Fylkesmannen i Nord-Trøndelag

Transkript

1 1 Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Barnehageutvikling i Nord-Trøndelag Tilstandsrapport 2016 Postadresse: Telefon Telefax E-post Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, postboks 2600, 7734 Steinkjer fmntpost@fylkesmannen.no

2 2 Forord Fylkesmannen representerer staten i fylkene, og skal medvirke til at den nasjonale politikken blir fulgt opp regionalt og lokalt. Utdanningsdirektoratet er delegert ansvaret for embetsstyringen av Fylkesmannen på barnehage- og opplæringsområdet. Prioriterte områder/oppdrag i 2016: Fylkesmannen skal: føre tilsyn med og gi veiledning til kommunen som barnehagemyndighet for å sikre at kommunen utfører sine lovpålagte oppgaver og styrker forståelsen av regelverket gjennomføre tiltak for økt kvalitet i barnehagen med særlig vekt på kompetanseutvikling i tråd med nasjonale føringer og satsinger på området Fylkesmannen i Nord-Trøndelag har siden 1998 årlig gitt ut to rapporter fra barnehageområdet: Tilstandsrapport og Fagrapport. Årets Tilstandsrapport vil som vanlig inneholde statistikk og oversikt over ulike sider ved barnehagesektoren i Nord-Trøndelag. Fylkesmannens arbeid i forhold til kvalitet i barnehagene, vil i hovedsak bli presentert i Fagrapport Denne rapporten bygger på informasjon om barnehagesektoren som Fylkesmannen har fått fra ulike data, bl.a. BASIL, tilbakemeldinger fra kommunene, kommunebesøk, spørreskjema, nettverk, konferanser, oppslag i media m.m. Rapporten er ment å være et redskap i det videre arbeidet på sektoren, og tar således ikke sikte på å fremstå som en vitenskapelig rapport. 17 av 23 av våre kommuner har svart på det årlige spørreskjemaet. En stor takk til barnehageadministrasjonen i kommunene, for at de tok seg tid til å svare på spørreskjemaet fra Fylkesmannen. Også årets spørreskjema var laget som en Quest back da kommunene siste år ga positive tilbakemeldinger på denne løsningen. Rapporten vil bli sendt elektronisk til samtlige kommuner i fylket, og Fylkesmannen ber om at innholdet gjøres kjent for kommunens barnehageadministrasjon, barneverntjeneste og helsestasjon. Den vil også bli lagt ut på Fylkesmannens hjemmeside og gjort kjent for Fylkesmannens andre ulike samarbeidspartnere. Steinkjer Randi Segtnan Utdanningsdirektør Oppvekst- og utdanningsavdelingen Aud Eli Kristoffersen Seniorrådgiver Oppvekst- og utdanningsavdelingen

3 3 Innhold 1 Kvalitet i barnehagen Verktøy fra Udir Barnehagefakta Status barnehagesituasjonen i Nord-Trøndelag Antall barnehager Kommuneoversikt Type barnehager Kommuneoversikt Barn i barnehage Barnehagens inne og utemiljø Leke og oppholdsareal per barn (m2) Kommuneoversikt innendørs leke- og oppholdsareal per barn Barnehagenes organisering og størrelser Organisering av barnehagesektoren i Nord-Trøndelag Barnehagenes størrelser Hva sier forskning om barnehagenes organisering og størrelser? Personalet i barnehagene Barnehagens personale Oversikt barnehagelærere eller tilsvarende i barnehagene Andel ansatte med pedagogisk utdanning Barne- og ungdomsarbeidere Endring fra 2014 til 2015 i antall barne- og ungdomsarbeidere Andel ansatte med barne- og ungdomsarbeiderfag Oversikt assistenter i barnehagene Ansatte og barn i barnehagen Pedagogisk lederressurs i forhold til antall barn Personaltetthet Kommuneoversikt Godkjent utdanning og dispensasjon fra utdanningskravet Godkjent utdanning Dispensasjon fra utdanningskravet Oversikt dispensasjon De yngste barna i barnehagen... 22

4 4 4.1 Små barn i barnehager i Nord-Trøndelag Barnas avtalte oppholdstid Minoritetsspråklige barn i alderen 0-2 år Utviklingen i antall minoritetsspråklige barn i barnehage i alderen 0-2 år Oppholdstid Barn i alderen 0-2 år som er prioritet ved opptak og barn med nedsatt funksjonsevne Organisering Samiske barn i barnehagene i Nord-Trøndelag Hva vet vi om ivaretagelsen av rettighetene til de samiske barna i Nord-Trøndelag? Hvordan sikrer kommunen at de har kjennskap til om det går samiske barn i barnehagene i kommunen (kommunale og private barnehager)? Og hvordan fungerer det? Samarbeid og sammenheng barnehage-skole for de samiske barna, hvordan fungerer det? Tilsyn med kommunen som barnehagemyndighet i Erfaringer fra Tilskudd fra Sametinget Tilskudd til barnehager med tilbud om samisk språkopplæring Nasjonale minoriteter i barnehagene Hvordan ivaretar barnehageloven og rammeplanen barn fra nasjonale minoriteter? Minoritetsspråklige barn i barnehage Oversikt over minoritetsspråklige barn i barnehage Oversikt over situasjonen i Nord-Trøndelag Kommuneoversikt Andel barn med minoritetsspråklig bakgrunn Tilskudd til tiltak for å bedre språkforståelsen blant minoritetsspråklige barn i førskolealder Personale som gir særskilt språkstimulering til minoritetsspråklige barn Antall minoritetsspråklige barn med særskilt tilbud om språkstimulering Tilskuddskontroll Evaluering av tilskuddsordningen Info. fra Udir Kommunen som barnehagemyndighet Barnehagefaglig kompetanse Opptak Barn på venteliste... 37

5 5 1 Kvalitet i barnehagen Regjeringen har klare ambisjoner om å utvikle innholdet i barnehagetilbudet slik at alle barn får et tilbud av god kvalitet. Foreldre skal føle seg trygge på at barna deres har det godt i barnehagen. Barnehagetilbudet skal fortsatt bygge på den nordiske tradisjonen med et helhetlig læringssyn og en integrert barnehage for alle under skolepliktig alder, og det skal være rom for ulike eiere og ulike barnehageprofiler. Samtidig er det viktig at barnehagens innhold videreutvikles for å møte en ny tid. Meldingen er primært konsentrert om barnehagens innhold og oppgaver, og den omfatter regjeringens forslag til overordnede føringer for ny rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver, som skal tre i kraft fra høsten I denne systembeskrivelsen deler vi kvalitet inn i struktur-, prosess- og resultatkvalitet. Gode relasjoner og samhandling mellom voksne og barn og barna i mellom prosesskvaliteten er ifølge forskningen avgjørende for barnets trivsel og utvikling, det vil si resultatkvaliteten. Rammene rundt strukturkvaliteten bidrar til å legge til rette for eller begrense prosesskvaliteten. God strukturkvalitet er imidlertid ingen garanti for at barn trives og utvikler seg. Resultatkvalitet er hva vi ønsker å oppnå med kvalitetsarbeidet, og det er knyttet opp mot mål i lov og rammeplan; her definert som barns trivsel og utvikling. (Klipp fra KiB) Sammenhengene mellom de ulike kvalitetstypene er illustrert i figur 1:

6 6 1.1 Verktøy fra Udir Utdanningsdirektoratet skal sikre at den nasjonale utdanningspolitikken iverksettes. Slik får barn, unge og voksne et barnehagetilbud og en opplæring av høy kvalitet. Udir har laget noen verktøy og ressurser til hjelp i arbeidet med å bli en enda bedre barnehage. Noen eksempler på verktøy: Ståstedsanalysen Barnehagefakta BASIL - Statistikk og innrapportering Nasjonalt barnehageregister (NBR) Flere er under arbeid og vil bli gjort tilgjengelig for barnehagene med det første Barnehagefakta Her kan interesserte finne informasjon om ansattes utdanningsbakgrunn, antall barn per ansatt i barnehagen, om barnehagen oppfyller pedagognormen og oppholdsarealet i barnehagene. Tallene i Barnehagefakta er beregnet på grunnlag av tall som samles inn gjennom årsmeldingsskjema BASIL hvert år, og beregningen følger informasjonen som gis i veiledningen til skjemaet. De ulike indikatorene på Barnehagefakta oppdateres årlig, mens informasjon fra Nasjonalt barnehageregister og Brønnøysundregistrene oppdateres fortløpende. Tallene i BASIL er godkjent av barnehagen og kontrollert av kommunen og fylkesmannen før de inngår i statistikkgrunnlaget og presenteres på Barnehagefakta. 2 Status barnehagesituasjonen i Nord-Trøndelag Noen av de viktigste trendene: Det går færre barn i barnehage i år enn i fjor (fra til 7.416). Det er færre barnehager i år enn i fjor (fra 214 til 212). Det er nedgang i familiebarnehager (fra 30 til 28). Det er nedgang i åpne barnehager (fra 7 til 4). Flere barnehager oppfyller norm om pedagogisk bemanning. 52,29 prosent av de ansatte har pedagogisk utdannelse (44,44 % i 2014). Det går flere minoritetsspråklige barn i barnehage.

7 7 2.1 Antall barnehager 212 barnehager 89 kommunale barnehager 123 ikke-kommunale barnehager Kommuneoversikt 2015 Antall barnehager Antall kommunale barnehager Antall ikke-kommunale barnehager Flatanger Fosnes Frosta Grong Høylandet Inderøy Leka Leksvik Levanger Lierne Meråker Namdalseid Namsos Namsskogan Nærøy Overhalla Røyrvik Snåsa Steinkjer Stjørdal Verdal Verran Vikna Nord-Trøndelag

8 8 2.2 Type barnehager Det er samme antall ordinære barnehager i 2015 som i Nedgang i antall familiebarnehager: 2015: : : : : 41 Fra 2011 til 2015 har antall åpne barnehager gått ned fra 9 til Kommuneoversikt 2015 Antall ordinære barnehager Antall familiebarnehager Antall åpne barnehager Flatanger Fosnes Frosta Grong Høylandet Inderøy Leka Leksvik Levanger Lierne Meråker Namdalseid Namsos Namsskogan Nærøy Overhalla Røyrvik Snåsa Steinkjer Stjørdal Verdal Verran Vikna Noen få barnehager er kombinerte ordinære barnehage og familiebarnehage, andre er kombinerte ordinær barnehage og åpen barnehage. Disse barnehagene står oppført på begge steder.

9 9 2.3 Barn i barnehage Antall barn totalt (0-6) år Nord-Trøndelag Antall barn 1-5 år Antall barn 3-5 år Antall barn 1-2 år Nord-Trøndelag 2015 Antall barn totalt (0-6) år Antall barn 1-5 år Antall barn 3-5 år Antall barn 1-2 år Nord-Trøndelag Flatanger Fosnes Frosta Grong Høylandet Inderøy Leka Leksvik Levanger Lierne Meråker Namdalseid Namsos Namsskogan Nærøy Overhalla Røyrvik Snåsa Steinkjer Stjørdal Verdal Verran Vikna

10 Barnehagens inne og utemiljø Leke og oppholdsareal per barn (m2) Innendørs leke- og oppholdsareal per barn Godkjent leke- og oppholdsareal per barn. I henhold til veiledende norm skal små barn under tre år i gjennomsnitt ha 5,3 kvadratmeter oppholdsareal, mens store barn skal ha 4,0 kvadratmeter. Utearealet bør være seks ganger så stort som innearealet. Vi har ikke opplysninger om barnehagenes uteareal. (Klipp fra I Nord-Trøndelag er det en økning i leke- og oppholdsarealet per barn (m2) fra 5, 83 i 2011 til 6,25 i Kommuneoversikt innendørs leke- og oppholdsareal per barn Flatanger 7,91 7,27 7,89 Fosnes 7,5 6,39 6,64 Frosta 5,31 5,04 5,17 Grong 5,24 6,66 6,61 Høylandet 9,85 8,21 7,03 Inderøy 5,63 5,74 5,08 Leka 7,11 9,14 6,74 Leksvik 8,21 7,27 6,37 Levanger 6,94 5,76 5,83 Lierne 5,4 6,03 5,51 Meråker 15,34 15,2 15,62 Namdalseid 6,54 5,63 5,43 Namsos 5,38 5,63 5,66 Namsskogan 32,53 26,33 18,74 Nærøy 6,09 6,1 6,81 Overhalla 6,52 5,49 5,3 Røyrvik 10,59 9,47 10 Snåsa 6,98 8,76 7,79 Steinkjer 5,71 5,32 5,73 Stjørdal 5,63 4,98 4,97 Verdal 5,16 5 4,95 Verran 6,76 5,84 5,73 Vikna 5,92 5,91 6,21

