Foreleser: Kjell Åge Bringsrud

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Foreleser: Kjell Åge Bringsrud"

Transkript

1 Introduksjon til Datakommunikasjon Foreleser: Kjell Åge Bringsrud (rom: 3204) (epost: INF1060 Introduksjon 1

2 Innledning Mål Gi en oversikt over emnet Tilnærming Beskrivende Bruke Internet som eksempel Innhold Hva er Internet? Hva er en protokoll? Ende-systemer Kjerne-nettverk Aksess-nettverk og fysiske media Gjennomstrømning (throughput) tap og forsinkelse Protokoll-lag, tjeneste-modeller Backbones (ryggrad), NAP er, ISP er Historie INF1060 Introduksjon 2

3 Hva er Internet? Millioner av sammenknyttede enheter: vertsmaskiner, endesystemer PCer, arbeidsstasjoner, tjenermaskiner PDAer, telefoner, kjøleskap som kjører nettverks-anvendelser Kommunikasjonslinjer/forbindelser Fiber, kobber, radio, satellitt Rutere Videresender datapakker gjennom nettverket ruter tjener arbeidsstasjpn mobil enhet INF1060 Introduksjon 3

4 Hva er Internet? Internet: nettverk av nettverk Delvis hierarkisk Offentlig Internet versus private intranet ISP-er: Internet Tjenesteytere ( Service Providers ) Protokoller Kontrollerer sending og mottak av meldinger. F.eks., TCP, IP, HTTP, FTP, PPP lokal ISP Institusjonsnettverk ruter tjener arbeidsstasjon mobil enhet regional ISP INF1060 Introduksjon 4

5 Ende-systemer Ende-systemer Kjører applikasjonsprogrammer F.eks., web browser, web-tjener, epost Befinner seg på ytterkanten av nettverket Klient/tjener model Klienten spør etter, og får en tjeneste fra tjener F.eks. WWW klient (browser)/ tjener; epost klient/tjener Peer-to-peer model Interaksjoner er symmetriske F.eks.. Telefon-konferanse Internet standards: RFC: Request for comments IETF: Internet Engineering Task Force INF1060 Introduksjon 5

6 Hva er en protokoll? Protokoller definerer formater, rekkefølge for sending og mottak av meldinger, og de aksjoner som mottak av meldinger initierer. (En hendelse fører ofte til tilstandsforandringer) INF1060 Introduksjon 6

7 Hva er en protokoll? Sammenlikning av menneskelig protokoll og en datamaskin-protokoll: Hei! Hei! Hva er klokka? TCP connect request TCP connect response GET <fil> tid INF1060 Introduksjon 7

8 Hva er protokoll-lag? Kommunikasjonen foregår på forskjellige nivåer (lag): Snakker du norsk? Sprechen Sie Deutsch? Do you speak English? Yes! Bruk det engelske språk for videre meldingsutveksling! What s your name? Peter Bruk navnet I den videre kommunikasjonen! Peter, have you met Paul? tid INF1060 Introduksjon 8

9 Hva er protokoll-lag? Nettverk er komplekse Mange deler: Maskinvare, programvare Ende-systemer, rutere Linker av ulike slag Protokoller Applikasjoner (anvendelser) Man har forsøkt å organisere nettverksstrukturen, slik at det i det minste etableres et felles begrepsapparat. INF1060 Introduksjon 9

10 Kommunikasjonssystemer beskrives ofte ved en lagdelt arkitektur - hvorfor? Hensikten er å lette kontrollen av komplekse systemer: Modularisering forenkler Design Vedlikehold Updatering av et system Eksplisit struktur tillater Identifikasjon av de enkelte delene Relasjoner mellom disse Klar struktur: lagdeling Lagdelt referanse-model Mål: Forskjellige implementasjoner av et lag passer til alle implementasjoner av andre lag INF1060 Introduksjon 10

11 TCP/IP - protokoll stack applikasjon: understøtter nettverksapplikasjoner ftp, smtp, http Dine applikasjoner transport: data-overføring fra endesystem til endesystem TCP, UDP nettverk: finne veien gjennom nettverket fra maskin til maskin IP (data) : data-overføring mellom to naboer I nettverket ppp, ethernet fysisk: bit på ledningen applikasjon transport nettverk fysisk INF1060 Introduksjon 11

12 OSI - modellen Er en internasjonal standard for lagdeling av kommunikasjonsprotokoller OSI: Open Systems Interconnection Definert av ISO the International Standardization Institute Denne arkitekturen har to lag i tillegg til de man har i Internet stack-en presentasjon: oversetter mellom forskjellige formater XML, XDR Sørger for plattform uavhengighet sesjon: kontroll av forbindelser, opp- og ned-koplinger av kommunikasjons-sesjoner, synkronisering og resynkronisering RTP applikasjon presentasjon session applikasjon transport nettverk fysisk INF1060 Introduksjon 12

13 Lagdeling: logisk kommunikasjon Hvert lag er: Distribuert Entiteter implementerer funksjonaliteten for hvert lag i hver node Entitetene utfører operasjoner og utveksler meldinger med andre entiteter på tilsvarende lag applikasjon transport nettverk fysisk applikasjon transport nettverk fysisk applikasjon transport nettverk fysisk nettverk fysisk applikasjon transport nettverk fysisk INF1060 Introduksjon 13

14 Lagdeling: logisk kommunikasjon F.eks.. transport Motta data fra applikasjonen Legg til mottageradresse, pålitelighetstest, informasjon for å lage et datagram Send datagrammet til transportlaget i mottager-noden Vent på ack fra transport laget i mottager-noden Analogi: postkontor data applikasjon transport nettverk fysisk applikasjon transport nettverk fysisk data ack applikasjon transport nettverk fysisk nettverk fysisk data applikasjon transport nettverk fysisk INF1060 Introduksjon 14

15 Lagdeling: Fysisk kommunikasjon data applikasjon transport nettverk fysisk applikasjon transport nettverk fysisk applikasjon transport nettverk fysisk nettverk fysisk data applikasjon transport nettverk fysisk INF1060 Introduksjon 15

16 Hl Protokoll-lag og data Hvert lag henter data fra det ovenforliggende laget Legger til informasjon i hodet (header) for å lage en ny data enhet (melding, segment, ramme, pakke ) Send den nye data-enheten til det nedenforliggende laget source destination Ht HnHt HnHt M M M M applikasjon transport nettverk fysisk applikasjon transport nettverk fysisk Hl Ht HnHt HnHt M M M M melding segment datagram ramme INF1060 Introduksjon 16

17 Aksess-nettverk og fysiske overføringsmedier Hvordan tilknyttes endesystemer til kant-rutere? Hjemme-nettverk Institusjons-nettverk (skoler, firmaer) Mobile aksess-nettverk Bør ha i tankene når en teknologi velges: Båndbredde? Delt eller dedisert medium? INF1060 Introduksjon 17

18 Hjemme-nettverk: punkt til punkt Ringe opp via modem Opp til 56Kbps direkte aksess til ruteren (i det minste i teorien) ISDN: integrated services digital network 128Kbps ren digital forbindelse til ruteren ADSL: asymmetric digital subscriber line Opp til 1 Mbps opp (hjem-tilruter) Opp til 8 Mbps ned (ruter-tilhjem) INF1060 Introduksjon 18

