Nasjonal Transportplan , uttalelse fra Bodø kommune

Transkript

1 Næring- og utviklingsavdelingen Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / / Saksnummer Utvalg Møtedato Formannskapet Bystyret Nasjonal Transportplan , uttalelse fra Bodø kommune Rådmannens forslag til innstilling 1) Formannskapet vedtar denne uttalelsen til transportetatenes grunnlagsdokument, Nasjonal Transportplan med følgende hovedpunkter: - Ny by Ny flyplass: Ny sivil lufthavn i Bodø - Smart Bodø - Nord Norge-linjen - Saltenpendelen - Riksvegene 2) Særlige forhold i tilknytning til Ny by - ny flyplass: Ny sivil lufthavn i Bodø. - Bodø lufthavn er Norges sjette største lufthavn med 1.7 millioner passasjerer årlig og har en betydelig årlig vekst. Lufthavnen har status som nasjonal lufthavn og er et avgjørende knutepunkt som binder Nordland sammen med resten av landet og verden. Bodø lufthavn går med årlig driftsmessig overskudd og bidrar til å finansiere lufthavnstrukturen for øvrig i landet. - Bodø kommune støtter anbefalingen fra transportetatene og Avinor og fremholder dette som Bodø kommunes viktigste tiltak i NTP Bodø kommune vil understreke at levetiden til eksisterende rullebanesystem krever at det videre arbeidet med ny flyplass i Bodø har høy prioritet og kommer til en snarlig avklaring. - Bodø kommune vil påpeke at det ved flytting av Bodø lufthavn vil frigjøres store arealer til alternative formål. Arealene vil få en betydelig verdistiging. Dette er verdier som ikke frigjøres dersom tiltaket ikke gjennomføres. Det legges derfor til grunn at gevinsten fra salg av disse arealene vil kunne bidra vesentlig til finansiering av ny lufthavn. Bodø kommune anbefaler at dette utredes videre parallelt med den videre NTP-prosessen.

2 - Bodø kommune vil fremheve at det må bygges et nytt rullebanesystem i Bodø, og at det ved realisering av anbefalt løsning, åpnes for en unik mulighet til å frigjøre sentrumsarealer for å utvikle en kompakt by med attraktive bolig- og næringsarealer nær lufthavn og sentrum som vil stimulere videre utvikling av byen og regionen. Den samlede samfunnsmessige verdien for byen er meget positiv, og prosjektet tilfredsstiller sentrale nasjonale kriterier for utvikling av byområder. For Avinor og norsk luftfart vil dette medføre muligheten for etablering av en moderne og effektiv lufthavn som vil tilfredsstille alle krav, samtidig som støybelastningen vil bli betydelig redusert. - Bodø kommune vil også påpeke at utredningen av effektene av anbefalt ny flyplassløsning og interessen fra aktører i inn- og utland, illustrerer at lokale, nasjonale og internasjonale kunnskapsmiljøer har en unik mulighet til å utvikle arealene, til å skape fremtidens løsninger for miljø- og menneskevennlig byer nasjonalt og internasjonalt. Løsningene vil bidra til å skape aktivitet og arbeidsplasser lokalt, men også verdier nasjonalt og globalt, og utgjøre et viktig bidrag til det globale grønne skiftet og omstillingen av Norge. Nærmere begrunnelser følger under vurderinger. Sammendrag Grunnlagsdokumentet Nasjonal transportplan (NTP) er en sammenfatting av de samlede faglige anbefalinger fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens Vegvesen (heretter kalt transportetatene) til regjeringens arbeid med stortingsmeldingen om NTP. Nasjonal transportplan revideres hvert fjerde år, og dette er femte gang planen fremmes. Nytt er det at planperioden nå utgjør 12 år, mens tidligere utgaver av NTP har omfattet en 10-årsperiode. Retningslinjene for planarbeidet er gitt med fire økonomiske rammenivåer. De økonomiske rammene er fordelt på år, i tråd med retningslinjene fra Samferdselsdepartementet. Stortingsmeldingen om NTP planlegges lagt fram og behandlet av Stortinget i vårsesjonen Planen skal være er et faglig verktøy for prioritering av bygging, vedlikehold og drift av statlig infrastruktur og flyhavner. NTP danner videre grunnlaget og er styrende for de regionale handlingsprogrammene til transportetatene. Grunnlagsdokumentet til NTP foreligger og er av Samferdselsdepartementet sendt på høring til fylkeskommuner samt de fire største byene i Norge. Uttalelsesfrist er 1. juli Nordland