NOTAT av HALVÅRSRAPPORT VERDISKAPING MAT PR OG BRUK AV MIDLER. Bruk av midler behov for midler for 2004.

Transkript

1 NOTAT av HALVÅRSRAPPORT VERDISKAPING MAT PR OG BRUK AV MIDLER Bruk av midler behov for midler for SND har pr 4. juli bevilget 56,9 mill kr til Verdiskaping matprosjekter. Det gjenstår i underkant av 40 mill kr til disposisjon for resten av året. Det er en forventet reserve i innkomne ikke behandlede søknader på ca 15 mill kr. I tillegg har vi oversikt over at ytterligere 6,2 mill kr ligger i søknadsmassen, men ikke som registrerte saker i Sopp. Andelen frie midler er pr dato i underkant av 20 mill kr for resten av året Situasjonen som helhet er pr dato "behagelig" sett i forhold til fjorårets situasjon. Vi regner med at vi vil "nå taket" tidlig i høst ( september/oktober ). Dvs at vi må skyve på saker som kommer inn de to til tre siste månedene i år til neste år. Hittil i år har vi bevilget ca 65 % mer enn i gjennomsnitt for de to første årene. Vi har behandlet like mange saker i første halvår som i gjennomsnitt for de to første årene ( dvs en vekst på 55 % i antall saker ). Tilgangen på saker, og spesielt større saker, har nå kommet på et nivå som overstiger tilgangen av midler fra myndighetene. Konsekvensen av det er enten at vi nå i høst i forbindelse med forberedelsene til Statsbudsjettet for neste år melder inne et større behov enn det som allerede ligger i L.dep. Hvis dette ikke er en farbar vei må vi sette oss sammen med det nye Programstyret og vurdere alternative spissinger av programmet. Denne debatten blir ikke lett, hvis vi samtidig med spissing skal utvide målgruppen for programmet. Føringer fra L.dep og forventninger til utviklingen i denne programsatsingen er at en i inneværende programperiode skal involvere også industribiten. På bakgrunn av veksten i innsøkingen til programmet og forventet økning i antall saker som følge av mobiliseringstiltaket "Jeg fant jeg fant" vil det være realistisk å anslå behovet for midler i 2004 til vel 175 mill kr. Da har jeg ikke tatt hensyn til eventuell utvidelse av programsatsingen til volummarkedet eller til spinoff-markedet. Resonnementet for behovsanslaget bygger på følgende forutsetninger. Vi har i første halvår i år godkjent 75 nyskapingssaker á kr Dersom vi forutsetter at dette nivået flater ut vil det på årsbasis utgjøre ca 83 mill kr. I forbindelse med mobiliseringen forventes å få inn 200 nye saker. En del av disse ville kommet uavhengig av dette tiltaket. La oss si at 60 % av sakene er "nye" saker. Siden flere av sakene i år er større saker har vi forutsatt at disse nye sakene utgjør i gjennomsnitt 80 % av en gjennomsnittssak i år. Dvs at vi får en netto mobiliseringseffekt på mellom 50 og 55 mill kr. Legger vi videre til at nivået på kompetanse og mobiliseringssatsingen skal ligge på samme nivå som tidligere ( ca 20 mill kr pr satsingsområde pr år ) utgjør dette i sum 40

2 mill kr. Forventet behov blir dermed i sum for denne satsingen ca 175 mill kr. Da har jeg ikke tatt hensyn til eventuell endringer i målgruppe eller utvidelse av programmet virkeområde. Måloppnåelse For inneværende år har tidligere programstyre satt opp følgende mål for bruken av midler: Satsingsområder Verdiandel Nyskaping, bedriftsutvikling ( inkl. merkevarebygging etc ) 70 % Kompetanse 15 % Mobilisering 15 % Hittil i år fordeler bevilgningene seg godt innenfor denne rammen: Satsingsområder Verdiandel Nyskaping 72 % ( 74 % ) Kompetanse 13 % ( 10 % ) Mobilisering 15 % ( 16 % ) Tallene i parentes i denne tabellen er forventningene ved utgangen av året. Det er å bemerke til denne tabellen at vi i år ikke kommer til å bevilge noe til "Småskala kompetansenettverk" da vi tok årets bevilgning på fjorårets budsjett. For de to første årene var tilsvarende fordeling som følger: Satsingsområder Verdiandel Nyskaping 49 % Kompetanse 39 % Mobilisering 12 % 2

