Introduksjon til nettverksteknologi
|
|
- Martine Stene
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Avdeling for informatikk og e- læring, Høgskolen i Sør- Trøndelag Introduksjon til nettverksteknologi Olav Skundberg og Boye Holden Lærestoffet er utviklet for faget IFUD1017- A Nettverksteknologi Introduksjon til nettverksteknologi Resymé: Denne leksjonen gir en kort introduksjon til hvordan dagens nettverk er bygd opp og hvordan trafikk blir overført mellom tjenere. Innhold 1 INTRODUKSJON LAGDELTE KOMMUNIKASJONSMODELLER (KAP 2.4) HVORFOR ER DATAKOMMUNIKASJON BYGD OPP ETTER EN LAGDELT MODELL? HVA ER FORSKJELL PÅ EN TJENESTE, EN PROTOKOLL OG EN APPLIKASJON? HVORFOR ER INTERNETT PAKKESVITSJET? ER DET NOEN ULEMPER MED PAKKESVITSJING? HVA ER EN DATAPAKKE? HVORDAN KOMMER PAKKENE FRAM TIL RETT MOTTAKER? ULIKE TYPER NETTVERK (KAP 5.2) WEB (KAP 3.2) KORT OM HTTP SPESIELLE FUNKSJONER I HTTP... 5 Side 1 av 6
2 1 Introduksjon Dette kurset forutsetter kjennskap til grunnleggende datakommunikasjon, men erfaringsmessig stiller studenter med forskjellig bakgrunn. Derfor starter denne første leksjonen med en oversikt over de viktigste prinsippene, og bruker funksjoner i web som konkrete eksempler på hvordan protokoller er konstruert for å oppnå ønsket funksjonalitet. Dette vil være til dels kjent stoff for noen, men øvingen er lagt opp med anledning til ytterligere fordyping. Lærestoff Leksjonen henviser til kapitler i læreboka som er pensum. I tillegg er det skrevet kort om de mest sentrale problemstillingene for hvert kapittel. Øving Denne leksjonen, og også senere leksjoner i faget, gjør omfattende bruk av programmet Wireshark. Det er laget en egen veiledning for installasjon og bruk av dette programmet. Øvingen bruker HTTP som konkret eksempel på analyse med Wireshark. 2 Lagdelte kommunikasjonsmodeller (Kap 2.4) 2.1 Hvorfor er datakommunikasjon bygd opp etter en lagdelt modell? Det vanligste argumentet er at for å gjøre oppgaven løsbar, må den deles den opp i mindre oppgaver som kan håndteres hver for seg. Men den helt essensielle effekten av dette er at hvert lag kan tilpasses det behovet man har, uten å måtte endre på de øvrige lagene. For eksempel kan man fritt velge kablet eller trådløst lokalnett, det vil si utskifting på lenkelaget, uten å måtte installere nytt operativsystem. Det måtte man kanskje ha gjort dersom kommunikasjonsprogrammet var en stor pakke. Videre kan man fra hvert lag fritt velge hvilke tjenester man skal benytte fra underliggende lag. For eksempel kan en applikasjonen bruke pålitelig overføring (web) eller upålitelig overføring (multimedia) uten at man trenger endringer i kommunikasjonsprogrammet. 2.2 Hva er forskjell på en tjeneste, en protokoll og en applikasjon? Protokoller opererer mellom likestilte parter (egentlig programmer) som er på samme lag men i ulike maskiner. HTTP er en protokoll på applikasjonslaget og sender meldinger mellom klient og tjener. Tjenester, derimot, tilbys fra ett lag til laget over på en og samme maskin. Pålitelig overføring er eksempel på en tjeneste. For å implementere en tjeneste må det utvikles en protokoll. En applikasjon er et program som tilbyr en nyttefunksjon for brukeren. Opera nettleser er et eksempel på en applikasjon, og denne gjør bruk av protokoller som ligger på applikasjonslaget. Side 2 av 6
3 Figur 2.1: Skisse over tjenester og protokoller 2.3 Hvorfor er Internett pakkesvitsjet? Internett er pakkesvitsjet, hvor informasjonen overføres i helt atskilte pakker. Dette i motsetning til linjesvitsjing, som i det gamle fasttelefoninettet, hvor det var en kontinuerlig forbindelse mellom sender og mottaker. En fordel med pakkesvitsjing er at flere parter kan benytte samme overføringskanal, man deler på ressursene. Dette skalerer bedre enn linjesvitsjing når det blir svært mange brukere, fordi hver enkel bruker har lange opphold i sin dataoverføring. En annen fordel er at pakkene kan rutes langs forskjellige veier, noe som gir økt sikkerhet. Dette poenget var årsaken til at det militære i sin tid startet utvikling av pakkesvitsjing. 2.4 Er det noen ulemper med pakkesvitsjing? Det er en viss ulempe ved det at kompleksiteten øker i forhold til linjesvitsjing. Når flere deler en overføringskanal, kreves det adressering for å nå rett mottaker. Hvordan skal man styre tilgangen til kanalen? Hvordan skal man forholde seg til at pakker kan forsvinne underveis, det vil si pålitelighet? Nettopp slike problemstillinger er det de ulike protokollene er utviklet for å håndtere. 