Bachelorstudium i anvendt datateknologi (ANVDATA) Bachelor s Degree Programme in Applied Computer Technology

Transkript

1 Bachelorstudium i anvendt datateknologi (ANVDATA) Bachelor s Degree Programme in Applied Computer Technology 180 studiepoeng Heltid Godkjent av Avdelingsstyre ved ingeniørutdanningen ved HiO 21. mars 2010 Sist endret i studieutvalget ved TKD 26. februar 2015 Fakultet for teknologi, kunst og design Institutt for informasjonsteknologi Programplanen gjelder for studieåret

2 Innhold 1. Innledning Målgruppe Opptakskrav Læringsutbytte Studiets innhold og oppbygging Studiets arbeids- og undervisningsformer Internasjonalisering Arbeidskrav Vurdering/eksamen og sensur... 7 Kull 2015 studieåret (1. studieår)... 9 Kull 2014 studieåret (2. studieår)... 9 Kull 2013 studieåret (3. studieår) Kvalitetssikring Emneplaner studieår kull studieår kull studieår kull Felles valgemne for teknologiutdanningene Valgemner

3 1. Innledning Planen er utarbeidet ved Høgskolen i Oslo og Akershus etter Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 20. mars 2009 og 15.desember Planen gir oversikt over det totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse som kandidaten forventes å ha etter fullført utdanning. Studiet legger vekt på praktisk bruk av informasjonsteknologi og er spesielt rettet mot webutvikling, menneske maskin interaksjon, universell utforming av IT-systemer og generelt samspillet mellom mennesker og datateknologi. Studiet inneholder både datatekniske og samfunnsvitenskapelige emner, og kvalifiserer for en rekke datafaglige arbeidsoppgaver i privat og offentlig virksomhet som for eksempel brukerorientert web- og systemutvikling, konsulentvirksomhet, brukerstøtte og brukeropplæring og generelt oppgaver i grenselandet mellom mennesker og datasystemer. Anvendt datateknologi er et 3-årig heltidsstudium, og ferdige kandidater som har oppnådd 180 studiepoeng vil bli tildelt graden Bachelor i anvendt datateknologi. Studenter som har fullført bachelorgraden i anvendt datateknologi har mulighet til å fortsette på masternivå. Høgskolen i Oslo og Akershus har en master i Universal Design of ICT og en master i Network and System Administration i samarbeid Universitetet i Oslo. For den siste er det et krav at bestemte valgemner må inngå i bachelorgraden. 2. Målgruppe Målgruppen er først og fremst de som ønsker å få en solid, bred og praktisk rettet utdanning i brukeraspektene ved informasjonsteknologi og som ønsker ha databehandling og informasjonsteknologi som arbeidsområde. 3. Opptakskrav Generell studiekompetanse/realkompetanse. Viser til forskrift om opptak til høyere utdanning, 4. Læringsutbytte En kandidat med fullført og bestått 3-årig bachelorgrad i anvendt datateknologi har følgende samlede læringsutbytte definert i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Kandidaten har bred kunnskap om brukeraspekter ved IT har kunnskap om prinsipper for universell utforming av IT har kjennskap til programmeringsteknikker, spesielt for presentasjonslaget har innsikt og forståelse av egen rolle som teknolog og informasjonsteknologiens rolle i samfunnet er i stand til å oppdatere sin kunnskap gjennom litteraturstudier, informasjonssøking, kontakt med fagmiljøer og brukergrupper og gjennom erfaring kjenner til relevante nye idéer, teknikker, metoder og prinsipper i fagfeltet fremkommet i nasjonal og internasjonal utvikling og forskning 3

4 Ferdigheter Kandidaten: kan planlegge, utvikle, teste og evaluere IT-systemer kan programmere i php kan bruke utvalgte programmeringsverktøy og utviklingsmiljøer kan kommunisere med og presentere løsninger for kunder kan gjennomføre programvare-, system- og brukertester kan følge gjeldende standarder og utvikle løsninger i henhold til disse behersker nødvendige metoder, verktøy og teknikker for å kunne arbeide systematisk og innovativt kan identifisere, analysere, planlegge og gjennomføre informasjonsteknologiske oppgaver og prosjekter av ulik type både alene og i en gruppe kan anvende nye idéer og ny kunnskap fra utvikling og forskning til å løse teoretiske, tekniske og praktiske oppgaver innen informasjonsteknologi Generell kompetanse Kandidaten: har innsikt i samvirket mellom mennesker, teknologi og virksomheter kjenner til de virkninger bruk av IT-systemer har for en virksomhet og for den enkeltes arbeidsmiljø kan formidle og vurdere ulike brukergruppers behov for og krav til teknologi, og kan ta beslutninger om valg av løsninger tilpasset ulike behov kan bidra til at brukere med funksjonshemminger kan bruke IT-tjenester uten spesielle tilpasninger i den utstrekning det er mulig kan kommunisere med og formidle kunnskap om informasjonsteknologi og dets anvendelser, betydning og konsekvenser til aktuelle grupper har innsikt i og forståelse for de konsekvensene informasjonsteknologi kan ha for en organisasjon, for samfunnet og for den enkeltes arbeidsmiljø 5. Studiets innhold og oppbygging Studiet består av enkeltemner på 10 studiepoeng og en avsluttende bacheloroppgave på 20 studiepoeng til sammen 180 studiepoeng. Oversikt i tabell under kapittel 9 viser i hvilken rekkefølge emnene blir undervist. Det er fordelaktig, men ikke et krav, at en student gjennomfører emnene i denne rekkefølgen. Det fremgår av emneplanene om et emne bygger faglig på et eller flere andre emner. Studiet består av maksimalt 50 % tekniske emner (T) og resten av samfunnsvitenskapelige emner (S). Valgemner kan være tekniske emner. Valgemner Valgemner kan være emner spesielt laget for dette formålet eller obligatoriske emner i bachelorstudiene i informasjonsteknologi og ingeniørfag - data, som kan tas hvis det er ledig kapasitet. Igangsetting av spesielle valgemner krever et tilstrekkelig antall interesserte studenter og at instituttet har nødvendig kapasitet og tilstrekkelig med lærerkrefter. Fakultetet kan ikke garantere for at alle valgemner og kombinasjoner fra andre studier er mulig da emner kan ha samme undervisningstid og eksamensdag. Det blir normalt holdt et informasjonsmøte om aktuelle valgemner i forkant av hvert semester. De som ønsker å spesialisere seg innen programmering, bør vurdere flg. valgemner: 4

