SAMARBEID FOR ØKT EKSPORT

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "SAMARBEID FOR ØKT EKSPORT"

Transkript

1 SAMARBEID FOR ØKT EKSPORT Følgeevaluering av Eksportsatsing Trøndelag Roald Lysø NORD-TRØNDELAGSFORSKNING STEINKJER 2003

2 Tittel : SAMARBEID FOR ØKT EKSPORT. Følgeevaluering av Eksportsatsing Trøndelag Forfatter(e) : Roald Lysø NTF-rapport : 2003:3 ISBN : ISSN : Prosjektnummer : 1440 Prosjektnavn : Følgeevaluering av Eksportsatsing Trøndelag Oppdragsgiver : SND Prosjektleder : Roald Lysø Prosjektrådgiver : Niels Arvid Sletterød Layout/redigering Anders Sønstebø Referat : Resultater fra følgeevaluering av Eksportsatsing Trøndelag Omfatter data fra tre års innsats og fokuserer på nytte og resultater av behovsrettede og samordnede innsatser fra virkemiddelapparatet i forhold til deltakerbedriftene. Bedriftene er inndelt i to hovedgrupper: Tårnbedrifter og Plattformbedrifter. Sammendrag : Norsk Emneord : Eksport, Kompetansetiltak, Nettverkstiltak, Virkemiddelapparat, Situasjonsanalyse, Risikosjekk Dato : Desember 2003 Antall sider : 79 Pris : 100, Utgiver : Nord-Trøndelagsforskning Serviceboks 2533, 7729 STEINKJER telefon telefaks

3 i FORORD Denne rapporten er en sammenfattende evalueringsrapportering fra Eksportsatsing Trøndelag, og beskriver kort aktiviteter og innsatser i programmet fra evalueringen startet i 2001 fram til august Underveis i programmet er det levert to evalueringsnotat, NTF-arbeidsnotat 2001:4 og NTF-arbeidsnotat 2002:3, flere skriftlige innspill, presentasjoner og bidrag gjennom aktiv deltakelse på ulike møteplasser. I tillegg til denne evalueringsrapporten er det under arbeid en masteroppgave som vil bli publisert våren I evalueringens første fase 2001/2002 var seniorforsker Niels Arvid Sletterød prosjektleder med forsker Roald Lysø som medarbeider. Etter sommeren 2002 tok Lysø over prosjektlederansvaret mens Sletterød gikk inn i en rolle som rådgiver. I løpet av programperioden har vi hatt et spennende samarbeid med prosjektleder Vidar Segtnan og med styringsgruppens medlemmer. I evalueringens første fase var vi også så heldige å få samarbeide med Izabela Wojciechowska, masterstudent i Management ved University of Economics i Poznan, Polen. Vi takker alle for et spennende, godt og givende samarbeid. Steinkjer, desember 2003 Roald Lysø prosjektleder

4

5 iii INNHOLD side FORORD INNHOLD FIGURLISTE TABELLER SAMMENDRAG i iii iv v vii 1. INNLEDNING 1 2. MÅLSETTINGER FOR EKSPORTSATSING TRØNDELAG 5 Generelt 5 3. FØLGEEVALUERINGSOPPDRAGET 9 4. TILTAK I EKSPORTSATSING TRØNDELAG Rekruttering av bedrifter Eksportkompetanse og nettverksbygging Tilskudd og rabatterte tjenester Risikosjekken Europakontoret i Brüssel Prosjektorganisasjonen BEDRIFTENES VURDERINGER UNDERVEIS Spørreskjemaundersøkelsene i 2001, 2002 og Resultatene Spørreundersøkelse nr. 2 i Oppsummering og konklusjoner EKSPORTUTVIKLING I BEDRIFTENE Undersøkelser om økonomiske data KONKLUSJONER 55 LITTERATURLISTE 59

6 iv FIGURLISTE Figur side 2.1: Målutviklingsprosessen 5 3.1: Kunnskapingssyklus (etter Choo 1998) : Modell over rekrutteringsprosedyre : Modell for en mulig videreføring av Eksportsatsing Trøndelag 57

7 v TABELLER Tabell side 4.1: Tiltak for kompetanseheving i : Tiltak for kompetanseheving i : Tiltak for kompetanseheving i : Tiltak for nettverksbygging i : Tiltak for nettverksbygging i : Tiltak for nettverksbygging i : Rekruttering til programmet : Opplevd nytteverdi av prosjektet : Behov for bistand fra virkemiddelapparatet : Behov for å videreføre innsats for eksportbedrifter : Markedsføring : Markedsanalyser : Design : Produktutvikling : Nyskaping/innovasjon : Partnerskapssøk : Nettverksbygging : Kommersialisering av ideer/produkter : Utvikling av eksportkompetanse i bedriftene : Bedriftsanalyser : Samarbeid med forskningsmiljø : Samarbeid med konsulentmiljø : Utvalg og svarprosenter : Utvalg og svarprosenter

8

9 vii SAMMENDRAG I perioden ble det gjennomført et forprosjekt med sikte på å finne ut hvordan en kunne styrke eksportbedrifter og eksportnæringer i Trøndelag. Forprosjektet førte fram mot en anbefaling om å etablere et treårig prosjekt Eksportsatsing Trøndelag. I sluttrapporten fra forprosjektet er anbefalingen slik: Med utgangspunkt i bedriftenes situasjon og fylkenes relativt svake eksportutvikling bør et omfattende og langsiktig eksportutviklingsprogram iverksettes. Et godt tilrettelagt tilbud til bedriftene vil kunne bidra til hurtig vekst og bedre lønnsomhet i de riktige bedriftene. Et prosjekt vil kunne øke bevisstheten om eksport og internasjonalisering i bedriftene og alle berørte miljøer og føre til økt eksport som vil være grunnlaget for økt vekst og sysselsetting i bedriften. Kritiske suksessfaktorer for et vellykket eksportutviklingsprogram vil være: Effektiv kartlegging/identifikasjon av bedrifter med eksportpotensial og grunnleggende forutsetninger. Grundig/kvalifisert gjennomgang av bedriftene via forutsetningsanalyser. God samordning av virkemiddelapparatet. God tilgjengelighet fra virkemiddelapparatet. Kort og effektiv saksbehandling. God kompetanse hos rådgiverne og et sterkt engasjement fra kompetente lokale rådgivingsmiljøer. God oppfølging av prosjekter/aktiviteter som er igangsatt. Langsiktig tenkning både fra bedrifter og virkemiddelapparat God/effektiv informasjon. Med utgangspunkt i anbefalingene fra forstudien ble det vedtatt å etablere et treårig eksportprogram der SND i Nord- og Sør-Trøndelag, fylkes-

10 viii kommunene i Nord- og Sør-Trøndelag og Norges Eksportråd ble programmets eiere. Programmet kom skikkelig i gang først ved årsskiftet 2000/2001. Første år ble preget av planlegging, oppstartstiltak, rekruttering av tårn-, plattform- og mentorbedrifter og av grunnleggende tiltak for kompetanseheving og nettverksbygging mellom bedriftene, tiltak som senere er blitt utvidet, mer målrettede og mer spesialiserte. For å følge arbeid, samarbeid og prosesser ble Nord-Trøndelagsforskning (NTF) engasjert som følgeevaluator. Mål Etter grundige drøftinger i styringsgruppe og med representanter for fagstyret kom en fram til følgende mål for Eksportsatsing Trøndelag: 1. Eksportomsetningen i de deltakende Tårnbedrifter skal økes med minimum 30 % i gjennomsnitt. 2. Eksportandelen i de deltakende Tårnbedrifter skal samlet økes med minimum 30 %. 3. Økt sysselsetting i de deltakende bedrifter (ikke betraktet som et prioritert mål, men en ønsket å følge utviklingen.) 4. Økt lønnsomhet i de deltakende bedrifter. 5. Det enkelte prosjekt skal starte hos og gjennomføres i og av bedriftene. 6. Tiltakene skal være fleksible og tilpasset bedriftens behov. 7. Samtlige deltakerbedrifter skal få tilført eksportkompetanse. 8. Samtlige deltakerbedrifter skal få styrket sin eksportkompetanse. 9. Få minimum 30 bedrifter fra de to fylkene gjennom "Tårnprosjektet". 10. Programmet skal rekruttere riktige bedrifter til Tårnprosjektet. 11. Mentorbedrifter skal ha en støtte- og rådgiverfunksjon i forhold til bedrifter i Tårnprosjektet. 12. Samtlige Tårnbedrifter skal ha utarbeidet eksportstrategier.

11 ix 13. Samtlige Tårnbedrifter skal ha utarbeidet handlingsplaner for sin eksportvirksomhet. 14. Programmet skal bistå minimum 150 bedrifter i "Plattformprosjektet". 15. Virkemiddelapparatet skal koordinere sin virksomhet i forhold til deltakerbedriftene. 16. Virkemiddelapparatet skal kjennetegnes av effektiv og rask saksbehandling. 17. Er programmidlene blitt benyttet effektivt? 18. Forutsigbare ressurser i programmet. Evalueringsaktiviteter I denne sammenheng summerer vi opp aktivitetene gjennom følgende hovedpunkter: dokumentstudier deltakelse på møter i styringsgruppen deltakelse på seminarer deltakelse på andre møter spørreskjemaundersøkelser møter med prosjektleder samtaler med aktører/deltakere i prosjektet prosessarbeid i styringsgruppa Spørreundersøkelsene blir omtalt i kapittel 5. Andre aktiviteter er omtalt i to tidligere arbeidsnotater NTF-arbeidsnotat 2001:4 og NTF-arbeidsnotat 2002:3 og seinere i dette dokumentet, kapittel 4, 5 og 6.

12 x Gjennomføring av Eksportsatsing Trøndelag Rekrutteringsprosessen For å rekruttere bedrifter med eksportpotensial ble det iverksatt flere tiltak som f.eks. avisannonser, rekruttering via egne ansatte, ved hjelp av konsulenter, bransjeforeninger etc. Rekrutteringsprosessen ble kvalitetssikret ved at det ble gjennomført en situasjonsanalyse i den enkelte bedrift. Analysen ble gjennomført av en innleid konsulent og bedriften fikk dekket en del av denne kostnaden. Deretter ble analysen kvalitetssikret av saksbehandlere i SND (og prosjektleder) før den ble lagt fram til beslutning i styringsgruppen. Spørreskjemaundersøkelsene viser at bedriftene har positive erfaringer med situasjonsanalysene og at situasjonsanalysene oppleves som et nyttig redskap i den enkelte bedrifts eget bevisstgjøringsarbeid. Kompetansetiltak Oversikten over tiltak for kompetanseheving viser stor bredde i tiltak, fra de mer generelle enkle innsatser til spesialiserte, formaliserte og ressurs- /tidkrevende tiltak, jf. kapittel 4.2. Tiltakene har vært både behovsstyrt og basert på virkemiddelapparatets og ulike kompetansemiljøs erfaringer mht. hva som er nyttige tiltak. De fleste bedriftene sier i spørreskjemaundersøkelsene at de har fått tilbud om kompetansehevende tiltak innen eksport. Tilbudene har vært godt tilpasset behovene og tiltakene har hatt stor nytteverdi for bedriftene. De som i spørreskjemaundersøkelsene sier at de ikke har benyttet seg av tilbudene oppgir at det har skyldtes for store kostnader (gjelder i all hovedsak svar fra plattformbedrifter), at deltakelsen var for tidkrevende, at de ikke var relevante eller at det var kollisjoner med andre aktiviteter. De fleste bedriftene som ble tatt inn i programmet har deltatt i kompetansehevende tiltak. Noen få bedrifter har falt fra under veis, enten ved at virksomheten har opphørt eller fordi de av økonomiske eller markedsmessige forhold valgte å utsette eksportinnsatsen.

