Bachelorstudium i anvendt datateknologi (ANVDATA) Bachelor s Degree Programme in Applied Computer Technology. 180 studiepoeng Heltid

Transkript

1 Bachelorstudium i anvendt datateknologi (ANVDATA) Bachelor s Degree Programme in Applied Computer Technology 180 studiepoeng Heltid Godkjent av Avdelingsstyre ved ingeniørutdanningen ved HiO 21. mars 2010 Sist endret i studieutvalget ved TKD 6. mars 2013 Fakultet for teknologi, kunst og design Institutt for informasjonsteknologi Programplanen gjelder for studieåret

2 Innhold 1. Innledning Målgruppe Opptakskrav Læringsutbytte Studiets innhold og oppbygging Studiets arbeids- og undervisningsformer Internasjonalisering Arbeidskrav Vurdering/eksamen og sensur... 6 Kull 2013 studieåret (1. studieår)... 7 Kull 2012 studieåret (2. studieår)... 7 Kull 2011 studieåret (3. studieår) Emneplaner studieår kull studieår kull studieår kull

3 1. Innledning Planen er utarbeidet ved Høgskolen i Oslo og Akershus etter Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 20. mars 2009 og 15.desember Planen gir oversikt over det totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse som kandidaten forventes å ha etter fullført utdanning. Studiet legger vekt på praktisk bruk av informasjonsteknologi, med et spesielt fokus på webutvikling, menneske-maskin interaksjon (MMI) og universell utforming av IT-systemer. Studiet inneholder både tekniske og samfunnsvitenskapelige emner, og kvalifiserer for en rekke datafaglige arbeidsoppgaver i privat og offentlig virksomhet som for eksempel programmering, systemutvikling, konsulentvirksomhet, systemdrift, brukerstøtte og undervisning. Det kvalifiserer til videre utdanning på masternivå ved universiteter og høgskoler, for eksempel Network and System Administration og Universal Design of ICT ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Anvendt datateknologi er et 3-årig heltidsstudium, og ferdige kandidater som har oppnådd 180 studiepoeng vil bli tildelt graden Bachelor i anvendt datateknologi. Studenter som har fullført bachelorgraden i anvendt datateknologi har mulighet til å fortsette på masternivå. Høgskolen i samarbeid med Universitetet i Oslo tilbyr master i Network and System Administration. 2. Målgruppe Målgruppen er først og fremst de som ønsker å få en solid og praktisk rettet utdanning i informasjonsteknologi og som ønsker ha databehandling og informasjonsteknologi som arbeidsområde. 3. Opptakskrav Generell studiekompetanse/realkompetanse. Viser til forskrift om opptak til høyere utdanning, 4. Læringsutbytte En kandidat med fullført og bestått 3-årig bachelorgrad i anvendt datateknologi har følgende samlede læringsutbytte definert i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Kandidaten har bred kunnskap om brukeraspekter ved IT har kunnskap om prinsipper for universell utforming av IT har kjennskap til programmeringsteknikker, spesielt for presentasjonslaget har innsikt og forståelse av egen rolle som teknolog og informasjonsteknologiens rolle i samfunnet er i stand til å oppdatere sin kunnskap gjennom litteraturstudier, informasjonssøking, kontakt med fagmiljøer og brukergrupper og gjennom erfaring kjenner til relevante nye idéer, teknikker, metoder og prinsipper i fagfeltet fremkommet i nasjonal og internasjonal utvikling og forskning 3

4 Ferdigheter Kandidaten: kan planlegge, utvikle og evaluere IT-systemer kan programmere i php kan bruke utvalgte programmeringsverktøy og utviklingsmiljøer kan kommunisere med og presentere løsninger for kunder kan gjennomføre brukertester kan følge gjeldende standarder og utvikle løsninger i henhold til disse behersker nødvendige metoder, verktøy og teknikker for å kunne arbeide systematisk og innovativt kan identifisere, analysere, planlegge og gjennomføre informasjonsteknologiske oppgaver og prosjekter av ulik type både alene og i en gruppe kan anvende nye idéer og ny kunnskap fra utvikling og forskning til å løse teoretiske, tekniske og praktiske oppgaver innen informasjonsteknologi Generell kompetanse Kandidaten: har innsikt i samvirket mellom mennesker, teknologi og virksomheter kjenner til de virkninger bruk av IT-systemer har for en virksomhet og for den enkeltes arbeidsmiljø kan formidle og vurdere ulike brukergruppers behov for og krav til teknologi, og kan ta beslutninger om valg av løsninger tilpasset ulike behov kan bidra til at brukere med funksjonshemminger kan bruke IT-tjenester uten spesielle tilpasninger i den utstrekning det er mulig kan kommunisere med og formidle kunnskap om informasjonsteknologi og dets anvendelser, betydning og konsekvenser til aktuelle grupper har innsikt i og forståelse for de konsekvensene informasjonsteknologi kan ha for en organisasjon, for samfunnet og for den enkeltes arbeidsmiljø 5. Studiets innhold og oppbygging Studiet består av enkeltemner på 10 studiepoeng og en avsluttende bacheloroppgave på 20 studiepoeng til sammen 180 studiepoeng. Oversikt i tabell under kap. 9 viser i hvilken rekkefølge emnene blir undervist. Det er fordelaktig, men ikke et krav, at en student gjennomfører emnene i denne rekkefølgen. Det fremgår av emneplanene om et emne bygger faglig på et eller flere andre emner. Studiet består av og 50 % tekniske emner (T) og 50 % samfunnsvitenskapelige emner (S) Valgemner går som tekniske emner. Valgemner Emner som er obligatoriske emner i bachelorstudiene i ingeniørfag data og i informasjonsteknologi og som ikke allerede inngår i bachelorstudiet i anvendt datateknologi, kan tas som valgemner. Det vil også kunne være egne valgemner, men de blir gitt kun hvis det er et tilstrekkelig antall interesserte studenter. Det blir normalt holdt et informasjonsmøte om aktuelle valgemner i forkant av hvert semester. Oversikten nedenfor viser de mest aktuelle: Nettverks- og systemadministrasjon studiepoeng... høst Diskret matematikk studiepoeng... høst Programmering studiepoeng... høst Programutvikling studiepoeng... vår Effektiv kode med C og C studiepoeng... vår LO143A DAPE1300 DAPE1400 DATS1600 LV128A 4