5 DAPE1400 Programmering DAPE1600 Programutvikling DATS2300 Algoritmer og datastrukturer ITPE3200 Webapplikasjoner De som ønsker å kvalifisere seg for opptak til masterprogrammet i Nettverks- og systemadministrasjon ved UiO/HiOA, må ta flg. valgemner: DAPE1300 Diskret matematikk DATS2500 Operativsystemer DAVE3610 Nettverks- og systemadministrasjon Oversikten nedenfor viser de aktuelle, med forbehold. Valgemner for studieåret År Sem Emne Sp Eksamensform Vurd. uttr. 3 DAPE1300 Diskret matematikk (T) (*) 10 Individuell skriftlig eksamen 5 timer A-F DAPE1400 Programmering (T) (*) 10 Individuell skriftlig eksamen 5 timer A-F 2 DAPE3800 Teknologiledelse (S) (*) 10 Skriftlig prosjektoppgave (40%) A-F Individuell skriftlig eksamen 3 timer (60%) DAVE3710 Engelsk kommunikasjon (S) (***) 10 Mappevurdering B/IB 4 DATS1600 Programutvikling (T) (*) 10 Prosjektarbeid i gruppe A-F DATS2500 Operativsystemer (T) (*) 10 Individuell skriftlig eksamen 5 timer A-F 5 DAPE1300 Diskret matematikk (T) (*) 10 Individuell skriftlig eksamen 5 timer A-F DAPE1400 Programmering (T) (*) 10 Individuell skriftlig eksamen 5 timer A-F DATS2300 Algoritmer og datastrukturer (T) (**) 10 Individuell skriftlig eksamen 5 timer A-F ITPE3100 Datasikkerhet (T) (**) 10 Individuell skriftlig eksamen 3 timer A-F ITPE3200 Webapplikasjoner (T) (**) 10 Mappevurdering A-F DAVE3600 Apputvikling (T) (*) 10 Mappevurdering A-F DAVE3620 Praktisk IT prosjekt (*) 10 Prosjektarbeid A-F 3 DAPE3800 Teknologiledelse (S) (*) 10 Skriftlig prosjektoppgave (40%) A-F Individuell skriftlig eksamen 3 timer (60%) DAVE3710 Engelsk kommunikasjon (S) (***) 10 Mappevurdering B/IB 6 DATS1600 Programutvikling (T) (*) 10 Prosjektarbeid i gruppe A-F DATS2500 Operativsystemer (T) (*) 10 Individuell skriftlig eksamen 5 timer A-F DAVE3605 Effektiv kode med C og C++ (T) (*) DAVE3610 Nettverks- og systemadministrasjon (T) (*) DAVE3615 Programvarearkitektur og rammeverk (T) (*) 10 Mappevurdering A-F 10 Mappevurdering A-F 10 Prosjektarbeid i gruppe A-F 5

6 (*) Se programplanen for bachelorstudium i ingeniørfag data (**) Se programplanen for bachelorstudium i informasjonsteknologi (***) Felles valgemne for teknologiutdanningene 6. Studiets arbeids- og undervisningsformer Arbeids- og undervisningsformen vil variere noe fra emne til emne, men ofte vil det bli benyttet en eller annen form for problembasert undervisning. Studentene vil kontinuerlig arbeide med problemer, løse oppgaver og utvikle prosjekter av ulik art. Datamaskiner, internett, web og andre elektroniske kanaler og enheter benyttes systematisk til læring, formidling, veiledning, utvikling og kommunikasjon. Det er forelesninger, øvinger med individuell og gruppevis veiledning, arbeidskrav (obligatoriske oppgaver), gruppeprosjekter, næringslivskontakt (bl.a. gjesteforelesninger) og selvstudier. Studiet avsluttes med en stor, selvstendig og praktisk bacheloroppgave som normalt er gitt som et oppdrag fra næringslivet. Emneplaner for de enkelte emnene inneholder detaljene om emnets arbeids- og undervisningsform. I tillegg blir det ved undervisningstart i hvert emne satt opp en detaljert undervisningsplan med fremdriftsplan, detaljert pensumoversikt, frister for arbeidskrav og informasjon om undervisnings- og øvingsopplegget. 7. Internasjonalisering Fagområdet informasjonsteknologi er internasjonalt. Det aller meste av pensumlitteraturen er på engelsk og de fleste systemene, arbeidsverktøyene og utviklingsmiljøene har engelsk som arbeidsspråk. Deler av undervisningen kan gjennomføres på engelsk. Det vil framkomme i den enkelte emneplan hvilke emner dette gjelder. Studentene vil dermed få god erfaring med og kunnskap i både vanlig og datafaglig engelsk. Studiet inneholder ikke spesielle emner med flerkulturelle og generelle internasjonale perspektiver. Men det er stort mangfold blant studentene med hensyn på etnisk og kulturell bakgrunn. Dette gjør at studentene får god erfaring med samarbeid på tvers av kulturelle og språklige skillelinjer. Studiet er tilrettelagt for internasjonalisering gjennom at studenter kan ta delstudier i utlandet hovedsakelig fra fjerde semester. Se I tillegg har høgskolen samarbeid med institusjoner i flere europeiske land, et engelskspråklig tilbud European Project Semester (EPS) på 30 studiepoeng, som i hovedsak er beregnet for innreisende utvekslingsstudenter, men kan også være et tilbud for egne 3. års studenter i 6. semester. Dette gjøres etter individuell søknad. 8. Arbeidskrav Et arbeidskrav er et obligatorisk arbeid/en obligatorisk aktivitet som må være godkjent innen fastsatt frist for at studenten skal kunne fremstille seg til eksamen. Arbeidskrav kan være skriftlige arbeider, prosjektarbeid, muntlige fremføringer, lab-kurs, obligatorisk tilstedeværelse ved undervisning og lignende. Arbeidskrav kan gjennomføres individuelt eller i gruppe. 6