13 xi Nettverkstiltak Oversikten over nettverkstiltak viser et mangfold, og har vært styrt både ut fra signaliserte behov fra bedriftene og ut fra erfaringer og kompetanse i virkemiddelapparatet om hva det er klokt å satse på. Nettverkstiltakene har fungert godt i forhold til virkemiddelapparatet jf. deltakelse og oppfølging av eksportrettede samlinger kapittel Likevel er det her et stort forbedringspotensial mht å forbedre ulike samarbeidsrelasjoner/nettverk mellom bedriftene. Bedriftene ser ut til å ha få gode formelle eller uformelle samarbeidsrelasjoner til andre bedrifter i programmet. Bedriftene uttrykker behov for økt satsing innen dette området. Samhandling i virkemiddelapparatet De fleste bedriftene sier at de ikke vet i hvilken grad de opplever at SND, Eksportråd og fylkeskommune samarbeider i forhold til bedrifter som deltar i Eksportsatsing Trøndelag, men de opplever at det er forskjell på roller i virkemiddelapparatet. Bedriftene tillegger fylkeskommunen mindre vekt enn SND og Norges Eksportråd. Dette er i samsvar med rollefordelingen slik den er definert i programmet. Bedriftene mener videre at både SND og Norges Eksportråd har viktige roller og oppgaver å fylle i de direkte tiltakene mot bedriftene. Prosjektledelsens innsats vurderes som svært positiv og at det er en god kobling mellom prosjektet og virkemiddelapparatet. Manglende kunnskap om grad av samhandling i virkemiddelapparatet kan trolig tillegges det faktum at bedriftene opplever at prosjektleder i stor grad har representert "døra" inn til virkemiddelapparat og ulike kompetansemiljø. Økonomisk støtte til bedrifter Bedrifter som har deltatt i Eksportsatsing Trøndelag har hatt anledning til å søke om støtte til eksportrettede tiltak både hos SND og Norges Eksportråd. I 2001 utgjorde Eksportrådets SMB-tilsagn til 26 bedrifter i Trøndelag i kr mens de samlede tilsagnene i 2002 utgjorde kr og omfattet 22 bedrifter.

14 xii Samlet støtte til enkeltbedrifter fra SND i 2001 var kr (39 bedrifter). I 2002 var den samlede støtten fra SND til 44 bedrifter kr Risikosjekken Eksportsatsing Trøndelag bidro til å få utarbeidet og testet et verktøy slik at bedriftene kan redusere risiko og usikkerhet gjennom å forberede seg godt. Risikosjekken er utviklet av TI-Trøndelag i samarbeid med Norges Eksportråd og Eksportsatsing Trøndelag. Risikosjekken er allerede gjennomført i 17 trønderske og to bedrifter på Østlandet. Risikosjekken er evaluert, og alle bedrifter anbefaler den til bruk i andre bedrifter. I tillegg til de norske bedriftene er risikosjekken under gjennomføring i fem bedrifter i Serbia, og det er planlagt aktivitet i fem bedrifter i Med utgangspunkt i erfaringene med risikosjekken er det tatt initiativ for å etablere et nasjonalt kompetansenettverk for bruk av verktøyet, og det er tatt initiativ til å videreføre erfaringene inn i et EU-prosjekt som har som ambisjon å få gjort verktøyet anvendelig og tilgjengelig for virkemiddelapparat og bedrifter i Europa. Eksporttall Vår vurdering er at prosjektperioden er av for kort varighet til at en kan finne økonomiske resultater som både er pålitelige nok og som med rimelig grad av sikkerhet kan direkte relateres til prosjektet. For å kunne vurdere data må en dessuten ha kunnskap om og se dem i sammenheng med hvilke rammevilkår eksportbedriftene har arbeidet under, så som kronekurs, rentenivå, konjunkturer og markedssituasjonen for øvrig. De data som presenteres i kapittel 6 er derfor bakgrunnsdata til orientering ikke for konkludering. Europakontoret Europakontor eies av de to trøndelagsfylkene, Trondheim og Steinkjer kommuner, høgskolene i Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag samt Nord- Trøndelagsforskning.

15 xiii Siden kontoret ble etablert har det vært nær kontakt mellom Eksportsatsing Trøndelag og dette kontoret. Leder av Europakontoret fremhever at samarbeidet med Eksportsatsing Trøndelag har vært den viktigste årsaken til den store pågangen fra næringslivet. Han gir uttrykk for at et godt apparat hjemme er avgjørende for kontorets virksomhet i Brüssel. Flere bedrifter i Eksportsatsing Trøndelag har trukket fram koblingen mellom Eksportsatsing Trøndelag og Brüsselkontoret som viktig og positiv. Prosjektorganisasjonen Eksportsatsing Trøndelag har vært organisert som en prosjektorganisasjon med prosjektleder, styringsgruppe og et fagstyre. Gjennom hele prosjektperioden har det vært tydelig at prosjektet har vært godt forankret hos eierne. Dette har blant annet vært tydelig gjennom at prosjektets økonomi har vært forutsigbar, selv om flere av eierne i perioden har vært utsatt for nedskjæringer, krav om omstilling og omprioritering av midler. Eierne har vært tydelige på at dette var en prioritert satsing. Forankring er av de viktige suksesskriterier for denne type prosjekt. Styringsgruppa Styringsgruppa har bestått av representanter for prosjektets eiere. I tillegg til de lokale (regionale) eierne har styringsgruppa hatt deltakelse fra Norges Eksportråd og fra SND sentralt. Gruppa fikk følgende mandat og fullmakter: Gruppa har med utgangspunkt i mandat og fullmakter hatt ansvar for prioritering, koordinering/samordning, planlegging, og for sentrale beslutninger mht. tiltak, drift, rekruttering av bedrifter, justering av kurs og for å utvikle mulige former for implementering av løsninger, eventuelt for videreføring. Etter evaluators vurdering har styringsgruppa vært løsningsorientert i sin tilnærming til utfordringer og utvikling av tiltak for bedriftene. Gruppa har gitt prosjektleder god støtte og stort handlingsrom, og arbeidsformen har vært lite byråkratisk. Det har vært kort vei fra plan til beslutning og gjennomføring av tiltak.

16 xiv Vår vurdering er at det har vært utført et godt teamarbeid, at medlemmene har maktet å forankre prosjektet godt innad i egne organisasjoner, og at hver og en har tatt ansvar for å bidra til utviklingen av prosjektet. Fagstyret For å sikre faglige innspill og bidra til kvalitetssikring av prosjektets tiltak og innsatser ble det utnevnt et rådgivende fagstyre. Fagstyret har vært sammensatt av representanter med solid kunnskap om eksport og internasjonalisering. Fagstyret har vært sammensatt av næringslivsrepresentanter fra hvert av fylkene og representanter fra kompetansemiljøene NTNU, SINTEF, HIST, HINT i tillegg til LO. Innenfor det aktivitetsnivå en har lagt seg på (og som var ønsket av fagrådet selv) har rådet hatt en viss positiv rolle i/for prosjektet. Noen flere enn styringsgruppa er trukket med, har fått informasjon og har fått delta i prosesser og prosjektutvikling, men en kunne trolig fått mer ut av rådets samlede kompetanse enn det en har maktet så langt. Deltakerne har begrenset tid til rådighet for deltakelse i slike fora, og grad av deltakelse og engasjement er trolig avhengig av at den oppleves som meningsfylt og handlingsorientert. Oppsummering og konklusjoner Evalueringen viser at: Samarbeidet mellom aktørene i virkemiddelapparatet har gitt resultater i form av mer målrettet og kvalitetssikret eksportinnsats, økt eksportaktivitet, og økt eksport Tilbudene fra virkemiddelapparatet treffer behov i bedriftene og oppleves å ha nytteverdi, men også at det er et forbedringspotensial, Situasjonsanalysene er et nyttig og viktig verktøy for både bedrift og virkemiddelapparat, Prosjektdeltakelsen har hatt betydning for bedrifters evne og vilje til nyskaping og utvikling, og for at bedriftene prioriterer læring og kunnskapsutvikling høyere enn tidligere,

17 xv Prosjekt og organisering har vært godt forankret, lite byråkratisk, har hatt tydelig prosjektledelse, stabil økonomi, har vært fleksibel, med godt handlingsrom og muligheter til å tilpasse virkemidler i forhold til behov som har dukket opp. En prosjektperiode på tre år er et for kort tidsperspektiv for et prosjekt av denne kategori fordi: Det tar tid å utvikle bedriftens eksportsatsing, utvikle kompetanse, kunderelasjoner og befeste seg i et eksportmarked. Bedriftene har behov for rådgiving og oppfølging også når de er ute i markedet. Bedrifter har vært rekruttert inn i prosjektet gjennom hele prosjektperioden, mange er kommet kort i sitt eksportarbeid og mange har derfor behov for fortsatt målrettet oppfølging, rådgiving og bistand. Å etablere aktive nettverk, utvikle tillit mellom aktørene og å skape gode nettverksaktiviteter og nettverksferdigheter tar tid. Arbeids-/samarbeidsformer trenger tid for å kunne bli implementert. Med utgangspunkt i erfaringene og vurderingene vi har gjort gjennom programperioden konkluderer NTF med følgende: Det er fortsatt et behov for en tydelig og samordnet innsats for å styrke eksportarbeidet i trøndelagsfylkene. Det er viktig å ivareta kontinuitet i forhold til de eksportbedrifter som i dag er inne i og fortsatt har behov for oppfølging og støtte. Samtidig er det nødvendig å ivareta behovet for å integrere nye eksportbedrifter. Formelle stabile og/eller dynamiske partnerskap bør videreutvikles og etableres mellom de aktører en finner innenfor det tradisjonelle offentlige virkemiddelapparatet, Europakontoret i Brüssel, forsknings- og konsulentmiljø, utdanningsinstitusjoner, næringsorganisasjoner, fagbevegelse, finans- og investormiljøer.

18 xvi Eksportinnsatsen bør videreføres ved å bygge på erfaringer fra samarbeid og innsatser i Eksportsatsing Trøndelag, men med enda tydeligere og prioriterte, målrettede innsatser i forhold til de valgte målgruppene. Målgruppen bør, som i Eksportsatsing Trøndelag, være små og mellomstore bedrifter. En bør ivaretar både generelle og spesielle aktiviteter i forhold til de bedrifter som til nå har deltatt i Eksportsatsing Trøndelag og i forhold til nye deltakerbedrifter. De bedrifter som er inne i prosjektet har behov for fortsatt oppfølging, noen med generelle tiltak mens andre er modne for å inngå i mer spesialiserte og målrettede tiltak. Innhold og organisering av generelle og spesielle tiltak/innsatser må ta utgangspunkt i bedriftenes behov og erfaringer fra gjennomføringen av Eksportsatsing Trøndelag. En bør bevare profilen med en brei generell og næringsnøytral innsats, men i tillegg bør en også vurdere en sterkere satsing på noen utvalgte bransjer, tettere oppfølging av enkeltbedrifter og/eller grupper av bedrifter innen disse bransjene. Det bør legges vekt på at det bør være en "ubrutt linje" i samarbeidet mellom bedrift og virkemiddelapparat, der virkemiddelapparatet har oppfølging av eksportbedriftene også når de er ute i eksportmarkedene. Ikke minst er dette viktig i forhold til såkalte "born globals", nystartede teknologibedrifter som har et behov for umiddelbar internasjonalisering på grunn av et for lite marked i Norge, sterk internasjonal konkurranse eller at de deltar i internasjonalt teknologisamarbeid. Oppsummert bør målgruppene for en videreføring være slik: 1. Den primære målgruppen for prosjektet er SMB-bedrifter i Trøndelag med ideer, produkter eller tjenester som kan være aktuelle for utvikling, kommersialisering og eksport. Dette omfatter også såkalte "born globals"-bedrifter.

19 xvii 2. En sekundær målgruppe er ulike kompetansemiljø i Trøndelag (konsulenter, forskning, utdanning/undervisning, finans etc.) med ambisjoner om å være til faglig støtte for eksportbedrifter og/eller virkemiddelapparatet. 3. Siden prosjekt også vil være en utviklings-, utprøvings- og læringsarena for virkemiddelapparatet vil det (selv om det vil være virkemiddelapparatet som står bak prosjektet) være naturlig å ha ansatte og de institusjoner som inngår som indirekte målgruppe.

