SAMARBEID FOR ØKT EKSPORT

Transkript

1 SAMARBEID FOR ØKT EKSPORT Følgeevaluering av Eksportsatsing Trøndelag Roald Lysø NORD-TRØNDELAGSFORSKNING STEINKJER 2003

2 Tittel : SAMARBEID FOR ØKT EKSPORT. Følgeevaluering av Eksportsatsing Trøndelag Forfatter(e) : Roald Lysø NTF-rapport : 2003:3 ISBN : ISSN : Prosjektnummer : 1440 Prosjektnavn : Følgeevaluering av Eksportsatsing Trøndelag Oppdragsgiver : SND Prosjektleder : Roald Lysø Prosjektrådgiver : Niels Arvid Sletterød Layout/redigering Anders Sønstebø Referat : Resultater fra følgeevaluering av Eksportsatsing Trøndelag Omfatter data fra tre års innsats og fokuserer på nytte og resultater av behovsrettede og samordnede innsatser fra virkemiddelapparatet i forhold til deltakerbedriftene. Bedriftene er inndelt i to hovedgrupper: Tårnbedrifter og Plattformbedrifter. Sammendrag : Norsk Emneord : Eksport, Kompetansetiltak, Nettverkstiltak, Virkemiddelapparat, Situasjonsanalyse, Risikosjekk Dato : Desember 2003 Antall sider : 79 Pris : 100, Utgiver : Nord-Trøndelagsforskning Serviceboks 2533, 7729 STEINKJER telefon telefaks

3 i FORORD Denne rapporten er en sammenfattende evalueringsrapportering fra Eksportsatsing Trøndelag, og beskriver kort aktiviteter og innsatser i programmet fra evalueringen startet i 2001 fram til august Underveis i programmet er det levert to evalueringsnotat, NTF-arbeidsnotat 2001:4 og NTF-arbeidsnotat 2002:3, flere skriftlige innspill, presentasjoner og bidrag gjennom aktiv deltakelse på ulike møteplasser. I tillegg til denne evalueringsrapporten er det under arbeid en masteroppgave som vil bli publisert våren I evalueringens første fase 2001/2002 var seniorforsker Niels Arvid Sletterød prosjektleder med forsker Roald Lysø som medarbeider. Etter sommeren 2002 tok Lysø over prosjektlederansvaret mens Sletterød gikk inn i en rolle som rådgiver. I løpet av programperioden har vi hatt et spennende samarbeid med prosjektleder Vidar Segtnan og med styringsgruppens medlemmer. I evalueringens første fase var vi også så heldige å få samarbeide med Izabela Wojciechowska, masterstudent i Management ved University of Economics i Poznan, Polen. Vi takker alle for et spennende, godt og givende samarbeid. Steinkjer, desember 2003 Roald Lysø prosjektleder

4

5 iii INNHOLD side FORORD INNHOLD FIGURLISTE TABELLER SAMMENDRAG i iii iv v vii 1. INNLEDNING 1 2. MÅLSETTINGER FOR EKSPORTSATSING TRØNDELAG 5 Generelt 5 3. FØLGEEVALUERINGSOPPDRAGET 9 4. TILTAK I EKSPORTSATSING TRØNDELAG Rekruttering av bedrifter Eksportkompetanse og nettverksbygging Tilskudd og rabatterte tjenester Risikosjekken Europakontoret i Brüssel Prosjektorganisasjonen BEDRIFTENES VURDERINGER UNDERVEIS Spørreskjemaundersøkelsene i 2001, 2002 og Resultatene Spørreundersøkelse nr. 2 i Oppsummering og konklusjoner EKSPORTUTVIKLING I BEDRIFTENE Undersøkelser om økonomiske data KONKLUSJONER 55 LITTERATURLISTE 59

6 iv FIGURLISTE Figur side 2.1: Målutviklingsprosessen 5 3.1: Kunnskapingssyklus (etter Choo 1998) : Modell over rekrutteringsprosedyre : Modell for en mulig videreføring av Eksportsatsing Trøndelag 57

7 v TABELLER Tabell side 4.1: Tiltak for kompetanseheving i : Tiltak for kompetanseheving i : Tiltak for kompetanseheving i : Tiltak for nettverksbygging i : Tiltak for nettverksbygging i : Tiltak for nettverksbygging i : Rekruttering til programmet : Opplevd nytteverdi av prosjektet : Behov for bistand fra virkemiddelapparatet : Behov for å videreføre innsats for eksportbedrifter : Markedsføring : Markedsanalyser : Design : Produktutvikling : Nyskaping/innovasjon : Partnerskapssøk : Nettverksbygging : Kommersialisering av ideer/produkter : Utvikling av eksportkompetanse i bedriftene : Bedriftsanalyser : Samarbeid med forskningsmiljø : Samarbeid med konsulentmiljø : Utvalg og svarprosenter : Utvalg og svarprosenter

8

9 vii SAMMENDRAG I perioden ble det gjennomført et forprosjekt med sikte på å finne ut hvordan en kunne styrke eksportbedrifter og eksportnæringer i Trøndelag. Forprosjektet førte fram mot en anbefaling om å etablere et treårig prosjekt Eksportsatsing Trøndelag. I sluttrapporten fra forprosjektet er anbefalingen slik: Med utgangspunkt i bedriftenes situasjon og fylkenes relativt svake eksportutvikling bør et omfattende og langsiktig eksportutviklingsprogram iverksettes. Et godt tilrettelagt tilbud til bedriftene vil kunne bidra til hurtig vekst og bedre lønnsomhet i de riktige bedriftene. Et prosjekt vil kunne øke bevisstheten om eksport og internasjonalisering i bedriftene og alle berørte miljøer og føre til økt eksport som vil være grunnlaget for økt vekst og sysselsetting i bedriften. Kritiske suksessfaktorer for et vellykket eksportutviklingsprogram vil være: Effektiv kartlegging/identifikasjon av bedrifter med eksportpotensial og grunnleggende forutsetninger. Grundig/kvalifisert gjennomgang av bedriftene via forutsetningsanalyser. God samordning av virkemiddelapparatet. God tilgjengelighet fra virkemiddelapparatet. Kort og effektiv saksbehandling. God kompetanse hos rådgiverne og et sterkt engasjement fra kompetente lokale rådgivingsmiljøer. God oppfølging av prosjekter/aktiviteter som er igangsatt. Langsiktig tenkning både fra bedrifter og virkemiddelapparat God/effektiv informasjon. Med utgangspunkt i anbefalingene fra forstudien ble det vedtatt å etablere et treårig eksportprogram der SND i Nord- og Sør-Trøndelag, fylkes-