3 Konklusjonen på måloppnåelse er tilfredsstillende. Vi ligger innenfor oppsatt målområde for de ulike satsingsområdene. Avvik kan forklares med periodisering. Det er en betydelig forbedring fra tidligere år med hensyn til større vektlegging av nyetableringer og mindre indirekte støtte til næringsutvikling. Fordeling på ulike produktgrupper i perioden Hovedinntrykket har vært at aktiviteten på kjøttsektoren har vært vesentlig større enn for de andre sektorene. Vi har hatt få men relativt store satsinger innen melk-/osteproduksjon. Det er mange, men små kjøttsaker. Som det fremgår av tabelloppstillingen nedenfor er hver tredje sak en med to eller flere produktgrupper. Hver femte sak er en rein kjøttsak, mens bare hver tiende sak er en melkesak. Melk inngår dessuten i liten grad i gruppen flere produktgrupper. Produktgrupperinger Verdiandel Kjøttsektor 20 % Melkesektor 9 % Grønt og frukt 9 % Flere produktgrupper 30 % Annet 31 % Utvikingen det siste halve året har forsterket bilde av at det er færre gode melkesaker enn kjøttsaker. Prosjekteiere Sorterer vi søkerne etter eierformer; samvirke, offentlige institusjoner og private sammenslutninger/aksjeselskaper får en følgende bilde: Prosjekteiere Verdiandel Verdiandel Samvirke 15 % 11 % Offentlige institusjoner 46 % 43 % Privat sammenslutninger/ as-er 39 % 47 % 3

4 Hver tiende kroner som brukes i programsatsingen går til samvirkeeide bedrifter eller bedrifter hvor samvirket har eierinteresser i. Samvirket får i underkant av 18 % av nyskapingsmidlene, men flere av de samvirkeeide prosjektene blir plassert i kategorien kompetanse/mobiliseringstiltak. Derfor er denne sammenligningen ikke relevant. Offentlige institusjoner eller prosjekter hvor det offentlige har en formidlende rolle står for 43 % av alle prosjektene. Når vi tar hensyn til at tiltak innen satsingsområdene kompetanse og mobilisering i sin natur er "besluttet" av programstyret til å gå til offentlige institusjoner og at programmet i tillegg gjør bevilgninger i saker som støtte til eksportrådet kan vi ikke komme lavere enn 35 % i første halvår Markedskanal Vi har også forsøkt å se hvor mye av midlene som er brukt til prosjekter hvor hovedmålet er å utvikle nye "markedskanaler". I denne sammenheng har vi tatt for oss prosjekter hvor hovedmålet har vært å utvikle et selskap som skal leve av å distribuere andres varer. Vi har i denne sammenheng ikke tatt med hvor mye som brukes av det enkelte selskapet for å utvikle sin egen "markedskanal". Under denne forutsetning kommer vi til at ca 10 % av totalmidlene har gått til markedsselskaper i de 2,5 årene programmet har vært operativt. Det er bevilget noe mer til markedskanaler i første halvår dette året enn i gjennomsnitt for hele perioden. 4

5 BRUK AV VERDISKAPINGSMIDLER PR 4. JULI pr pr Antall Verdi Antall Verdi Antall Verdi Antall Verdi pr pr stk 1000 kr stk 1000 kr stk 1000 kr % % % % Satsingsområder Nyskaping % 71 % 49 % 72 % Kompetanse % 11 % 39 % 13 % Mobilisering % 18 % 12 % 15 % Sum satsingsområder Produktgrupper Kjøtt % 23 % 19 % 23 % Melk % 5 % 10 % 7 % Grønt og frukt % 16 % 7 % 15 % Flere produktgrupper % 31 % 31 % 29 % Annet % 25 % 33 % 26 % Sum produktgrupper Markedskanal % 14 % 7 % 18 % Prosjekteiere Samvirke % 10 % 15 % 11 % Offentlige % 31 % 46 % 43 % Andre % 59 % 39 % 47 % Sum