20

21 1 1. INNLEDNING I rapporten fra forprosjekt "Eksportsatsing Trøndelag" (mai 2000) gis det innledningsvis en begrunnelse for hvorfor en anså det som viktig og nødvendig å sette i gang et arbeid med sikte på et prosjekt for å styrke eksportbedriftene i Trøndelagsfylkene: Næringslivet blir i stadig større og raskere grad influert av en internasjonal fokusering. Norge har ikke klart å holde tritt med utviklingen og myndighetene er bekymret for den svake eksportvekst landet opplever. Norsk fastlandseksport økte bare med 55 % det siste tiåret, mens vareeksporten fra OECD-landene og våre viktigste handelspartnere økte med hele 78 %. Vi er inne i en "råvareklemme" hvor mye av vår industrielle virksomhet er råvarebasert hvilket gir oss en svakere uttelling i forhold til ferdigproduserende land. Vi har i tillegg en lavere eksport av høyteknologiske og kunnskapsbaserte produkter enn land vi naturlig sammenlikner oss med. Sør- og Nord-Trøndelag fylker ligger langt tilbake på eksportstatistikken med henholdsvis 2,4 % og 2,6 % av norsk eksport i Dette er en nedgang på henholdsvis 0,2 og 0,6 prosentpoeng i forhold til foregående år. 9,5 % av den norske befolkning befinner seg i disse fylkene. Den svake utviklingen i Trøndelag i 1999 har trolig sammenheng med utviklingen innen nærings- og nytelsesmiddelindustrien, treforedlingsindustrien og en negativ utvikling innen verkstedindustrien, inklusive skip og plattformer. Det er hevdet at det er relativt lite som har kommet ut av det kunnskapsbaserte kompetansemiljø som befinner seg i Trøndelags-fylkene, miljøer som på landsbasis regnes for å være de sterkeste. Dette komparative konkurransefortrinn er dårlig utnyttet i forbindelse med eksport og internasjonalisering. I "Strategisk Næringsplan for Trondheim " er eksport og internasjonalisering fremsatt som et av regionens viktigste satsingsområde.

22 2 Internasjonalisering er et hovedsatsingsområde i de Regionale Utviklingsprogrammene. Etter initiativ fra fylkesordførerne i de to Trønderfylkene er det foreslått iverksatt en felles eksportsatsing for næringslivet i regionen. Forprosjektet førte fram mot en anbefaling om å etablere et treårig prosjekt Eksportsatsing Trøndelag. I sluttrapporten fra forprosjektet er anbefalingen slik: Med utgangspunkt i bedriftenes situasjon og fylkenes relativt svake eksportutvikling bør et omfattende og langsiktig eksportutviklings-program iverksettes. Et godt tilrettelagt tilbud til bedriftene vil kunne bidra til hurtig vekst og bedre lønnsomhet i de riktige bedriftene. Et prosjekt vil kunne øke bevisstheten om eksport og internasjonalisering i bedriftene og alle berørte miljøer og føre til økt eksport som vil være grunnlaget for økt vekst og sysselsetting i bedriften. Kritiske suksessfaktorer for et vellykket eksportutviklingsprogram vil være: Effektiv kartlegging/identifikasjon av bedrifter med eksportpotensiale og grunnleggende forutsetninger. Grundig/kvalifisert gjennomgang av bedriftene via forutsetningsanalyser. God samordning av virkemiddelapparate.t God tilgjengelighet fra virkemiddelapparatet. Kort og effektiv saksbehandling. God kompetanse hos rådgiverne og et sterkt engasjement fra kompetente lokale rådgivingsmiljøer. God oppfølging av prosjekter/aktiviteter som er igangsatt. Langsiktig tenkning både fra bedrifter og virkemiddelapparat. God/effektiv informasjon. Det er fra flere hold utviklet effektive og gode eksportutviklingtiltak for SMB. Det vil kunne være nyttig å foreta en studie av hva som i dag blir

23 3 gjennomført i f.eks. England, Skottland og Irland. En studietur vil kunne gi nyttig informasjon om tiltak og programmer som kan være aktuelle å iverksette. Det er i denne forstudie tatt utgangspunkt i et tenkt budsjett på 30 mill. NOK per år. Det har i løpet av prosjektperioden ikke vært mulig å få konkrete tall på bordet, hvilket gjør det umulig å lage et detaljbudsjett. Det har heller ikke vært i prosjektets mandat og vil måtte utarbeides av hoved-prosjektet når det er klart hvilke beløp det er snakk om som innsats i prosjektet. Budsjettet bestemmer aktivitetsnivået. Det anbefales at fylkene gir SND i fylkene i oppdrag å detaljutforme og operasjonalisere et hovedprosjekt og at en ekstern prosjektleder engasjeres. Med utgangspunkt i anbefalingene fra forstudien ble det vedtatt å etablere et treårig eksportprogram der SND i Nord- og Sør-Trøndelag, fylkeskommunene i Nord- og Sør-Trøndelag og Norges Eksportråd ble programmets eiere. Programmet kom skikkelig i gang først ved årsskiftet 2000/2001. Første år ble preget av planlegging, oppstartstiltak, rekruttering av tårn-, plattform- og mentorbedrifter og av grunnleggende tiltak for kompetanseheving og nettverksbygging mellom bedriftene, tiltak som senere er blitt utvidet, mer målrettede og mer spesialiserte slik vi vil forsøke å gi et bilde av i de kapitlene som følger nedenfor. For å følge arbeid, samarbeid og prosesser ble Nord-Trøndelagsforskning (NTF) engasjert som følgeevaluator. Som følgeevaluator har NTF lagt vekt på å være en kritisk-konstruktiv observatør, innspiller og medspiller, dvs. å bidra aktivt (både reaktivt og proaktivt) for å kvalitetssikre programmet prosessuelt og resultatsmessig.

24

25 2. MÅLSETTINGER FOR EKSPORTSATSING TRØNDELAG 5 Generelt Gjennom forprosjektet hadde en utviklet en rekke målsettinger for prosjektet Eksportsatsing Trøndelag. Det oppsto tidlig et behov for å "rydde" i og operasjonalisere målsettingene både mht. interessenter i forhold til ulike mål, den enkelte målformulering, hvilke dimensjoner målene skulle dekke, hvordan en skulle prioritere de ulike målene, hvor og hvordan de skal kunne måles jf. figur 2.1 nedenfor (jf. også NTF-arbeidsnotat 2002:3). MÅLAVKLARING NTF UTARBEIDER Hvilke INTERESSENTER? Hvilke MÅL? Hvilke DIMENSJONER? - I SAMARBEID MED PROSJEKTLEDELSEN PRIORITERTE MÅL Vurdering av aktualitet, relevans/viktighet. Tiltaksmål (t) Bedrift Fylkeskomm. SND Eksportrådet PROGRAM- NIVÅ BEDRIFTS- NIVÅ PROSJEKT- NIVÅ Prosessmål (p) Effektmål (e) INDIKATORER For de prioriterte dimensjonene ved de ulike målene. OPERASJONALISERING Hvordan måle og hvilke data er nødvendige? Bevisstgjøring/avklaring om interessentenes mål/ ambisjoner og forpliktelser med/i programmet. Ulike interessenter kan ha lik/ulik motivasjon for å delta i, støtte eller finansiere programmet. Hvilke mål hører til hvor? - Overgripende mål - Spesifikke mål -Felles mål Bevissthet om mål: -Reelle manifeste mål -Reelle latente mål -Ikke reelle manifeste mål -Ikke reelle latente mål Vurdering av målenes konsistens DATAKILDER Etablerte datakilder Nye datakilder Forrige Neste Figur 2.1: Målutviklingsprosessen Målutviklingsprosessen ble startet i samarbeid med prosjektleder og styringsgruppeleder, videreført i styringsgruppen og som tema på seminar i

26 6 London. Prosessen førte til engasjert og aktiv deltakelse fra både næringslivsrepresentanter og samarbeidende institusjoner. Resultatet av prosessen ble synliggjort gjennom utvikling av visjon, forretningsidé og målsettinger. Disse ble til slutt vedtatt av prosjektets styringsgruppe og visjon, forretningsidé og målsettinger ble Visjon "Eksportsatsing Trøndelag" er trønderske bedrifters naturlige og beste medspiller for økt lønnsom eksport og styrket internasjonal konkurranseevne. Forretningsidé Skape en bedriftstilpasset arena for styrking av kompetanse innen eksport og internasjonalisering. Styrke trønderske eksportbedrifter via aktiv samhandling med private og offentlige kompetansemiljøer og virkemiddelapparatet. Etablere aktive nettverk lokalt og internasjonalt for å bidra til sterke relasjoner mellom bedrifter, samarbeidspartnere og kunder. Målsettinger A. Økt eksport 1. Eksportomsetningen i de deltakende Tårnbedrifter skal økes med minimum 30 % i gjennomsnitt. 2. Eksportandelen i de deltakende Tårnbedrifter skal samlet økes med minimum 30 %. B. Økt sysselsetting og lønnsomhet 3. Økt sysselsetting i de deltakende bedrifter (ikke betraktet som et prioritert mål, men en ønsket å følge utviklingen.) 4. Økt lønnsomhet i de deltakende bedrifter

27 C. Lokalt eierskap og lokal tilpasning 5. Det enkelte prosjekt skal starte hos og gjennomføres i og av bedriftene 6. Tiltakene skal være fleksible og tilpasset bedriftens behov 7 D. Kompetanseheving 7. Samtlige deltakerbedrifter skal få tilført eksportkompetanse 8. Samtlige deltakerbedrifter skal få styrket sin eksportkompetanse E. Tårnbedrifter 9. Få minimum 30 bedrifter fra de to fylkene gjennom "Tårnprosjektet" 10. Programmet skal rekruttere riktige bedrifter til Tårnprosjektet 11. Mentorbedrifter skal ha en støtte- og rådgiverfunksjon i forhold til bedrifter i Tårn- prosjektet. Kommentar: Mål 9 er et sammensatt mål. På den ene siden er det kvantifisert til minimum 30 bedrifter, på den andre siden i forhold til Tårnprosjektets målsettinger om økt eksport, økt lønnsomhet, økt kompetanse osv. Bedriftene som skal gjennom Tårnprosjektet forventes å være suksessbedrifter grad av suksess måles gjennom andre variabler. Mål 10 omfatter selve rekrutteringsprosessen fra at bedrifter melder sin interesse, gjennom konsulentanalyser, saksbehandling hos SND og prosjektledelse fram til utvelgelse og vedtak i styringsgruppen. Dette er programmets kvalitetssikring og viktig å fokusere for å avdekke og skape erkjennelse om kloke grep. F. Eksportplaner tårnbedrifter 12. Samtlige Tårnbedrifter skal ha utarbeidet eksportstrategier 13. Samtlige Tårnbedrifter skal ha utarbeidet handlingsplaner for sin eksportvirksomhet Kommentar: Mål 12 og 13 må følges opp med kartlegging av gjennomføring av tiltak, revisjon av strategi/plan i løpet av prosjektperioden.

28 8 G. Plattformbedrifter 14. Programmet skal bistå minimum 150 bedrifter i "Plattformprosjektet" Kommentar: Mål 14 må følges opp gjennom å følge med i Plattformbedriftenes utvikling, både som eksportbedrifter og som deltakere i bedriftsnettverk. For øvrig går bistand både på kvalitet og relevans. H. Virkemiddelapparatet 15. Virkemiddelapparatet skal koordinere sin virksomhet i forhold til deltakerbedriftene. 16. Virkemiddelapparatet skal kjennetegnes av effektiv og rask saksbehandling 17. Er programmidlene blitt benyttet effektivt. 18. Har ressursene som programmet har disponert vært forutsigbare? Kommentar: I forhold til mål 15 og 16 vil det bli lagt vekt på kommunikasjon, samarbeid og medvirkning innen virkemiddelapparatet og mellom virkemiddelapparatet og den enkelte bedrift.

29 3. FØLGEEVALUERINGSOPPDRAGET 9 Med utgangspunkt i møter mellom representanter for styringsgruppen Eksportsatsing Trøndelag og NTF, to bestilte muntlige og skriftlige bidrag fra NTF mht. mulig opplegg, brev av 30.juni 2000 fra Nærings- og utviklingsavdelingen i Sør-Trøndelag Fylkeskommune der det vises til vedtak i Hovedutvalg for næring, samferdsel og kultur sak 96/2000, brev av 16. mars 2001 fra Eksportsatsing Trøndelag, oppsummerte NTF at oppdragsgiver ønsket fokus på: 1. Programmet som organisert innsats. 2. De deltakende bedrifter i Tårnprosjektet og Plattformprosjektet. 3. Gjennomføring av utvalgte tiltak og prosesser. 4. Best practice (gode eksempler) og wise practice (kloke grep). 5. Resultater og måloppfylling. Oppdragsgiver ønsket at NTF sin evaluering skulle bidra til: å bearbeide og konkretisere målsettingene for prosjektet å avdekke gode eksempler (best practice) og utvikle kunnskap om kloke grep (wise practice) resultatutvikling (underveis) Oppdragsgiver ønsket konkret at NTF skulle levere: metodikk for operasjonalisering og konkretisering av mål, for resultatmåling og for vurdering av måloppfylling metode for fortløpende kartlegging, dokumentering og vurdering av den organiserte innsatsen på programnivå årlig oppsummerende tilbakemelding om status for Eksportsatsing Trøndelag Iht. politiske vedtak i Sør-Trøndelag fylkeskommune ble det forutsatt et opplegg for følgeevaluering av programmet, m.a.o. et overordnet dynamisk og utviklingsorientert perspektiv.