10 viii kommunene i Nord- og Sør-Trøndelag og Norges Eksportråd ble programmets eiere. Programmet kom skikkelig i gang først ved årsskiftet 2000/2001. Første år ble preget av planlegging, oppstartstiltak, rekruttering av tårn-, plattform- og mentorbedrifter og av grunnleggende tiltak for kompetanseheving og nettverksbygging mellom bedriftene, tiltak som senere er blitt utvidet, mer målrettede og mer spesialiserte. For å følge arbeid, samarbeid og prosesser ble Nord-Trøndelagsforskning (NTF) engasjert som følgeevaluator. Mål Etter grundige drøftinger i styringsgruppe og med representanter for fagstyret kom en fram til følgende mål for Eksportsatsing Trøndelag: 1. Eksportomsetningen i de deltakende Tårnbedrifter skal økes med minimum 30 % i gjennomsnitt. 2. Eksportandelen i de deltakende Tårnbedrifter skal samlet økes med minimum 30 %. 3. Økt sysselsetting i de deltakende bedrifter (ikke betraktet som et prioritert mål, men en ønsket å følge utviklingen.) 4. Økt lønnsomhet i de deltakende bedrifter. 5. Det enkelte prosjekt skal starte hos og gjennomføres i og av bedriftene. 6. Tiltakene skal være fleksible og tilpasset bedriftens behov. 7. Samtlige deltakerbedrifter skal få tilført eksportkompetanse. 8. Samtlige deltakerbedrifter skal få styrket sin eksportkompetanse. 9. Få minimum 30 bedrifter fra de to fylkene gjennom "Tårnprosjektet". 10. Programmet skal rekruttere riktige bedrifter til Tårnprosjektet. 11. Mentorbedrifter skal ha en støtte- og rådgiverfunksjon i forhold til bedrifter i Tårnprosjektet. 12. Samtlige Tårnbedrifter skal ha utarbeidet eksportstrategier.

11 ix 13. Samtlige Tårnbedrifter skal ha utarbeidet handlingsplaner for sin eksportvirksomhet. 14. Programmet skal bistå minimum 150 bedrifter i "Plattformprosjektet". 15. Virkemiddelapparatet skal koordinere sin virksomhet i forhold til deltakerbedriftene. 16. Virkemiddelapparatet skal kjennetegnes av effektiv og rask saksbehandling. 17. Er programmidlene blitt benyttet effektivt? 18. Forutsigbare ressurser i programmet. Evalueringsaktiviteter I denne sammenheng summerer vi opp aktivitetene gjennom følgende hovedpunkter: dokumentstudier deltakelse på møter i styringsgruppen deltakelse på seminarer deltakelse på andre møter spørreskjemaundersøkelser møter med prosjektleder samtaler med aktører/deltakere i prosjektet prosessarbeid i styringsgruppa Spørreundersøkelsene blir omtalt i kapittel 5. Andre aktiviteter er omtalt i to tidligere arbeidsnotater NTF-arbeidsnotat 2001:4 og NTF-arbeidsnotat 2002:3 og seinere i dette dokumentet, kapittel 4, 5 og 6.

12 x Gjennomføring av Eksportsatsing Trøndelag Rekrutteringsprosessen For å rekruttere bedrifter med eksportpotensial ble det iverksatt flere tiltak som f.eks. avisannonser, rekruttering via egne ansatte, ved hjelp av konsulenter, bransjeforeninger etc. Rekrutteringsprosessen ble kvalitetssikret ved at det ble gjennomført en situasjonsanalyse i den enkelte bedrift. Analysen ble gjennomført av en innleid konsulent og bedriften fikk dekket en del av denne kostnaden. Deretter ble analysen kvalitetssikret av saksbehandlere i SND (og prosjektleder) før den ble lagt fram til beslutning i styringsgruppen. Spørreskjemaundersøkelsene viser at bedriftene har positive erfaringer med situasjonsanalysene og at situasjonsanalysene oppleves som et nyttig redskap i den enkelte bedrifts eget bevisstgjøringsarbeid. Kompetansetiltak Oversikten over tiltak for kompetanseheving viser stor bredde i tiltak, fra de mer generelle enkle innsatser til spesialiserte, formaliserte og ressurs- /tidkrevende tiltak, jf. kapittel 4.2. Tiltakene har vært både behovsstyrt og basert på virkemiddelapparatets og ulike kompetansemiljøs erfaringer mht. hva som er nyttige tiltak. De fleste bedriftene sier i spørreskjemaundersøkelsene at de har fått tilbud om kompetansehevende tiltak innen eksport. Tilbudene har vært godt tilpasset behovene og tiltakene har hatt stor nytteverdi for bedriftene. De som i spørreskjemaundersøkelsene sier at de ikke har benyttet seg av tilbudene oppgir at det har skyldtes for store kostnader (gjelder i all hovedsak svar fra plattformbedrifter), at deltakelsen var for tidkrevende, at de ikke var relevante eller at det var kollisjoner med andre aktiviteter. De fleste bedriftene som ble tatt inn i programmet har deltatt i kompetansehevende tiltak. Noen få bedrifter har falt fra under veis, enten ved at virksomheten har opphørt eller fordi de av økonomiske eller markedsmessige forhold valgte å utsette eksportinnsatsen.

13 xi Nettverkstiltak Oversikten over nettverkstiltak viser et mangfold, og har vært styrt både ut fra signaliserte behov fra bedriftene og ut fra erfaringer og kompetanse i virkemiddelapparatet om hva det er klokt å satse på. Nettverkstiltakene har fungert godt i forhold til virkemiddelapparatet jf. deltakelse og oppfølging av eksportrettede samlinger kapittel Likevel er det her et stort forbedringspotensial mht å forbedre ulike samarbeidsrelasjoner/nettverk mellom bedriftene. Bedriftene ser ut til å ha få gode formelle eller uformelle samarbeidsrelasjoner til andre bedrifter i programmet. Bedriftene uttrykker behov for økt satsing innen dette området. Samhandling i virkemiddelapparatet De fleste bedriftene sier at de ikke vet i hvilken grad de opplever at SND, Eksportråd og fylkeskommune samarbeider i forhold til bedrifter som deltar i Eksportsatsing Trøndelag, men de opplever at det er forskjell på roller i virkemiddelapparatet. Bedriftene tillegger fylkeskommunen mindre vekt enn SND og Norges Eksportråd. Dette er i samsvar med rollefordelingen slik den er definert i programmet. Bedriftene mener videre at både SND og Norges Eksportråd har viktige roller og oppgaver å fylle i de direkte tiltakene mot bedriftene. Prosjektledelsens innsats vurderes som svært positiv og at det er en god kobling mellom prosjektet og virkemiddelapparatet. Manglende kunnskap om grad av samhandling i virkemiddelapparatet kan trolig tillegges det faktum at bedriftene opplever at prosjektleder i stor grad har representert "døra" inn til virkemiddelapparat og ulike kompetansemiljø. Økonomisk støtte til bedrifter Bedrifter som har deltatt i Eksportsatsing Trøndelag har hatt anledning til å søke om støtte til eksportrettede tiltak både hos SND og Norges Eksportråd. I 2001 utgjorde Eksportrådets SMB-tilsagn til 26 bedrifter i Trøndelag i kr mens de samlede tilsagnene i 2002 utgjorde kr og omfattet 22 bedrifter.