11 Barnehagenes organisering og størrelser Organisering av barnehagesektoren i Nord-Trøndelag 76 % er avdelingsbarnehager 10 % er basebarnehager eller avdelingsfrie barnehager 15 % er en-avdelings barnehager Avdelingsbarnehage En avdelingsbarnehage har et avgrenset område for en bestemt gruppe barn. Hver avdeling har sine egne definerte lekearealer. Lekerommene kan være likt utformet fra avdeling til avdeling. 142 barnehager er avdelingsbarnehager Barnetallet varierer mellom 18 og 97 barn 66 er kommunale barnehager 74 er private barnehager 22 av 23 kommuner har avdelingsbarnehager Basebarnehagen og avdelingsfrie barnehager En basebarnehage/avdelingsfri barnehage defineres av at store deler av barnehagens areal er fellesarealer for alle barna i barnehagen. Dette fellesarealet deles gjerne inn i spesialrom, hvor de ansatte kan fordele seg og være tilgjengelige for alle barna, på tvers av gruppetilhørighet. Basebarnehagen og avdelingsfrie barnehager kan gjerne ha reserverte arealer for bestemte barnegrupper. 18 barnehager definerer seg som basebarnehager/avdelingsfrie barnehager Antall barn i barnehagene varierer fra 17 til kommunale barnehager 7 private barnehager 10 kommuner har basebarnehager/avdelingsfrie barnehager En-avdelings barnehage Her finner en de minste barnehagene ute i distriktene. 28 barnehager definerer seg som enavdelings barnehager Antall barn i barnehagene varierer fra 5 til 25, de fleste har mellom 10 og 15 barn. 12 kommunale barnehager 15 private barnehager 13 kommuner har en-avdelings barnehager

12 Barnehagenes størrelser Alle barn i barnehagen Antall barn i barnehager med 1-25 barn Antall barn i barnehager med barn Antall barn i barnehager med barn Antall barn i barnehager med barn Antall barn i barnehager med 101 barn eller flere Endring I Nord-Trøndelag har det vært en nedgang i antall barn i barnehager med 1-25 barn. Økningen er i barnehager med barn. Kun 1 barnehage har over 101 barn Hva sier forskning om barnehagenes organisering og størrelser? Klipp fra rapporten etter prosjektet «Barnehagenes organisering og strukturelle faktorers betydning for kvalitet» fra Universitetet i Stavanger 2011 s. 169: Vi skal gi noen anbefalinger til barnehagefeltet. En anbefaling er at man bør satse sterkere på mellomstore barnehager, forsiktig anslått til rundt 60 barn. Slike barnehager kom i det store og det hele godt ut på ulike strukturelle kvalitetsindikatorer, slik som de ansattes utdanningsnivå, oppfylling av pedagognormen, areal per barn, rom til å skjerme de yngste barna, gruppestørrelser, pedagogiske lederes tilstedeværelse i barnegruppene, og antall barn den enkelte voksne forholder seg til i løpet av dagen. Og vi har sett hvordan barnehager av denne typen langt på vei evner å videreutvikle den tradisjonelle sosialpedagogiske barnehagemodellen, ved å integrere i den nyorienteringer i barnehagefeltet. De bevarer den nordiske barnehagemodellens styrke, nemlig de kollektive trygge rammene for barn, og tar inn over seg barns endrete posisjon i samfunnet (jf. medvirkning) og vis-à-vis voksne (jf. den relasjonelle dreining). På denne måten har de potensial til så å si å utvikle «en tredje vei». Mellomstore barnehager er store nok til å sikre faglig utvikling, og små og oversiktlige nok til å ivareta trygge rammer for barn. En annen anbefaling er at man lar barnehagene selve velge organiseringsform, det vil si at valget springer ut av den enkelte barnehages pedagogiske plattform. Da er en kvalifisert gjetning at man vil se mer tradisjonell avdelingsdrift for de yngste barna, jf. deres behov for trygge rammer, i kombinasjon med mer fleksibel gruppeorganisering for de eldste. IRIS (International Research Institute of Stavanger)-rapporten: faktorers_betydning_for_kvalitet.pdf

13 13 3 Personalet i barnehagene En god barnehage krever kompetente ledere og faglig reflekterte voksne. Strategien «Kompetanse for framtidas barnehage» omhandler kompetanse og rekruttering i barnehagesektoren fra Strategien skal underbygge barnehageeiers ansvar for rekruttering og kompetanseutvikling av personalet og kommunens ansvar for at barna i barnehagen får et godt, pedagogisk og trygt barnehagetilbud. (Klipp fra Udir) Personalet og deres kompetanse er den viktigste enkeltfaktoren for at barn skal trives og utvikle seg i barnehagen. Regjeringen vil sikre alle barn en god barndom og like muligheter gjennom et godt barnehagetilbud. Et kompetent personale med oppdatert kunnskap om barn og barndom i et samfunn og i en barnehagesektor i stadig endring er en forutsetning for å nå målet. For å kunne oppfylle økte ambisjoner for barnehagens innhold vil regjeringen arbeide målrettet med kompetansebyggingen i barnehagesektoren. Regjeringen vil vektlegge sentrale områder for personalets arbeid og kompetanse som grunnlag for videre arbeid med å realisere målene i barnehageloven og innholdet i den nye rammeplanen. (Klipp fra Meld.St ) Tid for lek og læring - Bedre innhold i barnehagen Barnehagens personale Norge I 2015 var det årsverk i barnehagene, en nedgang på 320 årsverk fra Det er 1400 færre årsverk til assistenter i 2015 enn i Det har samtidig vært en økning på omtrent 1000 årsverk til pedagogiske ledere og 1000 årsverk til barne- og ungdomsarbeidere. Det er en nedgang på 350 årsverk i kategorien barnehagelærere som ikke inngår i pedagognormen, noe som trolig skyldes endret registreringspraksis. Det er også en nedgang i antall styrere. Nord-Trøndelag I 2015 var det årsverk i barnehagene, en økning på 33 årsverk. Det er 43 færre årsverk til assistenter i 2015 enn i Det har samtidig vært en økning på omtrent 60 årsverk til pedagogiske ledere og 50 årsverk til barne- og ungdomsarbeidere. Det er en nedgang på 21 årsverk i kategorien barnehagelærere som ikke inngår i pedagognormen, noe som trolig skyldes endret registreringspraksis. Det er også en nedgang i antall styrere (11).

14 Oversikt barnehagelærere eller tilsvarende i barnehagene Antall styrere Antall pedagogiske ledere Antall barnehagelærer eller tilsvarende Nord-Trøndelag Flatanger Fosnes Frosta Grong Høylandet Inderøy Leka Leksvik Levanger Lierne Meråker Namdalseid Namsos Namsskogan Nærøy Overhalla Røyrvik Snåsa Steinkjer Stjørdal Verdal Verran Vikna

15 Andel ansatte med pedagogisk utdanning Nord-Trøndelag 52,29 % 42,56 % 41,30 % Flatanger 62,50 % 42,86 % 42,86 % Fosnes 55,56 % 54,55 % 55,56 % Frosta 51,43 % 50,00 % 40,54 % Grong 44,44 % 45,00 % 41,46 % Høylandet 41,67 % 32,14 % 39,39 % Inderøy 49,02 % 41,18 % 42,22 % Leka 83,33 % 33,33 % 33,33 % Leksvik 47,17 % 36,84 % 31,58 % Levanger 58,50 % 44,25 % 43,68 % Lierne 47,06 % 50,00 % 43,75 % Meråker 46,88 % 41,38 % 39,29 % Namdalseid 37,50 % 40,00 % 39,13 % Namsos 52,31 % 37,50 % 39,91 % Namsskogan 50,00 % 47,62 % 31,25 % Nærøy 43,96 % 33,33 % 30,99 % Overhalla 60,81 % 38,03 % 38,46 % Røyrvik 50,00 % 50,00 % 42,86 % Snåsa 57,14 % 44,74 % 45,45 % Steinkjer 51,76 % 41,92 % 41,67 % Stjørdal 53,98 % 44,62 % 40,85 % Verdal 52,13 % 47,96 % 48,02 % Verran 52,94 % 51,52 % 43,33 % Vikna 39,08 % 37,35 % 35,06 %

