Control (MAC) Foreleser: Kjell Åge Bringsrud E-mail: kjellb 14/02/2006 1 Retransm. og kvitterings strategi Kvitteringsstrategi: eksplisitt kvittering for hver mottatte

Detaljer

INF1040 Oppgavesett 6: Lagring og overføring av data

INF1040 Oppgavesett 6: Lagring og overføring av data INF1040 Oppgavesett 6: Lagring og overføring av data (Kapittel 1.5 1.8) Husk: De viktigste oppgavetypene i oppgavesettet er Tenk selv -oppgavene. Fasitoppgaver Denne seksjonen inneholder innledende oppgaver

Detaljer

Høgskolen i Molde Institutt for Informatikk Eksamen in270: Datakommunikasjon Våren 2003 Skisse til svar:

Høgskolen i Molde Institutt for Informatikk Eksamen in270: Datakommunikasjon Våren 2003 Skisse til svar: Høgskolen i Molde Institutt for Informatikk Eksamen in27: Datakommunikasjon Våren 23 Skisse til svar: Dato: 4.6.23, 6 timer skriftlig Hjelpemidler: Kalkulator (tomt minne) Oppgavesettet består av tre (3)

Detaljer

Gjennomgang av kap. 1-4. Kommunikasjonsformer Typer av nettverk Adressering og routing Ytelse Protokoller

Gjennomgang av kap. 1-4. Kommunikasjonsformer Typer av nettverk Adressering og routing Ytelse Protokoller Uke 6 - gruppe Gjennomgang av kap. 1-4 Kommunikasjonsformer Typer av nettverk Adressering og routing Ytelse Protokoller Gruppearbeid Diskusjon Tavle Gi en kort definisjon av følgende: 1. Linje/pakkesvitsjing

Detaljer

Litt mer detaljer om: Detaljerte funksjoner i datanett. Fysisk Lag. Multipleksing

Litt mer detaljer om: Detaljerte funksjoner i datanett. Fysisk Lag. Multipleksing Litt mer detaljer om: Detaljerte funksjoner i datanett Foreleser: Kjell Åge Bringsrud Multipleksing Feildeteksjon, flytkontroll Adressering LAN Repeatere, broer TCP/IP Øvre lag Applikasjonsprotokoller

Detaljer

Transport - laget (ende-til-ende protokoller) Internett Best-effort overføring. Best-effort nett kvaliteter

Transport - laget (ende-til-ende protokoller) Internett Best-effort overføring. Best-effort nett kvaliteter Transport - laget (ende-til-ende protokoller) Best effort med multipleksing (UDP) Pålitelig byte-strøm () Foreleser: Kjell Åge Bringsrud E-mail: kjellb@ifi.uio.no 04.04.2003 1 Internett Best-effort overføring

Detaljer

Sentrale deler av pensum i INF240. Hensikt. Pål Spilling og Kjell Åge Bringsrud

Sentrale deler av pensum i INF240. Hensikt. Pål Spilling og Kjell Åge Bringsrud Sentrale deler av pensum i INF240 Pål Spilling og Kjell Åge Bringsrud 07.05.2003 1 Hensikt Her følger en (ikke fullstendig) liste i stikkords form for sentrale temaer vi forventer at studentene skal kunne

Detaljer

Linklaget. Olav Lysne. (med bidrag fra Stein Gjessing og Frank Eliassen) Oppsummering 1

Linklaget. Olav Lysne. (med bidrag fra Stein Gjessing og Frank Eliassen) Oppsummering 1 laget Olav Lysne (med bidrag fra Stein Gjessing og Frank Eliassen) Oppsummering 1 Internettets Overlay Arkitektur IP-link C.b B.a A.a a C b d a b A.c c a B c b A Oppsummering 2 Lagets tjenester Framing

Detaljer

Høgskolen i Molde Institutt for Informatikk Prøveeksamen 1 in270: Datakommunikasjon Våren 2003 Skisse til svar:

Høgskolen i Molde Institutt for Informatikk Prøveeksamen 1 in270: Datakommunikasjon Våren 2003 Skisse til svar: 1 1 Høgskolen i Molde Institutt for Informatikk Prøveeksamen 1 in270: Datakommunikasjon Våren 2003 Skisse til svar: bokmål 1 Hjelpemidler: Kalkulator Oppgavesettet består av to (2) sider inkludert forsiden

