Foreleser: Kjell Åge Bringsrud

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Foreleser: Kjell Åge Bringsrud"

Transkript

1 Introduksjon til Datakommunikasjon Foreleser: Kjell Åge Bringsrud (rom: 3204) (epost: INF1060 Introduksjon 1 Innledning ål Gi en oversikt over emnet Tilnærming Beskrivende Bruke Internet som eksempel Innhold Hva er Internet? Hva er en protokoll? Ende-systemer Kjerne- Aksess- og e media Gjennomstrømning (throughput) tap og forsinkelse Protokoll-lag, tjeneste-modeller Backbones (ryggrad), NAP er, ISP er Historie INF1060 Introduksjon 2 Hva er Internet? illioner av sammenknyttede enheter: vertsmaskiner, endesystemer PCer, arbeidsstasjoner, tjenermaskiner PDAer, telefoner, kjøleskap som kjører s-anvendelser Kommunikasjonslinjer/forbindelser Fiber, kobber, radio, satellitt Rutere Videresender datapakker gjennom et ruter arbeidsstasjpn tjener mobil enhet INF1060 Introduksjon 3 Hva er Internet? Internet: av Delvis hierarkisk Offentlig Internet versus private intranet ISP-er: Internet Tjenesteytere ( Service Providers ) Protokoller Kontrollerer sending og mottak av meldinger. F.eks., TCP, IP, HTTP, FTP, PPP lokal ISP Institusjons ruter tjener arbeidsstasjon mobil enhet regional ISP INF1060 Introduksjon 4 1

2 Ende-systemer Hva er en protokoll? Ende-systemer Kjører sprogrammer F.eks., web browser, web-tjener, epost Befinner seg på ytterkanten av et Klient/tjener model Klienten spør etter, og får en tjeneste fra tjener F.eks. WWW klient (browser)/ tjener; epost klient/tjener Peer-to-peer model Interaksjoner er symmetriske F.eks.. Telefon-konferanse Internet standards: RFC: Request for comments IETF: Internet Engineering Task Force INF1060 Introduksjon 5 Protokoller definerer formater, rekkefølge for sending og mottak av meldinger, og de aksjoner som mottak av meldinger initierer. (En hendelse fører ofte til tilstandsforandringer) INF1060 Introduksjon 6 Hva er en protokoll? Sammenlikning av menneskelig protokoll og en datamaskin-protokoll: Hva er protokoll-lag? Kommunikasjonen foregår på forskjellige nivåer (lag): Snakker du norsk? Hei! Hei! Hva er klokka? TCP connect request TCP connect response GET <fil> Sprechen Sie Deutsch? Do you speak English? Yes! Bruk det engelske språk for videre meldingsutveksling! What s your name? Peter tid Bruk navnet I den videre kommunikasjonen! Peter, have you met Paul? tid INF1060 Introduksjon 7 INF1060 Introduksjon 8 2

3 Hva er protokoll-lag? Nettverk er komplekse ange deler: askinvare, programvare Ende-systemer, rutere Linker av ulike slag Protokoller Applikasjoner (anvendelser) an har forsøkt å organisere sstrukturen, slik at det i det minste etableres et felles begrepsapparat. INF1060 Introduksjon 9 Kommunikasjonssystemer beskrives ofte ved en lagdelt arkitektur - hvorfor? Hensikten er å lette kontrollen av komplekse systemer: odularisering forenkler Design Vedlikehold Updatering av et system Eksplisit struktur tillater Identifikasjon av de enkelte delene Relasjoner mellom disse Klar struktur: lagdeling Lagdelt referanse-model ål: Forskjellige implementasjoner av et lag passer til alle implementasjoner av andre lag INF1060 Introduksjon 10 TCP/IP - protokoll stack OSI - modellen : understøtter ser ftp, smtp, http Dine er : data-overføring fra endesystem til endesystem TCP, UDP : finne veien gjennom et fra maskin til maskin IP (data) : data-overføring mellom to naboer I et ppp, ethernet : bit på ledningen Er en internasjonal standard for lagdeling av kommunikasjonsprotokoller OSI: Open Systems Interconnection Definert av ISO the International Standardization Institute Denne arkitekturen har to lag i tillegg til de man har i Internet stack-en presentasjon: oversetter mellom forskjellige formater XL, XDR Sørger for plattform uavhengighet sesjon: kontroll av forbindelser, opp- og ned-koplinger av kommunikasjons-sesjoner, synkronisering og resynkronisering RTP presentasjon session INF1060 Introduksjon 11 INF1060 Introduksjon 12 3

4 Lagdeling: logisk kommunikasjon Hvert lag er: Distribuert Entiteter implementerer funksjonaliteten for hvert lag i hver node Entitetene utfører operasjoner og utveksler meldinger med andre entiteter på tilsvarende lag Lagdeling: logisk kommunikasjon F.eks.. otta data fra en Legg til mottageradresse, pålitelighetstest, informasjon for å lage et datagram Send datagrammet til laget i mottager-noden Vent på ack fra laget i mottager-noden Analogi: postkontor data data ack data INF1060 Introduksjon 13 INF1060 Introduksjon 14 Lagdeling: Fysisk kommunikasjon data data Protokoll-lag og data Hvert lag henter data fra det ovenforliggende laget Legger til informasjon i hodet (header) for å lage en ny data enhet (melding, segment, ramme, pakke ) Send den nye data-enheten til det nedenforliggende laget source destination Ht HnHt Hl HnHt Ht HnHt Hl HnHt melding segment datagram ramme INF1060 Introduksjon 15 INF1060 Introduksjon 16 4

5 Aksess- og e overføringsmedier Hvordan tilknyttes endesystemer til kant-rutere? Hjemme- Institusjons- (skoler, firmaer) obile aksess- Bør ha i tankene når en teknologi velges: Båndbredde? Delt eller dedisert medium? Hjemme-: punkt til punkt Ringe opp via modem Opp til 56Kbps direkte aksess til ruteren (i det minste i teorien) ISDN: integrated services digital network 128Kbps ren digital forbindelse til ruteren ADSL: asymmetric digital subscriber line Opp til 1 bps opp (hjem-tilruter) Opp til 8 bps ned (ruter-tilhjem) INF1060 Introduksjon 17 INF1060 Introduksjon 18 Hjemme-: kabel-modem/bredbånd Et eksempel HFC: hybrid fiber coax Asymmetrisk: opp til 10bps ned, 1 bps opp Nettverk av kobber kabel og optisk fiber forbinder hjem til ISP rutere Delt aksess til ruter for mange hjem Problemer: overbelastning (trafikk-kork), dimensjonering fiber kabel ruter Koaksial-kabel hundrevis av hjem Aksess- ved institusjoner (LAN) Firma/universitet: lokalnett (Local Area Network; LAN) knytter ende-systemer til resten av nettet Ethernet: Delt eller dedisert kabel tilknytter ende-systemer og rutere 10 bps, 100bps, Gigabit Ethernet INF1060 Introduksjon 19 INF1060 Introduksjon 20 5

