Vedlegg C.4-2 Prosjekteringsanvisninger

Transkript

1 Vedlegg C.4-2 Prosjekteringsanvisninger

2 Sist lagret: 19 oktober 2016 Side 1 av 25

3 Versjon Dato Endringsbeskrivelse Utført av Godkjent av Layout og oppdatering av tekst AMS E.O 1. Innholdsfortegnelse 1. Innholdsfortegnelse Generelle bestemmelser Formål Definisjoner Generelt Håndtering av avklaringer og avvik fra anvisningen Lover/forskrifter/normer Tverrfaglig merkesystem Generelt Merking Produktnummer/-koder på tegninger Elektrotekniske anlegg Nummerering og merking av stikkontakter Nummerering og merking av tele- og datauttak Dokumentasjon Tegninger D modell Systembeskrivelse Funksjonsbeskrivelse Driftsbeskrivelse Komponentinformasjon Rombehandlingsskjema Brosjyrer Adresseliste Overlevering av kontraktsarbeid Ferdigmelding Ferdigbefaring Overtagelsesmelding Overtagelsesforretning Reklamasjonsperiode Prøveperiode Meldingsskjemaer Sist lagret: 19 oktober 2016 Side 2 av 25

4 2. Generelle bestemmelser 2.1. Formål For effektiv bygging, drift og vedlikehold av bygningsmassen til Stavanger kommune, er det utarbeidet prosjekteringsanvisninger. Prosjekteringsanvisningene skal gi generelle retningslinjer for prosjektering og utførelse. Det forutsettes at alle som utfører planleggings- og prosjekteringsoppgaver for Stavanger Eiendom (SE) gjør seg kjent med gjeldende anvisninger, med tilhørende vedlegg og sjekklister for det aktuelle prosjekt. Hensikten med anvisningene er å forsikre at riktige systemløsninger blir levert i SE sine prosjekter. Relevante anvisninger legges ved i alle tilbudsforespørsler initiert av SE som et minimumskrav til funksjon og valg av tekniske løsninger. Prosjekteringsanvisninger for SE, er inndelt etter fag tilsvarende NS 3451, Byggedeletabellen. Anvisningene vedlikeholdes og oppdateres av Stavanger Eiendom, Drift & Energiseksjonen. Anvisning 1 gjelder generelle bestemmelser for alle fag. De som er skrevet i svart er utviklet og foreligger, lys grått er ikke utviklet. Uthevet svart er den aktuelle anvisningen. Oversikt over gjeldende prosjekteringsanvisninger: Prosjekteringsanvisning 1, o Prosjekteringsanvisning 2, Prosjekteringsanvisning 3, Prosjekteringsanvisning 4, Prosjekteringsanvisning 5, Prosjekteringsanvisning 6, o Prosjekteringsanvisning 7, Generelle bestemmelser(denne) Bygning (Ikke utarbeidet) VVS-tekniske anlegg Elektrotekniske anlegg Teletekniske anlegg Andre installasjoner Drift og vedlikehold (ikke utarbeidet) Se også: «Vedlegg - Bygningsspesifikke krav» som inneholder krav knyttet til ulike byggkategorier Definisjoner Med en prosjekteringsanvisning menes det i denne sammenheng: Krav (tekniske/funksjonelle) til sluttproduktet, dvs. det ferdige bygget/anlegget. Krav til prosjekteringen når det først er besluttet at det aktuelle anlegg skal prosjekteres. Med "bygg" menes i denne sammenheng ethvert prosjekt for SE der et konkret resultat i form av et "byggverk" er prosjektets mål. Begrepet inneholder altså ikke bare bygg i bygningsteknisk forstand, men også krav til arkitektur, VVS-anlegg, elektrotekniske anlegg etc. Begrepet inkluderer også tekniske prosjekter, som f. eks utskifting av ventilasjonsanlegg. Sist lagret: 19 oktober 2016 Side 3 av 25

5 2.3. Generelt Prosjekteringsanvisningene skal bidra til en målrettet og effektiv prosjekteringsprosess og sikre at kommunale bygg prosjekteres, beskrives og utføres i samsvar med SE sine krav til løsninger og bygningsmessig/teknisk standard. Prosjekteringsanvisningene må ses i sammenheng med byggeprogram og de ytelsesbeskrivelser som legges til grunn for innhenting av tilbud og kontrakt med de prosjekterende. De prosjekterende skal etablere tverrfaglig forståelse for alle gjeldende krav og forutsetninger. Det forutsettes at de prosjekterende gjør seg kjent med prosjektets organisasjon og gjeldende prosedyrer for beslutninger og valg av løsninger. SE sin prosjektleder er normalt ansvarlig for gjennomføring av byggesaken på vegne av byggherren Håndtering av avklaringer og avvik fra anvisningen Prosjektleder skal ha nær kontakt med prosjekteringsgruppen, ved blant annet å delta på prosjekteringsmøter. Prosjektleder skal med sin erfaringsbakgrunn tas med på råd ved valg av løsninger og materialbruk, men arkitekt/rådgiver må innestå for det endelige valg mht. skikkethet og faglig ansvar. Alle prinsipielle avgjørelser, og avgjørelser som avviker fra prosjektanvisningene, skal forelegges prosjektleder for endelig godkjenning. Prosjekteringen skal foretas i nær kontakt med teknisk driftspersonell og øvrig brukerorganisasjon. Det skal avholdes egne orienteringsmøter ved oppstart av prosjekteringen, og ved avslutning av hver fase. Prosjekterende og utførende (rådgiver/entreprenører/leverandører) aktører skal følge anvisningene, men de prosjekterende kan foreslå alternative utførelser. Alle avklaringer eller alternative utførelser skal dokumenteres skriftlig og følge det gjeldende utstyret i alle faser, fra detaljering til drift. Rutiner og standard skjema for søknad om avklaringer eller avvik bør utarbeides og brukes i alle prosjekt. Se vedlegg 1 for forslag til skjema for tekniske avklaringer. For avvik som fører til endringer i arbeidsomfang følges den gjeldende Norsk Standard for oppdraget; enten «8401, Alminnelige bestemmelser for prosjekteringsoppdrag» eller «8402, Alminnelige kontraktsbestemmelser for rådgivningsoppdrag honorert etter medgått tid», dersom ikke annet er avtalt i kontrakten. Sist lagret: 19 oktober 2016 Side 4 av 25

6 2.5. Lover/forskrifter/normer Alle anlegg skal prosjekteres og utføres i samsvar med alle relevante offentlige lover, forskrifter, direktiver, standarder, veiledninger og retningslinjer, de stedlige myndigheters krav og særbestemmelser samt Stavanger kommunes administrative bestemmelser, inklusive SE sine prosjekteringsanvisninger. Heretter kalt standard krav. Tekniske installasjoner skal oppfylle SE sine prosjekteringsanvisninger for de forskjellige tekniske anlegg og byggkategorier. Prosjektet skal baseres på bruk av følgende standarder, veiledning og koder: NS 3420 Beskrivelsestekster for bygg og anlegg NS 3450 Prosjektdokumenter for bygg og anlegg NS 3451 Bygningsdelstabell NS 3031 Bygningers energiytelse Forskrift om energimerking av bygninger og energivurdering av tekniske anlegg (energimerkeforskriften) NS 3420 skal benyttes for å beskrive anleggenes utførelse og montasje. Standardens tekniske bestemmelser og veiledninger angir hvilke krav som stilles til ferdig delprodukt. Disse skal legges til grunn for planlegging og prosjektering. Dokumentasjonen skal redigeres iht. NS 3451 Bygningsdelstabell. Alle bygninger som kommer inn under krav til energimerking skal energimerkes og det skal fylles ut skjema for energivurdering av tekniske anlegg som inngår i prosjektet. 3. Tverrfaglig merkesystem 3.1. Generelt Dette dokumentet viser de viktigste prinsippene for Stavanger kommunes tverrfaglige merkesystem. Hensikten med dokumentet er å sikre at samtlige aktører i prosjektet følger samme merkesystem. Nummersystemet skal følge strukturen gitt i Statsbygg sitt FoU-prosjekt nr Tverrfaglig merkesystem for bygninger, TFM. «PA0802, anvisning for praktisk bruk av TFM» kan brukes for mere detaljer knyttet til bruk av TFM. NB! IT utstyr er unntatt fra TFM-systemet i Stavanger Kommune. Merking av dette er beskrevet i Prosjekteringsanvisning 5, Prosjekteringsanvisning 5 - Tele og automatisering. Dokumentet angir retningslinjer for bruk av merkesystemet både på tegninger, i FDVdokumentasjonen, og ute på selve produktet. Identifikasjonssystemet er delt i 3 hovedelementer som kan benyttes enkeltvis eller samlet. Sist lagret: 19 oktober 2016 Side 5 av 25

7 Figur 1 skjematisk fremstilling av identifikasjonssystemets sin struktur og hovedoppbygging, bestående av 3 hovedelementer med tilhørende identifikatorer. Lokalisering eller stedsangivelsesdelen er tegnene før bindestreken. Stedsangivelsen består av Stavanger kommunes eiendoms-id/bygg-id, samt romnummer eller en annen unik identifisering av hvor i bygget produktet er plassert. Eiendoms-ID/bygg-ID defineres av SE på et tidlig tidspunkt og vil normalt være en del av den generelle informasjon om prosjektet. For de fleste anlegg vil også romnummer være definert, og inngå i grunnlag for anbud. Dersom dette ikke er på plass plikter leverandør å etterspørre informasjonen tidlig nok til å unngå endringer grunnet manglende romnummer. Stavanger kommune har bygget opp en eiendomsstruktur i sitt FDVU-system. Denne strukturen legges til grunn for som hovedelement for lokalisering av bygg. I FDVU-systemet er hvert bygg benevnt med 3-siffer, og knyttet til en eiendom som består av 4-siffret tall. Normalt lages det en romnummerering innenfor hver etasje som tar hensyn til en evt. framtidig oppdeling av de rom som kan tenkes delt i flere rom. Her settes det av ledige løpenummer slik at man får en kontinuerlig romnummerering etter en evt. oppdeling. Dette gjøres i samarbeid mellom arkitekt og byggherre. H=hovedetasje, L=loft, U=underetasje, K=kjeller. Romnummereringen skjer iht. ISO : Eiendom Bygg-ID Romnumme H = System nr. 0 1 Produkt R T 4 1 Figur 2 Eksempelet over er Byfjord skole, klasserom/adm. bygg, 1. hovedetasje, romnummer 102. Administrasjonsbygget på byfjord skole vil få lokasjonskode I enkelte tilfeller vil det være tilstrekkelig å identifisere lokasjonen på eiendomsnivå, og da vil lokaliseringen for eiendommen Byfjord skole bli System elementet angis ved tilgjengelige koder definert i bilag B i TFM. Kodene bygger på NS 3451 med suppleringer der standarden ikke er dekkende og har ledige koder. Tilleggsinformasjon for systemer vil være karakteristiske data som arealtyper, romtyper, kapasiteter, nyttelaster, begrensninger, entreprenører/installatører etc. Sist lagret: 19 oktober 2016 Side 6 av 25