Detaljer

Sentrale deler av pensum i INF

Sentrale deler av pensum i INF Sentrale deler av pensum i INF3190 31.05.2005 1 Hensikt Her følger en (ikke fullstendig) liste i stikkords form for sentrale temaer vi forventer at studentene skal kunne til eksamen. Prioriteringen ligger

Detaljer

Litt mer detaljer om: Tids multipleksing

Litt mer detaljer om: Tids multipleksing Detaljerte funksjoner i datanett Foreleser: Kjell Åge Bringsrud INF060 Litt mer detaljer om: Multipleksing Feildeteksjon, flytkontroll Adressering LAN Repeatere, broer TCP/ Øvre lag Applikasjonsprotokoller

Detaljer

KTN1 - Design av forbindelsesorientert protokoll

KTN1 - Design av forbindelsesorientert protokoll KTN1 - Design av forbindelsesorientert protokoll Beskrivelse av A1 A1 skal tilby en pålitelig, forbindelsesorientert tjeneste over en upålitelig, forbindelsesløs tjeneste A2. Det er flere ting A1 må implementere

Detaljer

Litt mer detaljer om: Detaljerte funksjoner i datanett. Fysisk Lag. Multipleksing

Litt mer detaljer om: Detaljerte funksjoner i datanett. Fysisk Lag. Multipleksing Litt mer detaljer om: Detaljerte funksjoner i datanett Foreleser: Kjell Åge Bringsrud Multipleksing Feildeteksjon, flytkontroll Adressering LAN Repeatere, broer TCP/IP Øvre lag Applikasjonsprotokoller

Detaljer

Flere detaljerte funksjoner i datanett

Flere detaljerte funksjoner i datanett Flere detaljerte funksjoner i datanett Foreleser: Kjell Åge Bringsrud INF1060 1 Ennå litt mer detaljer: IP Adressering TCP, UDP Øvre lag Applikasjonsprotokoller INF1060 2 Internett Best-effort overføring

Detaljer

2EOLJDWRULVNRSSJDYHQU L GDWDNRPPXQLNDVMRQ + VWHQ.,QQOHYHULQJVIULVWRNWREHU *MHQQRPJnVWRUVGDJRNWREHU

2EOLJDWRULVNRSSJDYHQU L GDWDNRPPXQLNDVMRQ + VWHQ.,QQOHYHULQJVIULVWRNWREHU *MHQQRPJnVWRUVGDJRNWREHU 2EOLJDWRULVNRSSJDYHQU L GDWDNRPPXQLNDVMRQ + VWHQ,QQOHYHULQJVIULVWRNWREHU *MHQQRPJnVWRUVGDJRNWREHU 2SSJDYH D)RUNODUKYLONHWRHOHPHQWHUHQ,3DGUHVVHEHVWnUDY En IP-adresse består av to deler, nettverksdel og

Detaljer

Detaljerte Funksjoner i Datanett

Detaljerte Funksjoner i Datanett Detaljerte Funksjoner i Datanett Tor Skeie Email: tskeie@ifi.uio.no (Foiler fra Kjell Åge Bringsrud) INF1060 1 Litt mer detaljer om: Multiplexing Link-laget: Feildeteksjon og flytkontroll LAN typer Broer

Detaljer

Løsningsforslag til EKSAMEN

Løsningsforslag til EKSAMEN Løsningsforslag til EKSAMEN Emnekode: ITF20205 Emne: Datakommunikasjon Dato: 4.Des 2006 Eksamenstid: kl 9:00 til kl 13:00 Hjelpemidler: 4 sider (A4) (2 ark) med egne notater. Kalkulator. Gruppebesvarelse,

Detaljer

IT Grunnkurs Nettverk 3 av 4

IT Grunnkurs Nettverk 3 av 4 1 IT Grunnkurs Nettverk 3 av 4 Foiler av Yngve Dahl og Rune Sætre Del 1 og 3 presenteres av Rune, satre@ntnu.no Del 2 og 4 presenteres av Yngve, yngveda@ntnu.no 2 Nettverk Oversikt Del 1 1. Introduksjon

