Introduksjon til nettverksteknologi

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Introduksjon til nettverksteknologi"

Transkript

1 Avdeling for informatikk og e- læring, Høgskolen i Sør- Trøndelag Introduksjon til nettverksteknologi Olav Skundberg og Boye Holden Lærestoffet er utviklet for faget IFUD1017- A Nettverksteknologi Introduksjon til nettverksteknologi Resymé: Denne leksjonen gir en kort introduksjon til hvordan dagens nettverk er bygd opp og hvordan trafikk blir overført mellom tjenere. Innhold 1 INTRODUKSJON LAGDELTE KOMMUNIKASJONSMODELLER (KAP 2.4) HVORFOR ER DATAKOMMUNIKASJON BYGD OPP ETTER EN LAGDELT MODELL? HVA ER FORSKJELL PÅ EN TJENESTE, EN PROTOKOLL OG EN APPLIKASJON? HVORFOR ER INTERNETT PAKKESVITSJET? ER DET NOEN ULEMPER MED PAKKESVITSJING? HVA ER EN DATAPAKKE? HVORDAN KOMMER PAKKENE FRAM TIL RETT MOTTAKER? ULIKE TYPER NETTVERK (KAP 5.2) WEB (KAP 3.2) KORT OM HTTP SPESIELLE FUNKSJONER I HTTP... 5 Side 1 av 6

2 1 Introduksjon Dette kurset forutsetter kjennskap til grunnleggende datakommunikasjon, men erfaringsmessig stiller studenter med forskjellig bakgrunn. Derfor starter denne første leksjonen med en oversikt over de viktigste prinsippene, og bruker funksjoner i web som konkrete eksempler på hvordan protokoller er konstruert for å oppnå ønsket funksjonalitet. Dette vil være til dels kjent stoff for noen, men øvingen er lagt opp med anledning til ytterligere fordyping. Lærestoff Leksjonen henviser til kapitler i læreboka som er pensum. I tillegg er det skrevet kort om de mest sentrale problemstillingene for hvert kapittel. Øving Denne leksjonen, og også senere leksjoner i faget, gjør omfattende bruk av programmet Wireshark. Det er laget en egen veiledning for installasjon og bruk av dette programmet. Øvingen bruker HTTP som konkret eksempel på analyse med Wireshark. 2 Lagdelte kommunikasjonsmodeller (Kap 2.4) 2.1 Hvorfor er datakommunikasjon bygd opp etter en lagdelt modell? Det vanligste argumentet er at for å gjøre oppgaven løsbar, må den deles den opp i mindre oppgaver som kan håndteres hver for seg. Men den helt essensielle effekten av dette er at hvert lag kan tilpasses det behovet man har, uten å måtte endre på de øvrige lagene. For eksempel kan man fritt velge kablet eller trådløst lokalnett, det vil si utskifting på lenkelaget, uten å måtte installere nytt operativsystem. Det måtte man kanskje ha gjort dersom kommunikasjonsprogrammet var en stor pakke. Videre kan man fra hvert lag fritt velge hvilke tjenester man skal benytte fra underliggende lag. For eksempel kan en applikasjonen bruke pålitelig overføring (web) eller upålitelig overføring (multimedia) uten at man trenger endringer i kommunikasjonsprogrammet. 2.2 Hva er forskjell på en tjeneste, en protokoll og en applikasjon? Protokoller opererer mellom likestilte parter (egentlig programmer) som er på samme lag men i ulike maskiner. HTTP er en protokoll på applikasjonslaget og sender meldinger mellom klient og tjener. Tjenester, derimot, tilbys fra ett lag til laget over på en og samme maskin. Pålitelig overføring er eksempel på en tjeneste. For å implementere en tjeneste må det utvikles en protokoll. En applikasjon er et program som tilbyr en nyttefunksjon for brukeren. Opera nettleser er et eksempel på en applikasjon, og denne gjør bruk av protokoller som ligger på applikasjonslaget. Side 2 av 6

3 Figur 2.1: Skisse over tjenester og protokoller 2.3 Hvorfor er Internett pakkesvitsjet? Internett er pakkesvitsjet, hvor informasjonen overføres i helt atskilte pakker. Dette i motsetning til linjesvitsjing, som i det gamle fasttelefoninettet, hvor det var en kontinuerlig forbindelse mellom sender og mottaker. En fordel med pakkesvitsjing er at flere parter kan benytte samme overføringskanal, man deler på ressursene. Dette skalerer bedre enn linjesvitsjing når det blir svært mange brukere, fordi hver enkel bruker har lange opphold i sin dataoverføring. En annen fordel er at pakkene kan rutes langs forskjellige veier, noe som gir økt sikkerhet. Dette poenget var årsaken til at det militære i sin tid startet utvikling av pakkesvitsjing. 2.4 Er det noen ulemper med pakkesvitsjing? Det er en viss ulempe ved det at kompleksiteten øker i forhold til linjesvitsjing. Når flere deler en overføringskanal, kreves det adressering for å nå rett mottaker. Hvordan skal man styre tilgangen til kanalen? Hvordan skal man forholde seg til at pakker kan forsvinne underveis, det vil si pålitelighet? Nettopp slike problemstillinger er det de ulike protokollene er utviklet for å håndtere. 2.5 Hva er en datapakke? En pakke inneholder som regel to ting: et pakkehode og nyttelast. Pakkehodet er spesifikt for hver enkelt protokoll. Som regel er pakkehodet større jo mer avansert tjenesten er, fordi det da kreves mer informasjon. Når man skal spesifisere en protokoll skjer det alltid en avveining mellom datamengden i pakkehodet, som man ønsker minst mulig, og funksjonaliteten i protokollen. Når et lag benytter en tjeneste fra laget under, blir de data man har overført til laget under og mottas der som nyttelast. Nyttelasten blir pakket inn med pakkehodet som den aktuelle tjenesten/protokollen på dette laget har, og videre overlatt til laget under seg igjen. Dette er en innpakkingsprosess. Når pakken til syvende og sist sendes ut på nettet, finner man en sekvens av pakkehoder. Dette vises visuelt i Wireshark på en glimrende måte, og det er helt essensielt at man danner seg et bilde av denne prosessen. På tilsvarende vis skjer det en utpakkingsprosess hos mottaker, etter hvert som pakkehodene skrelles av og nyttelasten overlates til laget over. Side 3 av 6

