KORFOR-rapport 2011/01

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "KORFOR-rapport 2011/01"

Transkript

1 Gunn-Vivian Eide Dobbelt så vanskelig? Doble diagnoser i doble systemer Spesialisthelsetjenestens behandling av pasienter med samtidige psykiske lidelser og ruslidelser. En sammenligning av 3 organisasjonsmodeller. KORFOR-rapport 2011/01

2

3 Innhold Dobbelt så vanskelig? Doble diagnoser i doble systemer FORORD...2 SAMMENDRAG INNLEDNING HENSIKTEN MED STUDIEN PROBLEMSTILLINGER METODE OG BEGREPSAVKLARING METODE BEGREPSAVKLARINGER POLITISKE OG ADMINISTRATIVE PREMISSER FOR BEHANDLINGSTILBUDET PREMISSENE FRA RUSREFORMEN ORGANISATORISK STATUS FOR BEHANDLINGSTILBUDET I NORGE ORGANISATORISKE KONSEKVENSER AV RUSREFORMEN ULIK ORGANISERING AV BEHANDLINGSTILBUDET FOR PASIENTER MED SAMTIDIGE PSYKISKE LIDELSER OG RUSLIDELSER MANGE PRIVATE RUSINSTITUSJONER, STORE REGIONALE FORSKJELLER EN GEOGRAFISK OVERSIKT RESULTATER ORGANISERING AV BEHANDLINGSTILBUDET PR 2008/ NØKKELTALL PR HISTORIE OG UTVIKLINGSTREKK FORSKJELLER OG LIKHETER MELLOM RUSFELTET OG PSYKIATRIEN DE VIKTIGSTE GEOGRAFISKE ULIKHETENE DISKUSJON STYRING OVENFRA, KONTAKT NEDENFRA ERFARINGER OM SAMARBEID OFFENTLIG VERSUS PRIVAT ORGANISERING STYRKEN I VESTFOLD-MODELLEN KILDER TIL INTEGRERT BEHANDLING FORTOLKNING OG KONKLUSJON LITTERATURLISTE VEDLEGG OVERSIKT OVER INFORMANTENE INTERVJUMAL INFORMASJONSBREV TIL INFORMANTENE Ansvarlig for rapporten: Lege i spesialisering Gunn-Vivian Eide, Helse Bergen HF, Psykiatrisk divisjon, Forskningsavdelingen.

4 Forord I artikkelen Psykiatriens ubudne gjester - fortsatt? (Tidsskriftet Psykiateren nr , side 27) refererer Per Vaglum fra en samtale med en yngre kollega som hadde fått sin første overlegejobb: - Hvorfor vil du jobbe akkurat der, spurte jeg. - Der slipper jeg misbrukere som pasienter. Tror jeg, da. - Men finnes det ikke rusmisbrukere alle steder i psykiatrien? - Jo. Men de som har rusproblemer, henviser vi jo oftest til rusbehandling et annet sted. - Du vil unngå dem. - Vi kan likevel ikke gjøre noe for dem. Dette lille utdraget fra en samtale er trolig nokså representativ for ruspasientenes stilling innen deler av spesialisthelsetjenesten. Samtidig har såkalte dobbeltdiagnoser og komorbide tilstander vært et tema lenge. Rusreformen fra 2004 har skapt et krav om tilnærming mellom rusfeltet og psykiatrien, og det ser ut til at det etter hvert har vokst frem en politisk og faglig konsensus om at pasienter med samtidige psykiske lidelser og ruslidelser i fremtiden skal tilbys en mest mulig integrert behandlingsmodell der begge lidelsene behandles samtidig og av samme behandler-team. Det er også et økende politisk krav om at ruspasientene skal få bedre behandling for sine sammensatte problemer og sykdommer. Denne rapporten er blitt til ut fra en klinisk erfaring om at behandlingssystemet vanligvis ikke legger til rette for integrert behandling av denne pasientgruppen. Pasientene fremstår ofte som uønsket eller skyves rundt i behandlingsapparatet. Denne erfaringen har ført til undersøkelsen av hvordan ulike organisasjonsmodeller i Norge fungerer for denne pasientgruppen. Rapporten er utarbeidet av lege Gunn-Vivian Eide som ledd i spesialisering innen psykiatri. I forbindelse med sitt forskningsår i 2008/09 gjorde Eide denne studien av organiseringen av spesialisthelsetjenesten for rusbehandling og spesialisthelsetjenesten for psykisk helsevern i Bergen, Trondheim og Vestfold. Til sammen 14 nøkkelpersoner i de tre geografiske områdene er intervjuet. Undersøkelsen presenterer og analyserer hvordan ledelsen i de to behandlingsfeltene ser på styrker og svakheter ved egen organisering. Den retter også oppmerksomheten mot mulighetene for å drive integrert behandling av pasienter med samtidige psykiske lidelser og ruslidelser. Informantene gir også bidrag til hvordan de mener man kan oppnå målsetningen om sammenheng i behandlingen av pasienter med rusproblemer og psykisk sykdom. Parallelt med utforming av denne rapporten har det mange steder pågått endringsprosesser innen psykiatri og rusbehandling, flere av informantene har viktige roller i denne prosessen. Disse endringene er omtalt i rapporten. Prosjektet er veiledet av forskningsleder Svanaug Fjær, International Research Institute of Stavanger (IRIS). Professor Brit Haver, Seksjon for psykiatri, Universitetet i Bergen, har vært veileder for metode, utvikling av intervjuguide og gjennomføringen av datainnsamlingen (informantintervjuene). Utarbeidelsen av rapporten er finansiert av Helse Bergen HF, Psykiatrisk divisjon. Publiseringen av rapporten er finansiert av KORFOR, Regionalt kompetansesenter for rusmiddelforskning i Helse Vest. 2

5 Takk til bidragsytere Jeg ønsker først og fremst å takke alle informantene for velvillig bruk av tid til denne studien, og for den store entusiasme alle mine spørsmål er blitt møtt med! Dernest en stor takk til mine veiledere Brit Haver og Svanaug Fjær. Uten deres langvarige og engasjerte veiledning, hadde dette prosjektet ikke latt seg gjennomføre! En spesiell takk også til alle de ansatte på Forskningsavdelingen, sekretær Maj Berntsen, overlegene psykiater Rune Kroken og psykiater Åsa Bjørndal, Poliklinikkleder i Psykiatrisk ungdomsteam psykologspesialist Mette Jentoft og de andre kollegene i PUT, samt til prosjektets grafiske konsulenter Hanne Kvilhaugsvik, Marte Berge Fjeldsbø og Ulvhild Eide og til korrekturleser Tormod Carlsen. Sist men ikke minst takk til min nye sjef; Lars Onsrud, som skjønte at jeg burde skrive ferdig denne rapporten før jeg kunne gjøre en fullgod jobb i Årstad allmennpsykiatriske poliklinikk. I løpet av prosjektperioden har jeg også vært i kontakt med en rekke fagfolk innen rusfeltet og psykiatrien som har kommet med viktige innspill og refleksjoner, takk for alle viktige bidrag og for den interesse og velvillighet prosjektet er blitt møtt med! Jeg håper rapporten kan bidra til videreutviklingen av sammenhengende og helhetlige tjenester for personer med sammensatte lidelser. Bergen, 5. mars 2011 Gunn-Vivian Eide 3

6 Sammendrag Bakgrunn Svært mange av pasientene innen psykisk helsevern har rusproblemer, og svært mange av pasientene innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling har psykiske lidelser. Det synes å være en faglig og politisk enighet om at disse pasientene bør få en mest mulig integrert behandling for begge problemstillingene, men mange rapporterer at disse pasientene stadig faller mellom stolene i hjelpeapparatet. Behandlingstilbudet for pasienter med samtidige psykiske lidelser og ruslidelser er svært ulikt organisert i Norges helseregioner og helseforetak. Blant annet er det ulike modeller for samarbeid og arbeidsfordeling mellom rusfeltet og psykiatrien. Videre er det en varierende andel av private aktører innen rusfeltet. Hensikten med denne studien har vært å belyse disse geografiske forskjeller i organiseringen, og undersøke om noen organisatoriske modeller er mer hensiktsmessig enn andre - særlig med tanke på mulighet for integrert behandling. Materiale og metode Det er i 2008 gjennomført semistrukturerte intervju av et strategisk utvalg av til sammen 14 nøkkelinformanter fra hhv psykiatrien og rusfeltet i tre ulikt organiserte geografiske områder; Bergensområdet, Trondheimsområdet og Vestfold. Forfatteren har undersøkt hvordan behandlingstilbudet for disse pasientene er organisert, og hvordan administrativ og klinisk ledelse vurderer organiseringen av behandlingstilbudet i sitt område. Resultater Organisering pr 2008/2009 I Bergensområdet er de fleste rusinstitusjonene private stiftelser som får sine ressurser direkte fra det regionale heleforetaket, Helse Vest RHF. Resten av behandlingstilbudet er hovedsakelig tilknyttet Psykiatrisk divisjon i Helse Bergen HF. I Vestfold er rusfeltet en del av det offentlige tilbudet innen psykisk helsevern, og Psykiatrien i Vestfold er et eget helseforetak direkte under Helse Sør-øst RHF. I Trondheimsområdet er det derimot et eget rusforetak for hele Helse Midt-Norge; Rusbehandling Midt-Norge HF. Både offentlige og private klinikker er tilknyttet rusforetaket. Divisjon psykisk helsevern ved St. Olav Hospital HF har også noe rusbehandling. Rus versus psykiatri I alle områdene påpekes det en kulturforskjell der psykiatrien jobber etter klokken, mens rusfeltet jobber etter kalenderen. Akuttansvaret i psykiatrien gir ofte en opplevelse av at man må ta i mot pasientene som kommer enten de passer inn eller ikke: Kravet til gjennomstrømning av pasienter gir også en opplevelse av at det ofte ikke er mulig å etablere tilstrekkelig oppfølging før ruspasienter skrives ut igjen. Informantene fra rusfeltet formidler en manglende anerkjennelse fra det øvrige helsevesenet og et manglende engasjement for 4

7 ruspasientene. Psykiatrien oppleves til dels som en trussel på grunn av størrelse, ressurser og status, men dette siste gjelder i liten grad for Vestfold. Geografiske ulikheter Informantene fra Vestfold fremstår som mest tilfreds med sin organisasjonsmodell. Informantene fra Trondheimsområdet er mer tilfredse enn informantene fra Bergensområdet. I Bergensområdet er forholdet mellom de offentlige og private aktørene til dels preget av konflikt. Blant informantene i rusfeltet fra Bergens- og Trondheimsområdet ønskes Midt- Norge modellen, hvor rusfeltet er organisert som et selvstendig fagfelt. Informantene fra psykiatrien i disse to områdene peker derimot på Vestfoldsmodellen, hvor rus er en del av psykiatrien. Alle informantene fra Vestfold peker på sin egen modell, og mener den kan videreutvikles i retning enda tettere integrering. Fortolkning Det trengs mer forskning og evaluering av de ulike organisasjonsmodellene som finnes for behandling av pasienter med samtidige psykisk lidelser og ruslidelser i Norge. Det er ønskelig at statlige myndigheter vurderer om det er grunnlag for å anbefale en organisasjonsmodell fremfor andre. Ut fra denne studien fremstår Vestfoldmodellen, der rus er en del av psykiatrien, som best egnet for å sikre integrert behandling og økt samarbeid mellom rusfeltet og psykiatrien. Midt- Norge modellen med eget rusforetak, fremstår som best egnet for å sikre samarbeid mellom private rusinstitusjoner og det offentlige helsevesenet. Dersom vi legger resultatene fra denne undersøkelsen til grunn, bør det uansett bør skje en omorganisering i Bergensområdet. Ingen av våre informanter forsvarer modellen fra Helse Bergen har i løpet av 2009 og 2010 startet en omorganisering knyttet til opprettelsen og oppbyggingen av Avdeling for Rusmedisin. Så langt ser denne omorganiseringen ut til å ha mest til felles med Midt-Norge modellen. Samtidig ser det ut til å være en prosess der det skjer en gradvis overføring av private rusinstitusjoner til det offentlige helsevesenet. 5