2.5 Hva er en datapakke? En pakke inneholder som regel to ting: et pakkehode og nyttelast. Pakkehodet er spesifikt for hver enkelt protokoll. Som regel er pakkehodet større jo mer avansert tjenesten er, fordi det da kreves mer informasjon. Når man skal spesifisere en protokoll skjer det alltid en avveining mellom datamengden i pakkehodet, som man ønsker minst mulig, og funksjonaliteten i protokollen. Når et lag benytter en tjeneste fra laget under, blir de data man har overført til laget under og mottas der som nyttelast. Nyttelasten blir pakket inn med pakkehodet som den aktuelle tjenesten/protokollen på dette laget har, og videre overlatt til laget under seg igjen. Dette er en innpakkingsprosess. Når pakken til syvende og sist sendes ut på nettet, finner man en sekvens av pakkehoder. Dette vises visuelt i Wireshark på en glimrende måte, og det er helt essensielt at man danner seg et bilde av denne prosessen. På tilsvarende vis skjer det en utpakkingsprosess hos mottaker, etter hvert som pakkehodene skrelles av og nyttelasten overlates til laget over. Side 3 av 6
4 Datapakken, det vil si protokollhode og nyttelast, har forskjellig navn avhengig av hvilket lag man refererer til: Tabell 2.1 Lag Applikasjonslaget Transportlaget Nettverkslaget Lenkelaget Pakken kalles Meldinger Segmenter (IP- )Pakker Rammer 2.6 Hvordan kommer pakkene fram til rett mottaker? I hvert pakkehode legges det inn informasjon om mottaker, mottakers adresse. Adressene har forskjellige navn, ulik lengde og forskjellig skrivemåte på de forskjellige lagene: Tabell 2.2 Lag Adresse Lengde Eksempel Transportlag Porter 16 bit 80 (HTTP) Nettlag IP- adresse 32 bit IPv Lenkelag MAC- adresse 48 bit 00:0F:9A:3D:22:7E En og samme maskin kan ha mange samtidige adresser aktive, for eksempel har LAN- tilkopling og trådløs tilkopling gjerne ulike IP- adresser. Videre kan man kjøre flere nettlesere samtidig. Det betyr at mange pakker kommer til samme IP- adresse, men de må fordeles til rett nettleser. Disse vil skilles med ulike portnummer. 3 Ulike typer nettverk (Kap 5.2) Den kanskje største sammenblandingen av nettbegrep er mellom lokalnett og IP- nett. Vi legger vekt på at et lokalnett er infrastrukturen i form av kabler, svitsjer, trådløsadaptere og dets like innenfor et geografisk avgrenset området. Det kan være et stort campusområde eller et lite hjemmenett. IP- nett, derimot, er en logisk struktur som etableres på denne infrastrukturen. Man kan gjerne ha flere IP- nett innenfor et lokalnett. Tidligere ble separate IP- nett i et lokalnett kalt for subnett, men vi mener dette er et misvisende navn fordi hele Internett er en samling av IP- nett som inngår i større og mindre nettadresser og skilles med nettmasker. Når en pakke sendes fra en ruter til en annen, er også denne forbindelsen et eget IP- nett, men riktignok med den minste størrelsen et IP- nett kan ha. Bedriftsnett kan gjerne være sammenkopling av flere lokalnett, det vil si at bedriften har flere lokasjoner. Da kommer man inn på teknikker for å kople LAN sammen til WAN. Side 4 av 6
5 4 Web (Kap 3.2) Web er en av de mest populære anvendelse av Internett. Derfor er det utrolig viktig at protokollen for denne anvendelsen, HTTP, fungerer optimalt. Hva som menes med optimalt: Funksjonalitet for brukeren og effektivitet i dataoverføring. Resten av denne leksjonen tar for seg noen spesielle egenskaper ved HTTP. Hensikten med det er å få et detaljert bilde av hvordan denne protokollen opererer, men også se hvordan den har blitt utviklet for å dekke nye behov. 4.1 Kort om HTTP Klient og tjener sender meldinger til hverandre, de kalles forespørsler (request) og svar (response). Meldingene har en fast, tredelt struktur. Denne består av først en linje med selve forespørselen/svaret, deretter headerlinjer med utfyllende informasjon. Til slutt er det eventuelt en kropp med data. Det er ikke alltid at meldinger har kropp. For eksempel når en nettleser ber om å få vist en webside, kan man klare seg med URL. Denne er gitt av forespørselslinjen og en headerlinje. HTTP er tekstbasert og feltene har variabel lengde. Det betyr at man skriver i klartekst hva linjen gjelder og hvilket innhold den har, for eksempel Host: datakom.no. Dette er en headerlinje som forteller hvilket domenenavn man bruker i oppslaget. Men det betyr at mottaker må skanne (parse) gjennom meldingen og tolke de linjene man finner. Alternativet kunne vært som i IP- protokollen, hvor hvert felt har fast lengde og definert betydning. Faste posisjoner er generelt raskere å tolke, men mye mer stivbeint. I så fall måtte man ha innført regler for hvor lange domenenavn kunne være. Det finnes også protokoller som koder/krymper innholdet for å spare båndbredde, for eksempel i GSM. Da overlates prosesseringen (belastningen) til endeutstyret i stedet, og det har aldri vært aktuelt å la webtjenere ta denne ekstra belastningen. Oppsummert: HTTP er en rett fram protokoll som vektlegger enkelhet fremfor kompleksitet. Et annet viktig aspekt ved HTTP er at det er valgfritt hvilke headerlinjer man benytter. Det betyr i praksis at man kan sende med en headerlinje, men mottaker kan velge å benytte seg av den eller ikke, avhengig av hvor avansert den er. En av headerlinjene som klienten kan benytte er Accept- Language: no, hvor avsender sier at den foretrekker norsk språk i visningen. Dette åpner for at tjeneren kan ha et sett av responser tilpasset ulike språk, men hvis den ikke har det blir bare linjen ignorert. Det at headerlinjer kan føyes til uten å måtte omdefinere hele protokollen, er en av hovedgrunnene til at web har hatt så stor suksess. Da HTTP ble definert, var for eksempel netthandel ikke et tema. Senere har man utvidet HTTP med cookies- funksjonen ved å definere nye headerlinjer, og det løste behovet. Dette er et godt eksempel på fleksibilitet. 