Innkalling til styremøte i Sykehusbygg HF

Transkript

1 Innkalling til styremøte i Sykehusbygg HF Sted: Gardermoen. RADISSON BLU AIRPORT HOTEL Møtetidspunkt: , kl 10:00-14:00 Styremedlemmer: Fra administrasjonen: Steinar Frydenlund, leder Jan Eirik Thoresen Ivar Eriksen Hilde Rolandsen Rigmor Helene Hansen Kristin Gustavsen Kari Solem Aune Ann Elisabeth Wedø, administrerende direktør Jørn Rørmark, sjef økonomi Bjørn Remen, viseadm. dir. Sigmund Stikbakke, Leder for fellesoppgaver Kjell Ivar Bakkmoen, spesialrådgiver Stein Erik Sæther, revisor fra BDO (deltar på sak 11/17) Styremøtet er åpent for publikum og presse. SAKSLISTE: Med forbehold om endringer i rekkefølgen på dagsorden. Saksnr Vedtak/ Orientering / Ref.sak Sak Merknad SB 04/17 V Godkjenning av protokoll fra , v/frydenlund innkalling og agenda SB 05/17 V Nasjonal strategi for digitalisering og BIM v/stikbakke SB 06/17 V Budsjett 2017 v/rørmark Unntatt offentlighet ihht. Hfl. 26a pkt. 2 SB 07/17 V Finansieringsmodell Sykehusbygg v/rørmark Unntatt offentlighet ihht. Hfl. 26a pkt. 4 SB 08/17 V Høringsuttalelse Kvinnsland-utvalget Høring forslag til ny organisering av eierskapet til spesialisthelsetjenesten Unntatt offentlighet ihht. Hfl. 26a pkt. 2 v/wedø SB 9/17 O ADs orientering til Styret v/wedø SB 10/17 O Om den interne OU-prosessen i Sykehusbygg v/wedø SB 11/17 V Årsregnskap og årsberetning 2016 v/rørmark SB 12/17 O Eventuelt Trondheim 10.februar 2017 Steinar Frydenlund styreleder Arkiv.: 012 Saksnr.: 17/00069 Side 1 av 1

2 Protokoll styremøte i Sykehusbygg HF Sted: Din Dag, video/skype Møtetidspunkt: , kl. 14:30-15:00 Styremedlemmer: Fra administrasjonen: Steinar Frydenlund, leder Jan Eirik Thoresen Ivar Eriksen Hilde Rolandsen Rigmor Helene Hansen Kristin Gustavsen Kari Solem Aune Ann Elisabeth Wedø, administrerende direktør Bjørn Remen Jørn Rørmark Styremøtet er åpent for publikum og presse SB-SAK 01/2017 Godkjenning av innkalling og saksliste VEDTAK: Innkalling og saksliste godkjennes. SB-SAK 02/2017 Årlig melding 2016 VEDTAK: Styret godkjenner årlig melding for 2016 med de endringer som fremkom i styremøtet. Styret er godt fornøyd med de resultater som er oppnådd i 2016, og mener at årlig melding gir en god redegjørelse av dette. SB-SAK 03/2017 Eventuelt Ingen saker meldt

3 Protokollsignatur: Styremøte Sykehusbygg HF, Trondheim Steinar Frydenlund styreleder Jan Eirik Thoresen Hilde Rolandsen Ivar Eriksen Rigmor Helene Hansen Kari Solem Aune Kristin Gustavsen

4 STYREMØTE SAKSFRAMLEGG SB-SAK 05/2017 Nasjonal strategi for digitalisering og bruk av BIM. Forslag til vedtak: 1. Styret slutter seg til Nasjonal strategi for digitalisering og bruk av bygningsinformasjons-modell og -modellering (BIM) i prosjektering, bygging og bygningsmessig drift av sykehus (saksvedlegg 1) med rapportens vedlegg 9.1 og Strategien sendes til helseregionene for forankring før saken oversendes til AD møtet. 3. Strategien med tiltaksplan oversendes deretter AD-møtet for videre behandling. Oppsummering: Styret besluttet å sette i gang et arbeid med en strategi for digitalisering og bruk av BIM i styremøte sak 16/2016. Mandatet ble behandlet i styremøte sak 26/2016 og det ble besluttet å starte prosjektet Utrede en nasjonal strategi for digitalisering og bruk av bygningsinformasjonsmodell og -modellering (BIM) i prosjektering, bygging og bygningsmessig drift av sykehus (FO 24). Status i arbeidet ble rapportert i styremøte sak 57/2016. Styret tok da saken til orientering og ba om at de synspunktene som kom fram ble hensyntatt i det videre arbeidet. Styret ba videre om at det legges fram en sak til styret om forslag til videre forankring og implementering. Dette vedtaket er tolket dithen at forslag til forankring og implementering bør legges fram sammen med det endelige forslaget til strategi, slik at disse kan sees i sammenheng. Forslag til implementering er nå dekket relativt utfyllende i kapittel 8 og oppsummert i en egen tiltaksplan på én side (Vedlegg 2). Prosjektgruppen har lagt stor vekt på å få fram problemstillingene knyttet til overgang til BIM og behovet for en bevissthet knyttet til at alle helseforetakene har mange eiendommer som er på forskjellige nivåer med hensyn til dokumentasjon og at dette må håndteres ut fra de enkeltes situasjon og forutsetninger. Det er også beskrevet hvordan det finnes flere nivåer av BIM og at det ikke vil være hensiktsmessig å legge seg på det mest detaljerte nivået for alle bygninger. Nivået må tilpasses den aktuelle bruken. Forankring av strategien har vært diskutert i prosjektgruppen og Kundeforum og det er bred enighet om at strategien bør fremstå som felles for Sykehusbygg og alle regionene. Dette er også synliggjort i rapporten ved at den har logo både for Sykehusbygg og alle regionene. Strategien bør derfor forankres / behandles i alle regionene i en prosess som bør avsluttes i AD-møte. Styremøte - Saksfremlegg - Arkivsak.: 16//0000X Side 1 av 4

5 STYREMØTE SAKSFRAMLEGG Saksutredning/bakgrunn: Arbeidet og rapporten Det ble nedsatt en prosjektgruppe med representanter fra alle regionene. Prosjektgruppen har hatt 8 møter. Ettersom mandatet la vekt på at prosjektgruppen skulle etablere en felles forståelse, har den valgt å lage en relativt omfattende rapport som både forsøker - å gi en felles forståelse for hva BIM er og hvordan BIM brukes i prosessene, - å trekke opp et relativt detaljert målbilde som man skal kunne måle virksomheten opp mot, - å forklare utfordringene ved å implementere en modellbasert drift av eksisterende bebyggelse i forskjellige situasjoner med forskjellige forutsetninger i tillegg til selve strategien og gevinstrealiseringen. Rapporten har ett 6 siders sammendrag som kan leses uavhengig av rapporten for øvrig. I tillegg er det laget en oppsummering av strategien på én side og en opplisting av tiltak på én side som begge er vedlegg til rapporten. Den utdypede strategien i kapittel 6 er også skrevet på en form over to sider som vil gjøre det enkelt å eventuelt lage ett særtrykk av sammendraget og den utdypede strategien. Rapporten med vedlegg er vedlagt. Digitalisering og BIM - Fra prosjekt-bim til Enterprise BIM Rapporten beskriver utviklingen av digitalisering og BIM og er tydelig på at BIM bare er en del av digitaliseringen. For å få fullt utbytte av utviklingen er det like viktig å sikre rettighetene til alt det digitale materiale som til BIM-modellen. Rapporten legger stor vekt på endringen i tankegang fra prosjektorientert BIM hvor BIM skapes i ett prosjekt og i beste fall blir overlevert sammen med bygningen, til en Virksomhets- eller Enterprise BIM, som holdes ved like som en kopi av den bestående bygningen gjennom hele livsløpet og som er utgangspunktet for nye prosjekter. Selv om det skal bygges helt nytt, bør helseforetaket ha en BIM av den eksisterende lokasjonen som det nye prosjektet tar utgangspunkt i, og selv et nybygg på jomfruelig mark skal ta utgangspunkt i en BIM med standardrom og standard løsninger. En slik Virksomhets- eller Entreprise BIM bør også tas i bruk primærvirksomheten f.eks. for veifinning, sporing av flyttbart utstyr, styring av robotvaskemaskiner etc. Strategi og implementering Styremøte - Saksfremlegg - Arkivsak.: 16//0000X Side 2 av 4

6 STYREMØTE SAKSFRAMLEGG Strategien sier at helseforetakene skal etablere en virtuell, helhetlig representasjon av bygningsmassen tilrettelagt for en optimalisert forretningsmessig forvaltning, kunnskapsdeling og samhandling og at helseforetakene skal ta i bruk BIM i alle prosjekter og alle faser i bygningenes levetid. For å implementere dette i nye prosjekter er det sentralt å innarbeide det i Sykehusbyggs styringssystem med alle prosedyrer, rutiner og maler for kontrakter og avtaler. Kravspesifikasjon for leveranse av BIM må videreutvikles kontinuerlig slik at den gjenspeiler de erfaringer som trekkes i prosjektene og i drift. For den eksisterende bygningsmassen er strategien utdypet med at det skal etableres enkle volummodeller av alle bygninger på alle lokasjoner for å kunne illustrere det rullerende utviklingsplanarbeidet og for å ha en inngangsportal / kartportal til de felles databasene for klassifikasjonssystemet for rom, tilstandsregistrering og landsverneplanen. Den er videre utdypet med at det skal etableres slim-bim for arealforvaltning og drift for alle eksisterende bygninger som eies eller leies av helseforetakene. Uten ekstra ressurser vil dette måtte gjennomføres gradvis og i forskjellig hastighet i de forskjellige helseforetakene. Noen helseforetak vil da gå foran og setter av ressurser eller de har store nybyggingsprosjekter som motor, mens andre har lite ressurser og ikke tilsvarende nybyggingsprosjekter som driver utviklingen. Det foreslås derfor i tiltaksplanen at helseforetakene setter av spesielle midler til dette eller søker om det fra eget departement eller fra midler satt av til digitalisering andre steder, slik at det kan gjøres en ekstraordinær innsats i 2018 og 2019 for å etablere en felles plattform for digitalisering og lik FDV funksjonalitet. Kontraktsformulering Prosjektet har fått gjennomført en juridisk vurdering av problemstillinger vedrørende rettigheter til modellen og muligheter til å skjerme modellen for offentlig innsyn, samt konsekvenser av arkivloven. Denne har resultert i et forslag til kontraktsformulering for å sikre helseforetakene alle rettigheter til det som produseres i prosjektene. Denne formuleringen bør inn som en premiss i alle konkurranseunderlag og i sin helhet i alle kontrakter. Kontraktsformuleringen er inntatt i sin helhet i kapittel 3.5. Gevinstrealisering og kostnader Rapporten illustrerer en mulig gevinstrealisering med å vise til forskningsrapporter som belyser byggenæringens dårlige produktivitetsutvikling og de ambisjoner som andre aktører har gitt til kjenne. Prosjektgruppen har imidlertid latt være å simulere beregninger for innsparing basert på en eller annen prosentsats, og anbefaler at slike målsettinger må gjøres konkret i prosjektene, eventuelt av Sykehusbygg på et overordnet nivå. Prosjektgruppen trekker fram de tendenser som man ser til at forskjellige aktører begynner å posisjonere seg for å ta ut gevinstene ved digitalisering og BIM. Det bør Styremøte - Saksfremlegg - Arkivsak.: 16//0000X Side 3 av 4

7 STYREMØTE SAKSFRAMLEGG ligge et stort innsparingspotensiale i at Sykehusbygg nå samler sammen erfaringer og gjør dem tilgjengelige for de prosjekterende ved oppstart av et prosjekt. Med høyere grad av standardisering på produkter og mer industrialisering, bør også hva produsentene kan levere til prosjektene som hyllevare, bli en viktig premiss for prosjekteringen. Når det gjelder eksisterende bebyggelse tillater prosjektgruppen seg å sammenligne de relativt små investeringer som skal til for å etablere BIM-modeller av varierende nivå, med de store beløpene som brukes i både i eiendomsdrift og for primærvirksomheten. Prosjektgruppen mener at det i dag ikke bør medføre noen ekstrakostnader å etablere en BIM i forbindelse med et nybyggingsprosjekt. Dette er nå de prosjekterendes vanlige verktøy for å prosjektere og dokumentere prosjekteringen. Det er snarere de eksisterende FDV systemenes behov for "gammeldagse" 2D modeller som er kostnadsdrivende. Det som kan medføre ekstra kostnader er å tilpasse modellene til de spesielle behovene som helseforetakene har i sin drift eller for sine driftssystemer. Dette må imidlertid anses som investeringer som senere vil gi innsparinger i driften. Saksbehandler: Kjell Ivar Bakkmoen/Sigmund Stikbakke Sykehusbygg HF, Ann Elisabeth Wedø administrerende direktør Elektronisk godkjent uten signatur Vedlegg: Nasjonal strategi for digitalisering og bruk av bygningsinformasjonsmodell og -modellering i prosjektering, bygging og bygningsmessig drift av sykehus. Styremøte - Saksfremlegg - Arkivsak.: 16//0000X Side 4 av 4

8 <<< Styresak 05/17 Vedlegg 1 Nasjonal strategi for digitalisering og bruk av bygningsinformasjonsmodell og -modellering (BIM) i prosjektering, bygging og bygningsmessig drift av sykehus

9 c:\data-shb\sb-prosj-fo\24(bim)(kib )\bim-strategi\tekst\nsdb_rapport_utkast_ til-styre-3.docx :22 Nasjonal strategi for digitalisering og bruk av bygningsinformasjonsmodell og -modellering (BIM) i prosjektering, bygging og bygningsmessig drift av sykehus DOKUMENTNUMMER: Prosjekt Hovedfunksjon Disiplin Prosess Dokumenttype Løpenr. Revisjon Side UTARBEIDET AV Kjell Ivar Bakkmoen Sykehusbygg HF DOKUMENTSTATUS Til prosjektgruppens møte Til prosjektgruppens møte Utsendt kapittel Til møte Til kundeforum I og etter møte 8 i prosjektgruppen Til styrebehandling BEHANDLINGSPROSEDYRE Oversendt for behandling Forventet dato for behandling Instans Dato for behandling Kundeforum Styre

10 Nasjonal strategi for digitalisering og bruk av BIM - DATO: Side 3 av 68 Innhold Om prosjektet... 5 Sammendrag... 6 Utfordringen... 6 Digitalisering og BIM... 6 Digitalisering og BIM i et virksomhetsperspektiv... 7 Teknologi- og prosessutvikling... 8 Status i helseforetakene... 8 Sikring av data og rettigheter... 9 Målbilde, gapanalyse og strategi... 9 Gevinstrealisering Implementering Utfordringen Digitalisering og BIM Bakgrunn Hva er digitalisering BIM Fra tegning til BIM Lukket / proprietær / native BIM Åpen BIM Utviklingen av BIM og IFC Fagvis BIM vs. samlet åpen BIM Deling og lagring av BIM Prosessen med BIM i byggesak Med BIM fra prosjektfokus til livsløps- og virksomhetsfokus Rettigheter til og sikkerhet rundt digitale data og BIM Helseforetakenes rettigheter til modellen Prosjektenes og foretakenes skjermingsbehov Journalføring og arkivering Styring av tilgang til data for eksterne prosjektdeltagere Samlet kontraktsformulering Nåsituasjonen Helseforetakenes digitaliserings- og BIM-strategi Helseforetakenes reelle BIM-situasjon Sykehusbygg Helse Sør-Øst Helse Vest Helse Midt-Norge Helse Nord Norge for øvrig - Andre store aktører Statsbygg Forsvarsbygg Andre land USA Storbritannia Tyskland Norden Målbilde, gapanalyse og konsekvenser for strategi og tiltak Digitalisering generelt Bruk i den kliniske virksomheten (kjernevirksomheten inkl. forskning og undervisning)... 43

11 Nasjonal strategi for digitalisering og bruk av BIM - DATO: Side 4 av Bruk for pasienter og pårørende Eksisterende bebyggelse Forvaltning, drift, vedlikehold Eksisterende bebyggelse - Modellinnhold Eksisterende bebyggelse - Avvikling, avhending eller riving Prosjekt - Generelt Prosjekt - Utviklingsplan Prosjekt Prosjektinnramming Prosjekt Konseptfasens 1. del Prosjekt Konseptfasens 2. del (skisseprosjekt) Prosjekt - Forprosjekt Prosjekt - Detaljprosjekt Prosjekt - Byggefasen Prosjekt - Overlevering og idriftsetting Overordnet strategi for digitalisering og bruk av BIM Gevinstrealisering Byggeprosjekter Eksisterende bebyggelse Implementering Generelt Grunnleggende prosedyrer og rutiner Kompetanse i helseforetakene Harmonisering av data BIM i eiendomsforvaltning av eksisterende bebyggelse Arbeids- og dataflyt i eksisterende bebyggelse Harmonisering av arbeids- og dataflyt i eksisterende bebyggelse BIM i Sykehusbyggprosjekter BIM i helseforetakenes egne prosjekter BIM som støttesystem for den kliniske og administrative driften Vedlegg Helseforetakenes strategi for digitalisering og bruk av BIM (på én side) Overordnet tiltaksplan for oppfølging av BIM-strategi... 68

12 Nasjonal strategi for digitalisering og bruk av BIM - DATO: Side 5 av 68 Om prosjektet I det pågående utviklingsarbeidet i Sykehusbygg, er det et mål å digitalisere der det er mulig og hensiktsmessig. Det være seg i styringssystemet, oppsamling av erfaringer, gjennom tidligfaseplanlegging, prosjektering eller bygging. I Oppdragsdokument 2016 til Sykehusbygg HF blir BIM nevnt som en del av overordnede krav til utviklingen av Sykehusbygg HF: "Sykehusbygg skal videreføre det arbeidet med åpen BIM som til nå er utført i de fire regionale helseforetakene og deres helseforetak, herunder stå for utvikling og kontrahering av BIM-server for bruk i datasamling fra nye prosjekt og eksisterende drift for bruk i FDV-sammenheng (forvaltning, drift og vedlikehold) samt tiltre Joint Statement for bruk av åpen BIM og følger opp implementeringen av dette." I styresak 16/2016 om «Strategi for digitalisering og dokumentasjon - herunder BIM», fattet styret følgende vedtak: "Styret ber om at det utarbeides felles digitalisering- og dokumentasjonsstrategi for de fire RHF og Sykehusbygg, og ber om at strategidokumentet legges frem for styret." Ettersom dette gjelder digitalisering og BIM for sykehusenes eiendeler, som Sykehusbygg er involvert i prosjektering og innkjøp av, og som overleveres til sykehusene, dvs. i prosjektmaterialet, ble navnet i mandatet konkretisert til En nasjonal strategi for digitalisering og bruk av bygningsinformasjonsmodell og -modellering (BIM) i prosjektering, bygging og bygningsmessig drift av sykehus. Mandatet for prosjektet ble lagt frem for Sykehusbyggs styre i sak 26/2016 og endelig fastsatt av AD Status ble rapportert til styret i sak 57/2016. Der ble saken tatt til orientering, samtidig som styret ba om at det blir lagt fram en sak med forslag til videre forankring og implementering. Behandlet og vedtatt av styret Vedtatt av helseregionene DATO MÅNED Prosjekteier for prosjektet har vært Sigmund Stikbakke, Sykehusbygg, leder av Fellesoppgaver. Det ble etablert en prosjektgruppe med representanter fra alle helseregionene: Kjell Ivar Bakkmoen (Prosjektleder) Sykehusbygg Jorge Sagredo Sykehusbygg Håvard Johannessen Helse Nord, Helse Universitetssykehuset Nord-Norge Jan-Egil Blix Helse Nord, Finnmarkssykehuset Tor Åsmund Evjen Helse Midt-Norge, St. Olavs Hospital Magnus Kosberg Helse Midt-Norge, Helse Nord-Trøndelag Kjell Inge Solhaug Helse Vest, Helse Førde Tord Monsen Helse Vest, Helse Bergen Elin Berggren Helse Sør-Øst, Oslo Universitetssykehus Inge Aarseth Helse Sør-Øst, Sykehuset i Vestfold Ståle Skuterud Helse Sør-Øst, Sørlandet Sykehus Prosjektgruppen har hatt 8 møter fra 30. juni 2016 til 13. januar Ledergruppen i Sykehusbygg har vært styringsgruppe for prosjektet. Prosjektet ble presentert for ledergruppen 19. september og 7. november 2016 og 16. januar Kundeforum har vært referansegruppe for prosjektet. Prosjektet har vært tatt opp i Kundeforum én gang før mandatet ble vedtatt 22. april 2016 og to ganger i prosjektperioden 15. november 2016 og 19. januar Trondheim xx.xx.2017

13 Nasjonal strategi for digitalisering og bruk av BIM - DATO: Side 6 av 68 Sammendrag Utfordringen I tillegg til Sykehusbyggs utfordring om å være rasjonell og effektiv som en nyetablert aktør, har BAEnæringen (Bygge-, anleggs- og eiendomsnæringen) utfordringer knyttet til lav produktivitet, varierende kvalitet og utilfredsstillende dokumentasjon i sine leveranser. Det foreligger lite dokumentasjon av hva dette koster, men forskningsprosjekter og undersøkelser fra forskjellige land og institusjoner gjennom de siste 20 årene antyder at byggekostnadene kunne vært 40-50% lavere hvis byggenæringen hadde hatt samme produktivitetsutvikling som andre næringer. Det hevdes videre at byggenæringen er en 40% næring; man bruker 40% av verdens ressurser og står for 40% av avfallet. Dette er ikke bærekraftig hverken økonomisk eller miljømessig, og det er byggherren eller -eieren som må dekke de ekstrakostnadene dette fører med seg gjennom bygningenes livsløp. Digitalisering og BIM Denne erkjennelsen har blant annet ført til økt fokus på bruk av digitale verktøy for å oppnå en mer optimal informasjonsdeling, samhandling og forvaltning av bygningsrelaterte data i hele næringen. Byggenæringen er allerede digitalisert i den forstand at det meste av informasjon lagres og kommuniseres på digitale media, men selv om de første anbudsbeskrivelsene i hht. NS 3420 ble laget digitalt og utvekslet på en standardisert og strukturert måte allerede rundt 1980, er imidlertid fortsatt det meste av informasjonen ikke lagret eller benyttet på en strukturert måte som gjør at den er lett å finne igjen eller lett å arbeide videre på. En strategi for digitalisering i dag betyr derfor å optimalisere bruken av digitalisering og ta konsekvensen av de mulighetene som oppstår med direkte, strukturert kommunikasjon mellom alle aktører (også maskiner), alle steder og på mobile plattformer. Forkortelsen BIM benyttes både om prosessen BygningsInformasjonsModellering og resultatet, én BygningsInformasjonsModell. Den samme forkortelse benyttes likedan på engelsk (Building Information Modeling og Building Information Model). BIM er en måte å digitalisere en del av informasjonen på som muliggjør nye samarbeidsformer og arbeidsmetoder. Figur 1. BIM er en sentral del av digitalisering BIM er en 3 dimensjonal virtuell representasjon av strukturert informasjon om en bygning i hele dens levetid og gjør det mulig å "bygge" to ganger: - Først som en virtuell, digital bygning som gir rom for analyse, forståelse, underlag for aksept og beslutning samt nødvendig underlag for realisering og forvaltning. - Deretter den faktiske fysiske gjennomføringen av bygningen. Enkle BIM modeller ble prøvd ut fra midten av 1990-tallet. Arbeidet med IFC-standarden som muliggjør utveksling av modeller mellom forskjellige programmer kom i gang samtidig. Versjon 4, IFC4 som kom i 2013, er fastsatt som en formell ISO standard ISO og har nådd et modenhetsnivå som gjør at utveksling, samling og felles bruk av BIM nå er realiserbart.

14 Nasjonal strategi for digitalisering og bruk av BIM - DATO: Side 7 av 68 Figur 2. Utvikling av digitalisering og BIM siden Riktig implementering av digitalisering og BIM vil bidra til effektivisering i alle ledd, reduserte kostnader og bedre kvalitet. Helse-Norge har målsetningen om én innbygger én pasientjournal. For BIM kan man tilsvarende si én bygning én bygningsjournal. I begge tilfellene er det tale om å samle all informasjon på ett sted, både strukturert maskinlesbar informasjon og digitalisert, gammel, papirbasert informasjon som er bygget opp mer eller mindre systematisk. Digitalisering og BIM i et virksomhetsperspektiv BIM har frem til nå vært prosjektsentrisk med fokus på prosjektdata, tekniske fagløsninger og avklaring mot tilstøtende fag, og mindre på informasjonsdeling og involvering. Digitalisering og BIM vil kunne bidra til å plassere bygg og eiendomsdrift i et virksomhetsperspektiv, som vist i figur 3, der bygg er en av mange virksomhetsstrukturer. Dette vil medføre en høyere gevinstrealisering enn ved å se på digitalisering og BIM som noe isolert og avgrenset til prosjektering, bygging og forvaltning. Selve eierskapet til både bygning og modell er byggherrens/ forvalterens eiendom og ansvar, men kunnskapsdeling og nettverkssamhandling er den samlede virksomhetens ansvar. Figur 3. Bygg og eiendomsdrift er relatert til alle virksomhetsstrukturer ut i fra en helhetlig virksomhetsforståelse. Ved å betrakte BIM som en digital samhandlingsmodell for alle typer eiendom gjennom alle faser, der alle i utgangspunktet kan dele og å få innsikt gjennom forskjellige digitale grensesnitt, flyttes fokus fra det prosjektsentriske til å se BIM i et virksomhetsperspektiv. Et begrep på dette er Enterprise BIM (EBIM eller Virksomhets BIM) hvor hovedvekten legges på integrasjon, informasjonsdeling og åpenhet på tvers av virksomhetsstrukturer. Et overordnet bilde, som vist i figur 4, illustrerer relasjonen mellom den virkelige bygningen, EBIM og aktørene. I dette konseptet innebærer det at all informasjon er delelig og at EBIM skal reflektere den virkelige bygningsmassen så langt det er mulig, uavhengig av fase.

15 Nasjonal strategi for digitalisering og bruk av BIM - DATO: Side 8 av 68 Figur 4. Relasjoner mellom bygning, modell og organisasjoner. Fra sensorene overføres sensoriske data som: energi, adgang, sporing etc. til datamodeller. Teknologi- og prosessutvikling Digitalisering av bygningsdokumentasjon har hatt en utvikling som vist i figur 5: - Nivå 0 der dataassistert konstruksjon (DAK) besto av strekbasert visualisering med eller uten synlige overflater, for å produsere tegninger. - Nivå 1 med objektorientert fremstilling i 2D/3D og sammenstilling av 3D DAK-modeller. - Nivå 2 med virtuelle bygningselementer som representerer dører, vinduer og vegger. - Nivå 3 med innføring av IFC og integrerte serverbaserte datamodeller med støtte for å sammenstille fagmodeller med henblikk også på drift. - Nivå 4 innebærer en utvikling der en ikke ser modellene løsrevet fra organisasjon, men som en integrert del av virksomhetens systemer, modellen har relasjoner til og kommuniserer med prosesser i virksomheten. Figur 5. Den såkalt BIM-rampen (BIM-wedge) fra den britiske standarden BS 1192 hvor level 1 til 3 ble etablert, er her fornorsket og videreutviklet med et fjerde nivå for EBIM. En full overgang til nivå 4 er ikke bare noe et helseforetak gjør, organisasjon og teknologi må utvikles trinnvis med en klar strategi for gjennomføring. Status i helseforetakene Helseforetakenes modenhet i forhold til bruk av BIM er svært forskjellig, fra St. Olav som er helt i front både mht. etablering av BIM for hele bygningsmassen, lagring i BIM-server og visjoner for bruk i primærvirksomheten, til de foretakene som ikke har hatt noen nybygg i de siste 10 årene og ikke har BIM-modeller i det hele tatt. Nye Ahus og noen andre mindre prosjekter har "tidlige" BIM-modeller uten klare krav til innhold. De beste eksisterende BIM-modellene er Kunnskapsenteret ved St.Olav og nytt østfoldsykehus på Kalnes. Helse Sør-Øst etablerte en BIM-strategi i Med utgangspunkt i den er det laget en kravspesifikasjon for BIM som Sykehusbygg har bearbeidet videre og benytter i påvente av at denne strategien ferdigstilles. Helse Sør-Øst hadde også satt i gang en prosess for å anskaffe en BIM-server før Sykehusbygg ble etablert. Sykehusbygg overtok anskaffelsen. Denne tas nå i bruk i Tønsbergprosjektet, men har også kapasitet for å prøve ut modeller av eksisterende bebyggelse, slik at den kan benyttes til å bygge opp interessen rundt BIM for FDV.

16 Nasjonal strategi for digitalisering og bruk av BIM - DATO: Side 9 av 68 Figur 6. Gjennomførte BIM prosjekter i helseforetakene og ambisjoner for nye prosjekter satt inn i BIM-rampen De "gamle" FDV-programmene som har vært brukt i helseforetakene har foreløpig ikke forholdt seg til BIM og ikke etablert funksjonalitet som benytter BIM. Helse Sør-Øst har drevet en kontinuerlig påvirkningsprosess på leverandørene av FDV programmer for å få disse til å forholde seg til BIM. Helse Vest har anskaffet et nytt felles FDV-program som har intensjon om å ta i bruk BIM. Sikring av data og rettigheter For at Sykehusbygg HF og helseforetakene skal kunne oppfylle intensjonene om å samle og gjenbruke erfaringer og benytte BIM-modellen gjennom hele bygningens levetid, må rettighetene og eierskapet til digitale data og BIM som utvikles i prosjektene av forskjellige rådgivere eller entreprenører sikres slik at: - man kan arbeide videre på dem gjennom hele prosjektets eller bygningens levetid uavhengig av endringer i organisasjon av eller eierskap til prosjekter eller ferdige bygninger - erfaringer kan samles og gjenbrukes av alle helseforetakene og gjøres generelt tilgjengelig. Dette gjelder alle strukturerte data slik som regneark, databaser, 3D BIM i sin helhet eller i form av enkeltobjekter og data i spesifikke programmer eller applikasjoner som f.eks. kalkyler, energiberegninger, mengdefortegnelser eller beregning av miljøpåvirkning. Det gjelder imidlertid også "ustrukturerte" data som rapporter og bilder. Alle data må overleveres til byggherre og byggeier både i tilgjengelige standardiserte formater, i originale filformater som kan redigeres og bearbeides og i det tradisjonelle, ikke redigerbare formatet som har vært de ordinære leveransene. Samtidig introduserer digitalisering og BIM nye problemstillinger rundt datasikkerhet. Selv om det er store datamengder, vil det være enkelt å kopiere data eller en BIM som vil kunne inneholde all informasjon som trengs for å sabotere driften av et sykehus eller å finne fram til produkter eller varer som er attraktive å stjele. Det vil også være mulig for aktørene i et prosjekt å kopiere data som er skapt av andre aktører og (mis)bruke det i andre prosjekter enn det aktuelle prosjektet de får tilgang til dataene for. Det er derfor nødvendig å ha en bevissthet rundt spredning av digitalt materiale og BIM både i prosjektering, ved bygging og i driftsfasen. Dette må sikres både teknisk gjennom tilgangsstyring til programmer og datalagre, og juridisk i konkurranseunderlag og kontrakter. Data som er arkivverdige kan i hht. Arkivloven ikke lagres utenfor landets grenser. Sykehusbygg må etablere rutiner som definerer hvilke data som er arkivverdige og som skal journalføres. Målbilde, gapanalyse og strategi Rapporten beskriver et detaljert målbilde for bruk av digitalisering og BIM både for virksomhetens primærfunksjoner, eiendomsdrift og byggeprosjekter gjennom alle faser. Den beskriver videre gapene i forhold til dagens situasjon og konsekvenser dette må ha for strategi og tiltak. Dette munner ut i en overordnet strategi for digitalisering og BIM: For å realisere målsetninger om bedre og billigere byggeprosjekter og eiendomsdrift med reduserte klimautslipp og mer effektiv ressursbruk, skal helseforetakene benytte digitalisering og BIM. Helseforetakene skal etablere en virtuell, helhetlig representasjon av bygningsmassen tilrettelagt for en optimalisert forretningsmessig forvaltning, kunnskapsdeling og samhandling.