16 Barne- og ungdomsarbeidere Ansatte med fagbrev i barne- og ungdomsarbeiderfaget har en verdifull kompetanse for arbeid i barnehage. Det er derfor ønskelig at flere barne- og ungdomsarbeidere tar jobb i barnehage og at assistenter som mangler kompetanse om arbeid med barn tar fagbrevet. Praksiskandidatordningen gir assistenter med lang erfaring mulighet til å gå opp til fagprøven. I systemet kalles denne ordningen «Barnehagebasert fagbrev» for å synliggjøre muligheten for å ta fagbrevet på arbeidsplassen med praksis fra barnehage pdf Fra 2014 til 2015 økte antall barne- og ungdomsarbeidere i barnehagene i Nord-Trøndelag fra 452 til 496, en økning på 9 %. Tall for Norge: Fra 2011 til 2015 har andelen ansatte med barne- og ungdomsarbeiderfag økt fra 14 til 18 prosent. (Kilde: Endring fra 2014 til 2015 i antall barne- og ungdomsarbeidere Antall barne- og ungdomsarbeider 2015 Antall barne- og ungdomsarbeider 2014 Endring i antall Endring i % Flatanger Fosnes Frosta Grong Høylandet Inderøy Leka Leksvik Levanger Lierne Meråker Namdalseid Namsos Namsskogan Nærøy Overhalla Røyrvik Snåsa Steinkjer Stjørdal Verdal Verran Vikna

17 Andel ansatte med barne- og ungdomsarbeiderfag Et tydelig bevis på at satsinga på Fagbrev i barnehagen gir resultat Nord-Trøndelag 22,79 % 17,98 % 15,45 % Flatanger 12,50 % 14,29 % 7,14 % Fosnes 22,22 % 18,18 % 11,11 % Frosta 34,29 % 38,24 % 27,03 % Grong 26,67 % 12,50 % 7,32 % Høylandet 41,67 % 28,57 % 6,06 % Inderøy 34,31 % 34,31 % 28,89 % Leka 16,67 % 0,00 % 0,00 % Leksvik 15,09 % 17,54 % 10,53 % Levanger 18,73 % 16,52 % 15,23 % Lierne 29,41 % 18,75 % 31,25 % Meråker 28,13 % 34,48 % 21,43 % Namdalseid 33,33 % 24,00 % 34,78 % Namsos 17,13 % 12,05 % 11,47 % Namsskogan 14,29 % 9,52 % 6,25 % Nærøy 28,57 % 14,67 % 15,49 % Overhalla 32,43 % 22,54 % 18,46 % Røyrvik 50,00 % 33,33 % 0,00 % Snåsa 22,86 % 26,32 % 18,18 % Steinkjer 22,65 % 14,37 % 12,04 % Stjørdal 19,54 % 18,72 % 19,89 % Verdal 25,59 % 19,46 % 13,66 % Verran 11,76 % 6,06 % 10,00 % Vikna 26,44 % 13,25 % 9,09 %

18 Oversikt assistenter i barnehagene Antall assistenter Antall tospråklige assistenter Nord-Trøndelag Flatanger 6 0 Fosnes 2 0 Frosta 5 0 Grong 13 1 Høylandet 5 0 Inderøy 21 0 Leka 2 0 Leksvik 21 0 Levanger Lierne 4 0 Meråker 9 0 Namdalseid 7 0 Namsos 92 1 Namsskogan 5 0 Nærøy 33 1 Overhalla 19 1 Røyrvik 0 0 Snåsa 11 2 Steinkjer Stjørdal Verdal 58 2 Verran 12 0 Vikna 30 0

19 Ansatte og barn i barnehagen Pedagogisk lederressurs i forhold til antall barn Tall for Norge om pedagognormen: o 70 prosent av barnehagene oppfyller pedagognormen uten dispensasjon fra utdanningskravet, noe som er en økning på 15 prosentpoeng fra o 10 prosent av barnehagene oppfyller ikke normen. o 20 prosent oppfyller normen med dispensasjon fra utdanningskravet. (Kilde: Nord- Trøndelag Antall barnehager under normkrav - Pedagogisk lederressurs i forhold til antall barn (alle pedagogiske ledere) Antall barnehager på normkrav - Pedagogisk lederressurs i forhold til antall barn (alle pedagogiske ledere) Antall barnehager over normkrav - Pedagogisk lederressurs i forhold til antall barn (alle pedagogiske ledere) Personaltetthet På landsplan er det i snitt er det en 6 barn per ansatt i barnehagen når vi kun teller med grunnbemanningen. Det er litt større personaltetthet i kommunale barnehager enn i ikkekommunale barnehager. Det er 5,93 barn per ansatt i kommunale barnehager og 6,15 barn per ansatt i private barnehager. I Nord-Trøndelag er det i snitt 5,83 barn per voksen når vi kun teller med grunnbemanningen. Det vil si at det er en pedagogisk leder, barne- og ungdomsarbeider eller assistent for ca.hvert sjette barn i barnehagen. Familiebarnehagene er ikke medregnet. Dette er en nedgang fra 2014 på 0,14. Det er liten forskjell mellom personaltetthet i kommunale barnehager og ikke-kommunale barnehager. Det er 5,84 barn per ansatt i kommunale barnehager og 5,68 barn per ansatt i private barnehager.