4.2 Spesielle funksjoner i HTTP HTTP har et stort antall funksjoner, vi skal spesielt studere tre av disse Vedvarende forbindelser Denne funksjonen dreier seg om å opprettholde etablert forbindelse med webtjener inntil alle objekter (filer) på websiden er overført. En webside, skrevet i HTML, er som regel sammensatt av tekst, bilder og andre separate ressurser. Hvert av disse objektene må lastes ned separat med egne forespørselsmeldinger. Web krever pålitelig overføring, at data kommer frem korrekt. Dette løses på Side 5 av 6
6 transportlaget med TCP, som kopler opp, overfører data og kopler ned. HTTP versjon 1.0 koblet ned forbindelsen etter at hvert objekt var overført. Det tar tid og krever ekstra pakker å kople forbindelser opp og ned. Dette er lite brukervennlig (tregt) og lite effektivt (ekstra linjebelastning). Derfor ble det spesifisert mulig het for vedvarende oppkopling. Headerlinje- stikkord er Connection: Keep- Alive. Merk at websider kan være sammensatt av ressurser som er lagret på forskjellige webtjenere. Da må man sjølsagt kople opp til hver enkelt webtjener, man løser ikke dette med vedvarende forbindelser. En annen teknikk som nettlesere benytter seg av er å etablere parallelle forbindelser. Dersom en side består av mange objekter, kan det gå raskere å laste disse i parallell gitt at linjekapasiteten takler det. Dette er ikke en HTTP- funksjon, men noe som nettleseren administrerer Lokal mellomlagring Denne funksjonen ble laget for å utnytte lokalt mellomlager på PC, siden hvert objekt som lastes ned lagres der som midlertidige Internett- filer. Det er selvfølgelig raskere (mer brukervennlig) og mer effektivt (sparer linjebelastning) å bruke en fil som er lokalt lagret istedenfor å overføre den på nytt hver gang. Dette ble løst med headerlinjer If- Modified- Since: <tid>. Merk at dersom en fil er endret, lastes hele fila ned på nytt. Dynamiske websider, de som er laget i PHP- språk og lignende, genererer HTML- koden på nytt for hver lesing. Dermed vil slike sider alltid lastes ned i sin helhet hver gang Webhotell Et webhotell er en tjeneste hvor en enkelt webtjener tilbyr hjemmesider til forskjellige domenenavn. Man forstår at DNS gjør oppslag på domenenavn for å finne IP- adressen til maskinen og at denne står og lytter på port 80, men ut fra dette alene kan ikke webtjeneren vite hvilken hjemmeside som skal vises. Derfor er det en egen headerlinje som heter Host: <domenenavn>. Side 6 av 6
1. Informasjonskapsler og pakkefangst. 2. Grunnleggende datakommunikasjon
Informasjonskapsler og pakkefangst Olav Skundberg Opphavsrett: Forfatter og Stiftelsen TISIP Lærestoffet er utviklet for faget 1. Informasjonskapsler og pakkefangst Denne leksjonen har tre hovedtema. To
DetaljerKap 3: Anvendelser av Internett
Kap 3: Anvendelser av Internett Hva er egentlig Internett? Skal studere de vanligste protokollene: Web E-post DNS Ansvarsområder og prosess-skille 1 Hva er egentlig Internett? Infrastruktur Tjenester Roller
DetaljerProsjektet SAMKOM2016
Prosjektet SAMKOM2016 Presentert på datacop Gjøvik januar 2016 Olav Skundberg Bjørn Klefstad Siktemål med prosjektet SAMKOM2016 Fusjonsprosessen bruker begrepene robuste fagmiljø og bedre utdanningskvalitet.
Detaljer6107 Operativsystemer og nettverk
6107 Operativsystemer og nettverk Labøving 5 Transportlaget: porter, forbindelser og pakkeformater Introduksjon I denne øvingen skal du studere TCP-protokollen og hvordan TCP etablerer og lukker forbindelser
Detaljer1. Sikkerhet i nettverk
1. Sikkerhet i nettverk Stiftelsen TISIP i samarbeid med Avdeling for informatikk og e-læring, Høgskolen i Sør-Trøndelag Nettverk Olav Skundberg Opphavsrett: Forfatter og Stiftelsen TISIP Lærestoffet er
Detaljer6105 Windows Server og datanett
6105 Windows Server og datanett Leksjon 9 Web, HTTP og IIS Applikasjonslaget i Internett Web protokollen: HTTP Webtjeneren IIS Utskrift med HTTP i Internett Pensum Kvisli: Windows Server og datanett, Kap.
Detaljer6105 Windows Server og datanett
6105 Windows Server og datanett Leksjon 9 Web, HTTP og IIS Applikasjonslaget i Internett Web protokollen: HTTP Webtjeneren IIS Utskrift med HTTP i Internett Pensum Kvisli: Windows Server og datanett, Kap.
