Ola Edvart Staveli Mars 2010

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Ola Edvart Staveli Mars 2010"

Transkript

1 Ola Edvart Staveli Mars 2010

2 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Nettverkskommunikasjon... 3 Standarder... 3 Protokoller... 3 Topologi... 4 Ethernet-adresse... 4 OSI-modellen... 5 Det fysiske laget... 6 Linklaget / Datalaget... 6 Nettverkslaget... 7 Transportlaget... 7 Sesjonslaget... 7 Presentasjonslaget... 7 Applikasjonslaget / Programlaget... 8 Protokollstakk for OSI sammenlignet med TCP/IP... 8 Standardisering... 8 Organisering og tildeling av IP-adresser... 9 Ola Edvart Staveli Side 2 av 10 Strinda videregående skole

3 Innledning Nettverkskommunikasjon kan sammenlignes med måten vi kommunisere gjennom postverket. Når vi sender informasjon gjennom postverket, sender vi gjerne så mye som mulig i en og samme pakke. I et datanett derimot vil gjerne pakkestørrelsen være en begrensning og vi må isteden sende flere pakker. Nettverkskommunikasjon Hver pakke har en adresse som sier hvordan hvor den skal (mottaker) og en som sier hvor den kommer fra (avsender). Dessuten er det i tillegg til selve dataene (informasjonen) også med kontrollinformasjon. Denne kontrollinformasjonen gjør at mottaker kan kontrollere om informasjonen er kommet riktig fram. Dersom kontrollsjekken visert at det er noe feil i informasjonen, så ber mottakeren avsenderen om å sende informasjonen på nytt. For at sender og mottaker skal forstå hverandre, så er det nødvendig at de snakker samme språk. Språket er for så vidt binære tall 0 og 1, men det er viktig at sender og mottaker har samme regler for hva disse betyr i de forskjellige sammenhenger og plasseringer. I nettverkssammenheng så kaller vi dette PROTOKOLL. Protokoll er altså et sett med regler som i denne sammenheng bestemmer hvordan sender og mottaker skal kommunisere. Standarder Når en blir enig om hvordan forskjellige deler skal fungere og samhandle, så snakker en om standarder. Det er to standardiseringsorganisasjoner som er viktig i nettverkssammenheng: ISO International Standards Organisation IEEE Institute of Electrical and Electronics Engeneers Protokoller En protokoll er altså et sett med regler. Kommunikasjonsprotokoller sørger for enhetlig transport av data fra ett sted til et annet gjennom ulike medier og oppkoblinger (interkonnektivitet). Kommunikasjonsprotokoller sørger for overføring av data gjennom ett eller flere nettverk og med flere typer fysiske medium. De sørger for datatransport mellom applikasjoner. Dette vil medføre behov både for flere lag med protokoller og flere standarder. Ola Edvart Staveli Side 3 av 10 Strinda videregående skole

4 En protokolls virkemåte: Nettverkskommunikasjon Avsenders oppgaver o Bryter data ned i pakker o Legger til adresse- informasjon i pakken o Klargjør for sending (f.eks. ut på kabel) Mottakers oppgaver o Tar imot pakken (fra kabelen) o Skreller av dataene fra pakken o Kopierer dataene til buffer for behandling o Overfører dataene til applikasjonen Topologi Den fysiske oppkoblingen av nettet kaller vi nettets topologi. Buss- topologi: Stjerne- topologi: Ring- topologi: Maskinene er koblet etter hverandre på en kabel (buss) Maskinene er knyttet sammen i knutepunkt som f.eks. en svitsj, og forgrener seg utover. Tilhører TokenRing-systemet der maskinene logisk er koblet i en ring. Ethernet-adresse Alle enheter som inngår i et Ethernet har sin egen unike adresse. Det skal altså ikke være noe annet utstyr som har samme adresse. Denne adressen kalles gjerne MAC- adresse (Media Access Control) og består av 12 heksadesimale siffer (6 bytes/oktetter). De første tre bytene definerer produsenten mens de tre siste er løpenummeret produsenten gir. 00:1B:77:23:CF:39 Ola Edvart Staveli Side 4 av 10 Strinda videregående skole

5 OSI-modellen Det er ISO som har definert OSI-standarden (Open System Interconnection). OSI-RM (Reference Model) er rammeverket for datakommunikasjon og beskriver hvordan åpne nettverk skal kommunisere. OSI-modellen består av 7 lag: 7 Applikasjonslaget Generelle applikasjoner som filoverføring, e-post, osv. 6 Presentasjonslaget Presentasjon for bruker 5 Sesjonslaget / Kommunikasjonslaget Sesjonshåndtering: Oppkobling, nedkobling, administrering 4 Transportlaget Ende til ende - kontroll, retransmisjon, flytkontroll, osv. 3 Nettverkslaget 2 Linklaget / Datalaget 1 Fysisk lag Transport av datapakker gjennom nettverket: Ruting, fragmentering Kommunikasjon mellom noder på samme medium, inklusiv feilsjekk og aksessmetode. Fysisk forbindelse: Mekanisk/elektrisk, bitsynkronisering, osv. Vi ser for oss at systemer som skal kommunisere med hverandre bruker denne modellen. Fysisk er de koblet sammen på lag 1. Det er altså databitene som går fra lag 1 på den ene maskinen til lag 1 på den andre. De forskjellige lagene kommuniserer med tilsvarende lag i den andre maskinen. Nettverkslaget i den ene maskinen kommuniserer altså med Nettverkslaget i den andre. Denne kommunikasjonen foregår imidlertid via underliggende lag. Den går altså fra Nettverkslaget via Linklaget til det fysiske laget på den ene maskinen og gjennom den fysiske forbindelsen til det Fysiske laget på den andre maskinen. Her går den da opp igjen via Linklaget til Nettverkslaget på denne maskinen. Når to datamaskiner skal kommunisere, er det viktig at de forstår hverandre. I OSI-modellen blir protokoller veldig viktig. For at datamaskinene skal kommunisere, må de kunne bruke samme protokoll. I OSI-modellen vil hvert lag kunne bruke flere protokoller. Ola Edvart Staveli Side 5 av 10 Strinda videregående skole

6 Fysiske laget Det er altså her informasjonen fysisk overføres mellom maskinene i form av databit. Overføringen kan eksempelvis skje via parkabel, koaksialkabel, optisk fiberkabel, satellitt eller radiobølger. Linklaget / Datalaget Linklaget organiserer og kontrollerer dataoverføringen mellom maskinene. Laget har egentlig to funksjoner: LLC Logical Link Control er den øverste delen. Denne sørger for flytkontroll, kvittering og feildetektering. MAC Media Access Control bestemmer hvem som kan bruke mediet til en hver tid. Ellers kan den ta seg av synkronisering av datarammer (frames), altså avgjøre hvor en ramme slutter og hvor den neste starter. Den tar seg også av den fysiske adresseringen (derav MAC- adresse). Ola Edvart Staveli Side 6 av 10 Strinda videregående skole

