FOLKEHELSEUNDERSØKELSEN - HELSE OG TRIVSEL De første resultatene for Aust-Agder og Vest-Agder

Transkript

1 1

2 FOLKEHELSEUNDERSØKELSEN - HELSE OG TRIVSEL 215 De første resultatene for Aust-Agder og Vest-Agder 2

3 Innhold Bakgrunn og innledning... 4 Datamaterialet... 5 Datainnsamling og koblinger... 5 Svarprosent og skjevhet i materialet... 7 Foreløpige analyser forbehold og justeringer... 7 Utvalgte resultater... 9 Trivsel i kommunen... 9 Fornøydhet med tilværelsen... Egenvurdert helse og tannhelse... Egenvurdert helse... Egenvurdert tannhelse Begrensninger Psykiske plager Deltakelse i uorganisert og organisert aktivitet Uorganisert aktivitet Organisert aktivitet Fysisk aktivitet Kroppsmasseindeks... 2 Kosthold Frukt og bær Fisk Tobakksbruk, røyk Snus Alkoholkonsum Nærmiljø Kort oppsummering av de første resultatene Vedlegg ) Spørreskjema ) Informasjonsflyer Vest-Agder ) Informasjonsflyer Aust-Agder

4 Bakgrunn og innledning Mot slutten av 215 og begynnelsen av 216 ble 617 personer fra Aust-Agder og 8532 personer fra Vest-Agder invitert til å delta i en spørreundersøkelse, Folkehelseundersøkelsen Helse og Trivsel 215. Denne undersøkelsen har vært et samarbeidsprosjekt mellom Folkehelseinstituttet (FHI), Vest- Agder fylkeskommune, Aust-Agder fylkeskommune og Vestfold fylkeskommune. Samarbeidet og forberedelsene til undersøkelsen startet allerede våren 214, og før dette hadde Folkehelseinstituttet arbeidet med utforming av et spørreskjema i samråd med en ekstern referansegruppe. De tre fylkene var pilotfylker for undersøkelsen. Bakgrunnen for at FHI har jobbet med denne pilotundersøkelsen er Folkehelseloven og tilhørende forskrift om oversikt over folkehelsen fra 212. I forskriften står det i 7 at «Nasjonalt folkehelseinstitutt skal legge til rette for samordning av fylkeshelseundersøkelser blant annet ved å gjøre tilgjengelig maler for innhold og gjennomføring av slike undersøkelser.» Helse- og omsorgsdepartementet ga FHI høsten 212 i oppdrag å utarbeide maler for standardisert gjennomføring av fylkesvise folkehelseundersøkelser blant voksne. De ble også bedt om å vurdere behovet for en pilotundersøkelse og fant det nødvendig. Hvorfor er det et behov for fylkeshelseundersøkelser? I henhold til Folkehelseloven skal både kommuner og fylkeskommuner ha oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer for sin befolkning. Dette inkluderer både et samlet oversiktsdokument hvert fjerde år og et løpende arbeid med oversikt over folkehelsen. I forskriften er det satt opp krav til oversiktens innhold ( 3). Det er listet opp seks temaområder som det skal innsamles opplysninger om og gjøres vurderinger av. Fra FHI og annet statlig nivå er det en bevissthet om at det for noen områder er mangler i tilgjengelig statistikk på kommune og fylkesnivå, f.eks. for helserelatert atferd som røyking og kostholdsvaner. Dette har blitt vektlagt i valg av spørsmål brukt i undersøkelsen, den skal fylle noen «hull» i sentralt tilgjengelig statistikk. Sentralt for Folkehelseloven er også formålet med å utjevne sosiale helseforskjeller. Dette inkluderer da også en utjevning av ulikhet i de påvirkningsfaktorene som skaper sosiale helseforskjeller. For å kunne evaluere om dette arbeidet lykkes vil en metode være å se på både helsetilstand og fordeling av ulike påvirkningsfaktorer, både positive og negative, i ulike sosiale grupper. Typisk blir befolkningen delt opp i ulike sosiale grupper etter f.eks. utdanningsnivå og inntekt. Statistikk for helsetilstands områder og påvirkningsfaktorer delt på utdannings- og inntektsgrupper er ikke vanlig tilgjengelig i eksisterende sentrale statistikkbanker. I gjennomføring av denne pilotundersøkelsen er innsamlet materiale koblet opp mot ulike sosioøkonomiske variable fra andre sentrale registre. Dette har vært komplisert og tidkrevende, men har gitt et unikt materiale som gjør det mulig å få tallfestet sosial ulikhet på fylkesnivå og for noen store kommuner. Ved gjentakende undersøkelser kan det videre lages tidstrender som kan si noe om suksess med å utjevne sosial helseforskjeller lokalt. Det er også verdt å merke seg at det i Folkehelseloven er åpnet for at «Departementet kan gi nærmere forskrifter om krav til fylkeskommunens oversikt, herunder om plikt til å gjennomføre befolkningsundersøkelser, og om innholdet i og gjennomføringen av slike undersøkelser i fylket.» ( 21). Folkehelseundersøkelse Helse og trivsel 215 har gitt mye spennende nye data om befolkningen i Vestfold, Aust-Agder og Vest-Agder. Tilrettelegging, kvalitetssjekk og de første beskrivende analyser av materialet har FHI arbeidet med siden oktober 216. Denne første resultatrapporten er basert på 4