8 Dobbeltdiagnose er ikke en diagnose på pasienten, men en diagnose på systemet! Svein Dittmann, Vestfoldklinikken 1. Innledning Innenfor spesialisthelsetjenesten for psykisk helsevern, heretter omtalt som psykiatrien, er det en utbredt oppfatning at hjelpeapparatet ikke fungerer godt nok for pasienter med samtidige psykiske lidelser og ruslidelser. Mange gir uttrykk for at disse pasientene faller mellom stolene i hjelpeapparatet. Særlig høres kritiske røster fra ansatte i psykiatrien vedrørende mangelfull mulighet for øyeblikkelig hjelp ved rusinstitusjonene og manglende mulighet for integrert behandling av denne pasientgruppen. Samtidig er dette pasienter som ofte oppleves som upopulære innen psykiatrien. I de tilfellene der kompleksiteten i problematikken krever samtidig, integrert behandling av de psykiske lidelsene og rusmiddelavhengigheten, blir det lett en diskusjon mellom psykiatrien og de tverrfaglige spesialiserte tjenestene, hvor disse bør få sitt tilbud. Terje Lie og Sverre Nesvåg: Evaluering av rusreformen (IRIS 2006/227), side 124 Innen tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk (TSB), heretter omtalt som rusfeltet utrykkes det fra flere private aktører bekymring for at deres kompetanse ikke blir brukt i tilstrekkelig grad av det offentlige helsevesenet. Spesielt har situasjonen i Bergensområdet har vært preget av tautrekking rundt ansvaret for en pasientgruppe som mange mener ingen vil ha. Gjennomføringen av rusreformen i 2004 har ikke gitt en god avklaring av denne situasjonen. Det meldes at en både innen psykiatrien og somatikken har en tendens til å ville overføre rusmiddelmisbrukere så raskt som mulig til de spesialiserte rustiltakene. Terje Lie og Sverre Nesvåg: Evaluering av rusreformen (IRIS 2006/227), side 123 Høy forekomst av samtidig rusproblem og psykisk lidelse: I høringsutkastet for Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig rus- og psykisk lidelse ROP-lidelser refereres ulike studier på forekomst av samtidig rus- og psykisk lidelse: - I studier fra akuttpsykiatrien finner vi en forekomst av ruslidelser som varierer fra 20 % til 47 % (Hagen 1994, Vaaler et al. 2006, Øydna 2006) - Blant personer med alvorlig psykisk lidelse er livstidsforekomsten av rusmisbruk på mellom 40 % og 60 %. (Duke et al., 1994, Fowler et al., 1998, Mueser et al., 2000) - Pasienter som er til behandling i russektoren har en høy livstidsforekomst av særlig agorafobi (48 %), sosial fobi (47 %) og depresjon (44 %) (Landheim et al., 2002b). - Jo mer alvorlig ruslidelsen er, desto høyere er forekomsten av psykiske lidelser (Alonso et al., 2004, Kendler et al., 1995). - Personer med stoffmisbruk har en høyere forekomst av psykiske lidelser enn personer med alkohollidelse, henholdsvis 53 % og 37 % (Regier et al., 1990b). 6

9 1.1 Hensikten med studien De siste årene har det vært stor oppmerksomhet mot rusfeltet, både politisk, medisinsk, organisatorisk, økonomisk og forskningsmessig. Ruspasientene fikk pasientrettigheter i spesialisthelsetjenesten i forbindelse med rusreformen (2004). Dette var et viktig element i inkluderingen av rusbehandlingen i spesialisthelsetjenesten, men det er fortsatt organisatoriske utfordringer i mange helseforetak (HF) knyttet til å realisere denne rettigheten. Til nå synes implementeringen av rusreformen til å ha ført til et mer fragmentert og rigid tilbud, med mange brudd i behandlingsforløpene og mindre individuelt tilpasset behandling som resultat. Terje Lie og Sverre Nesvåg: Evaluering av rusreformen (IRIS 2006/227), side 19 og side 136 Denne rapporten presenterer en studie av spesialisthelsetjenestens organisering av fagfeltene rus og psykiatri i Bergen, Vestfold og Trondheim. Områdene er representert ved henholdsvis Helse Bergen HF og Bergensklinikkene i Bergensregionen, Psykiatrien i Vestfold HF i Vestfold, og i Trondheimsområdet ved St. Olavs Hospital HF og Rusbehandling Midt-Norge HF. Områdene er valgt fordi rusbehandlingen er ulikt organisert, og de regionale helseforetakene(rhf) - hhv Helse Vest RHF, Helse Sør-Øst RHF og Helse Midt-Norge RHF - samhandler med rusfeltet på ulike måter i disse områdene. Målsetningen med studien er å få mer kunnskap om hvordan nøkkelaktører fra ledelsessjiktet i spesialisthelsetjenesten for rus og psykiatri, i geografiske områder med ulik organisering, vurderer de organisatoriske forutsetningene for god integrert behandling av pasienter med samtidig rus- og psykisk lidelse. Hensikten er å belyse hva som kan være aktuelle organisatoriske strategier for å sikre god spesialistbehandling for denne pasientgruppen. Gjennom å kontrastere og sammenligne vurderinger fra tre ulike geografiske områder ser vi på fordeler og ulemper med ulike organisasjonsmodeller. Det foreligger foreløpig ikke anbefalinger fra staten vedrørende valg av organisasjonsmodell for fagfeltene rus og psykiatri, og studien søker å utforske om det er grunnlag for å gi slike anbefalinger. 1.2 Problemstillinger Denne studien har både en spesifikt faglig og en strategisk problemstilling: Faglig: Hva er de organisatoriske og faglige kildene til bedre og mer integrert behandling for pasienter som har behov for behandling fra både psykiatrisk spesialisthelsetjeneste og tverrfaglig spesialisert rusbehandling? Strategisk: Hvordan kan innsikter og erfaringer fra Bergensområdet, Vestfold og Trondheimsområdet bidra organisatorisk til å gjøre det mindre vanskelig å ivareta personer med samtidig psykisk lidelse og ruslidelse? Hvordan videreutvikle spesialistbehandlingen for å ivareta disse pasientene bedre? 7

10 2. Metode og begrepsavklaring 2.1 Metode Dette er en studie som hovedsakelig benytter semistrukturerte intervjuer med nøkkelpersonell som datakilde. I tillegg benytter vi dokumentasjon fra media, offentlige publikasjoner og nettsider, forskningsrapporter, informasjonsmateriell og rapporter fra de ulike foretak og institusjoner i de tre geografiske områdene, samt fra lærebøker og annen faglitteratur. Intervjuguiden ble utarbeidet våren Det ble lagt opp til et bredt anlagt intervju som dekket både faglige, organisatoriske og visse mer politiske problemstillinger. Undersøkelsen bygger på en eksplorerende, induktiv strategi der målesetningen er å samle relativt nøytral informasjon samtidig som det avdekkes konfliktlinjer. Intervjumalen ble revidert etter at de fire første intervjuene var gjennomført, endringene representerte hovedsakelig en forenkling og innstramming. Det vises for øvrig til vedlegg for innholdet i intervjumalen. Et strategisk utvalg av til sammen 15 nøkkelinformanter fra de tre geografiske områder ble forespurt om de ville la seg intervjue. De tre områdene ble representert ved administrativ leder og klinikkleder/fagsjef fra både psykiatrien og fra rusfeltet. Ettersom de tre områdene er ulikt organisert, har det ikke vært mulig å finne helt tilsvarende informanter, men så langt som mulig er det valgt informanter med lik status og oppgaver. Samtlige av de 15 forespurte informanter takket ja til å delta. Intervjuene ble gjennomført i løpet av sommeren og høsten Forfatteren reiste til informantenes arbeidssteder og intervjuet den enkelte der. Intervjuene er skrevet ut og sendt hver enkelt informant til gjennomlesning, retting av feil og godkjennelse. Samtlige 15 informanter godkjente intervjuene. Et foreløpig utkast av rapporten ble sendt informantene i juli 2010, og det kom da inn mange nyttige innspill og tilbakemeldinger som bidro til kvalitetssikring av rapporten. Dette er en type intervju der det er vanskelig å anonymisere, og informantene er inneforstått med at navnene deres vil bli publisert. Ved bruk av direkte sitater er det innhentet tillatelse fra informanten. En informant trakk seg fra studien 2. august

11 2.2 Begrepsavklaringer Psykisk helsevern Spesialisthelsetjenesten for psykiatri, omtales her oftest som psykiatrien. Tverrfaglig spesialisert behandling (TSB) Tverrfaglig spesialisert rusbehandling, omtales her oftest som rusfeltet. Integrert behandling I boken Integrert behandling av rusproblemer og psykiske lidelser (Universitetsforlaget 2006) defineres dette som samtidig behandling av psykiske lidelse og ruslidelse i samme team eller gruppe behandlere og i samme behandlingsprogram. Dette står i motsetning både til sekvensiell behandling der rusproblemet behandles først og deretter det psykiske problemet, og til parallell behandling der to team behandler hver sin del av problemet samtidig. Dobbeltdiagnose 1 Helsedirektoratets definisjon: Personer med samtidig alvorlig psykisk lidelse og ruslidelse fra ca 15 år og oppover. Helsedirektoratets definisjon av alvorlig psykisk lidelse : Med alvorlig psykisk lidelse oppfattes i denne sammenheng følgende 2 : Schizofreni og schizofrenilignende psykoser, bipolare lidelser, alvorlige depresjoner og gjentagende langvarige rusutløste psykoser. Også alvorlige personlighetsforstyrrelser som schizoide, paranoide, dyssosiale og emosjonelt ustabile regnes med, i tillegg til alvorlige atferdsforstyrrelser hos ungdom. Enkelte andre diagnosegrupper kan være aktuelle dersom lidelsen gir et betydelig funksjonstap f. eks personer med vedvarende angstlidelse som er til stede uavhengig av rusmiddelmisbruket. Helsedirektoratets definisjon av ruslidelse : Med ruslidelse forstås avhengighet, langvarig skadelig bruk eller misbruk av rusmidler med unntak av tobakk 3. Vi vil bruke begrepene ruslidelse og rusmisbruk om hverandre når vi diskuterer problemer i forbindelse med bruk av rusmidler. Begge begrepene omfatter både medisinske og sosiale konsekvenser av rusmisbruk/ruslidelse. 1 Dobbeltdiagnose er først og fremst et systemrelatert begrep for å beskrive personer med en alvorlig psykisk lidelse som også har en ruslidelse. Et videre begrep er komorbid tilstand eller personer med alvorlig psykisk lidelse og ruslidelse. 2 I diagnosesystemet ICD-10 innebærer dette kode F20 til F 29, F30, F31, F32.2, F32.3, F33.2, F33.3, F 60.0 til F 60.3, F91, F92. 3 ICD-10 kode F10 til F19 med unntak av F17, samt substance abuse i DSM-IV. 9

12 Pasienter med samtidige psykiske lidelser og ruslidelser Med dette mener vi alle pasienter med psykiske lidelser fra diagnosesystemet som brukes i Norge; ICD-10, kapittel V (F) som samtidig har en ruslidelse (se over). Dobbeltdiagnose sier ikke noe om hvilke sykdomskategorier som omtales. Dessuten er det flere ulike definisjoner av begrepet. Vi velger i denne rapporten i stedet å bruke det noe videre begrepet samtidige psykiske lidelser og ruslidelser Dette både for å unngå forvirring og for ikke å ekskludere pasienter med vanlige psykiske lidelser som f. eks depresjon og angst. I den siste tid er begrepet ROP-pasienter (Rus Og Psykiatri) dukket opp, dette begrepet oppfattes av oss som nokså tilsvarende. Helsedirektoratet nevner særlig alvorlige angstlidelser, ADHD, spiseforstyrrelser og andre alvorlige personlighetsforstyrrelser som nye diagnoser som nå skal regnes med i tillegg til de mer klassiske dobbeltdiagnosene. I denne rapporten har vi imidlertid ikke brukt alvorlighetsgrad som et kriterie. 10