7 Arbeidskrav gis for å fremme studentenes progresjon og utvikling og for å sikre deltakelse der dette er nødvendig. Arbeidskrav kan også gis for å prøve studenten i et læringsutbytte som ikke kan prøves ved eksamen. Tidligere godkjente arbeidskrav kan være gyldig to år tilbake i tid. Dette forutsetter at emnet ikke er endret. Tilbakemelding på arbeidskrav er godkjent/ikke godkjent. Arbeidskravene innenfor et emne står beskrevet i emneplanen. Antallet og typen arbeidskrav, reglene for oppfyllelse av arbeidskravene, frister og andre detaljer fremgår av emneplanene og undervisningsplanene som kunngjøres ved semesterstart. Ikke godkjente arbeidskrav Gyldig fravær dokumentert ved for eksempel legeerklæring, fritar ikke for innfrielse av arbeidskrav. Studenter som har gyldig fravær, eller har gjennomført arbeidskrav som ikke er godkjent, bør så langt det er mulig, kunne få et nytt forsøk før eksamen. Dette må avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle faglærer. Hvis det ikke er mulig å gjennomføre et nytt forsøk på grunn av fagets/emnets egenart, må studenten påregne å ta arbeidskravet ved neste mulige tidspunkt. Dette kan medføre forsinkelser i studieprogresjon. 9. Vurdering/eksamen og sensur Bestemmelser om eksamen er gitt i lov om universiteter og høgskoler og forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Se høgskolens nettsider Muntlig og praktiske eksamener skal ha to sensorer da disse eksamensformene ikke kan påklages. Formelle feil kan likevel påklages. Mappevurdering gis en helhetlig vurdering med én karakter. Det er kun mulig å påklage eksamensresultatet på mappevurderingen som helhet. Eventuell synliggjøring av vekting er kun en tilleggsinformasjon i forhold til endelig karakter. Hvis deler av mappen inneholder elementer som for eksempel en muntlig presentasjon, praktiske arbeider og lignende, kan eksamensresultatet ikke påklages. Klageadgang framkommer i hver emneplan. Eksamener som kun sensureres internt, skal jevnlig trekkes ut til ekstern sensurering. Vurderingsuttrykk Vurderingsuttrykk ved eksamen skal være bestått/ikke bestått (B/IB) eller en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Forkunnskapskrav og studieprogresjon Forkunnskap ut over opptakskravet er beskrevet i den enkelte emneplan. Selv om det ikke skulle foreligge spesifikke forkunnskapskrav bør studentene ha en progresjon på minst 50 studiepoeng hvert år for å kunne gjennomføre studiet på normert tid. Fra 1. studieår opp til 2. studieår 50 studiepoeng bør være bestått Fra 1. og 2. studieår opp til 3. studieår 100 studiepoeng bør være bestått Studenter må være registrert i 3. studieår og ha bestått minimum 100 studiepoeng fra 1. og 2. studieår per 1. oktober, før bacheloroppgaven kan tas. Tilsynssensorordning 7

8 Tilsynssensorordningen er en del av kvalitetssikringen av det enkelte studium. En tilsynssensor er ikke en eksamenssensor, men en som har tilsyn med kvaliteten i studiene. Alle studier ved Høgskolen i Oslo og Akershus skal være under tilsyn av tilsynssensor, men det er rom for ulike måter å praktisere ordningen på. Viser til retningslinjer for oppnevning og bruk av sensorer ved HiOA, ser her: Utsatt/ny eksamen Oppmelding til ny/utsatt eksamen gjøres av studenten selv. Ny/utsatt eksamen arrangeres normalt sammen, tidlig i påfølgende semester. Ny eksamen for studenter som har levert eksamen og ikke fått bestått. Utsatt eksamen for studenter som ikke fikk avlagt ordinær eksamen. Vilkårene for å gå opp til ny/utsatt eksamen gis i forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Vitnemål På vitnemålet for bachelor i anvendt datateknologi føres avsluttende vurdering for hvert emne. Tittel på bacheloroppgaven framkommer også på vitnemålet. Oversikt over eksamener og eksamensformer Endelige emneplaner godkjennes før hvert studieår. Det tas forbehold om endringer. 8

9 Kull 2015 studieåret (1. studieår) År Sem Emne Sp Eksamensform Vurd. uttr. 1 ADTS1200 Webprosjekt (TS) 10 Mappevurdering A-F ADTE1400 Grunnleggende programmering (T) 10 Individuell skriftlig eksamen 3 timer A-F ADTS1600 Prototyping (S) 10 Mappevurdering A-F 1 2 ADSE1310 Internet of things 10 Individuell skriftlig eksamen 5 timer A-F ADTE1500 Databaser (T) 10 Individuell skriftlig eksamen 3 timer A-F ADTE1700 Webprogrammering (T) 10 Individuell skriftlig eksamen 3 timer A-F 3 ADSE2100 Menneske maskin interaksjon (S) 10 Mappevurdering A-F ADSE2200 Systemutvikling (S) 10 Individuell skriftlig eksamen 3 timer A-F Valgemne 10 Se emneplan A-F 2 4 ADSE2400 Informasjonsarkitektur (S) 10 Mappevurdering A-F ADTS2310 Testing av programvare (TS) 10 Individuell skriftlig eksamen A-F (3 timer) og prosjektoppgave i gruppe Valgemne 10 Se emneplan 5 ADTS3100 Universell utforming for IT (TS) 10 Mappevurdering A-F ADSE3200 Visualisering (S) 10 Mappevurdering A-F 3 Valgemne 10 Se emneplan 6 Valgemne 10 «ADSE3900 Bacheloroppgave (S) 20 Prosjektarbeid i gruppe A-F Kull 2014 studieåret (2. studieår) År Sem Emne Sp Eksamensform Vurd. uttr. 1 ADTS1200 Webprosjekt (TS) 10 Prosjektarbeid i gruppe A-F ADTE1400 Grunnleggende programmering (T) 10 Individuell skriftlig eksamen 3 timer A-F ADTS1600 Prototyping (S) 10 Mappevurdering A-F 1 2 ADSE1300 IT i praksis (S) 10 Mappevurdering A-F ADTE1500 Databaser (T) 10 Individuell skriftlig eksamen 3 timer A-F ADTE1700 Webprogrammering (T) 10 Individuell skriftlig eksamen 3 timer A-F 3 ADSE2100 Menneske maskin interaksjon (S) 10 Mappevurdering A-F ADSE2200 Systemutvikling (S) 10 Individuell skriftlig eksamen 3 timer A-F 2 Valgemne 10 Se emneplan A-F 4 ADTS2310 Testing av programvare 10 Individuell skriftlig eksamen (3 t) og A-F prosjektoppgave i gruppe ADSE2400 Informasjonsarkitektur (S) 10 Mappevurdering A-F 9

10 Valgemne 10 Se emneplan A-F 5 ADTS3100 Universell utforming for IT (TS) 10 Mappevurdering A-F ADSE3200 Visualisering (S) 10 Mappevurdering A-F 3 Valgemne 10 Se emneplan 6 Valgemne 10 «ADSE3900 Bacheloroppgave (S) 20 Prosjektarbeid i gruppe A-F 10