5 uttrekk av noen aktuelle resultater for Aust-Agder og Vest-Agder fra en mer omfattende bakgrunnsrapport for alle tre fylker, «Deskriptiv statistikk fra pilot folkehelseundersøkelser i fylkene», ved Rune Johansen, FHI 1. I denne rapporten for Aust-Agder og Vest-Agder har det blitt fokusert på å lage illustrerende figurer, fra tabeller i bakgrunnsrapporten, for å gjøre materialet enkelt forståelig. Det er kun noen av temaene i undersøkelsen som er presentert her, uttrekket er delvis basert på hva som vurderes som de første mest interessante funn, men er også et resultat av at det er behov for mere tid til å arbeide med analyser, tolking og kvalitetssjekk av materialet. Nedenfor blir det først gitt litt kortfattet informasjon om hvordan datainnsamlingen har foregått, om svarprosenter og seleksjon i materialet, og om forbehold og statistiske analyser som er viktig for forståelsen av presenterte resultater. Flere detaljer om dette finnes i rapporten med deskriptiv statistikk og en annen FHI dokumentasjonsrapport 2, som gir grundige detaljer om gjennomføringen av undersøkelsen. Datamaterialet Datainnsamling og koblinger Totalt 222 personer, 8 fra Vestfold, 617 fra Aust-Agder og 8532 fra Vest-Agder ble på en tilfeldig måte trukket fra Folkeregisteret høsten 215. Kun personer 18 år eller eldre ble inkludert. Datainnsamling ble gjennomført av TNS Gallup (nå Kantar TNS), og for Agder sin del startet dette med utsending av et invitasjonsbrev, en informasjonsflyer og papirversjon av spørreskjemaet til utvalgte personer den 9. november 215. Se vedlegg 1, 2 og 3 for henholdsvis spørreskjema og informasjonsflyer (en for hvert fylke). Det var også mulig å fylle inn spørreskjemaet via en elektronisk lenke. Inviterte deltakere ble deretter fulgt opp en uke senere med en SMS, og en uke deretter igjen forsøkt oppringt på mobil eller fasttelefon for telefonintervju. Til de deltakerne som ikke hadde svart på undersøkelsen innen midten av desember ble det sendt ut et nytt papirskjema og påminnelsesbrev dersom telefonnummer var ukjent. For de med telefonnummer som ikke hadde svart, ble et nytt forsøk på telefonkontakt gjort i frem mot jul. Agder ble delt opp i fem regioner med utvalgsstørrelser store nok for egne analyser. Figur 1 viser regioninndelingen i Agder-fylkene. Region I knutepunkt Sørlandet består av kommunene Kristiansand, Lillesand, Vennesla, Søgne, Songdalen, Iveland og Birkenes. Region II Lindesnesregionen består av kommunene Mandal, Lindesnes, Marnardal, Audnedal, og Åseral. Region III Lister-regionen består av kommunene Farsund, Lyngdal, Flekkefjord, Hægebostad, Kvinesdal og Sirdal. Region IV Setesdal består av kommunene Evje og Hornnes, Bygland, Valle og Bykle. Region V Østre Agder består av kommunene Grimstad, Arendal, Tvedestrand, Risør, Froland, Åmli, Vegårshei og Gjerstad. Etter avsluttet datainnsamling viste det seg at både Kristiansand, Mandal, Arendal og Grimstad kommune hadde mange nok deltakere for egne analyser (flere enn 3 personer). I noen av figurene hvor geografi er en del av deskriptiv statistikk nedenfor så blir Kristiansand, Mandal, Arendal og Grimstad presentert med egne tall, i tillegg til å være en del av regionen de tilhører. 1 Upublisert rapport per mars 217, Folkehelseinstituttet. 2 Dokumentasjonsrapport er tilgjengelig hos Folkehelseinstituttet fra og med 13. mars

6 Figur 1. Regioninndeling Agder-fylkene Regionene i Agder-fylkene er eksisterende samarbeids regioner, og det var naturlig å ta utgangspunkt i disse. Spørreskjemaet som ble brukt består av 36 spørsmål og dekker mange ulike temaer (se vedlegg 1). Noen spørsmål dreier seg om helsetilstand, egenvurdert helse og tannhelse, samt tegn til psykiske plager, mens andre vurderer faktorer som er kjente helsefremmende eller faktorer som påvirker helsen negativt. Det er for eksempel inkludert spørsmål om trivsel, deltakelse og sosial støtte, i tillegg til tobakksbruk, alkoholbruk og stillesitting. Etter avsluttet datainnsamling inngikk FHI en avtale med Statistisk Sentralbyrå om påkobling av sosioøkonomiske variable fra andre sentrale registre. Og, høsten 216 ble en datafil med blant annet utdanningsnivå, inntekt, arbeidstilknytning, landbakgrunn, alder og kjønn overlevert til FHI. I denne var også de som var plukket ut, men ikke hadde svart på undersøkelsen representert med noen utvalgte variabler for å muliggjøre en frafallsanalyse, en vurdering av om både de som ble plukket ut og de som til slutt deltok i undersøkelsen var representative for hele befolkningen. 6