13 3. Politiske og administrative premisser for behandlingstilbudet 3.1 Premissene fra Rusreformen Rusreformen trådte i kraft , og hadde bl.a. som mål å bedre rusmiddelmisbrukeres tilgang på psykiatriske og somatiske helsetjenester, et bedre og mer helhetlig tjenestetilbud og individuelt tilpasset behandling (Det kongelige helsedepartementet: Rundskriv 1-8/2004, Rusreformen pasientrettigheter og endringer i spesialisthelsetjenesteloven.) Både TSB og psykisk helsevern har store pasientgrupper med samtidige psykiske lidelser og ruslidelser. Dette oppleves som komplekse sykdomsbilder og en rekke offentlige dokumenter legger premisser for arbeidet med pasienter med samtidige psykiske lidelser og ruslidelser. Mange rusmiddelmisbrukere har til dels omfattende psykiske lidelser ved siden av sitt rusmiddelproblem. Mennesker med behov for behandling både for rusmiddelmisbruk og psykisk lidelse må gis tilbud om dette innenfor en helhetlig og samordnet ramme. Arbeids- og sosialdepartementet: regjeringens handlingsplan mot rusmiddelproblemer , side 12 St.prp.nr. 1 ( ) peker på behovet for bedre samhandling og samtidighet i behandling av pasienter med dobbeldiagnose. Målet er at pasienter med en samtidig psykisk lidelse og ruslidelse skal få helhetlige og sammenhengende tjenester. (Rapport fra Kunnskapssenteret nr : Dobbeltdiagnose alvorlig psykisk lidelse og ruslidelse, del 2) Fordeling av pasienter mellom psykiatrien og rusfeltet I forbindelse med forarbeidet for rusreformen ble det lagt føringer fra Stortinget allerede på slutten av 90-tallet om hvordan disse pasientene skulle fordeles innen spesialisthelsetjenesten. 1. Psykiatriske pasienter som i perioder misbruker alkohol eller narkotika er psykiatriens ansvar. 2. Rusmiddelmisbrukere som plages av psykiatriske symptom, særlig angst og depresjon, er rusmiddelomsorgens ansvar (senere TSB, red. anmerkning) 3. Pasienter med alvorlige psykiske lidelser (som schizofreni, affektiv sinnslidelse eller alvorlige personlighetsforstyrrelse), og en samtidig vedvarende alvorlig rusmiddelmisbruk omtales ofte som dobbeltdiagnose-pasienter er psykiatriens ansvar. Stortingsmelding nr 25 ( ) Åpenhet og helhet. Om psykiske lidelser og tjenestetilbudene, kapittel 5.2 Rusmiddelmisbrukere 11

14 Ansvarsplasseringen kan oppsummeres slik: Psykisk lidelse Alvorlig psykisk lidelse Moderat psykisk lidelse Moderat psykisk lidelse Ruslidelse Alvorlig ruslidelse, og mindre alvorlig ruslidelse Mindre alvorlig ruslidelse Alvorlig ruslidelse Ansvar Psykisk helsevern Psykisk helsevern TSB Kilde: Nasjonal strategigruppe II, arbeidsgruppe 5. Tverrfaglig spesialisert rusbehandling, september 2010, side 7-8. Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig rus- og psykisk lidelse ROP-lidelser Retningslinjen fra Helsedirektoratet ble sendt ut på høring i november 2010 med høringsfrist 28. februar Den omhandler kunnskap om samtidige psykiske lidelser og ruslidelse, kunnskap om vurderingsprosessen; identifisering/utredning og diagnostisering, anbefalt behandling og oppfølging samt ansvarsplassering. Det er et definert mål at alle tjenesteytere skal ha god kunnskap om begge tilstander og at den psykiske lidelsen og ruslidelsen skal behandles helhetlig. Ansvarsfordelingen fra Stortingsmelding nr 25 videreføres, men det understrekes at uenighet om ansvarsforhold ikke må føre til at pasienter ikke får et godt tilbud om utredning og behandling. Derfor foreslår Helsedirektoratet at det skal skje en samordning av vurderinger og inntak mellom enheter i psykisk helsevern og TSB. Det fokuseres på at ROP-pasienter skal få et samordnet og integrert behandlingstilbud og at eksisterende behandlingsrelasjoner ikke uten videre skal brytes. Det åpnes også for at alvorlig psykisk lidelse som er stabilisert kan behandles innen TSB i nært samarbeid med psykisk helsevern. På samme måte bør psykisk helsevern ha kompetanse til å utrede og behandle pasienter med ulike ruslidelser. Retningslinjen trekker frem at det alltid vil finnes gråsoner der det er vanskelig å peke eksakt på den ansvarlige innstans, særlig pasienter med mindre alvorlig psykisk lidelse og mindre alvorlig ruslidelse blir ofte kasteballer mellom systemene. Det slås derfor fast at for pasienter med mindre alvorlige psykiske lidelser og mindre alvorlige ruslidelser kan ansvaret ligge enten i TSB eller i psykisk helsevern. Dersom ruslidelsen dominerer, ligger hovedansvaret vanligvis i TSB, i motsatt fall i psykisk helsevern. Pasientens ønske skal også ha betydning i denne sammenheng. Nasjonal faglig retningslinje for ROP-lidelser, anbefaling 25: Samtidige lidelser forutsetter samtidig behandling og behandlingen av ROP-lidelser skal foregå integrert etter en samlet plan. Stoltenbergutvalget Stoltenbergutvalget la frem sin Rapport om narkotika , og rapporten er nå på høring. I kapittelet Rus og psykiske lidelser trekkes det frem at mange narkotikaavhengige har psykiske lidelser, og flere mennesker med psykiske problemer strever med rusmisbruk. Flere har kommentert for utvalget at personer med samtidige problemer (dobbeldiagnoser) blir skjøvet frem og tilbake mellom tjenester innen rus og psykisk helse uten å få tilstrekkelig hjelp. Innspill til utvalget tyder på at det er behov en klarere oppgavefordeling mellom rusfeltet og psykisk helse. 12

15 Dette leder frem til forslag nr 17: Sikre tydelig ansvars- og arbeidsdeling mellom psykisk helse og rusfeltet. Stoltenbergutvalget: Rapport om narkotika, side 34 Nasjonal strategigruppe II I september 2010 ble rapport fra Arbeidsgruppe 5 i Nasjonal strategigruppe II, Tverrfaglig spesialisert rusbehandling, lagt frem. Der påpekes det bl.a. at det er mangler knyttet til systematisk utredning av ruslidelse og psykisk lidelse, tilbudet om integrert behandling er begrenset og samarbeidet rundt disse pasientene er lite utviklet. Anbefaling 1 i denne rapporten lyder: Helhetlige pasientforløp og integrert behandling: Det bør utarbeides forpliktende og effektive samhandlingsrutiner mellom somatikk, psykisk helsevern og TSB for å sikre og utvikle integrert og helhetlig behandling for pasienter med sammensatte lidelser. Tjenestestrukturen og organiseringen innen TSB bør i større grad legge til rette for helhetlige pasientforløp. Nasjonal strategigruppe II. Arbeidsgruppe 5. Tverrfaglig spesialisert rusbehandling, september 2010, side 8-9 Utvikling av akutt-tilbud innen rusfeltet Det arbeides også med å etablere Akutt-tilbud innen TSB. Dette er definert som tiltak som kan strekke seg over timer, dager og noen uker. (Helsedirektoratets vurderingsveileder for TSB s. 66). En nasjonal arbeidsgruppe har våren 2010 definert følgende kriterier for akutt TSB: - at pasienten fyller en eller flere ICD 10 diagnose F10- F19 - at pasienten ikke allerede mottar eller kan motta adekvat helsehjelp Merk: 1. Der hvor det er en samtidig alvorlig psykisk lidelse vil en slik diagnose ha forrang og pasienten skal vurderes med hensyn til behandlingsbehov innen psykisk helsevern. 2. Pasienter med høy suicidal risiko skal vurderes i psykisk helsevern. 3. Ved akutt somatisk sykdom skal pasienten vurderes med hensyn til behandlingsbehov i somatisk helsetjeneste selv om tilstanden skyldes bruk av rusmidler. TSB har fortsatt ansvar for behandling av rusmiddelproblematikken. Behov for akuttintervensjon i TSB er til stede når: - pasienten er gravid - rusmiddelinntaket utgjør en umiddelbar fare for pasientens liv og helse - rusmiddelinntaket er opphørt eller endret og det er fare for alvorlige abstinensreaksjoner - rusmiddelinntaket medfører akutt risiko for atferdsendringer med fare for eget eller andres liv og helse - rusmiddelinntaket kan føre til akutt fare for alvorlige relasjonsbrudd, sosiale konsekvenser eller funksjonsfall. Kilde: Rus Midt, grunnlagsdokument

16 Andre viktige fremtidsperspektiver Samhandlingsreformen vil berøre organiseringen av både rusfeltet og psykiatrien, og det erkjennes at disse pasientene har et stort behov for samhandling både mellom forvaltningsnivåene og internt i spesialisthelsetjenesten. Det pågår for tiden både faglige og politiske debatter om utviklingen av behandlingstilbudet for pasienter med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse. Flere helseregioner ser på hvordan denne behandlingen skal organiseres for å oppnå bedre og mer sammenhengende tjenester til disse pasientene. Det har innenfor dette feltet tradisjonelt vært en oppsplitting i to tjenester, rus og psykiatri, og ansvarsfordelingen knyttet til hvilke tjenester pasienter med rus- og psykiske lidelser tilhører har vært noe uklar. Det hevdes imidlertid at de to tjenestetilbudene er i ferd med å nærme seg hverandre og i større grad behandler pasienter med både ruslidelse og samtidig psykisk lidelse. (Kunnskapssenteret; Dobbeltdiagnose alvorlig psykisk lidelse og ruslidelse, del 2) Et viktig tema er også hvordan man kan sikre god kompetanseoppbygging for de aktuelle behandlerne og innen de ulike behandlingssystemene. Det er et uttalt nasjonalt mål og styrke kompetansen innen behandling av pasienter med ruslidelse, både med og uten tilleggsdiagnose innen psykiatri og/eller somatikk. I USA kan man oppnå formell kompetanse som dobbeltdiagnosespesialist, I Norge finnes det ulike tilbud, bla via Senter for psykoterapi og psykososial rehabilitering ved psykoser (SEPREP) der bl.a. psykologer, leger, sosionomer og sykepleiere kan øke sin kompetanse om dobbeltdiagnoser. Både psykologer og sosionomer kan spesialisere seg innen rusfeltet, men foreløpig har det ikke vært noen slik mulighet for leger. Det er heller ikke krav om erfaring fra rusbehandling for å bli psykiater, men arbeid på rusinstitusjoner og poliklinikker som er godkjent som tellende tjeneste innen psykiatri kan inngå som en del av spesialiseringen. På den norske legeforeningens landsstyremøte i juni 2009, ble forslaget om opprettelse av en ny spesialitet i rus- og avhengighetsmedisin vedtatt, og landsstyret anbefaler overfor Helsedirektoratet/Helse- og omsorgsdepartementet at en slik spesialitet opprettes. Denne saken ligger nå i Helsedirektoratet for videre avklaring. 14

17 4. Organisatorisk status for behandlingstilbudet i Norge 4.1 Organisatoriske konsekvenser av rusreformen I 2004 overtok Staten, ved de regionale helseforetakene, ansvaret for spesialisthelsetjenester for personer med ruslidelser (Ot.prp. nr ). Rusreformen førte til opprettelse av tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk (TSB), men innebar også endringer for psykiatrien; bla at ruspoliklinikker eller team for ruslidelser skulle organiseres som en del av de distriktspsykiatriske sentrene (DPS) innen spesialisthelsetjenesten. DPSene fikk altså et tilleggsansvar for å behandle pasienter med psykiske lidelser og ruslidelser. Både rusfeltet og psykiatrien fikk nye utfordringer i Undersøkelser indikerer at kvaliteten på den psykiatriske behandlingen er dårligere i rustiltakene enn innen psykisk helsevern. Tilsvarende indikerer data at kvaliteten på rusbehandlingen er bedre ved rustiltakene enn i psykisk helsevern. Kunnskapssenteret; Dobbeltdiagnose alvorlig psykisk lidelse og ruslidelse, del 2, side Ulik organisering av behandlingstilbudet for pasienter med samtidige psykiske lidelser og ruslidelser Rusreformen legger ingen føringer på hvordan de regionale helseforetakene skal organisere det ansvaret de overtok fra fylkeskommunene (Ot.prp. nr 3, ). Dette har ført til at Det er variasjon mellom de 4 regionale helseforetakene når det gjelder innholdet i og organiseringen av behandlingstilbudet (Kunnskapssenteret; Dobbeltdiagnose alvorlig psykisk lidelse og ruslidelse, del 2). Det tas ulike regionale og praktiske hensyn, og det er ulike synspunkter på hva som er den beste organisasjonsmodellen for rusfeltet. (Alver, Øyvind Omholt med flere, Rusreformen noen grunnlagsdata om organisering og finansiering, SIRUS Rapport nr. 2/2004) Landets kommuner er i henhold til Lov om sosiale tjenester og Lov om kommunehelsetjenesten pålagt hjelpe- og behandlingsansvar for personer med ruslidelser og psykiske lidelser. Noen byer og kommuner har etablert spesialiserte lavterskeltilbud som følger opp personer med dobbeldiagnoser, gjerne i nært samarbeid med spesialisthelsetjenesten. (Kunnskapssenteret; Dobbeltdiagnose alvorlig psykisk lidelse og ruslidelse, del 2) 15