19 Hjemme-nettverk: kabel-modem/bredbånd Et eksempel HFC: hybrid fiber coax Asymmetrisk: opp til 10Mbps ned, 1 Mbps opp Nettverk av kobber kabel og optisk fiber forbinder hjem til ISP rutere Delt aksess til ruter for mange hjem Problemer: overbelastning (trafikk-kork), dimensjonering fiber kabel ruter Koaksial-kabel hundrevis av hjem INF1060 Introduksjon 19

20 Aksess-nettverk ved institusjoner (LAN) Firma/universitet: lokalnett (Local Area Network; LAN) knytter ende-systemer til resten av nettet Ethernet: Delt eller dedisert kabel tilknytter ende-systemer og rutere 10 Mbps, 100Mbps, Gigabit Ethernet INF1060 Introduksjon 20

21 Trådløse aksess-nettverk Delte trådløse aksessnettverk knytter endesystemer til rutere Trådløse LAN: radio spektrum erstatter kabel F.eks. IEEE b - 11 Mbps IEEE a 54 Mbps Trådløs aksess over lange avstander GSM for eksempel ruter base stasjon mobile maskiner INF1060 Introduksjon 21

22 Fysisk medium Fysisk : et sendt bit forplanter seg gjennom en Lukkete media: Signaler forplanter seg i kabel (kobber, fiber) Åpne media: Signaler forplanter seg fritt, f.eks. radio. Tvunnet Par (TP) To isolerte kobber kabler Kategori 3: tradisjonelle telefonkabler, 10 Mbps Ethernet Kategori 5 TP: 100Mbps Ethernet Kategori 6 TP: 1Gpbs Ethernet INF1060 Introduksjon 22

23 Fysisk medium: koaks, fiber Koaksial-kabel Ledning (signal bærer) i en ledning (skjerming) basebånd: en enkelt kanal på en kabel bredbånd: flere kanaler på en kabel Toveis (bidireksjonal) Typisk brukt for 10Mbs Ethernet. Fiberoptisk kabel Optisk fiber som bærer lys impulser Høyhastighets punkt-tilpunkt overføring Lav feilrate Lange avstander 100Mbps, 1Gbps Ethernet INF1060 Introduksjon 23

24 Fysisk medium: radio Radio Signal i elektromagnetisk spektrum Ingen fysisk kabel Bi-directional Virkninger av omgivelsene på distribusjon: Refleksjon Obstruksjon av blokkerende gjenstander Interferens Typer av radio-er mikrobølge LAN F.eks. opp til 45 Mbps 2Mbps, 11Mbps, 54Mbps langdistanse GSM, 9,8 Kbps satellitt Opp til 50Mbps pr kanal (eller flere tynnere kanaler) 270 Msec ende-til-ende forsinkelse (begrenset av lyshastigheten). INF1060 Introduksjon 24

25 Kjerne-nettverk: Linjesvitsjing Ende-til-ende resurs reservering for en sesjon Nettverkene består av ressurser Kabler Svitsjer Nettverks-ressurser kan deles Etablering av en forbindelse Svitsjene reserverer en del av de tilgjengelige ressursene Deling av båndbredden til en Frekvensdeling Tidsdeling INF1060 Introduksjon 25

26 Kjerne-nettverk: Pakkesvitsjing Enhver ende-til-ende data strøm er oppdelt i pakker Data strømmer deler nettverksressurser Hver pakke bruker hele båndbredden til en Resursene brukes når de trenges Deling av båndbredde Dedikert tildeling Ressurs reservering Konkuranse om ressurser. Samlet ressurs-behov kan overskride de tilgjengelige ressursene Opphopning: pakker køes foran tynne er Lagre og framføre ( Store and forward ): pakker flyttes over en av gangen Sende over en Vent på din tur ved neste INF1060 Introduksjon 26

27 Kjerne-nettverk: Pakkesvitsjing A 10 Mbps Ethernet statistisk multipleksing C B Kø av pakker som venter på tilgang til en 1.5 Mbps 45 Mbps D E INF1060 Introduksjon 27

28 Pakkesvitsjing versus linjesvitsjing Pakkesvitsjing tillater flere brukere i nettet! Eksempel: 1 Mbps Hver bruker 100Kbps når de er aktive Aktive 10% av tiden, ved random tidspunkter Linjesvitsjing max 10 brukere Sansynlighet for tap: 0% Ubrukt: ~90% kapasitet Pakkesvitsjing >10 kan være aktive samtidig! Sansynlighet for tap>0% Ubrukt: < 90% Kapasitet N brukere 1 Mbps INF1060 Introduksjon 28

29 Pakkesvitsjing versus linjesvitsjing Er pakkesvitsjing alltid den beste tilnærming? Bra for data med bursty adferd Ressursdeling Ingen oppkoplingsfase er nødvendig I et nettverk med opphopning: forsinkelse og pakketap Protokoller er nødvendig for pålitelig trafikk og opphopningskontroll Hvordan kan man oppnå en adferd a la den for linjesvitsjing? Båndbredde-garantier er nødvendig for audio/video applikasjoner Uløst problem så langt! INF1060 Introduksjon 29

30 Forsinkelse i pakkesvitsjete nettverk Transmisjons-forsinkelse: R = båndbredde (bps) L = pakkestørrelse (bits) Tid som trengs for å legge en pakke ut på en = L/R Propagerings-forsinkelse: d = fysisk lengde (m) s = propagerings-hastighet i mediet (~2x10 8 m/sec) Propagerings-forsinkelse = d/s A transmisjon propagering Merk: s og R er av veldig ulik størrelse! B node prosessering køing INF1060 Introduksjon 30

31 Pakkesvitsjete nettverk: Ruting Mål: flytte pakker fra ruter til ruter mellom kilde og destinasjon Det er flere metoder for å finne veien som pakkene forflytter seg. Datagram nettverk: Destinasjons-adressen bestemmer neste hopp. Veien kan endres i løpet av sesjonene. Rutere trenger ingen informasjon om sesjoner. Analogi: spør om veien mens du kjører. Virtuell krets nettverk: Hver pakke har en tag (virtuell krets ID), som bestemmer det neste hoppet. Veien bestemmes når forbindelsen settes opp og forblir den samme for hele sesjonen. Rutere trenger tilstandsinformasjon for hver virtuell krets. INF1060 Introduksjon 31

32 Nettverks-laget: IP Datagram svitsjing IP Internet Protokoll Datagram tjeneste på Internet RFC 791 IP tilbyr: Datagram tjeneste Upålitelig Uordnet Adressering Ruting IP nettverk kan benytte virtuelle kretser IPv4: en virtuell krets er ett hopp INF1060 Introduksjon 32

33 Forbindelsesorientert tjeneste Mål: data-overføring mellom ende-systemer Start på kommunikasjon Håndtrykk Innledende forberedelse til dataoverføring Hei!, hei! Er en menneskelig håndtrykk situasjon Lager en tilstand i de to maskinene som kommuniserer. Ende-systemene vet om sine kommunikasjonspartnere I løpet av kommunikasjon Forbindelse End-systemet forventer meldinger fra det tilknyttede ende-systemet Ende-system vet når meldinger tilhører forbindelsen Slutt på forbindelsen Nedkopling Farvel! Farvel! Er en menneskelig nedkoplingsprotokoll Nytt håntrykk er nødvendig for å re-etablere forbindelse INF1060 Introduksjon 33

