SAKSPAPIRER KOMMUNESTYRET. Før behandlingen av de ordinære sakene vil Bjørn Follestad og Åge Kristoffersen orientere om Stiftelsen Folldal Gruver

Transkript

1 FOLLDAL KOMMUNE Møtested: Kommunehuset Nyberg Møtedato: Torsdag Tid: kl SAKSPAPIRER KOMMUNESTYRET Før behandlingen av de ordinære sakene vil Bjørn Follestad og Åge Kristoffersen orientere om Stiftelsen Folldal Gruver SAKLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 6/11 10/493 HANDLINGSPLAN FOR LANDBRUKET I FOLLDAL - TILTAK OM NYDYRKING 7/11 10/493 REVIDERING AV BEITEBRUKSPLAN FOR LANDBRUKET I FOLLDAL /11 10/529 SØKNAD OM Å ENDRE REGULERINGSBESTEMMELSENE I 1 PKT. 1.2 I REGULERINGSPLAN FOR VERKET HYTTEFELT 9/11 10/1074 REHABILITERING AV DAM ELGSJØ M.V. OFFENTLIG ETTERSYN AV PLANER 10/11 11/185 ÅRSMELDING 2010 FOR KONTROLLUTVALGET I FOLLDAL FOLLDAL, Eva Tørhaug ordfører

2 Eventuelt forfall meldes snarest til tlf Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling Representanter som mener de er inhabile i en sak varsler ordfører om dette slik at vararepresentant kan innkalles. Møtet er åpent for publikum. Gruppemøte avholdes mandag før kommunestyremøte på kommunehuset Nyberg. AP kl SP kl SV kl

3 Sak 6/11 Sak 6/11 HANDLINGSPLAN FOR LANDBRUKET I FOLLDAL - TILTAK OM NYDYRKING Arkiv: 144 V0 Arkivsaksnr.: 10/493 Saksbehandler: Bjørn Gussgard Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 60/10 Formannskapet /10 Kommunestyret /11 Formannskapet /11 Kommunestyret Vedlegg: Utkast til nytt tiltak om nydyrking Melding om vedtak sendes til: TLU, her Saksopplysninger: Handlingsplan for landbruket i Folldal ble vedtatt av kommunestyret Det ble i den forbindelse etterspurt av kommunestyret utredning av et eget tiltak på nydyrking. Innhold i et tiltak på nydyrking er deretter drøftet med styringsgruppa for planarbeidet i møte Jordbrukssjef har ut fra denne diskusjonen renskrevet et utkast til tiltak som fremmes til politisk behandling. Rådmannens saksvurdering: Som det framgår av utkastet til vedtak er gjort omfattende registreringer av dyrkingsjord i Folldal. Et tiltak som omhandler nydyrking bør bygge videre på de registreringer som allerede er utført. Det bør også nevnes at kommunal landbruksforvaltning allerede er tungt inne i nydyrkingsprosjekter i Folldal, gjennom kravet til at alle planer skal godkjennes. Kommunen bistår med utarbeidelse av planer for nydyrking, i tillegg til den lovpålagte oppgaven med å behandle planene etter jordlovens 11 og Forskrift om nydyrking. Folldal kommune har i likhet med en del andre kommuner i Nord Østerdal hatt høyt omfang av søknader om godkjenning av nydyrkinger de siste åra. Dette vil nok kunne skyldes at disse områdene i større grad enn flatbygdene fortsatt har store reserver av god dyrkingsjord. En annen årsak er at fjellbygdene gjennomgående har små enheter med små arealer med dyrka mark, og at nydyrking gjennomføres for å tilpasse grovforgrunnlaget til økt produksjon. Rådmannens innstilling: Nytt tiltak i Handlingsplan for Landbruket i Folldal vedtas som vedlegget i denne saken og innarbeides i plana. Folldal kommune Møteinnkalling: Kommunestyret Side 3 av 18

4 Sak 6/11 Behandling i Formannskapet : Innstillingen enstemmig vedtatt. Vedtak i Formannskapet : Formannskapet tilrår kommunestyret å fatte følgende vedtak: Nytt tiltak i Handlingsplan for Landbruket i Folldal vedtas som vedlegget i denne saken og innarbeides i plana. Side 4 av 18