18 4.3 Mange private rusinstitusjoner, store regionale forskjeller Det er store regionale forskjell når det gjelder andelen private og offentlige rusinstitusjoner, særlig Helse Vest skiller seg ut med lav egenproduksjon av døgnplasser innen rusbehandling. Dessuten er det svært forskjellig hvordan de private institusjonene finansieres; f. eks. egenbetaling fra pasienter, kommunal finansiering eller spesialisthelsetjenesten kjøper plasser i institusjonene (via driftsavtale eller kjøpsavtale). Ulik regional praksis kan medføre at en kjøpsavtale i en region kan bli klassifisert som driftsavtale i annen region. (Samdata: Sektorrapport for rusbehandling 2008) Innenfor den tradisjonelle alkoholistomsorgen og innen langtidstiltakene rettet mot yngre misbrukere med et illegalt rusmiddelmisbruk, var det langt flere privat eide tiltak med avtale med fylkeskommunene, enn offentlig eide tiltak. Det var disse tiltakene de statlige helseforetakene skulle inngå avtaler med i forbindelse med reformen. Terje Lie og Sverre Nesvåg: Evaluering av rusreformen (IRIS 2006/227), side 126 Ved overgangen til rusreformen i 2004 ble det gjort ulike regionale avtaler med en rekke private aktører på rusfeltet, og det pågår stadig et utviklingsarbeid for å finne form og innhold i det offentlige helsevesenets avtaler med private helsetjenester. Terje Lie og Sverre Nesvåg trekker frem at noen aktører, og da mest de små, fortsetter som enkeltvirksomheter med enkeltvise avtaler med RHFene. Noen av de store aktørene med mange virksomheter, har tilpasset seg situasjonen etter rusreformen og laget regionale organisasjoner som kan opptre samlet overfor hvert sitt RHF. Lie og Nesvåg peker også på det problematiske i at avtalene inngås med de regionale helseforetakene, mens den daglige samhandlingen skal skje med de lokale helseforetakene. En spesiell utfordring som er stadig like aktuell tre år etter at rusreformen trådte i kraft, er det problematiske skillet mellom hvem som er de private aktørenes avtalepartner og hvem som er deres viktigste samarbeidspartnere. Terje Lie og Sverre Nesvåg: Evaluering av rusreformen (IRIS 2006/227), side En geografisk oversikt Norge er delt inn i 4 regionale helseforetak (RHF). Følgende kortfattede presentasjon av organisering av spesialisthelsetjenesten innen rus og psykiatri er basert på statlige nettsider, Alver, Øyvind Omholt med flere, Rusreformen noen grunnlagsdata om organisering og finansiering, SIRUS Rapport nr. 2/2004 og de to Samdata-rapportene; Sektorrapport rusbehandling 2008 og Nøkkeltall for spesialisthelsetjenesten I tillegg er det sitert fra Terje Lie og Sverre Nesvåg: Evaluering av rusreformen (IRIS 2006/227). I neste kapittel er det en mer utdypende presentasjon av de tre områdene denne rapporten omhandler. 16

19 Helse Sør-Øst RHF Da rusreformen startet opp i 2004 var det to regionale helseforetak i dette området; Helse Sør RHF og Helse Øst RHF. Helse Øst RHF valgte å legge kjøp av behandlingstilbud for rusmiddelavhengige ut på anbud allerede i juni De valgte også å la organiseringen følge de lokale helseforetakene etter geografisk tilknytning, med unntak av Oslo og Follo der alle behandlingsinstitusjonene for ruspasienter ble organisert under Aker Universitetssykehus HF. Dette er nå videreført ved Oslo universitetssykehus, Aker med et Senter for rus- og avhengighetsbehandling som har ansvar for tverrfaglig spesialisert rusbehandling i Oslo og Follo. Ved opprettelsen hadde avdelingen status som egen klinikk, senteret ble pr. 1. januar 2010 del av den nyopprettede Klinikk psykisk helse og avhengighet. I Helse Øst hadde avtaler blitt inngått etter anbud og formaliserte forhandlinger. Hele dialogen hadde et formelt preg. De private aktørene som hadde inngått avtaler opplevde forholdene som greie og forutsigbare. Det store antallet private aktører bidro trolig til den formelle formen for dialog. Terje Lie og Sverre Nesvåg: Evaluering av rusreformen (IRIS 2006/227), side 127 Helse Vest RHF I Helse Vest RHF er det 4 lokale kliniske helseforetak. I 3 av dem utføres tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelbrukere av både spesialisthelsetjenesten for psykiatri og av TSB via både offentlige rusinstitusjoner og en rekke private institusjoner. I det siste av de 4 lokale foretakene, Helse Førde HF er det psykisk helsevern alene som har ansvar for tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelbrukere. Helse Midt-Norge RHF Helse Midt-Norge RHF er det eneste regionale helseforetaket der rusbehandling er organisert i et eget helseforetak. Helse Midt-Norge RHF består av 5 kliniske lokale helseforetak, og ett av disse er Rusbehandling Midt-Norge HF - 3 private og 5 offentlige rusklinikker er tilknyttet helseforetaket. Dette foretaket dekker hele det geografiske området for helse Midt-Norge. I de øvrige 4 helseforetakene som deler område mellom seg geografisk tilbyr Psykisk Helsevern i tillegg poliklinisk behandling for ruspasienter. I Helse Nord-Trøndelag HF er det også etablert en Avdeling for rusrelatert psykiatri (ARP) som gir spesialisert behandling til ungdom og voksne med rusmiddelrelaterte problemer, ofte i kombinasjon med psykiatriske problemer. I Helse Midt-Norge var og er dialogen tett med det særskilte rusforetaket. Det er heller ikke så mange private aktører, så avtaleforhold og dialog lar seg lettere følge opp. Terje Lie og Sverre Nesvåg: Evaluering av rusreformen (IRIS 2006/227), side 127 Helse Nord RHF Helse Nord RHF består av 4 kliniske lokale helseforetak. Psykisk helsevern tilbyr poliklinisk behandling for ruspasienter i samtlige av disse 4 foretakene. I tillegg er egne offentlige rusinstitusjoner tilknyttet hhv Universitetssykehuset i Nord-Norge HF og Helse Finnmark HF. I tillegg er det 3 private rusinstitusjoner som forvaltes av det regionale helseforetaket, Helse Nord RHF. Det var før 2004 en offentlig rusbehandlingsinstitusjon i hvert av de nordlige fylkene, og disse ble i forbindelse med rusreformen organisert under det helseforetaket de geografisk tilhørte. Det var imidlertid utredet ulike organisasjonsmodeller, modellen med eget rusforetak ble avvist bl.a. pga frykt for at en slik organisering ville virke stigmatiserende på rusfeltet. I Helse Nord er det ikke så mange private aktører, men avtaleforhold og dialog oppleves som ryddige og avklarte. Terje Lie og Sverre Nesvåg: Evaluering av rusreformen (IRIS 2006/227), side

20 5. Resultater I analysen av intervjumaterialet har vi særlig sett på graden av sammenfall eller konflikt mellom informantene på de ulike institusjonene innen samme geografiske område, så vel som mellom de ulike geografiske områdene. 5.1 Organisering av behandlingstilbudet pr 2008/2009 Presentasjon av fakta og organisasjonsmodell i de tre utvalgte områdene, samt noen momenter om hvordan organiseringen har utviklet seg Helse Vest/Bergensområdet Helse Vest RHF finansierer hovedsakelig psykisk helsevern via de lokale offentlige helseforetakene og tverrfaglig spesialisert rusbehandling via driftsavtaler med en rekke private rusinstitusjoner. Men det er unntak fra denne regelen både innen rusfeltet og innen psykiatrien. Hovedadministrasjonen til det regionale Helseforetaket sitter i Stavanger. Psykiatri Helse Bergen HF er et av fem lokale helseforetak på Vestlandet som eies av Helse Vest RHF. Helse Bergen HF tilbyr sykehustjenester til befolkningen i Bergen og omegnskommunene, inkludert Nordhordland og deler av Hardanger/Voss-regionen. Psykiatrisk divisjon, er en del av Helse Bergen HF - på linje med de øvrige avdelingene og klinikkene på Haukeland Universitetssykehus. Psykiatrisk divisjon består av 7 klinikker, bla Psykiatrisk klinikk og Distriktpsykiatriske sentre (DPS). I psykiatrisk klinikk, avdeling psykose er det en post for behandling av dobbeltdiagnoser (M1). Psykiatrisk akuttmottak (PAM) er også en del av psykiatrisk klinikk. I Kronstad DPS var det i enheter som er rettet mot pasienter med rusproblemer; Floenkollektivet, Floen dagavdeling og Psykiatrisk ungdomsteam (PUT). Selv om de er organisert under Kronstad DPS, har de større deler av regionen som opptaksområde. Et interessant fenomen er at det også er psykiatrisk ungdomsteam (PUT) ved Bergensklinikkene. PUT, Helse Bergen og PUT, Bergensklinikkene dekker hver sitt geografiske område. Til tross for at det ene ungdomsteamet er en del av det offentlige helsevesenet, og det andre en del av en privat stiftelse, er det etablert et godt faglig samarbeid mellom dem med jevnlige fellesmøter. Rusfeltet Rusmedisinsk team var opprinnelig tilknyttet Medisinsk avdeling på Haukeland Universitetssykehus, men ble omorganisert til egen avdeling i Helse Bergen HF: Avdeling for rusmedisin. Fra og med har denne avdelingen hatt ansvaret for å koordinere inntaket til rustjenester i Helse Bergen HF sitt område, altså både de private rusenhetene i Bergensområdet og de offentlige tilknyttet Kronstad DPS. 18

21 Tverrfaglig spesialisert rusbehandling i Bergensområdet utføres hovedsakelig av Stiftelsen Bergensklinikkene, Kalfaret Behandlingssenter og Askøy Blå Kors Klinikk. Dette er private stiftelser som har driftsavtaler direkte med det regionale helseforetaket Helse Vest RHF. Stiftelsen Bergensklinikkene Privat stiftelse med bla Forskningsavdeling og Kompetansesenter. Avdeling for klinisk virksomhet tilbyr 65 døgnplasser fordelt på Hjellestadklinikken og Skutevikenklinikken, samt poliklinikken, LAR og AIK. AIK koordinerte inntaket til de tre private rusklinikkene og det offentlige Floenkollektivet frem til Avdeling for rusmedisin overtok i Kalfaret Behandlingssenter Privat stiftelse beliggende sentralt i Bergen. 14 plasser (pr 2010) for ungdom i alderen 18 til 35 år. Askøy Blå Kors Klinikk Eies av Blå Kors Vest AS. 34 døgnbehandlingsplasser på Askøy, samt poliklinikk med kontor både på Askøy og i Bergen. Fire av døgnplassene er i skjermet avdeling for pasienter innlagt etter 6.2 og 6.2a i Lov om sosiale tjenester. (Askøy Blå Kors Klinikk fikk ikke fornyet driftsavtale med Helse Vest RHF høsten 2010, se side 28.) Øvrige private rusinstitusjoner tilknyttet Helse Vest RHF Helse Stavanger-området: Blå Kors poliklinikk, Sandnes, Duedalen Blå Kors Behandlingssenter, Frelsesarmeens Bo- og Behandlingssenter(FA-BO), LAR Rogaland (legemiddelassistert rehabilitering) ved FA-BO, Rogaland A-senter. Helse Fonna-området: Haugaland A-senter, Karmsund ABR-senter, Stiftelsen Karmsund arbeidstreningssenter. I tillegg har Helse Vest avtale med flere private institusjoner utenfor regionen. Offentlige rusinstitusjoner i Helse Vest RHF Gauselskogen Behandlingsavdeling Eikely behandlingsavdeling LAR (Legemiddelassistert rehabilitering) Floenkollektivet Psykiatrisk klinikk, avdeling Tronvik Helse Stavanger HF Helse Stavanger HF Helse Fonna Helse Bergen HF Helse Førde HF I tillegg er det polikliniske tilbud ved de psykiatriske avdelingene i helseforetakene. Kilde: Helse Vest RHF sin hjemmeside og Samdata sektorrapport for Rusbehandling