fylkeskommune har bedt om innspill som sendes fylkeskommunen i forkant av saksbehandling/politisk behandling på fylkesnivå. Høringsfristen for dette er 20. april. Bodø kommune har således mulighet til å spille inn prosjekter som ønskes tatt inn i NTP, gi uttalelser på etatenes prioriteringer samt informasjon om pågående prosjekter av betydning for arbeidet med NTP Saken legges derfor frem til politisk behandling. Saksopplysninger Transportetatene har knyttet de foreslåtte investeringer i NTP til de ulike transportkorridorene. Det er åtte nasjonale transportkorridorer. Strekningen Trondheim-Bodø med armer til svenskegrensen tilhører korridor syv. Denne korridoren er omtalt i grunnlagsdokumentet på sidene

3 Den økonomiske basisrammen til de tre etatene er i gjennomsnitt 55 mrd. kr per år. Etatene er imidlertid bedt om å foreslå innretninger av innsatsen ved alternative rammenivåer. Det er tre alternative rammenivåer: En lav ramme på 47,8 mrd. kr, en middels ramme på 71,7 mrd. kr og en høy ramme på 77,7 mrd. kr i gjennomsnitt per år. I de to laveste rammenivåene går store deler av investeringsrammen til prosjekter som er definert som bundne, og som derfor ikke har vært gjenstand for ny vurdering. Dette er alle prosjekter som er inkludert i NTP og i tillegg er forutsatt startet i perioden Investeringsprosjektene er rangert etter samfunnsøkonomisk lønnsomhet, samt etter deres betydning for samfunnssikkerhet, og sammenhengende standard og utbygging. Sistnevnte fordi det i noen tilfeller er viktige formål og virkninger som ikke i tilstrekkelig grad ivaretas i de samfunnsøkonomiske analysene. For overordnede prioriteringer som er lagt til grunn for NTP vises det til dokumentets sammendrag (side 10). Ulike prosjekter innen riksveg, jernbane og sjø er videre rangert ut fra de to forutsetninger som nevnt i forrige avsnitt, etter samfunnsøkonomi alene, og etter samfunnsøkonomi, samfunnssikkerhet og sammenhengende standard/utbygging. En felles rangering for alle landets transportkorridorer vises på sidene i grunnlagsdokumentet. En rangering av veg- og jernbaneprosjekter i nordområdene (korridor 7 og 8) etter netto nytte pr. budsjettkrone vises på side 323 i dokumentet. Med bakgrunn i disse rangeringene er det i grunnlagsdokumentet foreslått hvilke nye investeringer innen veg-, jernbane- og kystprosjekter i korridor 7 som kan prioriteres innenfor henholdsvis lav, basis, middels og høy økonomisk ramme. Denne prioriteringen går fram av tabeller side Det er i dette dokument gitt uttalelser på følgende områder: Strategi for transport av gods - Nord-Norge linjen - Effektiv og velfungerende godsterminal Langsiktig jernbanestrategi - Nordlandsbanen - Jernbanestrekningen Røkland Bodø (Saltenpendelen) Byområdene - Smart Bodø - Kollektivsatsing Intelligente transportsystemer (ITS) Riksveger: - Rv. 80 Sandvika Sagelva - Rv. 80 Naurstadhøgda Thallekrysset - E6 Sørelva Borkamo - E8 Megården - Mørsvikbotn Nasjonal turistveg Helgelandskysten Internasjonale forbindelser - Eksport av fisk

4 Samfunnssikkerhet og tilpasning Fylkeskommunale transportsystem Lufthavnkapasitet og struktur Vurderinger Strategi for transport av gods Transportetatene foreslår en godsstrategi som vil gi overføring av gods fra veg til sjø og bane. Dette skal skje gjennom økt satsing på godstransport på jernbane, tilskuddsordning for gods på sjø og bedre sammenknytning mellom transportformene i knutepunkter der dette gir økt godsomslag. I godsanalysen er det vist til et overføringspotensial på 5-7 mill. tonn gods fra veg til sjø og bane. Overføring av gods krever imidlertid at de alternative transportmidlene relativt sett må bli mer attraktive enn vegtransport. Samtidig pekes det på at effektive godstransporter er en forutsetning for effektiv produksjon og økonomisk vekst. Sistnevnte er spesielt viktig for Nordland som er nest størst i Norge på eksport av fisk, fjerde størst på metall/kjemi og fjerde størst totalt sett utenom olje og gass. I EU er målsettingen at 30 % av alt gods som i dag transporteres med lastebil over en distanse på mer enn 300 km skal overføres til sjø, vannvei eller bane innen Nord-Norge-linjen