7 Svarprosent og skjevhet i materialet Agder-fylkene hadde en samlet svarprosent på 42,5 %, mens svarprosenten for Vestfold var 43,1 %. Responsen fra de fem regionene i Agder-fylkene var som følger: Knutepunkt Sørlandet 42,8 % Lindesnes-regionen 45,3 % Lister-regionen 39,5 % Setesdal 37,7 % Østre Agder 43,6 %. Ved å sammenlikne de som deltok med alle de som var trukket ut til undersøkelsen i forhold til alder, kjønn og utdanningsnivå, en frafallsanalyse, er det mulig å si noe om hvor representative svarene er for hele befolkningen. Dette ble gjort på hele datamaterialet (alle tre fylker samlet), men det er ikke grunn til å tro at selektivt frafall for Agder-fylkene alene hadde noe avvik av betydning sammenliknet med å se alt under ett. Det ble brukt fem aldersgrupper i analyse av materialet, år, år, år, 67-79år og 8 år og eldre. Svarprosenten i disse gruppene var henholdsvis 23,4 %, 31,7 %, 5,9 %, 62,8 % og 43,9 %. Dette betyr at de to yngste aldersgruppene er underrepresentert, gruppene og var overrepresentert, mens de 8 år og over var nesten helt representative. Svarprosenten for kvinner var på 45,2 % og for menn 4,2 %, altså var kvinner overrepresenterte. Utdanningsnivå ble delt i tre grupper, lav (grunnskole), middels (fullført videregående skole) og høy (lavere og høyere universitets grad, inkludert forskerutdanning). Svarprosenten for de med lav utdanning var 3,2 %, for de med middels utdanning 44,3 % og for de med høy utdanning 54,3 %. Det betyr at de med lav utdanning er underrepresentert, de med middels utdanning noe overrepresentert, mens de med høy utdanning er forholdsvis sterkt overrepresentert. Altså, oppsummert var den typiske deltakeren en middelaldrende eller eldre kvinne med høy utdanning, og det hadde vært mere ideelt om det var flere yngre deltakere, flere menn og flere med lavere utdanning. Totalt sett er den største skjevheten i materialet ujevn aldersfordeling. Det var totalt 9,1 % av deltakerne i Aust-Agder og 9,5 % av deltakerne i Vest-Agder som var innvandrere eller norskfødte med innvandrings bakgrunn. I følge tall fra SSB for 215 var det samme tallet for hele Aust-Agder 12,3 % og for Vest-Agder 14,3 %. Datamaterialet for Aust-Agder og Vest- Agder er derfor også underrepresentert i forhold til innvandrere. Dette er ikke ønskelig, men som forventet i slike undersøkelser. Foreløpige analyser forbehold og justeringer Det har vært jobbet intenst med datamaterialet hos FHI etter at de fikk utlevert datafilen fra SSB, og det er laget mye beskrivende statistikk. Allikevel må det tas noen forbehold i forhold til at tiden har vært knapp for kvalitetssjekking av resultatene, og det kan senere bli mindre justeringer i tallene, spesielt i forhold til videre vekting av tall for å kompensere for skjevhet i deltakelse (se avsnitt over). Nedenfor er noen av tallene justert for skjev aldersfordeling, da er dette i tilfelle fremhevet i figur tittelen. Ved en slik justering blir svarene fra de ulike aldersgruppene multiplisert med en vekt basert på den virkelige aldersfordelingen i befolkningen. Da vil altså svar fra en underrepresentert gruppe 7

8 påvirker total forekomst mere, altså slik de ville ha gjort hadde denne aldersgruppen vært helt representativ i undersøkelsen. De som er overrepresentert blir motsatt, vektet ned i total forekomst. Der hvor slik justering ikke er gjort bør dette tas med som forbehold ved tolking av tallene. I bakgrunnsrapporten som denne rapporten er basert på (se innledningen) er det gjort mye statistisk testing av svarprosenter fra ulike grupper. Dette er gjort ved bruk av t-test og vurdering av om tallene er signifikant ulike basert på p-verdier på 1 % og 5 % nivå. Nedenfor er det for noen tall fremhevet hvor det er funnet en statistisk signifikant ulikhet, men p-verdier er ikke inkludert. De finnes i bakgrunnsrapporten. I denne sammenheng er det også viktig å vurdere om en observert ulikhet kan være av praktisk betydning uavhengig av statistisk ulikhet. Ved utarbeidelse av figurer til denne rapporten har det blitt lagt vekt på å få frem gradienter i materialet, altså forskjeller mellom ulike utdanningsgrupper, aldersgrupper og kjønn. Det er ikke inkludert inntektsgradienter her, men det finnes i bakgrunnsrapporten. Inntektsvariabelen er noe vanskeligere å tolke siden den er knyttet opp mot deltakende person. Mere ideelt hadde det vært å sammenlikne med en variabel basert på total husholdningsinntekt, ettersom det mere pålitelig vil si noe om de økonomiske rammene til en person. Allikevel, svarfordeling basert på inntekt i den deskriptive rapporten (bakgrunnsrapport) følger stort sett det sammen mønsteret med gradienter som observert for utdanningsnivå. Det vil bli jobbet videre med tall for Agder-fylkene, og utover våren er det forventet at fylkeskommunene får utlevert en egen anonymisert datafil fra SSB for videre analyser. Det ligger mange analysemuligheter i dataene fra undersøkelsen, og selv om den foreløpig har gitt mange svar, er det typisk slik at ved noe innsikt kommer det enda flere spørsmål. 8