14 xii Samlet støtte til enkeltbedrifter fra SND i 2001 var kr (39 bedrifter). I 2002 var den samlede støtten fra SND til 44 bedrifter kr Risikosjekken Eksportsatsing Trøndelag bidro til å få utarbeidet og testet et verktøy slik at bedriftene kan redusere risiko og usikkerhet gjennom å forberede seg godt. Risikosjekken er utviklet av TI-Trøndelag i samarbeid med Norges Eksportråd og Eksportsatsing Trøndelag. Risikosjekken er allerede gjennomført i 17 trønderske og to bedrifter på Østlandet. Risikosjekken er evaluert, og alle bedrifter anbefaler den til bruk i andre bedrifter. I tillegg til de norske bedriftene er risikosjekken under gjennomføring i fem bedrifter i Serbia, og det er planlagt aktivitet i fem bedrifter i Med utgangspunkt i erfaringene med risikosjekken er det tatt initiativ for å etablere et nasjonalt kompetansenettverk for bruk av verktøyet, og det er tatt initiativ til å videreføre erfaringene inn i et EU-prosjekt som har som ambisjon å få gjort verktøyet anvendelig og tilgjengelig for virkemiddelapparat og bedrifter i Europa. Eksporttall Vår vurdering er at prosjektperioden er av for kort varighet til at en kan finne økonomiske resultater som både er pålitelige nok og som med rimelig grad av sikkerhet kan direkte relateres til prosjektet. For å kunne vurdere data må en dessuten ha kunnskap om og se dem i sammenheng med hvilke rammevilkår eksportbedriftene har arbeidet under, så som kronekurs, rentenivå, konjunkturer og markedssituasjonen for øvrig. De data som presenteres i kapittel 6 er derfor bakgrunnsdata til orientering ikke for konkludering. Europakontoret Europakontor eies av de to trøndelagsfylkene, Trondheim og Steinkjer kommuner, høgskolene i Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag samt Nord- Trøndelagsforskning.

15 xiii Siden kontoret ble etablert har det vært nær kontakt mellom Eksportsatsing Trøndelag og dette kontoret. Leder av Europakontoret fremhever at samarbeidet med Eksportsatsing Trøndelag har vært den viktigste årsaken til den store pågangen fra næringslivet. Han gir uttrykk for at et godt apparat hjemme er avgjørende for kontorets virksomhet i Brüssel. Flere bedrifter i Eksportsatsing Trøndelag har trukket fram koblingen mellom Eksportsatsing Trøndelag og Brüsselkontoret som viktig og positiv. Prosjektorganisasjonen Eksportsatsing Trøndelag har vært organisert som en prosjektorganisasjon med prosjektleder, styringsgruppe og et fagstyre. Gjennom hele prosjektperioden har det vært tydelig at prosjektet har vært godt forankret hos eierne. Dette har blant annet vært tydelig gjennom at prosjektets økonomi har vært forutsigbar, selv om flere av eierne i perioden har vært utsatt for nedskjæringer, krav om omstilling og omprioritering av midler. Eierne har vært tydelige på at dette var en prioritert satsing. Forankring er av de viktige suksesskriterier for denne type prosjekt. Styringsgruppa Styringsgruppa har bestått av representanter for prosjektets eiere. I tillegg til de lokale (regionale) eierne har styringsgruppa hatt deltakelse fra Norges Eksportråd og fra SND sentralt. Gruppa fikk følgende mandat og fullmakter: Gruppa har med utgangspunkt i mandat og fullmakter hatt ansvar for prioritering, koordinering/samordning, planlegging, og for sentrale beslutninger mht. tiltak, drift, rekruttering av bedrifter, justering av kurs og for å utvikle mulige former for implementering av løsninger, eventuelt for videreføring. Etter evaluators vurdering har styringsgruppa vært løsningsorientert i sin tilnærming til utfordringer og utvikling av tiltak for bedriftene. Gruppa har gitt prosjektleder god støtte og stort handlingsrom, og arbeidsformen har vært lite byråkratisk. Det har vært kort vei fra plan til beslutning og gjennomføring av tiltak.

16 xiv Vår vurdering er at det har vært utført et godt teamarbeid, at medlemmene har maktet å forankre prosjektet godt innad i egne organisasjoner, og at hver og en har tatt ansvar for å bidra til utviklingen av prosjektet. Fagstyret For å sikre faglige innspill og bidra til kvalitetssikring av prosjektets tiltak og innsatser ble det utnevnt et rådgivende fagstyre. Fagstyret har vært sammensatt av representanter med solid kunnskap om eksport og internasjonalisering. Fagstyret har vært sammensatt av næringslivsrepresentanter fra hvert av fylkene og representanter fra kompetansemiljøene NTNU, SINTEF, HIST, HINT i tillegg til LO. Innenfor det aktivitetsnivå en har lagt seg på (og som var ønsket av fagrådet selv) har rådet hatt en viss positiv rolle i/for prosjektet. Noen flere enn styringsgruppa er trukket med, har fått informasjon og har fått delta i prosesser og prosjektutvikling, men en kunne trolig fått mer ut av rådets samlede kompetanse enn det en har maktet så langt. Deltakerne har begrenset tid til rådighet for deltakelse i slike fora, og grad av deltakelse og engasjement er trolig avhengig av at den oppleves som meningsfylt og handlingsorientert. Oppsummering og konklusjoner Evalueringen viser at: Samarbeidet mellom aktørene i virkemiddelapparatet har gitt resultater i form av mer målrettet og kvalitetssikret eksportinnsats, økt eksportaktivitet, og økt eksport Tilbudene fra virkemiddelapparatet treffer behov i bedriftene og oppleves å ha nytteverdi, men også at det er et forbedringspotensial, Situasjonsanalysene er et nyttig og viktig verktøy for både bedrift og virkemiddelapparat, Prosjektdeltakelsen har hatt betydning for bedrifters evne og vilje til nyskaping og utvikling, og for at bedriftene prioriterer læring og kunnskapsutvikling høyere enn tidligere,

17 xv Prosjekt og organisering har vært godt forankret, lite byråkratisk, har hatt tydelig prosjektledelse, stabil økonomi, har vært fleksibel, med godt handlingsrom og muligheter til å tilpasse virkemidler i forhold til behov som har dukket opp. En prosjektperiode på tre år er et for kort tidsperspektiv for et prosjekt av denne kategori fordi: Det tar tid å utvikle bedriftens eksportsatsing, utvikle kompetanse, kunderelasjoner og befeste seg i et eksportmarked. Bedriftene har behov for rådgiving og oppfølging også når de er ute i markedet. Bedrifter har vært rekruttert inn i prosjektet gjennom hele prosjektperioden, mange er kommet kort i sitt eksportarbeid og mange har derfor behov for fortsatt målrettet oppfølging, rådgiving og bistand. Å etablere aktive nettverk, utvikle tillit mellom aktørene og å skape gode nettverksaktiviteter og nettverksferdigheter tar tid. Arbeids-/samarbeidsformer trenger tid for å kunne bli implementert. Med utgangspunkt i erfaringene og vurderingene vi har gjort gjennom programperioden konkluderer NTF med følgende: Det er fortsatt et behov for en tydelig og samordnet innsats for å styrke eksportarbeidet i trøndelagsfylkene. Det er viktig å ivareta kontinuitet i forhold til de eksportbedrifter som i dag er inne i og fortsatt har behov for oppfølging og støtte. Samtidig er det nødvendig å ivareta behovet for å integrere nye eksportbedrifter. Formelle stabile og/eller dynamiske partnerskap bør videreutvikles og etableres mellom de aktører en finner innenfor det tradisjonelle offentlige virkemiddelapparatet, Europakontoret i Brüssel, forsknings- og konsulentmiljø, utdanningsinstitusjoner, næringsorganisasjoner, fagbevegelse, finans- og investormiljøer.

