«Klimaklok transport i Bærum»

Transkript

1 «Klimaklok transport i Bærum» Temamøte for Formannskapet og Hovedutvalget for Miljø, idrett og kultur. Kort oppsummering av prosessveileder Jomar L Langeland, Civitas. Programmet med navn på innledere ligger som vedlegg. Presentasjonene er tilgjengelig på kommunens hjemmeside. 26. januar ble det siste av tre fagmøter for Formannskapet og MIK avholdt. Klimaklok transport stod på dagsorden og både utfordringer og mulige løsninger på klima- og mobilitetsutfordringen ble drøftet. Ikke minst var kollektivtransporten i fokus, med helt ferske erfaringer fra den siste ruteomleggingen for buss i Bærum. Transportsektoren står for de største utslippene Transport er den største enkeltkomponent når det gjelder klimagassutslipp i Norge med 31% av utslippene. Fra 1990 til 2015 økte utslippene fra transportsektoren med 25%. Innenfor transportsektoren er det personbiltrafikken som står for det største utslippet. De andre hovedkildene for klimagassutslipp fra transportsektoren er utslipp fra varebiler og tunge kjøretøy, utslipp fra innenriks sjøfart og fiske, andre mobile kilder og innenriks luftfart. Utslipp fra transportsektoren kan reduseres ved overgang til nullutslipps-teknologi (f eks elektriske kjøretøy), redusere transportomfanget eller gå over til andre transportmåter med lave utslipp. For at det skal bli mulig bør man legge bedre til rette for å gå, sykle og reise kollektivt. Kjøretøyteknologi kan redusere de direkte klimagassutslippene fra transportsektoren betydelig. Kjøretøyteknologi kan ikke løse transportens plassbehov og mobilitetsutfordringen (køer) det er det endret atferd som må gjøre. Bygging og drift av infrastruktur er i seg selv en betydelig kilde til klimagassutslipp (betong, stål, energibehov) å basere seg på arealkrevende teknologi er derfor lite klimavennlig. 1

2 Ansvaret i areal- og transportpolitikken er fragmentert Utfordringene for klimaklok transport blir ikke mindre av at ansvaret i areal- og transportpolitikken er fragmentert mellom offentlige og private aktører og mellom de offentlige aktørene staten, fylkeskommunene og kommunene. F eks har staten ansvar for jernbane, riksveger, flyplasser og overordnede rammer og retningslinjer for planlegging av arealbruk og transportsystemer. Fylkeskommunen har ansvar for fylkesveger og drift av lokal kollektivtransport, mens kommunene har ansvar for arealpolitikk, kommunale veger og parkeringspolitikk. Private og næringsliv har ansvar for parkeringsregulering på egen eiendom og mobilitetsløsninger i egen virksomhet. Å koordinere tiltakspakker for byområdene der alle aktører involveres er nødvendig om man skal lykkes med å nå samfunnsmål på transportområdet. De ulike offentlige aktørene kan samarbeide om å etablere bypakke for et byområde eller å etablere bymiljøavtale / byvekstavtale mellom lokale myndigheter (kommuner og fylkeskommune) og staten. I tillegg bør strategier som mobiliserer bidrag fra private og næringsliv være en del av en samlet transportstrategi. Arealbruk og transportsystem i Bærum Arthur Wøhni, kommunaldirektør samfunn i Bærum kommune og Thomas Tvedt, fylkesdirektør Samferdsel i Akershus fylkeskommune tegnet opp det store bildet om areal- og transportutvikling i Bærum. Den planlagte arealbruken i Bærum bygger på nasjonale forventninger og retningslinjer og på Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus: Vi må styre veksten inn mot kollektivknutepunktene. Det har vært et problem at for mange boliger i Akershus bygges der hvor det er et dårlig kollektivtilbud og samtidig langt å gå og sykle til daglige gjøremål. Statlige føringer og regionale planer går for å utvikle kompakte byer. Prioriterte områder i Bærum er Sandvika (regional by), Fornebu (lokal by), regionalt område for arbeidsplasskrevende virksomheter (Sandvika, Fornebu, Lysaker) og bybåndet (del av byggesonen med god kollektivdekning). I den regionale planen er målet er at 90% av veksten skal komme i prioriterte vekstområder. Erfaring viser at i perioden var det i Bærum kun 30% av boligbyggingen som skjedde i disse områdene som nå er prioriterte vekstområder. Kun 23% av boligene i denne perioden ble bygget innenfor gangavstand fra en banestasjon. I de senere år har denne trenden snudd. I 2014 var 66% av boligene bygget nær knutepunkter, i 2015 var 83% av boligene bygget nær knutepunkter i Bærum. De fleste utbyggingsområdene i Bærum kommunes nye forslag til arealdel er innenfor prioriterte områder i regional plan. Når det gjelder transport er klimagassutslipp og fremkommelighet i vegnettet to store utfordringer i Bærum. Vegnettet i Bærum er fullt, busser forsinkes på et tofelts fylkesvegnett. Skal vi da bygge ut dette nettet til fire felts veger eller skal vi begrense bilbruken? Den statlige og regionale politikken ønsker det siste; bygg tettere, begrens bilbruken og legg til rette for å gå, sykle og reise kollektivt. Bilen kan fortsatt brukes, men den må brukes smartere og kun når vi må bruke den. Bærum har 2