9 Andel fordelt på svarkategorier Utvalgte resultater Trivsel i kommunen Deltakere ble spurt om trivsel i kommunen de bor i og svar alternativene var "I stor grad", "I noen grad", "I liten grad" og "Ikke i det hele tatt". Trivsel i Aust-Agder og Vest-Agder ,1 76,8 Aust-Agder 15,7 82,5 Vest-Agder I noen grad I stor grad Figur 2. Trivsel i Aust-Agder og Vest-Agder, svarkategoriene "I noen grad" og "I stor grad" er inkludert i figuren. Andelen som rapporterte trivsel i stor eller noen grad lå på 96,9 % i Aust-Agder og 98,2 % i Vest- Agder. Andelen er høy, og forskjellen mellom fylkene har liten praktisk betydning. Samlet resultat for alle deltakere (Vestfold, Aust-Agder og Vest-Agder) viser at kvinner rapporterte en statistisk signifikant bedre trivsel enn menn. Trivsel ser ut til å øke noe med alder og med utdanning. 9

10 Andel svært fornøyd og ganske fornøyd Fornøydhet med tilværelsen Deltakere ble spurt om å tenke på hvordan de hadde det for tida og vurdere om de stort sett var fornøyd eller misfornøyd med tilværelsen. Svaralternativene var "Svært fornøyd", "Ganske fornøyd", "Både/-og", "Nokså misfornøyd" og "Svært misfornøyd" Fornøydhet med tilværelsen Aust-Agder og Vest-Agder, etter kjønn og utdanning 88,3 85,3 87,1 87,8 82,9 77,5 79,1 81,2 75,4 76,6 7,7 71,2 Kvinner Menn Kvinner Menn Lav utdanning Middels utdanning Høy utdanning Aust-Agder Vest-Agder Figur 3. Fornøydhet med tilværelsen i Aust-Agder og Vest-Agder, svarkategoriene "Svært fornøyd" og "Ganske fornøyd" er slått sammen, etter kjønn og utdanning. Andelen som rapporterte at de var svært fornøyd eller ganske fornøyd med tilværelsen var 82,1 % i Aust-Agder og 84,1 % i Vest-Agder. Forskjellen var signifikant. Figuren over viser en tydelig utdanningsgradient; jo høyere utdanning jo mer fornøyd med livet. Resultatene viser også at fornøydheten øker med alder opp til en viss alder for å så falle igjen. Egenvurdert helse og tannhelse Egenvurdert helse Deltakerne ble bedt om å gi en generell vurdering av sin helse, svaralternativene var "Svært god", "God", "Verken god eller dårlig", "Dårlig" og "Svært dårlig".

11 Andel fordelt på svarkategorier Andel med svært god eller god helse Egenvurdert helse Aust-Agder og Vest-Agder, etter kjønn og utdanning (aldersjusterte tall) 84,5 86,3 86,9 85, ,5 74,8 76, , ,6 Kvinner Menn Kvinner Menn Lav utdanning Middels utdanning Høy utdanning Aust-Agder Vest-Agder Figur 4. Egenvurdert allmenn helse i Aust-Agder og Vest-Agder, etter kjønn og utdanning, kategoriene "Svært god" og "God" er slått sammen. Aldersjusterte tall. Totalt i undersøkelsen rapporterte 75,4 % at de hadde svært god eller god allmenhelse. Utdanningsgradienten i egenvurdert helse for Aust-Agder og Vest-Agder er tydelig når svarene blir fordelt på kjønn (figur 4). Egenvurdert helse, etter geografi ,3 44,3 51,6 48,8 5,6 5,1 47,6 29,8 27,2 24,3 26,4 23,9 24,5 28,7 God Svært god Figur 5. Egenvurdert allmenn helse, etter geografi, kategoriene "Svært god" og "God" er inkludert i figuren. 11

12 Andel med svært god eller god tannhelse Vest-Agder skårer bedre enn Aust-Agder på allmenn helse. 76,3 % prosent i Vest-Agder rapporterte at de hadde svært god eller god allmenn helse. Tallet for Aust-Agder var 74,6 %. Knutepunkt Sørlandet skårer signifikant bedre enn Østre Agder. Egenvurdert tannhelse Deltakerne ble bedt om å gi en vurdering av egen tannhelse, svaralternativene var "Svært god", "God", "Verken god eller dårlig", "Dårlig" og "Svært dårlig". Egenvurdert tannhelse Aust-Agder og Vest-Agder, etter utdanning og kjønn (aldersjusterte tall) ,6 75,4 85,5 83,4 84,1 81, ,1 69,2 65,6 6,5 57,4 Lav utdanning 5 Middels utdanning 4 Høy utdanning 3 2 Kvinner Menn Kvinner Menn Aust-Agder Vest-Agder Figur 6. Egenvurdert tannhelse i Aust-Agder og Vest-Agder, etter kjønn og utdanning, kategoriene "Svært god" og "God" er slått sammen. Aldersjusterte tall. Totalt i undersøkelsen rapporterte 75,4 % at de hadde svært god eller god tannhelse, og dette var likt som for allmenn helse. Det ble rapportert signifikant bedre tannhelse i Vest-Agder en i Aust-Agder (76,2 % mot 74,1 %). Kvinner rapporterte signifikat bedre tannhelse enn menn og utdanningsgradienten vises tydelig. 12

13 Andel med langvarige begrensninger Andel fordelt på svarkategorier Egenvurdert tannhelse, etter geografi 48,8 48,3 5,4 5, ,7 51,3 28, , ,4 23,1 27 God Svært god Figur 7. Egenvurdert tannhelse, etter geografi, kategoriene "Svært god" og "God" vises i figuren. Knutepunkt Sørlandet hadde signifikant bedre tannhelse en de andre regionene i Agder. Begrensninger Spørsmålet om eventuelle helseproblemer skaper begrensninger i å utføre alminnelige hverdagsaktiviteter filtrerer bort de som ikke har helseproblemer Andel som opplever langvarige begrensninger, etter geografi 31,1 29,6 26,7 24,7 24,6 24,4 25,4 22,4 26,9 Figur 8. Andel som opplever langvarige begrensninger, etter geografi. 13

