Bachelorstudium i informasjonsteknologi (INFORMATIK) Bachelor s Degree Programme in Information Technology. 180 studiepoeng Heltid

Transkript

1 Bachelorstudium i informasjonsteknologi (INFORMATIK) Bachelor s Degree Programme in Information Technology 180 studiepoeng Heltid Godkjent av Avdelingsstyre ved ingeniørutdanningen ved HiO 21. mars 2010 Sist endret i studieutvalget ved TKD 21. mars 2012 Fakultet for teknologi, kunst og design Institutt for informasjonsteknologi Programplanen gjelder for studieåret

2 Innhold 1. Innledning Målgruppe Opptakskrav Læringsutbytte Studiets innhold og oppbygging... 4 Emneoversikt for studieåret Studiets arbeids- og undervisningsformer Internasjonalisering Arbeidskrav Vurdering/eksamen og sensur Emneplaner studieår studieår studieår Valgemner Bachelor i informasjonsteknologi studieåret Side 2

3 1. Innledning Planen er utarbeidet ved Høgskolen i Oslo og Akershus etter Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 20. mars 2009 og 15.desember Planen gir oversikt over det totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse som kandidaten forventes å ha etter fullført utdanning. Bachelorstudiet i informasjonsteknologi gir en grunnleggende, bred og yrkesrettet utdanning i informasjonsteknologi rettet særlig mot programmering, programvare, system- og applikasjonsutvikling. Studiet inneholder også system- og driftstekniske emner. Det kvalifiserer for en rekke datafaglige arbeidsoppgaver i privat og offentlig virksomhet som for eksempel programmering, systemutvikling, konsulentvirksomhet, systemdrift, brukerstøtte og undervisning. Studiet gir også en god basis for entreprenørskap og innovativ virksomhet. Det kvalifiserer til videre utdanning i informasjonsteknologi på masternivå ved universiteter og høgskoler, for eksempel Network and System Administration og Universal Design of ICT ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Studiet er et 3-årig heltidsstudium og fullført studium gir180 studiepoeng og graden bachelor i informasjonsteknologi. Studieplanen er lagt opp slik at hvis en fullfører kun de 2 første årene, får en 120 studiepoeng og graden høgskolekandidat i informasjonsteknologi. 2. Målgruppe Målgruppen er først og fremst de som ønsker å få en bred, solid og praktisk rettet utdanning i informasjonsteknologi og som ønsker ha databehandling og informasjonsteknologi som yrke. 3. Opptakskrav Generell studiekompetanse/realkompetanse + matematikk (R1 eller S1+ S2) 4. Læringsutbytte En kandidat med fullført og bestått 3-årig bachelorgrad i informasjonsteknologi har følgende samlede læringsutbytte definert i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Kandidaten: har bred kunnskap om informasjonsteknologi, problemløsning, programvareutvikling og grensesnitt og kjenner prinsippene for oppbygging av datasystemer og datanettverk har kunnskap i dataorientert matematikk og andre grunnleggende emner og kan bruke dem på andre relevante og datarelaterte områder har innsikt og forståelse av egen rolle som teknolog og informasjonsteknologiens rolle i samfunnet er i stand til å oppdatere sin kunnskap gjennom litteraturstudier, informasjonssøking, kontakt med fagmiljøer og brukergrupper og gjennom erfaring kjenner til relevante nye idéer, teknikker, metoder og prinsipper i fagfeltet fremkommet i nasjonal og internasjonal utvikling og forskning Bachelor i informasjonsteknologi studieåret Side 3

4 Ferdigheter Kandidaten: behersker nødvendige metoder, verktøy og teknikker for å kunne arbeide systematisk og innovativt kan identifisere, analysere, planlegge og gjennomføre informasjonsteknologiske oppgaver og prosjekter av ulik type både alene og i en gruppe kan programmere i flere programmeringsspråk og bruke programmeringsverktøy og utviklingsmiljøer kan arbeide på flere plattformer og bruke operativsystemer, systemprogramvare og datanettverk kan utføre behovsanalyser og lage løsninger med brukergrensesnitt som ivaretar brukeres ønsker og behov kan anvende nye idéer og ny kunnskap fra utvikling og forskning til å løse teoretiske, tekniske og praktiske oppgaver innen informasjonsteknologi Generell kompetanse Kandidaten: kan kommunisere med og formidle kunnskap om informasjonsteknologi og dets anvendelser, betydning og konsekvenser til aktuelle grupper har innsikt i og forståelse for de konsekvensene informasjonsteknologi kan ha for en organisasjon, for samfunnet og for den enkeltes arbeidsmiljø 5. Studiets innhold og oppbygging Studiet består av enkeltemner på 10 studiepoeng og et avsluttende bacheloroppgave på 20 studiepoeng til sammen 180 studiepoeng. Følgende oversikt viser i hvilken rekkefølge emnene blir undervist. Det er fordelaktig, men ikke et krav, at en student gjennomfører emnene i denne rekkefølgen. Det fremgår av emneplanene om et emne bygger faglig på et eller flere andre emner. Obligatoriske emner for de som begynner 1. studieår høsten 2012 kull år Diskret matematikk studiepoeng...høst Programmering studiepoeng...høst Webprosjekt studiepoeng...høst Databaser studiepoeng...vår Programutvikling studiepoeng...vår Webprogrammering studiepoeng...vår 2. år Algoritmer og datastrukturer studiepoeng...høst Menneske maskin interaksjon studiepoeng...høst Systemutvikling studiepoeng...høst Datamaskinarkitektur og nettverk studiepoeng...vår Operativsystemer studiepoeng...vår Valgemne studiepoeng...vår ITPE1300 ITPE1400 ITPE1200 ITPE1500 ITPE1600 ITPE1700 ITPE ITPE ITPE ITPE ITPE ITVE Bachelor i informasjonsteknologi studieåret Side 4

