SAKSPAPIRER KOMMUNESTYRET. Før behandling av sakene vil rådmannen orientere om kommunens internkontroll / egenkontroll. SAKLISTE

Transkript

1 FOLLDAL KOMMUNE Møtested: Kommunehuset Nyberg Møtedato: Torsdag Tid: kl SAKSPAPIRER KOMMUNESTYRET Før behandling av sakene vil rådmannen orientere om kommunens internkontroll / egenkontroll. SAKLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 15/11 10/966 STRATEGISK HELSEPLAN FOR FJELLREGIONEN 16/11 10/493 REVIDERING AV BEITEBRUKSPLAN FOR LANDBRUKET I FOLLDAL 17/11 10/67 AVSLUTNING AV SMÅSAMFUNNSSATSINGEN I FOLLDAL 18/11 10/1519 STARTLÅN LÅNEOPPTAK FOR VIDERE UTLÅN FOLLDAL, Eva Tørhaug ordfører Brit Kværness rådmann Eventuelt forfall meldes snarest til tlf Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling Representanter som mener de er inhabile i en sak varsler ordfører om dette slik at vararepresentant kan innkalles. Møtet er åpent for publikum.

2 Gruppemøte avholdes mandag før kommunestyremøte på kommunehuset Nyberg. AP kl SP kl SV kl

3 Sak 15/11 Sak 15/11 STRATEGISK HELSEPLAN FOR FJELLREGIONEN Arkiv: 026 G00 &30 Arkivsaksnr.: 10/966 Saksbehandler: Brit Kværness Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 15/11 Formannskapet /11 Kommunestyret Vedlegg: Strategisk helseplan for Fjellregionen, datert Melding om vedtak sendes til: Regionrådet for Fjellregionen Aumliveien 4C 2500 TYNSET Andre dokumenter i saken: 1. STRATEGISK HELSEPLAN FOR FJELLREGIONEN INVITASJON TIL Å DELTA I ARBEIDSGRUPPE OG INNKALLING TIL FØRSTE MØTE, datert HØRING - STRATEGISK HELSEPLAN FOR FJELLREGIONEN, datert Saksopplysninger: På sitt møte i februar 2010 vedtok arbeidsutvalget i Fjellregionen å igangsette et arbeid som skulle munne ut i en strategisk helseplan for Fjellregionen. Målet med planen er å gi en enkel oversikt over helsearbeidet i regionen, peke på sentrale felles utfordringer, samt foreslå mål og strategiske tiltak for å møte morgendagens utfordringer innenfor fagområdet. Arbeidet med planen ble delt inn i tre faser, der de første fasene hadde fokus på å samle de rapporter og erfaringer som allerede var gjort på dette området i vår region. Fase I resulterte i en egen statusrapport for helsearbeidet i regionen, og fase II ble en fagdag primært for politikere. Denne dagen ble arrangert i mai For den tredje (III) og siste fasen av strategiprosessen ble det nedsatt en egen, større arbeidsgruppe med 10 medlemmer som ble koordinert av av Brit Kværness. Arbeidsgruppa har hatt bistand fra to konsulenter hos Con Moto (etter forenklet anbud). Det ble søkt om finansiell støtte fra Helsedirektoratet til denne delen av prosjektet, og det ble gitt et tilskudd på kroner ,- fra statsbudsjettet. Søknadsprosessen ble gjennomført av Folldal kommune, som står ansvarlig for blant annet føring av regnskap. Arbeidsgruppa har gjennomført arbeidet og levert sitt forslag til strategisk helseplan. Denne er behandlet i Regionrådets arbeidsutvalg og er nå på høring. Høringsfristen er 1. juni Etter høringsrunden vil innspill fra kommunene bli innarbeidet, og planen legges fram for Regionrådets arbeidsutvalg på nytt. Regionrådgiver tar deretter initiativ til å starte arbeidet med å følge opp strategiene i planen. Folldal kommune Møteinnkalling: Kommunestyret Side 3 av 18

4 Sak 15/11 Strategisk helseplan for Fjellregionen har blitt tatt opp til vurdering i blant annet koordinerende team i Folldal kommune den Teamet kom til den konklusjonen, at det så positivt på planen, under den forutsetning at det var mulig å gjennomføre den. Spesielt var det spørsmål hvordan man kan få til en god funksjon innen helsenettverket Fjellhelse. Behov for et godt fungerende samarbeid innen Fjellregionen i forhold til kunnskapsdeling og kunnskapsoppdatering er til stede. Det kan også bli behov for et samarbeid i forhold til koordinering av tjenester, etter at Samhandlingsreformen og nytt lovverk innen helse trår i kraft i Rådmannens saksvurdering: Den strategiske helseplan for Fjellregionen, som er lagt frem til høring, har som mål at Fjellregionens helsestrategi skal gi grunnlag for et mest mulig likeverdig, samordnet og helhetlig tilbud innen for forebygging og behandling i Fjellregionen. For å nå dette målet må de samlede tjenestene i den enkelte kommune, mellom kommuner eller mellom ulike nivåer i helsetjenesten ses på i en sammenheng. Pasientenes/brukernes behov skal være retningsgivende for strategi, tilbud og kompetanseutvikling. Den regionale planens hovedmålsetting passer godt inn i eksisterende og planlagt aktivitet innenfor fagområdet i vår kommune. Strategien skal ha både et individ- og et samfunnsperspektiv. Strategiene er fordelt innen tre områder: o kommunal- og interkommunale tjenester, o samhandling mellom kommune- og spesialisthelsetjenesten og o samhandling mellom ulike deler av spesialisthelsetjenesten i regionen. Kommunal og interkommunal helsetjeneste: Når det gjelder strategier i den enkelte kommune, så framhever den regionale planen viktigheten av koordinerende team, bruk av individuelle planer som verktøy samt ulike former for kompetanseheving som særlig viktig. Dette tilsvarer de områdene som HRO i Folldal har hatt og ønsker å ha fokus på framover. I tillegg til disse områdene vil Folldal kommune som kjent ha fokus på etablering av heldøgns omsorg for flere brukergrupper og utbygging av boog servicesenteret. Det virker som om det er bred enighet om viktigheten av sikker og god samhandling mellom fagfolk og hjelpeapparat nærmest mulig brukerne/innbyggerne, med involvering av den det gjelder, for å oppnå best mulig effekt av ulike tiltak. I Folldal kommune vil vi jobbe videre for å styrke og konkretisere denne samhandlingen ytterligere I forhold til strategien i samarbeid mellom kommuner legges det i forslag til helseplan opp til at kommunene i Fjellregionen skal spre kunnskap til hverandre, samarbeide om felles kompetansehevingstiltak av forskjellige slag, samarbeide om pasientgrupper og eventuelle rekrutteringstiltak av fagfolk. Folldal kommune ser positivt på muligheten for å kunne utveksle faglig kunnskap og kunne ha felles kompetansehevingstiltak i regionen. Tiltakene og behandlingen som blir gitt, kan bli forbedret med et bredere faglig grunnlag. Hvorvidt det blir noe lettere å rekruttere fagfolk sammen er et mer usikkert spørsmål. Dette er blant annet fordi det allment er mangel på Side 4 av 18