11 Kull 2013 studieåret (3. studieår) År Sem Emne Sp Eksamensform Vurd. uttr. 1 ADTS1200 Webprosjekt (TS) 10 Prosjektarbeid i gruppe A-F ADTE1400 Grunnleggende programmering (T) 10 Individuell skriftlig eksamen 3 timer A-F ADTS1600 Prototyping (S) 10 Mappevurdering A-F 1 2 ADSE1300 IT i praksis (S) 10 Mappevurdering A-F ADTE1500 Databaser (T) 10 Individuell skriftlig eksamen 3 timer A-F ADTE1700 Webprogrammering (T) 10 Individuell skriftlig eksamen 3 timer A-F 3 ADSE2100 Menneske maskin interaksjon (S) 10 Mappevurdering A-F ADSE2200 Systemutvikling (S) 10 Individuell skriftlig eksamen 3 timer A-F Valgemne 10 Se emneplan A-F 2 4 ADTS2300 IT-tjenester (TS) 10 Mappevurdering A-F ADSE2400 Informasjonsarkitektur (S) 10 Mappevurdering A-F Valgemne 10 Se emneplan A-F 5 ADTS3100 Universell utforming for IT (TS) 10 Mappevurdering A-F ADSE3200 Visualisering (S) 10 Mappevurdering A-F 3 Valgemne 10 Se emneplan 6 Valgemne 10 «ADSE3900 Bacheloroppgave (S) 20 Prosjektarbeid i gruppe A-F 10. Kvalitetssikring Hensikten med kvalitetssikringssystemet for HiOA er å styrke studentenes læringsutbytte og utvikling ved å heve kvaliteten i alle ledd. HiOA ønsker å samarbeide med studentene, og deres deltakelse i kvalitetssikringsarbeidet er avgjørende. Noen overordnede mål for kvalitetssikringssystemet er: å sikre at utdanningsvirksomheten inkludert praksis, lærings- og studiemiljøet holder høy kvalitet å sikre utdanningenes relevans til yrkesfeltet å sikre en stadig bedre kvalitetsutvikling For studenter innebærer dette blant annet studentevalueringer: emneevalueringer årlige studentundersøkelser felles for HiOA Mer informasjon om kvalitetssikringssystemet, se her: 11

12 11. Emneplaner 1. studieår kull 2015 Emnekode og -navn ADTS1200 Webprosjekt Engelsk navn Web Project Studieprogrammet Bachelorstudium i anvendt datateknologi emnet inngår i Type emne Samfunnsvitenskapelig emne (5 sp), teknisk emne (5 sp) Studiepoeng 10 Semester 1. (høst 2015) Undervisningsspråk Norsk Innledning Web og internett har i dag en viktig og sentral samfunnsmessig rolle og er av fundamental betydning for de som skal ha databehandling og IT som profesjon. I dette emnet vil web være en plattform for å etablere kunnskap om og ferdigheter i ideer, teknologi og metodikk som er sentrale for yrkesområdet data og IT. Forkunnskapskrav Ingen ut over opptakskrav. Overlapp Emnet er ekvivalent (overlapper 10 studiepoeng) med: ITPE1200, DAFE1200, LO136A, LO136D og LO136I. Ved praktisering av 3-gangers regelen for oppmelding til eksamen teller forsøk brukt i ekvivalente emner. Læringsutbytte Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte definert i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Studenten: kjenner til den sentrale rollen som web og internett har i moderne databehandling fra et organisatorisk, nasjonalt og globalt perspektiv har kjennskap til områdets samfunns-, sikkerhets- og miljømessige aspekter og utfordringer kan se denne delen av informasjonsteknologien både i et historisk og i et fremtidsrettet perspektiv er kjent med forskjellige prosjektarbeidsmetoder og har grunnleggende kunnskap om og erfaring med prosjekt som arbeidsform Ferdigheter Studenten: kan lage brukervennlige og universelt utformede løsninger i tråd med lovgivning fortrolighet med de sentrale teknologiene for web (HTML, CSS, JavaScript) kan identifisere kommersielle og teknologiske trender i web-teknologi og utvikle kreative løsninger for brukere kan benytte aktuelle utviklingsverktøy og versjonskontroll kan planlegge, organisere og gjennomføre mindre webbaserte IT-prosjekter 12

13 kan rapportere muntlig og skriftlig ved hjelp av aktuelle presentasjonsteknikker Generell kompetanse Studenten: kan kommunisere resultatet av et utviklingsarbeid kan samarbeide i grupper Arbeids- og undervisningsformer: Forelesninger og øvinger. Studentene arbeider dels individuelt og dels i grupper (gruppestørrelse på fire). Arbeidskrav Følgende arbeidskrav er obligatorisk og må være godkjent for å fremstille seg til eksamen: 7 gruppeinnleveringer Eksamen og sensorordning Eksamensform: Mappevurdering med følgende mappekrav: to gruppearbeider en individuell Sensorordning: To interne sensorer. Ekstern sensor brukes jevnlig. Mappen gis en helhetlig vurdering med én karakter. Eksamensresultat kan påklages. Ved stryk må ny mappe leveres ved neste ordinære eksamen. Hjelpemidler ved eksamen Alle Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. Pensum Anbefalt literatur: Hughes, Bob and Cotterell, Mike. (2009). Software Project Management. London: McGraw- Hill, 340 sider. Powell, Thomas A. (2010). HTML & CSS - The Complete Reference. New York: McGraw- Hill, 800 sider. 13

14 Emnekode og navn ADTE1400 Grunnleggende programmering Engelsk navn Programming Fundamentals Studieprogrammet Bachelorstudium i anvendt datateknologi emnet inngår i Type emne Teknisk emne Studiepoeng 10 Semester 1. (høst 2015) Undervisningsspråk Norsk Innledning Studentene skal tilegne seg kunnskap om grunnleggende programmering. Videre skal studentene innøve bruk av grunnleggende algoritmer ved programutvikling og tilegne seg ferdigheter i feilretting. Forkunnskapskrav Ingen ut over opptakskrav. Overlapp Emnet er ekvivalent (overlapper 10 studiepoeng) med: LO118A og LO118D. Ved praktisering av 3-gangers regelen for oppmelding til eksamen teller forsøk brukt i ekvivalente emner. Læringsutbytte Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap gjøre rede for programmers oppbygging og struktur forklare prinsippene ved programmeringsstrukturer som valgsetninger, løkker og arrays gjøre rede for webarkitektur inkludert Apache server gjøre rede for grunnleggende objekt orienterte strukturer Ferdigheter utvikle, teste og feilsøke programmer kjørende i nettleser uten persistente data utvikle, teste og feilsøke programmer som lager data på flate filer sette programkoden sammen med HTML og CSS for å utvikle gode brukergrensesnitt bruke innebygde funksjoner i PHP i egendefinerte programmer Generell kompetanse utvikle programmer som kan inngå som deler av større webapplikasjoner forstå grunnleggende programutvikling i PHP for å kunne anvende dette i mer kompleks webprogrammering Arbeids- og undervisningsformer Forelesninger og veiledningstimer. Studentene vil arbeide individuelt. Arbeidskrav Følgende arbeidskrav er obligatorisk og må være godkjent for å fremstille seg til eksamen: 4 individuelle oppgaver 14

15 Eksamen og sensorordning Eksamensform: Individuell skriftlig eksamen på 3 timer Sensorordning: En intern sensor. Ekstern sensor brukes jevnlig. Eksamensresultat kan påklages. Hjelpemidler ved eksamen Ingen Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. Pensum Anbefalt pensum: Horgen, Svend Andreas. (2014). Webprogrammering i PHP. Gyldendal. 4. utgave. Antall sider:

16 Emnekode og -navn ADTS1600 Prototyping Engelsk navn Prototyping Studieprogrammet Bachelorstudium i anvendt datateknologi emnet inngår i Type emne: Samfunnsvitenskapelig emne Studiepoeng 10 Semester 1. (høst 2015) Undervisningsspråk Norsk Innledning Ved utvikling av et nytt konsept er det viktig å kommunisere og prøve ut idéer så tidlig som mulig, raskt og uten store kostnader. Dette emnet fokuserer på tema som idémyldring, skissering, design og utvikling av enkle prototyper, samt det å teste ut ideer på brukere gjennom tidlig prototyping. Sentrale tema er metoder og teknikker for skissering og for å lage enkle prototyper, samt kommunikasjon med brukere. Forkunnskapskrav Ingen ut over opptakskrav. Overlapp Emnet er ekvivalent (overlapper 10 studiepoeng) med: LO152D. Ved praktisering av 3-gangers regelen for oppmelding til eksamen teller forsøk brukt i ekvivalente emner. Læringsutbytte Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap forstå den kreative designprosessen gjøre rede for forskjellige måter å implementere enkle prototyper forklare teorien og koblingen mellom prototyping, evaluering og agile utviklingsteknikker Ferdigheter beherske grunnleggende skisseringsteknikker og verktøy utarbeide enkle skisser som kommuniserer ideer planlegge, filme og redigere enkle filmer som skisserer ideer lage enkle passive prototyper (f.eks. papir) lage prototyper med enkel logikk ved bruk av elektronisk verktøy lage håndholdte prototyper ved hjelp av hyllevarebyggeklosser (hardware) benytte intervjuteknikk, spørreundersøkelser og fokusgrupper Generell kompetanse: jobbe med utvikling av konsepter for gitte problemstillinger kommunisere ideer til andre designere, utviklere, ledelse, brukere og kunder teste ut ideer på brukere gjennom tidlig prototyping 16

17 Arbeids- og undervisningsformer Forelesninger og veiledning. Case studier inngår som en del av undervisningen. Studentene arbeider i grupper. Gruppestørrelse er normalt 3 til 4 studenter. Arbeidskrav Følgende arbeidskrav er obligatorisk og må være godkjent for å fremstille seg til eksamen: 1 gruppeinnlevering 1 muntlig presentasjon 2 individuelle arbeider Eksamen og sensorordning Eksamensform: Mappevurdering med følgende mappekrav: 3 individuelle arbeider 2 arbeider i gruppe Sensorordning: To interne sensorer. Ekstern sensor brukes jevnlig. Mappevurdering gis en helhetlig vurdering med én karakter. Eksamensresultat kan påklages. Ved stryk må ny mappe leveres ved neste ordinære eksamen.s Hjelpemidler ved eksamen Alle Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. Pensum Totalt antall sider: ca Buxton, Bill. (2007). Sketching user experience. Amsterdam: Elsevier (Morgan Kaufmann Publishers In. Ca. 310 sider.) Sandnes, Frode Eika. (2011). Universell utforming av IKT-systemer. Oslo: Universitetsforlaget. Kapitler: 1, 2, 9, 10, 11, 12, 15. Ca. 180 sider. Utvalgte artikler fra ACM Digital Library. Ca 70 sider. Det tas forbehold om nyere utgaver eller bedre læreverk som kan komme før semesterstart. 17

18 Emnekode og -navn ADSE1310 Internet of Things Engelsk navn Internet of Things Studieprogrammet Bachelorstudium i anvendt datateknologi emnet inngår i Type emne Samfunnsvitenskapelig emne Studiepoeng 10 Semester 2. (vår 2016) Undervisningsspråk Norsk Innledning I dette emnet skal studentene tilegne seg forståelse for noen av de viktigeste prinsippene innen Internet, dvs. «Internet of Things» og «Pervasive Computing». Studentene skal gjøre seg kjent med arkiteturer og intelligente algoritmer som styrer «Internet of Things» og «Pervasive Computing». Bygger på datafaglige emner fra 1. semester. Forkunnskapskrav Ingen ut over opptakskrav. Læringsutbytte Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Kunnskap Studenten: innehar grunnleggende forståelse av hvordan Internett, og datanettverk virker har en oversikt over de viktigste prinsippene til Pervasive Computing, og Internet of things som omfatter blant annet Wearable Devices, Context Aware Comuputing, Health Monitoring, Smart Houses, Crowdsensing, Smart Grids, Ambient Intelligence kjenner til ulike algoritmer for autonom kontroll i Internet of Things innehar en forståelse av hvordan Internet of things og Pervasive Computing påvirker sikkerhet og personvern i vårt samfunn Ferdigheter Studenten: behersker grunnleggende konsepter og algoritmer i Internett og datakommunikasjon kan konstruere arkitekturer for Internet of Things, og Pervasive Computing baserte lønsinger kan modifisiere algoritmer som brukes i søkemotorer som for eksempel Google, i sosiale netteverk som for eksempel Facebook og i anbefalingsystsemer som for eksempel Amazon og Netflix som eksempler. kan uforme løsninger basert på prinsippene til Internet of Things og Pervasive Computing. Arbeids- og undervisningsformer Forelesninger og veiledningstimer. Studentene vil arbeide individuelt. 18

19 Arbeidskrav Følgende arbeidskrav er obligatorisk og må være godkjent for å fremstille seg til eksamen: 3 obligatoriske oppgaver. Hver oppgave tilsvarer 30 timer arbeid. Frist for innlevering av de obligatoriske arbeider og andre detaljer fremgår av undervisningsplanen som gjøres tilgjengelig ved semesterstart. Eksamen og sensorordning Eksamensform: Individuell skriftlig eksamen på 5 timer. Sensorordning: En sensor. Emnet kan bli trukket ut til ekstern sensur. Hjelpemidler ved eksamen Alle trykte og skrevne hjelpemidler, samt håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst. Dersom kalkulatoren har mulighet for lagring i internminnet skal minnet være slettet før eksamen. Stikkprøver kan foretas. Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. Pensum Oppgis ved semesterstart. 19