34 Forbindelsesløs tjeneste Mål: data-overføring mellom end-systemer (som før) Start på kommunikasjon Ingen opprettelse av orbindelse Ingen forberedelse for data-overføring Programmene må forvente meldinger til enhver tid Under kommunikasjonen Ingen forbindelse Ingen tilstand i maskinene Sendere vet ikke hvorvidt meldinger er forventet Sender må identifisere seg i hver melding Slutt på kommunikasjon Ingen nedkopling Bare slutt å sende INF1060 Introduksjon 34

35 Transport-laget: TCP Forbindelses-orientert tjeneste TCP Transmission Control Protocol Forbindelses-orientert tjeneste på Internet RFC 793 TCP tilbyr: Forbindelser Håndtrykk, ende-system tilstand, nedkopling Pålitelig, ordnet, strømorientert, data-overføring Tap: kvittering og retransmisjon Flytkontroll: Sender ikke fortere enn mottager kan motta Metnings-kontroll: Sender langsommere når nettverket er mettet. INF1060 Introduksjon 35

36 Transport-laget: UDP Forbindelsesløs tjeneste UDP User Datagram Protocol Forbindelsesløs tjeneste på Internet RFC 768 UDP tilbyr: Ingen forbindelse Send umiddelbart Usikker, uordnet, pakkeorientert data-overføring Tap: meldinger mistes rett og slett Meldinger ankommer nøyaktig som de ble sendt Ingen flytkontroll Sender så fort som programmene ønsker Ingen metningskontroll Ignorerer nettverks-problemer INF1060 Introduksjon 36

37 Transport-laget: applikasjoner Applikasjoner som benytter TCP: Applikasjoner som benytter UDP: HTTP (WWW) FTP (filoverføring) SMTP (epost) Streaming media Video-konferanse Internet telefoni Telnet (fjern innlogging) NTP (network time protocol) INF1060 Introduksjon 37

38 Internet struktur: nettverk av nettverk Mer eller mindre hierarkisk Nasjonale/internasjonale backbone providers (NBPs) Disse knyttes sammen enten privat eller ved såkalte Nettverk Aksess Punkter ( Network Access Points : NAPs) regionale ISPer Knytter seg til NBPer lokale ISPer, firmaer Knytter seg til regionale ISPer NAP regional ISP lokal ISP NBP B NBP A lokal ISP regional ISP NAP INF1060 Introduksjon 38

Foreleser: Kjell Åge Bringsrud

Foreleser: Kjell Åge Bringsrud Introduksjon til Datakommunikasjon Foreleser: Kjell Åge Bringsrud (rom: 3204) (epost: kjellb@ifi.uio.no) INF1060 Introduksjon 1 Innledning ål Gi en oversikt over emnet Tilnærming Beskrivende Bruke Internet

Detaljer

Hva er en protokoll? INF1060 Introduksjon 2

Hva er en protokoll? INF1060 Introduksjon 2 Oversikt: Hva er Internet? Hva er en protokoll? Endesystemer Kjernenett Aksessnett og fysiske media Gjennomstrømning (throughput), tap og forsinkelse Protokoll lag IP, TCP, UDP Applikasjoner INF1060 1

Detaljer

Hva er en protokoll? Hva er Internet?

Hva er en protokoll? Hva er Internet? Oversikt: Hva er en protokoll? Hva er Internet? Hva er en protokoll? Endesystemer Kjernenett Aksessnett og fysiske media Gjennomstrømning (throughput), tap og forsinkelse Protokoll lag IP, TCP, UDP Applikasjoner

Detaljer

Introduksjon til Datakommunikasjon

Introduksjon til Datakommunikasjon Introduksjon til Datakommunikasjon Olav Lysne (delvis basert på materiale fra J. K. Kurose og K. W. Ross) Introduksjon 1 Undervisningsopplegg:! En dobbelt-time forelesninger pr. uke! Felles gruppeundervisning

Detaljer

Introduksjon til Datakommunikasjon

Introduksjon til Datakommunikasjon Introduksjon til Datakommunikasjon Olav Lysne (delvis basert på materiale fra J. K. Kurose og K. W. Ross) Introduksjon 1 Undervisningsopplegg: En dobbelt-time forelesninger pr. uke Felles gruppeundervisning

Detaljer

Introduksjon til Datakommunikasjon

Introduksjon til Datakommunikasjon Introduksjon til Datakommunikasjon Olav Lysne (delvis basert på materiale fra J. K. Kurose og K. W. Ross) Introduksjon 1 Introduksjon Målsetning Gi oversikt over emnet tilnærming: deskriptiv Bruker Internett

Detaljer

Oppsummering: Linjesvitsjing kapasiteten er reservert, og svitsjing skjer etter et fast mønster. Linjesvitsj

Oppsummering: Linjesvitsjing kapasiteten er reservert, og svitsjing skjer etter et fast mønster. Linjesvitsj Oppsummering: Linjesvitsjing kapasiteten er reservert, og svitsjing skjer etter et fast mønster Linjesvitsj Pakkesvitsjing Ressursene er ikke reservert; de tildeles etter behov. Pakkesvitsjing er basert

Detaljer

Detaljerte funksjoner i datanett

Detaljerte funksjoner i datanett Detaljerte funksjoner i datanett Foreleser: Kjell Åge Bringsrud INF1060 1 Litt mer detaljer om: Multipleksing Feildeteksjon, flytkontroll Adressering LAN Repeatere, broer TCP/IP Øvre lag Applikasjonsprotokoller

Detaljer

Litt mer detaljer om: Detaljerte funksjoner i datanett. Fysisk Lag. Multipleksing

Litt mer detaljer om: Detaljerte funksjoner i datanett. Fysisk Lag. Multipleksing Litt mer detaljer om: Detaljerte funksjoner i datanett Foreleser: Kjell Åge Bringsrud Multipleksing Feildeteksjon, flytkontroll Adressering LAN Repeatere, broer TCP/IP Øvre lag Applikasjonsprotokoller

Detaljer

Kommunikasjonsnett. Et kommunikasjonsnett er utstyr (maskinvare og programvare) for utveksling av informasjon

Kommunikasjonsnett. Et kommunikasjonsnett er utstyr (maskinvare og programvare) for utveksling av informasjon Kommunikasjonsnett Et kommunikasjonsnett er utstyr (maskinvare og programvare) for utveksling av informasjon Hva er informasjon? Tale, bilde, lyd, tekst, video.. Vi begrenser oss til informasjon på digital

Detaljer

TDT4110 IT Grunnkurs: Kommunikasjon og Nettverk. Læringsmål og pensum. Hva er et nettverk? Mål. Pensum

TDT4110 IT Grunnkurs: Kommunikasjon og Nettverk. Læringsmål og pensum. Hva er et nettverk? Mål. Pensum 1 TDT4110 IT Grunnkurs: Kommunikasjon og Nettverk Kommunikasjon og nettverk 2 Læringsmål og pensum Mål Lære det mest grunnleggende om hvordan datanettverk fungerer og hva et datanettverk består av Pensum

Detaljer

Løsningsforslag Gruppeoppgaver 17. - 21.mars 2003

Løsningsforslag Gruppeoppgaver 17. - 21.mars 2003 Løsningsforslag Gruppeoppgaver 17. - 21.mars 2003 1. Nettverkslaget a) Gi en beskrivelse av hovedoppgavene til nettlaget. Hovedoppgaven til nettlaget er å transportere rammer fra SAP på toppen av nettlaget

Detaljer

Hva består Internett av?