5 Sak 15/11 fagfolk, og rekrutteringen er like vanskelig i alle kommunene. Det er ikke sikkert at et samarbeid mellom kommunene vil kunne løse det problemet. Folldal kommune er for tiden i den heldige situasjonen at vi har en stor andel faglærte medarbeidere også innefor helsesektoren. Mellom kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjeneste. Her foreslås det å etablere en ny organisasjonsstruktur: Fjellhelse, et helsenettverk for Fjellregionen. Eieren av Fjellhelse er tenkt å være kommunene og spesialisthelsetjenestene, og nettverket er blant annet tenkt å bestå av eierrepresentanter fra kommunehelsetjenesten og eierrepresentanter fra spesialisthelsetjenesten og brukerrepresentanter. Denne organisasjonen er tenkt til å være et rådgivende organ for eierne. Tanken er at den skal understøtte muligheten til å gi et likeverdig tilbud for hele regionen. Fjellhelse er tenkt å gi grunnlag for kunnskapsdeling, gi økt kvalitet innen forebygging og behandling. Allerede eksisterende nettverk kan bli omdannet til fagforum med samme system/struktur. Gjennom Fjellhelse er det tenkt at det kan planlegges og jobbes i forbedringsprosjekter, som kommer alle til gode. Andre strategier er blant annet å utarbeide praksisplasser og hospiteringsordning mellom kommune- og spesialisthelsetjenesten og å bidra til bedring av IKT verktøy med tanke på rasjonell samhandling i Fjellregionen. Folldal kommune ser i utgangspunktet positivt på å etablere et mer strukturert helsenettverk for Fjellregionen, som et bindeledd mellom kommunene og mellom kommuner og spesialisthelsetjenesten. Spesielt kan dette være hensiktsmessig når det gjelder anbefalinger knyttet til de kontinuerlige utfordringene og endringene som er forventet å komme innenfor helsesektoren. Da det er små fagmiljøer i kommunene, vil det være nyttig med utveksling av kunnskap mellom de ulike fagfelt og faggrupper og hospitering, både mellom kommunene og mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten. Planene med en egen struktur som Fjellhelse reiser imidlertid også noen spørsmål. Det kan bli en utfordring å få organisasjonsstrukturen på plass og til å fungere. Det kommer ikke fram i planen på hvilken måte Fjellhelse skal organiseres, arbeidsformen og økonomi. Det er en viss risiko for at det kan oppstå et nytt administrativt nivå med denne strukturen, og dette kan gi rom for økte kostnader og mindre oversikt over kostnadene og over utviklingen. Både etter ny og gammel lovgivning er det kommunestyret som har ansvaret for at tjenester til innbyggerne tilbys til rett tid, i rett omfang. En struktur som Fjellhelse vil ikke ha delegert myndighet, og organiseringen kan bli for lite fleksibel sett i lys av at kommunene tidvis hver for seg kan ha ulike ønsker og behov for prioriteringer innenfor fagområdet. Når det gjelder IKT-samhandling i Fjellregionen, vil dette kunne bli en utfordring. I dag har ikke alle kommunene i Fjellregionen IKT- samarbeid eller felles IKT- løsninger. (Kommunene Holtålen, Røros og Os har dels felles systemer, og kommunene i FARTT samarbeidet har felles systemer) Det er også ulike elektroniske systemer innenfor spesialisthelsetjenesten i regionen (Helse Sør-Øst har ett system og Helse Midt har ett annet). Hvordan dette skal kunne løses, kan det være litt vanskelig å se i øyeblikket, imidlertid jobbes det med dette spørsmålet også på nasjonalt nivå. Erfaringer fra IKT prosjekter gir grunn til å advare mot et for stort ambisjonsnivå knyttet til dette feltet for vår region alene. Kommunenes ulike fagsystemer og kommunenes internkontroll er basert på å se hele kommunen som en organisasjon. Det vil stride mot dette prinsippet dersom man i lys av samhandlingsreformen nå trekker ut alle helse- relaterte systemer for at disse skal ses i sammenheng med ulike Side 5 av 18

