MØTEINNKALLING. Hovedutvalg oppvekst og kultur. Felles orientering med hovedutvalg for helse og omsorg på galleriet kl 11:30 12:15

Transkript

1 MØTEINNKALLING Hovedutvalg oppvekst og kultur Møtedato: Møtested: Rådhuset, Arve Hovig Tidspunkt: 12:30 - Felles orientering med hovedutvalg for helse og omsorg på galleriet kl 11:30 12:15 "Rask psykisk helsehjelp"(rph) v/ prosjektleder Morten Westvik. Ordinært møte starter 12:30 Eventuelt forfall må varsles snarest på tlf eller e-post: Vararepresentanter møter etter særskilt innkalling. -1-

2 -2-

3 Saksliste Innhold Steinkjer Skiklubb - arrangør av Norges Cup skiskyting Spillemiddelsøknader Kommunal prioritering Unntatt off. PS 17/3 Fastsetting av planprogram for kommunedelplan kultur PS 17/4 PS 17/5 PS 17/6 Kommunens prioritering for nasjonal tilskuddsordning mot barnefattigdom - gjennom barne - ungdoms - og familiedirektoratet(bufdir) Strategi for å redusere spesialpedagogisk hjelp i barnehage og spesialundervisning i skole sluttevaluering Skarpnes skole - navneendring PS 17/7 Utleiereglement for leie av kommunale bygg - revisjon 2017 PS 17/8 Årsbudsjett detaljspesifikasjon innenfor oppvekst og kultur Felles orientering med hovedutvalg for helse og omsorg på galleriet kl 11:30-12:15. "Rask psykisk helsehjelp"(rph) v/prosjektleder Morten Westvik. Ordinært møte starter 12:30. Marte Solnes Persgård hovedutvalgsleder Utvalgssaksnr PS 17/1 PS 17/2-3-

4 Referatsak: RS 17/1 Innvilget søknad om tilskudd - kr

5 -5-

6 SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg oppvekst og kultur /1 Arkivsaksnr: 2016/6796 Klassering: 223/C21 Saksbehandler: Tone Fossan Ertsås STEINKJER SKIKLUBB - ARRANGØR AV NORGES CUP SKISKYTING Trykte vedlegg: Søknad Budsjett Rådmannens forslag til vedtak: 1. Steinkjer Skiklubb tildeles et tilskudd på kr ,- fra Steinkjer kommune. Beløpet dekkes over konto 3800 idrett. 2. De øvrige forholdene som er omsøkt fra Skiklubben forsøkes arbeidet inn i en avtale mellom kommunen og Steinkjer Skiklubb. Rådmannen gis myndighet til å inngå slik avtale på vegne av kommunen, innenfor eksisterende budsjett for berørte enheter. Svein Åge Trøbakk fungerende rådmann Gunvor Aursjø utviklingssjef -6-

7 Saksopplysninger: Steinkjer skiklubb har etter søknad fått tildelt norgescup for junior og senior av Norges Skiskytterforbund. Arrangementet sitt offentlige navn er "DNB Cup 5/Statkraft Cup 3". Et nasjonalt arrangement på høyt nivå som skal vise at Steinkjer fortsatt skal være en kandidat for slike begivenheter. Visjon for arrangementet er; "Vi setter nye spor". Cupen avvikles februar 2017, og det forventes ca. 500 aktive utøvere. I tillegg kommer støtteapparat, leverandører og media. Besøkende fra hele landet kommer og har behov for overnatting. Skiklubben bidrar til økte omsetninger i næringslivet og sikrer god omtale og gir godt inntrykk av byen, kommunen og regionen, noe som er med på å sikre grunnlaget for senere søknader om nasjonale/internasjonale arrangement. Ca dugnadstimer vil erfaringsmessig kreves til forberedelser og gjennomføring av et slikt arrangement. Samarbeid med andre idrettslag er opprettet og under utvikling, Ogndal IL og Sparbu IL vil bidra. Steinkjer Skiklubb har gode anlegg som er godt rustet, men noe tilpasning vil kreves for Norges Cuparrangementet. Trøndercup i skiskyting 4. februar med ca. 300 deltakere vil være en generalprøve. Samarbeid med teknisk etat, kommunale tjenester, verdi kr ,-; Bruk av maskiner, hjullaster og traktor til strø- og brøytetjenester. Leie av sperremateriell (franskgjerder ++), toalett- og renovasjonsløsninger Evt. andre forhold Samarbeid for profilering Markedsføring og profilering av Steinkjer kommune. Trykksaker, nettside, anlegg. Representasjon fra kommunens ledelse under arrangementet. Steinkjer kommune er i dialog med Steinkjer Skiklubb om en rammeavtale. Initiativet til en slik avtale har kommet fra skiklubben, med basis i ambisiøse målsettinger om å søke om regionale, nasjonale og internasjonale arrangement i en 7-årsperiode framover. Dersom skiklubben i samarbeid med andre klubber i området klarer å få dette til, vil et nært samarbeid med kommunen være påkrevd. Søkbare midler på konto 3800 er i henhold til forslag til detaljbudsjett kr Det er ikke bevilget midler over denne posten i Søknad gjelder; Generelt tilskudd kr ,- Tekniske løsninger for lyd og tidtaking og IT Leie av garderobeanlegg ved Egge ungdomsskole Tilpasning og utbedring av stadionområde Felles markedsføring av Steinkjer -7-

8 Saksvurderinger: Et nasjonalt arrangement som gir anledning til å vise frem Steinkjer by som idretts- og arrangørkommune. Hallem er et av landets beste helårs ski- og skiskytteranlegg og dette er en gyllen mulighet for å få vist frem anlegget på en god måte. Arrangementet vil aktivisere mange av kommunens innbyggere og gi helsefremmende og gode opplevelser for deltaker, publikum og hjelpemannskap. Det pågående arbeidet med en rammeavtale mellom Steinkjer Skiklubb og Steinkjer kommune, ville ha gitt føringer for hvordan de praktiske forholdene som er omtalt i søknadene skulle håndteres. Nå er ikke en slik avtale på plass, og forholdene bør derfor arbeides inn i en avtale uten en forutgående prinsipiell avklaring. Det bes om at Rådmannen gis myndighet til å inngå slik avtale, av hensyn til tida fram til arrangementet. -8-

9 Steinkjer kommune v/ordfører Bjørn Arild Gram Rådhuset 7713 Steinkjer Steinkjer Søknad om tilskudd og s amarbeid ved gjennomføring av N orges Cup skiskyting. Steinkjer Skiklubb har av Norges Skiskytterforbund, etter søknad fått tildelt norgescup for junior og seniorer. Arrangementet offisiell navn er «DNB Cup 5/Statkraft Cup 3». Ambisjonen er at det atter en gang skal avvikles et nasjonalt arrangement på høyt kvalitativt nivå, og som viser at Steinkjer fortsatt skal være en kandidat for større arrangement. Visjonen for arrangementet er «Vi setter nye spor». Arrangementet avvikles februar 2017, og det forventes ca 500 aktive utøvere. I tillegg komm er støtteapparat, leverandører og media. Dette er besøkende fra hele landet, og som har behov for overnatting. Steinkjer Skiklubb bidrar med sitt engasjementil meromsetning i n æringslivet, sikrer omtale og et godt inntrykk av byen, kommunen og regionen, og er med å legger grunnlag for sener e større nasjoanle/internasjonale arrangement. Det kreves en betydelig frivillig innsats å planlegge og gjennomføre et slikt arrangement, erfaringsmessig ca 3000 dugandstimer for denne type skiskytterarrangement. Stein kjer Skiklubb arbeider aktivt med å utvikle samarbeid med andre idrettslag i kommunene. Ogndal IL vil bidra, og det er dialog med Sparbu IL om å bidra inn i arrangementet. Vi har gode anlegg som er bra rustet, men det kreves noen tilpa sninger til norgescuparrangementet. Trøndercup i skiskyting 4. februar, med ca. 300 deltakere fra hele Midt - Norge vil være generalprøve for arrangementet. V i søker om kommunalt tilskudd til følgende: Genere lt tilskudd Tekniske løsninger for lyd, tidtaking og IT Mulig leie av garderobeanlegg ved Egge ungdomsskole Tilpas ning og noe utbedring av stadionområde Felles markedsføring av Steinkjer Videre ønsker vi et nært samarbeid med teknisk etat for å avklare andre varer og tjenester, herunder: bruk av maskiner, hju llastere og trakto r, herunder strø - og brøytetjenester. -9-

10 leie av sperremateriell (franskgjerder ++) og toalett- og renovasjonsløsninger Evt andre forhold Andre viktige samarbeidsområder vil være: Markedsføring og profilering av Steinkjer kommune på trykksaker, nettside, anlegg Representasjon fra kommunes ledelse under arrangementet. For å kunne gjennomføre et arrangement som både kommunens befolkning og næringsdrivende, idrettslagene og utøverne kan glede seg over, så tillater vi oss å søke Steinkjer kommune om et tilskudd på kr ,- samt kommunale tjenester for inntil kr Dette blir nok en gang en fantastisk anledning til å vise fram idretts- og arrangørkommunen Steinkjer. Arrangementet gir oss også en god anledning til å vise fram et av Norges absolutt beste helårs ski- og skiskytteranlegg. Ettersom vi ennå ikke har fått formalisert en samarbeidsavtale med kommunen, ber om møte med aktuelle aktører i kommunen. Vedlagt er budsjettet for arrangementet. For spørsmål/kontakt/annet kontakt Harald J Overrein ( harald.j.overrein@gmail.com ). Vennlig hilsen Steinkjer Skiklubb Benthe Asp Leder i Steinkjer Skiklubb Harald J. Overrein Leder i hovedkomiteen for arrangementet Torbjørn Wekre Rennleder -10-

11 Vedlegg: Budsjett Budsjett NC Inntekter Reklamesalg og sponsorinnt kr , Kiosksalg etc. avg.fritt kr , Startkontingent kr , Parkeringsinntekter kr , Hotellrefusjoner eks. Steinkjerhotell kr 5 050, Offentlige tilskudd kr , Smøreboder, smørevogner, bobil kr ,00 Sum Driftsinntekter kr ,00 Kostnader 4060 Frakt kr 3 000, Premier og blomster etc kr , Varer til kiosk-kafe kr , Honorar speaker, tidtakerstøtte kr , Løypekjøring, kr , Leie datautstyr, tidtaking, m.m. kr , Innkjøp diverse materiell kr , Leie telt, toalett etc kr , Repr. og vedl.hold bygninger anlegg kr , Kontorrekvisita kr 3 000, EDB-kostnader kr , Trykksaker kr , Møteutgifter kr 2 500,00 Diverse uforutsett kr , Arrangørkonferanse 2 pers kr 6 000,00 TD 1, reisekost, overnatt, honorar kr 6 000, Reklame- og annonsekostnader kr ,00 Sum Kostnader kr ,00 Sum Resultat kr ,00-11-

12 -12-

13 -13- file:///c:/ephorte/pdfdocproc/ephorte-sk-p/468486_fix.html Side 1 av Vedlagt følger søknad fra Steinkjer Skiklubb om tilskudd og samarbeid ved gjennomføring av norgescup for junior/senior i skiskyting februar Undertegnede er kontaktperson. Harald J Overrein Leder i organisasjonskomiteen "Norges Cup Skiskyting februar 2017" Steinkjer Skiklubb Mob / Harald.j.overrein@gmail.com

14 SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg oppvekst og kultur /2 Arkivsaksnr: 2016/6472 Klassering: 243/D11 Saksbehandler: Stine Strand Vedlegg: Kommunestyresak : Spillemiddelsøknader Kommunal prioritering SPILLEMIDDELSØKNADER KOMMUNAL PRIORITERING Rådmannens forslag til vedtak: 1. For 2017 foretas følgende prioriteringer for spillemidler til ordinære anlegg: Prio Type søknad Søker Anlegg 1 Gjentatt Steinkjer kommune Guldbergaunet kunstgress 1 Ny 2 Fornyet Steinkjer Klatreklubb Buldrerom i Steinkjerhallen 3 Fornyet Steinkjer Orienteringsklubb v. Orienteringskart Rismyra-Geilvollhalla /Gunhild Kvistad 4 Fornyet Forr Skytterlag Elektroniske skyteskiver 100m 5 Ny Ogndal IL Oppgradering av Røysing turløype 6 Fornyet Byafossen IL Søknad om tippemidler til kunstgressbane for 11erfotball 7 Fornyet Følling IL Klubbhus med garderober 8 Fornyet Mære Samfunnshus A/L Mærehallen. Skifte av gulv og innvendig maling av vegger 9 Fornyet Steinkjerhallen Klatrevegg Steinkjerhallen Fornyet Steinkjer Skiklubb Oppgradering Steinkjerbakken - delprosjekt 1.1 Forberedende arbeider Fornyet Steinkjer Skiklubb Oppgradering av Steinkjerbakken - delprosjekt 2 Infrastruktur - grunnlagsarbeid Fornyet Steinkjer Skiklubb Oppgradering Steinkjerbakken. delprosjket 3 Montering av plast i unnarenn Fornyet Steinkjer Skiklubb Oppgradering Steinkjerbakken - delprosjekt 4 Snøproduksjon og vanntilførsel -14-

15 Fornyet Steinkjer Skiklubb Oppgradering Steinkjerbakken - delprosjekt 5 Lysanlegg og lyd Fornyet Steinkjer Skiklubb Oppgradering Steinkjerbakken - delprosjekt 6 Oppgradering tilløp, ny heis Fornyet Steinkjer Skiklubb Oppgradering Steinkjerbakken. delprosjekt 7 Arenabygg, dommertribune, trenertribune Ny Egge IL Søknad om spillemidler til rehabilitering av eksisterende anlegg, 2. For 2017 foretas følgende prioriteringer for spillemidler til nærmiljøanlegg: Prio Type søknad Søker Anlegg 1 Fornyet Byafossen IL Søknad Byafossen Aktivitetspark_Aktivitetsflate kunstgress 2 Ny Steinkjer kommune Rismelen nærmiljøanlegg delprosjekt aktivitetsplass 3 Ny Kvam IL Ballbinge ved Kvam skole 4 Ny Henning IL Skarpnes skole ballbinge 5 Ny Steinkjer kommune Nærmiljøanlegg Rismelen, delprosjekt trimområde 6 Ny Steinkjer kommune Sykkelgård på Egge "landevei" 7 Ny Steinkjer kommune Sykkelgård på Egge "hovedvei" 8 Ny Steinkjer kommune Sykkelgård på Egge aktivitetsflata Svei Åge Trøbakk Fungerende rådmann Gunvor Aursjø Utviklingssjef -15-

16 Saksopplysninger: Bakgrunn for å tildele spillemidler ligger i Statens overordnede mål som kan sammenfattes i visjonen idrett og fysisk aktivitet for alle. Det er viktig og nødvendig at det foretas behovsvurderinger på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå. I den forbindelse er det viktig for staten å fremheve at de viktigste målgruppene for bruk av spillemidler til idrettsformål er barn (6-12 år) og ungdom (13-19 år). I tillegg vil staten legge til rette for at personer med nedsatt funksjonsevne skal kunne delta i idrett og fysisk aktivitet ut fra sine ønsker og forutsetninger. Det er også et mål å legge til rette for at personer som i dag er fysisk inaktive, kommer i gang med aktivitet. Den infrastruktur spillemidlene kan bidra til skal gi befolkningen mulighet til å drive både egenorganisert aktivitet og aktivitet i regi av den frivillige medlemsbaserte idretten (KKD, Bestemmelser om tilskudd, 2016). Prioritering av søknader om spillemidler går inn som en del av handlingsprogrammet i Plan for idrett og fysisk aktivitet. Det legges nå fram et justert forslag til kommunal prioritering av spillemiddelsøknadene for Saken ble opprinnelig behandlet i hovedutvalget og kommunestyret , men på grunn av uklarheter i ansvarsoverføring i forbindelse med skifte av personell kom to av kommunens søknader ikke med. Vedtaket i den kommunale prioriteringa vil bli lagt inn i ovennevnte plan, under handlingsprogram/oversikt over fremtidige nye og rehabiliterte ordinære anlegg og nærmiljøanlegg i kommunen, og vil bli oversendt Fylkeskommunen som grunnlag for deres behandling av søknadene. Type søknader: Ny søknad: Når søknaden ikke har vært fremmet tidligere. Fornyet søknad: Når søknaden har vært fremmet tidligere, men ikke fått tilskudd. Gjentatt søknad: Når foregående søknad har fått deltilskudd. Søknadene er fordelt i 2 grupper, ordinære anlegg og nærmiljøanlegg. Ordinære anlegg er anlegg for organisert idrett og fysisk aktivitet, samt egenorganisert fysisk aktivitet. Ordinære anlegg omfatter nye idrettsanlegg og rehabilitering av allerede eksisterende anlegg. Nærmiljøanlegg er anlegg eller område for egenorganisert fysisk aktivitet, ikke konkurranseidrett, hovedsakelig beliggende i tilknytning til bo- og/eller oppholdsområder. Med nærmiljøanlegg menes kun utendørsanlegg, det vil si blant annet anlegg uten tak, og anlegget er vesentlig retta mot barn og unge. Det vanlige er at søkerne får tilskudd i en sum eller fordelt over 2 år. Anlegg som allerede har begynt å motta spillemidler, prioriteres først. Ut over dette står kommunen fritt til å prioritere, uavhengig av søknadenes ansiennitet. Det er for 2017 kommet inn 17 søknader som gjelder ordinære anlegg, og 8 søknader som gjelder nærmiljøanlegg. Prioriteringa for spillemidlene 2017 er kommet frem etter en totalvurdering gjort av en tverrfaglig gruppe fra Steinkjer kommune inkludert saksbehandler/folkehelsekoordinator og Steinkjer idrettsråd. Steinkjer idrettsråd er et fagorgan som vurderer søknadene ut fra et helhetlig idrettslig perspektiv for Steinkjer kommune. At idrettsrådet er med på denne prioriteringa, er veldig riktig og ikke minst viktig, da vi ønsker at rådet skal ha en aktiv rolle når det gjelder idrettspolitiske spørsmål for kommunen. SØKEROVERSIKT M/KOMMENTARER SPILLEMIDDELSØKNADER 2017 Ordinære anlegg Prio Type søknad Søker Anlegg Søknadssum og evt. kommentarer 1 Gjentatt Steinkjer kommune Guldbergaunet kunstgress kr 2 Fornyet Steinkjer Klatreklubb Buldrerom i Steinkjerhallen kr 3 Fornyet Steinkjer Orienteringsklubb Orienteringskart Rismyra-Geilvollhalla kr v. /Gunhild Kvistad 4 Fornyet Forr Skytterlag Elektroniske skyteskiver 100m kr 5 Ny Ogndal IL Oppgradering av Røysing turløype kr 6 Fornyet Byafossen IL Søknad om tippemidler til kunstgressbane kr -16-

17 for 11er-fotball 7 Fornyet Følling IL Klubbhus med garderober kr 8 Fornyet Mære Samfunnshus A/L Mærehallen. Skifte av gulv og innvendig kr maling av vegger 9 Fornyet Steinkjerhallen Klatrevegg Steinkjerhallen kr Fornyet Steinkjer Skiklubb Oppgradering Steinkjerbakken - delprosjekt 1.1 Forberedende arbeider kr, ikke godkjent kr, ikke godkjent Fornyet Steinkjer Skiklubb Oppgradering av Steinkjerbakken - delprosjekt 2 Infrastruktur - grunnlagsarbeid Fornyet Steinkjer Skiklubb Oppgradering Steinkjerbakken. delprosjket 3 Montering av plast i unnarenn Fornyet Steinkjer Skiklubb Oppgradering Steinkjerbakken - delprosjekt 4 Snøproduksjon og vanntilførsel Fornyet Steinkjer Skiklubb Oppgradering Steinkjerbakken - delprosjekt 5 Lysanlegg og lyd Fornyet Steinkjer Skiklubb Oppgradering Steinkjerbakken - delprosjekt 6 Oppgradering tilløp, ny heis Fornyet Steinkjer Skiklubb Oppgradering Steinkjerbakken. delprosjekt 7 Arenabygg, dommertribune, trenertribune Ny Egge IL Søknad om spillemidler til rehabilitering av eksisterende anlegg, kr, ikke godkjent kr, ikke godkjent kr, ikke godkjent kr, ikke godkjent kr, ikke godkjent kr, ikke godkjent Nærmiljøanlegg Prio Type søknad Søker Anlegg Søknadssum og evt. kommentarer 1 Fornyet Byafossen IL Søknad Btafossen kr Aktivitetspark_Aktivitetsflate kunstgress 2 Ny Steinkjer kommune Rismelen nærmiljøanlegg delprosjekt aktivitetsplass kr 3 Ny Kvam IL Ballbinge ved Kvam skole kr 4 Ny Henning IL Skarpnes skole ballbinge kr 5 Ny Steinkjer kommune Nærmiljøanlegg Rismelen, kr ddelprosjekt trimområde 6 Ny Steinkjer kommune Sykkelgård på Egge "landevei" kr 7 Ny Steinkjer kommune Sykkelgård på Egge "hovedvei" kr kr 8 Ny Steinkjer kommune Sykkelgård på Egge aktivitetsflata Saksvurderinger: Anlegg som har begynt å motta støtte prioriteres først. Ut over dette er følgende kriterier i ikke prioritert rekkefølge, veiledende for vurdering av søknadene, (kriteriene gjelder ikke inndratte midler og rentemidler). Myndighetspålagte miljøkrav angående anlegg. Anlegg som er mye brukt, anlegg for aktiv idrett/konkurranseidrett prioriteres foran anlegg for støttefunksjoner og servicebygg. Anlegg som fanger opp breddeidrett og mosjonsidrett, særlig retta mot barn og unge, prioriteres foran "smalere" anlegg. Anlegg som har et stort antall brukere og er mye i bruk. Nærhet til skoler Geografiske forhold. Anlegg som ferdigstilles til større arrangement NM og lignende. -17-

18 Behandling i Kommunestyre : Jo Kristian Kvernland, Silje Vangstad, Tor Borgan, Benthe Aalberg, Brit Eli Holan Nordal og Kristoffer Vikan ble ansett som inhabile jf. forvaltningslovens 6e da de er styremedlemmer i organisasjoner som er søkere til spillemidler. May Britt Lagesen ble ansatt som inhabil etter forvaltningslovens 6 andre ledd da hun som fylkesråd vil være med å behandle saken ved senere anledning. Saken ble behandlet med 40 medlemmer tilstede. Votering: Hovedutvalgets innstilling ble enstemmig vedtatt. Vedtak i Kommunestyre : 1. For 2017 foretas følgende prioriteringer for spillemidler til ordinære anlegg: Prio Type Søker Anlegg søknad 1 Fornyet Steinkjer Klatreklubb Buldrerom i Steinkjerhallen 2 Fornyet Steinkjer Orienteringsklubb v. Orienteringskart Rismyra-Geilvollhalla /Gunhild Kvistad 3 Fornyet Forr Skytterlag Elektroniske skyteskiver 100m 4 Ny Ogndal IL Oppgradering av Røysing turløype 5 Fornyet Byafossen IL Søknad om tippemidler til kunstgressbane for 11erfotball 6 Fornyet Følling IL Klubbhus med garderober 7 Fornyet Mære Samfunnshus A/L Mærehallen. Skifte av gulv og innvendig maling av vegger 8 Fornyet Steinkjerhallen Klatrevegg Steinkjerhallen Fornyet Steinkjer Skiklubb Oppgradering Steinkjerbakken - delprosjekt 1.1 Forberedende arbeider Fornyet Steinkjer Skiklubb Oppgradering av Steinkjerbakken - delprosjekt 2 Infrastruktur - grunnlagsarbeid Fornyet Steinkjer Skiklubb Oppgradering Steinkjerbakken. delprosjket 3 Montering av plast i unnarenn Fornyet Steinkjer Skiklubb Oppgradering Steinkjerbakken - delprosjekt 4 Snøproduksjon og vanntilførsel Fornyet Steinkjer Skiklubb Oppgradering Steinkjerbakken - delprosjekt 5 Lysanlegg og lyd Fornyet Steinkjer Skiklubb Oppgradering Steinkjerbakken - delprosjekt 6 Oppgradering tilløp, ny heis Fornyet Steinkjer Skiklubb Oppgradering Steinkjerbakken. delprosjekt 7 Arenabygg, dommertribune, trenertribune Ny Egge IL Søknad om spillemidler til rehabilitering av eksisterende anlegg, 2. For 2017 foretas følgende prioriteringer for spillemidler til nærmiljøanlegg: Prio Type søknad Søker Anlegg 1 Fornyet Byafossen IL Søknad Btafossen Aktivitetspark Aktivitetsflate kunstgress 2 Ny Steinkjer kommune Rismelen nærmiljøanlegg delprosjekt aktivitetsplass 3 Ny Kvam IL Ballbinge ved Kvam skole 4 Ny Henning IL Skarpnes skole ballbinge 5 Ny Steinkjer kommune Nærmiljøanlegg Rismelen, ddelprosjekt trimområde 6 Ny Steinkjer kommune Sykkelgård på Egge "landevei" -18-

19 7 Ny Steinkjer kommune Sykkelgård på Egge "hovedvei" 8 Ny Steinkjer kommune Sykkelgård på Egge aktivitetsflata -19-

20 SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg oppvekst og kultur /3 Formannskapet Arkivsaksnr: 2016/4226 Klassering: 140/C00 Saksbehandler: Birgit Bjerkan FASTSETTING AV PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN KULTUR Trykte vedlegg: Planprogram for kommunedelplan kultur datert Steinkjer Idrettsråd sitt "Idrettspolitisk handlingsprogram for Steinkjer kommune ". Høringsinnspill fra Steinkjer Næringsselskap, Steinkjer Idrettsråd og Nord Trøndelag Idrettskrets. Revidert framdriftsplan Rådmannens forslag til vedtak: Med hjemmel i plan- og bygningsloven 11-13, 2.ledd, fastsettes planprogram for kommunedelplan kultur , med endring i programpunkt.9, jfr. vedlagte skisse. Svein Åge Trøbakk fungerende rådmann Gunvor Aursjø utviklingssjef -20-