5 Sak 7/11 Sak 7/11 REVIDERING AV BEITEBRUKSPLAN FOR LANDBRUKET I FOLLDAL Arkiv: 144 V0 Arkivsaksnr.: 10/493 Saksbehandler: Bjørn Gussgard Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 60/10 Formannskapet /10 Kommunestyret /11 Formannskapet /11 Kommunestyret Vedlegg: Utkast til Beitebruksplan høringsuttalelser Melding om vedtak sendes til: TLU, her Saksopplysninger: Et forslag til Beitebruksplan for Folldal foreligger nå til politisk behandling. Plana er bygd opp som en strategisk plan med en beskrivelse av nåsituasjonen, mål, strategier og i alt 9 tiltak. Utarbeidelse og revidering av Beitebruksplan er et tiltak i Handlingsplan for Landbruk. Styringsgruppa for revidering av begge planer har vært: Politisk representant Stian Tørhaug Politisk representant Marianne Borkhus Husom Folldal Skogeierlag Stein Olav Lilleeng Folldal Bonde- og Småbrukarlag Ståle Støen Bondelaga i Folldal Tore Muller Folldal Sau- og Geiteavlslag Hilde Stokke Odden Kommunestyret vedtok oppstart av revidering både Handlingsplan for Landbruket og Beitebruksplan. Planarbeidet ble deretter igangsatt. Styringsgruppa vedtok en milepælsplan for planarbeidet der både Handlingsplan for Landbruket og Beitebruksplana var forutsatt ferdigstilt til politisk behandling i kommunen mars Framdrifta første del av planprosessen var relativt brukbar. Grunnet ekstraordinært ressursbehov i forbinde se med innføringen av eiendomsskatt i Folldal kommune i 2009, ble det et avbrudd på cirka 9-12 måneder i planarbeidet, og av den grunn er planarbeidet tilsvarende forsinket i forhold til sluttføring. Handlingsplan for landbruk ble vedtatt av kommunestyret Også beitebruksplana er nå klar til politisk behandling. Plana ble sendt på høring med frist for å avgi høringsuttalelse. Folldal kommune Møteinnkalling: Kommunestyret Side 5 av 18

6 Sak 7/11 Følgende aktiviteter er gjennomført i planarbeidet: Åpent oppstartsmøte på Rondeslottet i august 2008 To halvdags plenumssamlinger i oktober og november 2008 med et spesielt invitert plenum bestående av representanter fra landbrukets faglag, spesielt inviterte gardbrukere, lokalpolitikere og representanter fra støtteapparatet rundt landbruket. Oddvar Austbø fra Norges Vel bidro som prosessveileder for plenumssamlingene. Plana ble sendt på høring til i alt 29 høringsinstanser, med fylkesmann, fylkeskommune, lokale faglag, beitelag og andre lokale aktører i landbruket. I alt ble det mottatt 9 høringsuttalelser. Følgende høringsuttalelser ble mottatt: Fylkesmannen i Hedmark Hedmark Fylkeskommune Digerkampen beitelag Sleukampen beitelag Ola Garmager Sletthø beitelag Kvitdalen beitelag Folldal Bonde- og Småbrukerlag Kakelldalen beitelag De 9 høringsuttalelsene følger saken som trykket vedlegg. Høringsuttalelsene ble gjennomgått på møte i styringsgruppa Som det vil framgå av planforslaget er mange av ønskene i høringsuttalelsene imøtekommet. Rådmannens saksvurdering: Folldal er en fjellkommune der det grovforbaserte husdyrholdet med storfe, sau og geit utgjør hoveddelen av landbrukets virksomhet. Utmarksbeitet er et viktig grunnlag for denne produksjonen. Særlig gjelder dette for sau og geiteholdet, men på mange bruk benyttes utmarksbeitet også for storfe. Benyttelsen av utmarksbeiting er også viktig i forhold til setring og bevaring av seterdalene som aktive kulturlandskap. Einunndalen er klassifisert som et kulturlandskap av nasjonal verdi. Beregninger i plana viser at husdyra i Folldal har et samlet foropptak fra utmarksbeitet på cirka 2,2 millioner forenheter. Dersom en anslår at det gjennomsnittlige avlingsnivå på dyrka mark i Folldal er 250 forenheter, tilsvarer utmarksbeitinga av sau, geit, hest og storfe cirka dekar dyrka jord. Til sammenligning er totalarealet av dyrka mark i Folldal drøyt dekar. Cirka 25% av grovforopptaket til husdyra i Folldal stammer fra utmarksbeiting. I tillegg er det jo slik at både for sau og geit er utmarksbeiting mer eller mindre en forutsetning for produksjonene. Uten benyttelse av utmarksbeiting vil produksjonene ikke være økonomisk bærekraftige, og kvaliteten på produktene vil av ulike årsaker bli svekket. Plana viser at høstinga av utmarksbeiteressursen har økt i omfang siste10 åra. Dette skyldes først og fremst at sauetallet har økt. En trend er at den gjennomsnittlige besetningsstørrelsen har økt, mens antallet brukere har gått ned. De beregninger som er gjort i plana viser likevel at de fleste beiteområdene i Folldal fortsatt har kapasitet til å ta i mot flere beitedyr. Den store konflikten i forhold til beitebruken i utmarka går på rovvilt bestandene. Dette er en konflikt der beslutningene blir gjort på nasjonalt og delvis regionalt nivå, og ikke på Side 6 av 18