22 20

23 5.1.2 Vestfold Psykiatri Psykiatrien i Vestfold HF (PiV) er eget helseforetak med administrasjon i Tønsberg. Dette er direkte underlagt det regionale helseforetaket Helse Sør-Øst RHF som har hovedkontor i Hamar og kontorsted i Skien. Psykiatrisk behandling og rusbehandling er organisert i samme foretak. Det er 5 avdelinger i PiV; BUP, Psykiatrisk fylkesavdeling (bla med akuttpost), 2 DPS og Vestfoldklinikken. Den siste har hovedansvaret for behandling av rusavhengige I tillegg har de to Distriktpsykiatriske sentrene (DPS) begge egen ruspoliklinikk og eget Psykiatriske ungdomsteam (PUT). Det er etablert et samhandlingsutvalg på 4 personer som skal løse spørsmål knyttet til plassering av enkeltpasienter. Begge DPS er representert med hver sin person, samt en fra Vestfoldklinikken og en fra den tradisjonelle psykiatrien (representert ved Psykiatrisk fylkesavdeling). Rusfeltet Vestfoldklinikken har hovedansvaret for behandling av rusavhengige, og driver tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengige, samtidig som den altså er en del av psykiatrien. Klinikken har fire enheter med totalt 44 døgnplasser: - Enhet 1 (avrusning og utredning for stoffavhengige) - Enhet 2 (alkohol- og medikamentavhengighet) - Behandlingsenhet Vivestad (langtidsenhet) - LAR er organisert i en poliklinikk som ligger på Skjerve (Nøtterøy), i samme bygg som Enhet 1 og 2 21

24 22

25 5.1.3 Midt-Norge/Trondheimsområdet Hovedadministrasjonen for Helse Midt-Norge RHF sitter i Stjørdal. De administrerer 6 helseforetak. Psykiatri St. Olavs Hospital HF gir et tilbud til innbyggerne i Trondheimsområdet/Sør-Trøndelag. Divisjon psykisk helsevern er en del av dette helseforetaket. Psykiatrien er organisert på linje med de somatiske avdelingene og klinikkene på sykehuset. Divisjon Psykisk helsevern består av Barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling (BUPA), 3 Distriktpsykiatriske sentre (DPS), samt avdeling Brøseth (sikkerhetsavdeling) og Avdeling Østmarka (bla med akuttposter). Psykiatrisk ungdomsteam (PUT) tilbyr poliklinisk rusbehandling. De er tilknyttet Nidaros DPS, og har hele Sør-Trøndelag som opptaksområde. Rusfeltet Rusfeltet er i Midt-Norge organisert i en tversgående modell i motsetning til den geografiske segregerte modellen som ellers er vanlig i Norge. Rusfeltet er altså et eget helseforetak, Rusbehandling Midt-Norge HF, de skal tilby tverrfaglig spesialisert rusbehandling til innbyggerne i Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag. Foretaket er direkte underlagt det regionale helseforetaket Helse Midt-Norge RHF, og er på linje med de lokale helseforetakene bl.a. St. Olavs Hospital HF. Rusbehandling Midt-Norge HF eier selv fem klinikker og har langvarige samarbeidsavtaler med tre private klinikker. Foretaket har en sentral stab på 7 personer, administrasjonen er lokalisert til Stjørdal. Henvisninger sendes til 10 ulike instanser som vurderer og avgjør om pasienten får rett til nødvendig helsehjelp, og innen hvilken frist, 7 av inntaksteamene er tilknyttet psykiatrien. De offentlige klinikkene Voksenklinikken - Nidarosklinikken: Trondheim. Langtidsbehandling, 18 døgnplasser. For menn, kvinner og par i alder år - LAR-Midt: senter for legemiddelassistert rehabilitering i Midt-Norge. Poliklinikk i Trondheim Ungdomsklinikken Malvik (nord for Trondheim) 10 døgnplasser for kortidsbehandling for ungdom år. Veksthuset Molde 35 langtidsplasser for rusavhengige fra 18 til 40 år, basert på Terapeutisk samfunn. Vestmo Behandlingsenter (Ålesund) 40 plasser 7 avrusningsplasser, kortidsbehandling i Utredningsenheten og klinikkavdelingen. 23

26 MNK-Rus: Midt-Norsk kompetansesenter for rusfaget Ett av 7 regionale kompetansesenter for rusfaget. Hovedkontor i Trondheim, også kontor i Levanger og i Ålesund (på Vestmo). Oppdrag fra Helsedirektoratet. Bistår kommunene og spesialisthelsetjenesten med rusfaglig kompetanse. Lærings- og mestringssenteret gir bla tilbud til pårørende. De private klinikkene Lade behandlingssenter Trondheim. Eies og drives av Blå Kors. Har driftsavtale med Helse Midt-Norge HF for alle 60 døgnplassene, samt poliklinikk. Har bla skjermingsavdeling, familieavdeling og avrusningsplasser. NKS Kvamsgrind kollektivet Ungdomskollektiv i Trondheim/Ler med 21 døgnplasser for langtidsbehandling. Tyrili-stiftelsen (Trondheim/Østlandet) Langtidsbehandling i kollektiv. Ca 33 døgnplasser kjøpes. 24

27 5.2 Nøkkeltall pr Helseforetak Divisjon institusjon Befolkningsgrunnlag (innbyggere totalt) Døgnplasser i drift pr Oppholds-døgn Pr år Antall utskrivninger fra inst.(døgn) 1) Polikliniske konsultasjoner (refusjonsberettige de) Beleggsprosent (døgn) 2) Totale driftskostnader, NOK 3) Antall pasienter i LAR Helse Bergen, psykiatrisk divisjon (ekskl. Floen) Floen-kollektivet % Ca 918 millioner % Ca 20 millioner Private rusinstitusjoner m/driftsavtale i Helse Bergen-området: - Bergensklinikkene - Askøy Blå Kors Klinikk % Ca 133 millioner % Ca 42 millioner 559 4) - Kalfaret Behandlingssenter % Ca 9 millioner % Ca 520 millioner Psykiatrien i Vestfold (ekskl. Vestfoldklinikken) Vestfoldklinikken % Ca 81 millioner 238 St.Olav divisjon Psykisk helsevern % Ca 720 millioner Rusforetak Midt-Norge (ekskl. Tyrili) % Ca 226 millioner 324 Kilde: Samdata, SERAF 1) Tallene for rusinstitusjonene er basert på antall innleggelser, dette vil for alle praktiske formål være sammenlignbart med antall utskrivninger som tallene fra psykiatrien er basert på. 2) Beleggsprosent: Sum oppholdsdøgn i året Sum døgnplasser ved utgangen av året * 365 3) Driftskostnader uten avskrivninger (kapitalkostnader) til psykisk helsevern for voksne basert på lønnskostnader, kostnader til varer og tjenester og andre driftskostnader. Ikke korrigert for gjestepasientoppgjøret. Hele 1000 kroner. Driftkostnader til rusinstitusjonene er eksklusiv kjøp av behandlingsplasser andre steder i landet. 4) I 2008 var 24 LAR-pasienter i Helse Førde-området og ca 60 pasienter i Helse Fonna-området tilknyttet Bergensklinikkenes LAR-senter. Disse inngår blant de 559 pasientene for

rusmidler Mestre eget liv uten avhengighet av

rusmidler Mestre eget liv uten avhengighet av Mestre eget liv uten avhengighet av rusmidler Informasjon om tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk (TSB) i Midt-Norge og øvrige tilbud tilknyttet Rusbehandling Midt-Norge HF (RMN). www.rus-midt.no

Detaljer

INFORMASJON TIL FASTLEGER

INFORMASJON TIL FASTLEGER INFORMASJON TIL FASTLEGER Med rusreformen (01.01.2004) fikk leger en selvstendig rett å henvise pasienter til tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbrukere (TSB). Dette er særlig viktig fordi

Detaljer

Mestre eget liv uten avhengighet av rusmidler

Mestre eget liv uten avhengighet av rusmidler Mestre eget liv uten avhengighet av rusmidler Informasjon om tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk (TSB) i Midt-Norge og øvrige tilbud tilknyttet Rusbehandling Midt-Norge Rusrelaterte

Detaljer

Akutte tjenester / vaktfunksjoner RMN (TSB) 2020-møte (fagdirektørene) Uke 1, 2010 Reidar Hole

Akutte tjenester / vaktfunksjoner RMN (TSB) 2020-møte (fagdirektørene) Uke 1, 2010 Reidar Hole Akutte tjenester / vaktfunksjoner RMN (TSB) 2020-møte (fagdirektørene) Uke 1, 2010 Reidar Hole Hovedpoeng/agenda 1. God rusbehandling hva er det? Viktig med en profesjonell og kunnskapsbasert tilnærming

Detaljer

RUS PÅ LEGEVAKTEN Akutt i grenselandet rus, somatikk og psykiatri. LEGEVAKTKONFERANSEN 2011 Psykolog Gry Holmern Halvorsen Rusakuttmottaket OUS

RUS PÅ LEGEVAKTEN Akutt i grenselandet rus, somatikk og psykiatri. LEGEVAKTKONFERANSEN 2011 Psykolog Gry Holmern Halvorsen Rusakuttmottaket OUS RUS PÅ LEGEVAKTEN Akutt i grenselandet rus, somatikk og psykiatri LEGEVAKTKONFERANSEN 2011 Psykolog Gry Holmern Halvorsen Rusakuttmottaket OUS Akutt TSB (Tverrfaglig Spesialisert rusbehandling) Hva er

Detaljer

Ruskurs for leger. 12.12.2008. Samarbeidstiltak, mellom MNK-Rus og fylkesmannsembetene i Trøndelagsfylkene, ved fylkeslegene.

Ruskurs for leger. 12.12.2008. Samarbeidstiltak, mellom MNK-Rus og fylkesmannsembetene i Trøndelagsfylkene, ved fylkeslegene. Ruskurs for leger. 12.12.2008 Samarbeidstiltak, mellom MNK-Rus og fylkesmannsembetene i Trøndelagsfylkene, ved fylkeslegene. Organisering/oppdrag MNK-rus mottar årlig oppdrag og finansiering fra Helsedirektoratet.

Detaljer

Strategier og organisering i Rusbehandling Midt-Norge

Strategier og organisering i Rusbehandling Midt-Norge Behandlingsorientert dag Strategier og organisering i Rusbehandling Midt-Norge Nasjonal ruskonferanse Pepper og joggesko 9. desember 2010, Stjørdal Ved Reidar Hole, fagdirektør Agenda Behandlingstilbudet

Detaljer

Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunen for psykisk helse og rus fra 2017

Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunen for psykisk helse og rus fra 2017 Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunen for psykisk helse og rus fra 2017 v/ann Nordal og Kaja C. Sillerud Avd. psykisk helse og rus, Helsedirektoratet Erfaringskonferanse Scandic Oslo Airport Hotel,

Detaljer

Årlig melding 2010 for Rusbehandling Midt-NorgeHF til Helse Midt-Norge RHF

Årlig melding 2010 for Rusbehandling Midt-NorgeHF til Helse Midt-Norge RHF Årlig melding 2010 for Rusbehandling Midt-NorgeHF til Helse Midt-Norge RHF 1 1. INNLEDNING 1.1 Visjon, virksomhetsidé og verdigrunnlag Rusbehandling Midt-Norges visjon er å gi behandling slik at den enkelte

Detaljer

Lærings- og Mestringssenter samling. Utfordringene i russektoren LMS enes rolle 15.11. 2011

Lærings- og Mestringssenter samling. Utfordringene i russektoren LMS enes rolle 15.11. 2011 Lærings- og Mestringssenter samling Utfordringene i russektoren LMS enes rolle 15.11. 2011 Omfang av rusproblem: Alkohol Betydelig økning hos vokse Flere ungdom venter med å drikke De som drikker drikker

Detaljer

Rusbehandling Midt-Norge HF. Liten virksomhet stort samfunnsansvar!