7 Nettverkslaget Nettverkslaget sørger for ruting ved å bestemme hvilken rute som er best. Her kontrolleres overføringsutstyr som skal sørge for å få fram dataene. Vil på den måten finne den veien som er sikrest, raskest, billigst og sørger for god dataflyt. Den kan i enkelte sammenhenger også inneholde informasjon om kostnader og håndtere avregning. Transportlaget Transportlaget skal sørge for pålitelig og effektiv nettverksforbindelse. Transportlaget blir på en måte et mellomlag. De tre lagene under tar seg primært av nettverkskommunikasjonen. Transportlaget og de tre lagene over sørger for brukerservicen. Ved sending deler Transportlaget dataene opp i pakker for videresending til mottakerens Transportlag. Når protokollen krever bekreftelse på mottak, vil Transportlaget beholde en kopi av pakken til det får bekreftelse. Har det ikke mottatt bekreftelse innen en viss id, vil den sende pakken på nytt (retransmittere). Ved mottak sørger Transportlaget for å bekrefte mottak og å sette sammen pakkene i riktig rekkefølge før de sender dataene videre til Sesjonslaget. Sesjonslaget / Kommunikasjonslaget Sesjonslaget har nødvendige protokoller for å etablere og holde forbindelsen mellom to kommunikasjonsenheter. Det kan være vanskelig å se forskjellen på Transportlaget og Sesjonslaget. Men Transportlaget sørger for forbindelsen mellom de to kommunikasjonsenhetene. Sesjonslaget tar seg av kommunikasjonen når forbindelsen er etablert. Blir forbindelsen brutt, vil Sesjonslaget be Transportlaget om å opprette en ny forbindelse. Sesjonslaget kontrollerer og styrer kommunikasjonen mellom brukerprogram. Det sørger for sikkerhet og ryddig kommunikasjon. Presentasjonslaget Om vi definerer informasjon som betydningen av dataene, så er det dette Presentasjonslaget presenterer. Presentasjonslaget tar seg altså av hvordan data vises for brukeren herunder koding og dekoding. Det sørger for at begge kommunikasjonsenhetene presenterer informasjonen likt (informasjonskommunikasjon). Ola Edvart Staveli Side 7 av 10 Strinda videregående skole

8 Applikasjonslaget / Programlaget Applikasjonslaget er øverste laget og grensesnittet mellom OSI-modellen og brukerprogrammene (applikasjonene). Her styres bl.a. kopiering og filtilgang. Her er det mange protokoller som definerer informasjonsutveksling. Protokollstakk for OSI sammenlignet med TCP/IP Standardisering IAB Internet Architecture Board er komiteen som har overordnet ansvar for den tekniske og konstruksjonsmessige utviklingen av Internett. Dette har de fått fra ISOC Internet Society. De er overordnet flere Task Forces : IRTF Internet Reseach Task Force skal fremme forskning som er viktig for utviklingen av det framidige internett ved å skape fokuserte, langsiktige og små forskningsgrupper som arbeider med emner relatert til internett protokoller, brukerprogrammer, arkitektur og teknologi. IETF Internet Engineering Task Force utvikler og markedsfører internettstandarder i nært samarbeid med standardiseringsorganisasjoner som W3C og Ola Edvart Staveli Side 8 av 10 Strinda videregående skole

9 ISO/IEC. De arbeider spesielt med standarder for TCP/IP og Internettprotokoller. Det er en organisasjon som arbeider med åpne standarder uten noe formelt krav til medlemskap. IETF utgir RFC s som beskriver metoder, virkemåte, forskning eller utvikling knyttet til arbeidet med Internett og Internett-relaterte systemer. Hver RCF (Request for Comments) får et unikt serienummer. Når en publikasjon har fått et nummer og publisert, så blir den aldri opphevet eller modifisert. Hvis dokumentet krever oppgradering, så publiseres det et revidert dokument. På den måten vil enkelte dokumenter overstyre tidligere dokumenter. RFC ene danner dermed en kontinuerlig historisk nedskriving av utviklingen til Internettstandardene og praktiseringen. RFC-utvikling: Standard måte (Standard Track) o Foreslått standard (Proposed standard) o Utkast til standard (Draft standard) o Internettstandard (Internet standard) Informasjon (Informational) Kan være nesten hva som helst Eksperimentell (Experimental) Vanligvis dokumenter av eksperimentell art, men kan.også være dokumenter som ikke kan presenteres på standard måte fordi de ikke passer inn. Vanlig praksis (Best Current Practice=BCP) Et dokumenter som anses som offisielle regler uten å være RFC (f.eks. BCP 9). Historisk (Historic) En RFC som er blitt foreldet. RFC 1122 kan være et godt eksempel. Andre aktuelle: RFC 791 Intenet Protocol (September 1981) RFC 854 Telnet (Mai 1984) Liste over RFC er: Hjemmesiden til IETF: Organisering og tildeling av IP-adresser Verdens offisielle IP-adresser organiseres av IANA Internet Numbers Authority. IANA er under kontroll av ICANN Internet Corporation for Assigned Names and Numbers som igjen er styrt av Amerikanske Næringsdepartementet. IANA delegerer lokal registrering av IP-adresser til noen RIR Regional Internet Registers: ARIN American Registry for Internet Numbers dekker Nord-Amerika og deler av Karibien Ola Edvart Staveli Side 9 av 10 Strinda videregående skole

10 RIPE NCC Réseaux IP Européens Network Coordination Center dekker Europa, Midtøsten og Sentral-Asia APNIC Asia-Pacific Network Information Centre dekker Asia og Stillehavsregionen LACNIC Latin American and Caribian Internet Registry dekker Latin-Amerika og deler av Karibien AfriNIC African Network Information Centre dekker Afrika En ISP Internet Service Provider søker disse for å kunne tildele IP-adresser til sine kunder. Ola Edvart Staveli Side 10 av 10 Strinda videregående skole

Litt mer detaljer om: Detaljerte funksjoner i datanett. Fysisk Lag. Multipleksing

Litt mer detaljer om: Detaljerte funksjoner i datanett. Fysisk Lag. Multipleksing Litt mer detaljer om: Detaljerte funksjoner i datanett Foreleser: Kjell Åge Bringsrud Multipleksing Feildeteksjon, flytkontroll Adressering LAN Repeatere, broer TCP/IP Øvre lag Applikasjonsprotokoller

Detaljer

Detaljerte funksjoner i datanett

Detaljerte funksjoner i datanett Detaljerte funksjoner i datanett Foreleser: Kjell Åge Bringsrud INF1060 1 Litt mer detaljer om: Multipleksing Feildeteksjon, flytkontroll Adressering LAN Repeatere, broer TCP/IP Øvre lag Applikasjonsprotokoller

Detaljer

Lek 01 Grunnprinsipper

Lek 01 Grunnprinsipper Lek 01 Grunnprinsipper I denne presentasjonen ser vi nærmere på: Standardisering Standardiseringsorganisasjoner Lagdelte kommunikasjonsmodeller Pakkesvitsjede nettverk Klient-tjener arkitektur 1 Standardisering