Hva består Internett av? Hva består Internett av? Hva er et internett? Et internett = et nett av nett Ingen sentral administrasjon eller autoritet. Mange underliggende nett-teknologier og maskin/programvareplatformer. Eksempler:

Detaljer

Gjennomgang av kap. 1-4. Kommunikasjonsformer Typer av nettverk Adressering og routing Ytelse Protokoller

Gjennomgang av kap. 1-4. Kommunikasjonsformer Typer av nettverk Adressering og routing Ytelse Protokoller Uke 6 - gruppe Gjennomgang av kap. 1-4 Kommunikasjonsformer Typer av nettverk Adressering og routing Ytelse Protokoller Gruppearbeid Diskusjon Tavle Gi en kort definisjon av følgende: 1. Linje/pakkesvitsjing

Detaljer

Introduksjon til Datakommunikasjon

Introduksjon til Datakommunikasjon Introduksjon til Datakommunikasjon Olav Lysne (delvis basert på materiale fra J. K. Kurose og K. W. Ross) Introduksjon 1 Undervisningsopplegg: r En dobbelt-time forelesninger pr. uke r Felles gruppeundervisning

Detaljer

Flere detaljerte funksjoner i datanett

Flere detaljerte funksjoner i datanett Flere detaljerte funksjoner i datanett Foreleser: Kjell Åge Bringsrud INF1060 1 Ennå litt mer detaljer: IP Adressering TCP, UDP Øvre lag Applikasjonsprotokoller INF1060 2 Internett Best-effort overføring

Detaljer

Computer Networks A. Tanenbaum

Computer Networks A. Tanenbaum Computer Networks A. Tanenbaum Kjell Åge Bringsrud (med foiler fra Pål Spilling) Kapittel 1, del 2 INF3190 Våren 2004 Kjell Åge Bringsrud; kap.1 Foil 1 Direkte kommunikasjon: dedikert punkt-til-punkt samband

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i INF 240 og IN270 Datakommunikasjon Eksamensdag: Onsdag 21. mai 2003 Tid for eksamen 9.00-15.00 Oppgavesettet er på 5 sider Vedlegg:

Detaljer

Computer Networks A. Tanenbaum

Computer Networks A. Tanenbaum Computer Networks A. Tanenbaum Kjell Åge Bringsrud (Basert på foiler av Pål Spilling) Kapittel 1, del 3 INF3190 Våren 2004 Kjell Åge Bringsrud; kap.1 Foil 1 Tjenestekvalitet, mer spesifikt Overføringskapasitet

Detaljer

Detaljerte Funksjoner i Datanett

Detaljerte Funksjoner i Datanett Detaljerte Funksjoner i Datanett Tor Skeie Email: tskeie@ifi.uio.no (Foiler fra Kjell Åge Bringsrud) INF1060 1 Litt mer detaljer om: Multiplexing Link-laget: Feildeteksjon og flytkontroll LAN typer Broer

Detaljer

Det fysiske laget, del 2

Det fysiske laget, del 2 Det fysiske laget, del 2 Kjell Åge Bringsrud (med foiler fra Pål Spilling) 02.02.2005 INF3190 1 Analog og digital transmisjon forsterker analog overføring med forsterker, støy er additiv regenerator og

Detaljer

Forelesning Lagdeling i Internettarkitekturen

Forelesning Lagdeling i Internettarkitekturen IN1020 - Introduksjon til datateknologi Forelesning 19.10.2018 Lagdeling i Internettarkitekturen Håkon Kvale Stensland & Andreas Petlund Plan for nettverksdelen av IN1020 21. september Kryptering til hverdags

Detaljer

What is a protocol? Network protocols: Machine instead of people All communication activity in the Internet is controlled by protocols

What is a protocol? Network protocols: Machine instead of people All communication activity in the Internet is controlled by protocols Oversikt: What is the Internet? What is a protocol? End systems Core networks Access network and physical media Throughput, loss and delay Protocol layers IP, TCP, UDP Applications INF1060 1 What is a

Detaljer

Løsningsforslag Gruppeoppgaver, januar INF240 Våren 2003

Løsningsforslag Gruppeoppgaver, januar INF240 Våren 2003 Løsningsforslag Gruppeoppgaver, 27. 31. januar INF240 Våren 2003 1. Kommunikasjonsformer Gi en kort definisjon på følgende begrep: a) Linje/pakkesvitsjing Linjesvitsjing er en teknikk som tradisjonelt

Detaljer

Kapittel 11. Multipleksing og multippel aksess

Kapittel 11. Multipleksing og multippel aksess Kapittel 11 Multipleksing og multippel aksess Innledning s. 657 Multipleksing og multippel aksess (MA) Flere datastrømmer, f.eks. brukere Én kanal Kommunikasjonsmedium Multiplekser Demultiplekser Flere

Detaljer

Linklaget. Olav Lysne. (med bidrag fra Stein Gjessing og Frank Eliassen) Oppsummering 1

Linklaget. Olav Lysne. (med bidrag fra Stein Gjessing og Frank Eliassen) Oppsummering 1 laget Olav Lysne (med bidrag fra Stein Gjessing og Frank Eliassen) Oppsummering 1 Internettets Overlay Arkitektur IP-link C.b B.a A.a a C b d a b A.c c a B c b A Oppsummering 2 Lagets tjenester Framing

Detaljer

Obligatorisk oppgave nr 2 i datakommunikasjon. Høsten 2002. Innleveringsfrist: 04. november 2002 Gjennomgås: 7. november 2002

Obligatorisk oppgave nr 2 i datakommunikasjon. Høsten 2002. Innleveringsfrist: 04. november 2002 Gjennomgås: 7. november 2002 Obligatorisk oppgave nr 2 i datakommunikasjon Høsten 2002 Innleveringsfrist: 04. november 2002 Gjennomgås: 7. november 2002 Oppgave 1 a) Forklar hva hensikten med flytkontroll er. - Hensikten med flytkontroll

Detaljer

What is the Internet?