Rusbehandling Midt-Norge HF. Liten virksomhet stort samfunnsansvar! Rusbehandling Midt-Norge HF Liten virksomhet stort samfunnsansvar! Hvor var vi Rusreformen 1.1 2004 Løfte de rusavhengiges status Eget HF i Midt-Norge Hvorfor eget rusforetak? Utfordringene i Midt-Norge

Detaljer

Akuttbehandling / øyeblikkelig hjelp i TSB. Presentasjon til overgangskurset 4. Juni 2015 Rune T. Strøm

Akuttbehandling / øyeblikkelig hjelp i TSB. Presentasjon til overgangskurset 4. Juni 2015 Rune T. Strøm Akuttbehandling / øyeblikkelig hjelp i TSB Presentasjon til overgangskurset 4. Juni 2015 Rune T. Strøm Forståelse av akuttbegrepet Fra opptrappingsplan: Alle rusmiddelavhengige skal møtes med et utgangspunkt

Detaljer

Østnorsk kompetansesenter rus avhengighet. Sykehuset Innlandet HF Sanderud www.rus-ost.no

Østnorsk kompetansesenter rus avhengighet. Sykehuset Innlandet HF Sanderud www.rus-ost.no Østnorsk kompetansesenter rus avhengighet Sykehuset Innlandet HF Sanderud www.rus-ost.no Spesialområder - Rusmisbruk og psykiske lidelser - Spilleavhengighet Spesialområde -Rusmisbruk og psykiske lidelser

Detaljer

4. Hvordan samhandle innenfor område med sentrale aktører?

4. Hvordan samhandle innenfor område med sentrale aktører? Gruppeoppgaver Bårdshaug 28.10.09 Oppgave gruppe 1-4 (områdegruppene): 1. Noen refleksjoner om hva som kjennetegner russituasjonen i området? 2. Hvordan utvikle robuste kommunale tjenester i området? 3.

Detaljer

Oppgaver, utfordringer og videre utvikling av det psykiske helsevernet. Avdelingsdirektør Arne Johannesen Avd. psykisk elsevern og rus

Oppgaver, utfordringer og videre utvikling av det psykiske helsevernet. Avdelingsdirektør Arne Johannesen Avd. psykisk elsevern og rus Oppgaver, utfordringer og videre utvikling av det psykiske helsevernet Avdelingsdirektør Arne Johannesen Avd. psykisk elsevern og rus Helsedirektoratets roller og funksjon Fagorgan Følge-med-ansvar Rådgivende

Detaljer

koordinering av rusbehandling i regionen Rutiner for henvisning, vurdering og inntak i Midt-Norge for TSB

koordinering av rusbehandling i regionen Rutiner for henvisning, vurdering og inntak i Midt-Norge for TSB koordinering av rusbehandling i regionen Rutiner for henvisning, vurdering og inntak i Midt-Norge for TSB Revidert: Gjeldene fra januar 2010 Forord Rusbehandling Midt-Norge har en koordinerende funksjon

Detaljer

Rusreformen og rusfeltets utvikling

Rusreformen og rusfeltets utvikling Rusreformen og rusfeltets utvikling Sverre Nesvåg Forskningsleder Den nasjonale evalueringen Å skaffe tilveie kunnskap om hvordan reformen fungerer etter tre års virketid. Vurdere hvorvidt rusreformen

Detaljer

Felles anbefalt forslag Salten. Tjenesteavtale nr 2. mellom. XX kommune XX HF

Felles anbefalt forslag Salten. Tjenesteavtale nr 2. mellom. XX kommune XX HF Felles anbefalt forslag Salten XX helseforetak XX kommune Tjenesteavtale nr 2 mellom XX kommune og XX HF om Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habiliterings-, rehabilitering

Detaljer

Oppdrag 2: Kunnskapsoppsummering

Oppdrag 2: Kunnskapsoppsummering Helse- og omsorgsdepartementet gir med dette Helse Vest RHF i oppdrag å gjennomføre følgende oppdrag, som en del av grunnlagsarbeidet for utarbeiding av ny Stortingsmelding om den nasjonale ruspolitikken:

Detaljer

10 viktige anbefalinger du bør kjenne til

10 viktige anbefalinger du bør kjenne til 10 viktige anbefalinger du bør kjenne til [Anbefalinger hentet fra Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse ROP-lidelser.]

Detaljer

"7"1,111::) s "N og kornamnene

71,111::) s N og kornamnene UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE DAVVI NORGCA UNIVFRSIFFHTABUOHCCEVIESSU BARDU KOMMUNE Tjenesteavtale nr 2 mellom Bardu kommune og Universitetssykehuset Nord-Norge HF Retningslinjer for samarbeid i tilknytning

Detaljer

www.riorg.no RUS I SALTEN 11-12. desember 2006 RIO Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon Ragnar Moan, RIO Nord

www.riorg.no RUS I SALTEN 11-12. desember 2006 RIO Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon Ragnar Moan, RIO Nord www.riorg.no RUS I SALTEN 11-12. desember 2006 RIO Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon Ragnar Moan, RIO Nord (Sentrale føringer) Overordnede føringer og planer, og ikke minst politiske signaler i forhold

Detaljer

Nytt tilbud til ungdom med rusrelaterte problemer. Ungdomsklinikken

Nytt tilbud til ungdom med rusrelaterte problemer. Ungdomsklinikken Nytt tilbud til ungdom med rusrelaterte problemer Ungdomsklinikken Ungdomsklinkken Rusbehandling Midt-Norge HF har som eneste helseregion valgt å organisere tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk

Detaljer

Presentasjon av Rusakuttmottaket

Presentasjon av Rusakuttmottaket Presentasjon av Rusakuttmottaket Organisasjonsstruktur Klinikk psykisk helse og avhengighet (Klinikk A) Klinikkstab Klinikk psykisk helse og avhengighet Forskningsleder Senter for psykisk helse voksen,

Detaljer

3.1 Henvisning til spesialisthelsetjenesten ved øyeblikkelig hjelp

3.1 Henvisning til spesialisthelsetjenesten ved øyeblikkelig hjelp Tjenesteavtale 3 og 5 er hjemlet i lov 24.6.2011nr 30 om helse- og omsorgstjeneste med mer 6-2 nr 1og lov 2.7.1999 nr 61 om spesialisthelsetjeneste med mer 2-1 e. Tjenesteavtale for innleggelse i sykehus*

Detaljer

Grunnlagsdata psykisk helsevern for barn og unge

Grunnlagsdata psykisk helsevern for barn og unge PG1 Grunnlagsdata psykisk helsevern for barn og unge Tabell 1 Driftsdata for helseforetak og regionale helseforetak i psykisk helsevern for barn og unge 2006. RHF/ HF Døgnplasser i drift 31.12.06 Oppholds

Detaljer

STYREMØTE 24. september 2012 Side 1 av 5. Omstilling innen Tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengighet (TSB)

STYREMØTE 24. september 2012 Side 1 av 5. Omstilling innen Tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengighet (TSB) STYREMØTE 24. september 2012 Side 1 av 5 Styresak nr.: 54-12 Sakstype: Beslutningssak Saksnr. arkiv: 12/989 Omstilling innen Tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengighet (TSB) Sammendrag:

Detaljer

Housing first - Helse Vest 28.01.2013

Housing first - Helse Vest 28.01.2013 Housing first - Helse Vest 28.01.2013 Helse Vest Helse Vest RHF har et overordnet ansvar for å sørge for at befolkningen innen Helseregion Vest tilbys spesialisthelsetjenester i og utenfor institusjon.

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF. Nasjonalt topplederprogram. Solveig Klæbo Reitan

Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF. Nasjonalt topplederprogram. Solveig Klæbo Reitan Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF Nasjonalt topplederprogram Solveig Klæbo Reitan Trondheim, mars 2013 Bakgrunn og organisatorisk forankring

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Desentralisering av Legemiddelassistert rehabilitering-lar

Utviklingsprosjekt: Desentralisering av Legemiddelassistert rehabilitering-lar Anita Berg Tennøy Utviklingsprosjekt: Desentralisering av Legemiddelassistert rehabilitering-lar Nasjonalt topplederprogram November 2013 Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet Helse Midt-Norge

Detaljer

Samhandling mellom kommuner og spesialisthelsetjeneste om tilbudet til rusmiddelmisbrukere behovet for et felles informasjonsgrunnlag

Samhandling mellom kommuner og spesialisthelsetjeneste om tilbudet til rusmiddelmisbrukere behovet for et felles informasjonsgrunnlag Samhandling mellom kommuner og spesialisthelsetjeneste om tilbudet til rusmiddelmisbrukere behovet for et felles informasjonsgrunnlag Adm. direktør Bård Lilleeng Målene med rusreformen Lettere for personer

Detaljer

14.2 Praksis ved avrusningsenheter i Norge

14.2 Praksis ved avrusningsenheter i Norge 14.2 Praksis ved avrusningsenheter i Norge 14.2.1 Innledning Som ledd i arbeidet med en nasjonal retningslinje for avrusning fra ulike rusmidler og vanedannende legemidler ble det i 2011 2012 foretatt

Detaljer

Oversikt over institusjoner som tar imot pasienter på tvang etter Helse- og omsorgstjenesteloven (hot.) 10-2 og 10-3

Oversikt over institusjoner som tar imot pasienter på tvang etter Helse- og omsorgstjenesteloven (hot.) 10-2 og 10-3 Oversikt over institusjoner som tar imot pasienter på tvang etter Helse- og omsorgstjenesteloven (hot.) 10-2 og 10-3 Tidligere lov om sosiale tjenester 6-2 og 6-2a Oppdatert april 2015 Oversikten er ikke

Detaljer

VEDTAK: Styret tar saken om status for omstillingen i divisjon Psykisk helsevern til orientering.

VEDTAK: Styret tar saken om status for omstillingen i divisjon Psykisk helsevern til orientering. Sykehuset Innlandet HF Styremøte 20.06.14 SAK NR 059 2014 STATUS OMSTILLING PSYKISK HELSEVERN Forslag til VEDTAK: Styret tar saken om status for omstillingen i divisjon Psykisk helsevern til orientering.