Detaljer

TDT4110 IT Grunnkurs: Kommunikasjon og Nettverk. Læringsmål og pensum. Hva er et nettverk? Mål. Pensum

TDT4110 IT Grunnkurs: Kommunikasjon og Nettverk. Læringsmål og pensum. Hva er et nettverk? Mål. Pensum 1 TDT4110 IT Grunnkurs: Kommunikasjon og Nettverk Kommunikasjon og nettverk 2 Læringsmål og pensum Mål Lære det mest grunnleggende om hvordan datanettverk fungerer og hva et datanettverk består av Pensum

Detaljer

Oppsummering: Linjesvitsjing kapasiteten er reservert, og svitsjing skjer etter et fast mønster. Linjesvitsj

Oppsummering: Linjesvitsjing kapasiteten er reservert, og svitsjing skjer etter et fast mønster. Linjesvitsj Oppsummering: Linjesvitsjing kapasiteten er reservert, og svitsjing skjer etter et fast mønster Linjesvitsj Pakkesvitsjing Ressursene er ikke reservert; de tildeles etter behov. Pakkesvitsjing er basert

Detaljer

Detaljerte Funksjoner i Datanett

Detaljerte Funksjoner i Datanett Detaljerte Funksjoner i Datanett Tor Skeie Email: tskeie@ifi.uio.no (Foiler fra Kjell Åge Bringsrud) INF1060 1 Litt mer detaljer om: Multiplexing Link-laget: Feildeteksjon og flytkontroll LAN typer Broer

Detaljer

Kapittel 5 Nettverkslaget

Kapittel 5 Nettverkslaget Kapittel 5 Nettverkslaget I dette kapitlet ser vi nærmere på: Nettverkslaget IP-protokollen Format Fragmentering IP-adresser Rutere Hierarkisk ruting og ruteaggregering Autonome soner 1 Nettverkslaget

Detaljer

MTU i nettverk Ei lita innføring i generelt nettverk. Av Yngve Solås Nesse Bildeseksjonen/MTA/Haukeland universitetssjukehus

MTU i nettverk Ei lita innføring i generelt nettverk. Av Yngve Solås Nesse Bildeseksjonen/MTA/Haukeland universitetssjukehus MTU i nettverk Ei lita innføring i generelt nettverk Av Yngve Solås Nesse Bildeseksjonen/MTA/Haukeland universitetssjukehus Nettverk To eller fleire datamaskiner som deler ressurser eller data. LAN og

Detaljer

Gjennomgang av kap. 1-4. Kommunikasjonsformer Typer av nettverk Adressering og routing Ytelse Protokoller

Gjennomgang av kap. 1-4. Kommunikasjonsformer Typer av nettverk Adressering og routing Ytelse Protokoller Uke 6 - gruppe Gjennomgang av kap. 1-4 Kommunikasjonsformer Typer av nettverk Adressering og routing Ytelse Protokoller Gruppearbeid Diskusjon Tavle Gi en kort definisjon av følgende: 1. Linje/pakkesvitsjing

Detaljer

Hva består Internett av?

Hva består Internett av? Hva består Internett av? Hva er et internett? Et internett = et nett av nett Ingen sentral administrasjon eller autoritet. Mange underliggende nett-teknologier og maskin/programvareplatformer. Eksempler:

Detaljer

Nettverkslaget. Fragmentering/framsending Internetworking IP

Nettverkslaget. Fragmentering/framsending Internetworking IP Uke 9 - gruppe Nettverkslaget Fragmentering/framsending Internetworking IP Gruppearbeid Diskusjon 1. Forklar prinsippet for fragmentering og reassemblering. Anta at maskinen som tar iniativet til kommunikasjonen

Detaljer

Kommunikasjonsnett. Et kommunikasjonsnett er utstyr (maskinvare og programvare) for utveksling av informasjon

Kommunikasjonsnett. Et kommunikasjonsnett er utstyr (maskinvare og programvare) for utveksling av informasjon Kommunikasjonsnett Et kommunikasjonsnett er utstyr (maskinvare og programvare) for utveksling av informasjon Hva er informasjon? Tale, bilde, lyd, tekst, video.. Vi begrenser oss til informasjon på digital

Detaljer

Obligatorisk oppgave nr 2 i datakommunikasjon. Høsten 2002. Innleveringsfrist: 04. november 2002 Gjennomgås: 7. november 2002

Obligatorisk oppgave nr 2 i datakommunikasjon. Høsten 2002. Innleveringsfrist: 04. november 2002 Gjennomgås: 7. november 2002 Obligatorisk oppgave nr 2 i datakommunikasjon Høsten 2002 Innleveringsfrist: 04. november 2002 Gjennomgås: 7. november 2002 Oppgave 1 a) Forklar hva hensikten med flytkontroll er. - Hensikten med flytkontroll

Detaljer

1990 første prognoser og varsler om at det ikke vil være nok IPv4 adresser til alle som ønsker det 1994 første dokumenter som beskriver NAT en

1990 første prognoser og varsler om at det ikke vil være nok IPv4 adresser til alle som ønsker det 1994 første dokumenter som beskriver NAT en IPv4 vs IPv6 1990 første prognoser og varsler om at det ikke vil være nok IPv4 adresser til alle som ønsker det 1994 første dokumenter som beskriver NAT en mekanisme som kan hjelpe å spare IPv4 adresser

Detaljer

IT Grunnkurs. Nettverk. Foiler av Bjørn J. Villa, Førsteamanuensis II bv@item.ntnu.no. Presentert av Rune Sætre, Førstelektor satre@idi.ntnu.

IT Grunnkurs. Nettverk. Foiler av Bjørn J. Villa, Førsteamanuensis II bv@item.ntnu.no. Presentert av Rune Sætre, Førstelektor satre@idi.ntnu. 1 IT Grunnkurs Nettverk Foiler av Bjørn J. Villa, Førsteamanuensis II bv@item.ntnu.no Presentert av Rune Sætre, Førstelektor satre@idi.ntnu.no 2 Innhold Del 1 Motivasjon, Analog/Digital Meldingskomponenter,

Detaljer

IT Grunnkurs. Nettverk. Innhold

IT Grunnkurs. Nettverk. Innhold 1 IT Grunnkurs Nettverk Foiler av Bjørn J. Villa, bv@item.ntnu.no Presentert av Terje Rydland terjery@idi.ntnu.no 2 Innhold Del 1 Motivasjon, Analog/Digital Meldingskomponenter, Feildeteksjon Teknologisk

Detaljer

Kapittel 6: Lenkelaget og det fysiske laget

Kapittel 6: Lenkelaget og det fysiske laget Kapittel 6: Lenkelaget og det fysiske laget I dette kapitlet ser vi nærmere på: Lenkelaget Oppgaver på lenkelaget Konstruksjon av nettverk Aksessmekanismer Det fysiske laget Oppgaver på det fysiske laget