4 Datapakken, det vil si protokollhode og nyttelast, har forskjellig navn avhengig av hvilket lag man refererer til: Tabell 2.1 Lag Applikasjonslaget Transportlaget Nettverkslaget Lenkelaget Pakken kalles Meldinger Segmenter (IP- )Pakker Rammer 2.6 Hvordan kommer pakkene fram til rett mottaker? I hvert pakkehode legges det inn informasjon om mottaker, mottakers adresse. Adressene har forskjellige navn, ulik lengde og forskjellig skrivemåte på de forskjellige lagene: Tabell 2.2 Lag Adresse Lengde Eksempel Transportlag Porter 16 bit 80 (HTTP) Nettlag IP- adresse 32 bit IPv Lenkelag MAC- adresse 48 bit 00:0F:9A:3D:22:7E En og samme maskin kan ha mange samtidige adresser aktive, for eksempel har LAN- tilkopling og trådløs tilkopling gjerne ulike IP- adresser. Videre kan man kjøre flere nettlesere samtidig. Det betyr at mange pakker kommer til samme IP- adresse, men de må fordeles til rett nettleser. Disse vil skilles med ulike portnummer. 3 Ulike typer nettverk (Kap 5.2) Den kanskje største sammenblandingen av nettbegrep er mellom lokalnett og IP- nett. Vi legger vekt på at et lokalnett er infrastrukturen i form av kabler, svitsjer, trådløsadaptere og dets like innenfor et geografisk avgrenset området. Det kan være et stort campusområde eller et lite hjemmenett. IP- nett, derimot, er en logisk struktur som etableres på denne infrastrukturen. Man kan gjerne ha flere IP- nett innenfor et lokalnett. Tidligere ble separate IP- nett i et lokalnett kalt for subnett, men vi mener dette er et misvisende navn fordi hele Internett er en samling av IP- nett som inngår i større og mindre nettadresser og skilles med nettmasker. Når en pakke sendes fra en ruter til en annen, er også denne forbindelsen et eget IP- nett, men riktignok med den minste størrelsen et IP- nett kan ha. Bedriftsnett kan gjerne være sammenkopling av flere lokalnett, det vil si at bedriften har flere lokasjoner. Da kommer man inn på teknikker for å kople LAN sammen til WAN. Side 4 av 6

5 4 Web (Kap 3.2) Web er en av de mest populære anvendelse av Internett. Derfor er det utrolig viktig at protokollen for denne anvendelsen, HTTP, fungerer optimalt. Hva som menes med optimalt: Funksjonalitet for brukeren og effektivitet i dataoverføring. Resten av denne leksjonen tar for seg noen spesielle egenskaper ved HTTP. Hensikten med det er å få et detaljert bilde av hvordan denne protokollen opererer, men også se hvordan den har blitt utviklet for å dekke nye behov. 4.1 Kort om HTTP Klient og tjener sender meldinger til hverandre, de kalles forespørsler (request) og svar (response). Meldingene har en fast, tredelt struktur. Denne består av først en linje med selve forespørselen/svaret, deretter headerlinjer med utfyllende informasjon. Til slutt er det eventuelt en kropp med data. Det er ikke alltid at meldinger har kropp. For eksempel når en nettleser ber om å få vist en webside, kan man klare seg med URL. Denne er gitt av forespørselslinjen og en headerlinje. HTTP er tekstbasert og feltene har variabel lengde. Det betyr at man skriver i klartekst hva linjen gjelder og hvilket innhold den har, for eksempel Host: datakom.no. Dette er en headerlinje som forteller hvilket domenenavn man bruker i oppslaget. Men det betyr at mottaker må skanne (parse) gjennom meldingen og tolke de linjene man finner. Alternativet kunne vært som i IP- protokollen, hvor hvert felt har fast lengde og definert betydning. Faste posisjoner er generelt raskere å tolke, men mye mer stivbeint. I så fall måtte man ha innført regler for hvor lange domenenavn kunne være. Det finnes også protokoller som koder/krymper innholdet for å spare båndbredde, for eksempel i GSM. Da overlates prosesseringen (belastningen) til endeutstyret i stedet, og det har aldri vært aktuelt å la webtjenere ta denne ekstra belastningen. Oppsummert: HTTP er en rett fram protokoll som vektlegger enkelhet fremfor kompleksitet. Et annet viktig aspekt ved HTTP er at det er valgfritt hvilke headerlinjer man benytter. Det betyr i praksis at man kan sende med en headerlinje, men mottaker kan velge å benytte seg av den eller ikke, avhengig av hvor avansert den er. En av headerlinjene som klienten kan benytte er Accept- Language: no, hvor avsender sier at den foretrekker norsk språk i visningen. Dette åpner for at tjeneren kan ha et sett av responser tilpasset ulike språk, men hvis den ikke har det blir bare linjen ignorert. Det at headerlinjer kan føyes til uten å måtte omdefinere hele protokollen, er en av hovedgrunnene til at web har hatt så stor suksess. Da HTTP ble definert, var for eksempel netthandel ikke et tema. Senere har man utvidet HTTP med cookies- funksjonen ved å definere nye headerlinjer, og det løste behovet. Dette er et godt eksempel på fleksibilitet. 4.2 Spesielle funksjoner i HTTP HTTP har et stort antall funksjoner, vi skal spesielt studere tre av disse Vedvarende forbindelser Denne funksjonen dreier seg om å opprettholde etablert forbindelse med webtjener inntil alle objekter (filer) på websiden er overført. En webside, skrevet i HTML, er som regel sammensatt av tekst, bilder og andre separate ressurser. Hvert av disse objektene må lastes ned separat med egne forespørselsmeldinger. Web krever pålitelig overføring, at data kommer frem korrekt. Dette løses på Side 5 av 6

6 transportlaget med TCP, som kopler opp, overfører data og kopler ned. HTTP versjon 1.0 koblet ned forbindelsen etter at hvert objekt var overført. Det tar tid og krever ekstra pakker å kople forbindelser opp og ned. Dette er lite brukervennlig (tregt) og lite effektivt (ekstra linjebelastning). Derfor ble det spesifisert mulig het for vedvarende oppkopling. Headerlinje- stikkord er Connection: Keep- Alive. Merk at websider kan være sammensatt av ressurser som er lagret på forskjellige webtjenere. Da må man sjølsagt kople opp til hver enkelt webtjener, man løser ikke dette med vedvarende forbindelser. En annen teknikk som nettlesere benytter seg av er å etablere parallelle forbindelser. Dersom en side består av mange objekter, kan det gå raskere å laste disse i parallell gitt at linjekapasiteten takler det. Dette er ikke en HTTP- funksjon, men noe som nettleseren administrerer Lokal mellomlagring Denne funksjonen ble laget for å utnytte lokalt mellomlager på PC, siden hvert objekt som lastes ned lagres der som midlertidige Internett- filer. Det er selvfølgelig raskere (mer brukervennlig) og mer effektivt (sparer linjebelastning) å bruke en fil som er lokalt lagret istedenfor å overføre den på nytt hver gang. Dette ble løst med headerlinjer If- Modified- Since: <tid>. Merk at dersom en fil er endret, lastes hele fila ned på nytt. Dynamiske websider, de som er laget i PHP- språk og lignende, genererer HTML- koden på nytt for hver lesing. Dermed vil slike sider alltid lastes ned i sin helhet hver gang Webhotell Et webhotell er en tjeneste hvor en enkelt webtjener tilbyr hjemmesider til forskjellige domenenavn. Man forstår at DNS gjør oppslag på domenenavn for å finne IP- adressen til maskinen og at denne står og lytter på port 80, men ut fra dette alene kan ikke webtjeneren vite hvilken hjemmeside som skal vises. Derfor er det en egen headerlinje som heter Host: <domenenavn>. Side 6 av 6