5 Apputvikling studiepoeng... vår Algoritmer og datastrukturer studiepoeng... høst Datamaskinarkitektur og nettverk studiepoeng... vår Operativsystemer studiepoeng... vår Engelsk kommunikasjon studiepoeng... vår Datasikkerhet studiepoeng... høst Webapplikasjoner studiepoeng... høst LV129A DATS2300 DATS2400 DATS2500 LO807A LO147D LO139A Studenter som har fullført bachelorgraden i anvendt datateknologi har mulighet til å fortsette på masternivå. Studenter som ønsker å kvalifisere seg for opptak til masterprogrammet i Nettverk- og systemadministrasjon ved HiOA, må velge følgende valgemner: LO143A Nettverks- og systemadministrasjon DATS2500 Operativsystemer DAPE1300 Diskret matematikk Studenter som ønsker å spesialisere seg innen programmering, er følgende emner spesielt sentrale: DAPE1400 Programmering DATS1600 Programutvikling DATS2300 Algoritmer og datastrukturer 6. Studiets arbeids- og undervisningsformer Arbeids- og undervisningsformen vil variere noe fra emne til emne, men ofte vil det bli benyttet en eller annen form for problembasert undervisning. Studentene vil kontinuerlig arbeide med problemer, løse oppgaver og utvikle prosjekter av ulik art. Datamaskiner, internett, web og andre elektroniske kanaler og enheter benyttes systematisk til læring, formidling, veiledning, utvikling og kommunikasjon. Det er forelesninger, øvinger med individuell og gruppevis veiledning, arbeidskrav (obligatoriske oppgaver), gruppeprosjekter, næringslivskontakt (bl.a. gjesteforelesninger) og selvstudier. Studiet avsluttes med en stor, selvstendig og praktisk bacheloroppgave som normalt er gitt som et oppdrag fra næringslivet. Emneplaner for de enkelte emnene inneholder detaljene om emnets arbeids- og undervisningsform. I tillegg blir det ved undervisningstart i hvert emne satt opp en detaljert undervisningsplan med fremdriftsplan, detaljert pensumoversikt, frister for arbeidskrav og informasjon om undervisnings- og øvingsopplegget. 7. Internasjonalisering Fagområdet informasjonsteknologi er internasjonalt. Det aller meste av pensumlitteraturen er på engelsk og de fleste systemene, arbeidsverktøyene og utviklingsmiljøene har engelsk som arbeidsspråk. Studentene vil dermed få god erfaring med og kunnskap i både vanlig og datafaglig engelsk. Studiet inneholder ikke spesielle emner med flerkulturelle og generelle internasjonale perspektiver. Men det er stort mangfold blant studentene med hensyn på etnisk og kulturell bakgrunn. Dette gjør at studentene får god erfaring med samarbeid på tvers av kulturelle og språklige skillelinjer. 5

6 Studiet er tilrettelagt for internasjonalisering gjennom at studenter kan ta delstudier i utlandet fra tredje semester. I tillegg har høgskolen samarbeid med institusjoner i flere europeiske land, et engelskspråklig tilbud European Project Semester (EPS) på 30 studiepoeng, som i hovedsak er beregnet for innreisende utvekslingsstudenter, men kan også være et tilbud for egne 3. års studenter i 6. semester. 8. Arbeidskrav Et arbeidskrav er et obligatorisk arbeid/en obligatorisk aktivitet som må være godkjent innen fastsatt frist for at studenten skal kunne fremstille seg til eksamen. Arbeidskrav kan være skriftlige arbeider, prosjektarbeid, muntlige fremføringer, lab-kurs, obligatorisk tilstedeværelse ved undervisning og lignende. Arbeidskrav kan gjennomføres individuelt eller i gruppe. Arbeidskrav gis for å fremme studentenes progresjon og utvikling og for å sikre deltakelse der dette er nødvendig. Arbeidskrav kan også gis for å prøve studenten i et læringsutbytte som ikke kan prøves ved eksamen. Arbeidskravene innenfor et emne står beskrevet i emneplanen. Antallet og typen arbeidskrav, reglene for oppfyllelse av arbeidskravene, frister og andre detaljer fremgår av emneplanene og undervisningsplanene som kunngjøres ved semesterstart. Tilbakemelding på arbeidskrav er godkjent/ikke godkjent. 9. Vurdering/eksamen og sensur Bestemmelser om eksamen er gitt i lov om universiteter og høgskoler og forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo. Se høgskolens nettsider Muntlig og praktiske eksamener skal ha to sensorer da disse eksamensformene ikke kan påklages. Formelle feil kan likevel påklages. Vurderingsuttrykk ved eksamen skal være bestått/ikke bestått (B/IB) eller en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Studieprogresjon 50 studiepoeng må være bestått hvert år for å kunne begynne på neste studieår. I tillegg kan det være spesifikke forkunnskapskrav knyttet til det enkelte emne. Se emneplaner. Utsatt/ny eksamen Oppmelding til ny/utsatt eksamen gjøres av studenten selv. Ny/utsatt eksamen arrangeres normalt sammen, tidlig i påfølgende semester. Ny eksamen for studenter som har levert eksamen og ikke fått bestått. Utsatt eksamen for studenter som ikke fikk avlagt ordinær eksamen. Vilkårene for å gå opp til ny/utsatt eksamen gis i forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Vitnemål På vitnemålet for bachelor i anvendt datateknologi føres avsluttende vurdering for hvert emne. Tittel på bacheloroppgaven framkommer også på vitnemålet. Oversikt over eksamener og eksamensformer i studieåret Endelige emneplaner godkjennes før hvert studieår. Informasjon som eventuelt mangler for kullet legges inn i planen før hvert høstsemester. Det tas forbehold om endringer. 6