7 Sak 7/11 kommunalt nivå. Siden midt på 1990 tallet har Folldal hatt mye jerveskader og også ganske mye skader forårsaket av kongeørn. Nytt de siste tre åra har vært omfattende skader forårsaket av bjørn. Også streifende ulv og gaupa er notert som skadegjører. Rovviltpolitikken har naturlig nok fått mye oppmerksomhet både i planprosessen og høringsrunden. Det er selvsagt viktig å påvirke den nasjonale politikken, og at Folldal kommune som en beitebrukskommune blir hørt i prosessene. Samtidig vil det være fornuftig å erkjenne at for en kommunal plan i Folldal, vil den nasjonale rovviltpolitikken ikke være en rammebetingelse som plana kan instruere. Selv om rovviltpolitikken nok er den viktigste rammebetingelsen for utmarksbeiting i Folldal, vil det være fornuftig også å fokusere på mer lokale tiltak der det lokale handlingsrom er større. Beitebruksplana er utarbeidet etter en prosess, der rådmannen har stilt med sekretariat, men der styringsgruppa skal ha siste ordet i forhold til innhold. Rådmannen velger å innstille på å vedta plana slik styringsgruppa har kommet fram til, og overlater resten til den politiske prosess i formannskap og kommunestyre. Rådmannen vil likevel påpeke en del betenkeligheter med tiltak 19.9 med årlig kommunal driftsstøtte til en paraply for beitelaga. Betenkelighetene går ikke først og fremst på kronebeløpet som er beskjedent, men på en del prinsipielle forhold. Det er i dag en statlig tilskuddsordning til organisert beitebruk, og for beitesesongen 2010 ble utbetalt kr til de 12 beitelaga i Folldal. Dette er midler som beitelaga disponerer fritt til de formål som beitelaga måtte ønske å prioritere. For det første stilles spørsmål ved om det er fornuftig å gå inn med kommunale midler i organisert beitebruk, så lenge det kommunale beløpet vil måtte bli svært beskjedent i forhold til den statlige ordningen. Om beitelaga mener en paraply organisasjon tjener deres formål, hadde det allerede vært mulig å prioritere midler til dette. Rådmannen mener videre at beitelaga selv burde fått avgjøre om en paraply organisering er formålstjenlig, og at kommunen ikke bør gjøre dette valget for beitelaga. Rådmannen er skeptisk til å etablere ordninger for kommunal driftsstøtte til tiltak dersom brukerne selv ikke ser seg tjent med å benytte egne midler på tiltaket. Det virker også lite ambisiøst at medlemskap av 50% av beitelaga er tilstrekkelig til å utløse kommunal driftsstøtte. Dette vil i så fall kunne bli en paraply som vil kunne få kommunal driftsstøtte uten å ha oppslutning fra hovedtyngden av beitelaga. Rådmannens innstilling: Beitebruksplan for Folldal kommune vedtas som kommunedelplan. Behandling i Formannskapet : Representanten Ove Meisal, AP, fremmet følgende endringsforslag: I pkt 19.5 settes beitelaga som ansvarlig kommunen tas ut. I pkt 19.6 settes ansvar til Folldal kommune. Pkt 19.9 tas ut. Representanten Olav Tallerås, SP, fremmet følgende endringsforslag til pkt19.9 i plana: - til pkt innhold: om en paraplyorganisasjon for beitelaga ønskes opprettet stiller Folldal kommune seg positiv til dette. - Under pkt ansvar tas Folldal kommune ut. Side 7 av 18

8 Sak 7/11 Avstemming: Innstillingen mot Meisals endringsforslag til pkt 19.5: Meisals endringsforslag enstemmig vedtatt. Innstillingen mot Meisals endringsforslag til pkt 19.6: Meisals endringsforslag enstemmig vedtatt. Pkt 19.9: Innstillingen falt enstemmig. Innstilling m/endring fra Tallerås mot endringsforslag fra Meisal: 1 stemme for Tallerås forslag, 4 stemmer for Meisals endringsforslag. Vedtak i Formannskapet : Formannskapet tilrår kommunestyret å fatte følgende vedtak: Beitebruksplan for Folldal kommune vedtas som kommunedelplan med følgende endringer: I pkt 19.5 settes beitelaga som ansvarlig kommunen tas ut. I pkt 19.6 settes ansvar til Folldal kommune. Pkt 19.9 tas ut. Side 8 av 18