20 Kommuneoversikt 2015 Flatanger 4,71 Fosnes 3,66 Frosta 6,61 Grong 5,98 Høylandet 4,39 Inderøy 6,09 Leka 5,94 Leksvik 6,14 Levanger 5,62 Lierne 5,99 Meråker 5,93 Namdalseid 5,73 Namsos 5,54 Namsskogan 4 Nærøy 5,18 Overhalla 5,59 Røyrvik 5,25 Snåsa 4,89 Steinkjer 6,1 Stjørdal 6,11 Verdal 6,31 Verran 5,57 Vikna 5,49 Antall barn per ansatt viser til antall barn per årsverk i grunnbemanningen. Grunnbemanningen er de ansatte i barnehagen som jobber direkte med barna. Barn under tre år teller dobbelt i denne utregningen. Det er fordi det i snitt er flere ansatte per barn for de yngste barna enn for de eldste. Det vil si at tallet som er oppgitt her er antall barn per voksen som om alle barna var store. Det gjør at tallet er sammenlignbart for barnehager med ulik alderssammensetning. Det er også tatt hensyn til barnas avtalte oppholdstid i barnehagen. Det er ingen norm for antall barn per voksen, men det er krav om at bemanningen må være tilstrekkelig til at personalet kan drive en tilfredsstillende pedagogisk virksomhet.(klipp fra På landsplan er det i snitt 6 barn per ansatt i barnehagen når vi kun teller med grunnbemanningen. Det er litt større personaltetthet i kommunale barnehager enn i ikkekommunale barnehager. Det er 5,93 barn per ansatt i kommunale barnehager og 6,15 barn per ansatt i private barnehager. Det er en marginal økning i personaltettheten. Det er 6,04 barn per ansatt i 2015, i 2014 var det 6,07. (Kilde: Godkjent utdanning og dispensasjon fra utdanningskravet Godkjent utdanning Andel styrere med godkjent utdanning Andel pedagogiske ledere med godkjent utdanning Nord-Trøndelag 98,60 % 98,30 % Grong 100 % 88,20 % Levanger 100 % 99,20 % Namsos 95,20 % 98,50 % Nærøy 100 % 81,50 % Overhalla 100 % 92,90 % Snåsa 80 % 100 % Steinkjer 100 % 99,20 % Stjørdal 97,40 % 100 % Vikna 100 % 96,20 % De andre kommunene er registrert med 100 % andel styrere og pedagogiske ledere med godkjent utdanning.

21 Dispensasjon fra utdanningskravet Tall for Norge om dispensasjon fra utdanningskravet: o I 2015 har nær 7 prosent av de pedagogiske lederne dispensasjon fra utdanningskravet. Andelen styrere med dispensasjon er under 1 prosent. Det blir stadig færre pedagogiske ledere og styrere med dispensasjon fra utdanningskravet. Tall for Nord-Trøndelag om andel årsverk pedagogisk leder med dispensasjon: 1,49 % Tall for Nord-Trøndelag om andel årsverk styrer med dispensasjon: 0 % Oversikt dispensasjon (Kilde: Nord- Trøndelag Andel styrere og pedagogiske ledere med midlertidig dispensasjon Andel styrere og pedagogiske ledere med varig dispensasjon Andel styrere og pedagogiske ledere med midlertidig dispensasjon Andel styrere og pedagogiske ledere med varig dispensasjon 1 % 0,10 % 1,90 % 0,20 % Flatanger 0 % 0 % 14,30 % 0 % Fosnes 0 % 0 % 0 % 16,70 % Grong 7 % 0 % 5,60 % 0 % Levanger 0,80 % 0 % 0 % 0 % Namsos 1,10 % 0 % 6 % 0 % Nærøy 12 % 0 % 14,80 % 0 % Overhalla 2,50 % 2,50 % 3,40 % 3,40 % Verran 0 % 0 % 6,30 % 0 % Vikna 1,70 % 0 % 12,10 % 0 %

22 22 4 De yngste barna i barnehagen. Tall pr viser følgende antall barn i barnehage ut fra fødselsår: 2015: 76 barnehagebarn 2014: barnehagebarn 2013: barnehagebarn Antall barnehagebarn i alderen 1-2 år viser en nedgang på 74 barn fra 2014 til kommuner har ikke 0-åringer i sine barnehager. De fleste av disse kommunene har kun kommunale barnehager. 4.1 Små barn i barnehager i Nord-Trøndelag Til sammen går barn i alderen 0-2 år i barnehager i Nord-Trøndelag Antall barnehager totalt: 212 Antall barnehager som ikke har barn i alderen 0-2 år: 5 barnehager Oversikt: 0-åringer: 76 barn 1-åringer (1 år etter 1. september 2015): 239 barn 1-åringer (1 år før 1. september 2015): 847 barn 2-åringer: barn

23 Barnas avtalte oppholdstid Barnas avtalte oppholdstid Andel 1-2 åringer med avtalt oppholdstid på 40 timer eller mindre 11,20 % 15,60 % 26,50 % Andel 1-2 åringer med avtalt oppholdstid på 41 timer eller mer 88,80 % 84,40 % 73,50 % Dette viser at de aller fleste småbarna har helplass i barnehagen. Men disse tallene sier ikke noe om hvordan plassen benyttes. 4.3 Minoritetsspråklige barn i alderen 0-2 år Til sammen går 198 minoritetsspråklige barn i alderen 0-2 år i barnehager i Nord-Trøndelag. Det er ikke så mange 0-åringer, men en forholdsvis stor gruppe 1 og 2 åringer. Oversikt: 0-åringer: 5 barn 1-åringer: 72 barn 2-åringer: 121 barn 0-5 år: 605 barn Utviklingen i antall minoritetsspråklige barn i barnehage i alderen 0-2 år Minoritetsspråklige barn i barnehage Antall minoritetsspråklige barn totalt Antall minoritetsspråklige barn 1-2 år Antall 0 årige minoritetsspråklige barn Antall 1 årige minoritetsspråklige barn Antall 2 årige minoritetsspråklige barn Oppholdstid Andel minoritetsspråklige barn 1-2 år med avtalt oppholdstid på 40 timer eller mindre Andel minoritetsspråklige barn 1-2 år avtalt med oppholdstid på 41 timer eller mer ,80 % 12,10 % 10,50 % 90,20 % 87,90 % 0 %

24 Barn i alderen 0-2 år som er prioritert ved opptak og barn med nedsatt funksjonsevne Antall barn som får spesialpedagogisk hjelp etter opplæringsloven Antall barn totalt (0-6) år 190 Antall barn 1-2 år 16 Antall barn 0 år 0 Antall barn 1 år 4 Antall barn 2 år Organisering Organisering av barnehagesektoren i Nord-Trøndelag sett i forhold til de yngste barna: 76 % er avdelingsbarnehager Antall små barn i avdelingsbarnehagene: % er basebarnehager eller avdelingsfrie barnehager Antall små barn i basebarnehagene eller avdelingsfrie barnehager: % er en-avdelings barnehager Antall små barn i de en-avdelings barnehagene: 109