DetaljerHøgskolen i Telemark EKSAMEN Operativsystem og nettverk inkludert denne forsiden og vedlegg. Merknader:
Høgskolen i Telemark Fakultet for allmennvitenskapelige fag EKSAMEN 6107 Operativsystem og nettverk 3.12.2014 Tid: Målform: Sidetall: Hjelpemidler: 4 timer Bokmål 7 - inkludert denne forsiden og vedlegg
DetaljerTDT4110 IT Grunnkurs: Kommunikasjon og Nettverk. Læringsmål og pensum. Hva er et nettverk? Mål. Pensum
1 TDT4110 IT Grunnkurs: Kommunikasjon og Nettverk Kommunikasjon og nettverk 2 Læringsmål og pensum Mål Lære det mest grunnleggende om hvordan datanettverk fungerer og hva et datanettverk består av Pensum
DetaljerKapittel 4: Transportlaget
Kapittel 4: Transportlaget Noen mekanismer vi møter på transportlaget Adressering Glidende vindu Deteksjon av bitfeil Pålitelig overføring med TCP Etablering av TCP-forbindelse Flyt- og metningskontroll
Detaljer6107 Operativsystemer og nettverk
6107 Operativsystemer og nettverk Labøving 6c IP versjon 6 Oppgave 1 IPv6 kommandoer i Linux Ubuntu Server har en Linux kjerne som er IPv6 kompatibel. Distribusjonen har også en del ipv6 verktøy ferdig
DetaljerEKSAMENSFORSIDE Skriftlig eksamen med tilsyn
BOKMÅL EKSAMENSFORSIDE Skriftlig eksamen med tilsyn Emnekode: 6107 Dato: 7.12.2016 Ansv. faglærer: Jon Kvisli Campus: Bø Antall oppgaver: 5 Tillatte hjelpemidler (jfr. emnebeskrivelse): Kalkulator (utdelt)
DetaljerHuldt & Lillevik Ansattportal. - en tilleggsmodul til Huldt & Lillevik Lønn. Teknisk beskrivelse
Huldt & Lillevik Ansattportal - en tilleggsmodul til Huldt & Lillevik Lønn Teknisk beskrivelse Huldt & Lillevik er trygghet Trygghet er å vite at løsningen du bruker virker, hver eneste dag, enkelt og
Detaljer6105 Windows Server og datanett
6105 Windows Server og datanett Leksjon 8b TCP/IP del 2: Transportlaget TCP og UDP Transportlagets oppgaver Adressering i transportlaget TCP Transmission Control Protocol UDP User Datagram Protocol TCP/IP
DetaljerHøgskolen i Telemark EKSAMEN Operativsystem og nettverk inkludert denne forsiden og vedlegg. Merknader:
Høgskolen i Telemark Fakultet for allmennvitenskapelige fag EKSAMEN 6107 Operativsystem og nettverk 1.6.2016 Tid: Målform: Sidetall: Hjelpemidler: 4 timer Bokmål 7 - inkludert denne forsiden og vedlegg
DetaljerForelesning Oppsummering
IN1020 - Introduksjon til datateknologi Forelesning 23.11.2018 Oppsummering Håkon Kvale Stensland & Andreas Petlund Nettverksdelen - Pensum Relevante kapitler fra boka (se pensumliste) Alt presentert på
Detaljer6105 Windows Server og datanett
6105 Windows Server og datanett Leksjon 8b /IP del 2: Transportlaget og UDP Transportlagets oppgaver Adressering i transportlaget Transmission Control Protocol UDP User Datagram Protocol /IP verktøy i
Detaljer2EOLJDWRULVNRSSJDYHQU L GDWDNRPPXQLNDVMRQ + VWHQ.,QQOHYHULQJVIULVWRNWREHU *MHQQRPJnVWRUVGDJRNWREHU
2EOLJDWRULVNRSSJDYHQU L GDWDNRPPXQLNDVMRQ + VWHQ,QQOHYHULQJVIULVWRNWREHU *MHQQRPJnVWRUVGDJRNWREHU 2SSJDYH D)RUNODUKYLONHWRHOHPHQWHUHQ,3DGUHVVHEHVWnUDY En IP-adresse består av to deler, nettverksdel og
DetaljerOppsummering: Linjesvitsjing kapasiteten er reservert, og svitsjing skjer etter et fast mønster. Linjesvitsj
Oppsummering: Linjesvitsjing kapasiteten er reservert, og svitsjing skjer etter et fast mønster Linjesvitsj Pakkesvitsjing Ressursene er ikke reservert; de tildeles etter behov. Pakkesvitsjing er basert
DetaljerHøgskolen i Telemark EKSAMEN Operativsystem og nettverk inkludert denne forsiden og vedlegg. Merknader:
Høgskolen i Telemark Fakultet for allmennvitenskapelige fag EKSAMEN 6107 Operativsystem og nettverk 8.12.2015 Tid: Målform: Sidetall: Hjelpemidler: 4 timer Bokmål 7 - inkludert denne forsiden og vedlegg
DetaljerKommunikasjonsnett. Et kommunikasjonsnett er utstyr (maskinvare og programvare) for utveksling av informasjon
Kommunikasjonsnett Et kommunikasjonsnett er utstyr (maskinvare og programvare) for utveksling av informasjon Hva er informasjon? Tale, bilde, lyd, tekst, video.. Vi begrenser oss til informasjon på digital
Detaljer6107 Operativsystem og nettverk
6107 Operativsystem og nettverk Leksjon 3a Web og http-protokollen Applikasjonslaget (litt repetisjon fra 6105) Webtjenesten HTTP-protokollen, HTTP/2, HTTPS og TLS/SSL Internet Media Types (MIME) Filoverføring
Detaljer6107 Operativsystem og nettverk
6107 Operativsystem og nettverk Leksjon 3a Web og http-protokollen Applikasjonslaget (litt repetisjon fra 6105) Webtjenesten HTTP-protokollen, HTTP/2, HTTPS og TLS/SSL Internet Media Types (MIME) Filoverføring
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i INF1060 Introduksjon til operativsystemer og datakommunikasjon Eksamensdag: 9. desember 2005 Tid for eksamen: 14.30 17.30 Oppgavesettet
DetaljerLagene spiller sammen
Lagene spiller sammen Dere har lært om lagene, men hvordan virker dette i praksis? Utgangspunkt i Ethernet/IP/TCP/Applikasjonslag Trafikkpolitiet i Internett (ISP og congestion control) Hvordan oversettes
DetaljerDette er en demonstrasjonsside som vi skal bruke for å se litt nærmere på HTTP protokollen. Eksemplet vil også illustrere et par ting i PHP.
1 Dette er en demonstrasjonsside som vi skal bruke for å se litt nærmere på HTTP protokollen. Eksemplet vil også illustrere et par ting i PHP. (Læreboka kapittel 2-5) Legg merke til den første blokken,
DetaljerNotater: INF1060 - Datakommunikasjon
Notater: INF1060 - Datakommunikasjon Veronika Heimsbakk veronahe@student.matnat.uio.no 9. januar 2013 Innhold 1 Internet 3 1.1 Pakkesvitsjing........................... 3 1.2 Linjesvitsjing...........................