6 Sak 15/11 systemer innenfor (deler av) spesialisthelsetjenesten. Foreløpig er det den nasjonale paraplyen Helsenett som skal sikre nødvendige opplysninger på tvers av nivåene innenfor helsesektoren. Folldal kommune er tilknyttet Helsenett, og vi vil løpende vurdere om vi skal utvide vår tilknytning til denne plattformen med flere fagområder. Spesialisthelsetjenesten Planen ser for seg et samarbeid mellom spesialisthelsetjenesten i to helseregioner. Hvis det hadde kommet til et godt samarbeid mellom spesialisthelsetjenesten i de to regionene, slik det er skissert i planen, ville det utvilsomt vært gunstig. Det pågår for tiden et eget prosjekt som eies av henholdsvis Helse Sør-Øst og Helse Midt. En egen plan for spesialisthelsetjenesten i vår region forventes å komme på høring sommeren 2011, og spørsmålet om spesialisthelsetjenesten drøftes derfor ikke mer inngående i denne høringen. Rådmannens innstilling: Formannskapet anmoder kommunestyret om å fatte følgende vedtak: 1. Folldal kommune ser positivt på en Strategisk helseplan for Fjellregionen som et felles verktøy for å prioritere målrettet utviklingsarbeid i kommunene. Fokus skal være på intern samhandling, helhetlig tenking og brukermedvirkning. 2. Folldal kommune mener at før kommunen går inn for å etablere Fjellhelse helsenettverk for fjellregionen, bør organisasjonsstrukturen utredes nærmere. 3. Folldal kommune er allerede godt i gang med å revidere sin Kommuneplan, hvor strategidelen /samfunnsdelen allerede har vært ute til høring. Kommunen har allerede arbeidet med en helhetlig helse- og omsorgsplan i noe tid, denne skal etter ny bearbeiding til annen gangs politiske behandling før sommerferien. Satsningsområdene i de kommunale planene er på mange områder tilsvarende de som anbefales i den regionale planen. Ved revidering av kommunens planer kan det bli aktuelt å synliggjøre de regionale satsningsområdene bedre. Behandling i Formannskapet : Innstillingen enstemmig vedtatt. Vedtak i Formannskapet : Formannskapet anmoder kommunestyret om å fatte følgende vedtak: 1. Folldal kommune ser positivt på en Strategisk helseplan for Fjellregionen som et felles verktøy for å prioritere målrettet utviklingsarbeid i kommunene. Fokus skal være på intern samhandling, helhetlig tenking og brukermedvirkning. 2. Folldal kommune mener at før kommunen går inn for å etablere Fjellhelse helsenettverk for fjellregionen, bør organisasjonsstrukturen utredes nærmere. 3. Folldal kommune er allerede godt i gang med å revidere sin Kommuneplan, hvor strategidelen /samfunnsdelen allerede har vært ute til høring. Kommunen har allerede arbeidet med en helhetlig helse- og omsorgsplan i noe tid, denne skal etter ny bearbeiding til annen gangs politiske behandling før sommerferien. Satsningsområdene i de kommunale planene er på mange områder tilsvarende de som anbefales i den regionale planen. Ved revidering av kommunens planer kan det bli aktuelt å synliggjøre de regionale satsningsområdene bedre. Side 6 av 18

7 Sak 16/11 Sak 16/11 REVIDERING AV BEITEBRUKSPLAN FOR LANDBRUKET I FOLLDAL Arkiv: 144 V0 Arkivsaksnr.: 10/493 Saksbehandler: Bjørn Gussgard Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 60/10 Formannskapet /10 Kommunestyret /11 Formannskapet /11 Kommunestyret /11 Formannskapet /11 Kommunestyret /11 Formannskapet /11 Kommunestyret Vedlegg: Utkast til Beitebruksplan (tidligere utsendt) 9 høringsuttalelser (tidligere utsendt) Referat fra møte i styringsgruppa Melding om vedtak sendes til: TLU, her Saksopplysninger: Et forslag til Beitebruksplan for Folldal foreligger nå til politisk behandling. Plana er bygd opp som en strategisk plan med en beskrivelse av nåsituasjonen, mål, strategier og i alt 9 tiltak. Utarbeidelse og revidering av Beitebruksplan er et tiltak i Handlingsplan for Landbruk. Styringsgruppa for revidering av begge planer har vært: Politisk representant Stian Tørhaug Politisk representant Marianne Borkhus Husom Folldal Skogeierlag Stein Olav Lilleeng Folldal Bonde- og Småbrukarlag Ståle Støen Bondelaga i Folldal Tore Muller Folldal Sau- og Geiteavlslag Hilde Stokke Odden Kommunestyret vedtok oppstart av revidering både Handlingsplan for Landbruket og Beitebruksplan. Planarbeidet ble deretter igangsatt. Styringsgruppa vedtok en milepælsplan for planarbeidet der både Handlingsplan for Landbruket og Beitebruksplana var forutsatt ferdigstilt til politisk behandling i kommunen mars Framdrifta første del av planprosessen var relativt brukbar. Grunnet ekstraordinært ressursbehov i forbindelse med innføringen av eiendomsskatt i Folldal kommune i 2009, ble det et avbrudd på cirka 9-12 måneder i planarbeidet, og av den grunn er planarbeidet tilsvarende forsinket i forhold til sluttføring. Handlingsplan for landbruk ble vedtatt av kommunestyret Folldal kommune Møteinnkalling: Kommunestyret Side 7 av 18