8 I eksempel fra Byfjord skole er systemelementet (=NNN.nn) = Systemtype 360 er luftbehandlingssystem og 01 er system løpenummeret. Produktnummeret er bygd opp tverrfaglig slik at det skal ivareta samtlige produkter som det er naturlig å nummerere. De mangler som eventuelt finnes vil bli supplert fortløpende etter hvert som de avklares. Dette i samarbeid med konsulenter og entreprenører. Selve produktelementet består av 3 elementer ( BBnn). Der er identifikator for produkt, BB er produkttype og nn er produktløpenummer (antall siffer tilpasses etter behov). Produkter angis ved hjelp av tilgjengelige bokstavkoder definert i bilag C i TFM. Det finnes ikke felles standard for produkt (komponenter/utstyr) som dekker alle fagområder. Produktbetegnelsen er bygget med bokstaver bestående av 2 karakterer som er delt inn etter funksjon og ikke etter fag. De fleste produkter kan splittes i flere produkter(enkeltkomponenter/artikler). Disse skal angis som tilleggsinformasjon. For angivelse av produkt skilles det også mellom følgende 2 begreper: Unikt produkt Produkt som det kun finnes ett av i det bestemte bygget og systemet. Typeunikt produkt Produktet er kun angitt med en unik type, det vil si at det finnes mange produkter som har denne angivelsen. Angivelse av type unikt produkt er angitt med T bak produktelementet. Det er egne nummerkoder som skal benyttes for å angi «geografisk plassering i prosessen», og som skal benyttes der det kan finnes like eller lignende produkter i både tur og retur. I eksempelet fra Byfjord skole er produktbetegnelsen (-BBnn) RT41. Bokstavkodene RT angir produktfunksjon, temperaturgiver. 41 angir produktløpenummer for turtemperatur. For noen produkttyper angir også løpenummeret funksjon i systemet. Oversikt over dette framgår av TFM-systemet. De oppdaterte produkttypene hentes fra Statsbygg sitt TFM-system (tverrfaglige merkesystem): Merking I nummersystemet skilles det mellom produktnummerering (på tegninger og i dokumentasjon) og produktmerking (fysisk merking ute på anlegget). En del produkter som ikke er tatt med under krav til fysisk merking bør likevel kunne merkes. Dette vil typisk kunne være lysbrytere og andre betjeningsorganer der det kan være tvil om funksjon. Denne merkingen utføres da i klartekst, og ikke etter merkesystemet. Sist lagret: 19 oktober 2016 Side 7 av 25

9 3.3. Produktnummer/-koder på tegninger Nummerering av produkter på tegninger skal utføres på en slik måte at det er entydig gitt hva hele nummeret er. Det skal for den enkelt tegnings art innenfor det enkelte fagområde avtales spesifikt hvordan nummereringen skal utføres dersom denne ikke følger de retningslinjer som er angitt nedenfor. Det skal lages eksempler på de ulike tegningsartene fra samtlige konsulenter for en gjennomgang og godkjenning av byggherren. Plantegninger På plantegninger vil normalt romnummeret finnes spesifikt på tegningen. Derfor merkes normalt produktene på tegning med produktangivelsesdelen av systemet. Snitt Samme som for plantegninger Skjema På skjemategninger kan grupper av produkter angis med tegn produkttype og typenummer dersom systemnummeret er identisk for denne gruppen. Systemnummeret angis da for gruppen som en helhet Elektrotekniske anlegg Dette dokumentet angir retningslinjer for nummereringen og merkingen av elektrosystemer som typisk består av en kjerne og flere noder. Dette gjelder eks. vis fordelinger (kjerne) med kabling ut til stikk (node) eller datapatchepaneler (kjerne) med kabling ut til datauttak (node) 3.5. Nummerering og merking av stikkontakter Stikk produkt nummereres normalt ikke som separat produkt, men som «forlengelsen» av den sikringskursen de kommer fra. Dette for så entydig som mulig å ha samme nummer på selve stikket som også er angitt i fordelingen. Eks. vis innebærer dette at et stikk som kommer fra kurs XF12 i underfordeling , nummereres med XF12. Dersom bygningen er av en slik art at det kan herske usikkerhet om hvor i bygget denne fordelingen er plassert, benyttes også stedsnummeret. Merket på stikket vil da kunne bli: FH XF12, der FH235 angir romnummeret til fordelingen. Dersom kursene er bygget opp med separate kurser for data, egne kurser som er forsynt via UPS/reservekraft bør dette framgå i klartekst på selve merket til stikket. Dette fordi de fleste brukerne ikke normalt kjenner til nummer og merkesystemet Nummerering og merking av tele- og datauttak IT utstyr er unntatt fra TFM-systemet i Stavanger Kommune. Merking av dette er beskrevet i «Prosjekteringsanvisning 5 - Tele og automatisering.» Sist lagret: 19 oktober 2016 Side 8 av 25

10 4. Dokumentasjon Ytelsesbeskrivelser og/eller kontrakt vil avklare hvilken dokumentasjon som skal leveres i ulike prosjektfaser. Iht. TEK 10 4, SAK og 8-2 skal det leveres dokumentasjon over byggverkets, herunder byggeproduktenes, egenskaper som grunnlag for å utarbeide rutiner for forvaltning, drift og vedlikehold av tiltaket i bruksfasen. Omfang tilpasses det enkelte prosjekt. Dersom prosjektet omfatter installasjon av ett eller flere nye tekniske anlegg i eksisterende bygg, eksempelvis heis, rulletrapp, eller ventilasjonsaggregat, skal dokumentasjonen leveres som et tillegg til allerede eksisterende dokumentasjon. Det er viktig at ny tilleggsdokumentasjon beskriver hva som er levert og hvordan dette er tilpasset eksisterende anlegg. Elementene skal deles i følgende hovedkategorier: Tegninger Systembeskrivelser / driftsbeskrivelser Komponentinformasjon Rombehandlingsskjema Brosjyrer Adresseliste 4.1. Tegninger Ansvarlige foretak skal innenfor sine ansvarsområder levere tegningene som er utarbeidet i prosjektet. Tegningene skal leveres med «som bygget» status, og følges av oppdatert tegningsliste. Tegninger skal leveres i.dwg- og.pdf-format, samt 1 sett papirkopier. Jf. tabell for fagoversikt. Filnavnet skal starte med bygningsnummer(bygg-id), og inneholde etg. og type tegning. Hver tegning skal leveres med tittelfelt (se eksempel under) med minimum følgende informasjon: Byggets navn/prosjekt Type tegning (plan, snitt, fasade) Byggets adresse Status/fase (as-built) Bygg-id (Stavanger eiendoms bygningsnummer) Målestokk Gårds- og bruksnummer Dato Prosjekteringsgruppe, hvor gjeldende fag er markert Lokaliseringsfigur - omriss av alle bygg tilhørende f.eks. en skole med gjeldende bygg/ bygningsdel uthevet med skravur - som retningsorienteres med nordpil. For Orienteringsplan kreves kun byggnavn, bygg-id og dato..dwg-filene skal leveres med lagdeling iht. NS 3451:2009, Bygningsdelstabellen. Sist lagret: 19 oktober 2016 Side 9 av 25

11 Figur 1, Eksempel på tittelfelt Sist lagret: 19 oktober 2016 Side 10 av 25

12 Følgende tegninger skal leveres: Fagområde Tegningskategori DWG - format PDF - format 1 sett papirkopi ARK Arkitekt RIB Rådgivende ingeniør betong RIBr Rådgivende ingeniør brann RIE Rådgivende ingeniør elektro RIV Rådgivende ingeniør ventilasjon-, varme- og sanitæranlegg LARK Landskapsarkitekt Planer X X X Hovedsnitt X X X Fasader X X X Detaljer X X X Skjema X X Planer X X X Hovedsnitt X X X Detaljer X X X Elementtegninger X X Planer X X X Snitt X X X Rømningsplaner X X X Brannstrategi X X Planer X X X Hovedsnitt X X X Stigeledningsskjemaer X X Enlinjeskjema tavle X X Kursfortegnelse X X Orienteringsplan (O-plan) 1 X X X Oppleggsskjema X X Planer X X X Hovedsnitt X X X Systemskjema X X Sanitæroppleggsskjema X X Varmeoppleggsskjema X X Planer X X X Snitt X X X Detaljer X X 1 O-plan skal vise nummererte (adresserbare) detektorer, manuelle meldere og evt. sprinklerventil. Videre skal romnavn og nummer vises på planen, samt brannsentral(er). Sist lagret: 19 oktober 2016 Side 11 av 25