1. Informasjonskapsler og pakkefangst. 2. Grunnleggende datakommunikasjon

1. Informasjonskapsler og pakkefangst. 2. Grunnleggende datakommunikasjon Informasjonskapsler og pakkefangst Olav Skundberg Opphavsrett: Forfatter og Stiftelsen TISIP Lærestoffet er utviklet for faget 1. Informasjonskapsler og pakkefangst Denne leksjonen har tre hovedtema. To

Detaljer

Kap 3: Anvendelser av Internett

Kap 3: Anvendelser av Internett Kap 3: Anvendelser av Internett Hva er egentlig Internett? Skal studere de vanligste protokollene: Web E-post DNS Ansvarsområder og prosess-skille 1 Hva er egentlig Internett? Infrastruktur Tjenester Roller

Detaljer

1. Sikkerhet i nettverk

1. Sikkerhet i nettverk 1. Sikkerhet i nettverk Stiftelsen TISIP i samarbeid med Avdeling for informatikk og e-læring, Høgskolen i Sør-Trøndelag Nettverk Olav Skundberg Opphavsrett: Forfatter og Stiftelsen TISIP Lærestoffet er

Detaljer

Kapittel 4: Transportlaget

Kapittel 4: Transportlaget Kapittel 4: Transportlaget Noen mekanismer vi møter på transportlaget Adressering Glidende vindu Deteksjon av bitfeil Pålitelig overføring med TCP Etablering av TCP-forbindelse Flyt- og metningskontroll

Detaljer

TDT4110 IT Grunnkurs: Kommunikasjon og Nettverk. Læringsmål og pensum. Hva er et nettverk? Mål. Pensum

TDT4110 IT Grunnkurs: Kommunikasjon og Nettverk. Læringsmål og pensum. Hva er et nettverk? Mål. Pensum 1 TDT4110 IT Grunnkurs: Kommunikasjon og Nettverk Kommunikasjon og nettverk 2 Læringsmål og pensum Mål Lære det mest grunnleggende om hvordan datanettverk fungerer og hva et datanettverk består av Pensum

Detaljer

Huldt & Lillevik Ansattportal. - en tilleggsmodul til Huldt & Lillevik Lønn. Teknisk beskrivelse

Huldt & Lillevik Ansattportal. - en tilleggsmodul til Huldt & Lillevik Lønn. Teknisk beskrivelse Huldt & Lillevik Ansattportal - en tilleggsmodul til Huldt & Lillevik Lønn Teknisk beskrivelse Huldt & Lillevik er trygghet Trygghet er å vite at løsningen du bruker virker, hver eneste dag, enkelt og

Detaljer

Oppsummering: Linjesvitsjing kapasiteten er reservert, og svitsjing skjer etter et fast mønster. Linjesvitsj

Oppsummering: Linjesvitsjing kapasiteten er reservert, og svitsjing skjer etter et fast mønster. Linjesvitsj Oppsummering: Linjesvitsjing kapasiteten er reservert, og svitsjing skjer etter et fast mønster Linjesvitsj Pakkesvitsjing Ressursene er ikke reservert; de tildeles etter behov. Pakkesvitsjing er basert

Detaljer

2EOLJDWRULVNRSSJDYHQU L GDWDNRPPXQLNDVMRQ + VWHQ.,QQOHYHULQJVIULVWRNWREHU *MHQQRPJnVWRUVGDJRNWREHU

2EOLJDWRULVNRSSJDYHQU L GDWDNRPPXQLNDVMRQ + VWHQ.,QQOHYHULQJVIULVWRNWREHU *MHQQRPJnVWRUVGDJRNWREHU 2EOLJDWRULVNRSSJDYHQU L GDWDNRPPXQLNDVMRQ + VWHQ,QQOHYHULQJVIULVWRNWREHU *MHQQRPJnVWRUVGDJRNWREHU 2SSJDYH D)RUNODUKYLONHWRHOHPHQWHUHQ,3DGUHVVHEHVWnUDY En IP-adresse består av to deler, nettverksdel og

Detaljer

Gjennomgang av kap. 1-4. Kommunikasjonsformer Typer av nettverk Adressering og routing Ytelse Protokoller

Gjennomgang av kap. 1-4. Kommunikasjonsformer Typer av nettverk Adressering og routing Ytelse Protokoller Uke 6 - gruppe Gjennomgang av kap. 1-4 Kommunikasjonsformer Typer av nettverk Adressering og routing Ytelse Protokoller Gruppearbeid Diskusjon Tavle Gi en kort definisjon av følgende: 1. Linje/pakkesvitsjing

Detaljer

Dette er en demonstrasjonsside som vi skal bruke for å se litt nærmere på HTTP protokollen. Eksemplet vil også illustrere et par ting i PHP.

Dette er en demonstrasjonsside som vi skal bruke for å se litt nærmere på HTTP protokollen. Eksemplet vil også illustrere et par ting i PHP. 1 Dette er en demonstrasjonsside som vi skal bruke for å se litt nærmere på HTTP protokollen. Eksemplet vil også illustrere et par ting i PHP. (Læreboka kapittel 2-5) Legg merke til den første blokken,

Detaljer

Notater: INF1060 - Datakommunikasjon

Notater: INF1060 - Datakommunikasjon Notater: INF1060 - Datakommunikasjon Veronika Heimsbakk veronahe@student.matnat.uio.no 9. januar 2013 Innhold 1 Internet 3 1.1 Pakkesvitsjing........................... 3 1.2 Linjesvitsjing...........................

Detaljer

Hva består Internett av?

Hva består Internett av? Hva består Internett av? Hva er et internett? Et internett = et nett av nett Ingen sentral administrasjon eller autoritet. Mange underliggende nett-teknologier og maskin/programvareplatformer. Eksempler:

Detaljer

Tjenester i Internett. E-post, HTTP, FTP, Telnet

Tjenester i Internett. E-post, HTTP, FTP, Telnet Tjenester i Internett E-post, HTTP, FTP, Telnet 1 I dag SMTP - Elektronisk Post (E-post) FTP File Transfer Protocol HTTP Hyper Text Transfer Protocol Telnet 2 Først: Noen svar på oppgaven Hvorfor studerer

Detaljer

Kapittel 5 Nettverkslaget

Kapittel 5 Nettverkslaget Kapittel 5 Nettverkslaget I dette kapitlet ser vi nærmere på: Nettverkslaget IP-protokollen Format Fragmentering IP-adresser Rutere Hierarkisk ruting og ruteaggregering Autonome soner 1 Nettverkslaget

Detaljer

Lek 01 Grunnprinsipper

Lek 01 Grunnprinsipper Lek 01 Grunnprinsipper I denne presentasjonen ser vi nærmere på: Standardisering Standardiseringsorganisasjoner Lagdelte kommunikasjonsmodeller Pakkesvitsjede nettverk Klient-tjener arkitektur 1 Standardisering

Detaljer

Obligatorisk oppgave nr 2 i datakommunikasjon. Høsten 2002. Innleveringsfrist: 04. november 2002 Gjennomgås: 7. november 2002