25 25 5 Samiske barn i barnehagene i Nord-Trøndelag Barnehagens innhold (Barnehageloven 2 tredje ledd) Barnehagen skal ta hensyn til barnas alder, funksjonsnivå, kjønn, sosiale, etniske og kulturelle bakgrunn, herunder samiske barns språk og kultur. Kommunens ansvar (barnehageloven 8 tredje ledd) Kommunen har ansvaret for at barnehagetilbudet til samiske barn i samiske distrikt bygger på samisk språk og kultur. I øvrige kommuner skal forholdene legges til rette for at samiske barn kan sikre og utvikle sitt språk og sin kultur. Norge har, med bakgrunn i urfolkets særskilte rettigheter, en særlig forpliktelse til å ivareta samiske barns og foreldres interesser, jamfør ILO-konvensjon nr. 169 om urbefolkninger. Lov om barnehager (2006): Alle barnehager skal bygge sin virksomhet på det verdigrunnlaget og det innholdet som er fastsatt i barnehageloven. For samiske barn og det samiske barnehagetilbudet de får, er det barnehageloven 2 og 8 som spesifikt sier noe om samiske forhold. 2 sier at barnehagen skal ta hensyn til barnas alder, funksjonsnivå, kjønn, sosiale, etniske og kulturelle bakgrunn, herunder samiske barns språk og kultur. I 8 sier barnehageloven at kommunen har ansvaret for at barnehagetilbudet til samiske barn i samiske distrikt bygger på samisk språk og kultur. I øvrige kommuner skal forholdene legges til rette for at samiske barn kan sikre og utvikle sitt språk og sin kultur. Fylkesmannen iverksetter barnehagepolitikken gjennom forvaltning av statlige tilskudd, tilsyn, veiledning av kommuner og andre oppgaver etter barnehageloven. Fylkesmannen koordinerer og initierer til utviklingsarbeid i kommuner og barnehager. Fylkesmannen skal legge til rette for at samisk språkopplæring for samiske barn i barnehager (og samiskopplæring i grunnopplæringen) skjer i samsvar med gjeldende lover og forskrifter. Kommunen har ansvaret for at barnehagetilbudet til samiske barn i samiske distrikt bygger på samisk språk og kultur. I øvrige kommuner skal forholdene legges til rette for at samiske barn kan sikre og utvikle sitt språk og sin kultur (Lov om barnehager 2006). Kommunen fører tilsyn med barnehagene. (Klipp fra Sametingets brosjyre «Samisk barnehagetilbud») Hva vet vi om ivaretagelsen av rettighetene til de samiske barna i Nord-Trøndelag? Ut fra svarene i siste års spørreskjema til kommunene kan det synes som om det er ulik kunnskap i kommunene om de i det hele tatt har samiske barn i barnehagene. Da er det heller ikke lett å tilrettelegge for et tilbud i tråd med regelverket. Årets spørreskjema hadde to spørsmål om samisk.

26 Hvordan sikrer kommunen at de har kjennskap til om det går samiske barn i barnehagene i kommunen (kommunale og private barnehager)? Og hvordan fungerer det? Kommunenes svar Klipp fra kommunenes svar (17 kommuner har svart): organisert i kategorier: Liten og oversiktlig Pga. lavt folketall og lite inn - og utflytting, mener vi å ha god oversikt. kommune I en liten kommune kjenner vi foreldrene. Vi er en liten kommune som stort sett kjenner bakgrunnen til barna som går her. Innhente aktivt informasjon Kommunikasjon mellom kommunebarnehage Eget spørsmål i søknaden (språk) Ved oppstart av barnehageåret gjennomgås barna med tanke på spesielle behov, inkludert om det er samiske barn Barnehagene får info fra foreldrene eller spør dem. I tillegg har foreldrene mulighet til å krysse av for "annet morsmål" på søknadsskjema. Det etterspørres om det er samiske barn i barnehagen. Foresatte kan krysse av for om de ønsker samisk språkstimulering på søknadsskjema til barnehageplass. I tillegg er styrer flink til å informere foresatte om at det går an å søke. Sjekkes ut ved oppstart i barnehage, begynnersamtale Informasjon om ønske om samisk fås gjennom dialog med foreldrene ved oppstart i barnehagen. Kommunikasjon mellom barnehagene og kommunen Oppfordring i styrermøter til å sjekke på foreldresamtaler Gjennom rapportering fra barnehagene i styrermøter. Månedlige samtaler med barnehagene vil avdekke dette. Foreldresamarbeid Ved godt samarbeid med heimen. Via foreldresamarbeidet vårt. Dialog med de samiske familiene som går i barnehagen Tilflyttet familier opplyser selv om behovet for samisk. Kommunens refleksjon over spørsmålet Dette burde nok vært sikret gjennom annen rapportering. Dette er en liten oversiktlig kommune. Men, vi bør nok gjennomføre rutiner for å sikre oss oversikt over om det går samiske barn i barnehagene. Adminsitrasjonen har ikke rutiner for dette. Men, vi tror vi har sikret oss gjennom at styrerne og personalet har oversikt Samarbeid og sammenheng barnehage-skole for de samiske barna, hvordan fungerer det? Kommunenes svar Klipp fra kommunenes svar (17 kommuner har svart): organisert i kategorier: Fungerer godt Foreldrene får melding om sine rettigheter til samisk undervisning ved skolen. De velger da selv om de vil benytte seg av dette.

27 27 Kommunens refleksjon over spørsmålet Ikke aktuell problemstilling Skolene kjøper samiskundervisning fra en samisk kommune til skolene. Språkstimulering i barnehage organiseres av kommunen selv. Informasjon gis ved de faste overføringsmøtene mellom barnehage og skole. Kompetanseutvikling i regi av Fylkesmannen ble gitt til både ansatte i skole og barnehage. Tilrettelegging for samarbeid, tilvenning overgang barnehage/skole og informasjon/erfaringsutveksling/videreføring av er tema på møtet overgang barnehage-skole. Veldig bra. Vi har tilrettelagt ut fra deres behov. bla fleksibel bhg plass. Deltar på samisk kompetanse skolering. Det samiske språket vises på avdelingene gjennom veggaviser. Rein heter ikke rein, det er botsje. bruker det samiske språk og ord bevisst i bhg hverdagen. positiv tilbakemelding fra foreldre. De med samisk bakgrunn er med på det samarbeidet barnehagen har med skolen for barna som går siste året i barnehage. Lærer fra skolen er også med på den siste foreldresamtalen som barnehagen Har med foreldrene for å gjøre seg så godt kjent som mulig med skolestarterne. På lik linje som for andre barn. Vi har en plan for samarbeid og sammenheng som alle skal følge. Vet ikke om det finnes et organisert samarbeid og sammenheng i dette tilfellet. Det er nok potensiale for bedre samarbeid. Det samarbeidet som er er ofte omkring feiring av samafolkets dag og eventuelle kulturelle arrangementer. Har ingen erfaring Ikke hatt samiske barn som vi vet om- ikke relevant. Pr. i dag ingen aktuelle sak da vi ikke har noen samiske barn i barnehage. Vi har ikke jobbet spesielt med dette. Ingen samiske barn i bhg. pr. d.d.