9 Sak 8/11 Sak 8/11 SØKNAD OM Å ENDRE REGULERINGSBESTEMMELSENE I 1 PKT. 1.2 I REGULERINGSPLAN FOR VERKET HYTTEFELT Arkiv: PLAN R09 GAMLE FOLLDAL GRUVER Arkivsaksnr.: 10/529 Saksbehandler: Ole Håkon Flatøy Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 25/10 Forvaltningsstyret /10 Forvaltningsstyret /11 Forvaltningsstyret /11 Kommunestyret Vedlegg: Melding om vedtak sendes til: Stiftelsen Folldal Gruver v/åge Kristoffersen, 2580 FOLLDAL Fylkesmannen i Hedmark, postboks 4034, 2306 HAMAR Hedmark fylkeskommune, Fylkeshuset Parkgt. 64, 2325 HAMAR Naboer / berørte i h.h. til liste Andre dokumenter i saken: SØKNAD OM Å ENDRE REGULERINGSBESTEMMELSENE I 1 PKT.1. 2 I REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR VERKET HYTTEFELT MELDING OM POLITISK VEDTAK - SØKNAD OM Å ENDRE REGULERINGSBESTEMMELSENE I 1 PKT. 1.2 I REGULERINGSPLAN FOR VERKET HYTTEFELT MELDING OM POLITISK VEDTAK - SØKNAD OM Å ENDRE REGULERINGSBESTEMMELSENE I 1 PKT. 1.2 I REGULERINGSPLAN FOR VERKET HYTTEFELT MERKNADER TIL SØKNAD OM Å ENDRE REGULERINGSBESTEMMELSENE I REGULERINGSPLAN FOR VERKET HYTTEFELT I FOLLDAL KOMMUNE VEDR. REGULERINGSBESTEMMELSENE I 1 PKT. 1.2 I REGULERINGSPLAN FOR VERKET HYTTEFELT VEDR. FYLKESMANNENS MERKNADER TIL SØKNAD OM Å ENDRE REGULERINGSBESTEMMELSENE I REGULERINGSPLAN FOR VERKET HYTTEFELT Saksopplysninger: Stiftelsen Folldal Gruver søkte i april 2010 om å få endret reguleringsbestemmelsenes punkt 1.2. Det ønskes at tillatt utnyttelsesgrad økes fra 120 m 2 BYA til 150 m 2 BYA. Jamfør PBL ble saka først lagt fram for forvaltningsstyret for en vurdering av om en ønsket å fremme forslaget til ordinær behandling eller ikke. Rådmannen gikk inn for å avvise Folldal kommune Møteinnkalling: Kommunestyret Side 9 av 18

10 Sak 8/11 dette, med begrunnelse at saken var til vurdering da reguleringsplana ble endra så seint som i Forvaltningsstyret vedtok i møte at saken skulle fremmes for ordinær behandling. I forvaltningsstyrets møte ble det vedtatt å legge ut endringsforslag for offentlig ettersyn i perioden Det har i høringsperioden kommet innspill fra fylkesmannen i Hedmark samt fra SFG. Sistnevnte er merknader til fylkesmannens innspill. Det var forventet innspill også fra Hedmark Fylkeskommune siden de har vært aktive i tidligere reguleringsprosesser for området, men en har ikke mottatt noe derfra. Rådmannens saksvurdering: Oppsummering av innspillene, rådmannens kommentarer fortløpende i kursiv: , Fylkesmannen i Hedmark (FM): Viser til at det er en relativt ny plan, der utnyttelsesgraden har vært avvist en gang tidligere. Kan ikke se at det har kommet nye momenter som tilsier endring. Kommentar: rådmannen har påpekt dette i saksutredningene tidligere og har ingen ytterligere kommentar. Viser til at det forventes en firedobling av strømforbruk knyttet til fritidsboliger i Norge i perioden , og at dette kan få vesentlige konsekvenser for utslippet av klimagasser. Strømforbruk henger nært sammen med størrelsen på eiendommene, og FM anbefaler av den grunn at utnyttelsesgraden ikke økes. Kommentar: rådmannen mener at det i dette konkrete tilfellet er snakk om en relativt begrenset utvidelse av arealet, som i en større sammenheng må antas å ha minimal betydning for strømforbruket. FM forutsetter at kommunen har vurdert teksten i forslag til kommuneplanens arealdel: Bygninger over slike gruverom bør underlegges særskilt vurdering. Kommentar: forholdet var vurdert også ved forrige reguleringsendring, det ble da vist til kommunens generelle ROS-analyse og beredskapsplan. En viser ellers til merknader i brevet fra SFG, som en må anta sitter med best lokalkunnskap i området både ut fra kompetanse og tilgang til gamle arkiver. Ber om å få ettersendt endelig vedtatt plankart med bestemmelser jfr. brev av (gjelder forrige reguleringsendring). Kommentar: ivaretas av administrasjonen , Stiftelsen Folldal Gruver (brevet er sendt Fylkesmannen, kopi til kommunen): Mener fylkesmannens innspill blander inn elementer som ikke har noe direkte med saken å gjøre. Påpeker at det kun gjenstår én tomt som ikke er solgt. Mener innspillet vedr. strømforbruk ikke er relevant, og at en ellers må sette en stopper for nye hyttefelt og nye fritidsboliger. Videre at når folk er på hytta fyres det mindre i primærboligen. Side 10 av 18