I perioden ble ca. 40 % av alt gods på bane til Nord-Norge videreført sjøveien fra Bodø havn til havner i Nordland, Troms og Finnmark. Dette tilsvarer ca TEUs (20 fots container enheter) årlig. Et begrensende forhold var at containerfrakt på kjøl bare var tilgjengelig for én samlaster og tilpasset dennes behov og kundegrunnlag. Det arbeids nå med containerlinje som skal kunne benyttes av alle samlastere og transportører. En gjenopprettelse av Nord Norge linjen for videreføring av gods sjøveien fra Bodø og nordover vil være en viktig brikke av rammebetingelsene for å sikre et velfungerende marked for godstransport til Nord Norge på jernbane gjennom Norge. En slik løsning vil kunne være et bidrag i EUs målsetning om å overføre 30 prosent av gods som transporteres lengre enn 300 km på veg og vil i tillegg ha betydelige miljøgevinster. Flere studier konkluderer med at Nord-Norge-linjen vil være både samfunns- og bedriftsøkonomisk lønnsom. En vellykket etablering av Nord-Norge linjen forutsetter en effektivisering av de havneterminalene som berøres. Dette gjelder spesielt mer effektiv overgang fra land- til sjøtransport. Dette forholdet påpekes også i godsanalysen: «For å sikre jernbanetransportens framtid må det satses på mer effektive og velfungerende terminaler, og på pålitelige og kapasitetssterke banestrekninger». Et vegnett som kontinuerlig utbedres gjør vegtransport til en stadig sterkere konkurrent til både sjøog jernbanetilbudet, også for de lengre transportene. At ansvaret for en etablering i tillegg er sammensatt og fragmentert representerer en utfordring og et behov for virkemiddelbruk for en vellykket realisering av Nord-Norge-linjen. Av godsanalysen framgår at det største hinderet for ytterligere overføring av lange vegtransporter er mangelen på konkurransedyktige tilbud på alternative transporter. Om lag prosent av potensialet for overføring kan relativt enkelt overføres ved å styrke konkurranseevnen til sjø og bane slik at disse kan konkurrere på pris.

5 Godsanalysen peker på videre på at «virkemiddelbruken for å stimulere godstransport på sjø og bane må målrettes mot spesifikke strekninger og næringer.» Nord-Norge linjen bør inngå som en av disse strekningene. Effektiv og velfungerende godsterminal Bodø har over de siste 30 årene vært landsdelens største og viktigste intermodale knutepunkt for overgang av containere mellom skip og jernbane. En forutsetning for å øke godsmengdene som går i kombinasjonen jernbane og båt i Bodø, er å gjøre terminalområdet mer effektiv for omlasting mellom bane og båt. I dag er det slik at selv om jernbaneterminalen og Bodøterminalen (båt) ligger side om side, så skilles de to terminalene av en sterkt trafikkert vei som ikke kan krysses med terminalkjøretøy. Det er en forutsetning for å nå målet om økt godsmengde med bane og båt at det etableres slik planskilt kryssing slik at Bodøterminalen og jernbaneterminalen operasjonelt utgjør et sammenhengende område. Langsiktig jernbanestrategi Nordlandsbanen For Nord-Norge som helhet er det svært viktig at det blir satset på Nordlandsbanen i årene framover. Her er ferdigstilling av automatisering (ERTMS) samt bygging av nye kryssingsspor avgjørende, dette i tillegg til generelt vedlikehold og opprusting av jernbanenettet. Det må videre være et mål å få Nordlandsbanen elektrifisert. Saltenpendelen Lokaltoget mellom Saltdal og Bodø er en suksess. Imidlertid hindres en videre utvikling av «Saltenpendelen» av manglende infrastruktur på strekningen. En forlengelse av krysningssporet på Oteråga er under planlegging. For å møte allerede eksisterende kapasitetsutfordringer mellom person- og godstransport, samt videreutvikle produktet «Saltenpendelen», er det behov for å etablere krysningsspor også på Støver, Valnesfjord og Setså. I grunnlagsdokumentet for NTP er nevnt at Saltenpendelen har hatt en betydelig økning i antall reisende. For korridor 7, Nordlandsbanen er det kun tatt med bygging av krysningsspor på Sukkertoppen, Saltfjellet samt forlenging av Oteråga. Manglende kryssingsspor og automatisering på strekningen er direkte hindre for etablering av flere togavganger. Utbygging