17 Nasjonal strategi for digitalisering og bruk av BIM - DATO: Side 10 av 68 Helseforetakene skal ta i bruk BIM i alle prosjekter og alle faser i bygningenes levetid. Informasjonsinnholdet skal være tilpasset at BIM skal brukes i programmering, prosjektering, bygging, forvaltning, drift, vedlikehold, ombygging og utvikling gjennom hele levetiden. Helseforetakene skal sikre at kravene til digitalisering og BIM skal være mest mulig like i alle prosjekter og for alle HF, men de skal ikke forhindre at BIM tas i bruk på det nivå som er tilpasset prosjektets eller HFets modenhet. Helseforetakene skal sikre seg tilgang til alt digitalt materiale på standardiserte formater som f.eks. IFC, som sikrer at det kan benyttes gjennom hele bygningens levetid. Det digitale materialet skal sikres slik at det ikke kommer på avveie eller kan misbrukes av andre. Helseforetakene skal etablere felles strukturer, klassifikasjon, og lik lagring og gjenfinning av informasjon. Helseforetakene skal benytte digitalisering og BIM til å harmonisere og effektivisere driften av eksisterende bygningsmasse. Helseforetakene skal optimalisere bruken av BIM ved å: o sikre gode biblioteker for rom, komponenter og produkter o etablere egne utviklingsarenaer / testmiljøer o bygge egen kompetanse Helseforetakene skal bidra til utvikling av digitale metoder og programmer. Helseforetakene skal gjøre BIM til et sentralt støttesystem for den kliniske og administrative driften. Helseforetakene skal bidra aktivt til at BAE-næringen (Bygge-, anleggs- og eiendomsnæringen) tar i bruk åpen BIM og sammen utvikler standarder og sikrer disse gjennom formalisert standardisering både nasjonalt og internasjonalt. Gevinstrealisering Alle prosjekterende bruker i dag verktøy som etablerer en form for BIM-modeller i det ordinære prosjekteringsarbeidet. Å etablere en enkel BIM ved nybyggingsprosjekter bør derfor ikke medføre noen ekstra kostnader. Det er snarere de eksisterende FDV systemenes behov for "gammeldagse" 2D modeller som er kostnadsdrivende. Etter hvert som det etableres gode objektbiblioteker forenkles prosjektering og modellering ytterligere og når det legges til rette for streaming av modell til byggeplass, bør også behovet for tegninger kunne reduseres. Alt dette tilsier at den generelle teknologiutviklingen vil medføre vesentlige innsparinger. Rasjonell bruk av digitalisering og BIM forventes også å kunne føre til store innsparinger ved bygging. Dette betinger imidlertid at man også endrer prosesser og arbeidsmåter. Tønsbergprosjektet viser vei med integrert prosjektering hvor byggherren, rådgiverne og entreprenøren samhandler om prosjekteringen for å få et best mulig prosjekt til en lavest mulig pris. BIM legger også til rette for industrialisering både utenfor og på byggeplassen med f.eks. utvikling av nye roboter som bruker BIM direkte. Flere ser for seg at disse endringene vil skje som såkalte "disruptive changes", disruptive, forstyrrende eller nedbrytende endringer, hvor de gamle aktørene blir stående igjen mens nye aktører kommer på banen, slik det er eksemplifisert gjennom Airbnb, Tesla og Uber. Det vil si at det kan skje store og raske endringer i organiseringen og gjennomføringen av byggeprosjekter. Det er tendenser til at forskjellige aktører i byggeprosjekter begynner å posisjonere seg for å bli vinnerne i denne "disruptive endringen". F.eks. er det tendenser til at de prosjekterende ser for seg at mer av prosjektering skjer tidlig og gjøres av dem, mens entreprenørene ser for seg at prosjekteringen flyttes nærmest mulig byggestart, utgjør en kortest mulig periode og gjøres av dem. Som nevnt tidligere antyder forskningsprosjekter at byggekostnadene kunne vært 40% lavere hvis byggenæringen hadde hatt samme produktivitetsutvikling som andre næringer gjennom de siste 50 årene. Offentlige programmer og prosjekter i forskjellige land har lansert ambisiøse mål om innsparinger på prosent.

18 Nasjonal strategi for digitalisering og bruk av BIM - DATO: Side 11 av 68 For helseforetakene er det sentralt at gevinstene av digitalisering, BIM og industrialisering kommer byggherren til gode. Hvis helseforetakene skal få sin del av gevinstrealiseringen i prosjekter, må det settes klare målsetninger eller forutsetninger om både lavere byggekostnader og kortere gjennomføringstid tidlig i det enkelte prosjektet eller på et overordnet nivå som gjelder alle prosjekter. Hvis man ikke gjør det, vil nye prosjekter begynne med erfaringstall, løsninger og forventninger om kostnader og tidsbruk fra nettopp gjennomførte prosjekter. Dette vil etablere et kostnadsnivå som man i beste fall vil klare å holde, men som ikke tar ut effektene. Implementering Tiltaksplanen sier at Sykehusbygg og helseforetakene umiddelbart vil etablere prosedyrer for bruk av BIM i nybyggingsprosjekter og etablere standard kontraktsformuleringer for dette. Det utvikles kravspesifikasjon for digitalisering og BIM og krav til felles strukturer og klassifikasjon, slik at BIM i prosjektene bygges opp på samme måte og med lik struktur. For prosjekter som er i tidligfase (før detaljprosjekt) forutsettes det at det etableres komplette BIMmodeller i samsvar med Sykehusbyggs og/eller helseforetakets kravspesifikasjon og krav til struktur og klassifikasjon, og at kontraktene sikrer rettigheter og eierskap til digitale data. For prosjekter som er under bygging sikres det minimum at alle objekter har unik identifikasjon som dokumentasjon kan knyttes til. Det vurderes konkret i hvert enkelt prosjekt hvor strenge krav som kan stilles til modellen innenfor de kontrakter som er inngått. For den eksisterende bygningsmassen kan det skilles mellom fem logisk forskjellige modellnivåer: - Enkle volummodeller med enkel kategorisering og klassifikasjon egnet for å illustrere utviklingsplanarbeid. - Slim-BIM for arealforvaltning, med alle rom med riktig areal og nødvendig klassifikasjon for arealforvaltning. - Slim-BIM for drift, med alle systemer, bygningsdeler og komponenter med minimum en ID (TFM-kode) som kan binde disse sammen med dokumentasjon og annen informasjon. - Slim-BIM for vern for å sikre dokumentasjon av bygninger eller deler av bygninger som er fredet eller underlagt annen form for vern. - Slim-BIM for innleie med svært forenklet representasjon av rom for å kunne drive arealforvaltning også av innleid areal basert på leiekontrakt. Arbeid for å etablere enkle volummodeller for hele Helse-Norge slik at man kan få en helhetlig oversikt over hele bygningsmassen og få utnytte statistikk- og nøkkeldata bør settes i gang umiddelbart. Dette samles i en felles kartportal som gjør det enkelt å ha oversikt over hele bygningsmassen for alle helseforetakene. Å bringe dokumentasjonen av eksisterende bebyggelse opp på et felles nivå hvor det vil være mulig å harmonisere metoder og programmer for drift og vedlikehold vil kreve en ekstra innsats av helseforetakene. Et enkelt overslag basert på erfaringer fra de som har begynt å etablere slim-bim for arealforvaltning, tilsier at det vil koste mellom 50 og 100 millioner for Helseforetakene. Det foreslås å lage et prosjektforslag for å etablere slim-bim for arealforvaltning med tanke på å utløse en ekstra finansiering av dette for å få bragt alle Helseforetakene opp til et felles nivå som kan være grunnlag for å harmonisere drift og forvaltning av eiendomsmassen. For nybyggingsprosjekter som er gjennomført i de senere årene hvor det finnes modeller av varierende kvalitet hos byggeier eller hos de prosjekterende, men uten konkrete kravspesifikasjoner, må de modellene som finnes sikres, slik at disse kan benyttes til å etablere en best mulig BIM med mindre ressursbruk enn om man skulle starte uten modeller. Vedlikehold av modeller i driftsfasen vil sannsynligvis medføre noe ekstra ressursbruk inntil helseforetakene har bygget opp tilstrekkelig kompetanse og før programmene er blitt tilstrekkelig intuitive. Det forutsettes at helseforetakene etablerer gode rutiner for å registrere de endringer som gjøres fysisk i bygningene, slik at endringer kan samles opp og gjøres rasjonelt i modellen.

19 Nasjonal strategi for digitalisering og bruk av BIM - DATO: Side 12 av 68 1 Utfordringen Sykehusbygg har som nyetablert aktør en utfordring i å være rasjonell og effektiv og konkurransedyktig med andre aktører i BAE-næringen (Bygge-, anlegg og eiendomsnæringen). Gjennom å samle kompetanse og etablere standard løsninger og prosesser er det forventet at Sykehusbygg skal bidra til å levere bedre og mer funksjonelle bygninger. Byggenæringen har generelt utfordringer knyttet til lav produktivitet, varierende kvalitet og utilfredsstillende dokumentasjon i sine leveranser. Det foreligger lite dokumentasjon på hva dette koster. Det har imidlertid blitt gjennomført et antall forskningsprosjekter og studier hvor man både har sett top down på hva som skiller byggebransjen fra andre bransjer som i større grad har gjennomført industrialisering og digitalisering, og bottom up, studert prosessene i byggeprosjekter og sett på hvor det er potensiale for innsparinger. I Norge antydet FoU programmet "Samspillet i byggeprosessen (SiB)" allerede på slutten av nittitallet at det burde være et potensiale for forbedring på 10-30% og de gjennomførte et pilotprosjekt som de hevdet oppnådde en innsparing på 15%. En amerikansk studie fra NIST/ US department of commerce /Technology Administration i 2004 "Cost Analysis of Inadequate Interoperability in the US Capital Facilities Industry" beregnet at det ble sløst bort 15,8 mrd. USD hvert år i forbindelse med drift av eiendom pga. dårlig samhandling. Et svensk FoU prosjekt "Sløseri i byggproject" fra 2005 (FoU-Väst rapport 0507) konkluderte med å foreslå en felles visjon for svensk byggebransje om å halvere byggekostnadene. En studie presentert av Devoteam Davinci viser at både feil og venting på andre, hver for seg, står for 20% av tidsbruk på byggeplass. Bare 20% går til selve byggeprosessen. Feil skyldes at grensesnitt mellom aktører er mangelfullt koordinert, dvs. mangel på samhandling. World Economic Forum er nettopp kommet med en rapport "Shaping the Future of Construction - A breakthrough in Mindset and Technology - May 2016" som viser utviklingen i arbeidsproduktivitet for byggenæringen sammenlignet med andre næringer utenfor landsbruksnæringen. Hvis arbeidsproduktiviteten i byggenæringen hadde utviklet seg som de andre siden 1964, burde byggekostnadene vært 40% lavere. Disse forskningsprosjektene og undersøkelsene fra forskjellige land og institusjoner gjennom de siste 20 årene antyder altså at byggekostnadene kunne vært 40-50% lavere hvis byggenæringen hadde hatt samme produktivitetsutvikling som andre næringer.

20 Nasjonal strategi for digitalisering og bruk av BIM - DATO: Side 13 av 68 Uavhengig av disse undersøkelsene sies det gjerne at byggenæringen er 40% næringen; globalt bruker den 40% av verdens ressurser og står for 40% av avfallet og 40% av CO 2 utslippene. Dette er ikke bærekraftig hverken økonomisk eller miljømessig, og det er byggherren eller -eieren som må dekke de ekstrakostnadene dette fører med seg gjennom bygningenes livsløp. 2 Digitalisering og BIM 2.1 Bakgrunn Siden de første PCene begynte å komme på begynnelsen av 1980 tallet har det vært en kraftig utvikling i bruken av digitale verktøy også innenfor byggebransjen. Noen få aktører hadde begynt å benytte systemer for store datamaskiner før dette, men det var de første PCene som betydde gjennombruddet for bruk av data. I Norge skjedde det en omfattende utvikling og standardisering innenfor byggebransjen på 1970-tallet med bl.a. NS 3420 for beskrivelser av bygg og anlegg og NS 3451 Bygningsdelstabellen. Med sin kodestruktur og oppbygging med mengdebærende poster, la NS 3420 til rette for en referansemetodikk som lå godt til rette for digitalisering og det ble gjort forsøk med digitale anbudsbeskrivelser på data allerede før De første DAK-programmene for arkitekter på PC kom også på begynnelsen av 1980-tallet. Dette var svært enkle verktøy som arbeidet med primitive tegningselementer som linjer, sirkler, buer og tekst. De ble allikevel tatt i bruk av noen entusiaster til tegningsproduksjon på små prosjekter. På slutten av 1980-tallet var det i Norge blitt ganske vanlig å lage digitale anbudsbeskrivelser og det var også blitt lansert en standard for overføring av anbudsbeskrivelser mellom forskjellige aktører og forskjellig programvare, NS NS 3420 og NS 3459 etablerte en objekttenkning og var medvirkende til at man i Norge også begynte å eksperimentere med å trekke ut anbudsdata fra symboler i DAK-tegninger. Innenfor ferdighusindustrien begynte man svært tidlig å etablere dedikerte DAK-programmer med objekter som representerte bygningsdeler tilpasset deres produksjon for å automatisere produksjonslinjene. Norske DDS (Data Design System) som sprang ut fra ferdighusprodusenten Block Watne, var således et slags modelleringsverktøy for BIM allerede på 80-tallet lenge før forkortelsen BIM ble etablert. Utover 1990-tallet ble de vanlige DAK-programmene videreutviklet til å lage 3 dimensjonale modeller og da begynte det også å komme biblioteker med objekter for bygningsdeler som vegger, dører og vinduer. Dette førte til at en gruppe byggeiere og programvareleverandører i USA i 1996 tok initiativ til å etablere en standard for utveksling av bygningsmodeller. For å utvikle en slik standard etablerte de IAI (International Alliance of Interoperability) som senere er omdøpt til BuildingSMART International og som har utviklet standarden IFC (Industry Foundation Classes) for åpen BIM. Denne utviklingen førte også til at de ledende leverandørene av DAK-programmer begynte å lage dedikerte programmer eller applikasjoner for å prosjektere bygninger og tekniske installasjoner i bygninger. Med framveksten av Internett og epost på 90-tallet, ble det også enklere å utveksle data fysisk. Før dette måtte man sende disketter, etter hvert CD-er og USB-minnepinner. Nå ble det mulig å utveksle data direkte via Internett. Internett åpnet også muligheten for å kunne benytte sentrale databaser hvor man kan lagre, bearbeide og dele data ett sted, i stedet for lokale data som må utveksles ved å flyttes fysisk. Dette muliggjorde f.eks. drofus for programmering og utstyrsplanlegging i sykehusprosjekter som ble tatt i bruk på Nye Ahus fra På Kunnskapssenteret ved St. Olavs Hospital ble BIM-server (Jotne EPM Technology) brukt fra 2010 for å sammenstille data fra DAK-fagsystemer basert på IFC-formatet. Dette ble gjort for å skape en

21 Nasjonal strategi for digitalisering og bruk av BIM - DATO: Side 14 av 68 felles samhandlingsmodell, BIM, i prosjektet. BIM ble et viktig verktøy for LEAN, mengdeuttak, planlegning, virtuell ferdigbefaring og som underlag for FDV. I siste byggetrinn ved St. Olavs hospital og i Nytt østfoldsykehus begynte man i 2013 å teste ut streaming av modell, tegninger og dokumenter til håndholdte enheter fra en sentral server. Systemet ble også benyttet til å opprette saker i en sentral saksdatabase, der det var problemstillinger som trengte oppklaring eller der hvor det ble observert feil eller mangelfull utførelse. Slike saksdatabaser vil sikre at kommunikasjon om løsninger og utførelse blir beholdt og blir en del av bygningens digitale historie i stedet for å forsvinne i prosjektdeltagernes epostsystemer. Figur 7. Utvikling av digitalisering og BIM siden Både på Nye Ahus og i Nytt østfoldsykehus ble det benyttet digitalt arkivsystem (ProArc). Dette ble også forsøkt benyttet til å styre og dokumentere dokumentflyten i prosjektene. Dette viser hvordan utviklingen av digitalisering av byggesaker og BIM går hånd i hånd og styrker hverandre. 2.2 Hva er digitalisering Digitalisering omfatter enhver overgang fra analog eller papirbasert kommunikasjon til digital lagring og kommunikasjon eller deling av data. I en byggesak dreier det seg om f.eks.: - Lagre tegninger eller dokumenter digitalt i filer eller i databaser i stedet for på papir. - Distribuere eller dele tegninger eller dokumenter ved å sende filer digitalt eller gjøre dem tilgjengelig digitalt i stedet for å sende papirkopier med bud. - Kommunisere med myndighetene, f.eks. sende inn rammesøknad gjennom deres portal på Internett. - Hente all mulig informasjon på Internett, f.eks: o om tomt og grunn, (bl.a. kartgrunnlag) o om produkter og prosesser - Gjøre daglig kommunikasjon med epost eller gjennom saksdatabaser eller prosjekthotell i stedet for med post, telefon eller fax. I eksisterende bebyggelse i en driftssituasjon kan det f.eks. være: - All dokumentasjon er tilgjengelig online. - Automatisering av prosesser og bruk av sensorteknologi. - Informasjon som beslutningsunderlag i forbindelse med strategi- og økonomiprosesser på alle nivåer i organisasjonene. - Synliggjøring av arealbruk for den enkelte funksjon for å oppnå arealeffektivitet. Mye av dette er allerede realisert og byggenæringen er allerede digitalisert i den forstand at det meste av informasjon lagres og utveksles på digitale formater. Men selv om de første anbudsbeskrivelsene i hht. NS 3420 ble laget digitalt og utvekslet på en standardisert og strukturert måte allerede rundt 1980, er fortsatt det meste av informasjonen hverken lagret eller benyttet på en strukturert måte som gjør at den er lett å finne igjen eller lett å arbeide videre på. En strategi for digitalisering i dag betyr derfor å optimalisere bruken av digitalisering og ta konsekvensen av de mulighetene som oppstår med direkte, strukturert kommunikasjon mellom alle aktører (også maskiner), alle steder og på mobile plattformer.

22 Nasjonal strategi for digitalisering og bruk av BIM - DATO: Side 15 av 68 Informasjon må overføres sømløst mellom forskjellige verktøy, prosesser, maskiner og aktører eller enda bedre, alle data lagres og utveksles i felles verktøy som er tilgjengelig for alle aktører uavhengig av lokasjon og hvilke fagverktøy de benytter. Data må være indeksert slik at alle data er søkbare og arbeidsprosessene må legges om slik at man jobber direkte på det digitale grunnlaget. Dette samsvarer med det Regjeringen skriver om digitalisering i Digitaliseringsrundskrivet datert : «Digitalisering handler om å bruke teknologi til å fornye, forenkle og forbedre. Det handler om å tilby nye og bedre tjenester, som er enkle å bruke, effektive, og pålitelige. Digitalisering legger til rette for økt verdiskaping og innovasjon, og kan bidra til å øke produktiviteten i både privat og offentlig sektor. Digitalisering forutsetter i de fleste tilfeller omstilling, og omstilling innebærer i de fleste tilfeller digitalisering. Sånn sett kan man godt si at digitalisering er omstilling» Samtidig er det flere nye megatrender som kan få innflytelse. - Internet of things (IOT) innebærer at alle komponenter i bygningen kan ha egne internettadresser, slik at de kan kommunisere direkte over internett. F.eks. kunne man da finne en sensor i BIM-modellen og lese av data fra den direkte eller finne en kontrollenhet og styre den. Alle komponenter kan melde fra om sin tilstand og bidra til en bedre ressursutnyttelse. Anvendt på riktig måte medfører dette åpenbare muligheter for bedre og mer effektiv drift. Samtidig introduserer det nye sikkerhetsutfordringer hvis det utnyttes til å flytte drift ut av virksomheten. I det åpne internettet kan slikt utstyr hackes og overtas av uvedkommende for å hindre eller skade driften. For helseforetakene er det derfor viktig å sikre at man har et bevisst forhold til hvordan dette skal håndteres. Hvis man tillater at slike komponenter installeres, stiller det strenge krav til datasikkerhet og eventuelt etablering av lukkede, fysisk adskilte nett. - Innenfor de miljøene som jobber med lagring og behandling av data, vil man i dag ofte høre begrepene "Big data", "semantic web" og "linked data". Tanken er at man har store mengder strukturerte og ustrukturerte data (Big data) og ved hjelp av egne verktøy på Internett (semantic web) kan grave i disse og finne implisitte strukturer i dataene og benytte disse strukturene til å knytte dataene sammen (linked data) på en hensiktsmessig måte. 2.3 BIM Slike verktøy vil åpenbart få betydning på sikt, når man har samlet opp store mengder data fra drift av bygningsmassen, f.eks. fra sporingsteknologi og andre sensorer, og har behov for å strukturere disse og er tilfreds med de implisitte relasjonene. I byggeprosjekter må imidlertid alle dataene bygges opp nedenfra, enten gjennom prosjektering av nye bygninger, eller ved etablering av BIM for eksisterende bygninger. For at dataene skal være til hjelp i driften av en bygning, må de være eksakte og knyttet til de reelle systemene og komponentene som er i bygningen. Man kan heller ikke basere seg på linker til data på Internett. Når noe skal driftes i år fremover, må man ha kontroll over dataene internt, man kan ikke stole på at hverken produsent, forhandler eller nettsteder med produktinformasjon vil eksistere gjennom bygningers levetid. Alle data og relasjoner mellom disse må være eksakte, og de må lagres internt for å sikre dem gjennom hele levetiden Fra tegning til BIM Forkortelsen BIM benyttes både om prosessen BygningsInformasjonsModellering og resultatet, én BygningsInformasjonsModell, den samme forkortelse benyttes likedan på engelsk (Building Information Modeling og Building Information Model). Etter hvert som BIM er blitt tatt i bruk i stadig større grad også i driftsfasen, er det blitt stadig tydeligere at forkortelsen er lite presis og i realiteten tillegges mange betydninger. Lenger nede blir derfor også forkortelsene PIM for ProsjektInformasjonsModell og AIM for Asset Information Model (Eiendels Informasjonsmodell) introdusert for å skille mellom en prosjektorientert BIM og en driftsorientert BIM. Ved St. Olav har man tatt i bruk termen Enterprise BIM (EBIM) for å beskrive en drifts- og eierfokusert BIM.

23 Nasjonal strategi for digitalisering og bruk av BIM - DATO: Side 16 av 68 BIM som forkortelse er imidlertid nå blitt så innarbeidet at det nesten er blitt et ord. Det benyttes i beslutningsdokumenter f.eks. av EU kommisjonen og det er nettopp kommet en rapport fra World Economic Forum hvor BIM fremheves som en av løsningene på byggeindustriens dårlige produktivitetsutvikling. Forkortelsen tas også i bruk for anlegg og infrastruktur selv om "B-en" i BIM da strengt tatt også er feil. Det vil derfor være kontraproduktivt for implementeringen av BIM å klusse med denne forkortelsen. Vi velger derfor å fortsette å benytte forkortelsen (eller ordet), men vil prøve å bruke sammensetninger som gjør det entydig hva som menes. Således benyttes én BIM om modellen uten å ta stilling til sammenheng, og BIM uten bestemt eller ubestemt artikkel benyttes om prosessen. Nyverbet å BIMme benyttes om å etablere eller berike én BIM. Det man modellerer er bygninger og andre byggverk med arealer, bygningsdeler, installasjoner og utstyr. Etterhvert som man prosjekterer med BIM vil man kontinuerlig berike modellen med ny informasjon og intensjonen er at all informasjon som er av betydning for å bygge eller drifte en bygning er i modellen eller er knyttet til denne. Forskjellen på 2D tegning, 3D og BIM er at: - En 2D tegning består kun av linjer, buer og tekst som alle de involverte må tolke, man kan aldri finne ut mer enn det man ser og man kan bare se det fra en vinkel. - En 3D modell består av 3D geometri som kan vises fra forskjellige vinkler og gi et mer eller mindre riktig inntrykk av hvordan noe vil se ut. - En BIM består av 3D objekter som representerer spesifikke bygningsdeler eller installasjoner. De bærer med seg informasjon om hva de er, hvor store de er, hvordan de ser ut i 3 dimensjoner, hvilke relasjoner de har til andre objekter og egenskaper som f.eks. type, vekt, farge, pris etc. Ut fra en tegning får man ikke noe mer enn tegningen. Fra en 3D modell kan man få planer, snitt og perspektiver. Fra en BIM får man i tillegg riktig informasjonsinnhold på tegningene, man kan trekke ut forskjellige rapporter som mengdelister, dørskjemaer, bestillingslister og man kan knytte den sammen med fremdriftsplaner og gjøre simuleringer og analyser. Figur 8. Fra 2D til BIM Arbeidet med 2D og 3D modeller ble kalt DAK (Data Assistert Konstruksjon) eller CAD (Computer Aided Design). I industrien ble de også kalt DAP (Data Assistert Produksjon) eller CAM (Computer Aided Manufacturing). Disse betegnelsene er nøytrale i forhold til om det er 2D eller 3D eller om man benytter objekter som representerer bygningsdeler. Således er det ikke feil å bruke DAK om modelleringsverktøyene som i dag omtales som BIM-verktøy i prosjektering. Verktøyene blir i stadig større grad en støtte for prosjekteringen, slik at prosjekteringen skjer ved å modellere og skillet mellom å prosjektere og modellere eller BIMme blir borte. En mer korrekt term ville derfor strengt tatt være Data Assistert Prosjektering.

24 Nasjonal strategi for digitalisering og bruk av BIM - DATO: Side 17 av Lukket / proprietær / native BIM De prosjekterende som etablerer BIM-modellene, arbeider med forskjellige verktøy som har forskjellige måter å representere en bygning i en modell på og de benytter normalt egne spesialutviklede filformater. Disse er i varierende grad dokumenterte eller åpne for andre, men normalsituasjonen er at de ikke kan lese hverandres filer eller forstå hverandres modeller. Eksempler på slike verktøy er Autocad, Revit, Archicad, DDS, Allplan, Vectorworks, Tekla og Bentley. Markedet domineres av tre store aktører, amerikanske Autodesk som eier Autocad og Revit, tyske Nemetschek som eier Archicad, DDS, Allplan og Vectorworks og amerikanske Trimble som eier Tekla. Autocads filformat DWG fungerte lenge som en de facto standard som flere av de andre også kunne lese fra eller skrive til så lenge man kun opererte med 2D tegninger, men det er ingen av disse som leser de andres filformater i 3D eller som BIM-modeller. Enhver virtuell, digital modell av en bygning som lages med disse verktøyene i deres filformater, kan kalles for BIM, men det er da det vi kaller lukket, proprietær eller native BIM. Den kan ikke enkelt utveksles mellom flere aktører i en byggesak Åpen BIM Den internasjonale bransjeorganisasjonen buildingsmart International har gjennom de siste 20 årene (etablert 1996) utviklet en standard, IFC (Industry Foundation Classes) for utveksling av 3D BIM mellom forskjellige verktøy. IFC4 (versjon 4) ble i 2013 antatt som en internasjonal standard; ISO 16739:2013 Industry Foundation Classes (IFC) for data sharing in the construction and facility management industries. Den er høsten 2016 også fastsatt som en europeisk standard EN-ISO I samsvar med den europeiske standardiseringsorganisasjonens vedtekter, vil den da også bli fastsatt som en norsk standard, NS-EN-ISO IFC definerer hvordan objekter som representerer bygningsdeler skal navngis, hvilke geometriske forutsetninger som ligger til grunn for dem, hvilke egenskaper de skal ha og hvilke relasjoner de kan ha til andre objekter. ISO's korte omtale av standarden er som følger: ISO 16739:2013 specifies a conceptual data schema and an exchange file format for Building Information Model (BIM) data. The conceptual schema is defined in EXPRESS data specification language. The standard exchange file format for exchanging and sharing data according to the conceptual schema is using the Clear text encoding of the exchange structure. Alternative exchange file formats can be used if they conform to the conceptual schema. ISO 16739:2013 represents an open international standard for BIM data that is exchanged and shared among software applications used by the various participants in a building construction or facility management project. ISO 16739:2013 consists of the data schema, represented as an EXPRESS schema specification, and reference data, represented as definitions of property and quantity names and descriptions. IFC modeller utveksles på et standardisert filformat som også er definert i en ISO standard, ISO :2016. Dette er basert på klar tekst (ascii).

25 Nasjonal strategi for digitalisering og bruk av BIM - DATO: Side 18 av 68 Figur 9. Utsnitt av IFC-fil (ISO ) IFC modeller kan også utveksles som XML filer definert i en annen del av samme ISO standard, ISO :2007. Åpen BIM er modeller på dette standardiserte formatet som kan leses og forstås og bearbeides av alle aktørene. Alle de ovennevnte programvarene har utviklet eksport til og import fra denne standarden. Dvs. at ved å benytte denne standarden, kan alle aktørene benytte sine normale programvarer, men allikevel dele og utveksle informasjon. Små nye aktører kan lage spennende, spesialisert programvare som får hele verden som marked. Selv om alle de nevnte programvarene skulle forsvinne de neste 20 årene, vil byggherren eller nye aktører kunne finne dokumentasjon av IFC formatet i ISO standarden, og allikevel nyttiggjøre seg IFC filene. buildingsmart International har utviklet en sertifiseringsordning, slik at de som har programvare som eksporterer til eller importerer fra IFC kan få denne sertifisert. Se buildingsmart.org for å se hvilke programvarer som er sertifiserte Utviklingen av BIM og IFC De som lager de ovennevnte programvarene / modelleringsverktøyene konkurrerer om å gjøre sine programmer best mulig og vil hele tiden legge til ny funksjonalitet som også får betydning for modellen. Det fører til at de alltid vil ligge litt foran IFC standarden, deres modeller vil være rikere enn det som dekkes av IFC. Figuren under illustrerer dette prinsipielt. Hele sirkelen er den originale modellen i modelleringsverktøyet. Den gule delen er det som dekkes av IFC-skjemaet og som overføres riktig strukturert og maskinlesbart i en IFC-fil. En del informasjon kan også leses ut til IFC som en såkalt "Black box", dvs. at informasjonen leses ut til og overføres med IFC, men partene på begge sider av utvekslingen må avtale hvordan denne informasjonen benyttes. En liten del av modellen kan være helt spesiell for modelleringsverktøyet eller er ny funksjonalitet som ikke er dekket av det standardiserte formatet. Det vil da ikke bli eksportert til IFC og overført. Vi som brukere, må i prinsippet være glade for at vi har denne problemstillingen, for vi ønsker jo at alle programvarene skal bli kontinuerlig bedre. Samtidig er det viktige at den hvite delen av sirkelen er minst mulig og at mest mulig av modellen overføres riktig på det standardiserte formatet. Vi må derfor påvirke buildingsmart slik at IFCstandarden raskt utvides når modelleringsverktøyene får ny funksjonalitet, og presse programvareleverandørene slik at de implementerer utvidelser av standarden.