18 xvi Eksportinnsatsen bør videreføres ved å bygge på erfaringer fra samarbeid og innsatser i Eksportsatsing Trøndelag, men med enda tydeligere og prioriterte, målrettede innsatser i forhold til de valgte målgruppene. Målgruppen bør, som i Eksportsatsing Trøndelag, være små og mellomstore bedrifter. En bør ivaretar både generelle og spesielle aktiviteter i forhold til de bedrifter som til nå har deltatt i Eksportsatsing Trøndelag og i forhold til nye deltakerbedrifter. De bedrifter som er inne i prosjektet har behov for fortsatt oppfølging, noen med generelle tiltak mens andre er modne for å inngå i mer spesialiserte og målrettede tiltak. Innhold og organisering av generelle og spesielle tiltak/innsatser må ta utgangspunkt i bedriftenes behov og erfaringer fra gjennomføringen av Eksportsatsing Trøndelag. En bør bevare profilen med en brei generell og næringsnøytral innsats, men i tillegg bør en også vurdere en sterkere satsing på noen utvalgte bransjer, tettere oppfølging av enkeltbedrifter og/eller grupper av bedrifter innen disse bransjene. Det bør legges vekt på at det bør være en "ubrutt linje" i samarbeidet mellom bedrift og virkemiddelapparat, der virkemiddelapparatet har oppfølging av eksportbedriftene også når de er ute i eksportmarkedene. Ikke minst er dette viktig i forhold til såkalte "born globals", nystartede teknologibedrifter som har et behov for umiddelbar internasjonalisering på grunn av et for lite marked i Norge, sterk internasjonal konkurranse eller at de deltar i internasjonalt teknologisamarbeid. Oppsummert bør målgruppene for en videreføring være slik: 1. Den primære målgruppen for prosjektet er SMB-bedrifter i Trøndelag med ideer, produkter eller tjenester som kan være aktuelle for utvikling, kommersialisering og eksport. Dette omfatter også såkalte "born globals"-bedrifter.

19 xvii 2. En sekundær målgruppe er ulike kompetansemiljø i Trøndelag (konsulenter, forskning, utdanning/undervisning, finans etc.) med ambisjoner om å være til faglig støtte for eksportbedrifter og/eller virkemiddelapparatet. 3. Siden prosjekt også vil være en utviklings-, utprøvings- og læringsarena for virkemiddelapparatet vil det (selv om det vil være virkemiddelapparatet som står bak prosjektet) være naturlig å ha ansatte og de institusjoner som inngår som indirekte målgruppe.

20

21 1 1. INNLEDNING I rapporten fra forprosjekt "Eksportsatsing Trøndelag" (mai 2000) gis det innledningsvis en begrunnelse for hvorfor en anså det som viktig og nødvendig å sette i gang et arbeid med sikte på et prosjekt for å styrke eksportbedriftene i Trøndelagsfylkene: Næringslivet blir i stadig større og raskere grad influert av en internasjonal fokusering. Norge har ikke klart å holde tritt med utviklingen og myndighetene er bekymret for den svake eksportvekst landet opplever. Norsk fastlandseksport økte bare med 55 % det siste tiåret, mens vareeksporten fra OECD-landene og våre viktigste handelspartnere økte med hele 78 %. Vi er inne i en "råvareklemme" hvor mye av vår industrielle virksomhet er råvarebasert hvilket gir oss en svakere uttelling i forhold til ferdigproduserende land. Vi har i tillegg en lavere eksport av høyteknologiske og kunnskapsbaserte produkter enn land vi naturlig sammenlikner oss med. Sør- og Nord-Trøndelag fylker ligger langt tilbake på eksportstatistikken med henholdsvis 2,4 % og 2,6 % av norsk eksport i Dette er en nedgang på henholdsvis 0,2 og 0,6 prosentpoeng i forhold til foregående år. 9,5 % av den norske befolkning befinner seg i disse fylkene. Den svake utviklingen i Trøndelag i 1999 har trolig sammenheng med utviklingen innen nærings- og nytelsesmiddelindustrien, treforedlingsindustrien og en negativ utvikling innen verkstedindustrien, inklusive skip og plattformer. Det er hevdet at det er relativt lite som har kommet ut av det kunnskapsbaserte kompetansemiljø som befinner seg i Trøndelags-fylkene, miljøer som på landsbasis regnes for å være de sterkeste. Dette komparative konkurransefortrinn er dårlig utnyttet i forbindelse med eksport og internasjonalisering. I "Strategisk Næringsplan for Trondheim " er eksport og internasjonalisering fremsatt som et av regionens viktigste satsingsområde.

22 2 Internasjonalisering er et hovedsatsingsområde i de Regionale Utviklingsprogrammene. Etter initiativ fra fylkesordførerne i de to Trønderfylkene er det foreslått iverksatt en felles eksportsatsing for næringslivet i regionen. Forprosjektet førte fram mot en anbefaling om å etablere et treårig prosjekt Eksportsatsing Trøndelag. I sluttrapporten fra forprosjektet er anbefalingen slik: Med utgangspunkt i bedriftenes situasjon og fylkenes relativt svake eksportutvikling bør et omfattende og langsiktig eksportutviklings-program iverksettes. Et godt tilrettelagt tilbud til bedriftene vil kunne bidra til hurtig vekst og bedre lønnsomhet i de riktige bedriftene. Et prosjekt vil kunne øke bevisstheten om eksport og internasjonalisering i bedriftene og alle berørte miljøer og føre til økt eksport som vil være grunnlaget for økt vekst og sysselsetting i bedriften. Kritiske suksessfaktorer for et vellykket eksportutviklingsprogram vil være: Effektiv kartlegging/identifikasjon av bedrifter med eksportpotensiale og grunnleggende forutsetninger. Grundig/kvalifisert gjennomgang av bedriftene via forutsetningsanalyser. God samordning av virkemiddelapparate.t God tilgjengelighet fra virkemiddelapparatet. Kort og effektiv saksbehandling. God kompetanse hos rådgiverne og et sterkt engasjement fra kompetente lokale rådgivingsmiljøer. God oppfølging av prosjekter/aktiviteter som er igangsatt. Langsiktig tenkning både fra bedrifter og virkemiddelapparat. God/effektiv informasjon. Det er fra flere hold utviklet effektive og gode eksportutviklingtiltak for SMB. Det vil kunne være nyttig å foreta en studie av hva som i dag blir