13 D modell I BIM-prosjekter skal alle fagområder i tillegg levere komplett IFC-modell (.ifc). Utforming av modellen skal baseres på Statsbygg sine krav. Prosjektene vil spesifiser krav til omfang av leveranser. Dette vil normalt være beskrevet i Ytelsesbeskrivelsene og/ eller teknisk beskrivelse av prosjektet Systembeskrivelse Systembeskrivelsen skal inneholde en oversikt over det aktuelle systemet. For et ventilasjonsanlegg beskrives det dimensjoner, kapasiteter, betjente arealer, plassering etc. for anlegget. Videre lages det en funksjonsbeskrivelse som beskriver virkemåte, reguleringsfunksjoner etc Funksjonsbeskrivelse Funksjonsbeskrivelse skal inneholde informasjon om virkemåte, reguleringsfunksjoner og sentrale opplysninger om systemet for driftspersonell. Relevante grenseverdier, sikkerhetsfunksjoner og reguleringsparametere skal fremgå 4.5. Driftsbeskrivelse Driftsbeskrivelsen skal inneholde informasjon om hvordan anleggene betjenes (brukerveiledninger). Typiske driftsbeskrivelser for det samme ventilasjonsanlegget vil være hvordan anlegget resettes etter en frostutløsning, filterskifte etc. Brukerveiledninger som er relatert til andre del-anlegg skal beskrives under disse. Dette innebærer at eks. vis betjening av ventilasjonsanleggene fra SD-anlegget skal beskrives under kapittelet for SD-anlegg og ikke under kapittelet for ventilasjonsanlegg Komponentinformasjon Generelt er det vanskelig å gi en spesifikk beskrivelse av hvilke komponenter dette totalt gjelder i et bygg. Komponenter som krever tilsyn og vedlikehold for å opprettholde sin funksjon skal medtas i dokumentasjonen Komponentene skal nummereres og merkes iht. retningslinjene i denne prosjekteringsanvisningen. Typiske komponenter som skal registreres er listet opp for de forskjellige fagkategoriene. Det presiseres at listen ikke nødvendigvis er komplett, men er eksempler på det nivået som skal registreres som komponenter. 2 Byggetekniske anlegg Dørtyper og beslagstyper, porttyper Brann og rømningsdører Brannluker, røykluker etc. Sist lagret: 19 oktober 2016 Side 12 av 25

14 3 VVS Samtlige tekniske komponenter, så som aggregatkomponenter, pumper, vekslere, brannslukningsapparater, brannslanger etc. Sanitærutstyr, ventiltyper, radiatorer, taksluk etc. beskrives bare som komponenttyper (en komponent pr. produkttype). Automatikkomponenter som følere spjeldmotorer etc. beskrives bare som komponenttyper (en komponent pr. produkttype) 4 Elektro Tavlekomponenter som rekkeklemmer, sikringer, kontaktorer etc. beskrives bare i tavleskjema og ikke som komponenter Selve tavlen beskrives som komponent (for å lage kobling til tavleskjemaene) Belysningsutstyr, el-ovner, rømningsarmaturer etc. som komponenttyper (armaturliste) 5 Tele og Automatisering Undersentraler, hovedsentraler, PC-er, skrivere etc. Feltutstyr som følere, aktuatorer, ventiler bare som komponenttyper Øvrig utstyr som har et servicebehov Brannalarmsentral, undersentraler, meldertyper, skrivere etc. Adgangskontrollsentral, undersentraler, kortlesere, evt. kamera etc. 6 Andre installasjoner Heiser, rulletrapper etc. Nødstrømsaggregat / UPS-er etc. Sentralstøvsuger/avfallshåndteringsutstyr 4.7. Rombehandlingsskjema Rombehandlingsskjema fylles normalt ut av arkitekt, og inneholder følgende informasjon: Rom navn og romnummer Bruttoareal Type gulvoverflate med farge, evt. m² angivelse dersom det er flere gulvoverflater i samme rom Type vegg overflater med farge, evt. m² angivelse dersom det er flere vegg overflater i samme rom Type himling med farge, evt. m² angivelse dersom det er flere vegg overflater i samme rom 4.8. Brosjyrer For samtlige anleggsdeler (også de som ikke har komponentbeskrivelse) skal det legges inn brosjyrer i digitalt i systemet. Disse skal leveres digitalt, enten som Word-dokumenter eller PDF-filer. PDF filene skal gis et filnavn som angir innholdet i brosjyren i klartekst. Struktur avklares med byggherren Adresseliste Adresseliste fylles inn i eget Excel-skjema for dette. Her skal det i tillegg til vanlige adresseopplysninger angis hvilke leveranse (delleveranse) den enkelte leverandør har stått for. Sist lagret: 19 oktober 2016 Side 13 av 25

15 5. Overlevering av kontraktsarbeid 5.1. Ferdigmelding Ferdigmelding leverandør/entreprenør Leverandøren skal oversende skriftlig melding til byggherren med varsel om når kontraktarbeidet vil bli ferdigstilt og være klar for prøvedrift. Ferdigmeldingen skal sendes med minst 14 dagers frist. Ferdigmeldingen skal inneholde følgende dokumenter: Erklæring om at kvalitetssikringen er utført i henhold til kvalitetsplan Erklæring om at kontraktarbeidet er utført, kontrollert og ferdigstilt Kopi av bygningsmyndighetenes godkjennelse av leverandørens sluttrapport Skriftlig status for opplæring Skriftlig rapport fra sluttkontroll. (Funksjons, belastnings prøver, måleprotokoller etc.) Erklæring om at sluttdokumentasjon er ferdigstilt i henhold til kontraktens bestemmelser og overlevert til byggherren. (FDV og «som bygget» dokumentasjon) Ferdigmelding rådgiver/byggeleder Rådgiver/byggeleder kontrollerer ferdigmelding fra entreprenør og vurderer grunnlaget for ferdigmeldingen (se eget skjema), dvs. grunnlag for ferdigbefaring. Om nødvendig må rådgiver/byggeleder gjennomføre egenkontroller/befaringer for vurdering om grunnlaget er tilstede. Alle meldingsskjemaer (ferdigstillelse, overtagelse og reklamasjon) som rådgiver/byggeleder mottar fra entreprenører, skal oversendes prosjektleder etter at meldingsgrunnlaget er kontrollert Ferdigbefaring Etter at leverandør/entreprenørens ferdigmelding foreligger vil byggherren innkalle til ferdigbefaring. Leverandør/entreprenøren plikter å stille med nødvendige ressurser ved ferdigbefaringen. Ved ferdigbefaringen vil det bli gjennomført kontroll av dokumentasjon og kontroll av utførelsen av kontraktsarbeider. Dersom det ved ferdigbefaringen påvises mangler, og at utbedring av disse vil hindre den forutsatte prøvedrift eller overtagelse, vil ferdigbefaringen bli avbrutt. Byggherrens kostnader ved avbrutt ferdigbefaring bekostes av den part som er årsak til avbrutt befaring. Referat fra ferdigbefaringen med mangelliste utarbeides av byggherren eller hans representant. Ved avsluttet ferdigbefaring avtales tidspunkt for utbedring av feil/mangler og oppstartstidspunkt for prøvedrift avtales. Dersom det ved overtagelsesbefaringen etter prøvedrift påvises mangler, og at utbedring av disse vil hindre den forutsatte bruk av kontraktsarbeider, vil overtagelsesforretningen bli avbrutt. Byggherrens kostnader ved avbrutt overtagelsesforretning bekostes av den part som er årsak til avbrutt befaring. Sist lagret: 19 oktober 2016 Side 14 av 25

16 5.3. Overtagelsesmelding Overtagelsesmelding fra leverandør/entreprenør. Leverandøren skal ved prøveperiodens slutt sluttføre og ferdigstille kontraktsarbeider. Leverandøren skal utføre og dokumentere all sluttkontroll og supplere kontraktsfestet dokumentasjon for å vise at arbeidene overensstemmer med spesifiserte krav i kontrakten. Leverandøren skal utarbeide og oversende byggherren skriftlig melding om når kontraktarbeidet vil bli ferdigstilt for overtagelse. Meldingen skal sendes med minst 14 dagers frist. Overtagelsesmeldingen skal inneholde følgende dokumenter: Protokoll fra utført sluttkontroll Skriftlig status for opplæring Komplettering av all sluttdokumentasjon. (FDV og «som bygget» dokumentasjon) Dokumentasjon av innregulerte settpunktverdier og alarmgrenser Overtagelsesmelding fra rådgiver/byggeleder Rådgiver/byggeleder kontrollerer overtagelsesmelding fra entreprenør og vurderer grunnlaget for overtagelsesbefaring (se eget skjema), dvs. grunnlag for overtagelse. Om nødvendig må rådgiver/byggeleder gjennomføre egenkontroller/befaringer for vurdering om grunnlaget er tilstede Overtagelsesforretning Overtagelsesbefaring Etter at leverandørens overtagelsesmelding foreligger vil byggherren innkalle til overtagelsesforretning. Ved overtagelsesforretningen vil det bli gjennomført en besiktigelse av kontraktsarbeider med kontroll av dokumentasjon og kontroll av utførelsen av kontraktsarbeider. Leverandøren og rådgiver plikter å stille med nødvendige ressurser ved overtagelsesbefaringen. Dersom det ved overtagelsesbefaringen påvises mangler, og at utbedring av disse vil hindre den forutsatte bruk av kontraktsarbeider, vil overtagelsesforretningen bli avbrutt. Byggherrens kostnader ved avbrutt overtagelsesforretning bekostes av den part som er årsak til avbrutt befaring. Referat fra overtagelsesbefaringen med mangelliste utarbeides av byggherren eller hans representant i henhold til NS 8430, Overtakelse av bygg og anlegg. Overtagelse Dersom byggherren godkjenner arbeidene ved overtagelsesbefaringen gjennomføres overtagelse av kontraktarbeidene. Reklamasjonsperioden starter ved overtagelse. Sist lagret: 19 oktober 2016 Side 15 av 25

17 5.5. Reklamasjonsperiode Reklamasjonsperioden skal utnyttes effektivt av byggherren og det skal rapporteres til leverandøren om mangler/driftsforstyrrelser som har årsak i leveransen. Leverandøren skal forklare og bekrefte utbedring av byggherrens påpekte mangler i reklamasjonsperioden. Det skal gjennomføres en reklamasjonsbefaring etter 1 år, 2 år og ved reklamasjonens utløp. Leverandøren skal forut for hver av reklamasjonsbefaringene foreta en gjennomgang av anlegget med driftspersonalet for utarbeidelse av reklamasjonsmelding. Leverandøren og rådgiver skal bekrefte utførelsen av byggherrens reklamasjonsrapporter. Rådgiver innkaller til reklamasjonsbefaring etter avtale med BYGGHERRE Prøveperiode Prøveperioden er normalt 6 måneder og vil bli benyttet til å prøve ulike funksjoner, driftssituasjoner og samspill med andre kontraktsarbeider/leveranser. Leverandøren skal stille med avtalte ressurser i prøveperioden. Lengde på prøvedriftsperioden avtales i hvert prosjekt. Denne avtalen skal ta hensyn til type anlegg og at ytre omstendigheter som påvirker utstyret vil variere. Eksempel på dette er varme- og/ eller kjøle-anlegg som må inreguleres ved ulike værforhold. I prøveperioden har leverandøren ansvar for kontraktsarbeider. I prøveperioden skal kontraktsarbeider være i normal driftssituasjon. Dersom det oppstår driftsforstyrrelser som hindrer forutsatt prøvedrift, vil prøveperioden forlenges tilsvarende avbruddet. Leverandøren skal føre protokoll for driftsforstyrrelser og andre avvik/mangler som påvises i prøveperioden. Kopi av protokoller skal oversendes fortløpende til byggherren Meldingsskjemaer Maler for følgende skjema er vedlagt: - Forslag til skjema for tekniske avklaringer - Ferdigstillelsesmelding - Overtagelsesmelding - Mangelliste - Reklamasjonsmelding - Sjekklister Alternativt kan skjemaene som tilhører NS 8430 benyttes. Sist lagret: 19 oktober 2016 Side 16 av 25