5 3. år Datasikkerhet studiepoeng...høst Webapplikasjoner studiepoeng...høst Valgemne studiepoeng...høst Valgemne studiepoeng...vår Bacheloroppgave studiepoeng...vår ITPE ITPE ITVE ITVE ITPE3900 Emneoversikt for studieåret studieår kull 2012 Diskret matematikk studiepoeng...høst Programmering studiepoeng...høst Webprosjekt studiepoeng...høst Databaser studiepoeng...vår Programutvikling studiepoeng...vår Webprogrammering studiepoeng...vår 2. studieår kull 2011 Algoritmer og datastrukturer studiepoeng...høst Menneske maskin interaksjon studiepoeng...høst Systemutvikling studiepoeng...høst Datamaskinarkitektur og nettverk studiepoeng...vår Operativsystemer studiepoeng...vår Valgemne studiepoeng...vår 3. studieår kull 2010 Datasikkerhet studiepoeng...høst Webapplikasjoner studiepoeng...høst Valgemne studiepoeng...høst Valgemne studiepoeng...vår Prosjektoppgave studiepoeng...vår ITPE1300 ITPE1400 ITPE1200 ITPE1500 ITPE1600 ITPE1700 LO140I LV125I LO138I LO151I LO114I LO147I LO139I HO918D Valgemner Emner som er obligatoriske emner i bachelorstudiene i ingeniørfag data og i anvendt datateknologi og som ikke allerede inngår i bachelorstudiet i informasjonsteknologi, kan tas som valgemner. Det vil også være egne valgemner, men de blir gitt kun hvis det er et tilstrekkelig antall interesserte studenter. Det blir normalt holdt et informasjonsmøte om aktuelle valgemner i forkant av hvert semester. Oversikten nedenfor viser de mest aktuelle. Emnebeskrivelser for Nettverks- og systemadministrasjon, Apputvikling og Effektiv kode med C og C++ står til slutt i dette dokumentet. De øvrige aktuelle valgemnene som er satt opp nedenfor, er beskrevet i programplanene for Bachelor i ingeniørfag data eller i Bachelor i anvendt datateknologi. Valgemne i 2. studieår for kull 2011 Apputvikling studiepoeng...vår Effektiv kode med C og C studiepoeng...vår Økonomi og ledelse studiepoeng...vår Informasjonsarkitektur studiepoeng...vår IT i praksis studiepoeng...vår Engelsk kommunikasjon studiepoeng...vår Matematikk studiepoeng...vår LV129I LV128I LO187A LO125D LO119D LO807A DAFE1000 Bachelor i informasjonsteknologi studieåret Side 5

6 Valgemne i 3. studieår for kull 2010 Nettverks- og systemadministrasjon studiepoeng...høst Prototyping studiepoeng...høst Universell utforming for IT studiepoeng...høst Apputvikling studiepoeng...vår Effektiv kode med C og C studiepoeng...vår Informasjonsarkitektur studiepoeng...vår IT i praksis studiepoeng...vår Engelsk kommunikasjon studiepoeng...vår Matematikk studiepoeng...vår Økonomi og ledelse studiepoeng...vår LO143A LO152D LO122D LV129I LV128I LO125D LO119D LO807A DAFE1000 LO187A 6. Studiets arbeids- og undervisningsformer Det er forelesninger, øvinger med individuell og gruppevis veiledning, arbeidskrav (obligatoriske oppgaver), gruppeprosjekter, næringslivskontakt (bl.a. gjesteforelesninger) og selvstudier. Arbeids- og undervisningsformen vil variere noe fra emne til emne, men ofte vil det bli benyttet en eller annen form for problembasert undervisning. Studentene vil kontinuerlig arbeide med problemer, løse oppgaver og utvikle prosjekter av ulik art. Datamaskiner, internett, web og andre elektroniske kanaler og enheter benyttes systematisk til læring, formidling, veiledning, utvikling og kommunikasjon. Studiet avsluttes med en stor, selvstendig og praktisk bacheloroppgave som normalt er gitt som et oppdrag fra næringslivet. Emneplaner for de enkelte emnene inneholder detaljene om emnets arbeids- og undervisningsform. I tillegg blir det ved undervisningstart i hvert emne satt opp en detaljert undervisningsplan med fremdriftsplan, pensumoversikt, frister for arbeidskrav og informasjon om undervisnings- og øvingsopplegget. 7. Internasjonalisering Fagområdet informasjonsteknologi er internasjonalt. Det aller meste av pensumlitteraturen er på engelsk og de fleste systemene, arbeidsverktøyene og utviklingsmiljøene har engelsk som arbeidsspråk. Studentene vil dermed få god erfaring med og kunnskap i både vanlig og datafaglig engelsk. Studiet inneholder ikke spesielle emner med flerkulturelle og generelle internasjonale perspektiver. Men det er stort mangfold blant studentene med hensyn på etnisk og kulturell bakgrunn. Dette gjør at studentene får god erfaring med samarbeid på tvers av kulturelle og språklige skillelinjer. Studiet er tilrettelagt for internasjonalisering gjennom at studenter kan ta delstudier i utlandet fra tredje semester. I tillegg har høgskolen samarbeid med institusjoner i flere europeiske land, et engelskspråklig tilbud European Project Semester (EPS) på 30 studiepoeng, som i hovedsak er beregnet for innreisende utvekslingsstudenter, men kan også være et tilbud for egne 3. års studenter i 6. semester. Bachelor i informasjonsteknologi studieåret Side 6

7 8. Arbeidskrav Et arbeidskrav er et obligatorisk arbeid/en obligatorisk aktivitet som må være godkjent innen fastsatt frist for at studenten skal kunne fremstille seg til eksamen. Arbeidskrav kan være skriftlige arbeider, prosjektarbeid, muntlige fremføringer, lab-kurs, obligatorisk tilstedeværelse ved undervisning og lignende. Arbeidskrav kan gjennomføres individuelt eller i gruppe. Arbeidskrav gis for å fremme studentenes progresjon og utvikling og for å sikre deltakelse der dette er nødvendig. Arbeidskrav kan også gis for å prøve studenten i et læringsutbytte som ikke kan prøves ved eksamen. De skal i tillegg sikre at det arbeides jevnt med emnene gjennom semesteret. Tilbakemelding på arbeidskrav er godkjent/ikke godkjent. Antallet og typen arbeidskrav, reglene for oppfyllelse av arbeidskravene, frister og andre detaljer fremgår av emnebeskrivelsene og undervisningsplanene som kunngjøres ved semesterstart. 9. Vurdering/eksamen og sensur Bestemmelser om eksamen er gitt i lov om universiteter og høgskoler og forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Se høgskolens nettsider Muntlig og praktiske eksamener skal ha to sensorer da disse eksamensformene ikke kan påklages. Formelle feil kan likevel påklages. Vurderingsuttrykk ved eksamen skal være bestått/ikke bestått (B/IB) eller en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Studieprogresjon For oppflytting til 2. studieår kreves minimum 50 studiepoeng bestått fra 1. studieår For oppflytting til 3. studieår kreves minimum 100 studiepoeng bestått fra 1. og 2. studieår. Studenter må være registrert i 3. studieår og ha bestått minimum 100 studiepoeng per 1. oktober i 3. studieår før bacheloroppgave tildeles. I tillegg kan det være spesifikke forkunnskapskrav knyttet til det enkelte emne. Se emneplaner. Utsatt/ny eksamen Oppmelding til ny/utsatt eksamen gjøres av studenten selv. Ny/utsatt eksamen arrangeres normalt sammen, tidlig i påfølgende semester. Ny eksamen for studenter som har levert eksamen og ikke fått bestått. Utsatt eksamen for studenter som ikke fikk avlagt ordinær eksamen. Vilkårene for å gå opp til ny/utsatt eksamen gis i forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Vitnemål På vitnemålet for bachelor i anvendt datateknologi føres avsluttende vurdering for hvert emne. Tittel på bacheloroppgaven framkommer også på vitnemålet. Bachelor i informasjonsteknologi studieåret Side 7