8 Sak 16/11 Også beitebruksplana er nå klar til politisk behandling. Plana ble sendt på høring med frist for å avgi høringsuttalelse. Følgende aktiviteter er gjennomført i planarbeidet: Åpent oppstartsmøte på Rondeslottet i august 2008 To halvdags plenumssamlinger i oktober og november 2008 med et spesielt invitert plenum bestående av representanter fra landbrukets faglag, spesielt inviterte gardbrukere, lokalpolitikere og representanter fra støtteapparatet rundt landbruket. Oddvar Austbø fra Norges Vel bidro som prosessveileder for plenumssamlingene. Plana ble sendt på høring til i alt 29 høringsinstanser, med fylkesmann, fylkeskommune, lokale faglag, beitelag og andre lokale aktører i landbruket. I alt ble det mottatt 9 høringsuttalelser. Følgende høringsuttalelser ble mottatt: Fylkesmannen i Hedmark Hedmark Fylkeskommune Digerkampen beitelag Sleukampen beitelag Ola Garmager Sletthø beitelag Kvitdalen beitelag Folldal Bonde- og Småbrukerlag Kakelldalen beitelag De 9 høringsuttalelsene følger saken som trykket vedlegg. Høringsuttalelsene ble gjennomgått på møte i styringsgruppa Som det vil framgå av planforslaget er mange av ønskene i høringsuttalelsene imøtekommet. Rådmannens saksvurdering: Folldal er en fjellkommune der det grovforbaserte husdyrholdet med storfe, sau og geit utgjør hoveddelen av landbrukets virksomhet. Utmarksbeitet er et viktig grunnlag for denne produksjonen. Særlig gjelder dette for sau og geiteholdet, men på mange bruk benyttes utmarksbeitet også for storfe. Benyttelsen av utmarksbeiting er også viktig i forhold til setring og bevaring av seterdalene som aktive kulturlandskap. Einunndalen er klassifisert som et kulturlandskap av nasjonal verdi. Beregninger i plana viser at husdyra i Folldal har et samlet foropptak fra utmarksbeitet på cirka 2,2 millioner forenheter. Dersom en anslår at det gjennomsnittlige avlingsnivå på dyrka mark i Folldal er 250 forenheter, tilsvarer utmarksbeitinga av sau, geit, hest og storfe cirka dekar dyrka jord. Til sammenligning er totalarealet av dyrka mark i Folldal drøyt dekar. Cirka 25% av grovforopptaket til husdyra i Folldal stammer fra utmarksbeiting. I tillegg er det jo slik at både for sau og geit er utmarksbeiting mer eller mindre en forutsetning for produksjonene. Uten benyttelse av utmarksbeiting vil produksjonene ikke være økonomisk bærekraftige, og kvaliteten på produktene vil av ulike årsaker bli svekket. Plana viser at høstinga av utmarksbeiteressursen har økt i omfang siste10 åra. Dette skyldes først og fremst at sauetallet har økt. En trend er at den gjennomsnittlige besetningsstørrelsen har økt, mens antallet brukere har gått ned. De beregninger som er gjort i plana viser likevel at de fleste beiteområdene i Folldal fortsatt har kapasitet til å ta i mot flere beitedyr. Side 8 av 18

9 Sak 16/11 Den store konflikten i forhold til beitebruken i utmarka går på rovvilt bestandene. Dette er en konflikt der beslutningene blir gjort på nasjonalt og delvis regionalt nivå, og ikke på kommunalt nivå. Siden midt på 1990 tallet har Folldal hatt mye jerveskader og også ganske mye skader forårsaket av kongeørn. Nytt de siste tre åra har vært omfattende skader forårsaket av bjørn. Også streifende ulv og gaupa er notert som skadegjører. Rovviltpolitikken har naturlig nok fått mye oppmerksomhet både i planprosessen og høringsrunden. Det er selvsagt viktig å påvirke den nasjonale politikken, og at Folldal kommune som en beitebrukskommune blir hørt i prosessene. Samtidig vil det være fornuftig å erkjenne at for en kommunal plan i Folldal, vil den nasjonale rovviltpolitikken ikke være en rammebetingelse som plana kan instruere. Selv om rovviltpolitikken nok er den viktigste rammebetingelsen for utmarksbeiting i Folldal, vil det være fornuftig også å fokusere på mer lokale tiltak der det lokale handlingsrom er større. Beitebruksplana er utarbeidet etter en prosess, der rådmannen har stilt med sekretariat, men der styringsgruppa skal ha siste ordet i forhold til innhold. Rådmannen velger å innstille på å vedta plana slik styringsgruppa har kommet fram til, og overlater resten til den politiske prosess i formannskap og kommunestyre. Rådmannen vil likevel påpeke en del betenkeligheter med tiltak 19.9 med årlig kommunal driftsstøtte til en paraply for beitelaga. Betenkelighetene går ikke først og fremst på kronebeløpet som er beskjedent, men på en del prinsipielle forhold. Det er i dag en statlig tilskuddsordning til organisert beitebruk, og for beitesesongen 2010 ble utbetalt kr til de 12 beitelaga i Folldal. Dette er midler som beitelaga disponerer fritt til de formål som beitelaga måtte ønske å prioritere. For det første stilles spørsmål ved om det er fornuftig å gå inn med kommunale midler i organisert beitebruk, så lenge det kommunale beløpet vil måtte bli svært beskjedent i forhold til den statlige ordningen. Om beitelaga mener en paraply organisasjon tjener deres formål, hadde det allerede vært mulig å prioritere midler til dette. Rådmannen mener videre at beitelaga selv burde fått avgjøre om en paraply organisering er formålstjenlig, og at kommunen ikke bør gjøre dette valget for beitelaga. Rådmannen er skeptisk til å etablere ordninger for kommunal driftsstøtte til tiltak dersom brukerne selv ikke ser seg tjent med å benytte egne midler på tiltaket. Det virker også lite ambisiøst at medlemskap av 50% av beitelaga er tilstrekkelig til å utløse kommunal driftsstøtte. Dette vil i så fall kunne bli en paraply som vil kunne få kommunal driftsstøtte uten å ha oppslutning fra hovedtyngden av beitelaga. Rådmannens innstilling: Beitebruksplan for Folldal kommune vedtas som kommunedelplan. Behandling i Formannskapet : Representanten Ove Meisal, AP, fremmet følgende endringsforslag: I pkt 19.5 settes beitelaga som ansvarlig kommunen tas ut. I pkt 19.6 settes ansvar til Folldal kommune. Pkt 19.9 tas ut. Representanten Olav Tallerås, SP, fremmet følgende endringsforslag til pkt19.9 i plana: - til pkt innhold: om en paraplyorganisasjon for beitelaga ønskes opprettet stiller Folldal kommune seg positiv til dette. - Under pkt ansvar tas Folldal kommune ut. Side 9 av 18