Detaljer

Løsningsforslag Gruppeoppgaver, januar INF240 Våren 2003

Løsningsforslag Gruppeoppgaver, januar INF240 Våren 2003 Løsningsforslag Gruppeoppgaver, 27. 31. januar INF240 Våren 2003 1. Kommunikasjonsformer Gi en kort definisjon på følgende begrep: a) Linje/pakkesvitsjing Linjesvitsjing er en teknikk som tradisjonelt

Detaljer

* + & 2 ( 3+ /. + 4 ( ' 5 ' " 5 0 *. :(( 4 4( " 5

* + & 2 ( 3+ /. + 4 ( ' 5 '  5 0 *. :(( 4 4(  5 *+&", -./0 "!"# $%&'&()'&' '&' *+&2(3+/.+4(+ 567'5' 468 9 " 5 0 *.:((44(4 " 5 ! " ((44.+&& 5&&! # $! % $!! &'& ( -; " -( )# * #' +!, + -; -( - -; -(.,! -; -( $ -; -( ( " -; " -( / - &0. -; -( * 0 $ # -;

Detaljer

Det fysiske laget, del 2

Det fysiske laget, del 2 Det fysiske laget, del 2 Kjell Åge Bringsrud (med foiler fra Pål Spilling) 02.02.2005 INF3190 1 Analog og digital transmisjon forsterker analog overføring med forsterker, støy er additiv regenerator og

Detaljer

Computer Networks A. Tanenbaum

Computer Networks A. Tanenbaum Computer Networks A. Tanenbaum Kjell Åge Bringsrud (med foiler fra Pål Spilling) Kapittel 1, del 2 INF3190 Våren 2004 Kjell Åge Bringsrud; kap.1 Foil 1 Direkte kommunikasjon: dedikert punkt-til-punkt samband

Detaljer

Hva består Internett av?

Hva består Internett av? Hva består Internett av? Hva er et internett? Et internett = et nett av nett Ingen sentral administrasjon eller autoritet. Mange underliggende nett-teknologier og maskin/programvareplatformer. Eksempler:

Detaljer

Kapittel 6: Lenkelaget og det fysiske laget

Kapittel 6: Lenkelaget og det fysiske laget Kapittel 6: Lenkelaget og det fysiske laget I dette kapitlet ser vi nærmere på: Lenkelaget Oppgaver på lenkelaget Konstruksjon av nettverk Aksessmekanismer Det fysiske laget Oppgaver på det fysiske laget

Detaljer

Detaljerte funksjoner i datanett

Detaljerte funksjoner i datanett Detaljerte funksjoner i datanett Foreleser: Kjell Åge Bringsrud 16.11.2005 1 Litt mer detaljer om: Multipleksing Feildeteksjon, flytkontroll Adressering LAN Repeatere, broer TCP/IP Øvre lag Applikasjonsprotokoller

Detaljer

Kapittel 7: Nettverksteknologier

Kapittel 7: Nettverksteknologier Kapittel 7: Nettverksteknologier I dette kapitlet ser vi nærmere på: Kablede nettverk: Ethernet Funksjon: buss, pakkesvitsjing, adresser Svitsjet Ethernet, kollisjonsdomene, kringkastingsdomene Ethernet

Detaljer

Høgskolen i Molde Institutt for Informatikk Prøveeksamen 2 in270: Datakommunikasjon Våren 2003 Skisse til svar:

Høgskolen i Molde Institutt for Informatikk Prøveeksamen 2 in270: Datakommunikasjon Våren 2003 Skisse til svar: Høgskolen i Molde Institutt for Informatikk Prøveeksamen 2 in270: Datakommunikasjon Våren 2003 Skisse til svar: bokmål Hjelpemidler: Kalkulator Oppgavesettet består av to (2) sider inkludert forsiden Les

Detaljer

Ennå litt mer detaljer: Flere detaljerte funksjoner i datanett

Ennå litt mer detaljer: Flere detaljerte funksjoner i datanett Ennå litt mer detaljer: Flere detaljerte funksjoner i datanett Foreleser: Kjell Åge Bringsrud IP Adressering TCP, UDP Øvre lag Applikasjonsprotokoller INF1060 1 INF1060 2 Internett Best-effort overføring