20 Emnekode og -navn ADTE1500 Databaser Engelsk navn Databases Studieprogram emnet Bachelorstudium i anvendt datateknologi inngår i Type emne Teknisk emne Studiepoeng 10 Semester 2. (vår 2016) Undervisningsspråk Norsk Innledning Studentene skal tilegne seg kunnskaper om databasedesign og ferdigheter i bruk av relasjonsdatabaser. Videre skal de utvikle ferdigheter i konstruksjon og vedlikehold av databaser samt innsikt i flerbruker og flerlags databasearkitektur. De skal få kjennskap til XML og innsikt i programmering mot databaser. Forkunnskapskrav Ingen ut over opptakskrav. Overlapp Emnet er ekvivalent (overlapper 10 studiepoeng) med: ITPE1500, DATS1500, LO149, LO149D og LO149I. Ved praktisering av 3-gangers regelen for oppmelding til eksamen teller forsøk brukt i ekvivalente emner. Læringsutbytte Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap gjøre rede for hva et databasesystem er og hvilke deler det består av gjøre rede for hva XML er og hvor dette benyttes forklare hva transaksjoner er og hvordan de utføres gjøre rede for bruk av indekser og ulike måter å lagre filene fysisk forklare hva et datavarehus er og hvordan dette skiller seg fra et databasesystem gjøre rede for hvordan ER-modellering kombinert med normalformer gir relasjonsdatabaser med god struktur Ferdigheter designe databaser ved hjelp av ER-modellering opprette databaser og benytte disse ved hjelp av språket SQL tegne ER-modeller og generere databasescript ved bruk av software Generell kompetanse formidle hvordan databaser dokumenteres og designes med ER-modeller 20

21 Organisering og arbeidsmåter Forelesning og arbeid med praktiske oppgaver. Ukeoppgavene vil samlet utgjøre grunnlag for innleveringsoppgavene. Arbeidskrav Følgende arbeidskrav er obligatorisk og må være godkjent for å fremstille seg til eksamen: 12 individuelle oppgaver hvor hver oppgave tilsvarer 6-8 timer arbeid. Eksamen og sensorordning Eksamensform: Individuell skriftlig eksamen på 3 timer Sensorordning: En intern sensor. Ekstern sensor brukes jevnlig. Eksamensresultat kan påklages. Hjelpemidler ved eksamen Ingen Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. Pensum Totalt antall sider: 423 Kristoffersen, Bjørn. (2012). Databasesystemer. Oslo: Universitetsforlaget 21

22 Emnekode og -navn ADTE1700 Webprogrammering Engelsk navn Web Programming Studieprogrammet Bachelorstudium i anvendt datateknologi emnet inngår i Type emne Teknisk emne Studiepoeng 10 Semester 2. (vår 2016) Undervisningsspråk Norsk Innledning Studentene skal tilegne seg grunnleggende kunnskaper om webservere og om hvordan de virker. Videre skal de utvikle ferdigheter og innsikt i programmering av dynamiske websider i objekt orientert PHP som kommuniserer med en database. Bygger på emnet Web-prosjekt og på grunnleggende programmeringskunnskaper f.eks. emnet Grunnleggende programmering eller emnet Programmering. Forkunnskapskrav Ingen ut over opptakskrav. Overlapp Emnet er ekvivalent (overlapper 10 studiepoeng) med: ITPE1700, LO113D og LO113I. Ved praktisering av 3-gangers regelen for oppmelding til eksamen teller forsøk brukt i ekvivalente emner. Læringsutbytte Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap gjøre rede for grunnleggende programmeringsstrukturer i PHP forklare prinsipper for webarkitekturer og klient/tjener-arkitektur gjøre rede for objektorientering forklare ulike sikkerhetsutfordringer og hvordan disse kan håndteres gjøre rede for tilstandsbevaring via sessions og cookies Ferdigheter utvikle dynamiske websider ved hjelp av PHP og JavaScripts knytte dynamiske websider til en relasjonsdatabase Generell kompetanse utvikle objekt orienterte programstrukturer i PHP utvikle et større dynamisk nettsted med persistent datalagring Arbeids- og undervisningsformer Forelesninger og veiledningstimer. Studentene vil arbeide individuelt. Arbeidskrav Følgende arbeidskrav er obligatorisk og må være godkjent for å fremstille seg til eksamen: 3 individuelle oppgaver 22

23 Eksamen og sensorordning Eksamensform: Individuell skriftlig eksamen på 3 timer Sensorordning: En intern sensor. Ekstern sensor brukes jevnlig. Eksamensresultat kan påklages. Hjelpemidler ved eksamen Alle trykte og skrevne hjelpemidler, samt håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst og som ikke kan regne symbolsk. Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. Pensum Anbefalt pensum: Flanagan, David. (2011). JavaScript: the definitive guide. Cambridge: O Reilly: Antall sider 502. Gilmore, W. J. (2010). Beginning PHP 5 and MySQL: from novice to professional. Berkeley, CA: Apress. Antall sider 597. Horgen, Svend Andreas (2014), Webprogrammering i PHP, Gyldendal, 4. utgave 400 sider. 23

24 2. studieår kull 2014 Emnekode og -navn ADSE2100 Menneske maskin interaksjon Engelsk navn Human Computer Interaction Studieprogrammet Bachelorstudium i anvendt datateknologi emnet inngår i Type emne Samfunnsvitenskapelig emne Studiepoeng 10 Semester 3. (høst 2015) Undervisningsspråk Norsk Innledning Studenten skal tilegne seg kjennskap til den terminologien og de problemstillinger og teknikker som brukes i forbindelse med utvikling og evaluering av brukergrensesnitt med hovedvekt på grensesnitt. Studenten skal utvikle ferdighet i å analysere systemer fra en brukers ståsted, og argumentere for om systemer vil fungere eller feile i lys av menneskelig mangfold. Forkunnskapskrav Ingen ut over opptakskrav. Overlapp Emnet er ekvivalent (overlapper 10 studiepoeng) med: ITPE2100, LV125A, LV125D og LV125I. Ved praktisering av 3-gangers regelen for oppmelding til eksamen teller forsøk brukt i ekvivalente emner. Læringsutbytte Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap forklare hva brukersentrert utvikling innebærer forklare fenomener rundt interaksjonen mellom menneske og maskin ved hjelp av handling og evalueringssyklus anvende relevante resultater fra kognitiv psykologi til å forenkle brukergrensesnitt i forhold til menneskets minnekapasitet, oppmerksomhet og grensesnittets kompleksitet forklare hvordan utformingen av tekst og fonter påvirker leseren forklare affordance (bruksmulighet) begrepet i interaksjonsdesign anvende teorier og begreper fra designforskning knyttet til representasjon av alternative løsningsforslag, såkalt design space analyse Ferdigheter utføre behovsanalyser skissere, forvalte og kommunisere designideer organisere innhold organisere informasjon visuelt 24