14 Andel med psykiske plager Figur 8 viser de som oppgir at begrensningene har vart i minst seks måneder. Prosentandelene er i forhold til alle som har besvart undersøkelsen. Figuren overfor antyder at det er relativt små forskjeller mellom regionene i forhold til hvor stor andel som opplevde langvarige begrensninger. Unntaket synes å være Lindesnesregionen, hvor andelen lå noen prosentpoeng høyere enn de andre regionene. Ingen av de regionale forskjellene var signifikante. Resultatene fra undersøkelsen viste også at det var en signifikant høyere andel som rapporterte begrensinger i hverdagen i Mandal enn i de andre byene Agder (Grimstad, Arendal og Kristiansand). Psykiske plager I spørreskjemaet var det inkludert et måleinstrument, HSCL-5, for vurdering av forekomst av psykiske plager. HSCL-5 består av fem delspørsmål, som inkluderer symptomer som er vanlige ved psykiske plager som angst og depresjon. Hovedspørsmålet som ble stilt var: "Nå kommer det en liste over ulike typer plager. I hvilken grad har du vært plaget av disse den siste uken?". Delspørsmålene var "Nervøsitet, indre uro", "Stadig redd eller engstelig", "Følelse av håpløshet med tanke på fremtiden", "Nedtrykt, tungsindig" og "Mye bekymret eller urolig". Det var fire svaralternativer fra "ikke plaget" (skår=1) til "veldig mye plaget" (skår=4). Med utgangspunkt i svarene på de fem delspørsmålene ble det regnet ut en gjennomsnittskår for hver person. En gjennomsnittskår over 2, defineres som symptomer på angst/depresjon. HSCL-5 er en kortversjon av måleinstrumentet HSCL-25 (Hopkins Symptom Checklist), og angst og depresjon blir vurdert samlet. 25 Andel i Aust-Agder og Vest-Agder med psykiske plager, HSCL- 5>2,, etter kjønn og utdanning (aldersjusterte tall) 22, , ,1,2 4,7 18,4 9,6 6,6 16,8 7,8 5,3 Lav utdanning Middels utdanning Høy utdanning Kvinner Menn Kvinner Menn Aust-Agder Vest-Agder Figur 9. Andel med psykiske plager; HSCL-5 > 2, i Aust-Agder og Vest-Agder etter kjønn og utdanning. Aldersjusterte tall. 14

15 Andel med psykiske plager Andel med åsykiske plager For Agder ble det funnet at kvinner med lavest utdanningsnivå hadde høyest forekomst av symptomer på angst/depresjon, omtrent 2 %. Menn med lav utdanning hadde også forholdsvis høy forekomst, mens menn og kvinner med høy utdanning hadde den laveste forekomsten. Utdanningsgradienten var også signifikant ved en vurdering av svar fra alle de tre deltakende fylker. Aust-Agder hadde en signifikant høyere andel med symptomer på angst/depresjon en Vest-Agder. I undersøkelsen rapporterte 8,3 % at de hadde symptomer på angst/depresjon i Vest-Agder og,7 % i Aust-Agder. Nivåene i denne undersøkelsen er sammenlignbare med tidligere levekårsundersøkelser. Generelt er det tendens til økende HSCL skår de senere år i levekårsundersøkelser. 25 Andel i Vest-Agder med psykiske plager, HSCL-5>2,, etter kjønn og alder 21, ,6 11,8 7,5 6,6 7,1 2,4 4,9 2,3 Menn Kvinner Figur. Andel med psykiske plager; HSCL-5 > 2, i Vest-Agder, etter kjønn og alder. 35 Andel i Aust-Agder med psykiske plager, HSCL-5>2,, etter kjønn og alder 32, ,7 17,3 8,6 9,7 6, ,5 Menn Kvinner Aldersgrupper Figur 11. Andel med psykiske plager; HSCL-5 > 2, i Aust-Agder, etter kjønn og alder. 15

16 Andel med psykiske mplager Når forekomsten i begge Agderfylkene deles opp på ulike aldersgrupper er den helt klart høyeste forekomsten av psykiske plager blant kvinner i gruppen 18 til 24 år. Det er i Vest-Agder 21,6 % og i Aust-Agder 32,9 % av kvinner i aldersgruppen 18 til 24 år som har symptomer på angst/depresjon (figur 11). Tallene her er basert på svar fra henholdsvis 153 kvinner i Vest-Agder og 82 kvinner i Aust-Agder. Forekomsten synker med økende alder. Aldersgradienten som indikerer at de eldre har mindre psykisk plager var også statistisk signifikant ved vurdering av hele datamaterialet (alle tre fylker). I aldersgruppen over 8 år øker forekomsten av psykiske plager noe, men her er tallene små og må ikke vektlegges i stor grad. 14 Andel med psykiske plager, HSCL-5>2,, etter geografi ,6 8 8,8 6,9 9,3 7 6,2,9,7 8,3 4 2 Figur 12. Andel med psykiske plager; HSCL-5 > 2, etter geografi. I Agder skårer Lister-regionen bedre en henholdsvis Østre Agder, Knutepunkt Sørlandet og Setesdal. Arendal skårer signifikant dårligere enn Grimstad, Mandal og Kristiansand. 16