6 Trådløse aksess- Fysisk medium Delte trådløse aksess knytter endesystemer til rutere Trådløse LAN: radio spektrum erstatter kabel F.eks. IEEE b - 11 bps IEEE a 54 bps Trådløs aksess over lange avstander GS for eksempel ruter base stasjon mobile maskiner Fysisk : et sendt bit forplanter seg gjennom en Lukkete media: Signaler forplanter seg i kabel (kobber, fiber) Åpne media: Signaler forplanter seg fritt, f.eks. radio. Tvunnet Par (TP) To isolerte kobber kabler Kategori 3: tradisjonelle telefonkabler, 10 bps Ethernet Kategori 5 TP: 100bps Ethernet Kategori 6 TP: 1Gpbs Ethernet INF1060 Introduksjon 21 INF1060 Introduksjon 22 Fysisk medium: koaks, fiber Fysisk medium: radio Koaksial-kabel Ledning (signal bærer) i en ledning (skjerming) basebånd: en enkelt kanal på en kabel bredbånd: flere kanaler på en kabel Toveis (bidireksjonal) Typisk brukt for 10bs Ethernet. Fiberoptisk kabel Optisk fiber som bærer lys impulser Høyhastighets punkt-tilpunkt overføring Lav feilrate Lange avstander 100bps, 1Gbps Ethernet Radio Signal i elektromagnetisk spektrum Ingen kabel Bi-directional Virkninger av omgivelsene på distribusjon: Refleksjon Obstruksjon av blokkerende gjenstander Interferens Typer av radio-er mikrobølge F.eks. opp til 45 bps LAN 2bps, 11bps, 54bps langdistanse GS, 9,8 Kbps satellitt Opp til 50bps pr kanal (eller flere tynnere kanaler) 270 sec ende-til-ende forsinkelse (begrenset av lyshastigheten). INF1060 Introduksjon 23 INF1060 Introduksjon 24 6

7 Kjerne-: Linjesvitsjing Kjerne-: Pakkesvitsjing Ende-til-ende resurs reservering for en sesjon Nettverkene består av ressurser Kabler Svitsjer Nettverks-ressurser kan deles Etablering av en forbindelse Svitsjene reserverer en del av de tilgjengelige ressursene Deling av båndbredden til en Frekvensdeling Tidsdeling INF1060 Introduksjon 25 Enhver ende-til-ende data strøm er oppdelt i pakker Data strømmer deler sressurser Hver pakke bruker hele båndbredden til en Resursene brukes når de trenges Deling av båndbredde Dedikert tildeling Ressurs reservering Konkuranse om ressurser. Samlet ressurs-behov kan overskride de tilgjengelige ressursene Opphopning: pakker køes foran tynne er Lagre og framføre ( Store and forward ): pakker flyttes over en av gangen Sende over en Vent på din tur ved neste INF1060 Introduksjon 26 Kjerne-: Pakkesvitsjing A B 10 bps Ethernet Kø av pakker som venter på tilgang til en statistisk multipleksing 1.5 bps D C 45 bps E INF1060 Introduksjon 27 Pakkesvitsjing versus linjesvitsjing Pakkesvitsjing tillater flere brukere i nettet! Eksempel: 1 bps Hver bruker 100Kbps når de er aktive Aktive 10% av tiden, ved random tidspunkter Linjesvitsjing N brukere max 10 brukere Sansynlighet for tap: 0% Ubrukt: ~90% kapasitet Pakkesvitsjing >10 kan være aktive samtidig! Sansynlighet for tap>0% Ubrukt: < 90% Kapasitet 1 bps INF1060 Introduksjon 28 7

8 Pakkesvitsjing versus linjesvitsjing Er pakkesvitsjing alltid den beste tilnærming? Bra for data med bursty adferd Ressursdeling Ingen oppkoplingsfase er nødvendig I et med opphopning: forsinkelse og pakketap Protokoller er nødvendig for pålitelig trafikk og opphopningskontroll Hvordan kan man oppnå en adferd a la den for linjesvitsjing? Båndbredde-garantier er nødvendig for audio/video er Uløst problem så langt! INF1060 Introduksjon 29 Forsinkelse i pakkesvitsjete Transmisjons-forsinkelse: R = båndbredde (bps) L = pakkestørrelse (bits) Tid som trengs for å legge en pakke ut på en = L/R A B transmisjon node prosessering køing Propagerings-forsinkelse: d = lengde (m) s = propagerings-hastighet i mediet (~2x10 8 m/sec) Propagerings-forsinkelse = d/s propagering erk: s og R er av veldig ulik størrelse! INF1060 Introduksjon 30 Pakkesvitsjete : Ruting Nettverks-laget: IP ål: flytte pakker fra ruter til ruter mellom kilde og destinasjon Det er flere metoder for å finne veien som pakkene forflytter seg. Datagram : Destinasjons-adressen bestemmer neste hopp. Veien kan endres i løpet av sesjonene. Rutere trenger ingen informasjon om sesjoner. Analogi: spør om veien mens du kjører. Virtuell krets : Hver pakke har en tag (virtuell krets ID), som bestemmer det neste hoppet. Veien bestemmes når forbindelsen settes opp og forblir den samme for hele sesjonen. Rutere trenger tilstandsinformasjon for hver virtuell krets. Datagram svitsjing IP Internet Protokoll Datagram tjeneste på Internet RFC 791 IP tilbyr: Datagram tjeneste Upålitelig Uordnet Adressering Ruting IP kan benytte virtuelle kretser IPv4: en virtuell krets er ett hopp INF1060 Introduksjon 31 INF1060 Introduksjon 32 8

9 Forbindelsesorientert tjeneste Forbindelsesløs tjeneste ål: data-overføring mellom ende-systemer Start på kommunikasjon Håndtrykk Innledende forberedelse til dataoverføring Hei!, hei! Er en menneskelig håndtrykk situasjon Lager en tilstand i de to maskinene som kommuniserer. Ende-systemene vet om sine kommunikasjonspartnere I løpet av kommunikasjon Forbindelse End-systemet forventer meldinger fra det tilknyttede ende-systemet Ende-system vet når meldinger tilhører forbindelsen Slutt på forbindelsen Nedkopling Farvel! Farvel! Er en menneskelig nedkoplingsprotokoll Nytt håntrykk er nødvendig for å re-etablere forbindelse ål: data-overføring mellom end-systemer (som før) Start på kommunikasjon Ingen opprettelse av orbindelse Ingen forberedelse for data-overføring Programmene må forvente meldinger til enhver tid Under kommunikasjonen Ingen forbindelse Ingen tilstand i maskinene Sendere vet ikke hvorvidt meldinger er forventet Sender må identifisere seg i hver melding Slutt på kommunikasjon Ingen nedkopling Bare slutt å sende INF1060 Introduksjon 33 INF1060 Introduksjon 34 Transport-laget: TCP Transport-laget: UDP Forbindelses-orientert tjeneste TCP Transmission Control Protocol Forbindelses-orientert tjeneste på Internet RFC 793 TCP tilbyr: Forbindelser Håndtrykk, ende-system tilstand, nedkopling Pålitelig, ordnet, strømorientert, data-overføring Tap: kvittering og retransmisjon Flytkontroll: Sender ikke fortere enn mottager kan motta etnings-kontroll: Sender langsommere når et er mettet. Forbindelsesløs tjeneste UDP User Datagram Protocol Forbindelsesløs tjeneste på Internet RFC 768 UDP tilbyr: Ingen forbindelse Send umiddelbart Usikker, uordnet, pakkeorientert data-overføring Tap: meldinger mistes rett og slett eldinger ankommer nøyaktig som de ble sendt Ingen flytkontroll Sender så fort som programmene ønsker Ingen metningskontroll Ignorerer s-problemer INF1060 Introduksjon 35 INF1060 Introduksjon 36 9