25 evaluering av brukergrensesnitt ved hjelp av heuristiske regler utføre brukertester Generell kompetanse teoretiske prinsipper bak gode brukergrensesnitt kjenne til ulike teknikker for design i utviklingen av interaktive systemer kjenne til ulike teknikker for evaluering i utviklingen av interaktive systemer utvikle brukergrensesnitt med fokus på brukeren dokumentere og kommunisere designvalg ovenfor oppdragsgivere og brukere Arbeids- og undervisningsformer Forelesninger og veiledningstimer. Studenten arbeider individuelt og i grupper. Arbeidskrav Følgende arbeidskrav er obligatorisk og må være godkjent for å fremstille seg til eksamen: 1 presentasjon av et gitt tema Eksamen og sensorordning Eksamensform: Mappevurdering med følgende mappekrav: en individuell oppgave to gruppearbeider Sensorordning: En intern sensor. Ekstern sensor brukes jevnlig. Mappevurdering gis en helhetlig vurdering med én karakter. Eksamensresultat kan påklages. Hjelpemidler ved eksamen Alle Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. Pensum Benyon, D. (2010). Designing Interactive Systems: People, Activities, Contexts, Technologies Addison Wesley; 2nd Revised edition. Kap. 1-15, 17, 19, 21 (18 kapitler) Og to kapitler fra: MacLean, A., Young, R.M, Bellotti, V.M.E. and Moran, T.P. (1991). Questions, options, and criteria (QOC): Elements of design space analysis. Human-Computer Interaction 6(3), Norman, D.A. (1998). The Psychopathology of Everyday Things. Ch. 1 in Norman, D. The Design of Everyday Things. Reading, MA: Addison-Wesley. 25

26 Emnekode og -navn ADSE2200 Systemutvikling Engelsk navn Software Engineering Studieprogrammet Bachelorstudium i anvendt datateknologi emnet inngår i Type emne Samfunnsvitenskapelig emne Studiepoeng 10 Semester 3. (høst 2015) Undervisningsspråk Norsk Innledning I dette emnet skal studenten utvikle kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse knyttet til utvikling av programvaresystemer. Studenten skal få innsikt i hvordan systemenes egenskaper defineres, hvilke rammer som gjelder for utviklingen, og hvordan utviklingsprosessen ledes. Videre skal studenten kunne forstå noe av kompleksiteten i samspillet mellom programvaresystemer og ulike bruker- og interessegrupper. Studenten skal forstå essensen i og utvikle en kritisk sans for vurdering av både moderne (inkludert smidige) og tradisjonelle metoder og teknologier for systemutvikling. Emnet bygger på kunnskaper og erfaring i programmering, f.eks. Grunnleggende programmering og Webprogrammering. Forkunnskapskrav Ingen ut over opptakskrav. Overlapp Emnet er ekvivalent (overlapper 10 studiepoeng) med: ITPE2200, DAFE2200, LO138A, LO138D og LO138I. Ved praktisering av 3-gangers regelen for oppmelding til eksamen teller forsøk brukt i ekvivalente emner. Læringsutbytte Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Studenten kan gjøre rede for: ulike faser og aktiviteter som inngår i systemutvikling, ulike metoder og teknologier for systemutvikling og bruk av ulike prosessmodeller, metoder, teknikker og verktøy for å oppnå prosjekt- og systemkvalitet. Ferdigheter anvende metoder og teknikker for å innhente, analysere og spesifisere krav til et system, designe programvaresystemer og vurdere hensiktsmessige prosesser, metoder, teknikker og verktøy for utvikling av programvare. lage systemdesign på grunnlag av kravanalyse 26

27 Generell kompetanse Studenten har: kjennskap til kvalitative og kvantitative forskningsmetoder. Arbeids- og undervisningsformer: Forelesninger og øvinger. Obligatoriske oppgaver utføres i grupper. Gruppestørrelsen er normalt 3 til 5 studenter. Arbeidskrav Følgende arbeidskrav er obligatorisk og må være godkjent for å fremstille seg til eksamen: 2 større gruppeoppgaver hvor studentene skal vise sin forståelse av pensum. Det forventes at gruppene leverer besvarelser der det er tydelig at gruppen har drøftet og reflektert rundt oppgavene. Eksamen og sensorordning: Eksamensform: Individuell skriftlig eksamen på 3 timer Sensorordning: En intern sensor. Ekstern sensor brukes jevnlig. Eksamensresultat kan påklages. Hjelpemidler ved eksamen Ingen Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. Pensum Sommerville, I. (2010). Software engineering. Ninth edition: Addison Wesley. Ikke hele boken vil være pensum. Kapitler som inngår i pensum vil bli annonsert på første forelesning. 27

28 Emnekode og -navn ADTS2310 Testing av programvare Engelsk navn Software Testing Studieprogrammet Bachelor i anvendt datateknologi emnet inngår i Type emne Samfunnsvitenskapelig emne (5 sp), teknisk emne (5 sp) Studiepoeng 10 Semester 4. (vår 2016) Undervisningsspråk Norsk Innledning Dette emnet skal gi studenten forståelse for hvilke teorier og teknikker som kreves for effektiv testing av IT-systemer. Bygger på bred erfaring i programmering. Forkunnskapskrav Ingen ut over opptakskrav Overlapp Ingen Læringsutbytte Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Studenten: er bevisst på viktigheten av å evaluere og teste IT-systemer kan gjøre rede for ulike teknikker og benytte systemer for evaluering og testing av ITsystemer forstår hvordan evaluering og testing relaterer seg til andre aktiviteter i utviklingsprosessen Ferdigheter Studenten: kjenner til og anvender teknikker for å evaluere og teste IT-systemer kan utarbeide evaluerings- og testrapporter Generell kompetanse Studenten: kjenner til teknikker og teorier som fremmer god kvalitet i IT-systemer er bevisst viktigheten av testing av IT-systemer Arbeids- og undervisningsformer Forelesninger og øvinger. I øvingstimene arbeider studentene med oppgaver, dels individuelt, dels i grupper og får veiledning. Arbeidskrav Ingen Eksamen og sensorordning Eksamensform: Individuell skriftlig eksamen på 3 timer (50%) 28

29 Skriftlig prosjektoppgave i gruppe (50%). Sensorordning: En intern sensor. Ekstern sensor benyttes jevnlig. Eksamen kan påklages Hjelpemidler ved eksamen Ingen. Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. Pensum Er under vurdering. 29

30 Emnekode og -navn ADSE2400 Informasjonsarkitektur Engelsk navn Information Architecture Studieprogrammet Bachelorstudium i anvendt datateknologi emnet inngår i Type emne Samfunnsvitenskapelig emne Studiepoeng 10 Semester 4. (vår 2016) Undervisningsspråk Norsk Innledning Studenten skal tilegne seg kunnskap og innsikt i grunnleggende begreper og anvendelser for informasjonsarkitektur. De skal også tilegne seg praktiske ferdigheter for å kunne vurdere og designe informasjonsarkitektur for nettsteder. Forkunnskapskrav Ingen ut over opptakskrav. Overlapp Emnet er ekvivalent (overlapper 10 studiepoeng) med: LO125D. Ved praktisering av 3-gangers regelen for oppmelding til eksamen teller forsøk brukt i ekvivalente emner. Læringsutbytte Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap gjøre rede for ulike strategier og metoder for informasjonssøk og navigering av nettsteder kjenne til og bruke modeller for organisering av informasjon på et nettsted kjenne til og bruke klassifisering og struktur av nettsteder forstå hvilken rolle informasjonsarkitektur har ved design av nettsteder Ferdigheter modellere informasjonsstruktur for et nettsted lage ulike dokumenter for å kommunisere design av informasjonsarkitektur sammenlikne, analysere og bedømme ulike informasjonsarkitekturer Generell kompetanse forstå hvordan organisering av informasjon og innhold på et nettsted kan ha innvirkning på brukeropplevelse og anvendbarhet (eng: usability) til et nettsted. Arbeids- og undervisningsformer Forelesninger og veiledningstimer. Studenten arbeider individuelt og i grupper. Arbeidskrav 30