Obligatorisk oppgave nr 2 i datakommunikasjon. Høsten 2002. Innleveringsfrist: 04. november 2002 Gjennomgås: 7. november 2002 Obligatorisk oppgave nr 2 i datakommunikasjon Høsten 2002 Innleveringsfrist: 04. november 2002 Gjennomgås: 7. november 2002 Oppgave 1 a) Forklar hva hensikten med flytkontroll er. - Hensikten med flytkontroll

Detaljer

NorskInternett Brukermanual. Sist oppdatert 09.08.15. Side 1/30

NorskInternett Brukermanual. Sist oppdatert 09.08.15. Side 1/30 NorskInternett Brukermanual Sist oppdatert 09.08.15. Side 1/30 Innholdsliste Hvordan kan vår tjeneste brukes...2 Hva vi leverer...2 Kontoinformasjon...3 Bruk av VPN tilkobling...3 Konfigurering av Android...4

Detaljer

Teori om sikkerhetsteknologier

Teori om sikkerhetsteknologier Avdeling for informatikk og e-læring, Høgskolen i Sør-Trøndelag Tomas Holt 22.8.2007 Lærestoffet er utviklet for faget LN479D/LV473D Nettverksikkerhet Innhold 1 1 1.1 Introduksjon til faget............................

Detaljer

JSP - 2. Fra sist. Hvordan fungerer web? Tjenerside script HTML. Installasjon av Web-tjener Et enkelt JSP-script. Ønsker dynamiske nettsider:

JSP - 2. Fra sist. Hvordan fungerer web? Tjenerside script HTML. Installasjon av Web-tjener Et enkelt JSP-script. Ønsker dynamiske nettsider: Fra sist JSP - 2 Installasjon av Web-tjener Et enkelt JSP-script HTML statisk Forms Tags Ønsker dynamiske nettsider: Klientside-script/programmering Javascript, vbscript, applets Tjenerside-script/programmering

Detaljer

Et forsøk på definisjon. Eksempel 1

Et forsøk på definisjon. Eksempel 1 Et forsøk på definisjon [Kurssidene] [ ABI - fagsider bibin ] Michael Preminger (michael.preminger@hioa.no) 19/08-15 Engelsklignende språk, med rigid syntaks, som kan brukes til å skrive instruksjoner

Detaljer

1. Intro om SharePoint 2013

1. Intro om SharePoint 2013 Avdeling for informatikk og e-læring, Høgskolen i Sør-Trøndelag Intro om SharePoint 2013 Stein Meisingseth 09.08.2013 Lærestoffet er utviklet for faget LO205D Microsoft SharePoint 1. Intro om SharePoint

Detaljer

KTN1 - Design av forbindelsesorientert protokoll

KTN1 - Design av forbindelsesorientert protokoll KTN1 - Design av forbindelsesorientert protokoll Beskrivelse av A1 A1 skal tilby en pålitelig, forbindelsesorientert tjeneste over en upålitelig, forbindelsesløs tjeneste A2. Det er flere ting A1 må implementere

Detaljer

TTM4175: Etisk hacking. Lab E5: Nettverkssniffing

TTM4175: Etisk hacking. Lab E5: Nettverkssniffing TTM4175: Etisk hacking Lab E5: Nettverkssniffing Dagens program Forrige ukes lab Nettverk 101 Wireshark Linklaget Man-in-the-middle ARP-spoofing Oppsummering av kurset Kort om rapporten 2 Nettverk 101

Detaljer

Kapittel 10 Tema for videre studier

Kapittel 10 Tema for videre studier Kapittel Tema for videre studier I dette kapitlet ser vi nærmere på: Nettverksteknologi Virtuelle private nett Nettverksadministrasjon Mobilitet og flyttbare nettverkstilkoblinger Sikkerhet Garantert tjenestekvalitet

Detaljer

Kapittel 8: Nettverk i praksis

Kapittel 8: Nettverk i praksis Kapittel 8: Nettverk i praksis I dette kapitlet ser vi nærmere på: Hvordan komme seg på nett Forbindelse til Internett, infrastruktur, datamaskinen DHCP, ARP, NAT Alternativ infrastruktur Nettverkskomponenter

Detaljer

Kapittel 7: Nettverksteknologier

Kapittel 7: Nettverksteknologier Kapittel 7: Nettverksteknologier I dette kapitlet ser vi nærmere på: Kablede nettverk: Ethernet Funksjon: buss, pakkesvitsjing, adresser Svitsjet Ethernet, kollisjonsdomene, kringkastingsdomene Ethernet

Detaljer

Kapittel 6: Lenkelaget og det fysiske laget

Kapittel 6: Lenkelaget og det fysiske laget Kapittel 6: Lenkelaget og det fysiske laget I dette kapitlet ser vi nærmere på: Lenkelaget Oppgaver på lenkelaget Konstruksjon av nettverk Aksessmekanismer Det fysiske laget Oppgaver på det fysiske laget

Detaljer

1 INTRODUKSJON... 2 2 SAMMENKOBLING AV ET INTERNETTVERK... 2

1 INTRODUKSJON... 2 2 SAMMENKOBLING AV ET INTERNETTVERK... 2 Avdeling for informatikk og e- læring, Høgskolen i Sør- Trøndelag Lokalnettet Øyvind Hallsteinsen og Boye Holden 23.08.13 Lærestoffet er utviklet for faget IFUD1017- A Nettverksteknologi Lokalnettet Resymé:

Detaljer

Gruppe: D2A Dato: 16.12.2003 Tid: 0900-1300. Antall oppgavesider: 3 Antall vedleggsider : 0

Gruppe: D2A Dato: 16.12.2003 Tid: 0900-1300. Antall oppgavesider: 3 Antall vedleggsider : 0 Høgskolen i Østfold Avdeling for Informatikk og Automatisering EKSAMENSOPPGAVE FAG: IAD21003 - DATANETT LÆRERE: ERLING STRAND OG CHRISTIAN HEIDE Gruppe: D2A Dato: 16.12.2003 Tid: 0900-1300 Antall oppgavesider:

Detaljer

Blant de mest omtalte Internett tilpassningene i dag er brannmurer og virtuelle private nett (VPN).

Blant de mest omtalte Internett tilpassningene i dag er brannmurer og virtuelle private nett (VPN). Innledning Vi har valgt brannmurer som tema og grunnen til dette er de stadig høyere krav til sikkerhet. Begrepet datasikkerhet har endret innhold etter at maskiner ble knyttet sammen i nett. Ettersom

Detaljer

Innhold. Innledning... 13

Innhold. Innledning... 13 Innhold Innledning.................................................... 13 Kapittel 1 Introduksjon til datakommunikasjon................................. 17 1.1 Introduksjon..............................................

Detaljer

Introduksjon, oppsett og konfigurering av et WLAN

Introduksjon, oppsett og konfigurering av et WLAN Stiftelsen TISIP i samarbeid med Avdeling for informatikk og e-læring, Høgskolen i Sør-Trøndelag Introduksjon, oppsett og konfigurering av et WLAN Stein Meisingseth 06.08.2004 Opphavsrett: Forfatter og

Detaljer

Teknisk informasjon om bruk av BankID - Ansattes bruk av nettbank fra arbeidsplassen

Teknisk informasjon om bruk av BankID - Ansattes bruk av nettbank fra arbeidsplassen Teknisk informasjon om bruk av BankID - Ansattes bruk av nettbank fra arbeidsplassen Dette notatet gir teknisk informasjon om hvordan man kan løse problemer dersom BankID ikke virker som det skal. Informasjonen

Detaljer

TTM4175 Hva er kommunikasjonsteknologi?