Detaljer

Løsningsforslag Gruppeoppgaver 24. - 28.mars 2003

Løsningsforslag Gruppeoppgaver 24. - 28.mars 2003 Løsningsforslag Gruppeoppgaver 24. - 28.mars 2003 1. Fragmentering a) Forklar prinsippet for fragmentering og reassemblering. Anta at maskinen som tar initiativet til kommunikasjonen benytter maksimale

Detaljer

2EOLJDWRULVNRSSJDYHQU L GDWDNRPPXQLNDVMRQ + VWHQ.,QQOHYHULQJVIULVWRNWREHU *MHQQRPJnVWRUVGDJRNWREHU

2EOLJDWRULVNRSSJDYHQU L GDWDNRPPXQLNDVMRQ + VWHQ.,QQOHYHULQJVIULVWRNWREHU *MHQQRPJnVWRUVGDJRNWREHU 2EOLJDWRULVNRSSJDYHQU L GDWDNRPPXQLNDVMRQ + VWHQ,QQOHYHULQJVIULVWRNWREHU *MHQQRPJnVWRUVGDJRNWREHU 2SSJDYH D)RUNODUKYLONHWRHOHPHQWHUHQ,3DGUHVVHEHVWnUDY En IP-adresse består av to deler, nettverksdel og

Detaljer

TTM4175 Hva er kommunikasjonsteknologi?

TTM4175 Hva er kommunikasjonsteknologi? 1 TTM4175 Hva er kommunikasjonsteknologi? Del 1 Bjørn J. Villa PhD, Senior Engineer, UNINETT AS bv@item.ntnu.no // bv@uninett.no 2 Innhold Begrepet Definisjon, historikk og en liten refleksjon Påvirker

Detaljer

Computer Networks A. Tanenbaum

Computer Networks A. Tanenbaum Computer Networks A. Tanenbaum Kjell Åge Bringsrud (med foiler fra Pål Spilling) Kapittel 1, del 2 INF3190 Våren 2004 Kjell Åge Bringsrud; kap.1 Foil 1 Direkte kommunikasjon: dedikert punkt-til-punkt samband

Detaljer

Løsningsforslag til EKSAMEN

Løsningsforslag til EKSAMEN Løsningsforslag til EKSAMEN Emnekode: ITF20205 Emne: Datakommunikasjon Dato: 3.Des 2007 Eksamenstid: kl 9:00 til kl 13:00 Hjelpemidler: 4 sider (A4) (2 ark) med egne notater. Kalkulator. Gruppebesvarelse,

Detaljer

Innhold. Funksjonell virkemåte. Overordnet arkitektur

Innhold. Funksjonell virkemåte. Overordnet arkitektur Kapittel 1 Kapittel 1 Telenett 1.1 Hva er telekom?........................................ 17 Bokas oppbygging...................................... 18 Historisk tilbakeblikk....................................

Detaljer

Input/Output. når tema pensum. 13/4 busser, sammenkobling av maskiner /4 PIO, DMA, avbrudd/polling

Input/Output. når tema pensum. 13/4 busser, sammenkobling av maskiner /4 PIO, DMA, avbrudd/polling Input/Output når tema pensum 13/4 busser, sammenkobling av maskiner 8.2 8.4 20/4 PIO, DMA, avbrudd/polling 8.5 8.6 in 147, våren 1999 Input/Output 1 Tema for denne forelesningen: sammenkobling inne i datamaskiner

Detaljer

Kapittel 8: Nettverk i praksis

Kapittel 8: Nettverk i praksis Kapittel 8: Nettverk i praksis I dette kapitlet ser vi nærmere på: Hvordan komme seg på nett Forbindelse til Internett, infrastruktur, datamaskinen DHCP, ARP, NAT Alternativ infrastruktur Nettverkskomponenter

Detaljer

Litt mer detaljer om: Detaljerte funksjoner i datanett. Fysisk Lag. Multipleksing

Litt mer detaljer om: Detaljerte funksjoner i datanett. Fysisk Lag. Multipleksing Litt mer detaljer om: Detaljerte funksjoner i datanett Foreleser: Kjell Åge Bringsrud Multipleksing Feildeteksjon, flytkontroll Adressering LAN Repeatere, broer TCP/IP Øvre lag Applikasjonsprotokoller

Detaljer

Trådløse Systemer. Arild Trobe Engineering Manager. Trådløse Systemer for å løse.. dette?

Trådløse Systemer. Arild Trobe Engineering Manager. Trådløse Systemer for å løse.. dette? Trådløse Systemer Arild Trobe Engineering Manager 1 Trådløse Systemer for å løse.. dette? 2 Trådløse systemer Hvorfor? 3 3. DELT TOPOLOGI 4 6 LAN WLAN (802.11X) ZigBee Bluetooth PAN WMAN (802.16) (802.20)

Detaljer

TTM4175 Del 2: Etisk hacking. Lab E5: Nettverkssniffing

TTM4175 Del 2: Etisk hacking. Lab E5: Nettverkssniffing TTM4175 Del 2: Etisk hacking Lab E5: Nettverkssniffing Dagens program Nettverk 101 Linklaget Man-in-the-middle ARP-spoofing Oppsummering av kurset 2 3 Nettverk 101 OSI-modellen Nettverk 101 TCP/IP-stacken

Detaljer

Grunnleggende om datanett. Av Nils Halse Driftsleder Halsabygda Vassverk AL IT konsulent Halsa kommune

Grunnleggende om datanett. Av Nils Halse Driftsleder Halsabygda Vassverk AL IT konsulent Halsa kommune Grunnleggende om datanett Av Nils Halse Driftsleder Halsabygda Vassverk AL IT konsulent Halsa kommune LAN LAN Local Area Network. Et lokalt kommunikasjonsnettverk med datamaskiner, printere, filservere,

Detaljer

6105 Windows Server og datanett

6105 Windows Server og datanett 6105 Windows Server og datanett Leksjon 8b /IP del 2: Transportlaget og UDP Transportlagets oppgaver Adressering i transportlaget Transmission Control Protocol UDP User Datagram Protocol /IP verktøy i

Detaljer

in270 Datakommunikasjon, vår 03 forelesningsnotater kap. 6.2.1 og 7.1/7.2

in270 Datakommunikasjon, vår 03 forelesningsnotater kap. 6.2.1 og 7.1/7.2 in270 Datakommunikasjon, vår 03 forelesningsnotater kap. 6.2.1 og 7.1/7.2 c Ketil Danielsen Høgskolen i Molde 7. februar 2003 sammenkobling av DTE er innenfor lite område datakanalene er korte og brede

Detaljer

Litt mer detaljer om: Tids multipleksing

Litt mer detaljer om: Tids multipleksing Detaljerte funksjoner i datanett Foreleser: Kjell Åge Bringsrud INF060 Litt mer detaljer om: Multipleksing Feildeteksjon, flytkontroll Adressering LAN Repeatere, broer TCP/ Øvre lag Applikasjonsprotokoller