31 Ingen Eksamen og sensorordning Eksamensform: Mappevurdering med følgende mappekrav: et individuelt prosjekt som teller 60 % et gruppeprosjekt som teller 40 % Sensorordning: En intern sensor. Ekstern sensor brukes jevnlig. Mappevurdering gis en helhetlig vurdering med én karakter. Synliggjøring av vekting er kun en tilleggsinformasjon i forhold til endelig karakter. Ved stryk må ny mappe leveres ved neste ordinære eksamen. Eksamensresultat kan påklages. Hjelpemidler ved eksamen Alle Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. Pensum Rosenfeld, L., Morville, P. & Arango, J. (2015). Information architecture: For the Web and beyond. Sebastopol: O'Reilly. ISBN: sider. 31

32 3. studieår kull 2013 Emnekode og -navn Engelsk navn Studieprogrammet emnet inngår i Type emne Studiepoeng 10 Semester 5. (høst 2015) Undervisningsspråk Norsk ADTS3100 Universell utforming av IKT Universal Design of ICT Bachelorstudium i anvendt datateknologi Samfunnsvitenskapelig emne (5 sp), teknisk emne (5 sp) Innledning I dagens samfunn blir stadig flere offentlige og private tjenester digitaliserte. Å lage IKTløsninger som kan brukes av alle, blir derfor viktig for at det skal finnes like muligheter til samfunnsdeltagelse. I dette emnet lærer du hvordan du kan planlegge, utforme, evaluere og teste IKT-løsninger i henhold til prinsipper for allmenn tilgjengelighet. Sentrale tema er ulike menneskers fysiske og kognitive utfordringer, demografi og kulturelt mangfold i samfunnet, samt hvordan du kan designe universelt utformede IKT-løsninger sammen med brukere. Norsk og internasjonalt lovverk om inkludering av alle brukergrupper i samfunnet blir også gjennomgått. Emnet bygger på emnene: ADTS1600 Prototyping og ADSE2100 Menneske maskin interaksjon. Forkunnskapskrav Ingen ut over opptakskrav. Overlapp Emnet er ekvivalent (overlapper 10 studiepoeng) med: LO122D. Ved praktisering av 3-gangers regelen for oppmelding til eksamen teller forsøk brukt i ekvivalente emner. Læringsutbytte Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Kunnskap planlegge utvikling av nyttige og brukervennlige systemer med systembeskrivelser, produktutvikling, testing / evaluering og brukermedvirkning tenke nytt og kreativt om utvikling av IKT-systemer for alle gjengi innholdet i nasjonalt og internasjonalt lovverk og anbefalte retningslinjer for universell utforming av IKT Ferdigheter evaluere tilgjengelighet og brukbarhet i brukergrensesnitt, nettsider og nettapplikasjoner lage brukervennlige IKT-løsninger som er universelt utformet lage universelt utformede dokumenter 32

33 Generell kompetanse Studenten: forstår forskjellen på universell utforming og hjelpemiddelteknologi, og kan spre kunnskap om universell utforming har forståelse for at mennesker er ulike, og at det derfor må tas høyde for mangfold ved planlegging og utvikling av informasjons- og kommunikasjonsteknologi kan identifisere barrierer ulike mennesker opplever i møtet med IKT-systemer og finne løsninger på slike utfordringer Arbeids- og undervisningsformer Forelesninger og veiledning. Studentene arbeider i grupper. Gruppestørrelse er normalt 3 til 4 studenter. Arbeidskrav Følgende arbeidskrav er obligatorisk og må være godkjent for å fremstille seg til eksamen: To individuelle arbeider En muntlig presentasjon i gruppe Eksamen og sensorordning Eksamensform: Mappevurdering med følgende mappekrav: 3 individuelt arbeider prosjektarbeid i gruppe Sensorordning: To interne sensorer. Ekstern sensor brukes jevnlig. Mappevurdering gis en helhetlig vurdering med én karakter. Eksamensresultat kan påklages. Ved stryk må ny mappe leveres ved neste ordinære eksamen. Hjelpemidler ved eksamen Alle Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. Pensum Sandnes, Frode Eika. (2011). Universell utforming av IKT-systemer. Oslo: Universitetsforlaget. Kapitler: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8. Ca.230 sider. Utvalgte artikler fra ACM Digital Library. Liste over artikler oppgis ved semesterstart. Ca 100 sider. Utvidelse/endring av pensum er under vurdering. 33

34 Emnekode og -navn ADSE3200 Visualisering Engelsk navn Visualization Studieprogrammet Bachelorstudium i anvendt datateknologi emnet inngår i Type emne: Samfunnsvitenskapelig emne Studiepoeng 10 Semester 5. (høst 2015) Undervisningsspråk Norsk Innledning Studentene skal tilegne seg kunnskap og innsikt i hvordan man bruker visualisering av data for å presentere informasjon, f. eks statistikk, på en mer forståelig måte. Studentene vil lære å bruke forskjellige metoder for å bearbeide data, slik at de blir lettere å jobbe med. Forkunnskapskrav Ingen ut over opptakskrav. Overlapp Emnet er ekvivalent (overlapper 10 studiepoeng) med: LO124D. Ved praktisering av 3-gangers regelen for oppmelding til eksamen teller forsøk brukt i ekvivalente emner. Læringsutbytte Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap: terminologi og begreper som brukes innenfor feltet visualisering kjenner til historien bak fagfeltet gjøre rede for forskjellige typer informasjon og hva slags visualiseringsteknikker som er hensiktsmessig forklare statistiske metoder for å bearbeide data forklare hvordan store mengder data lettere kan forstås ved hjelp av visualisering forklare typiske begrensninger innen visualisering av komplekse datasett forklare hva slags metoder som kan benyttes for å visualisere forskjellige typer data bruke verktøy for visualisering Ferdigheter anvende enkle statistiske metoder på datasett identifisere egenskapene til et datasett og bestemme hva slags visualiseringsmetode som vil være mest hensiktsmessig evaluere hvorvidt et datasett kan forstås bedre ved hjelp av visualisering, og hva slags metode(r) som vil gi best resultat. visualisere skalar- og vektorfelt i 2D og 3D ved hjelp av ulike visualiseringsmetoder anvende visualisering som et verktøy Generell kompetanse bruke visualisering som virkemiddel til å forstå og formidle komplekse sammenhenger 34