INKLUDERENDE SKOLE - den ideologiske inkludering. Førsteamanuensis Mirjam Harkestad Olsen

Transkript

1 INKLUDERENDE SKOLE - den ideologiske inkludering Førsteamanuensis Mirjam Harkestad Olsen

2 Endringer basert på Blomk. Opplæringsbegrepet utvidet 7 nr. 1 elevtilpasset opplæring Årsak vs behov (spes.underv.) Førskolebarns rett til spesialped. hjelp Kilde: NOU 1995: 18 Ny lovgivning om opplæring

3 Analyse av begrepet inkludering Sosialpolitisk: Hvorfor? Substansielt: Hva? Teknisk-profesjonelt: Hvordan? Ideologisk inkludering Formell inkludering Oppfattet inkludering Gjennomført inkludering Erfart inkludering Samfunnsnivå Institusjonsnivå Undervisningsnivå Personlig nivå

4 Sosialpolitisk hvorfor? Begrep av ny dato - prinsipp fra 17-tallet Internasjonalt rammeverk Nasjonal inkluderingsideologi Inkludering i norsk lovverk Læringsmiljø nasjonale føringer

5 Et internasjonalt juridisk rammeverk Menneskerettserklæringen (FN 1948) FNs barnekonvensjon Konvensjon mot diskriminering i utdanning Salamancaerklæringen Konvensjon om funksjonshemmedes rettigheter Artikkel 24 anbefaling av IO UNESCOs retningslinjer for inkluderende opplæring Kilde: Europeisk senter for utvikling av tilpasset opplæring

6 Salamancaerklæringen UNESCO1994 Schools for all institutions which include everybody, celebrate differences, support learning, and respond to individual needs (s. iii) Inkludering linkes til særskilte behov Unesco nå Vi har en inkluderende skole der alle elever møtes med de samme læringsmålene. Meld. St. 22 ( ) Inclusive education is based on the right of all learners to a quality education that meets basic learning needs and enriches lives. Focusing particularly on vulnerable and marginalized groups, it seeks to develop the full potential of every individual. The ultimate goal of inclusive quality education is to end all forms of discrimination and foster social cohesion. Diskriminering Sosial tilhørighet fulle potensial Kilde: Strømstad m.fl. Hva er inkludering? Oplandske Bokforlag

7 En nasjonal inkluderingsideologi Historisk prinsipp nytt begrep Skolelov av 1739 Folkeskolelov av 1889 Blomkomiteen 1970 Læreplanen av 1997 Dreining fra integrering til inkludering fra en individuell til en organisatorisk patologi

8 Mål for barnehagen Regjeringens mål for framtidens barnehage Regjeringen fastholder sitt overordnede mål om å sikre høy og likeverdig kvalitet i alle barnehager for å bidra til at alle barn får en god start i livet. Prisen skal være så lav at alle som ønsker det, skal ha råd til å ha barn i barnehage. Hensynet til barnets beste skal tillegges vekt. Regjeringen mener at tidlig innsats og tilpasning av tilbudet til hvert enkelt barns behov, skal stå sentralt i barnehagen. Gjennom meldingen gir regjeringen en tydelig retning for framtidens barnehagepolitikk, både når det gjelder kvalitet og innhold, ansattes kompetanse og styringen av sektoren. Mangfoldsperspektivet, det å inkludere og verdsette kulturelle variasjoner, står sentralt for å videreutvikle barnehagens rolle som arena for forebygging, inkludering og sosial utjevning. Likeverd Tidlig innsats Tilpasset tilbud Forebygge Inkludere Kilde: Meld. St. 24 ( ) Framtidas barnehage

9 Mål for skolen elever skal mestre grunnleggende ferdigheter når de går ut av skolen elever skal gjennomføre videregående skole med kompetansebevis elever og lærlinger skal inkluderes og oppleve mestring Kilde: St. mld. nr. 31,

10 Inkluderende Læringsmiljø nasjonale føringer St.mld. 31 Kvalitet i skolen mål for kvalitet i skolen Grunnleggende ferdigheter Gjennomstrømming i videregående skole Inkluderes og oppleve mestring

11 Overordnede skoleprinsipper Faglig, sosialt, kulturelt Mer enn tilstedeværelse Inkludering Positiv diskriminering Likeverd er ikke likhet Likeverd Til evner og forutsetninger Kunnskap, potensial, læringsstil Tilpasning Olsen og Skogen, 2014

12 Substansielt Hva? Inkludering er ikke en tilstand som man oppnår når et barn er plassert i en barnehage eller en skoleklasse. Inkludering er en kontinuerlig prosess som må pågå hele tiden, og der det enkelte barn får delta i samvær og fellesskap ut fra sine forutsetninger. Inkluderingsbegrepet innebærer at barnehagen aksepterer at barn er forskjellige, og at ulikhet er naturlig. Gunnestad, 2007:218