10 Transport-laget: er Internet struktur: av Applikasjoner som benytter TCP: HTTP (WWW) FTP (filoverføring) STP (epost) Telnet (fjern innlogging) Applikasjoner som benytter UDP: Streaming media Video-konferanse Internet telefoni NTP (network time protocol) er eller mindre hierarkisk Nasjonale/internasjonale backbone providers (NBPs) Disse knyttes sammen enten privat eller ved såkalte Nettverk Aksess Punkter ( Network Access Points : NAPs) regionale ISPer Knytter seg til NBPer lokale ISPer, firmaer Knytter seg til regionale ISPer NAP regional ISP lokal ISP NBP B NBP A lokal ISP regional ISP NAP INF1060 Introduksjon 37 INF1060 Introduksjon 38 National Backbone Provider example BBN/GTE US backbone network History of the Internet : Early packet-switching concepts 1961: Kleinrock queueing theory proves that packet switching is effective 1964: Baran packet switching in military networks 1967: ARPAnet starts Advanced Reearch Projects Agency 1969: first ARPAnet node operational 1972: ARPAnet publically demonstrated NCP (Network Control Protocol) first machinemachine protocol first program ARPAnet has 15 nodes INF1060 Introduksjon 39 INF1060 Introduksjon 40 10

11 History of the Internet : Internetworking new, proprietary networks History of the Internet : new protocols the Net grows 1970: ALOHAnet satellite network on Hawaii 1973: etcalfe s doctor thesis proposes Ethernet 1974: Cerf and Kahn architecture to the interconnection of many networks End of the 70s: proprietary architectures: DECnet, SNA, XNA 1979: ARPAnet has 200 nodes Cerf og Kahn s internetworking principles: inimalism, autonomy no internal network changes necessary to interconnect networks best effort service model Statekess routers Decentralized control This defines mostly today s Internet architecture 1983: first use of TCP/IP 1982: protocol STP defined 1983: DNS defined to translate a name into an IP address 1985: ftp protocol defined 1988: TCP congestion control New national networks: Csnet, BITnet, NSFnet, initel 100,000 machine connected to the Net. INF1060 Introduksjon 41 INF1060 Introduksjon 42 History of the Internet Summary 1990 s: commercialization, WWW Early 1990s: WWW hypertext [Bush 1945, Nelson 1960 s] HTL, http: Berners- Lee 1994: osaic, later Netscape late 1990s: commercialization of the WWW Late 1990s: ca. 50 million machines on the Internet ca. 100 million+ users backbone s operate at 1 Gbps Covering a large area! Overview over the Internet What is a protocol? Network components Throughput, loss, delay Layering and service models backbone, NAPer, ISPer Hopefully you have now: A impression and overview of the area ore depth and details in later courses INF1060 Introduksjon 43 INF1060 Introduksjon 44 11

Foreleser: Kjell Åge Bringsrud

Foreleser: Kjell Åge Bringsrud Introduksjon til Datakommunikasjon Foreleser: Kjell Åge Bringsrud (rom: 3204) (epost: kjellb@ifi.uio.no) INF1060 Introduksjon 1 Innledning Mål Gi en oversikt over emnet Tilnærming Beskrivende Bruke Internet

Detaljer

Hva er en protokoll? INF1060 Introduksjon 2

Hva er en protokoll? INF1060 Introduksjon 2 Oversikt: Hva er Internet? Hva er en protokoll? Endesystemer Kjernenett Aksessnett og fysiske media Gjennomstrømning (throughput), tap og forsinkelse Protokoll lag IP, TCP, UDP Applikasjoner INF1060 1

Detaljer

Introduksjon til Datakommunikasjon

Introduksjon til Datakommunikasjon Introduksjon til Datakommunikasjon Olav Lysne (delvis basert på materiale fra J. K. Kurose og K. W. Ross) Introduksjon 1 Undervisningsopplegg:! En dobbelt-time forelesninger pr. uke! Felles gruppeundervisning

Detaljer

Introduksjon til Datakommunikasjon

Introduksjon til Datakommunikasjon Introduksjon til Datakommunikasjon Olav Lysne (delvis basert på materiale fra J. K. Kurose og K. W. Ross) Introduksjon 1 Introduksjon Målsetning Gi oversikt over emnet tilnærming: deskriptiv Bruker Internett

Detaljer

Hva er en protokoll? Hva er Internet?

Hva er en protokoll? Hva er Internet? Oversikt: Hva er en protokoll? Hva er Internet? Hva er en protokoll? Endesystemer Kjernenett Aksessnett og fysiske media Gjennomstrømning (throughput), tap og forsinkelse Protokoll lag IP, TCP, UDP Applikasjoner

Detaljer

Detaljerte funksjoner i datanett

Detaljerte funksjoner i datanett Detaljerte funksjoner i datanett Foreleser: Kjell Åge Bringsrud INF1060 1 Litt mer detaljer om: Multipleksing Feildeteksjon, flytkontroll Adressering LAN Repeatere, broer TCP/IP Øvre lag Applikasjonsprotokoller

Detaljer

Oppsummering: Linjesvitsjing kapasiteten er reservert, og svitsjing skjer etter et fast mønster. Linjesvitsj

Oppsummering: Linjesvitsjing kapasiteten er reservert, og svitsjing skjer etter et fast mønster. Linjesvitsj Oppsummering: Linjesvitsjing kapasiteten er reservert, og svitsjing skjer etter et fast mønster Linjesvitsj Pakkesvitsjing Ressursene er ikke reservert; de tildeles etter behov. Pakkesvitsjing er basert

Detaljer

Litt mer detaljer om: Detaljerte funksjoner i datanett. Fysisk Lag. Multipleksing

Litt mer detaljer om: Detaljerte funksjoner i datanett. Fysisk Lag. Multipleksing Litt mer detaljer om: Detaljerte funksjoner i datanett Foreleser: Kjell Åge Bringsrud Multipleksing Feildeteksjon, flytkontroll Adressering LAN Repeatere, broer TCP/IP Øvre lag Applikasjonsprotokoller

Detaljer

Hva består Internett av?

Hva består Internett av? Hva består Internett av? Hva er et internett? Et internett = et nett av nett Ingen sentral administrasjon eller autoritet. Mange underliggende nett-teknologier og maskin/programvareplatformer. Eksempler:

Detaljer

Gjennomgang av kap. 1-4. Kommunikasjonsformer Typer av nettverk Adressering og routing Ytelse Protokoller

Gjennomgang av kap. 1-4. Kommunikasjonsformer Typer av nettverk Adressering og routing Ytelse Protokoller Uke 6 - gruppe Gjennomgang av kap. 1-4 Kommunikasjonsformer Typer av nettverk Adressering og routing Ytelse Protokoller Gruppearbeid Diskusjon Tavle Gi en kort definisjon av følgende: 1. Linje/pakkesvitsjing

Detaljer

Computer Networks A. Tanenbaum

Computer Networks A. Tanenbaum Computer Networks A. Tanenbaum Kjell Åge Bringsrud (med foiler fra Pål Spilling) Kapittel 1, del 2 INF3190 Våren 2004 Kjell Åge Bringsrud; kap.1 Foil 1 Direkte kommunikasjon: dedikert punkt-til-punkt samband