11 Sak 8/11 Påpeker at gamle gruverom / strosser ble gjenfylt på den tiden det ble drevet gruvedrift i Hovedgruva. Mektigheten på malmen var sjelden over 3 meter, innsynkninger og ras utgjør i dag ingen trussel for hus og hytter i området. Det er 70 år siden gruva var i drift i Mener hyttene i Verket hyttefelt er nøkterne i forhold til andre hyttefelt. Kommentar: viser til kommentarer til fylkesmannens brev Rådmannens innstilling: Rådmannen tilrår forvaltningsstyret å fremme følgende innstilling overfor kommunestyret: I medhold av plan- og bygningslovens endres reguleringsplanen for Verket Hyttefelt som følger: - tillatt utnyttelsesgrad økes fra 120 m 2 BYA til 150 m 2 BYA, jfr. reguleringsbestemmelsenes punkt 1.2. Vedtaket kan i hht. plan- og bygningslovens 1-9 påklages. Evt. klage skal framsettes skriftlig og rettes til kommunen. Behandling i Forvaltningsstyret : Tommy Kristoffersen (AP) forela spørsmålet om sin habilitet. Han ble erklært inhabil og fratrådte møtet under behandlingen av saken. Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Vedtak i Forvaltningsstyret : Forvaltningsstyret tilrår kommunestyret å fatte følgende vedtak: I medhold av plan- og bygningslovens endres reguleringsplanen for Verket Hyttefelt som følger: - tillatt utnyttelsesgrad økes fra 120 m 2 BYA til 150 m 2 BYA, jfr. reguleringsbestemmelsenes punkt 1.2. Vedtaket kan i hht. plan- og bygningslovens 1-9 påklages. Evt. klage skal framsettes skriftlig og rettes til kommunen. Side 11 av 18

12 Sak 9/11 Sak 9/11 REHABILITERING AV DAM ELGSJØ M.V. OFFENTLIG ETTERSYN AV PLANER Arkiv: K12 Arkivsaksnr.: 10/1074 Saksbehandler: Ole Håkon Flatøy Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 15/11 Forvaltningsstyret /11 Kommunestyret Vedlegg: Behandling Folldal Fjellstyre, datert Kart / tegninger, utvalg 001, 002, 005, 006, 016 Melding om vedtak sendes til: NVE Region Øst, postboks 4223, 2307 Hamar Glommen og Laagens Brukseierforening, postboks 1209, 2605 LILLEHAMMER Andre dokumenter i saken: BYGGING AV MIDLERTIDIG ANLEGGSVEG FRA BEKKELÆGERET TIL ELGSJØ OG REHABILITERING AV DAM ELGSJØ M.V REHABILITERING AV DAM ELGSJØ, MELDING OM PRØVESJAKTING I AKTUELT OMRÅDE FOR STEINBRUDD NEDSTRØMS DAM FUNDIN I FOLLDAL KOMMUNE REHABILITERING AV DAM ELGSJØ, OPPDAL OG FOLLDAL KOMMUNER REHABILITERING AV DAM ELGSJØ, FOLLDAL OG OPPDAL KOMMUNER - REFERAT FRA MØTE OM PLANBEHANDLING, OFFENTLIG ETTERSYN AV DETALJPLANER FOR MILJØ OG LANDSKAP FOR OPPGRADERING AV DAM ELGSJØ I OPPDAL OG FOLLDAL KOMMUNER VARSEL TIL INTERESSENTER OM ANLEGGSARBEID I OPPDAL OG FOLLDAL KOMMUNER I FORBINDELSE MED OPPGRADERING AV DAM ELGSJØ PROSJEKT OPPGRADERING AV DAM ELGSJØ - GLB OVERSENDER REFERAT FRA MØTET I FOLLDAL OFFENTLIG ETTERSYN AV DETALJPLANER FOR MILJØ OG LANDSKAP FOR OPPGRADERING AV DAM ELGSJØ - FJELLSTYRETS BEHANDLING Saksopplysninger: Den 7. mai 2010 ble GLB tildelt ny konsesjon etter vassdragsreguleringsloven for fortsatt regulering av Elgsjø i Oppdal kommune. Av hensyn til damsikkerhet og for å kunne utnytte Elgsjømagasinet, er det nødvendig å oppgradere dam Elgsjø. Folldal kommune Møteinnkalling: Kommunestyret Side 12 av 18