10 Sak 16/11 Avstemming: Innstillingen mot Meisals endringsforslag til pkt 19.5: Meisals endringsforslag enstemmig vedtatt. Innstillingen mot Meisals endringsforslag til pkt 19.6: Meisals endringsforslag enstemmig vedtatt. Pkt 19.9: Innstillingen falt enstemmig. Innstilling m/endring fra Tallerås mot endringsforslag fra Meisal: 1 stemme for Tallerås forslag, 4 stemmer for Meisals endringsforslag. Vedtak i Formannskapet : Formannskapet tilrår kommunestyret å fatte følgende vedtak: Beitebruksplan for Folldal kommune vedtas som kommunedelplan med følgende endringer: I pkt 19.5 settes beitelaga som ansvarlig kommunen tas ut. I pkt 19.6 settes ansvar til Folldal kommune. Pkt 19.9 tas ut. Behandling i Kommunestyret : Representanten Ståle Støen, SV, fremmet følgende tilleggsforslag: Tiltak 19.9 fra styringsgruppa tas inn i planen: Begrunnelse: Beitenæringa generelt og ikke minst i Folldal er utsatt for et betydelig press bl.a. pga et vedvarende og for høye tap til rovvilt. God organisering hos beitebrukerne bidrar til at rettighetshaverne bedre er i stand til å ivareta sine interesser. Videre legger det grunnlaget for gode rutiner knytta til planlegging og gjennomføring av beitesesongen og sankinga. God organisering av beitelaga legger grunnlaget for å redusere konsekvensene av rovviltangrep, både praktisk, psykisk og økonomisk. Nytt tiltak Støtte til beitebrukere som havner i rettsapparatet: Bakgrunn: Tradisjonell beitebruk er under sterkt press da andre bruksområder sterkt presser på for å overta utmarka. Dette skaper store og djuptgripende konflikter som beite/rovvilt. DN og MD ivrer etter å etablere store rovviltstammer og ønsket er ofte sterkere enn lovgrunnlaget gir rom for. Dette resulterer i at beitebrukere alfor ofte havner i rettsapparatet. Ikke sjelden har slike saker også en generell og prinsipiell side, for eksempel Rendalssaken, Dørum/Kleivasaken i Elverum og nå rettssaken i Trøndelag om lovligheten av å redusere erstatningsutbetalinga ved manglende dokumentasjon. Ved å åpne for nytt tiltak i beitebruksplanen for kommunens politiske og økonomiske støtte til beitebrukere som får sin sak med prinsipiell karakter prøvd i rettsapparatet, vil det også være en håndsrekning til beitenæringa også i Folldal. I sak 74/04 vedtok Kommunestyret i Folldal enstemmig moralsk støtte til beitebrukere i Rendalen. Den massive støtten bidra til at beitebrukerne gikk videre med sin sak og vant fram i lagmannsretten. Ansvar: Folldal kommune. Representanten Eirik Sletten, SP, fremmet følgende tilleggsforslag: Tillegg til pkt 19.4: Bakgrunn: Spesielt rundt verket og sentrum bør det snarest startes planlegging av et sperregjerde. Innhold: Kommunen og de aktuelle beitelaga må starte planlegginga med å få til et sperregjerde rundet verket og sentrum. Side 10 av 18