Detaljer

Videre utfordringer i psykisk helsevern

Videre utfordringer i psykisk helsevern Videre utfordringer i psykisk helsevern DPS- konferanse i Tromsø, Helse Nord RHF Seniorrådgiver Bjørg Gammersvik Helsedirektoratet BGA, Tromsø 2009 1 Hvor var vi? Hvor skulle vi? Hvor er vi? BGA, Tromsø

Detaljer

2 REHABILITERINGOGHABILITERING,LÆRINGOGMESTRING

2 REHABILITERINGOGHABILITERING,LÆRINGOGMESTRING TJENESTEAVTALE2: FOR SAMARBEIDMELLOMST. OLAVSHOSPITALHF, RUSBEHANDLINGMIDT - NORGEHF OGKOMMUNENETYDAL,SELBU, STJØRDAL,OGMERÅKER,OM TILBUD TIL PASIENTERMED BEHOVFOR KOORDINERTETJENESTER Hjemlet i lov om

Detaljer

Litt om meg Litt om oss Januar Søknad 2012 2009 Avdeling for psykosebehandling og rehabilitering Spesialist i psykiatri Sosionom / fagkonsulent Sosiolog, Dr.Phil Konst.leder Administrasjonsleder Sekretær

Detaljer

anne.landheim@sykehuset-innlandet.no innlandet.no ROP-retningslinjen

anne.landheim@sykehuset-innlandet.no innlandet.no ROP-retningslinjen anne.landheim@sykehuset-innlandet.no innlandet.no ROP-retningslinjen Dagsorden Om ROP-retningslinjen Om implementeringstiltakene Elektronisk Publisert 19. desember 2011 Lansert 13. mars 2012 Bakgrunn Høy

Detaljer

Opptrappingsplaner psykisk helse og rus. Direktør Bjørn-Inge Larsen

Opptrappingsplaner psykisk helse og rus. Direktør Bjørn-Inge Larsen Opptrappingsplaner psykisk helse og rus Direktør Bjørn-Inge Larsen Befolkningens psykiske helse Halvparten av befolkningen får en psykisk lidelse i løpet av livet 20-30 % har hatt en psykisk lidelse siste

Detaljer

ROP-retningslinjen De viktigste anbefalingene. Publisert 19. desember 2011 Lansert 13. mars 2012

ROP-retningslinjen De viktigste anbefalingene. Publisert 19. desember 2011 Lansert 13. mars 2012 ROP-retningslinjen De viktigste anbefalingene Publisert 19. desember 2011 Lansert 13. mars 2012 Hvem gjelder retningslinjen for? Personer over 18 år Personer med alvorlig og mindre alvorlig psykisk lidelse

Detaljer

Tjenesteavtale nr 2. mellom. Vardø kommune. Helse Finnmark HF

Tjenesteavtale nr 2. mellom. Vardø kommune. Helse Finnmark HF Tjenesteavtale nr 2 mellom Vardø kommune og Helse Finnmark HF om Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, lærings- og mestringstilbud til pasienter med behov for habiliterings-

Detaljer

Sentrale føringer og satsinger. Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt

Sentrale føringer og satsinger. Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt Sentrale føringer og satsinger Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt ACT- og samhandlingskonferansen 28. November 2013 Sentrale føringer og satsninger 27.11.2013 2 Helsedirektoratet God helse gode liv Faglig

Detaljer

Samarbeidsavtale. Etablering av ACT-team som prosjekt. Aukra. Sunndal. Molde. Rauma Nesset. Gjemnes. Fræna Vestnes. Eide.

Samarbeidsavtale. Etablering av ACT-team som prosjekt. Aukra. Sunndal. Molde. Rauma Nesset. Gjemnes. Fræna Vestnes. Eide. Samarbeidsavtale Molde Aukra Sunndal Rauma Nesset Gjemnes Fræna Vestnes Eide Midsund Sandøy Etablering av ACT-team som prosjekt FORSLAG TIL AVTALE Samarbeidsavtale mellom Helse Nordmøre og Romsdal HF og

Detaljer

Strategi for anskaffelser av spesialisthelsetjenester fra private leverandører

Strategi for anskaffelser av spesialisthelsetjenester fra private leverandører Strategi for anskaffelser av spesialisthelsetjenester fra private leverandører 2015-2018 Innhold 1. BAKGRUNN...2 2. OVERORDNA FØRINGER OG FORUTSETNINGER...2 3 STATUS...3 4. PRINSIPPER...5 5. OPPSUMMERING...8

Detaljer

Senter for psykisk helse, Sør-Troms

Senter for psykisk helse, Sør-Troms Senter for psykisk helse, Sør-Troms Ansatte ved Ambulant team, Sør Troms Ervik med Grytøy og Senja i bakgrunnen Et tverrfaglig team Sykepleiere Vernepleiere Klinisk sosionom Barnevernspedagog Psykolog

Detaljer

Ambulante akutteam, nasjonale anbefalinger

Ambulante akutteam, nasjonale anbefalinger Ambulante akutteam, nasjonale anbefalinger Ved leder av arbeidsgruppa Victor Grønstad Overlege på ambulant akutteam i Ålesund Holmen 241011 Et alternativ til pasienter som er så syke at de uten AAT ville

Detaljer

KRØ Norske retningslinjer: Riktig svar på dagens utfordringer?

KRØ Norske retningslinjer: Riktig svar på dagens utfordringer? Norske retningslinjer: Riktig svar på dagens utfordringer? Knut Boe Kielland Dagens utfordringer Mye lidelse knyttet til dobbeltdiagnose Vidt spekter av psykiske lidelser Samtidig rusmisbruk innebærer

Detaljer

Diagnosers relative betydning i behandling av dobbeltdiagnosepasienter. v/psykolog Stig Solheim Folloklinikken

Diagnosers relative betydning i behandling av dobbeltdiagnosepasienter. v/psykolog Stig Solheim Folloklinikken Diagnosers relative betydning i behandling av dobbeltdiagnosepasienter v/psykolog Stig Solheim Folloklinikken - Diagnoser i et deskriptivt perspektiv - Diagnoser i et endringsperspektiv. - Diagnoser har

Detaljer

Dagsorden. Om ROP-retningslinjen Om implementeringstiltakene. Elektronisk

Dagsorden. Om ROP-retningslinjen Om implementeringstiltakene. Elektronisk anne.landheim@sykehuset-innlandet.noinnlandet.no ROP-retningslinjen Dagsorden Om ROP-retningslinjen Om implementeringstiltakene Elektronisk Publisert 19. desember 2011 Lansert 13. mars 2012 Bakgrunn Høy

Detaljer

Styresak. Bakgrunn. Kommentarar. Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 31.05.2007

Styresak. Bakgrunn. Kommentarar. Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 31.05.2007 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 31.05.2007 Sakhandsamar: Kristine Enger Saka gjeld: Behandlingstilbodet til pasientar i legemiddelassistert rehabilitering i Rogaland Arkivsak

Detaljer

Styresak 25-2014 Høringsuttalelse Regional handlingsplan for geriatri i spesialisthelsetjenesten 2014-2017

Styresak 25-2014 Høringsuttalelse Regional handlingsplan for geriatri i spesialisthelsetjenesten 2014-2017 Direktøren Styresak 25-2014 Høringsuttalelse Regional handlingsplan for geriatri i spesialisthelsetjenesten 2014-2017 Saksbehandler: Anne Kristine Fagerheim Saksnr.: 2013/2428 Dato: 12.03.2014 Dokumenter

Detaljer

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET. Sak 59/08 Behandlingstilbud til pasienter med sykelig overvekt - videreutvikling av tiltak i Helse Midt-Norge

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET. Sak 59/08 Behandlingstilbud til pasienter med sykelig overvekt - videreutvikling av tiltak i Helse Midt-Norge HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 59/08 Behandlingstilbud til pasienter med sykelig overvekt - videreutvikling av tiltak i Helse Midt-Norge Saksbeh: Unni Dahl Arkivkode: 012 Saksmappe: 2008/105 ADM. DIREKTØRS

Detaljer

UTTALELSE OM SAMHANDLINGSREFORMEN

UTTALELSE OM SAMHANDLINGSREFORMEN UTTALELSE OM SAMHANDLINGSREFORMEN Fra en helsetjeneste som er stykkevis og delt til et helsetilbud som er sammenhengende og helt. Et helhetlig og forutsigbart behandlingstilbud krever: En oversiktlig og

Detaljer

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 55/15 Rapportering på eiers styringskrav per 1. tertial 2015 Saksbehandler Ansvarlig direktør Mette Nilstad Torbjørg Vanvik Saksmappe 2014/498 Dato for styremøte 17. og

Detaljer

Avtalen er inngått mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold helseforetak (SiV HF).

Avtalen er inngått mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold helseforetak (SiV HF). Logo XX kommune Delavtale mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) om hvilke helse- og omsorgsoppgaver forvaltningsnivåene er pålagt ansvaret for og en felles oppfatning av hvilke

Detaljer

Forslag om å opprette ny spesialitet i rus- og avhengighetsmedisin

Forslag om å opprette ny spesialitet i rus- og avhengighetsmedisin Helsedirektoratet Postboks 7000 St. Olavs Plass 0130 Oslo Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo Deres ref.: Vår ref.: 09/23 Dato: 16.06. 2009 Forslag om å opprette ny spesialitet i

Detaljer

RUSBEHANDLING ROBERT MULELID PROSJEKTLEDER RASKERE TILBAKE

RUSBEHANDLING ROBERT MULELID PROSJEKTLEDER RASKERE TILBAKE RUSBEHANDLING ROBERT MULELID PROSJEKTLEDER RASKERE TILBAKE Hva er rusbehandling? Rusbehandling er: Tverrfaglig På ulike nivå (nettbasert/poliklinikk/klinikk) Ulik med tanke på behandlingstilnærming (12-trinn

Detaljer

Melding til Stortinget 30 (2011-2012) Se meg! Kort oppsummering

Melding til Stortinget 30 (2011-2012) Se meg! Kort oppsummering Sak 49-12 Vedlegg 1 Melding til Stortinget 30 (2011-2012) Se meg! En helhetlig rusmiddelpolitikk alkohol narkotika - doping Kort oppsummering 5 hovedområder for en helhetlig rusmiddelpolitikk 1. Forebygging

Detaljer

Rusproblemer blant yngre pasienter i psykiatriske sykehus. Valborg Helseth Overlege Blakstad sykehus

Rusproblemer blant yngre pasienter i psykiatriske sykehus. Valborg Helseth Overlege Blakstad sykehus Rusproblemer blant yngre pasienter i psykiatriske sykehus Valborg Helseth Overlege Blakstad sykehus Kvinne 24 år Første innleggelse psykiatrisk sykehus juni 2001 p.g.a. selvmordstanker, svær angst og psykosesymptomer

Detaljer

Nærmiljøbasert TSB for ungdom

Nærmiljøbasert TSB for ungdom Nærmiljøbasert TSB for ungdom Et samarbeidsprosjekt mellom Verdal kommune og ARP(Avdeling for Rusrelatert Psykiatri) Psykologspesialist Eva Karin Egseth (ARP) Seksjonsleder Rune Ingebrigtsen (ARP) Ruskoordinator

Detaljer

Pasient- og pårørendeopplæring blant ansatte ved behandlingsklinikker i Midt-Norge Lærings- og mestringssenteret

Pasient- og pårørendeopplæring blant ansatte ved behandlingsklinikker i Midt-Norge Lærings- og mestringssenteret Rapport 05/2014 Pasient- og pårørendeopplæring blant ansatte ved behandlingsklinikker i Midt-Norge En spørreundersøkelse blant ansatte i offentlige og private klinikker Lærings- og mestringssenteret Lars

Detaljer

Henvisningsrutiner for tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk Helse Nord

Henvisningsrutiner for tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk Helse Nord Henvisningsrutiner for tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk Helse Nord Hvilket ansvar for tjenester har Helse Nord? De regionale helseforetakene har ansvar for å sørge for tverrfaglig

Detaljer

Samordning av spesialisthelsetjenesten i Fjellregionen 20140304-FJELLREGIONEN FAGFORBUNDETS SYKEHUSKONFERANSE 2014 1

Samordning av spesialisthelsetjenesten i Fjellregionen 20140304-FJELLREGIONEN FAGFORBUNDETS SYKEHUSKONFERANSE 2014 1 Samordning av spesialisthelsetjenesten i Fjellregionen 20140304-FJELLREGIONEN FAGFORBUNDETS SYKEHUSKONFERANSE 2014 1 HVOR Fjellregionen er området nord i Hedmark og sør i Sør-Trøndelag Består av 8 kommuner

Detaljer

Fastlegens kunnskaper om rusmedisin -spesialiteten uten spesialist

Fastlegens kunnskaper om rusmedisin -spesialiteten uten spesialist Fastlegens kunnskaper om rusmedisin -spesialiteten uten spesialist Russeminaret i regi av Komité for helse og sosial i Bergen bystyre 23 februar 2011 Kristian Oppedal Fastlege Fjellsiden-legesenter Ph.d

Detaljer

Veileder om habilitering, rehabilitering, individuell plan og koordinator, samt andre sentrale føringer for rehabiliteringsfeltet

Veileder om habilitering, rehabilitering, individuell plan og koordinator, samt andre sentrale føringer for rehabiliteringsfeltet Veileder om habilitering, rehabilitering, individuell plan og koordinator, samt andre sentrale føringer for rehabiliteringsfeltet Bjørnar A. Andreassen, seniorrådgiver Helsedirektoratet Om Helsedirektoratet

Detaljer

Samarbeid med private

Samarbeid med private Sak 33/14 Vedlegg Samarbeid med private Innledning Styret i Helse Midt-Norge RHF har bedt om en orientering om helseforetaket bruk av private tilbydere for å dekke befolkningens behov for spesialisthelsetjenester.