23 3 gjennomført i f.eks. England, Skottland og Irland. En studietur vil kunne gi nyttig informasjon om tiltak og programmer som kan være aktuelle å iverksette. Det er i denne forstudie tatt utgangspunkt i et tenkt budsjett på 30 mill. NOK per år. Det har i løpet av prosjektperioden ikke vært mulig å få konkrete tall på bordet, hvilket gjør det umulig å lage et detaljbudsjett. Det har heller ikke vært i prosjektets mandat og vil måtte utarbeides av hoved-prosjektet når det er klart hvilke beløp det er snakk om som innsats i prosjektet. Budsjettet bestemmer aktivitetsnivået. Det anbefales at fylkene gir SND i fylkene i oppdrag å detaljutforme og operasjonalisere et hovedprosjekt og at en ekstern prosjektleder engasjeres. Med utgangspunkt i anbefalingene fra forstudien ble det vedtatt å etablere et treårig eksportprogram der SND i Nord- og Sør-Trøndelag, fylkeskommunene i Nord- og Sør-Trøndelag og Norges Eksportråd ble programmets eiere. Programmet kom skikkelig i gang først ved årsskiftet 2000/2001. Første år ble preget av planlegging, oppstartstiltak, rekruttering av tårn-, plattform- og mentorbedrifter og av grunnleggende tiltak for kompetanseheving og nettverksbygging mellom bedriftene, tiltak som senere er blitt utvidet, mer målrettede og mer spesialiserte slik vi vil forsøke å gi et bilde av i de kapitlene som følger nedenfor. For å følge arbeid, samarbeid og prosesser ble Nord-Trøndelagsforskning (NTF) engasjert som følgeevaluator. Som følgeevaluator har NTF lagt vekt på å være en kritisk-konstruktiv observatør, innspiller og medspiller, dvs. å bidra aktivt (både reaktivt og proaktivt) for å kvalitetssikre programmet prosessuelt og resultatsmessig.

24

25 2. MÅLSETTINGER FOR EKSPORTSATSING TRØNDELAG 5 Generelt Gjennom forprosjektet hadde en utviklet en rekke målsettinger for prosjektet Eksportsatsing Trøndelag. Det oppsto tidlig et behov for å "rydde" i og operasjonalisere målsettingene både mht. interessenter i forhold til ulike mål, den enkelte målformulering, hvilke dimensjoner målene skulle dekke, hvordan en skulle prioritere de ulike målene, hvor og hvordan de skal kunne måles jf. figur 2.1 nedenfor (jf. også NTF-arbeidsnotat 2002:3). MÅLAVKLARING NTF UTARBEIDER Hvilke INTERESSENTER? Hvilke MÅL? Hvilke DIMENSJONER? - I SAMARBEID MED PROSJEKTLEDELSEN PRIORITERTE MÅL Vurdering av aktualitet, relevans/viktighet. Tiltaksmål (t) Bedrift Fylkeskomm. SND Eksportrådet PROGRAM- NIVÅ BEDRIFTS- NIVÅ PROSJEKT- NIVÅ Prosessmål (p) Effektmål (e) INDIKATORER For de prioriterte dimensjonene ved de ulike målene. OPERASJONALISERING Hvordan måle og hvilke data er nødvendige? Bevisstgjøring/avklaring om interessentenes mål/ ambisjoner og forpliktelser med/i programmet. Ulike interessenter kan ha lik/ulik motivasjon for å delta i, støtte eller finansiere programmet. Hvilke mål hører til hvor? - Overgripende mål - Spesifikke mål -Felles mål Bevissthet om mål: -Reelle manifeste mål -Reelle latente mål -Ikke reelle manifeste mål -Ikke reelle latente mål Vurdering av målenes konsistens DATAKILDER Etablerte datakilder Nye datakilder Forrige Neste Figur 2.1: Målutviklingsprosessen Målutviklingsprosessen ble startet i samarbeid med prosjektleder og styringsgruppeleder, videreført i styringsgruppen og som tema på seminar i

26 6 London. Prosessen førte til engasjert og aktiv deltakelse fra både næringslivsrepresentanter og samarbeidende institusjoner. Resultatet av prosessen ble synliggjort gjennom utvikling av visjon, forretningsidé og målsettinger. Disse ble til slutt vedtatt av prosjektets styringsgruppe og visjon, forretningsidé og målsettinger ble Visjon "Eksportsatsing Trøndelag" er trønderske bedrifters naturlige og beste medspiller for økt lønnsom eksport og styrket internasjonal konkurranseevne. Forretningsidé Skape en bedriftstilpasset arena for styrking av kompetanse innen eksport og internasjonalisering. Styrke trønderske eksportbedrifter via aktiv samhandling med private og offentlige kompetansemiljøer og virkemiddelapparatet. Etablere aktive nettverk lokalt og internasjonalt for å bidra til sterke relasjoner mellom bedrifter, samarbeidspartnere og kunder. Målsettinger A. Økt eksport 1. Eksportomsetningen i de deltakende Tårnbedrifter skal økes med minimum 30 % i gjennomsnitt. 2. Eksportandelen i de deltakende Tårnbedrifter skal samlet økes med minimum 30 %. B. Økt sysselsetting og lønnsomhet 3. Økt sysselsetting i de deltakende bedrifter (ikke betraktet som et prioritert mål, men en ønsket å følge utviklingen.) 4. Økt lønnsomhet i de deltakende bedrifter

27 C. Lokalt eierskap og lokal tilpasning 5. Det enkelte prosjekt skal starte hos og gjennomføres i og av bedriftene 6. Tiltakene skal være fleksible og tilpasset bedriftens behov 7 D. Kompetanseheving 7. Samtlige deltakerbedrifter skal få tilført eksportkompetanse 8. Samtlige deltakerbedrifter skal få styrket sin eksportkompetanse E. Tårnbedrifter 9. Få minimum 30 bedrifter fra de to fylkene gjennom "Tårnprosjektet" 10. Programmet skal rekruttere riktige bedrifter til Tårnprosjektet 11. Mentorbedrifter skal ha en støtte- og rådgiverfunksjon i forhold til bedrifter i Tårn- prosjektet. Kommentar: Mål 9 er et sammensatt mål. På den ene siden er det kvantifisert til minimum 30 bedrifter, på den andre siden i forhold til Tårnprosjektets målsettinger om økt eksport, økt lønnsomhet, økt kompetanse osv. Bedriftene som skal gjennom Tårnprosjektet forventes å være suksessbedrifter grad av suksess måles gjennom andre variabler. Mål 10 omfatter selve rekrutteringsprosessen fra at bedrifter melder sin interesse, gjennom konsulentanalyser, saksbehandling hos SND og prosjektledelse fram til utvelgelse og vedtak i styringsgruppen. Dette er programmets kvalitetssikring og viktig å fokusere for å avdekke og skape erkjennelse om kloke grep. F. Eksportplaner tårnbedrifter 12. Samtlige Tårnbedrifter skal ha utarbeidet eksportstrategier 13. Samtlige Tårnbedrifter skal ha utarbeidet handlingsplaner for sin eksportvirksomhet Kommentar: Mål 12 og 13 må følges opp med kartlegging av gjennomføring av tiltak, revisjon av strategi/plan i løpet av prosjektperioden.