13 Sak 9/11 GLB søkte den NVE om godkjenning av plandokumentet Oppgradering av Dam Elgsjø, Arealbruk, landskap og miljø. Det er NVE som godkjenner planene og sørger for senere tilsyn. I konsesjonen er det i vilkårene tatt inn at kommunen skal ha anledning til å uttale seg om planene for anleggsveger, massetak og plassering av overskuddsmasser. Kommunen tok tidlig opp spørsmålet om egen reguleringsplan for Fundindammen med NVE. NVE konkluderer med at kommunen i henhold til ny plan- og bygningslov ikke kan kreve reguleringsplan for tiltak med konsesjon etter energilovgivningen. Videre at tiltakene i medhold av forskrift om byggesak 4.3 er unntatt byggesaksbehandling. Dokumentet må imidlertid avklares i forhold til kommuneplanens arealdel. Det gjøres i egen sak. NVE har sendt dokumentet ut til offentlig ettersyn med generell høringsfrist Oppdal og Folldal kommuner har fått utvidet frist til for at en skal kunne få tid til behandling etter at lokale høringsuttalelser foreligger. Folldal Fjellstyre har behandlet saken i sak 2/11, vedtak registrert her Saken er videre sendt til en rekke andre mottakere, blant annet Folldal Småbedrifter, Einunndalsvegen og Setervegen Dalholen Setalsjølia. Etter det som er opplyst har det vært god dialog med blant annet veglaga også tidligere i prosessen. Kort fra plandokumentene: Steinmasser til prosjektet planlegges tatt ut nedstrøms dam Fundin, i tilknytning til et tidligere steinbrudd. Det er planlagt å utbedre adkomsten fra Bekkelægret til Elgsjø for å kunne transportere maskiner og steinmasser m.v. inn til dammen. Mellom steinbruddet og Bekkelægret vil massetransporten følge eksisterende veinett. Arbeidene vil skje i sommersesongene 2011, 2012 og eventuelt Dam Elgsjø og trasé for anleggsveg ligger i det vesentligste innenfor Knutshø LVO. Av hensyn til områdets vernestatus, og særlig villreinstammen i Knutshø, er det lagt stor vekt på å innarbeide aktuelle avbøtende tiltak. Blant annet blir anleggsveien mellom Bekkelægeret og Elgsjø tilbakeført, med intensjon om at traseen på sikt skal få uttrykk som et kjørespor. Ved avslutning av arbeidene vil istandsetting og revegetering av anleggsområdene skje ved økologisk restaurering, hvor matter av stedegen vegetasjon og frøbank i jorda skal danne grunnlag for naturlig vegetasjonsutvikling. Vurdering i forhold til villrein vil bli ivaretatt av Snøhetta og Knutshø Villreinnemnd, det nye nasjonalparkstyret vurdere saken i forhold til verneforskrifter. Steinmassene som tas ut ved Fundin skal brukes både til etablering av anleggsveger og til selve oppgraderingen av Elgsjø-dammen. Kommunen har gjennom møter og annen dialog med både GLB og NVE påpekt at området er svært mye benyttet i forbindelse med rasting og fisking. Det er derfor særlig viktig at en finner gode løsninger i anleggsperioda og ikke minst at området gis en god avslutning. I følge planen er det planlagt å slake ut dagens bratte fjellskjæring for å oppnå en mer naturlig landskapsutforming. Uttaket vil foregå fra nedre del nærmest elveleiet og oppover i retning mot den eksisterende grusvegen. Evt. knusing, sortering og mellomlagring er tenkt nederst mot elveleiet. Utforming av det istandsatte terrenget skal følge landskapets hovedform i forhold til retninger samt tilpasning til store, jevne og avrundede former. Side 13 av 18