28 Tilsyn med kommunen som barnehagemyndighet i 2015 Fylkesmannen har hjemmel for å gjennomføre tilsyn etter barnehageloven og opplæringsloven. Det ble gjennomført ett tilsyn med tema samiske barn og elevers rettigheter i 2015, og det planlegges ett tilsyn med samme tema på nyåret Samiske barn og elevers rettigheter etter barnehageloven og opplæringsloven er et prioritert område for tilsyn for Fylkesmannen i Nord-Trøndelag. Tema for dette tilsynet er om kommunen som barnehagemyndighet oppfyller sin plikt til å legge til rette for at samiske barn utenfor samiske distrikt kan sikre og utvikle sitt språk og sin kultur og å sikre elever opplæring i/på samisk etter opplæringslovens 6. Hovedpunkt i tilsynet vil være barnehageloven jf. 8 tredje ledd og samisk opplæring, jf. opplæringsloven Erfaringer fra 2015 Fylkesmannen gjennomførte i 2015 tilsyn Namdalseid kommune i egenskap av barnehagemyndighet og skoleeier. Tilsynet foregikk i hovedsak som dokumenttilsyn. Fylkesmannens konklusjon: Det ble ikke avdekket lovbrudd på de kontrollerte temaene under tilsynet. Namdalseid kommune ivaretar samiske barn i barnehage sine rettigheter etter barnehageloven og samiske elever i skole sine rettigheter etter opplæringsloven ut fra de opplysninger og informasjon som Fylkesmannen er blitt kjent med gjennom tilsynet. 5.3 Tilskudd fra Sametinget Sametinget gir tilskudd til flere barnehageformål. Det er ulike søknadsfrister for de ulike tilskuddsordningene. For mere opplysninger, gå inn på Sametingets hjemmeside Tilskudd til barnehager med tilbud om samisk språkopplæring Når er søknadsfristen? Åpen søknadsfrist til 15. september Søknadene behandles fortløpende. Hvem kan få tilskudd? Barnehager som gir tilbud om samisk språkopplæring Barnehager som gir samisk språkopplæring til enkeltbarn eller grupper av barn. Også barn med annet samisk språk enn barnehagens driftsspråk kan få språkopplæringstilbud (for eksempel lulesamiske barn i en nordsamisk barnehage). Slike barnehager har som regel ikke samiskspråklige ansatte, men innhenter samiskspråklige som kan gi dette tilbudet. Hva kan man få tilskudd til? Tilskuddet skal brukes til merkostnader knyttet til gjennomføring av samisk språkopplæringstilbud. Slike merutgifter kan være: Lønn til samiskspråklig medarbeider, assistent/pedagog Lønn/bidrag til ressurspersoner Utgifter i forbindelse med organisering av opplegg som fremmer og utvikler samisk språk og kultur Dekning av utgifter til kompetanseheving innen samisk språk, kulturforståelse, kulturkompetanse og kunnskaper i tradisjonelt samisk arbeid. Innkjøp av forbruksmateriell til bruk av gjennomføring av planlagte tiltak for styrking av samisk språk og kultur Hvor mye kan man få?

29 29 Det kan ytes inntil kr i tilskudd pr. år pr. avdeling for samisk språkopplæring i barnehager. Tilskuddet beregnes på grunnlag av begrunnet søknad og etter antall måneder det gis samisk språkopplæring. Andre krav: Barnehagen må legge frem plan som gjør rede for hvordan samisk språkopplæring gjennomføres, og hvilket samiske språk det skal gis opplæring i. Kommunen/barnehageeiere skal bekrefte at barnehagen har samiske barn og har tilsatt eller knyttet til seg samiskspråklig personell for språkopplæringen. 6 Nasjonale minoriteter i barnehagene Fylkesmannen skal legge til rette for at barn i barnehagen (og elever og lærlinger i grunnopplæringen) som har rettigheter som en nasjonal minoritet, får oppfylt disse rettighetene i samsvar med gjeldende lover og forskrifter. (Bildet viser en lysestake laget i tradisjonelt trådarbeid, kjøpt på en samling om og med romanifolket på Glomdalsmuseet) Hvordan ivaretar barnehageloven og rammeplanen barn fra nasjonale minoriteter? Barnehageloven og rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver er styrende dokumenter for den virksomheten som foregår i barnehagene. Loven og planen inneholder bestemmelser som gjelder alle barn i barnehagen. Når det gjelder barn fra nasjonale minoriteter, er det særlig relevant å framheve følgende bestemmelser: Barnehageloven 2 tredje ledd Barnehagen skal ta hensyn til barnas alder, funksjonsnivå, kjønn, sosiale, etniske og kulturelle bakgrunn. Barnehageloven 1 tredje ledd Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering. Rammeplanen vektlegger både kulturelt mangfold og det enkelte barns utvikling. Dette kommer blant annet til syne i følgende formuleringer: Rammeplan for barnehagens Det kulturelle mangfoldet skal gjenspeiles i barnehagen. innhold og oppgaver, Sosiale, etniske, kulturelle, religiøse, språklige og side 7 økonomiske forskjeller i befolkningen medfører at barn

30 30 kommer til barnehagen med ulike erfaringer. Barnehagen skal støtte barn ut fra deres egne kulturelle og individuelle forutsetninger. Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver, side 7 Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver, side 30 Det norske samfunnet består i tillegg til majoritetsbefolkningen av det samiske urfolket, de nasjonale minoritetene og minoritetene med innvandrerbakgrunn. ( ) Det er derfor mange måter å være norsk på. Det kulturelle mangfoldet skal gjenspeiles i barnehagen. Barn som tilhører den samiske urbefolkningen, de nasjonale minoritetene og barn fra etniske minoritetskulturer må få støtte i å utvikle sin doble kulturtilhørighet. Et godt samarbeid med foreldrene blir framhevet både i lov om barnehager og i rammeplanen: Barnehageloven 1 første ledd Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver, side 14 Å ta barns medvirkning på alvor forutsetter god kommunikasjon mellom barna og personalet og mellom personalet og foreldrene. Rammeplanen framhever det ansvar og den betydning barnehagen har for barns språkutvikling. Noen barn som tilhører nasjonale minoriteter, har et annet morsmål enn norsk. Rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver, side 29 Språket er personlig og identitetsdannende og nært knyttet til følelser. Morsmålet er viktig for opplevelse av egen identitet og mestring på mange områder. Et godt utviklet morsmål er en grunnleggende forutsetning for den videre språklige utviklingen, også når det gjelder skriftspråk og leseforståelse. Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver, side 29 Barnehagen må støtte at barn bruker sitt morsmål og samtidig arbeide aktivt med å fremme barnas norskspråklige kompetanse.