30 10 Følgeevaluering Ett kjennetegn ved følgeevaluering er at den innebærer en dynamisk prosess. Derfor lar ikke alle evalueringsaktiviteter seg spesifisere på forhånd. Under veis i planleggingen av evalueringsoppdraget ble det derfor enighet om å utvikle og utforme evalueringsaktiviteter som et tilsvar på relevante kunnskapsbehov som måtte aktualiseres under gjennomføring av tiltak og prosesser i programmet og de tilhørende prosjekter. Det var enighet om at evalueringsaktivitetene måtte kunne justeres som følge av at kunnskapsbehov dukker opp. Likevel er det selvsagt slik at noen av aktivitetstypene er gjennomgående, men omfang, innsats og retning kan endres under veis. Målet er at aktivitetene i følgeevalueringen i sum og samspill skal bidra til kvalitetssikring og resultatutvikling i programmet. NTF har, som nevnt innledningsvis, hatt ambisjon om å være en kritiskkonstruktiv observatør, innspiller og medspiller, dvs. å bidra aktivt (både reaktivt og proaktivt) for å kvalitetssikre programmet, prosessuelt og resultatmessig. I dette arbeidet har vi blant annet basert oss på to årlige undersøkelser av bedriftenes vurdering av erfaringer og resultater, og på de informasjoner og den innsikt som skapes ved at NTF deltar på erfaringsseminar, diverse arenaer og møter, og gjennom løpende og tett samarbeid med prosjektledelse og prosjektleder. Evalueringsaktiviteter I forarbeider til beskrivelsen av følgeevalueringen og i NTF-arbeidsnotat 2002:3 har vi gitt en grundigere begrunnelse for og av hva følgeevaluering innebærer. I denne sammenheng summerer vi opp aktivitetene gjennom følgende følgene hovedpunkter: dokumentstudier deltakelse på møter i styringsgruppen deltakelse på seminarer deltakelse på andre møter spørreskjemaundersøkelser møter med prosjektleder samtaler med aktører/deltakere i prosjektet

31 Prosessarbeid i styringsgruppa 11 Spørreundersøkelsene blir omtalt i kapittel 5. Andre aktiviteter er omtalt i to tidligere arbeidsnotater NTF-arbeidsnotat 2001:4 og NTF-arbeidsnotat 2002:3 og seinere i dette dokumentet, kapittel 4, 5 og 6. Vi har i tillegg valg å fokusere spesielt på prosesser i styringsgruppa det siste året i prosjektperioden for å vise at det har vært gjennomført grundige prosesser over tid og hva en har fokusert på i prosessene. Prosessene ble fortløpende dokumentert. Prosesser i styringsgruppa I 2003 har det vært gjennomført flere prosess-sekvenser i møter (regissert av Nord-Trøndelagsforskning), for å skape en felles forståelse av situasjonen for eksportnæringene og for de bedriftene som deltar i prosjektet med tanke på om hvordan arbeidet kan/skal/bør organiseres og gjennomføres. Vi har benyttet modellen nedenfor (Choo, 1998) som en inngang for å forsøke å skape og etablere en felles forståelse for hvorfor og hvordan Eksportsatsing Trøndelag bør eller kan videreføres. De beskrevne prosessene glir over i hverandre, og kunnskapingssyklusen er tenkt som en dynamisk og foranderlig prosess der en kontinuerlig søker etter forbedringer og nye løsninger. Modellen inneholder tre hovedelementer: SENSEMAKING, som omhandler de prosesser som inngår i utviklingen av felles forståelse av signaler fra omgivelsene, og som en antar har eller vil få betydning for eksport generelt, eksportbedriftene spesielt, programmet eller innsatser i programmet. God sensemaking forutsetter tillit, åpen kommunikasjon og vilje til å sette et kritisk, men konstruktivt, søkelys på egen og andres før-forståelse. En felles forståelse vil virke inn på kunnskapings- og beslutningsprosessene, både mht hva en fokuserer og hva en prioriterer. KUNNSKAPING omfatter prosesser som sammen bidrar til å forbedre eksisterende og/eller utvikle nye løsninger og tiltak. I denne prosessen handler det om anvendelse av og bevisstgjøring i forhold til hvilken kunnskap en vet en har (eksplisitt kunnskap) innenfor sentrale områder, hvilken kunnskap en mangler (og som f.eks. kan tilføres gjennom ekstern kompetanse). Ikke minst omfatter dette deling av kunnskap både den eksplitte

32 12 (som en vet at en har) og den tause (som ikke er klart uttrykt, men som ofte viser seg i det en gjør). Gode kunnskapingsprosesser forutsetter blant annet tillit, åpen kommunikasjon, vilje til å dele kunnskap og vilje til å lære til å bygge ny kunnskap. BESLUTNING er en prosess som, naturlig nok, tar utgangspunkt i at en står overfor valg av strategier, målsettinger og tiltak. Beslutninger preges av grad av felles forståelse av omgivelsene (jf. sensemaking), av kunnskaper (jf. kunnskaping), preferanser og verdier. Beslutninger er i all hovedsak framtids- og målrettet, handlingsorientert. Utfordring: Mennesker er generelt sett begrenset rasjonelle, både når de beslutter alene og i grupper. Figur 3.1: Kunnskapingssyklus (etter Choo 1998) Hos aktørene i utviklingskoalisjonen er det gjennomført sammenslåings- /omorganiseringstiltak som vil få betydning for samarbeid og samhandling om innsatser og støtte til utvikling av eksportarbeidet i bedrifter. Konklusjonen fra disse prosessene og fra undersøkelser i bedriftene er at arbeids-

33 form- og tiltak bør ta med erfaringer fra dette samarbeidet og videreføre dem gjennom å videreutvikle partnerskapet og det forpliktende faglige, praktiske og økonomiske samarbeidet/arbeidsfellesskapet mellom både aktørene i virkemiddelapparatet og andre aktuelle partnere i utviklingskoalisjonen. 13

34

35 4. TILTAK I EKSPORTSATSING TRØNDELAG Rekruttering av bedrifter For å rekruttere bedrifter med eksportpotensial ble det iverksatt flere tiltak som f.eks. avisannonser, rekruttering via egne ansatte, ved hjelp av konsulenter, bransjeforeninger etc., jf. figur 4.1 nedenfor. Rekrutteringsprosessen ble kvalitetssikret ved at det ble gjennomført en situasjonsanalyse i den enkelte bedrift. Analysen ble gjennomført av en innleid konsulent og bedriften fikk dekket en del av denne kostnaden. Deretter ble analysen kvalitetssikret av saksbehandlere i SND (og prosjektleder) før den ble lagt fram til beslutning i styringsgruppen. Modell av bedriftsrekrutteringen SND/ansatte SND/Prosjektleder Bedriftskategorier Media/annonser Forstudie Via konsulenter Invitasjon via mail til 650 firma Via prosjektleder Via The Nor-wegian Trade Council Andre kanaler (nettverk av bedrifter, forretnings- og handelsforbindelser, referansegruppen) Konsulentanalyser T e s t Evaluering Prosjekt styre Standby - Tårn - Mentor - Plattform - Fokus C Fokus A Fokus B Figur 4.1: Modell over rekrutteringsprosedyre Bedriftene ble sortert ut fra en vurdering av eksporterfaring, eksportpotensial, økonomisk bærekraft, kompetanse osv. En valgte å benytte hovedkategoriene tårnbedrift (om de bedriftene en antok hadde det største potensial

36 16 for suksess ved oppstart i prosjektet) og plattformbedrift (bedrifter med potensial for eksport, men som enda ikke er erfaren eksportbedrift). I tillegg opererte en med kategorien mentorbedrift (bedrifter med stor eksporterfaring som kunne være en ressurs for de øvrige bedriftene i prosjektet og samtidig selv ha utbytte av å delta) og "standby-bedrifter" (bedrifter som har en ambisjon om å bli eksportbedrifter, men som enda ikke er klare til å gå inn i eksportmarkedet.). Prosjektet valgte å være åpne for å rekruttere nye bedrifter gjennom hele prosjektperioden. Dette førte til et kontinuerlig tilsig av nye bedrifter. Per dato er det 133 bedrifter som er registrert som deltakere i prosjektet. I tillegg er det ni bedrifter som har hatt kontakt med prosjektet, men der status enda ikke er avklart. Det er gjennomført situasjonsanalyser for alle tårn- og plattformbedrifter. Fordelingen er slik: 7 Mentorbedrifter 40 Tårnbedrifter 86 Plattformbedrifter 9 Annen kategori 4.2 Eksportkompetanse og nettverksbygging Nedenfor følger en summarisk oversikt over tiltak som er gjennomført i regi av Eksportsatsing Trøndelag for å nå målene om å 1) øke eksportkompetansen i bedriftene og 2) styrke nettverk som kan bidra til både økt kompetanse, markedskontakt og vekst i eksport. Oversikten over tiltak for kompetanseheving viser stor bredde i tiltak, fra de mer generelle enkle innsatser til spesialiserte, formaliserte og ressurs- /tidkrevende tiltak. Tiltakene har vært både behovsstyrt og basert på virkemiddelapparatets og ulike kompetansemiljøs erfaringer mht. hva som er nyttige tiltak. Oversikten over nettverkstiltak viser et mangfold, og har vært styrt både ut fra signalisert behov fra bedriftene og ut fra erfaringer og kompetanse i virkemiddelapparatet om hva det er klokt å satse på.

37 Aktivitetsoversikten og antall deltakere forteller at en har nådd mange aktører med tiltakene. Om deltakelse og opplevd nytteverdi, se kapittel Tabell 4.1: Tiltak for kompetanseheving i Eksportkompetanse Dato Kurs/Aktivitet Samarbeidspartnere til SND Antall deltakere Forhandlingsteknikk Norges Eksportskole Present & Win Norges Eksportskole Finansiering og risikoavlastning i internasjonal handel Markedssjekken og Nettbasert eksportplanlegging Gjensidige Nor Forsikring Gjensidige Nor Sparebank Elcon Finans Norges Eksportskole Norges Eksportråd TI-Trøndelag Developing profitable sales Norges Eksportskole Sted: Østlandet Okt. 01 jun. 02 Eksportkandidat-programmet Norges Eksportskole Sted: Østlandet

38 18 Tabell 4.2: Tiltak for kompetanseheving i Eksportkompetanse Dato Kurs/Aktivitet Samarbeidspartnere til SND Antall deltakere Forhandlingsteknikk Norges Eksportskole Business English and Presentation Skills Opplæring av SNDs saksbehandlere Praktisk Import- og eksportseminar Mai jun 02 Uttesting "Risikosjekk Eksport" Norges Eksportskole 14 Norges Eksportråd 15 Midtnorsk Handelskammer GIEK TI-Trøndelag Euro Info Centre E-handel seminar Euro Info Centre Eksportseminar Fokus Bank, Deloitte & Touche, Bedriftskompetanse, Norges Eksportråd Aug. 02 mar. 03 Eksportkandidat-programmet Norges Eksportskole 13 Nov. 02 feb. 03 Engelsk språk, kultur og forretningsskikk Namsos videregående skole, Bell Study Centre, Business Link Norfolk

39 19 Tabell 4.3: Tiltak for kompetanseheving i Eksportkompetanse Dato Kurs/Aktivitet Samarbeidspartnere til SND Antall deltakere Aug. 02 mar. 03 Eksportkandidat-programmet Norges Eksportskole 13 Nov. 02 feb. 03 Engelsk språk, kultur og forretningsskikk Namsos videregående skole, Bell Study Centre, Business Link Norfolk Developing Profitable Sales Norges Eksportskole Sted: Østlandet Forhandlingsteknikk Norges Eksportskole Forhandlingsteknikk Norges Eksportskole, Lierne2 prosjektet Juni aug. 03 "Risikosjekk Eksport" TI-Trøndelag, Euro Info Centre, Norges Eksportråd 21 9 bedrifter Høst 03 EUs utvidelse østover Euro Info Centre Eksportklubben i Sør-Tr.lag Sep. 03 mar. 04 Internasjonal markedsføring for reiselivet i Trøndelag Sør- og Nord-Trøndelag fylkeskommune, Midt-Norsk reiseliv, Reiselivsbedriftenes Landsforening, Norges Eksportskole

40 20 Tabell 4.4: Tiltak for nettverksbygging i Nettverksbygging Dato Kurs/Aktivitet Samarbeidspartnere til SND Antall deltakere Kontordager i Nord-Trøndelag Norges Eksportråd 9 bedrifter Sør-Europakonferansen Norges Eksportråd Eksportklubben i Sør-Tr.lag Baltikumkonferansen Norges Eksportråd, Eksportklubben i Sør-Tr.lag Studietur styringsgruppen og fagstyre til London Norges Eksportråd Internasjonale IFU Norges Eksportråd 7 bedrifter Kinaseminar Norges Eksportråd Bedriftsbesøk Aktietrykkeriet Eksportklubben i Sør-Tr.lag Tysklandsseminar Norges Eksportråd Bedriftsbesøk Oras Armatur og Elsafe Bedriftsinterne møter Eksportens Dager Eksportklubben i Sør-Tr.lag, Nord-Trøndelag Eksportforum Norges Eksportråd, GIEK, Eksportklubben i Sør-Tr.lag møter 93 deltak.