21 Saksopplysninger: Forslag til planprogram ble sendt ut på høring til interne og eksterne aktører både i og utenfor Steinkjer kommune, med høringsfrist Det kom inn tre høringsinnspill. Fra Steinkjer Næringsselskap, Steinkjer Idrettsråd og Nord Trøndelag Idrettskrets. Saksvurderinger: Høringsinnspill fra Steinkjer Næringsselskap Det henvises til arbeidet i plan for regional planstrategi fra NTFK. Denne skal peke på utfordringer, muligheter og prioritering av planoppgaver. SNS mener det bør henvises til dette arbeidet i det nye planprogrammet for kultur. SNS støtter at kulturområdet er dynamisk, og at planprogrammet for delplan kultur må legge til rette for at det kan oppstå nye prosjekter som bør prioriteres i planperioden. Mål for planarbeidet støttes. I form av en langsiktig og overordnet plan som skal løse samfunnsutfordringene som er beskrevet i planprogrammet til kommunedelplanen. Hovedstrategiene støttes. Kultur er også viktig sett i sammenheng med byutvikling, omdømme og næringsutvikling, vi ser at det er behov for en koordinerende enhet og strategisk jobbing med tydelig ledelse. Det bør defineres hvem som har et overordnet ansvar for kultur, slik det pekes på som en aktuell problemstilling i pkt.6.7. I pkt.6.5 som omhandler kulturelle fyrtårn bør det synliggjøres at det jobbes med å få lokalisert Midt norsk kompetansesenter for Immatriell kulturarv i Steinkjer. I henhold til byutvikling og omdømmebygging er det vesentlig med god framdrift og stort trykk for å få på plass et nytt kulturhus i sentrum. Rådmannens kommentar: Regional planstrategi ligger som førende premiss i planprogrammet. Det jobbes med ny organisasjonsløsning. Denne var klar ved utgangen av desember 2016, men utsatt på grunn av muligheten for fremskyndelse av prosessen med kommunesammenslåingen mellom Steinkjer og Verran kommune. I innspillet når det gjelder kulturelle fyrtårn er det i planprogrammet beskrevet tre satsningsområder. Kulturminnevern, der det ønskes å styrke arbeidet med vern og formidling av kommunens kulturminner. Dette kulturminnevernet skal ivaretas både materielt og immatrielt i planperioden. Nytt kulturhus i sentrum er også et av fyrtårnene som er beskrevet som satsningsområde for planperioden. Innspillene vil ikke påvirke planprogrammet. Høringsinnspill fra Nord Trøndelag Idrettskrets Utkastet til planprogrammet synliggjør ikke i stor nok grad idretten som samfunnsaktør, som folkehelseaktør (ref.pkt.6.6), og sist men ikke minst som en betydelig aktør på den kulturelle arenaen i kommunen (pkt.6.3 og 6.4). Idrett er kun nevnt som en av åtte «problemstillinger» under pkt.6.3 i utkastet. Vi vet ikke hvordan dette vil slå ut i «Kommunedelplan kultur», men dette kan tyde på at «idrett» ikke er tiltenkt noen stor plass i det endelige plandokumentet. -21-

22 Vi vil i tillegg understreke at idrett også er et viktig bidrag til å nå planprogrammets mål i pkt.6.3, om å styrke kommunens identitet, særpreg og attraksjonsverdi. Idrett må etter vår mening få en betydelig plass og målrettet oppmerksomhet i den nye kommuneplan. Vi registrerer at det i utkastet til planprogram foreslås at det må utarbeides en ny plan for idrett og fysisk aktivitet i kommunen. Vi er i utgangspunktet positive til at en gjennom en slik prosess vi få fornyet og forsterket fokus på målrettet utvikling av idrettstilbudet, - og også til at idrett vil få et eget plandokument som vedlegg til kommunedelplan kultur. Vi synes imidlertid at idrett i tillegg til dette bør synliggjøres som en viktig del av det samlede kulturarbeidet i form av et eget avsnitt under pkt.6.3 i det endelige plandokumentet, hvor en f.eks. viser hvor hovedtiltakene/prioriteringene i det vedtatte «Idrettspolitiske handlingsprogram » (ref. høringssvar fra Steinkjer Idrettsråd av ), og samtidig henviser til en detaljert beskrivelse som finnes i det nevnte vedlegget «Revidert plan for idrett og fysisk aktivitet». Vi understreker til slutt betydningen av å inkludere idretten i kommunen i det videre arbeidet med ny kommunedelplan for kultur. Med henvisning til pkt.7 i det utstedte utkastet er det for oss naturlig å peke på de planlagte arbeidsgruppene og referanse gruppene som sentrale arenaer for medvirkning fra idretten, og i den sammenheng be om at kommunen samarbeider tett med Steinkjer Idrettsråd i den videre prosessen. Rådmannens kommentar: I utkastet til planprogram legges "det utvidede kulturbegrepet" til grunn. Det er vektlagt et vidt register av faktorer som gir livsmiljøet kvalitet. Begrepet dekker områdene sang og musikk, litteratur og bibliotek, teater og drama, dans, leik, idrett og fysisk aktivitet, bildende kunst, estetikk og arkitektur, museer og kulturarv. Idretten som samfunnsaktør beskrives som en viktig samfunnsaktivitet og det henvises som beskrevet i planen at det må utarbeides en ny plan for idrett og fysisk aktivitet. Sett i et folkehelseperspektiv sier planen noe om kulturens rolle og betydningen av den. Kulturplanen skal i sitt videre arbeid avklare muligheter og virkemidler innen kulturområdet. Dette skal samkjøres med folkehelseplanen og folkehelsekoordinatorens tildelinger av spillemidler. I planen er det beskrevet planlagte medvirkningsprosesser med ulike interessegrupper. Representanter for idretten vil bli involvert til en slik medvirkning. Innspillene er gode, men påvirker ikke planprogrammet. Høringsinnspill fra Steinkjer Idrettsråd Det henvises til Steinkjer Idrettsråd sitt vedtatte «Idrettspolitiske handlingsprogram for Steinkjer kommune Steinkjer Idrettsråd mener at opplistede hovedtiltak nedenfor tas inn i planprogrammet. Økt bruk av friidrettshallen og Steinkjerhallen og øvrige haller til lav leiepris. Steinkjer som vertskap for internasjonale og større nasjonale idrettsarrangement. Snø garanti i den 5 km lange rulleskiløypa og hoppanlegget på Steinkjer skistadion fra 1.november hvert år. Bygging/etablering av 11èr fotballhall i Steinkjer. Aktiv rekruttering til deltakelse i idrett fra 8 12 år oppover. Det ønskes etablering av stilling som idrettskonsulent. -22-

23 Rådmannens kommentar: Innspillene fra Steinkjer Idrettsråd er gode, og vil være verdifulle i selve planen. Innspillene tas derfor med i videre prosess, men påvirker ikke planprogrammet. Fremdriftsplan og veien videre til politisk sluttbehandling: Det ble etablert ei arbeidsgruppe bestående av Gunvor Aursjø, Svein Kåre Haugen, Tone Fossan Ertsås og Birgit Bjerkan, som i møte har diskutert videre fremdriftsplan og er i prosess for å hente inn ekstern kompetanse for å drive planprosess videre fremover, som beskrevet i planprogram. I pkt. 9 i det foreslåtte planprogrammet, er det skissert en fremdriftsplan med tanke på medvirkningsprosesser og beslutningspunkt. Rådmann ber om utvidet frist for politisk sluttbehandling av kommunedelplan kultur. Ny utvidet frist settes til høsten

24 Steinkjer tar samfunnsansvar Foto: Thea Frøseth Planprogram for kommunedelplan kultur Høringsutkast 1-24-

25 Innholdsliste: 1. Bakgrunn s Rammer s Omfang og avgrensning s Mål og hovedstrategi s Samordning av kulturarbeidet i ulike avdelinger s Tema hovedsatsingsområder i planperioden s Organisering av kommuneplanarbeidet s Planprosess og politisk behandling s Milepælsplan framdriftsplan s Konklusjoner innhold og prioriteringer i kommunedelplan kultur s

26 l PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN KULTUR I STEINKJER KOMMUNE HØRINGSUTKAST 1. Bakgrunn I tråd med Plan- og Bygningsloven 3-3 vedtok Steinkjer formannskap i møte at gjeldene kommunedelplan for kultur (for perioden ) skal rulleres. Arbeidet ble startet opp 1. mars I Kommunene Steinkjer og Verran er det et flertall for kommunesammenslåing. En sammenslåing vil ikke finne sted før etter neste kommunevalg, dvs Det anbefales derfor at planperioden for kommunedelplan kultur skal gjelde fra og med 2017 og til det blir utarbeidet en ny felles kommunedelplan for kultur, anslagsvis i Planprogrammet skal avklare kommunens oppgaver og prioriteringer på kulturområdet i planperioden. Videre skal planprogrammet peke på utfordringer og muligheter på kulturområdet med særlig vekt på prioriteringer i kommuneplanen og føringer i kulturloven. 2. Rammer 2.1 Nasjonale føringer nedfelt i lovverket: Lov om offentlege styresmakters ansvar for kulturverksemd (Kulturlova), 2007 Lov om folkebibliotek (Folkebibliotekslova) 1985 Lov om grunnskolen og den vidaregående opplæringa (Opplæringslova) 1998 Lov om kulturminner (Kulturminnelova) 1978 Lov om friluftslivet (Friluftsloven) 1957 Lov om folkehelsearbeid (Folkehelseloven) 2011 Føringer nedfelt i diverse stortingsmeldinger og utredninger: Kultur fram mot 2014 (St.meld ) Bibliotekmeldinga (St.meld. 23, ) Leve med kulturminner (St.meld. 16, ) Kulturskoleløftet (Rapport 2010) Filmmeldinga (St.meld. 30, ) 2.2 Føringer nedfelt i fylkeskommunale planer: Regional planstrategi

27 Handlingsplan for kulturminnepolitikk 2009 Museumsstrategisk plattform 2010 Plan for profesjonell kunst Strategiplan for kulturnæringer i Trøndelag Teaterstrategisk plattform Regional plan for folkehelse Strategi for idrett og friluftsliv i Nord-Trøndelag Forskningsrapporter HUNT3, kulturdeltakelse ( ) Kommunal forankring Kommunedelplan kultur forankres i budsjett og økonomiplan for Steinkjer kommune og i Kommuneplanen (under arbeid). Planprogrammet forankres i "Planstrategi for Steinkjer kommune Planprogram for kommuneplanen (samfunnsdel og arealdel). Planstatus Kommunedelplan kultur skal ha planstatus som kommunedelplan. Som en følge av dette, må også plan for Idrett og fysisk aktivitet rulleres. Denne planen er en delplan til kommunedelplan for kultur og er blant annet førende for spillemiddelprioriteringer. Andre forhold Andre forhold det er aktuelt å ta hensyn til er den generelle samfunnsutviklinga nasjonalt, regionalt og lokalt. Eksempel på dette er forhold som demografi, arbeidsmarked, teknologisk utvikling og trender innen kultur og samfunn. 3. Omfang og avgrensning Kulturplanen defineres som kommunedelplan og skal ha tidsperspektivet Planen skal være kortfattet og inneholde mål og strategier og legge føringer for økonomiske prioriteringer. Som vedlegg til kulturplanen skal det utarbeides en egen handlingsplan med årlig statusrapportering og rullering annethvert år. Videre avgrensninger og omfang avklares gjennom planprosessen. I den sammenhengen er det viktig å erkjenne at kulturplanlegging har sine begrensninger. Kulturområdet er dynamisk, og kulturplanen må ikke være til hindre for at det kan oppstå nye prosjekt som bør prioriteres i planperioden. Denne dynamikken fanges opp gjennom rullering av handlingsplanen. 4. Mål og hovedstrategi 4 Mål for planarbeidet En langsiktig og overordna plan som skal vise hvordan Steinkjer kommune følger opp kulturloven, og en plan som bidrar til å løse de samfunnsutfordringene som er beskrevet i planprogrammet til kommuneplanen

28 Hovedstrategi Hovedstrategiene er i samsvar med strategiene i kommuneplanen og i kulturloven. I kommuneplanen er det foretatt et utvalg av områder hvor kultursektorens bidrag vil har betydning for måloppnåelse.: Regionale og interkommunale utfordringer - Steinkjers rolle som regionsenter - Mulig kommunesammenslåing Næringsutvikling - Utvikling av kulturnæringer - Bidra til rekruttering av kompetent arbeidskraft Lokalsamfunnsutvikling - Levende småby, aktivt regionsenter - Bygder i utvikling - Kultur, kulturminner, idrett og arrangement - Bolyst, attraktive botilbud - Ildsjelspolitikk, bygge opp under lokalt engasjement, initiativ og begeistring Velferdsutfordringer - Folkehelsetiltak - Tidlig innsats for å hindre marginalisering Gjennomgående tema - Folkehelse - Inkludering og mangfold - Kulturloven Kulturloven beskriver det offentliges ansvar for å legge til rette for kulturtilbud for alle innbyggerne: 1.Føremål Lova har til føremål å fastleggja offentlege styresmakters ansvar for å fremja og leggja til rette for eit breitt spekter av kulturverksemd, slik at alle kan få høve til å delta i kulturaktivitetar og oppleva eit mangfald av kulturuttrykk. 2.Definisjonar Med kulturverksemd meiner ein i denne lova å a. skapa, produsera, utøva, formidla og distribuera kunst- og andre kulturuttrykk, b. verna om, fremja innsikt i og vidareføra kulturarv, c. delta i kulturaktivitet, d. utvikla kulturfagleg kunnskap og kompetanse. 4.Fylkeskommunens og kommunens oppgåver 5-28-

29 Fylkeskommunen og kommunen skal syta for økonomiske, organisatoriskeinformerande og andre relevante verkemiddel og tiltak som fremjar og legg til rette for eit breitt spekter av kulturverksemd regionalt og lokalt. 5. Felles oppgåver Staten, fylkeskommunen og kommunen skal syta for a. at kulturlivet har føreseielege utviklingskår, b. å fremja profesjonalitet og kvalitet i kulturtilbodet og leggja til rette for deltaking i kulturaktivitetar, at personar, organisasjonar og institusjonar har tilgang til informasjon om ordningar med økonomisk c. støtte og om andre verkemiddel og tiltak. Kulturplanens egne mål og strategier Kulturloven og kommuneplanen er førende for kommunedelplan kultur. Kulturplanen har som formål å løfte fram kulturområdet, vise hvilket ambisjonsnivå kommunen har for ulike satsningsområder, beskrive kulturfyrtårn og se på tiltak som kan bidra til at Steinkjer som samfunn utfolder seg kreativt. Kultursatsinga skal også bidra til å skape samhold, identitet, glede og trivsel. Planen skal vise hvordan kommunen skal arbeide for å fremme kunst og kulturaktiviteter for alle innbyggere i Steinkjer kommune. Videre skal planen vise sammenheng med andre planer og samspill med andre satsingsområder for å nå felles kommunale mål. - Kartlegging av nå-situasjonene for kulturtilbud, kulturdeltakelse og kulturell infrastruktur med utgangspunkt i bl.a folkestemmen, HUNT-undersøkelsene og kommunens kartlegging av grendehus/samfunnshus. - Beskrive mål for kulturtilbudet og kommunens ansvar for tilrettelegging når det gjelder bredde og mangfold i forhold til sjangre og i forhold til målgrupper - Beskrive hovedsatsingsområder i perioden - Definere kommunes tilretteleggerrolle - Planen skal avklare muligheter og virkemidler innen kulturområdet. Dette må samkjøres med folkehelseplanen, og folkehelsekoordinator får en nøkkelrolle i dette. - Planen skal vise hvordan kultursektoren i samarbeid med helsesøstertjenesten, barnehage, skole, NAV og flyktningtjenesten og frivilligheten - kan bidra til inkludering av utsatte grupper

30 5. Samordning av kulturarbeidet i ulike avdelinger Etter siste organisasjonstilpasning pr er ansvaret for kulturområdet fordelt slik: Det betyr at alle avdelinger vil få et ansvar for oppfølging av kulturplanen. 6. Tema - hovedsatsingsområder i planperioden I tråd med Kulturloven skal det offentlige bidra til at alle innbyggerne skal ha mulighet til å delta i kulturaktiviteter og oppleve et mangfold av kulturuttrykk. Det innebærer at alle innbyggere, uansett alder, sosial tilhørighet, etnisitet, funksjonsevne og så videre skal være omfattet av det samlede kulturtilbudet i kommunen. Dette betyr ikke at planen skal bygges opp etter aldersgrupper eller sjanger, men at planen viser hvordan kommunen kan legge til rette for et mangfold av tilbud og aktiviteter for alle med utgangspunkt i de ulike kunst- og kulturområdene. Mottoet for kommuneplanen er "Steinkjer tar samfunnsansvar" og for kulturområdet vil det være en særlig oppgave å bidra til at alle innbyggere har mulighet til å bli inkludert i det frivillige kulturlivet, og til å legge til rette for/ sette i gang egne tiltak for deltakelse fra den delen av befolkningen som må ha tilrettelagte kulturtilbud i kortere eller lengre perioder. Med utgangspunkt i utfordringsbildet som er beskrevet i Folkestemmen, HUNT-undersøkelsene og i planstrategi for Steinkjer kommune, skal hovedvekten legges på følgende utviklingsområder i kommende planperiode: 7-30-

31 6.1 Legge til rette for et bredt spekter av kulturaktiviteter slik at alle kan få anledning til å delta i kulturaktiviteter og oppleve et mangfold av kulturuttrykk Utfordringen som kommunedelplan kultur må ta stilling til er hvilket nivå kommunen skal legge seg på for å oppfylle kravene i kulturloven. Vi vet fra "Folkestemmen" at det er ca. 20 % av innbyggerne som opplever et utenforskap. Hvordan identifiserer vi disse og hvilke kulturaktiviteter og kulturuttrykk kan bøte på opplevelsen av utenforskapet? Deltakelse i kulturaktiviteter Er det nok plasser i kulturskolen til alle som vil lære seg å beherske et kulturuttrykk Når vi alle barn og unge som har behov for det med inkluderende kulturtilbud Har vi en kulturell infrastruktur bygninger og utendørsanlegg som dekker behovet til innbyggerne for å kunne være kulturutøvere? Hvilke bygg og anlegg har vi med tilstrekkelig god kapasitet hvilke er i dårlig stand og må rustes opp eller avskrives, på hvilke områder skal vi ha bygg og anlegg som kan ta på seg å arrangere store regionale, nasjonale og internasjonale arrangement og på hvilke områder bør vi bygge opp en regional kulturell infrastruktur for å svare på utfordringene Er den kulturelle infrastrukturen tilpasset mennesker med ulike funksjonsutfordringer i tilstrekkelig grad I hvilken grad får personer med behov for bistand (enten de bor hjemme eller i institusjon) oppleve og å delta i et mangfold av kulturaktiviteter og i hvilken grad har kommunen et ansvar for tilrettelegging i forhold til ansvaret til personene selv, pårørende og frivilligheten Steinkjer er et flerkulturelt samfunn. I hvilken grad skal vi legge til rette for at innvandrerbefolkningen skal kunne få delta i majoritetskulturens aktiviteter og for at de skal kunne oppleve og å delta i utøvelsen av kulturuttrykk til det landet de har opprinnelsen sin i. Hva vil dette kunne bety for å bidra til inkludering, folkehelse og bolyst? Økonomi er en utfordring for mange familier. Har kommunen nok lavterskeltilbud? Skal det etableres nye tilbud (f.eks. "frigang" i turnhallen på Campus hver søndag formiddag gratis eller lavpris for barn og for voksne i følge med barn eller kan skolenes gymsaler være en slik arena?) Bør NAV legge mer vekt på mulighet for deltakelse og opplæring i kulturaktiviteter i sine tildelingskriterier og i sin veiledning til familier? Hvordan skal vi nå dem som selv ikke opplever behov for å delta i kulturaktiviteter men hvor helsetilstand eller sosial tilstand tilsier at slik deltakelse kan heve livskvaliteten deres? I hvilken grad kan kommunen forvente av frivilligheten at de inkluderer "alle" i sine aktiviteter? Bør kriter for tilskudd ha føringer for inkludering? Oppleve et mangfold av kulturuttrykk Med mangfold av kulturuttrykk mener kulturloven summen av ulike uttrykk breddekultur så vel som kulturuttrykk som har en begrenset målgruppe. Et sentralt spørsmål er om det er behov for at kulturadministrasjonen skal være proaktiv og bidra til at det blir et større mangfold av kulturuttrykk 8-31-

32 eller begrense seg til å vurdere om innkomne søknader er støtteberettiget etter et mangfoldskriterium. Oversikt over hvem som søkte og hvem som fikk tilskudd i 2015 er lagt ved dette planprogrammet. Både kommunen, frivilligheten og kommersielle aktører bidrar til mangfoldet: Frivilligheten: Det frivillige kulturlivet drives i hovedsak av utøverne selv basert på deres egen interesse. Målgruppen er ofte lokalsamfunnet. De skaper et mangfold av ulike kulturuttrykk: teater, musikk, sang, dans osv. Kommersielle/profesjonelle aktører: For deler av kulturlivet fungerer markedet det er profesjonelle utøvere som står for tilbudet, og publikum er villig til å betale det tilbudet koster. Mange av utestedene tilbyr underholdning i hovedsak musikk av ulike sjangre. Kulturhuset er også en arena for profesjonelle utøvere. Kommunen: Kommunens rolle bør være å støtte opp om de tilbudene som er viktige for lokalsamfunnet som er for store til at frivilligheten kan drive det alene, og hvor det er for lite inntjening til at kommersielle/ profesjonelle aktører vil ta ansvaret for gjennomføringen. I tillegg er kommunen selv tilbyder gjennom aktivitetene på kulturhuset, nettopp for å sikre lavterskel tilbud og kulturelt mangfold. Dette betyr også en viss subsidiering da enhetene får en grunnfinansiering over kommunebudsjettet, og selv må tjene inn resten. Samarbeidsprosjekt/problemstillinger: Samarbeidet mellom frivilligheten, næringslivet, profesjonelle utøvere og kommunen har vært en suksessfaktor for mange arrangement. Kommunedelplanen bør prioritere hvilke arrangement (fyrtårn) som skal prioriteres i perioden. Mange søker kommunen om tilskudd selv om tilskuddet ikke er avgjørende for arrangementet. Tilskuddet fungerer da som en offentlig anerkjennelse. Er det behov for en gjennomgang av tildelingskriteriene med en spissing mot de områdene som prioriteres i kommuneplanen? Kommunen har inngått samarbeidsavtaler med flere aktører, festivaler, idretten og frivilligsentralene. Det bør tas en gjennomgang av avtalene i planperioden for å sikre samsvar med kommuneplanen og med andre avtaler som er inngått 6.2 Kommunens tilretteleggerrolle Hva vil være de økonomiske, organisatoriske, informerende og andre relevante virkemiddel og tiltak som fremmer og legger til rette for ett bredt spekter av kulturvirksomhet regionalt og lokalt i planperioden. Hva skal være knyttet til lokalsamfunnet, til kommunen og til regionale anlegg og arrangement? Hva vil det si å sørge for at kulturlivet i kommunen/regionen har forutsigbare utviklingsvilkår? På hvilken måte og hvilket nivå skal/kan kommunen fremme profesjonalitet og kvalitet i kulturtilbudet? Hvordan skal vi legge til rette for deltakelse i kulturaktiviteter hvem trenger slik tilrettelegging? På hvilken måte skal vi sørge for at personer, organisasjoner og institusjoner har tilgang til informasjon om ordninger med økonomisk støtte og om andre virkemiddel og tiltak? 9-32-

33 Og i hvilke store kulturprosjekt skal kommunen være ledene eller en del av en samarbeidsgruppering 6.3 Kultur og samfunnsutvikling et kreativt samfunn Kultur er et viktig virkemiddel for samfunnsutviklinga. Vi ser at stadig flere byer og tettsteder legger de viktigste kulturinstitusjonene storstuene sine i sentrum. Det fører til økt folkeliv i sentrum, økt handel, og generelt større trivsel. God kvalitet på kulturbyggene og de offentlige rommene fører til at innbyggerne føler stolthet overfor hjemkommunen. Sammen med arbeidsplasser og gode velferdstiltak hindrer dette fraflytting og stimulerer til tilflytting. Når planprogrammet skrives er vi inne i en utvikling med kommunesammenslåing og med økt innvandring fra andre deler av verden. Med riktig innsats vil kulturområdet kunne bli et godt virkemiddel for å gjøre framtidas samfunn gode for alle innbyggerne. "Visjonen er et Steinkjersamfunn som utfolder seg kreativt, samtidig som det skaper samhold og er et bidrag opp i mot kultur, identitet, samarbeid, glede og trivsel" Kommunen må ha en god kulturell infrastruktur med tilgjengelige rom for kulturaktiviteter i hele kommunen og i regionen. Det vil si at det må sikres areal og utvikles anlegg for leik, idrett og aktivitet både innendørs og utendørs. Bruke kulturelle virkemidler aktivt for å bidra til inkludering og økt kunnskap om ulike kulturuttrykk Sette av en andel av byggekostnadene i offentlige bygg (nybygg og opprusting) til kunstnerisk utsmykking Styrke Steinkjer kommunes identitet, særpreg og attraksjonsverdi Aktiv satsning på kommunens materielle og immaterielle kulturminner Problemstillinger: o Hvilke kulturtilbud bør kommunen ha for å være attraktiv som tilflyttingskommune o Hva er vi gode på hva må forbedres o Hvordan skal vi tenke om kulturell infrastruktur; hva er egnede kulturarenaer (for ulike brukergrupper) hvilke arrangement skal det satses på, hvor enkelt skal det være å benytte dem o Hvordan balansere forholdet mellom utvikling i sentrum og i kommunen forøvrig o Frivilligheten er viktig for et mangfoldig kulturliv i hvor stor grad skal kommunen koordinere sitt samarbeid med frivilligheten o Idrett er en viktig samfunnsaktivitet og det må utarbeides ny plan for Idrett og fysisk aktivitet (vedlegg til kommunedelplan kultur) o Hvilke kulturelle innsatsområder er viktigst for bolyst o Regionale kulturbygg og kulturaktiviteter hvordan samarbeide med andre kommuner og med fylkeskommunen