Detaljer

Introduksjon til Datakommunikasjon

Introduksjon til Datakommunikasjon Introduksjon til Datakommunikasjon Olav Lysne (delvis basert på materiale fra J. K. Kurose og K. W. Ross) Introduksjon 1 Undervisningsopplegg: r En dobbelt-time forelesninger pr. uke r Felles gruppeundervisning

Detaljer

Introduksjon til Datakommunikasjon

Introduksjon til Datakommunikasjon Introduksjon til Datakommunikasjon Olav Lysne (delvis basert på materiale fra J. K. Kurose og K. W. Ross) Introduksjon 1 Undervisningsopplegg: En dobbelt-time forelesninger pr. uke Felles gruppeundervisning

Detaljer

Kommunikasjonsnett. Et kommunikasjonsnett er utstyr (maskinvare og programvare) for utveksling av informasjon

Kommunikasjonsnett. Et kommunikasjonsnett er utstyr (maskinvare og programvare) for utveksling av informasjon Kommunikasjonsnett Et kommunikasjonsnett er utstyr (maskinvare og programvare) for utveksling av informasjon Hva er informasjon? Tale, bilde, lyd, tekst, video.. Vi begrenser oss til informasjon på digital

Detaljer

Det fysiske laget, del 2

Det fysiske laget, del 2 Det fysiske laget, del 2 Kjell Åge Bringsrud (med foiler fra Pål Spilling) 02.02.2005 INF3190 1 Analog og digital transmisjon forsterker analog overføring med forsterker, støy er additiv regenerator og

Detaljer

Detaljerte Funksjoner i Datanett

Detaljerte Funksjoner i Datanett Detaljerte Funksjoner i Datanett Tor Skeie Email: tskeie@ifi.uio.no (Foiler fra Kjell Åge Bringsrud) INF1060 1 Litt mer detaljer om: Multiplexing Link-laget: Feildeteksjon og flytkontroll LAN typer Broer

Detaljer

Løsningsforslag Gruppeoppgaver, januar INF240 Våren 2003

Løsningsforslag Gruppeoppgaver, januar INF240 Våren 2003 Løsningsforslag Gruppeoppgaver, 27. 31. januar INF240 Våren 2003 1. Kommunikasjonsformer Gi en kort definisjon på følgende begrep: a) Linje/pakkesvitsjing Linjesvitsjing er en teknikk som tradisjonelt

Detaljer

Flere detaljerte funksjoner i datanett

Flere detaljerte funksjoner i datanett Flere detaljerte funksjoner i datanett Foreleser: Kjell Åge Bringsrud INF1060 1 Ennå litt mer detaljer: IP Adressering TCP, UDP Øvre lag Applikasjonsprotokoller INF1060 2 Internett Best-effort overføring

Detaljer

Computer Networks A. Tanenbaum

Computer Networks A. Tanenbaum Computer Networks A. Tanenbaum Kjell Åge Bringsrud (Basert på foiler av Pål Spilling) Kapittel 1, del 3 INF3190 Våren 2004 Kjell Åge Bringsrud; kap.1 Foil 1 Tjenestekvalitet, mer spesifikt Overføringskapasitet

Detaljer

Litt mer detaljer om: Detaljerte funksjoner i datanett. Fysisk Lag. Multipleksing

Litt mer detaljer om: Detaljerte funksjoner i datanett. Fysisk Lag. Multipleksing Litt mer detaljer om: Detaljerte funksjoner i datanett Foreleser: Kjell Åge Bringsrud Multipleksing Feildeteksjon, flytkontroll Adressering LAN Repeatere, broer TCP/IP Øvre lag Applikasjonsprotokoller

Detaljer

2EOLJDWRULVNRSSJDYHQU L GDWDNRPPXQLNDVMRQ + VWHQ.,QQOHYHULQJVIULVWRNWREHU *MHQQRPJnVWRUVGDJRNWREHU

2EOLJDWRULVNRSSJDYHQU L GDWDNRPPXQLNDVMRQ + VWHQ.,QQOHYHULQJVIULVWRNWREHU *MHQQRPJnVWRUVGDJRNWREHU 2EOLJDWRULVNRSSJDYHQU L GDWDNRPPXQLNDVMRQ + VWHQ,QQOHYHULQJVIULVWRNWREHU *MHQQRPJnVWRUVGDJRNWREHU 2SSJDYH D)RUNODUKYLONHWRHOHPHQWHUHQ,3DGUHVVHEHVWnUDY En IP-adresse består av to deler, nettverksdel og

Detaljer

IT Grunnkurs Nettverk 3 av 4

IT Grunnkurs Nettverk 3 av 4 1 IT Grunnkurs Nettverk 3 av 4 Foiler av Yngve Dahl og Rune Sætre Del 1 og 3 presenteres av Rune, satre@ntnu.no Del 2 og 4 presenteres av Yngve, yngveda@ntnu.no 2 Nettverk Oversikt Del 1 1. Introduksjon

Detaljer

Linklaget. Olav Lysne. (med bidrag fra Stein Gjessing og Frank Eliassen) Oppsummering 1

Linklaget. Olav Lysne. (med bidrag fra Stein Gjessing og Frank Eliassen) Oppsummering 1 laget Olav Lysne (med bidrag fra Stein Gjessing og Frank Eliassen) Oppsummering 1 Internettets Overlay Arkitektur IP-link C.b B.a A.a a C b d a b A.c c a B c b A Oppsummering 2 Lagets tjenester Framing

Detaljer

TDT4110 IT Grunnkurs: Kommunikasjon og Nettverk. Læringsmål og pensum. Hva er et nettverk? Mål. Pensum

TDT4110 IT Grunnkurs: Kommunikasjon og Nettverk. Læringsmål og pensum. Hva er et nettverk? Mål. Pensum 1 TDT4110 IT Grunnkurs: Kommunikasjon og Nettverk Kommunikasjon og nettverk 2 Læringsmål og pensum Mål Lære det mest grunnleggende om hvordan datanettverk fungerer og hva et datanettverk består av Pensum

Detaljer

What is the Internet?

What is the Internet? Oversikt: What is the Internet? What is a protocol? End systems Core networks Access network and physical media Throughput, loss and delay Protocol layers IP, TCP, UDP Applications INF1060 1 What is the

Detaljer

Forelesning Oppsummering

Forelesning Oppsummering IN1020 - Introduksjon til datateknologi Forelesning 23.11.2018 Oppsummering Håkon Kvale Stensland & Andreas Petlund Nettverksdelen - Pensum Relevante kapitler fra boka (se pensumliste) Alt presentert på

Detaljer

What is a protocol? Network protocols: Machine instead of people All communication activity in the Internet is controlled by protocols

What is a protocol? Network protocols: Machine instead of people All communication activity in the Internet is controlled by protocols Oversikt: What is the Internet? What is a protocol? End systems Core networks Access network and physical media Throughput, loss and delay Protocol layers IP, TCP, UDP Applications INF1060 1 What is a

Detaljer

Sentrale deler av pensum i INF240. Hensikt. Pål Spilling og Kjell Åge Bringsrud

Sentrale deler av pensum i INF240. Hensikt. Pål Spilling og Kjell Åge Bringsrud Sentrale deler av pensum i INF240 Pål Spilling og Kjell Åge Bringsrud 07.05.2003 1 Hensikt Her følger en (ikke fullstendig) liste i stikkords form for sentrale temaer vi forventer at studentene skal kunne