26 Nasjonal strategi for digitalisering og bruk av BIM - DATO: Side 19 av 68 Dette fører til at man ikke kan forvente å få med absolutt all informasjon hvis man eksporterer en modell til IFC, importerer den inn et annet program, eksporterer den ut igjen og importerer den til det opprinnelige programmet, en såkalt "Round trip". Det vil da på begge sider være noe som ikke dekkes av IFC-skjemaet og ikke overføres. I forhold til bruken i en byggesak eller driften av bygningen vil imidlertid dette ofte være uten betydning. Det som er viktig er dekket av standarden og gevinsten er allerede stor når mesteparten av modellen overføres. Hvis derimot originalen er en ren IFC-modell, slik det vil være i eksisterende bebyggelse og den importeres til en programvare og deretter eksporteres til IFC igjen, burde all original informasjon være med på "Round tripen" Fagvis BIM vs. samlet åpen BIM Normalt vil hver av disiplinene eller fagområdene (arkitekt, bygg, landskap, elektro, VVS, rør osv.) etablere hver sin BIM som kalles fagbim, fagvis BIM eller fagmodeller. Disse modellene eksporteres til IFC for å kunne settes sammen til en tverrfaglig eller samlet åpen BIM for å kunne benyttes videre i prosessen. Disse samlemodellene blir typisk benyttet til koordinering av prosjekteringen og sikring av at det ikke er kollisjoner mellom tekniske installasjon eller mellom tekniske installasjoner og bygningsmessige konstruksjoner. Dette har tradisjonelt blitt håndtert og administrert filbasert, men kan nå sammenstilles i BIM-servere, slik at det er enkelt å administrere både delmodeller og samlede modeller. Figur 10. Sammenstilling av fagmodeller til en samlet BIM (Eksempel behandlingsfløy Nytt Østfoldsykehus) Figuren illustrerer at det er hensiktsmessig å dele noen av fagene opp i flere modeller. F.eks. er er VVSs modeller gjerne de tyngste å behandle pga. komplisert geometri, så det kan være nødvendig å dele dem opp i flere modeller for forskjellige typer systemer. For å kunne lage en enkel modell av bygningens utseende i terreng for illustrasjoner, er det hensiktsmessig å skille ut yttervegger eller fasade i en egen modell. Interiør og utstyr kan være svært omfattende, detaljert og i store antall. Ettersom de ikke trengs i alle sammenhenger kan de derfor også med fordel skilles ut i egen modell. Hvis IARK er en egen kontrakt vil de uansett bli skilt ut. Rom benyttes i tidligfase ofte til å illustrere funksjonelle eller tekniske sammenhenger. I så fall kan det være hensiktsmessig også å skille ut rom. Det er ikke nødvendigvis samme oppdeling av den åpne IFC-modellen og de lukkede / proprietære modellene i de prosjekterendes modelleringsverktøy. Det kan være avhengig av både arbeidsmåte, intern organisering og programmenes egenskaper.

27 Nasjonal strategi for digitalisering og bruk av BIM - DATO: Side 20 av Deling og lagring av BIM Arbeidet med BIM har hittil i hovedsak vært filbasert, dvs. at de forskjellige fagene arbeider i forskjellige delmodeller som administreres som vanlige filer og eksporteres til åpen BIM i nye filer som eventuelt settes sammen til samlemodeller i programmer som benytter modellen til f.eks. visualisering eller analyser i ytterligere nye filer. Dette har vært administrert, lagret og delt gjennom å gjøre disse filene tilgjengelige i vanlig katalogstruktur i felles servere eller prosjekthoteller. Hvis modellene er store må de også deles opp geografisk og/eller systemvis for å være håndterbare. Ved nytt østfoldsykehus er originalene noen titalls slike modellfiler, den eksporterte åpne BIM-en er ca. 70 filer og den er satt sammen for forskjellige geografiske områder til ytterligere 5-10 filer. I tillegg ønsker alle å lagre gamle filer for å kunne gå tilbake og eventuelt finne ut hva som gikk galt hvis det oppstår feil, så i praksis må en regne med at det tas kopier til historisk lagring hver uke eller oftere. Det fører til svært store datamengder som i praksis bør lagres utenom de aktive områdene. Neste utviklingstrinn er å samle de åpne BIMmodellene direkte i en BIM-server hvor delmodellene flettes (merges) sammen til én samlet modell. Hvis modelleringsverktøyene kun eksporterte det som var endret til åpen BIM, og BIMserveren kunne flette inn slike delmodeller med kun endringer, ville det redusere datamengdene vesentlig og unngå feilkilden som oppstår ved at uendrede data skal håndteres hver gang. I BIM-serveren kan det gjøres alfanumeriske endringer eller opprettinger direkte i modellen. Endringer i geometrien må fortsatt gjøres i dedikerte modelleringsverktøy. Fra BIM-serveren kan hele eller deler av modellen eksporteres eller speiles til programmer som bruker modellen til f.eks. visualisering eller analyser.

28 Nasjonal strategi for digitalisering og bruk av BIM - DATO: Side 21 av Prosessen med BIM i byggesak Generelt BIM er en måte å digitalisere informasjon på, som innebærer at man kan utvikle samhandlingen i byggeprosessene på nye måter. Her skjer alle endringer koordinert og alle involverte kan legge inn sin informasjon og hente ut den informasjonen de trenger. BIM blir på denne måten kjernen i en samarbeidsmodell mellom de forskjellige bidragsyterne, som for eksempel byggherre, prosjekterende, entreprenør, elektrikere, rørleggere, vedlikeholdere og offentlige myndigheter både under selve byggeprosessen og senere gjennom hele bygningens levetid fram til og med eventuell riving og gjenvinning av materialer. Figuren under forsøker å illustrere hvordan man tenker seg at alle prosesser gjennom byggeprosjektet interagerer med modellen i sentrum. Figur 11. Alle prosesser bruker data direkte fra BIM Det er ganske åpenbart at dette gir muligheter for nye måter å samhandle på. Grensen mellom de forskjellige aktørene og fasene i en byggesak kan bli utfordret med hensyn til sine roller og arbeidsomfang. Noen prosesser kan bli dramatisk forenklet eller borte, mens andre får en viktigere rolle. Noen aktører har begynt å benytte BIM aktivt i forbindelse med lean construction og det oppstår nye kontraktsformer, f.eks. IPD (Integrated Project Delivery) og nye arbeidsmåter, f.eks. VDC (Virtual Design and Construction) eller DFMA (Design For Manufacturing and Assembly) og nye møteformer, f.eks. ICE (Integrated Concurrent Design) Nivå på BIM Så godt som alle prosjekterende benytter i dag verktøy som bygger opp modeller av en eller annen kvalitet selv om de eventuelt bare benyttes til å produsere tradisjonelle tegninger. Dette er den mest rasjonelle arbeidsmåten for å produsere de tradisjonelle "store" tegningene som planer, snitt og fasader. Etter hvert er alle disse også basert på objekter som representerer reelle bygningsdeler eller tekniske installasjoner. Disse modellen vil normalt være gode nok til å gjennomføre grunnleggende koordinering mellom fagene for å unngå kollisjoner mellom de tyngre elementene og til å ta ut summer av mengder med en akseptabel presisjon for kalkyler og anbudsbeskrivelser. En BIM på dette nivået burde i dag være billigere å få utført enn tradisjonell tegning, spesielt hvis den også benyttes til å redusere antall tegninger.

29 Nasjonal strategi for digitalisering og bruk av BIM - DATO: Side 22 av 68 Det som er mer krevende og kan ha kostnadskonsekvenser er å bringe disse BIM-modellene opp til et nivå hvor de kan benyttes direkte til visualisering, simuleringer, analyser, i produksjon og som grunnlag for drift. Det krever: 1. Riktig informasjonsinnhold 1.1. komponenter av samme type oppfattes og behandles som én type og har samme informasjon 1.2. riktige koder og klassifikasjon (f.eks. TFM koder) 1.3. postnummer for kobling til kalkyle og beskrivelse 1.4. riktig U-verdi, brannklasser, akustiske egenskaper, kapasiteter for å beregne tekniske systemer etc alle opplysninger som kreves i hht. byggeregler og forskrifter mht. farlige / kjemiske stoffer, grunnlag for CE-merking etc riktig utseende mht. farger, overflatestruktur 1.7. all nødvendig dokumentasjon for grensesnitthåndtering og drift 2. Alle objekter må være modellert riktig 2.1. presis geometrisk utforming 2.2. presis plassering av alle tekniske føringer 2.3. sikring av at systemer reelt henger sammen og oppfattes som systemer i modellen 2.4. innfestinger av de samme med reelle produkter for å sikre mot absolutt alle kollisjoner kunne produsere elementer og bore hull for innfesting automatisk 2.5. avklare om også fleksible kabler og rørføringer skal modelleres og hvordan man i så fall skal sikre at de bygges som modellert avklare om skjulte konstruksjoner som f.eks. stenderverk skal modelleres 2.7. objekter har betjeningssoner slik at man kan sjekke funksjonalitet og eventuelle kollisjoner / sambruk av slike områder 2.8. objekter bærer med seg krav om toleranse, slik at reell byggbarhet kan sikres og kontrolleres 3. Alle løsninger mellom objekter må være modellert for å unngå tradisjonelle detaljtegninger, dvs.: 3.1. hvordan bygningsdeler er konstruert og støter sammen med konstruksjon, isolasjon, spesielle sjikt, kledninger og overflater, 3.2. tettinger og fuging mellom bygningsdeler og i gjennomføringer 3.3. Etc. Man har kommet lengst med punktene 1.1 til 1.7. De fleste modelleringsverktøy kan klare dette og etter hvert som de og objektbibliotekene blir bedre, vil dette i stadig større grad komme med automatisk ved modellering. Punktene 2.1 til 2.8 er mer krevende, både fordi man må modellere stadig mindre og mer detaljerte objekter, og hvis det skal ha noen hensikt, må man ha produsentenes reelle komponenter med helt riktig utførelse og detaljering. Spesielt for fleksible og skjulte (innebygde) komponenter er det krevende å sikre at de bygges som modellert hvis de modelleres. Hvis de modelleres, men bygges annerledes, vil det være forvirrende i en driftssituasjon og verre enn om de ikke var modellert. Modellene vil også bli vesentlig større og kreve mer av programmer og datamaskiner. Dette vil sannsynligvis medføre ekstra ressursbruk og kostnader slik at det må vurderes om det står i forhold til de forventede gevinstene ved at det kan bygges mer effektivt og med færre feil. Punktene under 3 er krevende av alle de samme grunnene som under 2, men i tillegg støttes dette foreløpig dårlig av modelleringsverktøyene. For mange av punktene under 2 og 3 vil det være en forutsetning at man tar i bruk nye prosesser for å kunne ta ut de forventede gevinstene.

30 Nasjonal strategi for digitalisering og bruk av BIM - DATO: Side 23 av Utvikling av BIM-objekter i prosjektering og bygging Det er mange initiativer rundt omkring i verden for å definere nivået på objekter i modeller for å ha kontraktsmessig kontroll på utviklingen av modellen. Det er nettopp satt i gang et europeisk standardiseringsarbeid for å definere prinsippene for dette. En amerikansk modell utviklet av den amerikanske arkitektorganisasjonen AIA og videreutviklet av BIMForum (bimforum.org) har foreløpig hatt størst gjennomslag internasjonalt. Den etablerer 6 nivåer, kalt Level of Development (LOD) hvor objektene gradvis berikes og gjøres mer konkrete gjennom fasene i en prosjekteringsprosess. Figur 12. Teoretisk betraktning av hvordan objekter berikes i mange trinn (AIA BIMForum) Denne gradvise konkretiseringen i mange trinn stemmer jo overens med hvordan normal prosjektering skjer i mange faser, men virker noe teoretisk i forhold til en normal modelleringssituasjon hvor objekter hentes inn fra forskjellige objektbiblioteker eller kopieres fra gamle prosjekter. De prosjekterende har objektbiblioteker levert med sin programvare eller de har laget egne biblioteker tilpasset sine spesialiteter eller kopiert fra gamle prosjekter. Sykehusbygg vil kanskje også utvikle biblioteker for spesielle sykehusrelaterte objekter som de prosjekterende ikke kan forventes å ha. Disse objektene tilpasses det aktuelle prosjektet ved å etablere de typene som det er aktuelt / tillatt å benytte i prosjektet. Det gjøres ved å berike objektene med prosjektspesifikke egenskaper som f.eks. riktig TFM-nummer i hht. prosjektets eller helseforetakets prosedyrer eller riktig postnummer i prosjektets anbudsbeskrivelse. Modellen bygges opp ved å velge objekter fra prosjektbiblioteket. Så snart entreprenør er valgt må disse byttes ut med konkrete reelle objekter som representerer de produktene entreprenøren vil benytte. Alternativt, hvis man ønsker å beholde de gamle objektene for å beholde deres historie eller prosjekteringsforutsetninger, og deres geometri er tilstrekkelig nøyaktig, må de berikes med de konkrete egenskapene fra de valgte produktene. Dette vil både sikre grensesnittshåndtering mellom fagene og at man har as built dokumentasjon på plass i praksis før byggestart. Figur 13. Modellen bygges opp fra generiske objekter som berikes / utvikles til produktspesifikke Noen ganger vil man begynne prosjekteringen med objekter som representerer konkrete produkter fordi disse er kritiske for utseende, kalkyler eller tekniske beregninger. Dette er ofte tilfelle for de tekniske fagene for at de skal kunne beregne kapasiteter og energibruk. Objektene må da gjøres generiske før anbud. Figur 14. Modellen bygges opp fra spesifikke konkrete objekter som gjøres generiske før anbud Det normale vil sannsynligvis være en blanding av objekter som i varierende grad er generiske eller mer eller mindre spesifikke.

31 Nasjonal strategi for digitalisering og bruk av BIM - DATO: Side 24 av 68 I mer lukkede verdikjeder (f.eks. egenregiprosjekter, totalentrepriser eller IPD kontrakter) kan entreprenøren definere konkrete produkter på et tidligere tidspunkt og beholde disse i modellen gjennom hele prosjektet fram til ferdigstilling. 2.6 Med BIM fra prosjektfokus til livsløps- og virksomhetsfokus Som beskrevet over benyttes forkortelsen BIM om både prosessen BygningsInformasjonsModellering og resultatet, én BygningsInformasjonsModell, både på norsk og engelsk. Dette reflekterer at utviklingen har skjedd i hovedsak i prosjektmiljøer. Etter hvert som byggeierne og driftsorganisasjonene er blitt mer involvert har det blitt større forståelse for at driftsfasen må tillegges større vekt, og at det er behov for å skille mellom prosjektmodeller og de permanente modellene som en byggeier vil holde vedlike gjennom bygningenes levetid. I den britiske standarden PAS har det ført til at man har begynt å skille mellom en ProsjektInformasjonsModell (PIM) og en eiendelsmodell (Asset Information Model AIM). Ettersom det engelske begrepet Asset samsvarer godt med det norske begrepet Aktiva, kunne det siste på norsk også oversettes med Aktiva InformasjonsModell for å kunne benytte den samme forkortelsen. For å presisere at modellen er oppdatert og identisk med den fysiske bygningen har man også begynt å erstatte dette og "as built" begrepet med "As is". Noen er også i ferd med å ta i bruk det mer generelle databegrepet "Digital tvilling" om den digitale modellen som holdes ajour med den fysiske bygningen. Samtidig begynner man på engelsk å presisere at "Building" i Building Information Modelling er verbet å bygge, ikke substantivet bygning. Dette frigjør BIM-begrepet fra bygningsfokuset. IFCstandarden er nå under videreutvikling for infrastruktur, slik at den også skal kunne dekke veier, jernbane, bruer, tuneller etc. Det vil si at den kan benyttes for hele bygge- og anleggsbransjen. Det vil styrke standardens stilling og sikre de investeringer som gjøres i modellering og bruk av IFC. I de fleste helseforetak har byggherre, eier, forvaltning eller kjernevirksomhet hatt liten eller ingen tilgang til BIM. Potensialet ved å gi kunde, bruker og driftsorganisasjonen tilgang til den virtuelle bygningen i alle prosjektets faser vil ha stor innvirkning både på kvalitet, kunnskapsoverføring og brukermedvirkning. Ved å betrakte BIM i et virksomhetsperspektiv, som vist i figur 15, der bygningsmassen er en av mange virksomhetsstrukturer, vil en oppnå en høyere gevinstrealisering enn å se på BIM som noe isolert og avgrenset til prosjektering, bygging og forvaltning. Selve eierskapet til både bygning og modell er byggherres/ forvalters eiendom og ansvar, men kunnskapsdeling og nettverkssamhandling er den samlede virksomhetens ansvar. Figur 15. Bygg og eiendomsdrift er relatert til alle virksomhetsstrukturer ut i fra en helhetlig virksomhetsforståelse. Ved å betrakte BIM som en digital samhandlingsmodell for alle typer eiendom gjennom alle faser der alle i utgangspunktet kan dele og å få innsikt gjennom forskjellige digitale grensesnitt, flyttes fokus fra det prosjektsentriske til å se BIM i et virksomhetsperspektiv. Et begrep for dette er Enterprise BIM

32 Nasjonal strategi for digitalisering og bruk av BIM - DATO: Side 25 av 68 (EBIM eller Virksomhets BIM). EBIM tar utgangspunkt i eierskap og kjernevirksomheten i motsetning til den mer tradisjonelle tenkningen innen BAE næringen, som består av mer eller mindre suboptimale lukkede prosesser frem til overtagelse. Med EBIM samhandles og deles all bygningsinformasjon, uavhengig av fase i foretakets egen BIM-server. I praksis betyr det at helseforetaket besitter all informasjon vedrørende et byggeprosjekt og bygning fra tidlig fase til eventuell rivning. Dette bidrar blant annet til kundefokus, bedre kvalitetssikring, riktigere dokumentasjon, erfaringsoverføring gjennom deltagelse fra eier, kjernevirksomhet, driftsorganisasjon samt bedre kompatibilitet mellom virksomhetens eksisterende systemer og eiendomsmasse. EBIM gir muligheter for samhandling og deling som igjen utfordrer og stiller krav til nye arbeidsformer og kunnskap. Et overordnet bilde, som vist i figur 16, illustrerer relasjonen mellom den virkelige bygningen, EBIM og aktørene. I dette konseptet innebærer det at all informasjon er delelig og at EBIM skal reflektere den virkelige bygningsmassen så langt det mulig. Figur 16. Relasjoner mellom bygning, modell og organisasjoner. Fra sensorene overføres sensoriske data som: energi, adgang, sporing etc. til datamodell. Med et slikt eier- og driftsfokus blir det også naturlig å se på modellen som noe som er byggeierens eiendom som "lånes" ut til prosjekter når det oppstår behov for en byggesak. Målbildet for bruk av EBIM, er at "utlånet" skjer i foretakets virtuelle miljø slik at eier, forvalter, kjernevirksomhet og systemer er "online". Dette er åpenbart når det skal gjøres ombygging av en bygning hvor det finnes en virtuell modell. Selv ved et tilbygg til en eksisterende bygning eller ved et nybygg i en eksisterende sykehuslokasjon gjelder det samme, en virtuell modell av de nære omgivelsene "lånes" ut til prosjektet. Bare ved et nybygg på jomfruelig mark etableres det en helt ny modell i prosjektet som overføres til driftssituasjonen ved ferdigstillelse. Men selv i en slik situasjon lages det modeller av programforutsetninger, romprogram, og byggherrens standardrom eller standard avdelinger gjøres tilgjengelig for prosjektet, slik at selv der er det snakk om en modellbasert informasjonsoverføring fra eierorganisasjonen til prosjektorganisasjonen. Figur 17. BIM i et tradisjonelt prosjektorientert perspektiv Figur 18. BIM i eier-, drifts- og virksomhetsorientert perspektiv Med et livsløpsfokus blir det feil å illustrere prosjektperioden med prosesser eller faser som en sirkel som i figur 11, den utgjør bare én av mange perioder i bygningens livsløp. I resten av livsløpet skal bygningen forvaltes, driftes og vedlikeholdes, og en eller flere ganger skal den gjennom mer eller

33 Nasjonal strategi for digitalisering og bruk av BIM - DATO: Side 26 av 68 mindre omfattende ombygninger eller oppdateringer. Modellen av bygningen er således under kontinuerlig endring i hele forvaltningsfasen. Figur 19. Fra prosjektfokus til livsløpsfokus Uavhengig av lagringsform, programmer og arbeidsmåte vil de digitale dataene være av 3 prinsipielt forskjellige typer: - Strukturerte data om den fysiske realiteten på standardisert IFC-format, dvs. den åpne BIMmodellen med geometri og all informasjon, uavhengig av om den ligger direkte i modellen eller i egne databaser for f.eks. rom eller produkter mer eller mindre på utsiden av modellen. - Ustrukturerte data i filer. Det kan være tegninger, all mulig dokumentasjon som døde filer, bruker- eller driftsveiledninger i form av videoer, originalmodell i proprietært filformat lagret som filer for historisk bevaring, scannede papirdokumenter etc. - Saksdata om hva som har skjedd gjennom prosjektering, bygging og drift. Dette har tidligere gjerne vært i form av referater, notater eller , men vil etter hvert bli håndtert i saksdatabaser hvor det opprettes en sak som kan følges opp med ansvarlige, tidsfrister, kommentarer fram og tilbake, bilder og utsnitt av tegninger som kobles til det objektet i modellen som det gjelder. Med et livsløps og virksomhetsfokus må det forutsettes at eier har en klar strategi for hvordan disse dataene lagres, forvaltes og berikes gjennom livsløpet. Intensjonen bør være at alle disse dataene utvikles og berikes kontinuerlig ved alle små utskiftinger, utbedringer og ombygginger. Disse små aktivitetene som skjer hele tiden er viktigere enn de få større ombyggingene som defineres som prosjekter. Oppdatering av data skjer foreløpig ved at data speiles i eller "lånes" ut til de programmene og aktørene som er aktuelle. Målbildet må være at alle applikasjoner arbeider direkte mot data der de er lagret og at de er lagret bare ett sted i ett sentralt datalager (masterdata). De eksisterende dataene setter i praksis krav til informasjonsinnhold også i nye objekter. Figur 20. Fra en situasjon hvor eier "låner" ut data / modeller og speiler data til programmer i egen virksomhet, til en situasjon hvor applikasjoner arbeider direkte mot eierens sentrale datalager (masterdata)

34 Nasjonal strategi for digitalisering og bruk av BIM - DATO: Side 27 av 68 I mangel av verktøy som kan arbeide direkte på det sentrale datalageret og produsere tegninger enkelt, må hyppige småendringer foreløpig gjøres på en kopi av modellen som i praksis vil være original. Det sentrale datalageret oppdateres med denne før eieren for et prosjekt stiller eksisterende "As is" modell tilgjengelig for prosjekter ved ombygging eller tilbygg ved at den lånes ut eller speiles. Prosjekt-BIM beriker "As is"-bim når prosjekt er ferdig. Drift og støttesystemer, som regnskap, faktura, personal, tradisjonell FDV etc. låner også modeller eller arbeider med speilede modeller. Ved St. Olavs Hospital hvor bruken av BIM-server er kommet lengst, og i Helse Midt-Norge, er det planlagt at all relevant bygningsinformasjon administreres av BIM-serveren, uavhengig av fase. BIMserveren har grensesnittprotokoller som støtter kommunikasjon og integrasjon mot de fleste systemer. Webservices brukes f.eks. av Eiendomsportalen som primært ivaretar kommunikasjonen med ledelse, kjernevirksomhet og prosjekt. Viktige funksjoner for forvaltning, drift og prosjekt er tilgjengelig trådløst også ved bruk av webservices. EBIM kan, ved bruk av XML, kommunisere direkte med økonomisystem, renhold og andre virksomhetsapplikasjoner. Det bør f.eks. være mulig å ta ut kostnad fra økonomisystem basert på valg gjort i BIM-server. Figur 21. St. Olav Hospitals illustrasjon av digital samhandlingsmodell EBIM. 3 Rettigheter til og sikkerhet rundt digitale data og BIM 3.1 Helseforetakenes rettigheter til modellen Tankegangen om at data er noe som lånes ut fra byggeier til et prosjekt i stedet for at det produseres i prosjektet, fører til dataene må eies av byggeieren, dvs. at rettighetene og eierskapet til digitale data og BIM som berikes og utvikles i prosjektene må sikres. Det samme gjelder for at Sykehusbygg HF skal kunne oppfylle intensjonene om å samle og gjenbruke erfaringer fra alle prosjekter, Sykehusbygg må ha tilgang til disse dataene og kunne dele dem med nye prosjekter. Dette må sikres gjennom hele kontraktskjeden uavhengig av om det er Sykehusbygg, regionen eller det enkelte helseforetaket som er kontraktspart med rådgivere og entreprenører. Dette gjelder alle strukturerte data som regneark, databaser, 3D BIM i sin helhet eller i form av enkeltobjekter og data i spesifikke programmer eller applikasjoner, som f.eks. kalkyler, energiberegninger, mengdefortegnelser

35 Nasjonal strategi for digitalisering og bruk av BIM - DATO: Side 28 av 68 eller miljøpåvirkning. Det gjelder imidlertid også "ustrukturerte" data som rapporter og bilder. Alle data må overleveres både i tilgjengelige standardiserte formater, i originale filformater som kan redigeres og bearbeides og i det tradisjonelle, ikke redigerbare formatet som har vært de ordinære leveransene. En typisk BIM vil inneholde objekter som representerer bygningsdeler eller tekniske installasjoner, som gjennom prosjekteringsprosessen eller drift er plassert og satt i en sammenheng. Disse objektene vil komme fra forskjellige kilder, noen kommer fra programleverandørenes objektbiblioteker, noen kan komme fra spesielt innkjøpte objektbiblioteker, noen er laget av de prosjekterende for andre prosjekter og gjenbrukes, noen er laget for det aktuelle prosjektet, noen er hentet fra produktleverandørers objektbiblioteker og noen kan komme fra byggherrens egne biblioteker. Felles for alle disse er at de er prosjekterte objekter, man vet ikke om de er identiske med det som bygges. Vårt målbilde sier at disse objektene etter at entreprenøren er valgt, skal byttes ut med objekter som representerer de reelle produktene som benyttes i prosjektet, dvs. at nye objekter skal leveres av entreprenøren eller vareprodusenter/-leverandører og settes inn i modellen i stedet for de prosjekterte, eller de prosjekterte objektene skal berikes tilsvarende. Dette kan bli gjort av entreprenøren hvis han står for detaljprosjektering i denne fasen eller er kontraktsforpliktet til å gjøre det som sin dokumentasjon, de prosjekterende eller en dokumentasjonsansvarlig i prosjektet. Vi må ha en rettighetssituasjon som sikrer både eiendomsrett, bruksrett og avklarer eventuelle opphavsrettslige problemstillinger for data for at: - Sykehusbygg eller det aktuelle helseforetaket kan arbeide videre på dem i det aktuelle prosjektet hvis det omorganiseres eller utsettes, - de kan overleveres som arbeidsgrunnlag til nye rådgivere i det aktuelle prosjektet ved planlagte utskiftinger av rådgivere eller utskiftinger som skjer på grunn av utsettelser eller kontraktsbrudd, - de kan distribueres til og benyttes av alle aktører i hele verdikjeden fra byggherre til rådgivere til entreprenør til leverandører og tilbake til prosjekterende og byggherre, - de kan overleveres til en driftsorganisasjon som bruker dem, bearbeider dem og beriker dem gjennom bygningens levetid - de kan overleveres til nye rådgivere for ombygginger gjennom bygningens levetid - dataene og alle rettigheter kan overdras sammen med bygningen til nye eiere - de kan samles i erfaringsdatabaser og gjøres tilgjengelige for andre prosjekter i regi av Sykehusbygg eller et annet helseforetak, det kan være en samling av objekter som f.eks. standardrom (ett operasjonsrom eller ett sengerom), eller enkeltobjekter som f.eks. modell av en MR eller en standard veggløsning - disse erfaringsdatabasene kan gjøres generelt tilgjengelig for alle helseprosjekter Helse Sør-Øst etablerte en kontraktsformulering for å sikre rettigheter til data i sin BIM-strategi fra Sykehusbygg har benyttet denne formuleringen lett modifisert tilpasset situasjonen med flere Helseforetak. Sykehusbygg har engasjert Kluge advokatfirma til å vurdere den formuleringen som har vært benyttet. Det er behov for å utvide denne for å sikre alt digitalt materiale, ikke bare BIM, både på originalt format og på standardisert format og for alle helseforetak. Se kapittel 3.5 for ny komplett kontraktsformulering. Denne kravformuleringen skal gjøres kjent som en forutsetning for tilbydere i forbindelse med prekvalifiseringer og konkurranser, og eventuelt være en del av selve konkurransegrunnlaget. For å sikre dette på lang sikt, må formuleringen i sin helhet også inn i kontraktene. Hvis det er regionen eller det enkelte helseforetaket som er byggherre, må det i tillegg være en avtale mellom Sykehusbygg og byggherren som sikrer at dataene kommer tilbake til Sykehusbyggs samling av erfaringer.

36 Nasjonal strategi for digitalisering og bruk av BIM - DATO: Side 29 av Prosjektenes og foretakenes skjermingsbehov Sykehus, deler av sykehus eller informasjon i slike prosjekter vil normalt ikke være skjermingsverdig slik at de kategoriseres som Meget kritisk, Kritisk eller Viktig etter Sikkerhetslovens kapittel 4 eller 5. Tvert imot tilsier arkivloven og offentlighetsloven at informasjon normalt skal arkiveres, journalføres og være offentlig. Samtidig introduserer digitalisering og BIM nye problemstillinger rundt datasikkerhet. Selv om det er store datamengder (f.eks tegninger og en modell på mange gigabyte i Nytt østfoldsykehus), er det ikke mer enn at man kan bringe det med seg digitalt på enkle mobile lagringsenheter. Det vil være enkelt å kopiere data eller en BIM som vil kunne inneholde all informasjon som trengs for å sabotere driften av sykehuset (driftssentraler, hovedkommunikasjonsrom, gasslager, dyrestaller etc.), finne fram til enkeltpersoner (pasienter) man ønsker å skade, eller å finne fram til produkter eller varer som er attraktive å stjele (medisiner, narkotika, dyrt spesialutstyr). Intensjonen med digitalisering er at all informasjon som man i et papirbasert prosjekt måtte ha hundrevis eller tusenvis av dokumenter eller tegninger for å sette sammen, blir lett søkbar. Det vil også være mulig for aktørene i et prosjekt å kopiere data som er skapt av andre aktører og (mis)bruke det i andre prosjekter enn det aktuelle prosjektet de får tilgang til dataene for. Det er derfor nødvendig å ha en bevissthet rundt spredning av digitalt materiale og BIM både i prosjektering, bygging og drift, hvem skal ha tilgang til hvor mye. Dette må sikres både teknisk gjennom tilgangsstyring til programmer og datalagre, og juridisk i konkurranseunderlag og kontrakter. Både byggeier og prosjekteier er ansvarlig for å sikre data og for å etablere rutiner for hvem som skal ha tilgang til hvor mye av modellen blant aktørene i et prosjekt eller i en driftssituasjon, eller om noen i en eller annen situasjon kan kreve å se modellen iht. offentlighetsloven. Dette gjelder f.eks.: - BIM (modellen) eller deler av denne - Spesielle tegninger, f.eks. adgangskontroll - Databaser utenfor modellen, f.eks. romdatabaser, saksdatabaser m.m. Sykehusbygg har engasjert Kluge advokatfrma til å vurdere forhold rundt skjerming av data, problemstillingene er oppsummert i tabellen under: Skjermingsverdig objekt i hht. Sikkerhetsloven 17a Objekter graderes som: MEGET KRITISK KRITISK VIKTIG Aktualitet for helseforetakene Helseforetakene er omfattet av sikkerhetsloven. Departementet definerer hvilke objekter som skal graderes. Det må antas at helseforetakenes prosjekter i liten grad vil bli gradert ihht. Sikkerhetsloven. Konsekvenser Informasjon skal graderes som STRENGT HEMMELIG, HEMMELIG, KONFIDENSIELT eller BEGRENSET. Det kan kreves sikkerhetsklarering. Nasjonal sikkerhetsmyndighet skal godkjenne informasjonssystemer.