av ERTMS og etablering av tre kryssingsspor som nevnt ovenfor på strekningen vil føre til at avgangsfrekvensen på Saltenpendelen kan økes betydelig. I tillegg vil man fjerne dagens kapasitetsbegrensninger med hensyn til samtidig gods- og persontrafikk. Krysningssporene må ferdigstilles og settes i drift parallelt med ERTMS. ERTMS-utbyggingen på Nordlandsbanen må starte fra Bodø og sørover, slik at Saltenpendelen i en tidlig fase kan ta dette i bruk. I grunnlagsdokumentet, under 16.1, Statlige kjøp av persontransporttjenester på jernbane pekes det på at staten kan få bedre effekt av sitt kjøpsbeløp dersom det på enkelte strekninger tilbys et annet kollektivtilbud i stedet for et togtilbud. Videre pekes det på at et buss- og drosjetilbud i følge analyser utført av Transportøkonomisk institutt (TØI) vil kunne gi en positiv effekt på trafikantnytten for Saltenpendelen. Dette fordi nyttetapet av økt reisetid et buss- og drosjetilbud i følge TØI vil oppveies av økt frekvens.

6 Bodø kommune vil her påpeke at et busstilbud på samme strekning vil måtte benytte Rv80, en av landets mest trafikkerte veier med periodevise kapasitetsproblemer og en ÅDT på mer enn på de mest belastede strekninger. I tillegg er vi av den oppfatning at publikum velger kollektivløsninger dersom de gir komfort, fleksibilitet og forutsigbarhet. Et busstilbud vil ikke kunne konkurrer med et togtilbud på noen av disse kvalitetene. Bodø og Fauske er i vekst og en betydelig del av denne veksten finner sted i områder som Saltenpendelen betjener. En erstatning av Saltenpendelen med buss vil innebære et kvalitativt betydelig dårligere tilbud for befolkningen i området samt flytte publikum over fra kollektiv til personbil. Byområdene Etatene vil prioritere å bygge ut sykkelekspressveger i de ni største byområdene. Videre skal det satses på samordnet areal- og transportplanlegging, kollektivtrafikk og sykkelekspressveger i de større byområdene for å nå nullvekstmålet, og for å bidra til reduserte klimagassutslipp og bedre luftkvalitet. Flytting av flyplassen frigjør et område på ca dekar, dette som følge av at kampflybasen får ny lokalisasjon på Ørlandet. Dette er bynære områder som utgjør en unik mulighet for å få en kompakt, miljø- og menneskevennlig by. Flytting av flyplassen gir i tillegg tusenvis av mennesker en ny hverdag uten flystøy. I NTP legges det opp til sikrere og mer effektive reiser til fots og på sykkel. I den forbindelse har Bodø enda en stor mulighet til å få en større andel reisende over i disse transportformene, mye på grunn av det flate landskapet i de bynære områdene. Byen er også svært kompakt, der rundt 85 % av kommunens innbyggere bor i det såkalte byutviklingsområdet. Her bør det også legges opp til et bredere fokus for at det også skal kunne komme byer som ikke er innlemmet i bymiljøavtalene til gode. Bodø kommune mener i tillegg at det må åpnes opp for at flere byområder kan inngå bymiljøavtalen. Bodø har trafikk - og miljøutfordringer som tilsier at det er formålstjenlig med et mål om nullvekst i personbiltrafikken. Det er sterk sammenheng mellom bystruktur og folks valg av reisemåte i større byer. Det må planlegges kompakte byer og tettsteder og miljøvennlige løsninger slik at både arealforbruk og transportbehov reduseres. Dette er i tråd med de statlige planretningslinjene for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging og nasjonale forventninger til kommunal planlegging. Produktivitetskommisjonen slår i sin første rapport fast at en areal- og transportpolitikk i byene som legger til rette for høy kollektivdekning, er en sentral betingelse for å oppnå et kostnadseffektivt transportsystem. Utredningen av effektene av anbefalt ny flyplassløsning og interessen Bodø kommunen har opplevde fra nasjonale- og internasjonale aktører, illustrerer at lokale, nasjonale og internasjonale partnere har en unik mulighet til å utvikle arealene som frigjøres når ny flyplasser bygget, til å skape fremtidens løsninger for miljø- og menneskevennlig byer. Løsningene vil skape aktivitet og arbeidsplasser lokalt og verdier globalt og utgjøre Bodøs bidrag til det globale grønne skiftet.