31 31 7 Minoritetsspråklige barn i barnehage I Nord-Trøndelag var det pr registrert 605 minoritetsspråklige barn i barnehagene. Det er 37 flere minoritetsspråklige barn enn i kommuner i Nord-Trøndelag har minoritetsspråklige barn i barnehagene. Tallgrunnlaget for antall minoritetsspråklige barn i barnehage tar utgangspunkt i den definisjonen som er i BASIL. D.v.s. barn med annet morsmål enn norsk, samisk, svensk, dansk og engelsk. Disse opplysningene danner grunnlag for tildeling av tilskuddet til tiltak for å bedre språkforståelsen blant minoritetsspråklige barn i førskolealder, jf. rundskriv F- 01/2011. Her oppgis kun antall barn i barnehagen hvor både barnet og barnets foresatte har et annet morsmål enn norsk, samisk, svensk, dansk og engelsk. 7.1 Oversikt over minoritetsspråklige barn i barnehage (Tallene i parrantes er per ) 20 av 23 kommuner i Nord-Trøndelag har minoritetsspråklige barn i barnehage (Leka, Høylandet og Røyrvik har ingen registrert) 604 (568) minoritetsspråklige barn i barnehage 198 (175) minoritetsspråklige barn i barnehage i alderen 1-2 år 406 (384) minoritetsspråklige barn i barnehage i alderen 3-5 år 133 skolestartere høsten (125) barnehager av totalt 212 barnehager har minoritetsspråklige barn 84 barnehager har 1-4 barn 26 barnehager har 5-10 barn 18 barnehager har barn 1 barnehager har 29 barn 64 (65) kommunale barnehager har til sammen 354 (341) minoritetsspråklige barn. 65 (60) private barnehager har til sammen 250 (233) minoritetsspråklige barn. 7.2 Oversikt over situasjonen i Nord-Trøndelag 129 av 212 barnehager har minoritetsspråklige barn.

32 Kommuneoversikt Kommunene Barnehager totalt Kommunale barnehager med min.spr. barn Antall min.spr. barn i kommunale barnehager Private barnehager med min.spr. barn Steinkjer Namsos Meråker Stjørdal Frosta Leksvik Levanger Verdal Verran Namdalseid Snåsa Lierne Røyrvik 1 0 Namsskogan Grong Høylandet 2 0 Overhalla Fosnes Flatanger Vikna Nærøy Leka 1 0 Inderøy Antall min.spr. barn i private barnehager

33 Andel barn med minoritetsspråklig bakgrunn Barnehagens andel barn med minoritetsspråklig bakgrunn Antall barnehager Private barnehager 0 % 84 0,9-4,9 % ,8 % ,9 % ,9 % ,9 % ,9 % ,9 % ,9 % 1 1 Antall barnehager med minoritetsspråklige barn 129 barnehager 65 private barnehager Kommunale barnehager 64 kommunale barnehager 7.4 Tilskudd til tiltak for å bedre språkforståelsen blant minoritetsspråklige barn i førskolealder Tilskuddet skal bidra til at kommunene kan utforme tiltak for å bedre språkforståelsen blant minoritetsspråklige barn i førskolealder. Et delmål med ordningen er å bidra til økt deltakelse av minoritetsspråklige barn i barnehagen. Et annet delmål er å bidra til at kommunene utarbeider helhetlige tiltak på tvers av tjenestetilbudene. Minoritetsspråklige barn er en sammensatt barnegruppe som på gruppenivå ofte har begrensede norskferdigheter - sammenliknet med enspråklige barn - og derfor på sikt kan utvikle vansker med lesing, skriving og læring i skolen. Dette til tross for at barna kanskje siden barnehagealder har mestret hverdagsspråket godt og har god norsk uttale. Barnehagen er en svært viktig arena for minoritetsspråklige barns norskspråklige læring. Språklæring skjer når barnet får bruke språket i meningsfulle situasjoner, gjennom engasjement i språklige aktiviteter, støttet av voksne som er gode språkmodeller og som vet hvordan de skal legge til rette for språkaktiviteter i hverdagen. (Klipp fra Lesesenterets side om Språkkommuner)

34 Personale som gir særskilt språkstimulering til minoritetsspråklige barn. 20 barnehager har personale som gir særskilt språkstimulering til minoritetsspråklige barn, til sammen 7,69 årsverk. Dette er en nedgang fra Stillingsstørrelsene i 2015 er fra årsverk Antall minoritetsspråklige barn med særskilt tilbud om språkstimulering Minoritetsspråklige barn Antall minoritetsspråklige barn med særskilt tilbud om språkstimulering Antall minoritetsspråklige barn totalt Flatanger 0 2 Fosnes 0 4 Frosta 6 11 Grong Høylandet 0 0 Inderøy 1 13 Leka 0 0 Leksvik 6 17 Levanger Lierne 0 6 Meråker Namdalseid 0 2 Namsos Namsskogan 0 3 Nærøy Overhalla 6 19 Røyrvik 0 0 Snåsa 0 4 Steinkjer Stjørdal Verdal 9 64 Verran 0 12 Vikna : Av de minoritetsspråklige barna i Nord-Trøndelag var det 206 av de 605 barna som fikk tilbud om særskilt språkstimulering. Dette er en nedgang på 29 barn det siste året. På landsplan er dette tallet om lag uendret fra 2014.

35 Tilskuddskontroll Fylkesmannen har ansvar for å gjennomføre stikkprøver av opplysningene som belyser måloppnåelsen. Ut fra kriterier for måloppnåelse gitt av Kunnskapsdepartementet ( kontrolleres en kommune per år. Kriterium 1: At barnehagen iverksetter språkstimuleringstiltak for minoritetsspråklige barn. (antall barn) Kriterium 2: Rekruttering av minoritetsspråklige barn til barnehagen. (antall barn, kommunens oversikt) Kriterium 3: At kommunene iverksetter tverrfaglige tiltak for å bedre språkstimuleringstilbudet for minoritetsspråklige barn. (antall bhg som samarbeider med andre etater) Årets kommune som fikk tilskuddskontroll var Steinkjer kommune. Det ble utarbeidet en rapport etter gjennomført tilskuddskontroll Evaluering av tilskuddsordningen Målgruppen for tilskuddet er minoritetsspråklige barn i førskolealder. Minoritetsspråklige barn defineres her som barn med en annen språk- og kulturbakgrunn enn norsk, med unntak av barn som har svensk, samisk, dansk eller engelsk som morsmål. Rambøll Management har evaluert tilskuddsordningen som går til språkstimulering hos minoritetsspråklige barn i førskolealder. Rambøll mener tildelingskriteriene hovedsakelig er gode, men at lav tilskuddssats per barn gjør at små kommuner med få barn får lite ut av midlene. Ordningen har dermed større betydning for kommuner med mange minoritetsspråklige barn, enn de med få barn. Kun halvparten av kommunene bidrar med egne midler til språkstimuleringstiltak ut over midler fra ordningen. Dette bryter med forutsetningen for tilskuddet, som er ment som et supplement til kommunens egen innsats. Evaluering sluttrapport: Info. fra Udir Barn med minoritetsspråklig bakgrunn som går i barnehage, har de samme rettighetene som andre barn som går i barnehage. Her finner du informasjon om de delene av regelverket som kan være ekstra relevant for denne gruppen.