3 allerede 5 Oslo-rettede skinnegående kollektivsystemer; bane til Østerås, Kolsås, Bekkestua foruten flytog, regiontog og lokaltog. Konseptet for bussdrift er endret til nå i større grad å gå på tvers av de skinnegående systemene og slik at buss mater til banestasjoner. Innbyggere i Bærum får mer enn gjennomsnittet av Akershuskommuner (pr innbygger) til kollektivtransport. Potensialet for sykkelreiser ser ut til å være godt i Bærum, over innbyggere bor innenfor en 10 minutters sykkeltur til et lokalt senter med variert handel / service. Oslopakke 3 er vår bypakke, nå inngår denne i en bymiljøavtale med staten. Dette gir tilleggsfinansiering til viktige infrastrukturtiltak i Oslo og Akershus. Flere store infrastrukturtiltak i bypakken / bymiljøavtalen er i Bærum: E16, E18, Fornebubanen, Kolsåsbanen. Målet for bymiljøavtalen er at veksten i persontransporten skal tas med gange, sykkel og kollektiv. Mobilitetsutfordringen nasjonale mål og reisevaner i Bærum Alberte Ruud ved Strategienheten i Vegdirektoratet fortalte om nasjonale mål for transportutvikling og dagens reisevaner i Bærum. Det pågår en reisevaneundersøkelse for innbyggere i Bærum og resultatene som ble presentert var basert på de første 1000 intervjuene. Det skal gjennomføres ytterligere 1000 intervjuer, resultatene må derfor forstås som foreløpige: Bæringene reiser i gjennomsnitt 3,3 reiser pr dag, dette er omtrent som landsgjennomsnittet. Lengden på hver reise er i gjennomsnitt 13 km (landsgjennomsnittet er 14,5 km). 66% av reisene er interne reiser i Bærum, mens 34% er reiser fra/til Bærum. De fleste reiser foretas med bil (43% som fører), 22% av reisene foregår til fots, 22% med kollektivtransport, 9% som passasjer i bil og 3% med sykkel. Bilandelen (43%) er lavere enn landsgjennomsnittet (55%), men høyere enn bilandelen i Oslo (31%). Av de kommuneinterne reisene er ca halvparten med bil. Bil brukes også på korte turer, bilandelen er 40% også på reiser mellom 1-3 km. Det nasjonale målet er at veksten i persontransporten i byområdene skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange. Personbiltrafikken skal ha nullvekst. For å nå målet må det legges bedre til rette for å gå og sykle. Kollektivtransporten må konkurrere bedre med bilen på tid. Bussen må få bedre framkommelighet i vegnettet med kortere reisetid, få høyere frekvens og knutepunkter må bli bedre tilrettelagt. Arealbruken må bygge opp under kollektivtransporten, sykkel og gange. Bilregulerende tiltak må også til for å hindre vekst i personbiltrafikken; dvs trafikantbetaling / bompenger, parkeringspolitikk og trafikkregulering. En kombinasjon av tiltak gir best effekt. Personbilen er fremdeles viktig for å sikre mobilitet og overgang til elbiler har god klimaeffekt. Men bilen er fremdeles en miljø- og kapasitetsutfordring. Derfor viktig å fokusere på «lavthengende frukter». F eks kan flere korte reiser med bil erstattes med sykkel eller gange. 3