7 Kull 2013 studieåret (1. studieår) År Sem Emne Sp Eksamensform Vurd. uttr ADTS1600 Prototyping (TS) 10 Mappevurdering A-F ADTE1400 Grunnleggende programmering (T) 10 Individuell skriftlig eksamen 3 timer A-F ADTS1200 Webprosjekt (TS) 10 Prosjektarbeid i gruppe A-F ADSE1300 IT i praksis 10 Prosjektarbeid i gruppe A-F ADTE1700 Webprogrammering 10 Individuell skriftlig eksamen 3 timer A-F ADTE1500 Databaser 10 Individuell skriftlig eksamen 3 timer A-F Valgemne (T) 10 Se emneplan A-F ADSE2200 Systemutvikling (S) 10 Individuell skriftlig eksamen 3 timer A-F ADSE2100 Menneske, maskin og interaksjon 10 Mappevurdering A-F (S) ADSE2400 Informasjonsarkitektur (S) 10 Mappevurdering A-F ADTS2300 IT-tjenester (T) 10 Mappevurdering A-F Valgemne (T) 10 Se emneplan ADTS3100 Universell utforming for IT (TS) 10 Prosjektarbeid i gruppe A-F ADSE3200 Visualisering (S) 10 Mappevurdering A-F Valgemne (T) 10 Se emneplan Valgemne (T) 10 «ADSE3900 Bacheloroppgave (S) 20 Prosjektoppgave i gruppe A-F Kull 2012 studieåret (2. studieår) År Sem Emne Sp Eksamensform Vurd. uttr ADTS1600 Prototyping (TS) 10 Mappevurdering A-F ADTE1400 Grunnleggende programmering (T) 10 Individuell skriftlig eksamen 3 timer A-F ADTS1200 Webprosjekt (TS) 10 Prosjektarbeid i gruppe A-F ADSE1300 IT i praksis 10 Prosjektarbeid i gruppe A-F ADTE1700 Webprogrammering 10 Individuell skriftlig eksamen 3 timer A-F ADTE1500 Databaser 10 Individuell skriftlig eksamen 3 timer A-F Valgemne (T) 10 Se emneplan A-F ADSE2200 Systemutvikling (S) 10 Individuell skriftlig eksamen 3 timer A-F ADSE2100 Menneske, maskin og interaksjon 10 Mappevurdering A-F (S) ADSE2400 Informasjonsarkitektur (S) 10 Mappevurdering A-F ADTS2300 IT-tjenester (T) 10 Mappevurdering A-F Valgemne (T) 10 Se emneplan A-F ADTS3100 Universell utforming for IT (TS) 10 Prosjektarbeid i gruppe A-F ADSE3200 Visualisering (S) 10 Mappevurdering A-F Valgemne (T) 10 Se emneplan Valgemne (T) 10 «ADSE3900 Bacheloroppgave (S) 20 Prosjektoppgave i gruppe A-F 7

8 Kull 2011 studieåret (3. studieår) År Sem Emne Sp Eksamensform Vurd. uttr LO111D Informasjonsteknologi 10 Mappevurdering A-F LO118D Grunnleggende programmering 10 Individuell skriftlig eksamen 3 timer A-F LO136D Webprosjekt 10 Prosjektarbeid i gruppe A-F LO119D IT i praksis 10 Prosjektarbeid i gruppe A-F LO113D Webprogrammering 10 Individuell skriftlig eksamen 3 timer A-F LO149D Databaser 10 Individuell skriftlig eksamen 3 timer A-F Valgemne 10 Se emneplan A-F LO138D Systemutvikling 10 Individuell skriftlig eksamen 3 timer A-F LV125D Menneske maskin interaksjon 10 Mappevurdering A-F LO125D Informasjonsarkitektur 10 Mappevurdering A-F LO109D IT-tjenester 10 Mappevurdering A-F Valgemne 10 Se emneplan LO124D Visualisering 10 Mappevurdering A-F LO122D Universell utforming for IT 10 Prosjektarbeid i gruppe A-F Valgemne 10 Se emneplan Valgemne 10 Se emneplan HO918D Prosjektoppgave 20 Prosjektoppgave i gruppe A-F 8

9 10. Emneplaner 1. studieår kull 2013 Emnekode og -navn ADTS1600 Prototyping Engelsk navn Prototyping Studieprogrammet Bachelor i anvendt datateknologi emnet inngår i Type emne Samfunnsvitenskapelig emne (5 sp), teknisk emne (5 sp) Studiepoeng 10 Semester 1. Undervisningsspråk Norsk Innledning I dette emnet skal studentene tilegne seg kunnskaper og grunnleggende ferdigheter innen prototyping av IT-systemer og utvikle forståelse av brukeres medvirkning i utviklingen av gode grensesnitt mellom en maskin og en bruker. Forkunnskapskrav Opptak til studiet. Læringsutbytte Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Studenten: kjenner til og forstår den kreative designprosessen kjenner fra case studier til forskjellige måter å implementere enkle prototyper kan forklare teorien og koblingen mellom prototyping, evaluering og agile utviklingsteknikker Ferdigheter Studenten: behersker grunnleggende skisseringsteknikker og verktøy kan utarbeide enkle skisser som kommuniserer ideer kan planlegge, filme og redigere enkle filmer som skisserer ideer kan lage enkle passive prototyper (f.eks. papir) kan lage prototyper med enkel logikk ved bruk av elektronisk verktøy (PowerPoint, Flash, annet) kan lage håndholdte prototyper ved hjelp av hyllevarebyggeklosser (hardware) Generell kompetanse: Studenten: kan jobbe med utvikling av konsepter for gitte problemstillinger kan kommunisere ideer til andre designere, utviklere, ledelse, brukere og kunder kan teste ut ideer på brukere igjennom tidlig prototyping Arbeids- og undervisningsformer Forelesninger og veiledning. Studentpresentasjoner av case studier inngår som en del av undervisningen. Studentene arbeider i grupper. Gruppestørrelse er normalt 3 til 4 studenter. 9

10 Arbeidskrav Det er to arbeidskrav: et som utføres som gruppearbeid og en individuell oppgave. Arbeidskrav i gruppe består av å gi en 10 minutters presentasjon av en case studie innenfor prototyping for de andre studentene. Artikkel tilordnes av lærer. Individuelt arbeidskrav består av en individuell obligatorisk oppgave, arbeidsmengde antas til å være av ca 6 timers omfang. Eksamen og sensorordning Eksamensform: Mappevurdering med følgende mappekrav: Lage en 2 minutters film (skisse) som demonstrerer studentenes ideer og konsepter for en fremtidsrettet interaksjonsform. Filmene vil bli vist i plenum. (teller 20 %) Utvikle et konsept og prototype for en desktop/web problemstilling. Arbeidet skal munne ut i en rapport på ord som beskriver problemstillingen, prosessen, verktøy og resultatet. Konseptet og prototypen kan bli trukket ut for å bli vist i plenum. (teller 40 %) Utvikle et konsept og prototype for et in-the-wild problemstilling. Arbeidet skal munne ut i en rapport på ord som beskriver problemstillingen, prosessen, verktøy og resultatet. Konseptet og prototypen kan bli trukket ut for å bli vist i plenum. (teller 40 %) Sensorordning: To sensorer. Alle deler av mappen må være vurdert til karakter E eller bedre for at studenten skal kunne få bestått emne. Eksamen kan påklages. Hjelpemidler ved eksamen Alle Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. Pensum Buxton, Bill. (2007). Sketching User Experience. Morgan Kaufmann Publishers In. 448 sider. Snyder, Carolyn. (2003). Paper Prototyping: The Fast and Easy Way to Design and Refine User Interfaces. Morgan Kaufmann Publishers In. 404 sider. Utvalgte artikler fra ACM Digital Library. TOTALT ANTALL SIDER: ca Det tas forbehold om nyere utgaver eller bedre læreverk som kan komme før semesterstart. 10