Detaljer

Kapittel 2. Grunnprinsipper

Kapittel 2. Grunnprinsipper Kapittel 2 Grunnprinsipper Læringsmål: Etter å ha lest dette kapitlet skal du kjenne til hvorfor vi trenger standarder, og fordeler og ulemper med disse ha lært om ulike standardiseringsorganisasjoner

Detaljer

Kapittel 2. Grunnprinsipper

Kapittel 2. Grunnprinsipper Kapittel 2 Grunnprinsipper Læringsmål: Etter å ha lest dette kapitlet skal du kjenne til hvorfor vi trenger standarder, og fordeler og ulemper med disse ha lært om ulike standardiseringsorganisasjoner

Detaljer

Løsningsforslag Gruppeoppgaver, januar INF240 Våren 2003

Løsningsforslag Gruppeoppgaver, januar INF240 Våren 2003 Løsningsforslag Gruppeoppgaver, 27. 31. januar INF240 Våren 2003 1. Kommunikasjonsformer Gi en kort definisjon på følgende begrep: a) Linje/pakkesvitsjing Linjesvitsjing er en teknikk som tradisjonelt

Detaljer

TTM4175: Etisk hacking. Lab E5: Nettverkssniffing

TTM4175: Etisk hacking. Lab E5: Nettverkssniffing TTM4175: Etisk hacking Lab E5: Nettverkssniffing Dagens program Forrige ukes lab Nettverk 101 Wireshark Linklaget Man-in-the-middle ARP-spoofing Oppsummering av kurset Kort om rapporten 2 Nettverk 101

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i INF 240 og IN270 Datakommunikasjon Eksamensdag: Onsdag 21. mai 2003 Tid for eksamen 9.00-15.00 Oppgavesettet er på 5 sider Vedlegg:

Detaljer

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i INF1060 Introduksjon til operativsystemer og datakommunikasjon Eksamensdag: 7. desember 2007 Tid for eksamen: 14.30 17.30 Oppgavesettet

Detaljer

Diverse praktisk: Merk at foilene også er pensum, og at det kan finnes info på foilene som ikke finnes i boka! Ukeoppgavene er også pensum.

Diverse praktisk: Merk at foilene også er pensum, og at det kan finnes info på foilene som ikke finnes i boka! Ukeoppgavene er også pensum. Diverse praktisk: Merk at foilene også er pensum, og at det kan finnes info på foilene som ikke finnes i boka! Ukeoppgavene er også pensum. Godkjent lommeregner er tillatt ved eksamen. INF3190 1 Kapittel

Detaljer

Introduksjon til nettverksteknologi

Introduksjon til nettverksteknologi Avdeling for informatikk og e- læring, Høgskolen i Sør- Trøndelag Introduksjon til nettverksteknologi Olav Skundberg og Boye Holden 23.08.13 Lærestoffet er utviklet for faget IFUD1017- A Nettverksteknologi

Detaljer

Løsningsforslag til EKSAMEN

Løsningsforslag til EKSAMEN Løsningsforslag til EKSAMEN Emnekode: ITF20205 Emne: Datakommunikasjon Dato: 17.Des 2008 Eksamenstid: kl 9:00 til kl 13:00 Hjelpemidler: 4 sider (A4) (2 ark) med egne notater. Kalkulator. Gruppebesvarelse,

Detaljer

EKSAMEN. Emne: Datakommunikasjon

EKSAMEN. Emne: Datakommunikasjon EKSAMEN Emnekode: ITF20205 Emne: Datakommunikasjon Dato: 28.Nov 2005 Eksamenstid: kl 9:00 til kl 13:00 Hjelpemidler: 4 sider (A4) (2 ark) med egne notater. Kalkulator. Gruppebesvarelse, som blir delt ut

Detaljer

Nettlaget. Nettlagets oppgaver

Nettlaget. Nettlagets oppgaver Ruting og Pakke- svitsjing Mål Oversikt over hvor ruting passer inn i Internett arkitekturen Prinsippene for vanlige ruting protokoller Styrker og svakheter Disposisjon primæroppgavene til nettlaget datagram

Detaljer

Opprinnelig IP-pakke inneholder 4480 Byte data. Dette er inklusiv IPheader. Max nyttelast på EthernetRammen er 1500 oktetter.

Opprinnelig IP-pakke inneholder 4480 Byte data. Dette er inklusiv IPheader. Max nyttelast på EthernetRammen er 1500 oktetter. 2SSJDYHUWLOXNH 2SSJDYH (W,3YGDWDJUDPSnRNWHWWHUVNDOVHQGHVRJPn IUDJPHQWHUHVIRUGLGHWVNDOJMHQQRPHW(WKHUQHWPHGHQ PDNVLPXPQ\WWHODVWSD\ORDGSnRNWHWWHU 9LV7RWDO/HQJWK0RUH)ODJRJ)UDJPHQW2IIVHWIRUKYHUWIUDJPHQW Opprinnelig

Detaljer

TJENESTEBESKRIVELSE INTERNETT TRANSITT 24.8.15 VERSJON 2.9

TJENESTEBESKRIVELSE INTERNETT TRANSITT 24.8.15 VERSJON 2.9 TJENESTEBESKRIVELSE INTERNETT TRANSITT 24.8.15 VERSJON 2.9 1 INTRODUKSJON 4 2 DEFINISJONER OG FORKORTELSER 4 3 TJENESTEOVERSIKT NASJONALT OG INTERNASJONALT 5 3.1 Geografisk dekning Internett Transit...

Detaljer

IT1101 Informatikk basisfag Dobbeltime 25/9

IT1101 Informatikk basisfag Dobbeltime 25/9 Figure: IT1101 Informatikk basisfag Dobbeltime 25/9 I dag: 3.5-3.7 Pensum midtsemesterprøver 27/10 og 3/11: Kapittel 1-4 i Brookshear Kapittel 1, 2.1-2.10 og 3.1 i HTML-hefte. Referansegruppe: Vidar Glosimot,

Detaljer

ITF20205 Datakommunikasjon - høsten 2011

ITF20205 Datakommunikasjon - høsten 2011 ITF20205 Datakommunikasjon - høsten 2011 Løsningsforslag til teoretisk øving nr. 4. Nr.1. - Hvordan foregår multipleksing og demultipleksing på transportlaget? Det kan være flere applikasjoner som kjører

Detaljer

Detaljerte Funksjoner i Datanett

Detaljerte Funksjoner i Datanett Detaljerte Funksjoner i Datanett Tor Skeie Email: tskeie@ifi.uio.no (Foiler fra Kjell Åge Bringsrud) INF1060 1 Litt mer detaljer om: Multiplexing Link-laget: Feildeteksjon og flytkontroll LAN typer Broer

Detaljer

1. Sikkerhet i nettverk

1. Sikkerhet i nettverk 1. Sikkerhet i nettverk Stiftelsen TISIP i samarbeid med Avdeling for informatikk og e-læring, Høgskolen i Sør-Trøndelag Nettverk Olav Skundberg Opphavsrett: Forfatter og Stiftelsen TISIP Lærestoffet er