4 Moderne parkeringspolitikk som løsning på mobilitetsutfordringen Jomar Lygre Langeland, Civitas fortalte om erfaringer med å bruke parkeringspolitikk som virkemiddel for å nå mål for transport og for å skape mer attraktive og levende byer og tettsteder. Eksempler fra bl.a. Drammen, Gjøvik og Trondheim viser at parkeringspolitikk i stor grad kan påvirke reisevaner. For arbeidsreiser er tilgang på parkeringsplass den viktigste enkeltfaktor for valg av reisemiddel. Når lokalisering og parkeringsregulering benyttes samtidig som virkemiddel kan man få særlig god effekt også med god aksept blant ansatte for de nevnte virkemidler. F eks var redusert parkeringstilbud den viktigste årsak til at bilbruken sank fra 63% til 20% da Statens hus i Trondheim ble lokalisert til Midtbyen. Også bedre kollektivtilbud hadde betydning. Gratis parkeringstilbud kan medføre at man benytter bil også på korte turer, der man i stedet kunne ha gått eller syklet. En mild parkeringsavgift kan frigjøre parkeringskapasitet til de som virkelig trenger å bruke bil. Erfaringer fra Drammen viser at å regulere parkering i boliggater kan gi bedre boforhold for de bosatte og vanskeligere parkeringsforhold for innpendlere med bil. Det er altså et spørsmål om hvilke grupper man ønsker å prioritere for. Å sanere bort overflateparkering i sentrumsområder kan gi mer attraktive byrom. Overflateparkering kan erstattes med parkeringshus. Økte parkeringsavgifter kan bidra til bedre tilgjengelighet med bil for besøkende og handlende, og samtidig gjøre andre transportmidler enn bil mer attraktive for arbeidsreiser. Hvordan kan kollektivtilbudet løse mobilitetsutfordringen? Adm dir Bernt Reitan Jenssen i Ruter redegjorde for strategiene for kollektivsystemet og de ruteomlegginger som nå har skjedd i Bærum. Jenssen var ydmyk for at enkelte av endringene som var gjennomført nå, ikke var like optimale. Blant annet var det trolig ikke klokt å gjøre så mange endringer på en gang i buss-systemet. Samtidig står Ruter fast på hovedstrategien om at det i hovedsak er det skinnegående tilbudet som skal betjene Osloreiser og at busstilbudet i hovedtrekk skal gå på tvers av de skinnegående rutene og dermed i større grad betjene interne reiser i Bærum inkludert mating til stasjoner. Dette vil gi en bedre rollefordeling mellom de ulike kollektive transportmidler enn i dag. Utviklingstrekk viser at mens det har vært en stor vekst av kollektivreiser i Oslo og Akershus, så har dette i mindre grad vært tilfelle i Bærum. Det var derfor behov for å gjøre et nytt grep for kollektivtilbudet i Bærum og skape et bedre tilbud til flere med de samme ressursene. I praksis vil da noen også oppleve å få et dårligere tilbud enn de hadde før. Forhåpentligvis vil da desto flere begynne å reise kollektivt som følge av at de opplever å få et bedre kollektivtilbud. 4

5 Det er en utfordring å få fram bussen i vegnettet i Bærum. Buss må i større grad enn i dag prioriteres over bil. Ruter pekte på følgende strekninger spesielt: Bussprioritering i Vollsveien Bussprioritering i Sandviksveien Bussprioritering ved Gamle Drammensvei og Kveldsroveien Og ved å tilrettelegge for buss på vei: Grini næringspark: Holdeplass Fjerne trafikkøy for å kunne kjøre inn Skollerudveien. Snuplass for buss ved Lommedalen skole Oppgradering av terminaler og holdeplasser, bl.a Gulbrandslia Gang- og sykkelstier til holdeplasser og knutepunkter må vedlikeholdes Ruter jobber også med å forbedre andre støttesystemer for kollektivtilbudet, ikke minst brukergrensesnitt med kunder. Fremtidens kollektivtilbud er fleksibel, smart og utslippsfri. Kundene ønsker et integrert mobilitetstilbud som er lett forståelig og tilgjengelig. Å synliggjøre kollektivtilbudet er en kontinuerlig arbeidsoppgave. Hvordan kan sykkel løse mobilitetsutfordringen? Anders Hartmann, planarkitekt i Norconsult fortalte om hvordan man kan få flere til å sykle. Særlig viktig er det å utforme løsninger som gjør at folk føler seg trygge i trafikken. Men også framkommelighet, sikkerhet og tilgjengelighet er viktige stikkord for tilrettelegging for sykling. Det pågår arbeid med en ny plan for hovedsykkelveinettet i Bærum. For ofte må man i dag velge mellom trygghet og fremkommelighet. Hvilke fysiske løsninger må til? Eget areal for de som sykler Sykkelfelt Sykkelvei Rolig trafikk Lite biltrafikk Lav fartsgrense Trinnvise tiltak Enkle tiltak: Oppmerking og skilting. Mellomstore tiltak: Bygge om gangveier til sykkelvei med fortau. 5