8 Eksamener for studieåret Sem Emne Sp Eksamensform Vurd.uttr. 1 ITPE1300 Diskret matematikk 10 sp Individuell skriftlig eksamen 5 timer A-F 1 ITPE1400 Programmering 10 sp Individuell skriftlig eksamen 5 timer A-F 1 ITPE1200 Webprosjekt 10 sp Prosjektarbeid i gruppe A-F 2 ITPE1700 Webprogrammering 10 sp Individuell skriftlig eksamen 3 timer A-F 2 ITPE1600 Programutvikling 10 sp Prosjektarbeid i gruppe A-F 2 ITPE1500 Databaser 10 sp Individuell skriftlig eksamen 3 timer A-F 3 LO140I Algoritmer og 10 sp Individuell skriftlig eksamen 5 timer A-F datastrukturer 3 LO138I Systemutvikling 10 sp Individuell skriftlig eksamen 3 timer A-F 3 LV125I Menneske maskin 10 sp Mappevurdering A-F interaksjon 4 LO151I Datamaskinarkitektur og 10 sp Individuell skriftlig eksamen 5 timer A-F nettverk 4 LO114I Operativsystemer 10 sp Individuell skriftlig eksamen 3 timer A-F 4 Valgemne 10 sp Se emneplan A-F 5 LO147I Datasikkerhet 10 sp Individuell skriftlig eksamen 3 timer A-F 5 LO139I Webapplikasjoner 10 sp To prosjektoppgaver + muntlig A-F 5 Valgemne 10 sp Se emneplan A-F 6 Valgemne 10 sp «A-F 6 Bacheloroppgave 20 sp Prosjektoppgave A-F Bachelor i informasjonsteknologi studieåret Side 8

9 10. Emneplaner 1. studieår kull 2012 Emnekode og -navn ITPE1300 Diskret matematikk Engelsk navn Discrete Mathematics Studieprogrammet Bachelor i informasjonsteknologi emnet inngår i Type emne: Obligatorisk emne Studiepoeng 10 Semester 1. Undervisningsspråk Norsk Innledning I dette emnet skal studentene få kunnskaper om og ferdigheter i å anvende begrepene og teknikkene fra diskret matematikk i generelle problemstillinger og i problemstillinger som inngår i grunnleggende og videregående datafag. Forkunnskapskrav Opptak til studiet Læringsutbytte Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Studenten: kan definere og forklare innholdet i aktuelle begreper i logikk, mengdelære, tallteori, matriseregning, bevisteknikk, kombinatorikk, relasjoner, grafteori og boolsk algebra kan gjøre rede for aktuelle formler og regneregler Ferdigheter Studenten: kan løse emnespesifikke, men også generelle og sammensatte problemer ved hjelp av teori, formler, setninger, regneregler og teknikker fra emnet kan bruke begreper og teknikker fra emnet i de datafagene der det er aktuelt Generell kompetanse Studenten: kan informere programmerere og andre om hva slags problemstillinger der begreper og teknikker fra diskret matematikk med fordel kan brukes Arbeids- og undervisningsformer: Forelesninger og individuelle øvinger. Øvingene er basert på eget arbeid med veiledning fra faglærer og/eller en studentassistent. Arbeidskrav: Tre arbeider. Hvert av dem har omlag 8 timers omfang. Bachelor i informasjonsteknologi studieåret Side 9

10 Eksamen og sensorordning: Eksamensform: Individuell skriftlig eksamen på 5 timer. Sensorordning: En sensor. Emnet kan bli trukket ut til ekstern sensur Hjelpemidler ved eksamen Håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst. Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. Pensum: Rosen, Kenneth H. (2012). Discrete Mathematics and Its Applications (7. utgave). McGraw- Hill. Antall sider som er pensum: 500. Bachelor i informasjonsteknologi studieåret Side 10

11 Emnekode og -navn ITPE1400 Programmering Engelsk navn Programming Studieprogrammet Bachelor i informasjonsteknologi emnet inngår i Type emne: Obligatorisk emne Studiepoeng 10 Semester 1. Undervisningsspråk Norsk Innledning Studentene skal lære seg syntaks og semantikk (grammatikk og meningsinnhold) i et objektorientert programmeringsspråk, samt utvikle og anvende grunnleggende algoritmer og datastrukturer, programstrukturer og programmeringsmetoder. Som programmeringsspråk brukes Java. Forkunnskapskrav Opptak til studiet Læringsutbytte Etter å ha gjennomført dette emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Studenten: redegjøre for prinsippene for objektorientert programmering forklare begrepet informasjonsbeskyttelse (information hiding) forklare hva som ligger i begrepet arv (inheritance) forklare hva polymorfisme innebærer Ferdigheter Studenten kan anvende: datatyper, grunnleggende og brukerdefinerte kontrollstrukturer metoder datastrukturer (arrayer) klasser, objekter, referanser arv abstrakte klasser og metoder interface polymorfisme enkel brukerkommunikasjon via grafisk brukergrensesnitt Generell kompetanse Studenten: planlegge og gjennomføre datafaglige prosjekter både alene og som deltaker i en gruppe Arbeids- og undervisningsformer Forelesninger og individuelle øvinger. Øvingene er basert på eget arbeid med veiledning fra faglærer og/eller studentassistent. Det forventes at studentene følger forelesninger og øvinger. Bachelor i informasjonsteknologi studieåret Side 11