11 Sak 16/11 Representanten Eva Tørhaug, AP, frennet følgende endringsforslag: Saken sendes tilbake til syringsgruppa for å vurdere tilleggsforslagene. Avstemming om utsettelsesforslaget: Tørhaugs utsettelsesforslag enstemmig vedtatt. Vedtak i Kommunestyret : Saken utsettes og sendes tilbake til styringsgruppa for å vurdere tilleggsforslagene. Nye saksopplysninger etter kommunestyrets behandling : I henhold til vedtaket i kommunestyret innkalte administrasjonen styringsgruppa for planarbeidet til møte. Møtet ble avvikla og referatet følger saken som trykket vedlegg. Styringsgruppa tok stilling til tre tilleggsforslag fra kommunestyrets behandling, og hadde også et nytt endringsforslag til tiltak Styringsgruppas tilrådinger er som følger: Tillegg til pkt 19.4, jfr tilleggsforslag fra Eirik Sletten. Styringsgruppa gjorde følgende enstemmige tilråding på et omarbeidet tilleggsforslag til kommunestyret: Bakgrunn: Spesielt rundt Verket og sentrum bør det snarest startes planlegging av et sperregjerde. Innhold: Kommunen inviterer de aktuelle beitelag til et møte for å undersøke interessen for et sperregjerde rundt Verket og sentrum. Tiltakshaver for sperregjerdet må være de aktuelle beitelag. Finansiering: Kan søkes tilskudd til investeringer i beitefelt og andre aktuelle finansieringskilder. Forslag om å ta tiltak 19.9 inn i plana, jfr forslag fra Ståle Støen. Tre stemte for å anbefale kommunestyret å ta tiltak 19.9 tilbake i plana. En stemte mot å anbefale kommunestyret å ta tiltak 19.9 tilbake i plana. Forslag om nytt tiltak 19.10, jfr forslag fra Ståle Støen Styringsgruppa gjorde følgende enstemmige tilråding til kommunestyret. Ståle Støens forslag til nytt tiltak tas inn i plana med følgende tillegg: Innhold: Støtte vurderes etter konkrete henvendelser. Endringer tiltak 19.3 I diskusjonen kom styringsgruppa også inn på ansvar tiltak Styringsgruppa gjorde følgende enstemmige tilråding overfor kommunestyret her: Ansvar endres til: Folldal Sau og Geit (forutsetter prosjektfinansiering). Rådmannens vurdering nye saksopplysninger: Tillegg til pkt 19.4: Utgangspunktet for beitebruken i utmarka i Folldal med sau og annet bufe er at beiteretten innebærer fribeiting. Dyra gjetes ikke, men ferdes fritt i sine beiteområder. En nødvendig konsekvens av fribeiting er at dyra kan trekke inn på hustomter, dyrka mark og Side 11 av 18

12 Sak 16/11 sentrumsområder. Når eiere av dyrka mark, hustomter, hyttetomter etc. som grenser til utmarksbeiteområder ønsker å holde beitedyra unna, er det eieren av arealet som ønskes beskytta (og ikke dyreeieren) som er ansvarlig for dette. Folldal sentrum ligger i nær tilknytning til store utmarksområder, der det foreligger beiterett. Ingen beitebruker ønsker at dyra skal oppholde seg i Folldal sentrum. Men en dyreeier har ikke plikt til å gjete beitedyra slik at ingen dyr forviller seg inn i sentrum, eller hente beitedyr straks de går inn i området. Boligeiere i Folldal sentrum vil på akkurat samme måte som øvrig bebyggelse i Folldal, bo tett opp til fjellområder med utstrakt utmarksbeiting, og vil måtte gjerde inn sine eiendommer dersom bufe skal holdes 100% unna eiendommen. Rådmannen kan ikke se at det er et kommunalt og offentlig ansvar å besørge slik gjerding rundt privat eiendom, hverken i Folldal sentrum eller i Folldal for øvrig. Anlegging av sperregjerde vil kunne være et fornuftig tiltak dersom beitelaga i området mener at dette tjener beitebruken, og beitelaga vil kunne stå som eiere, utbyggere og ansvarlig for årlig drift. Beitelaga vil kunne søke finansiering gjennom jordbruksavtalemidler til organisert beitebruk og vil også kunne søke finansiering fra andre parter som ser seg tjent med at gjerdet anlegges. I tidligere prosesser for bygging av sperregjerder har kommunen/landbrukskontoret vært involvert med utforming av avtaler med grunneiere, avvikling av informasjonsmøter, teknisk planlegging, kostnadsberegning og bistand med søknader om finansiering. Dette grunnlaget kan benyttes også for nye prosesser. Men slik innsats må selvsagt prioriteres opp mot andre innsatsområder og gjøremål. Anlegging av sperregjerder forutsetter lange sammenhengende traseer, da bufeet ellers straks vil vandre rundt hindringene. Det er vanskelig å se for seg et prosjekt med gjerding rundt Folldal sentrum uten at man samtidig ser på videre trase forbi Krokhaug og trolig også videre nedover dalen. Ønsket om et sperregjerde må derfor komme fra beitelaga. Rådmannen tror styringsgruppas forslag vil kunne gi grunnlag for en konstruktiv prosess, og tror framdrift vil avhenge av om de aktuelle beitelag ønsker å gjennomføre tiltaket. Tiltak 19.9: Rådmannen vil opprettholde sine betenkeligheter i forhold til tiltak 19.9: - Man bør være varsom med å forflytte inn i kommunestyret en diskusjon på hvordan beitelaga i Folldal skal være organisert, dersom dette er en diskusjon som er påbegynt og står uavklart blant beitelaga selv. På den ene siden er det fremmet forslag om å danne en paraply for beitelaga tilknytta Folldal Utmarksråd (slik styret der har lansert overfor beitelaga). På den andre siden kan det være andre måter eller andre fora der beitelaga føler at de i fellesskap kan fremme sine interesser. Retningen for dette samarbeidet bør settes av beitelaga selv. - En kommunal driftsstøtte på kr er et begrenset beløp. Både midler til forebyggende tiltak mot rovdyr (for eksempel Folldal Sau og Geit sitt kadaverhund prosjekt) og midler til organisert beitebruk har muligheter for beløp i helt en annen størrelsesorden, og som i større grad kunne gitt driftsgrunnlag for en paraply for beitelaga. Nytt tiltak 19.10: Tiltakets innhold er av politisk karakter. Etter rådmannens vurdering har tiltaket slik det foreløpig er formulert en vid formulering, som vil kunne innebære at det kan tas til inntekt for et ganske vidt spekter av formål. Rådmannen vil også minne om kommunens medlemskap i Utmarkskommunenes Sammenslutning (USS). USS jobber mye med rettslige spørsmål rundt Side 12 av 18