18 SØKNAD OM TEKNISK AVKLARING Stavanger eiendom Entreprenør / leverandør Prosjekt: Prosjekt navn: Entreprise: Tittel på teknisk avklaring: Dokument nr.: Versjon nr.: Dato sendt: Dato besvart: For Stavanger Kommune Internt: Prosjektleder er ansvarlig for å etablere rutiner som sikrer at avklaringer blir besvart av fagpersoner i henhold til de frister og rutiner som avtales i prosjektet. Del 2 av dette skjemaet skal fylles ut av SK. Bruk av dette skjemaet: Hensikten med dette dokument er i størst mulig grad å fjerne usikkerheter på et så tidlig tidspunkt som mulig i prosjektet. I tillegg sikrer man at tekniske avklaringer er dokumentert og kan vises til i alle faser av prosjektene. Ansvarlig entreprenør / leverandør må etablere et system hvor avklaringene følger utstyret som påvirkes av denne. NB! En avklaring skal ikke anses som et pålegg om endring. Dersom avklaringen vurderes til å ha konsekvenser i forhold til kontrakt, skal det meldes inn som et avvik /endring i henhold til avtalte rutiner (eget skjema). Bakgrunn for søknad om / avklaring: (dersom saken har vært drøftet på forhånd, noe som er svært ønskelig må også denne kommunikasjonen beskrives her) List opp krav Krav nr.: Krav tittel: som krever avklaring: List opp utstyr / tag som blir påvirket av denne avklaringen: Tag / utstyr nr.: Tag / utstyr beskrivelse: Forslag til løsning(er) inklusive klar anbefaling av hvilket alternativ som bør velges: Beskriv konsekvens av positivt svar på forslag til anbefalt løsning: Beskriv konsekvens av negativt svar på anbefalt forslag til løsning: Andre kommentarer: Fagperson har forberedt avklaringen, mens leverandør / entreprenøren har gjennomgått og kontrollert at denne er relevant. Fagpersonens Navn: Leverandørens / Entreprenørens Navn: Fagpersonens Signatur: Leverandørens / Entreprenørens Signatur: Sist lagret: 19 oktober 2016 Side 17 av 25

19 Del 2: SVAR PÅ SØKNAD OM TEKNISK AVKLARING Byggherre Svar på forslag til løsning: Konsekvens av positivt svar på forslag til løsning (krav om kompenserende tiltak ell.): Konsekvens av negativt svar på forslag til løsning: Andre kommentarer: Fagperson/avdeling har forberedt svaret, mens byggherre ved prosjektleder har gjennomgått og kontrollert at dette er tilfredsstillende. Fagansvarligs navn: Byggherres / Prosjektleders navn: Fagansvarligs signatur: Leverandørens / Entreprenørens signatur: Sist lagret: 19 oktober 2016 Side 18 av 25

20 FERDIGSTILLELSESMELDING Entreprenør/Leverandør Prosjekt: Entreprise: Entreprenør: Ferdigstillelsesdato: Lengde prøveperiode: Kort beskrivelse av entreprisen/leveransen Overtagelsesdato: Entreprise/kontrakts nr.: Saksbehandler: Reklamasjons periode (år): Leverandør/ Entreprenør OK IKKE OK OK = Kontrollert og funnet i orden for ferdigstillelse Ikke OK = Er ikke funnet i orden for ferdigstillelse (Dersom IKKE OK skal dette angis i vedlegg / mangelliste med hva det er og hvorfor) Alle kontraktens arbeider er utført. Kontraktsarbeider er kontrollert og dokumentert Ingen kontraktsmessige arbeider gjenstår Ingen endringsarbeider gjenstår Alle mangler/merknader ved status/delbefaringer er utført Innregulering, protokoller, rapporter for egenkontroll er vedlagt Kontraktens krav til innregulering, protokoller er vedlagt Dato for utfylling: Merknader / dato for vedlegg. Drift og vedlikeholdsinstrukser er ferdigstilt og overlevert i henhold til kommunens krav All merking på anlegg, utstyr og dokumentasjon er i henhold til kommunens krav Opplæring er utført med driftspersonell (Angi hvilke faser) Korreksjoner tegninger, skjema, beregninger etc. er oversendt rådgiver for oppdatering Generelle merknader / status Ikke utførte arbeider vil bli komplettert innen Dato: Entreprenøren har gjennomgått og kontrollert at leveransen er i henhold til kontrakt og endringer. Entreprenøren er klar over at dersom ferdigmelding ikke stemmer med de faktiske forhold ved ferdigstillelsesbefaring (dvs. ikke godkjent ferdigstillelse) så vil entreprenøren bli pålagt å bekoste alle byggherrens kostnader til eget personell og innleid personell) Stavanger den: (dato) Entreprenørens signatur og stempel Sist lagret: 19 oktober 2016 Side 19 av 25

21 OVERTAGELSESMELDING Stavanger eiendom Entreprenør / leverandør Prosjekt: Entreprise: Entreprenør: Entreprise/kontrakts nr.: Saksbehandler: Ferdigstillelsesdato: Lengde prøveperiode: Overtagelsesdato: Reklamasjonsperiode (år): Kort beskrivelse av entreprisen/leveransen Leverandør/ Dato for utfylling: Entreprenør OK IKKE OK OK = Kontrollert og funnet i orden for overtakelse Ikke OK = Er ikke funnet i orden for ferdigstillelse (Dersom IKKE OK skal dette angis i vedlegg / mangelliste med hva det er og hvorfor) Alle merknader fra ferdigbefaringen er utført Merknader / dato for vedlegg. Ingen kontraktsarbeider/endringsarbeider gjenstår Drift og vedlikeholdsinstrukser er komplettert og overlevert i henhold til kommunens krav Kontrollmålinger er utført og overlevert Alle mangler/merknader fra driftspersonell/byggherre i prøveperiode er utført Opplæring er utført Korreksjoner tegninger, skjema, beregninger etc. er oversendt rådgiver for oppdatering Dokumentasjon av innregulerte settpunktverdier og alarmgrenser Generelle merknader / status Ikke utførte arbeider vil bli komplettert innen Dato: Entreprenøren har gjennomgått og kontrollert at leveransen er i henhold til kontrakt og endringer. Entreprenøren er klar over at dersom ferdigmelding ikke stemmer med de faktiske forhold ved overtagelse (dvs. ikke godkjent overtagelse) så vil entreprenøren bli pålagt å bekoste alle byggherrens kostnader til eget personell og innleid personell) Stavanger den: (dato) Entreprenørens signatur og stempel Sist lagret: 19 oktober 2016 Side 20 av 25

22 REKLAMASJONSMELDING Stavanger eiendom Prosjekt: Entreprise: Entreprenør: Entreprise: Entreprenør: Ferdigstillelsesdato: Ferdigstillelsesdato: Ferdigstillelsesdato: Ferdigstillelsesdato: Kort beskrivelse av entreprisen/leveransen Leverandør/ Dato for utfylling: Entreprenør OK IKKE OK OK = Kontrollert og funnet i orden for ferdigstillelse Ikke OK = Er ikke funnet i orden for ferdigstillelse (Dersom IKKE OK skal dette angis i vedlegg med hva det er og hvorfor) Alle merknader fra ferdigbefaringen er utført Merknader / dato for vedlegg. Ingen kontraktsarbeider/endringsarbeider gjenstår Kontraktsmessige kontrollmålinger, funksjonstester er utført Drift og vedlikeholdsinstrukser er komplettert i henhold til byggherrens merknader Alle mangler/merknader fra driftspersonell/byggherre i reklamasjonsperioden er utført Opplæring av driftspersonell er utført Generelle merknader / status Korreksjoner tegninger, skjema, beregninger etc. er oversendt rådgiver for oppdatering Ikke utførte arbeider vil bli komplettert innen Dato: Entreprenøren har gjennomgått og kontrollert at leveransen er i henhold til kontrakt og endringer. Entreprenøren er klar over at dersom ferdigmelding ikke stemmer med de faktiske forhold ved ferdigstillelsesbefaring (Dvs. ikke godkjent ferdigstillelse) så vil entreprenøren bli pålagt å bekoste alle byggherrens kostnader til eget personell og innleid personell) Stavanger den: (dato) Entreprenørens signatur og stempel Sist lagret: 19 oktober 2016 Side 21 av 25