11 Emnekode og navn ADTE1400 Grunnleggende programmering Engelsk navn Programming Fundamentals Studieprogrammet Bachelorstudium i anvendt datateknologi emnet inngår i Type emne Teknisk emne Studiepoeng 10 Semester 1. Undervisningsspråk Norsk Innledning Studentene skal tilegne seg kunnskap om grunnleggende programmering. Videre skal studentene innøve bruk av grunnleggende algoritmer ved programutvikling og tilegne seg ferdigheter i feilretting. Forkunnskapskrav Opptak til studiet. Læringsutbytte Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap gjøre rede for programmers oppbygging og struktur forklare prinsippene ved programmeringsstrukturer som valgsetninger, løkker og arrays gjøre rede for webarkitektur inkludert Apache server gjøre rede for grunnleggende objekt orienterte strukturer Ferdigheter utvikle, teste og feilsøke programmer kjørende i nettleser uten persistente data utvikle, teste og feilsøke programmer som lager data på flate filer sette programkoden sammen med HTML og CSS for å utvikle gode brukergrensesnitt bruke innebygde funksjoner i PHP i egendefinerte programmer Generell kompetanse utvikle programmer som kan inngå som deler av større webapplikasjoner forstå grunnleggende programutvikling i PHP for å kunne anvende dette i mer kompleks webprogrammering Arbeids- og undervisningsformer Forelesninger og veiledningstimer. Studentene vil arbeide individuelt. Arbeidskrav Fire obligatoriske arbeider må være godkjent. Frist for innlevering av de obligatoriske arbeider og andre detaljer fremgår av undervisningsplanen som gjøres tilgjengelig ved semesterstart. Eksamen og sensorordning Eksamensform: Individuell skriftlig eksamen på 3 timer Sensorordning: En sensor. Emnet kan bli trukket ut til ekstern sensur. Eksamen kan påklages. 11

12 Hjelpemidler ved eksamen Ingen Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. Pensum Horgen, Svend Andreas. Webprogrammering i PHP, Gyldendal Akademisk. Antall sider:

13 Emnekode og -navn ADTS1200 Webprosjekt Engelsk navn Web Project Studieprogrammet Bachelor i anvendt datateknologi emnet inngår i Type emne Samfunnsvitenskapelig emne (5 sp), teknisk emne (5 sp) Studiepoeng 10 Semester 1. Undervisningsspråk Norsk Innledning Web og internett har i dag en viktig og sentral samfunnsmessig rolle og er av fundamental betydning for de som skal ha databehandling og IT som profesjon. I dette emnet vil web være en plattform for å etablere kunnskap om og ferdigheter i ideer, teknologi og metodikk som er sentrale for yrkesområdet data og IT. Forkunnskapskrav Opptak til studiet. Læringsutbytte Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte definert i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Studenten: er kjent med vitenskapelig arbeidsmetode og har grunnleggende kunnskap om og erfaring med prosjekt som arbeidsform kjenner til den sentrale rollen som web og internett har i moderne databehandling har kjennskap til områdets samfunns-, sikkerhets- og miljømessige aspekter og utfordringer kan se denne delen av informasjonsteknologien både i et historisk og i et fremtidsrettet perspektiv Ferdigheter Studenten: behersker de sentrale teknologiene for web (HTML, CSS, JavaScript) kan benytte aktuelle utviklingsverktøy kan planlegge, organisere og gjennomføre mindre webbaserte IT-prosjekter kan lage brukervennlige og universelt utformede løsninger kan rapportere muntlig og skriftlig ved hjelp av aktuelle presentasjonsteknikker Generell kompetanse Studenten: kan kommunisere med brukere, utviklere og andre involverte i et utviklingsarbeid kan samarbeide i grupper Arbeids- og undervisningsformer: Forelesninger og øvinger. Studentene arbeider dels individuelt og dels i grupper (gruppestørrelse på fire). Arbeidskrav: Tre arbeider to gruppeoppgaver og en individuell oppgave. 13

14 Eksamen og sensorordning: Eksamensform: Prosjektarbeid i gruppe der arbeidets dokumenterte resultater vurderes Sensorordning: To sensorer Eksamen kan påklages. Hjelpemidler ved eksamen Alle Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. Pensum Thomas A. Powell. HTML & CSS - The Complete Reference. McGraw-Hill Bob Hughes and Mike Cotterell. Software Project Management. McGraw-Hill 14

15 Emnekode og -navn ADSE1300 IT i Praksis Engelsk navn Systems in the Workplace Studieprogrammet Bachelor i anvendt datateknologi emnet inngår i Type emne Samfunnsvitenskapelig emne Studiepoeng 10 Semester 2. Undervisningsspråk Norsk Innledning I dette emnet skal studentene tilegne seg forståelse for informatikkfagets samfunnsmessige betydning, og kunne se utvikling og bruk av datasystemer i en bred, organisasjonsmessig sammenheng. Studentene skal gjøre seg kjent med teknikker for systembeskrivelse og evaluering av datasystemer. I emnet legges det vekt på etiske og juridiske aspekter ved anvendelse av informasjonssystemer. Forkunnskapskrav Opptak til studiet. Bygger på datafaglige emner fra 1. semester. Læringsutbytte Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Studenten: kjenner til etiske prinsipper og profesjonelt ansvar kjenner til lover om arbeidsmiljø: helse, miljø og sikkerhet forstår lover og regler for bruk av datasystemer behersker begrepene opphavsrett, ytringsfrihet, personvern Ferdigheter Studenten: kan benytte intervjuteknikk og kommunisere med brukere kan gjøre datainnsamling og analysere informasjonen kan lage systembeskrivelser og modellere systemkrav Generell kompetanse Studenten: innehar en forståelse for informatikkfagets samfunnsmessige betydning ser utvikling og bruk av datasystemer i en bred, organisasjonsmessig sammenheng Arbeids- og undervisningsformer Forelesninger og veiledningstimer i klasserom. Studentpresentasjoner om sentrale emner inngår som en del av undervisningen. Studentene arbeider i grupper. Gruppestørrelse er normalt 3 til 4 studenter. Arbeidskrav En individuell obligatorisk oppgave må være godkjent. Den obligatoriske oppgaven anslås til å være av 8 timers omfang. 15