28 8 G. Plattformbedrifter 14. Programmet skal bistå minimum 150 bedrifter i "Plattformprosjektet" Kommentar: Mål 14 må følges opp gjennom å følge med i Plattformbedriftenes utvikling, både som eksportbedrifter og som deltakere i bedriftsnettverk. For øvrig går bistand både på kvalitet og relevans. H. Virkemiddelapparatet 15. Virkemiddelapparatet skal koordinere sin virksomhet i forhold til deltakerbedriftene. 16. Virkemiddelapparatet skal kjennetegnes av effektiv og rask saksbehandling 17. Er programmidlene blitt benyttet effektivt. 18. Har ressursene som programmet har disponert vært forutsigbare? Kommentar: I forhold til mål 15 og 16 vil det bli lagt vekt på kommunikasjon, samarbeid og medvirkning innen virkemiddelapparatet og mellom virkemiddelapparatet og den enkelte bedrift.

29 3. FØLGEEVALUERINGSOPPDRAGET 9 Med utgangspunkt i møter mellom representanter for styringsgruppen Eksportsatsing Trøndelag og NTF, to bestilte muntlige og skriftlige bidrag fra NTF mht. mulig opplegg, brev av 30.juni 2000 fra Nærings- og utviklingsavdelingen i Sør-Trøndelag Fylkeskommune der det vises til vedtak i Hovedutvalg for næring, samferdsel og kultur sak 96/2000, brev av 16. mars 2001 fra Eksportsatsing Trøndelag, oppsummerte NTF at oppdragsgiver ønsket fokus på: 1. Programmet som organisert innsats. 2. De deltakende bedrifter i Tårnprosjektet og Plattformprosjektet. 3. Gjennomføring av utvalgte tiltak og prosesser. 4. Best practice (gode eksempler) og wise practice (kloke grep). 5. Resultater og måloppfylling. Oppdragsgiver ønsket at NTF sin evaluering skulle bidra til: å bearbeide og konkretisere målsettingene for prosjektet å avdekke gode eksempler (best practice) og utvikle kunnskap om kloke grep (wise practice) resultatutvikling (underveis) Oppdragsgiver ønsket konkret at NTF skulle levere: metodikk for operasjonalisering og konkretisering av mål, for resultatmåling og for vurdering av måloppfylling metode for fortløpende kartlegging, dokumentering og vurdering av den organiserte innsatsen på programnivå årlig oppsummerende tilbakemelding om status for Eksportsatsing Trøndelag Iht. politiske vedtak i Sør-Trøndelag fylkeskommune ble det forutsatt et opplegg for følgeevaluering av programmet, m.a.o. et overordnet dynamisk og utviklingsorientert perspektiv.

30 10 Følgeevaluering Ett kjennetegn ved følgeevaluering er at den innebærer en dynamisk prosess. Derfor lar ikke alle evalueringsaktiviteter seg spesifisere på forhånd. Under veis i planleggingen av evalueringsoppdraget ble det derfor enighet om å utvikle og utforme evalueringsaktiviteter som et tilsvar på relevante kunnskapsbehov som måtte aktualiseres under gjennomføring av tiltak og prosesser i programmet og de tilhørende prosjekter. Det var enighet om at evalueringsaktivitetene måtte kunne justeres som følge av at kunnskapsbehov dukker opp. Likevel er det selvsagt slik at noen av aktivitetstypene er gjennomgående, men omfang, innsats og retning kan endres under veis. Målet er at aktivitetene i følgeevalueringen i sum og samspill skal bidra til kvalitetssikring og resultatutvikling i programmet. NTF har, som nevnt innledningsvis, hatt ambisjon om å være en kritiskkonstruktiv observatør, innspiller og medspiller, dvs. å bidra aktivt (både reaktivt og proaktivt) for å kvalitetssikre programmet, prosessuelt og resultatmessig. I dette arbeidet har vi blant annet basert oss på to årlige undersøkelser av bedriftenes vurdering av erfaringer og resultater, og på de informasjoner og den innsikt som skapes ved at NTF deltar på erfaringsseminar, diverse arenaer og møter, og gjennom løpende og tett samarbeid med prosjektledelse og prosjektleder. Evalueringsaktiviteter I forarbeider til beskrivelsen av følgeevalueringen og i NTF-arbeidsnotat 2002:3 har vi gitt en grundigere begrunnelse for og av hva følgeevaluering innebærer. I denne sammenheng summerer vi opp aktivitetene gjennom følgende følgene hovedpunkter: dokumentstudier deltakelse på møter i styringsgruppen deltakelse på seminarer deltakelse på andre møter spørreskjemaundersøkelser møter med prosjektleder samtaler med aktører/deltakere i prosjektet

31 Prosessarbeid i styringsgruppa 11 Spørreundersøkelsene blir omtalt i kapittel 5. Andre aktiviteter er omtalt i to tidligere arbeidsnotater NTF-arbeidsnotat 2001:4 og NTF-arbeidsnotat 2002:3 og seinere i dette dokumentet, kapittel 4, 5 og 6. Vi har i tillegg valg å fokusere spesielt på prosesser i styringsgruppa det siste året i prosjektperioden for å vise at det har vært gjennomført grundige prosesser over tid og hva en har fokusert på i prosessene. Prosessene ble fortløpende dokumentert. Prosesser i styringsgruppa I 2003 har det vært gjennomført flere prosess-sekvenser i møter (regissert av Nord-Trøndelagsforskning), for å skape en felles forståelse av situasjonen for eksportnæringene og for de bedriftene som deltar i prosjektet med tanke på om hvordan arbeidet kan/skal/bør organiseres og gjennomføres. Vi har benyttet modellen nedenfor (Choo, 1998) som en inngang for å forsøke å skape og etablere en felles forståelse for hvorfor og hvordan Eksportsatsing Trøndelag bør eller kan videreføres. De beskrevne prosessene glir over i hverandre, og kunnskapingssyklusen er tenkt som en dynamisk og foranderlig prosess der en kontinuerlig søker etter forbedringer og nye løsninger. Modellen inneholder tre hovedelementer: SENSEMAKING, som omhandler de prosesser som inngår i utviklingen av felles forståelse av signaler fra omgivelsene, og som en antar har eller vil få betydning for eksport generelt, eksportbedriftene spesielt, programmet eller innsatser i programmet. God sensemaking forutsetter tillit, åpen kommunikasjon og vilje til å sette et kritisk, men konstruktivt, søkelys på egen og andres før-forståelse. En felles forståelse vil virke inn på kunnskapings- og beslutningsprosessene, både mht hva en fokuserer og hva en prioriterer. KUNNSKAPING omfatter prosesser som sammen bidrar til å forbedre eksisterende og/eller utvikle nye løsninger og tiltak. I denne prosessen handler det om anvendelse av og bevisstgjøring i forhold til hvilken kunnskap en vet en har (eksplisitt kunnskap) innenfor sentrale områder, hvilken kunnskap en mangler (og som f.eks. kan tilføres gjennom ekstern kompetanse). Ikke minst omfatter dette deling av kunnskap både den eksplitte