Detaljer

Kapittel 4: Transportlaget

Kapittel 4: Transportlaget Kapittel 4: Transportlaget Noen mekanismer vi møter på transportlaget Adressering Glidende vindu Deteksjon av bitfeil Pålitelig overføring med TCP Etablering av TCP-forbindelse Flyt- og metningskontroll

Detaljer

Linklaget. Olav Lysne. (med bidrag fra Stein Gjessing og Frank Eliassen) Oppsummering 1

Linklaget. Olav Lysne. (med bidrag fra Stein Gjessing og Frank Eliassen) Oppsummering 1 laget Olav Lysne (med bidrag fra Stein Gjessing og Frank Eliassen) Oppsummering 1 Internettets Overlay Arkitektur IP-link C.b B.a A.a a C b d a b A.c c a B c b A Oppsummering 2 Lagets tjenester Framing

Detaljer

Tjenester i Internett. E-post, HTTP, FTP, Telnet

Tjenester i Internett. E-post, HTTP, FTP, Telnet Tjenester i Internett E-post, HTTP, FTP, Telnet 1 I dag SMTP - Elektronisk Post (E-post) FTP File Transfer Protocol HTTP Hyper Text Transfer Protocol Telnet 2 Først: Noen svar på oppgaven Hvorfor studerer

Detaljer

Linklaget - direkte forbindelser mellom noder

Linklaget - direkte forbindelser mellom noder Linklaget - direkte forbindelser mellom noder Foreleser: Kjell Åge Bringsrud E-mail: kjellb 2/11/2004 1 Tilbakeblikk Kursets fokus nett for generell bruk pakkebaserte nett A Noder 1 2 3 4 5 D 6 Link 2/11/2004

Detaljer

6105 Windows Server og datanett

6105 Windows Server og datanett 6105 Windows Server og datanett Leksjon 8a TCP/IP del 1: Nettverkslaget IP Klient-tjener prinsippet (repetisjon) og pakkesvitsjede nettverk Lagdelte modeller for datakommunikasjon og innkapslingsprinsippet

Detaljer

Datakommunikasjon bak kulissene

Datakommunikasjon bak kulissene Forutsetninger for datakommunikasjon Sender og mottaker såkalte endesystemer Kommunikasjonsmedium dvs. datanettet kommunikasjon bak kulissene Regler og prosedyrer såkalte protokoller Kommunikasjonsprogrammer

Detaljer

EKSAMEN. Emne: Datakommunikasjon

EKSAMEN. Emne: Datakommunikasjon EKSAMEN Emnekode: ITF20205 Emne: Datakommunikasjon Dato: 28.Nov 2005 Eksamenstid: kl 9:00 til kl 13:00 Hjelpemidler: 4 sider (A4) (2 ark) med egne notater. Kalkulator. Gruppebesvarelse, som blir delt ut

Detaljer

Kapittel 7: Nettverksteknologier

Kapittel 7: Nettverksteknologier Kapittel 7: Nettverksteknologier I dette kapitlet ser vi nærmere på: Kablede nettverk: Ethernet Funksjon: buss, pakkesvitsjing, adresser Svitsjet Ethernet, kollisjonsdomene, kringkastingsdomene Ethernet

Detaljer

Mangelen på Internett adresser.

Mangelen på Internett adresser. 1. Av 2 Introduksjon og forord Internett er som kjent bygd opp i adresser, akkurat som husstander, byer og land, dette er fordi Internett er bygd opp mye likt post systemet, du kan sammenligne en maskin

Detaljer

Beskrivelse av TCP/IP Introduksjon Vi har allerede skrevet litt om TCP/IP i kapitel 1, men her ønsker vi å utdype emnet.

Beskrivelse av TCP/IP Introduksjon Vi har allerede skrevet litt om TCP/IP i kapitel 1, men her ønsker vi å utdype emnet. Innledning "Intranett er et bedriftsinternt nettverk basert på TCP/IP-protokollen. Nettverket tar i bruk åpne Internett-standarder og -applikasjoner. Nettverket er normalt bare åpent for organisasjonens

Detaljer

1 INTRODUKSJON... 2 2 SAMMENKOBLING AV ET INTERNETTVERK... 2

1 INTRODUKSJON... 2 2 SAMMENKOBLING AV ET INTERNETTVERK... 2 Avdeling for informatikk og e- læring, Høgskolen i Sør- Trøndelag Lokalnettet Øyvind Hallsteinsen og Boye Holden 23.08.13 Lærestoffet er utviklet for faget IFUD1017- A Nettverksteknologi Lokalnettet Resymé:

Detaljer

NORSK EDIEL BRUKERVEILEDNING. bruk av SMTP. for. Versjon: 1.0 Revisjon: E Dato: 3. Mars 2008

NORSK EDIEL BRUKERVEILEDNING. bruk av SMTP. for. Versjon: 1.0 Revisjon: E Dato: 3. Mars 2008 NORSK EDIEL BRUKERVEILEDNING for bruk av SMTP Versjon: 1.0 Revisjon: E Dato: 3. Mars 2008 Systemstøtte for Ediel / Norsk Ediel Ekspertgruppe Side: 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Bakgrunn... 3 2 Referanser...

Detaljer

Spredt spektrum. Trådløst Ethernet. Kapittel 2: Diverse praktisk:

Spredt spektrum. Trådløst Ethernet. Kapittel 2: Diverse praktisk: Kapittel 2: Diverse praktisk: Merk at foilene også er pensum, og at det kan finnes info på foilene som ikke finnes i boka! Ukeoppgavene er også pensum. Godkjent lommeregner er tillatt ved eksamen. essensen

Detaljer

Gruppe: D2A Dato: Tid: Antall oppgavesider: 3 Antall vedleggsider : 0

Gruppe: D2A Dato: Tid: Antall oppgavesider: 3 Antall vedleggsider : 0 Høgskolen i Østfold Avdeling for Informasjonsteknologi LØSNINGSFORSLAG EKSAMENSOPPGAVE FAG: IAD21003 - DATANETT LÆRER: ERLING STRAND Gruppe: D2A Dato: 16.12.2004 Tid: 0900-1300 Antall oppgavesider: 3 Antall

Detaljer

Digital representasjon

Digital representasjon Digital representasjon Om biter og bytes, tekst og tall Litt mer XHTML 30.08.2004 Webpublisering 2004 - Kirsten Ribu - HiO I dag Tallsystemer Om biter og bytes: hvordan tall og tekst er representert i

Detaljer

Hva er en protokoll? INF1060 Introduksjon 2

Hva er en protokoll? INF1060 Introduksjon 2 Oversikt: Hva er Internet? Hva er en protokoll? Endesystemer Kjernenett Aksessnett og fysiske media Gjennomstrømning (throughput), tap og forsinkelse Protokoll lag IP, TCP, UDP Applikasjoner INF1060 1

Detaljer

Standarder for sikker bruk av VPN med og i offentlig sektor

Standarder for sikker bruk av VPN med og i offentlig sektor Standarder for sikker bruk av VPN med og i offentlig sektor Standardiseringsrådsmøte 23.-24. november 2011 beslutningssak Bakgrunn Grønn IKT (Hjemmekontor, videokonferanser) Fjernarbeid og distribuert

Detaljer

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i INF1060 Introduksjon til operativsystemer og datakommunikasjon Eksamensdag: 4. desember 2009 Tid for eksamen: 14.30 17.30 Oppgavesettet

Detaljer

6105 Windows Server og datanett

6105 Windows Server og datanett 6105 Windows Server og datanett Leksjon 9 Web, HTTP og IIS Applikasjonslaget i Internett Web protokollen: HTTP Webtjeneren IIS Utskrift med HTTP i Internett Pensum Kvisli: Windows Server og datanett, Kap.