16 Eksamen og sensorordning Eksamensform: Prosjektarbeid i gruppe der arbeidets dokumenterte resultater vurderes Gruppestørrelse er normalt 4-5 studenter. Sensorordning: To sensorer Eksamen kan påklages Hjelpemidler ved eksamen Alle Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. Pensum Courage, Catherine and Kathy Baxter. (2005). Understanding Your Users A Practical Guide to User Requirements Methods Tools and Techniques. Morgan Kaufmann Publishers In. ISBN s , , , sider. Larsson, Nicholas og Sanderson, Norun C., (2010). Kompendium IT i Praksis. HIO. 188 sider. Webressurser og fagartikler. Antatt ca 10 sider. TOTALT ANTALL SIDER: ca 360. Endelig litteratur fastsettes ved emnestart. 16

17 Emnekode og -navn ADTE1700 Webprogrammering Engelsk navn Web Programming Studieprogrammet Bachelor i anvendt datateknologi emnet inngår i Type emne Teknisk emne Studiepoeng 10 Semester 2. Undervisningsspråk Norsk Innledning Studentene skal tilegne seg grunnleggende kunnskaper om webservere og om hvordan de virker. Videre skal de utvikle ferdigheter og innsikt i programmering av dynamiske websider i objekt orientert PHP som kommuniserer med en database. Forkunnskapskrav Bestått emne ADTE1400 Grunnleggende programmering og ADTS1200 Web-prosjekt. Læringsutbytte Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap gjøre rede for grunnleggende programmeringsstrukturer i PHP forklare prinsipper for webarkitekturer og klient/tjener-arkitektur gjøre rede for objektorientering forklare ulike sikkerhetsutfordringer og hvordan disse kan håndteres gjøre rede for tilstandsbevaring via sessions og cookies Ferdigheter utvikle dynamiske websider ved hjelp av PHP knytte dynamiske websider til en relasjonsdatabase Generell kompetanse utvikle objekt orienterte programstrukturer i PHP utvikle et større dynamisk nettsted med persistent datalagring Arbeids- og undervisningsformer Forelesninger og veiledningstimer. Studentene vil arbeide individuelt. Arbeidskrav Tre obligatoriske arbeider må være godkjent for å kunne avlegge slutteksamen. Frist for innlevering av de obligatoriske arbeider og andre detaljer fremgår av undervisningsplanen som gjøres tilgjengelig ved semesterstart. Eksamen og sensorordning Eksamensform: Individuell skriftlig eksamen på 3 timer Sensorordning: En sensor. Emnet kan bli trukket ut til ekstern sensur Eksamen kan påklages. 17

18 Hjelpemidler ved eksamen Alle trykte og skrevne hjelpemidler, samt håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst. Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. Pensum Gilmore, W. Jason. Beginning PHP 5 and MySQL 5 From Novice to Professional. Apress: Antall sider 597. David Flanagan, JavaScript: The Definitive Guide, O Reilly: Antall sider

19 Emnekode ADTE1500 Databaser Engelsk navn Databases Studieprogram emnet Bachelor i anvendt datateknologi inngår i Type emne Teknisk emne Studiepoeng 10 Semester 2. Undervisningsspråk Norsk Innledning Studentene skal tilegne seg kunnskaper om databasedesign og ferdigheter i bruk av relasjonsdatabaser. Videre skal de utvikle ferdigheter i konstruksjon og vedlikehold av databaser samt innsikt i flerbruker og flerlags databasearkitektur. De skal få kjennskap til XML og innsikt i programmering mot databaser. Læringsutbytte Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap gjøre rede for hva et databasesystem er og hvilke deler det består av gjøre rede for hva XML er og hvor dette benyttes forklare hva transaksjoner er og hvordan de utføres gjøre rede for bruk av indekser og ulike måter å lagre filene fysisk forklare hva et datavarehus er og hvordan dette skiller seg fra et databasesystem gjøre rede for hvordan ER-modellering kombinert med normalformer gir relasjonsdatabaser med god struktur Ferdigheter designe databaser ved hjelp av ER-modellering opprette databaser og benytte disse ved hjelp av språket SQL tegne ER-modeller og generere databasescript ved bruk av software Generell kompetanse formidle hvordan databaser dokumenteres og designes med ER-modeller Organisering og arbeidsmåter: Forelesning og arbeid med praktiske oppgaver. Ukeoppgavene vil samlet utgjøre grunnlag for innleveringsoppgavene. Arbeidskrav: Tre obligatoriske innleveringer må være godkjente. Eksamen og sensorordning Eksamensform: Individuell skriftlig eksamen på 3 timer Sensorordning: En sensor. Emnet kan bli trukket ut til ekstern sensur Eksamen kan påklages. Hjelpemidler ved eksamen Ingen 19

20 Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. Pensum Kristoffersen, Bjørn. (2012). Databasesystemer. Universitetsforlaget. 20

21 2. studieår kull 2012 Emnekode og -navn ADSE2200 Systemutvikling Engelsk navn Software Engineering Studieprogrammet Bachelor i anvendt datateknologi emnet inngår i Type emne Samfunnsvitenskapelig emne Studiepoeng 10 Semester 3. Undervisningsspråk Norsk Innledning I dette emnet skal studentene utvikle forståelse, kunnskap og ferdigheter knyttet til utvikling av programvaresystemer, og tilegne seg innsikt i hvordan systemets egenskaper defineres, hvilke rammer som gjelder for utviklingen, og hvordan utviklingsprosessen styres. Videre skal studentene kunne forstå noe av kompleksiteten i samspillet mellom programvare og ulike bruker- og interessegrupper. Studentene skal forstå essensen i og utvikle en kritisk sans for vurdering av moderne (inkludert smidige) og tradisjonelle metoder og teknologier for systemutvikling. Forkunnskapskrav Opptak til studiet. Emnet bygger på ADTE1400 Grunnleggende programmering og DATS1600 Programutvikling Læringsutbytte Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap gjøre rede for ulike faser i systemutviklingen og hvilke aktiviteter som inngår i disse gjøre rede for ulike metoder og teknologier for systemutvikling beskrive funksjonelle og ikke-funksjonelle krav og hva som kjennetegner disse anvende metoder for objektorientert analyse og design beskrive ulike metoder og tester for kvalitetssikring og validering Ferdigheter anvende metoder og teknikker for å analysere brukerkrav utføre/gjennomføre en kravanalyse og spesifisere krav til et system kjenne til modellering av brukerkrav og programvare design lage systemdesign på grunnlag av kravanalyse Generell kompetanse formidle grunnleggende systemutviklingsmetoder og ulike faser i systemutviklingen Arbeids- og undervisningsformer: Forelesninger og øvinger. Obligatoriske oppgaver utføres i grupper. Gruppestørrelsen er normalt 3 til 5 studenter. 21