41 Tabell 4.5: Tiltak for nettverksbygging i Nettverksbygging Dato Kurs/Aktivitet Samarbeidspartnere til SND Antall deltakere Bedriftsinterne møter Chile Norges Eksportråd 8 møter Workshop Start-ups Gløshaugen Kinaseminar Fiskeri og havbruk Norges Eksportråd Innovasjonssenter Gløshaugen Norges Eksportråd Eksportklubben i Sør-Tr.lag Lunsjseminar eksport Pricewaterhouse Coopers Chileseminar Norges Eksportråd Eksportklubben i Sør-Tr.lag Bedriftsinterne møter Tyskland Bedriftsbesøk MaxWare International Norges Eksportråd Innovasjonssenter Gløshaugen Eksportklubben i Sør- Trøndelag møter Studietur til Brüssel Nord-Trøndelag Eksportforum Aug. 02 des. 02 Traineeopphold i London Norwegian-British Chambre of Commerce, HIST, Tromarin AS 1 trainee Irland/UK-seminar Norges Eksportråd Studietur til Chile Norges Eksportråd Bedriftsint. møter NTC Miami Norges Eksportråd 3 møter Bedriftsinterne møter Eksportens Dager Norges Eksportråd, SINTEF, Euro Info Centre Eksportens Dager Eksportklubben i Sør-Tr.lag Midtnorsk Handelskammer 23 bedr. 54 møter 160

42 22 Tabell 4.6: Tiltak for nettverksbygging i Nettverksbygging Dato Kurs/Aktivitet Samarbeidspartnere til SND Jan. 03 juli 03 Traineeopphold i London Norwegian-British Chambre of Commerce, HIST, Netlife AS Antall deltakere 1 trainee Jan. 03 aug. 03 Innovation 2005 Midt-Sverige og Trøndelag SINTEF Teknologiledelse Centek 4 norske + fire svenske bedrifter Studietur for nærings middelaktører til Norwich Norges Eksportråd Norfolk County Council Bedriftsinterne møter Chile Norges Eksportråd 13 møter Bedriftsinterne møter Malaysia, Filippinene og Thailand Norges Eksportråd 8 møter Frokostmøter Norden Norges Eksportråd Nord-Trøndelag Eksportforum Eksportklubben i Sør-Tr.lag Bedriftsinterne møter Japan Norges Eksportråd 5 møter Lunsjmøte Estland Eksportklubben i Sør-Tr.lag SpareBank 1 Midt-Norge Frokostmøte Europakontoret i Brüssel Mid Scand. European Office Eksportklubben i Sør-Tr.lag Studietur styrings-gruppen til Litauen Norges Eksportråd Oppstartmøte bedriftsnettverk verkstedbedrifter AS Langland & Schei 5 bedrifter Havbruk og fiskeri i Kina Norges Eksportråd Sør-Trøndelag fylkeskom. Eksportklubben i Sør-Tr.lag Bedriftsinterne møter Polen, Tsjekkia, Ungarn og Tyrkia Norges Eksportråd 8 møter Juli 03 juni 04 Traineeopphold i London Norwegian-British Chambre of Commerce, HIST, Software Data AS 1 trainee Bedriftsinterne møter Eksportens Dager Norges Eksportråd, SINTEF, Euro Info Centre 31 bedr. 93 møter Eksportens Dager Eksportklubben i Sør-Tr.lag Nord-Tr.lag Eksportforum 106

43 4.3 Tilskudd og rabatterte tjenester Bedrifter som har deltatt i Eksportsatsing Trøndelag har hatt anledning til å søke om støtte til eksportrettede tiltak både hos SND og Norges Eksportråd. Nedenfor gis en summarisk oversikt over omfanget av denne støtten i 2001 og Utviklingen i 2003 ser ut til å være som budsjettert når det gjelder SND, dvs. samlet ca. kr For Norges eksportråd har den bedriftsinterne møteaktiviteten gjennom året, og spesielt under Eksportens dager, vært større enn tidligere år, men det foreligger ingen oversikt over om dette har gitt seg utslag i flere kontrakter om tiltak og økonomisk støtte enn året før. Det antas at en vil ligge minst på samme nivå som i For oversikt over aktiviteter viser vi til kapittel 4.2, Nettverksbygging. 23 Økonomisk støtte fra Norges Eksportråd I 2001 utgjorde Eksportrådets SMB-tilsagn til 26 bedrifter i Trøndelag kr I 2002 utgjorde de samlede tilsagn til 22 bedrifter i Trøndelag kr Dette fordelte seg med kr til mentorbedrifter, kr til tårnbedrifter, kr til plattformbedrifter og kr til andre bedrifter. Støtte/tilskudd fra SND Samlet støtte til enkeltbedrifter fra SND i 2001 var kr Dette fordelte seg med kr fra distriktsrettede midler (13 bedrifter) og fra landsdekkende midler (16 bedrifter). I 2002 var den samlede støtten fra SND til 44 bedrifter kr Dette fordelte seg med kr fra distriktsrettede midler (17 bedrifter) og fra landsdekkende midler (27 bedrifter). 4.4 Risikosjekken Ved eksport er risikobildet mer sammensatt og uoversiktlig enn ved salg på hjemmemarkedet. En feilsatsing eller det å bli en part i en tvist kan derfor ofte få store konsekvenser, både økonomisk og markedsmessig. Denne erfaringen dannet bakteppet for at Eksportsatsing Trøndelag bidro til å få utarbeidet og testet et verktøy slik at bedriftene kan redusere risiko og usik-

Eksportsatsing Trøndelag

Eksportsatsing Trøndelag Eksportsatsing Trøndelag Resultatnotat. Spørreundersøkelser 2004-2006 Roald Lysø Notat 2006:12 Eksportsatsing Trøndelag Resultatnotat Spørreundersøkelser 2004 2005/2006 Roald Lysø TRØNDELAG FORSKNING

Detaljer

Søknad Byregion Fase 2

Søknad Byregion Fase 2 Søknad Byregion Fase 2 Søknadsnr. 2015-0010 Søknadsår 2015 Arkivsak Støtteordning Utviklingsprogrammet for byregioner fase 2 (2015-2017) Prosjektnavn Byregion Midt-Telemark Kort beskrivelse Skape en god

Detaljer

Kompetansekobling i offentlig sektor. 5. og 6. februar 2013 Roald Lysø

Kompetansekobling i offentlig sektor. 5. og 6. februar 2013 Roald Lysø Kompetansekobling i offentlig sektor 5. og 6. februar 2013 Roald Lysø Kompetansekobling Offentlig sektor Pilotprosjekt Desember 2011 mai 2012 i Nord-Trøndelag Utført av TFoU og HiNT Overordnet mål for

Detaljer

Nytt om Trøndelags Europakontor

Nytt om Trøndelags Europakontor Nytt om Trøndelags Europakontor Trøndelagsrådet Steinkjer 8. desember 2014 Trøndelags Europakontor Vidar Segtnan, daglig leder Medlemmer Trøndelags Europakontor 2014 Nord-Trøndelag fylkeskommune Sør-Trøndelag

Detaljer

Møbel og interiørindustrien: Arena møbel/interiørprosjekt

Møbel og interiørindustrien: Arena møbel/interiørprosjekt Møbel og interiørindustrien: Arena møbel/interiørprosjekt Om industrien 400 bedrifter med 11.000 ansatte, mye SMB 12 mrd kr i årlig produksjonsverdi 30 prosent + eksportandel (3,5 mrd) Internasjonalt ledende

Detaljer

Jobbskaping 2009. Jobbskapingsprosjekt for Steinkjer og Indre Namdal i 2009. Kristin Landsem

Jobbskaping 2009. Jobbskapingsprosjekt for Steinkjer og Indre Namdal i 2009. Kristin Landsem Jobbskaping 2009 Jobbskapingsprosjekt for Steinkjer og Indre Namdal i 2009 Kristin Landsem Arbeidsnotat 2010:4 ii Tittel : JOBBSKAPING 2009 Forfatter : Kristin Landsem Notat : 2010:4 Prosjektnummer : 2022

Detaljer

Mid-Norway European Office Trøndelags Europakontor

Mid-Norway European Office Trøndelags Europakontor Mid-Norway European Office Trøndelags Europakontor ÅRSMELDING 2006 1 Innledning I januar 2006 ble foreningen Trøndelags Europakontor registrert i Brønnøysundsregistret. Omorganiseringen fra prosjekt til

Detaljer

Til: KRD Fra: Haram Kommune Dato: 01.04.14

Til: KRD Fra: Haram Kommune Dato: 01.04.14 Frist: 24. april Sendes til: postmottak@krd.dep.no Årlig rapport BOLYST Til: KRD Fra: Haram Kommune Dato: 01.04.14 Kommune: Prosjektnavn: Prosjektleder: Haram Kommune Integrering i Haram Therese Breen

Detaljer

Hvordan jobbe smart? Innovasjonsstrategier i Sør-Trøndelag

Hvordan jobbe smart? Innovasjonsstrategier i Sør-Trøndelag Hvordan jobbe smart? Innovasjonsstrategier i Sør-Trøndelag Europa i min region. Er regionen vår smart nok? Hordaland fylkeskommune Amalie Skram videregående skole, Bergen 2014-11-12 Håkon Finne SINTEF

Detaljer

1. Oppsummering 2. 2. Kompetansehjulet i Follo (KHF) 2. 3. Utfordringer innen helse- og omsorgstjenestene i kommunene 3. 4. Forankring og samarbeid 4

1. Oppsummering 2. 2. Kompetansehjulet i Follo (KHF) 2. 3. Utfordringer innen helse- og omsorgstjenestene i kommunene 3. 4. Forankring og samarbeid 4 Innhold 1. Oppsummering 2 2. Kompetansehjulet i Follo (KHF) 2 3. Utfordringer innen helse- og omsorgstjenestene i kommunene 3 4. Forankring og samarbeid 4 5. STRATEGI FOR KOMPETANSEHJULET 2012-2016 4 5.1

Detaljer

1 Vedlegg 3: Evaluering av Entreprenørskapsprogrammet

1 Vedlegg 3: Evaluering av Entreprenørskapsprogrammet 1 Vedlegg 3: Evaluering av Entreprenørskapsprogrammet Evaluering av Entreprenørskapsprogrammet Norges Eksportråd Utarbeidet av Marianne Rød og Kathleen Myklatun Oslo, Desember 2003 Innholdsfortegnelse

Detaljer

Mål- og strategiplan. Mål- og strategiplan for Vea Statens fagskole for gartnere og blomsterdekoratører

Mål- og strategiplan. Mål- og strategiplan for Vea Statens fagskole for gartnere og blomsterdekoratører Mål- og strategiplan Mål- og strategiplan 2014-2017 Innhold Forord... 3 Strategisk retning 2014-2017... 4 Mål og fokusområder... 5 Hovedmål 1: Gi fagskoleutdanning med god kvalitet... 5 Hovedmål 2 Øke

Detaljer

Mandat. Bedriftene i fokus - næringsprogram for Oppland

Mandat. Bedriftene i fokus - næringsprogram for Oppland Mandat Bedriftene i fokus - næringsprogram for Oppland Bedriftene i fokus næringsprogram for Oppland BAKGRUNN Fylkesutvalget vedtok 12.03.13 sak 30/13: «3. Det settes også av 10-15 millioner til et næringsprogram

Detaljer

Trøndelags Europakontor

Trøndelags Europakontor Trøndelags Europakontor Hva kan Europakontoret gjøre for Trondheimsregionen? Møte Trondheimsregionen Støren 17. februar 2012 Trøndelags Europakontor Vidar Segtnan Daglig leder Regionenes Europa EU-budsjettet

Detaljer

Smart spesialisering i Nordland

Smart spesialisering i Nordland Smart spesialisering i Nordland Una Sjørbotten 12.05.2014 Foto: Peter Hamlin Agenda Hva er smart spesialisering? Hvorfor er Nordland med? Hva har vi gjort? Planer framover Erfaringer så langt Smart spesialisering

Detaljer

Omstillingsprogrammet for Båtsfjord kommune 2007-2010 HANDLINGSPLAN 2010

Omstillingsprogrammet for Båtsfjord kommune 2007-2010 HANDLINGSPLAN 2010 HANDLINGSPLAN 2010 1 Innledning Denne handlingsplanen er basert på de satsingsområder som er beskrevet i Strategisk næringsplan (SNP) 2008 2011. Denne delen av planverket skal evalueres og revideres hvert

Detaljer

Å møte fremtidens kompetanseutfordringer i Nordland. NordlandsLøftet. Grunnlagsdokument. Forum NordlandsLøftet 2012-2015 (11.09.