14 Sak 9/11 Anleggstrafikken i tilknytning til det planlagte steinbruddet skal i hovedsak følge den eksisterende grusvegen. I tillegg vil det være behov for å etablere en anleggsveg fra eksisterende grusveg og ned til det laveste partiet i uttaksområdet. Eksisterende kjørespor i fra grusvegen og ned til flaten nærmest Einunna ligger midt i det planlagte steinbruddet og kan derfor ikke benyttes i anleggsfasen. Den nye anleggsvegen skal utføres som en midlertidig anleggsveg med permanent nedsenket bærelag. Toppmasser og vegetasjon fjernes og mellomlagres i anleggsfasen, og vegen restaureres i etterkant slik at den får karakter av å være et smalt kjørespor i terrenget. Det vil videre bli behov for riggområder i tilknytning til steinbruddet. I tillegg legges det opp til at det blir et riggområde i sørenden av dammen. Generelt for riggområdene gjelder at innkvartering bør kunne løses i form av enten brakker eller campingvogner på de områdene som allerede er tilrettelagt for dette og/eller innenfor viste riggområder. I tillegg gjelder det generelt at brakker skal fundamenteres på pæler for å unngå unødvendig terrengbelastning. I tilknytning til brakkene vil det bli benyttet strømaggregat. Avløp fra sanitæranlegg i brakkene vil gå til lukket tank. Toppmassene og vegetasjonsmattene skal tilbakeføres ved endt anleggsarbeid for å hjelpe revegeteringsprosessen. Toppjord og vegetasjonsmatter skal tilbakeføres mest mulig lokalt. Anleggstrafikk mellom Fundin og Bekkelægeret skal skje etter eksisterende veg. Det er noe utbedringsbehov fra avkjøringen fra Einundalsvegen/Dalholenvegen og fram til Bekkelægret. Utbedringene vil i hovedsak bestå i breddeutvidelse og noe forsterking av vegbanen. I tillegg er det behov for etablering av noen møteplasser. Det forekommer biologiske verdier langs den eksisterende vegen, og eventuell breddeutvidelse og lokalisering av møteplasser tilpasses dette. Oppgradering av Elgsjødammen vil ikke endre dagens situasjon med tanke på fiskevandring i vassdraget. Oppgraderingen vil tilbakeføre Elgsjøen til det opprinnelige reguleringsregimet og vil sannsynligvis ha en positiv effekt i forhold til dagens situasjon. Avbøtende tiltak i korte trekk: Terreng og vegetasjon - naturlig revegetering; oppnå en best mulig tilbakeføring av artssammensetning og dekningsgrad av arter slik den var før inngrepet - Arealinngrep skal generelt begrenses til et minimum, og det skal kun foregå anleggsaktivitet på anviste steder. Anleggsveiene med permanent nedsenket bærelag, skal restaureres slik at de får karakter av et kjørespor i etterkant. Fisk - tilrettelegging ved bekkekrysningen ved Bekkelægret; rør legges gjennom fyllingen over bekken slik at fisken fortsatt kan vandre opp elva i anleggsfasen Dyreliv - det søkes om å kunne starte anleggsaktivitet i steinbruddet ved Fundin medio mai. GLB vil ha tett kontakt med NINA, SNO og Fjellstyre for valg av adkomstmuligheter og oppstart av anleggsarbeidene - økt fjelloppsyn i området under anleggsperioden etter avtale med fjellstyret Side 14 av 18

15 Sak 9/11 - ferdsel utenfor anleggsområdene begrenses til det som er nødvendig i forbindelse med anleggsarbeidene - det må tas særlig hensyn til beitedyr i og ved vegbanen Friluftsliv - restaurering og revegetering av inngrepsområder - infoskilt ved steinbruddet, ved parkeringsplassen ved Bekkelægret, ved dam Elgsjø og ved selvbetjeningsbommene inn i området. Kulturminner - automatisk fredete kulturminne ved Dam Elgsjø sikres med avmerking i terrenget før byggestart Forurensing - sikres gjennom avtale med entreprenør, herunder om oppbevaring og fylling av drivstoff, rengjøring av betongbiler og håndtering av avfall Flom og erosjon - vurderes å ikke forverres av tiltaket Fullstendige plandokumenter, kart og tegninger kan hentes ned fra kommunens hjemmeside eller direkte fra GLB Rådmannens saksvurdering: Plandokumentene med tilhørende tegninger synes å være grundige og gjennomarbeidede. Det er gjort grundige vurderinger i forhold til negative virkninger for miljø og friluftsliv i området, herunder foreslåtte avbøtende tiltak. Saken kan deles inn i to; forholdene i anleggsfasen og hvordan anleggsområdene blir etter avslutning. Etter rådmannens syn er begge deler ivaretatt så langt det kan forventes med de planene som er forelagt. Forslag til vedtak blir dermed i første rekke å presisere viktigheten av enkelte forhold. Rådmannens innstilling: Folldal kommune har følgende uttalelse til offentlig ettersyn av detaljplaner for miljø og landskap for oppgradering av Dam Elgsjø i Oppdal og Folldal kommuner: - Anleggsarbeidene skal i sin helhet skje i et sårbart høyfjellsområde. Planene beskriver en rekke utfordringer og foreslåtte avbøtende tiltak for å gjøre de negative konsekvensene for natur og naturmiljø så små som mulig. Kommunen forutsetter at tiltakene følges opp i praksis. - Det forutsettes at en i hele anleggsfasen har fortløpende dialog med NINA, SNO og Fjellstyre i forhold til å vurdere hensynet til villrein. Om nødvendig må anleggsarbeidene utsettes eller flyttes midlertidig. Side 15 av 18