7 Bodøs unike mulighet til å teste ut nye løsninger for bl.a. transport, energiplanlegging ved fremtidig byutvikling i dette området vil sterkt understøttes av å inngåelse av en bymiljøavtale. Det kan også være interessant å se på muligheten til å utvide avtalens geografiske dekningsområde til å inkludere vei- og jernbaneaksen Bodø-Fauske-Rognan hvor i dag 60% av Saltenregionens innbyggere er bosatt. Kollektivsatsing NTP-grunnlaget inneholder en meget klar og positiv vurderingen av verdien av økt satsing på kollektiv, sykkel og gange. Dette er i samsvar med gjeldende politikk i Bodø kommune. Det vekker undring at deler av satsingen, sykkelekspressveger, skal forbeholdes de ni største byområdene, og ikke hele landet. Bodø er som følge av denne foreslåtte politikken, utenfor satsingen på slike veger. Det er uheldig at kun bystørrelse legges til grunn, og ikke de enkelte aksenes belastning og potensial. For Bodøs vedkommende framstår strekningen mellom Bertnes og sentrum som en logisk og meget lønnsom akse for en ny sykkelekspressveg. Nye sykkelekspressveger bør lønnsomhetsvurderes og satsingen bør være så omfattende at utbyggingen av slike kan begynne i samtlige av landets fylker Intelligente transportsystemer (ITS) EU har satt en ambisjon l om en tilnærmet CO2-fri varedistribusjon i byer innen Tiltak for å gjøre næringstrafikken og kollektivtrafikken utslippsfri bør gjennomføres også i Norge for å utfylle nullvekstmålet og sikre en klimavennlig utvikling også for trafikkgrupper som vil øke i omfang. Bodø kommune gjennomfører under paraplyen Smart Bodø en rekke prosjekter med formål å gjøre frakt av mennesker og gods mer miljøvennlig. Blant annet gjennomfører Bodø kommune et prosjekt med formål å gjøre all varedistribusjon i bykjernen utslippsfritt i gjennom utvikling av mer effektive og intermodale transportkjeder samt bedre utnyttelse av eksisterende transportkapasitet. Riksveger Rv. 80 Sandvika Sagelva Rv. 80 Sandvika-Sagelva er ikke nevnt i NTP. Strekningen Sandvika-Sagelva er en ulykkesbelastet strekning på 5,7 km mellom Bodø og Fauske som i perioden hadde åtte dødsulykker. Det er per 2016 ikke bevilget penger til prosjektet og dermed ikke avklart når strekningen vil bli utbedret. Generelt gjelder at Rv. 80 er høyt trafikkert og i perioder har kapasitetsproblemer. Prosjektet Rv. 80 Sandvika-Sagelva må inkluderes i NTP Rv. 80 Naurstadhøgda-Thallekrysset Prosjektet Rv. 80 Naurstadhøgda-Thallekrysset er ikke nevnt i NTP utover delstrekningen Bodø Mørkved som oppgraderes gjennom Bypakke Bodø. Strekningen Rv 80 Vikan - Bertnes inngår i Rv. 80 Naurstadhøgda-Thallekrysset består av tofelts veg med periodevis betydelige kapasitetsproblemer. Delstrekningen Bertnes - Vikan må inkluderes i NTP