Detaljer6107 Operativsystemer og nettverk
6107 Operativsystemer og nettverk Labøving 6ab TCP/IP-verktøy og IPv4-protokollen Introduksjon Øvingen er skrevet for Linux, men vil også fungere fra Mac OSX eller Windows. Kommandoene som brukes finnes
DetaljerDet matematisk-naturvitenskapelige fakultet
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i INF1060 Introduksjon til operativsystemer og datakommunikasjon Eksamensdag: 7. desember 2007 Tid for eksamen: 14.30 17.30 Oppgavesettet
DetaljerObligatorisk oppgave nr 2 i datakommunikasjon. Høsten 2002. Innleveringsfrist: 04. november 2002 Gjennomgås: 7. november 2002
Obligatorisk oppgave nr 2 i datakommunikasjon Høsten 2002 Innleveringsfrist: 04. november 2002 Gjennomgås: 7. november 2002 Oppgave 1 a) Forklar hva hensikten med flytkontroll er. - Hensikten med flytkontroll
DetaljerJSP - 2. Fra sist. Hvordan fungerer web? Tjenerside script HTML. Installasjon av Web-tjener Et enkelt JSP-script. Ønsker dynamiske nettsider:
Fra sist JSP - 2 Installasjon av Web-tjener Et enkelt JSP-script HTML statisk Forms Tags Ønsker dynamiske nettsider: Klientside-script/programmering Javascript, vbscript, applets Tjenerside-script/programmering
DetaljerLitt mer detaljer om: Detaljerte funksjoner i datanett. Fysisk Lag. Multipleksing
Litt mer detaljer om: Detaljerte funksjoner i datanett Foreleser: Kjell Åge Bringsrud Multipleksing Feildeteksjon, flytkontroll Adressering LAN Repeatere, broer TCP/IP Øvre lag Applikasjonsprotokoller
DetaljerEKSAMENSFORSIDE Skriftlig eksamen med tilsyn
EKSAMENSFORSIDE Skriftlig eksamen med tilsyn Emnekode: 6107 Dato: 30.5.2017 Ansv. faglærer: Jon Kvisli Campus: Bø Antall oppgaver: 5 Tillatte hjelpemidler (jfr. emnebeskrivelse): Kalkulator (utdelt) Emnenavn:
DetaljerKapittel 5 Nettverkslaget
Kapittel 5 Nettverkslaget I dette kapitlet ser vi nærmere på: Nettverkslaget IP-protokollen Format Fragmentering IP-adresser Rutere Hierarkisk ruting og ruteaggregering Autonome soner 1 Nettverkslaget
Detaljer6105 Operativsystem og nettverk
6105 Operativsystem og nettverk Leksjon 6a Nettverkslaget: IP versjon 4 Nettverkslaget i TCP/IP Timeglassmodellen Hvorfor behøver vi IP? IP-nett, IP-adresser og nettmasker (repetisjon) Oppdeling av IP-nett,
DetaljerHva består Internett av?
Hva består Internett av? Hva er et internett? Et internett = et nett av nett Ingen sentral administrasjon eller autoritet. Mange underliggende nett-teknologier og maskin/programvareplatformer. Eksempler:
Detaljer6105 Operativsystem og nettverk
Streaming 6105 Operativsystem og nettverk Leksjon 6a Nettverkslaget: IP versjon 4 Nettverkslaget i TCP/IP Timeglassmodellen Hvorfor behøver vi IP? IP-nett, IP-adresser og nettmasker (repetisjon) Oppdeling
DetaljerEKSAMENSFORSIDE Skriftlig eksamen med tilsyn
EKSAMENSFORSIDE Skriftlig eksamen med tilsyn Emnekode: 6105(N) Dato: 8.5.2017 Ansv. faglærer: Jon Kvisli Campus: Bø Antall oppgaver: 4 Tillatte hjelpemidler (jfr. emnebeskrivelse): Kalkulator (utdelt)
DetaljerGjennomgang av kap. 1-4. Kommunikasjonsformer Typer av nettverk Adressering og routing Ytelse Protokoller
Uke 6 - gruppe Gjennomgang av kap. 1-4 Kommunikasjonsformer Typer av nettverk Adressering og routing Ytelse Protokoller Gruppearbeid Diskusjon Tavle Gi en kort definisjon av følgende: 1. Linje/pakkesvitsjing
Detaljer6105 Windows Server og datanett
6105 Windows Server og datanett Leksjon 2a Introduksjon til nettverk Lokalnett LAN Fjernnett WAN Internett Klient-tjenerprinsippet Tjenermaskiner og tjeneroperativsystemer Skytjenester - cloud computing
Detaljer6105 Windows Server og datanett
6105 Windows Server og datanett Leksjon 2a Introduksjon til nettverk Lokalnett LAN Fjernnett WAN Internett Klient-tjenerprinsippet Tjenermaskiner og tjeneroperativsystemer Skytjenester - cloud computing
DetaljerTjenester i Internett. E-post, HTTP, FTP, Telnet
Tjenester i Internett E-post, HTTP, FTP, Telnet 1 I dag SMTP - Elektronisk Post (E-post) FTP File Transfer Protocol HTTP Hyper Text Transfer Protocol Telnet 2 Først: Noen svar på oppgaven Hvorfor studerer
DetaljerDetaljerte funksjoner i datanett
Detaljerte funksjoner i datanett Foreleser: Kjell Åge Bringsrud INF1060 1 Litt mer detaljer om: Multipleksing Feildeteksjon, flytkontroll Adressering LAN Repeatere, broer TCP/IP Øvre lag Applikasjonsprotokoller
DetaljerInnledende Analyse Del 1.2
Innledende Analyse Del 1.2 Arianna Kyriacou 1. juni 2004 Innhold 1 Spesifikk beskrivelse 2 1.1 Hovedmål............................... 2 1.2 Mål (mer konkret).......................... 2 1.3 Krav..................................