What is the Internet? Oversikt: What is the Internet? What is a protocol? End systems Core networks Access network and physical media Throughput, loss and delay Protocol layers IP, TCP, UDP Applications INF1060 1 What is the

Detaljer

Ennå litt mer detaljer: Flere detaljerte funksjoner i datanett

Ennå litt mer detaljer: Flere detaljerte funksjoner i datanett Ennå litt mer detaljer: Flere detaljerte funksjoner i datanett Foreleser: Kjell Åge Bringsrud IP Adressering TCP, UDP Øvre lag Applikasjonsprotokoller INF1060 1 INF1060 2 Internett Best-effort overføring

Detaljer

Forelesning Oppsummering

Forelesning Oppsummering IN1020 - Introduksjon til datateknologi Forelesning 23.11.2018 Oppsummering Håkon Kvale Stensland & Andreas Petlund Nettverksdelen - Pensum Relevante kapitler fra boka (se pensumliste) Alt presentert på

Detaljer

Detaljerte Funksjoner i Datanett

Detaljerte Funksjoner i Datanett Detaljerte Funksjoner i Datanett Tor Skeie Email: tskeie@ifi.uio.no (Foiler fra Kjell Åge Bringsrud) INF1060 1 Litt mer detaljer om: Multiplexing Link-laget: Feildeteksjon og flytkontroll LAN typer Broer

Detaljer

What is a protocol? What is the Internet? End systems. Oversikt: Internet: network of

What is a protocol? What is the Internet? End systems. Oversikt: Internet: network of Oversikt: What is the Internet? What is a protocol? End systems Core networks Access network and physical media Throughput, loss and delay Protocol layers IP, TCP, UDP Applications INF1060 1 Human protocols:

Detaljer

Litt mer detaljer om: Detaljerte funksjoner i datanett. Fysisk Lag. Multipleksing

Litt mer detaljer om: Detaljerte funksjoner i datanett. Fysisk Lag. Multipleksing Litt mer detaljer om: Detaljerte funksjoner i datanett Foreleser: Kjell Åge Bringsrud Multipleksing Feildeteksjon, flytkontroll Adressering LAN Repeatere, broer TCP/IP Øvre lag Applikasjonsprotokoller

Detaljer

Lek 01 Grunnprinsipper

Lek 01 Grunnprinsipper Lek 01 Grunnprinsipper I denne presentasjonen ser vi nærmere på: Standardisering Standardiseringsorganisasjoner Lagdelte kommunikasjonsmodeller Pakkesvitsjede nettverk Klient-tjener arkitektur 1 Standardisering

Detaljer

TTM4175 Hva er kommunikasjonsteknologi?

TTM4175 Hva er kommunikasjonsteknologi? 1 TTM4175 Hva er kommunikasjonsteknologi? Del 1 Bjørn J. Villa PhD, Senior Engineer, UNINETT AS bv@item.ntnu.no // bv@uninett.no 2 Innhold Begrepet Definisjon, historikk og en liten refleksjon Påvirker

Detaljer

Kapittel 4: Transportlaget

Kapittel 4: Transportlaget Kapittel 4: Transportlaget Noen mekanismer vi møter på transportlaget Adressering Glidende vindu Deteksjon av bitfeil Pålitelig overføring med TCP Etablering av TCP-forbindelse Flyt- og metningskontroll

Detaljer

Sentrale deler av pensum i INF240. Hensikt. Pål Spilling og Kjell Åge Bringsrud

Sentrale deler av pensum i INF240. Hensikt. Pål Spilling og Kjell Åge Bringsrud Sentrale deler av pensum i INF240 Pål Spilling og Kjell Åge Bringsrud 07.05.2003 1 Hensikt Her følger en (ikke fullstendig) liste i stikkords form for sentrale temaer vi forventer at studentene skal kunne

Detaljer

Transport - laget (ende-til-ende protokoller) Internett Best-effort overføring. Best-effort nett kvaliteter

Transport - laget (ende-til-ende protokoller) Internett Best-effort overføring. Best-effort nett kvaliteter Transport - laget (ende-til-ende protokoller) Best effort med multipleksing (UDP) Pålitelig byte-strøm () Foreleser: Kjell Åge Bringsrud E-mail: kjellb@ifi.uio.no 04.04.2003 1 Internett Best-effort overføring

Detaljer

Linklaget - direkte forbindelser mellom noder

Linklaget - direkte forbindelser mellom noder Linklaget - direkte forbindelser mellom noder Foreleser: Kjell Åge Bringsrud E-mail: kjellb 2/11/2004 1 Tilbakeblikk Kursets fokus nett for generell bruk pakkebaserte nett A Noder 1 2 3 4 5 D 6 Link 2/11/2004

Detaljer

IT Grunnkurs Nettverk 3 av 4

IT Grunnkurs Nettverk 3 av 4 1 IT Grunnkurs Nettverk 3 av 4 Foiler av Yngve Dahl og Rune Sætre Del 1 og 3 presenteres av Rune, satre@ntnu.no Del 2 og 4 presenteres av Yngve, yngveda@ntnu.no 2 Nettverk Oversikt Del 1 1. Introduksjon

Detaljer

Datakommunikasjon bak kulissene

Datakommunikasjon bak kulissene Forutsetninger for datakommunikasjon Sender og mottaker såkalte endesystemer Kommunikasjonsmedium dvs. datanettet kommunikasjon bak kulissene Regler og prosedyrer såkalte protokoller Kommunikasjonsprogrammer

Detaljer

Prosjektet SAMKOM2016

Prosjektet SAMKOM2016 Prosjektet SAMKOM2016 Presentert på datacop Gjøvik januar 2016 Olav Skundberg Bjørn Klefstad Siktemål med prosjektet SAMKOM2016 Fusjonsprosessen bruker begrepene robuste fagmiljø og bedre utdanningskvalitet.

Detaljer

Sentrale deler av pensum i INF

Sentrale deler av pensum i INF Sentrale deler av pensum i INF3190 31.05.2005 1 Hensikt Her følger en (ikke fullstendig) liste i stikkords form for sentrale temaer vi forventer at studentene skal kunne til eksamen. Prioriteringen ligger

Detaljer

Fysisk Lag. Den primære oppgave

Fysisk Lag. Den primære oppgave Fysisk Lag Fysisk Fysisk Den primære oppgave flytte bits fra avsender til mottaker krever: standardisert måte å representere bit inn på transmisjonsmediet standardisering av kabler og tilkoplingsutstyr

Detaljer

IT Grunnkurs. Nettverk. Foiler av Bjørn J. Villa, Førsteamanuensis II bv@item.ntnu.no. Presentert av Rune Sætre, Førstelektor satre@idi.ntnu.

IT Grunnkurs. Nettverk. Foiler av Bjørn J. Villa, Førsteamanuensis II bv@item.ntnu.no. Presentert av Rune Sætre, Førstelektor satre@idi.ntnu. 1 IT Grunnkurs Nettverk Foiler av Bjørn J. Villa, Førsteamanuensis II bv@item.ntnu.no Presentert av Rune Sætre, Førstelektor satre@idi.ntnu.no 2 Innhold Del 1 Motivasjon, Analog/Digital Meldingskomponenter,

Detaljer

2EOLJDWRULVNRSSJDYHQU L GDWDNRPPXQLNDVMRQ + VWHQ.,QQOHYHULQJVIULVWRNWREHU *MHQQRPJnVWRUVGDJRNWREHU

2EOLJDWRULVNRSSJDYHQU L GDWDNRPPXQLNDVMRQ + VWHQ.,QQOHYHULQJVIULVWRNWREHU *MHQQRPJnVWRUVGDJRNWREHU 2EOLJDWRULVNRSSJDYHQU L GDWDNRPPXQLNDVMRQ + VWHQ,QQOHYHULQJVIULVWRNWREHU *MHQQRPJnVWRUVGDJRNWREHU 2SSJDYH D)RUNODUKYLONHWRHOHPHQWHUHQ,3DGUHVVHEHVWnUDY En IP-adresse består av to deler, nettverksdel og

Detaljer

Løsningsforslag til oppgaver i datakommunikasjons-delen i inf1060, uke 48, 2004.