8 E6 Sørelva Borkamo Prosjektene E6 Sørelva Borkamo og Rv. 77 Tjernfjellet bør av nasjonale samfunnsøkonomiske hensyn sees i sammenheng. Dette spesielt fordi man kan benytte tunellmassene fra Tjernfjellet i prosjektet E6 Sørelva Borkamo der det er behov for betydelige fyllmasser i forbindelse med utbyggingen. E6 Sørelva Borkamo må inkluderes i NTP E6 Megården - Mørsvikbotn E6 Megården - Mørsvikbotn ligger inne i NTP med oppstart i perioden og fullførelse i i perioden Dagens veg har lav standard og er en flaskehals for næringstransporter. Flere tunneler på strekningen tilfredsstiller ikke kravene i tunnelsikkerhetsforskriften. E6 gjennom Sørfold er i tillegg i høyeste risikoklasse basert på risiko for hendelser og mulighet for omkjøring. E6 Megården Mørsvikbotn må i NTP flyttes frem til perioden Nasjonal turistveg Helgelandskysten Attraksjonen Nasjonale turistveger er 18 nøye utvalgte strekninger der vegfarende turister får sine gode opplevelser av unik norsk natur fra bilvinduet og fra tilrettelagte rasteplasser og utsiktspunkt. Nasjonal turistveg Helgelandskysten (veg 17) går mellom Holm sør i Nordland og Godøystraumen 25 km fra Bodø. Nasjonal turistveg Helgelandskysten bør forlenges til Bodø sentrum. Internasjonale forbindelser Mål om økt volum i oppdrettssektoren Regjeringen har lagt frem et forslag som tilsvarer seks prosent vekst annethvert år i biomassen, noe som vil gi en femdobling i produksjonen fram mot På den måten mener regjeringen at bransjen kan utvikles videre i et jevnt og forutsigbart tempo. Nordland er blant landets største oppdrettsfylker, hvor en økning i oppdrettsvolum vil fordre en økning i transport av særlig fiskefor inn til anleggene og økt produksjon ut fra slakteriene mot markedene i inn- og utland. Dette volumet vil gi økt godsgrunnlag for en fremtidig Nord-Norges-linje, men også økte muligheter for å etablere lokale godsruter med inntransport av ferskfisk til Bodø for videre uttransport med jernbane mot markeder i Europa og med lastefly mot markeder i Asia. Sjømatnæringen er i dag avhengig av veg for å transportere produktene sine i den etterspurte kvaliteten, som er fersk. Det er derfor viktig å forsterke arbeidet med flytte annet gods fra veiene, og samtidig finne nye transportløsninger for fersk sjømat. Myndighetene bør legges til rette for at en større andel av sjømaten kan flys ut av landet til eksisterende og nye markeder, uten at dette går over OSL. Årsaken er at store deler av sjømatransporten både belaster det norske vegnettet før den flys ut. Ved flyging til Asia vil sjømaten først kjøres sørover, før den i enkelte tilfeller flys nordover igjen over polhavet/russland. Det gir dårligere sjømat, økt trafikk på vegene mellom Nord-Norge og OSL samt et dårligere klimaregnskap. Bodø lufthavn bør utvikles som et nav for sjømattransport via luften, og for flyfrakt til/fra Nordområdene generelt. Grunnlagsdokumentet erkjenner behovet for økt satsing på flyfrakt, herunder i kombinasjon med passasjerflygning men henviser direkte til OSL som det viktigste tiltaket for transport av sjømat.