23 Sjekkliste ved overtakelse tekniske fag PROSJEKT: Pkt. Nr. Hva skal sjekkes: 1 Ventilasjonsanlegg 1,1 Er alt utstyr som skal monteres fysisk ferdig montert? 1,2 Er utstyret strømsatt? 1,3 Er aggregater, ventiler, vav styringer funksjonstestet i samråd med automatikkleverandør? 1,4 Foreligger det rapport fra tverrfaglig kontroll av funksjontest mot automatikkleverandør? 1,5 Er innregulering av luftmengder utført? 1,6 Foreligger det innreguleringsprotokoll? 1,7 Foreligger det drift- og vedlikeholdsinstruks? 2 Varmeanlegg 2,1 Er alt utstyr som skal monteres fysisk ferdig montert? 2,2 Er anlegg trykksatt? 2,3 Er utstyret strømsatt? 2,4 Er anlegget igangkjørt? 2,5 Er ventiler, styringer og regulering funksjonstestet i samråd med automatikkleverandør? 2,6 Foreligger det rapport fra tverrfaglig kontroll av funksjonstest mot automatikkleverandør? 2,7 Er innregulering av vannmengder utført? 2,8 Foreligger det innreguleringsprotokoll? 2,9 Foreligger det drift- og vedlikeholdsinstruks? 2,10 Foreligger det as-built tegninger over røranlegg og flytskjema av varmeanlegg? 3 Automatikkanlegg 3,1 Er alt utstyr som skal monteres fysisk ferdig montert? 3,2 Er det utført tverrfaglig kontroll mot andre fag slik at alle beskrevne funksjoner og utstyr som er levert er fysisk koblet opp mot automatikkanlegget? 3,3 Er utstyret strømsatt? 3,4 Er automatikkanlegget koblet opp i nettverket til Stavanger kommune? 3,5 Er alle funksjoner og styringer automatikkanlegget skal utføre testet i samråd med andre entreprenører? 3,6 Foreligger det rapport fra tverrfaglig kontroll av funksjontest mot ventilasjonsentreprenør? 3,7 Foreligger det rapport fra tverrfaglig kontroll av funksjontest mot rørentreprenør? 3,8 Foreligger det rapport fra tverrfaglig kontroll av funksjontest mot varmepumpeentreprenør? 3,9 Foreligger det rapport fra tverrfaglig kontroll av funksjontest mot elektroentreprenør? OK Ikke OK Merknad / ref. mangelliste Sist lagret: 19 oktober 2016 Side 22 av 25

24 SJEKKLISTE FOR FERDIGBEFARING 56 AUTOMATISERING SJEKKLISTE FOR FERDIGBEFARING AUTOMATISERING PROSJEKT: Pkt. Nr. Hva skal sjekkes: OK Ikke OK Merknad / ref. mangelliste 1 FDV-dokumentasjon overlevert for kontroll 2 Anlegget tilknyttet sentral leverandørserver 3 Ekstern tilgang testet 4 Overføring av trendlogger og alarmer til felles SQL-database testet. 5 Back-up av anlegget igangsatt. 6 Merking av komponenter utført iht. SK tverrfaglige merkesystem. 7 Alle funksjoner iht. funksjonstabell idriftsatt og testet. 8 Skjermbilder for alle system utført iht. SK krav. 9 Varmeanlegg, funksjonstestet. 10 Ventilasjonsanlegg, funksjonstestet. 11 Kjøleanlegg, funksjonstestet. 12 Romregulering, funksjonstestet. 13 Drifttekniske alarmer, funksjonstestet. 14 Alarmer testet. Alarmliste med grenseverdier utarbeidet. (Testprotokoll / Innreguleringsprotokoll) 15 Målinger testet og kalibrert. 16 Brannfunksjon funksjonstestet. 17 Virkningsgradsovervåkning testet 18 Driftstider, start, stopp testet. Liste over programmerte driftstider utarbeidet. 19 Trendlogger igangsatt. Liste over igangsatte trendlogger utarbeidet. 20 Energimålinger, overføring til EOS funksjonstestet. 21 Skjema og funksjonsbeskrivelse montert i tavler. 22 Opplæring avtalt. Sist lagret: 19 oktober 2016 Side 23 av 25

25 SJEKKLISTE FOR FERDIGBEFARING 542 BRANNALARM Sjekkliste -nye brannalarmanlegg PROSJEKT: Pkt. Hva skal sjekkes: Nr. 1 Tegning over bygget leveres leverandør SE 2 Rekvisisjon leveres leverandør SE 3 Anlegg opprettet i FS- anleggsmodul SE 4 Sentral, manuelle meldere og detektorer merket etter TFMS iht. FS LEV 5 Tekniske data på anlegget levert fra leverandør LEV 6 Tekniske data lagt inn i FS-anleggsmodul SE 7 Tegning med plassering av detektorer og manuelle meldere LEV 8 Godkjent o-plan LEV 9 Opplæring av brukere gjennomført LEV 10 Anlegg ferdigstilt og idriftsatt LEV 11 Serviceavtale inngått SE 12 Nøkkelsafe tilkoblet SE 13 Overføring til brannvesen SE 14 Fylle ut og sende registreringsskjema for alarmer SE Ansvar OK Ikke OK Merknad / ref. mangelliste Sist lagret: 19 oktober 2016 Side 24 av 25

26 SJEKKLISTE FOR FERDIGBEFARING 543 ADGANGSKONTROLL Sjekkliste opprettelse og igangkjøring innbruddsalarmanlegg PROSJEKT: Pkt. Hva skal sjekkes: Nr. 1 Tegning over bygget leveres leverandør SE 2 Rekvisisjon leveres leverandør SE 3 Anlegg opprettet i FS- anleggsmodul SE 4 Sentral, tastatur og detektorer merket etter TFMS iht. FS LEV 5 Tekniske data på anlegget levert fra leverandør LEV 6 Tekniske data lagt inn i FS-anleggsmodul SE 7 Tegning med plassering av detektorer og kodetastastur LEV 8 Styring av påslag/avslag via tidsprogram eller via adgangskontrollanlegg LEV 9 Styring av alarmtider kontrollert mot bruker LEV 10 Opplæring av brukere gjennomført LEV 11 Anlegg ferdigstilt og idriftsatt LEV 12 Serviceavtale inngått SE 13 Opprette passord mot alarmsentral SE 14 Opprette alarmkode til bruker/tekniker/vekter SE 15 Ajourføre og revidere liste med alarmkoder SE 16 Fylle ut og sende registreringsskjema for alarmer SE Ansvar OK Ikke OK Merknad / ref. mangelliste Sist lagret: 19 oktober 2016 Side 25 av 25

27 Stavanger Eiendom Sist lagret: 3. november 2016 Side 1 av 20

28 Stavanger Eiendom Versjon Dato Endringsbeskrivelse Utført av Godkjent av Layout og mindre justering av tekst AMS E.O Innholdsfortegnelse 2. Innledning VVS Sanitær Varmesystem Brannslokking Gass og trykkluft system Prosesskjøling Luftbehandling Komfortkjøling Vannbehandling Vedlegg P3-01 Retningslinjer for beredersystemer og dusjanlegg-forebygge legionellasmitte i berederanlegg Rørnett og tappepunkter Ventiler, regulatorer og temperaturmålere Regulering av varmt tappevann fra berederanlegg Temperaturmålere for varmt tappevann Teknisk løsning for regulering av dusjvannstemperatur og spyling Igangkjøring og overtakelse Vedlegg P3-02 Illustrasjon av energibrønn Sist lagret: 3. november 2016 Side 2 av 20

29 Stavanger Eiendom 2. Innledning For effektiv bygging, drift og vedlikehold av bygningsmassen til Stavanger kommune, er det utarbeidet en rekke prosjekteringsanvisninger. Denne anvisningen tar for seg retningslinjer for prosjektering og utførelse av Elkraftinstallasjoner. Eventuelle avvik fra disse retningslinjer, skal skriftlig godkjennes av byggherre på forhånd. Se Prosjekteringsanvisning 1, Generelle bestemmelser for håndtering av avvik for detaljer knyttet til avvikshåndtering og tekniske avklaringer. Prosjekteringsanvisninger for Stavanger kommune, er inndelt etter fag tilsvarende NS 3451, Byggedeletabellen. Oversikt over gjeldende prosjekteringsanvisninger: Prosjekteringsanvisning 1, Generelle bestemmelser o Prosjekteringsanvisning 2, Bygning (Ikke utarbeidet) Prosjekteringsanvisning 3 VVS-tekniske anlegg (denne) Prosjekteringsanvisning 4 Elektrotekniske anlegg Prosjekteringsanvisning 5 Tele og automatisering Prosjekteringsanvisning 6, Andre installasjoner o Prosjekteringsanvisning 7, Drift og vedlikehold (ikke utarbeidet) Prosjekteringsanvisning 1, Generelle bestemmelser gjelder for alle fag. I tillegg er der 2 andre anvisningsdokument som er vesentlige: «Vedlegg Bygningspesifikke krav», hvor det er listet opp spesifikke krav og forutsetninger for ulike bygningsgrupper, beskrevet i henhold til NS 3451 som skal ivaretas. Denne gjelder også alle fag. «1.5.4: Retningslinjer for tele- og dataspredenett i Stavanger kommune», som er utarbeidet for å være retningsgivende både for nyinstallasjoner og ved utvidelse/rehabilitering av eksisterende IT-installasjoner Det forutsettes at alle som utfører planleggings- og prosjekteringsoppgaver for Stavanger kommune gjør seg kjent med de gjeldende anvisninger, med tilhørende vedlegg og sjekklister for det aktuelle prosjekt. Sist lagret: 3. november 2016 Side 3 av 20

30 Stavanger Eiendom 3. VVS 30 VVS, Generelt De VVS-tekniske installasjoner skal utføres i samsvar med gjeldene offentlige lover og forskrifter, standarder og retningslinjer VVS-tekniske anlegg planlegges med mulighet for utvidelse. Motorer med merkeytelse på 0, kw skal enten ha en effektivitet tilsvarende *effektivitetsklasse IE3, eller oppfylle kravene i effektivitetsklasse IE2, og være utstyrt med en frekvensomformer. Utstyr som leveres med egen intern automatikk, skal ha et Kommunikasjonsgrensesnitt som tilfredsstiller prosjekteringsanvisning 5C Byggautomatisering. Leverandør av VVS-anlegget er ansvarlig for å innhente og levere fullverdig teknisk dokumentasjon til automatikkentreprenør for integrering mot SD-anlegg/Driftssentral. Merking og dokumentasjon: Utstyr nummeres med system og komponentnummer i henhold til tverrfaglig merkesystem som er beskrevet i Prosjekteringsanvisning 1, Generelle bestemmelser. I denne fins også krav til fysisk merking og nødvendig dokumentasjon av anlegg og utstyr. Rådgivende ingeniør VVS må før entreprenørens arbeid starter, levere en samsvarserklæring med dokumentasjon for at prosjekteringen oppfyller forskriftenes krav Sanitær Varmtvann inkl. bereder og sirkulasjon, Kaldtvann, Trykkøkningssystem. Utover gjeldene lover og forskrifter, henvises det til vedlegg P3-01 som beskriver kommunale retningslinjer for dimensjonering og tekniske løsninger for beredersystemer og dusjanlegg. Avløpssystem, inkl. bunnledninger. Takvannsnedløp skal være utført i stål. Målesystem, Doseringssystem. Vannmålere skal leveres med signalutgang for tilknytning til SD-anlegg via M-buss. * Øko-designdirektivet (Framework directive on Eco-design of Energy using Products (2005/35/EC)) er en del av EØS-avtalen og ble forankret i norsk lov i juli Rammedirektivet er forankret i Produktkontrollovens 4a. Forordningen om øko-designkrav til elektromotorer stiller krav til både energieffektivitet og produktinformasjon. Sist lagret: 3. november 2016 Side 4 av 20