TTM4175 Hva er kommunikasjonsteknologi? 1 TTM4175 Hva er kommunikasjonsteknologi? Del 1 Bjørn J. Villa PhD, Senior Engineer, UNINETT AS bv@item.ntnu.no // bv@uninett.no 2 Innhold Begrepet Definisjon, historikk og en liten refleksjon Påvirker

Detaljer

Et forsøk på definisjon. Eksempel 1

Et forsøk på definisjon. Eksempel 1 [Kurssidene] [ ABI - fagsider bibin ] Introduksjon Michael Preminger (michael.preminger@hioa.no) 13/12-13 I denne forelesningen: Utvikling av dynamiske nettsteder med PHP og databaser, våren 2014 Motivasjon:

Detaljer

Installasjon av webtjener

Installasjon av webtjener Installasjon av webtjener Installasjon/Konfigurering Installasjon av webtjener Oppsett av kataloger som skal være tilgjengelig på web Spesifisering av aksesskontroll - i henhold til sikkerhetspolitikk

Detaljer

Grunnleggende om datanett. Av Nils Halse Driftsleder Halsabygda Vassverk AL IT konsulent Halsa kommune

Grunnleggende om datanett. Av Nils Halse Driftsleder Halsabygda Vassverk AL IT konsulent Halsa kommune Grunnleggende om datanett Av Nils Halse Driftsleder Halsabygda Vassverk AL IT konsulent Halsa kommune LAN LAN Local Area Network. Et lokalt kommunikasjonsnettverk med datamaskiner, printere, filservere,

Detaljer

1. Installasjon av ISA 2004

1. Installasjon av ISA 2004 Avdeling for informatikk og e-læring, Høgskolen i Sør-Trøndelag Installasjon av ISA 2004 Stein Meisingseth 29.08.2005 Lærestoffet er utviklet for faget LO474D Systemsikkerhet 1. Installasjon av ISA 2004

Detaljer

Produktdokumentasjon. Madison Møbler Administrasjonsside og Nettbutikk

Produktdokumentasjon. Madison Møbler Administrasjonsside og Nettbutikk Produktdokumentasjon Madison Møbler Administrasjonsside og Nettbutikk 1 1. Forord 1.1 Dokumentasjonen Dette er en teknisk dokumentasjon på produktet som er utviklet. Denne er tiltenkt personer med teknisk

Detaljer

Oppsett av brannmur / router 1.0. Innholdsfortegnelse

Oppsett av brannmur / router 1.0. Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse. Innledning... 2 2. Ordforklaringer... 2. Router/brannmur... 2.. IP-adresser... 2.2. Portviderekobling... 2.. DMZ-host... 5 Side av 5 . Innledning Din hjemmesentral har en innebygget

Detaljer

Eksempeleksamenssett for Informasjons og publiseringsteknologi faget høsten 2005.

Eksempeleksamenssett for Informasjons og publiseringsteknologi faget høsten 2005. Eksempeleksamenssett for Informasjons og publiseringsteknologi faget høsten 2005. NB, det er flere oppgaver her enn det ville vært på et reelt eksamenssett, dette for at dere skal kunne få se eksempler

Detaljer

TTM4175 Hva er kommunikasjonsteknologi?

TTM4175 Hva er kommunikasjonsteknologi? 1 TTM4175 Hva er kommunikasjonsteknologi? Del 4 Bjørn J. Villa PhD, Senior Engineer, UNINETT AS bv@item.ntnu.no // bv@uninett.no 2 Innhold Begrepet «Kommunikasjonsteknologi» Definisjon, historikk og en

Detaljer

Kapittel 2. Grunnprinsipper

Kapittel 2. Grunnprinsipper Kapittel 2 Grunnprinsipper Læringsmål: Etter å ha lest dette kapitlet skal du kjenne til hvorfor vi trenger standarder, og fordeler og ulemper med disse ha lært om ulike standardiseringsorganisasjoner

Detaljer

Kapittel 2. Grunnprinsipper

Kapittel 2. Grunnprinsipper Kapittel 2 Grunnprinsipper Læringsmål: Etter å ha lest dette kapitlet skal du kjenne til hvorfor vi trenger standarder, og fordeler og ulemper med disse ha lært om ulike standardiseringsorganisasjoner

Detaljer

Beskrivelse av TCP/IP Introduksjon Vi har allerede skrevet litt om TCP/IP i kapitel 1, men her ønsker vi å utdype emnet.

Beskrivelse av TCP/IP Introduksjon Vi har allerede skrevet litt om TCP/IP i kapitel 1, men her ønsker vi å utdype emnet. Innledning "Intranett er et bedriftsinternt nettverk basert på TCP/IP-protokollen. Nettverket tar i bruk åpne Internett-standarder og -applikasjoner. Nettverket er normalt bare åpent for organisasjonens

Detaljer

KRAVSPESIFIKASJON FOR SOSIORAMA

KRAVSPESIFIKASJON FOR SOSIORAMA KRAVSPESIFIKASJON FOR SOSIORAMA Innhold 1. Forord... 2 2. Definisjoner... 3 3. Innledning... 4 3.1 Bakgrunn og formål... 4 3.2 Målsetting og avgrensninger... 4 4. Detaljert beskrivelse... 8 4.1 Funksjonelle

Detaljer

Kapittel 9 Teletjenester

Kapittel 9 Teletjenester Kapittel 9 Teletjenester I dette kapitlet ser vi nærmere på: Infrastruktur for telekommunikasjon ISDN Digital Subscriber Lines Leide linjer Frame Relay ATM X.25 1 Infrastruktur for Telekommunikasjon Ønsker

Detaljer

Kapittel 3. Anvendelser av Internett, applikasjonslaget

Kapittel 3. Anvendelser av Internett, applikasjonslaget Kapittel 3 Anvendelser av Internett, applikasjonslaget Læringsmål: Etter å ha lest dette kapitlet skal du forstå hvordan webtjenesten fungerer forstå hvordan e-posttjenesten fungerer forstå hvordan navnetjenesten

Detaljer

Tor-Eirik Bakke Lunde torebl@stud.cs.uit.no

Tor-Eirik Bakke Lunde torebl@stud.cs.uit.no Obligatorisk oppgave 1 INF-3200 12. oktober 2003 Tor-Eirik Bakke Lunde torebl@stud.cs.uit.no Oppgavebeskrivelse: Designe og implementere en distribuert ray-tracing applikasjon, med basis i kontroller-

Detaljer

SOLICARD ARX. Adgangssystemet som gir deg ubegrenset frihet. An ASSA ABLOY Group company

SOLICARD ARX. Adgangssystemet som gir deg ubegrenset frihet. An ASSA ABLOY Group company SOLICARD ARX Adgangssystemet som gir deg ubegrenset frihet An ASSA ABLOY Group company SOLICARD ARX arkitektur SOLICARD ARX LCU oppkoblet via Internet Eksisterende nettverk SOLICARD ARX AC SOLICARD ARX