Detaljer

Fylkesmannen i Telemark Psykiatri og rus tjenester i egen kommune

Fylkesmannen i Telemark Psykiatri og rus tjenester i egen kommune Psykiatri og rus tjenester i egen kommune May Trude Johnsen Ass. fylkeslege 05.02.16 Kommunens plikt til øyeblikkelig hjelp døgnopphold Kommunen skal sørge for tilbud om døgnopphold for helse- og omsorgstjenester

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og X kommune

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og X kommune Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og X kommune Delavtale nr. 2 Om samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud for å sikre helhetlige

Detaljer

Kostnader og finansiering. Psykisk helsevern

Kostnader og finansiering. Psykisk helsevern Vedlegg PV5 Kostnader og finansiering. Psykisk helsevern Datagrunnlag Regnskapsdata for institusjoner og helseforetak (HF) som er underlagt regionale helseforetak (RHF), samt private institusjoner i spesialisthelsetjenesten,

Detaljer

Samhandlingsstrategi med handlingsplan for pasienter med. rus- og psykiske helseplager

Samhandlingsstrategi med handlingsplan for pasienter med. rus- og psykiske helseplager Samhandlingsstrategi med handlingsplan for pasienter med rus- og psykiske helseplager 1. Bakgrunn Med mål om å identifisere samhandlingsområder som har behov for et særskilt fokus i det langsiktige planarbeidet

Detaljer

Multisenterstudie om barn som pårørende

Multisenterstudie om barn som pårørende Multisenterstudie om barn som pårørende Hvordan vi har undersøkt situasjonen for barn som pårørende, - og hvilke anbefalinger vi vil gi Torleif Ruud, prosjektleder Avdelingssjef, FOU-avdeling psykisk helsevern,

Detaljer

HVORFOR? HVORFOR? ROP-lidelser Å jobbe på pasientens arenaer 6.Mars 2014 HVORFOR FOKUS PÅ RUS OG PSYKISK LIDELSE?

HVORFOR? HVORFOR? ROP-lidelser Å jobbe på pasientens arenaer 6.Mars 2014 HVORFOR FOKUS PÅ RUS OG PSYKISK LIDELSE? ROP-lidelser Å jobbe på pasientens arenaer 6.Mars 2014 Lars Linderoth Overlege, Rehabiliteringspoliklinikken og Samhandlingsteamet Bærum DPS, Vestre Viken HF Faglig rådgiver, Nasjonal kompetansetjeneste

Detaljer

Kalfaret Behandlingssenter

Kalfaret Behandlingssenter Kalfaret Behandlingssenter 1 Innhold Illustrasjonsfoto: Thor Brødreskift Modeller: Aprilla Casting Bergen Design: Paper Plane Trykk: Molvik Grafisk Kalfaret Behandlingssenter Målgruppe Tjenester på ulike

Detaljer

VEDTEKTER FOR RUSBEHANDLING MIDT-NORGE HF

VEDTEKTER FOR RUSBEHANDLING MIDT-NORGE HF 1 VEDTEKTER FOR RUSBEHANDLING MIDT-NORGE HF Den 19.januar 2004 ble det avholdt stiftelsesmøte for Rusbehandling Midt-Norge HF som er et helseforetak i medhold av Lov om Helseforetak av 15.06.2001 nr. 93

Detaljer

Fremtidens helsetjeneste sentrale føringer Helsedirektoratets rolle og oppgaver

Fremtidens helsetjeneste sentrale føringer Helsedirektoratets rolle og oppgaver Fremtidens helsetjeneste sentrale føringer Helsedirektoratets rolle og oppgaver Gitte Huus, avdelingsdirektør psykisk helsevern og rus, Helsedirektoratet 11. OG 12. NOVEMBER 2014 Disposisjon Kort om helsedirektoratet

Detaljer

Tjenesteavtale nr 1. mellom. Målselv kommune. Universitetssykehuset Nord Norge HF

Tjenesteavtale nr 1. mellom. Målselv kommune. Universitetssykehuset Nord Norge HF UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE DAVV1 NONGCA UN:VERSI1F H TABUOHCCE VIFSSU "IMÅLSELV KOMMUNE Tjenesteavtale nr 1 mellom Målselv kommune og Universitetssykehuset Nord Norge HF Om Enighet mellom kommunen

Detaljer

Samhandling/samarbeid sett ut fra pårørende og brukerperspektivet

Samhandling/samarbeid sett ut fra pårørende og brukerperspektivet Samhandling/samarbeid sett ut fra pårørende og brukerperspektivet Rusforum 2012 Alta, 6. november 2012 NKS Veiledningssenter for pårørende i Nord Norge AS Norske kvinners sanitetsforening avd. Nordland,

Detaljer

Handlingsplan KPH - møte Lindesnesregionen- Torsdag 7. mars 2013

Handlingsplan KPH - møte Lindesnesregionen- Torsdag 7. mars 2013 Handlingsplan KPH - møte Lindesnesregionen- Torsdag 7. mars 2013 Organisasjonskart Klinikksjef Stab ABUP DPS Lister DPS Aust- Agder Psykiatris k Avdeling (PSA) DPS Solvang ARA PST DPS Strømme Barns beste

Detaljer

NBUPs lederkonferanse 22. oktober 2014

NBUPs lederkonferanse 22. oktober 2014 NBUPs lederkonferanse 22. oktober 2014 Helsedirektoratet seniorrådgiver Jin Marte Øvreeide avdeling psykisk helsevern og rus SAMDATA 2013 Ressursinnsats Stabile personellrater totalt siste år (siden 2006)

Detaljer

RUSFORUM BODØ 14.FEBRUAR 2007. Kjersti Thommesen Psyk.sykepleier og Mette Moe Ass.avd.leder/fagutvikler

RUSFORUM BODØ 14.FEBRUAR 2007. Kjersti Thommesen Psyk.sykepleier og Mette Moe Ass.avd.leder/fagutvikler RUSFORUM BODØ 14.FEBRUAR 2007 Kjersti Thommesen Psyk.sykepleier og Mette Moe Ass.avd.leder/fagutvikler Rus/psykiatri posten, Rehabiliteringsavdelingen, Nordlandssykehuset. Beliggenhet: Gamle Trollåsen

Detaljer

Ambulant Akuttenhet DPS Gjøvik

Ambulant Akuttenhet DPS Gjøvik Ambulant Akuttenhet DPS Gjøvik En enhet i utvikling Hvordan er vi bygd opp, hvordan jobber vi og hvilke utfordringer har vi? Koordinator Knut Anders Brevig Akuttnettverket, Holmen 07.04.14 Avdelingssjef

Detaljer

Bakgrunnen for den nye spesialiteten. Guri Spilhaug Norsk forening for rus- og avhengighetsmedisin

Bakgrunnen for den nye spesialiteten. Guri Spilhaug Norsk forening for rus- og avhengighetsmedisin Bakgrunnen for den nye spesialiteten Guri Spilhaug Norsk forening for rus- og avhengighetsmedisin Pasientene Rusreform II 1.jan 2004 Ansvaret for behandling av rus- og avhengighetslidelser ble lagt til

Detaljer

visitbodo.com Lederkonferanse Bodø Marit Tørstad 23.10.2013

visitbodo.com Lederkonferanse Bodø Marit Tørstad 23.10.2013 visitbodo.com Lederkonferanse Bodø Marit Tørstad 23.10.2013 Hva jeg skal snakke om U@ordringer sea fra Helsedirektoratet innen psykisk helsevern for barn og unge AkGvitetsdata Planlegging av retningslinje

Detaljer

Samhandling og oppgavefordeling Hvem skal gjøre jobben?

Samhandling og oppgavefordeling Hvem skal gjøre jobben? Samhandling og oppgavefordeling Hvem skal gjøre jobben? Regional fagkonferanse konferanse for, om og med Habiliteringstjenestene for barn og unge i Helse Sør Øst RHF Knut Even Lindsjørn, direktør samhandling

Detaljer

Helse Vest har som mål å yte trygge og nære helsetjenester til befolkningen i regionen.

Helse Vest har som mål å yte trygge og nære helsetjenester til befolkningen i regionen. 1 1. Innledning Helse Vest RHF (Helse Vest) har i henhold til spesialisthelsetjenesteloven 2-1a ansvar for å yte spesialisthelsetjenester til befolkningen i Helseregionen Vest. Dette ansvaret ivaretas

Detaljer

Oktoberseminar 2011 Solstrand

Oktoberseminar 2011 Solstrand Klinikk psykisk helsevern for barn og unge - PBU Oktoberseminar 2011 Solstrand Avdelingssjef Poliklinikker PBU Bjørn Brunborg Avd.sjef Bjørn Brunborg BUP Øyane sitt opptaksområde: Sund kommune: 1611

Detaljer

Oslo universitetssykehus HF

Oslo universitetssykehus HF Oslo universitetssykehus HF Styresak Dato møte: 13. februar 2015 Saksbehandler: Direksjonssekretær Vedlegg: Oppdrag og bestilling vedtatt i foretaksmøte 12.2.2015 SAK 7/2015 OPPDRAG OG BESTILLING 2015

Detaljer

1 Poliklinisk rusbehandling

1 Poliklinisk rusbehandling 1 Poliklinisk rusbehandling Solfrid E. Lilleeng 1.1 Innledning Poliklinisk rusbehandling tilbys av ruspoliklinikker, rusteam, rusavdelinger og private rustiltak. I dette kapittelet blir volumet av rusbehandling

Detaljer

DPS/BUP konferansen 2015

DPS/BUP konferansen 2015 v/spesialrådgiver Thor Rogan Helse og omsorgsdepartementet! DPS/BUP konferansen 2015! Tromsø, 20.05.15 Sentrale føringer St.melding om folkehelse St.melding om primærhelsetjeneste St.melding om nasjonal

Detaljer

Avtalen skal bidra til effektiv ressursutnyttelse av helsetjenester både i kommunen og spesialisthelsetjenesten.

Avtalen skal bidra til effektiv ressursutnyttelse av helsetjenester både i kommunen og spesialisthelsetjenesten. Tjenesteavtale 2 Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud for å sikre helhetlige og sammenhengende helse- og

Detaljer

Ytelsesavtale mellom Stiftelsen Kirkens Sosialtjeneste ved Bergfløtt Behandlingssenter og Helse Sør-Øst RHF

Ytelsesavtale mellom Stiftelsen Kirkens Sosialtjeneste ved Bergfløtt Behandlingssenter og Helse Sør-Øst RHF Ytelsesavtale mellom Stiftelsen Kirkens Sosialtjeneste ved Bergfløtt Behandlingssenter og Helse Sør-Øst RHF for perioden 1.1.2016-31.12.2016 I denne perioden gjelder følgende ramme for Stiftelsen Kirkens

Detaljer

12 Opphold i døgninstitusjoner for voksne

12 Opphold i døgninstitusjoner for voksne 12 Opphold i institusjoner for voksne Anne Mette Bjerkan og Per B. Pedersen Sammendrag Nær halvparten av oppholdene i institusjonene for voksne hadde i 2006 en varighet på inntil åtte dager (47 prosent),

Detaljer

LMS-RUS som et nettverk og en ressurs i rusforetaket

LMS-RUS som et nettverk og en ressurs i rusforetaket LMS-RUS som et nettverk og en ressurs i rusforetaket Einar R. Vonstad Prosjektleder LMS-RUS Midt- Norsk Kompetansesenter for Rusfaget Hovedoppgave for Lærings- og mestringssenterene Det skal opprettes

Detaljer

Psykisk lidelse fra plage til katastrofe. PMU 2014

Psykisk lidelse fra plage til katastrofe. PMU 2014 Psykisk lidelse fra plage til katastrofe. PMU 2014 Pasientene som ikke trenger asylet- hva kan DPS tilby? Ragnhild Aarrestad DPS Øvre Telemark psykiatrisk poliklinikk, Seljord Føringer for offentlig helsetjeneste

Detaljer

Avtale om samhandling mellom Dønna kommune og Helgelandssykehuset HF. Tjenesteavtale 2

Avtale om samhandling mellom Dønna kommune og Helgelandssykehuset HF. Tjenesteavtale 2 Avtale om samhandling mellom Dønna kommune og Helgelandssykehuset HF Tjenesteavtale 2 Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og

Detaljer