22 Arbeidskrav De to obligatoriske oppgavene består av større oppgaver hvor studentene skal vise sin forståelse av pensum. Det forventes at gruppene leverer besvarelser der det er tydelig at gruppen har drøftet og reflektert rundt oppgavene. Eksamen og sensorordning: Eksamensform: Individuell skriftlig eksamen på 3 timer Sensorordning: En sensor. Emnet kan bli trukket ut til ekstern sensur Eksamen kan påklages. Hjelpemidler ved eksamen Ingen Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. Pensum Sommerville, I. (2010). Software engineering. Ninth edition: Addison Wesley. Ikke hele boken vil være pensum. Kapitler som inngår I pensum vil bli annonsert på første forelesning. 22

23 Emnekode og -navn ADSE2100 Menneske maskin interaksjon Engelsk navn Human Computer Interaction Studieprogrammet emnet inngår i Bachelor i anvendt datateknologi og bachelor i informasjonsteknologi Type emne Samfunnsvitenskapelig emne Studiepoeng 10 Semester 3. Undervisningsspråk Norsk Innledning Studenten skal tilegne seg kjennskap til den terminologien, problemstillinger og teknikker som brukes i forbindelse med utvikling og evaluering av brukergrensesnitt med hovedvekt på grensesnitt for web. Studenten skal utvikle ferdighet i å analysere systemer fra en brukers ståsted, og argumentere for om systemer vil fungere eller feile i lys av menneskelig mangfold. Forkunnskapskrav Opptak til studiet. Læringsutbytte Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap forklare hva brukersentrert utvikling innebærer forklare fenomener rundt interaksjonen mellom menneske og maskin ved hjelp av handling og evalueringssyklus anvende relevante resultater fra kognitiv psykologi til å forenkle brukergrensesnitt i forhold til menneskets minnekapasitet, oppmerksomhet og grensesnittets kompleksitet forklare hvordan utformingen av tekst og fonter påvirker leseren forklare affordance (bruksmulighet) begrepet i interaksjonsdesign anvende teorier og begreper fra designforskning knyttet til representasjon av alternative løsningsforslag, såkalt design space analyse Ferdigheter utføre behovsanalyser skissere, forvalte og kommunisere designideer organisere innhold organisere informasjon visuelt evaluering av brukergrensesnitt ved hjelp av heuristiske regler utføre brukertester dokumentere designforslag med question-option-criteria (QOC) teknikken Generell kompetanse teoretiske prinsipper bak gode brukergrensesnitt kjenne til ulike teknikker for design i utviklingen av interaktive systemer kjenne til ulike teknikker for evaluering i utviklingen av interaktive systemer utvikle brukergrensesnitt med fokus på brukeren dokumentere og kommunisere designvalg ovenfor oppdragsgivere og brukere 23

24 Arbeids- og undervisningsformer: Forelesninger og veiledningstimer. Studenten arbeider individuelt og i grupper. Arbeidskrav: Gruppene presenterer sine arbeider for de andre studentene med muntlig plenumspresentasjon. Eksamen og sensorordning: Eksamensform: Mappevurdering. Mappen består av tre prosjekter: En individuell oppgave og to gruppearbeider. Sensorordning: En sensor. Emnet kan bli trukket ut til ekstern sensur Alle deler av mappen må være vurdert til karakter E eller bedre for at studenten skal kunne få bestått emne. Eksamen kan påklages. Hjelpemidler ved eksamen Alle Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. Pensum Benyon, D. (2010). Designing Interactive Systems: People, Activities, Contexts, Technologies Addison Wesley; 2nd Revised edition. Kap. 1-15, 17, 19, 21 (18 kapitler) Og to kapitler fra: MacLean, A., Young, R.M, Bellotti, V.M.E. and Moran, T.P. (1991). Questions, options, and criteria (QOC): Elements of design space analysis. Human-Computer Interaction 6(3), Norman, D.A. (1998). The Psychopathology of Everyday Things. Ch. 1 in Norman, D. (1998). The Design of Everyday Things. Reading, MA: Addison-Wesley. 24

25 Emnekode og -navn ADSE2400 Informasjonsarkitektur Engelsk navn Information Architecture Studieprogrammet Bachelor i anvendt datateknologi emnet inngår i Type emne Samfunnsvitenskapelig emne Studiepoeng 10 Semester 4. Undervisningsspråk Norsk Innledning Studenten skal tilegne seg kunnskap og innsikt i grunnleggende begreper og anvendelser for informasjonsarkitektur. De skal også tilegne seg praktiske ferdigheter for å kunne vurdere og designe informasjonsarkitektur for nettsteder. Forkunnskapskrav Opptak til studiet Læringsutbytte Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap gjøre rede for ulike strategier og metoder for informasjonssøk og navigering av nettsteder kjenne til og bruke modeller for organisering av informasjon på et nettsted kjenne til og bruke klassifisering og struktur av nettsteder forstå hvilken rolle informasjonsarkitektur har ved design av nettsteder Ferdigheter modellere informasjonsstruktur for et nettsted lage ulike dokumenter for å kommunisere design av informasjonsarkitektur sammenlikne, analysere og bedømme ulike informasjonsarkitekturer Generell kompetanse forstå hvordan organisering av informasjon og innhold på et nettsted kan ha innvirkning på brukeropplevelse og anvendbarhet (eng: usability) til et nettsted. Arbeids- og undervisningsformer: Forelesninger og veiledningstimer. Studenten arbeider individuelt og i grupper. Eksamen og sensorordning: Eksamensform: Mappevurdering med følgende mappekrav: et individuelt prosjekt som teller 60 % et gruppeprosjekt som teller 40 % Sensorordning: En sensor. Emnet kan bli trukket ut til ekstern sensur Alle deler av mappen må være vurdert til karakteren E eller bedre for at studenten skal kunne få bestått emne. Eksamen kan påklages. Hjelpemidler ved eksamen 25

26 Alle Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. Pensum Rosenfeld, L., & Morville, P. (.). Information architecture for the World Wide Web, 3. utg., O'Reilly. ISBN: sider. 26