Detaljer

JANUAR 2016 FIBERBREDBÅND BRUKERVEILEDNING

JANUAR 2016 FIBERBREDBÅND BRUKERVEILEDNING JANUAR 2016 FIBERBREDBÅND BRUKERVEILEDNING 1 1 1 KOBLE TIL HJEMMESENTRAL S 3 2 OPPSETT AV TRÅDLØS RUTER OG BRANNMUR I HJEMMESENTRALEN S 4 3 OPPKOBLING AV PC TIL INTERNETT MED WINDOWS 8 S 8 4 OPPKOBLING

Detaljer

Remote Desktop Services

Remote Desktop Services Brukerveiledning Remote Desktop Services Fra Eltele AS 1 Innholdsfortegnelse Multi-Faktor Autentisering... 3 Pålogging... 3 Web Interface (anbefales)... 4 RemoteApp på Skrivebord... 6 Remote Desktop Klient

Detaljer

Brukerveiledning for SI Norge. Publiseringsverktøy for klubbenes hjemmesider

Brukerveiledning for SI Norge. Publiseringsverktøy for klubbenes hjemmesider Brukerveiledning for SI Norge Publiseringsverktøy for klubbenes hjemmesider Innhold Hva finner du hvor?...s. 2 Ordliste..s. 3 Innlogging til Umbraco...s. 4 Opprette ny artikkel.s. 5 - Skrive tekst og laste

Detaljer

Mangelen på Internett adresser.

Mangelen på Internett adresser. 1. Av 2 Introduksjon og forord Internett er som kjent bygd opp i adresser, akkurat som husstander, byer og land, dette er fordi Internett er bygd opp mye likt post systemet, du kan sammenligne en maskin

Detaljer

1. SQL server. Beskrivelse og forberedelse til installasjon

1. SQL server. Beskrivelse og forberedelse til installasjon Avdeling for informatikk og e-læring, Høgskolen i Sør-Trøndelag SQL server. Beskrivelse og forberedelse til installasjon Stein Meisingseth 15.10.2014 Lærestoffet er utviklet for faget IDRI2001 Drift av

Detaljer

Konfigurasjon av nettverksløsning for Eldata 8.0 basert på PostgreSQL 9.4.2 databasesystem.

Konfigurasjon av nettverksløsning for Eldata 8.0 basert på PostgreSQL 9.4.2 databasesystem. Konfigurasjon av nettverksløsning for Eldata 8.0 basert på PostgreSQL 9.4.2 databasesystem. Konfigurere server er en oppgave for administrator. All installasjon og konfigurasjon må utføres ved å kjøre

Detaljer

1. Systemsikkerhet. 1.1. Innledning. Innhold

1. Systemsikkerhet. 1.1. Innledning. Innhold Avdeling for informatikk og e-læring, Høgskolen i Sør-Trøndelag Systemsikkerhet Stein Meisingseth 29.08.2005 Lærestoffet er utviklet for faget LO474D Systemsikkerhet 1. Systemsikkerhet Resymé: Denne leksjonen

Detaljer

1990 første prognoser og varsler om at det ikke vil være nok IPv4 adresser til alle som ønsker det 1994 første dokumenter som beskriver NAT en

1990 første prognoser og varsler om at det ikke vil være nok IPv4 adresser til alle som ønsker det 1994 første dokumenter som beskriver NAT en IPv4 vs IPv6 1990 første prognoser og varsler om at det ikke vil være nok IPv4 adresser til alle som ønsker det 1994 første dokumenter som beskriver NAT en mekanisme som kan hjelpe å spare IPv4 adresser

Detaljer

Løsningsforslag Gruppeoppgaver 24. - 28.mars 2003

Løsningsforslag Gruppeoppgaver 24. - 28.mars 2003 Løsningsforslag Gruppeoppgaver 24. - 28.mars 2003 1. Fragmentering a) Forklar prinsippet for fragmentering og reassemblering. Anta at maskinen som tar initiativet til kommunikasjonen benytter maksimale

Detaljer

Web fundamentals. Web design. Frontend vs. Backend 17.01.2008. Webdesign 17. januar 2008 3. Monica Strand

Web fundamentals. Web design. Frontend vs. Backend 17.01.2008. Webdesign 17. januar 2008 3. Monica Strand Web fundamentals Webdesign 17. januar 2008 Monica Strand Webdesign 17. januar 2008 1 Web design Fagområdet Web design inneholder flere disipliner Grafisk design Informasjonsdesign Brukergrensesnittdesign

Detaljer

Velkomment til å installere BAS21

Velkomment til å installere BAS21 Velkomment til å installere BAS21 Du har nå kommet til siden hvor du kan installere programpakken BAS21, en komplett programpakke for bedrifter. Å komme igang med BAS21 er enklest ved å følge disse 4 punktene:

Detaljer

Innhold. Funksjonell virkemåte. Overordnet arkitektur

Innhold. Funksjonell virkemåte. Overordnet arkitektur Kapittel 1 Kapittel 1 Telenett 1.1 Hva er telekom?........................................ 17 Bokas oppbygging...................................... 18 Historisk tilbakeblikk....................................

Detaljer

IT1101 Informatikk basisfag Dobbeltime 25/9

IT1101 Informatikk basisfag Dobbeltime 25/9 Figure: IT1101 Informatikk basisfag Dobbeltime 25/9 I dag: 3.5-3.7 Pensum midtsemesterprøver 27/10 og 3/11: Kapittel 1-4 i Brookshear Kapittel 1, 2.1-2.10 og 3.1 i HTML-hefte. Referansegruppe: Vidar Glosimot,

Detaljer

NORSK EDIEL BRUKERVEILEDNING. bruk av SMTP. for. Versjon: 1.0 Revisjon: E Dato: 3. Mars 2008

NORSK EDIEL BRUKERVEILEDNING. bruk av SMTP. for. Versjon: 1.0 Revisjon: E Dato: 3. Mars 2008 NORSK EDIEL BRUKERVEILEDNING for bruk av SMTP Versjon: 1.0 Revisjon: E Dato: 3. Mars 2008 Systemstøtte for Ediel / Norsk Ediel Ekspertgruppe Side: 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Bakgrunn... 3 2 Referanser...