Detaljer

Sentrale deler av pensum i INF

Sentrale deler av pensum i INF Sentrale deler av pensum i INF3190 31.05.2005 1 Hensikt Her følger en (ikke fullstendig) liste i stikkords form for sentrale temaer vi forventer at studentene skal kunne til eksamen. Prioriteringen ligger

Detaljer

Obligatorisk oppgave nr 2 i datakommunikasjon. Høsten 2002. Innleveringsfrist: 04. november 2002 Gjennomgås: 7. november 2002

Obligatorisk oppgave nr 2 i datakommunikasjon. Høsten 2002. Innleveringsfrist: 04. november 2002 Gjennomgås: 7. november 2002 Obligatorisk oppgave nr 2 i datakommunikasjon Høsten 2002 Innleveringsfrist: 04. november 2002 Gjennomgås: 7. november 2002 Oppgave 1 a) Forklar hva hensikten med flytkontroll er. - Hensikten med flytkontroll

Detaljer

What is a protocol? What is the Internet? End systems. Oversikt: Internet: network of

What is a protocol? What is the Internet? End systems. Oversikt: Internet: network of Oversikt: What is the Internet? What is a protocol? End systems Core networks Access network and physical media Throughput, loss and delay Protocol layers IP, TCP, UDP Applications INF1060 1 Human protocols:

Detaljer

Nettlaget. Nettlagets oppgaver

Nettlaget. Nettlagets oppgaver Ruting og Pakke- svitsjing Mål Oversikt over hvor ruting passer inn i Internett arkitekturen Prinsippene for vanlige ruting protokoller Styrker og svakheter Disposisjon primæroppgavene til nettlaget datagram

Detaljer

TTM4175 Hva er kommunikasjonsteknologi?

TTM4175 Hva er kommunikasjonsteknologi? 1 TTM4175 Hva er kommunikasjonsteknologi? Del 1 Bjørn J. Villa PhD, Senior Engineer, UNINETT AS bv@item.ntnu.no // bv@uninett.no 2 Innhold Begrepet Definisjon, historikk og en liten refleksjon Påvirker

Detaljer

Ennå litt mer detaljer: Flere detaljerte funksjoner i datanett

Ennå litt mer detaljer: Flere detaljerte funksjoner i datanett Ennå litt mer detaljer: Flere detaljerte funksjoner i datanett Foreleser: Kjell Åge Bringsrud IP Adressering TCP, UDP Øvre lag Applikasjonsprotokoller INF1060 1 INF1060 2 Internett Best-effort overføring

Detaljer

Litt mer detaljer om: Detaljerte funksjoner i datanett. Fysisk Lag. Multipleksing

Litt mer detaljer om: Detaljerte funksjoner i datanett. Fysisk Lag. Multipleksing Litt mer detaljer om: Detaljerte funksjoner i datanett Foreleser: Kjell Åge Bringsrud Multipleksing Feildeteksjon, flytkontroll Adressering LAN Repeatere, broer TCP/IP Øvre lag Applikasjonsprotokoller

Detaljer

Litt mer detaljer om: Tids multipleksing

Litt mer detaljer om: Tids multipleksing Detaljerte funksjoner i datanett Foreleser: Kjell Åge Bringsrud INF060 Litt mer detaljer om: Multipleksing Feildeteksjon, flytkontroll Adressering LAN Repeatere, broer TCP/ Øvre lag Applikasjonsprotokoller

Detaljer

Innhold. Innledning til Input/Output. Ulike typer Input/Output. Input/Output internt i datamaskinen. Input/Output mellom datamaskiner

Innhold. Innledning til Input/Output. Ulike typer Input/Output. Input/Output internt i datamaskinen. Input/Output mellom datamaskiner Innhold Innledning til Input/Output Ulike typer Input/Output Input/Output internt i datamaskinen Input/Output mellom datamaskiner 23.04.2001 Input/Output 1 Input/Output (I/O) En datamaskin kommuniserer

Detaljer

Transport - laget (ende-til-ende protokoller) Internett Best-effort overføring. Best-effort nett kvaliteter

Transport - laget (ende-til-ende protokoller) Internett Best-effort overføring. Best-effort nett kvaliteter Transport - laget (ende-til-ende protokoller) Best effort med multipleksing (UDP) Pålitelig byte-strøm () Foreleser: Kjell Åge Bringsrud E-mail: kjellb@ifi.uio.no 04.04.2003 1 Internett Best-effort overføring

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i INF 240 og IN270 Datakommunikasjon Eksamensdag: Onsdag 21. mai 2003 Tid for eksamen 9.00-15.00 Oppgavesettet er på 5 sider Vedlegg:

Detaljer

Repetisjon - Oversikt:

Repetisjon - Oversikt: Repetisjon - Oversikt: What is the Internet? What is a protocol? End systems Core networks Access network and physical media Throughput, loss and delay Protocol layers IP, TCP, UDP Applications What is

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i INF1060 Introduksjon til operativsystemer og datakommunikasjon Eksamensdag: 9. desember 2005 Tid for eksamen: 14.30 17.30 Oppgavesettet

Detaljer

Forelesning Lagdeling i Internettarkitekturen

Forelesning Lagdeling i Internettarkitekturen IN1020 - Introduksjon til datateknologi Forelesning 19.10.2018 Lagdeling i Internettarkitekturen Håkon Kvale Stensland & Andreas Petlund Plan for nettverksdelen av IN1020 21. september Kryptering til hverdags

Detaljer

Input/Output. når tema pensum. 13/4 busser, sammenkobling av maskiner /4 PIO, DMA, avbrudd/polling

Input/Output. når tema pensum. 13/4 busser, sammenkobling av maskiner /4 PIO, DMA, avbrudd/polling Input/Output når tema pensum 13/4 busser, sammenkobling av maskiner 8.2 8.4 20/4 PIO, DMA, avbrudd/polling 8.5 8.6 in 147, våren 1999 Input/Output 1 Tema for denne forelesningen: sammenkobling inne i datamaskiner

Detaljer

Ennå litt mer detaljer: Flere detaljerte funksjoner i datanett

Ennå litt mer detaljer: Flere detaljerte funksjoner i datanett Ennå litt mer detaljer: Flere detaljerte funksjoner i datanett Foreleser: Kjell Åge Bringsrud IP Adressering TCP, UDP Øvre lag Applikasjonsprotokoller INF1060 1 INF1060 2 Internett Best-effort overføring

Detaljer

MTU i nettverk Ei lita innføring i generelt nettverk. Av Yngve Solås Nesse Bildeseksjonen/MTA/Haukeland universitetssjukehus

MTU i nettverk Ei lita innføring i generelt nettverk. Av Yngve Solås Nesse Bildeseksjonen/MTA/Haukeland universitetssjukehus MTU i nettverk Ei lita innføring i generelt nettverk Av Yngve Solås Nesse Bildeseksjonen/MTA/Haukeland universitetssjukehus Nettverk To eller fleire datamaskiner som deler ressurser eller data. LAN og

Detaljer

Løsningsforslag til oppgaver i datakommunikasjons-delen i inf1060, uke 48, 2004.