34 6.4 Kulturens rolle og betydning Kultur berører store deler av folk sine liv uavhengig av alder, kjønn og kulturbakgrunn. Kultur er det vi opplever og sanser, men som vi kanskje ikke greier å sette ord på. Kultur er det som gjør livet verdt å leve, det som beriker hverdagene våre, får oss til å trekke på smilebåndet eller felle en tåre. Kultur er det som skaper innhold i menneskenes liv og gjør at dagene ikke blir prikk like. Når kultur utøves eller oppleves sammen med flere, forsterkes betydningen. I dette planprogrammet legges «det utvidede kulturbegrep» til grunn. Det legger vekt på et vidt register av faktorer som gir livsmiljøet kvalitet, og understreker verdien av egenaktivitet. Begrepet dekker områdene sang og musikk, litteratur og bibliotek, teater og drama, film og kino, dans, leik, idrett og fysisk aktivitet, bildende kunst, estetikk og arkitektur, museer og kulturarv - både amatørvirksomhet og profesjonell utøvelse. Kultur må også ses på som en prosess, ikke bare et produkt. Vi må derfor vurdere kulturuttrykk ut fra menneskets måte å tenke, skape og handle på, og ikke bare resultatet. Kultur har en egenverdi i form av glede, mestring og opplevelsesverdi i fellesskap med andre. Samtidig gir kultur også en samfunnsmessig nytteverdi gjennom forebygging, folkehelse, folkeopplysning og forsterking av andre sektorer, som kultur og helse, kultur og næring, mv. Kultur er også viktig når sosiale nettverk skal bygges. Alle mennesker har et grunnleggende behov for tilhørighet og fellesskap, og kultur har til alle tider og i alle samfunn vært fundamentet for dette. Kulturelle uttrykk er helt grunnleggende former for menneskelig kommunikasjon. De er midler til erkjennelse, menneskelig samhold, identitetsbygging og mestring. Derfor er de også i kraft av sin egen verdi kilder til samfunnsbygging. En inkluderende kultursektor er en sektor der alle har like muligheter til deltakelse og til å utvikle sine skapende ressurser, uavhengig av faktorer som sosioøkonomisk, kulturell eller religiøs bakgrunn eller funksjonsevne. For at kulturen skal ha en egenverdi må den ha kvalitet, og den må bety noe for enkeltmennesket og for samfunnet. Siden menneskene er forskjellige, blir det viktig med mangfold i tillegg til kvalitet. I kommunedelplan kultur vil vi derfor se på følgende utfordringer: Hvordan ivareta et godt og variert tilbud for alle både fordi deltakelse i kulturaktiviteter på fritida er sosialt inkluderende og fordi kulturopplevelser betyr mye for mange. Hvordan støtte opp om frivillige kulturaktiviteter Se på Frivilligsentralenes rolle i samarbeid med kommunen Hvordan gjøre Kunst være synlig i bybildet (og i grendene) Problemstillinger: o Hvordan styrke det profesjonelle kulturlivet kunstnere og kulturnæringene o Hvordan legge til rette for å gi flere økt kompetanse i å forstå og bruke et mangfold av kulturelle uttrykk - økt satsing på kulturskolen/kultur i skolen o Hvordan nå dem som kan få økt livskvalitet ved å delta i kulturaktiviteter men som ikke er aktivt oppsøkende o Hvordan bruke åpne kulturtilbud som bibliotek og ungdomstjenesten til å formidle og gi kulturkompetanse til barn og unge o Hvordan stimulere til fortsatt samarbeid mellom profesjonelle og amatører

35 o Avklare om det skal settes av en andel av investeringskostnadene i kommunale/offentlige bygg til deltakelse og utsmykking av profesjonell kunstner 6.5 Kulturelle fyrtårn Mange kommuner har kulturelle fyrtårn. De kan være ulike, men felles for dem er at de er kulturinstitusjoner eller årlige kulturarrangement der det foregår produksjon og formidling av vesentlig kunst og kultur, og som rommer et stort publikum. I tillegg er de kulturelle fyrtårnene noe som kjennetegner kommunen og som gjør den spesiell i forhold til andre kommuner. I kommende planperiode vil Steinkjer kommune satse på tre fyrtårn: Kulturminner: Styrke arbeidet med vern og formidling av kommunens kulturminner. Utvikle samarbeidet med SNK avdeling Egge museum Kultursatsing i sentrum; nytt kulturhus, vitalisering av torget, opprusting av Rismelen. Steinkjerfestivalen, Hilmarfestivalen Problemstillinger: o Kulturarv kulturminner og kulturformidling hva er kommunens ansvar og rolle vs. SNK og historielaga. o Bør kommunen gå inn på eiersida i SNK? o Hvordan skal kulturminnevernet materielt og immaterielt - ivaretas i planperioden o Det langsiktige partnerskapet med musikkfestivalene evigvarende eller tidsbegrenset o Unngå hvileskjør i arbeidet med kulturhus og øvrig sentrumsutvikling 6.6 Inkludering og folkehelse Det som er beskrevet under overskriften «kultur og samfunnsutvikling» er viktig grunnlag for inkludering og folkehelse. Men vi vet fra Folkestemmen at det er grupper i befolkningen som ikke føler seg inkludert, og som ikke har lett for å delta i det allmenne kulturtilbudet uten tilrettelegging. Dette kapitlet vil derfor se på noen innsatsområder som kan senke terskelen for deltakelse. Kultur fyller en viktig rolle også for folkehelse, sosial inkludering og deltakelse i tillegg til egenverdien Problemstillinger: o Hvilken rolle skal frivilligsentralene spille i samarbeidet med kommunen o Hvordan kan kommunen bidra til at frivilligheten skal blomstre o Hvordan skal beboere på institusjon sikres et variert kulturtilbud o Hvordan bygge ned barrierer for å delta i kulturaktiviteter (som utøver og som tilskuer) o Hvordan synliggjøre minoritetsbefolkningens kulturuttrykk o Hvordan kan kultur bidra til god inkludering og integrering både av fastboende og av de som bor på asylmottak i kommunen o Hvordan kan innsats på kulturområdet hindre utenforskap og bidra til sosial utjamning

36 o Hvordan identifisere hindringer som gjør at innbyggere som ønsker det ikke får tatt del i kulturaktiviteter o Hvordan gjøre det enklere for skoler og barnehager å benytte kultur- og friluftstilbud i hele kommunen o Hvilke helsefremmende kulturtiltak bør det satses på i planperioden 6.7 Andre aktuelle problemstillinger - Hvordan synliggjøre kultursatsinga i de ulike fagavdelingene i kommunen - Hvordan koordinere kulturarbeidet i avdelingene på systemnivå 6.8 Ressursbruk Ved å dreie samfunnets ressursbruk mot friskfaktorene innen helse og kultur vil samfunnet oppnå både å få mer tilfredse innbyggere, bedre allmennhelse og spare ressurser til kostbar reparasjon (planprogrammet for kommuneplanen). Hvordan skal kommunens virkemidler (økonomi, veiledning, informasjon, tilrettelegging, egne tiltak) brukes for å få best mulig resultat for Å utvikle god folkehelse Å legge til rette for sosial samhandling mellom individer og mellom de ulike delene av kommunen å utvikle gode kulturelle ferdigheter hos barn og unge Skape bolyst gjennom estetisk stedsutvikling og variasjon i tilbud 7. Organisering av kommuneplanarbeidet Styringsgruppe: Utviklingssjef Gunvor Aursjø og plansjef Svein Åge Trøbakk Prosjektleder: Engasjeres Arbeidsgrupper: Det settes sammen ulike arbeidsgrupper for de ulike satsningsområdene Referansegrupper: Forankring: Avdelingsledere og Enhetsledere. Oppnevnte råd og utvalg. Representanter for utøvere og målgrupper. Planforum med deltakelse av avdelingslederne, råd og utvalg, kulturutøvere og aktuelle målgrupper som planen vil rette tiltak mot. 8. Planprosess og politisk behandling Når planprogrammet er vedtatt, vil det bli oppnevnt styringsgruppe, arbeidsgrupper og referansegrupper. I tillegg skal prosjektleder arrangere medvirkningsprosesser med ulike interessentgrupper som for eksempel barn og unge, representanter for ulike kultursjangre, innbyggere i ulike deler av kommunen og så videre. Forutsatt positive vedtak i Steinkjer og Verran kommune, vil det også være naturlig å involvere kulturansvarlige i Verran i den videre

37 prosessen. Formålet med slike innspillsrunder er å sikre at planen prioriterer innsatsområder som innbyggerne ser seg tjent med. Denne prosessen vil bli gjennomført høsten

38 9. Milepælsplan - framdriftsplan 3.1.Milepælsplan for planprogrammet medvirkningsprosesser beslutningspunkt Oppstarts møte Innspill Politisk Adm. ledere Skriveperiode Møte m avd. leder Pol. Sak utlegging Høringsfrist Innspill enhetsledere Idemyldring Sentrale aktører Pol. Sak godkj. Planprogr. 3.2.Milepælsplan for kommunedelplan kultur medvirkningsprosesser beslutningspunkt Mars 17 Mars 17 Mai 2017 Skriving av plan, møter med relevante målog ressursgrupper Behandling HOK - høring Behandling FS høring Høringsperiode Pol. Sluttbehandling

39 10. Konklusjoner innhold og prioriteringer i kommunedelplan kultur De fleste kommunedelplaner omhandler fagområder hvor kommunen har et hovedansvar for tiltakene og stor grad av råderett over virkemidlene. For kulturområdet utgjør den kommunale ressursbruken en mindre andel av tiltak, arbeidskraft og økonomiske virkemidler i det totale kulturbildet i kommunen. Det er allikevel viktig at kommunen har en tydelig ambisjon for det lokale kulturlivet, og at kommunen har en strategi for hvordan virkemidlene skal brukes for å kunne ivareta den lovpålagte oppgaven å sørge for at alle innbyggere har mulighet for å oppleve og delta i et mangfold av kulturtilbud. Dette sørge-for-ansvaret er sektorovergripende. Kulturplanen skal inneholde en evaluering av gjeldende kommunedelplan, ta utgangspunkt i den kunnskapen vi har om nå-situasjonen når det gjelder kulturtilbud, kulturdeltakelse og infrastruktur. Kulturplanen skal også være i samsvar med kulturloven, kommuneplanen og andre kommunedelplaner, og den skal løfte fram de temaområdene det skal satses spesielt på i kommende planperiode. Under hvert temaområde er det formulert hovedinnsatsområder, og det er listet opp en rekke problemstillinger som er knyttet til disse innsatsområdene. Ansvaret for kulturområdet er fordelt på alle avdelingene i kommunen inkludert plan (kulturminnevernet). Den videre planprosessen forutsetter derfor god koordinering mellom avdelingene. Organisering av kultursektoren er ikke berørt i planen, da dette er et administrativt ansvarsområde

40 0 S T E I N K J E R I D R E T T S R A D F O R S L A G T I L I D R E T T S P O LI T I S K H A N D LI N G S P R O G R A M F O R S T E I N K J E R K O M M U N E S t e i n k j e r I d r e tt s r å d ( S l ), s o m e r i d r e tt s l a g e n e s f e ll e s r å d i S t e i n k j e r k o m m u n e, i g a n g s a tt e i a r b e i d e t m e d å u t a r b e i d e / u t v i k l e e t fo r s l a g t i l i d r e t t s p o l i t i s k h a n d l i n g s p r o g r a m fo r S t e i n k j e r g j e l d e n d e f o r p e r i o d e n D e t v i s e s i d e n n e s a m m e n h e n g b l a n t a n n e t t i l L o v fo r N o r g e s i d r e tt s f o r b u n d o g o l y m p i s k e o g p a r a l y m p i s k e k o m i t e, 8-2 O p p g a v e r p k t. ( 2 ), h v o r d e t b l a n t a n n e t h e t e r «I d r e tt s r å d e t s k a l d o k u m e n t e r e o g s y n l i g g j ø r e i d r e tt e n s l o k a l e o m f a n g s a m t u t v i k l e l o k a l e i d r e tt s p o l i t i s k e h a n d l i n g s p ro g r a m». D e t v a r p å d e n n e b a k g r u n n, o g a t d e t e n k e l t e p o l i t i s k e p a rt i i k o m m u n e n v a r i f e r d m e d å u t a r b e i d e s i tt p o l i t i s k e p ro g r a m fo r p e r i o d e n , j fr. k o m m u n e v a l g e t h ø s t e n , a t S t e i n k j e r I d r e tt s r å d i n v i t e rt e s e g s e l v t i l m ø t e r m e d h v e rt e n k e l t a v d e p o l i t i s k e p a rt i e r, s o m v a r r e p r e s e n t e rt i k o m m u n e s t y r e t i S t e i n k j e r k o m m u n e i p e r i o d e n D e t t e v a r f ø l g e n d e p a rt i e r : A r b e i d e r p a rt i e t ( A p ), F r e m s k r i tt s p a rt i e t ( F r p ), H ø y r e ( H ), K r i s t e l i g F o l k e p a rt i ( K r F ) S e n t e r p a rt i e t ( S p ), S o s i a l i s t i s k V e n s t r e p a rt i ( S V ) o g V e n s t r e ( V ). M ø t e n e b l e g j e n n o m f ø rt f ø r s t e k v a rt a l D e l e r a v fo r s l a g e t t i l «I D R E T T S P O LI T I S K H A N D LI N G S P R O G R A M F O R S T E I N K J E R K O M M U N E » s o m n å p r e s e n t e r e s fr a S t e i n k j e r I d r e tt s r å d, b l e l a g t fr a m fo r h v e rt e n k e l t a v d e n e v n t e p o l i t i s k e p a rt i e n e. D e tt e i h å p o m a t d e p o l i t i s k e p a rt i e r s k u ll e k u n n e t a i n n fo r s l a g e n e i s i n e p o l i t i s k e p ro g r a m f o r p e r i o d e n F o r s l a g e t s o m n å p r e s e n t e r e s e r m e r u tfy ll e n d e e n n d e t s o m b l e p r e s e n t e rt fo r d e p o li t i s k e p a rt i e n e t i d l i g e r e. T i l t a k s p u n k t e n e s o m n å f ø l g e r e r i k k e i p r i o r i t e rt r e k k e f ø l g e. F o r s l a g t i l i d r e t ts p o li t i s k h a n d li n g s p ro g r a m fo r S t e i n k j e r k o m m u n e S i d e 1-40-

41 Ø k t b r u k a v f r i i d r e tts h a ll e n o g S t e i n k j e r h a ll e n ti l e n l a v p r i s / l e i e. D e t b ø r s å s n a rt s o m m u l i g l e g g e s t i l r e tt e f o r o g s e tt e s f a rt i g j e n n o m f ø r i n g a v t i l t a k fo r e n v e s e n t l i g ø k t b r u k a v fr i i d r e tt s h a ll e n p å G u l d b e r g a u n e t i S t e i n kj e r. D e tt e fo r d i s t a t u s e r s l i k a t p o t e n s i a l e t f o r ø k t b r u k e r b e ty d e l i g, s æ r l i g fr a d e n o r g a n i s e rt e i d r e tt e n o g fr a «f o l k f l e s t». D e tt e t i l t a k s a r b e i d e t h a s t e r d a fr i i d r e tt s h a ll e n a ll e r e d e s t o d f e r d i g fo r b r u k i E n b ø r h a s o m m å l å f å r e a l i s e rt ø k t t i l r e tt e l e g g i n g m e d e t m a n g fo l d a v a k t i v i t e t e r o g fo r fo l k i a ll e a l d r e ( u n g e o g e l d r e ), s a m t i d i g m e d a t t o p p i d r e tt e n f å r o g h a r s i n n a t u r l i g e p l a s s i fr i i d r e t t s h a ll e n. M å l e t b ø r v æ r e a t d e t h v e r d a g «m y l d r e r» a v a k t i v i t e t s i v r i g e b a rn, u n g e o g e l d r e i h a l l e n. A ll e s o m v o k s e r o p p i S t e i n k j e r b ø r b l i k j e n t m e d fr i i d r e tt s h a ll e n o g S t e i n k j e r h a ll e n p å e n m e s t m u l i g p o s i t i v m å t e. E tt a v d e v i k t i g e e l e m e n t e n e fo r å f å ø k t a k t i v i t e t i fr i i d r e tt s h a ll e n o g S t e i n k j e r h a ll e n fo r ø v r i g, e r p r i s e n s o m d e n e n k e l t e / d e t e n k e l t e i d r e tt s l a g m å b e t a l e fo r å f å a d g a n g t i l a k t i v i t e t i h a ll e n. S t e i n k j e r I d r e tt s r å d s o p p f a t n i n g e r a t d e t a b s o l u tt b ø r t i l s t r e b e s e n l a v e s t m u l i g l e i e p r i s, s l i k a t a l l e s o m ø n s k e r d e t k a n t a d e l i / g j e n n o m f ø r e t i l r e tt e l a g t e a k t i v i t e t e r i h a l l e n. D e tt e b ø r o g s å g j e l d e fo r d e ø v r i g e h a l l e r i S t e i n k j e r k o m m u n e. D e r s o m d e tt e s k u ll e b l i r e a l i s e rt, v i l e ff e k t e n fo r l o k a l s a m f u n n e t S t e i n k j e r, b l i b e d r e t h e l s e fo r «fo l k fl e s t». F o r å f å t i l d e tt e p å e n b e s t m u l i g m å t e, a n b e f a l e r S t e i n k j e r I d r e tt s r å d a t d e t t a s k o n t a k t m e d s t y r e t i s a m m e n l i g n b a r e h a ll e r i T r ø n d e l a g. D e tt e fo r å h ø s t e e rf a r i n g fr a a r b e i d m e d s a m m e u tf o r d r i n g. S t e i n k j e r v e rt s k a p fo r i n t e rn a s j o n a l e o g s t ø r r e n a s j o n a l e i d r e t ts a r r a n g e m e n t. S t e i n k j e r b ø r i v e s e n t l i g s t e r k e r e g r a d e n n i d a g b l i e t n a t u r l i g o g r i k t i g v a l g n å r i n t e rn a s j o n a l e i d r e tt s a r r a n g e m e n t o g s t ø r r e n a s j o n a l e i d r e tt s a r r a n g e m e n t s k a l g j e n n o m f ø r e s. D e t t e fo r d i S t e i n k j e r, i n n e n fo r f l e r e i d r e t t e r ( e k s e m p e l v i s l a n g r e n n, s k i s k y t i n g, h o p p, k o m b i n e rt, h å n d b a ll, f r i i d r e tt, s k y t i n g o g v o ll e y b a ll ), a ll e r e d e h a r d o k u m e n t e rt å i n n e h a a r r a n g e m e n t s k o m p e t a n s e o g e rf a r i n g g o d n o k fo r s l i k e s t ø r r e a r r a n g e m e n t. S t e i n k j e r m å e tt e r S t e i n k j e r I d r e tt s r å d s i n o p p f a t n i n g i s t e r k e r e g r a d g j e n n o m f ø r e t i l t a k fo r å e t a b l e r e e n k u l t u r o g h o l d n i n g, h v o r d e t b l i r m e r n a t u r l i g e n n u n a t u r l i g å v æ r e v e rt s k a p fo r i n t e rn a s j o n a l e i d r e tt s a r r a n g e m e n t. D e tt e v i l p å b å d e k o rt o g l a n g s i k t f ø r e t i l a t o p p f a t n i n g e n a v S t e i n k j e r s o m i d r e t t s b y b l i r e n d a m e r t y d e l i g e n n i d a g, a t i d r e tt e n f o r «f o l k fl e s t» ( u n g e o g e l d r e ) i k o m m u n e n o g r e g i o n e n s t y r k e s, o g a t i d r e tt e n p å d e n n e m å t e n b l i r e t e n d a v i k t i g e r e b i d r a g t i l e n p o s i t i v n æ r i n g s u t v i k l i n g i o m r å d e t. S n ø g a r a n t i i d e n 5 k m l a n g e r u ll e s k i l ø y p a o g i h o p p a n l e g g e t p å S t e i n k j e r s k i s t a d i o n fr a 1. n o v e m b e r h v e rt å r. D e t o p p l e v e s i d a g s o m s æ r d e l e s v i k t i g a t d e t s e t t e s f a rt i a r b e i d e t m e d p r o d u k s j o n a v s n ø i v i n t e r h a l v å r e t, fo r l a g r i n g g j e n n o m s o m m e r e n o g d e n f ø r s t e d e l a v h ø s t e n. D e tt e s l i k a t d e n p r o d u s e rt e s n ø e n k a n k j ø r e s u t l a n g s d e n 5 k m l a n g e n y e r u ll e s k i t r a s e e n p å S t e i n k j e r S k i s t a d i o n o m h ø s t e n, o g a t d e t k a n g i s s n ø g a r a n t i i d e n n e l ø y p e t r a s e e n f r a 1. n o v e m b e r d e t e n k e l t e å r. P å b a k g r u n n a v a t k l i m a e n d r i n g e n e h a r g i tt s o m r e s u l t a t k o rt e r e v i n t r e, a n s e r S t e i n k j e r I d r e tt s r å d d e tt e s o m e t F o r s l a g t i l i d r e t ts p o li t i s k h a n d li n g s p ro g r a m fo r S t e i n k j e r k o m m u n e S i d e 2-41-

42 n ø d v e n d i g o g v i k t i g t i l t a k fo r l a n g r e n n o g s k i s k y t i n g i S t e i n k j e r k o m m u n e o g r e g i o n e n fo r ø v r i g. D e tt e e r o g s å v i k t i g fo r b a rn e h a g e r o g s k o l e r fo r s k i l e i k o g u t v i k l i n g a v s k i g l e d e t i d l i g. D e tt e b e t r a k t e s i d a g s o m h e l t n ø d v e n d i g fo r d e n s p o rt s l i g e a k t i v i t e t e n i b å d e b r e d d e o g t o p p s a t s i n g s s a m m e n h e n g o g s æ r l i g i r e k r u tt e r i n g s s a m m e n h e n g. D e t v u r d e r e s o g s å s o m h e l t n ø d v e n d i g fo r a t S t e i n k j e r V i d e r e g å e n d e S k o l e s k a l k u n n e o p p r e tt h o l d e s i tt t i l b u d m e d s k i l i n j e ( l a n g r e n n o g s k i s k y t i n g ) d e k o m m e n d e å r. S k o l e e l e v e n e s o m h a r v a l g t l a n g r e n n o g s k i s k y t i n g s o m i d r e tt v e d s k o l e n b r u k e r S t e i n k j e r S k i s t a d i o n s o m t r e n i n g s o m r å d e. D e r s o m S t e i n k j e r S k i s t a d i o n t i l b y r s n ø g a r a n t i fr a c a. 1. n o v e m b e r, e r s a n n s y n l i g h e t e n s t o r f o r a t m a n g e k l u b b e r, r e g i o n l a g, k r e t s l a g, l a n d s l a g o g fl e r e t o p p l ø p e r e v i ll e l e g g e t r e n i n g s s a m l i n g e r t i l S t e i n k j e r. I t i ll e g g v i l a k t i v i t e t e n t i l S t e i n k j e r V i d e r e g å e n d e S k o l e ø k e b e t r a k t e l i g m e d h e n s y n t i l r e k r u t t e r i n g. V i d e r e v i l S t e i n k j e r s o m b a s e fo r t r e n i n g s s a m l i n g e r u t v i l s o m t g a g n e r e s t a u r a n t, h o t e l l o g o v e rn a t t i n g s s e g m e n t e t s p e s i e l t o g n æ r i n g s l i v e t g e n e r e l t. S k i s t a d i o n s i n u n i k e p l a s s e r i n g i fo r h o l d t i l S t e i n k j e r b y m e d k o rt a v s t a n d fr a s e n t r u m t i l s k i s t a d i o n ( 4 k m ), n æ r h e t t i l fl y p l a s s o g j e rn b a n e v i l i s å m å t e v æ r e e t s t e r k t k o n k u r r a n s e fo rt r i n n o g fo r s t e r k e S t e i n k j e r s i tt ry s o m a rr a n g e m e n t s b y. E n s n ø g a r a n t i fr a 1. n o v e m b e r d e t e n k e l t e å r v i l, o g s å s a m t i d i g v æ r e e t s v æ rt g o d t t r e n i n g s t i l b u d t i l m o s j o n i s t e n e o g «fo l k f l e s t» s o m h a r o p p d a g e t a t s k i g å i n g e r e t m e g e t g o d t t i l t a k fo r b e v a r i n g a v g o d h e l s e. D e t b ø r s a m t i d i g l e g g e s t i l r e tt e fo r s n ø g a r a n t i f r a 1. n o v e m b e r i h o p p a n l e g g e t v e d S t e i n k j e r s k i s t a d i o n. D e tt e fo r å v i t a l i s e r e h o p p - o g k o m b i n e rt m i l j ø e t i S t e i n k j e r, o g fr a s k o l e s t a rt 2015 b l e d e t d e s s u t e n e t a b l e rt h o p p - o g k o m b i n e rt l i n j e v e d S t e i n k j e r v i d e r e g å e n d e s k o l e. A k ti v r e k r u tt e r i n g til d e l t a k e l s e i i d r e tt fr a å r o g o p p o v e r. T e m a e t «F r a f a l l e t i i d r e tt e n b l a n t u n g e» h a r v æ rt s a tt p å d a g s o r d e n o g v æ rt d i s k u t e rt i fl e r e å r. D e tt e o g s å i S t e i n k j e r o g N o r d - T r ø n d e l a g. S t e i n k j e r I d r e tt s r å d e r o p p t a tt a v a t d e t g j e n n o m f ø r e s a k t i v e t i l t a k fo r å ø k e d e l t a k e l s e n i i d r e tt i S t e i n k j e r. D e t t e fo r d i d e l t a k e l s e i i d r e tt g i r b å d e b e t y d e l i g e g e n v e r d i o g n y tt e v e r d i. E g e n v e r d i e n, d v s. o p p l e v e l s e n a v s p e n n i n g e n o g g l e d e n m e d i d r e t t e n e r d e v i k t i g s t e d r i v k r e ft e n e i i d r e t t e n fo r b a rn. F o r å f å b a rn t i l d e l t a k e l s e i i d r e tt e n m å a k t i v i t e t e n e k n y tt e t t i l i d r e tt e n g i m e n i n g o g v e r d i i s e g s e l v. E g e n v e r d i e n i i d r e t t e n e r å fi n n e i a k t i v i t e t e n i s e g s e l v, m e n s n y tt e v e r d i e n e r p r o d u k t e r a v a k t i v i t e t e n. D e v o k s n e ( f o r e l d r e n e / f o r e s a tt e ) e r s v æ rt v i k t i g fo r b a rn s i n m u l i g h e t fo r d e l t a k e l s e i i d r e tt e n, o g d e b ø r v æ r e k l a r o v e r b å d e e g e n v e r d i e n ( e ) o g n y t t e v e r d i e n ( e ) a v i d r e tt e n. B a rn e i d r e tt e n s k a l i f ø l g e v e d t e k t e n e s t i m u l e r e e n a l l s i d i g u tv i k l i n g o g b l i r b e t r a k t e t s o m e n v i k t i g a r e n a fo r o p p d r a g e l s e, o g k a m p a n j e r f o r b r e d d e i d r e t t v i s e r t i l p o s i t i v e h e l s e v e r d i e r. D e t v i k t i g s t e t i l t a k e t fo r å ø k e d e l t a k e l s e n i i d r e tt i S t e i n k j e r e r a t d e e n k e l t e i d r e tt s l a g / k l u b b e r i k o m m u n e n l a g e r e t g o d t t i l r e t t e l a g t i d r e tt s t i l b u d t i l a l d e r s g r u p p e n å r. B a rn a o g fo r e l d r e n e m å f å t i d l i g o v e r s i k t o v e r h v a i d r e tt s l a g e U k l u b b e n h a r å t i l b y a v F o r s l a g t il i d r e t ts p o li t i s k h a n d li n g s p ro g r a m fo r S t e i n k j e r k o m m u n e S i d e 3-42-