Løsningsforslag til oppgaver i datakommunikasjons-delen i inf1060, uke 48, 2004. Løsningsforslag til oppgaver i datakommunikasjons-delen i inf1060, uke 48, 2004. 1. Kommunikasjonsformer Gi en kort definisjon på følgende begrep: a) Linje/pakkesvitsjing Linjesvitsjing er en teknikk som

Detaljer

IT Grunnkurs. Nettverk. Innhold

IT Grunnkurs. Nettverk. Innhold 1 IT Grunnkurs Nettverk Foiler av Bjørn J. Villa, bv@item.ntnu.no Presentert av Terje Rydland terjery@idi.ntnu.no 2 Innhold Del 1 Motivasjon, Analog/Digital Meldingskomponenter, Feildeteksjon Teknologisk

Detaljer

6105 Windows Server og datanett

6105 Windows Server og datanett 6105 Windows Server og datanett Leksjon 8b TCP/IP del 2: Transportlaget TCP og UDP Transportlagets oppgaver Adressering i transportlaget TCP Transmission Control Protocol UDP User Datagram Protocol TCP/IP

Detaljer

Datateknikk TELE1005-A 15H HiST-FT-IEFE

Datateknikk TELE1005-A 15H HiST-FT-IEFE Datateknikk TELE1005-A 15H HiST-FT-IEFE Delemne digitalteknikk og datakommunikasjon Øving 5 (del I); løysing Oppgåve 1 Lærestoff i kap. 2.4 og 2.5 Forklar (kort) med eigne ord kvifor ein bruker ein lagdelt

Detaljer

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i INF1060 Introduksjon til operativsystemer og datakommunikasjon Eksamensdag: 7. desember 2007 Tid for eksamen: 14.30 17.30 Oppgavesettet

Detaljer

Ola Edvart Staveli Mars 2010

Ola Edvart Staveli Mars 2010 Ola Edvart Staveli Mars 2010 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Nettverkskommunikasjon... 3 Standarder... 3 Protokoller... 3 Topologi... 4 Ethernet-adresse... 4 OSI-modellen... 5 Det fysiske laget...

Detaljer

6105 Windows Server og datanett

6105 Windows Server og datanett 6105 Windows Server og datanett Leksjon 2a Introduksjon til nettverk Lokalnett LAN Fjernnett WAN Internett Klient-tjenerprinsippet Tjenermaskiner og tjeneroperativsystemer Skytjenester - cloud computing

Detaljer

6105 Windows Server og datanett

6105 Windows Server og datanett 6105 Windows Server og datanett Leksjon 2a Introduksjon til nettverk Lokalnett LAN Fjernnett WAN Internett Klient-tjenerprinsippet Tjenermaskiner og tjeneroperativsystemer Skytjenester - cloud computing

Detaljer

Repetisjon - Oversikt:

Repetisjon - Oversikt: Repetisjon - Oversikt: What is the Internet? What is a protocol? End systems Core networks Access network and physical media Throughput, loss and delay Protocol layers IP, TCP, UDP Applications What is

Detaljer

Litt mer detaljer om: Detaljerte funksjoner i datanett. Fysisk Lag. Multipleksing

Litt mer detaljer om: Detaljerte funksjoner i datanett. Fysisk Lag. Multipleksing Litt mer detaljer om: Detaljerte funksjoner i datanett Foreleser: Kjell Åge Bringsrud Multipleksing Feildeteksjon, flytkontroll Adressering LAN Repeatere, broer TCP/IP Øvre lag Applikasjonsprotokoller

Detaljer

Det fysiske laget. Kjell Åge Bringsrud. (med foiler fra Pål Spilling)

Det fysiske laget. Kjell Åge Bringsrud. (med foiler fra Pål Spilling) Det fysiske laget Kjell Åge Bringsrud (med foiler fra Pål Spilling) Fysisk Lag Fysisk Fysisk Den primære oppgave flytte bits fra avsender til mottaker krever: standardisert måte å representere bit inn

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i INF1060 Introduksjon til operativsystemer og datakommunikasjon Eksamensdag: 9. desember 2005 Tid for eksamen: 14.30 17.30 Oppgavesettet

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i INF1060 Introduksjon til operativsystemer og datakommunikasjon Eksamensdag: 5. desember 2011 Tid for eksamen: 14.30 18.30 Oppgavesettet

Detaljer

Ennå litt mer detaljer: Flere detaljerte funksjoner i datanett

Ennå litt mer detaljer: Flere detaljerte funksjoner i datanett Ennå litt mer detaljer: Flere detaljerte funksjoner i datanett Foreleser: Kjell Åge Bringsrud IP Adressering TCP, UDP Øvre lag Applikasjonsprotokoller INF1060 1 INF1060 2 Internett Best-effort overføring

Detaljer

What is the Internet?

What is the Internet? Oversikt: What is the Internet? What is a protocol? End systems Core s Access and media Throughput, loss and delay Protocol layers IP, TCP, UDP Applications INF060 What is the Internet? Internet: of s

Detaljer

Kapittel 5 Nettverkslaget

Kapittel 5 Nettverkslaget Kapittel 5 Nettverkslaget I dette kapitlet ser vi nærmere på: Nettverkslaget IP-protokollen Format Fragmentering IP-adresser Rutere Hierarkisk ruting og ruteaggregering Autonome soner 1 Nettverkslaget

Detaljer

6105 Windows Server og datanett

6105 Windows Server og datanett 6105 Windows Server og datanett Leksjon 8b /IP del 2: Transportlaget og UDP Transportlagets oppgaver Adressering i transportlaget Transmission Control Protocol UDP User Datagram Protocol /IP verktøy i

Detaljer

Medium Access Control (MAC) Linklaget avslutning. Kjell Åge Bringsrud kjellb. Foreleser: 14/02/2006 1

Medium Access Control (MAC) Linklaget avslutning. Kjell Åge Bringsrud   kjellb. Foreleser: 14/02/2006 1 Linklaget avslutning Medium Access Control (MAC) Foreleser: Kjell Åge Bringsrud E-mail: kjellb 14/02/2006 1 Retransm. og kvitterings strategi Kvitteringsstrategi: eksplisitt kvittering for hver mottatte

Detaljer

Introduksjon til nettverksteknologi

Introduksjon til nettverksteknologi Avdeling for informatikk og e- læring, Høgskolen i Sør- Trøndelag Introduksjon til nettverksteknologi Olav Skundberg og Boye Holden 23.08.13 Lærestoffet er utviklet for faget IFUD1017- A Nettverksteknologi

Detaljer

Nettlaget. Nettlagets oppgaver

Nettlaget. Nettlagets oppgaver Ruting og Pakke- svitsjing Mål Oversikt over hvor ruting passer inn i Internett arkitekturen Prinsippene for vanlige ruting protokoller Styrker og svakheter Disposisjon primæroppgavene til nettlaget datagram