31 Stavanger Eiendom 3.2. Varmesystem Varmeanlegget skal være et komplett, med minst 60% fornybart energi. Anlegget skal forvarma vann til bereder, varme til varmebatteri i ventilasjonsanlegget samt gulvvarme og evt. snøsmeltingsanlegg. Varmeproduksjon- hoveddistribusjon, radiatorsystem og gulvvarmesystem. Varmeanlegg skal prosjekteres som vannbårne lavtemperaturanlegg. Hensikten er at varmesystemet skal kunne reguleres slik at det følger byggets varmebehov til enhver tid, og kjører på så lave temperaturer som mulig etter behovet. Det skal leveres energimålere med M-bus både for hovedkrets og de enkelte distribusjonssystemene. I praksis vil det si alle energiposter som radiatorkurs, gulvvarmekurs, ventilasjonsbatterier, forvarming av tappevann, varme til veksler svømmebasseng, kjølebatterier i ventilasjon, energibrønner, snøsmeltingsanlegg etc. For kjeler og elektriske tappevannsberedere skal det leveres energimålere for elektrisk forbruk enten med direktemålere på mindre kurser opptil 63A eller innebygd i effektbryter. Grensesnitt skal være Modbus. Dette punktet konfereres med RIE i forhold til krav om energimålere på effektbrytere som er beskrevet i Kapittel 4, elkraft. Spesielt for varmepumper Avgitt energi fra varmepumpe: For varmepumper skal det leveres termisk energimåler for avgitt energi. Grensesnitt skal være M-bus. Det skal leveres en energimåler pr. varmepumpe. Før bestilling av energimåler skal prosjektert vannmengde og temperaturer avklares med RIV. For opptatt energi skal elektrisk energi til både pumper, varmepumpe, tørrkjølevifter etc. ha energimåler. Hvordan det dekkes opp avklares med RIE. Alle kretser skal ha trykkregulerte pumper for mengderegulering. Pumper på kald og varm side av varmepumpesystemet skal behovsstyres slik at disse stoppes og startes av selve varmepumpen for å unngå unødvendig drift. Øvrige pumper i varmeanlegget skal stoppes når det ikke er sirkulasjonsbehov. Dette er for å unngå unødvendig slitasje og energiforbruk. Tørrkjølevifter skal også behovsstyres av varmepumpe/kjølemaskin slik at disse stoppes og startes av kjølemaskin/varmepumpe. Sirkulasjonspumper kan ha innebygget trykkstyring/turtallsregulering, men skal da leveres med buss-basert kommunikasjonsmodul for tilkobling til SD-anlegg/Driftssentral. SD anlegg skal kunne overstyre pumpens interne automatikk, og vise status, drift og feil. Radiatorsystem skal i tillegg leveres med en programfunksjon for overstyring via SD-anlegg/ Driftssentral, som ved to enkle kommandoer setter alle radiatorventiler i fullt åpen eller fullt lukket posisjon for innregulering og kontroll av vannmengder. Forankoblet effektbryter til kjelen skal koble ut ved overoppheting eller brann i anlegget. Dette kravet gjelder også ved feil i styrestrømskrets hvor. f.eks. overoppheting fører til at kontaktorer «sveises» og dermed ikke virker som tiltenkt. En slik utkobling skal også generere alarm til driftssentralen. Settpunkt for elektrokjel skal være utekompensert. Det skal være egen uteføler som brukes til styring av varmeanlegget i bygget Sist lagret: 3. november 2016 Side 5 av 20

32 Stavanger Eiendom Teknisk isolering Alle rør skal isoleres med mineralullisolasjon eller tilsvarende isolasjonskvalitet. Alle pumpehus, ventiler, flenser, varmevekslere, flowmålere skal isoleres med produktspesifikk isolasjonskappe eller universell isolasjonskappe. Isolasjonskappe skal være avtakbar for service og vedlikehold Brannslokking 332 Sprinklersystem. Sluk i sprinklerrom skal dimensjoneres for vannmengder ved test av sprinklerventil. Sentral sprinkelventil kobles til SD-anlegg, og skal gi signal om ventil er åpen eller stengt Gass og trykkluft system Ingen krav stilles utover gjeldene lover og forskrifter Prosesskjøling Kuldetekniske anlegg skal prosjekteres, dokumenteres og leveres i henhold til siste utgave av Norsk kulde- og varmepumpenorm. Dimensjonerende utetemperatur skal være +27 C Følgende FDV dokumentasjon skal foreligge: o Igangkjøringsrapport o Dokumentasjon på utført lekkasjekontroll av kuldeteknisk krets o Attest for ferdigkontroll o Dimensjoneringsgrunnlag o Eventuell attest for vakuumprøve, styrkeprøve og tetthetsprøve Service Drift og vedlikehold skal beskrives og tilbys som en opsjon (PL avklarer bruk av opsjon med Drift- og energi/forvaltning). Det skal leveres energimålere med M-buss for både hovedkrets og de enkelte distribusjonssystemene (se også kap. 3.7). For kjølemaskiner med vannbåren primærkrets skal det leveres energimålere for både opptatt (effektbryter med Modbus RTU) og levert energi (flowmåler med M-bus). Det skal leveres en energimåler pr. kjølemaskin. For opptatt energi skal energi til både pumper, kjølemaskin, tørrkjølevifter etc. inngå. RIV rådgiver avklarer med RIE slik at det legges opp til en felles effektbryter for komponenter som skal inngå i elektrisk forbruk til isvannsproduksjon. Alle kretser skal ha trykkregulerte pumper for mengderegulering. Sirkulasjonspumper kan ha innebygget trykkstyring/turtallsregulering, men skal da leveres med buss-basert kommunikasjonsmodul for tilkobling til SD-anlegg/Driftssentral. SD anlegg skal kunne overstyre pumpens interne automatikk, og vise status, drift og feil. 351 Kjøleroms system. Kondensvann ledes til avløp. Avløpsrør skal ha vannlås hvis avløpsrør går ut av kjølerom. Alle rørføringer på lavtrykksside skal isoleres med cellegummi isolasjon med minimum 13 mm tykkelse. Isolasjonen skal limes med godkjent lim i skjøtene. Sist lagret: 3. november 2016 Side 6 av 20

33 Stavanger Eiendom 352 Fryseroms system. Vannlås for avløpsrør monteres alltid på utsiden av fryserom. Kondensvannavløp skal: o Legges i kobberrør innvendig i fryserom o Ledes raskest mulig ut av fryserom o Isoleres i fryserom o Sikres med varmekabel frem til vannlås Sist lagret: 3. november 2016 Side 7 av 20

34 Stavanger Eiendom 3.6. Luftbehandling 360 Luftbehandlingsanlegg Rådgiver som skal prosjektere luftbehandlingsanlegg skal ha fokus å velge energieffektive løsninger og løsninger som er enkle i oppbygning og enkle i vedlikehold. LCC beregninger for 40 år skal utarbeides. Byggherren skal i samråd med rådgiver innstille på den beste løsningen basert på LCC vurderingene og innhold denne i beskrivelsen. Aggregat, CAV og VAV-system Ventilasjonsaggregater kan leveres med ferdig montert automatikk, men regulatorer/undersentraler skal da være av samme fabrikat som byggets SD-anlegg. Alle parametere som har betydning for styring og regulering av aggregatet skal være tilgjengelig via driftssentralens portal. Ventilasjonsaggregater skal som standard leveres med frekvensomformere for kapasitetsregulering av luftmengder. SD anlegg skal kunne overstyre frekvensomformerens interne automatikk, vise status, drift og feil, og med 0-3 timers vribart kortidsur for forlenget drift, med brukervennlig plassering. Som inntaksrist skal det benyttes en vannavstøtende type som fabrikat «Wide» eller likeverdig. Bunn i inntakskammeret må helle mot avløp eller ut mot inntaksristen. Spjeld på inntak og avkast må være plassert nærmest mulig inntak / avkast for å hindre fuktighet ved for eksempel tåke å trenge inn i aggregatet når dette er avslått. Leverte CAV-spjeld skal være av en type som kan gi målesignal for registrert virkelig luftmengde til SD-anlegg/Driftssentral. VAV-systemer skal leveres for trinnløs regulering av luftmengder. Alle VAV-spjeld skal være av en type som kan gi målesignal for registrert virkelig luftmengde og spjeldposisjon til SDanlegg/Driftssentral. Fortrinnsvis benyttes VAV-spjeld med busskommunikasjon mot SDanlegg/Driftssentral Anlegget skal konstrueres slik at målte luftmengder på tilluftspjeld kan brukes som styringsparametere for avtrekkspjeld. Temperatursensorer og tilstedeværelses-detektorer i de enkelte rom benyttes for regulering av luftmengder. I hvor stort omfang denne løsningen skal implementeres beskrives i funksjonsbeskrivelsen til anleggene. For møterom og andre rom med varierende personbelastning skal det også leveres CO2- sensorer som inngår som styringsparameter. I hvor stort omfang denne løsningen skal implementeres beskrives i funksjonsbeskrivelsen av anleggene. VAV-anlegget skal samkjøres med tilhørende ventilasjonsaggregat, slik at trykket i kanalnettet til enhver tid er så lavt som mulig. Dette oppnås ved en optimalisering på grunnlag av registrerte spjeldposisjoner på alle tilhørende VAV-spjeld. Varmegjenvinner skal være roterende og med en årsgjennomsnittlig temperaturvirkningsgrad på minst 85 %, i bygg der det ikke medfører risiko for spredning av forurensing/smitte. Det skal monteres/settes av plass til temperaturfølere på begges sider av gjenvinner. Virkningsgrad i % skal beregnes og vises i skjermbilde. Luftvarmere, Luftporter. Varmebatterier i luftporter skal ikke være vannbaserte. Sist lagret: 3. november 2016 Side 8 av 20