43 t i l r e tt e l a g t e i d r e tt s li g e t i l b u d t i l d e n n e g r u p p e n b a rn. S y n l i g g j ø r i n g e n a v h v a l a g e t/ k l u b b e n h a r a v t i l b u d b ø r b l a n t a n n e t p r e s e n t e r e s f ø r s t e g a n g i d e t f ø r s t e fo r e l d r e m ø t e p å s k o l e n o m h ø s t e n n å r b a rn a h a r b e g y n t i 2. k l a s s e p å b a rn e s k o l e n ( b å d e o ff e n t l i g e o g p r i v a t e s k o l e r ). D e tt e b e ty r a t d e t m å l e g g e s a k t i v t t i l r e tt e fo r e t fo r s t å e l s e s f u l l t o g g o d t s a m a r b e i d m e l l o m s k o l e, i d r e tt s l a g / k l u b b e r o g fo r e l d r e / fo r e s a tt e n å r d i s s e p r e s e n t a s j o n e n e g j ø r e s. V e d d e tt e o p p l e g g e t v i l «a ll e» p å d e tt e a l d e r s t r i n n e t ( b a rn o g fo r e l d r e / fo r e s a tt e ) i S t e i n k j e r k o m m u n e b l i g j o rt s p e s i e l t o p p m e r k s o m p å h v i l k e i d r e tt s l i g e ti l b u d i d r e tt s l a g e n e / k l u b b e n e h a r t i l d e n n e a l d e r s g r u p p e n. D e t t e i n n e b æ r e r a t i d r e tt s l a g e n e m å, d e r s o m t i l b u d e t t i l d e n n e a l d e r s g r u p p e n i k k e a l l e r e d e e r p å p l a s s, e t a b l e r e e t g o d t o r g a n i s e rt o g t i l r e tt e l a g t t i l b u d t i l d e n n e a l d e r s g r u p p e n. T i l b u d e t m å o m f a tt e b å d e s o m rn e r -, v i n t e r - o g h e l å r s i d r e tt e r. E t a b l e r i n g o g v i d e r e u t v i k l i n g a v t r e n e r e o g i n s t r u k t ø r e r fo r d e t t e a l d e r s t r i n n e t m å v æ r e e n p r i o r i t e rt o p p g a v e i i d r e t t s l a g e n e / k l u b b e n e i S t e i n k j e r. D e t t e fo r a t t r e n i n g, a k t i v i t e t o g k o n k u r r a n s e r i k k e s k a l b l i o p p f a tt e t s o m «k j e d e l i g» fo r g r u p p e n. D e t v i s e s i d e n n e s a m m e n h e n g t i l a t m e ll o m % a v d e s o m s l u tt e t m e d i d r e tt s o m å r r i n g e r o p p g a «k j e d e l i g» s o m å r s a k t i l a t d e s l u tt e t. D a a l d e r s t r i n n e t å r o g s å o m t a l e s s o m «d e n m o t o r i s k e g u ll a l d e r» fo r e t m e n n e s k e, e r d e t s æ r d e l e s v i k t i g a t d e n n e a l d e r s g r u p p e n g i s g o d t k v a l i fi s e rt e o g g o d t fo r b e r e d t e t r e n e r e o g i n s t r u k t ø r e r s o m s a m t i d i g o g s å fo k u s e r e r p å v i k t i g h e t e n a v a ll s i d i g h e t i i d r e tt e n. D e tt e fo r å h o l d e m o t i v a s j o n e n, e n t u s i a s m e n, g l e d e n, s p e n n i n g e n o g t r i v s e l e n m e d i d r e tt e n p å e t h ø y e s t m u l i g n i v å. E t a b l e r i n g a v s ti lli n g s o m I d r e tts k o n s u l e n t. I d r e tt s b y e n o g i d r e t t s k o m m u n e n S t e i n k j e r b ø r s å s n a rt s o m m u l i g e t a b l e r e s t i ll i n g s o m i d r e tt s k o n s u l e n t. D e tt e fo r d i k o m m u n e n a ll e r e d e «f l a g g e r i d r e tt e n h ø y t» i k o m m u n e n o g v u r d e r e r i d r e tt e n i k o m m u n e n s o m e t v i k t i g s a t s i n g s o m r å d e, b å d e s e t t i fo r h o l d t i l i d r e tt e n s e g e n v e r d i o g n y tt e v e r d i. E t a b l e r i n g a v e n s t i l l i n g s o m i d r e t t s k o n s u l e n t v i l p å e n g o d o g n ø d v e n d i g m å t e s y n l i g g j ø r e i d r e tt e n s o m v i k t i g fo r o g i k o m m u n e n. I S t e i n k j e r h a r v i i d a g ( ) r e g i s t r e rt t o t a l t 5 7 i d r e t t s l a g / k l u b b e r, h v o r a v 4 4 e r t i l d e l t L o k a l e a k t i v i t e t s m i d l e r ( L A M ), d v s. d r i v e r a k t i v i t e t. I d r e tt s k o n s u l e n t e n v i l v æ r e e t v i k t i g b i n d e l e d d m e l l o m S t e i n k j e r k o m m u n e o g d e n fr i v i ll i g e i d r e tt e n i S t e i n k j e r, b l a n t a n n e t g j e n n o m S t e i n k j e r I d r e tt s r å d, o g v i l d e rf o r s a m t i d i g o g s å v æ r e e n v i k t i g p å d r i v e r o g m o t o r fo r i d r e tt e n i S t e i n k j e r. S t e i n k j e r I d r e t t s r å d 7. m a r s F o r s l a g t il i d r e t ts p o li t i s k h a n d li n g s p ro g r a m fo r S t e i n k j e r k o m m u n e S i d e 4-43-

44 Steinkjer Kommune Rådhuset Postboks Steinkjer Steinkjer 13. november 2016 Uttalelse til høring av forslag til Planprogram kommunedelplan kultur , Steinkjer kommune. Det vises til brev av 16. september d.å. angående høring av forslag til Planprogram kommunedelplan kultur , Steinkjer kommune. Vedlagt oversendes Steinkjer Idrettsråd (SI) sitt vedtatte «Idrettspolitiske handlingsprogram for Steinkjer kommune ». Dette ble vedtatt den 21. juni d.å. Hovedtiltakene i handlingsprogrammet er følgende (De foreslåtte 6 tiltakspunktene er ikke i prioritert rekkefølge): Økt bruk av friidrettshallen og Steinkjerhallen og øvrige haller til en lav leiepris. Steinkjer vertskap for internasjonale og større nasjonale idrettsarrangement. Snøgaranti i den 5 km lange rulleskiløypa og i hoppanlegget på Steinkjer skistadion fra 1. november hvert år. Bygging/ etablering av 11`er fotballhall i Steinkjer. Aktiv rekruttering til deltakelse i idrett fra 8 12 år og oppover. Etablering av stilling som Idrettskonsulent. Steinkjer Idrettsråd mener at idretten er en svært viktig «kulturaktør/ samfunnsaktør» generelt sett, også for Steinkjersamfunnet. Derfor mener SI at det er nødvendig at de nevnte hovedtiltakspunktene, helst med utfyllende argumentasjon/ kommentar tas inn i Planprogram kommunedelplan kultur i Steinkjer kommune for perioden , jfr. ovennevnte handlingsprogram. Med vennlig hilsen For Steinkjer Idrettsråd Paul Harald Pedersen leder Trond Unhjem nestleder -44-

45 Vedlegg: Steinkjer Idrettsråd sitt vedtatte Idrettspolitiske handlingsprogram for Steinkjer kommune Kopi m/vedlegg til: Nord-Trøndelag idrettskrets, Elvenget 20, 7716 Steinkjer -45-

46 stetnkj En H#FIf*GSSHI$KAF AS ururyyr"s$nktsrrffi Steinkjer kommune Ridhuset Postboks Steinl<1er 9. november 2016 Horingssvar: Planprogram kommunedelplan kultur , Steinkjer kommune Saksnr. 2016/4426 Innledningsvis vil Steinkjer Nreringsselskap (SNS) ststte at dette planprogrammet legger <det utvidede kulturbegrepr til grunn. SNS er opptatt av at kultur med den brede inngangen blir en viktig byggestein i arbeidet med 6 bygge godt omdomme for Steinkjenegionen, slik at Steinkjer kommunes identitet, se{preg og attraksjonsverdi styrkes. Det er en forutsetning for at innbyggerne skal vrere gode ambassadorer for kommunen. Videre er det er det en forutsetning for A fa nreringsliv til 6 etablere seg her og onske 6 opprettholde virksomhet her, for at vi skal vrere attraktive for arbeidstakere os for at kommunen skal vrere et reiselivsmal for besskende. Omfang og avgrensing Steinkjer Neringsselskap stotter at kulturomridet er dynamisk, og at planprogrammet for delplan kultur ma legge til rette for at det kan oppsti nye prosjekt som bor prioriteres i planperioden. Mdl for planarbeidet SNS ststter at dette skal vrere en langsiktig og overordna plan som skal vise hvordan Steinkjer kommune falger opp kulturloven, og en plan som bidrar til 6 lose de samfunnsutfordringene som er beskrevet i planprogrammet til kommuneplanen. Hovedstrategiene stottes. Andre forhold Nir det gielder faringer nedfelt i fylkeskommunale planer, sa henvises det til Regional planstrategi for20l Ne er begge fylkesting bedt om at det utarbeides en felles planstrategi for Trondelag for Denne skal peke pi utfordringer, muligheter og prioritering av planoppgaver. SNS mener derfor at det ogsi bor henvises til dette arbeidet i det nye planprogrammet for kulturarbeidet i Steinkjer. Kommunens or ganis ering av kultur s ekt or en Steinkjer Nreringsselskap stotter at kulturarbeid skal vrere sektorovergripende. Men fordi kultur ogsi er viktige sett i sammenheng med byutvikling, omdomme og nreringsutvikling, ser vi at det her er behov for en koordinert, strategisk jobbing med tydelig ledelse. Steinkjer Nreringsselskap har et overordnet ansvar for nmingsutviklingsarbeidet i Steinkjerregionen, men dette planprogrammetbsr definere hvem som har et overordnet ansvar for kultur, slik det pekes pi som en aktuell problemstilling i pkt

47 Kulturelle fyrtdrn I punkt 6.5 bersres kulturelle fyrtirn. Her vil SNS peke pa folgende nir det gjelder Kulturminner;Herbsr det inn synliggjarcs at det jobbes med 6 fa lokalisert Midt-Norsk kompetansesenter for Immateriell Kulturarv (MINK) i Steinkjer. SNS snsker 6 understreke hvor vesentlig det er for byutvikling og omdsmmebygging at det er god framdrift og stort trykk ph hfhpi plass nytt kulturhus i sentrum. NAr det gjelder stsrre arrangement som Steinkjerfestivalen og Hilmarfestivalen, er det viktig at det jobbes med bruk av Steinkjerprofilen slik at innbyggere, nreringsliv og besokende ser sammenhengen med hvordan disse arrangarcne lager opplevelser som gir innhold i Steinkjerprofilen slik at den er levende og pulserende. P lanpr o s e s s o g politis k behandling SNS applauderer at det skal affangeres medvirkningsprosesser med ulike interessentgrupper - som for eksempel barn og unge, representanter for ulike kultursjangre, innbyggere i ulike deler av kommunen og sa videre. NA er det vedtatt kommunesammensliing med Verran, og det vil selvsagt bli involvering av kulturansvarlig i Verran. Her vil vi peke spesielt pi mulighetene og mulige utfordringer som knyter seg til utviklingen av Bergmannsparken. Si tillater vi oss 6 peke ph at vfn erfaring er at slike innspillsrunder kan sikre at planen prioriterer innsatsomrider som innbyggere, nreringsliv og kulturliv ser seg tjent med, men det forplikter ogsi at de prioriteringene som en slik <bottom-up> prosess produserer faktisk blir hensyntatt i de endelige planene for en kultursatsing for Steinkjer fram mot202l fuie$t'm Bodil Vekseth Daglig leder -47-

48 -48-

49 -49-

50 9. Milepælsplan - framdriftsplan 9.1.Milepælsplan for planprogrammet medvirkningsprosesser beslutningspunkt Aug 2016 sept 2016 sept 2016 nov 2016 jan 2017 Oppstarts møte Innspill Politisk Adm. ledere Skriveperiode Innspill enhetsledere Møte m avd. leder Høringsfrist Pol. Sak utlegging planprogram Idemyldring Sentrale aktører Pol. Sak godkj. Planprogr. feb-mars 2017 mai 2017 mai 2017 juni/august 2017 august 2017 Skriving av plan, møter med relevante målog ressursgrupper Behandling HOK - høring Behandling FS høring Høringsperiode Pol. Sluttbehandling -50-

51 -51-

52 SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg oppvekst og kultur /4 Arkivsaksnr: 2015/5496 Klassering: 646/C10 Saksbehandler: Birgit Bjerkan KOMMUNENS PRIORITERING FOR NASJONAL TILSKUDDSORDNING MOT BARNEFATTIGDOM - GJENNOM BARNE-, UNGDOMS OG FAMILIEDIREKTORATET (BUFDIR ). Trykte vedlegg: Søknad fra Steinkjer turnforening åpen hall prosjektet. Søknad fra arbeidsgruppa for BUA Steinkjer. Vedlegg Åpen hall. Rådmannens forslag til vedtak: Steinkjer kommune prioriterer innkomne søknader på Barne-, ungdoms og familiedirektoratet sin tilskuddsordning mot barnefattigdom i henhold til kriteriene for ordningen slik: 1. BUA Steinkjer 2. Åpen hall Svein Åge Trøbakk fungerende rådmann Gunvor Aursjø utviklingssjef -52-

53 Saksopplysninger: Orientering om Bufdir og formålet for tilskuddsordningen. Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) forvalter Nasjonal tilskuddsordning mot barnefattigdom. Ordningen er et av flere tiltak som inngår i Barn som lever i fattigdom, regjeringens strategi ( ). Formålet med tilskuddsordningen er å motvirke og/eller dempe konsekvensene av fattigdom blant barn og ungdom. Det skal bedre mulighetene for at flere barn og ungdom skal få delta på viktige sosiale arenaer, som ferie og fritidsaktiviteter, uavhengig av foreldrenes inntekt og sosiale status. Tilbudet skal så langt det er mulig ha lave eller ingen kostnader. Søkeprosess Steinkjer kommune ble bekreftet som søker til ordningen 7.november 2016 og utlyste tilskuddsordningen lokalt via hjemmeside og facebook. Dette er et krav da alle potensielle aktører og frivillige organisasjoner skal ha like mulighet til å søke på tilskuddsordningen. Innen søknadsfristen 2.desember er det registrert to søknader via Steinkjer kommune. SØKER NAVN PÅ TILTAKET INNHOLD I TILTAKET HVEM RETTER TILTAKET SEG MOT Steinkjer BUA Steinkjer kommune Steinkjer turnforening Åpen hall prosjektet Gratis utlån av sports og fritidsutstyr til barn og ungdom. Gratis egenorganisert aktivitet, styres etter hvert av ungdom og ungdom skal selv være med å bestemme innholdet i aktivitetene. Barn og ungdom fra 0-25 år, som vokser opp i familier med svak familieøkonomi. Barn og unge fra år, som ikke er brukere av Steinkjerhallen i dag gjennom organisert idrett. SØKNADSBELØP TIL BUFDIR (for drift og utstyr) (til utstyr) Prioritering Foreliggende sak er påkrevd politisk behandling. Kommunen skal foreta en administrativ og politisk vurdering og prioritering av alle innkomne søknader. Bufdir kan gi tilskudd til alle tiltakene fra kommunen, men det skal settes opp i en prioritert rekkefølge fra kommunen. Refererer til pkt.2 i regelverket som omhandler kommunal forankring: "Kommunene/bydelene skal foreta en politisk og administrativ vurdering og prioritering av alle innkomne søknader etter at disse er oversendt fra Bufdir. Med dette menes at vurdering og prioritering enten gjøres i politisk utvalg/komite, eller gis en politisk og administrativ vurdering og prioritering av øverste politiske og administrative nivå. Dersom søknadene ikke behandles i politisk utvalg, må det legges ved en signert bekreftelse fra øverste politiske og administrative nivå. Med øverste politiske nivå menes ordfører, leder for bydelsutvalg eller byråd, og med øverste administrative nivå menes rådmann, bydelsdirektør eller kommunaldirektør. " "Prioriteringene bør gis på grunnlag av konkrete målsettinger for barne- og ungdomsarbeidet i kommunen og bydelen, og på bakgrunn av lokale levekårsutfordringer for barn og ungdom. Det anbefales at tiltakene som gis prioritet inngår i en helhetlig og samordnet barne- og ungdomspolitikk og i kommunen og bydelens planarbeid. Det skal legges til rette for at barn og ungdom kan delta og ha innflytelse i prioritering, planlegging og gjennomføring av tiltaket, der det er naturlig. " -53-

54 Saksvurderinger: Tiltak Vurdering 1 BUA Steinkjer I forbindelse med ny folkehelseplan i 2015 ble det i formannskapet ytret ønske om en utredning av muligheten for å opprette ei utstyrsbu i Steinkjer, lik ordningene som Levanger og Verdal har. Utredningen ble gjort av ei arbeidsgruppe som fremla rapport for hovedutvalget for oppvekst og kultur i juni Hovedutvalget og lokale bidragsytere ga klarsignal for oppstart. Steinkjer kommune inngikk en oppdrags avtale med Jarlegården Oppfølgingssenter der de er ansvarlig for drift av tilbudet, samt at det skal fungere som en arbeidspraksisplass for noen av Jarlegårdens brukere på vei mot ordinært arbeid. BUA Steinkjer ble åpnet BUA ordningen faller godt innenfor Bufdirs målgruppe og tiltaket gir barn og unge i Steinkjer en bred og god mulighet for deltakelse i sports og fritidsaktiviteter. Dette tilbudet vil gi økt fysisk og sosial aktivitet hos barn og unge uavhengig av sosial status og økonomi da dette tilbudet er gratis for målgruppen. Tiltaket fremmer god integrering, kommunen har det siste året hatt stor tilstrømning av flyktninger og innvandrere. Denne gruppen har i stor grad behov for tilgang på sports og fritidsutstyr, for å inkluderes og lettere ha mulighet for deltakelse i aktiviteter. Dette gjelder både i fritid og i skolehverdagen. Tiltaket er godt forankret i kommunen og vil i samhandling mellom enheter i kommunen og frivillige organisasjoner nå målgruppen i stor grad. Dette gjelder enhet barn og familie som blant annet omfatter skolehelsetjenesten, folkehelsekoordinator som er kommunens kontaktperson mot idretten gjennom idrettsrådet. Nav, flyktningetjenesten og kulturstab har kontakt med allmenkulturelle instanser i kommunen. Tiltaket har gode åpningstider, 3 dager i uken samt i alle skolens ferier og retter seg mot en bred aldersgruppe fra 0 25 år og oppover. Tiltaket er avhengig av midler fra Bufdir for å sikre den videre driften. BUA ordningen mangler sikre midler til 2.driftsår. 2 Steinkjer turnforening Åpen hall målet er at Steinkjerhallen kan bli brukt av alle barn og ungdom som ikke er brukere av hallen i dag og som ikke har tilgang til Steinkjerhallen gjennom organisert idrett. Dette skal være et gratis tilbud hver fredag og i vinterferien. Aldersgruppen tiltaket retter seg mot er fra år. Friidrettshall, turnhall og gymsal skal brukes i et spenn av aktiviteter som eks. basket, volley, turn, friidrett, klatring og lek. For å være et reelt alternativ til den sterkt voksenstyrte og organiserte idretten, skal det være et mål at aktivitet som tilbys i Steinkjerhallen i dette prosjektet skal være sterkt preget av ungdommens kontroll på egen aktivitet, med minimal -54-

55 voksen organisering. Ansvarsbevisste voksne vil være til stede. Tiltaket er ikke oppstartet, men underveis. Det er søkt støtte til blant annet Idrettsforbundet, og til flere lokale aktører i kommunen. Åpen hall ordningen går godt innenfor Bufdir sine kriterier, både med tanke på målgruppen, integrering og beskrivelse av samarbeidspartnere. Forankringen skal etableres i en styringsgruppe og de ser det som naturlig å søke om samarbeid med idrettsklubbene. Prosjektet skal inneholde samarbeid fra de miljøer som arbeider med ungdom i kommunen innen rusforebygging, skoler, Røde kors, fylkeslegen og helsesøstre. Uten en slik avtale settes ikke prosjektet i gang. Begge tiltakene er gode tiltak, som begge faller inn under tilskuddsordningens retningslinjer. BUA Steinkjer er avhengig av eksterne midler for å sikre videre drift. Dette tiltaket anbefales derfor prioritert først i eventuell tildeling av Bufdir midler. Tiltaket faller godt innenfor Bufdirs målgruppe og tiltaket gir barn og unge i Steinkjer en bred og god mulighet for deltakelse i sports og fritidsaktiviteter, og tiltaket fremmer god integrering og tilbudet kan benyttes både i skole og fritid. -55-

56 # N a s j o n a l t i l s k u d d s o r d n i n g m o t b a rn e f a tt i g d o m S Ø K N A D S I N F O R M A S J O N S ø k n a d s i d I n n s e n d t a v S i s t o p p d a t e rt S ø k e r U tl y s n i n g 6511 B I R G I T B J E R KA N S t e i n k j e r k o m m u n e N a s j o n a l t i l s k u d d s o r d n i n g m o t b a rn e f a tt i g d o m 2017 I N F O R M A S J O N O M T I L T A K E T N a v n p å t ilt a k e t B U A S t e i n k j e r S e n d e s s ø k n a d e n i n n a v s e n t r a ll e d d e t i e n f r i v i ll i g o r g a n i s a s j o n o g o p p fy l l e r k r a v e n e i p u n k t 1 b ) i r e g e l v e r k e t? N e i V e l g k o m m u n e d e r e s ø k e r g j e n n o m S ø k e r s k o n t o n u m m e r S t e i n k j e r k o m m u n e K o rt b e s k r i v e l s e a v s ø k e r S ø k e r e r S t e i n k j e r k o m m u n e i e t s a m a r b e i d e m e d J a r l e g å r d e n O p p f ø l g i n g s s e n t e r. J a r l e g å r d e n O p p f ø l g i n g s s e n t e r i S t e i n k j e r e r e t o p p f ø l g i n g s t i l b u d fo r m e n n e s k e r s o m ø n s k e r å a r b e i d e m e d e n d r i n g fo r å o p p n å e t l i v u t e n r u s a v h e n g i g h e t o g k r i m i n a l i t e t. J a r l e g å r d e n e r e t r u s fr i tt t il t a k s o m ti l b y r i n d i v i d u e l l t i l p a s s e t o p p f ø l g i n g t i l p e r s o n e r s o m s l i t e r m e d r u s o g k r i m i n a l i t e t, e ll e r s o m s t å r i f a r e fo r å f a l l e u t e n fo r s k o l e, a r b e i d s l i v, f a m i l i e o g s o s i a l t n e tt v e r k p å g r u n n a v s l i k e p ro b l e m e r. V i r k s o m h e t e n e r e n d e l a v S t i ft e l s e n K i r k e n s s o s i a l t j e n e s t e s o m e r e n i d e e l l, d i a k o n a l o g l a n d s d e k k e n d e s t i ft e l s e. D e a r b e i d e r a k t i v t fo r a t v i r k s o m h e t e n s k a l v æ r e p r e g e t a v h ø y fa g l i g k v a l i t e t o g e n t y d e l i g v e r d i p r o fi l. J a r l e g å r d e n O p p f ø l g i n g s s e n t e r h a r a n s v a r e t fo r d r i ft a v B U A S t e i n k j e r. B U A v i l i d e n fo r b i n d e l s e f u n g e r e s o m e n a r b e i d s p r a k s i s p l a s s f o r n o e n a v J a r l e g å r d e n s i n e b r u k e r e p å v e i m o t o r d i n æ rt a r b e i d. D e s k a l s t å fo r v e d l i k e h o l d o g d r i ft a v B U A s a m m e n m e d d a g l i g l e d e r. H a r d e r e s ø k t o m e l l e r m o tt a tt a n d r e s t a tl i g e m i d l e r t i l t i l t a k e t? N e i H a r d e r e f å t t s t ø tt e t i l t i l t a k e t g j e n n o m d e n n e t i l s k u d d s o r d n i n g e n t i d l i g e r e? N e i H v a s ø k e r d e r e o m t i l s k u d d t i l? T i l t a k s o m b i d ra r t i l a t b a rn o g u n g d o m b e r ø rt a v f a tt i g d o m s p ro b l e m e r o g d e r e s f a m i l i e r k a n d e l t a i k u l t u r - o g f r i t i d s a k t i v i t e t e r S k a l d e r e h a a k t i v i t e t fo r m å l g r u p p e n i n o e n a v s k o l e n s f e r i e r? J a I h v il k e f e r i e r s k a l d e r e h a a k ti v i t e t? P å s k e f e r i e V i n t e rf e r i e S o m m e rf e r i e H ø s tf e r i e J u l e f e r i e B E S K R I V E L S E A V T I L T A K E T -56-