Å møte fremtidens kompetanseutfordringer i Nordland. NordlandsLøftet. Grunnlagsdokument. Forum NordlandsLøftet 2012-2015 (11.09. Å møte fremtidens kompetanseutfordringer i Nordland NordlandsLøftet Grunnlagsdokument Forum NordlandsLøftet 2012-2015 (11.09.13) Innledning (1) Hvorfor Nordlandsløftet? Nordlandssamfunnet står overfor

Detaljer

SLUTTRAPPORT. Forprosjekt. Tverrfaglig utvikling av miljøvennlige bygg. Skogmo 27. november 2012 Versjon nr.3

SLUTTRAPPORT. Forprosjekt. Tverrfaglig utvikling av miljøvennlige bygg. Skogmo 27. november 2012 Versjon nr.3 SLUTTRAPPORT Forprosjekt Tverrfaglig utvikling av miljøvennlige bygg Skogmo 27. november 2012 Versjon nr.3 Innholdsfortegnelse 1 Mål og Rammer... 3 1.1 Bakgrunnen for prosjektet var følgende:... 3 1.2

Detaljer

Bærekraftig hytteutvikling i Kongsbergregionen 12.12.2013

Bærekraftig hytteutvikling i Kongsbergregionen 12.12.2013 Administrativ sluttrapport Bærekraftig hytteutvikling i Kongsbergregionen 12.12.2013 Sluttrapport for hovedprosjekt Bærekraftig hytteutvikling i Kongsbergregionen Prosjektansvarlig: Jan Erik Innvær Prosjektleder:

Detaljer

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015 Innovativ Ungdom Fremtidscamp2015 TjerandAgaSilde MatsFiolLien AnnaGjersøeBuran KarolineJohannessenLitland SiljeKristineLarsen AnetteCelius 15.mars2015 1 Sammendrag Innovasjon Norge har utfordret deltagere

Detaljer

En fylkeskommune med et utvidet ansvar

En fylkeskommune med et utvidet ansvar Sigurd Bjørgo, STFK Årssamling FHL Midtnorsk Havbrukslag 13. 14. februar 2013 Trondheim - Fylkeskommunen sine roller og sitt ansvar - Initiativ i forhold til forvaltningsutvikling - Hvor står fylkeskommunen

Detaljer

Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune

Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune 2012 Utarbeidet av Tove-Merethe Birkelund Dato Godkjent av Dato 2 Forord Notodden kommune hadde et nærvær på 88,9 % i 2009, det vil si en fraværsprosent på

Detaljer

LUEN-seminar 25.10.2011

LUEN-seminar 25.10.2011 LUEN-seminar 25.10.2011 Odd Ståle Dalslåen INNOVASJONS- MILJØER Bedriftssamarbeid - strategiske allianser og Joint Venture Bedriftssamarbeid vs alenegang Økt konkurransekraft/samarbeid som vekststrategi

Detaljer

MAT OG OPPLEVELSER I FJELLOMRÅDA 01.03.2015 PROSJEKTPLAN

MAT OG OPPLEVELSER I FJELLOMRÅDA 01.03.2015 PROSJEKTPLAN MAT OG OPPLEVELSER I FJELLOMRÅDA 01.03.2015 PROSJEKTPLAN MAT OG OPPLEVELSER I FJELLOMRÅDA P R O S J E K T P L A N 1.0 MÅL OG RAMMER 1.1 BAKGRUNN Fjellregionsamarbeidet fikk 9. mai tilsagn på et prosjekt

Detaljer

Internasjonal kompetanse

Internasjonal kompetanse Internasjonal kompetanse Næringslivets behov for internasjonal kompetanse hvordan kan vi bedre dra nytte av den kompetanse som finnes i flerkulturelle miljøer? Solveig Holm Bergen Næringsråd 26. oktober

Detaljer

Boligsosialt utviklingsprogram. - et tilbud fra Husbanken

Boligsosialt utviklingsprogram. - et tilbud fra Husbanken - et tilbud fra Husbanken 2 er etablert som en langsiktig satsing basert på gjensidig forpliktende samarbeid mellom kommunen og Husbanken. Kommunene er Husbankens sentrale samarbeidspartner og vi har felles

Detaljer

Søknad på NTFK: Regionale utviklingsmidler (RUP)

Søknad på NTFK: Regionale utviklingsmidler (RUP) Søknad på NTFK: Regionale utviklingsmidler (RUP) Søknadsnr. 2014-0041 Søknadsår 2014 Arkivsak Prosjektnavn Utvikling Næringscampus Nord-Trøndelag Kort beskrivelse Prosjektet har som formål og utvikle og

Detaljer

Informasjonsmøte. Kompetanseutvikling i regionale næringsmiljøer 5. juni - Gardermoen INNOVASJONS- MILJØER

Informasjonsmøte. Kompetanseutvikling i regionale næringsmiljøer 5. juni - Gardermoen INNOVASJONS- MILJØER Informasjonsmøte Kompetanseutvikling i regionale næringsmiljøer 5. juni - Gardermoen INNOVASJONS- MILJØER Program 10.00-10.30 Kaffe og frukt 10.30-11.45 Gjennomgang av tjenesten og utlysningen v/ Per Øyvind

Detaljer

Innovasjon Norges virkemidler til FoUoI

Innovasjon Norges virkemidler til FoUoI Innovasjon Norges virkemidler til FoUoI 11. februar 2014 VEKST I BEDRIFTER Foto: CC by DVIDSHUB Hvem er Innovasjon Norge? 750 ansatte i alle fylker og i over 30 land Stiftet i 2003 som særlovsselskap sammenslåing

Detaljer

UKM skal være Norges viktigste visningsarena for unge talenter

UKM skal være Norges viktigste visningsarena for unge talenter Bakgrunn UKM har siden starten i 1985 vokst enormt, og bygget opp en landsomfattende virksomhet. Hvert år deltar ca 25 000 ungdommer på 380 lokalmønstringer. Et bredt spekter av kulturuttrykk har en arena

Detaljer

Muligheter og utfordringer i Nord-Trøndelag. Ingvild Kjerkol fylkesrådsleder

Muligheter og utfordringer i Nord-Trøndelag. Ingvild Kjerkol fylkesrådsleder Muligheter og utfordringer i Nord-Trøndelag Ingvild Kjerkol fylkesrådsleder Samhandling. Vi ønsker å være en medspiller med stor legitimitet i partnerskapet Med en sterk samhandling mellom kommunene og

Detaljer

InnoMed. - Orientering om InnoMeds virksomhet og forprosjekter i regi av InnoMed. Helsedirektoratet og Innovasjon Norge

InnoMed. - Orientering om InnoMeds virksomhet og forprosjekter i regi av InnoMed. Helsedirektoratet og Innovasjon Norge InnoMed - Orientering om InnoMeds virksomhet og forprosjekter i regi av InnoMed Helsedirektoratet og Innovasjon Norge Kort om InnoMed Nasjonalt kompetansenettverk InnoMed er et nasjonalt kompetansenettverk

Detaljer

Internasjonalisering. Prosjekt Læring i arbeidsliv og utdanning. Internasjonalt utvalg 19.06.12

Internasjonalisering. Prosjekt Læring i arbeidsliv og utdanning. Internasjonalt utvalg 19.06.12 Internasjonalisering Prosjekt Læring i arbeidsliv og utdanning Internasjonalt utvalg 19.06.12 Definisjon internasjonalisering En etablert definisjon for internasjonalisering i høyere utdanning: The process

Detaljer

Ark.: Lnr.: 6034/13 Arkivsaksnr.: 13/998-1

Ark.: Lnr.: 6034/13 Arkivsaksnr.: 13/998-1 Ark.: Lnr.: 6034/13 Arkivsaksnr.: 13/998-1 Saksbehandler: Rannveig Mogren REGIONAL, STRATEGISK NÆRINGSPLAN Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke utsendt): - PwC-rapport om næringsutviklingsarbeidet

Detaljer

Prosjektmandat. Utvikingsprosjekt. Regional lufthavn på Notodden

Prosjektmandat. Utvikingsprosjekt. Regional lufthavn på Notodden Prosjektmandat Utvikingsprosjekt Regional lufthavn på Notodden Side 2 av 7 Innhold 1 Innledning/bakgrunn...3 2 Nåsituasjon...3 3 Mål og rammer...4 4 Omfang og avgrensning...5 5 Organisering...5 6 Ressursbruk...5

Detaljer

: 200806828 : E: U01 &40 : Nina Othilie Høiland INVITASJON TIL DELTAKELSE I PROSJEKT INNEN ETABLERERVEILEDNING

: 200806828 : E: U01 &40 : Nina Othilie Høiland INVITASJON TIL DELTAKELSE I PROSJEKT INNEN ETABLERERVEILEDNING SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 200806828 : E: U01 &40 : Nina Othilie Høiland Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Formannskapet 10.02.2009 22/09 INVITASJON TIL DELTAKELSE

Detaljer

Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen forslag foreligger!

Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen forslag foreligger! Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen forslag foreligger! Struktur på planprosessen Arbeidet med planen har vært delt inn i følgende fem faser/delprosjekter: 1. Statusbeskrivelse som grunnlag for

Detaljer

Arena-programmets hovedmål

Arena-programmets hovedmål Arena-programmets hovedmål Styrket evne til innovasjon og verdiskaping i regionale næringsmiljøer gjennom økt samspill mellom næringsaktører, kunnskapsaktører og det offentlige Foto: Scandwind group Vi

Detaljer

Nasjonal strategi for ferdigvareindustrien

Nasjonal strategi for ferdigvareindustrien Nasjonal strategi for ferdigvareindustrien Norsk ferdigvareindustri består av nærmere 8 000 bedrifter og 60 000 arbeidstakere. Ferdig-vareindustrien omsetter for ca. 115 milliarder kroner i året, hvorav

Detaljer

TRE-ÅRS EVALUERING AV NCE SMART

TRE-ÅRS EVALUERING AV NCE SMART TRE-ÅRS EVALUERING AV NCE SMART Smart Cities 2020, Strömstad 30. mai 2013 Harald Furre Hovedkonklusjon NCE Smart Energy Markets kan etter første kontraktsperiode vise til gode resultater sett opp mot programmets

Detaljer

Prosjektbeskrivelse. Prosjektnavn. Bakgrunnen for prosjektet. Integrering på tunet med jobb i sikte

Prosjektbeskrivelse. Prosjektnavn. Bakgrunnen for prosjektet. Integrering på tunet med jobb i sikte Prosjektbeskrivelse Prosjektnavn Integrering på tunet med jobb i sikte Bakgrunnen for prosjektet Flyktninger er en gruppe som har utfordringer med å komme i arbeid og landbruket har behov for arbeidskraft,

Detaljer

Prøve og feile: Systematiske undersøkelser som en kvalitetsutviklingsprosess

Prøve og feile: Systematiske undersøkelser som en kvalitetsutviklingsprosess Prøve og feile: Systematiske undersøkelser som en kvalitetsutviklingsprosess Norge: Omfattende undersøkelser innen kollektivtransporten Av forsker (sosiolog) Trine Hagen Transportøkonomisk institutt Avdeling

Detaljer

Norwegian Safety Promotion Centre AS Et ektefødt barn av Trygge lokalsamfunn Harstad

Norwegian Safety Promotion Centre AS Et ektefødt barn av Trygge lokalsamfunn Harstad Norwegian Safety Promotion Centre AS Et ektefødt barn av Trygge lokalsamfunn Harstad Informasjon til årskonferansen i Skadeforebyggende Forum Oslo 17.-18. nov 2009 En kort presentasjon Bakgrunn Formål

Detaljer

1. Innledning. 2. Bakgrunn

1. Innledning. 2. Bakgrunn Dette planprogrammet for Strategisk kommuneplan m/planstrategi er kun en idéskisse til Tana kommune som et del II i prosjektet «Fra plan til handling» hvor Tana kommune er pilotkommune. Skal denne idéskissen

Detaljer

Læringsløp Drammen å lykkes i hele læringsløpet

Læringsløp Drammen å lykkes i hele læringsløpet Læringsløp Drammen å lykkes i hele læringsløpet Versjon 2.0 av Norges Beste Barnehage og Norges Beste Skole orientering for oppvekst- og utdanningskomiteen 10. november 15 12.11.2015 1 Konsolidere og justere

Detaljer

INNKALLING, NÆRINGSRÅDET 25.3.2015

INNKALLING, NÆRINGSRÅDET 25.3.2015 INNKALLING, NÆRINGSRÅDET 25.3.2015 Saksbehandler: Astrid Haugslett Referanse: Dato 10.3.2015 Sted: NiT, Dronningens gate 12 Tidsrom: 21.1.2015, kl 12.00 16.00 Det vil bli servert lunsj ved møtestart. Innkalt:

Detaljer

Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 25. mai 2007 etter delegasjon i brev 26. september

Detaljer

Evaluering Hva mener kommunene?

Evaluering Hva mener kommunene? Evaluering Hva mener kommunene? Intervjuundersøkelse: Deltakelse i nettverk klima og energi Bioenergiprosjektet Oppdragsgiver ønsket at undersøkelsen skulle belyse: HYPOTESER: Samarbeidet mellom Fylkeskommunen,

Detaljer

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning Programbeskrivelse 1 MÅL OG MÅLGRUPPER 1.1 Formålet med programmet Formål med programmet er å utvikle verdensledende fagmiljøer

Detaljer

Regionale utviklingsmidler. Regional samling for kontrollutvalg

Regionale utviklingsmidler. Regional samling for kontrollutvalg Regionale utviklingsmidler Regional samling for kontrollutvalg Bakgrunn Bedt om å se på følgende 1. Samhandling og samordning av statlige virkemidler 2. Måloppnåelse 3. Styring og kontroll 2 Budsjett 3

Detaljer

PROSJEKT OSLOBARNEHAGEN MANDATUTKAST TIL DELPROSJEKT:

PROSJEKT OSLOBARNEHAGEN MANDATUTKAST TIL DELPROSJEKT: Oslo kommune Byrådsavdeling for kultur og utdanning PROSJEKT OSLOBARNEHAGEN MANDATUTKAST TIL DELPROSJEKT: MÅLTALL, NØKKELINDIKATORER OG RAPPORTERING Vedtatt av styringsgruppen 17. 02. 2010 1. Mål med delprosjektet

Detaljer

UNIVERSITETSBYEN KRISTIANSAND

UNIVERSITETSBYEN KRISTIANSAND UNIVERSITETSBYEN KRISTIANSAND - INNSPILL FRA AGDERING OM AGDERING Agdering er en medlemsorganisasjon med 42 medlemmer, på tvers av næringer og sektorer, som representerer rundt 30.000 arbeidsplasser i

Detaljer

Velferdsteknologi «Trygg sammen»

Velferdsteknologi «Trygg sammen» Velferdsteknologi «Trygg sammen» Et felles prosjekt mellom Gran kommune og Lunner kommune Prosjektbeskrivelse Gran kommune og Lunner kommune Foreløpig utgave, mai 2015 Bakgrunn Velferdsteknologi (VFT)

Detaljer

Følgeevaluering av felles helse- og sosialplan for Buskerud Arbeidsnotat nr 2: Fokus på organisering og samhandling

Følgeevaluering av felles helse- og sosialplan for Buskerud Arbeidsnotat nr 2: Fokus på organisering og samhandling Følgeevaluering av felles helse- og sosialplan for Buskerud Arbeidsnotat nr 2: Fokus på organisering og samhandling Roald Lysø NORD-TRØNDELAGSFORSKNING STEINKJER 2001 Tittel Forfattere : FØLGEEVALUERING

Detaljer

Hammerfest 12. oktober 2011 Hammerfest og Omegn Næringsutvikling AS

Hammerfest 12. oktober 2011 Hammerfest og Omegn Næringsutvikling AS Hege Hansen Postboks 301 9615 Hammerfest Tel: 784 06 236 E-post: hege@honu.no Bakgrunn For å øke andelen av arbeidskraft med høyere utdannelse i Finnmark og heve kompetansenivået og konkurranseevnen til

Detaljer

Tematikk og prioriteringer

Tematikk og prioriteringer Strategi 2011-2014 Tematikk og prioriteringer FNs arbeid for fred og sikkerhet, menneskerettigheter og utvikling er FN-sambandets satsningsområder. I den neste fireårsperioden vil FN-sambandet prioritere:

Detaljer

Prosjektbeskrivelse forstudie

Prosjektbeskrivelse forstudie Prosjektbeskrivelse forstudie Planlagt startdato: 01.02.13 Planlagt sluttdato: 30.06.13 Prosjektansvarlig: Jan Erik Innvær Versjon 1.5 1 Innhold 1. Bakgrunn... 3 2. Utvikling av attraktivitet og omdømme...

Detaljer

GLOBAL FUTURE. Presentasjon av evalueringsrapport SINTEF Teknologiledelse Tove Håpnes og Marte Pettersen Buvik Oslo, 15. juni 2012

GLOBAL FUTURE. Presentasjon av evalueringsrapport SINTEF Teknologiledelse Tove Håpnes og Marte Pettersen Buvik Oslo, 15. juni 2012 GLOBAL FUTURE Presentasjon av evalueringsrapport SINTEF Teknologiledelse Tove Håpnes og Marte Pettersen Buvik Oslo, 15. juni 2012 Innhold Bakgrunn Evalueringsoppdrag Rekruttering og målgruppe Vurdering

Detaljer

NCE TOURISM FJORD NORWAY. PARTNERSKAPSMØTE 2013 Hva lærte og erfarte vi i kontraktsperiode 1 Marcel Niederhauser, konst. hovedprosjektleder

NCE TOURISM FJORD NORWAY. PARTNERSKAPSMØTE 2013 Hva lærte og erfarte vi i kontraktsperiode 1 Marcel Niederhauser, konst. hovedprosjektleder NCE TOURISM FJORD NORWAY PARTNERSKAPSMØTE 2013 Hva lærte og erfarte vi i kontraktsperiode 1 Marcel Niederhauser, konst. hovedprosjektleder Første kontraktsperiode: 2009 2013 (3,5 år). Kontraktsperiode

Detaljer

Venture Cup ønsker bistand fra NiT til rekruttering av Mentorer fra Trøndersk næringsliv til Venture Cup

Venture Cup ønsker bistand fra NiT til rekruttering av Mentorer fra Trøndersk næringsliv til Venture Cup Venture Cup ønsker bistand fra NiT til rekruttering av Mentorer fra Trøndersk næringsliv til Venture Cup Ønsker 1. Bistand fra NiT til å identifiserer og innhente Spesialister til å veilede studenter 2.

Detaljer

Arena-programmet. Januar 2009. www.arenaprogrammet.no. Et samarbeidsprosjekt mellom:

Arena-programmet. Januar 2009. www.arenaprogrammet.no. Et samarbeidsprosjekt mellom: Arena-programmet Januar 2009 www.arenaprogrammet.no Et samarbeidsprosjekt mellom: Hva gjør Arenaprogrammet? Stimulerer næringsmiljøer eller nettverk som har muligheter for innovasjonsbasert vekst Forsterker

Detaljer

Et bærekraftig Telemark

Et bærekraftig Telemark KART INTERNASJONAL STRATEGI 2010-2015 Internasjonal strategi for Telemark fylkeskommune er et styringsdokument som beskriver mål og strategiske prioriteringer for fylkeskommunens internasjonale virksomhet

Detaljer

Veileder for samhandling

Veileder for samhandling Veileder for samhandling Entreprenørens interesser/mål Rådgivers interesse/mål Byggherrens interesser/mål Vegdirektoratet, 03. desember 2015. Veileder for samhandling Generelt. Å avsette tid til en samhandlingsperiode

Detaljer

Internasjonalt kompetansebehov i næringslivet i Bergensregionen og på Vestlandet

Internasjonalt kompetansebehov i næringslivet i Bergensregionen og på Vestlandet Internasjonalt kompetansebehov i næringslivet i Bergensregionen og på Vestlandet Solveig Holm Leder prosjektutvikling og internasjonalisering BERGEN NÆRINGSRÅD 3000 medlemmer Representerer over 100.0000

Detaljer

Omdømme- og kommunikasjonsprogram 2015-2020

Omdømme- og kommunikasjonsprogram 2015-2020 Omdømme- og kommunikasjonsprogram 2015-2020 Fredrikstad Næringsforening og Fredrikstad kommune Fredrikstads vei inn i et nasjonalt landskap Fredrikstad er i en nasjonal konkurranse som næringsdestinasjon,

Detaljer

UTVIKLINGSPLAN 2013-17. Rådmannsforum 22.08.12

UTVIKLINGSPLAN 2013-17. Rådmannsforum 22.08.12 UTVIKLINGSPLAN 2013-17 Rådmannsforum 22.08.12 Innhold: 1 Hensikt 2 Programområder: 2.1 P1: Strategisk næringsutvikling 2.2 P2: IKAP og andre utviklingsoppgaver 2.3 P3: Profilering/kommunikasjon/påvirkning

Detaljer

DAGENS MEDISIN HELSE SEMINAR

DAGENS MEDISIN HELSE SEMINAR DAGENS MEDISIN HELSE SEMINAR Arbeidgruppe Næringsutvalget Head of Innovation Management, Hilde H. Steineger 1 AGENDA INNLEDING NÅSITUASJONEN VURDERINGER MÅLSETINGER OG ANBEFALINGER 01 02 03 04 2 01 INNLEDNING

Detaljer

KOMPETANSEHEVING OG REKRUTTERING

KOMPETANSEHEVING OG REKRUTTERING KOMPETANSEHEVING OG REKRUTTERING KOMPETANSE OG LANDBRUK Kontaktperson: Jon Olav Veie Kunnskap, er en av de viktigste produksjonsfaktorene i de fleste foretak. Dette gjelder enten man driver vareproduksjon

Detaljer

Søknadsmal og -kriterier for vurdering av regionale VRI-satsinger i 2011-2013, samhandlingsprosjekt og forskerprosjekt.