13 Sak 16/11 beiteretten, og vil i denne type saker være Folldal kommunes bidrag med juridisk spisskompetanse. Rådmannen vil også minne om at kommunen ikke har adgang til å gi garantier eller støtte som ikke er definert til konkrete beløp, men tror tiltaket vil være lovlig med det tillegg som styringsgruppa foreslår om at støtte vurderes etter konkrete henvendelser. Endring tiltak 19.3: Rådmannen har ingen merknader til styringsgruppas forslag her. Rådmannens innstilling: Formannskapet anmoder kommunestyret om å fatte følgende vedtak: Beitebruksplan for Folldal kommune vedtas som kommunedelplan med følgende endringer og tilleggsforslag:.. Behandling i Formannskapet : Representanten Ove Meisal, AP, fremmet følgende endringsforslag: Beitebruksplan for Folldal kommune vedtas som kommunedelplan med følgende endringer og tilleggsforslag: I tiltak 19.3 tas styringsgruppas endringsforslag inn. I tiltak 19.4 tas styringsgruppas tilleggsforslag inn- I tiltak 19.5 settes beitelaga som ansvarlig kommunen tas ut. I tiltak 19.6 settes ansvar til Folldal kommune. Tiltak 19.9 tas ut. Nytt tiltak med styringsgruppas tilleggsforslag tas inn i plana med følgende endring: Siste avsnitt under bakgrunn tas ut. Nummerering av tiltak rettes etter endelig vedtak. Avstemming: Tiltak 19.3, 19.4, 19,5 og 19.6 i endringsforslaget fra Ove Meisal ble enstemmig vedtatt. Tiltak 19.9 i endringsforslaget ble vedtatt mot en stemme. Tiltak i endringsforslaget ble enstemmig vedtatt. Vedtak i Formannskapet : Formannskapet anmoder kommunestyret om å fatte følgende vedtak: Beitebruksplan for Folldal kommune vedtas som kommunedelplan med følgende endringer og tilleggsforslag: I tiltak 19.3 tas styringsgruppas endringsforslag inn. I tiltak 19.4 tas styringsgruppas tilleggsforslag inn- I tiltak 19.5 settes beitelaga som ansvarlig kommunen tas ut. I tiltak 19.6 settes ansvar til Folldal kommune. Tiltak 19.9 tas ut. Nytt tiltak med styringsgruppas tilleggsforslag tas inn i plana med følgende endring: Siste avsnitt under bakgrunn tas ut. Nummerering av tiltak rettes etter endelig vedtak. Side 13 av 18

14 Sak 17/11 Sak 17/11 AVSLUTNING AV SMÅSAMFUNNSSATSINGEN I FOLLDAL Arkiv: 233 L05 Arkivsaksnr.: 10/67 Saksbehandler: Cato Streitlien Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 6/10 Formannskapet /11 Formannskapet /11 Kommunestyret Vedlegg: SLUTTRAPPORT SMÅSAMFUNNSSATSING I FOLLDAL Saksopplysninger: Kommunestyret vedtok i mai 2007 at Folldal Sentrum skulle være kommunens sted for samfunnsutvikling. Søknaden som ble fremmet for Folldal kommune der Folldal sentrum skulle velges som kommunen sitt sted i småsamfunnsutviklingen, kom fra sentrumsgruppen. Gruppen besto av representanter fra bl.a. Stiftelsen Folldal Gruver, Folldal Næringsforening, Folldal Hagelag og innbyggerne i området. Småsamfunnsutviklingen i Folldal sentrum er komplekst og det kreves at det er godt forankret både administrativt og politisk både kommunalt og på fylkesplan. Styringsgruppe for prosjektet ble valgt med representanter fra Folldal kommune både administrativt og politisk, i tillegg til oppnevnelse av en politisk representant fra Hedmark fylkeskommune. Prosjektplan for småsamfunnsutvikling i Folldal er vedtatt i kommunestyre. Der går både målsetting og mandat for prosjektet klart frem. I tillegg er styringsgruppen formelt valgt av kommunestyre i mars Rådmannens saksvurdering: Arbeidet med småsamfunnssatsingen har gitt synlige resultater og lagt mange føringer for hvordan man skal organisere lignendes arbeid fremover. Som opplest og vedtatt er følgende mål for utvikling av Folldal sentrum: Et markert og attraktivt stopp punkt for gjennomreisende. Et sentrum som gjennom sitt uttrykk bygger opp under lokal identitet for hele kommunen, og formidler kommunens to hovedkulturer, Gruve og primærnæring. Tilrettelegge for økt mangfold i service og handelsnæringen, slik at det genereres mest mulig omsetning basert på gjennomreisende og fastboende. Utvikle et godt informasjonspunkt som kan formidle tilbud i hele Folldal kommune samt prosjektområdet i Turistvei Rondane. Skape engasjement blant alle innbyggerne i Folldal for å utvikle kommunesentret. Folldal kommune Møteinnkalling: Kommunestyret Side 14 av 18

15 Sak 17/11 Disse målsettinger har aktivt blitt jobbet med og vil også bli jobbet med videre. Vedlagte rapport synliggjør arbeidet som er gjennomført i tillegg til hva som vil bli prioritert i fremtidige prosjekter. Regnskapet viser en totalkostnad på kr hvorav dekkes gjennom det kommunale næringsfondet. Fylkeskommunen har bidratt med kr Rådmannens innstilling: Rådmannen anbefaler at rapporten tas til etteretning. Behandling i Formannskapet : Innstillingen enstemmig vedtatt. Vedtak i Formannskapet : Rapporten tas til etteretning. Side 15 av 18