57 H v a e r m å l s e t n i n g e n m e d t i l t a k e t? A l l e b a rn o g u n g d o m m e r u a v h e n g i g a v ø k o n o m i o g s o s i a l s t a t u s s k a l h a m u l i g h e t e n t i l å d e l t a j e v n l i g i m i n s t e n o r g a n i s e rt f r i t i d s a k t i v i t e t s a m m e n m e d a n d r e. M å l e t m e d ti l t a k e t e r a t f a m i l i e r m e d s v a k ø k o n o m i s k a l f å t i l g a n g t i l n ø d v e n d i g u t s t y r f o r å d e l t a i fr i ti d s a k t i v i t e t e r d e h a r i n t e r e s s e fo r. T i l t a k e t d e t s ø k e s o m h e r s k a l s t i m u l e r e t i l i n k l u d e r i n g o g d e l t a k e l s e i m e n i n g s fy l t f r i t i d fo r b a rn o g u n g e s o m i l i t e n g r a d b e n y tt e r s e g a v e k s i s t e r e n d e k u l t u r o g fr i ti d s t i l b u d p å g r u n n a v s v a k f a m i l i e ø k o n o m i. - T i l b u d e t h a r s o m m å l å b l i e t v a r i g t i l t a k / t i l b u d, m e d g o d e å p n i n g s ti d e r o g l e tt t i l g j e n g e l i g h e t. - E t a b l e r e o g v i d e r e u t v i k l e s a m a r b e i d e t u t m o t k o m m u n e n s fo r e b y g g e n d e t j e n e s t e r o g f r i v i ll i g e l a g o g o r g a n i s a s j o n e r. - M å l o m a t l a g o g fo r e n i n g e r s k a l m o t i v e r e s t i l å s k a p e a k t i v i t e t e r o g a r r a n g e m e n t i l a v t e r s k e l fo r m å l, B U A s k a l h a s o m f u n k s j o n å l e v e r e u t s t y r t i l a l l e t y p e r fr i t i d s a k t i v i t e t e r. - S t e i n k j e r k o m m u n e h a r i n n b y g g e r e, v i h a r s o m m å l i o p p s t a rt s å r e t å h a u tl å n, fo r d e l t p å l å n e d e l t a k e r e. B e s k r i v a k t i v i t e t e n e d e r e s k a l g j e n n o m f ø r e D e t e r i n o v e m b e r e t a b l e rt e n u t s t y r s s e n t ra l i S t e i n k j e r k o m m u n e, B U A S t e i n k j e r. D e t e r k j ø p t i n n n o e fr i t i d s u t s t y r t i l u l i k e fo r m å l fo r u li k e a l d r e o g s t ø r r e l s e r t i l u t l å n fo r a l l e. B U A S t e i n k j e r s k a l g i b a rn o g u n g e i S t e i n k j e r m u l i g h e t e n t i l å l å n e s p o rt s o g fr i t i d s u t s t y r g r a ti s. V i ø n s k e r å v i d e r e u t v i k l e d e tt e i T i l t a k e t e r p l a s s e rt s e n t r a l t i s e n t r u m a v b y e n i e t m 2 s t o rt l o k a l e. Å p n i n g s t i d e r e r 3 d a g e r i u k e n, fr a k l o g D e r s o m t i l t a k e t fr e m m e r i n t e r g r e r i n g, b e s k r i v h v o r d a n K o m m u n e n h a r d e t s i s t e å r e t h a tt s t o r ti l s t r ø m n i n g a v f l y k t n i n g e r o g i n n v a n d r e r e. D e n n e g r u p p e n h a r i s t o r g ra d b e h o v fo r t i l g a n g p å s p o rt s - o g fr i t i d s u t s t y r, fo r å b l i i n k l u d e rt o g l e tt e r e h a m u l i g h e t fo r d e l t a k e l s e i a k t i v i t e t e r. D e tt e i b å d e s k o l e o g fr i t i d. D e n n e m å l g r u p p e n r e k r u tt e r e s t i l t i l t a k e t g j e n n o m s a m a r b e i d e m e d s k o l e, b a rn e h a g e, i d r e tt s l a g, fl y k t n i n g e t j e n e s t e n o g fr i v i l l i g e o r g a n i s a s j o n e r i S t e i n k j e r. D e tt e a r b e i d e t k n y tt e s s a m m e n a v d a g l i g l e d e r fo r B U A, l e d e r fo r J a r l e g å r d e n o g k u l t u r k o n t o r e t. M Å L G R U P P E H v e m r e tt e r t i l t a k e t s e g s p e s i e l t m o t? T i l t a k e t e r s p e s i e l t r e tt e t m o t b a rn o g u n g d o m s o m v o k s e r o p p i f a m il i e r m e d s v a k ø k o n o m i. S t e i n k j e r k o m m u n e h a r o r d i n æ rt a s y l m o tt a k, " s u p e r m o tt a k " o g k o m m u n e n b o s e tt e r c a. 7 0 f l y k t n i n g e r h v e rt å r. F a m i li e r i m o t t a k o g b o s a tt e fl y k t n i n g e r v i l i e n p e r i o d e h a l a v i n n t e k t. T il t a k e t v i l o g s å v æ r e e t v i r k e m i d d e l fo r å g j ø r e d e t l e tt e r e fo r fl y k t n i n g e r å fo r s t å o g b l i e n d e l a v n o r s k k u l t u r. T i l t a k e t e r o g s å s p e s i e l t r e tt e t m o t b a rn o g u n g e s o m i k k e k o m m e r s e g u t i a k t i v i t e t p å g r u n n a v r u s p ro b l e m a t i k k, fy s i s k e o g p s y k i s k e p ro b l e m e r i f a m i l i e n d e r b a rn o g u n g e s b e h o v i k k e b l i r p r i o r i t e rt. H v il k e a l d e r g r u p p e r r e tt e r t il t a k e t s e g m o t? 0-5 å r å r å r å r R e t t e r t i l t a k e t s e g s p e s i fi k t m o t b a rn o g u n g d o m s o m v o k s e r o p p m e d fo r e l d re m e d r u s p ro b l e m e r / p s y k i s k e v a n s k e r? N e i A n t a l l j e n t e r i m å l g r u p p e n 250 A n t a ll g u tt e r i m å l g r u p p e n 250 A n t a ll f a m i l i e m e d l e m m e r i m å l g r u p p e n A n t a ll d e l t a k e r e u t e n fo r t i l s k u d d s o r d n i n g e n s m å l g r u p p e 7000 R E K R U T T E R I N G O G S A M A R B E I D P l a n fo r r e k r u tt e r i n g a v m å l g r u p p e n L e d e r v e d B U A S t e i n k j e r v i l l a g e e n s t r a t e g i s k p l a n o g h a k o n t a k t e n m e d b a rn e s k o l e r, b a rn e h a g e r, fl y k t n i n g e t j e n e s t e, a s y l m o t t a k e n e, n a v, u n g d o m s t j e n e s t e n, h e l s e s ø s t re, fr i v i ll i g e l a g o g o r g a n i s a s j o n e r s o m r ø d e k o r s,4 H o g i d r e tt s l a g e n e i k o m m u n e n. -57-

58 O p p g i a ll e s a m a r b e i d s p a rt n e r e o g g i e n k o rt b e s k r i v e l s e a v s a m a r b e i d e t V å r e n k o m d e t e n h e n v e n d e l s e f r a p o l i t i s k h o l d i S t e i n k j e r i t i l k n yt n i n g t i l b e h a n d l i n g a v fo l k e h e l s e p l a n e n, d e r d e t b l e b e s l u tt e t å u t r e d e o g s t a rt e a r b e i d e t m e d e t fo r p r o s j e k t a n g å e n d e o p p s t a rt a v B U A S t e i n k j e r. S o m m e r e n fi k k a r b e i d s g r u p p a k l a r s i g n a l f o r å o p p r e tt e t i l b u d e t f r a p o l i t i s k u t v a l g o g fr a ø k o n o m i s k e b i d r a g s g i v e rn e. S e n t r a l e l o k a l e r b l e s k a ff e t o g d a g l i g l e d e r a n s a t t. B U A S t e i n k j e r h a d d e o ffi s i e l l å p n i n g 2. n o v e m b e r V a l g e t o m o p p s t a rt b l e t a tt s e l v o m fi n a n s i e r i n g u t o v e r d r i ft 2. å r m a n g l e r. S t e i n k j e r k o m m u n e e r h o v e d s ø k e r o g i s a m a r b e i d e m e d J a r l e g å r d e n v i l v i l k o o r d i n e r e s a m h a n d l i n g e n i t i l t a k e t. I k n u t e p u n k t s f u n k s j o n e n t i l S t e i n k j e r k o m m u n e v i l v i i s a m h a n d l i n g m e l l o m e n h e t e r i k o m m u n e n o g fr i v i l l i g e o r g a n i s a s j o n e r p r ø v e å n å m å l g r u p p e n i s t o r g ra d. D e tt e g j e l d e r e n h e t b a rn o g f a m i l i e s o m b l a n t a n n e t o m f a tt e r s k o l e h e l s e t j e n e s t e n, fo l k e h e l s e k o o r d i n a t o r s o m e r k o m m u n e n s k o n t a k t p e r s o n m o t i d r e tt e n g j e n n o m i d r e tt s r å d e t, n a v, f l y k t n i n g e t j e n e s t e n o g k u l t u r s t a b s o m h a r k o n t a k t m e d a l l m e n k u l t u r e l l e i n s t a n s e r i k o m m u n e n. N a v S t e i n k j e r v i l b i d r a t i l å g j ø r e t i l t a k e t k j e n t, o g r e k r u tt e r e f l e r e b r u k e r e fr a m å l g r u p p e n t i l å b r u k e t i l t a k e t B U A S t e i n k j e r. I d r e tt s r å d e t i S t e i n k j e r v i l b i d r a t i l å s t i m u l e r e t i l fr i l u ft s li v s t il t a k o g i d r e t t s l a g t i l i n k l u d e r i n g, d e l t a k e l s e o g m e s t r i n g fo r m å l g r u p p e n i i d r e tt o g fr i l u t s l i v s t i l b u d. S a m a r b e i d e t e r u n d e r e t a b l e r i n g o g fo r a n k r e s a v d a g l i g l e d e r i B U A o g u t v i k l i n g s s j e f i S t e i n k j e r k o m m u n e. B U D S J E T T B u d s j e tt F i n a n s i e r i n g S t ø tt e fr a B u f d i r E g e n fi n a n s i e r i n g E vt. e g e n a n d e l fr a d e lt a k e r e A n d r e i n n t e k t e r / t i l s k u d d ( s p e s i fi s e r u n d e r ) D e l s u m B e l ø p U t g i ft e r L ø n n o g g o d t g j ø r e l s e t i l a n s a tt e E vt. l ø n n o g g o d t g j ø r e l s e t i l d e l t a k e r e T r a n s p o rt u t g i ft e r U t g i ft e r t i l i n n g a n g s b i ll e tt e r I n n k j ø p a v u t s t y r ( i n v e s t e r i n g ) H u s l e i e / s t r ø m / r e n h o l d A n d r e k o s t n a d e r ( s p e s i fi s e r u n d e r ) A n d r e a d m i n i s t r a s j o n s k o s t n a d e r D e l s u m B e l ø p T o t a l 0 S p e s i fi s e r e v e n t u e ll e a n d r e u t g i ft e r S p e s i fi s e r e v e n t u e ll e a n d r e i n n t e k t e r O P P S U M M E R I N G O G B E K R E F T E L S E K o rt o p p s u m m e r i n g a v til t a k e t B U A S t e i n k j e r e r e t s a m a r b e i d s p ro s j e k t m e l l o m S t e i n k j e r K o m m u n e o g J a r l e g å r d e n O p p f ø l g i n g s s e n t e r ( S t i ft e l s e n K i r k e n s S o s i a l t j e n e s t e ). B U A S t e i n k j e r e r l o k a l i s e rt i S t e i n k j e r s e n t r u m d e r fo r m å l e t e r å l e i e u t u t s t y r g r a t i s t i l b a rn o g u n g e i S t e i n k j e r K o m m u n e. T i l t a k e t s k a l s ti m u l e r e t il i n k l u d e r i n g o g d e l t a k e l s e i m e n i n g s fy l t fr i t i d fo r b a rn o g u n g e s o m i l i t e n g r a d b e n y tt e r s e g a v e k s i s t e r e n d e k u l t u r o g fr i t i d s t i l b u d p å g r u n n a v s v a k fa m i l i e ø k o n o m i. D e t b l e e tt a b l e rt i n o v e n b e r e n u t s t y r s s e n t r a l i S t e i n k j e r k o m m u n e, B U A S t e i n k j e r. D e t e r k j ø p t i n n n o e fr i ti d s u t s t y r t i l u l i k e fo r m å l fo r u l i k e a l d e re o g s t ø r r e l s e r t i l u tl å n f o r a l l e. V i ø n s k e r å v i d e r e u t v i k l e d e tt e t i l t a k e t i D e t e r e tt a b l e rt e n a r b e i d s g r u p p e f o r B U A S t e i n k j e r. -58-

59 J e g e r k j e n t m e d a t o p p l y s n i n g e n e i s ø k n a d e n e r g r u n n l a g fo r t i l d e li n g a v t i l s k u d d fr a s t a t e n, o g h a r s a tt m e g i n n i r e g e l v e r k e t fo r o r d n i n g e n. J e g b e k r e ft e r a t o p p l y s n i n g e n e i s ø k n a d e n e r k o r r e k t e, o g a t j e g e r k j e n t m e d v å r p l i k t t i l å m e l d e fr a o m e v e n t u e ll e e n d r i n g e r s o m k a n h a b e ty d n i n g fo r v e d t a k e t o m til s k u d d. K O M M E N T A R E R O G V E D L E G G K o m m e n t a r e r t i l s ø k n a d e n K o m m e n t a r ti l b u d s j e tt p u n k t e t e g e n fi n a n s i e r i n g : T il e n h v e r t i d v i l d e t v æ r e 3 b r u k e r e fr a J a r l e g å r d e n O p p f ø l g i n g s s e n t e r s o m h a r s i n a r b e i d s t r e n i n g s a r e n a p å B U A S t e i n k j e r. D e v i l b i d r a m e d k u n d e b e h a n d li n g, u tl å n, r e g i s t r e r i n g o g v e d l i k e h o l d a v u t s t y r. D e tt e v i l u t g j ø r e c a % s t i l l i n g. J a r l e g å r d e n v i l o g s å h o l d e B U A å p e n t 3 a v 4 l ø r d a g e r p r. m å n e d. D e tt e v i l b l i g j e n n o m f ø rt a v J a r l e g å r d e n s i n e a n s a tt e o g / e ll e r fr i v i ll i g e s o m b l i r r e k r u tt e rt u n d e rv e i s. H e r k a n d u l a s t e o p p e v e n t u e ll e v e d l e g g t i l s ø k n a d e n. 0 v e d l e g g -59-

60 #8296 Nasjonal tilskuddsordning mot barnefattigdom SØKNADSINFORMASJON Søknadsid 8296 Innsendt av TOR ELDAR VEIE Sist oppdatert Søker STEINKJER TURNFORENING Utlysning Nasjonal tilskuddsordning mot barnefattigdom 2017 INFORMASJON OM TILTAKET Navn på tiltaket Åpen hall - prosjektet Sendes søknaden inn av sentralleddet i en frivillig organisasjon og oppfyller kravene i punkt 1b) i regelverket? Nei Velg kommune dere søker gjennom Søkers kontonummer Steinkjer kommune Kort beskrivelse av søker Steinkjer Turnforening har ca 320 medlemmer i dag og ble etablert i Vi leier turnhall av Steinkjerhallen Har dere søkt om eller mottatt andre statlige midler til tiltaket? Nei Har dere fått støtte til tiltaket gjennom denne tilskuddsordningen tidligere? Nei Hva søker dere om tilskudd til? Tiltak som bidrar til at barn og ungdom berørt av fattigdomsproblemer og deres familier kan delta i kultur- og fritidsaktiviteter Skal dere ha aktivitet for målgruppen i noen av skolens ferier? Ja I hvilke ferier skal dere ha aktivitet? Vinterferie BESKRIVELSE AV TILTAKET Hva er målsetningen med tiltaket? Målsettingen er at Steinkjerhallen kan bli brukt av alle barn og ungdom som ikke er brukere av hallen i dag. Dette skal være et tilbud som er gratis og skal være preget av en stor grad av egenorganisert aktivitet. Vi har også fått med andre idrettslag som er brukere av hallen. Beskriv aktivitetene dere skal gjennomføre Vi satser på å ha et tilbud på fredager. På ettermiddagen Dersom tiltaket fremmer intergrering, beskriv hvordan Integrering er en av tingene som vi mener faller naturlig inn i et slikt tilbud. Vi får inn lokal ungdom og i tillegg går tilbudet også til innvandrere. MÅLGRUPPE Hvem retter tiltaket seg spesielt mot? De som ikke er brukere av Steinkjerhallen i dag. Hvilke aldergrupper retter tiltaket seg mot? år -60-

61 Retter tiltaket seg spesifikt mot barn og ungdom som vokser opp med foreldre med rusproblemer/psykiske vansker? Nei Antall jenter i målgruppen 200 Antall gutter i målgruppen 200 Antall familiemedlemmer i målgruppen 150 REKRUTTERING OG SAMARBEID Plan for rekruttering av målgruppen Vi har allerede vært i møte med elevrådene i begge ungdomsskolene i kommunen. I tillegg har vi vært i møte med elevrådet i Steinkjer Videregående skole Oppgi alle samarbeidspartnere og gi en kort beskrivelse av samarbeidet Steinkjer håndballklubb Steinkjer friidrettsklubb Beitstad il, turn Steinkjer kommune Steinkjer idrettsråd BUDSJETT Budsjett Finansiering Beløp Støtte fra Bufdir Egenfinansiering Evt. egenandel fra deltakere 0 Andre inntekter/tilskudd (spesifiser under) Delsum Utgifter Beløp Lønn og godtgjørelse til ansatte Evt. lønn og godtgjørelse til deltakere 0 Transportutgifter 0 Utgifter til inngangsbilletter 0 Innkjøp av utstyr (investering) Husleie/strøm/renhold Andre kostnader (spesifiser under) 0 Andre administrasjonskostnader 0 Delsum Total 0 Spesifiser eventuelle andre utgifter Husleie er her leie til Steinkjerhallen AS Da er det snakk om å leie innendørs friidrettshall og turnhall / gymsal Spesifiser eventuelle andre inntekter Tilskudd: Kommunen har bevilget kr ,- til prosjektet OPPSUMMERING OG BEKREFTELSE -61-

62 Kort oppsummering av tiltaket Dette skal være et gratis tilbud til alle de som ikke har tilgang til Steinkjerhallen gjennom organisert idrett. Det er meningen at det etterhvert skal være styrt av ungdom og ungdommen selv skal være med på å bestemme innholdet. Jeg er kjent med at opplysningene i søknaden er grunnlag for tildeling av tilskudd fra staten, og har satt meg inn i regelverket for ordningen. Jeg bekrefter at opplysningene i søknaden er korrekte, og at jeg er kjent med vår plikt til å melde fra om eventuelle endringer som kan ha betydning for vedtaket om tilskudd. Ja KOMMENTARER OG VEDLEGG Kommentarer til søknaden Legger med en fil som viser tidlig beskrivelse av prosjektet. Vi har startet opp med prosjektmøter nå. Og håper vi kan få alt på plass slik at vi kan starte opp på nyåret. Når vi har satt opp kr ,- for innkjøp av utstyr er dette utstyr som vi mener at vi trenger for å få et godt og alternativt opplegg som gjør at vi kan treffe bredt i tilbudet. Viser forøvrig til at Steinkjer kommune er meget positiv til dette prosjektet. Vi har også en representant i gruppa fra kommunen. Her kan du laste opp eventuelle vedlegg til søknaden. 1 vedlegg (PROSJEKT ÅPEN HALL.docx) -62-

63 Informasjon om vedlegg "PROSJEKT ÅPEN HALL.docx" Dokumentet "PROSJEKT ÅPEN HALL.docx" kunne ikke legges til i denne PDF'en. Dette kan skyldes feil eller dokumentrestriksjoner i filen. -63-

64 PROSJEKT ÅPEN HALL 1. Hovedmål med begrunnelse Uorganisert ungdom I alder 12 år og oppover er en stor del av ungdomskullet ikke deltagere/aktivisert i organisert idrettstilbud rundt 50 55% av 12/13 åringer, og opp mot 70 % fra 16 år og oppover, jfr Vegard Rangul HUNT forskningssenter (foredrag på Steinkjer VG, på idrettens dialogmøte 31/10 15). Ut over de private tilbud som kan kjøpes i hallen har da denne store gruppe i dag ikke tilgang til idrettsanlegget i Steinkjerhallen. Stat, fylke og kommune har gjennom et i all hovedsak ensidig samarbeidsprosjekt tillagt den organiserte frivillige idretten, gjennom NIF, et stort ansvar for å mobilisere norsk ungdom til fysisk aktivitet, bl.a. gjennom store direkte økonomiske overføringer og gjennom vesentlige tilskudd til offentlige idrettsanlegg. Både den organiserte idretten og det offentlige har i fellesskap ikke maktet å fordele sine innsatsmidler slik at det kommer alle ungdommer likt til gode. Spesielt i idrettsanlegg som Steinkjerhallen der tilgang krever medlemskap i organisert aktivitet, eller betydelig egen betalingsevne, er uorganisert ungdom avgjørende forsømt. Både det offentlige og idretten har et vesentlig ansvar for å bøte på denne forsømmelse. (En analogi er danske myndigheters idrettspolitiske prøveprosjekt i perioden , det såkalte IPIP, Idrætspolitisk Idèprogram, der de forsøkte å mobilisere ungdom gjennom å kanalisere midler til alternative aktivitetsløsninger også utenom det danske idrettsforbund et prosjekt som har gitt og som bør gi impulser til også norsk kultur-/idrettspolitikk.) Flyktninger/asylsøkere I Steinkjer som ellers i landet har vi i flere måneder opplevd en betydelig tilstrømming av barn og ungdom i form av asylanter og flyktninger. Integreringsarbeid synes viktig og umiddelbart nødvendig som aldri før. Gjentatte ganger de siste måneder er både frivillige organisasjoner og kommunale etater av regjeringen oppfordret til å ta ansvar. Deltagelse i ordinære organiserte idrettstilbud er økonomisk svært krevende for de fleste nyankommende. Likedan ser det også ut til at den norske idrettsmodellen er kulturelt utfordrende for mange. Et lavterskel tilbud både økonomisk og organisatorisk vil kunne være et viktig men krevende integreringsprosjekt. Egenkontroll egenstyring integrering. For å være et reelt alternativ til den sterkt voksenstyrte og organiserte idretten, skal det være et mål at aktivitet som tilbys i Steinkjerhallen i dette prosjektet skal bære sterkt preg av ungdommenes kontroll på egen aktivitet, med minimal voksen organisering. Det skal være ansvarsbevisste voksne tilstede og ha ansvar for tilrettelegging og forsvarlig gjennomføring, men aktiviteten skal søkes mot i all hovedsak egenstyring. Evt. integreringsarbeid vil være en betydelig del av de ansvarliges arbeidsfelt. -64-

65 Samarbeid Da et åpen hall prosjekt vil favne over et vidt spekter av idretter mangfold vil det være svært naturlig å søke mot samarbeid idrettsklubbene i mellom, der motivasjon til allsidig entusiastisk fysisk aktivitet skal være et selvfølgelig hovedmål, ikke konkurrerende rekruttering til egen idrett Også modellen med stor grad av egenstyring skal være et inspirerende prosjekt for den organiserte idretten. 2. Åpen hall en foreløpig beskrivelse Opplegg Leie friidrettshallen, turnhallen og gymsalen hver fredag gjennom vintersesongen (etter høstferie påske) mellom 1800 og Fri inngang for ungdom fra 12 år. Ingen instruksjon, eller organisering (dersom ikke ungdommene selv etterspør dette f.eks i turnhall, buldrevegg o.l.) Primært etterstrebe/legge til rette for fysisk aktivitet basket, volley, hånd/fotball, turn, friidrett, badminton, klatring, bordtennis, innebandy, lek (gjemsel, egne løsninger!) osv. Være «runde i kantene» med hensyn til sosiale løsninger/samlinger. Nødvendig antall voksne + unge hjelpere hver fredag. Ansvarlige skal være idemessig godt samkjørt og evaluere fortløpende. Høy fokus på integrering (altså ha i tankene tiltak mot segregering) Understreke og arbeide med ungdommenes eget ansvar for å bringe tiltaket videre som en positiv sosial, inkluderende og aktiv kveld. Hegra IL og Fram IL (Skatval) har begge organisert åpen hall i mange år med stort oppmøte og stor aktivitet. Begge steder har kommune vedtatt fri halleie. Begge har mange viktige erfaringer å formidle. Andre steder i landet som arrangerer tilsvarende fast gratis åpen hall; Kragerø, Haugerud IF i Oslo, Løten og Elverum bl.a. Økonomi Idrettsforbundet søkes om støtte til drift av idrettsskole kr Steinkjer Turnforening overfører integreringstilskudd(engangsbeløp) kr Røde Kors Ungdom har antydet at de ønsker å bidra Idrettsrådet kontaktes for å kartlegge mulige tilskudd og for å arbeide opp mot kommune/fylke om støtte til halleie. Steinkjerhallen har signalisert at de tilbyr gratis leie f.eks de 3 4 første ganger. Kostnad beregnes til i all hovedsak halleie hallen er kontaktet, men forhandling gjenstår. Styring: En styringsgruppe skal etableres. Så langt stiller ; - Røde Kors ungdom v/emma Ertsås (person ikke endelig bestemt) - Steinkjer turn v/torstein D. Johansen -65-