17 Andel aldri eller 1-3g/mnd Deltakelse i uorganisert og organisert aktivitet Uorganisert aktivitet Deltakerne ble bedt om å svare på spørsmålet "Hvor ofte deltar du i uorganiserte aktiviteter som f.eks. klubb, møte venner, trimturer med venner/kolleger eller andre?". Svaralternativene for spørsmålet var "Aldri", "1-3 ganger per måned", "Ukentlig" eller "Daglig" Andel som "Aldri" eller "1-3g/mnd" deltar i uorganiserte aktiviteter, etter geografi 37,5 34,5 35,9 42, ,7 39,2 37,3 37,8 15,2 12,4 9,8 12,1 11, ,4 15,3 15,3 15,2 11,4 37,6 1-3g/mnd Aldri Figur 13. Andel som "Aldri" eller "1-3g/mnd" deltar i uorganisert aktivitet, etter geografi. Totalt i undersøkelsen rapporterte 52,4 % at de "Aldri" eller "1-3 ganger per måned" drev med uorganisert aktivitet. Andelen i Lindesnesregionen, Setesdal og Østre Agder var signifikant høyere en i Knutepunkt Sørlandet. Arendal og Mandal hadde en høyere andel en Grimstad og Kristiansand. I Vest-Agder rapporterte 49 % at de "Aldri" eller "1-3 ganger per måned" deltar i uorganisert aktivitet. Tilsvarende prosentandel i Aust-Agder var 53 %. 17

18 Andel aldri eller 1-3g/mnd Organisert aktivitet Deltakerne ble bedt om å svare på spørsmålet "Hvor ofte deltar du i organisert aktivitet som f.eks. idrettslag, politiske lag, trossamfunn, kor eller lignende ting?". Svaralternativene for spørsmålet var "Aldri", "1-3 ganger per måned", "Ukentlig" eller "Daglig" ,2 Andel som "Aldri" eller "1-3g/mnd" deltar i organiserte aktiviteter, etter geografi 24, ,2 23,8 26,9 26,1 28,4 23,8 24,9 24,2 4,9 44,3 48,8 45, ,4 45,9 48,3 44,7 48,2 1-3g/mnd Aldri Figur 14. Andel som "Aldri" eller "1-3g/mnd" deltar i organisert aktivitet, etter geografi. 72,1 % av de som ble spurt i undersøkelsen rapporterte at de "Aldri" eller "1-3 ganger per måned" drev med organisert aktivitet. Østre Agder har en signifikant høyere andel enn Knutepunkt Sørlandet. Arendal og Mandal har en høyere andel enn Grimstad og Kristiansand. I Vest-Agder rapporterte 69,6 % at de "Aldri" eller "1-3 ganger per måned" deltar i organisert aktivitet. Tilsvarende prosentandel i Aust-Agder var 72,4 %. Forskjellen var signifikant. 18

19 Andel i regelmessig fysisk aktivitet Fysisk aktivitet Den fysiske aktiviteten ble bredt definert og deltakere ble bedt om å inkludere for eksempel gå til jobb eller skole, sykling, turgåing, hagearbeid og trening. Deltakerne ble bedt om å svare på spørsmålet "Hvor ofte trener eller mosjonerer du vanligvis på fritiden? (ta et gjennomsnitt)". Svaralternativene var "Aldri", "Sjeldnere enn en gang i uka", "En gang i uka", "2-3 ganger i uka", "4-5 ganger i uka" og "Omtrent hver dag" Andel i Aust-Agder og Vest-Agder som er fysisk aktive 2-3 ganger per uke eller oftere, etter kjønn og utdanning (aldersjusterte tall) 61,3 71, ,7 48,8 56,1 6,3 76,1 71,6 53,8 6,6 7,2 Lav utdanning Middels utdanning Høy utdanning Kvinner Menn Kvinner Menn Aust-Agder Vest-Agder Figur 15. Andelen som er fysisk aktive 2-3 ganger per uke eller oftere i Aust-Agder og Vest-Agder, etter kjønn og utdanning. Aldersjusterte tall. Figur 15 viser at det er mindre forskjeller mellom Agder fylkene på de som rapporterer at de er fysisk aktive 2-3 ganger per uke eller oftere. Ved statistisk vurdering av hele datamaterialet (alle tre fylker) var kvinner signifikant oftere aktive enn menn og det var en signifikant aldersgradient, eldre trente oftere. Det var også en signifikant utdanningsgradient, der hvor de med høy utdanning trente oftere enn de med lav og middels utdanning. 19

20 Andel med BMI>=3 Andel fordelt på svarkategori Kroppsmasseindeks Kroppsmasseindeks Aust-Agder og Vest-Agder, fordelt på svarkategorier 44,3 39,7 39, ,7 14,2 4,2 5,5 Aust-Agder Vest-Agder Under , ,99 3+ Figur 16. Kroppsmasseindeks for Aust-Agder og Vest-Agder, fordelt på svarkategorier Andelen i Aust-Agder og Vest-Agder med BMI>=3, etter kjønn og utdanning (aldersjusterte tall) 2 18,3 12,3 18,6 17,5 15,4 17,7 26,6 19,4 12,2 9,8,3 Lav utdanning Middels utdanning Høy utdanning 5 Kvinner Menn Kvinner Menn Aust-Agder Vest-Agder Figur 17. Kroppsmasseindeks for Aust-Agder og Vest-Agder, etter kjønn og utdanning. Aldersjusterte tall. Basert på oppgitt kroppshøyde og vekt beregnes kroppsmasseindeks (BMI) som vekt dividert med kvadratet av kroppshøyden. Resultatene fra undersøkelsen (figur 16) viser at andelen med kroppsmasse lik eller høyere enn 3 (fedme) var signifikant høyere i Aust-Agder enn i Vest-Agder. Figur 17 viser at det er en tydelig utdanningsgradient både i Aust-Agder og Vest-Agder. 2