37 Nasjonal strategi for digitalisering og bruk av BIM - DATO: Side 30 av 68 Rett til innsyn i dokument kan være begrenset av Taushetsplikt vedrørende noens personlige forhold, offentleglova 13, forvaltningsloven 13 Taushetsplikt vedrørende forretningshemmeligheter, offentleglova 13, forvaltningsloven 13 Intern saksbehandling, offentleglova 14, 15 Aktualitet for helseforetakene Det er lite sannsynlig at det er slike opplysninger i byggeprosjekter. Aktuelt hvis noen av aktørene i en byggesak påberoper seg at noe er forretningshemmeligheter eller om Sykehusbygg skulle ha data som anses som forretningshemmeligheter. Vi bør anta at dette normalt ikke er tilfelle. Må antas å gjelde i faser av et prosjekt, spesielt kalkyler og budsjetter, hvor kunnskap kan føre til taktisk prising. Konsekvenser Kan føre til at deler av prosjektet og informasjonen må skilles ut i egne modeller og saker som kan unntas offentlighet. Helseforetakene bør ha en felles forståelse av når (hvor lenge) saksbehandling eventuelt skal anses som intern. Opplysninger som kan lette gjennomføringa av lovbrot m.m., offentleglova 24 For komplisert å sammenstille opplysninger, offentleglova 9 Utsett innsyn, offentleglova 5 Aktuelt for all informasjon som trengs for å sabotere driften av et sykehus (driftssentraler, hovedkommunikasjonsrom, gasslager, dyrestall, diverse tekniske installasjoner etc.), finne fram til enkeltpersoner (pasienter) man ønsker å skade, eller å finne fram til produkter eller varer som er attraktive å stjele (medisiner, narkotika, dyrt spesialutstyr). Aktuelt hvis informasjon ikke kan sammenstilles med enkle kommandoer. Aktuelt hvis dokumenter ville gi et direkte villedende inntrykk pga. de ikke er ferdigstilt. Deler av prosjektet og informasjonen må skilles ut i egne modeller og saker som kan unntas offentlighet. Aktuelle rom, systemer og komponenter i BIM og saker i saksdatabasen må merkes deretter. Risikoanalyser bør kunne benyttes som dokumentasjon av hjemmel. Kan være aktuelt så lenge BIM eller saksdatabaser ikke er tilstrekkelig strukturert. Krever en definisjon av når noe har nådd et modenhetsnivå. Bør knyttes til leveranser i prosjekt og Level of Development (LOD) av modell. Unntak for resten av dokumentet, offentleglova 12 Hvis noe av et dokument unntas i hht. et av punktene over, kan resten av dokumentet også unntas hvis det alene gir et misvisende inntrykk eller er urimelig arbeidskrevende å skille ut eller de unntatte opplysningene utgjør den vesentlige delen av dokumentet. Dette kan være aktuelt for flere av punktene over. Må vurderes og begrunnes i det enkelte tilfelle. Sykehusbygg må etablere rutiner for å kategorisere prosjekter og definere om hele eller deler kommer inn under noen av punktene over. 3.3 Journalføring og arkivering Det antas at Sykehusbyggs saksdatabaser vil inneholde arkivpliktig materiale, saksdokumenter, som man plikter å journalføre. Et saksdokument for et organ er et dokument som er kommet inn eller lagt fram for organet, eller som organet selv har opprettet. Et dokument er opprettet fra organets side når det er sendt ut eller ferdigstilt. I hht. arkivforskriften skal man da benytte et arkivsystem som følger Noark-standarden. Ettersom de bransjerettede systemene som benyttes i en byggesak neppe følger denne standarden, kan det være behov for parallelle løsninger hvor dokumenter journalføres og arkiveres.

38 Nasjonal strategi for digitalisering og bruk av BIM - DATO: Side 31 av 68 Sykehusbygg må etablere rutiner som definerer når dokumenter anses som opprettet, dvs. hva som skal journalføres og når, og i hvilken grad materiale må arkiveres dobbelt. I hht. arkivloven kan ikke arkivmateriale førest ut av landet, dvs. at alt må ligge på dataservere innenfor Norges grenser. Det må antas at vanlige skytjenester lagrer data der de har ledig kapasitet og normalt utenfor Norge. Det fører til at hvis leverandører av programmer eller tjenester også leverer lagring av data, må det sjekkes ut at data lagres fysisk i Norge. Dette må også gjelde backup av data. Ettersom lagring av data nå inngår i svært mange av de normalt brukte tjenesteløsningene, må det etableres rutiner for å sjekke ut dette. Ved engasjement av rådgivere og utførende må det tilsvarende være en forutsetning at arkivverdige data som de lagrer internt blir lagret i Norge. Dette er en spesielt aktuell problemstilling ved engasjement av utenlandske firmaer. Uavhengig av om materiale og modeller defineres som arkivverdig eller ikke i hht. arkivloven, må nødvendig skjerming av data sikres. 3.4 Styring av tilgang til data for eksterne prosjektdeltagere Uavhengig av det mer omfattende skjermingsbehovet som er nevnt ovenfor, må det være en bevissthet rundt hva som gjøres tilgjengelig for alle i et prosjekt. Helseforetakene eller prosjektene bør generelt i alle kontraktsforhold kreve at kontraktspartene må melde inn de som skal delta i prosjektet og kunne føre timer i prosjektet. Disse bør prinsipielt gjennom en godkjenningsrutine som kan gjøres enkel eller mer omfattende avhengig av prosjektets karakter. Det må i hvert enkelt prosjekt vurderes om det er forhold som gjør at de som blir innmeldt må gjennom en reell sjekk og klarering, eventuelt formell sikkerhetsklarering. Det må generelt sikres at kun de som er innmeldt i et prosjekt får tilgang til prosjektets data. Dette må også gjelde internt hos kontraktspartene. Det må derfor inntas en formulering i kontrakten om dette, se kapittel 3.5 for kontraktsformulering. Sykehusbyggs sikring av rettigheter til alt prosjektmateriale fra tidligere prosjekter, vil føre til at noe som er utviklet av andre prosjekterende i andre prosjekter, vil være tilgjengelig for de som er involvert i et prosjekt. Selv om Sykehusbygg og andre helseforetak har alle rettigheter til dette materialet for å kunne benytte det videre i samme prosjekt eller andre prosjekter for helseforetakene, må det sikres at dette ikke kopieres av de prosjekterende til andre prosjekter i annen regi. Kontrakten må derfor også si noe om bruken av det materiale som Sykehusbygg gjør tilgjengelig for prosjekteringsgruppen. Se kapittel 3.5 for kontraktsformulering. Sykehusbygg vil som ansvarlig for standard løsninger, standard rom etc. gjøre en del kunnskap tilgjengelig også utenom situasjoner med klare kontraktsforhold, bl.a. gjennom standardromskatalog i drofus. Det forutsettes at det i slike åpent tilgjengelige hjelpemidler kun legges materiale som Sykehusbygg har rettigheter til. Hvis det gis tilgang til slikt materiale på en måte som gir aktører utenfor Sykehusbygg mulighet til å kopiere modeller eller annet, må det forutsette en signert erklæring fra mottakeren om at materialet kun vil bli benyttet i prosjekter for helseforetakene, og at det vil bli slettet når den forutsatte bruken er ferdig. Tradisjonelle rådgiverkontrakter har hittil hatt formuleringer om at rådgiverne har en oppbevaringsplikt for prosjektmaterialet. Det må vurderes og være en bevissthet rundt at dette i en ny digital virkelighet vel så gjerne bør regulere plikt til å slette digitalt materiale både hos rådgivere og tjenesteleverandører. Spesielt i kontrakter med leverandører av datatjenester er det viktig å sikre at alt blir slettet etter at tjenesten er avsluttet.

39 Nasjonal strategi for digitalisering og bruk av BIM - DATO: Side 32 av Samlet kontraktsformulering Sikring av rettigheter: "Sykehusbygg HF, det aktuelle helseforetaket og helseregionen (RHFene) (heretter Helseforetakene) skal, uavhengig av organisasjonsform i det aktuelle prosjektet, inneha eiendomsretten, herunder alle immaterielle og materielle rettigheter til ethvert resultat som fremkommer i forbindelse med prosjektet. Dette gjelder eksempelvis, alle digitale data, inkludert data som ligger i eller er tilknyttet bygningsinformasjonsmodellen for prosjektet (BIM), herunder beregninger, simuleringer, databaser, objektbiblioteker og FDVdokumentasjon og alle andre leveranser tilknyttet prosjektet som er utviklet og/eller fremskaffet av de prosjekterende, entreprenørene og/eller andre leverandører i prosjektet, herunder deres underleverandører (samlet betegnet som leverandørene). Rettighetene omfatter også rett til endring og videreoverdragelse, jf lov om opphavsrett til åndsverk m.v. 12. mai 1961 nr. 2 (åndsverkloven) 39b. Rettighetene som er angitt i avsnittet rett ovenfor gjelder ikke fabrikatspesifikt materiale som er eid av leverandørene forut for starten av det aktuelle prosjektet (fabrikatspesifikt materiale). Helseforetakene får en tidsubegrenset, vederlagsfri og ikke-eksklusiv rett til å utnytte hele eller deler av fabrikatspesifikt materiale (disposisjonsrett), herunder rett til å bruke, kopiere, modifisere og videreutvikle fabrikatspesifikt materiale, enten selv eller ved hjelp av tredjepart. Helseforetakene har rett til å gi tilsvarende disposisjonsrett til enhver annen virksomhet innen helsesektoren. Helseforetakene kan hver for seg benytte de rettigheter som er angitt ovenfor. Alt digitalt materiale i prosjektet skal overleveres Helseforetakene, etter nærmere anvisning, både på tilgjengelige standardiserte formater og på originalformatet. " Det første leddet i kontraktsformuleringen gir Helseforetakene eiendomsretten, dvs. alle rettigheter til alt som fremkommer i forbindelse med prosjektet, dvs. det som produseres i eller for prosjektet, både for videre bearbeidelse, bruk i andre prosjekter og generell oppsamling, videreføring og publisering av erfaringer gjennom f.eks. standardromskatalogen. Det andre leddet avgrenser dette i forhold til informasjon som er knyttet til det som er eid av leverandørene forut for starten av det aktuelle prosjektet (fabrikatspesifikt materiale), dvs. produkter som leveres til byggeplassen. Slik informasjon skal ikke endres eller bearbeides videre, men den kan brukes og overføres på samme måte som det som er produsert for prosjektet og som er behandlet i ledd 1. Ettersom man for dette materialet ikke får den fulle eiendomsretten, er rettighetene i dette avsnittet utdypet på en måte som ikke er nødvendig i det første avsnittet, hvor alle rettighetene er dekket av formuleringen om "eiendomsretten, herunder alle immaterielle og materielle rettigheter". Ledd 3 er bare en presisering av at dette kan benyttes av alle helseforetakene og ledd 4 presiserer de praktiske forholdene vedrørende overlevering av materialet. Sikring av data: "Alle som skal få tilgang til data i prosjektet må være innmeldt i prosjektet. Kontraktsmotparten skal sikre at dette også videreføres i egen organisasjon slik at kun innmeldte prosjektdeltagere får tilgang til den informasjon som lagres internt hos kontraktsmotparten. Arkivverdige data skal ikke lagres utenfor landets grenser. Kontraktsmotparten får innsyn i og delvis tilgang til prosjektmateriale fra andre aktører og andre prosjekter. Helseforetakene har sikret rettigheter til å benytte dette materialet i det aktuelle prosjektet og prosjekter for helseforetakene, men det presiseres at dette ikke under noen omstendighet kan benyttes av kontraktsmotparten i andre prosjekter enn det prosjektet denne avtalen gjelder for." For å sikre disse forholdene i alle prosjekter, må helseforetakenes interne avtaler sikre at disse formuleringene blir tatt med i alle kontrakter og avtaler uavhengig av organisasjonsform.

40 Nasjonal strategi for digitalisering og bruk av BIM - DATO: Side 33 av 68 4 Nåsituasjonen 4.1 Helseforetakenes digitaliserings- og BIM-strategi Helse Sør-Øst Helse Sør-Øst har vedtatt en BIM strategi som foreligger i versjon av Den sier at normale nybygg og tilbygg skal BIMes fra Små ikke komplekse nybygg eller tilbygg skal BIMes med minimum arkitektfag i perioden 2011 til 2016, deretter skal også disse BIMes fullt ut. Vesentlige ombygninger, konkretisert til en halv etasje eller viktige funksjonelle arealer eller teknisk kompliserte arealer skal også BIMes i perioden 2011 til 2016, deretter skal alle ombygninger BIMes. Intensjonen er at BIM skal utvikles til å være hovedinformasjonsbærer for det som modelleres. Tilsvarende skal BIM ved avslutning av et prosjekt kunne være hovedinformasjonsbærer i driftsfasen. Helse Sør-Øst laget i 2013 et "Joint statement Open BIM " sammen med Statsbygg, Forsvarsbygg og Helse Midt-Norge som bl.a. sier: "Within 1st of July 2016 we will demand that all software used in our projects in order to create, edit, store or process data from the Building Information Model, shall support complete interoperability, by communicating and sharing building information based on openbim. This software shall be certified to export, link and import all information in the latest official version of open international format like IFC (ISO 16739) and BuildingSMART International official IDMs and Model View Definitions." Helse Sør-Østs BIM-strategi inneholder også elementer av digitaliseringsstrategi, ettersom den tar opp behovet for en såkalt BIM-server og legger opp til at det skal etableres et eget prosjekt for å vurdere etablering av et felles BIM-FDV verktøy. Et viktig element i strategien er også å sikre eierskap til rettighetene til BIM Helse Vest Helse Vest har ikke en uttalt BIM-strategi, men Helse Vest har under implementering et felles regionalt FDV-system (Incit Xpand). I denne forbindelse skal det lages Slim-BIM av alle bygninger for arealforvaltning Helse Midt-Norge Helse Midt-Norge har en overordnet EBIM (Entreprise BIM) strategi der alle bygninger i helseforetakene skal beskrives og kommuniseres virtuelt på en enhetlig åpen BIM-standard gjennom hele byggets livssyklus. Hensikten er å tilstrebe en helhetlig og rasjonell digital forvaltning av bygningsmassen som best mulig gjenspeiler de virkelige bygningskonstruksjonene og -funksjonene. Forskjellen mellom BIM og EBIM er at EBIM setter kjernevirksomheten i fokus (eier, direktør, personell, pasient, myndigheter, forvalter og byggherre). For å ivareta denne målsetningen er det anskaffet en BIM-server til St. Olavs Hospital som benyttes som hovedverktøy til å validere, lagre og kommunisere all bygningsteknisk informasjon. Systemet har funksjoner som understøtter drift og vedlikehold, utleieavtaler, gjenfinning og sporing av mobilt utstyr og mennesker samt web-basert eiendomsportal og trådløs kommunikasjon i felt. St Olavs Hospital har stort fokus på hvordan EBIM kan understøtte kjernevirksomheten operativt og strategisk. Strategien innebærer at St. Olav, Helse Møre og Romsdal og Helse Nord-Trøndelag skal benytte felles EBIM-serverløsning for virtuell beskrivelse og kommunikasjon gjennom hele verdikjeden. Helse Midt-Norge har ledet dette som et utviklingsprosjekt. Helse Midt-Norge er også med på "Joint statement" nevnt over under Helse Sør-Øst" Helse Nord Helse Nord har ikke en uttalt BIM-strategi.

41 Nasjonal strategi for digitalisering og bruk av BIM - DATO: Side 34 av Helseforetakenes reelle BIM-situasjon Figuren under forsøker å vise utviklingen i arbeidsmetode fra manuelt utarbeidede tegninger til dagens åpen BIM delt opp i aspektene innhold, digitalisering, interoperabilitet og samhandling. De mest markante gjennomførte BIM-prosjektene i helseforetakene og ambisjoner for nye prosjekter er satt inn i denne utviklingen. Figur 22. BIM-rampen med mer detaljert beskrivelse av utvikling med gjennomførte BIM prosjekter i helseforetakene (sammenstilt med de britiske levels 1-3). Noen av helseforetakene er i ferd med å etablere såkalt Slim- BIM av bygningsmassen. Dette skjer i praksis ved at det lages en BIM med spesifikke krav til objekter, egenskaper og ID, men disse kravene kan være mer eller mindre strenge. Objektene vil bli tatt fra tidligere dårligere modeller, eller etablert samtidig. Man har ikke tilgang til produsentenes objekter. I praksis skjer dette på ett av to nivåer: - Slim-BIM for arealforvaltning er en modell med objekter for alle rom, riktige romidentifikasjon og romarealer og eventuelt flere egenskaper som tilknytning til avdeling, klassifikasjonssystemet for rom etc. Disse benyttes typisk til arealforvaltning, renhold mm. Den vil normalt ha med de "store" bygningsdelene som vegger, dører og vinduer. - Slim-BIM for drift er i tillegg beriket med systemer og komponenter med identifikasjon, slik at de kan kobles opp mot et produktregister og slik at arbeidsordre eller saker knyttet til de aktuelle systemene eller komponentene, kan knyttes til disse i modellen. En Slim-BIM for drift kan være komplett for alle typer bygningsdeler, installasjoner og systemer, eller den kan ha hovedfokus på noen av fagene eller på det som erfaringsmessig krever mest drift og vedlikehold.

42 Nasjonal strategi for digitalisering og bruk av BIM - DATO: Side 35 av Sykehusbygg Sykehusbygg har overtatt en del prosjekter fra Helsebygg som er under prosjektering og bygging. Disse har alle tatt utgangspunkt i prosedyrer (inkl. DAK- / BIM-manual) fra St. Olav. Disse er imidlertid ikke oppdatert med de erfaringer som er trukket i nyere prosjekter. Sykehusbygg er videre i ferd med å ta over et antall prosjekter som er startet opp av helseforetakene. Disse har ikke hatt tydelige kravspesifikasjoner, og det som er gjort før Sykehusbyggs overtagelse er i beste fall mangelfullt. Sykehusbygg har ad hoc laget en foreløpig kravspesifikasjon til BIM i Sykehusbyggs byggeprosjekter basert på Helse Sør-Østs kravspesifikasjon. Kravspesifikasjonen er omfattende og spesifiserer krav til modellinnhold for skisseprosjekt, forprosjekt og anbud og drift. Denne legges nå ved konkurranseunderlagene uten at den har vært gjennom en tilsvarende grundig gjennomgang i Sykehusbygg som i Helse Sør-Øst. Der er kravene til BIM oppsummert som følger: BIM er en helt sentral del av digitaliseringen av all dokumentasjon. De etterfølgende 5 punktene er et sammendrag av de viktigste kravene til BIM i denne kravspesifikasjonen med vedlegg. 1. Det aktuelle helseforetaket, helseregionen og Sykehusbygg skal ha eierskap og alle rettigheter til alt BIM-arbeid som gjøres i og i forbindelse med prosjektet, også fra underentreprenører og leverandører. 2. Alle deler av modellen skal være logisk bygget opp i samsvar med den aktuelle prosjektnedbrytningsstruktur fastsatt av helseforetaket med hensyn til bygninger, avsnitt, seksjoner, fløyer og etasjer. Modellen skal ligge i helseforetakets lokale koordinatsystem og nullpunkt og følge helseforetakets retningslinjer for navngiving av filer, dokumenter og tegninger. 3. Fagmodeller og samlede modeller skal deles med resten av prosjektet og byggherren i åpent BIM format (IFC4 ISO 16739) med den frekvens som er bestemt for prosjektet og avleveres ved ferdigstilling av alle faser. 4. Prosjekt, tomt, bygning(er), etasje(er), alle rom og soner skal være representert i modellen som egne objekter av riktig objektklasse. a. De skal ha en identifikasjon i samsvar med den aktuelle prosjektnedbrytningsstrukturen. Rom skal ha identifikasjon i form av riktig romnummer og ha informasjon om korrekt plassering (lokasjon) i prosjektnedbrytningsstrukturen, plassert på riktige egenskaper. 5. Alle systemer, bygningsdeler, komponenter skal være representert i modellen som egne objekter av riktig objektklasse som spesifikke systemer, komponenter eller samlinger av slike med riktig antall, størrelse, form, lokalisering og orientering. Det grunnleggende prinsippet for modellen er at alt som skal bygges skal modelleres og alt som modelleres skal kunne bygges. a. Objekter skal ha identifikasjon i form av TFM nummer og ha informasjon om korrekt plassering i prosjektnedbrytningsstrukturen, plassert på riktige egenskaper. b. Objekter skal representere prosjektets modning med hensyn til sammenheng/grensesnitt/ koordinering med andre systemer og komponenter, og informasjon om produksjon, leverandør, bygging og montering. c. Objekter som har ulike egenskaper - for eksempel; utendørs/innendørs eller bærende/ikke-bærende - skal være forskjellige objekter i modellen. d. Objekter skal ved ferdigstilling i prinsippet være leverandørens objekter med alle leverandørspesifikke egenskaper og øvrig dokumentasjon knyttet til objektet. e. Alle objekter av samme type skal ha samme navn / identifikasjon. f. Det skal være samsvar mellom objekter i modell og poster i kalkyle, beskrivelse og dokumentasjon. Sykehusbygg trådte i 2016 inn i en anskaffelsesprosess for BIM-server som var satt i gang av Helse Sør-Øst. Den er gjort operativ for SIV byggetrinn 7. Denne blir også testet ut med andre BIMprosjekter i Helse Sør-Øst og eksisterende bebyggelse i forskjellige helseforetak Helse Sør-Øst Helse Sør-Øst har som en konsekvens av sin BIM-Strategi etablert en "Kompetansegruppe for BIM" som har utviklet en felles kravspesifikasjon til BIM for Helse Sør-Øst. På Nye Ahus var Frontbygningen et tidlig BIM pilotprosjekt og den finnes som en komplett BIM modell. Både arkitekt og VVS benyttet 3D DAK/BIM til å produsere tegninger for hele prosjektet, så

43 Nasjonal strategi for digitalisering og bruk av BIM - DATO: Side 36 av 68 det finnes BIM av hele prosjektet, men informasjonsinnholdet er tilfeldig. Modellen finnes kun i proprietært dwg format og det kreves en del arbeid for å få samlet dette i en åpen BIM-modell og kodet riktig. Da vil det imidlertid kunne være en fullverdig Slim-BIM for drift. For resten av AHUS' bygningsmasse finnes det ingen BIM-modeller. Sykehuset Innlandet har ingen nybygg med komplette BIM-modeller, men har vedtatt å starte Slim- BIMing for arealforvaltning i Sykehuset Østfold har en åpen BIM-modell for nybygget på Kalnes, men det mangler fortsatt noe på strukturering av egenskaper og det er i hovedsak de prosjekterendes objekter og egenskaper. OUS har en åpen BIM modell av akuttmottaket på Ullevål, men det er ikke stilt krav til egenskaper og de er i beste fall tilfeldige. Sykehuset i Vestfold har åpne BIM-modeller av flere mindre prosjekter. Disse har vært benyttet til en læringsprosess for å bygge opp kompetanse til 7. byggetrinn. Det har vært stilt krav til egenskaper og det har delvis også blitt stilt krav til prosess. Dette gjelder 3 psykiatriprosjekter, nybygg på Skjerve, tilbygg og ombygging på Linde og tilbygg på Granli og ett nytt parkeringshus med helikopterplattform i Tønsberg. I tillegg har de Slim-BIMet all eksisterende bebyggelse for å ta det i bruk for drift. Sørlandet Sykehus har en full BIM av en oppgradering av operasjon og anestesi. De har Slim-BIM av noen mindre bygninger. Vestre Viken har ingen nye prosjekter med komplette BIM-modeller, men har satt i gang noe utprøving av slim-bim. Sykehuset Telemark har ingen nye prosjekter med komplette BIM-modeller, men har satt i gang en planmessig etablering av slim-bim for deler av bygningsmassen Helse Vest Helse Førde har RIB modell for konseptfasen av hovedbygget. To nye bygninger (prehospitalt og bygg øst i Førde) har relativt omfattende modeller. For resten av bygningsmassen vil slim-bim være fullført i løpet av Helse Bergen er i ferd med å etablere Slim-BIM for hele bygningsmassen med Revit, for eiendomsforvaltning. For det nye barne- og ungdomssjukehuset (BUS) ( m 2 ) som skal stå ferdig i 2022, er det laget BIM-manual og BIM brukes i forbindelse med blant annet drofus, Solibri og Rendra O. Prosjektet er styrt av prosjektkontoret. Det er laget ARK og RIB modell for deler av Sentralblokken hvor det har pågått større ombygninger (Dag/Thorax avdeling). I tillegg er det "full" BIM av Marie Joys hus (Sengebygg Sør ca m 2 ). Helse Fonna har enkle modeller av Haugaland DPS, Barne- og ungdom psyk., Stord DPS og noen andre mindre bygg. Det er bestilt enkle modeller av Stord Sjukehus, Odda Sjukehus og de deler som ikke blir berørt av bygg 2020 for Haugesund Sjukehus. Helse Stavanger er i ferd med å etablere Slim-BIM av deler av bygningsmassen med Revit. Prosjekt Nytt Sykehus skal benytte full BIM. Prosjektet styres av eget prosjektkontor for sykehusutbygging Helse Midt-Norge Alle bygninger ved St. Olavs Hospital, ca m 2, er 3D-modellert og etablert i modellserver. Graden av detaljering varierer, men alle bygg har TFM-koder, alle rom er klassifisert i hht. Helsedirektoratets klassifikasjonssystem og alle bygningsrelaterte tegninger er en del av EBIM. I løpet av 2016 vil samtlige bygg ha leieavtale etablert som en del av eiendomsfunksjon i EBIM. Helseforetaket har operativ web-basert Eiendomsportal som et grensesnitt mot organisasjonen og modellserver. Eiendomsportalen har funksjoner som avviksmelding, eiendomsoversikt, kart, sporing av mobilt utstyr, klassifisering av rom og leieavtaleinformasjon, alt basert på data fra modellserver.

44 Nasjonal strategi for digitalisering og bruk av BIM - DATO: Side 37 av 68 Helse Nord Trøndelag har etablert slim-bim modeller på ca. 20 % av foretakets arealer. Foretaket har en målsetning om å sammenstille disse modellene i tillegg til å modellere resten av bygningsmassen i løpet av Arbeidet er planlagt i samarbeid med St. Olavs Hospital der bygningsmassen i Helse Nord Trøndelag legges inn i felles BIM-server med resten av det regionale helseforetaket. I tillegg etableres fullstendig BIM-modell av Psykiatriløftet. Helse Møre og Romsdal har ingen BIM prosjekter. For barneavdelingen i Ålesund ble tegningene produsert med 3D DAK / BIM, som sannsynligvis tilsvarer omtrent en Slim-BIM, men det ble ikke stilt systematiske krav til egenskaper på objektene Helse Nord Finnmarkssykehuset har BIM av usikkert nivå av Kirkenes og Alta nærsykehus. UNN har BIM-modeller av forskjellig kvalitet av A-fløyprosjektet, Nytt pasienthotell og PET-senteret. Solibri har vært benyttet i alle disse. BIM X har vært benyttet i A-fløyprosjektet. Nordlandssykehuset har sannsynligvis BIM av nybygg i Bodø og Stokmarknes. Helgelandssykehuset har ingen nye prosjekter med komplette BIM-modeller. 4.3 Norge for øvrig - Andre store aktører Statsbygg Statsbygg var tidlig ute med å stille krav om BIM. Allerede i 2007 annonserte de at de ville stille generelle krav om BIM i alle prosjekter fra Statsbygg etablerte allerede i 2008 en BIM-Manual som senere er kommet i flere nye versjoner (siste versjon fra 2013) og som har vært viktig for hele den norske byggenæringen. Det synes imidlertid ikke som om denne er implementert i alle prosjekter. Statsbygg er i ferd med å implementere ett nytt FDV system SESAM, basert på programvaren Mainmanager. I dette ligger det også planer om å knytte FDV mot BIM, men dette er ikke implementert enda Forsvarsbygg Forsvarsbygg har etablert en "Prosjekteringsveileder BIM" og gjennomført et antall pilotprosjekter. 4.4 Andre land Norge er generelt langt fremme og vi ser stadig at vi oppdager utfordringer både i programvare og i bruk av IFC-standarden som tilsynelatende ingen har oppdaget før oss. Dette tyder på at vi utnytter verktøyene og mulighetene som ligger i IFC-standarden i større grad enn de fleste andre. Noen land har imidlertid vært langt fremme med å stille krav på et tidlig tidspunkt, uten at det synes å ha ført til omfattende implementering USA I USA laget US Army Corps of Engineers allerede i 2007 en standard for overføring av informasjon om egenskaper fra prosjekt til driftsorganisasjonen kalt COBie (Construction Operation Building information exchange). Denne ble i 2011 fastsatt som en del av National BIM standards (NBIMS) av NIBS (National Institute for Building Sciences). Dette er i praksis et subsett av IFC konsentrert om egenskaper og parametre som er viktige for å drifte bygningen, dvs. utstyrslister, dataark for produkter, garantier, reservedeler, etc. og den stiller ikke krav om geometri. Dette sammenfalt i tid med at det amerikanske statsbygg, GSA (General Services Administration) begynte å stille krav til modeller. Til tross for at de var tidlig ute med konkrete krav, synes det som om implementeringen går sakte.

45 Nasjonal strategi for digitalisering og bruk av BIM - DATO: Side 38 av 68 U.S. Department of Veterans Affairs, som er en av de største sykehuseierne i USA, har etablert egne krav til bruk av BIM og en egen BIM-manual. De vedlikeholder en egen Technical Information Library ( og har et "Space and Equipment Planning System (VA-SEPS)" som basert på svar på predefinerte spørsmål, genererer et grunnleggende romprogram og beregner brutto arealbehov på grunnlag av dette Storbritannia Den engelske regjeringen publiserte i 2011 "The Government Construction Strategy". Som en konsekvens av dette er det etablert et statlig prosjekt under Finansdepartementet med en BIM Task Group for å utvikle og implementere BIM-bruk. Dette prosjektet har definert 3 nivåer (levels) (referert til i figurer 5, 6 og 22) for å implementere BIM og satt i gang omfattende utvikling av prosedyrer og prosesser. De har blant annet fått utviklet flere standarddokumenter for både prosjektfasen og driftsfasen, BS 1192 delene 1-4. Regjeringen forutsetter at alle offentlige prosjekter fra 2016 skal tilfredsstille deres BIM level 2. Dette er en enkel modell mer eller mindre sammenfallende med den Amerikanske COBie. BS 1192 del 4 definerer et britisk COBie. De har i 2016 satt i gang arbeid med å definere det de kaller BIM level 3 som er en integrert BIM modell og som vil måtte berøre mange av de problemstillinger vi møter når vi nå har begynt å prøve ut bruken av BIM-server Tyskland I Tyskland har det i hovedsak vært universitetene som har engasjert seg med BIM. Ett eksempel på dette er Karlsruhe Institut für Technologie, som har etablert en parametrisk sykehuskonfigurator basert på standardrom. I 2015 ble det imidlertid etablert et eget program, Planen Bauen 4.0, i regi av Verein Deutsche Ingeniöre, for å ta i bruk digitalisering og BIM. Dette går nå tungt inn og etablerer tyske standarder for bruk av digitalisering og BIM Norden I Finland var det tidlig på 2000-tallet flere store offentlige FoU prosjekter vedrørende digitalisering og BIM som førte til at det finske statsbygg, Senate, begynte å stille krav til BIM fra I disse prosjektene ble det også gjennomført flere pilotprosjekter. Dette medvirket til at det ble utviklet programvare som har vært blant de mest avanserte på verdensbasis, f.eks. Tekla for prosjektering av stålkonstruksjoner, Solibri Model Checker for modellkontroll, Riuska for energiberegning og SimpleBIM for å manipulere BIM-modeller. Finland har i 2016 etablert ett nytt FoU program "KIRA- DIGI-Digital Built Finland" for å videreføre dette. I Danmark la prosjektet "Det digitale byggeri" mer vekt på grunnlaget for strukturering og digitalisering gjennom klassifikasjon, men omhandlet også digitalisering av anbudsprosesser gjennom det "Digitale udbud", og noe krav til BIM. Erhvervs- og byggestyrelsen begynte å stille krav til BIM i forbindelse med "Det digitale byggeri" i Sverige er i ferd med å starte opp et digitaliseringsprosjekt, Smart Built Environment.