Detaljer

Computer Networks A. Tanenbaum

Computer Networks A. Tanenbaum Computer Networks A. Tanenbaum Kjell Åge Bringsrud (Basert på foiler av Pål Spilling) Kapittel 1, del 3 INF3190 Våren 2004 Kjell Åge Bringsrud; kap.1 Foil 1 Tjenestekvalitet, mer spesifikt Overføringskapasitet

Detaljer

Obligatorisk oppgave nr 2 i datakommunikasjon. Høsten 2002. Innleveringsfrist: 04. november 2002 Gjennomgås: 7. november 2002

Obligatorisk oppgave nr 2 i datakommunikasjon. Høsten 2002. Innleveringsfrist: 04. november 2002 Gjennomgås: 7. november 2002 Obligatorisk oppgave nr 2 i datakommunikasjon Høsten 2002 Innleveringsfrist: 04. november 2002 Gjennomgås: 7. november 2002 Oppgave 1 a) Forklar hva hensikten med flytkontroll er. - Hensikten med flytkontroll

Detaljer

INF Hjemmeeksamen 1 - Vår 2014 Bridging på linklaget

INF Hjemmeeksamen 1 - Vår 2014 Bridging på linklaget INF3190 - Hjemmeeksamen 1 - Vår 2014 Bridging på linklaget Formelt Denne oppgaven er karaktergivende og skal løses individuelt. Karakteren som gis teller omlag 20 % på sluttkarakteren. Oppgaven blir vurdert

Detaljer

Tall. Posisjons-tallsystemer. Representasjon av heltall. Tall positive, negative heltall, flytende tall. Tekst ASCII, UNICODE XML, CSS

Tall. Posisjons-tallsystemer. Representasjon av heltall. Tall positive, negative heltall, flytende tall. Tekst ASCII, UNICODE XML, CSS Tall jfr. Cyganski & Orr 3..3, 3..5 se også http://courses.cs.vt.edu/~csonline/numbersystems/lessons/index.html Tekst ASCII, UNICODE XML, CSS Konverteringsrutiner Tall positive, negative heltall, flytende

Detaljer

Kapittel 5 Nettverkslaget

Kapittel 5 Nettverkslaget Kapittel 5 Nettverkslaget I dette kapitlet ser vi nærmere på: Nettverkslaget IP-protokollen Format Fragmentering IP-adresser Rutere Hierarkisk ruting og ruteaggregering Autonome soner 1 Nettverkslaget

Detaljer

Kapittel 10 Tema for videre studier

Kapittel 10 Tema for videre studier Kapittel Tema for videre studier I dette kapitlet ser vi nærmere på: Nettverksteknologi Virtuelle private nett Nettverksadministrasjon Mobilitet og flyttbare nettverkstilkoblinger Sikkerhet Garantert tjenestekvalitet

Detaljer

INF2270. Input / Output (I/O)

INF2270. Input / Output (I/O) INF2270 Input / Output (I/O) Hovedpunkter Innledning til Input / Output Ulike typer I/O I/O internt i datamaskinen I/O eksternt Omid Mirmotahari 3 Input / Output En datamaskin kommuniserer med omverdenen

Detaljer

Ennå litt mer detaljer: Flere detaljerte funksjoner i datanett

Ennå litt mer detaljer: Flere detaljerte funksjoner i datanett Ennå litt mer detaljer: Flere detaljerte funksjoner i datanett Foreleser: Kjell Åge Bringsrud IP Adressering TCP, UDP Øvre lag Applikasjonsprotokoller INF1060 1 INF1060 2 Internett Best-effort overføring

Detaljer

Teknisk informasjon. CAN-bus. CAN-bus-historien. Hva betyr egentlig CAN: CAN står for Controller Area Network

Teknisk informasjon. CAN-bus. CAN-bus-historien. Hva betyr egentlig CAN: CAN står for Controller Area Network 1 Hella KGaA Hueck & Co., Lippstadt 27. november 2003 1-9 CAN-bus CAN-bus-historien 1983 Begynnelsen på CAN-utviklingen. 1985 Begynnelsen på samarbeidet med Intel for å utvikle brikker. 1988 Den første