13 Farrels fire faktorer fysisk tilstedeværelse i undervisningsrommet møte aksept og anerkjennelse aktiv deltakelse i fellesskapets aktiviteter rom for positiv selvutvikling for eleven

14 Inkluderende undervisning forts. Suksessfaktorer Visjon Plassering 5xA: anpasset plan anpasset vurdering anpasset undervisning aksept adgang Støtte Ressurser Ledelse Kilde: Mitchell What Really Works in Special and Inclusive Education Routledge 2008

15 Inkluderingens treenighet Rammeplanen: 1.9 Inkluderende fellesskap med plass til det enkelte barn Barnehageloven 2: Barnehagen skal ta hensyn til barnas alder, funksjonsnivå, kjønn, sosiale, etniske og kulturelle bakgrunn, herunder samiske barns språk og kultur. Barnet 2.4 Et aktivt og tydelig personale er nødvendig for å skape et varmt og inkluderende sosialt miljø. Sosialt 2.5 For å arbeide i retning av disse målene må personalet. Sørge for at barn utvider sin forståelse om kulturelle likheter og forskjeller og arbeide for et inkluderende miljø som motvirker mobbing og rasisme. Olsen, En inkluderende skole?

16 Læreplan for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Et tydelig verdigrunnlag og en bred kulturforståelse er grunnleggende for et inkluderende sosialt fellesskap og for et læringsfellesskap der mangfoldet anerkjennes og respekteres (Prinsipper for opplæringen, s. 3) I et inkluderende læringsmiljø er elevmedvirkning positivt for utvikling av sosiale relasjoner og motivasjon for læring på alle trinn i opplæringen. (Ibid, s. 4) Uavhengig av kjønn, alder, sosial, geografisk, kulturell eller språklig bakgrunn skal alle elever ha like gode muligheter til å utvikle seg gjennom arbeidet med faget i et inkluderende læringsmiljø. (Ibid, s. 4)

17 Meld. St. 22 motivasjon Sentrale faktorer Positive relasjoner E-E / E-L Kultur for læring God ledelse Hele organisasjonen involvert Samarbeid skole-hjem Lærerens klasseledelse Inkluderende Læringsmiljø nasjonale føringer

18 Teknisk-profesjonelt hvordan? Ledestjerne Skogen/Buli Holmberg 2002 Prosess uten grenser Ballard 1995 Må ha bredere fokus enn funksjonshemming og vansker Daniels og Garner 1999 Inkluderingsboka Booth/Ainscow 2001 Revideres, utgis høst 2010

19 Salamancaerklæringa hvordan? Barn får gå på sin lokale barnehage/skole Læringssituasjon og lærestoff tilpasses barnas evner, interesser, erfaringer og behov Barna hjelper hverandre og lærer av hverandre Tett samarbeid barnehage/skole-hjem-nærmiljø Ansatte samarbeider i team og tar felles ansvar Samarbeid mellom barnehager/skoler Spesialpedagogene lære å arbeide i forskjellige sammenhenger Barnas vansker kartlegges tidlig Utvikle vurderingsformer som løpende informerer elevene om deres framgang Kilde: Salamancaerklæringen

20 Nøkkelprinsipper for kvalitet i inkluderende opplæring Økt deltakelse for å gi økt tilgang til utdanning for alle elever Utdanning og kurs i inkluderende opplæring for alle lærerne Organisasjonskultur og -etos som fremmer inkludering Støtteordninger organisert for å fremme inkludering Fleksible finansieringsmodeller som fremmer inkludering Retningslinjer som fremmer inkludering Lovgivning som fremmer inkludering

21 Systemisk ansvar (Booth og Ainscow, 2001) Skape en inkluderende skolekultur Utvikle inkluderende strategier Utvikle en inkluderende praksis Kilde inkl.figuren:

22 Utfordringer på samfunns- og organisasjonsnivå Stort tolkningsrom Institusjonell kontekst Medisinsk diskurs Stigma Holdninger nedvurdering, utstøyting og andre former for nedverdigande behandling av barn og unge. Befring (2011:239) Kilde: Utopi.no

23 Utfordringer på institusjons- og undervisningsnivå Spesialundervisning økende Segregerende organiseringer Skolekultur Mobbeproblematikk Kilde: Mld. St. 18 ( ) Læring og fellesskap, deres kilde: GSI

24 Utfordringer på personlig nivå - eleven Elever med særskilte behov Knytte vennskap (Frostad og Pijl, 2007) Færre venner (Koster m.fl., 2010; Prigatano og Gupta, 2006) Ensomme og avviste (Koster m.fl. 2010) Møter respekt oppfattes ikke likeverdige (Nordström, 2011)

25 Utfordringer på personlig nivå - læreren Elevkunnskap og sosial kompetanse. Læreren må ha tilgang på, og være i stand til å gjøre seg nytte av informasjon om elevene, deres læring og fremgang. I tillegg må læreren kunne omgås elevene på en god måte. Kompetanse til å kunne planlegge og organisere. Elevenes læring er avhengig av ro, sammenheng og system i undervisningen. Læreren må derfor ha legitimitet til å bestemme og avgjøre, samt vilje og evne til å gjøre det. Faglig og pedagogisk kunnskap. Dersom læreren skal fremme elevenes arbeid og fremgang, må læreren kunne mestre og formidle fagene vedkommende underviser i. Haug -05