Detaljer

Kapittel 6: Lenkelaget og det fysiske laget

Kapittel 6: Lenkelaget og det fysiske laget Kapittel 6: Lenkelaget og det fysiske laget I dette kapitlet ser vi nærmere på: Lenkelaget Oppgaver på lenkelaget Konstruksjon av nettverk Aksessmekanismer Det fysiske laget Oppgaver på det fysiske laget

Detaljer

Nettverkslaget. Fragmentering/framsending Internetworking IP

Nettverkslaget. Fragmentering/framsending Internetworking IP Uke 9 - gruppe Nettverkslaget Fragmentering/framsending Internetworking IP Gruppearbeid Diskusjon 1. Forklar prinsippet for fragmentering og reassemblering. Anta at maskinen som tar iniativet til kommunikasjonen

Detaljer

Løsningsforslag uke 48

Løsningsforslag uke 48 Løsningsforslag uke 48 Oppgave 1 Linjesvitsjing er en teknikk som tradisjonelt har vært i bruk i telefon-nettet, men som nå også benyttes for dataoverføring. ruken av en linjesvitsjet forbindelse foregår

Detaljer

MTU i nettverk Ei lita innføring i generelt nettverk. Av Yngve Solås Nesse Bildeseksjonen/MTA/Haukeland universitetssjukehus

MTU i nettverk Ei lita innføring i generelt nettverk. Av Yngve Solås Nesse Bildeseksjonen/MTA/Haukeland universitetssjukehus MTU i nettverk Ei lita innføring i generelt nettverk Av Yngve Solås Nesse Bildeseksjonen/MTA/Haukeland universitetssjukehus Nettverk To eller fleire datamaskiner som deler ressurser eller data. LAN og

Detaljer

Litt mer detaljer om: Tids multipleksing

Litt mer detaljer om: Tids multipleksing Detaljerte funksjoner i datanett Foreleser: Kjell Åge Bringsrud INF060 Litt mer detaljer om: Multipleksing Feildeteksjon, flytkontroll Adressering LAN Repeatere, broer TCP/ Øvre lag Applikasjonsprotokoller

Detaljer

Flere detaljerte funksjoner i datanett

Flere detaljerte funksjoner i datanett Flere detaljerte funksjoner i datanett Foreleser: Kjell Åge Bringsrud INF1060 1 Ennå litt mer detaljer: IP Adressering TCP, UDP Øvre lag Applikasjonsprotokoller INF1060 2 Internett Best-effort overføring

Detaljer

TTM4175: Etisk hacking. Lab E5: Nettverkssniffing

TTM4175: Etisk hacking. Lab E5: Nettverkssniffing TTM4175: Etisk hacking Lab E5: Nettverkssniffing Dagens program Forrige ukes lab Nettverk 101 Wireshark Linklaget Man-in-the-middle ARP-spoofing Oppsummering av kurset Kort om rapporten 2 Nettverk 101

Detaljer

Kapittel 7: Nettverksteknologier

Kapittel 7: Nettverksteknologier Kapittel 7: Nettverksteknologier I dette kapitlet ser vi nærmere på: Kablede nettverk: Ethernet Funksjon: buss, pakkesvitsjing, adresser Svitsjet Ethernet, kollisjonsdomene, kringkastingsdomene Ethernet

Detaljer

Input/Output. når tema pensum. 13/4 busser, sammenkobling av maskiner /4 PIO, DMA, avbrudd/polling

Input/Output. når tema pensum. 13/4 busser, sammenkobling av maskiner /4 PIO, DMA, avbrudd/polling Input/Output når tema pensum 13/4 busser, sammenkobling av maskiner 8.2 8.4 20/4 PIO, DMA, avbrudd/polling 8.5 8.6 in 147, våren 1999 Input/Output 1 Tema for denne forelesningen: sammenkobling inne i datamaskiner

Detaljer

TTM4175 Hva er kommunikasjonsteknologi?

TTM4175 Hva er kommunikasjonsteknologi? 1 TTM4175 Hva er kommunikasjonsteknologi? Del 4 Bjørn J. Villa PhD, Senior Engineer, UNINETT AS bv@item.ntnu.no // bv@uninett.no 2 Innhold Begrepet «Kommunikasjonsteknologi» Definisjon, historikk og en

Detaljer

Forelesning 1. Introduksjon til (eller repetisjon av) TCP/IP Datasikkerhet

Forelesning 1. Introduksjon til (eller repetisjon av) TCP/IP Datasikkerhet Forelesning 1 Introduksjon til (eller repetisjon av) TCP/IP 2. august 2002 Side 2 Praktisk informasjon Forelesninger Torsdag 12:15-14:00 (15:00) A128 Øvinger Øvinger Frivillige, men... 2. august 2002 Side

Detaljer

Løsningsforslag Gruppeoppgaver 24. - 28.mars 2003

Løsningsforslag Gruppeoppgaver 24. - 28.mars 2003 Løsningsforslag Gruppeoppgaver 24. - 28.mars 2003 1. Fragmentering a) Forklar prinsippet for fragmentering og reassemblering. Anta at maskinen som tar initiativet til kommunikasjonen benytter maksimale

Detaljer

Lagene spiller sammen

Lagene spiller sammen Lagene spiller sammen Dere har lært om lagene, men hvordan virker dette i praksis? Utgangspunkt i Ethernet/IP/TCP/Applikasjonslag Trafikkpolitiet i Internett (ISP og congestion control) Hvordan oversettes

Detaljer

Løsningsforslag til EKSAMEN

Løsningsforslag til EKSAMEN Løsningsforslag til EKSAMEN Emnekode: ITF20205 Emne: Datakommunikasjon Dato: 17.Des 2008 Eksamenstid: kl 9:00 til kl 13:00 Hjelpemidler: 4 sider (A4) (2 ark) med egne notater. Kalkulator. Gruppebesvarelse,

Detaljer

TTM4175 Hva er kommunikasjonsteknologi?

TTM4175 Hva er kommunikasjonsteknologi? 1 TTM4175 Hva er kommunikasjonsteknologi? Del 3 Bjørn J. Villa Stipendiat Institutt for Telematikk, NTNU bv@item.ntnu.no 2 Innhold Begrepet «Kommunikasjonsteknologi» Definisjon, historikk og en liten refleksjon

Detaljer

IT1101 Informatikk basisfag Dobbeltime 25/9

IT1101 Informatikk basisfag Dobbeltime 25/9 Figure: IT1101 Informatikk basisfag Dobbeltime 25/9 I dag: 3.5-3.7 Pensum midtsemesterprøver 27/10 og 3/11: Kapittel 1-4 i Brookshear Kapittel 1, 2.1-2.10 og 3.1 i HTML-hefte. Referansegruppe: Vidar Glosimot,

Detaljer

Beskrivelse av TCP/IP Introduksjon Vi har allerede skrevet litt om TCP/IP i kapitel 1, men her ønsker vi å utdype emnet.