Detaljer

Noen lærdommer fra Internetts historie (Hanseth & Lyytinens design-prinsipper for II)

Noen lærdommer fra Internetts historie (Hanseth & Lyytinens design-prinsipper for II) Noen lærdommer fra Internetts historie (Hanseth & Lyytinens design-prinsipper for II) INF 3290, mandag 29. oktober 2012 Margunn Aanestad, margunn@ifi.uio.no 1 Plan for i dag: Tema: Internetts historie

Detaljer

Sentrale deler av pensum i INF240. Hensikt. Pål Spilling og Kjell Åge Bringsrud

Sentrale deler av pensum i INF240. Hensikt. Pål Spilling og Kjell Åge Bringsrud Sentrale deler av pensum i INF240 Pål Spilling og Kjell Åge Bringsrud 07.05.2003 1 Hensikt Her følger en (ikke fullstendig) liste i stikkords form for sentrale temaer vi forventer at studentene skal kunne

Detaljer

Datakommunikasjon - Oblig 2

Datakommunikasjon - Oblig 2 Datakommunikasjon - Oblig 2 Mathias Hedberg - Ving 68 October 8, 2015 Contents Oppgaver: 2 Oppgave 1: Nettverkslaget...................................... 2 Oppgave 2: Linklaget........................................

Detaljer

Oppsett av brannmur / router 1.0. Innholdsfortegnelse

Oppsett av brannmur / router 1.0. Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse. Innledning... 2 2. Ordforklaringer... 2. Router/brannmur... 2.. IP-adresser... 2.2. Portviderekobling... 2.. DMZ-host... 5 Side av 5 . Innledning Din hjemmesentral har en innebygget

Detaljer

6105 Windows Server og datanett

6105 Windows Server og datanett 6105 Windows Server og datanett Leksjon 2a Introduksjon til nettverk Lokalnett LAN Fjernnett WAN Internett Klient-tjenerprinsippet Tjenermaskiner og tjeneroperativsystemer Skytjenester - cloud computing

Detaljer

Flere detaljerte funksjoner i datanett

Flere detaljerte funksjoner i datanett Flere detaljerte funksjoner i datanett Foreleser: Kjell Åge Bringsrud INF1060 1 Ennå litt mer detaljer: IP Adressering TCP, UDP Øvre lag Applikasjonsprotokoller INF1060 2 Internett Best-effort overføring

Detaljer

Sentrale deler av pensum i INF

Sentrale deler av pensum i INF Sentrale deler av pensum i INF3190 31.05.2005 1 Hensikt Her følger en (ikke fullstendig) liste i stikkords form for sentrale temaer vi forventer at studentene skal kunne til eksamen. Prioriteringen ligger

Detaljer

Detaljerte funksjoner i datanett

Detaljerte funksjoner i datanett Detaljerte funksjoner i datanett Foreleser: Kjell Åge Bringsrud 16.11.2005 1 Litt mer detaljer om: Multipleksing Feildeteksjon, flytkontroll Adressering LAN Repeatere, broer TCP/IP Øvre lag Applikasjonsprotokoller

Detaljer

EKSAMEN. Emne: Datakommunikasjon

EKSAMEN. Emne: Datakommunikasjon EKSAMEN Emnekode: ITF20205 Emne: Datakommunikasjon Dato: 4.Des 2006 Eksamenstid: kl 9:00 til kl 13:00 Hjelpemidler: 4 sider (A4) (2 ark) med egne notater. Kalkulator. Gruppebesvarelse, som blir delt ut

Detaljer

INF1040 Oppgavesett 6: Lagring og overføring av data

INF1040 Oppgavesett 6: Lagring og overføring av data INF1040 Oppgavesett 6: Lagring og overføring av data (Kapittel 1.5 1.8) Husk: De viktigste oppgavetypene i oppgavesettet er Tenk selv -oppgavene. Fasitoppgaver Denne seksjonen inneholder innledende oppgaver

Detaljer

PrENV 13608 : Sikkerhet for kommunikasjon i helsevesenet. Del 3 : Sikre datakanaler. Oversatt ved Kompetansesenter for IT i Helsevesenet

PrENV 13608 : Sikkerhet for kommunikasjon i helsevesenet. Del 3 : Sikre datakanaler. Oversatt ved Kompetansesenter for IT i Helsevesenet PrENV 13608 : Sikkerhet for kommunikasjon i helsevesenet Del 3 : Sikre datakanaler Oversatt ved Kompetansesenter for IT i Helsevesenet Forord Denne Europeiske Prestandard ble forberedt av CEN/TC251 Helseinformatikk

Detaljer

Tall og Format i Internett

Tall og Format i Internett Tall og Format i Internett Ketil Danielsen ketil.danielsen@himolde.no September 7, 2006 Det ble tidligere sagt at de binære tall (0 og 1) er basis i lagring og overføring av informasjon i datasystemer

Detaljer

BEDRE KRYPTERING AV WEB-TRAFIKK OG E-POST (TLS)

BEDRE KRYPTERING AV WEB-TRAFIKK OG E-POST (TLS) BEDRE KRYPTERING AV WEB-TRAFIKK OG E-POST (TLS) Olav Ligaarden Nasjonal sikkerhetsmyndighet Sikkerhetskonferansen 2015 Oslo Kongressenter 17 18.03.2015 SLIDE 1 INNHOLD Kryptering av web-trafikk Kryptering

Detaljer

6105 Windows Server og datanett

6105 Windows Server og datanett 6105 Windows Server og datanett Leksjon 11a DHCP Dynamic Host Configuration Protocol IP-konfigurasjon (repetisjon) DHCP-protokollen DHCP-tjener i Windows Server DHCP-tjener i VMWare/VirtualBox DHCP-klient

Detaljer

Prosjektet SAMKOM2016

Prosjektet SAMKOM2016 Prosjektet SAMKOM2016 Presentert på datacop Gjøvik januar 2016 Olav Skundberg Bjørn Klefstad Siktemål med prosjektet SAMKOM2016 Fusjonsprosessen bruker begrepene robuste fagmiljø og bedre utdanningskvalitet.