12 Arbeidskrav Fire obligatoriske arbeider og to individuelle prøver av 60 minutters varighet (uten bruk av hjelpemidler) Gjennomsnittlig arbeidsmengde pr. obligatoriske oppgave vil variere mellom 5 og 15 timer, avhengig av oppgavens størrelse og studentens ferdigheter i faget. Eksamen og sensorordning Eksamensform: Individuell skriftlig eksamen på 5 timer Sensorordning: En sensor. Emnet kan bli trukket ut til ekstern sensur Hjelpemidler ved eksamen Ingen Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. Pensum Pensum/lærebok er under vurdering og blir kunngjort ved studiestart. Pensum/lærebok siste gang kurset gikk var: Deitel & Deitel: Java How to Program, siste utgave. Kapitlene 1 til 10 (til sammen 437 sider), samt notatet Vindusbaserte programmer, som er lagt ut på fagets hjemmeside. Bachelor i informasjonsteknologi studieåret Side 12

13 Emnekode og -navn ITPE1200 Webprosjekt Engelsk navn Web Project Studieprogrammet Bachelor i informasjonsteknologi emnet inngår i Type emne: Obligatorisk emne Studiepoeng 10 Semester 1. Undervisningsspråk Norsk Innledning: Web og internett har i dag en viktig og sentral samfunnsmessig rolle og er av fundamental betydning for de som skal ha databehandling og IT som profesjon. I dette emnet vil web være en plattform for å etablere kunnskap om og ferdigheter i ideer, teknologi og metodikk som er sentrale for yrkesområdet data og IT. Forkunnskapskrav: Opptak til studiet Læringsutbytte: Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte definert i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Studenten: er kjent med vitenskapelig arbeidsmetode og har grunnleggende kunnskap om og erfaring med prosjekt som arbeidsform kjenner til den sentrale rollen som web og internett har i moderne databehandling har kjennskap til områdets samfunns-, sikkerhets- og miljømessige aspekter og utfordringer kan se denne delen av informasjonsteknologien både i et historisk og i et fremtidsrettet perspektiv Ferdigheter Studenten: behersker de sentrale teknologiene for web (HTML, CSS, JavaScript) kan benytte aktuelle utviklingsverktøy kan planlegge, organisere og gjennomføre mindre webbaserte IT-prosjekter kan lage brukervennlige og universelt utformede løsninger kan rapportere muntlig og skriftlig ved hjelp av aktuelle presentasjonsteknikker Generell kompetanse Studenten: kan kommunisere med brukere, utviklere og andre involverte i et utviklingsarbeid kan samarbeide i grupper Arbeids- og undervisningsformer: Forelesninger og øvinger. Studentene arbeider dels individuelt og dels i grupper. Bachelor i informasjonsteknologi studieåret Side 13

14 Arbeidskrav: To gruppeoppgaver En individuell oppgave Eksamen og sensorordning: Eksamensform: Prosjektarbeid i gruppe der arbeidets dokumenterte resultat vurderes Sensorordning: To sensorer Hjelpemidler ved eksamen Alle Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. Pensum: Thomas A. Powell. HTML & CSS - The Complete Reference. McGraw-Hill Bob Hughes and Mike Cotterell. Software Project Management. McGraw-Hill Bachelor i informasjonsteknologi studieåret Side 14

15 Emnekode og -navn ITPE1700 Webprogrammering Engelsk navn Web Programming Studieprogrammet Bachelor i informasjonsteknologi. emnet inngår i Type emne: Obligatorisk emne Studiepoeng 10 Semester 2. Undervisningsspråk Norsk Innledning Studentene skal tilegne seg grunnleggende kunnskaper om webservere og om hvordan de virker. Videre skal de utvikle ferdigheter og innsikt i programmering av dynamiske websider i objekt orientert PHP som kommuniserer med en database. Forkunnskapskrav Opptak til studiet. Emnet bygger på LO127I Programmering og LO136I Webprosjekt. Læringsutbytte Etter å ha gjennomført dette emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap gjøre rede for grunnleggende programmeringsstrukturer i PHP forklare prinsipper for webarkitekturer og klient/tjener-arkitekturer gjøre rede for objektorientering forklare ulike sikkerhetsutfordringer og hvordan disse kan håndteres gjøre rede for tilstandsbevaring via sessions og cookies Ferdigheter utvikle dynamiske websider ved hjelp av PHP knytte dynamiske websider til en relasjonsdatabase Generell kompetanse utvikle objekt orienterte programstrukturer i PHP utvikle et større dynamisk nettsted med persistent datalagring Arbeids- og undervisningsformer Forelesninger og veiledningstimer. Studentene vil arbeide individuelt. Arbeidskrav Tre obligatoriske arbeider. Gjennomsnittlig arbeidsmengde for hver av de obligatoriske oppgavene vil variere mellom 5 og 15 timer, avhengig av studentens ferdigheter i faget. Eksamen og sensorordning Eksamensform: Individuell skriftlig eksamen på 3 timer Sensorordning: En sensor. Emnet kan bli trukket ut til ekstern sensur Bachelor i informasjonsteknologi studieåret Side 15

16 Hjelpemidler ved eksamen Alle trykte og skrevne hjelpemidler, samt håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. Pensum Gilmore, W. Jason. Beginning PHP 5 and MySQL 5 From Novice to Professional. Apress: Antall sider 597. David Flanagan, JavaScript: The Definitive Guide, O Reilly: Antall sider 502. Bachelor i informasjonsteknologi studieåret Side 16

17 Emnekode og -navn ITPE1600 Programutvikling Engelsk navn Program Development Studieprogrammet Bachelor i informasjonsteknologi emnet inngår i Type emne: Obligatorisk emne Studiepoeng 10 Semester 2. Undervisningsspråk Norsk Innledning Studentene skal videreutvikle sine ferdigheter i objektorientert programmering. I siste halvdel av kurset jobber studentene med et større prosjektarbeid, der inntil 3 studenter jobber sammen. Som programmeringsspråk brukes Java. Forkunnskapskrav Opptak til studiet. Emnet bygger direkte på LO127I Programmering. Læringsutbytte Etter å ha gjennomført dette emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap gjøre rede for avansert objektorientert programmering, forklare og definere klassehierarki med abstrakte og konkrete klasser forklare og definere dynamiske datastrukturer gjøre rede for Model-View-Control-arkitektur Ferdigheter Studenten kan anvende: abstrakte klasser og metoder interface polymorfisme unntakshåndtering filbehandling tekstmanipulering, regulære uttrykk rekursjon grunnleggende algoritmer for sortering og søking dynamiske datastrukturer (lister, køer og stakker) generiske metoder og klasser Javas Collections-bibliotek GUI-programmering tråder (threads) designe og programmere store applikasjoner, der brukergrensesnittet er skilt fra programlogikken Generell kompetanse kan planlegge og gjennomføre datafaglige prosjekter både alene og som deltaker i en gruppe Bachelor i informasjonsteknologi studieåret Side 17