26 Profesjonskompetanse Målrettet kompetanse styrket læringsutbytte. Lover, forskrifter, ulike formelle retningslinjer (Meld. St.) Undervisningskompetanse Tidlig innsats Tilpasset opplæring Veiledning Vurdering for læring Elevkunnskap Samarbeidskompetanse Klasseledelse Det skal bygges et lag rundt læreren blant annet ved at PP-tjenesten kommer tettere på og at assistenter skal brukes riktig. (Meld. St.)

27 TPO - Lovgrunnlaget Politisk konstruert begrep innhold? Tilpasset opplæring Opplæringsloven 1-3. Tilpassa opplæring og tidleg innsats Opplæringa skal tilpassast evnene og føresetnadene hjå den enkelte eleven, lærlingen og lærekandidaten. På 1. til 4. årstrinn skal kommunen sørgje for at den tilpassa opplæringa i norsk eller samisk og matematikk mellom anna inneber særleg høg lærartettleik, og er særleg retta mot elevar med svak dugleik i lesing og rekning. skape motivasjon og forebygge vansker gjennom gode læringsmiljøer møte mangfoldet av elevers forutsetninger og evner gjennom tilpasset opplæring ha realistiske mål, konkrete tiltak og gode rutiner for evaluering i spesialundervisningen Kilde: Mld. St. 18 ( ) side 68

28 Tilpasset opplæring Håstein/Werner 2003 Tilpasset opplæring skal være opplæring på det enkelte barns premisser både hva angår å lære fag å utvikle seg som menneske å delta i et fellesskap St.meld. nr. 30, Kultur for læring: Retten til tilpasset opplæring ivaretas innenfor opplæringens ordinære rammer eller i form av spesialundervisning

29 Samordning av begrepene Buli-Holmberg og Ekeberg, Spesialundervisning Opplæringsloven 5-1. Handlingsrom i definisjonene (Mld. St. 18) Elevar som ikkje har eller som ikkje kan få tilfredsstillande utbytte av det ordinære opplæringstilbodet, har rett til spesialundervisning.

30 Tre arbeidsområder (Skogen, 2008) Bygge på elevens kunnskapsnivå Bygge på elevens læringspotensial Bygge på elevens læringsstil

31 Elevkunnskap Intelligens Barn og unges utviklingsmønster Spesialpedagogisk kunnskap optimalt læringsutbytte kartlegging diagnoseforståelse Psykososiale sammenhenger Personlighet Nevropsykologi Språk og artikulasjon Elevrelasjoner Voksenrelasjoner Hjemmesituasjonen Utvikling Sansning Persepsjon Motorikk Skolefag

32 Flow zone (Csíkszentmihályi, 1990)

33 Modellprosjektet (Fylling -07): Mer tilpasning, mindre SU Individorienterte aktiviteter Metodeorienterte aktiviteter Organisasjons- og systemorienterte aktiviteter Evaluering: Tiltak for elever i ordinær opplæring Økt fokus på den enkelte også jenter Forholdet SU/TPO ikke omvendt proposjonalt

34 Forutsetninger for gode resultater Kompetanse Hver elev er unik Vurdering av resultater Ordinær opplæring Kilde: Mld. St. 18 ( ) Behov for spesielle og individuelle tiltak. lite mye dårlig Opplæring av fellesskapet god

35 Samarbeid skole-hjem Kunnskap om samarbeid og Kunnskap om foreldres sårbarhet 10 % desillusjonerte (Westergård, 2011) Foresatte i ansvarsmøter (Rønbeck, 2007) Hensikt med samarbeid (Westergård, 2011) - Intensjonen om å inkludere alle elever og foreldre i skolen - Viktig del av skolens systemrettede arbeid - Kunnskapen om desillusjonerte foreldre kan brukes inn i arbeidet med elevene

36 Klasseledelse Lærerutdanningene Tomrom mellom teori og praksis (Damsgaard og Heggen, 2010; Unneland, 2009) Hele organisasjonen Læreres sårbarhet fagkunnskap, ferdighetstrening, refleksjon (Midthassel m.fl. 2011) Felles retningslinjer (Midthassel, 2011) Realsjonskompetanse Opplevelse av tilhørighet betydning for motivasjon (Deci og Ryen, 2005) Støttende lærere betydning for elevers motivasjon (Skaalvik/Skaalvik, 2011; Schjelde, 2012) Enkeltelevens behov vs klassen etiske aspekter (Hove, 2010) Forstå klassen som et sosialt system (Midthassel, 2011) Stålsett (2009): Tydelighet Fleksibel organisering God samhandling Høyt læringstrykk