6 Store tiltak: Nye sykkelveier og sykkelfelt i større reguleringsplaner. Siv Herikstad, kommunalsjef skole, Bærum kommune omfavnet klimapenelets råd om bilfrie soner rundt skoler i Bærum. Målet er trygge og bilfrie skoler. I arbeidet for å nå dette målet er følgende viktig: Voksne modeller holdninger og verdier ved sine handlinger: Gode tiltak skaper grunnlag for generasjon klimaklok. Foreldres kjøring er den største fare for barn og unge på skolevei. Målrettede tiltak hindrer trafikkskader og legger grunnlaget for trygg skolevei. Barn og unge som går/sykler til skolen er også et folkehelsetiltak. Skolene vil jobbe med trygge og bilfrie skoler i en prosess med: Elevrådene FAU med egne trafikkutvalg Samarbeidsutvalg (SU) Hvordan kan Smarte løsninger bidra til å løse mobilitetsutfordringen? Unni Larsen, daglig leder, SmartCity Bærum og Espen Strand Henriksen, daglig leder, HjemJobbHjem (Stavanger) viste hvordan smarte løsninger kan gjøre mobilitetsutfordringen litt mindre utfordrende. Eksempler fra Smart City Bærum: Parkeringssensorer kan gi bedre data og bedre informasjon til brukere om parkeringstilgjengelighet. Bærum bysykkelordning uten reklamefinansiering, vil gjøre sykkel til et mer tilgjengelig transportmiddel. Selvkjørende dagligvarebutikk på Fornebu bringer matvarer til deg. Beacons: Med utgangspunkt i Telenors ansatte og Ruter-pilot Forstå hvordan kundene flytter på seg og hvor fornøyd de er med reisen. Mobility Analytic Telenor og Ruter: Aggregert reisemønster beregnet ut fra hvordan mobiler kobler seg opp til basestasjoner rundt Oslo. HjemJobbHjem-programmet i Stavanger handler om å gjøre det lettere for ansatte å sette bilen hjemme, av og til. HjemJobbHjem er et verktøy for det offentlige til å løse framtidens mobilitetsutfordringer, være samlende og bygge kompetanse på tvers av kommuner og andre offentlige instanser, bli mer effektiv, komme i direkte dialog med reisende/ansatte og bedrifter, etc. Formål: Samarbeide med bedrifter for å gjøre det lettere for ansatte å sette bilen fra seg hjemme ved å knytte sammen kollektiv, sykkel og gåing. Alle ansatte som er del av programmet kan bruke Bysykkelen sine el-sykler gratis, de får månedsbillett på kollektivtransport for kr 500,- og blir del av 6

7 en 12 måneders aktivitetsplan med oppfølging av reisevaner og tiltak for å øke bruken av sykkel og kollektivtransport. Sett med bedriftenes øyne er HjemJobbHjem et verktøy for bedriften til å redusere sykefraværet og p-plasser, få mer effektive, produktive og kreative ansatte og oppfylle anbudskrav, miljøkrav og mobilitetsplaner, samt nå egne miljømål. Veien videre Bærum kommune vil arbeide videre med Klimaklok-programmet i I løpet av januar og februar avholdes 4 idémøter med innbyggerne. Senere vil det bli verksteder med både næringsliv og politikere om konkrete tiltak i en klimastrategi for Bærum kommune. 7

8 VEDLEGG: «Klimaklok transport i Bærum» Møte: 26. januar 2017 kl. 18:00 21:00 Sted: Kunnskapssenteret i Sandvika, Otto Sverdrups plass 4, 1337 Sandvika 18:00 Velkommen ved ordfører Lisbeth Hammer Krog, Bærum kommune Introduksjon til tema og dagens program, møteleder Jomar L. Langeland, Civitas 18:10 Arealbruk og transport i Bærum Det store bildet om arealutvikling i Bærum Arthur Wøhni, kommunaldirektør for samfunn Bærum kommune Det store bildet om transportsystemet i Bærum Thomas Tvedt, fylkesdirektør for samferdsel Akershus fylkeskommune 18:40 Mobilitet i Bærum utfordringsbildet Nasjonale mål for transport og reisevaner i Bærum Alberte Ruud, seniorrådgiver strategiseksjon, Statens Vegvesen Vegdirektoratet 19:05 Moderne parkeringspolitikk som bidrag til mobilitetsutfordringen Jomar L. Langeland, siviling, Civitas 19:30 Pause 19:45 Løsninger på mobilitetsutfordringen i Bærum Hvordan kan kollektivtilbudet løse mobilitetsutfordringen? Bernt Reitan Jenssen, adm.dir. Ruter AS Trine Holand, markedssjef, Ruter AS Robert Fjelltun, leder virksomhetsstyring, Ruter AS 20:10 Hvordan kan sykkel og gange løse mobilitetsutfordringen? Anders Hartmann, planarkitekt Norconsult AS Siv Herikstad, kommunalsjef skole, Bærum kommune 20:35 Smarte løsninger for bedre mobilitet Unni Larsen, daglig leder, SmartCity Bærum Espen Strand Henriksen, daglig leder, HjemJobbHjem (Stavanger) 20:55 Oppsummering og veien videre Møteleder Jomar L. Langeland, Civitas 21:00 Møtet avsluttes Det vil bli anledning til å stille spørsmål og komme med korte refleksjoner til innleggene. 8