16 Sak 9/11 - Det må tas særlige hensyn til beitedyr, spesielt i forhold til sikring av anleggsområdene - For å minimalisere ulempene for friluftslivet i anleggsfasen må det vektlegges god og riktig informasjon, både ved innfartsvegene og ved anleggsområdene. Videre må det sørges for sikring og tilrettelegging for allmenn ferdsel i nærheten av områdene slik at friluftsliv kan foregå mest mulig uforstyrret. Anleggsarbeider, spesielt i tilknytning til steinbruddet ved Fundin, bør i så stor grad som mulig unngås i helgene. - Det forutsettes at steinbruddet ved Fundin settes i stand etter anleggsslutt slik at friluftslivsinteressene ivaretas. Videre at terrenget tilpasses omkringliggende område så en får en mest mulig naturlig utforming. Det forutsettes godkjenning i kommunestyret, kommunestyrets endelige vedtak ettersendes. Behandling i Forvaltningsstyret : Liv Nymoen (AP) fremmet følgende forslag til tilleggssetning under 2. strekpunkt: Det forutsettes at arbeidene ikke starter opp før i juni måned. Innstillingen med Nymoens tilleggsforslag ble enstemmig vedtatt. Vedtak i Forvaltningsstyret : Folldal kommune har følgende uttalelse til offentlig ettersyn av detaljplaner for miljø og landskap for oppgradering av Dam Elgsjø i Oppdal og Folldal kommuner: - Anleggsarbeidene skal i sin helhet skje i et sårbart høyfjellsområde. Planene beskriver en rekke utfordringer og foreslåtte avbøtende tiltak for å gjøre de negative konsekvensene for natur og naturmiljø så små som mulig. Kommunen forutsetter at tiltakene følges opp i praksis. - Det forutsettes at en i hele anleggsfasen har fortløpende dialog med NINA, SNO og Fjellstyre i forhold til å vurdere hensynet til villrein. Om nødvendig må anleggsarbeidene utsettes eller flyttes midlertidig. Det forutsettes at arbeidene ikke starter opp før i juni måned. - Det må tas særlige hensyn til beitedyr, spesielt i forhold til sikring av anleggsområdene - For å minimalisere ulempene for friluftslivet i anleggsfasen må det vektlegges god og riktig informasjon, både ved innfartsvegene og ved anleggsområdene. Videre må det sørges for sikring og tilrettelegging for allmenn ferdsel i nærheten av områdene slik at friluftsliv kan foregå mest mulig uforstyrret. Anleggsarbeider, spesielt i tilknytning til steinbruddet ved Fundin, bør i så stor grad som mulig unngås i helgene. - Det forutsettes at steinbruddet ved Fundin settes i stand etter anleggsslutt slik at friluftslivsinteressene ivaretas. Videre at terrenget tilpasses omkringliggende område så en får en mest mulig naturlig utforming. Det forutsettes godkjenning i kommunestyret, kommunestyrets endelige vedtak ettersendes. Side 16 av 18

17 Sak 10/11 Sak 10/11 ÅRSMELDING 2010 FOR KONTROLLUTVALGET I FOLLDAL Arkiv: 210 &14 Arkivsaksnr.: 11/185 Saksbehandler: Brit Kværness Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 10/11 Kommunestyret Vedlegg: Årsmelding 2010, Kontrollutvalget i Folldal Melding om vedtak sendes til: Kontrollutvalg Fjell IKS Os kommunehus 2550 OS I ØSTERDALEN Andre dokumenter i saken: 1. ÅRSMELDING 2010 FOR KONTROLLUTVALGET I FOLLDAL, datert Saksopplysninger: Kontrollutvalget fører det løpende tilsynet med den kommunale forvaltningen på vegne av kommunestyret. Utvalget kan ikke overprøve politiske prioriteringer som er foretatt av kommunens valgte organer (jf 4 i forskrift om kontrollutvalg i kommuner og fylkeskommuner). For at kommunen skal ha den nødvendige oversikten over aktiviteten i kontrollutvalget er det nedfelt i kommuneloven at kontrollutvalget skal rapportere resultatene av sitt arbeid til kommunestyret. Kontrollutvalget har nå lagt fram sin årsmelding for 2010 med en samlet oversikt over aktiviteten. Rådmannens saksvurdering: Årsmeldingen fra kontrollutvalget er oversiktlig satt opp. Den gir et bilde av aktiviteten i forhold til krav gitt i forskrift om kontrollutvalgets oppgaver. Som det framkommer av årsmeldingen så har kontrollutvalget en viktig rolle fordi utvalget forestår det løpende tilsynet med forvaltningen, og at det også skal påse at det føres kontroll med forvaltningen av kommunens interesser i selskaper (jf Kommunelovens 77). Det sistnevnte forholdet står også omtalt i kommunens egen eierskapsmelding, pkt 3.3 (jf K-sak 10/14). Årsmeldingen for kontrollutvalget ble behandlet som utvalgets sak 03/2011, den Kontrollutvalgets vedtak i saken var som følger: Årsmeldingen vedtas og legges frem for kommunestyret til orientering. Folldal kommune Møteinnkalling: Kommunestyret Side 17 av 18

18 Sak 10/11 Rådmannens innstilling: Rådmannen anmoder kommunestyret om å fatte følgende vedtak: Folldal kommunestyre tar årsmeldingen fra kontrollutvalget til orientering. Side 18 av 18