DetaljerNorskInternett Brukermanual. Sist oppdatert 09.08.15. Side 1/30
NorskInternett Brukermanual Sist oppdatert 09.08.15. Side 1/30 Innholdsliste Hvordan kan vår tjeneste brukes...2 Hva vi leverer...2 Kontoinformasjon...3 Bruk av VPN tilkobling...3 Konfigurering av Android...4
DetaljerInnledende Analyse Del 1: Prosjektbeskrivelse (versjon 2)
Innledende Analyse Del 1: Prosjektbeskrivelse (versjon 2) Iskra Fadzan og Arianna Kyriacou 25.mars 2004 Innhold 1 Hovedmål 2 2 Mål 2 3 Bakgrunn 3 4 Krav 4 1 1 Hovedmål I dette prosjektet skal vi se nærmere
DetaljerComputer Networks A. Tanenbaum
Computer Networks A. Tanenbaum Kjell Åge Bringsrud (Basert på foiler av Pål Spilling) Kapittel 1, del 3 INF3190 Våren 2004 Kjell Åge Bringsrud; kap.1 Foil 1 Tjenestekvalitet, mer spesifikt Overføringskapasitet
Detaljer6105 Windows Server og datanett
6105 Windows Server og datanett Leksjon 11a DHCP Dynamic Host Configuration Protocol IP-konfigurasjon (repetisjon) DHCP-protokollen DHCP-tjener i Windows Server DHCP-tjener i VMWare/VirtualBox DHCP-klient
DetaljerSentrale deler av pensum i INF
Sentrale deler av pensum i INF3190 31.05.2005 1 Hensikt Her følger en (ikke fullstendig) liste i stikkords form for sentrale temaer vi forventer at studentene skal kunne til eksamen. Prioriteringen ligger
DetaljerNettlaget. Nettlagets oppgaver
Ruting og Pakke- svitsjing Mål Oversikt over hvor ruting passer inn i Internett arkitekturen Prinsippene for vanlige ruting protokoller Styrker og svakheter Disposisjon primæroppgavene til nettlaget datagram
DetaljerLek 01 Grunnprinsipper
Lek 01 Grunnprinsipper I denne presentasjonen ser vi nærmere på: Standardisering Standardiseringsorganisasjoner Lagdelte kommunikasjonsmodeller Pakkesvitsjede nettverk Klient-tjener arkitektur 1 Standardisering
DetaljerTjenestebeskrivelse Internett Ruter Innhold
Tjenestebeskrivelse Internett Ruter Innhold Internett Ruter... 2 Enkel brannmur... 2 Dual-stack IPv4 og IPv6... 2 IPv4 NAT... 2 DHCP tildeling av IPv4 adresser i LAN... 2 SLAAC tildeling av IPv6 adresser
DetaljerEt forsøk på definisjon. Eksempel 1
Et forsøk på definisjon [Kurssidene] [ ABI - fagsider bibin ] Michael Preminger (michael.preminger@hioa.no) 19/08-15 Engelsklignende språk, med rigid syntaks, som kan brukes til å skrive instruksjoner
DetaljerTTM4175: Etisk hacking. Lab E5: Nettverkssniffing
TTM4175: Etisk hacking Lab E5: Nettverkssniffing Dagens program Forrige ukes lab Nettverk 101 Wireshark Linklaget Man-in-the-middle ARP-spoofing Oppsummering av kurset Kort om rapporten 2 Nettverk 101
Detaljer6105 Windows Server og datanett
6105 Windows Server og datanett Denne øvingen forutsetter at du har gjort disse øvingene tidligere: Labøving 7b Skriveradministrasjon Laboving 9a Installere og konfigurere webtjeneren IIS I denne øvingen
Detaljer6105 Windows Server og datanett
6105 Windows Server og datanett I denne øvingen skal du konfigurere Windows Firewall på Windows Server og teste at brannmuren fungerer som forventet. Læringsmål: Kunne konfigurere Windows Firewall with
DetaljerTeori om sikkerhetsteknologier
Avdeling for informatikk og e-læring, Høgskolen i Sør-Trøndelag Tomas Holt 22.8.2007 Lærestoffet er utviklet for faget LN479D/LV473D Nettverksikkerhet Innhold 1 1 1.1 Introduksjon til faget............................
Detaljer6107 Operativsystemer og nettverk
6107 Operativsystemer og nettverk Labøving: DNS Domain Name System Oppgave a og b kan gjøres uansett hvilken nettverkskonfigurasjon du har. I oppgave c-e må du bruke samme nettverksoppsettet som i øving
DetaljerIntroduksjon til programmering og programmeringsspråk. Henrik Lieng Høgskolen i Oslo og Akershus
Introduksjon til programmering og programmeringsspråk Henrik Lieng Høgskolen i Oslo og Akershus Kategorisering av programmeringsspråk? Deklarativ vs. imperativ Lav nivå vs. høy nivå Kompilert vs. tolket
DetaljerMangelen på Internett adresser.
1. Av 2 Introduksjon og forord Internett er som kjent bygd opp i adresser, akkurat som husstander, byer og land, dette er fordi Internett er bygd opp mye likt post systemet, du kan sammenligne en maskin
DetaljerKTN1 - Design av forbindelsesorientert protokoll
KTN1 - Design av forbindelsesorientert protokoll Beskrivelse av A1 A1 skal tilby en pålitelig, forbindelsesorientert tjeneste over en upålitelig, forbindelsesløs tjeneste A2. Det er flere ting A1 må implementere
Detaljer1. Intro om SharePoint 2013
Avdeling for informatikk og e-læring, Høgskolen i Sør-Trøndelag Intro om SharePoint 2013 Stein Meisingseth 09.08.2013 Lærestoffet er utviklet for faget LO205D Microsoft SharePoint 1. Intro om SharePoint
DetaljerSentrale deler av pensum i INF240. Hensikt. Pål Spilling og Kjell Åge Bringsrud
Sentrale deler av pensum i INF240 Pål Spilling og Kjell Åge Bringsrud 07.05.2003 1 Hensikt Her følger en (ikke fullstendig) liste i stikkords form for sentrale temaer vi forventer at studentene skal kunne
Detaljer6105 Windows Server og datanett
6105 Windows Server og datanett Labøving: TCP/IP verktøy i Windows Introduksjon I denne øvingen vil du lære Windows kommandoer som brukes mye i nettverksadministrasjon og feilsøking. Kommandoene kjøres
DetaljerKapittel 10 Tema for videre studier
Kapittel Tema for videre studier I dette kapitlet ser vi nærmere på: Nettverksteknologi Virtuelle private nett Nettverksadministrasjon Mobilitet og flyttbare nettverkstilkoblinger Sikkerhet Garantert tjenestekvalitet
DetaljerBlant de mest omtalte Internett tilpassningene i dag er brannmurer og virtuelle private nett (VPN).