32 12 (som en vet at en har) og den tause (som ikke er klart uttrykt, men som ofte viser seg i det en gjør). Gode kunnskapingsprosesser forutsetter blant annet tillit, åpen kommunikasjon, vilje til å dele kunnskap og vilje til å lære til å bygge ny kunnskap. BESLUTNING er en prosess som, naturlig nok, tar utgangspunkt i at en står overfor valg av strategier, målsettinger og tiltak. Beslutninger preges av grad av felles forståelse av omgivelsene (jf. sensemaking), av kunnskaper (jf. kunnskaping), preferanser og verdier. Beslutninger er i all hovedsak framtids- og målrettet, handlingsorientert. Utfordring: Mennesker er generelt sett begrenset rasjonelle, både når de beslutter alene og i grupper. Figur 3.1: Kunnskapingssyklus (etter Choo 1998) Hos aktørene i utviklingskoalisjonen er det gjennomført sammenslåings- /omorganiseringstiltak som vil få betydning for samarbeid og samhandling om innsatser og støtte til utvikling av eksportarbeidet i bedrifter. Konklusjonen fra disse prosessene og fra undersøkelser i bedriftene er at arbeids-

33 form- og tiltak bør ta med erfaringer fra dette samarbeidet og videreføre dem gjennom å videreutvikle partnerskapet og det forpliktende faglige, praktiske og økonomiske samarbeidet/arbeidsfellesskapet mellom både aktørene i virkemiddelapparatet og andre aktuelle partnere i utviklingskoalisjonen. 13

34

35 4. TILTAK I EKSPORTSATSING TRØNDELAG Rekruttering av bedrifter For å rekruttere bedrifter med eksportpotensial ble det iverksatt flere tiltak som f.eks. avisannonser, rekruttering via egne ansatte, ved hjelp av konsulenter, bransjeforeninger etc., jf. figur 4.1 nedenfor. Rekrutteringsprosessen ble kvalitetssikret ved at det ble gjennomført en situasjonsanalyse i den enkelte bedrift. Analysen ble gjennomført av en innleid konsulent og bedriften fikk dekket en del av denne kostnaden. Deretter ble analysen kvalitetssikret av saksbehandlere i SND (og prosjektleder) før den ble lagt fram til beslutning i styringsgruppen. Modell av bedriftsrekrutteringen SND/ansatte SND/Prosjektleder Bedriftskategorier Media/annonser Forstudie Via konsulenter Invitasjon via mail til 650 firma Via prosjektleder Via The Nor-wegian Trade Council Andre kanaler (nettverk av bedrifter, forretnings- og handelsforbindelser, referansegruppen) Konsulentanalyser T e s t Evaluering Prosjekt styre Standby - Tårn - Mentor - Plattform - Fokus C Fokus A Fokus B Figur 4.1: Modell over rekrutteringsprosedyre Bedriftene ble sortert ut fra en vurdering av eksporterfaring, eksportpotensial, økonomisk bærekraft, kompetanse osv. En valgte å benytte hovedkategoriene tårnbedrift (om de bedriftene en antok hadde det største potensial

36 16 for suksess ved oppstart i prosjektet) og plattformbedrift (bedrifter med potensial for eksport, men som enda ikke er erfaren eksportbedrift). I tillegg opererte en med kategorien mentorbedrift (bedrifter med stor eksporterfaring som kunne være en ressurs for de øvrige bedriftene i prosjektet og samtidig selv ha utbytte av å delta) og "standby-bedrifter" (bedrifter som har en ambisjon om å bli eksportbedrifter, men som enda ikke er klare til å gå inn i eksportmarkedet.). Prosjektet valgte å være åpne for å rekruttere nye bedrifter gjennom hele prosjektperioden. Dette førte til et kontinuerlig tilsig av nye bedrifter. Per dato er det 133 bedrifter som er registrert som deltakere i prosjektet. I tillegg er det ni bedrifter som har hatt kontakt med prosjektet, men der status enda ikke er avklart. Det er gjennomført situasjonsanalyser for alle tårn- og plattformbedrifter. Fordelingen er slik: 7 Mentorbedrifter 40 Tårnbedrifter 86 Plattformbedrifter 9 Annen kategori 4.2 Eksportkompetanse og nettverksbygging Nedenfor følger en summarisk oversikt over tiltak som er gjennomført i regi av Eksportsatsing Trøndelag for å nå målene om å 1) øke eksportkompetansen i bedriftene og 2) styrke nettverk som kan bidra til både økt kompetanse, markedskontakt og vekst i eksport. Oversikten over tiltak for kompetanseheving viser stor bredde i tiltak, fra de mer generelle enkle innsatser til spesialiserte, formaliserte og ressurs- /tidkrevende tiltak. Tiltakene har vært både behovsstyrt og basert på virkemiddelapparatets og ulike kompetansemiljøs erfaringer mht. hva som er nyttige tiltak. Oversikten over nettverkstiltak viser et mangfold, og har vært styrt både ut fra signalisert behov fra bedriftene og ut fra erfaringer og kompetanse i virkemiddelapparatet om hva det er klokt å satse på.

37 Aktivitetsoversikten og antall deltakere forteller at en har nådd mange aktører med tiltakene. Om deltakelse og opplevd nytteverdi, se kapittel Tabell 4.1: Tiltak for kompetanseheving i Eksportkompetanse Dato Kurs/Aktivitet Samarbeidspartnere til SND Antall deltakere Forhandlingsteknikk Norges Eksportskole Present & Win Norges Eksportskole Finansiering og risikoavlastning i internasjonal handel Markedssjekken og Nettbasert eksportplanlegging Gjensidige Nor Forsikring Gjensidige Nor Sparebank Elcon Finans Norges Eksportskole Norges Eksportråd TI-Trøndelag Developing profitable sales Norges Eksportskole Sted: Østlandet Okt. 01 jun. 02 Eksportkandidat-programmet Norges Eksportskole Sted: Østlandet

38 18 Tabell 4.2: Tiltak for kompetanseheving i Eksportkompetanse Dato Kurs/Aktivitet Samarbeidspartnere til SND Antall deltakere Forhandlingsteknikk Norges Eksportskole Business English and Presentation Skills Opplæring av SNDs saksbehandlere Praktisk Import- og eksportseminar Mai jun 02 Uttesting "Risikosjekk Eksport" Norges Eksportskole 14 Norges Eksportråd 15 Midtnorsk Handelskammer GIEK TI-Trøndelag Euro Info Centre E-handel seminar Euro Info Centre Eksportseminar Fokus Bank, Deloitte & Touche, Bedriftskompetanse, Norges Eksportråd Aug. 02 mar. 03 Eksportkandidat-programmet Norges Eksportskole 13 Nov. 02 feb. 03 Engelsk språk, kultur og forretningsskikk Namsos videregående skole, Bell Study Centre, Business Link Norfolk