35 Stavanger Eiendom 3.7. Komfortkjøling Frikjøling skal vurderes som alternativ til andre løsninger der dette er tilgjengelig. For datarom og tekniske rom skal frikjøling benyttes dersom det er tilgjengelig. 370 Kuldeproduksjon, Varmepumpe, Hoveddistribusjon, Deldistribusjon. Generelt Kulde- og varmepumpeanlegg skal prosjekteres, dokumenteres og leveres i henhold til siste utgave av Norsk kulde- og varmepumpenorm. Valg at systemløsning skal vurderes i hvert enkelt tilfelle, med fokus på å oppnå høyest mulig COP og enklest mulig drift. Dimensjoneringskriterier For varmepumpeanlegg skal dimensjonerende utetemperatur (DUT) og årsmiddeltemperatur (t m) hentes fra oppdaterte stedsklimadata. Varmepumpeanlegget skal prosjekteres slik at det kan levere så lave temperaturer som mulig etter varmebehovet. Varmepumpens fordamper- og kondensatorflate bør alltid overdimensjoneres (stedbygde / energibrønner) med ca. 20% om mulig. Trykkfallet i kondensator bør ikke overstige 40 Kpa. Trykkfallet i fordamper bør ikke overstige 30 Kpa. Temperaturforskjellen mellom kjølemediet og veske over kondensator bør ikke være mer enn 1,5 C. Varmesystemet skal dimensjoneres slik at trykkfallet blir så lavt som mulig for å bl.a. redusere pumpearbeidet i VVS systemet. Kuldetekniske anlegg prosjektert for kjøling skal dimensjoneres for utetemperatur +27 C. For å opprettholde temperaturbehovet skal kompressoren kunne levere arbeidstemperatur som ligger minst 5 C over dimensjonerende arbeidstemperatur. Spisslastsystemet skal alltid plasseres i turledning etter akkumulatortank. Ved flere varmepumper på samme system skal kondensatorsiden seriekobles. Ved flere varmepumper på samme system skal fordampersiden parallellkobles. Effekten på varmepumpen skal generelt dimensjoneres for å kunne dekke minst 65-70% av bygningens effektbehov. Energidekning: % av bygningens netto varmebehov Ekvivalent driftstid: timer per år For varme- og kjøleproduksjon skal det velges kjølemediet som er godkjent i henhold til gjeldende krav Det skal vurderes utnyttelse av internvarmeveksler, hetgassveksler og underkjølingsvarmeveksler til tappevannsoppvarming. Varmepumper med avrimingsbehov skal være utstyrt med bunnpanne og dreneringsstusser for lettere avledning av kondensvann. Utendørs avløp for kondensvann skal ledes til frostsikker sluk. Avløpet skal isoleres og leveres med 2 separate selvregulerende varmekabler. Sist lagret: 3. november 2016 Side 9 av 20

36 Stavanger Eiendom Korrosive miljøer Alle luftberørte varmevekslere (fordampere, kondensatorer, tørrkjølere etc.) som skal stå i forbindelse med et korrosivt miljø må leveres med antikorrosiv behandling av overflater (lameller og rør). Akkumulering Akkumuleringen skal dimensjoneres slik at nødvendig gangtid for varmepumpe blir ivaretatt. Krav er at volumet på kollektorsiden ved bergvarmeanlegg skal være 15 liter pr. kw kjøleeffekt for å oppnå bra gangtid. Dimensjonerende gangtid skal ligge mellom minutter. Fortrinnsvis skal akkumulatortanken bygges med 3-rørs kobling med T-rør på retur til varmepumpe, se prinsippskisse under. Dette for å sikre vannmengder til kondensatorsiden samt å holde returtemperaturen til varmepumpe lav. Forvarming av tappevann skal fortrinnsvis skje i samme akkumulator ved bruk av innvendig spiralløsning. Tappevannet skal gå i spiralen. Husk tilbakeslagsventil her! Prinsippskisse; 3-rørs kobling med T-rør på retur Sist lagret: 3. november 2016 Side 10 av 20

37 Stavanger Eiendom Energimåling For varmepumper skal det leveres energimålere for både opptatt (effektbryter med Modbus RTU) og levert energi (flowmåler med M-bus). Det skal leveres et sett med energimålere pr. varmepumpe. For opptatt energi skal energi til både pumper, varmepumpe, tørrkjølevifter etc. inngå. Det må derfor legges opp til en felles effektbryter for komponenter som bidrar til elektrisk forbruk til varmepumpemålingen. Målerne på elektrisk forbruk skal ha en timesoppløsning pr kwh Målere på avgitt energi (vannbåren energi) skal ha en timesoppløsning på minimum pr. 10 kwh. Energibrønner Se krav i eget vedlegg: «kravspesifikasjon energibrønner» Før boring starter må de eksisterende underjordiske installasjoner kartlegges. Energibrønn må plasseres slik at den er beskyttet mot forurensning. Brønnen anlegges oppstrøms av forurensningskilder, fortrinnsvis minst 30 m fra disse. Alle systemene bygges slik at energien blir utnyttet på en bærekraftig måte; dvs. med minst mulig temperaturpåvirkning på omgivelsene. Brønnen plasseres så sentralt som mulig i forhold til plassering av varmepumpe (teknisk rom). Den gjennomsnittlige avstanden mellom hullene som kun brukes til varmeuttrekk anbefales å være minst 20 m, målt på midten av hullene. Denne avstanden kan reduseres jo mer balansert belastning på energibrønnene er (ladning av brønnene fra f.eks. solenergi eller uteluften kan brukes som alternativer til å øke boredybde). Hvis hullet av praktiske årsaker ikke kan plasseres sentralt bør dette legges nær eiendommens sentrum og / eller kompenseres ved økt boredybde. Om mulig skal det bygges slik at det er god tilgang for reparasjoner og servicearbeid. For å unngå skader på eksisterende bygg, skal energibrønner plasseres minst 10 meter fra husvegg. Et tett foringsrør skal installeres gjennom jordlagene og 2 meter inn i stabilt fjell for å forhindre inntrengning av jord og grunnvann i brønnen. Dimensjonen på foringsrøret tilpasses til borehullets dimensjon. Foringsrøret må være laget av stål eller plast, og må sveises dersom lengden skal økes. Sveisefuger må tettes. Kravet av tetting gjelder et par meter ned i fast fjell. Standard dimensjon for foringsrør er 168x5,0 mm for et 140 mm borehull. Se Vedlegg P3-02, Illustrasjon av energibrønn for detaljer. Når full hulldybde er nådd, skal hullet blåses rent til der ikke er borekaks partikler igjen Ved renblåsingen vurderes og noteres mengden av vann som følger med luften opp (blærekapasitet) og føres inn i boreprotokollen. På steder hvor et borehull kan skade grunnvannet skal borehullet fylles med tetningsmateriale for å beskytte reservoaret. I dette tilfellet tetningen av foringsrøret ikke nødvendig fordi fylling av tetningsmateriale sikrer nødvendig tetting. En kollektor (varmeveksler) bør monteres så snart som mulig etter hullet er ferdigstilt. Kollektoren må fylles med vann eller en passende kjølevæske før installasjon. Fylling av kjølevæske må være gjøres på en slik måte at den ikke strømmer ut i omgivelsene. Før installasjon skal kollektoren inspiseres for transportskader og trykktestet med luft eller væske (3 5 bar) for kontroll av tetthet. Sist lagret: 3. november 2016 Side 11 av 20

38 Stavanger Eiendom Termisk bevegelse i kollektorslanger og rør vurderes i forhold til brønnens dybde, med tanke på variasjon i arbeidstemperatur. Slangen skal avsluttes i en passende avstand fra bunnen for å ivareta ekspansjonsbehov. Når kollektorslanger er montert og utluftet, utføres ny trykktest og en strømningstest. For å sikre at kollektoren ikke blir skadet under installasjonen skal en bunnvekt brukes. Vekten bør være dimensjonert slik at nedadgående kraft fra denne er tilgjengelig gjennom hele innsetningen av kollektoren. Type bunnvekt kan variere avhengig av kollektortype. Retur bend i kollektoren skal sikres mot belastninger enten ved å støpning eller bruk av underliggende vekt. Ved tilbakefylling skal det påsees at tetningsmateriale ikke har negativ innvirkning på grunnvann og har tilstrekkelig tettende egenskaper i forhold til eksisterende geologisk miljø. Materialet må også tåle frost. Kollektoren må dimensjoneres for trykket fra brønnen. Installasjon av fylt kollektor i tørre hull eller bore hull med stor avstand til grunnvann må utføres uten at trykk-klassen til kollektoren overskrides. Topplokket skal sikres mot å kunne løsne grunnet det indre trykket som kan oppstå ved boring av tilstøtende hull. Lokket være utvidbart med tettsittende gjennomganger rundt kollektoren og av korrosjonsbestandig materiale. Borekontrakten omfatter også deponering av borekaks og drenering av borevann, kontroll av at borevannet oppfyller kriteriene for å sluppet ut, samt tilbakestilling av anleggsområdet til opprinnelige tilstand. Energibrønn skal merkes med et nummer og skilt på tilhørende kollektorslanger og / eller på inspeksjonsluke / samlingsbrønn. Merking skal følge tverrfaglig merkesystem (TFM), se Prosjektanvisning 1 - Generelle bestemmelser for detaljer. Avgrensning mot andre systemer eller byggverk (ofte med samlingsbrønn) skal også merkes. Rørsystemet avsluttes med to avstegningsventiler. Borehull plassering skal identifiseres både på kartet og lokalt. I tillegg er Entreprenør ansvarlig for at brønner identifiseres i NGUs database i henhold til krav i Lov om infrastruktur for geografisk informasjon (geodataloven), med tilhørende forskrift. Dokumentasjon (boreprotokoll) av hvordan borehullet er utført og gjeldende forhold (f.eks. nivå på grunnvann, diameter, dybde, føderørets dimensjon, fyllmasse) skal utarbeides. Under boring skal nivå med sprekker, bruddsoner o.l. noteres og tas med i dokumentasjon. Arbeidet skal også dokumenteres ved hjelp av foto. Avvik knyttet til plasseringen og dimensjonen av borehullet i forhold til planlagt utforming, skal også med i dokumentasjonen. Denne dokumentasjonen skal leveres (til prosjekt-lederen) hver gang den oppdateres og som en del av prosjektets sluttdokumentasjon som beskrevet i «Prosjektanvisning 1 - Generelle bestemmelser». Sist lagret: 3. november 2016 Side 12 av 20