Innledning Vi har valgt brannmurer som tema og grunnen til dette er de stadig høyere krav til sikkerhet. Begrepet datasikkerhet har endret innhold etter at maskiner ble knyttet sammen i nett. Ettersom
DetaljerEKSAMEN. Emne: Datakommunikasjon. Dato: 30. Nov 2016 Eksamenstid: kl. 9:00 til kl. 13:00
EKSAMEN Emnekode: ITF20205 Emne: Datakommunikasjon Dato: 30. Nov 2016 Eksamenstid: kl. 9:00 til kl. 13:00 Hjelpemidler: 4 sider (A4) (2 ark) med egne notater. Kalkulator. Gruppebesvarelse, som blir delt
DetaljerKapittel 6: Lenkelaget og det fysiske laget
Kapittel 6: Lenkelaget og det fysiske laget I dette kapitlet ser vi nærmere på: Lenkelaget Oppgaver på lenkelaget Konstruksjon av nettverk Aksessmekanismer Det fysiske laget Oppgaver på det fysiske laget
Detaljer6105 Windows Server og datanett
6105 Windows Server og datanett Labøving: TCP/IP verktøy i Windows Introduksjon I denne øvingen vil du lære Windows kommandoer som brukes mye i nettverksadministrasjon og feilsøking. Kommandoene kjøres
DetaljerKapittel 7: Nettverksteknologier
Kapittel 7: Nettverksteknologier I dette kapitlet ser vi nærmere på: Kablede nettverk: Ethernet Funksjon: buss, pakkesvitsjing, adresser Svitsjet Ethernet, kollisjonsdomene, kringkastingsdomene Ethernet
DetaljerINF329,HØST
TTHROUGH THROUGH THE FIREWALL KAPITTEL 16 BUILDING SECURE SOFTWARE INF329,HØST 2005 Isabel Maldonado st10900@student.uib.no 1 Innledning Kort om firewall Hva er det som foresaker at en brannmur blokkerer
Detaljer6105 Windows Server og datanett
6105 Windows Server og datanett Leksjon 8a TCP/IP del 1: Nettverkslaget IP Klient-tjener prinsippet (repetisjon) og pakkesvitsjede nettverk Lagdelte modeller for datakommunikasjon og innkapslingsprinsippet
DetaljerTeknisk informasjon om bruk av BankID - Ansattes bruk av nettbank fra arbeidsplassen
Teknisk informasjon om bruk av BankID - Ansattes bruk av nettbank fra arbeidsplassen Dette notatet gir teknisk informasjon om hvordan man kan løse problemer dersom BankID ikke virker som det skal. Informasjonen
DetaljerLøsningsforslag til EKSAMEN
Løsningsforslag til EKSAMEN Emnekode: ITF20205 Emne: Datakommunikasjon Dato: 17.Des 2008 Eksamenstid: kl 9:00 til kl 13:00 Hjelpemidler: 4 sider (A4) (2 ark) med egne notater. Kalkulator. Gruppebesvarelse,
DetaljerKapittel 8: Nettverk i praksis
Kapittel 8: Nettverk i praksis I dette kapitlet ser vi nærmere på: Hvordan komme seg på nett Forbindelse til Internett, infrastruktur, datamaskinen DHCP, ARP, NAT Alternativ infrastruktur Nettverkskomponenter
DetaljerVelkomment til å installere BAS21
Velkomment til å installere BAS21 Du har nå kommet til siden hvor du kan installere programpakken BAS21, en komplett programpakke for bedrifter. Å komme igang med BAS21 er enklest ved å følge disse 4 punktene:
Detaljer1 INTRODUKSJON... 2 2 SAMMENKOBLING AV ET INTERNETTVERK... 2
Avdeling for informatikk og e- læring, Høgskolen i Sør- Trøndelag Lokalnettet Øyvind Hallsteinsen og Boye Holden 23.08.13 Lærestoffet er utviklet for faget IFUD1017- A Nettverksteknologi Lokalnettet Resymé:
DetaljerIntroduksjon til programmering og programmeringsspråk
Introduksjon til programmering og programmeringsspråk Henrik Lieng Høgskolen i Oslo og Akershus https://code.org/ Veldig høy-nivå programmering med Scratch End-user programming Overtone, Tidal, etc., bygger
DetaljerEt forsøk på definisjon
Et forsøk på definisjon [Kurssidene] [ ABI - fagsider bibin ] Michael Preminger (michaelp@hio.no) 21/08-16 Engelsklignende språk, med rigid syntaks, som kan brukes til å skrive instruksjoner (eksempel
Detaljer6105 Operativsystem og nettverk
6105 Operativsystem og nettverk Leksjon 6b Nettverkslaget: Ruting og ICMP-protokollen Rutere, ruting, videresending og hopp Rutingtabeller Fragmentering av IP-pakker ICMP-protokollen, ping og traceroute
DetaljerDatateknikk TELE1004-A 13H HiST-AFT-EDT. Oppgåve: Protokollanalysatoren Wireshark. Delemne digitalteknikk og datakommunikasjon Øving 7; løysing
Datateknikk TELE1004-A 13H HiST-AFT-EDT Delemne digitalteknikk og datakommunikasjon Øving 7; løysing Oppgåve: Protokollanalysatoren Wireshark a) Marker ramme nr. 1 i det øvste feltet. Marker menylina «Ethernet
DetaljerGruppe: D2A Dato: 16.12.2003 Tid: 0900-1300. Antall oppgavesider: 3 Antall vedleggsider : 0
Høgskolen i Østfold Avdeling for Informatikk og Automatisering EKSAMENSOPPGAVE FAG: IAD21003 - DATANETT LÆRERE: ERLING STRAND OG CHRISTIAN HEIDE Gruppe: D2A Dato: 16.12.2003 Tid: 0900-1300 Antall oppgavesider:
DetaljerForprosjektrapport Bacheloroppgave 2017
Forprosjektrapport Bacheloroppgave 2017 Chat Modul for Webnodes Content Management System Gruppe 32 Adam Asskali, Anmer Seif, Sara Khan 20.01.2017 Veileder G. Anthony Giannoumis Innholdsfortegnelse 1.Presentasjon
Detaljer6105 Windows Server og datanett
6105 Windows Server og datanett Leksjon 8a TCP/IP del 1: Nettverkslaget IP Klient-tjener prinsippet (repetisjon) og pakkesvitsjede nettverk Lagdelte modeller for datakommunikasjon og innkapslingsprinsippet
DetaljerKonfigurasjon av nettverksløsning for Eldata 8.0 basert på PostgreSQL 9.4.2 databasesystem.