Løsningsforslag til oppgaver i datakommunikasjons-delen i inf1060, uke 48, 2004. Løsningsforslag til oppgaver i datakommunikasjons-delen i inf1060, uke 48, 2004. 1. Kommunikasjonsformer Gi en kort definisjon på følgende begrep: a) Linje/pakkesvitsjing Linjesvitsjing er en teknikk som

Detaljer

Medium Access Control (MAC) Linklaget avslutning. Kjell Åge Bringsrud kjellb. Foreleser: 14/02/2006 1

Medium Access Control (MAC) Linklaget avslutning. Kjell Åge Bringsrud   kjellb. Foreleser: 14/02/2006 1 Linklaget avslutning Medium Access Control (MAC) Foreleser: Kjell Åge Bringsrud E-mail: kjellb 14/02/2006 1 Retransm. og kvitterings strategi Kvitteringsstrategi: eksplisitt kvittering for hver mottatte

Detaljer

Kapittel 11. Multipleksing og multippel aksess

Kapittel 11. Multipleksing og multippel aksess Kapittel 11 Multipleksing og multippel aksess Innledning s. 657 Multipleksing og multippel aksess (MA) Flere datastrømmer, f.eks. brukere Én kanal Kommunikasjonsmedium Multiplekser Demultiplekser Flere

Detaljer

What is the Internet?

What is the Internet? Oversikt: What is the Internet? What is a protocol? End systems Core s Access and media Throughput, loss and delay Protocol layers IP, TCP, UDP Applications INF060 What is the Internet? Internet: of s

Detaljer

IT Grunnkurs. Nettverk. Foiler av Bjørn J. Villa, Førsteamanuensis II bv@item.ntnu.no. Presentert av Rune Sætre, Førstelektor satre@idi.ntnu.

IT Grunnkurs. Nettverk. Foiler av Bjørn J. Villa, Førsteamanuensis II bv@item.ntnu.no. Presentert av Rune Sætre, Førstelektor satre@idi.ntnu. 1 IT Grunnkurs Nettverk Foiler av Bjørn J. Villa, Førsteamanuensis II bv@item.ntnu.no Presentert av Rune Sætre, Førstelektor satre@idi.ntnu.no 2 Innhold Del 1 Motivasjon, Analog/Digital Meldingskomponenter,

Detaljer

Kapittel 6: Lenkelaget og det fysiske laget

Kapittel 6: Lenkelaget og det fysiske laget Kapittel 6: Lenkelaget og det fysiske laget I dette kapitlet ser vi nærmere på: Lenkelaget Oppgaver på lenkelaget Konstruksjon av nettverk Aksessmekanismer Det fysiske laget Oppgaver på det fysiske laget

Detaljer

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i INF1060 Introduksjon til operativsystemer og datakommunikasjon Eksamensdag: 7. desember 2007 Tid for eksamen: 14.30 17.30 Oppgavesettet

Detaljer

Fysisk Lag. Den primære oppgave

Fysisk Lag. Den primære oppgave Fysisk Lag Fysisk Fysisk Den primære oppgave flytte bits fra avsender til mottaker krever: standardisert måte å representere bit inn på transmisjonsmediet standardisering av kabler og tilkoplingsutstyr

Detaljer

Peer-to-Peer systemer

Peer-to-Peer systemer Peer-to-Peer systemer Bakgrunn Oversikt Taksonomi Applikasjonsområder Modeller Mats Thoresens diplom 2003 1 2 Hva er Peer-to-Peer? Peer node i et nettverk Noder i en arkitektur kommuniserer og deler ressurser

Detaljer

Prosjektet SAMKOM2016

Prosjektet SAMKOM2016 Prosjektet SAMKOM2016 Presentert på datacop Gjøvik januar 2016 Olav Skundberg Bjørn Klefstad Siktemål med prosjektet SAMKOM2016 Fusjonsprosessen bruker begrepene robuste fagmiljø og bedre utdanningskvalitet.

Detaljer

Linklaget - direkte forbindelser mellom noder

Linklaget - direkte forbindelser mellom noder Linklaget - direkte forbindelser mellom noder Foreleser: Kjell Åge Bringsrud E-mail: kjellb 2/11/2004 1 Tilbakeblikk Kursets fokus nett for generell bruk pakkebaserte nett A Noder 1 2 3 4 5 D 6 Link 2/11/2004

Detaljer

IT Grunnkurs. Nettverk. Innhold

IT Grunnkurs. Nettverk. Innhold 1 IT Grunnkurs Nettverk Foiler av Bjørn J. Villa, bv@item.ntnu.no Presentert av Terje Rydland terjery@idi.ntnu.no 2 Innhold Del 1 Motivasjon, Analog/Digital Meldingskomponenter, Feildeteksjon Teknologisk

Detaljer

6105 Windows Server og datanett

6105 Windows Server og datanett 6105 Windows Server og datanett Leksjon 2a Introduksjon til nettverk Lokalnett LAN Fjernnett WAN Internett Klient-tjenerprinsippet Tjenermaskiner og tjeneroperativsystemer Skytjenester - cloud computing

Detaljer

6105 Windows Server og datanett

6105 Windows Server og datanett 6105 Windows Server og datanett Leksjon 2a Introduksjon til nettverk Lokalnett LAN Fjernnett WAN Internett Klient-tjenerprinsippet Tjenermaskiner og tjeneroperativsystemer Skytjenester - cloud computing

Detaljer

Forelesning 1. Introduksjon til (eller repetisjon av) TCP/IP Datasikkerhet

Forelesning 1. Introduksjon til (eller repetisjon av) TCP/IP Datasikkerhet Forelesning 1 Introduksjon til (eller repetisjon av) TCP/IP 2. august 2002 Side 2 Praktisk informasjon Forelesninger Torsdag 12:15-14:00 (15:00) A128 Øvinger Øvinger Frivillige, men... 2. august 2002 Side

Detaljer

6105 Windows Server og datanett

6105 Windows Server og datanett 6105 Windows Server og datanett Leksjon 8b TCP/IP del 2: Transportlaget TCP og UDP Transportlagets oppgaver Adressering i transportlaget TCP Transmission Control Protocol UDP User Datagram Protocol TCP/IP

Detaljer

Nettverkslaget. Fragmentering/framsending Internetworking IP

Nettverkslaget. Fragmentering/framsending Internetworking IP Uke 9 - gruppe Nettverkslaget Fragmentering/framsending Internetworking IP Gruppearbeid Diskusjon 1. Forklar prinsippet for fragmentering og reassemblering. Anta at maskinen som tar iniativet til kommunikasjonen

Detaljer

Introduksjon til nettverksteknologi

Introduksjon til nettverksteknologi Avdeling for informatikk og e- læring, Høgskolen i Sør- Trøndelag Introduksjon til nettverksteknologi Olav Skundberg og Boye Holden 23.08.13 Lærestoffet er utviklet for faget IFUD1017- A Nettverksteknologi

Detaljer

Tjenester i Internett. E-post, HTTP, FTP, Telnet

Tjenester i Internett. E-post, HTTP, FTP, Telnet Tjenester i Internett E-post, HTTP, FTP, Telnet 1 I dag SMTP - Elektronisk Post (E-post) FTP File Transfer Protocol HTTP Hyper Text Transfer Protocol Telnet 2 Først: Noen svar på oppgaven Hvorfor studerer

Detaljer

Datateknikk TELE1005-A 15H HiST-FT-IEFE

Datateknikk TELE1005-A 15H HiST-FT-IEFE Datateknikk TELE1005-A 15H HiST-FT-IEFE Delemne digitalteknikk og datakommunikasjon Øving 5 (del I); løysing Oppgåve 1 Lærestoff i kap. 2.4 og 2.5 Forklar (kort) med eigne ord kvifor ein bruker ein lagdelt

Detaljer

Ola Edvart Staveli Mars 2010

Ola Edvart Staveli Mars 2010 Ola Edvart Staveli Mars 2010 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Nettverkskommunikasjon... 3 Standarder... 3 Protokoller... 3 Topologi... 4 Ethernet-adresse... 4 OSI-modellen... 5 Det fysiske laget...