18 Arbeids- og undervisningsformer Forelesninger og veiledningstimer. Prosjektarbeid i grupper. Gruppestørrelse på 2 eller 3 studenter. Tidsfrister og andre detaljer fremgår av undervisningsplanen som kunngjøres ved semesterstart. Det forventes at studentene følger forelesninger og øvinger. Arbeidskrav En obligatorisk oppgave (gruppearbeid) En individuell prøve av 45 minutters varighet (uten bruk av hjelpemidler) Gjennomsnittlig arbeidsmengde for den obligatoriske oppgaven vil variere mellom 5 og 15 timer. Eksamen og sensorordning Eksamensform: Prosjektarbeid i gruppe der arbeidets dokumenterte resultat vurderes Sensorordning: To sensorer Hjelpemidler ved eksamen Alle Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. Pensum Pensum/lærebok er under vurdering og blir kunngjort ved studiestart. Pensum/lærebok siste gang kurset gikk var: Deitel & Deitel: Java How to Program, siste utgave. Følgende avsnitt/kapitler: 11, , 13, 14, , 16, , 18, 19, 20, , 22, 23, 30 (til sammen 525 sider). Dessuten noe tilleggsstoff om lister, filer og JTable. Notater om dette ble lagt ut fagets hjemmeside. Bachelor i informasjonsteknologi studieåret Side 18

19 Emnekode og -navn ITPE1500 Databaser Engelsk navn Databases Studieprogram emnet Bachelor i informasjonsteknologi inngår i Type emne Obligatorisk emne Studiepoeng 10 Semester 2. Undervisningsspråk Norsk Innledning: Studentene skal tilegne seg kunnskaper om databasedesign og ferdigheter i bruk av relasjonsdatabaser. Videre skal de utvikle ferdigheter i konstruksjon og vedlikehold av databaser samt innsikt i flerbruker og flerlags databasearkitektur. De skal få kjennskap til XML og innsikt i programmering mot databaser. Forkunnskapskrav: Opptak til studiet Læringsutbytte: Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte definert i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Kunnskap gjøre rede for hva et databasesystem er og hvilke deler det består av gjøre rede for hva XML er og hvor dette benyttes forklare hva transaksjoner er og hvordan de utføres gjøre rede for bruk av indekser og ulike måter å lagre filene fysisk forklare hva et datavarehus er og hvordan dette skiller seg fra et databasesystem gjøre rede for hvordan ER-modellering kombinert med normalformer gir relasjonsdatabaser med god struktur Ferdigheter designe databaser ved hjelp av ER-modellering opprette databaser og benytte disse ved hjelp av språket SQL tegne ER-modeller og generere databasescript ved bruk av software Generell kompetanse formidle hvordan databaser dokumenteres og designes med ER-modeller Arbeids- og undervisningsformer: Forelesning og arbeid med praktiske oppgaver. Ukeoppgavene vil samlet utgjøre grunnlag for innleveringsoppgavene. Arbeidskrav: Tre obligatoriske innleveringer Bachelor i informasjonsteknologi studieåret Side 19

20 Eksamen og sensorordning Eksamensform: Individuell skriftlig eksamen på 3 timer Sensorordning: En sensor. Emnet kan bli trukket ut til ekstern sensur Hjelpemidler ved eksamen Ingen Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. PENSUM: Kristoffersen, Bjørn: Databasesystemer. Utvikling og administrasjon med fokus på SQL, 2007 Bachelor i informasjonsteknologi studieåret Side 20

21 2. studieår kull 2011 Emnekode og -navn LO140I Algoritmer og datastrukturer Engelsk navn Algorithms and Data Structures Studieprogram emnet Bachelor i informasjonsteknologi inngår i Type emne: Obligatorisk emne Studiepoeng 10 Semester 3. Undervisningsspråk Norsk Innledning: I dette emnet skal studentene tilegne seg kunnskap om og utvikle ferdigheter i å analysere, designe, implementere og anvende de datastrukturene og algoritmene som brukes i vanlig databehandling. Forkunnskapskrav: Opptak til studiet. Emnet bygger på FO019I Diskret matematikk, LO127I Programmering og LO137I Programutvikling. Læringsutbytte: Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Kunnskap forklare oppbyggingen og hensikten med datastrukturer som tabeller, lister, stakker, køer av ulike typer, heaper, hashtabeller, trær av ulike typer, grafer og filer gjøre rede for virkemåten og effektiviteten til ulike varianter av algoritmer for opptelling, innlegging, søking, sletting, traversering, sortering, optimalisering og komprimering Ferdigheter designe, implementere og anvende datastrukturer for ulike behov analysere, designe, implementere og anvende de algoritmene som trengs for å løse konkrete oppgaver bruke både egenutviklede og standardiserte algoritmer og datastrukturer til å løse sammensatte og kompliserte problemer Generell kompetanse delta i diskusjoner og gi råd om hvilke datastrukturer og algoritmer det er mest hensiktsmessig å bruke i ulike situasjoner formidle viktigheten og nødvendigheten av å bruke gode strukturer og effektive algoritmer i programmeringsprosjekter Arbeids- og undervisningsformer: Forelesninger og individuelle øvinger. Øvingene er basert på eget arbeid med veiledning fra faglærer og/eller en studentassistent. Bachelor i informasjonsteknologi studieåret Side 21

22 Arbeidskrav: Tre arbeider. Hvert av dem har omlag 8 timers omfang. Eksamen og sensorordning: Eksamensform: Individuell skriftlig eksamen på 5 timer. Sensorordning: En sensor. Emnet kan bli trukket ut til ekstern sensur Hjelpemidler ved eksamen Ingen Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. PENSUM: Uttersrud, Ulf. (2012). Algoritmer og datastrukturer - kompendium. 500 sider ( Støttelitteratur: Lewis, John & Joseph Chase. (2010). Java Software Structures: Designing and Using Data Structures. ( 3/E). Addison-Wesley. Bachelor i informasjonsteknologi studieåret Side 22