21 Andel fordelt på svarkategori Kosthold Frukt og bær Figuren nedenfor viser hva respondentene har svart på spørsmålet hvor ofte spiser du vanligvis frukt og bær (regn ikke med juice eller fruktsaft). Svaralternativene var "Sjelden/aldri", "1-3 ganger/måned", "1-3 ganger/uke", "4-6 ganger uke" og "Daglig" Hvor ofte spiser du vanligvis frukt og bær? 36,3 3 27,5 21,1 21,5 9,4 8,7 3,1 2,7 Aust-Agder Vest-Agder Aldri 1-3g/mnd 1-3g/uke 4-6g/uke Daglig 39,5 Figur 18. Konsum av frukt og bær, Aust-Agder og Vest-Agder, fordelt på svarkategorier. Figur 18 viser at Vest-Agder skårer signifikant bedre enn Aust-Agder når det gjelder inntak av frukt og bær. 21

22 Andel fordelt på svarkategori Fisk Figuren nedenfor viser hva respondentene har svart på spørsmålet hvor ofte spiser du vanligvis fisk (som pålegg eller middag). Svaralternativene var "Sjelden/aldri", "1-3 ganger/måned", "1-3 ganger/uke", "4-6 ganger uke" og "Daglig". 7 Hvor ofte spiser du vanligvis fisk? 64,4 63, ,1 18,5 11, ,3 12,7 4,3 3,3 4,4 2,8 4,3 3,7 Aust-Agder Vest-Agder Østre Agder Aldri 1-3g/mnd 1-3g/uke 4-6g/uke Daglig Figur 19. Konsum av fisk som pålegg eller middag, Aust-Agder, Vest-Agder og Østre-Agder, fordelt på svarkategorier. Figur 19 viser at i Agder rapporterte i underkant av 8 % at de spiste fisk ukentlig eller oftere. I Aust- Agder spiser man fisk hyppigere enn i Vest-Agder (79,6 % mot 77,1 %). Forskjellen er signifikant. I Østre Agder rapporterte de at de spiser fisk signifikant oftere enn de andre regionene i Agder. 22

23 Andel dagligrøykere Tobakksbruk, røyk Deltakere ble spurt om de røykte nå eller hadde røykt tidligere. Svar alternativene var "Daglig", "Av og til", "Ikke nå, men tidligere daglig", "Ikke nå, men tidligere av og til" eller "Har aldri røykt". Nedenfor er noen resultater for de to første alternativene presentert ,8 Andelen dagligrøykere i Aust-Agder og Vest-Agder, etter kjønn og utdanning (aldersjusterte tall) 24, ,9 Lav utdanning ,9 11,5 5,2 6,2 8,9 3,2 13,5 5,7 Middels utdanning Høy utdanning Kvinner Menn Kvinner Menn Aust-Agder Vest-Agder Figur 2. Andelen i Aust-Agder og Vest-Agder som røyker daglig, etter kjønn og utdanning. Aldersjusterte tall. Det er en tydelig utdanningsgradient i forekomst av dagligrøyking, både for menn og kvinner (figur 2). De med høyest utdanning røyker betydelig mindre enn de med middels utdanning, som igjen røyker mindre enn de med lav utdanning. Ved vurdering av denne gradienten i hele datamaterialet (alle tre fylker) var det statistisk signifikante ulikheter mellom alle disse tre gruppene. Figur 2 viser også at kvinner røyker noe mer enn menn i Aust-Agder, men i Vest-Agder røyker menn noe mer enn kvinner. Tallene her er justert for aldersskjevhet blant deltakere i forhold til virkelig aldersfordeling i befolkningen i Vest-Agder og Aust-Agder. Ved vurdering av resultater for alle tre fylker samlet var det ingen klar aldersgradient med hensyn på røyking, men middelaldrende (45-79) røyket oftere enn de yngre og de gamle. 23

24 Andel dagligrøykere og "av og til" røykere Andel dagligrøykere og "av og til" røykere, etter geografi ,5 12,3 4,1,6 5,9 8,4 4,4 12,3 5,5,3 3,4 14,6 4,4 4,9 4,7 3,1 11,5 11,9 12,2 12,5 4,9,7 Andel "av og til" røykere Andel dagligrøykere Figur 21. Andel dagligrøykere og "av og til" røykere, etter geografi. Det er noen geografiske forskjeller i røykevaner innad i Agder. Det ble rapportert signifikant mer dagligrøyking i Aust-Agder. Regionsvis viser resultatene at Lindesnesregionen skårer høyere enn Knutepunkt Sørlandet, mens det var signifikat flere som røykte daglig i Arendal sammenlignet med Kristiansand. Samtidig er det interessant å se at Kristiansand og Arendal har en noe høyere andel "av og til røykere" enn Grimstad og Mandal, 1,5-2 prosentpoeng høyere. Fra undersøkelsen er det ikke flere detaljer om hyppighet i bruk til disse "av og til røykerne". 24