Detaljer

TTM4175 Hva er kommunikasjonsteknologi?

TTM4175 Hva er kommunikasjonsteknologi? 1 TTM4175 Hva er kommunikasjonsteknologi? Del 4 Bjørn J. Villa PhD, Senior Engineer, UNINETT AS bv@item.ntnu.no // bv@uninett.no 2 Innhold Begrepet «Kommunikasjonsteknologi» Definisjon, historikk og en

Detaljer

Det fysiske laget, del 2

Det fysiske laget, del 2 Det fysiske laget, del 2 Kjell Åge Bringsrud (med foiler fra Pål Spilling) 1 Pulsforvrengning gjennom mediet Linje g(t) innsignal Dempning A(f) v(t) utsignal A(f) 0% 50% Frekvensresponsen Ideell Frekv.

Detaljer

Computer Networks A. Tanenbaum

Computer Networks A. Tanenbaum Computer Networks A. Tanenbaum Kjell Åge Bringsrud (Basert på foiler av Pål Spilling) Kapittel 1, del 1 INF3190 V2004 Kjell Åge Bringsrud; kap.1 Foil 1 Problemområde og fokusering hvordan skal vi bygge

Detaljer

Datakommunikasjon bak kulissene

Datakommunikasjon bak kulissene Forutsetninger for datakommunikasjon Sender og mottaker såkalte endesystemer Kommunikasjonsmedium dvs. datanettet kommunikasjon bak kulissene Regler og prosedyrer såkalte protokoller Kommunikasjonsprogrammer

Detaljer

Løsningsforslag uke 48

Løsningsforslag uke 48 Løsningsforslag uke 48 Oppgave 1 Linjesvitsjing er en teknikk som tradisjonelt har vært i bruk i telefon-nettet, men som nå også benyttes for dataoverføring. ruken av en linjesvitsjet forbindelse foregår

Detaljer

Løsningsforslag Gruppeoppgaver 24. - 28.mars 2003

Løsningsforslag Gruppeoppgaver 24. - 28.mars 2003 Løsningsforslag Gruppeoppgaver 24. - 28.mars 2003 1. Fragmentering a) Forklar prinsippet for fragmentering og reassemblering. Anta at maskinen som tar initiativet til kommunikasjonen benytter maksimale

Detaljer

Kapittel 5 Nettverkslaget

Kapittel 5 Nettverkslaget Kapittel 5 Nettverkslaget I dette kapitlet ser vi nærmere på: Nettverkslaget IP-protokollen Format Fragmentering IP-adresser Rutere Hierarkisk ruting og ruteaggregering Autonome soner 1 Nettverkslaget

Detaljer

TTM4175: Etisk hacking. Lab E5: Nettverkssniffing

TTM4175: Etisk hacking. Lab E5: Nettverkssniffing TTM4175: Etisk hacking Lab E5: Nettverkssniffing Dagens program Forrige ukes lab Nettverk 101 Wireshark Linklaget Man-in-the-middle ARP-spoofing Oppsummering av kurset Kort om rapporten 2 Nettverk 101

Detaljer

Diverse praktisk: Merk at foilene også er pensum, og at det kan finnes info på foilene som ikke finnes i boka! Ukeoppgavene er også pensum.

Diverse praktisk: Merk at foilene også er pensum, og at det kan finnes info på foilene som ikke finnes i boka! Ukeoppgavene er også pensum. Diverse praktisk: Merk at foilene også er pensum, og at det kan finnes info på foilene som ikke finnes i boka! Ukeoppgavene er også pensum. Godkjent lommeregner er tillatt ved eksamen. INF3190 1 Kapittel

Detaljer

Kapittel 4: Transportlaget

Kapittel 4: Transportlaget Kapittel 4: Transportlaget Noen mekanismer vi møter på transportlaget Adressering Glidende vindu Deteksjon av bitfeil Pålitelig overføring med TCP Etablering av TCP-forbindelse Flyt- og metningskontroll

Detaljer

6105 Windows Server og datanett

6105 Windows Server og datanett 6105 Windows Server og datanett Leksjon 8b /IP del 2: Transportlaget og UDP Transportlagets oppgaver Adressering i transportlaget Transmission Control Protocol UDP User Datagram Protocol /IP verktøy i

Detaljer

Praktisk informasjon. Forelesning 1. Forelesningsform. Lærebok. Lærebok forts. Eksamen. Forelesninger. ØvingerØvinger

Praktisk informasjon. Forelesning 1. Forelesningsform. Lærebok. Lærebok forts. Eksamen. Forelesninger. ØvingerØvinger Praktisk informasjon Forelesning 1 Introduksjon til (eller repetisjon av) TCP/IP Forelesninger Torsdag 12:15-14:00 (15:00) A128 ØvingerØvinger Frivillige, men... 2. august 2002 Side 2 Forelesningsform

Detaljer

INF2270. Input / Output (I/O)

INF2270. Input / Output (I/O) INF2270 Input / Output (I/O) Hovedpunkter Innledning til Input / Output Ulike typer I/O I/O internt i datamaskinen I/O eksternt Omid Mirmotahari 3 Input / Output En datamaskin kommuniserer med omverdenen

Detaljer

Høgskolen i Telemark EKSAMEN Operativsystem og nettverk inkludert denne forsiden og vedlegg. Merknader:

Høgskolen i Telemark EKSAMEN Operativsystem og nettverk inkludert denne forsiden og vedlegg. Merknader: Høgskolen i Telemark Fakultet for allmennvitenskapelige fag EKSAMEN 6107 Operativsystem og nettverk 1.6.2016 Tid: Målform: Sidetall: Hjelpemidler: 4 timer Bokmål 7 - inkludert denne forsiden og vedlegg

Detaljer

Lagene spiller sammen

Lagene spiller sammen Lagene spiller sammen Dere har lært om lagene, men hvordan virker dette i praksis? Utgangspunkt i Ethernet/IP/TCP/Applikasjonslag Trafikkpolitiet i Internett (ISP og congestion control) Hvordan oversettes

Detaljer

ITF20205 Datakommunikasjon - høsten 2011

ITF20205 Datakommunikasjon - høsten 2011 ITF20205 Datakommunikasjon - høsten 2011 Løsningsforslag til teoretisk øving nr. 4. Nr.1. - Hvordan foregår multipleksing og demultipleksing på transportlaget? Det kan være flere applikasjoner som kjører

Detaljer

Kapittel 9 Teletjenester

Kapittel 9 Teletjenester Kapittel 9 Teletjenester I dette kapitlet ser vi nærmere på: Infrastruktur for telekommunikasjon ISDN Digital Subscriber Lines Leide linjer Frame Relay ATM X.25 1 Infrastruktur for Telekommunikasjon Ønsker

Detaljer

Lek 01 Grunnprinsipper

Lek 01 Grunnprinsipper Lek 01 Grunnprinsipper I denne presentasjonen ser vi nærmere på: Standardisering Standardiseringsorganisasjoner Lagdelte kommunikasjonsmodeller Pakkesvitsjede nettverk Klient-tjener arkitektur 1 Standardisering