Detaljer

in270 Datakommunikasjon, vår 03 forelesningsnotater kap. 6.2.1 og 7.1/7.2

in270 Datakommunikasjon, vår 03 forelesningsnotater kap. 6.2.1 og 7.1/7.2 in270 Datakommunikasjon, vår 03 forelesningsnotater kap. 6.2.1 og 7.1/7.2 c Ketil Danielsen Høgskolen i Molde 7. februar 2003 sammenkobling av DTE er innenfor lite område datakanalene er korte og brede

Detaljer

LAB-L SETTE OPP MICROSOFT SERVER 2003

LAB-L SETTE OPP MICROSOFT SERVER 2003 Av Erik Espenakk JEG BEGYNNER MED EN FRISK INSTALLASJON AV WINDOWS SERVER. Her kan du legge til diverse server applikasjoner. Legg til DNS og Applikasjons server Her har jeg satt opp en Application server

Detaljer

InfraWorld avslutningsseminar. - Demo - torsdag 13/9-12

InfraWorld avslutningsseminar. - Demo - torsdag 13/9-12 InfraWorld avslutningsseminar - Demo - torsdag 13/9-12 Egenskaper vi skal vise Gjennom demoeksemplene skal vi bl.a. vise følgende egenskaper: Objektene har både funksjonalitet og brukergrensesnitt i tillegg

Detaljer

Forprosjekt gruppe 13

Forprosjekt gruppe 13 Forprosjekt gruppe 13 Presentasjon Tittel: Oppgave: Periode: Gruppemedlemmer: Veileder: Oppdragsgiver: Kontaktperson: Mobilbillett i HTML5 Utvikle en mobil billettautomat innenfor kategorien dedikert web

Detaljer

Installere JBuilder Foundation i Mandrake Linux 10.0

Installere JBuilder Foundation i Mandrake Linux 10.0 Installere JBuilder Foundation i Mandrake Linux 10.0 Installasjon av JBuilder Foundation på Linux (dekker her spesifikt fremgangen ved bruk av Mandrake Linux 10.0, men distribusjon vil gjøre liten eller

Detaljer

Vanlige spørsmål. GallupPanelet. TNS Panel-app. TNS Juni 2015 v.1.3

Vanlige spørsmål. GallupPanelet. TNS Panel-app. TNS Juni 2015 v.1.3 Vanlige spørsmål Innhold 1 Hvor kan man laste ned appen 1 2 Vanlige spørsmål 03-19 3 Begrensninger i GallupPanel-app v. 2.3.2 20 4 Kontakt oss 21 2 Hvor kan man laste ned GallupPanel-appen? For ios kan

Detaljer

1. Relasjonsmodellen. 1.1. Kommentarer til læreboka

1. Relasjonsmodellen. 1.1. Kommentarer til læreboka Avdeling for informatikk og e-læring, Høgskolen i Sør-Trøndelag Relasjonsmodellen Tore Mallaug 2.9.2013 Lærestoffet er utviklet for faget Databaser 1. Relasjonsmodellen Resymé: Denne leksjonen gir en kort

Detaljer

Totalnett AS Veiledning Versjon 3.2

Totalnett AS Veiledning Versjon 3.2 Side 1 av 26 Totalnett AS Veiledning Versjon 3.2 Oppdatert 26. mai 2008 Siste versjon finnes på vår support side http:///support/ Side 2 av 26 Innholdsfortegnelse 1. Sjekkliste før feilrapportering Side

Detaljer

Grunnleggende om websider og HTML-kode

Grunnleggende om websider og HTML-kode Grunnleggende om websider og HTML-kode Html er et språk / en standard som brukes for å gi instrukser til nettlesere om hvordan ulike elementer på en webside skal fortolkes og presenteres for en sluttbruker.

Detaljer

En filserver på Internett tilgjengelig når som helst, hvor som helst. Enkelt, trygt og rimelig

En filserver på Internett tilgjengelig når som helst, hvor som helst. Enkelt, trygt og rimelig En filserver på Internett tilgjengelig når som helst, hvor som helst Enkelt, trygt og rimelig Endelig en filserver på Internett Tornado File Server er en filserver som er tilgjengelig over Internett, slik

Detaljer

MTU i nettverk Ei lita innføring i generelt nettverk. Av Yngve Solås Nesse Bildeseksjonen/MTA/Haukeland universitetssjukehus

MTU i nettverk Ei lita innføring i generelt nettverk. Av Yngve Solås Nesse Bildeseksjonen/MTA/Haukeland universitetssjukehus MTU i nettverk Ei lita innføring i generelt nettverk Av Yngve Solås Nesse Bildeseksjonen/MTA/Haukeland universitetssjukehus Nettverk To eller fleire datamaskiner som deler ressurser eller data. LAN og

Detaljer

Høgskolen i Molde Institutt for Informatikk Prøveeksamen 1 in115: Nettverksdrift 2002-03 Svarskisse:

Høgskolen i Molde Institutt for Informatikk Prøveeksamen 1 in115: Nettverksdrift 2002-03 Svarskisse: Høgskolen i Molde Institutt for Informatikk Prøveeksamen in5: Nettverksdrift 2002-03 Svarskisse: bokmål Dato: 9. Mai 2003 Tidsrom: kl. 0900 300 Hjelpemidler: Ingen Oppgavesettet består av fire (4) sider

Detaljer

Landåstorget Seniornett klubb

Landåstorget Seniornett klubb Landåstorget Seniornett klubb Dokumentasjon for klubbens "sommermøte" onsdag 12 juni. Tema: Foto- / billedbehandling Når man i dag kjøper et fotoapparat får man som regel også med: - minst en CD/DVD plate

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i INF1060 Introduksjon til operativsystemer og datakommunikasjon Eksamensdag: 6. desember 2012 Tid for eksamen: 14.30 18.30 Oppgavesettet

Detaljer

1. Forord... 2 2. Innholdsfortegnelse... 3 3 innledning... 5. 4. Funksjonelle egenskaper og krav... 7. 5. Spesifikke krav av delsystemer...

1. Forord... 2 2. Innholdsfortegnelse... 3 3 innledning... 5. 4. Funksjonelle egenskaper og krav... 7. 5. Spesifikke krav av delsystemer... Side 1 1. Forord Dette dokumentet er en kravspesifikasjon og har blitt utarbeidet av arbeidsgiver og prosjektgruppen. Dokumentet består av ni kapitler. Det vil først bli presentert hvem prosjektgruppen

Detaljer

2. Beskrivelse av mulige prosjektoppgaver

2. Beskrivelse av mulige prosjektoppgaver Avanserte databaser (øving 9, 10, 11 & 12) Tore Mallaug 25.01.2008 Opphavsrett:Forfatter og Stiftelsen TISIP Lærestoffet er utviklet for faget LO326D Avanserte Databaser INNLEVERINGSFRISTER (Obligatorisk

Detaljer

TESTRAPPORT... 91 FORORD... 91 INNHOLD... 92 23 INNLEDNING... 93 24 TEST AV SYSTEMET... 93. 24.1 Databasen og SQL spørringer... 93

TESTRAPPORT... 91 FORORD... 91 INNHOLD... 92 23 INNLEDNING... 93 24 TEST AV SYSTEMET... 93. 24.1 Databasen og SQL spørringer... 93 90 Testrapport Forord Dette dokumentet er testrapporten for hovedprosjektet, og skal gi en oversikt over all testing utført på systemet under og etter ferdigstilling, samt feil og løsninger gruppen har

Detaljer

Kommunikasjonsbærere Mobil/GPRS. Toveiskommunikasjon EBL temadager Gardermoen 21. 22. mai 2008 Harald Salhusvik Jenssen hsj@netcom gsm.