16 Sak 18/11 Sak 18/11 STARTLÅN LÅNEOPPTAK FOR VIDERE UTLÅN Arkiv: 251 Arkivsaksnr.: 10/1519 Saksbehandler: Bård Høisen Lohn Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 18/11 Formannskapet /11 Kommunestyret Melding om vedtak sendes til: Husbanken, Postboks 1404, 8002 BODØ Andre dokumenter i saken: 3. SØKNAD OM STARTLÅN OG TILSKUDD TIL ETABLERING OG TILPASSNING AV BOLIG FOR 2011, datert SØKNAD OM STARTLÅN OG TILSKUDD FOR TILLEGGSINFORMASJON, datert SØKNAD OM STARTLÅN OG BOLIGTILSKUDD FOR 2011, datert BEVILGNING AV STARTLÅN FOR VIDERETILDELING I 2011, datert Saksopplysninger: Folldal har for år 2011 fått tildelt kr fra Husbanken til videre utlån. Formål. Startlån fra kommunene kan være løsningen for de som har problemer med å etablere seg på boligmarkedet. Startlån kan da bidra til at husstander med boligetableringsproblemer skal få mulighet til å etablere seg og bli boende i nøkterne og gode boliger. Personer som ikke får lån fra private banker eller som mangler egenkapital, som for eksempel unge i etableringsfasen, barnefamilier, enslige forsørgere, funksjonshemmede, flyktninger, personer med oppholdstillatelse på humanitært grunnlag kan da søke om startlån. Målet er også at startlånet vil virke mer fleksibelt til å løse lokale etableringsoppgaver. Det er opp til den enkelte kommune å vurdere om startlån innvilges og hvor stort lånet blir. Lånets størrelse vil også være avhengig av betalingsevne og eventuell annen gjeld. Lånsøker må kunne klare å betjene løpende bo- og livsoppholdsutgifter over tid. Det kan være en fordel at søker har noe oppsparte midler. Boligen det gis lån til skal være nøktern, egnet og rimelig i forhold til antall beboere og lokalt prisnivå. Hva gis startlån til? Topp- eller fullfinansiering ved kjøp av bolig. Refinansiering slik at husstanden kan bli boende i nåværende bolig. Toppfinansiering ved bygging av ny bolig. Utbedring av bolig. Folldal kommune Møteinnkalling: Kommunestyret Side 16 av 18

17 Sak 18/11 Rammebetingelser for kommunene: Eventuelle tap på startlån dekkes med 50 prosent av kommunen og 50 prosent av staten. Kommunene kan plusse på husbankrenten en margin på inntil 0,25 prosent til dekning av administrasjonskostnader ved videre utlån. Den lokale forvaltning og betingelser ble vedtatt i kommunestyret i Kommunen kan utarbeide egne retningslinjer for hvordan ordningen skal praktiseres, forutsatt at disse ivaretar formålet og hovedintensjonene for ordningen. Kommunale retningslinjer skal sendes Husbanken til orientering. Kommunen kan når som helst søke om tilleggsmidler. Tildelte midler blir utbetalt kommunen når Husbanken har mottatt låneavtale undertegnet av ordfører og dokumentasjon på at kommunestyret har fattet vedtak om låneopptaket. Det er anledning til å klage på Husbankens vedtak om tildeling. Kommunen skal rapportere til Husbanken om bruken av midlene. Skulle innlånte midler for inneværende år ikke være tilstrekkelig, er det anledning til å søke om tilleggsbevillinger. Rådmannens saksvurdering: Interessen for startlån har vært til stede så lenge ordningen i sin tid ble innført, dog i noe varierende grad gjennom årene. Det ser ut til å ha vært noe høyere aktivitet på boligmarkedet i Folldal de siste åra, noe vi også har registrert ved økt interesse for startlån, dog likevel slik at det er vanskelig å forutse behovet framover. Det ansees imidlertid som viktig å ha dette virkemiddelet for å kunne stimulere til rimelig og fornuftig etablering for de som måtte ha behov for det. Kommunens innlån til videre utlån har vært i noe endring de siste åra, fra kr i 2008 via kr i 2009, og kr i 2010, til kr i Som det går fram av rammebetingelsene har kommunen mulighet for å legge til 0,25 prosent i renten for å dekke administrasjons- og forvaltningskostnader. Med tanke på at målgruppen for startlånordningen også innbefatter de mest vanskeligstilte som har problemer med å komme inn på det normale utlånsmarked, kan en slik rentepåplussing medføre en merkbar merkostnad for lånesøker. Innføring av denne ekstrarenten kan også føre til at startlånrenten vil overgå utlånsrente i andre kredittinstitusjoner. Rådmannens innstilling: Rådmannen tilrår formannskapet å fremme følgende forslag til vedtak overfor kommunestyret: Folldal kommune vedtar å ta opp et lån fra Den Norske Stats Husbank som innebærer: Startlån til videre utlån kr ,00. Lånet avdras som serielån over 25 år, uten avdragsfri periode, og ellers legges Husbankens betingelser som framgår av låneavtalens tekst til grunn. Det inngås avtale om flytende rente. Det tillegges ikke 0,25 prosent i renten for dekning av administrasjonskostnader. Side 17 av 18

18 Sak 18/11 Behandling i Formannskapet : Innstillingen enstemmig vedtatt. Vedtak i Formannskapet : Formannskapet fremmer følgende forslag til vedtak overfor kommunestyret: Folldal kommune vedtar å ta opp et lån fra Den Norske Stats Husbank som innebærer: Startlån til videre utlån kr ,00. Lånet avdras som serielån over 25 år, uten avdragsfri periode, og ellers legges Husbankens betingelser som framgår av låneavtalens tekst til grunn. Det inngås avtale om flytende rente. Det tillegges ikke 0,25 prosent i renten for dekning av administrasjonskostnader. Side 18 av 18