23 Emnekode og -navn LO138I Systemutvikling Engelsk navn Software Engineering Studieprogrammet Bachelor i informasjonsteknologi emnet inngår i Type emne: Obligatorisk emne Studiepoeng 10 Semester 3. Undervisningsspråk Norsk Innledning: I dette emnet skal studentene utvikle forståelse, kunnskap og ferdigheter knyttet til utvikling av programvaresystemer, og tilegne seg innsikt i hvordan systemets egenskaper defineres, hvilke rammer som gjelder for utviklingen, og hvordan utviklingsprosessen styres. Forkunnskapskrav: Opptak til studiet. Emnet bygger på LO127I Programmering og LO137I Programutvikling. Læringsutbytte: Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Kunnskap gjøre rede for ulike faser i systemutviklingen og hvilke aktiviteter som inngår i disse beskrive funksjonelle og ikke-funksjonelle krav og hva som kjennetegner disse anvende metoder for objektorientert analyse og design gjøre rede for retningslinjer for design av brukergrensesnitt beskrive ulike metoder og tester for kvalitetssikring og validering Ferdigheter anvende metoder og teknikker for å analysere brukerkrav utføre/gjennomføre en kravanalyse og spesifisere krav til et system kjenne til modellering av brukerkrav og programvare design vurdere designvalg på grunnlag av retningslinjer for god design vurdere anvendbarhet av og ta i bruk designmønster lage systemdesign på grunnlag av utført kravanalyse Generell kompetanse formidle grunnleggende systemutviklingsmetoder og ulike faser i systemutviklingen Arbeids- og undervisningsformer: Forelesninger og øvinger. Prosjektarbeid i grupper med del-innleveringer. Gruppestørrelsen er normalt 3 til 5 studenter. Arbeidskrav: Tre obligatoriske del-innleveringer av et prosjektarbeid utført i gruppe. Prosjektarbeidet består i å lage et systemdesign, med tilhørende dokumentasjon. Del-innleveringene består av milepæl-leveranser av dokumentasjonen i prosjektet, samt prosjektplan og Bachelor i informasjonsteknologi studieåret Side 23

24 prosjekthjemmeside. Mal for prosjektplan og prosjektrapport gis ved undervisningsstart. Det totale arbeidsomfang for prosjektarbeidet anslås til 100 timer. Eksamen og sensorordning: Eksamensform: Individuell skriftlig eksamen på 3 timer Sensorordning: En sensor. Emnet kan bli trukket ut til ekstern sensur Hjelpemidler ved eksamen Ingen Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. Pensum Sommerville, I. (2010). Software engineering. Ninth edition: Addison Wesley. 792 sider. Scott, K. (2001). UML Explained: Addison-Welsley.176 sider Bachelor i informasjonsteknologi studieåret Side 24

25 Emnekode og -navn LV125I Menneske maskin interaksjon Engelsk navn Human Computer Interaction Studieprogrammet emnet inngår i Bachelor i informasjonsteknologi og bachelor i anvendt datateknologi Type emne: Obligatorisk emne Studiepoeng 10 Semester 3. Undervisningsspråk Norsk Innledning Studenten skal tilegne seg kjennskap til den terminologien, problemstillinger og teknikker som brukes i forbindelse med utvikling og evaluering av brukergrensesnitt med hovedvekt på grensesnitt for web. Studenten skal utvikle ferdighet i å analysere systemer fra en brukers ståsted, og argumentere for om systemer vil fungere eller feile i lys av menneskelig mangfold. Forkunnskapskrav Opptak til studiet. Læringsutbytte Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap forklare hva brukersentrert utvikling innebærer forklare fenomener rundt interaksjonen mellom menneske og maskin ved hjelp av handling og evalueringssyklus anvende relevante resultater fra kognitiv psykologi til å forenkle brukergrensesnitt i forhold til menneskets minnekapasitet, oppmerksomhet og grensesnittets kompleksitet forklare hvordan utformingen av tekst og fonter påvirker leseren forklare affordance (bruksmulighet) begrepet i interaksjonsdesign anvende teorier og begreper fra designforskning knyttet til representasjon av alternative løsningsforslag, såkalt design space analyse Ferdigheter utføre behovsanalyser skissere, forvalte og kommunisere designideer organisere innhold organisere informasjon visuelt evaluering av brukergrensesnitt vha. heuristiske regler utføre brukertester dokumentere designforslag med question-option-criteria (QOC) teknikken Generell kompetanse teoretiske prinsipper bak gode brukergrensesnitt kjenne til ulike teknikker for design i utviklingen av interaktive systemer kjenne til ulike teknikker for evaluering i utviklingen av interaktive systemer utvikle brukergrensesnitt med fokus på brukeren dokumentere og kommunisere designvalg ovenfor oppdragsgivere og brukere Bachelor i informasjonsteknologi studieåret Side 25

26 Arbeids- og undervisningsformer: Forelesninger og veiledningstimer. Studenten arbeider individuelt og i grupper. Arbeidskrav: Gruppene presenterer sine arbeider for de andre studentene med muntlig plenumspresentasjon. Eksamen og sensorordning: Eksamensform: Mappevurdering. Mappen består av tre prosjekter: En individuell oppgave og to gruppearbeider. Sensorordning: En sensor. Emnet kan bli trukket ut til ekstern sensur Alle deler av mappen må være vurdert til karakter E eller bedre for at studenten skal kunne få bestått emne. Hjelpemidler ved eksamen Alle Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. Pensum Benyon, D. (2010). Designing Interactive Systems: People, Activities, Contexts, Technologies Addison Wesley; 2nd Revised edition. Kap. 1-15, 17, 19, 21 (18 kapitler) Og to kapitler fra: MacLean, A., Young, R.M, Bellotti, V.M.E. and Moran, T.P. (1991). Questions, options, and criteria (QOC): Elements of design space analysis. Human-Computer Interaction 6(3), Norman, D.A. (1998). The Psychopathology of Everyday Things. Ch. 1 in Norman, D. (1998). The Design of Everyday Things. Reading, MA: Addison-Wesley. Bachelor i informasjonsteknologi studieåret Side 26