Detaljer

Modell: en binær symmetrisk kanal. binær: sendes kun 0 eller 1

Modell: en binær symmetrisk kanal. binær: sendes kun 0 eller 1 Modell: en binær symmetrisk kanal binær: sendes kun eller 1 symmetrisk: sannsynlighet av transmisjonsfeil p er samme for som for 1 Teorem. La c Z n 2. Dersom en melding c overføres via en binær symmetrisk

Detaljer

Tall. Binære regnestykker. Binære tall positive, negative heltall, flytende tall

Tall. Binære regnestykker. Binære tall positive, negative heltall, flytende tall Tall To måter å representere tall Som binær tekst Eksempel: '' i ISO 889-x og Unicode UTF-8 er U+ U+, altså Brukes eksempelvis ved innlesing og utskrift, i XML-dokumenter og i programmeringsspråket COBOL

Detaljer

Oblig2 - obligatorisk oppgave nr. 2 (av 4) i INF1000 v2008

Oblig2 - obligatorisk oppgave nr. 2 (av 4) i INF1000 v2008 Oblig2 - obligatorisk oppgave nr. 2 (av 4) i INF1000 v2008 Leveringsfrist Oppgaven må løses individuelt og leveres senest fredag 22. februar 2008 kl 16.00 via Joly. Viktig: les slutten av oppgaven for

Detaljer

Det fysiske laget, del 2

Det fysiske laget, del 2 Det fysiske laget, del 2 Kjell Åge Bringsrud (med foiler fra Pål Spilling) 1 Pulsforvrengning gjennom mediet Linje g(t) innsignal Dempning A(f) v(t) utsignal A(f) 0% 50% Frekvensresponsen Ideell Frekv.

Detaljer

Tid og koordinering. Foreleser: Olav Lysne

Tid og koordinering. Foreleser: Olav Lysne Tid og koordinering Foreleser: Olav Lysne Bakgrunn Distribuerte koordineringsprotokoller har ofte behov for en hendte-før relasjon mellom hendelser gjensidig utelukkelse blandt en samling prosesser (som

Detaljer

TJENESTEBESKRIVELSE LEID LINJE /v1.7

TJENESTEBESKRIVELSE LEID LINJE /v1.7 TJENESTEBESKRIVELSE LEID LINJE 01.12.2018/v1.7 1 INNLEDNING 3 2 DEFINISJONER OG FORKORTELSER 3 2.1 Definisjoner... 3 2.2 Forkortelser... 3 3 TJENESTENS EGENSKAPER 4 4 TEKNISK BESKRIVELSE 4 4.1 Tilkobling

Detaljer

Datakommunikasjon bak kulissene

Datakommunikasjon bak kulissene Forutsetninger for datakommunikasjon Sender og mottaker såkalte endesystemer Kommunikasjonsmedium dvs. datanettet kommunikasjon bak kulissene Regler og prosedyrer såkalte protokoller Kommunikasjonsprogrammer

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i INF1060 Introduksjon til operativsystemer og datakommunikasjon Eksamensdag: 9. desember 2005 Tid for eksamen: 14.30 17.30 Oppgavesettet

Detaljer

MTU i nettverk Ei lita innføring i generelt nettverk. Av Yngve Solås Nesse Bildeseksjonen/MTA/Haukeland universitetssjukehus

MTU i nettverk Ei lita innføring i generelt nettverk. Av Yngve Solås Nesse Bildeseksjonen/MTA/Haukeland universitetssjukehus MTU i nettverk Ei lita innføring i generelt nettverk Av Yngve Solås Nesse Bildeseksjonen/MTA/Haukeland universitetssjukehus Nettverk To eller fleire datamaskiner som deler ressurser eller data. LAN og

Detaljer

Forelesning Lagdeling i Internettarkitekturen

Forelesning Lagdeling i Internettarkitekturen IN1020 - Introduksjon til datateknologi Forelesning 19.10.2018 Lagdeling i Internettarkitekturen Håkon Kvale Stensland & Andreas Petlund Plan for nettverksdelen av IN1020 21. september Kryptering til hverdags

Detaljer

Oblig2 - obligatorisk oppgave nr. 2 (av 4) i INF1000 v2009

Oblig2 - obligatorisk oppgave nr. 2 (av 4) i INF1000 v2009 Oblig2 - obligatorisk oppgave nr. 2 (av 4) i INF1000 v2009 Leveringsfrist Oppgaven må løses individuelt og leveres senest fredag 20. februar kl 16.00 via Joly. Viktig: les slutten av oppgaven for detaljerte

Detaljer

Teori om sikkerhetsteknologier

Teori om sikkerhetsteknologier Avdeling for informatikk og e-læring, Høgskolen i Sør-Trøndelag Tomas Holt 22.8.2007 Lærestoffet er utviklet for faget LN479D/LV473D Nettverksikkerhet Innhold 1 1 1.1 Introduksjon til faget............................