Kommunikasjonsbærere Mobil/GPRS. Toveiskommunikasjon EBL temadager Gardermoen 21. 22. mai 2008 Harald Salhusvik Jenssen hsj@netcom gsm. Kommunikasjonsbærere Mobil/GPRS Toveiskommunikasjon EBL temadager Gardermoen 21. 22. mai 2008 Harald Salhusvik Jenssen hsj@netcom gsm.no, 930 45 010 Agenda Fakta om GPRS Fordeler med GPRS AMR nettverksløsninger

Detaljer

Versjon 1.0 09/10. Xerox ColorQube 9301/9302/9303 Internett-tjenester

Versjon 1.0 09/10. Xerox ColorQube 9301/9302/9303 Internett-tjenester Versjon 1.0 09/10 Xerox 2010 Xerox Corporation. Forbeholdt alle rettigheter. Upubliserte rettigheter er forbeholdt i henhold til lover om opphavsrett i USA. Innholdet i dette dokumentet kan ikke gjengis

Detaljer

Testrapport Prosjekt nr. 2011-22 Det Norske Veritas

Testrapport Prosjekt nr. 2011-22 Det Norske Veritas Prosjekt nr. 2011 22 Testrapport Hovedprosjektets tittel Implementering av plugin og utvikling av wizard for Det Norske Veritas Prosjektdeltakere Magnus Strand Nekstad s156159 Jørgen Rønbeck s135779 Dato

Detaljer

KOM I GANG MED WORDPRESS En enkel guide for å hjelpe deg gjennom det grunnleggende i Wordpress

KOM I GANG MED WORDPRESS En enkel guide for å hjelpe deg gjennom det grunnleggende i Wordpress KOM I GANG MED WORDPRESS En enkel guide for å hjelpe deg gjennom det grunnleggende i Wordpress Sist oppdatert 05.06.2015 Innholdsfortegnelse 1. Hva er Wordpress?... 3 2. Hvordan logger jeg inn i kontrollpanelet?...

Detaljer

Produksjonssettingsrapport

Produksjonssettingsrapport Vedlegg E2 Produksjonssettingsrapport milepæl 1 Dokumentet inneholder beskrivelse av andre del av produksjonssetting av milepel 1 den 16.03.2013. INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE 2 1. INNLEDNING

Detaljer

Bruk av NetBeans i JSP-delen av Web-applikasjoner med JSP og JSF

Bruk av NetBeans i JSP-delen av Web-applikasjoner med JSP og JSF Bruk av NetBeans i JSP-delen av Web-applikasjoner med JSP og JSF Else Lervik, august 2010 (Av hensyn til JSF-delen av kurset anbefaler vi at du sørger for å ha NetBeans-versjon 6.9.) I den grad denne veiledningen

Detaljer

1 E-post og web-browsere

1 E-post og web-browsere Avdeling for informatikk og e-læring, Høgskolen i Sør-Trøndelag Helge Hafting 7.2.2006 Lærestoffet er utviklet for faget LO250D Kontorapplikasjoner på Linux Innhold 1 1 1.1 Programmer for web og e-post.........................

Detaljer

Policy vedrørende informasjonskapsler og annen tilsvarende teknologi

Policy vedrørende informasjonskapsler og annen tilsvarende teknologi Policy vedrørende informasjonskapsler og annen tilsvarende teknologi 1. Hva omfavner denne policyen? Denne policyen dekker dine handlinger hva angår Tikkurila sine digitale tjenester. Policyen dekker ikke

Detaljer

Resymé: I denne leksjonen vil vi se på typer brannmurer, konfigurering av brannmurer og IDS

Resymé: I denne leksjonen vil vi se på typer brannmurer, konfigurering av brannmurer og IDS Avdeling for informatikk og e-læring, Høgskolen i Sør-Trøndelag Brannmurer og IDS Stein Meisingseth og André Gaustad 15.01.2010 Lærestoffet er utviklet for faget LO472 Datasikkerhet Brannmurer og IDS Resymé:

Detaljer

Tjenestebeskrivelse Webhotelltjenester

Tjenestebeskrivelse Webhotelltjenester Tjenestebeskrivelse Webhotelltjenester Sist endret: 2004-12-01 Innholdsfortegnelse 1 INTRODUKSJON... 3 1.1 GENERELT... 3 1.2 NYTTEVERDI WEBHOTELLTJENESTER FRA TELENOR... 3 2 FUNKSJONALITET... 4 2.1 INNHOLD

Detaljer

Installere JBuilder Foundation i Windows XP

Installere JBuilder Foundation i Windows XP Installere JBuilder Foundation i Windows XP Installasjon av JBuilder Foundation på Windows (dekker her spesifikt fremgangen ved bruk av Microsoft Windows XP Professional, men det vil mest trolig ikke være

Detaljer

Komnett og industriell IKT - høsten 2008 / våren 2009

Komnett og industriell IKT - høsten 2008 / våren 2009 Komnett og industriell IKT - høsten 2008 / våren 2009 Løsningsforslag til teoretisk øving nr. 5. Nr.1. - Anta at du har fått tildelt et nett med nett-nummer 158.36.16.00 og maske 255.255.255.0, av din

Detaljer

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for informatikk og e-læring - AITeL Kandidatnr: Eksamensdato: 11. mai 2004 Varighet: Fagnummer: Fagnavn: Klasse(r): 3 timer LV197D Webprogrammering med PHP FU Studiepoeng:

Detaljer

Programmering, oppsett og installasjonsløsninger av LIP-8000 serien IP apparater

Programmering, oppsett og installasjonsløsninger av LIP-8000 serien IP apparater Programmering, oppsett og installasjonsløsninger av LIP-8000 serien IP apparater Oppsett og programmering av LIP 8000 IP apparat Et IP apparat kan tilkobles ipecs systemet på 3 forskjellige måter avhengig

Detaljer

BRUKERMANUAL. Telsys Online Backup

BRUKERMANUAL. Telsys Online Backup BRUKERMANUAL Telsys Online Backup TELSYS AS - 06.08.2009 Innhold Generelt... 3 Kom i gang... 4 Installasjon av Telsys Online Backup Proff/Standard... 4 Start opp klienten for første gang!... 10 Logg inn...

Detaljer

Veileder for innsendingssystemet IPIS. Versjon 1.9/07.12.2010/TJ. Helsedirektoratet

Veileder for innsendingssystemet IPIS. Versjon 1.9/07.12.2010/TJ. Helsedirektoratet Veileder for innsendingssystemet IPIS Versjon 1.9/07.12.2010/TJ Helsedirektoratet 2 Endringshistorikk Versjonsnr Dato Beskrivelse av endringer 1.1 27.04.2006 Nedlasting av.net Framework er fjernet i kap

Detaljer

UKEOPPGAVER 2: SYSTEMUTVIKLINGSPROSESSER OG PROSJEKTARBEID INNSPILL TIL SVAR

UKEOPPGAVER 2: SYSTEMUTVIKLINGSPROSESSER OG PROSJEKTARBEID INNSPILL TIL SVAR INF 1050 UKEOPPGAVER 2: SYSTEMUTVIKLINGSPROSESSER OG PROSJEKTARBEID INNSPILL TIL SVAR Oppgave 1 a) Foranalyse: Foranalysen kan med fordel gjøres i to trinn. Den første er å undersøke finansiering og øvrige

Detaljer