27 Emnekode og -navn LO151I Datamaskinarkitektur og nettverk Engelsk navn Computer Architecture and Networks Studieprogrammet Bachelor i informasjonsteknologi emnet inngår i Type emne: Obligatorisk emne Studiepoeng 10 Semester 4. Undervisningsspråk Norsk Innledning Studentene skal tilegne seg grunnleggende kunnskaper om datarepresentasjon, digital aritmetikk, mikroarkitektur, instruksjonsarkitektur, maskinnære språk. Studentene skal også tilegne seg grunnleggende kunnskaper om datanettverk og kommunikasjon i disse. Forkunnskapskrav Opptak til studiet. Emnet bygger på FO019I Diskret Matematikk og LO127I Programmering. Læringsutbytte Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Studenten: kjenner til tallsystemer, digital representasjon og aritmetikk i datamaskiner har kunnskap om datapath og kontrollenhet, oppbyggingen av CPU og minne, databusser og kommunikasjon, CPU og ytre enheter kjenner til elementer av assemblerprogrammering har kunnskap om transmisjonsmedia i datanett, nettverkskomponenter, OSI modellen, TCP/IP og IP-adresser kjenner til socketprogrammering i C og Perl Ferdigheter Studenten: kan løse enkle programmeringsoppgaver i et maskin-nært språk kan lage enkle klient-server applikasjoner i C og Perl kan bruke prinsippene bak aritmetikk i en datamaskin kjenner til instruksjonssett arkitektur for en CPU kjenner grunnprinsippene bak minnehåndtering Generell kompetanse Studenten: kan informere programmerere om datamaskinens oppbygging, digital representasjon av data og prinsippene bak kommunikasjon i nettverk. Arbeids- og undervisningsformer Forelesninger og veiledningstimer. Arbeidskrav: To individuelle obligatoriske oppgaver. Bachelor i informasjonsteknologi studieåret Side 27

28 Eksamen og sensorordning: Eksamensform: Individuell skriftlig eksamen på 5 timer. Sensorordning: En sensor. Emnet kan bli trukket ut til ekstern sensur. Hjelpemidler ved eksamen Alle trykte og skrevne hjelpemidler samt håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst. Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. Pensum: M. Murdocca & V. Heuring: Computer Architecture and Organization, An Integrated Approach. Wiley T. M. Jonassen: Socketprogrammering i C og Perl. Kompendium. Bachelor i informasjonsteknologi studieåret Side 28

29 Emnekode og -navn LO114I Operativsystemer Engelsk navn Operating Systems Studieprogrammet Bachelor i informasjonsteknologi emnet inngår i Type emne: Obligatorisk emne Studiepoeng 10 Semester 4. Undervisningsspråk Norsk Innledning I dette emnet skal studentene tilegne seg en oversikt over hvordan operativsystemer fungerer og lære å forstå prinsippene bak operativsystemer. Spesielt skal de tilegne seg innsikt i oppbyggingen av operativsystemer ved script-programmering med størst vekt på Linux. Forkunnskapskrav Opptak til studiet. Emnet bygger på LO127I Programmering. Læringsutbytte Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Kunnskap forklare grunnprinsippene for hvordan et operativsystem organiserer all ressursbruk og gjør det enklere og mer effektivt for vanlige brukere og applikasjoner å bruke en datamaskin gjøre rede for hvilke operativsystemer som er de mest sentrale og forklare forskjellen på dem forklare oppbyggingen av en datamaskin og hvordan operativsystemet styrer den gjøre rede for multitasking, CPU-scheduling, prosesser, tråder og synkronisering forklare hvordan operativsystemet organiserer bruk av cache og internminne gjøre rede for harddisker og filsystemer kunne analysere og forklare konkrete hendelsesforløp når man kjører programvare på og bruker et operativsystem Ferdigheter kommunisere med og styre operativsystemet fra kommandolinjen på Linux og Windows lage nye brukere og grupper, sette rettigheter for filer og mapper på Linux og Windows bruke pipes og omdirigering til å sette sammen enkle kommandoer til å løse komplekse oppgaver på Linux og Windows løse konkrete oppgaver relatert til operativsystemer ved hjelp av scripting for Linux og Windows bruke Perl til å løse mer generelle oppgaver ved å lage programmer som kommunisere med flere forskjellige operativsystemer bruke Perl filbehandling, array og hash, regulære uttrykk og klient/tjener programmering med sockets Bachelor i informasjonsteknologi studieåret Side 29

30 Generell kompetanse utveksle og drøfte problemstillinger om operativsystemer gi anbefalinger om bruk og anskaffelse av operativsystemer raskt sette seg inn i ny teknologi relatert til operativsystemer vurdere og anbefale hvilke script- eller programmerings-språk som er best egnet til å løse et konkret datateknisk problem hjelpe vanlige brukere å løse oppgaver relatert til operativsystemer Arbeids- og undervisningsformer Forelesninger og individuelle øvinger. Øvingene er basert på eget arbeid med veiledning fra faglærer og/eller studentassistent. Det forventes at studentene følger forelesninger og øvinger. Studentene arbeider i grupper. Gruppestørrelse på maksimalt 2 studenter. Arbeidskrav: Fire obligatoriske gruppearbeider og 5 individuelle innleveringer. Eksamen og sensorordning: Eksamensform: Individuell skriftlig eksamen på 3 timer. Sensorordning: En sensor. Emnet kan bli trukket ut til ekstern sensur Hjelpemidler ved eksamen Alle trykte og skrevne hjelpemidler. Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. Pensum: Pensum/lærebok er under vurdering og blir kunngjort ved studiestart. Pensum/lærebok siste gang kurset gikk var: Andrew S. Tanenbaum: Modern Operating Systems, 3rd ed., Prentice Hall. Det forventes at studentene følger forelesningene, og alt som gjennomgås her anses som pensum. Bachelor i informasjonsteknologi studieåret Side 30