Detaljer

Løsningsforslag til oppgaver i datakommunikasjons-delen i inf1060, uke 48, 2004.

Løsningsforslag til oppgaver i datakommunikasjons-delen i inf1060, uke 48, 2004. Løsningsforslag til oppgaver i datakommunikasjons-delen i inf1060, uke 48, 2004. 1. Kommunikasjonsformer Gi en kort definisjon på følgende begrep: a) Linje/pakkesvitsjing Linjesvitsjing er en teknikk som

Detaljer

Hva er en protokoll? INF1060 Introduksjon 2

Hva er en protokoll? INF1060 Introduksjon 2 Oversikt: Hva er Internet? Hva er en protokoll? Endesystemer Kjernenett Aksessnett og fysiske media Gjennomstrømning (throughput), tap og forsinkelse Protokoll lag IP, TCP, UDP Applikasjoner INF1060 1

Detaljer

Nettverkslaget. Fragmentering/framsending Internetworking IP

Nettverkslaget. Fragmentering/framsending Internetworking IP Uke 9 - gruppe Nettverkslaget Fragmentering/framsending Internetworking IP Gruppearbeid Diskusjon 1. Forklar prinsippet for fragmentering og reassemblering. Anta at maskinen som tar iniativet til kommunikasjonen

Detaljer

Bakgrunn. Tid og koordinering. Foreleser: Olav Lysne

Bakgrunn. Tid og koordinering. Foreleser: Olav Lysne Tid og koordinering Foreleser: Olav Lysne Bakgrunn Distribuerte koordineringsprotokoller har ofte behov for en hendte-før relasjon mellom hendelser gjensidig utelukkelse blandt en samling prosesser (som

Detaljer

6107 Operativsystemer og nettverk

6107 Operativsystemer og nettverk 6107 Operativsystemer og nettverk Labøving 5 Transportlaget: porter, forbindelser og pakkeformater Introduksjon I denne øvingen skal du studere TCP-protokollen og hvordan TCP etablerer og lukker forbindelser

Detaljer

I Kapittel 2 lærte vi om tall i alternative tallsystemer, i hovedsak om binære tall, oktale tall og heksadesimale tall.

I Kapittel 2 lærte vi om tall i alternative tallsystemer, i hovedsak om binære tall, oktale tall og heksadesimale tall. Forelesning 4 Tall som data Dag Normann - 23. januar 2008 Valg av kontaktpersoner/tillitsvalgte Før vi tar pause skal vi velge to til fire tillitsvalgte/kontaktpersoner. Kontaktpersonene skal være med

Detaljer

Datateknikk TELE1005-A 15H HiST-FT-IEFE

Datateknikk TELE1005-A 15H HiST-FT-IEFE Datateknikk TELE1005-A 15H HiST-FT-IEFE Delemne digitalteknikk og datakommunikasjon Øving 5 (del I); løysing Oppgåve 1 Lærestoff i kap. 2.4 og 2.5 Forklar (kort) med eigne ord kvifor ein bruker ein lagdelt

Detaljer

Notater: INF1060 - Datakommunikasjon

Notater: INF1060 - Datakommunikasjon Notater: INF1060 - Datakommunikasjon Veronika Heimsbakk veronahe@student.matnat.uio.no 9. januar 2013 Innhold 1 Internet 3 1.1 Pakkesvitsjing........................... 3 1.2 Linjesvitsjing...........................