9 Samfunnssikkerhet og tilpasning Bodø kommune mener dette fagområdet er et grundig og godt beskrevet. Helhetlige og sektorovergripende risikovurderinger og løsninger synes å være lagt til grunn, og dokumentet legger til grunn samhandling med andre relevante myndigheter. En komplett kjede av sikkerhets- og beredskapstiltak med risikovurdering, forebygging, planverk og øvelser nevnes. Men, dokumentets kan beskrive øvelser og øvingsbehovet enda grundigere. Øvelser er nevnt, men framstår ikke som en prioritert aktivitet. En viktig årsak er at det må øves på to forhold spesielt; håndtering av hendelser «på stedet» for nødetatene og andre beredskapsinstanser, samt hurtig omlegging av transportløsningen i den forventede nedetiden som naturlig nok følger av naturkatastrofer, teknisk svikt eller tilsiktede hendelser. Prosjektene SARiNOR og MARPART er banebrytende i videreutviklingen av sikker samferdsel og næringsaktivitet i Nordområdene, herunder internasjonalt samarbeid. Begge prosjektene ledes av Nord universitet. Informasjon om disse to prosjektene bør følge med i videre beskrivelser av sikkerhet, søk og redning samt internasjonalt samarbeid. Fylkeskommunalt transportsystem Fylkesvegen har en viktig funksjon med å binde sammen kommuner og distrikter med det overordnede transportsystemet. Trafikken på fylkesvegnettet er betydelig, og utgjør om lag 35 prosent av samlet transportarbeid på vegnettet. Mange fylkesveger er imidlertid bygget for en annen funksjon og trafikkmengde enn dagens, og det er et stort investeringsbehov på mange fylkesveger for å få dem oppgradert til å dekke dagens behov. Næringslivet i Nordland, spesielt havbruksnæringen og skogsindustrien, er avhengig av en oppgradering av det fylkeskommunale vegnettet for å nå sine markeder. Lufthavnkapasitet Bodø lufthavn er Norges 6te største lufthavn med 1.7 millioner passasjerer årlig og har en betydelig årlig vekst. Lufthavnen har status som nasjonal lufthavn og er et avgjørende knutepunkt som binder Nordland sammen med resten av landet og verden. Bodø lufthavn går med årlig driftsmessig overskudd og bidrar til å finansiere lufthavnstrukturen for øvrig i landet. For Bodø og Nordland som helhet, er det viktig med god kommunikasjon internt i fylket, innad i landsdelen og til landet for øvrig. I dag ivaretas denne kommunikasjonen ved at Bodø lufthavn fungerer som et nav, med et omfattende rutetilbud sør- og nordover. Det bør være et overordnet mål at en fremtidens lufthavnstruktur også sikrer et minst like godt, eller bedre, rutetilbud og kommunikasjoner for næringslivet og befolkningen i Nordland. Eventuelle endringer i eksisterende lufthavnstruktur må vurderes i lys av dette. Oppgraderinger i andre transportbærer som bidrar til redusert regional reisetid, må også ses i sammenheng når prioriteringer av samferdselstiltak foretas. I forbindelse med at det må reetableres et nytt rullebanesystem i Bodø og at forsvaret avvikler sin kampflybaseaktivitet, har det åpnet seg en unik mulighet sentrumsnære arealer tilsvarende i størrelse som Fornebu. I plangrunnlaget fremgår det at en kompakt by med attraktive bolig- og næringsarealer nær lufthavn og sentrum vil stimulere videre utvikling av byen og regionen. En beslutning om relokalisering av lufthavnen (alternativ 1) vil skape en gunstig utviklingsmulighet for Bodøsamfunnet etter at Forsvaret trekker seg ut. Den samlede samfunnsmessige verdien for byen er meget positiv, og prosjektet tilfredsstiller sentrale kriteria for utvikling av byområder.

10 For Avinor vil dette medføre etablering av en moderne og effektiv lufthavn som vil tilfredsstille alle krav, samtidig som støybelastningen vil bli betydelig redusert. Bodø kommune støtter anbefalingen fra transportetatene og Avinor og fremholder dette som det viktigste tiltaket i NTP På grunn av levetiden til rullebanene er det kritisk at det fattes vedtak om realisering, slik at prosjekteringen kan igangsettes og konsesjonssøknads utarbeides. Avinors finansieringsandel av investeringene vil i begge alternativer utgjøre om lag 1 mrd. kr. Merkostnadene ved flytting av lufthavnen er anslått til 2 2,5 mrd. kr. Arealer som frigjøres ved flytting vil få en vesentlig verdistiging. Bodø kommune legger til til grunn at gevinsten fra salg av disse arealene vil kunne bidra vesentlig til finansiering av ny lufthavn. Bodø kommune mener at dette utredes videre og bidrar gjerne med innspill til dette arbeidet. Konklusjon og anbefaling Rådmannen anbefaler at ovennevnte uttalelser med hovedpunkter legges til grunn som Bodø kommunes innspill til grunnlagsdokumentet Nasjonal Transportplan Rolf Kåre Jensen Rådmann Grete Kristoffersen Utviklingsdirektør Saksbehandler: Arne Opheim Trykte vedlegg: Vedlegg 1 Grunnlagsdokument - Nasjonal Transportplan , uttalelse fra Bodø kommune Ingen Utrykte vedlegg: <Vennligst ikke slett noe etter denne linjen>

11