66 Samarbeid Huzet i Steinkjer er kontaktet ved Bjørn Gunnar Eriksson. De er meget positive til et slikt tiltak, og åpner for tett samarbeid, bl.a om besøk/informasjon på skolene. Prosjektet skal innebære samarbeid og råd/ støtte fra de miljøer som arbeider med ungdom i kommunen, rusforebygging, skoler, Røde kors, fylkeslegen, helsesøstre, idrettsklubber. Uten et slikt avtalt samarbeid settes ikke prosjektet i gang. Det understrekes at særidrettslagene bes om og «melde seg på» - ikke minst viktig for å skape en arena for refleksjon rundt barne-/ungdomsidretten; samarbeid, organiseringsgrad, medvirkning/medbestemmelse, allsidighet og frafallsproblematikk. Tiltaket må altså ikke fungere som en «sovepute» for fortsatt uendret drift, men snarere være en spore til samarbeid og refleksjon. NOEN MÅ TA ANSVAR DET FØRSTE SKRITT. Over er det vist til noe som kan oppfattes som et likefordelt ansvar for tiltak for de nevnte ungdomsgrupper. Idretten gjennom de enkelte idrettsklubber stiller seg ganske raskt i venteposisjon i påvente av en økonomisk spiselig løsning. Steinkjerhallen AS krever at både økonomi og samarbeid skal være på plass. Idrettsråd og videre kommune kan stille seg avventende i påvente av et gjennomarbeidet og tilsluttet prosjektforslag. På den måten kan prosjektet effektivt «treneres», og prosessen blir unødvendig tung. Kommune og fylke kan ta ansvar og garantere økonomi og tilgang til hall, under forutsetning av at en gjennomarbeidet prosjektplan med tilslutning fra alle nevnte aktører foreligger. Det vil lette den videre prosess vesentlig, og øke mulighet for at prosjektet realiseres på en grundig måte. 17/12 15 Torstein Dahl Johansen Styremedlem og integreringsansvarlig i Steinkjer Turnforening -66-

67 SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg oppvekst og kultur /5 Arkivsaksnr: 2013/78 Klassering: B20 Saksbehandler: Elisabeth Jonassen STRATEGI FOR Å REDUSERE SPESIALPEDAGOGISK HJELP I BARNEHAGE OG SPESIALUNDERVISNING I SKOLE SLUTTEVALUERING Trykte vedlegg: Strategi for å redusere spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning i skole Sluttevaluering. Ikke trykte vedlegg: Strategi for å redusere spesialpedagogisk hjelp i barnehage og spesialundervisning i skole, HOK ( og ) Underveisevaluering 2014, HOK ( ) Underveisevaluering 2015, HOK ( ) Rådmannens forslag til vedtak: 1. Sluttevalueringen av Strategi for å redusere spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning i skole tas til orientering. 2. Sluttevalueringen legges til grunn for videre arbeid på området. Svein Åge Trøbakk fungerende rådmann -67-

68 Saksopplysninger: Bakgrunn Under budsjettbehandlingen i desember 2011 vedtok kommunestyret følgene: Ressursene til spesialundervisning i kommunen utgjør en stor og økende andel av de totale undervisningsressursen i kommunen. Det er dessverre også slik at ressursbruken blir større jo eldre elevene blir. Det er et mål å snu denne utviklingen, og å sikre at spesialundervisning blir gitt på et tidligst mulig tidspunkt. Rådmannen bes om å legge fram en sak for hovedutvalg for Oppvekst og kultur som beskriver situasjonen nærmere, og som angir en strategi for hvordan utviklingen kan snus. Situasjonen i PPT må være en del av denne saken. Fra 2013 er det i økonomiplanen forutsatt en økonomisk innsparing på 1,5 mill. og fra mill. på spesialundervisning i barnehage og skole. Under budsjettbehandlingen i desember 2012 vedtok kommunestyret følgende merknader og føringer: Satsing på tidlig leseopplæring skal ha hovedprioritet i grunnskolen. Kommunestyret forventer en tett og konsekvent oppfølging av den enkelte skole for å sikre reell progresjon i leseopplæringen. Ressursene til etter- og videreutdanning av lærerne skal ha dette som hovedformål. Det vises dessuten til premissene i skolestruktursaken. Det har vært en tydelig ambisjon at frigjorte ressurser i størst mulig grad skal gå til å styrke grunnskolen. Det legges derfor inn to nye lærerårsverk fra høsten Ressursøkningen målrettes mot få skoler, og behovet til særlig de to største barneskolene må vektlegges. Hovedutvalg for oppvekst og kultur beslutter den endelige fordelingen. Det bes om at det legges fram en sak for hovedutvalget som tydeliggjør strategier og konkrete tiltak for styrket leseopplæring. Politisk behandling av strategi for å redusere spesialpedagogisk hjelp i barnehage og spesialundervisning i skole Hovedutvalg for oppvekst og kultur gjorde følgende vedtak Framlagte strategi for å redusere spesialpedagogisk hjelp i barnehage og spesialundervisning i skole legges til grunn for arbeidet med å snu den negative utviklingen, og å sikre at spesialundervisning blir gitt på et tidligst mulig tidspunkt. 2. Tiltaksplanen gjennomføres i tråd med pkt 5.2 i framlagte strategi. 3. Det legges fram en underveisevaluering høsten 2014 og sluttevaluering innen utgangen av Det skal foretas en gjennomgang av hva som skal være prøvd av tilpasset opplæring i skole og barnehage før sakkyndig vurdering startes. Dette for også å bidra til kompetanseheving av eget personale 5. Det skal foretas en gjennomgang av myndighetsstrukturen knyttet til enkeltvedtak slik at man sikrer at man har en myndighetsstruktur som bygger opp om målsettingen i strategien 6. Det skal foretas en gjennomgang som sikrer en tett evaluering av utvikling av hjelpebehov der vedtak er fattet 7. Ressursfordelingsmodellen endres slik at den har i seg incitamenter som støtter opp om en målsetting om en reduksjon i spesialundervisningen 8. Ambisjonsnivået for reduksjonen i spesialundervisning for planperioden skal tallfestes 9. Det må lages en form for organisering av spesialpedagogisk hjelp i barnehagen som sikrer kompetanseheving av de ansatte, foreldrenes valgfrihet og unødig stigma Strategien ble lagt fram på nytt for hovedutvalg oppvekst og kultur den Hovedutvalget gjorde følgende vedtak: 1. Strategi for å redusere spesialpedagogisk hjelp i barnehage og spesialundervisning i skole er revidert i hht hovedutvalgets vedtak under sak 13/ Framlagte strategi legges til grunn for arbeidet med å snu den negative utviklingen, og å sikre at spesialundervisning blir gitt på et tidligst mulig tidspunkt. -68-

69 2. Tiltaksplanen gjennomføres i tråd med pkt 5.2 i framlagte strategi. 3. Det legges frem en underveisevaluering våren 2014 og våren 2015 og en sluttevaluering i Administrasjonen sjekker ut muligheten til et forsøk i grunnskolen for å prøve ut et lavterskel tilrettelagt opplæringstilbud etter modell av "Brua" i et partnerskap med Oppvekstprogrammet eller andre aktuelle partnere. 5. Hovedutvalget for oppvekst og kultur ber seg forelagt kontrollutvalgets vedtak og KomRev`s rapport om spesialundervisning på neste møte. Dette i forhold til å kunne ta stilling om den inneholder anbefalinger som bør få konsekvenser for den fremlagt strategi. Underveisevaluering Evaluering våren 2014 ble oppsummert slik i saksframlegget til hovedutvalget: Den vedtatte strategien for å redusere spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning har vist seg å være et godt utgangspunkt for å arbeide med prosesser og tiltak på dette området. Det jobbes parallelt med mange ulike tiltak, og det er noe ulik framdrift på disse. Det er for tidlig å si noe bastant om effekt av tiltakene. Det som imidlertid er tydelig er at fokus på tilpassa opplæring innenfor den ordinære undervisningen har gitt som resultat at flere elever får tilpasset opplæring innenfor klassefellesskapet. Andelen elever med spesialundervisning i grunnskolen har flatet ut, eller gått litt ned. Den samme effekten er ikke oppnådd på barnehageområdet så langt. Det er påstartet arbeid med å planlegge nye tiltak både innenfor skole og barnehage allerede fra høsten 2014 for å nå ønsket effekt. Gode erfaringer fra andre kommuner vil være med å danne utgangspunktet for tiltakene. Våren 2015 var oppsummeringen slik: Det er fortsatt knyttet utfordringer til ressursbruken til spesialpedagogisk hjelp i barnehage. Ressursbruk til spesialundervisning i skolene i kommunen er noe redusert og er under kontroll. Vi har i liten grad greid å snu utviklingen slik at spesialundervisning gis på et tidligere stadium. Trenden på nasjonalt plan er også at andelen elever som får spesialundervisning er økende med elevenes alder, men Steinkjer skiller seg fra nasjonen ved at økningen av spesialundervisning er stor på mellomtrinnet. Følgende anses som suksessfaktorer i det videre arbeidet: Styrke det ordinære barnehagetilbudet/opplæringstilbudet Tidlig innsats Kvalitet i spesialpedagogisk hjelp/spesialundervisning Implementering av leseutviklingsverktøyet SOL Fokus på læringsmiljø God ledelse i alle ledd Samhandling og samarbeid Sluttevaluering I sluttrapporten er det med utgangspunkt i Strategi for å redusere spesialpedagogisk hjelp i barnehage og spesialundervisning i skole , foretatt en evaluering av hovedmålsettingene i strategien ved å benytte på forhånd satte indikatorer. Det er videre gjort rede for organisatoriske tiltak, kompetansetiltak og andre relevante tiltak som er effektuert i lys av strategien. Målsettinger med strategien var følgende: Mål 1: Redusere kostnader til spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning Måloppnåelse skulle ses opp mot følgende indikatorer: Barnehage: *Gjennomsnittlig ant. timer med spesialpedagogisk hjelp pr. barn med vedtak skal være i tråd med landsgjennomsnittet Skole: *Andelen elever med vedtak 5-1 reduseres til 9 % i 2014 og til 7 % i 2016 *Andelen timer til spesialundervisning i forhold til totalt timetall -69-

70 *Utviklingen av andelen elever med spesialundervisning pr. trinn *Ressurser til spesialundervisning i andre kommuner PPT: *Antall henvisninger fra barnehage og skole *Antall aktive saker Hovedfunn knyttet til mål 1: Andelen barn med vedtak om spesialpedagogisk hjelp har økt fra 2,4 prosent i 2012 til 3,0 prosent i Utviklingen følger landsgjennomsnittet. På tross av dette er ressursbruken til spesialpedagogisk hjelp i barnehage noe redusert fra Dette skyldes at gjennomsnittlig antall årstimer til spesialpedagogisk hjelp har gått noe ned. Ressursbruken til spesialundervisning i skolen er redusert med 3 mill. kroner fra 2012, noe som tilsvarer om lag 5 årsverk. Andelen elever med spesialundervisning i skolen har gått ned fra 10,5 prosent i til 8,4 prosent i Det er i all hovedsak på ungdomstrinnet denne nedgangen gjør seg gjeldende. Mål 2: Effektiv organisering av spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning i barnehage og skole med vekt på tidlig intervensjon Måloppnåelse skulle ses opp mot følgende indikatorer: Barnehage: *Antall barnehager med spesialpedagogisk hjelp *Systematisk organisering av veiledning av personalet i barnehagen *Grad av samordning av ressurser *Antall tjenestesteder for spes.ped.ansatte Skole: *Antall/andel lærere som underviser i spesialundervisning *Ressurser avsatt til intensiv opplæring og fleksibel bruk (Styrking, 1-3) *Andel ressurser til spesialundervisning ved ressursfordeling *Andel elever som får spesialundervisning organisert i klassen PPT: *Deltagelse i planlegging og organisering av spesialundervisningen ved skolene *Andel ressurser brukt til systemrettet arbeid *Saksbehandlingstid Hovedfunn knyttet til hovedmål 2: Spesialpedagogisk hjelp i barnehage samordnes i liten grad. I barnehager der flere barn har spesialpedagogisk hjelp, samordnes ressursene der dette er hensiktsmessig ut fra det enkelte barns behov. Elever med spesialundervisning får, i motsetning til tidligere, i hovedsak sin opplæring i klassen/gruppen. Intensiv opplæring og fleksibel organisering med vekt på tidlig innsats, er styrket i perioden. Samarbeidet mellom PPT og barnehager og skoler er styrket. Barn/elever får raskere bistand fra PPT. PPT sin rolle i systemrettet arbeid er styrket. -70-

71 Mål 3: Forbedre kvaliteten på tilpasset opplæring innenfor ordinært opplæringstilbud, samt innenfor spesialpedagogisk hjelp/spesialundervisning Måloppnåelse skulle ses opp mot følgende indikatorer: Barnehage: *Foresattes fornøydhet med barnehagens tilrettelegging for språkutvikling og læring (KS: Brukerundersøkelse barnehage) *Kvalitet på veiledning av personalet i barnehagen *Kvalitet i tiltakskjeden (henvisning, IOP, halvårsrapport, foreldresamarbeid) Skole: *Andelen elever under kritisk grense på 2. trinn i lesing *Andelen elever på nivå 1 i lesing 5. trinn *Andelen elever på nivå 1 og 2 i lesing på 8. og 9. trinn *Elevenes fornøydhet med tilpasset opplæring (Elevundersøkelsen) *Foresattes fornøydhet med tilpasset opplæring (Foreldreundersøkelsen) *Andelen lærere med spes.ped. kompetanse *Kvalitet i tiltakskjeden (henvisning, IOP, halvårsrapport, foreldresamarbeid) PPT: *Kvalitet i tiltakskjeden (sakkyndig vurdering, foreldresamarbeid) *Andel ressurser til systemrettet arbeid Hovedfunn knyttet til hovedmål 3: Resultater fra Elevundersøkelsen knyttet til tilpasset opplæring viser positiv utvikling. Resultater på nasjonale prøver i lesing er noe forbedret i perioden. Kvaliteten i tiltakskjeden for spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning er styrket. Spespedstrategien skisserer en rekke tiltak innenfor hovedområdene organisering og kompetanse som skulle iverksettes for å nå målene. Underveis i arbeidet er det kommet til andre tiltak i tillegg. Sluttrapporten redegjør for iverksatte tiltak. Saksvurderinger Ressursbruken til spesialpedagogisk hjelp i barnehage og spesialundervisning i skole er redusert noe i perioden. Andelen barn som mottar spesialpedagogisk hjelp følger landsgjennomsnittet og andelen elever som mottar spesialundervisning har blitt redusert. Andelen elever med spesialundervisning har i liten grad endret seg på barnetrinnet, og er fortsatt betydelig høyere enn landsgjennomsnittet på mellomtrinnet. Organiseringen av spesialpedagogisk hjelp i barnehage gir grunnlag for en mer effektiv drift gjennom opprettelse av ressursbarnehager. I skolen har det vært en betydelig økning i andelen elever som får sin spesialundervisning organisert i klassefellesskapet. Intensiv opplæring og fleksibel organisering med vekt på tidlig innsats, er styrket i perioden. Resultater fra Elevundersøkelsen knyttet til tilpasset opplæring og resultater fra nasjonale prøver i lesing viser positiv utvikling. Kvaliteten i tiltakskjeden for spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning er styrket. Det har i perioden blitt igangsatt ulike tiltak. Metodene og tiltakene det har vært jobbet med, er i stor grad basert på et bredt perspektiv på tilpasset opplæring. Dette innebærer blant annet inkludering, kollektive tilnærminger i undervisningen, samarbeidsorientert skolekultur og fokus på kontekstuell forståelse av elever med utfordringer i skolen. Innføring av leseutviklingsprogrammet SOL, organisering av spesialundervisning innenfor klassefellesskapet, opprettelse av ressursteam oppvekst og innføring av samhandlingsmøter er eksempler på dette. Parallelt har skolene arbeidet systematisk med utvikling av elevenes læring og læringsmiljø bl.a. på grunnlag av tilgjengelige kartlegginger. -71-

72 Utviklingsarbeid tar tid, og rådmannen mener det er viktig å videreføre det systematiske arbeidet som er iverksatt i avdeling for oppvekst. Når det gjelder utfordringer framover, er det noen områder som peker seg ut med bakgrunn i rapporten. På barnehageområdet må organiseringen av ressursbarnehager videreutvikles med mål om bedre kvalitet og effektiv ressursutnyttelse. På skoleområdet er det en bekymring at andelen elever med spesialundervisning øker kraftig fra 1. til 7. trinn. Rapporten gir ingen klare indikasjoner på hva årsaken til dette er. Rådmannen mener at det i det videre arbeidet må settes fokus på å redusere andelen elever med spesialundervisning på mellomtrinnet. Et viktig grep for å snu utviklingen særskilt på mellomtrinnet vil være å opprettholde tiltak som er iverksatt for å bedre ordinær opplæring. Videre vil det være viktig å videreføre tett samhandling mellom PPT og enhetene, samt godt tverrfaglig samarbeid. Et godt omsorgs- og læringsmiljø for alle barn og elever, hvor prinsippet om å gi rom for alle og ha blikk for den enkelte, skal danne fundamentet for det videre arbeidet. Sluttevalueringen legges til grunn for videre arbeid på området. -72-

73 g Steinkjer kommune s1ein<je2 åpen. IVS 09 glad Strategi for å redusere spesialpedagogisk hjelp i barnehage og spesialundervisning i skole STRATEGI FOR A REDUSERE SPESIAlPEDAGOGISK HIElP I BARNEHAGE OG SPESIALUNDERVISNING I SKOLE / nam -I-uzsatw-«:1 kr uovwuæ :5 5:! 33:! SLUTTEVALUERING Avdeling for oppvekst 2017 U Steinkjer kommune J'- -73-

74 1. INNLEDNING Bakgrunn Oppbygging av sluttevalueringsrapporten Z. PRESENTASJON OG VURDERING AV HOVEDMÅLSETTINGER ficvvedrfiai ll llectlsere <z>sthaoer t soesa oesagazg fies og spes aiwcerviir og Barnehage: Skole PDT: Hovedfunn for hovedmål Hovear-"al 2: Effektiv cfganiseong av soesiaioeciago sk 'veie og spesiaioodefifisfvng i barnehage og skole vekt så i Chg r fe ver :sj<)" Barnehage Skee GU P".....1O Hovedfunn under hovedmål Hovedmål 3: Forbedre kvaliteten på tilpasset opplæring innenfor ordinært opplæringstilbud, samt innenfor spesialpedagogisk hjelp/ spesialundervisning Barriehage Skole: PPT: Hovedfunn under hovedmål TILTAK Organisatoriske tiltak Kompetansetiltak Andre relevante tiltak som er gjennomført i perioden AVSLUTNING

75 1. INNLEDNING 1.1 Bakgrunn Strategi for å redusere spesialpedagogisk hjelp i barnehage og spesialundervisning i skole ble vedtatt i Hovedutvalg for oppvekst Strategien ble utarbeidet med bakgrunn i vedtak i Kommunestyret i desember 2011 og i desember 2012, hvor ressursbruken knyttet til spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning ble satt i fokus, etter en sterk økning i andelen barn med behov i perioden etter 2005, og mange store vedtak i Steinkjer sammenlignet med Iandsgjennomsnittet. Strategidokumentet beskriver inngående situasjonen i Steinkjer slik den var i , og henviser til forskning som grunnlag for tiltak i perioden Strategien beskriver tre hovedmål med indikatorer for måloppnåelse, fem tiltak for bedre organisering, samt fem tiltak for bedre organisering. Oppbygging av sluttevalueringsrapporten I denne sluttevalueringsrapporten vil strategiens tre hovedmålsettinger og tilhørende indikatorer for måloppnåelse bli presentert og vurdert. Det vil også bli gjort rede for status for organiserings- og kompetansetiltak skissert i strategien samt for andre relevante tiltak som er gjennomført i perioden. Denne evalueringen vil ta utgangspunkt i nevnte mål og tiltak, sammen med underveisevaluering 2014 og fra 2. PRESENTASJON OG VURDERING AV HOVEDMÃLSETTINGER x. Z ' \«'. l SQ _/\J - agt 1. Redusere l<osi^aaeff spes e oeaagoe~s< en og soesialuodervisning V V.i _, Indikator 1: Gjennomsnittlig antall timer med spesialpedagogisk hjelp pr. barn med vedtak skal være i tråd med landsgjennomsnittet Gjennomsnittlig antall årstimer per barn med vedtak økte fra 398 årstimer til 488 årstimer fra høsten 2012 til høsten 2013 (GSI). Videre var det en nedgang i 2014 og 2015, før tallet steg igjen til 424 årstimer for Det har tidligere vært naturlig å sammenligne med Iandsgjennomsnittet på antall årstimer per barn med vedtak, men disse tallene beregnes ikke lenger i de nasjonale statistikkene. Ressursbruken til spesialpedagogisk hjelp i barnehage har variert fra 5,1 mill. kroner i 2011 til 7,5 mill. kroner i 2016 med en topp i 2014 på 8,3 mill. kroner. Økningen kom hovedsakelig fra 2011 til Tallene er ikke korrigert for generell prisvekst, noe som indikerer en viss reell reduksjon etter

76 Antall barn med vedtak om spesialpedagogisk hjelp i barnehage Antall barn som får spesialpedagogisk hjelp i barnehager i Steinkjer har økt fra Andelen barn med vedtak om spesialpedagogisk hjelp har økt fra 2,4 prosent i 2012 til 3,0 prosent i Utviklingen følger landsgjennomsnittet. Gjennomsnittlig antall timer med spesialpedagogisk hjelp pr. barn med vedtak Diagrammet viser utviklingen i Steinkjer kommune. Skole, Indikator 2: Ande/en elever med vedtak etter 5-1 reduseres ti/ 9 % i 2014 og ti/ 7 % i 2016 Andelen elever med spesialundervisning etter enkeltvedtak i Steinkjer er redusert fra 10,5 %i skoleåret til 8,4 % for skoleåret I samme periode har landsgjennomsnittet gått ned fra 8,6 % til 7,8 %. Steinkjer kommune har altså hatt en sterkere reduksjon enn gjennomsnittet for landets kommuner. Målet om å redusere andelen til 7 % i 2016 er ikke nådd, men utviklingen de senere år har vært positiv, og det ser ut til å være realistisk med en stabilisering på dagens nivå, eventuelt videre nedgang

77 Andel elever med vedtak om spesialundervisning ' Hate landet -O-Steinkjer Barneskolene har hatt en relativt stabil andel elever med spesialundervisning i perioden. Det er, og har vært, store variasjoner mellom disse skolene. Flere barneskoler har gjennom hele perioden hatt en andel under landsgjennomsnittet. På ungdomstrinnet har det vært en vesentlig nedgang fra et relativt høyt nivå. Barneskoler >175 elever o Beitstad -0-Egge -o-mære o Steinkjer Tabellen viser utviklingen av andelen elever med vedtak om spesialundervisning på de fire største barneskolene. Steinkjer skole og Egge barneskole har i perioden variert over et gjennomgående lavere nivå enn Beitstad skole og Mære skole, som begge ligger over gjennomsnittet for Steinkjer kommune

78 Barneskoler <175 elever s, A n:._ - i:. ~ 111,11, s» _ 1: 1 I r-binde -o Byafossen -0--Kvam 4-- ml -0-Ogndal o Skarpnes Tabellen viser utviklingen av andelen elever med vedtak om spesialundervisning på de seks minste barneskolene i Steinkjer. På grunn av lavere elevtall er variasjonene i perioden betydelig større ved de minste skolene enn ved de største skolene. Dette gir ikke vesentlige utslag for kommunen som helhet. Ungdomsskoler Egge o Steinkjer Begge ungdomsskolene har hatt en vesentlig nedgang i andelen elever med spesialundervisning siden Steinkjer Montessoriskole Steinkjer kommune har ansvar for spesialundervisning også til elever ved Steinkjer Montessoriskole. Skoleåret var andelen elever med enkeltvedtak om spesialundervisning i underkant av 20 prosent. inneværende skoleår er andelen elever med enkeltvedtak om spesialundervisning rundt 9 prosent

79 /ndikator 3: Andelen timer til spesialundervisning ifornold til totalt timetall Andelen timer til spesialundervisning har i stor grad sammenheng med indikator 2. Andelen er noe redusert på trinn og trinn i Steinkjer de siste årene. På trinn er andelen stabil eller noe økt. Sammenlignet med Iandsgjennomsnittet er ressursbruken til spesialundervisning i Steinkjer gjennomgående høyere på barnetrinnet, mens den ligger på Iandsgjennomsnittet på ungdomstrinnet. indikator 4: Utvik/ingen av andelen elever med spesialundervisning pr. trinn Fordelingen av elever med vedtak på ulike trinn har over de siste årene vært noe forskjellig i Steinkjer sammenlignet med landet som helhet. Mens andelen erjevnt økende med alder på landsstatistikken, ser vi i Steinkjer en topp på mellomtrinnet. Det er vanskelig å fastslå årsaken med stor sikkerhet, men det antas at praksis tidlig i skoleløpet bidrar til å synliggjøre faglige utfordringer ved overgangen til mellomtrinnet. Det kan være at økt ressursbruk i de første skoleårene demmer noe opp for behovet for spesialundervisning, og at dette dermed kommer bedre til syne på trinn. Det kan også være at det råder en «vente og se-holdning» som skaper et økt trykk når fagstoffet blir mer komplisert midt i barneskoleløpet. Elever med vedtak fordelt på trinn o Steinkjer o-steinkjer Hele landet TRINN TRINN TRINN TRINN TRINN TRINN TRINN TRINN TRINN TRINN Utviklingen i Steinkjer, sammenlignet med Iandsgjennomsnittet, har gått fra et jevnt, høyt nivå på alle årstrinnene i til sterkt varierende andel på de ulike årstrinnene i Andelen i Steinkjer er i dag samlet sett høyere enn landet på barnetrinnet, mens den generelt er en del lavere enn landet på ungdomstrinnet. indikator 5: Ressurser til spesialundervisning i andre kommuner Steinkjer kommune har de siste årene hatt 40-50fosterhjemsplasserte elever i andre kommuner. Om lag 2/3 av disse elevene har vedtak om spesialundervisning. Nedenfor følger en oversikt over utgiftene til denne spesialundervisningen ,4 mill. kr 6,5 mill. kr 7,5 mill. kr 8,2 mill. kr 9,3 mill. kr 10,8 mill. kr 9,7 mill. kr* *Budsjetterte utgifter 6-79-