46 Nasjonal strategi for digitalisering og bruk av BIM - DATO: Side 39 av 68 5 Målbilde, gapanalyse og konsekvenser for strategi og tiltak Målbilde Gapanalyse Strategikonsekvenser Tiltak 5.1 Digitalisering generelt Innhold i modellen All informasjon og dokumentasjon i planlegging, bygging og drift av sykehus er digital og kan benyttes sømløst mellom forskjellige verktøy gjennom alle typer verdikjeder i bygningens levetid. All informasjon (også saker, diskusjoner, feil, mangler) som er relatert til planlagte eller fysiske bygnings- eller installasjonsdeler er knyttet til objekter i BIM slik at man med relevante digitale prosessverktøy kan velge ett objekt i modellen og få opp all aktuell informasjon og historie knyttet til objektet. Dette gjelder både romlige objekter som rom og fysiske objekter som bygningsdeler og systemer. Tilsvarende kan man, fra ett informasjonselement, se hvilke objekter i modellen det gjelder. All informasjon ligger på standardiserte åpne internasjonale formater (ISO, CEN, NS). Det er etablert detaljert kravspesifikasjon for BIM både for nybygg og for eksisterende bebyggelse. Denne definerer også detaljeringsnivå på modellen i forskjellige faser og utviklingstrinn (LOD - Level Of Detail / Development) Krav om digitalisering og BIM er ikke i tilstrekkelig grad implementert i alle ledd av organisasjonen(e) eller i prosjektene. Selv om all informasjon i prosjektene i dag i praksis er digital er ikke alt knyttet til objekter i modellene eller på åpne, standardiserte formater, så digital informasjon kan ikke benyttes sømløst på tvers av plattformer og programmer. Det er ikke tilstrekkelig klare krav til hvordan informasjonen skal knyttes til BIM og standardiserte åpne formater. Den etablerte kravspesifikasjonen er ikke tilstrekkelig detaljert. Nivået er forskjellig i HFene og i pågående prosjekter. Ta BIM i bruk slik den er i dag. Etablere prosesser og styringsverktøy hvor krav til bruk av digitalisering, BIM og åpne standarder i forskjellige typer prosjekter og i forskjellige faser er tydelig. Ha klare krav til digitalisering, BIM og åpne standarder i konkurransegrunnlag og kontrakter. Bidra til utvikling av nasjonale og internasjonale standarder for åpen BIM Etablere styringsverktøy, -systemer og prosedyrer for Sykehusbygg som er tydelige på hvordan digitalisering skal gjennomføres og hvordan BIM skal benyttes og som tar konsekvensen av at dette må føre til nye prosesser. Entydige krav til alle leverandører og tydelig prosjektledelse som følger opp disse. Ta konsekvens av dette ved anskaffelser i konkurransegrunnlag både for prekvalifisering og i tildelingskriterier og kontraktsbestemmelser. Kreve at alle aktører benytter åpne internasjonale standarder Bidra til å videreutvikle de standardene som finnes og utvikle slike der det mangler Kreve at alle verktøy som behandler informasjon som har en relasjon til objekter i modellen, skal knytte informasjonen til disse objektene. Dette gjelder også saker, diskusjoner, feil, mangler etc. (saksdatabase) Kravspesifikasjonen må videreutvikles til å definere spesifikt detaljeringsnivå (LoD) på modellen i forskjellige faser. Struktur og klassifikasjon Alle helseforetakene benytter samme strukturer og klassifikasjon både på fysiske objekter (også på bevegelig utstyr for å kunne spore dette) og på regnskap, Det gjenstår å sikre at alt er lagret, strukturert og indeksert Felles struktur. Felles klassifikasjon. Felles oppdaterte klassifikasjons- og identifikasjonssystemer for Sykehusbygg, med entydig veiledning for bruk

47 Nasjonal strategi for digitalisering og bruk av BIM - DATO: Side 40 av 68 Målbilde Gapanalyse Strategikonsekvenser Tiltak timer, kontoplaner etc. for å kunne kommunisere med alle systemer / strukturer / virksomhetsstrukturer Alle helseforetakenes lokasjoner har lokale nullpunkt i samme koordinatsystem, Euref 89 NTM og NN 2000, slik at alle modeller og informasjon kan relateres til hverandre Helseforetakene har unik identifikasjon av lokasjon og bygninger, slik at hele helse-norge kan samles i felles databaser All informasjon er tilgjengelig gjennom et kartbasert grensesnitt hvor man kan zoome seg inn på den enkelte lokasjon og bygning Lagring, gjenfinning, rettigheter, skjerming Data lagres / forvaltes bare ett sted. Informasjon er søkbar med fritekstsøk. Modeller og data skal ligge lagret på en måte som gjør at alle data lar seg administrere og benytte tilsvarende en BIM-serverfunksjonalitet. Foretakene skal ha alle rettigheter, inklusive opphavsrett og eierskap til BIM. Foretakene skal kunne skjerme informasjon og styre tilgang til informasjon. Data i databaser og modeller bærer med seg egenskaper om hvorvidt de er arkivverdige og/eller offentlige, slik at krav om innsyn kan besvares automatisk. All tilgang til informasjon styres dynamisk med tildeling av roller. slik at det er enkelt å finne eller enkelt å søke fram. Det finnes flere klassifikasjonssystemer, men de er ikke dekkende eller detaljerte nok og de brukes ikke likt. Nullpunkt og ID for lokasjoner og bygninger er ikke harmonisert. Det er ikke etablert noe system for administrasjon av digitale data hverken lokalt eller sentralt. Dagens FDV programmer er ikke tilrettelagt for å lagre store mengder data i komplekse strukturer. St. Olav og SIV er kommet lengst med bruk av BIMserver. Det er uklarhet rundt rettigheter til data og forhold til arkivlov og offentlighetslov. Delta på alle nivåer for å få felles klassifikasjon. Alle andre systemer må kunne forholde seg til BIM. Lik lagring for alle helseforetak. Krav i konkurransegrunnlag og kontrakt. Sikre eierskap og rettigheter til modellen. Sikre rett til å skjerme modellen. Bruker fortrinnsvis nasjonale eller internasjonale standarder og deltar i arbeid for å (videre)utvikle slike. Dette gjelder spesielt: o TFM (bygningsdel, system, komponent) o Romidentifikasjon / romnummer o Geografisk identifikasjon av lokasjoner Påvirke også andre systemer til å arbeide mot standardiserte strukturer og utvekslingsformater. Etablere unike ID'er for alle lokasjoner og bygninger i Norge. Etablere nullpunkt for alle lokasjoner og bygninger. Det må være en administrasjon av informasjon på samme måte som man tidligere har administrert arkiver eller drevet dokumentsentre for å sikre at informasjon kun ligger ett sted og riktig strukturert. All informasjon i databaser, ingen . Alle verktøy som lagrer data skal indeksere all informasjon. Alle datalagre skal ha åpne grensesnitt som andre skal kunne bruke til å hente informasjon. Klare krav i konkurransegrunnlag og kontrakter mht. rettigheter til og skjerming av BIM. Krav om fritekstsøk i alle verktøy. Infrastruktur Helseforetakene har en fysisk infrastruktur som gjør det mulig å få adgang til all denne informasjonen både på de ansattes standard dataverktøy og på håndholdte enheter i alle bygninger på alle lokasjoner. Mangler i varierende grad infrastruktur for å tilgjengeliggjøre data. Alle med rettigheter skal ha adgang til all informasjon i alle Felles virtuelle nettverk eller felles administrasjon av åpning av porter mot felles, omforente verktøy som ligger eksternt for alle helseforetak. Eksterne aktører får tilgang til de samme.

48 Nasjonal strategi for digitalisering og bruk av BIM - DATO: Side 41 av 68 Målbilde Gapanalyse Strategikonsekvenser Tiltak Denne informasjonen er også tilgjengelige på trådløs plattform på byggeplass. Entreprenører og andre aktører har også tilgang til dette, men må selv sørge for nødvendig hardware og eventuelle applikasjoner til denne. Det er mulig å etablere prosjektteam med aktører fra Sykehusbygg, fra det aktuelle helseforetaket, fra prosjekterende og utførende uten å bli hindret av de enkelte aktørenes tekniske løsninger som f.eks. brannmurer. Brannmurer og ulik praksis med hensyn til åpning av porter etc. fører til mange praktiske problemer både innenfor det enkelte helseforetak og spesielt når personale fra forskjellige helseforetak skal samhandle (f.eks. Sykehusbygg i prosjekt og lokalt foretak). Alle bygninger og områder i bygninger har ikke wifi. Byggeplasser har ikke wifi. bygninger på alle lokasjoner. 4G innenfor bygningskonstruksjoner på alle byggeplasser. Trenger verktøy for å simulere skjerming fra bygningsdeler og beregne behov for sendere. Programmer, metoder og støttesystemer Helseforetakene har metode som gjør at alle knyttet til bygg og eiendom skal kunne finne frem til og berike de data som er relevante for deres arbeid på en enkel måte. Helseforetakene benytter samme metoder og programmer innen bygg og eiendom. Det finnes et økosystem av programvare og applikasjoner for etablering, beriking og bruk av data. Det er en reell konkurranse og finnes flere leverandører for all ønsket programvarefunksjonalitet. Programmer er åpne mot tredjeparts utviklere. Det finnes mange programmer eller funksjonaliteter og bruksområder som ikke er prøvd ut eller tatt i bruk. Innenfor enkelte områder mangler gode verktøy, innenfor andre områder er det kun én aktør. Det er ønskelig med ett økosystem av gode verktøy, men også nødvendig å standardisere innenfor helseforetakene der markedet er modent med flere leverandører. Mangler noe sentral funksjonalitet innenfor mange verktøy. Teste ut det som finnes. Strekke oss og leverandører ved å være en krevende kunde for programvareleverandørene. Dette gjelder spesielt drift. Aktiv gjennomgang av funksjonaliteter og utprøving av verktøy, f.eks.: o Kalkyle o Energiberegning o CO 2 fotavtrykk, BREEAM o Brann og rømning o Fremdriftsplanlegging o Renhold o Arbeidsordre Ta i bruk verktøy for nye funksjoner, være aktive. Krav til prosjekterende og utførende om å benytte BIM med relevante verktøy. Standardisere med felles anskaffelsesprosesser der markedet er modent.

49 Nasjonal strategi for digitalisering og bruk av BIM - DATO: Side 42 av 68 Målbilde Gapanalyse Strategikonsekvenser Tiltak Felles databaser Felles databaser kommuniserer med hverandre eller er gjort overflødige fordi data ligger i modeller. Dette gjelder f.eks.: o Landsverneplanen for helsesektoren o Helsedirektoratets klassifikasjonssystem o Tilstandsregistrering av helsebygg i Multimap Kompetanse, kunnskap, biblioteker Kunnskap og erfaring både fra egen virksomhet og andre kilder er samlet i søkbare datalager. Sykehusbygg har generiske objektbiblioteker for standard rom, romgrupper og bygningsdeler som kan trekkes rett inn i modeller. Helsesektoren har felles produktbiblioteker for produkter som er installert som kan benyttes som utgangspunkt når nye skal anskaffes. Helseforetakene har til sammen nødvendig kompetanse til å gjennomføre og drifte de digitale løsningene og systemene for eksisterende bebyggelse. Sykehusbygg har tilstrekkelig kompetanse til å styre bruk av digitale løsninger og BIM i prosjekter. Ressurser og implementering Drift og forvaltning av modeller og oppdatering av BIM i forbindelse med enkle endringer og ombygginger må være mulig å gjennomføre med egen bemanning og moderat bruk av ressurser. Disse ligger i separate databaser som ikke kommuniserer med hverandre eller modeller. Det mangler kompetanse i bruk. Vi mangler en samling av kunnskap og erfaringer og prefererte (standard) løsninger. Vi mangler gode objektbiblioteker. HFene mangler ressurser til FDV generelt. BIM verktøy har en tendens til å være omfattende og kompliserte. Etablere en grunninformasjonsfunksjonalitet for alle bygninger og lokasjoner for alle helseforetak. Etablere egne biblioteker. Samarbeide med sykehusorganisasjoner i andre land om å få etablert sykehusrelaterte objektbiblioteker. Stille krav til leverandørene om at de leverer objekter for sine produkter. BIM må være brukervennlig. Samle dem i samme database eller legge det som egenskaper i BIM. Etablere unike ID'er for alle lokasjoner og bygninger i Norge. Etablere nullpunkt for alle lokasjoner og bygninger. Opplæring av prosjektpersonell. Opplæring av driftspersonell. Opplæring av andre ansatte for den bruk som gjelder alle. Opplæring av beslutningstagere om muligheter og perspektiver. Egen kunnskap og erfaring samlet og tilgjengelig. Ekstern kunnskap sortert, "kuratert" og kvalitetssikret i egne kunnskapsportaler. Egne objektbiblioteker av rom, utstyr og bygningsdeler der de er spesielle for norske sykehus (basert på erfaringer fra eksisterende bruk). Delta i utvikling av felles internasjonale biblioteker. Kreve at produsenter av utstyr, inventar eller bygningsmessige komponenter leverer objekter av egne produkter. Stille krav til leverandører om verktøy som er håndterbare for aktører som ikke benytter dem daglig. Benytte spisskompetanse og kapasitet på tvers av HF'ene.

50 Nasjonal strategi for digitalisering og bruk av BIM - DATO: Side 43 av 68 Målbilde Gapanalyse Strategikonsekvenser Tiltak 5.2 Bruk i den kliniske virksomheten (kjernevirksomheten inkl. forskning og undervisning) Digital informasjon og BIM benyttes for å effektivisere driften gjennom målrettede applikasjoner, simuleringer, spill til bl.a.: opplæring av ansatte. å rapportere feil og mangler knyttet til bygningsmessig drift etablere transparens ovenfor ansatte og studenter i byggefase og drift, innsyn i leieavtaler og synligjøre udisponerte eller dårlig utnyttede arealer i forbindelse med organisasjonsutvikling: o klassifikasjonssystemet gir rask oversikt over tilgjengelige funksjoner og arealkapasiteter o finne fram til rom ut fra organisasjon og veifinning innenfor organisasjonen o linking mellom BIM og kliniske systemer gir arealeffektivitet logistikk og ressursoversikt (flåtestyring): o det er enkelt å finne riktig utstyr o det er enkelt å logge hvor flyttbart utstyr har vært med tanke på oppfølging av smitte mm. Digital informasjon og BIM er et sentralt underlag for beslutninger BIM er tilgjengelig for AMK for omdisponering av ressurser i krisesituasjoner 5.3 Bruk for pasienter og pårørende Det er enkelt å finne fram til riktig møtested gjennom intern navigasjon. Ingen av helseforetakene bruker BIM for den kliniske virksomheten i dag. St. Olav tester ut enkelte elementer. Det er ikke innført slik navigasjon. Det er avhengig av at alle bygninger er BIM'et. St. Olav tester ut Mazemap. BIM skal være et sentralt støttesystem for den kliniske driften. Etablere BIM av hele bygningsmassen. Alle publikumsområder skal være dekket av veifinningssystemer. Etablere BIM av hele bygningsmassen. BIM av alle bygninger Utvikling av programmer Krevende kunde Visualisering med 3D modell av funksjonsområder med: o Håndholdte enheter o Virtual reality Systemer må prøves ut. Det må etableres slim-bim av alle bygninger med publikumsområder. BIM må ha informasjon om hva som kan vises fram i slike helt åpne systemer.

51 Nasjonal strategi for digitalisering og bruk av BIM - DATO: Side 44 av 68 Målbilde Gapanalyse Strategikonsekvenser Tiltak 5.4 Eksisterende bebyggelse Forvaltning, drift, vedlikehold All informasjon vedlikeholdes og berikes gjennom hele livsløpet, fram til bygningen skal avhendes eller rives. Modellen er historien for alle objekter. Digital informasjon inklusiv BIM benyttes til o arealforvaltning bruker modell direkte, intet vedlikehold av planer etc. o leiekontrakthåndtering o oppfølging av bruksgrad og arealeffektivitet o vedlikeholdsplanlegging o oppfølging av energibruk knyttet til objekter og arealer o planlegging og oppfølging av renhold o tilstandsregistrering på objektnivå o vite hvordan spesielt store enheter (MR etc.) skal tas inn og ut av bygningsmassen All rapportering av feil og mangler og arbeidsordre og tiltak pga. dette er knyttet til objekter Link til sentral driftskontrollanlegg Grunndata / statistikkdata tas rett fra modellen, det finnes standardrapporter for alle typer rapportering til overordnet nivå som kan benyttes som underlag for strategisk virksomhetsledelse o Tilstand o Klassifikasjon o Arealbruk FDV systemer som ikke er koblet opp mot modell, er faset ut. 5.5 Eksisterende bebyggelse - Modellinnhold Eksisterende bebyggelse er bragt opp til et digitaliserings- og BIM-nivå som gjør at den i drift håndteres på samme måte som nybygg, dvs. at den omfattes av målbildet for drift av bygg og eiendom. Det finnes ikke FDV systemer som benytter BIM på denne måten. St. Olav driver utviklingsprosjekter for en del av disse funksjonalitetene knyttet til BIM server. For å kunne få full effekt av nøkkelinformasjon og statistikk burde alle lokasjoner og bygninger ligge i ett datasystem. Selv om de fleste helseforetakene har FDVsystemer med enkle digitale plantegninger, er fortsatt dokumentasjon av eksisterende bebyggelse for BIM skal være et sentralt støttesystem for bygningsmessig drift. BIM skal benyttes til å harmonisere og effektivisere driften av eksisterende bygningsmasse. Etablere BIM av hele bygningsmassen. Utvikling av prosedyrer Utvikling av verktøy Oppbygging av kompetanse Digitalisere og strukturere all informasjon o Lage slim-bim av hele bygningsmassen o Knytte informasjonen og dokumentasjon opp mot objekter i modellen.

52 Nasjonal strategi for digitalisering og bruk av BIM - DATO: Side 45 av 68 Målbilde Gapanalyse Strategikonsekvenser Tiltak Digitaliseringen er gjennomført uten brudd i rasjonell bygningsdrift og -dokumentasjon av de eksisterende sykehusene. BIM er tilgjengelig for beredskap, politi, brann for å finne fram og for taktisk operativ informasjon. en stor del papirbasert, med tegninger i arkivskap og permer med dokumentasjon. 5.6 Eksisterende bebyggelse - Avvikling, avhending eller riving BIM inneholder produktinformasjon av betydning for planlegging av sikker riving, miljøkartlegging, kildesortering av avfall etter riving og for å kalkulere kostnader ved å deponere dette. BIM inneholder all historisk informasjon som er av betydning for å redusere risiko ved salg. 5.7 Prosjekt - Generelt Ombygging skal håndteres som prosjekt. BIM bidrar til å styre riktig ressursbruk i forskjellige faser. Ingen skal modellere mer enn det som samsvarer med prosjektets modenhet. All informasjon fra en fase benyttes sømløst i neste, informasjon tapes ikke i faseoverganger. Informasjonen holdes à jour gjennom de etterfølgende fasene av prosjektet fram til sluttleveranse. Kobling mellom modell og fremdriftsplan benyttes til å etablere en omforent fremdriftsplan. Detaljerte fremdriftsstudier i modellen og forventing om færre feil reduserer behov for slakk og fører til redusert gjennomføringstid. Kontrahering o Det er et én til én forhold mellom objekter i modell og poster i kalkyle og beskrivelse. Det fremgår av beskrivelsen om det er poster som ikke er representert i modellen. o Det at modellen er en del av anbudsunderlaget til tilbyderne fører til bedre forståelse og riktigere prising (mindre "angstpåslag"). Krever full historie på alle objekter. Ingen bygninger har det i dag. Prosedyrer er ikke gode nok til å sikre rasjonell modellering. Informasjonsinnholdet i BIM er svært varierende. Krav til informasjonsinnhold er ikke godt nok til å sikre en BIM som har den ønskede funksjonalitet hverken i prosjekt eller i driftssituasjon. Det har ikke vært tydelige krav om et én til én forhold mellom modell og kalkyle og beskrivelse. Miljøene som arbeider med fremdriftsplaner har ikke blitt tilstrekkelig involvert i BIM. Etablere BIM av hele bygningsmassen med loggføring av historie. BIM skal benyttes i alle prosjekter og overleveres til driftsorganisasjonen med et informasjonsinnhold som er egnet for å benyttes i hele livsløpet. BIM skal benyttes til å styre ressursbruk både i prosjektering, bygging og drift. Alle bygninger må være BIM'et og alle endringer og driftsinformasjon må være gjort med BIM. Alle tiltak i tidligere faser må være gjennomført. Alle hendinger registreres i BIM. De fleste av målbildene knyttet til fasene i prosjekter krever kun justering av arbeidsmetoder som kan gjennomføres umiddelbart ved å implementere det beste som finnes av kompetanse og verktøy og eventuelt strekke bruken av dette noe: o Etablere styringsverktøy, -systemer og prosedyrer for Sykehusbygg som er tydelige på hvordan digitalisering skal gjennomføres og hvordan BIM skal benyttes og som tar konsekvensen av at dette må føre til nye prosesser. o Tydelige krav til informasjonsinnhold i BIM. Egen utvikling og nasjonalt og internasjonalt samarbeid. o Entydige krav til alle leverandører og tydelig prosjektledelse som følger opp disse. o Ta konsekvens av dette i valg av kontraktsformer med alle leverandører. o Ta konsekvens av dette ved anskaffelser både i krav for prekvalifisering og tildelingskriterier.

53 Nasjonal strategi for digitalisering og bruk av BIM - DATO: Side 46 av 68 Målbilde Gapanalyse Strategikonsekvenser Tiltak o Priset modell er en del av tilbudet og grunnlag for kostnadsoppfølging. 5.8 Prosjekt - Utviklingsplan Eksisterende bebyggelse, med viktig infrastruktur, grunnforhold og utearealer foreligger som modell med minimum ett objekt pr. bygning, men for øvrig tilstrekkelig oppdelt til å illustrere nøkkelinformasjon som f.eks.: o tilstand o eventuell vernesituasjon o fleksibilitet/ombyggbarhet, o dekkekapasitet, o brutto/netto etasjehøyde Forslag til ny bebyggelse etableres som volummodeller minimum for hver enkelt bygning Alle bygninger og nye arealer (volumer) er klassifisert både i henhold til bruk og kompleksitet, slik at det er enkelt å visualisere hvilke funksjoner som ligger nært hverandre og hva slags teknisk kompleksitet bygningsmassen har. Utviklingsplan er plassert inn i en bymodell eller verdensmodell Det er enkelt å "skru av eller på" eksisterende bebyggelse og forslag til ny Nye volumer og eventuell riving av eksisterende, er tillagt tid for byggestart og ferdigstilling eller riving, slik det er enkelt å illustrere eller simulere en utvikling i tid. 5.9 Prosjekt Prosjektinnramming Prosjektinnramming består i å etablere mandater og strategi for prosjektet og vil neppe gå utover utviklingsplan i modellarbeid. BIM er brukt i liten grad i utviklingsplan. Egnede enkle modeller av eksisterende bygningsmasse mangler. Verktøy er dårlig tilpasset en slik dynamisk utvikling av modellen. God, felles klassifikasjon av rom og volumer for en slik røff visualisering mangler. BIM forventes ikke benyttet utover det som er gjort i utviklingsplan. Etablere volum-bim av alle bygninger på alle lokasjoner for helseforetakene. o Etablere styringsverktøy, -systemer og prosedyrer for helseforetakenes daglige oppfølging av BIM ved ombygginger. Utvikle enkle volum-bim / slim BIM av eksisterende bygningsmasse tilpasset utviklingsplan. Alle lokasjoner trenger det når utviklingsplan skal rulleres. Etabler unik ID for alle lokasjoner og bygninger Etabler nullpunkt for alle lokasjoner og bygninger, slik at alle lokasjoner kan være riktig representert på ett oversiktskart over hele helse-norge.

54 Nasjonal strategi for digitalisering og bruk av BIM - DATO: Side 47 av 68 Målbilde Gapanalyse Strategikonsekvenser Tiltak 5.10 Prosjekt Konseptfasens 1. del I tomtesituasjoner med usikre grunnforhold er det etablert modell av grunnforhold. Avdelinger eller hovedgrupper av funksjoner (behandling, service, sengeområde, poliklinikkområde, Hot-floor etc.) stables på grunnlag av delfunksjonsprogram som volumer uten vegger på prinsipielt forskjellige måter for å belyse ulike sykehuskonsepter, for eksempel byplan (St. Olav), sengepirer (AHUS) eller base/tårn (Haukeland) for å kunne ta stilling til volum og plassering, hvordan en løsning passer inn på forskjellige tomtealternativer eller lokaliseringer innenfor eksisterende sykehusområde. Volumene er klassifisert etter bruk og kompleksitet, slik at det er enkelt å visualisere hvilke funksjoner som ligger nært hverandre og i hvilken grad teknisk kompliserte funksjoner ligger konsentrert eller spredd. Program er etablert i BIM/database basert på Sykehusbyggs standardrom. På grunnlag av de første romlistene eller areallistene videreutvikles og detaljeres volummodellen ved at avdelinger erstattes av romvolumer, fortsatt uten bygningsdeler som vegger og vinduer. Tekniske hovedføringer, hovedkommunikasjon og sentrale tekniske arealer synliggjøres. Volumene er navngitt på en måte som samsvarer med hvordan arealer skal stilles opp i rapporter. Logistikk modelleres Det benyttes verktøy som tillater dynamisk bearbeiding av modellen live i møter med brukere og byggherren. Bruk av BIM i tidligfase understøtter arbeid med reguleringsplaner og kommunikasjon med offentlige myndigheter. BIM er brukt i liten grad i konseptfasens første del. Det som har vært gjort, gjøres for "tungt" med vegger og andre bygningsdeler. Verktøy er dårlig tilpasset en slik dynamisk utvikling av modellen. God, felles klassifikasjon av rom og volumer for en slik røff visualisering mangler. Romprogram skal være klart og tilgjengelig i databaseform før reell prosjektering starter som en krav-bim. Sykehusbyggs må ha klare prosedyrer som avklarer både hvilket nivå på prosjekteringen som forventes i konseptfasen og krav til BIM og bruk av BIM. Prosedyrer Utprøving av verktøy Krevende kunde til verktøy og prosjekterende Krav til de prosjekterende.

55 Nasjonal strategi for digitalisering og bruk av BIM - DATO: Side 48 av 68 Målbilde Gapanalyse Strategikonsekvenser Tiltak 5.11 Prosjekt Konseptfasens 2. del (skisseprosjekt) Det er etablert en volummodell med volumer av alle arealer i form av rom eller avdelinger (basert på vedtatt romprogram) med entydige rom- eller avdelingsnummer, som er synkronisert mot romlisten/-databasen. Ved slutten av konseptfasen, er volummodellen videreutviklet til skisseprosjektnivå med tilstrekkelig bygningsdeler og installasjoner til å få realistiske tekniske arealer og føringer, kommunikasjonsarealer og visualisering Prosjekt - Forprosjekt Modellen deles rutinemessig mellom disiplinene. Modellen er grunnlag for prosjekteringsmøter. BIM benyttes som basis for gjennomganger og dialog med ansatte, brukere og andre interessenter i brukermøter og andre sammenhenger for å drøfte og avklare ulike løsningsalternativ. Bygningsmessige og kostnadsmessige konsekvenser av de alternativer som drøftes avklares raskt gjennom modellen. o Modell er generelt tilgjengelig for brukerne i brukerprosessen. Det gjennomføres kollisjonskontroller for å sikre en koordinert prosjektering og ha grunnleggende kontroll på plassbehov for tekniske installasjoner. Modellen benyttes til analyser, simuleringer og alternativsvurderinger av: o Fremdrift og byggeprosess o kostnader, eventuelt med reelle priser o energibruk, o CO 2 fotavtrykk, o kontroll av oppfyllelse av BREEAM krav, o logistikk (forsyning, pasient, personal) Skisseprosjekt har tradisjonelt ikke vært bragt opp til et slikt nivå. De fleste av disse funksjonene er tatt i bruk til en viss grad, men alle krever systematisering, videreutvikling, kontroll og oppfølging. BIM brukes i dialog med brukerne, men er ikke generelt tilgjengelig. Analyser og simuleringer er fortsatt i for stor grad utprøving. Mange av de programmer som finnes er fortsatt på utviklingsstadiet og deler av funksjonaliteten som loves er mangelfull. Det finnes sannsynligvis også programmer andre steder i verden som vi eller Etablere prosedyrer og styringsverktøy hvor krav til bruk av digitalisering, BIM og åpne standarder i skisseprosjektet er entydig. Følge opp leveransene. Etablere prosedyrer og styringsverktøy hvor krav til bruk av digitalisering, BIM og åpne standarder i forprosjektfasen er entydig. Følge opp leveransene. Sykehusbyggs prosedyrer må avklare både hvilket nivå på prosjekteringen som forventes i konseptfasen og krav til BIM og bruk av BIM. Klarere prosedyrer for hva som forventes av de prosjekterende. Klarere prosedyrer for byggherrens bruk av BIM og oppfølging av de prosjekterende. Aktiv søking etter det som finnes av programmer og utprøving av disse. Bidra til utvikling av programmer gjennom å være en krevende kunde som etterspør eksplisitt funksjonalitet. Finne verktøy som gjør det enkelt å gjøre modellen tilgjengelig for brukerne i medvirkningsfasen.