39 19 Tabell 4.3: Tiltak for kompetanseheving i Eksportkompetanse Dato Kurs/Aktivitet Samarbeidspartnere til SND Antall deltakere Aug. 02 mar. 03 Eksportkandidat-programmet Norges Eksportskole 13 Nov. 02 feb. 03 Engelsk språk, kultur og forretningsskikk Namsos videregående skole, Bell Study Centre, Business Link Norfolk Developing Profitable Sales Norges Eksportskole Sted: Østlandet Forhandlingsteknikk Norges Eksportskole Forhandlingsteknikk Norges Eksportskole, Lierne2 prosjektet Juni aug. 03 "Risikosjekk Eksport" TI-Trøndelag, Euro Info Centre, Norges Eksportråd 21 9 bedrifter Høst 03 EUs utvidelse østover Euro Info Centre Eksportklubben i Sør-Tr.lag Sep. 03 mar. 04 Internasjonal markedsføring for reiselivet i Trøndelag Sør- og Nord-Trøndelag fylkeskommune, Midt-Norsk reiseliv, Reiselivsbedriftenes Landsforening, Norges Eksportskole

40 20 Tabell 4.4: Tiltak for nettverksbygging i Nettverksbygging Dato Kurs/Aktivitet Samarbeidspartnere til SND Antall deltakere Kontordager i Nord-Trøndelag Norges Eksportråd 9 bedrifter Sør-Europakonferansen Norges Eksportråd Eksportklubben i Sør-Tr.lag Baltikumkonferansen Norges Eksportråd, Eksportklubben i Sør-Tr.lag Studietur styringsgruppen og fagstyre til London Norges Eksportråd Internasjonale IFU Norges Eksportråd 7 bedrifter Kinaseminar Norges Eksportråd Bedriftsbesøk Aktietrykkeriet Eksportklubben i Sør-Tr.lag Tysklandsseminar Norges Eksportråd Bedriftsbesøk Oras Armatur og Elsafe Bedriftsinterne møter Eksportens Dager Eksportklubben i Sør-Tr.lag, Nord-Trøndelag Eksportforum Norges Eksportråd, GIEK, Eksportklubben i Sør-Tr.lag møter 93 deltak.

41 Tabell 4.5: Tiltak for nettverksbygging i Nettverksbygging Dato Kurs/Aktivitet Samarbeidspartnere til SND Antall deltakere Bedriftsinterne møter Chile Norges Eksportråd 8 møter Workshop Start-ups Gløshaugen Kinaseminar Fiskeri og havbruk Norges Eksportråd Innovasjonssenter Gløshaugen Norges Eksportråd Eksportklubben i Sør-Tr.lag Lunsjseminar eksport Pricewaterhouse Coopers Chileseminar Norges Eksportråd Eksportklubben i Sør-Tr.lag Bedriftsinterne møter Tyskland Bedriftsbesøk MaxWare International Norges Eksportråd Innovasjonssenter Gløshaugen Eksportklubben i Sør- Trøndelag møter Studietur til Brüssel Nord-Trøndelag Eksportforum Aug. 02 des. 02 Traineeopphold i London Norwegian-British Chambre of Commerce, HIST, Tromarin AS 1 trainee Irland/UK-seminar Norges Eksportråd Studietur til Chile Norges Eksportråd Bedriftsint. møter NTC Miami Norges Eksportråd 3 møter Bedriftsinterne møter Eksportens Dager Norges Eksportråd, SINTEF, Euro Info Centre Eksportens Dager Eksportklubben i Sør-Tr.lag Midtnorsk Handelskammer 23 bedr. 54 møter 160

42 22 Tabell 4.6: Tiltak for nettverksbygging i Nettverksbygging Dato Kurs/Aktivitet Samarbeidspartnere til SND Jan. 03 juli 03 Traineeopphold i London Norwegian-British Chambre of Commerce, HIST, Netlife AS Antall deltakere 1 trainee Jan. 03 aug. 03 Innovation 2005 Midt-Sverige og Trøndelag SINTEF Teknologiledelse Centek 4 norske + fire svenske bedrifter Studietur for nærings middelaktører til Norwich Norges Eksportråd Norfolk County Council Bedriftsinterne møter Chile Norges Eksportråd 13 møter Bedriftsinterne møter Malaysia, Filippinene og Thailand Norges Eksportråd 8 møter Frokostmøter Norden Norges Eksportråd Nord-Trøndelag Eksportforum Eksportklubben i Sør-Tr.lag Bedriftsinterne møter Japan Norges Eksportråd 5 møter Lunsjmøte Estland Eksportklubben i Sør-Tr.lag SpareBank 1 Midt-Norge Frokostmøte Europakontoret i Brüssel Mid Scand. European Office Eksportklubben i Sør-Tr.lag Studietur styrings-gruppen til Litauen Norges Eksportråd Oppstartmøte bedriftsnettverk verkstedbedrifter AS Langland & Schei 5 bedrifter Havbruk og fiskeri i Kina Norges Eksportråd Sør-Trøndelag fylkeskom. Eksportklubben i Sør-Tr.lag Bedriftsinterne møter Polen, Tsjekkia, Ungarn og Tyrkia Norges Eksportråd 8 møter Juli 03 juni 04 Traineeopphold i London Norwegian-British Chambre of Commerce, HIST, Software Data AS 1 trainee Bedriftsinterne møter Eksportens Dager Norges Eksportråd, SINTEF, Euro Info Centre 31 bedr. 93 møter Eksportens Dager Eksportklubben i Sør-Tr.lag Nord-Tr.lag Eksportforum 106

43 4.3 Tilskudd og rabatterte tjenester Bedrifter som har deltatt i Eksportsatsing Trøndelag har hatt anledning til å søke om støtte til eksportrettede tiltak både hos SND og Norges Eksportråd. Nedenfor gis en summarisk oversikt over omfanget av denne støtten i 2001 og Utviklingen i 2003 ser ut til å være som budsjettert når det gjelder SND, dvs. samlet ca. kr For Norges eksportråd har den bedriftsinterne møteaktiviteten gjennom året, og spesielt under Eksportens dager, vært større enn tidligere år, men det foreligger ingen oversikt over om dette har gitt seg utslag i flere kontrakter om tiltak og økonomisk støtte enn året før. Det antas at en vil ligge minst på samme nivå som i For oversikt over aktiviteter viser vi til kapittel 4.2, Nettverksbygging. 23 Økonomisk støtte fra Norges Eksportråd I 2001 utgjorde Eksportrådets SMB-tilsagn til 26 bedrifter i Trøndelag kr I 2002 utgjorde de samlede tilsagn til 22 bedrifter i Trøndelag kr Dette fordelte seg med kr til mentorbedrifter, kr til tårnbedrifter, kr til plattformbedrifter og kr til andre bedrifter. Støtte/tilskudd fra SND Samlet støtte til enkeltbedrifter fra SND i 2001 var kr Dette fordelte seg med kr fra distriktsrettede midler (13 bedrifter) og fra landsdekkende midler (16 bedrifter). I 2002 var den samlede støtten fra SND til 44 bedrifter kr Dette fordelte seg med kr fra distriktsrettede midler (17 bedrifter) og fra landsdekkende midler (27 bedrifter). 4.4 Risikosjekken Ved eksport er risikobildet mer sammensatt og uoversiktlig enn ved salg på hjemmemarkedet. En feilsatsing eller det å bli en part i en tvist kan derfor ofte få store konsekvenser, både økonomisk og markedsmessig. Denne erfaringen dannet bakteppet for at Eksportsatsing Trøndelag bidro til å få utarbeidet og testet et verktøy slik at bedriftene kan redusere risiko og usik-