80 Tabellen viser at det det har vært en jevn økning i ressurser til spesialundervisning knyttet til fosterhjemsplasserte elever i andre kommuner til og med Til og med 2015 har utgiftene økt betydelig utover det som kan forventes i forhold til lønns- og prisvekst. Utgiftene styres i stor grad av antall omsorgsovertakelser og behovet for spesialundervisning for disse elevene. Fra 2015 har antall omsorgsovertakelser gått ned, og utgiftene er tilsvarende redusert. DPT Indikator 6: Anta// henv/sningerfra barnehage og sko/e Antall henvisninger Grafen viser at antall henvisninger til PPT har blitt betydelig redusert fra 2015 til l fra å ligge på mellom 126 og 175 henvisninger per år ble det i 2016 henvist 92 saker til PPT. Hvis man ser bak tallene begynte nedgangen allerede i Vi opplevde da en økning i antall barn som ble henvist til logoped for uttalevansker. Dette har avtatt i Det har vært en målsetting å redusere antall aktive saker i PPT. Framtiden vil vise om nedgangen i 2016 vedvarer, og dermed også innvirker på antall aktive saker. /rzd/kator 7: Antal/ okt/ve saker Antall aktive saker Antallet aktive saker i PPT har variert mellom 463 og 521 i perioden, med telledato 1. desember. Dette må kunne sies å være relativt stabilt, og viser at PPT forholder seg til en stor saksmengde. I 2016 er 487 saker aktive hos PPT. Dette viser en svak nedgang i antall saker sammenlignet med tidligere år. Reduksjon i antallet aktive saker er fortsatt en prioritert målsetting hos PPT

81 Hovedfunn for hovedmål 1 0 Andelen barn med vedtak om spesialpedagogisk hjelp har økt fra 2,4 prosent i 2012 til 3,0 prosent i Utviklingen følger landsgjennomsnittet. 0 Til tross for dette er ressursbruken til spesialpedagogisk hjelp i barnehage noe redusert fra Dette skyldes at gjennomsnittlig antall årstimer til spesialpedagogisk hjelp har gått noe ned. 0 Andelen elever med spesialundervisning i skolen har gått ned fra 10,5 prosent i til 8,4 prosent i Det er i all hovedsak på ungdomstrinnet denne nedgangen gjør seg gjeldende. 0 Ressursbruken til spesialundervisning i skolen er redusert med 3 mill. kroner fra 2012, noe som tilsvarer om lag 5 årsverk. Hovedmål 2: Effektiv organisering av spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning i barnehage og skole med vekt pa tidlig intervensjon Bameliage' /ndikator 8: Anta/i barnehager med spesia/pedagogisk hjelp Per mai 2014 hadde 24 barnehager barn som mottok spesialpedagogisk hjelp, og per mai 2015 var tallet 20. Perjanuar 2017 har 18 barnehager barn med spesialpedagogisk hjelp. Ett barn får i tillegg til dette spesialpedagogisk hjelp hjemme. Steinkjer kommune har valgt å tilby spesialpedagogisk hjelp i den barnehagen der barnet går. Indikator 9: Systematisk organisering av vei/edning av persona/et i barnehagen Spesialpedagogen veileder barnehagepersonalet, og veiledningen er i stor grad satt inn på i den enkelte spesialpedagog/barnehage sine planer. Veiledning av pedagogisk personale har vært satt på dagsorden i møter med spesialpedagoger og styrere. Fra høsten 2015 ble organisering av spesialpedagogisk hjelp lagt til tre ressursbarnehager. Dette har ført til at det er etablert strukturer med faste møtepunkt for samarbeid og veiledning. indikator 10: Grad av samordning av ressurser Det er utfordrende å samordne spesialpedagogisk hjelp i barnehage på den måten at flere barn deler ressurs. De 35 barna som har spesialpedagogisk hjelp er fordelt på 18 ulike barnehager, hvor seks barnehager har kun ett barn med vedtak om spesialpedagogisk hjelp. Det er nå en viss grad av samordning i barnehager som har flere barn med spesialpedagogisk hjelp og der dette er mulig ut fra barnas behov. indikator 11: Antal/ tjenestesteder/for spespedansatte Med den nye organiseringen har spesialpedagogene fått tilhørighet til en ressursbarnehage. Spesialpedagogene kan fortsatt ha 1-3 tjenestesteder per år. I de aller fleste tilfeller tjenestegjør spesialpedagogene i en eller to barnehager, men i enkelte tilfeller er det nødvendig å fordele jobben på tre barnehager

82 Skole; indikator 12: Antall/andel lærere som underviser i spesialundervisning Kartlegginger gjort i 2012 og i 2016 viser at antall lærere som har undervisning knyttet til spesialundervisning er stabilt. Andelsmessig er det omlag 50 prosent av lærerne som underviser i spesialundervisning. Indikator 13: Ressurser avsatt til intensiv opplæring og fleksibel bruk (Styrking og tidlig innsats, oppll. 13) I ressursfordelingsmodellen har det fram til og med skoleåret vært synliggjort en fordeling av 208 årstimer (8 lærerårsverk) til styrking på 1.-4 trinn. I disse tildelingene er det samtidig synliggjort en reduksjon til skolene for å holde samlet tildeling innenfor rammene. Denne reduksjonen må den enkelte skole vurdere hvordan de skal ta ut. Nivået på denne reduksjonen har vært på ca. samme nivå som styrkingen på trinn. De fleste av skolene har med bakgrunn i dette måttet redusere den reelle styrkingen på trinn. For skoleåret er det gjort noen korrigeringer i modellen slik at tildelingen skal oppfattes som mer reell. Det er tilført mer ressurser som følge av økt elevtall og statlige midler til tidlig innsats. Dette har gitt muligheter for å ta bort den generelle reduksjonen i fordelingen, samt å opprettholde en mer reell tildeling til skolene. For inneværende skoleår er det fordelt 112 uketimer (4,3 lærerårsverk) til økt lærertetthet på trinn og 140 uketimer (5,6 lærerårsverk) til tidlig innsats/tilpassa opplæring på 1., 2. og 8. årstrinn. Indikator 14: Andel ressurser til spesialundervisning ved ressursfordeling Kommunen benytter en ressursfordelingsmodell ved tildeling av lærerressurser til skolene. Sentrale faktorer er elevtall og klassestørrelse. Skolens totale ramme tildeles i årsverk. Tildelingen synliggjør grunnlaget for den samlede fordelingen fordelt på ulike kategorier, blant annet spesialundervisning. Tidligere ble ressurser til spesialundervisning tildelt i modellen ut fra en manuell, skjønnsmessig vurdering basert på skolens plan for spesialundervisning. Fra og med skoleåret ble ressurser til spesialundervisning fordelt etter en ny, mer objektiv modell, jf. Organisatorisk tiltak 3. Nedenfor følger en oversikt over omfanget av lærerressurser som er fordelt med utgangspunkt i spesialundervisning de siste skoleårene. skoleår Antall uketimer Årsverk 38,8 38,2 37,2 36,0 36,0 36,2 lærer Indikator 15: Andel elever som får spesialundervisning organisert i klassen Det har vært et mål at spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning gis på måter som ikke medfører segregering av barn og unge, men der hensynet til barnets beste er avgjørende for organiseringen. Andelen elever som får spesialundervisning organisert fleksibelt i klassen/gruppen har økt betraktelig, og stabilisert seg over tid. Et tydelig fokus på å gi elever spesialundervisning i klassen/gruppen, kan ha bidratt til utviklingen. Fra og med skoleåret har andelen elever som får spesialundervisning organisert innenfor klassefellesskapet vært vesentlig høyere enn i resten av landet

83 Andel elever som hovedsakelig får spesialundervisning organisert i klassen i I 0 _ i PPT: /ndikator 16: De/tagelse i planlegging og organisering av spesialundervisningen ved sko/ene PPT opplever samarbeidet med skolene som meget bra. Skolekontaktfunksjonen er en nøkkelrolle i samarbeidet. Gjennom samhandlingsmøter med skolene der stab oppvekst og enhetsleder PPT deltar sammen med skolekontakt og skolen, er deltakelsen i planlegging og organisering styrket. I kommunens spes.ped.nettverk er stab oppvekst og enhetsleder PPT med på å sette agenda for møtene. Her har ârshjulet for spesialundervisning vært sentralt, noe som oppleves positivt i forhold til planlegging og organisering av spesialundervisningen ved skolene. /ndikator 17: Ande/ ressurser brukt ti/ systemrettet arbeid PPT bruker i 2016 omlag 50 prosent av sine ressurser på systemrettet arbeid, mot anslagsvis 40 prosent i l perioden fra 2011 til 2014 var andelen av ressurser benyttet til systemrettet arbeid mindre enn 40 prosent. Årsaken til dette var blant annet et stort fokus på å utrede enkeltsaker og tilstrebe en Saksbehandlingstid i samsvar med gjeldende rett. Det har vært en dreining de to siste årene mot at en større andel av ressursene benyttes til systemarbeid med utgangspunkt i komplekse enkeltsaker. Dette er noe PPT er oppmerksomme på og forsøker å balansere opp mot andre oppgaver som ligger til PPT i forhold til systemarbeid. Vi tenker spesielt på den forebyggende delen, både i forhold til utvikling av sosial kompetanse og grunnleggende ferdigheter i fag

84 /ndikator 18: Saksbehandlingstid Saksbehandlingstid i mnd V. V V 2013 VI Grafen over viser at lengste Saksbehandlingstid hos PPT gikk ned fra 10 måneder til 6 måneder fra 2012 til Siden har dette tallet vært stabilt. Saksbehandlingstid i denne sammenhengen betyr tiden fra PPT får en sak henvist til saken blir startet opp. Fylkesmannen angir en saksbehandlingstid på 3 måneder som gjeldende rett etter forvaltningsloven. l tillegg tilstreber PPT at det skal foreligge en tilbakemelding, i de fleste tilfeller en sakkyndig vurdering, i løpet av 3 måneder etter oppstart av en sak. 10 barn stod på venteliste hos PPT per Lengste saksbehandlingstid var 6 måneder, og omfattet 3 saker. Saksbehandlingstid er i samsvar med gjeldende rett fra årsskiftet Målsettingen er at alle nyhenvíste saker skal startes opp innen 3 måneder i Hovedfunn under hovedmål 2 0 Spesialpedagogisk hjelp i barnehage samordnes i liten grad. I barnehager der flere barn har spesialpedagogisk hjelp, samordnes ressursene der dette er hensiktsmessig ut fra det enkelte barns behov. 0 Elever med spesialundervisning får, i motsetning til tidligere, i hovedsak sin opplæring i klassen/gruppen. 0 lntensiv opplæring og fleksibel organisering med vekt på tidlig innsats, er styrket i perioden. 0 Samarbeidet mellom PPT og barnehager og skoler er styrket. 0 Barn/elever får raskere bistand fra PPT. 0 PPT sin rolle i systemrettet arbeid er styrket. Hovedmål 3: Forbedre kvaliteten på tilpasset opplæring innenfor ordinært opplæringstilbud, samt innenfor spesialpedagogisk hjelp/ spesialundervisning. Ba rnehager' indikator 19: Foresattes fornøydhet med barnehagens ti/rette/egging for språkutvikling og /æring (KS: BrukerundersØke/se barnehage) Foreldreundersøkelsene i 2010, 2012, 2014 og 2016 viser at de foresatte er godt fornøyd på følgende områder: 0 barnehagens tilrettelegging for det enkeltes barn læring 0 barnehagens tilrettelegging av skoleforberedende aktiviteter 0 barnehagens bidrag til barns språkutvikling

85 Pâ alle disse områdene er resultatene for Steinkjer kommune tilnærmet lik gjennomsnittet for O l\) D Ch landet. indikator 20.' Kvalitet på veiledning av personalet i barnehagen Vi har ingen sikre indikatorer på kvaliteten på veiledning. Generelt er det å si at tilbakemeldinger fra spesialpedagoger og styrere i barnehagene gir et inntrykk av at kvaliteten på veiledning og generelt samarbeid spriker mellom opplevd meget bra til opplevd mindre bra. indikator 21:Kvalitet i tiltakskjeden (henvisning, IOP, halvårsrapport, foreldresamarbeid) PPT opplever i stor grad at kvaliteten på henvisningene fra barnehage og skole er god, og at sakene er drøftet med PPT i forkant. Kvaliteten på IOP (individuelle opplæringsplaner) og årsrapporter (har erstattet halvårsrapporter) har blitt bedre i perioden, og varierer fra å være meget god til at dokumentene har et forbedringspotensial. Målsettingen er at det skal være gode arbeidsdokument, til det beste for barns barnehagetilbud og elevers opplæring. Foreldresamarbeidet oppleves å ha blitt videreutviklet og styrket i perioden. Det er utarbeidet nye retningslinjer for spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning, noe som legger et godt grunnlag for samarbeid i ulike fora. Se for øvrig indikator 28. Skole Indikator 22:Andelen elever under kritisk grense på 2. trinn i lesing Det ble utarbeidet nye kartleggingsprøver fra Disse danner grunnlaget for evaluering av utviklingen. Resultatene for kartlegging av lesing på 2. trinn er samlet inn både i 2014, 2015 og De viser at prosent av elevene lå under kritisk grense på de ulike delområdene som kartleggingen omfattes av i de to første årene, mens andelen generelt har gått ned i Andel under kritisk grense, 2. trinn } ':.-5 I 12.:7 _. I 10 I I I à lese ord à forstå ord à stave ord à lese er å forstå 1 og I 13 l4 I

86 indikator 23: Ande/en e/ever på nivå l i lesing 5. trinn Nasjonale prøver 5. trinn - andel elever på nivå fi-steinkjer o N-T -0- Landet Nasjonale prøver på 5. trinn deler elevene i tre mestringsnivå hvor nivå 1 er det laveste. Andelen elever på nivå 1 var i overkant av 30 prosent i 2012 mens det i 2016 ligger like i overkant av 20 prosent. Andelen elever på nivå 1 har variert i perioden, men det registreres en synkende andel de to siste årene. Indikator 24: Andelen elever på nivå 1 og 2 i /esing på 8. og 9. trinn Nasjonale prøver 8. trinn - andel elever på nivå 1 og 2 60 S0 40 z ' -Steinkjer _.N.1' 20 «N» Landet 10* G Nasjonale prøver på 8. trinn deler elevene i fem mestringsnivå hvor nivå 1 er det laveste. Andelen elever på nivå 1 og 2 var rundt 30 prosent i 2012 mens det i 2016 ligger på 23,7 prosent. Andelen elever på nivå 1 og 2 steg fram til 2015, mens det registreres en markant nedgang i

87 Nasjonale prøver 9. trinn - andel elever på nivå 1 og ' : 2 _ Steinkjer :N.1' - - Landet 10' 0 l Nasjonale prøver på 9. trinn deler elevene i fem mestringsnivâ hvor nivå 1 er det laveste. Andelen elever på nivå 1 og 2 var på 30 prosent i 2012 mens det i 2016 ligger på 23,6 prosent. Andelen elever på nivå 1 og 2 har variert noe i perioden, men har vært lavere enn andelen i /ndikator 25: Elevenes fornøydnet med tilpasset opplæring (Elevundersøkelsen) Det finnes ingen spørsmål i Elevundersøkelsen som gir direkte svar på dette, men spørsmålet Lærerne hjelper meg slik at jeg forstår det jeg skal /ære har blitt benyttet for å belyse denne indikatoren i underveisevalueringene som er gjort. Utviklingen de tre siste årene viser at det har vært en svak framgang. Det er imidlertid stabil eller positiv utvikling påfølgende områder som måles i Elevundersøkelsen: Læringskultur, faglige utfordringer, mestring, støtte fra lærerne og vurdering for læring. indikator 26: Foresattes fornøydnet med tilpasset opplæring (Foreldreundersøkelsen) Foreldreundersøkelsen i 2014 viser at 77 prosent av de foresatte er godt fornøyd med måten lærerne tilrettelegger for læring for sitt barn. Dette er det samme som undersøkelsen viste i Ny foreldreundersøkelse i 2016 er ikke sammenlignbar med tidligere. Her er det ingen klare spørsmål knyttet til begrepet tilpasset opplæring. indikator 27: Andelen lærere med spes.ped. kompetanse Andelen lærere som har spesialpedagogisk og/eller sosialpedagogisk kompetanse i sin fagkrets har økt fra 27 prosent til 35 prosent fra 2012 til indikator 28: Kvaliteti tiltakskjeden (henvisning, lop, ha/vårsrapport, foreldresamarbeid) Styrket dialog mellom PPT, stab oppvekst og skolene bidrar til å sikre og utvikle kvalitet. Gjennom samhandlingsmøter med skolene der stab oppvekst og enhetsleder PPT deltar sammen med skolekontakt og skolen, er deltakelsen i planlegging og organisering styrket, noe som virker positivt inn på tiltakskjeden. I kommunens spes.ped.nettverk er stab oppvekst og enhetsleder PPT med på å sette agenda for møtene. Her har årshjulet for spesialundervisning vært sentralt, noe som betyr at de ulike delene i tiltakskjeden blir satt i system i nettverket. PPT har også fokus på kvalitet i tiltakskjeden internt, og gjennom skolekontaktfunksjonen

88 D37 indikator 29: Kva/itet i ti/takskjeden (sakkyndig vurdering, fore/dresarnarbeid) PPT har i sitt sakkyndighetsarbeid hatt fokus på å få fram foreldrenes og barnets stemme. Kvaliteten på utredninger og på sakkyndige vurderinger vurderes som god. Alle saker i PPT starter med å møte foreldrene, og alle utredninger avsluttes med å møte foreldrene. I samarbeid med skole, barn og foreldre, samt samarbeidende instanser, tilstreber PPT å beskrive utfordringer, styrker og tiltak på en mest mulig presis måte. Se for øvrig indikator 21 og 28. /ndikator 30: Andel ressurser ti/ systernrettet arbeid Viser til indikator 17. Hovedfunn under hovedmål 3 0 Resultater fra Elevundersøkelsen knyttet til tilpasset opplæring viser positiv utvikling. 0 Resultater på nasjonale prøver i Iesing er noe forbedret i perioden. 0 Kvaliteten itiltakskjeden for spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning er styrket. 3. TILTAK I denne delen vil det bli gjort rede for status for organiserings- og kompetansetiltak strategien samt for andre relevante tiltak som er gjennomført i perioden. skissert i Organisatoriske tiltak Tiltak l: Organisering av tilbudet ti/ barn med spesie//e behov Fra 2015 ble tilbudet om spesialpedagogisk hjelp organisert med utgangspunkt i tre ressursbarnehager. Den nye organiseringen har blant annet til hensikt â bedre kunne se sammenhenger, utnytte ressurser mer effektivt, forbedre mulighetene for veiledning og bedre forutsigbarheten for de ansatte. Barn som får tildelt spesialpedagogisk hjelp får det i den barnehagen de går i. Det tilstrebes at spes.ped.ansatte skal være i færrest mulig barnehager for å kunne ivareta barn og ansattes behov innenfor samordning, stabilitet og tilhørighet best mulig. Samordning av ressurser innenfor hver barnehage prøves ut i noen barnehager, der det er naturlig og mulig ut fra barnas behov. Utprøving av refusjonsordning i private barnehager er gjort i flere barnehager fra og med barnehageåret Formålet er â oppnå større fleksibilitet og ordningen skal evalueres etter inneværende barnehageår. Tiltak 2: Revisjon av spesia/pedagogiske retnings/injer De spesialpedagogiske retningslinjene er revidert og linket til Utdanningsdirektoratets sider som omhandler spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning. Det er utarbeidet et lokalt årshjul med oppgaver og frister. De spesialpedagogiske retningslinjene er lagt ut på kommunens hjemmeside. Ti/tak 3: Ny ressursforde/ingsrnodei/ sko/e Det er fra skoleåret 2015/2016 innført en ny modell for fordeling av ressurser til spesialundervisning. Ressurser som fordeles til spesialunderving er lærerressurser og assistentressurser. Ressursene fordeles ut fra to nivå: 0 Ressurser knyttet til elever med store og omfattende hjelpebehov (knyttet til enkeltelever) Basisressurs knyttet til spesialundervisning/ tilpassa opplæring (ressurs ut fra elevtall) Det vil bli foretatt en evaluering av modellen i forbindelse med ressursfordeling fra skoleåret

89 Tiltak 4: Styrke PPT's rolle isystemrettet arbeid PPT sin rolle i systemrettet arbeid er som nevnt tidligere styrket på flere områder. På skolesiden er kontaktpersonrollen utviklet videre med faste treffpunkt og agenda for møtene. I tillegg er samhandlingsmøter der enhetsleder PPT og skolekontakt PPT deltar sammen med rådgiver spesialpedagogikk fra stab, rektor og spes.ped.koordinator prøvd ut og videreført. Prosjektet "Ressursteam oppvekst" forlenges med to år fra , og funksjonene i "Beredskapsteam mot mobbing" blir lagt til "Ressursteam oppvekst". På barnehagesiden er PPT en sentral aktør i prosessen med strukturer, samhandling og veiledning i de nye ressursbarnehagene. Det er utviklet en modell for samarbeidet mellom PPT, stab oppvekst og barnehagene i kommunen. Tiltak 5: Oppfølging av spesped. i andre kommuner Steinkjer kommune har flere elever som er fosterhjemsplassert i andre kommuner og som får sin opplæring og eventuelt spesialundervisning der. Det er utarbeidet og utsendt rutiner knyttet til spesialundervisning til kommuner som gir opplæring til disse elevene. Det er videre gjort et omfattende arbeid for âsikre god kvalitet på tilbudene til elever som mottar spesialundervisning i andre kommuner. Det er blant annet etablert tettere kontakt mellom avdeling oppvekst og barnevernet i Steinkjer. Kompeta nsetiltak Tiltak 6: Utarbeide plan for å gjennomføre opplæring og refleksjon med bakgrunn i (strategi-) plan, lovverk og forskning intensjonen var å få til en helhetlig opplæringsplan i forhold til områdene spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning. Det er ikke utarbeidet en egen plan for systematisk opplæring og refleksjon. Innhold, organisering og evaluering av spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning er satt på dagsorden i ulike fora for ledere og ressurspersoner i barnehager og skoler. Spesialpedagogiske retningslinjer er revidert i henhold til tiltak 2. Tiltak 7: Leseatviklingsprogram, felles for skolene På bakgrunn av dette tiltaket i strategien fikk en arbeidsgruppe i oppdrag fra oppvekstsjefen å vurdere ulike strategier for styrket leseopplæring i skolene i kommunen og komme med forslag til strategi i Steinkjer. Arbeidsgruppen anbefalte å innføre leseutviklingsprogrammet SOL (Systematisk Observasjon av Lesing) som er utarbeidet av Gjesdal kommune. Hovedutvalg for oppvekst og kultur ga sin tilslutning til dette i møtet I forbindelse med kommunestyrets bevilgning av to årsverk ekstra øremerket styrking av leseopplæringen, ble det fra skoleåret opprettet to deltidsstillinger som lesekoordinatorer i tillegg til at alle skolene fikk ressurser til egne leseveiledere. Lesekoordinatorene har bistår oppvekstsjefen og skolene i arbeidet med innføring og implementering av leseutviklingsprogrammet SOL, mens leseveilederne har vært rektorenes nærmeste støttespillere i arbeidet med utvikling av elevenes Ieseferdigheter ved egen skole. Det er utarbeidet en egen plan for opplæring og innføring av SOL med tilhørende årlige tiltaksplaner. Alle lærerne på barneskolene har fått opplæring i SOL. Det er etablert et nettverk for leseveilederne. Nettverket ledes av Iesekoordinatorene og har fokus på erfaringsdeling i tillegg til faglig og metodisk "påfyll". Tiltak 8: LP-model/en (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) forflere skoler Til sammen sju av skolene i Steinkjer har nå innført LP-modellen som verktøy for forbedrings-/ utviklingsarbeid ved egen skole. LP-modellen benyttes aktivt i den enkelte skoles utviklingsarbeid. Det er etablert et nettverk for erfaringsdeling for LP-skolene. Ansvaret for opplæring i LP-modellen

90 er nå overført fra Læringsmiljøsenteret til Senter for praksisrettet utdanningsforskning (SePu). Styrere og rektorer har fått informasjon om SePu sitt opplegg. Det er så langt ikke avklart om avdeling for oppvekst skal videreføre satsingen på LP i regi av SePu. Tiltak 9.' PMTO Rådgiverutdanningen i PMTO er utsatt på ubestemt tid. PPT har fortsatt ped.psyk. rådgiver som benytter metoden i arbeid med foreldre. PMTO terapeuten i PPT ble en del av Ressursteam oppvekst fra høsten Tiltak 10: Styrke PPT's rolle i systemrettet arbeid (bemanning) Bemanningen i PPT er styrket med 100 prosent stilling som psykolog fra I forbindelse med prosjekt Ressursteam oppvekst er PPT styrket med en stillingsandel tilsvarende kroner per år. Den økte bemanningen i PPT gjør tjenesten i stand til å arbeide ide mest komplekse sakene i barnehage og skole, knyttet til atferd og mobbing. Gjennom Ressursteam oppvekst legges det opp til en grundig og systematisk jobbing i samarbeid med stab oppvekst, barnevern, helse, skole, barnehage, foreldre og barn/elever. Det at et team tar hånd om flere av de mest komplekse sakene, betyr også at PPT er bedre rustet til å håndtere en stor saksmengde, samt systemrettet arbeid. Andre relevante tiltak som er gjennomført i perioden Tiltak 11: Kursdager om mobbing for barnehager og sko/er Avdeling for oppvekst har arrangert kursdager om mobbing for ansatte i kommunale og private barnehager og skoler. PPT, barneverntjenesten og helsestasjon/skolehelsetjenesten var også invitert. Tiltak 12: Kursdager om relasjonskompetansefor barnehager og skoler Avdeling for oppvekst har arrangert kursdager med relasjonskompetanse som tema for Iedere og for ansatte i kommunale og private barnehager og skoler samt for ansatte i PPT. Relasjonskompetanse har også vært tema på lederskolen som omfatter alle Iedere i kommunen. Tiltak 13: Kurs og veiledning knyttet til alvorlige atferdsvansker I forbindelse med oppfølging av strategi for å redusere spesialpedagogisk hjelp i barnehage og spesialundervisning i skole ble følgende tiltak iverksatt på bakgrunn av tiltaksplan for 2014 i Kvalitetsmelding for skole: 0 Kompetanseheving for styrere, spesialpedagogisk personell i barnehagen og PPT knyttet til tema "Små barn som viser sinne og frustrasjon - hvordan forstår og hjelper vi disse barna?" 0 Kompetanseheving for spesialpedagoger, miljøterapeuter og assistenter i skole og ansatte i PPT knyttet til hvordan forstå og håndtere utfordringer med barn og unge som viser utagerende og aggressiv atferd, teoretisk og praktisk fokus. I Fagdag for ledere i skole og PPT knyttet til lover, rutiner og retningslinjer for arbeid med voldelig og utagerende atferd. Midt-Norsk kompetansesenter for atferd (MKA) ble engasjert til å gjennomføre disse tiltakene i MKA har også blitt engasjert for særskilt veiledning ved enkeltskoler. Tiltak 14: Samband/ingsmøtene, del av K1/K5 Samhandlingsmøter mellom PPT og den enkelte skole ble gjennomført med et nytt format for første gang i skoleåret Deltakere var enhetsleder PPT, skolekontakt PPT, rektor og spes.ped. koordinator. Fra skoleåret ble også rådgiver fra stab oppvekst en del av disse møtene. Hensikten med samhandlingsmøtene er flere. For det første ønsker man et nært samarbeid i avdeling for oppvekst i forhold til tilpasset opplæring. Hvordan kan det ordinære opplæringstilbudet styrkes og andelen elever med spesialundervisning reduseres? På hvilke måter kan