Detaljer

TJENESTEBESKRIVELSE ETHERNET TRANSPORT SDH /v1.6

TJENESTEBESKRIVELSE ETHERNET TRANSPORT SDH /v1.6 TJENESTEBESKRIVELSE ETHERNET TRANSPORT SDH 24.08.2015/v1.6 1 INNLEDNING 3 2 DEFINISJONER OG FORKORTELSER 4 2.1 Definisjoner 4 2.2 Forkortelser 4 3 TJENESTENS EGENSKAPER 5 3.1 Tilkobling og overlevering

Detaljer

Reelle tall på datamaskin

Reelle tall på datamaskin Reelle tall på datamaskin Knut Mørken 5. september 2007 1 Innledning Tirsdag 4/9 var tema for forelesningen hvordan reelle tall representeres på datamaskin og noen konsekvenser av dette, særlig med tanke

Detaljer

Innhold. Innledning til Input/Output. Ulike typer Input/Output. Input/Output internt i datamaskinen. Input/Output mellom datamaskiner

Innhold. Innledning til Input/Output. Ulike typer Input/Output. Input/Output internt i datamaskinen. Input/Output mellom datamaskiner Innhold Innledning til Input/Output Ulike typer Input/Output Input/Output internt i datamaskinen Input/Output mellom datamaskiner 23.04.2001 Input/Output 1 Input/Output (I/O) En datamaskin kommuniserer

Detaljer

INF2270. Input / Output (I/O)

INF2270. Input / Output (I/O) INF2270 Input / Output (I/O) Hovedpunkter Innledning til Input / Output Ulike typer I/O I/O internt i datamaskinen I/O eksternt Omid Mirmotahari 3 Input / Output En datamaskin kommuniserer med omverdenen

Detaljer

Oppsummering Assemblerkode Hopp Multiplikasjon Kode og data Array Oppsummering

Oppsummering Assemblerkode Hopp Multiplikasjon Kode og data Array Oppsummering Uke 34 Uke 35 Uke 36 Uke 37 Uke 38 Uke 39 Uke 40 Uke 41 Uke 42 Uke 43 Uke 44 Uke 45 Uke 46 Uke 47 sikkerhet datanett programvare digitale kretser Prosessoren II Kort oppsummering Løkker og tester Mer om

Detaljer

TMA4100 Matematikk 1, høst 2013

TMA4100 Matematikk 1, høst 2013 TMA4100 Matematikk 1, høst 2013 Teknostart Forelesning 3 www.ntnu.no TMA4100 Matematikk 1, høst 2013, Teknostart Forelesning 3 Tema Logikk Definisjoner og Teoremer Mengder og Egenskaper ved de Reelle Tall

Detaljer

6105 Operativsystem og nettverk

6105 Operativsystem og nettverk 6105 Operativsystem og nettverk Leksjon 6b Nettverkslaget: Ruting og ICMP-protokollen Rutere, ruting, videresending og hopp Rutingtabeller Fragmentering av IP-pakker ICMP-protokollen, ping og traceroute

Detaljer

Informasjonsteori Skrevet av Joakim von Brandis, 18.09.2003

Informasjonsteori Skrevet av Joakim von Brandis, 18.09.2003 Informasjonsteori Skrevet av Joakim von Brandis, 18.09.200 1 Bits og bytes Fundamentalt for informasjonsteori er at all informasjon (signaler, lyd, bilde, dokumenter, tekst, etc) kan representeres som

Detaljer

Computer Networks A. Tanenbaum

Computer Networks A. Tanenbaum Computer Networks A. Tanenbaum Kjell Åge Bringsrud (Basert på foiler av Pål Spilling) Kapittel 1, del 1 INF3190 V2004 Kjell Åge Bringsrud; kap.1 Foil 1 Problemområde og fokusering hvordan skal vi bygge

Detaljer

Pensumoppgaver Datakommunikasjon (Oppgavene ikke fasit) INF3190 DATAKOMMUNIKASJON OPPSUMMERINGSOPPGAVER Laget av : Khiem-Kim Ho Xuan...

Pensumoppgaver Datakommunikasjon (Oppgavene ikke fasit) INF3190 DATAKOMMUNIKASJON OPPSUMMERINGSOPPGAVER Laget av : Khiem-Kim Ho Xuan... UNIVERSITETET I OSLO Pensumoppgaver Datakommunikasjon (Oppgavene ikke fasit) INF3190 DATAKOMMUNIKASJON OPPSUMMERINGSOPPGAVER Laget av : Khiem-Kim Ho Xuan Computer networks and the Internet Referanse: Kap

Detaljer

Oblig2 - obligatorisk oppgave nr. 2 (av 4) i INF1000 h2006

Oblig2 - obligatorisk oppgave nr. 2 (av 4) i INF1000 h2006 Oblig2 - obligatorisk oppgave nr 2 (av 4) i INF1000 h2006 Leveringsfrist Oppgaven må leveres senest fredag 30 september kl 1600 Viktig: les slutten av oppgaven for detaljerte leveringskrav Formål Formålet

Detaljer

Eksamen i emne TTM4135 Informasjonssikkerhet Løsningsforslag.