56 Nasjonal strategi for digitalisering og bruk av BIM - DATO: Side 49 av 68 Målbilde Gapanalyse Strategikonsekvenser Tiltak o livsløpsanalyse og -kostnader o brann og rømning o belysning o akustikk Modellen benyttes til verifikasjon av at løsningene oppfyller programmets krav. Det gjennomføres virtuell "ferdigbefaring" med brukere både fra den kliniske virksomheten og fra driftssiden (digitalt prøvehus). Ved ferdig forprosjekt er det en koordinert modell med riktige enkeltrom for både funksjonsarealer, tekniske arealer og kommunikasjonsarealer som er synkronisert / identisk med romprogrammet. Alle arealer er merket med romnummer. o Alle bygningsdeler som ikke er en naturlig del av detaljprosjekt er modellert. o Alt utstyr som påvirker bygning eller installasjoner er modellert. o Alle installasjoner i tekniske rom og alle føringer til rom er modellert. o Bygningsdeler, tekniske installasjoner og utstyr har riktig koding med typer, som stemmer overens med kalkyle Prosjekt - Detaljprosjekt Modellen benyttes til produksjon av all dokumentasjon av prosjektet (tegninger og beskrivelse). Modellen benyttes til verifikasjon av at: o løsningene oppfyller programmets krav, o driftshensyn er tatt o for 3. parts kontroll. Modellen har et nivå som entreprenørene kan bygge etter. prosjekteringsgruppene ikke kjenner eller har prøvd ut. Verifikasjon har foreløpig vært usystematisk. Etablere prosedyrer og styringsverktøy hvor krav til bruk av digitalisering, BIM og åpne standarder i forprosjektfasen er entydig. Følge opp leveransene. Prosedyrer for de prosjekterendes verifikasjon av BIM Prosedyrer for byggherrens oppfølging og kontroll

57 Nasjonal strategi for digitalisering og bruk av BIM - DATO: Side 50 av 68 Målbilde Gapanalyse Strategikonsekvenser Tiltak Alle bygningsdeler og installasjoner er modellert. Eventuelle kollisjoner i modellen er avklaret Prosjekt - Byggefasen BIM er ferdigprosjektert BIM skal være beriket med objekter eller delmodeller for reelle produkter fra entreprenør/ leverandør før modellen bringes opp til "arbeidstegnings"nivå, dvs. før bygging starter. o Objektene har informasjon for grensesnittsplanlegging og tverrfaglig kontroll. o Objektene har en forenklet geometri som egner seg til å ta rett inn den komplette bygningsmodellen, men har riktig hovedform og farge. o Objektene har all relevant egenskapsinformasjon i hht. Ifc. o Grensesnittsdokumentasjonen er på en form som senere kan fungere som sluttdokumentasjon. Grensesnitt styres / kontrolleres som prosjekteringsprosesser knyttet til modellen. BIM benyttes som basis for produksjon av arbeidstegninger og den videre leverandørprosjektering, verkstedtegninger mm. i byggefasen. BIM som er koblet mot omforenet fremdriftsplan fører til mer rasjonell framdrift. Modell er tilgjengelig på byggeplass for bruk til forståelse, avklaringer. Modellen benyttes til o virtuell ferdigbefaring med entreprenør før byggestart o entreprenøren produserer tegninger fra modellen etter behov o etablere og gjennomføre SHA plan, o aktiv oppfølging av SHA o mengdeuttak, Leverandørers egne objekter med grensesnittsinformasjon mangler. Kobling mot fremdriftsplan er testet, men er ikke tatt skikkelig i bruk. Programmer mangler funksjonalitet for rapportering av ferdigstilling knyttet til modellen. BIM er i liten grad tatt i bruk for SHA planlegging og oppfølging. Sykehusenes driftsavdelinger har i liten grad tatt modellen i bruk før overtagelse. Etablere prosedyrer og styringsverktøy hvor krav til bruk av digitalisering, BIM og åpne standarder i forprosjektfasen er entydig. Følge opp leveransene. Krav til leverandørers objekter. Nye prosedyrer for o Fremdriftsplanlegging, oppfølging og rapportering o SHA planlegging og oppfølging Oppbygging av kompetanse i foretakenes driftsavdelinger

58 Nasjonal strategi for digitalisering og bruk av BIM - DATO: Side 51 av 68 Målbilde Gapanalyse Strategikonsekvenser Tiltak o grunnlag for elektronisk handel, o oppfølging av leveranser, o detaljert fremdriftsplanlegging, o rapportering av framdrift / dokumentasjon for fakturering gjøres ved å sette ferdiggrad på objekter og visualiseres med farger i modell på byggeplass. BIM er tatt i bruk for helseforetakets driftsplanlegging parallelt med byggeprosjektet Periodisk vedlikeholdsplanlegging er gjennomført før overlevering Prosjekt - Overlevering og idriftsetting Alle objekter i modellen er dokumentert. Objekter som er montert (ikke bygget på plassen) skal være leverandørens objekter med leverandørens egen egenskapsinformasjon. All FDV dokumentasjon ligger på eller er knyttet til objektene i modellen. BIM er kvalitetssikret og dokumentert mot hva som reelt er bygget (laserscanning, riktige leverte objekter etc.). BIM benyttes i forbindelse med overtagelse til registrering og oppfølging av feil og mangler. Resultater av tester og innregulering er knyttet til objektene i modellen, f.eks.: o Site Acceptance Test (SAT) o Integrerte systemtester o Innregulering BIM er benyttet til å lage spill for opplæring av ansatte før innflytting. BIM er foreløpig ikke bragt opp til et slikt nivå i noen prosjekter. Det som mangler er spesielt å få inn leverandørenes egne objekter med deres egenskapsinformasjon og kvalitetssikring av at alt er bygget riktig i henhold til modellen. Etablere prosedyrer og styringsverktøy hvor krav til bruk av digitalisering, BIM og åpne standarder i forprosjektfasen er entydig. Følge opp leveransene. BIM er benyttet gjennom hele prosjektet. Etablere klare krav til BIM. Nye prosedyrer for kontroll av at alt er bygget riktig. Nye prosedyrer for innregulering og tester. Kreve at leverandører leverer objekter av sine produkter med sin egen egenskapsinformasjon.

59 Nasjonal strategi for digitalisering og bruk av BIM - DATO: Side 52 av 68 6 Overordnet strategi for digitalisering og bruk av BIM Overordnet strategi For å realisere målsetninger om bedre og billigere byggeprosjekter og eiendomsdrift med reduserte klimautslipp og mer effektiv ressursbruk, skal helseforetakene benytte digitalisering og BIM. Helseforetakene skal etablere en virtuell, helhetlig representasjon av bygningsmassen tilrettelagt for en optimalisert forretningsmessig forvaltning, kunnskapsdeling og samhandling. Helseforetakene skal ta i bruk BIM i alle prosjekter og alle faser i bygningenes levetid. Informasjonsinnholdet skal være tilpasset at BIM skal brukes i programmering, prosjektering, bygging, forvaltning, drift, vedlikehold, ombygging og utvikling gjennom hele levetiden. Utdyping Bygninger hvor BIM er benyttet gjennom hele prosessen skal være billigere å drifte med bedre kvalitet på drift og vedlikehold og et høyere servicenivå for ansatte, pasienter og besøkende enn bygninger som har vært prosjektert og bygget tradisjonelt. Riktig funksjonalitet og enkel benchmarking mot andre prosjekter Raskere prosjektgjennomføring Færre byggefeil Lavere byggekostnader Redusert energibruk og mindre karbonfotavtrykk Etablere prosesser og styringsverktøy hvor kravene til bruk av BIM i forskjellige typer prosjekter og i forskjellige faser er tydelig. Ha klare kravspesifikasjoner til innholdet i BIM både i konkurransegrunnlag og kontrakter Videreutvikle kravspesifikasjon kontinuerlig basert på de erfaringer som trekkes Sikre en teknisk og digital infrastruktur som gjør at alle har tilgang til den digitale informasjon de trenger for å gjøre sine oppgaver i alle bygninger, også på håndholdte enheter Helseforetakene skal sikre at kravene til digitalisering og BIM skal være mest mulig like i alle prosjekter og for alle HF, men de skal ikke forhindre at BIM tas i bruk på det nivå som er tilpasset prosjektets eller HFets modenhet. Helseforetakene skal sikre seg tilgang til alt digitalt materiale på standardiserte formater som f.eks. IFC, som sikrer at det kan benyttes gjennom hele bygningens levetid. Det digitale materialet skal sikres slik at det ikke kommer på avveie eller kan misbrukes av andre. Helseforetakene skal etablere felles strukturer, klassifikasjon, og lik lagring og gjenfinning av informasjon Helseforetakene skal både ta i bruk BIM slik det er i dag og bidra til videre utvikling. Leveransene følges opp i forhold til de krav som er stilt og det nivå man er på. Så lenge foretakene benytter ikke-modellbaserte FDV systemer, leveres informasjonen, i tillegg til på det standardiserte modellformatet, også på ett format som foretakene kan benytte i sine eksisterende systemer. Helseforetakenes satsning på BIM skal være basert på åpen BIM samt internasjonale og nasjonale standarder. Alt digitalt materiale skal i tillegg til å leveres på tilgjengelige åpne standarder også leveres på originalt, redigerbart format Helseforetakene sikrer rettigheter og eierskap til alt digitalt materiale, inkludert BIM, for å kunne benytte dette gjennom hele prosjektet og bygningens levetid og kunne gjenbruke funksjonelle og tekniske løsninger og BIM-objekter i andre prosjekter Helseforetakene tar de nødvendige skritt for å sikre at informasjon og data ikke kommer på avveie eller bidrar til å forenkle gjennomføring av lovbrudd Etablere en felles TFM versjon for Sykehusbygg, slik at alle nye prosjekter blir strukturert likt Sikre en online, rollestyrt tilgang til BIM-serverfunksjonalitet for alle bygninger på tvers av helseforetakene

60 Nasjonal strategi for digitalisering og bruk av BIM - DATO: Side 53 av 68 Overordnet strategi Helseforetakene skal benytte digitalisering og BIM til å harmonisere og effektivisere driften av eksisterende bygningsmasse. Utdyping Etablere en felles grunninformasjonsfunksjonalitet for alle lokasjoner og bygninger for å få full effekt av nøkkelinformasjon og statistikkdata, som også dekker de eksisterende nasjonale databasene; klassifikasjonssystemet, landsverneplanen og tilstandsregistrering (Multimap) med en kartbasert portal eller brukergrensesnitt Etablere volum-bim av alle lokasjoner, gode nok til å benyttes i rullerende utviklingsplaner Etablere slim-bim for arealforvaltning og drift av alle eksisterende bygninger som eies eller leies av helseforetakene Helseforetakene skal optimalisere bruken av BIM ved å sikre gode biblioteker for rom, komponenter og produkter Helseforetakene skal optimalisere bruken av BIM ved å etablere egne utviklingsarenaer / testmiljøer Helseforetakene skal optimalisere bruken av BIM ved å bygge egen kompetanse. Helseforetakene skal bidra til utvikling av digitale metoder og programmer Helseforetakene skal gjøre BIM til et sentralt støttesystem for den kliniske og administrative driften Helseforetakene skal bidra aktivt til at BAE-næringen (Bygge-, anleggs- og eiendomsnæringen) tar i bruk åpen BIM og sammen utvikler standarder og sikrer disse gjennom formalisert standardisering både nasjonalt og internasjonalt Etablere egne biblioteker for standardrom og standard løsninger og produkter som samlet utgjør standard prosjektmateriale for somatikk, psykiatri og DPS Samarbeide med sykehusorganisasjoner i andre land om å få etablert sykehusrelaterte objektbiblioteker Stille krav til leverandørene om at de gjør tilgjengelig objekter i hht. IFC som er i samsvar med leverte produkter og inneholder all dokumentasjon og driftsinformasjon om produktene. Benytte egen standardromskatalog som utviklingsarena for å prøve ut nye løsninger, Etablere en utviklingsarena for eksisterende bebyggelse for å illustrere hvordan BIM kan benyttes i vernesammenheng Benytte etablering av slim-bim til å bygge opp kompetanse i foretakene Sikre at alt relevant personell både i prosjekter og drift blir opplært i bruk av BIM og har adgang til det de trenger for sin rolle i alle bygninger på alle lokasjoner Teste ut det som finnes av løsninger og være en krevende kunde for programvareleverandørene Strekke egen og andres bruk for å bidra til å guide og utvikle markedet Stille krav til brukervennlighet på alle nivåer for alle brukere Benytte BIM i opplæring av ansatte Benytte BIM i veifinningssystemer for ansatte, pasienter og besøkende Knytte BIM sammen med virksomhetsorienterte systemer som f.eks. sporing av flyttbart eller mobilt utstyr, reell bruk av arealer, styring av robotvaskemaskiner mm. Dele erfaringer med alle i BAE-næringen Samarbeide med andre store byggherrer om felles krav til utvikling og implementering Delta i vedlikehold og utvikling av nye og eksisterende standarder, både nasjonalt og internasjonalt

61 Nasjonal strategi for digitalisering og bruk av BIM - DATO: Side 54 av 68 7 Gevinstrealisering 7.1 Byggeprosjekter Det er ikke mulig å sette opp noe eksakt regnestykke for hva man kan spare i prosjektering, bygging og drift av eiendom ved å gjennomføre digitalisering og bruke BIM. Det vil også være en sammenblanding av effekter fra det å bruke BIM og den strengere styring av prosessene som både er en forutsetning for og konsekvens av å benytte BIM. I tillegg vil innføring av digitale prosesser og bruk av BIM legge til rette for nye produksjonsmåter (mer industrialisering), andre kontraktsformer og spesielt passe godt sammen med mer lean-orienterte prosesser. F.eks. ser vi i Tønsbergprosjektet at et big-room fra lean tankegang også er et BIM-rom hvor man samhandler på store skjermflater. Figur 23. Byggherre, rådgivere og entreprenør sammen foran verdens største(?) skjermflate i BIG/BIM room i Tønsbergprosjektet. For øvrig vil det aldri bli gjennomført noe identisk prosjekt både med og uten bruk av digitalisering og BIM, så vi vil aldri få etterprøvet hypoteser om innsparing og gevinstrealisering. Som nevnt tidligere har det blitt gjennomført et antall forskningsprosjekter og studier som antyder at byggekostnadene kunne vært 40-50% lavere hvis byggenæringen hadde hatt samme produktivitetsutvikling som andre næringer. World Economic Forums rapport "Shaping the Future of Construction - A breakthrough in Mindset and Technology - May 2016" som det er vist til tidligere, vurderer også hvilke nye teknologier som vil ha størst betydning for videre utvikling, og rangerer BIM høyere enn alle andre. Samtidig er jo også BIM en forutsetning for mange av de andre nye teknologiene (understreket). Den britiske regjering har i sitt program for digitalisering og BIM satt opp ambisiøse målsettinger om 33% lavere kostnader, 50 % raskere ferdigstilling, 50% lavere utslipp og 50% bedre konkurranseevne.

62 Nasjonal strategi for digitalisering og bruk av BIM - DATO: Side 55 av 68 Tønsbergprosjektet (7. byggetrinn på SIV) har tilsvarende satt opp målsetting om 10% lavere kostnader enn sammenligningsgrunnlaget og 50 % kortere byggetid over bakken enn tradisjonelt byggeri. Dette viser at det er en bred forståelse for at man har store innsparingspotensialer i byggeprosjekter. Hvis man antar at digitalisering og BIM kan stå for 1/3 av en slik innsparing på 10-50% vil selv det laveste anslaget på 3,3% bety millioner pr. år for Sykehusbyggs byggeprosjekter, med et antatt årlig investeringsvolum på 8-10 mrd. De prosjekterende bruker nå verktøy som etablerer en form for BIM-modeller i det ordinære prosjekteringsarbeidet. Å etablere en enkel BIM ved nybyggingsprosjekter bør derfor ikke medføre noen ekstra kostnader. Det er snarere de eksisterende FDV systemenes behov for "gammeldagse" 2D modeller som er kostnadsdrivende. Etter hvert som det etableres gode objektbiblioteker forenkles prosjektering og modellering ytterligere og når disse kommer direkte fra byggevareleverandørene med konkret dokumentasjon av det reelle produktet, blir både grensesnittshåndtering og dokumentasjon vesentlig enklere. Etter hvert som det legges til rette for streaming av modell til byggeplass, bør også behovet for tegninger kunne reduseres. Alt dette tilsier at den generelle teknologiutviklingen vil medføre vesentlige innsparinger innenfor prosjektering og dokumentasjon. For å få størst mulig utbytte av BIM-modellen gjennom hele bygningens levetid kan det imidlertid være hensiktsmessig for helseforetakene å stille noen eksplisitte og spesielle krav til modellen. Dette kan medføre noe ekstra kostnader i prosjekteringsprosessen og eventuelt under bygging, men det er i så fall investeringer for å kunne få en bedre og mer rasjonell forvaltning og drift gjennom hele bygningens levetid, eventuelt også for å kunne benytte modellen til innsparinger for primærvirksomheten. Tatt i betraktning at driften av bygningsmassen har en årlig kostnad på til kr. pr. m 2 og primærvirksomheten (spesialisthelsetjenesten) omsetter for i gjennomsnitt kr. pr. m 2 pr år, skal det svært små innsparinger til før det lønner seg å tilpasse en BIM-modell til de eksplisitte behovene man har. Tilsvarende vil det selvsagt ha en kostnad å etablere Slim-BIM for arealforvaltning og eventuelt drift. Kostnaden forbundet ved å etablere Slim-BIM for arealforvaltning er lenger nede anslått til kr. pr. m 2. Dvs. svært små beløp i forhold til driften av eiendomsmassen. Samtidig skjer det en utvikling av industrialisering on-site som forutsetter gode modeller. BIM vil derfor også være en forutsetning for videre rasjonalisering, selv om BIM i seg selv ikke står for hele innsparingen. Et eksempel er roboten Drilly fra det norske firmaet nlink, som borer hull på byggeplass basert på BIM-modell.

63 Nasjonal strategi for digitalisering og bruk av BIM - DATO: Side 56 av 68 Samme firma jobber med utvikling av robot for flislegging. Ved Nytt østfoldsykehus så man at gravemaskinene brukte modellen som grunnlag for å grave ut byggetomta. Egen basestasjon for GPS sikret en nøyaktighet ned til 1 cm. Når man først har begynt å stole på BIM slik at man tar i bruk roboter som dette, må man på samme måte som med hensyn til selvkjørende biler, forvente at det plutselig kan skje en rask utvikling. En slik rasjonell bruk av digitalisering og BIM både i prosjektering og gjennom industrialisering av byggeprosessen burde føre til store innsparinger både i prosjektering og ved bygging. Flere ser for seg at disse endringene vil skje som såkalte "disruptive changes", disruptiv, forstyrrende eller nedbrytende endringer, hvor de gamle aktørene blir stående igjen mens nye aktører kommer på banen, slik det er eksemplifisert gjennom Airbnb, Tesla og Uber, i stedet for gjennom en jevn evolusjon. Det vil si at det kan skje store og raske endringer i organiseringen og gjennomføringen av byggeprosjekter. To eksempler fra de internasjonale BIM-miljøene viser at forskjellige aktører i byggeprosjekter begynner å posisjonere seg for å bli vinnerne i denne disruptive endringen: Patrick MacLeamy fra HOK Architects, president i buildingsmart International, har presentert denne kurven som viser hvordan han tenker seg at prosjekteringsinnsatsen i et BIM prosjekt, hvis man skal ta ut hele fordelen ved BIM, blir flyttet til tidligere i prosessen og øket hos rådgiverne. Dokumentasjon i form av tegninger og andre dokumenter er bare rapporter fra den prosjekteringen som er gjennomført i denne tidlige fasen. Kazumi Yajima, fra det japanske entreprenørfirmaet Kajima, har presentert en bearbeidet utgave av kurven som antyder at ressursinnsatsen knyttet til prosjektering både reduseres vesentlig og foreslås utført over kortere tid og nærmere byggestart samtidig som innsatsen er lavere i gjennomføringen av prosjektet. Dette er kanskje en mer realistisk markedsbasert utvikling hvis man også trekker inn Lean Construction tankegang. Dette illustrerer at det ikke er sikkert at en eventuell innsparing uten videre vil komme byggherren til gode. For helseforetakene er det sentralt at fordelene av digitalisering, BIM, erfaringsoppsamling,

64 Nasjonal strategi for digitalisering og bruk av BIM - DATO: Side 57 av 68 standardisering og industrialisering kommer byggherren til gode, spesielt ettersom helseforetakene gjennom Sykehusbygg nå også vil bygge opp kompetanse som vil komme prosjektene til gode. Hvis helseforetakene stiller et omfattende startmateriale til veie som f. eks. standardromkataloger, objektbiblioteker for standardrom, systemer og komponenter og man i større grad tar i bruk produsentenes datamateriale på et tidligere tidspunkt, kan man kanskje tenke seg at alle leverandørenes ressursbruk burde bli redusert og se mer ut som illustrasjonen over. For å sikre at helseforetakene får sin del av gevinstrealiseringen i prosjekter, må det settes klare målsetninger eller forutsetninger om både lavere byggekostnader og kortere gjennomføringstid tidlig i det enkelte prosjektet eller på et overordnet nivå som gjelder alle prosjekter. Hvis man ikke gjør det, vil man begynne med erfaringstall, løsninger og forventninger om kostnader og tidsbruk fra nettopp gjennomførte prosjekter, som vil etablere et kostnadsnivå som man i beste fall vil klare å holde, men som ikke tar ut effektene. Dette går imidlertid utover rammene for en strategi for digitalisering og BIM. Slike målsetninger må etableres på et overordnet nivå som premisser for virksomheten og prosjektene. 7.2 Eksisterende bebyggelse For byggeprosjekter er det velprøvde indikatorer og nøkkeltall som kan sammenlignes fra prosjekt til prosjekt og gevinstrealiseringen vil arte seg som innsparing innenfor et budsjett eller regnskap. Gevinstene i eksisterende bebyggelse vil strekke seg over et lengre tidsrom og opptre på forskjellige steder i kompliserte organisasjoner med separate budsjetter / regnskaper. Hvis man lykkes i å integrere digitalisering og bruk av BIM for bygningsmassen med virksomhetens primærfunksjoner, kan innsparingen like gjerne dukke opp i regnskaper for de kliniske avdelingene eller den generelle administrasjonen i stedet for under eiendom. Hvis det har vært spart på vedlikehold og drift av eiendom, og digitalisering og BIM fører til enklere tilgang til informasjon og enklere prosesser for å melde inn feil og mangler og bedre oppfølging av disse, kan det også føre til at gevinsten blir tatt ut i høyere kvalitet og bedre servicenivå i stedet for innsparing.

65 Nasjonal strategi for digitalisering og bruk av BIM - DATO: Side 58 av 68 8 Implementering 8.1 Generelt Dette kapitlet beskriver tiltak for å realisere strategien på et overordnet nivå. Tiltakene er oppsummert / listet opp i vedlegg 2. Både Sykehusbygg og de lokale helseforetakene bør lage mer spesifikke planer som rulleres for de enkelte prosjekter, lokasjoner og bygninger. 8.2 Grunnleggende prosedyrer og rutiner Det er kritisk å få på plass prosedyrer eller rutiner for prosjektgjennomføring som definerer hvordan BIM skal benyttes i samsvar med strategien. Bruk av BIM og sikring av rettigheter og skjerming av data må inn i styringssystemet og alle former for avtaledokumenter både internt mellom helseforetakene og eksternt i forhold til rådgivere og utførende. Tiltak 2017: Få bruk av BIM og sikring av rettigheter til data og skjerming av data inn i styringssystemet, prosedyrer for prosjektgjennomføring, standard konkurranseunderlag og standard kontrakter og avtaler. Det må etablerer prosedyrer for å avklare hvilke data som skal journalføres, er arkivverdige og som i prinsippet skal være offentlige. Sykehusbygg og helseforetakene må etablere en praksis for hvilke data som skal unntas offentlighet. Tiltak 2017: Etablere en praksis for hvordan prosjektdata journalføres og hvilke data som skal unntas fra offentlighet. 8.3 Kompetanse i helseforetakene De forskjellige helseforetakene har svært forskjellige kompetanse og praksis i bruk av BIM, og dokumentasjon av forskjellige bygninger er på svært forskjellig nivå. Strategien åpner opp for at implementering til en viss grad kan avstemmes til modenheten i prosjekter og hos helseforetakene. Det er imidlertid et åpenbart behov for et kompetanseløft i de fleste helseforetakene. Dette bør gjennomføres både ved at de helseforetakene som er kommet lengst deler sin kompetanse med de som er kommet kortere, ved at helseforetakene kjøper kompetanse av hverandre og ved individuell og felles kursing og opplæring. Etablering av slim-bim for arealforvaltning skal benyttes til intern opplæring i helseforetakene. Tiltak : Bygge opp kompetanse i helseforetakene ved å lære av hverandre, drive opplæring og gjennom etablering av slim-bim. 8.4 Harmonisering av data Strukturer og klassifikasjon Det er kritisk å få på plass felles strukturer i alle nye prosjekter, slik at vi kan få fullt utbytte av erfaringer på tvers av prosjekter, statistikk etc. Dette gjelder spesielt klassifikasjonssystemet for rom og Statsbyggs tverrfaglige merkesystem (TFM). TFM systemet trenger en opprydding for å bli kvitt lokale dialekter, sørge for at det blir brukt likt overalt og for en bedre tilpasning til BIM. Det er satt i gang et ad hoc samarbeid med Statsbygg for å gjennomføre en slik rask oppdatering. Det er behov for en bredere gjennomgang av TFM systemet og Statsbygg har stilt dette til disposisjon for Standard Norge for å kunne bli en norsk standard. Sykehusbygg er involvert i dette ved at fagansvarlig BIM leder den aktuelle komiteen i Standard Norge. Dette er imidlertid et mer langsiktig prosjekt, men det forutsettes at man kan mappe til et nytt system fra den ad hoc oppdatering som man nå gjør av TFM.

66 Nasjonal strategi for digitalisering og bruk av BIM - DATO: Side 59 av 68 Det er også behov for en standard kategorisering av etasjer og bygningsavsnitt for enkel uttrekk av nøkkeldata og visualisering av enkle volummodeller. Tiltak 2017: Ad hoc oppdatering av TFM system sammen med Statsbygg. Tiltak 2017: Operasjonalisering av klassifikasjonssystemet for rom. Tiltak 2017: Standardisert kategorisering for uttrekk av nøkkeldata og visualisering. Tiltak : Oppdatert TFM system som ny norsk standard Kravspesifikasjon Sykehusbygg har foreløpig bearbeidet Helse Sør-Østs kravspesifikasjon for BIM og benyttet denne i konkurransegrunnlag og kontrakter. Det er behov for å videreutvikle denne med flere eksplisitte krav til egenskaper for å sikre at alle prosjekter har samme informasjonsnivå i BIM og at dette er hensiktsmessig for framtidig drift av bebyggelsen. Tiltak: Kravspesifikasjon videreutvikles kontinuerlig Standardromskatalog og felles objektbiblioteker Utviklingen av en standardromskatalog bør følges opp med standard modelleksempler for rom. Disse inkluderer utstyr og inventar som påvirker bygg eller installasjoner. Alle disse objektene bør være lett tilgjengelig for de som skal modellere nye sykehus. Objekter for bygningsdeler og tradisjonelle tekniske systemer og komponenter leveres normalt av forhandlerne av modelleringsverktøy. De har imidlertid få objekter spesielt tilpasset sykehus. Sykehusbygg må derfor bidra med å samle objekter som er spesielle for sykehus og som er kontraktsmessig tilgjengelig for Sykehusbyggs bruk og gjøre disse tilgjengelige som et objektbibliotek sammen med standardromskatalogen. Disse objektene vil imidlertid uansett være prosjekterte og ikke som bygget. Neste skritt vil være å kreve at produsentene lager og distribuerer objekter som direkte representerer deres produkter for bygningsdeler, installasjoner, utstyr eller innredning. Sykehusbygg må derfor øve press på alle slike produsenter sammen med andre store aktører nasjonalt eller internasjonalt for å få dette til. Tiltak 2017: Gjennomgang av objekter og etablering av en første versjon av et objektbibliotek. Tiltak 2017: Etablere en felles uttalelse / kravstilling / joint statement fra store byggherrer nasjonalt og eventuelt internasjonalt om at produsenter må lage og distribuere objekter av egne produkter innenfor en nærmere angitt tidsfrist Test / pilotprosjekt for utprøving Vi har sett i prosjekt Nytt østfoldsykehus at det krever mye av både byggherreorganisasjon, de prosjekterende og entreprenørene for å komme over den terskelen som fører til at man får realisert gevinstene. I tillegg tar Sykehusbyggs store prosjekter for lang tid til at all utvikling kan baseres på å følge disse. Det ville derfor være ønskelig å ha noen mindre pilotprosjekter hvor dette kunne prøves ut i full skala, hvor alle aktørene er innstilt på å strekke seg så langt som mulig og hvor vi kunne se resultater raskere enn i de store prosjektene. BIM-modellen som etableres for Standardromskatalogen kan fungere som et slikt testmiljø. Det må også etableres en testmodell for eksisterende bebyggelse med forskjellige problemstillinger som f.eks. tilstand og vernegrad i tillegg til praktisk utprøving av forskjellige metoder for å måle inn eksisterende bebyggelse med Flexjet eller laserscanning. Tiltak : Etablere standardromskatalogen som en liten standard sykehusmodell som kan benyttes til å utvikle BIM-bruk og teste nye løsninger og programmer. Tiltak : Etablere en testarena for eksisterende bebyggelse, inkl. bruk av BIM for vern, verne-bim.

67 Nasjonal strategi for digitalisering og bruk av BIM - DATO: Side 60 av BIM i eiendomsforvaltning av eksisterende bebyggelse Arbeids- og dataflyt i eksisterende bebyggelse De fleste helseforetakene vil i en overgangsperiode ha en blanding av nytt prosjektmateriale for nye bygninger eller bygninger som har vært bygget om med gode BIM-modeller, eldre modeller som kun er 3D og gamle modeller som er enkle 2D modeller eller tegninger. Det antas at alle bygninger som forvaltes har enkle 2D planmodeller som er opprettet for FDV programmenes arealforvaltningsdel. Figuren under er en illustrasjon av situasjonen for Sykehuset Østfold etter at de overtar BIM for Kalnes. Kalnes utgjør omtrent halvparten (ca m 2 ) av sykehusets totale eiendomsmasse (ca m 2 ). Sykehuset i Moss som er bygget om parallelt med Kalnes har en 3D modell med mindre informasjonsinnhold for m 2. Resten finnes som 2D DAK dwg. 3D BIM-en av Kalnes bør vedlikeholdes med Revit og fagapplikasjonene Magicad (VVS) og Naviate (Elektro) for å beholde all informasjon knyttet til systemer og komponenter. Denne må ivaretas både i Revit format og IFC. For de andre lokasjonene vil originalformatet foreløpig være dwg. Når prosjektering skal gjøres av eksterne må dwg eller Revit filer sjekkes ut og inn til konsulenter avhengig av hvilke bygninger det gjelder og hvilke verktøy som skal benyttes. Det vil sannsynligvis inntil videre bli forutsatt at konsulenter som skal få faste avtaler benytter de samme verktøyene som har vært benyttet på Kalnes. IFC modellen må oppdateres fra Revitmodellen. Til konsulenter som benytter andre verktøy må det eventuelt sjekkes ut og inn IFC filer. Så lenge Sykehuset Østfold benytter Lydia som FDV verktøy, må det også etableres dwg filer tilpasset Lydia. Alle boksene over representerer mange filer. Ettersom de fleste endringsarbeider i hht. TEK 10 krever rammetillatelse, er det begrenset hva slags arbeider som kan gjøres i egen regi av helseforetakene. Det må derfor avklares i hvilken grad fast engasjerte konsulenter som står for søknader om rammetillatelse og står som ansvarlig for arbeidene og således også må følge opp endringer, bør overta ansvaret for alt vedlikehold av modellen innenfor sin avtaleperiode. Uavhengig av nivået på modeller eller tegninger, må helseforetakene ha arbeidsflyter både for de kontinuerlige små endringene som gjøres og de større ombyggings- eller utbedringsprosjektene. Disse arbeidsflytene må sannsynligvis endres som følge av introduksjon av BIM. I hvert fall i en overgangsfase må det forventes at foretakene vil ha større problemer med å vedlikeholde en 3D BIM enn en "gammeldags" 2D DAK. Med dagens programmer er det også noe mer ressurskrevende å vedlikeholde en BIM enn en 2D DAK. Det vil derfor være viktig å etablere gode rutiner for å samle opp informasjon om små endringer som gjøres uten prosjektering, slik at modellen også blir oppdatert med disse. I beste fall er driftssystemet med arbeidsordre så godt at det brukes for alle slike endringer og kan dokumentere dem med bilder, notater på plassen og eventuell red-lining på tegninger.

68 Nasjonal strategi for digitalisering og bruk av BIM - DATO: Side 61 av 68 Disse arbeidsflytene vil måtte endres etter hvert som man går over til å arbeide på åpne formater med BIM-server og drifts- og virksomhetsverktøy begynner å benytte data mer integrert med denne. De originale BIM-modellene i originalformatet vil i utgangspunktet være noe rikere enn den åpne BIM i IFC format som ligger i BIM-serveren. For fremtidige ombygginger vil det være en fordel å bevare disse så rike som mulig. Dette gjelder spesielt for prosjekter som er eksportert til IFC2x3 versjonen. Ettersom disse originale filformatene endres relativt hyppig, er det imidlertid i så fall en forutsetning at alle delmodellene oppdateres også med hensyn til versjon av filformat. Dvs. at selv modeller hvor det ikke skjer endringer, må tas opp hvert år for å sikre dette. Samtidig er intensjonen at BIM-modellen skal oppdateres og suppleres kontinuerlig. Hvis dette ikke gjøres i de originale modellene på originalformatet vil derfor disse raskt miste sin verdi og den åpne BIM-modellen blir da originalen. Figuren til venstre illustrerer hvordan man tenker seg prosessene hvis modellene lagres i en vanlig filstruktur. Småendringer som ikke krever rammesøknad eller produksjonstegninger, samles opp og oppdateres i modellen etter behov eller med en definert frekvens. De fleste helseforetak vil ha kompetanse til å gjøre dette internt for byggdisiplinene og det kan da gjøres direkte i filstrukturen hvor modellene ligger lagret. For vedlikehold av de tekniske fagenes modeller stilles det andre krav til fagapplikasjoner og kompetanse, så de må kanskje løses eksternt. Filstrukturen er master for data og når det settes i gang prosjekter sjekkes det ut oppdaterte modeller til de prosjekterende fra denne. Disse sjekkes inn igjen i filstrukturen når prosjektet er gjennomført. Filstrukturen bør inneholde modeller både i originalformat og IFC. Så lenge man ikke kan arbeide direkte på IFC i BIM-serveren eller ta utskrifter eller rapporter direkte fra denne, må det fortsatt opprettholdes modeller i et modelleringsverktøy for det kontinuerlige vedlikeholdet og for å dekke (det avtagende) behovet for utskrifter. Det er da naturlig at dette gjøres i originalformatet for å beholde mest mulig informasjon. Med en BIM-server som kan lagre originalfiler i en filstruktur på samme måte som i vanlig filhåndtering kan imidlertid all lagring og administrasjon av data samles på ett sted, slik at man unngår uklarhet om hvilke filer / modeller som er masterdata. Dette krever imidlertid at også modeller / filer som benyttes for det kontinuerlige vedlikeholdet må sjekkes ut og inn av BIM-serverens lagringsområde. Det taler derfor for at vedlikehold av modellen samles opp og gjøres med klart definerte frekvenser for å unngå uklarhet mht. hva som er masterdata.