25 Andel fordelt på svarkategorier Snus Deltakere ble spurt om de snuser nå eller hadde snust tidligere. Svar alternativene var "Daglig", "Av og til", "Ikke nå, men tidligere daglig", "Ikke nå, men tidligere av og til" eller "Har aldri brukt snus". Andel som snuser eller tidligere har snust, etter geografi 7 6 6,4 5,8 6,5 5, ,2 1,7 3,7 4 3,9 3,6 2,5 1,9 1,6 1,3 1,3 1,3 1,3 2,8 2,1 2,2 1 Daglig Av og til Tidligere daglig Tidligere av og til Figur 22. Andel som snuser eller tidligere har snust fordelt på svarkategorier, etter geografi. Resultatene fra undersøkelsen viser at det ikke var signifikante forskjeller i snusbruk mellom Agderfylkene. Men regionsvis skåret Knutepunkt Sørlandet signifikant høyere enn Lister regionen. 25

26 Andel som drikker alkohol 2-3 ganger i uken eller oftere Alkoholkonsum Spørreskjemaet inkluderte tre spørsmål relatert til alkoholkonsum, et på hyppighet av konsum, et om antall enheter på en «typisk» dag ved konsum og et spørsmål på hyppighet av konsum av seks alkoholenheter eller flere (et mål på mulig beruselse). En alkoholenhet ble beskrevet som en liten flaske øl, et glass vin eller en drink. Nedenfor er det inkludert en figur som viser resultater for spørsmålet om hyppighet av konsum. Andel som drikker alkohol 2-3 ganger i uken eller oftere, fylker, etter kjønn og utdannning (aldersjusterte tall) ,9 28, ,9 9,9 21,2 13,9 19,2 7,8 16,8 9,9 17,3 Lav utdanning Middels utdanning Høy utdanning 5 Kvinner Menn Kvinner Menn Aust-Agder Vest-Agder Figur 23. Andel som drikker alkohol 2-3 ganger i uken eller oftere, Aust-Agder og Vest-Agder, etter kjønn og utdanning. Aldersjusterte tall. Det var en klar utdanningsgradient i forhold til hyppig alkoholdrikking. Lavt utdannede drakk signifikant sjeldnere enn middels utdannede, som på sin side brukte alkohol signifikant sjeldnere enn høyt utdannede. 26

27 Andel som svarer "ja" Andel som svarer "ja" Nærmiljø Deltakerne i undersøkelsen ble bedt om å fokusere på sitt nærmiljø og sin kommune, og de fikk blant annet spørsmålene "Opplever du at det er enkel tilgjengelighet til offentlige bygg?" og "Opplever du at det er enkel tilgjengelighet til offentlige transport?". Svaralternativene var "Ja", "Nei" og "Vet ikke". Enkel tilgjengelighet til offentlige bygg, etter fylke ,2 Aust-Agder 93,5 Vest-Agder Figur 24. Andel som svarer "Ja" på at de har enkel tilgjengelighet til offentlige bygg, Aust-Agder og Vest-Agder. I Vest-Agder det rapportert signifikant bedre tilgang til offentlige bygg enn i Aust-Agder. Enkel tilgjengelighet til offentlig transport, etter geografi ,5 57,9 55,7 52,2 67,9 Figur 25. Andel som svarer "Ja" på at de har enkel tilgjengelighet til offentlige transport, etter geografi. 27

28 I Vest-Agder rapporterte 73,2 % at de har enkel tilgjengelighet til offentlige transport, mens tilsvarende tall i Aust-Agder var 62,4 %. Forskjellen var signifikant. Figur 25 ovenfor viser at det var en klar sammenheng mellom hvor tynt befolket regionen er og hvor god tilgang på offentlig transport man opplevde å ha. Det virker rimelig at tilbudet er dårligere i tynt befolkede regioner. I Agder skåret Knutepunkt Sørlandet signifikant bedre enn Østre Agder mens Østre Agder på sin side skåret signifikant bedre enn de tre andre regionene i Agder. Det var ingen innbyrdes signifikante forskjeller mellom de tre siste regionene. Kort oppsummering av de første resultatene I denne rapporten er det presentert noen tall som er aktuelle for Agderbefolkningen om trivsel, fornøydhet med tilværelsen, egenvurdert helse og tannhelse, langvarige begrensninger, psykiske plager, deltakelse i uorganiserte og organiserte aktiviteter, fysisk aktivitet, kroppsmasseindeks, kosthold, tobakksbruk og snusing, alkoholkonsum og nærmiljø. For de fleste temaene finnes de tydelige gradienter relatert til sosiale helseforskjeller. Det er også flere interessante aldersgradienter, for eksempel ser vi at de eldre trives bedre, er mer aktive og ser ut til å ha mindre psykiske plager enn de unge. Kjønnsforskjeller er også tydelige for flere av temaene. I tillegg har man sett på forskjeller Agderfylkene seg i mellom, og i en del tilfeller regionale forskjeller. Generelt sett skårer Aust-Agder dårligere enn Vest-Agder, Knutepunkt Sørlandet skårer generelt sett bedre enn de andre regionene i Agder. 28

29 Vedlegg 1) Spørreskjema 2) Informasjonsflyer Vest-Agder 3) Informasjonsflyer Aust-Agder 29

30 3

31 31

32 32

33 33

34 34

35 35

36 36

37 37