Detaljer

Løsningsforslag Gruppeoppgaver 17. - 21.mars 2003

Løsningsforslag Gruppeoppgaver 17. - 21.mars 2003 Løsningsforslag Gruppeoppgaver 17. - 21.mars 2003 1. Nettverkslaget a) Gi en beskrivelse av hovedoppgavene til nettlaget. Hovedoppgaven til nettlaget er å transportere rammer fra SAP på toppen av nettlaget

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i INF1060 Introduksjon til operativsystemer og datakommunikasjon Eksamensdag: 6. desember 2012 Tid for eksamen: 14.30 18.30 Oppgavesettet

Detaljer

Med skriverens innebygde Ethernet-funksjon kan du koble den direkte til et Ethernet-nettverk uten at du trenger en ekstern utskriftsserver.

Med skriverens innebygde Ethernet-funksjon kan du koble den direkte til et Ethernet-nettverk uten at du trenger en ekstern utskriftsserver. Ethernet-innholdsfortegnelse Ethernet-tilkobling Med skriverens innebygde Ethernet-funksjon kan du koble den direkte til et Ethernet-nettverk uten at du trenger en ekstern utskriftsserver. Hvis du vil

Detaljer

Bilag 2.5. IP Connect DSL Produktblad

Bilag 2.5. IP Connect DSL Produktblad Bilag 2.5 IP Connect DSL Produktblad INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Beskrivelse... 3 1.1 Egenskaper og bruksområder... 3 2 Produktspesifikasjon IP Connect DSL... 4 3 Tildeling av IP adresser gjennom IP Connect

Detaljer

Standardisering av krypto i offentlig sektor. Standardiseringsrådsmøte (beslutningssak)

Standardisering av krypto i offentlig sektor. Standardiseringsrådsmøte (beslutningssak) Standardisering av krypto i offentlig sektor Standardiseringsrådsmøte 14.09.11 (beslutningssak) Bakgrunn Det er lite hensiktsmessig at hvert prosjekt som skal ta i bruk krypteringsteknologi, selv skal

Detaljer

Computer Networks A. Tanenbaum

Computer Networks A. Tanenbaum Computer Networks A. Tanenbaum Kjell Åge Bringsrud (Basert på foiler av Pål Spilling) Kapittel 1, del 3 INF3190 Våren 2004 Kjell Åge Bringsrud; kap.1 Foil 1 Tjenestekvalitet, mer spesifikt Overføringskapasitet

Detaljer

Løsningsforslag til oppgaver i datakommunikasjons-delen i inf1060, uke 48, 2004.

Løsningsforslag til oppgaver i datakommunikasjons-delen i inf1060, uke 48, 2004. Løsningsforslag til oppgaver i datakommunikasjons-delen i inf1060, uke 48, 2004. 1. Kommunikasjonsformer Gi en kort definisjon på følgende begrep: a) Linje/pakkesvitsjing Linjesvitsjing er en teknikk som

Detaljer

Notater: INF1060 - Datakommunikasjon

Notater: INF1060 - Datakommunikasjon Notater: INF1060 - Datakommunikasjon Veronika Heimsbakk veronahe@student.matnat.uio.no 9. januar 2013 Innhold 1 Internet 3 1.1 Pakkesvitsjing........................... 3 1.2 Linjesvitsjing...........................

Detaljer

TTM4175 Hva er kommunikasjonsteknologi?

TTM4175 Hva er kommunikasjonsteknologi? 1 TTM4175 Hva er kommunikasjonsteknologi? Del 4 Bjørn J. Villa PhD, Senior Engineer, UNINETT AS bv@item.ntnu.no // bv@uninett.no 2 Innhold Begrepet «Kommunikasjonsteknologi» Definisjon, historikk og en

Detaljer

KTN1 - Design av forbindelsesorientert protokoll

KTN1 - Design av forbindelsesorientert protokoll KTN1 - Design av forbindelsesorientert protokoll Beskrivelse av A1 A1 skal tilby en pålitelig, forbindelsesorientert tjeneste over en upålitelig, forbindelsesløs tjeneste A2. Det er flere ting A1 må implementere

Detaljer

Ennå litt mer detaljer: Flere detaljerte funksjoner i datanett

Ennå litt mer detaljer: Flere detaljerte funksjoner i datanett Ennå litt mer detaljer: Flere detaljerte funksjoner i datanett Foreleser: Kjell Åge Bringsrud IP Adressering TCP, UDP Øvre lag Applikasjonsprotokoller INF1060 1 INF1060 2 Internett Best-effort overføring

Detaljer

Brukerne av nettverket kan dele maskinvare (skrivere, skannere osv), programvare og lagre data på fellesområde.

Brukerne av nettverket kan dele maskinvare (skrivere, skannere osv), programvare og lagre data på fellesområde. Innledning En definisjon på begrepet lokalnettverk er: "Et lokalnettverk er en fysisk sammenkobling av datamaskiner og -utstyr innenfor et begrenset område. Dette området kan være en bygning eller et begrenset

Detaljer

in270 Datakommunikasjon, vår 03 forelesningsnotater, kap. 4

in270 Datakommunikasjon, vår 03 forelesningsnotater, kap. 4 in270 Datakommunikasjon, vår 03 forelesningsnotater, kap. 4 c Ketil Danielsen Høgskolen i Molde 7. februar 2003 Protocol Basics Feilkontroll to overføringsformer best-try, best-effort, connection-less

Detaljer

EKSAMEN. Emne: Datakommunikasjon

EKSAMEN. Emne: Datakommunikasjon EKSAMEN Emnekode: ITF20205 Emne: Datakommunikasjon Dato: 16.Des 2011 Eksamenstid: kl 9:00 til kl 13:00 Hjelpemidler: 4 sider (A4) (2 ark) med egne notater. Kalkulator. Gruppebesvarelse, som blir delt ut

Detaljer

Løsningsforslag Gruppeoppgaver, 28. april 2. mai. 1. Metningskontroll ( Congestion control ) og ressursallokering.

Løsningsforslag Gruppeoppgaver, 28. april 2. mai. 1. Metningskontroll ( Congestion control ) og ressursallokering. Løsningsforslag Gruppeoppgaver, 28. april 2. mai 1. Metningskontroll ( Congestion control ) og ressursallokering. a) Hva menes med metning og metningskontroll i et nettverk? Metning er overbelastning i

Detaljer

Installasjonsveiledning. Phonzoadapter

Installasjonsveiledning. Phonzoadapter Installasjonsveiledning Phonzoadapter Side 1av 8 Copyright Phonzo AS Installasjonsveiledning Phonzoadapter Dato: 08.02.2006 Versjon 2.0 Innhold 1 INTRODUKSJON... 2 2 DERSOM DU HAR LEDIG NETTVERKSKONTAKT...

Detaljer

Løsningsforslag til EKSAMEN

Løsningsforslag til EKSAMEN Løsningsforslag til EKSAMEN Emnekode: ITF20205 Emne: Datakommunikasjon Dato: 09.Des 2013 Eksamenstid: kl 9:00 til kl 13:00 Hjelpemidler: 4 sider (A4) (2 ark) med egne notater. Kalkulator. Gruppebesvarelse,

Detaljer