Konfigurasjon av nettverksløsning for Eldata 8.0 basert på PostgreSQL 9.4.2 databasesystem. Konfigurere server er en oppgave for administrator. All installasjon og konfigurasjon må utføres ved å kjøre
DetaljerHøgskolen i Telemark Fakultet for allmennvitenskapelige fag
Høgskolen i Telemark Fakultet for allmennvitenskapelige fag EKSAMEN 6105 WINDOWS SERVER OG DATANETT 16.12.2015 Tid: Målform: Sidetall: Hjelpemidler: Merknader: Vedlegg: 4 timer Bokmål / Nynorsk 6 (inkludert
DetaljerEt forsøk på definisjon. Eksempel 1
[Kurssidene] [ ABI - fagsider bibin ] Introduksjon Michael Preminger (michael.preminger@hioa.no) 13/12-13 I denne forelesningen: Utvikling av dynamiske nettsteder med PHP og databaser, våren 2014 Motivasjon:
DetaljerVanlige spørsmål. GallupPanelet. TNS Panel-app. TNS Juni 2015 v.1.3
Vanlige spørsmål Innhold 1 Hvor kan man laste ned appen 1 2 Vanlige spørsmål 03-19 3 Begrensninger i GallupPanel-app v. 2.3.2 20 4 Kontakt oss 21 2 Hvor kan man laste ned GallupPanel-appen? For ios kan
DetaljerUtvikling av dynamiske nettsteder med PHP og databaser, høsten 2006
Page 1 Page 2 Utvikling av dynamiske nettsteder med PHP og databaser, høsten 2006 Introduksjon Michael Preminger (michaelp@hio.no) 23/08-06 I denne forelesningen: Motivasjon: Hvorfor vi lærer å programmere
Detaljer1. Systemsikkerhet. 1.1. Innledning. Innhold
Avdeling for informatikk og e-læring, Høgskolen i Sør-Trøndelag Systemsikkerhet Stein Meisingseth 29.08.2005 Lærestoffet er utviklet for faget LO474D Systemsikkerhet 1. Systemsikkerhet Resymé: Denne leksjonen
DetaljerEKSAMENSFORSIDE Skriftlig eksamen med tilsyn
EKSAMENSFORSIDE Skriftlig eksamen med tilsyn Emnekode: 6105 Dato: 5.12.2016 Ansv. faglærer: Jon Kvisli Campus: Bø Antall oppgaver: 5 Tillatte hjelpemidler (jfr. emnebeskrivelse): Kalkulator (utdelt) Emnenavn:
DetaljerBrukerhåndbok Veiledning for fastvareoppdatering
Brukerhåndbok Veiledning for fastvareoppdatering Les sikkerhetsinformasjonen i "Les dette først" før du bruker maskinen for å sikre korrekt og sikker bruk. INNHOLD 1. Veiledning for fastvareoppdatering
Detaljer6105 Windows Server og datanett
6105 Windows Server og datanett Labøving: Installere og konfigurere webtjeneren IIS Introduksjon En tjenermaskin med Windows Server kan brukes som webtjener ved å installere et webtjenerprogram. I denne
DetaljerTestrapport Prosjekt nr. 2011-22 Det Norske Veritas
Prosjekt nr. 2011 22 Testrapport Hovedprosjektets tittel Implementering av plugin og utvikling av wizard for Det Norske Veritas Prosjektdeltakere Magnus Strand Nekstad s156159 Jørgen Rønbeck s135779 Dato
DetaljerIntroduksjon, oppsett og konfigurering av et WLAN
Stiftelsen TISIP i samarbeid med Avdeling for informatikk og e-læring, Høgskolen i Sør-Trøndelag Introduksjon, oppsett og konfigurering av et WLAN Stein Meisingseth 06.08.2004 Opphavsrett: Forfatter og
Detaljer6107 Operativsystemer og nettverk
6107 Operativsystemer og nettverk Leksjon 5 Transportlaget i TCP/IP TCP Transmission Control Protocol UDP User Datagram Protocol Pensum [Hallsteinsen] Kap. 4 Transportlaget Linker IANA Internet Assigned
Detaljer6107 Operativsystemer og nettverk
Streaming 6107 Operativsystemer og nettverk Leksjon 5 Transportlaget i TCP/IP TCP Transmission Control Protocol UDP User gram Protocol Pensum [Hallsteinsen] Kap. 4 Transportlaget Linker IANA Internet Assigned
DetaljerTTM4175 Hva er kommunikasjonsteknologi?
1 TTM4175 Hva er kommunikasjonsteknologi? Del 1 Bjørn J. Villa PhD, Senior Engineer, UNINETT AS bv@item.ntnu.no // bv@uninett.no 2 Innhold Begrepet Definisjon, historikk og en liten refleksjon Påvirker
DetaljerGrunnleggende om datanett. Av Nils Halse Driftsleder Halsabygda Vassverk AL IT konsulent Halsa kommune
Grunnleggende om datanett Av Nils Halse Driftsleder Halsabygda Vassverk AL IT konsulent Halsa kommune LAN LAN Local Area Network. Et lokalt kommunikasjonsnettverk med datamaskiner, printere, filservere,
DetaljerInstallasjon av webtjener
Installasjon av webtjener Installasjon/Konfigurering Installasjon av webtjener Oppsett av kataloger som skal være tilgjengelig på web Spesifisering av aksesskontroll - i henhold til sikkerhetspolitikk
Detaljer