91 spesialundervisning organiseres og gjennomføres på en best mulig måte for å fremme positiv utvikling hos den enkelte elev? For det andre bidrar samhandlingsmøtene til at de involverte aktørene får en felles og god oversikt over elevene med spesialundervisning på hver skole, samtidig som enhetsleder PPT og rådgiver oppvekst får en samlet oversikt over skolene i Steinkjer. For det tredje løftes relevante og aktuelle spørsmålsstillinger opp på møtene. Eksempler på dette er inkludering av alle elever i klassefellesskapet, suksessfaktorer i forhold til ledelse og psykisk helse. Samhandlingsmøtene oppsummeresi rektorkollegiet og i spes.ped.nettverk skole. Slik blir møtene en del av grunnlaget for videre utvikling av skolesektoren i kommunen. Tilbakemeldingene fra skolene er gode, og rektorkollegiet gir uttrykk for at samhandlingsmøtene bør gjennomføres årlig. Ti/tak 15: Ressursteam oppvekst Prosjektet Ressursteam oppvekst er et prosjekt/tiltak igangsatt som del av kommunens Strategi for å redusere spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning Initiativet kom fra rektorkollegiet som uttrykte bekymring for komplekse enkeltsaker ute på skolene der det var utfordrende å skape positiv endring. Kjennetegnet på mange av disse sakene er at barnet viser utagerende atferd eller tilbaketrukkenhet. Ressursteam oppvekst har i stor grad kunnet starte arbeidet raskt etter henvendelse fra skolene. Teamet har sammen med foreldre, elever og skoler bidratt til positiv utvikling for enkeltbarn. Positiv utvikling i denne sammenhengen dreier seg om at elevene har blitt en del av klassen eller gruppen, og at de trives bedre på skolen. Dette betyr at elevene igjen har kommet i posisjon for læring. Foreldre og skole har gjennom erfaringsdeling og refleksjoner fått en felles forståelse av barnet, og av hvilke tiltak som bør gjennomføres. Struktur, forutsigbarhet og en tro på å lykkes har vært suksessfaktorer. Mandatet til Ressursteam oppvekst er blitt utvidet i løpet av prosjektperioden ved at Beredskapsteam mot mobbing fra høsten 2015 ble lagt til Ressursteam oppvekst. Beredskapsteam mot mobbing sin overordnede målsetting er at elever og familier som lider under alvorlig mobbing skal få rask hjelp. Ressursteam oppvekst er satt sammen av ansatte i PPT med ulik fagkompetanse samt av barnevernfaglig kompetanse fra forebyggende barnevern. 4. AVSLUTNING I denne rapporten er det med utgangspunkt i Strategi for å redusere spesialpedagogisk hjelp i barnehage og spesialundervisning iskole , foretatt en evaluering av hovedmålsettingene i strategien ved å benytte på forhånd satte indikatorer. Det er videre gjort rede for organisatoriske tiltak, kompetansetiltak og andre relevante tiltak som er effektuert i lys av strategien. Hovedmål 1 i strategien omfatter reduksjon av kostnader til spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning. Ressursbruken til spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning er redusert noe i perioden. Andelen barn som mottar spesialpedagogisk hjelp følger landsgjennomsnittet og andelen elever som mottar spesialundervisning har blitt redusert. Andelen elever med spesialundervisning har i liten grad endret seg på barnetrinnet, og er fortsatt betydelig høyere enn landsgjennomsnittet på mellomtrinnet. Hovedmål 2 i strategien omfatter effektiv organisering av spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning i barnehage og skole med vekt på tidlig intervensjon. Organiseringen av spesialpedagogisk hjelp i barnehage gir grunnlag for en mer effektiv drift gjennom opprettelse av

92 ressursbarnehager. I skolen har det vært en betydelig økning i andelen elever som får sin spesialundervisning organisert i klassefellesskapet. intensiv opplæring og fleksibel organisering med vekt på tidlig innsats, er styrket i perioden. Hovedmål 3 i strategien omfatter å bedre kvaliteten på tilpasset opplæring innenfor ordinært opplæringstilbud, samt innenfor spesialpedagogisk hjelp/spesialundervisning. Resultater fra Elevundersøkelsen knyttet til tilpasset opplæring og resultater fra nasjonale prøver i lesing viser positiv utvikling. Kvaliteten i tiltakskjeden for spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning er styrket. Det har i perioden blitt igangsatt ulike tiltak. Metodene og tiltakene vi harjobbet i stor grad basert på et bredt perspektiv på tilpasset opplæring. Dette innebærer blant annet med, er inkludering, kollektive tilnærminger i undervisningen, samarbeidsorientert skolekultur og fokus på kontekstuell forståelse av elever med utfordringer SOL, organisering av spesialundervisning oppvekst og innføring av samhandlingsmøter Når det gjelder utfordringer i skolen. innføring av leseutviklingsprogrammet innenfor klassefellesskapet, opprettelse av ressursteam er eksempler på dette. framover, er det noen områder som peker seg ut med bakgrunn i rapporten. På barnehageområdet må organiseringen av ressursbarnehager videreutvikles med mål om bedre kvalitet og effektiv ressursutnyttelse. På skoleområdet er det en bekymring at andelen elever med spesialundervisning øker kraftig fra 1. til 7. trinn. Rapporten gir ingen klare indikasjoner på hva årsaken til dette er. Et viktig grep for å snu utviklingen særskilt på mellomtrinnet opprettholde vil være å tiltak som er iverksatt for å bedre ordinær opplæring. Videre vil det være viktig å videreføre tett samhandling mellom PPT og enhetene, samt godt tverrfaglig samarbeid. Det må idet videre arbeidet settes fokus på å redusere andelen elever med spesialundervisning mellomtrinnet. Det som anses å være hovedutfordringene innenfor henholdsvis barnehage- og skoleområdet er skissert over og må følges opp. Et godt omsorgs- og læringsmiljø for alle bam og elever, hvor prinsippet om å gi rom for alle og ha blikk for den enkelte, må danne fundamentet for det videre arbeidet. på

93 SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg oppvekst og kultur /6 Arkivsaksnr: 2017/183 Klassering: A20 Saksbehandler: Elisabeth Jonassen SKARPNES SKOLE - NAVNEENDRING Vedlegg: Søknad om navneendring, datert Møtereferat sak 18 i samarbeidsutvalget Rådmannens forslag til vedtak: Nytt navn på Skarpnes skole blir Henning skole fra Svein Åge Trøbakk fung rådmann -93-

94 Saksopplysninger: Samarbeidsutvalget ved Skarpnes skole har søkt om å få endret navn på skolen fra Skarpnes skole til Henning skole. I saksopplysningene fra samarbeidsutvalget framkommer det at det ved flere anledninger har kommet opp forslag til navneendring på skolen. Samarbeidsutvalget har innhentet innspill fra elevråd, foreldreutvalget, ansatte, samt lag og foreninger i bygda. Høringssvarene viser at det er et klart flertall for at skolen skifter navn. Saksvurderinger: Rådmannen tilrår at nytt navn på Skarpnes skole blir Henning skole. -94-

95 g Steinkjer kommune S'lElN<JE1 apen,!ysog glad âniflffifäil' i i f n? -_»l SØKNAD OM NAVNEENDRING FRA SKARPNES TIL HENNING SKOLE Et enstemmig samarbeidsutvalg ved Skarpnes skole søker med dette om å få endret navn på skolen, fra Skarpnes skole til Henning skole. Stemningen innad på skolen og også ute i bygda har vært overveldende positiv, og det er et stort ønske om å få endret skolenavnet i forbindelse med en åpningsseremoni av den "nye" skolen nå ivår. Se også utklipp fra referatet fra SU-møtet, samt sakspapirer om saken. Henning $36 Qess\@rgcN Monza. ä Ness Larsen Monica Rakvåg SU-leder rektor Skarpnes skole, Rølivegen 26, 7711 Steinkjer Telefon: S Hjemmeside: httg:([www sleink'er.kornmune.nc(skargnes-skole E-post: skargnes.skole@steink er.kommune.no -95-

96 W Steinkjer kommune énemoex åpen, lys og glad Møtereferat - utdrag fra sak 1 8, Navneendring Samarbeidsutvalget SU Skarpnes skole Torsdag 6.desember 2016 kl Oppmøte: Fra elevene: Hildur og Heine Fra foreldrene: Hege Ness Larsen, Siv Renaa. Fra lærerne: Trude Rønning, Robert Kristensen Fra andre ansatte: Laila Eriksen Fra Steinkjer kommune: Aud Solrun Bergin, Monica Rakvåg Før møtet: En liten omvisning på "byggeplassen" -for â se framgangen på utbyggingen Saker Sak 16-16/17 Godkjenning av innkalling og sakliste Sak 17-16/17 Innspill fra elevråd og behandling av disse Sak 18-16/17 Forslag om navneendring på skolen Sak 19-16/17 Dialogmøte med oppvekstsjefen, erfaringer fra møtet Sak 20-16/17 Eventuelt Orientering Info fra FAU Info fra skolen Monica Rakvåg Rektor Skarpnes skole, Rølivegen 26, 7711 Steinkjer Telefon: Hjemmeside: ""2 sta nye' «crnmfe "C. :<a :"-3: sk: e MIST ~\5 3 E: N; aj- Ue "< \3"","a "J -96-

97 v Steinkjer kommune S`lEIN<JE1 åpen, lys og glad Sak 18-16/17 Forslag på endring av navneendring på skolen: innspill: Vedtak: - Vi ble enige om å sende ut en høring til alle parter, både internt på skolen og ute i bygda. - Forslag om navneendring er behandlet i kollegiet på skolen. Alle uten en er positive til navneendring. (Den siste er innstilt på at det blir og klarer å forholde seg til det) - Elevene har hatt saken til diskusjon i klassene (har vært mange seriøse diskusjoner, med argumenter i flere retninger). o Resultat: Klart flertall for navneendring i alle klasser. - FAU har samlet inn stemmer via aktiv høring av klassekontaktene: o o o 91foreldrestemmer fra FAU er talt opp: "Et samlet FAU stemmer for navneendring med 75 stemmer for og 9 stemmer mot, 8 er usikre. Resten har ikke svart". Har fra flere hold kommet opp flg spørsmål: I Er de med historiekunnskap bedt om å uttale seg? I Hvordan blir det historiske aspektet ivaretatt? Diskusjon på facebook-gruppa til skolen; Ytringer i kommentarfeltet: 17 for Henning og 1 for Skarpnes. - Forslag er sendt utpå høring i bygda, dvs alle lag som er registrerte på Henningportalen. Frist på å komme med innspill var Innspill fra Henning Skilag, Henning LevVel, Kjenne du Båbufjellet, Henning IL og Viljar 4H, alle positive til navneendring. - innspill under møtet: - Tilbakemelding til spørsmål fra FAU: o o Alle organisasjoner som er på Henningportalen er bedt om å uttale seg, samt bruk avjungeltelegrafen. mange med historiekunnskap som har uttalt seg. Regner med at det er Det historiske aspektet blir ivaretatt gjennom at vi sørger for at Skarpnes alltid vil bli med som en del av skolens historie. - Tilbakemeldingen ble godt mottatt av SU, stoler på at skolen klarer å følge opp dette. - SU syns det er positivt at så mange har deltatt med innspill og «stemmer», og at det peker seg ut en klar retning for hvilken stemning det er for navnebytte - og går for å søke om navneendring. - SU Søker hovedutvalg for oppvekst om å få bytte navn på skolen til Henning skole. Skarpnes skole, Rølivegen 26, 7711 Steinkjer Telefon: Hjemmeside: "it:,, femger «ramme ^o, 5-<ar:"es s<c e : O05 : :<a':hes ><3 e;:_!3s:e r~<;e' <cr""m"e C -97-

98 V Steinkjerkommune éwemoez åpen, lys og glad Saksopplysninger til sak 18-16/17, Skarpnes SU - Navneendring: Saken ble tatt opp etter at forslag om navnebyttet kom opp på både "FramtidskveId i Henning og i Bolystprosjektet, der argumentet om en felles identitet i Henning gjennom felles navn på skolen som bygda - og som mange lag og foreningeri bygda. Før behandlingen i SU, ble saken sendt ut på høring intert på skolen og eksternt i Henning. Følgende ble spesielt forespurt om å komme med innspill: Elevrådet FAU De ansatte Eksternt: Henning IL Henning Lev Vel Bagabu Ungdomslag Viljar 4H Henning Sokneråd Henning Sanitetslag Henning Skyttarlag Skarpnes Skolekorps Båbu Hytteeierforening Coop Vegmo Kjenne du Båbufjellet? Henning Skilag Henning Samfunnshus Alle aktører fikk god tid på å uttale seg, minst 3 uker. Høringsbrev: Se brev som eget vedlegg. Tekst i mailen som ble sendt ut: Denne eposten er sendt til sentrale personer i lag, foreninger og virksomheter i Henning. Adressene har jeg fått enten gjennom Henningportalen eller Bolyst-prosjektet. Hvis noen mener at noen andre heller skulle hatt eposten, vennligst hjelp meg slik at den videresendes til rette vedkommende Samarbeidsutvalget ved Skarpnes skole skal behandle en sak på neste møte i desember; et ønske om navneendring ved skolen. Dette kan være et spørsmål som berører flere enn oss som har tilknytning til skolen akkurat i dag. Vi går derfor ut til organisasjonene i bygda, slik at alle som ønsker det skal få mulighet til å komme med innspill gjennom disse. Monica Rakvåg Skarpnes skole, Rølivegen 26, 7711 Steinkjer Telefon: Hjemmeside: I3tgp;// rpmg.3no(skargn_g )<_gg E-Dost: *,<,! E'_,9, >5'S9 9,@$lE "KJEVJ?1'T J!9" -DB -98-

99 v Steinkjer kommune J. S'1ElN(JE1 åpen, lys oq glad Er tiden inne for navneendring på skolen í bygda? Skarpnes skole -> Henning skole..? Samarbeidsutvalget ved Skarpnes skole skal behandle følgende sak: - Ønske om å endre navn på skolen fra Skarpnes skole til Henning skole. Saksopplysninger: I løpet av den siste tiden har det ved flere anledninger kommet opp forslag om at Skarpnes skole endrer navn til Henning skole. (Jmf. Fremtidskveld og Bolyst i Henning). Av den grunn har SU bestemt at saken tas opp til behandling på møtet 1.desember Noen argumenter for navneendring: Identitet og tilhørighet til bygda: Henning-navnet vil gi en større identitetsfølelse for både skolen og bygda. Det føles naturlig at skolen i Henning skal hete Henning skole. Allmenn praksis: Alle andre skoler i Steinkjer har nå bygdenavn på skolen, fremfor gårdsnavnet skolen opprinnelig var lagt til. Navn ukjent for folk utenfra: Det oppleves at mange ikke vet hvor skolen vår hører til. «Skarpnes, hvor er det da? Ã ja, oppi Henning ja..» Følelser: Elever uttrykker at barn utenfra gjerne harselerer med navnet Skrapnes... Ny skole ifbm utbygging: Nå er det ingenting igjen av gammel-skolen mer. Naturlig å ha et navneskifte i forbindelse med åpning av de nye tilbyggene ved skolen ijanuar. Noen argumenter mot navneendring: Historien: Skolen har hett Skarpnes skole i lang tid. Følelser.. Ifølge oppvekstsjef Elisabeth Jonassen er det skolen selv som avgjør om det skal søkes om dette. Søknaden må i tilfelle stiles til Hovedutvalg for oppvekst og kultur. For at Samarbeidsutvalget skal ha best mulig grunnlag for behandling av saken, ønskes innspill fra elevrådet, FAU (foreldreutvalget) og ansatte, samt lag og foreninger i bygda som ønsker å uttale seg. Send innspill til skolen på epost: skarpnes.skole@steinkjer.kommune.no Frist for å komme med innspill: Mandag 28.november Mvh Monica Rakvåg, rektor Hege Ness Larsen, leder SU Skarpnes skole, Rølivegen 26, 7711 Steinkjer Telefon: Hjemmeside: hug [( E-post: skaænes.skole@steink er kommunene -99-

100 SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg teknisk, miljø og naturforvaltning /11 Hovedutvalg oppvekst og kultur /7 Formannskapet Kommunestyre Arkivsaksnr: 2017/65 Klassering: 614/&53 Saksbehandler: Tore Johansen UTLEIEREGLEMENT FOR LEIE AV KOMMUNALE BYGG - REVISJON 2017 Trykte vedlegg: Utleiereglement for leie av skoler og barnehager i Steinkjer kommune Revisjon 2017 Utleiereglement for leie av skoler og barnehager i Steinkjer kommune Vedtatt i kommunestyret 12.nov 2010 Rådmannens forslag til vedtak: Utleiereglementet for leie av skoler og barnehager i Steinkjer kommune Revisjon 2017 vedtas i den form det er revidert Svein Åge Trøbakk fungerende Rådmann Gunvor Aursjø utviklingssjef -100-

101 Saksopplysninger: Dagens utleiereglement ble vedtatt av kommunestyret 12. november "Pkt 4.5 Leiepriser" ble justert med vedtak i kommunestyret 12. desember Denne justeringen ble gjennomført som følge av at Hovedutvalg for teknisk, miljø og naturforvaltning ønsket å legge til grunn at utleieprisene skulle harmoniseres med den den faktiske merkostnaden utleien medførte (selvkost). Siden den gang har utleien blitt gjennomført i tråd med dette utleiereglement. Satsene er for 2017 justert med konsumprisindeks og er: 4.1.Leiepriser 1.døgn 2 døgn og senere I 2016 kom det en klage fra en av leietakerne på mottatt faktura. Leietakeren var/er næringsdrivende og benyttet/benytter flere gymsaler til aktiviteter for barn og unge i grunnskolealder men også for voksne. Denne leietakeren viste til pkt Fritak for leie, siste punkt og krevde at kravet ble ettergitt da den delen av hennes leie rettet mot de som var over grunnskolealder utgjorde mindre enn 20 % og at andelen leie for barn og unge i grunnskolealder var større enn 80 %. Dette har medført at også forretningsmessig aktivitet har fått gratis leie, siden aktørens samla aktivitet faller inn under fritakskriteriene. Gjeldende utleiereglement sier følgende i pkt.: 4.4. Fritak for leie I utgangspunktet skal alle betale leie, men følgende er fritatt: Skolekorps, skolesangkor og støtteforeninger for disse Råd og utvalg ved skolen Fritidsaktiviteter i skolens regi (elevrettet aktivitet) Ansatte organisasjoner til møtevirksomhet Virksomhet som hører inn under lov om voksenopplæring Aktiviteter for barn og unge i grunnskolealder. Ved aktiviteter hvor flere aldersgrupper deltar, er det en forutsetning at 80% av deltakerne skal være i førskole/grunnskolealder og at deltakerne har tilhørighet i kommunen. Forvalter av utleien tjenesteenhet eiendom har også opplevd spørsmål knyttet til den prioritering som er gjort ved utleie i forhold til bl.a. voksenopplæringslovens 7 Gratis bruk av undervisningslokaler sier følgende: " Undervisningslokaler der driftsutgiftene dekkes av det offentlige, skal etter søknad stilles vederlagsfritt til disposisjon for studieforbund og medlemsorganisasjoner ved avholdelse av kurs med tilskudd etter kapittel 2 i loven. Departementet gir nærmere forskrifter." Det gjeldende utleiereglement sier følgende i pkt.: 2.1. Prioriterte aktiviteter Arealene skal i den tid skolen eller kommunen ikke bruker lokalene, primært brukes til: 1) Aktiviteter rettet mot barn og unge 2) Aktiviteter som kan ivareta og utvikle trivsel, tilhørighet og et generelt bedre miljø for nærområdets beboere. Klasserom u/ 40 kvm 50,- pr time 295,- 145,- Klasserom o/ 40 kvm 75,- pr time 450,- 230,- Gymnastikksal/svømmehalll inkl dusj/garderobe 100,- pr time 585,- 295,- Dusj og omkledningsrom 50,- pr time 345,- 175,- Garderobe og toalett 50,- pr time 345,- 175,- Spesialrom 100,- pr time 585,- 295,

102 I tillegg har forvalter en klar oppfattelse av at bursdagsfeiringer, barnedåp og en del andre private arrangement har en merkostnad langt høyere enn annen aktiviteten det blir leid ut til. Det som følger av servering av mat og drikke. I tillegg ser vi behovet for å justere litt ordvalg samt tilpasse reglementet til den administrasjon som skal forvalte denne oppgave når tjenesteenhet eiendom blir overført til Steinkjerbygg KF fra jf. Kommunestyrevedtak den Saksvurderinger: Når man ser på de erfaringer(se saksopplysninger) tjenesteenhet eiendom som forvalter har hatt de 6 årene gjeldende reglement har ligget til grunn, ser man at leietakerne har fått lik behandling og at det ikke har gitt særlig mange utilsiktet hensikter. Problematikken med tolkningen om barn og unge i grunnskolealder gis fritak for leie om andelen av dem er 80 % eller større kan enkelt løses ved å formulere om det 6. kulepunktet i utleiereglementets pkt Fritak for leie til: Aktiviteter for barn og unge i grunnskolealder Under følgende forutsetninger: 1. Aktiviteten blir ledet og arrangert av frivillig og ideell organisasjon eller privatpersoner og som ikke har økonomisk erverv til formål. 2. Alderssammensetningen i hver enkelt time må være minimum 80 % i førskole/grunnskolealder. 3. Leies flere timer blir hver enkelt time vurdert i forhold til alderssammensetning og de timer hvor krav til 80 % deltakelse ikke oppfylles blir fakturert etter vedtatt leiesats. 4. Deltakerne må ha tilhørighet i Steinkjer kommune. En slik endring vil ha til hensikt å fjerne den uklarhet tidligere punkt hadde med tanke på om 80 % regelen gjelder for hele leieforholdet eller pr leide time. I tillegg ser vi det hensiktsmessig at det tilføyes at den som leier ikke har økonomisk erverv som formål. Det vil for mange være underlig at kommunen leier ut til selvkost til virksomheter som har til hensikt å tjene penger og det kan også oppleves som feil at Steinkjer kommune skal konkurrere med de næringsdrivende som skal leve av utleie. Hva som ligger i "ikke har økonomisk erverv til formål" er et begrep tatt fra skatteretten. Det vil si at aktiviteten ikke skal ta sikte på å skape økonomiske fordeler/tjene penger for personer med interesse i virksomheten. Vi ønsker også en utvidelse og presisering av 4. kulepunkt i pkt Fritak for leie som sier: Ansatte organisasjoner til møtevirksomhet Vi har her hatt henvendelser fra politiske partier og arbeidstakerorganisasjoner tilknyttet Steinkjer kommune og ser det er hensiktsmessig å legge forholdene til rette for den aktivitet i form av at de fritas leie. 4. kulepunkt foreslås endret til Arbeidstakerorganisasjoner og politiske parti tilhørende Steinkjer kommune til møtevirksomhet I punktet 2.1. Prioriterte aktiviteter ser vi det vil være hensiktsmessig og fortelle at vi gjennom lovpålegg plikter å stille lokaler til bestemte aktiviteter bl.a. gjennom Voksenopplæringsloven og Sivilbeskyttelsesloven. Dette løses ved å forandre dette punkt til følgende: 2.1. Prioriterte aktiviteter Arealene skal i den tid skolen eller kommunen ikke bruker lokalene, primært brukes til: -102-

103 1) Aktiviteter gitt tilgang til offentlig rom gjennom lover og forskrifter. (Voksenopplæringsloven og Sivilbeskyttelsesloven) 2) Aktiviteter rettet mot barn og unge 3) Aktiviteter som kan ivareta og utvikle trivsel, tilhørighet og et generelt bedre miljø for nærområdets beboere. Det at dagens reglement ikke klart har omhandlet det som kan defineres som private arrangement har gitt forvalter merarbeid. Det at mat og drikke som søles får tid til å tørke/trekke ned i de ulike gulv, gir behov for et mer krevende renhold. Det holder sjelden med daglig renhold når det har blitt sølt sukkerholdig væske og man må som regel rense gulvet flere ganger for å få gulvet tilbake til opprinnelig stand. Det at man i gymsaler får gulv med ulik friksjon, kan føre til at det oppstår skader under fysisk aktivitet. I tillegg har forvalter sett en trend til at skolekjøkken blir leid for å utføre private gjøremål som julebakst m.m., som også påfører bygningseier ekstra kostnader. For å begrense utleie til private arrangement foreslår vi et nytt punkt i utleiereglementet som sier: 2.3. Aktiviteter som ikke gir adgang til lokaler 1)Bursdagsfeiring, barnedåp, bryllup eller andre private arrangement. Unntatt utleie til konfirmasjonsfeiring som det fortsatt vil være åpent for. 2)Leie av skolekjøkken til private formål. Unntaket for konfirmasjon handler i hovedsak om at den perioden på året der konfirmasjoner holdes, vil også utleiemarkedet bli for lite, dersom skoler ikke skal kunne benyttes. Ekstra renholdskostnader må i slike tilfeller dekkes av leietaker. Det kunne også bli lagt til grunn ved øvrige aktiviteter lagt inn i pkt 2.3.underpkt 1, men dette gir uforutsigbarhet i behov for ansatte som vanskelig lar seg løse over tid. Ut over de ovennevnte endringer har enkelte setninger og avsnitt blitt endret for å gi bedre forståelse av hvilke plikter og rettigheter en leietaker har

104 UTLEIEREGLEMENT FOR LEIE AV SKOLER OG BARNEHAGER I STEINKJER KOMMUNE Revisjon