Søknadsmal og -kriterier for vurdering av regionale VRI-satsinger i 2011-2013, samhandlingsprosjekt og forskerprosjekt. Søknadsmal og -kriterier for vurdering av regionale VRI-satsinger i 2011-2013, samhandlingsprosjekt og forskerprosjekt. Hver regional VRI-satsing må delta i minst to søknader til Forskningsrådet. Søknadene

Detaljer

Forretningsplan IndPro AS

Forretningsplan IndPro AS Forretningsplan IndPro AS Plan for videreføring av nyskapings- og utviklingsprogrammet 2002-2007 Orientering til Innherred samkommunestyre 26. oktober 2006 Innhold Bakgrunn Forretningsidé, visjon og mål

Detaljer

Hvordan mobilisere til økt FoU-aktivitet i offentlig virksomhet? Hva er KS sin strategi? Trøndelagsrådet, 17. november 2014 Marit Moe,

Hvordan mobilisere til økt FoU-aktivitet i offentlig virksomhet? Hva er KS sin strategi? Trøndelagsrådet, 17. november 2014 Marit Moe, Hvordan mobilisere til økt FoU-aktivitet i offentlig virksomhet? Hva er KS sin strategi? Trøndelagsrådet, 17. november 2014 Marit Moe, spesialrådgiver, KS Midt-Norge/Nord-Trøndelag Denne presentasjonen

Detaljer

Prosjekt 1824. Status etter 10 måneders prosjektvirksomhet

Prosjekt 1824. Status etter 10 måneders prosjektvirksomhet Prosjekt 1824 Status etter 10 måneders prosjektvirksomhet P 1824 unge sosialhjelpsmottakere Målsetting : redusere antall mottakere av øk. Sosialhjelp i aldersgruppen 18 til 24 år, registrert ved utgangen

Detaljer

Nåværende og fremtidige utfordringer i forhold til utdanning til fiskerifag

Nåværende og fremtidige utfordringer i forhold til utdanning til fiskerifag Nåværende og fremtidige utfordringer i forhold til utdanning til fiskerifag Torskenettverksmøte, Bergen 11/02/2009 Astrid Haugslett, Prosjektleder Sett Sjøbein Sett sjøbein - et nasjonalt rekrutteringsprosjekt

Detaljer

Strategi Uni Research 2016-2020

Strategi Uni Research 2016-2020 Strategi Uni Research 2016-2020 Vårt samfunnsoppdrag :: Vi skal levere forskning av høy internasjonal kvalitet som skaper verdier for samfunnet. :: Vi skal følge samfunnsutviklingen og identifisere områder

Detaljer

Bolyst/inkluderingsprosjektet. Gauldal mai 2014-31.12.2015. Prosjektleder Mette Goa Hugdal (50% stilling)

Bolyst/inkluderingsprosjektet. Gauldal mai 2014-31.12.2015. Prosjektleder Mette Goa Hugdal (50% stilling) Bolyst/inkluderingsprosjektet i Midtre Gauldal mai 2014-31.12.2015 Prosjektleder Mette Goa Hugdal (50% stilling) Litt om Midtre Gauldal kommune Ligger en snau times bilkjøring sør for Trondheim. Er kjent

Detaljer

Forskningsrådets regionale oppdrag. På vei mot en regional policy

Forskningsrådets regionale oppdrag. På vei mot en regional policy Forskningsrådets regionale oppdrag På vei mot en regional policy Regional policy Forskningsrådets første regionale policy skal gi innspill til Forskningsrådets nye strategi som skal ferdigstilles i 2014.

Detaljer

Litt om miljøet på Skogmo

Litt om miljøet på Skogmo Litt om miljøet på Skogmo Hva vi tenker Eksempler «Konklusjon» Skogmo Industripark Fakta Skogmo Industripark AS etablert i 2006 30 bedrifter Sterk vekst de senere årene Bygg og anlegg utgjør ca. 60% Tre

Detaljer

1. Sammendrag 2. Innledning 3. Nærmere beskrivelse av prosjektet: Vestvågøy kommunes hovedmål i prosjektet 3.1 Prosjektorganisering

1. Sammendrag 2. Innledning 3. Nærmere beskrivelse av prosjektet: Vestvågøy kommunes hovedmål i prosjektet 3.1 Prosjektorganisering Fokuskommuneprosjekt Vestvågøy kommune. Prosjekt i samarbeid med Husbanken og 7 andre kommuner. Innholdsfortegnelse: 1. Sammendrag 2. Innledning 3. Nærmere beskrivelse av prosjektet: Vestvågøy kommunes

Detaljer

HANDLINGSPLAN 2014-16

HANDLINGSPLAN 2014-16 Målsetting: STRATEGI FOR SAMHANDLING MELLOM DET FRIVILLIGE KULTURLIVET I NORD- TRØNDELAG OG FYLKESKOMMUNEN HANDLINGSPLAN - 16 27.03.14 «Nord-Trøndelag fylkeskommune skal være en aktiv medspiller i samarbeidet

Detaljer

Regional plan for innovasjon og nyskaping i Akershus 2014-2018

Regional plan for innovasjon og nyskaping i Akershus 2014-2018 Regional plan for innovasjon og nyskaping i Akershus 2014-2018 Høringsutkast 18.09.2012. 1 Regional plan for innovasjon og nyskaping 2014-2018 1 INNLEDNING Fylkestinget har gjennom vedtaket (vedtatt mai

Detaljer

SØKNAD OM MEDFINANSIERING AV ARENA FRITIDSBÅT

SØKNAD OM MEDFINANSIERING AV ARENA FRITIDSBÅT Aust-Agder fylkeskommune Dato: Arkivref: 26.03.2009 2008/1558-6037/2009 / 243/U01 Saksframlegg Saksbehandler: Nils Langerød Saksnr. Utvalg Møtedato Fylkesutvalget SØKNAD OM MEDFINANSIERING AV ARENA FRITIDSBÅT

Detaljer

Et innovasjonsprogram for landbruket

Et innovasjonsprogram for landbruket Et innovasjonsprogram for landbruket Røros, 15. oktober 2014 Trøndelagsregionen må stå sammen når det gjelder strategisk næringsutvikling. Vi må komme over i et mer samlet og langsiktig perspektiv i stedet

Detaljer

STRATEGIPLAN 2015-2017 STRATEGIPLAN MED BUDSJETT OG HANDLINGSPLAN FOR 2015

STRATEGIPLAN 2015-2017 STRATEGIPLAN MED BUDSJETT OG HANDLINGSPLAN FOR 2015 STRATEGIPLAN STRATEGIPLAN 2015-2017 MED BUDSJETT OG HANDLINGSPLAN FOR 2015 MNU skal være pådriver for næringsetableringer, for innovasjon og nyskaping i eksisterende og nye virksomheter MNU skal i næringssaker

Detaljer

Internasjonal strategi for Trøndelag 2009-12 - hovedpunkter

Internasjonal strategi for Trøndelag 2009-12 - hovedpunkter Internasjonal strategi for Trøndelag 2009-12 - hovedpunkter Prioriterte områder: Internasjonalisering av næringslivet Ungdom Annet: Chongqing Utvikle enhetlig profilering av Trøndelag Erfaringer fra fylkeskommunale

Detaljer

Internasjonalt fagråd. Tid: 27. desember 2012 kl. 09.00 12.00 Sted: UiA, Campus Grimstad REFERAT Diskusjon av mandat, sammensetning med mer.

Internasjonalt fagråd. Tid: 27. desember 2012 kl. 09.00 12.00 Sted: UiA, Campus Grimstad REFERAT Diskusjon av mandat, sammensetning med mer. Internasjonalt fagråd Tid: 27. desember 2012 kl. 09.00 12.00 Sted: UiA, Campus Grimstad REFERAT Diskusjon av mandat, sammensetning med mer. Målet med møtet i dag Enighet om et mandat som blir førende for

Detaljer

Forankring og godt samspill gir resultat!

Forankring og godt samspill gir resultat! Forankring og godt samspill gir resultat! God forankring, rett kompetanse og nok tid gir resultat Forankring tar lengre tid enn det en tror, men det er en investering som er helt avgjørende Forankring

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

Smart Spesialisering for Nordland. Åge Mariussen Nordlandsforskning

Smart Spesialisering for Nordland. Åge Mariussen Nordlandsforskning Smart Spesialisering for Nordland Åge Mariussen Nordlandsforskning Hvorfor meldte vi oss inn i Smart spesialisering i Nordland? Utgangspunkt i VRI-prosjektet og diskusjoner om hvordan utvikle det internasjonale

Detaljer

Virkemiddelapparatet sovepute eller dynamisk kraft? Finnmarkskonferansen 09.09.04 Stabsdirektør Finn Kristian Aamodt

Virkemiddelapparatet sovepute eller dynamisk kraft? Finnmarkskonferansen 09.09.04 Stabsdirektør Finn Kristian Aamodt Virkemiddelapparatet sovepute eller dynamisk kraft? Finnmarkskonferansen 09.09.04 Stabsdirektør Finn Kristian Aamodt Formål Innovasjon Norge skal fremme bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønnsom næringsutvikling

Detaljer

Prosjektmandat. Prosjekt RULL. Rekruttering, utdanning og likestilling i landbruket i Oppland. Samhandling om framtidas landbrukskompetanse

Prosjektmandat. Prosjekt RULL. Rekruttering, utdanning og likestilling i landbruket i Oppland. Samhandling om framtidas landbrukskompetanse Prosjektmandat Prosjekt RULL Rekruttering, utdanning og likestilling i landbruket i Oppland Samhandling om framtidas landbrukskompetanse Oppdragsgiver: Oppland fylkeskommune 1 Innhold Bakgrunn 3 Nasjonalt

Detaljer

Fra ord til handling Når resultatene teller!

Fra ord til handling Når resultatene teller! Fra ord til handling Når resultatene teller! Av Sigurd Lae, Considium Consulting Group AS Utvikling av gode ledelsesprosesser i et foretak har alltid til hensikt å sikre en resultatoppnåelse som er i samsvar

Detaljer

STAT-NÆRINGSLIV 2012 og veien videre

STAT-NÆRINGSLIV 2012 og veien videre STATUS Stat-Næringsliv har i 2012 samarbeidet på flere områder som vil gi Vestfoldsamfunnet resultater fremover. Prosjektene «Vestfold som velferdssamfunn v/høgskolen i Vestfold og «rekruttering av unge

Detaljer

Etablererseminar Kvinnovasjon 9. september 2010, Narvik Innovasjon Norge Ingrid Martenson Bortne

Etablererseminar Kvinnovasjon 9. september 2010, Narvik Innovasjon Norge Ingrid Martenson Bortne Etablererseminar Kvinnovasjon 9. september 2010, Narvik Innovasjon Norge Ingrid Martenson Bortne Hva gjør vi Bidrar til nyskaping i norsk næringsliv Bidrar til at norske bedrifter blir konkurransedyktige

Detaljer

RENERGI Programmet Veien Videre. 20. September 2011 Ane T. Brunvoll, Norges forskningsråd

RENERGI Programmet Veien Videre. 20. September 2011 Ane T. Brunvoll, Norges forskningsråd RENERGI Programmet Veien Videre 20. September 2011 Ane T. Brunvoll, Norges forskningsråd Programdriftshjulet Kommunikasjon og formidling fra programmet Evalueringer Forskningsrådets strategi Generelle

Detaljer

LEDERUTVIKLINGSPROGRAM

LEDERUTVIKLINGSPROGRAM Utkast til LEDERUTVIKLINGSPROGRAM for Introduksjon 3 Bakgrunn og tema 3 Metode og tilnærming 3 Gjennomføringsplan 4 Ressurspersoner 8 Vilkår og betingelser 8 3015 DRAMMEN Tlf. +47 917 21 000 2 Introduksjon

Detaljer

Årsrapport Digitalt førstevalg 2013

Årsrapport Digitalt førstevalg 2013 Årsrapport Digitalt førstevalg 2013 Programleders vurdering 2013 har vært det første prøveåret for programområdet digitalt førstevalg. Det har vært givende samtidig som det har vært krevende. Alt i alt

Detaljer

Et samordnet initiativ for å øke regionens attraktivitet og konkurransekraft.. Veien videre

Et samordnet initiativ for å øke regionens attraktivitet og konkurransekraft.. Veien videre Et samordnet initiativ for å øke regionens attraktivitet og konkurransekraft.. Veien videre Petropolen, 23.april 2015 Bjørnar Loe, Daglig leder ON Offshore Network 2 24 registrerte DELTAGERE 3 Overordnet

Detaljer

Områdeløft Trosterud/Haugerud

Områdeløft Trosterud/Haugerud Bydel Alnas Prosjektutviklingsmodell Plan for prosjektutvikling Prosjektdata Eventuelt prosjektnummer: 2014001167 Oppdragsgiver: Bydel Alna Prosjektnavn: Områdeløft Trosterud/Haugerud Prosjektfase (forstudie,

Detaljer

Samordnet næringsapparat Dato: 08.09.15

Samordnet næringsapparat Dato: 08.09.15 MØTEREFERAT! Samordnet næringsapparat Dato: 08.09.15 Sted: Kongsberg Næringsforums selskap Tid: 09:30-12:00 Møteleder: Håvard Fossbakken Referent: Håvard Fossbakken 1 Sak 27/15: Referat Godkjenning av

Detaljer