69 Nasjonal strategi for digitalisering og bruk av BIM - DATO: Side 62 av 68 Det framtidige målbildet er at det finnes applikasjoner som kan jobbe direkte mot Ifcformatet i BIM-serveren for vedlikehold av modellen. Disse bør oppnå en brukervennlighet som gjør at objekter kan skiftes ut, oppdateres eller berikes med nye egenskaper fra ordinære driftsverktøy på håndholdte enheter uten ordinær modelleringsprogramvare. Tilsvarende må disse eller andre applikasjoner kunne ivareta tegningsoppsett slik at man også enkelt kan styre utskrift av tegninger og andre rapporter direkte fra modellen uten behov for de originale programvarene. Det fører til at man slipper ut- og innsjekking av data i forbindelse med det kontinuerlige vedlikeholdet av modellen. Med et stadig rikere IFC-format burde man da også kunne forlate originalformatene og benytte IFC som master. Ved St. Olavs hospital er de i ferd med å ta i bruk systemer for arealforvaltning og arbeidsordre direkte i BIM-server. De må imidlertid fortsatt opprettholde en "original" modell utenfor BIM-server for å gjøre småendringer og produsere det som trengs av tegninger. Dette illustrerer at man i en overgangsperiode vil ha mange forskjellige "hybride" systemer. For at en BIM-server skal fungere effektivt, må det etter hvert forutsettes at kun differansen, dvs. det som er endret, flettes eller merges inn ved innsjekking etter vedlikehold av modell eller etter prosjektering for et prosjekt. Etter hvert forventes det at tegninger kun skrives ut der det er konkrete dokumentasjonspålegg (DSB, brannvesen), eller der disse skal slås opp ute i bygningen. Uansett bør historiske data i form av gamle modeller eller gamle sensordata lagres utenfor den aktive modellen for å begrense de datamengdene som skal administreres. Her bør også milepæler for f.eks. reklamasjoner og garantier lagres både i originalformat og IFC. Tiltak : Helseforetakene vil etter hvert som de tar i bruk BIM, etablere rutiner for å håndtere endringer i forhold til oppdatering av modell på en måte som både er rasjonell og sikrer at modellene holdes oppdatert. Sykehusbygg bør bistå helseforetakene slik at dette gjøres mest mulig likt for å legge til rette for framtidig harmonisering og standardisering.

70 Nasjonal strategi for digitalisering og bruk av BIM - DATO: Side 63 av Harmonisering av arbeids- og dataflyt i eksisterende bebyggelse For å få fullt utbytte av digitalisering og BIM i eksisterende bebyggelse må all dokumentasjon bringes opp til et minimumsnivå. Vi ser foreløpig 7 forskjellige nivåer av BIM: - Enkle volummodeller av alle bygninger med enkel kategorisering og klassifikasjon egnet for å illustrere utviklingsplanarbeid. Det kan være ett volum pr. bygning eller delt opp på etasjer eller bygningsavsnitt for å illustrere forskjellige funksjoner. - Slim-BIM for arealforvaltning, med alle rom med riktig areal og nødvendig klassifikasjon for arealforvaltning. Vegger og andre bygningsdeler kun for illustrasjon. - Slim-BIM for drift, med alle systemer, bygningsdeler og komponenter med minimum en ID (TFM-kode) som kan binde disse sammen med dokumentasjon og annen informasjon. Komponentene kan være forenklet. - Bygge BIM som i tillegg har alle komponenter riktig modellert og med mer informasjon for å kunne gjøre fysisk koordinering, simuleringer og beregninger i modellen som i en vanlig prosjekteringssituasjon. Komponentene er fortsatt som prosjektert. - Som bygget BIM hvor alle komponenter er byttet ut med produsentenes reelle produkter. - Slim-BIM for vern for å sikre dokumentasjon av bygninger eller deler av bygninger som er fredet eller underlagt annen form for vern, med stor vekt på korrekt geometri og detaljer, mer enn innholdet i objektene. Modellen vil normalt være en kombinasjon av Slim-BIM og punktskyer fra laserscanning. - Slim-BIM for innleie som kun har svært forenklet representasjon av rom for å kunne drive arealforvaltning også av innleid areal basert på leiekontrakt. For å kunne introdusere like verktøy og metoder i helseforetakene, burde det skje en koordinert heving av modellnivået for alle helseforetakene Kartportal med oversikt over helseforetakenes eiendoms- og bygningsmasse For å få oversikt over eiendomsmassen og alle bygninger og få full effekt av nøkkelinformasjon og statistikkdata, foreslår strategien å etablere en felles grunninformasjonsfunksjonalitet. Denne bør etableres med en kartportal hvor man kan zoome inn på alle lokasjoner og minimum dekke den informasjon som er i de eksisterende landsdekkende databasene; klassifikasjonssystemet, landsverneplanen (SKE databasen Statens Kulturhistoriske Eiendommer) og tilstandsregistrering (Multimap). Det er allerede et arbeid i gang for å sikre Helseforetakenes del av SKE databasen sammen med Hemit. For å få et inntrykk av bebyggelsen burde denne som et minimum ha volummodeller som også kan være egnet for rullerende utviklingsplaner. Dette vil samtidig bidra til at noe BIM blir introdusert overalt og å gi en forståelse av hva BIM er i alle helseforetakene. En slik samling av data forutsetter at det etableres unike identiteter / koder for alle lokasjoner og bygninger og at det etableres harmoniserte nullpunkter i samme koordinatsystem slik at alle lokasjoner og bygninger kan sammenstilles på Norgeskart. Det må være en forutsetning at det systemet som velges er dynamisk mht. å utvide med flere egenskaper slik at dette kan bygges ut i samsvar med de behov som måtte oppstå både innenfor de tre opprinnelige landsdekkende databasene og for nye funksjoner. Tiltak 2017: Etablere unike identiteter, nullpunkt, enkle volummodeller av alle bygninger, pilotering med noen lokasjoner i forskjellige helseforetak. Tiltak 2018: Integrere med klassifikasjonssystemet, landsverneplanen og tilstandsregistrering. Tiltak 2018: Ferdigstille med kartportal for alle lokasjoner.

71 Nasjonal strategi for digitalisering og bruk av BIM - DATO: Side 64 av Tilrettelegging for å harmonisere arealforvaltning på tvers av helseforetakene Strategien sier at det skal etableres slim-bim for arealforvaltning av alle eksisterende bygninger som eies eller leies av helseforetakene. St. Olavs Hospital og SIV har etablert slim-bim for arealforvaltning for sin bygningsmasse. De andre helseforetakene har i varierende grad planer for å gjøre det samme. Uten en felles innsats vil dette sannsynligvis skje over mange år etter hvert som bygninger fornyes, eller samlet for ett helt helseforetak hvis det fattes beslutning om nye FDV verktøy som benytter BIM. Strategien sier også at å etablere slike modeller skal benyttes til å etablere kompetanse i foretakene. De som har erfaring med dette anslår en kostnad på kroner pr. kvadratmeter. Dvs. en totalkostnad for alle helseforetakene på millioner, eller 2-5 årsverk pr. helseforetak. Hvis dette skal gjennomføres uten at det settes av ekstra ressurser, må det forventes at det tar mange år. Det foreslås derfor at helseforetakene setter av spesielle midler til dette eller søker om det fra eget departement eller fra midler som er satt av til digitalisering andre steder, slik at det kan gjøres en ekstraordinær innsats i 2018 og 2019 og man kan ha en felles plattform for digitalisering og lik FDV funksjonalitet. Dette er nødvendig for å realisere målbildet om felles metoder og programmer og kunne begynne en prosess for å standardisere på ett system som understøtter FDV i BIM. Utviklingen av slike programmer har gått langsomt, så dette er også et område hvor det er viktig at helseforetakene fremstår som krevende kunder i forhold til programleverandørene. Tiltak 2017: Etablere en prosjektplan og søke om midler, eventuelt melde det inn for statsbudsjettet for 2018 som en del av digitaliseringen av Norge. Tiltak Etablere slim-bim for arealforvaltning for hele bygningsmassen Tilrettelegging for å harmonisere drift på tvers av helseforetakene For å få fullt utbytte av BIM i drift, burde alle dokumentasjon og historikk (dvs. arbeidsordre) knyttes til objekter. Dvs. at det må etableres objekter i modellen som representerer alle komponenter og de systemene som de til sammen bygger opp. I nye prosjekter med en komplett BIM vil dette bli gjort ned til produktnivå. I eksisterende bebyggelse vil det være svært ressurskrevende å etablere komplette modeller med alle objekter, det bør derfor legges til rette for en gradvis implementering: - Knytte arbeidsordre til bygning, etasje, og rom: Dette kan gjennomføres så snart man har etablert BIM for arealforvaltning og det vil muliggjøre bruk av håndholdte enheter hvor arbeidsordre kan ses og følges opp på plantegninger. - Knytte dokumentasjon til bygning, etasje, rom: Dette kan også gjennomføres så snart man har etablert BIM for arealforvaltning, men det vil kreve en viss arbeidsinnsats og effekten vil sannsynligvis være begrenset ettersom man vil ønske at dokumentasjon er knyttet til bygningsdeler, systemer eller komponenter. - Knytte arbeidsordre og dokumentasjon til de store bygningsdelene: Det vil være naturlig å ha med de store romskillende bygningsdelene, dvs. vegger med vinduer og dører og trapper i BIM for arealforvaltning. Med en begrenset ekstra arbeidsinnsats kunne man legge type ID-er på dører og vinduer slik at dokumentasjon og arbeidsordre kan knyttes til disse. Ettersom disse er blant de mest FDV-intensive objektene, burde dette gi en god kost-nytte. - Knytte arbeidsordre og dokumentasjon til objekter på produktnivå: Dette vil kreve en relativt komplett BIM som medfører en vesentlig arbeidsinnsats. Det anbefales derfor at også dette gjøres gradvis avhengig av tilstand på eksisterende dokumentasjon: o o o Velge ut spesielt kritiske komponenter og eventuelt systemer og lage enkle objekter av disse med informasjon som er målrettet mot det som gir mest effekt enkelt. Velge ut de viktigste og største systemene og modellere dem. Komplettere med øvrige systemer og komponenter.

72 Nasjonal strategi for digitalisering og bruk av BIM - DATO: Side 65 av 68 - Komplettere med egenskaper som kan være av betydning for mer omfattende utbedringer, ombygginger eller utskifting, Dette er mer omfattende enn arealforvaltning ettersom det er langt flere objekter og de skal ha flere egenskaper. Det finnes ingen gode erfaringstall for hva det koster å etablere slike modeller, men det har vært antydet kr. pr m 2 for de relativt komplette løsningene. Å gjøre dette fullt ut er sannsynligvis kun aktuelt for ganske nye bygninger med lang forventet levetid. Noen av helseforetakene ønsker å gjennomføre dette på forskjellige nivåer for deler av bygningsmassen. Disse bygningene bør derfor betraktes som pilotprosjekter for å prøve ut dette på forskjellige nivåer og Sykehusbygg bør delta for å samle erfaringer mht. ressursbruk og nytteeffekt. Tiltak 2017: Følge opp det som uansett gjøres i regi av helseforetakene og benytte disse som pilotprosjekter. Tiltak : Evaluere det som er gjort og bistå helseforetakene i å lage konkrete planer for en gradvis innføring Sikre BIM i ny BIM-et bebyggelse Det er gjennomført en del prosjekter i senere år hvor det i praksis foreligger en form for BIM. Status på disse BIM-modellene må avklares og prosjekteringsmateriale fra disse må sikres, slik at det kan benyttes til å forenkle etablering av BIM av hele bygningsmassen. Dette gjelder: - Nytt østfoldsykehus Kalnes - Finnmarkssykehuset, Kirkenes Sykehus - Nordlandssykehuset, Vesterålen - Nordlandssykehuset, Bodø - Ålesund, barneklinikken - Nye Ahus - OUS, Ullevål, akuttmottak - OUS, Radiumhospitalet, Tiltak : Gjennomgang og sikring av prosjektmateriale fra disse prosjektene. Tiltak : Evaluere det som er funnet og se dette i sammenheng med som gjøres for å etablere BIM for drift av bygningsmassen i kapitlet over Sentral bistand til lagring av BIM Målbildet sier at data skal lagres likt i alle helseforetak og at helseforetakene benytter samme programmer og metoder. I og med at Sykehusbygg overtok Helse Sør-Østs anskaffelse av BIM-server, har Sykehusbygg innenfor den anskaffelsen en viss lagringskapasitet for BIM-modeller fra helseforetakene. Det forutsettes at denne benyttes til å prøve ut de lagringsrutinene som er beskrevet lenger framme i dette kapitlet for forskjellige nivåer av slim-bim, og at man samtidig vurderer i hvilken grad det er hensiktsmessig at Sykehusbygg tilbyr slike lagringstjenester som en permanent tjeneste. St. Olav Hospital vil prøve ut bruk av BIM-server som lagring også av dokumenter for å slippe bruk av WEB-hotell parallelt. For øvrig bør katalog- og filstrukturer, bruk av WEB-hotell etc. standardiseres i størst mulig grad, før man er kommet frem til en felles lik løsning. Tiltak : Uttesting av bistand fra Sykehusbygg til lagring av slim-bim på forskjellige nivåer i sentral BIM-server som en tjeneste fra Sykehusbygg. 8.6 BIM i Sykehusbyggprosjekter Nye prosjekter Alle helt nye prosjekter skal ta utgangspunkt i Sykehusbyggs standardromskatalog med BIM-objekter for rom og utstyr, samt følge Sykehusbyggs BIM kravspesifikasjon og legges inn i BIM-server.

73 Nasjonal strategi for digitalisering og bruk av BIM - DATO: Side 66 av 68 Alle nye prosjekter skal benytte saksdatabase, streame modell og dokumenter til håndholdte enheter og være papirløse. Alle nye prosjekter skal ha et bevisst forhold til utprøving av nye verktøy. Tiltak 2017: Sikre at krav om full BIM blir tatt inn i konkurranseunderlag og kontrakter og at BIM benyttes til: - Synkronisering / kontroll mot programmer for rom, romfunksjon, utstyr og teknikk - Koordinering (kollisjonskontroll, tverrfaglig modellkontroll) - Mengdeuttrekk for kalkyle og beskrivelse (én til én forhold modell beskrivelse og mot foretakets økonomisystem) - Knytte FDV dokumentasjon til objekter - Virtuell ferdigbefaring med brukere - Virtuell ferdigbefaring med entreprenør - Streaming av modell til byggeplass Tiltak : Teste ut og ta i bruk nye verktøy for BIM for flere bruksområder: - Rapportering av fremdrift knyttet til objekter i modell - Fremdrift og byggeprosess - Brann og rømning - Energiberegning - CO 2 fotavtrykk - Kontroll mot BREEAM krav - Simulering av logistikk (forsyning, pasient, personal) - Belysning - Akustikk - Få produsentenes reelle objekter inn i modell - Sporing og gjenfinning av bevegelige objekter Prosjekter som er i gang generelt Det tas hensyn til at helseforetakene som er Sykehusbyggs kunder og byggherrer i Sykehusbyggs prosjekter har forskjellige datasystemer, modenhet og mulighet til å ta imot digital dokumentasjon. Innenfor mange bruksområder mangler det også fortsatt hensiktsmessig programvare for å arbeide på den beskrevne måten. Innenfor andre områder brukes det forskjellig programvare i de forskjellige helseforetakene, og innenfor noen områder vil Sykehusbygg bevisst prøve ut forskjellige løsninger i forskjellige prosjekter. I en overgangsperiode vil det derfor bli arbeidet på forskjellige nivåer i forskjellige prosjekter, og leveranser vil til en viss grad måtte leveres på flere plattformer Prosjekter som er under bygging eller hvor det er inngått kontrakt om bygging I alle prosjekter som er langt inne i detaljprosjekt eller bygging, skal som et minimum alle rom og bygningsdeler ha et nummer eller kode for identifikasjon som kan benyttes på tvers av flere systemer for å linke sammen informasjon som ikke ligger i samme system. Til dette benyttes normalt helseforetakets variant av Statsbyggs Tverrfaglige Merkesystem (TFM). All leverandørinformasjon og -dokumentasjon som er nødvendig for bygging og drift skal leveres så snart løsninger og produkter er valgt og på en slik måte at den kan knyttes til objektene i BIM med denne koden. Dette gjelder: - Helgelandssykehuset, ombygging Mosjøen - Helgelandssykehuset, ombygging og operasjon Sandnessjøen - Helse Nord-Trøndelag sykehusapoteket, Levanger, Namsos - Finnmarkssykehuset, Alta nærsykehus Det gjelder også følgende prosjekter i Helse Midt-Norge som skal inn i St. Olavs Hospitals BIMserver: - St. Olavs Hospital, Østmarka psykisk helsevern - St. Olavs Hospital, PET senter radiofarmakaproduksjon - Helse Nord-Trøndelag, Sykehuset Levanger, Psykiatriløftet - St. Olavs Hospital, Transformator UPS

74 Nasjonal strategi for digitalisering og bruk av BIM - DATO: Side 67 av 68 Sykehusbygg er involvert i noen prosjekter som rådgiver, her må det være opp til de prosjektansvarlige hva som gjøres: - UNN PET Valideringsledelse - Helse Nord-Trøndelag, Ombygging fødestuer, Levanger - Helse Nord-Trøndelag, Nukleærmedisin, Levanger - OUS utbedringer Tiltak 2017: Sikre at alle objekter i modeller i pågående prosjekter har ID-er som dokumentasjon kan knyttes til og tidlig levering av dokumentasjon Prosjekter i tidligfase før detaljprosjekt Alle prosjekter hvor detaljprosjekt ikke er igangsatt, skal fra og med detaljprosjekt minimum følge Sykehusbyggs BIM kravspesifikasjon og legges inn i St. Olavs Hospitals eller Sykehusbyggs BIMserver. Dette gjelder: - Helse Nord-Trøndelag, Sykehuset Namsos, kombinasjonsbygg - Sjukehuset Nordmøre og Romsdal - Helgelandssykehuset Idéfase - Finnmarkssykehuset, Idéfase Hammerfest - Stavanger universitetssykehus, forprosjekt - Sørlandet Sykehus, psykisk helsevern - Vestre Viken, Nytt sykehus - Oslo Universitetssykehus, Regional sikkerhetsavdeling - Oslo Universitetssykehus, Radiumhospitalet - Oslo Universitetssykehus, Aker / Gaustad, utvikling / Idé - Konseptfase Protonsenter - St. Olavs Hospital, regionalt sikkerhetsbygg på Østmarka Fellesprosjekter: - Helikopterlandingsplasser Tiltak 2017: Sikre at krav om full BIM blir tatt inn senest før detaljprosjekt. 8.7 BIM i helseforetakenes egne prosjekter En del prosjekter gjennomføres i regi av det enkelte helseforetak. - Sykehuset i Vestfold, Tønsbergprosjektet - BUS 2, Helse Bergen - Helse Fonna - Helse Førde 8.8 BIM som støttesystem for den kliniske og administrative driften Dette krever gode BIM-modeller som er lagret på en måte hvor dataene er lett tilgjengelig gjennom veldokumenterte grensesnitt. Det krever også høy kompetanse i helseforetaket og nærhet til den kliniske og administrative driften. I dag er det bare St. Olavs Hospital som har disse forutsetningene på plass, men det forutsettes at flere av helseforetakene kommer opp på et tilsvarende nivå i løpet av planperioden. Tiltak : Støtte utprøving og utvikling av BIM som støttesystem for primærvirksomheten.

75 Nasjonal strategi for digitalisering og bruk av BIM - DATO: Side 68 av 68 9 Vedlegg 9.1 Helseforetakenes strategi for digitalisering og bruk av BIM (på én side) 9.2 Overordnet tiltaksplan for oppfølging av BIM-strategi

76 c:\data-shb\sb-prosj-fo\24(bim)(kib )\bim-strategi\tekst\nsdb_strategi-på-en-side_ docx Vedlegg 1: (Forslag ) Helseforetakenes strategi for digitalisering og bruk av BIM (på én side) De fire helseregionene og Sykehusbygg har i felleskap etablert en nasjonal strategi for digitalisering og bruk av bygningsinformasjonsmodell og -modellering (BIM) i prosjektering, bygging og bygningsmessig drift av sykehus, som gjelder fra og med Helseforetakene har en bygningsmasse på ca. 5 millioner m 2. BIM BIM har blitt prøvet aktivt ut i sykehusprosjektene Nye Ahus, Nytt østfoldsykehus, flere mindre byggeprosjekter ved Sykehuset i Vestfold og St. Olav Hospital. I tillegg har det blitt brukt i varierende grad i andre nye sykehusprosjekter i Bergen, helse Midt-Norge og Helse Nord. Ved St. Olav Hospital og Sykehuset i Vestfold prøves det ut i forvaltning. BIM er nå modent til å implementeres på et nasjonalt nivå i alle byggeprosjekter og i forvaltning av den eksisterende eiendomsmassen. Helseforetakene forventer at dette nå er de prosjekterendes og utførendes ordinære arbeidsmåte og at det ikke medfører ekstra kostnader. Digitalisering Byggenæringen er digitalisert i den forstand at alle dokumenter er digitale og all kommunikasjon skjer digitalt. Det gjenstår imidlertid å ta ut den fulle gevinsten ved at informasjonen lagres og benyttes på en strukturert måte som gjør at den er lett å finne igjen eller lett å arbeide videre på. Veien videre For å bidra til dette vil Sykehusbygg og helseforetakene arbeide for å ta i bruk nye digitale prosesser både i prosjektering, bygging og drift og etablere klare kravspesifikasjoner til leveransene. Det er en målsetning at BIM også blir et støttesystem for primærvirksomheten. Overordnet strategi for digitalisering og bruk av BIM For å realisere målsetninger om bedre og billigere byggeprosjekter og eiendomsdrift med reduserte klimautslipp og mer effektiv ressursbruk, skal helseforetakene benytte digitalisering og BIM. Helseforetakene skal etablere en virtuell, helhetlig representasjon av bygningsmassen tilrettelagt for en optimalisert forretningsmessig forvaltning, kunnskapsdeling og samhandling. Helseforetakene skal ta i bruk BIM i alle prosjekter og alle faser i bygningenes levetid. Informasjonsinnholdet skal være tilpasset at BIM skal brukes i programmering, prosjektering, bygging, forvaltning, drift, vedlikehold, ombygging og utvikling gjennom hele levetiden. Helseforetakene skal sikre at kravene til digitalisering og BIM skal være mest mulig like i alle prosjekter og for alle HF, men de skal ikke forhindre at BIM tas i bruk på det nivå som er tilpasset prosjektets eller HFets modenhet. Helseforetakene skal sikre seg tilgang til alt digitalt materiale på standardiserte formater som f.eks. IFC, som sikrer at det kan benyttes gjennom hele bygningens levetid. Det digitale materialet skal sikres slik at det ikke kommer på avveie eller kan misbrukes av andre. Helseforetakene skal etablere felles strukturer, klassifikasjon, og lik lagring og gjenfinning av informasjon. Helseforetakene skal benytte digitalisering og BIM til å harmonisere og effektivisere driften av eksisterende bygningsmasse. Helseforetakene skal optimalisere bruken av BIM ved å: - sikre gode biblioteker for rom, komponenter og produkter - etablere egne utviklingsarenaer / testmiljøer - bygge egen kompetanse Helseforetakene skal bidra til utvikling av digitale metoder og programmer. Helseforetakene skal gjøre BIM til et sentralt støttesystem for den kliniske og administrative driften. Helseforetakene skal bidra aktivt til at BAE-næringen (Bygge-, anleggs- og eiendomsnæringen) tar i bruk åpen BIM og sammen utvikler standarder og sikrer disse gjennom formalisert standardisering både nasjonalt og internasjonalt. Strategien ble vedtatt av styret i Sykehusbygg HF DATO og i de fire helseregionene i MÅNED For mer utdypende bakgrunn, målbilder og tiltaksplan, se: Rapport web adresse For Sykehusbyggs kravspesifikasjon til BIM leveranser, se.web adresse

77 Denne siden er tom.

78 Nasjonal strategi for digitalisering og bruk av BIM i prosjektering, bygging og drift av sykehus Vedlegg 2 Overordnet tiltaksplan for oppfølging av BIM-strategi ( ) Kort sikt Mellomlang sikt Lang sikt Få bruk av BIM og sikring av rettigheter til data og skjerming av data inn i: - Styringssystemet med prosedyrer og rutiner for prosjektgjennomføring Kontinuerlig videreutvikling - Konkurranseunderlag Kontinuerlig videreutvikling - Standard kontrakter og avtaler Kontinuerlig videreutvikling Etablere praksis for hvordan data journalføres og hvilke data som unntas fra offentlighet Kontinuerlig videreutvikling Bygge kompetanse i helseforetakene Strukturer og klassifikasjon - Ad hoc oppdatering av TFM sammen med Statsbygg - TFM som Norsk Standard Oppstart - Operasjonalisering av klassifikasjonssystemet for rom - Standardisert kategorisering for uttrekk av nøkkeldata og visualisering Kravspesifikasjon for BIM i prosjekter Kontinuerlig videreutvikling Standardromskatalog og felles objektbibliotek - Første versjon av et objektbibliotek for utstyr og inventar Kontinuerlig videreutvikling - Byggherrers felles krav om at produsentenes leverer objekter for egne produkter Utviklingsarena / testmiljø for utprøving - Ta i bruk standardromskatalogens BIM-modell som testarena - Etablere testarena for eksisterende bebyggelse, inkl. bruk for vern, verne-bim Eksisterende bebyggelse - Etablere og ta i bruk rutiner for rasjonell håndtering av småendringer i modell - Grunninformasjonsfunksjonalitet m/ volummodeller for alle lokasjoner - Med klassifikasjonssystemet, tilstand og landsverneplan - Med kartportal - Harmonisere etablering av og bruk av BIM for arealforvaltning - Prosjektplan med søknad om midler for ett felles løft - Etablere slim-bim for arealforvaltning for alle bygninger - Harmonisere etablering av og bruk av BIM for drift - Følge opp det som uansett gjøres i HF-ene og benytte disse som pilotprosjekt - Evaluere det og bistå i å lage planer for gradvis innføring - Sikre BIM i nye prosjekter med BIM i varierende grad (Ny-BIMet bebyggelse) - Gjennomgang av det som finnes med HF-ene og sikre det - Evaluere det som er funnet og vurdere det i forhold til BIM for drift - Uttesting av bistand fra Sykehusbygg til sentral lagring av Slim-BIM som en tjeneste Bruk av BIM i prosjekt - Prosjekter hvor kontrakt er inngått for detaljprosjekt eller bygging - Sikre at alle objekter har ID (TFM) som dokumentasjon kan knyttes til - Prosjekter i tidligfase - Skal etablere full BIM som minimum skal benyttes til - Synkronisering/kontroll mot programmer for rom, RFP, utstyr og teknikk - Koordinering (kollisjonskontroll, tverrfaglig modellkontroll) - Mengdeuttrekk for kalkyle og beskrivelse (én til én forhold modell - beskrivelse) - Knytte FDV dokumentasjon til objekter - Virtuell ferdigbefaring med brukere - Virtuell ferdigbefaring med entreprenør - Streaming av modell til byggeplass - Ta i bruk BIM for nye simuleringer og analyser - Rapportering av fremdrift knyttet til objekter i modell - Fremdrift og byggeprosess - Brann og rømning - Energiberegning - CO2 fotavtrykk - Kontroll mot BREEAM krav - Simulering av logistikk (forsyning, pasient, personal) - Belysning - Akustikk - Produsentenes reelle objekter i modell Oppstart - Sporing og gjenfinning av bevegelige objekter Oppstart - Støtte utprøving og utvikling av BIM som støttesystem for primærvirksomheten

79 Denne siden er tom.

80 Adm dir s orienteringer Status februar 2017

81 HMS, Kvalitet- og Risikostyring

82 FO 41 Styringssystem Sykehusbygg har satt som en forutsetning at styringssystemet skal etableres med utgangspunkt i arbeidsprosessene. Prosjektet har så langt etablert styringssystemets struktur, som støtter opp under en fase-delt gjennomføringsmodell for prosjekter. Prosjektet har detaljert ut vår beste praksis i forprosjektfasen inklusive styrende dokumentasjon. Prosjektet har allerede tilført arbeidsprosesser som skal sikre fokus på gevinstrealisering, læring og erfaringsoverføring i prosjektgjennomføringen. For å sikre kontroll med dokumentasjonen i styringssystemet dokumenttyper, hierarki og godkjenningsrutiner definert. Prosjektet påbegynner nå arbeidet med «Detaljeringsprosjektering» i henhold til den etablerte strukturen.

83 FO 41 Styringssystem

84 Status FO41 - Styringssystem

85 STATUS I UTVALGTE PROSJEKTER

86 Nytt sykehus i Drammen Skisseprosjektet har i løpet av høsten 2016 blitt bearbeidet og optimalisert slik at det nå foreligger et revidert skisseprosjekt som møter kostnadsrammen på 8,2 mrd (okt 2015). Samlerapport som oppsummerer tiltak og vurderinger innenfor fire områder ble levert den : optimalisering av skisseprosjektet endringer i kapasitets- og funksjonsfordelinger i Vestre Viken HF alternativer for etappevis utbygging revidert økonomisk bærekraftanalyse på bakgrunn av de foreslåtte tiltakene Samlerapport ble behandlet i styret i Vestre Viken HF de Videreføring av prosjektet ble behandlet i styresak i Helse Sør-Øst RHF den Prosjektet ble vedtatt videreført til forprosjekt og formell oppstart av tomteerverv kan starte. Forprosjektet kan starte når finansiering er avklart, enten i revidert statsbudsjett for 2017 eller i statsbudsjettet for Innleid prosjektorganisasjon fra SB til HSØ videreføres.

87 OUS Regional sikkerhetsavdeling (RSA) Konseptfasen er startet og arkitekter og rådgivere er engasjert (Arkitema m.fl.) Tomteavklaring pågår mot kriminalomsorgen og Statsbygg. Innledende møte med Bærum kommune gjennomført. Holte Consulting engasjert til KSK (følgeevaluering) Konseptfaserapport skal styrebehandles i Helse Sør-Øst RHF den

88 OUS nytt klinikkbygg Radiumhospitalet Kontrahering av arkitekter og rådgivere til konseptfasen pågår Konseptfasen delt i to fase hvorav første del ferdigstilles til styrebehandling den Grunnlag for innmelding av lånesøknad til HOD. Konseptfasen del 2, skisseprosjektet, utarbeides høsten 2017.

89 OUS Aker/Gaustad Det er omforent en prosess for avklaring av virksomhetsmodell og dimensjonering av Aker og Gaustad. Arbeid med regulering er initiert. Samarbeid med Storbylegevakten på Aker. Resultatet av arbeidet skal legges fram for styret i Helse Sør-Øst RHF den for å beslutte videreføring til konseptfase.