Beskrivelse av TCP/IP Introduksjon Vi har allerede skrevet litt om TCP/IP i kapitel 1, men her ønsker vi å utdype emnet. Innledning "Intranett er et bedriftsinternt nettverk basert på TCP/IP-protokollen. Nettverket tar i bruk åpne Internett-standarder og -applikasjoner. Nettverket er normalt bare åpent for organisasjonens

Detaljer

Innhold. Innledning til Input/Output. Ulike typer Input/Output. Input/Output internt i datamaskinen. Input/Output mellom datamaskiner

Innhold. Innledning til Input/Output. Ulike typer Input/Output. Input/Output internt i datamaskinen. Input/Output mellom datamaskiner Innhold Innledning til Input/Output Ulike typer Input/Output Input/Output internt i datamaskinen Input/Output mellom datamaskiner 23.04.2001 Input/Output 1 Input/Output (I/O) En datamaskin kommuniserer

Detaljer

Tjenester i Internett. E-post, HTTP, FTP, Telnet

Tjenester i Internett. E-post, HTTP, FTP, Telnet Tjenester i Internett E-post, HTTP, FTP, Telnet 1 I dag SMTP - Elektronisk Post (E-post) FTP File Transfer Protocol HTTP Hyper Text Transfer Protocol Telnet 2 Først: Noen svar på oppgaven Hvorfor studerer

Detaljer

Flere Detaljerte Funksjoner i Datanett

Flere Detaljerte Funksjoner i Datanett Flere Detaljerte Funksjoner i Datanett Tor Skeie Email: tskeie@ifi.uio.no Foiler fra Kjell Åge Bringsrud INF1060 1 Ennå litt mer detaljer: IP og adressering TCP, UDP Overføringssyntaks - koding Applikasjonsprotokoller

Detaljer

Kapittel 9 Teletjenester

Kapittel 9 Teletjenester Kapittel 9 Teletjenester I dette kapitlet ser vi nærmere på: Infrastruktur for telekommunikasjon ISDN Digital Subscriber Lines Leide linjer Frame Relay ATM X.25 1 Infrastruktur for Telekommunikasjon Ønsker

Detaljer

Utfordringer til mellomvare: Multimedia

Utfordringer til mellomvare: Multimedia Utfordringer til mellomvare: Multimedia INF 5040 høst 2003 foreleser: Frank Eliassen SRL & Ifi/UiO 1 Utfording fra multimedia til middleware Støtte for multimedia Programmeringsmodell og systemstøtte for

Detaljer

Innhold. Funksjonell virkemåte. Overordnet arkitektur

Innhold. Funksjonell virkemåte. Overordnet arkitektur Kapittel 1 Kapittel 1 Telenett 1.1 Hva er telekom?........................................ 17 Bokas oppbygging...................................... 18 Historisk tilbakeblikk....................................

Detaljer

in270 Datakommunikasjon, vår 03 forelesningsnotater kap. 6.2.1 og 7.1/7.2

in270 Datakommunikasjon, vår 03 forelesningsnotater kap. 6.2.1 og 7.1/7.2 in270 Datakommunikasjon, vår 03 forelesningsnotater kap. 6.2.1 og 7.1/7.2 c Ketil Danielsen Høgskolen i Molde 7. februar 2003 sammenkobling av DTE er innenfor lite område datakanalene er korte og brede

Detaljer

Computer Networks A. Tanenbaum

Computer Networks A. Tanenbaum Computer Networks A. Tanenbaum Kjell Åge Bringsrud (Basert på foiler av Pål Spilling) Kapittel 1, del 1 INF3190 V2004 Kjell Åge Bringsrud; kap.1 Foil 1 Problemområde og fokusering hvordan skal vi bygge

Detaljer

Praktisk informasjon. Forelesning 1. Forelesningsform. Lærebok. Lærebok forts. Eksamen. Forelesninger. ØvingerØvinger

Praktisk informasjon. Forelesning 1. Forelesningsform. Lærebok. Lærebok forts. Eksamen. Forelesninger. ØvingerØvinger Praktisk informasjon Forelesning 1 Introduksjon til (eller repetisjon av) TCP/IP Forelesninger Torsdag 12:15-14:00 (15:00) A128 ØvingerØvinger Frivillige, men... 2. august 2002 Side 2 Forelesningsform

Detaljer

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i INF1060 Introduksjon til operativsystemer og datakommunikasjon Eksamensdag: 4. desember 2009 Tid for eksamen: 14.30 17.30 Oppgavesettet

Detaljer

IT Grunnkurs Nettverk 2 av 4

IT Grunnkurs Nettverk 2 av 4 1 IT Grunnkurs Nettverk 2 av 4 Foiler av Yngve Dahl og Rune Sætre Del 1 og 3 presenteres av Rune, satre@ntnu.no Del 2 og 4 presenteres av Yngve, yngveda@ntnu.no 2 Nettverk Oversikt Del 1 1. Introduksjon

Detaljer

Kapittel 2. Grunnprinsipper

Kapittel 2. Grunnprinsipper Kapittel 2 Grunnprinsipper Læringsmål: Etter å ha lest dette kapitlet skal du kjenne til hvorfor vi trenger standarder, og fordeler og ulemper med disse ha lært om ulike standardiseringsorganisasjoner

Detaljer

Detaljerte funksjoner i datanett

Detaljerte funksjoner i datanett Detaljerte funksjoner i datanett Foreleser: Kjell Åge Bringsrud 16.11.2005 1 Litt mer detaljer om: Multipleksing Feildeteksjon, flytkontroll Adressering LAN Repeatere, broer TCP/IP Øvre lag Applikasjonsprotokoller

Detaljer

Kapittel 2. Grunnprinsipper

Kapittel 2. Grunnprinsipper Kapittel 2 Grunnprinsipper Læringsmål: Etter å ha lest dette kapitlet skal du kjenne til hvorfor vi trenger standarder, og fordeler og ulemper med disse ha lært om ulike standardiseringsorganisasjoner

Detaljer

IEEE 802.16 Trådløs MAN. Skille mellom: Funksjoner: Fysiske Lag MAC Lag QoS. Foreleser: Kjell Åge Bringsrud Epost: kjellb@ifi.uio.

IEEE 802.16 Trådløs MAN. Skille mellom: Funksjoner: Fysiske Lag MAC Lag QoS. Foreleser: Kjell Åge Bringsrud Epost: kjellb@ifi.uio. IEEE 802.16 Trådløs MAN Foreleser: Kjell Åge Bringsrud Epost: kjellb@ifi.uio.no 24.02.2005 inf3190 1 24.02.2005 inf3190 2 Skille mellom: Funksjoner: Fysiske Lag MAC Lag QoS Mål: Sørge for høyhastighets

Detaljer

6105 Operativsystem og nettverk

6105 Operativsystem og nettverk 6105 Operativsystem og nettverk Leksjon 6b Nettverkslaget: Ruting og ICMP-protokollen Rutere, ruting, videresending og hopp Rutingtabeller Fragmentering av IP-pakker ICMP-protokollen, ping og traceroute

Detaljer

6105 Windows Server og datanett

6105 Windows Server og datanett 6105 Windows Server og datanett Leksjon 8a TCP/IP del 1: Nettverkslaget IP Klient-tjener prinsippet (repetisjon) og pakkesvitsjede nettverk Lagdelte modeller for datakommunikasjon og innkapslingsprinsippet

Detaljer