31 3. studieår kull 2010 Emnekode LO147I Datasikkerhet Engelsk navn Computer Security Studieprogram emnet inngår i Bachelor i informasjonsteknologi Type emne Obligatorisk emne Studiepoeng 10 Semester 5. Undervisningsspråk Norsk Innledning: Studentene skal utvikle kunnskap om og forståelse av datasikkerhetsbegrepet med de tilhørende teknologier og teknikker. De skal videre kunne anvende noen sikringsverktøy. Studentene skal kunne analysere en virksomhets behov for datasikring i relasjon til alternative sikringsløsninger. Den teoretiske kunnskapen blir benyttet i praktiske oppgaver gjennom emnet. Forkunnskapskrav Opptak til studiet. LO149I Databaser, LO114I Operativsystemer og kunnskaper i programmering. Læringsutbytte: Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap gjøre rede for aktuelle sårbarheter, trusler og kontroller på datamaskiner og i datanettverk forklare hensikten med risikoanalyser og sikkerhetspolitikker Ferdigheter anvende programmer til kryptering og signering konfigurere og sette regler i en brannmur Generell kompetanse formidle muntlig og skriftlig hvilke trusler som eksisterer ved bruk av dataprogram og hvilke mottiltak som kan benyttes for å få kontroll over disse Arbeids- og undervisningsformer: Forelesning og arbeid med praktiske oppgaver. Ukeoppgavene vil samlet utgjøre grunnlag for innleveringsoppgavene. Arbeidskrav: Tre obligatoriske innleveringer. Eksamen og sensorordning: Eksamensform: Individuell skriftlig eksamen på 3 timer. Sensorordning: En sensor. Emnet kan bli trukket ut til ekstern sensur Bachelor i informasjonsteknologi studieåret Side 31

32 Hjelpemidler ved eksamen Ingen Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. Pensum: William Stalling, Lawrence Brown. Computer Security: Principles and Practice. Prentice Hall. Bachelor i informasjonsteknologi studieåret Side 32

33 Emnekode og -navn LO139I Webapplikasjoner Engelsk navn Web Applications Studieprogrammet Bachelorstudium i informasjonsteknologi. emnet inngår i Type emne: Obligatorisk emne Studiepoeng 10 Semester 5. Undervisningsspråk Norsk Innledning: Studentene skal tilegne seg kunnskap og innsikt i aktuelle teknologier og teknikker som benyttes i næringslivet til utvikling av avanserte web-applikasjoner. Emnet tar utgangspunkt i Microsoft.Net som rammeverk for å synliggjøre viktige begreper innen applikasjonsutvikling. Emnet vil være et nyttig fundament for studenter som ønsker å arbeide med web-applikasjoner i forbindelse med hovedprosjekter. Forkunnskapskrav: Opptak til studiet. Bygger på datafaglige emner fra 1. og 2. studieår, LO127I Programmering, LO137I Programutvikling, LO136I Web-prosjekt (klientsideprogrammering) og LO113I Webprogrammering (tjenersideprogrammering). Læringsutbytte: Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap forklare lagdeling av applikasjoner og viktigheten av en god applikasjonsarkitektur gjøre rede for viktigheten av testing av applikasjoner gjøre rede for ulike designmønstre gjøre rede for tjenerhåndtert autentifisering og økter forklare hvordan web-tjenester kan utvikles i webapplikasjoner. Ferdigheter utvikle avanserte web-applikasjoner med databasekoblinger bruke Model View Controller (MVC) rammeverket sette opp automatiske enhetstester utvikle rike brukergrensesnitt i Ajax utvikle applikasjoner som benytter databaseabstraksjon og SQL-dialektnøytralitet utvikle sikkerhetsmekanismer i webapplikasjoner Generell kompetanse ha generell forståelse for web-applikasjonsutvikling i.net slik at de lett kan sette seg inn i andre tilsvarende rammeverk. Arbeids- og undervisningsformer Forelesninger og veiledningstimer. Studentene vil arbeide dels individuelt og dels i grupper. Gruppestørrelse normalt 3 til 5 studenter. Bachelor i informasjonsteknologi studieåret Side 33

34 Arbeidskrav Ingen. Eksamen og sensorordning Eksamensform: 1) prosjektoppgave i gruppe normalt 3-4 studenter som teller 1/3 del, 2) prosjektoppgave i gruppe normalt 3-4 studenter som teller 1/3 del og 3) en individuell oppgave som teller 1/3 del. Sensorordning: En sensor. Emnet kan bli trukket ut til ekstern sensur Alle deleksamener må være vurdert til karakter E eller bedre for at studenten skal kunne få bestått emne. Hjelpemidler ved eksamen Alle Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. Pensum Anbefalt litteratur: Jesse Liberty, Dan Hurwitz & Dan Maharry. Programming ASP.NET 3.5. O'Reilly. Totalt antall sider:1060. Bachelor i informasjonsteknologi studieåret Side 34

35 Emnekode og -navn HO912I Prosjektoppgave Engelsk navn Final Year Project Studieprogrammet Bachelor i informasjonsteknologi emnet inngår i Type emne Obligatorisk emne Studiepoeng 20 Semester 6. Undervisningsspråk Norsk Innledning: Studentene skal utvikle ferdigheter i å løse, på en selvstendig og systematisk måte, et praktisk orientert og omfattende prosjekt, basert på en oppdragsgivers krav. Studentene skal demonstrere at de kan omsette sine kunnskaper til praktiske løsninger. De skal kunne bruke grunnreglene for brukerkvalitet i analyse, design, implementering, i grensesnitt og dokumentasjon. De skal kunne produsere tilfredsstillende dokumentasjon for dataprogrammer og datasystemer både når det gjelder produkt, drift og bruk med tilpasning til de ulike mottakerne av denne dokumentasjonen, og de skal kunne beskrive sin egen arbeidsprosess hensiktsmessig etter gitte standarder. Forkunnskapskrav: Emnet bygger på 1. og 2. studieår i studieprogrammet. 100 studiepoeng må være bestått fra 1. og 2. studieår. Læringsutbytte: Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Kunnskap: forklare hvordan prosjekter drives og hvordan fremdrift sikres gjøre rede for de ulike stegene i et utviklingsprosjekt og deres viktighet gjøre rede for oppbyggingen av sluttdokumentasjon forklare den valgte tekniske arkitektur og diskutere fordeler og ulemper med den Ferdigheter: lage prosjekt- og arbeidsplaner sette opp utviklings- og test miljøer utvikle og teste store dataprogrammer i grupper installere produksjonsversjon av systemet sette opp sluttdokumentasjon for prosjektet inneholdende både prosess-, produkt og brukerdokumentasjon Generell kompetanse: samarbeide om et større dataprosjekt som ender i et sluttprodukt inneholdende både dataprogrammer og dokumentasjon Bachelor i informasjonsteknologi studieåret Side 35