90 OUS Avvik fra lov og forskrift og myndighetspålegg Fase: Gjennomføring Aker Sykehus, Ullevål Sykehus, Radiumhospitalet Størrelse: MNOK pakke MNOK pakke MNOK pakke 3 Totalt: MNOK Rolle Sykehusbygg HF: Bistand/rådgivning Budsjett Sykehusbygg HF: Konsulentavtale uten budsjett Spesielle forhold: Portefølje av mange enkeltprosjekt, prosjektprioritering Levende portefølje pga gammel bygningsmasse. Prosjektprogrammet skal ta hensyn til prosjekter for videreutvikling av Oslo universitetssykehus. Lukking av avvik i bygg som skal fases skal særskilt avklares med Helse Sør-Øst RHF før igangsetting Mandat for prosjektet mottatt Jan 2017 fra HSØ Sykehusbygg benyttes i sentrale roller knyttet til planlegging, programstyring og rapportering. Plan: Pakke 1: Fase 1: Oppstartfase: tom Juni 2016 (ferdigstilt) Fase 2: Gjennomføring: Juli Prosjektprioritering utarbeidet Tilstandskartlegging & konsekvensvurderinger av bygningsmassen i Multimap Kartlegging utført i Ny gjennomgang og baseline kjørt des 2016 Etablere og implementere vedlikeholdsplaner Mandat for porteføljestyringsgruppe utarbeides

91 Nybygg psykisk helse SSK Fase: Forprosjekt Størrelse: m2 Prosjektkostnad (P50): 765 MNOK Rolle Sykehusbygg HF: Prosjektledelse Budsjett Sykehusbygg HF: 37 MNOK Plan: Ferdigstilling fase: des 2017 Ferdigstilling prosjekt: SHA (alvorlige hendelser): Ingen Spesielle forhold: Prosjektet har vært på hold for Sykehusbygg HF i påvente av videreføring i regi av Helse Sør Øst. Styringsgruppe er nå etablert og ledes av Steinar Frydenlund. Prosjektsjef er innleid fra WSP, og vi er i prosess med rekruttering av prosjekteringsleder. Risiko: Fremdriftsplan og grunnforhold

92 Nye Hammerfest Sykehus Fase: Idéfase Prosjektkostnad: 2,2 MRD NOK Rolle Sykehusbygg HF: Prosjektledelse Budsjett Sykehusbygg HF: 1,9 MNOK ekskl mva for Idéfasen Ca kr gjenstår etter avsluttet idèfaserapport. Plan: Idèfaserapporten ble levert til rett tid og innenfor budsjett pr Styrebehandles i FIN HF Ferdigstilling prosjekt: Antatt 2022 Risiko: Ressurser/kapasitet internt Anskaffelser prosjekteringsgruppe, prisnivå Revidert tidligfaseveileder skal benyttes i neste fase Prosjektet er ikke liv laga uten økt kapitalkompensasjon Spesielle forhold: Bygge om/på eksisterende eller nybygg er utredet. Alternative tomter hvis nybygg skal utredes foreligger, anbefalt Rossmolla. Samarbeid om utbygging med andre, eksterne funksjoner er aktuelt, forutsatt nybygg. Intensjonsavtale med Hammerfest kommune og Det arktiske universitet blir signert i februar. Plassering av ny hovedflyplass er ikke avklart. Dette kan brukes imot anbefalingen i idèfaserapporten.

93 Helgelandssykehuset 2025 Fase: Idèfase Rolle Sykehusbygg HF: Prosjektledelse Budsjett Sykehusbygg HF: 12 MNOK, Inkl. rådgivergruppe Plan: Ferdigstilling idèfase: Mai 2018 Ferdigstilling prosjekt: 2025 Risiko: Politisk prosess versus faglighet Spesielle forhold: Vedtakene har bakgrunn i politisk lokaliseringsdebatt. Stort antall mulige kombinasjoner for utbygging på 5 lokasjoner. Reduksjon av antallet som dekker behovet for HSYK vil i all hovedsak skje frem til , da planprogrammet skal vedtas. Meget tung prosess med å involvere 6 kommuner direkte og informere øvrige 12 kommuner i proaktiv kommunikasjon og saksbehandling. Brukermedvirkning skje via 7 arbeidsgrupper bestående av 64 medlemmer, både innenfor primær- og spesialisthelsetjenesten.

94 Idefase psykisk helsevern og tverrfaglig rusbehandling, UNN HF, Tromsø Fase: Idefase Rolle Sykehusbygg HF: Bistand til gjennomføring av idefase Budsjett Sykehusbygg HF: ca 1 MNOK Plan: Ferdigstilling idefase: mars 2017 Risiko: Avklaring ansvar for gjennomføring og innhold i rapporten Uavklart videre prosjekt står ikke i Helse Nords investeringsplaner Framskriving av aktivitet, beregning av kapasitets- og arealbehov Vurdering av ulike alternative lokaliseringer/løsninger på Åsgård (eksisterende lokalisering) og Breivika (samlokaliserng med somatikk) Hele anlegget på Åsgård er i dårlig forfatning og er samtidig vernet. To av byggene er fredet. Vernede bygninger er ikke egnet til framtidig virksomhet Flere lokaliseringsalternativer i Breivika; flere av tomtene er små Sees i sammenheng med utviklingsplan for UNN Tromsø samlet

95 Alta nærsykehus Fase: Utsendelse av tilbudsgrunnlag for Totalentreprise Prosjektkostnad: P MNOK Rolle Sykehusbygg HF: Prosjektledelse, i samarbeid med FIN Budsjett Sykehusbygg HF: Ikke avklart kontrakt med budsjett er under utarbeidelse. Plan: Ferdigstilling fase: Q Ferdigstilling prosjekt: 2019 SHA (alvorlige hendelser): Ingen Risiko: Fremdrift i fasen Ressurser/kapasitet internt Anskaffelser, prosjekteringsgruppe, prisnivå, reguleringsplan Samarbeidsavtaler og avklare infrastruktur med kommunen. Spesielle forhold: Nytt tilbygg (ca kvm), noe ombygging eksisterende (ca kvm). Det planlegges totalentreprise med samhandling. Dialogkonferanse med entreprenørmarkedet er avholdt. Prekvalifisering er avholdt. Det samarbeides med kommunen vedrørende energiforsyning og vedrørende teknisk sentral

96 PET-senter St. Olav Fase: Gjennomføring/detaljprosjektering Størrelse: 1100 m2 Prosjektkostnad (P50): 156,9 MNOK, inkl utstyr og mva, hvorav byggekostnad 102,4 MNOK. Rolle Sykehusbygg HF: Byggherrens representant. Herunder følger prosjektledelse, prosjekteringsledelse, byggeledelse, utstyrsledelse og relevante støttefunksjoner for administrasjon av delte, byggherrestyrte utførelsesentrepriser. Budsjett Sykehusbygg HF (estimert): 7,9 MNOK inkl mva. Andel i % av total prosjektkostnad: 5,0 % av totalbudsjettet, 7,7 % av byggekostnaden. Plan: Ferdigstilling fase: (prøveproduksjon) Ferdigstilling prosjekt: SHA: Ingen hendelser siste periode. En gul hendelse siste år. Spesielle forhold: Legemiddelverkets krav til validering må integreres i alle prosjektets faser. Risiko: - Varigheter på betong- og innredningsarbeider. Kvalitetssikres gjennom felles planlegging med alle entreprenørene - Prosjekteringskostnader. Følges opp gjennom ukerapporter og tett prognostisering og aktivitetsstyring

97 Oppdatert: 27. januar 2017 Nytt sykehus i Nordmøre og Romsdal (SNR) - Harald Utbygging av et felles akuttsykehus på Hjelset og en ombygging av eksisterende sykehus i Kristiansund til et distriktsmedisinsk senter (DMS) som også skal inneholde dagkirurgi. Fase: Forprosjekt Størrelse: ca m² Prosjektkostnad (P50): Rolle Sykehusbygg HF: Budsjett forprosjekt: 4,1 milliarder Prosjektledelse 95 millioner Plan: Ferdigstilling fase: nov Ferdigstilling prosjekt: vår 2022 SHA (alvorlige hendelser): Ingen Risikoområder: - Organisasjonsutvikling - Helseplattformen - Bærekraft/effektivisering Spesielle forhold: Konseptfase ferdigstilt, enstemmig vedtatt i HF/RHF. Lånesøknad sendt HOD ROS-analyse, kravanalyse Kvalitetssikring konseptfase Opsjon ARK/RI Industrialisering Lokalisering Dialogkonferanse avholdes i uke 9 SNR HJELSET / FUGLEPERSPEKTIV FRA SØRVEST

98 Akuttpsykiatri Østmarka Fase: Byggefase råbygg Størrelse: Prosjektkostnad (P50): 4700 m2 239 MNOK Rolle Sykehusbygg HF: Byggherrens representant, prosjektledelse Budsjett Sykehusbygg HF: 13,5 MNOK kr Andel i % av totalbudsjett: 5,6% Plan: Utført 66,5% av timeverk på byggeplass Integrert funksjonstest Løse møbler og utstyr i juni 2017 Overtakelse Innflytting: nov 2017 SHA: (alvorlige hendelser): 1 fraværsskade, H1-verdi 9.2 Risiko: Ingen vesentlige Illustrasjon fra sør (Ill: Nordic office of architecture) Spesielle forhold: Terapeutisk lys med kontroll av det blå lyset blir innført på prosjektet. Forskning viser at løsningen bl.a. har stor betydning for å få bipolare fortere friske Spesialsenger tilpasset psykiatri anskaffes fra Danmark

99 Psykiatriløftet Levanger Fase: Størrelse: Prosjektkostnad (P50): Anbudsfase 2700 m2 160,4 MNOK Rolle Sykehusbygg HF: Byggherrens representant Budsjett Sykehusbygg HF: 8,4 MNOK Andel i % av totalbudsjett: 5,2 % Plan: Ferdigstilling fase: sept 2016 Ferdigstilling prosjekt: sept 2018 SHA (alvorlige hendelser): Ingen Risiko: Økonomi og finansieringsevne. Usikkerhet ved kostnadsreduserende tiltak funnet i forhandling. Prosjektet har reduserte reserver. Spesielle forhold: Totalentreprisekonkurranse ble avlyst pga høyt prisnivå. Det er inngått samhandlingskontrakt med Veidekke Entreprenør. Caverion er totalteknisk UE. Samhandlingsfase 1 avsluttet , med mulig ny P1 avtale for utførelse.

100 Sykehusapotekene Levanger, Namsos, Ålesund Faser:Levanger under bygging, ferdig ca mars 2017 Namsos forprosjekt, bygging høst 2017 Ålesund konseptfase, bygging høst 2017 Størrelser: m2 Prosjektkostnad : 7 10 mill Rolle Sykehusbygg HF: Prosjektledelse, kontrakter med RI og utførende Prosessledelse spesialrom, validering Budsjett Sykehusbygg HF: ca kr pr prosjekt SHA (alvorlige hendelser): Ingen Risiko: Ingen vesentlige risikoer i nåværende fase Spesielle forhold: ombygging i eksisterende (gamle) sykehus, med mangelfulle tegninger over teknisk infrastruktur

101 SUS2023: Nytt sykehus i Stavanger SUS2023 er midt i forprosjektfasen, forventet beslutning B4 er utsatt til 21. juni 2017 Optimalisering av konseptet pågår i samarbeid med brukergrupper, rådgiverne og prosjektgruppen med målsetning om å komme ned på styringsrammen på ca 7 mrd. NOK P50 (2014 kroner). Etter at dialogen med brukergruppene ble avsluttet høsten 2016 var P50 estimatet betydelig høyere enn 7 mrd. NOK Etter gjennomført optimalisering og reduksjoner skal funksjonsprogrammet for byggetrinn 1 opprettholdes, konseptet gjøres mer kompakt, noen funksjoner flyttes og det vurderes ytterligere optimalisering ved hjelp av industrialisert byggemetode og regionseffekter Brukergruppemøter uke 6 for å diskutere optimaliseringseffektene. Områderegulering er noe forsinket og planlegges til behandling i kommunalutvalget for byutvikling midten av mars Foreløpig har dette liten påvirkning på fremdriftsplanen for prosjektet Diskusjon i fylkesutvalget og fylkestinget ad etablering av evt. Infrastruktur/ tomteselskap pågår og alternative eierformer diskuteres. Dersom det: ikke blir etablert tomteselskap eller at forslaget om å overføre tomtene vederlagsfritt til Helse Stavanger HF ikke blir vedtatt må SUS2023 ta ansvar for rekkefølgetiltakene. Dette vil i så fall medføre at kostnadene for rekkefølgetiltak blir vesentlig høyere enn estimert og dette vil igjen medføre at byggetrinn 1 blir redusert ift. planlagt.

102 SUS2023: Nytt sykehus i Stavanger Prosjektstyret har månedlige møter for gjennomgang av status, men prosjektrådet treffer beslutninger inntil B4 milepæl er passert. Gjennomførings-og entreprisestrategi skal besluttes før utgangen av april I prosessen med å fastsette nevnte strategi har det vært avviklet møter med leverandørbransjen i regionen Ultimo september i regi av NHO Primo desember i regi av Næringsforeningen planlegges dialogkonferanse, utlyst via DOFFIN og med deltagelse fra Leverandør Norge. Tema er industrialisering og konstruksjonsprinsipper. Det legges opp til mulighet for en-til-en møter med leverandører i etterkant SUS2023 planlegger å være pilot for BVP (Best Value Procurement), og metoden vil eventuelt benyttes/ testes ut for anskaffelse av parkeringshuset for de ansatte. DIFI bistår med kompetanse og råd

103 Førde Fase: Forprosjekt Prosjektkostnad: ca 1,5 MRD Rolle Sykehusbygg HF: Rådgivning Budsjett Sykehusbygg HF: Ikke avklart kontrakt med budsjett er under utarbeidelse. Plan: Forprosjekt ferdig: april 2018 Ferdigstilling prosjekt: ultimo 2024 SHA (alvorlige hendelser): Ingen Risiko: Fremdrift i forprosjektfasen Ressurser/kapasitet internt Anskaffelse totalentreprenør på målpris OU-prosesser i Helse Førde Budsjett/kalkyle Spesielle forhold: Nybygg psykiatri Ombygging eksisterende somatikk Ny (påbygg) operasjonsavdeling Ombygging eksisterende psykiatri til pasienthotell og kontorer Gjennomføringsmodell og entrepriseform er under diskusjon. Dialogkonferanse med TE-markedet skal avholdes mar. 2017

104 NAWSARH Helikopterlandingsplasser Fase: Skisseprosjekt Omfang: 8 landingsplasser Prosjektkostnad (P50): 100 MNOK Rolle Sykehusbygg HF: Prosjektledelse Budsjett Sykehusbygg HF: 7 MNOK Andel i % av totalbudsjett: 7 % Plan: Ferdigstilling forprosjekt: Ferdigstilling prosjekt: SHA (alvorlige hendelser): Ingen Risiko: Avklaring effekt av rotorvind på 3. person. Spesielle forhold: Forhold rundt effekten av rotorvind fra nytt helikopter er fremdeles uavklart. Arbeid med å få verifisert dette pågår og har hovedprioritet i prosjektet NAWSARH har i denne sammenheng, sammen med representanter fra Redningstjenesten og forsvaret i Danmark, gjennomført befaring av helikopterlandingsplasser på hhv Ullevål, Rikshospitalet, Tromsø, Mosjøen, Namsos, Trondheim, Haukeland og Stavanger. Foreløpig vurdering er at helikopterlandingsplassen ved St. Olav Hospital i Trondheim bør være egnet for landing med AW101, og at forsterkning av denne anbefales igangsatt For helikopterlandingsplassene ved Ullevål og Rikshospitalet er forholdene noe usikre og ønskes verifisert med testlanding og vindmålinger. Planlegging av dette arbeidet foregår i regi av NAWSARH. Videre arbeid for øvrige landingsplassene i prosjektet vil avhenge av resultater fra testlanding Ullevål og Rikshospitalet, men der det er få landinger og rimelig nærhet til flyplass kan dette bli alternativet for nytt redningshelikopter

105 Framskriving for utviklingsplaner Fase: Utviklingsplaner Rolle Sykehusbygg HF: Bistand til framskriving Budsjett Sykehusbygg HF: ca 2-3 MNOK Framskrivinger for utviklingsplaner til Helse Nord RHF Nordlandssykehuset HF UNN HF (og i tillegg bygningsmessig utviklingsplan) Helse Nord-Trøndelag HF Helse Midt-Norge RHF Sørlandet sykehus HF Risiko: Kapasitet for å svare ut etterspørselen God framskrivingsmodell som «treffer mål» Gjennomført møter med alle fire RHF om metode og gjennomføring av framskriving i forbindelse med utviklingsplaner. Samarbeid med Helse Vest om nasjonal bemanningsmodell

106 NETTVERKSARBEID

107 Nettverksarbeid Invitert til SKL (Sveriges kommuner og landsting) for å holde innlegg om Sykehusbygg for den årlige samlingen for fastighetssjefene i Sverige, jan Invitert til et samarbeid med Chalmers om utvikling av konseptprogram for bygg for psykisk helse Samarbeider med European Healthcare Design om konferanse i London i juni. Representert i scientific comittee og inngår som faglig parter Planlegger workshop med TNO i Nederland om evalueringsmetoder for sykehusbygg Startet nettverk for mellom SB og prosjekter for prosjekteringsledere

108 FORSKNING OG UTVIKLING

109 Forskning, utvikling og innovasjon Samarbeidsavtale med NTNU Kontakter mellom ansatte i Sykehusbygg og NTNU er kartlagt Sykehusbygg fremmer forslag til tema for masteroppgaver Logistikk/pasientforløp; NTNU deltar på Sykehusbyggs fagdag om logistikk Bygg for psykisk helse Sykehusbygg sammenstiller kunnskap, forutsetninger, løsninger fra de siste prosjektene som underlag for en søknad om finansiering til evaluering og forskning. Potensial for tverrfaglig forskning Initiativ til St. Olavs Hospital/NTNU (Pål Klepstad) og SINTEF om å søke om finansiering til forskningsprosjekt for beregning av intensivkapasitet (Walesmodellen) Deltaker i FoU-prosjektet «Kontraktstrategier og spesialistbasert samhandling»

110 ADMINISTRASJON

111 Personal 83 ansatte per 1. februar 2017, inkl. innleie i prosjekter og administrasjon 4 i permisjon fram til sommeren 2 nye sykehusplanleggere kommer mars/april Pågående rekruttering: Prosjektstillinger til Sørlandet sykehus (innleie prosjektsjef, en prosjektleder ansatt) 4 stillinger i avdeling Prosjektering og bygging (intervju pågår) OU-prosess Nytt bedriftsstyret TEKNA 2017 Knut Ola Haug, leder Jone Ottar Erdal, nestleder Jorge Sagredo, styremedlem

112 ØVRIG

113 Aktiviteter Ledersamling om budsjett, prioriteringer og ROSanalyser (jan 2017) AMU-møte (januar) Personalmøte om OU-prosessen og budsjett ( ) Møter med de store prosjektene om finansiering av div prosjekt- og porteføljestyringsverktøy Møter i Kundeforum (jan og febr) Innledning på frokostseminar (WSP) Innledning på ledersamling (Sweco) SB inviterer rådgivende ingeniører og arkitekter til møte 2. mars 2017

114 STYREMØTE SAKSFRAMLEGG SB-SAK 11/2017 Intern OU-prosess i Sykehusbygg Forslag til vedtak: Styret tar saken til orientering. Saksutredning/bakgrunn: Styret fastsatte dagens organisering av Sykehusbygg i sitt styremøte Virksomheten kom i gang 1. april 2015 med 17 medarbeidere, og høster nå erfaring med modellen er snart to års drift. I dag er det 82 ansatte i Sykehusbygg, og i langtidsbudsjettet estimeres det om lag en fordobling inn mot I løpet av denne perioden har Sykehusbygg fått prosjektledelsen i mange av planleggings- og byggeprosjektene. Nye organisasjonsroller har kommet til. I tillegg arbeides det med å høste erfaringer fra prosjekt til prosjekt, fra drift til prosjekt, dele og utvikle kunnskap og kompetanse, utvikle systemer, metoder og verktøy og utvikle organisasjonen internt. Som styret selv var inne på i styreseminaret før jul, er det tid for å vurdere organisasjonsdesignet med de erfaringer en nå har høstet. Det er derfor under oppstart en OU-prosess som omfatter fire arbeidsstrømmer: 1. Organisasjonsdesign 2. Intern læringssløyfe 3. Organisasjonskultur 4. Kompetanseplan Arbeidet organiseres med ei styringsgruppe som består av representanter fra avdelingene, fra prosjekt, hovedverneombud og tillitsvalgt. Styringsgruppen avholder sitt første møte 15. februar der prosjektplanen legges fram for godkjenning. Det er hentet inn bistand fra Agenda Kaupang, som ble anskaffet gjennom HINASavtalen. Det er imidlertid viktig at organisasjonen selv har eierskap til dette, og arbeides legges derfor opp god av involvering gjennom workshop er og felles møter. I forkant av at arbeidet sluttføres, vil personalsamlingen 31. mai og 1. juni være en arena hvor modellene bearbeides. Framdriftsplanen overordnet slik den ligger i forslaget til styringsgruppen ser slik ut: Styremøte - Saksfremlegg - Arkivsak.: 16//00454 Side 1 av 2

115 STYREMØTE SAKSFRAMLEGG Foreløpig fremdriftsplan Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August Organisasjonsdesign Organisasjonskultur Læringssløyfe Kompetanse- og karriereplan Prosjektledelse, kommunikasjon og forankring Det innebærer at prosessen avsluttes medio juni, med implementering høsten I Veileder om styrearbeid fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet står følgende i pkt 3.3.1: Helseforetaksloven slår fast at styret som del av sitt forvaltningsansvar må: sørge for forsvarlig organisering av foretaket fastsette planer og budsjetter for foretakets virksomhet holde seg orientert om foretakets virksomhet og økonomiske stilling Siste styremøte før sommeren er satt til 8. juni, mens sluttrapporten med anbefalinger først foreligger 15. juni. Til prikkpunkt én ønskes det en klargjøring av hvilken rolle styret ønsker i denne prosessen. Det legges opp til at det informeres i styremøtene underveis. Saksbehandler: Ann Elisabeth Wedø Sykehusbygg HF, Ann Elisabeth Wedø administrerende direktør Elektronisk godkjent uten signatur Styremøte - Saksfremlegg - Arkivsak.: 16//00454 Side 2 av 2

116 STYREMØTE SAKSFRAMLEGG SB-SAK 11/2017 ÅRSREGNSKAP OG ÅRSBERETNING 2016 FORSLAG TIL VEDTAK 1. Styret godkjenner det fremlagte forslag til årsregnskap for 2016 som viser et overskudd på kr Resultatet foreslås ført mot annen egenkapital. 2. Fremlagte forslag til årsberetning godkjennes. 3. Årlig møte mellom styret og revisor uten at administrasjonen var til stede ble avholdt. OPPSUMMERING Vedlagt følger revidert årsregnskap og årsberetning. Revisor utsteder sin revisjonsberetning etter at årsregnskap og årsberetning er styrebehandlet og signert av styret. Årsresultatet er pluss kroner og foreslås ført mot annen egenkapital. Foretakets likviditetssituasjon har til tider vært trang i første halvår 2016, men på grunn av tidlig fakturering av rammefinansiering har likviditeten vært tilfredsstillende i andre halvår. TRYKTE VEDLEGG: 1. Årsregnskap Årsberetning 2016 Arkiv.: Side 1 av 3

117 STYREMØTE SAKSFRAMLEGG BAKGRUNN/UTREDNING: I forbindelse med behandlingen av årsregnskapet avholdes det også årlig møte mellom styret og revisor uten at administrasjonen er til stede. Et slikt møte er i henhold til revisorloven pålagt for store foretak. Sykehusbygg avlegger regnskap for 2016 etter reglene for små foretak. På grunn av vekst i antall ansatte, omsetning og balansesum vil vi fra 2017 avlegge regnskap etter reglene for store foretak, og da blir et slikt årlig møte obligatorisk. Regnskapet viser et årsresultat på pluss kr Årsresultatet er om lag i balanse noe som er i henhold til føringene i oppdragsdokument for Tilskuddsfinansiert aktivitet omfatter i 2016 fellesoppgavene og ledelse/administrasjon og er inntektsført med 39 MNOK. I tillegg er 1,6 MNOK av tilskuddene brukt til finansiering av aktiverbare eiendeler. Årets bevilgning var for ,9 MNOK, av dette var 42,5 MNOK disponibelt etter fratrekk for merverdiavgift. Ikke brukt tilskudd til administrasjon og fellesoppgaver fremkommer som kortsiktig gjeld i balansen. Salgsinntekter knyttet til eksterne prosjektoppdrag var 76,4 MNOK i Fordelingen av salgsinntekter fra rådgivningstjenester mellom helseregionene fremgår av note 1. Differansen mellom salgsinntektene i resultatregnskapet og samlet fakturering til regionene skyldes i hovedsak fakturering til Justis- og beredskapsdepartementet knyttet til helikopterlandingsplassene samt viderefakturerte kostnader knyttet til prosjektene. Foretakets største kostnader er personal- og administrasjonskostnader. Disse er spesifisert i note 3 og 5. Som følge av veksten i aktivitet og antall ansatte er personalkostnadene mer enn doblet fra foregående år. Administrasjonskostnadene er om lag på samme nivå som foregående år. Eiendelene i balansen består i hovedsak av kundefordringer og bankinnskudd. Gjeldssiden i balansen er dominert av kortsiktig gjeld, herav utgjør ikke brukt tilskudd fra de regionale helseforetakene ca. 11 MNOK. Dette er en økning på ca. 1,2 MNOK fra foregående år. Foretakets arbeidskapital (dvs. omløpsmidler minus kortsiktig gjeld) er ca. 6 MNOK. Dette tilsvarer mindre enn én måneds omsetning i den prosjektfinansierte delen av virksomheten. Som følge av at utfakturering skjer etterskuddsvis og med 30 dagers betalingsfrist kan dette medføre likviditetsutfordringer, og dette vil ytterligere forsterkes som følge av forventet vekst i eksterne prosjektoppdrag. Som en del av innspill til økonomisk langtidsplan og i budsjettprosessen for 2017 har vi bedt om økning i arbeidskapitalen. Vi har så langt ikke mottatt noe svar på disse henvendelsene. Arkiv.: Side 2 av 3

118 STYREMØTE SAKSFRAMLEGG Årsberetningen er utformet ut fra minimumskravene etter regnskapslovens bestemmelser. Arkiv.: Side 3 av 3

119 Årsberetning for 2016 Formål og eierskap. Sykehusbygg HF ble stiftet 23. oktober 2014, og er et nasjonalt helseforetak eid av de fire regionale helseforetakene med 25 % hver. Foretaket er en internleverandør for de regionale helseforetakene og landets helseforetak. Sykehusbygg har hovedkontor i Trondheim, og i tillegg er det etablert kontor i Oslo og prosjektkontorer i tilknytning til de største utbyggingsprosjektene. Sykehusbygg skal være et nasjonalt kompetansemiljø for sykehusplanlegging og bygging på høyt internasjonalt nivå. Virksomheten skal bidra til framtidsrettet utvikling av sykehusbygging gjennom læring, innovasjon, erfarings- og kompetanseoverføring. For å oppnå dette skal Sykehusbygg legge til rette for og bidra til standardisering, erfaringsoverføring, god ressursutnyttelse og ressurstilgang innen planlegging, prosjektering og bygging av sykehus. Sykehusbygg skal sørge for at erfaring fra forvaltning og drift av sykehuseiendom tas hensyn til i nye prosjekter og kommer sykehusenes eiendomsforvaltning til nytte. Oppdraget omfatter også utvikling og forvaltning av kunnskap, metoder og verktøy for bygg- og eiendomsrelatert sykehusplanlegging, samt å gi tilgang på personell med spisskompetanse vedrørende alle faser i livsløpet til en sykehuseiendom. Sykehusbygg skal utføre tjenester knyttet til utvikling, planlegging og gjennomføring av byggeprosjekter. Dette omfatter blant annet prosjekt- og prosessledelse vedrørende tidligfaseplanlegging samt prosjektledelse og rådgivning ved utbygging av sykehus. Foretaket er organisert som en del av spesialisthelsetjenesten, og de overordnede politiske målsettingene for helsetjenestene gjelder for virksomheten. Sykehusbygg skal utføre sine oppgaver og gjennomføre styringskravene innenfor de rammer og mål som er gitt og de ressurser som blir stilt til rådighet. Ansatte, arbeidsmiljø og likestilling. Foretaket er under oppbygging, og det var i gjennomsnitt 65 årsverk ansatt i Ved årets slutt hadde Sykehusbygg 76 ansatte, hvorav 26 kvinner og 48 menn. Ved foregående årsskifte var det 43 ansatte. Foretakets ledergruppe består av 4 kvinner og 3 menn. Det er ansatt tre prosjektdirektører for ledelse av store utbyggingsprosjekter. Av disse er to kvinner og en mann. Foretakets styre består av 4 kvinner og 3 menn. Sykefraværet var 6,8 % i Det har ikke vært rapportert om skader eller ulykker på arbeidsplassen. Arbeidsmiljøet betraktes som godt. Sykehusbygg har signert IA-avtale og har et mål om en nærværsfaktor på 96 %. I et ekspansjonsår med en del uforutsett sykefravær ble ikke dette målet nådd i Ledelsen har stor oppmerksomhet på dette forholdet og det er iverksatt tiltak for å redusere sykefraværet. Sykehusbygg arbeider aktivt for å fremme likestilling, sikre like muligheter og rettigheter og hindre diskriminering. Foretaket ansetter de best kvalifiserte søkere til stillinger uavhengig av kjønn, etnisk bakgrunn mv.

120 Ytre miljø. Virksomheten forurenser ikke det ytre miljø. Sykehusbyggs hovedkontor i Trondheim ligger i et bygg med passivhus-standard med energiklasse A. Kontoravfallet kildesorteres, og foretaket fokuserer på bruk av video- og telefonmøter for å redusere reiseaktiviteten. Redegjørelse for årsregnskapet og resultatdisposisjon. Etter styrets oppfatning gir fremlagte resultatregnskap og balanse med noter uttrykk for foretakets resultat i 2016 og den økonomiske stillingen ved årsskiftet. Det er ikke inntrådt forhold etter regnskapsårets slutt som er av betydning for bedømmelsen av regnskapet. Årsresultatet som viser et overskudd på kr foreslås ført mot annen egenkapital. Resultatet er tilnærmet i balanse i henhold til føringer i oppdragsbrev for De totale inntektene var 115,4 millioner kroner i 2016 sammenlignet med 52,0 millioner kroner foregående år. Av dette kom 76,4 millioner kroner fra tjenesteleveranser til helseforetak og de regionale helseforetakene knyttet til planlegging og gjennomføring av byggeprosjekter mens 39,0 millioner kroner var tilskudd fra de regionale helseforetakene til standardisering, metode- og kunnskapsutvikling knyttet til sykehusbygg. Foretakets kostnader består i hovedsak av personal- og administrasjonskostnader. I samsvar med regnskapsloven 3-3 bekreftes det at forutsetningen om fortsatt drift er til stede og at dette er lagt til grunn ved utarbeidelsen av årsregnskapet. Trondheim, 17. februar 2017 Steinar Frydenlund Jan Eirik Thoresen Hilde Rolandsen Styrets leder Nestleder Styremedlem Ivar Eriksen Rigmor Helene Hansen Kristin Gustavsen Styremedlem Styremedlem Styremedlem Kari Solem Aune Styremedlem Ann Elisabeth Wedø Adm. direktør

121 Årsregnskap 2016 Sykehusbygg HF Org. nr Postadresse Besøksadresse Telefon E-post Sykehusbygg HF Klæbuveien Postboks 6245 Sluppen 7031 Trondheim Internett 7488 Trondheim sykehusbygg.no