27 Emnekode og -navn ADTS2300 IT-tjenester Engelsk navn IT services Studieprogrammet Bachelor i anvendt datateknologi emnet inngår i Type emne Samfunnsvitenskapelig emne (5 sp), teknisk emne (5 sp) Studiepoeng 10 Semester 4. Undervisningsspråk Norsk Innledning Studentene skal utvikle kunnskaper om og forståelse for anvendelse av IT systemer i virksomheter, samt hvordan virksomheter går til anskaffelse av og implementerer informasjonssystemer. Det legges spesielt vekt på kunnskap om og forståelse av tjenestebegrepet i virksomheter, og hvordan tjenester kan utføres ved bruk av informasjonsteknologi. IT-tjenestenes egenverdi skal kunne analyseres og IT-avdelingens leveranse av tjenester vurderes. Studentene skal kunne sette opp en tjenestenivåavtale (SLA) mellom to parter. Forkunnskapskrav Opptak til studiet. Emnet bygger på ADTE1400 Databaser. Læringsutbytte Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap gjøre rede for en virksomhets organisasjon og hvilke IT-tjenester som kan støtte de ulike nivåer og funksjoner benytte modeller og analyseverktøy for å finne nyttig IT-verktøy for en gitt virksomhet prioritere IT-tjenester ut fra kost/nytte forstå viktigheten, og hvordan beslutningsstøttesystemer, CRM, Datavarehus og datamining blir brukt, i ulike virksomheter beskrive hvilke IT-tjenester som er levert av IT-avdelingen i en virksomhet gjøre rede for mobile tjenester forstå viktigheten og bruken av tjenestenivåavtaler (SLA) Ferdigheter analysere og beskrive problemstillinger knyttet til en virksomhets bruk av IT-tjenester foreslå ulike måter å videreutvikle og optimalisere en virksomhets IT-tjenester Generell kompetanse definere en virksomhets IT-tjenester, finne utfordringer i disse og foreslå forbedringer Arbeids- og undervisningsformer: Forelesninger og gruppearbeid. Studentene vil arbeide dels individuelt og dels i grupper. Gruppestørrelse normalt 3 til 5 studenter. Emnet har et omfang på totalt 66 timer. 27

28 Eksamen og sensorordning: Eksamensform: Mappevurdering med følgende mappekrav: prosjektrapport gruppearbeid individuelt arbeid Sensorordning: En sensor. Emnet kan bli trukket ut til ekstern sensur Alle delene i mappe vektlegges likt. Alle deler av mappen må være vurdert til karakteren E eller bedre for at studenten skal kunne få bestått emne. Eksamen kan påklages. Hjelpemidler ved eksamen Alle Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. Pensum Christensen, Bo Hjort (2003): Effektiv anvendelse av IKT: Elektronisk Forretningsdrift, SND side Karlsen, Jan Kristian og Marius Langseth (2005): Hvor skal jeg sitte?, Cappelen Akademisk side Forlag. 28

29 3. studieår kull 2011 Emnekode og -navn LO124D Visualisering Engelsk navn Visualization Studieprogrammet Bachelor i anvendt datateknologi emnet inngår i Type emne: Samfunnsvitenskapelig emne Studiepoeng 10 Semester 5 Undervisningsspråk Norsk Innledning Studentene skal tilegne seg kunnskap og innsikt i hvordan man bruker visualisering av data for å presentere informasjon, f. eks statistikk, på en mer forståelig måte. Studentene vil lære å bruke forskjellige metoder for å bearbeide data, slik at de blir lettere å jobbe med. Forkunnskapskrav Opptak til studiet. Læringsutbytte Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap: terminologi og begreper som brukes innenfor feltet visualisering kjenne til historien bak fagfeltet gjøre rede for forskjellige typer informasjon og hva slags visualiseringsteknikker som er hensiktsmessig forklare statistiske metoder for å bearbeide data forklare hvordan store mengder data lettere kan forstås ved hjelp av visualisering forklare typiske begrensninger innen visualisering av komplekse datasett forklare hva slags metoder som kan benyttes for å visualisere forskjellige typer data kjenne til og bruke verktøy for visualisering Ferdigheter anvende enkle statistiske metoder på datasett identifisere egenskapene til et datasett og bestemme hva slags visualiseringsmetode som vil være mest hensiktsmessig evaluere hvorvidt et datasett kan forstås bedre ved hjelp av visualisering, og hva slags metode(r) som vil gi best resultat. visualisere skalar- og vektorfelt i 2D og 3D ved hjelp av ulike visualiseringsmetoder anvende visualisering som et verktøy Generell kompetanse bruke visualisering som virkemiddel til å forstå og formidle komplekse sammenhenger Arbeids- og undervisningsformer: Problembasert læring (PBL) med samlinger bestående av ressursforelesninger og case studie-presentasjoner av studentene. Alt arbeid skal utføres som gruppearbeid i grupper på vanligvis 2 studenter. Gruppearbeidet vil gå ut på å diskutere og/eller komme frem til egnede visualiseringsformer for gitte problemer fra pensumlitteraturen. 29

30 Eksamen og sensorordning: Eksamensform: Mappevurdering med følgende mappekrav: gruppearbeid individuelt arbeid Sensorordning: To sensorer Eksamen kan påklages. Hjelpemidler ved eksamen Alle Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. Pensum Spence, Robert. Information Visualization, Design for Interaction.. Side (230 sider). Tufte, Edward R. The Visual Display of Quantitative Information, 2. utg.,. Side (197 sider). 30