Detaljer

Det fysiske laget. Kjell Åge Bringsrud. (med foiler fra Pål Spilling)

Det fysiske laget. Kjell Åge Bringsrud. (med foiler fra Pål Spilling) Det fysiske laget Kjell Åge Bringsrud (med foiler fra Pål Spilling) Fysisk Lag Fysisk Fysisk Den primære oppgave flytte bits fra avsender til mottaker krever: standardisert måte å representere bit inn

Detaljer

Løsningsforslag til EKSAMEN

Løsningsforslag til EKSAMEN Løsningsforslag til EKSAMEN Emnekode: ITF20205 Emne: Datakommunikasjon Dato: 17.Des 2008 Eksamenstid: kl 9:00 til kl 13:00 Hjelpemidler: 4 sider (A4) (2 ark) med egne notater. Kalkulator. Gruppebesvarelse,

Detaljer

Utfordringer til mellomvare: Multimedia

Utfordringer til mellomvare: Multimedia Utfordringer til mellomvare: Multimedia INF 5040 høst 2003 foreleser: Frank Eliassen SRL & Ifi/UiO 1 Utfording fra multimedia til middleware Støtte for multimedia Programmeringsmodell og systemstøtte for

Detaljer

Opprinnelig IP-pakke inneholder 4480 Byte data. Dette er inklusiv IPheader. Max nyttelast på EthernetRammen er 1500 oktetter.

Opprinnelig IP-pakke inneholder 4480 Byte data. Dette er inklusiv IPheader. Max nyttelast på EthernetRammen er 1500 oktetter. 2SSJDYHUWLOXNH 2SSJDYH (W,3YGDWDJUDPSnRNWHWWHUVNDOVHQGHVRJPn IUDJPHQWHUHVIRUGLGHWVNDOJMHQQRPHW(WKHUQHWPHGHQ PDNVLPXPQ\WWHODVWSD\ORDGSnRNWHWWHU 9LV7RWDO/HQJWK0RUH)ODJRJ)UDJPHQW2IIVHWIRUKYHUWIUDJPHQW Opprinnelig

Detaljer

6105 Windows Server og datanett

6105 Windows Server og datanett 6105 Windows Server og datanett Leksjon 11a DHCP Dynamic Host Configuration Protocol IP-konfigurasjon (repetisjon) DHCP-protokollen DHCP-tjener i Windows Server DHCP-tjener i VMWare/VirtualBox DHCP-klient

Detaljer

IEEE Trådløs MAN

IEEE Trådløs MAN IEEE 802.16 Trådløs MAN Foreleser: Kjell Åge Bringsrud Epost: kjellb@ifi.uio.no 24.02.2005 inf3190 1 24.02.2005 inf3190 2 Skille mellom: Fysiske Lag MAC Lag QoS 24.02.2005 inf3190 3 Funksjoner: Mål: Sørge

Detaljer

Gruppe: D2A Dato: Tid: Antall oppgavesider: 3 Antall vedleggsider : 0

Gruppe: D2A Dato: Tid: Antall oppgavesider: 3 Antall vedleggsider : 0 Høgskolen i Østfold Avdeling for Informasjonsteknologi LØSNINGSFORSLAG EKSAMENSOPPGAVE FAG: IAD21003 - DATANETT LÆRER: ERLING STRAND Gruppe: D2A Dato: 16.12.2004 Tid: 0900-1300 Antall oppgavesider: 3 Antall

Detaljer

INF2270. Input / Output (I/O)

INF2270. Input / Output (I/O) INF2270 Input / Output (I/O) Hovedpunkter Innledning til Input / Output Ulike typer I/O I/O internt i datamaskinen I/O eksternt Omid Mirmotahari 3 Input / Output En datamaskin kommuniserer med omverdenen

Detaljer

KTN1 - Design av forbindelsesorientert protokoll

KTN1 - Design av forbindelsesorientert protokoll KTN1 - Design av forbindelsesorientert protokoll Beskrivelse av A1 A1 skal tilby en pålitelig, forbindelsesorientert tjeneste over en upålitelig, forbindelsesløs tjeneste A2. Det er flere ting A1 må implementere

Detaljer

Flere detaljerte funksjoner i datanett

Flere detaljerte funksjoner i datanett Flere detaljerte funksjoner i datanett Foreleser: Kjell Åge Bringsrud INF1060 1 Ennå litt mer detaljer: IP Adressering TCP, UDP Øvre lag Applikasjonsprotokoller INF1060 2 Internett Best-effort overføring

Detaljer

Løsningsforslag Gruppeoppgaver 17. - 21.mars 2003

Løsningsforslag Gruppeoppgaver 17. - 21.mars 2003 Løsningsforslag Gruppeoppgaver 17. - 21.mars 2003 1. Nettverkslaget a) Gi en beskrivelse av hovedoppgavene til nettlaget. Hovedoppgaven til nettlaget er å transportere rammer fra SAP på toppen av nettlaget

Detaljer

Høgskolen i Telemark EKSAMEN Operativsystem og nettverk inkludert denne forsiden og vedlegg. Merknader:

Høgskolen i Telemark EKSAMEN Operativsystem og nettverk inkludert denne forsiden og vedlegg. Merknader: Høgskolen i Telemark Fakultet for allmennvitenskapelige fag EKSAMEN 6107 Operativsystem og nettverk 8.12.2015 Tid: Målform: Sidetall: Hjelpemidler: 4 timer Bokmål 7 - inkludert denne forsiden og vedlegg

Detaljer

Internett Best-effort overføring Flere detaljerte funksjoner i datanett. Ennå litt mer detaljer: Formatet til IP-hodet

Internett Best-effort overføring Flere detaljerte funksjoner i datanett. Ennå litt mer detaljer: Formatet til IP-hodet Ennå litt mer detaljer: Internett Best-effort overføring Flere detaljerte funksjoner i datanett Foreleser: Kjell Åge Bringsrud IP Adressering, UDP Øvre lag Applikasjonsprotokoller IP IP Internett 23.11.2005

Detaljer

IT1101 Informatikk basisfag Dobbeltime 25/9

IT1101 Informatikk basisfag Dobbeltime 25/9 Figure: IT1101 Informatikk basisfag Dobbeltime 25/9 I dag: 3.5-3.7 Pensum midtsemesterprøver 27/10 og 3/11: Kapittel 1-4 i Brookshear Kapittel 1, 2.1-2.10 og 3.1 i HTML-hefte. Referansegruppe: Vidar Glosimot,

Detaljer

EKSAMENSFORSIDE Skriftlig eksamen med tilsyn

EKSAMENSFORSIDE Skriftlig eksamen med tilsyn BOKMÅL EKSAMENSFORSIDE Skriftlig eksamen med tilsyn Emnekode: 6107 Dato: 7.12.2016 Ansv. faglærer: Jon Kvisli Campus: Bø Antall oppgaver: 5 Tillatte hjelpemidler (jfr. emnebeskrivelse): Kalkulator (utdelt)

Detaljer

Noen lærdommer fra Internetts historie (Hanseth & Lyytinens design-prinsipper for II)

Noen lærdommer fra Internetts historie (Hanseth & Lyytinens design-prinsipper for II) Noen lærdommer fra Internetts historie (Hanseth & Lyytinens design-prinsipper for II) INF 3290, mandag 29. oktober 2012 Margunn Aanestad, margunn@ifi.uio.no 1 Plan for i dag: Tema: Internetts historie

Detaljer