Eksamen i emne TTM4135 Informasjonssikkerhet Løsningsforslag. ksamen i emne TTM4135 Informasjonssikkerhet 2006-05-22. Løsningsforslag. Oppgave 1 1.1. (6 p.) Feltene i AH er som følger: - neste hode (8 bit): Identifiserer type hode som følger umiddelbart etter dette

Detaljer

INF3190 Obligatorisk oppgave: Linklagets flytkontroll

INF3190 Obligatorisk oppgave: Linklagets flytkontroll INF3190 Obligatorisk oppgave: Linklagets flytkontroll Formelt: Denne obligatoriske oppgaven skal løses individuelt. Innleveringen må være godkjent før innlevering av hjemmeeksamen 1. For å bestå må innleveringen

Detaljer

TJENESTEBESKRIVELSE ETHERNET TRANSPORT SDH /v1.7

TJENESTEBESKRIVELSE ETHERNET TRANSPORT SDH /v1.7 TJENESTEBESKRIVELSE ETHERNET TRANSPORT SDH 01.12.2018/v1.7 1 INNLEDNING 3 2 DEFINISJONER OG FORKORTELSER 4 2.1 Definisjoner 4 2.2 Forkortelser 4 3 TJENESTENS EGENSKAPER 5 3.1 Tilkobling og overlevering

Detaljer

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i INF1060 Introduksjon til operativsystemer og datakommunikasjon Eksamensdag: 4. desember 2009 Tid for eksamen: 14.30 17.30 Oppgavesettet

Detaljer

INF Algoritmer og datastrukturer

INF Algoritmer og datastrukturer INF2220 - Algoritmer og datastrukturer Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo INF2220, forelesning 11: Huffman-koding & Dynamisk programmering (Ifi, UiO) INF2220 H2015, forelesning 11 1 / 32 Dagens

Detaljer

a) Vis hvordan en samtale fra en fasttelefon til en mobiltelefon i GSM settes opp.

a) Vis hvordan en samtale fra en fasttelefon til en mobiltelefon i GSM settes opp. Kont - 2011 Oppgave 1 - Mobilkommunikasjon a) Vis hvordan en samtale fra en fasttelefon til en mobiltelefon i GSM settes opp. 1. Fasttelefonterminalen sender nummeret til mobiltelefonen gjennom PSTNnettverket

Detaljer

Husk å registrer deg på emnets hjemmeside!

Husk å registrer deg på emnets hjemmeside! IT Informatikk basisfag 28/8 Husk å registrer deg på emnets hjemmeside! http://it.idi.ntnu.no Gikk du glipp av øving? Gjør øving og få den godkjent på datasal av din lærass! Forrige gang: HTML Merkelapper

Detaljer

Oblig2 - obligatorisk oppgave nr. 2 (av 4) i INF1000

Oblig2 - obligatorisk oppgave nr. 2 (av 4) i INF1000 Oblig2 - obligatorisk oppgave nr 2 (av 4) i INF1000 Leveringsfrist Oppgaven må leveres senest fredag 29 september kl 1600 Viktig: les slutten av oppgaven for detaljerte leveringskrav Formål Formålet med

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i INF 240 og IN270 Datakommunikasjon Eksamensdag: Onsdag 21. mai 2003 Tid for eksamen 9.00-15.00 Oppgavesettet er på 5 sider Vedlegg:

Detaljer

INF2810: Funksjonell Programmering. Lokale variabler. Og trær.

INF2810: Funksjonell Programmering. Lokale variabler. Og trær. INF2810: Funksjonell Programmering Lokale variabler. Og trær. Erik Velldal Universitetet i Oslo 11. september 2019 Tema forrige uke 2 Lister som datastruktur quote Rekursjon på lister Høyereordens prosedyrer

Detaljer