31 Emnekode og -navn LO122D Universell utforming av IKT Engelsk navn Universal Design Studieprogrammet Bachelor i anvendt datateknologi emnet inngår i Type emne Samfunnsvitenskapelig emne (5 sp), teknisk emne (5 sp) Studiepoeng 10 Semester 5. Undervisningsspråk Norsk Innledning Studentene skal kunne planlegge, utforme, evaluere og teste IKT-løsninger i henhold til prinsipper for almen tilgjengelighet. De skal kjenne norsk og internasjonalt lovverk om inkludering av alle brukergrupper i samfunnet. Studentene skal tilegne seg kunnskap om ulike menneskers fysiske og kognitive utfordringer, om demografi og kulturelt mangfold i samfunnet, og kunne designe universelt utformede IKT-løsninger sammen med brukere. Forkunnskapskrav Opptak til studiet. Emnet bygger på LV125D Menneske maskin interaksjon. Læringsutbytte Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Kunnskap planlegge utvikling av nyttige og brukervennlige systemer med systembeskrivelser, produktutvikling, testing / evaluering og brukermedvirkning tenke nytt og kreativt om utvikling av IKT-systemer for alle gjengi innholdet i nasjonalt og internasjonalt lovverk og anbefalte retningslinjer for universell utforming av IKT Ferdigheter evaluere tilgjengelighet og brukbarhet i brukergrensesnitt, nettsider og nettapplikasjoner lage brukervennlige IKT-løsninger som er universelt utformet gjøre brukertesting Generell kompetanse: Studenten: forstår forskjellen på universell utforming og hjelpemiddelteknologi, og kan spre kunnskap om universell utforming har forståelse for at mennesker er ulike, og at det derfor må tas høyde for mangfold ved planlegging og utvikling av informasjons- og kommunikasjonsteknologi kan identifisere barrierer ulike mennesker opplever i møtet med IKT-systemer og finne løsninger på slike utfordringer Arbeids- og undervisningsformer: Forelesninger og øvelser med gruppepresentasjoner. Studentdrevne aktiviteter med gruppepresentasjoner av sentrale temaer. Ressursforelesninger ved gjesteforelesere. 31

32 Studentene arbeider i grupper under veiledning av lærer. Gruppestørrelser normalt 3 til 4 studenter. Testing og praktiske forsøk utført i laboratorium. Arbeidskrav: To gruppeinnleveringer En muntlig presentasjon Eksamen og sensorordning: Eksamensform: Prosjektarbeid i gruppe der arbeidets dokumenterte resultat vurderes Sensorordning: To sensorer Eksamen kan påklages. Hjelpemidler ved eksamen Alle Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. Pensum Sandnes, Frode Eika (2011). Universell utforming av IKT-systemer. Brukergrensesnitt for alle. Universitetsforlaget 32

33 Emnekode og -navn LO109A IT-tjenester Engelsk navn IT-Services Studieprogrammet Bachelor i anvendt datateknologi emnet inngår i Type emne Samfunnsvitenskapelig emne (5 sp), teknisk emne (5 sp) Studiepoeng 10 Semester 4. Undervisningsspråk Norsk Innledning Studentene skal utvikle kunnskaper om og forståelse for anvendelse av IT systemer i virksomheter, samt hvordan virksomheter går til anskaffelse av og implementerer informasjonssystemer. Det legges spesielt vekt på kunnskap om og forståelse av tjenestebegrepet i virksomheter, og hvordan tjenester kan utføres ved bruk av informasjonsteknologi. IT-tjenestenes egenverdi skal kunne analyseres og IT-avdelingens leveranse av tjenester vurderes. Studentene skal kunne sette opp en tjenestenivåavtale (SLA) mellom to parter. Forkunnskapskrav Opptak til studiet. Emnet bygger på LO149D Databaser. Læringsutbytte Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Kunnskap gjøre rede for en virksomhets organisasjon og hvilke IT-tjenester som kan støtte de ulike nivåer og funksjoner benytte modeller og analyseverktøy for å finne nyttig IT-verktøy for en gitt virksomhet prioritere IT-tjenester ut fra kost/nytte forstå viktigheten, og hvordan beslutningsstøttesystemer, CRM, Datavarehus og datamining blir brukt, i ulike virksomheter beskrive hvilke IT-tjenester som er levert av IT-avdelingen i en virksomhet gjøre rede for mobile tjenester forstå viktigheten og bruken av tjenestenivåavtaler (SLA) Ferdigheter analysere og beskrive problemstillinger knyttet til en virksomhets bruk av IT-tjenester foreslå ulike måter å videreutvikle og optimalisere en virksomhets IT-tjenester Generell kompetanse definere en virksomhets IT-tjenester, finne utfordringer i disse og foreslå forbedringer Arbeids- og undervisningsformer: Forelesninger og gruppearbeid. Studentene vil arbeide dels individuelt og dels i grupper. Gruppestørrelse normalt 3 til 5 studenter. Emnet har et omfang på totalt 66 timer. 33

34 Eksamen og sensorordning: Eksamensform: Mappevurdering med følgende mappekrav: prosjektrapport gruppearbeid individuelt arbeid Sensorordning: En sensor. Emnet kan bli trukket ut til ekstern sensur Eksamen kan påklages. Hjelpemidler ved eksamen Alle Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. Pensum Christensen, Bo Hjort (2003): Effektiv anvendelse av IKT: Elektronisk Forretningsdrift, SND side Karlsen, Jan Kristian og Marius Langseth (2005): Hvor skal jeg sitte?, Cappelen Akademisk side Forlag. 34

35 Emnekode og -navn HO918D Prosjektoppgave Engelsk navn Final Year Project Studieprogrammet Bachelor i anvendt datateknologi emnet inngår i Type emne Samfunnsvitenskapelig emne Studiepoeng 20 Semester 6. Undervisningsspråk Norsk Innledning: Studentene skal på en selvstendig og systematisk måte utføre et praktisk prosjekt basert på en oppdragsgivers krav. Avhengig av oppgavens karakter skal studentene demonstrere at de kan anvende sine kunnskaper innen områder som for eksempel evaluering og analyse av datasystemer og brukerkrav, systemmodellering og design, utvikling av brukergrensesnitt, brukertesting eller produktutvikling. De skal utarbeide grundig dokumentasjon for den problemstilling eller produkt de har valgt å arbeide med, og beskrive sin egen arbeidsprosess hensiktsmessig etter gitte standarder. Forkunnskapskrav: Opptak til studiet. Bygger på de fleste fag fra andre og tredje studieår. Læringsutbytte: Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Kunnskap forklare hvordan prosjekter drives og hvordan fremdrift sikres gjøre rede for de ulike stegene i et utviklingsprosjekt og deres viktighet gjøre rede for oppbyggingen av sluttdokumentasjon Ferdigheter lage prosjekt- og arbeidsplaner evaluere, analysere eller utvikle brukergrensesnitt foreta brukertesting eller drive produktutvikling i samarbeid med andre sette opp sluttdokumentasjon med den foretrukne arbeidsprosess for prosjektet i henhold til gitte standarder Generell kompetanse samarbeide om et større dataprosjekt som ender i et sluttprodukt inneholdende både dataprogrammer og dokumentasjon Arbeids- og undervisningsformer Prosjektveiledning. Prosjektarbeid i grupper. Gruppestørrelsen er normalt 3 til 4 studenter. Studentene skal utføre et prosjekt tilsvarende emnets omfang fortrinnsvis hos en ekstern oppdragsgiver. Arbeidskrav Ingen. 35