39 Stavanger Eiendom Styring og regulering Varmepumper skal leveres med intern automatikk med web-grensesnitt. Som et minimum skal følgende styring og regulering være mulig å justere fra web-grensesnittet: o Utekompensering av tur-temperaturen for varmepumpen o Manuell start og stopp av varmepumpen o Statusindikator på drift/stopp o Trykk og temperatur for kjøretekniske kretser Anlegget må bygges og styres slik at spisslast ikke overtar varmelasten som varmepumpe kunne klart alene. Varmepumpens automatikk skal kunne begrense drift av spisslast. Service i garanti- og reklamasjonstiden Service og nødvendig vedlikehold skal beskrives og tilbys i egen prispost. Leverandøren har plikt til å påse at oppdragsgiver inngår service i garantitiden for utstyret. Sist lagret: 3. november 2016 Side 13 av 20

40 Stavanger Eiendom LCC beregninger LCC beregninger skal vise for 40 år. Byggherren skal i samråd med rådgiver innstille på den beste løsningen basert på LCC vurderingene og innarbeide denne i beskrivelsen. Løsningsforslagene som skal vurderes skal inneholde følgende opplysninger: Energibesparingsberegninger. Kompressoreffekten Kondensatoreffekten Kjøleeffekten Kompressorens virkningsgrad Årsvarmefaktor for varmepumpen og for hele varmesystemet Løsning for spisslast. Denne skal vise effekt- og energibehovet for spisslast Bygningens energibehov kwh/år Bygningens effektbehov kw t-kald side samt laveste og høyeste temperatur Tur- og returtemperatur varm side ved DUT Beregning som viser antall start av varmepumpe pr. time. Fordeler og ulemper med de ulike løsningene for aktuell bygning Dimensjoneringsgrunnlag (Effekt-/varighetsdiagram fra konsulent) Beregningsgrunnlag for valg av energibrønner FDV og ferdigstillelse Følgende opplysninger gjelder som minimumskrav for kulde- og varmepumpeentreprenørers anbudspapirer og FDV dokumentasjon: Fabrikant og modellbetegnelse Spenning Type kuldemedium og fyllingsmengde Kompressortype Antall kuldetekniske kretser Type fordamper og kondensator Sirkulerte væskemengder gjennom fordamper og/eller kondensator Trykkfall over væskebasert fordamper og/eller kondensator Tabell eller diagram som viser driftsgrenser for maskinen Motorstørrelser og maksimalt strømtrekk Støydata Sist lagret: 3. november 2016 Side 14 av 20

41 Stavanger Eiendom I tillegg skal FDV dokumentasjon minimum inneholde: Igangkjøringsrapport Funksjonsbeskrivelse Generelle vedlikeholds anvisninger Dokumentasjon på utført lekkasjekontroll av kuldeteknisk krets Attest for ferdigkontroll Dimensjoneringsgrunnlag (Effekt-/varighetsdiagram fra konsulent) Eventuell attest for vakuumprøve, styrkeprøve og tetthetsprøve Hovedstrøm- og styrestrømskjema Teknisk manual Regulatormanual Tegninger og flytskjema Før overlevering skal hovedstrøm- og styrestrømskjema samt eventuell manual for elektronisk regulator plasseres i dokumentholder inne i eller ved maskinens elektroskap. Dette gjelder hvert enkelt kulde- og varmepumpeaggregat Vannbehandling System for felles spyling av dusjanlegg Se retningslinjer, vedlegg P3-03 Retningslinjer for beredersystemer og dusjanlegg-forebygge legionellasmitte i berederanlegg. Sist lagret: 3. november 2016 Side 15 av 20

42 Stavanger Eiendom 4. Vedlegg P3-01 Retningslinjer for beredersystemer og dusjanlegg-forebygge legionellasmitte i berederanlegg Dette vedlegget inneholder retningslinjer for konstruksjons- og dimensjoneringsforhold som konsulenter og leverandører skal legge til grunn ved utførelse av sanitærinstallasjoner for Stavanger kommune. Instrumentering Det skal være temperaturfølere på hver enkelt varmtvannsbereder, og føler på utgående varmtvannsrør etter siste bereder. Dersom bygget har, eller skal ha, SD-anlegg skal berederne i anlegget ha målerlommer for tilkobling til SD-anlegget. Dersom det benyttes forvarming mot varmeanlegg skal det være energimåler på denne energiposten Rørnett og tappepunkter Rørnettet skal dimensjoneres slik at distribusjon av varmt tappevann rask kommer frem til tappestedene. Det er følgende krav til rørnett og valg av løsninger: Rørnett der det går varmt tappevann igjennom, skal isoleres med 35-40mm mineralullisolasjon/steinullisolasjon. Dette gjelder rør og koblinger knyttet mot berederanlegget, varmeanlegg, fjernvarmeanlegg og hovedledninger. Isoleringen skal også omfatte ventiler, pumpehus og koblinger. Eventuell bruk av isoleringskapper og formsydde skal medtas. Det skal som hovedregel legges opp til sirkulasjonsledning for varmtvannet. Andre løsninger skal avklares med byggherren. Dersom det viser seg å være nødvendig må det legges opp flere sløyfer for å sikre at temperaturen opprettholdes. Se ellers egne krav til varmtvannssirkulasjon i dusjrom. Behovet for antall pumper avklares med byggherren, men hver avgreining skal ha temperaturføler tilknyttet SD-anlegget. Rørnettet med tilhørende sirkulasjonsledninger skal dimensjoneres slik at en oppnår 60 grader på tappesteder som ligger lengst borte fra berederanlegget innen 30 sekunder. Kaldtvannsledning skal, så godt det lar seg gjøre ikke legges tett sammen med varmtvannsledning. Varme fra varmtvannsrørene kan varme opp kaldtvannsledningen til ideelle temperaturer for gode vekstbetingelser for legionella. Kaldtvannsledningen skal isoleres med celleplast eller mineralull. Røropplegg skal gå til et tappepunkt. Deler av rørinstallasjonen som ikke skal brukes, skal IKKE plugges igjen, men fysisk frakobles og fjernes. Det skal ikke være blindrør i rørnettet. Behovet for utendørs vannuttak og nødvendigheten av disse avklares med byggherren. Brannslanger dekker ofte behovet for vann utendørs. Mulighet for slangeuttak på tappested som ofte er i bruk vurderes og avklares med brukerne. Sist lagret: 3. november 2016 Side 16 av 20

43 Stavanger Eiendom Ved rehabilitering: Når deler av rørnettet i bygget er planlagt å beholdes, må en forsikre seg om følgende: At det ikke finnes røropplegg i installasjonen som det ikke kan tappes vann fra. Dette omfatter alt fra frakoblede servanter, dusjer og røropplegg etter tidligere ombygninger eller demontert utstyr. Dersom denne kartleggingen er omfattende bør en kalkulere inn nye røropplegg. For gamle installasjonen som beholdes SKAL det overleveres dokumentasjon til byggherren på at det er utført kartlegging av rørnettet og at alle røropplegg som ikke er i bruk i anlegget er fjernet. Dokumentasjonen skal inneholde liste over de blindrør som ble funnet ved kartleggingen og at de er kvittert ut og fjernet. Rørstuss fra tidligere forgreininger skal ikke være lengre enn 2x rørdiameteren. Isolasjonen på eksisterende rør som beholdes skal kontrolleres. Dersom isolasjon på varmtvannsrørene er av typen celleplast eller tilsvarende skal den byttes til tilsvarende som beskrevet ovenfor under Rørnett. Dersom rør og sanitærinstallasjoner er 30 år eller eldre skal det skiftes ut med nytt Ventiler, regulatorer og temperaturmålere I et varmt- og kaldtvannsanlegg er det behov for ulike ventiler på strategiske punkter. Ved montering av ventiler er det viktig å være klar over følgende: Stengeventiler til deler av et anlegg som kun benyttes i perioder, skal monteres med minst mulig avstand til hovedopplegget (rørstopplegget som er i bruk), se bilde 1 under. Det kan for eksempel være stengekraner til: o Utendørskraner o Tilfluktsrom o Røropplegg til vanningsanlegg som brukes i sesonger o Andre røropplegg som går til lokaler som i perioder ikke er i bruk Figur 1 Plassering av ventil mot røropplegg som i perioder er avstengt Sist lagret: 3. november 2016 Side 17 av 20

44 Stavanger Eiendom 4.3. Regulering av varmt tappevann fra berederanlegg Uansett valg av løsning så skal følgende krav oppfylles: Utgående varmtvann etter blandeventil, skal holde 60 grader (helst et par grader over). Når det er SD-anlegg, skal reguleringen kunne justeres fra SD-anlegget, hvis det er shuntregulering av varmtvannstemperaturen. Når det monteres termostatblander som stilles inn på en fast temperatur skal det settes inn en by-pass ventil over blandeventilen som gjør det enkelt å gjennomspyle anlegget med minst 70 grader, se bilde 2 under. Det er viktig at det settes inn 2 ventiler i by-pass arrangementet slik at en unngår stillestående vann på noen av sidene av blandeventilen. Figur 2 By-pass ventil og plassering av ventiler Temperaturmålere for varmt tappevann Følgende målepunkter for temperaturovervåking skal monteres som minimumskrav: Alle storberedere skal ha temperaturmåler på tanken. (Dersom det leveres boligbereder til et enkeltstående anlegg er temperaturmåler på utgående varmtvann fra berederen tilstrekkelig. ) Det skal være temperaturmåler på utgående varmt tappevann etter beredere. Føler skal stå etter blandeventil. Det skal monteres temperaturføler på retur varmt tappevann på sirkulasjonssløyfe. Måler skal plasseres slik at den er tilgjengelig for avlesning i teknisk rom. Dersom anlegget har flere sirkulasjonssløyfer så skal hver sløyfe ha egen temperaturmåler på retur varmt tappevann. Røranlegg som har varmekabel skal ha måler(e) på strategiske punkter på røropplegget, slik at temperaturen på varmt tappevann kan overvåkes. Dersom bygget har eller skal ha SD-anlegg, skal det settes inn målerlommer i røropplegg slik at temperaturene kan overvåkes på SD-anlegget. Målerlommene skal monteres i tillegg til manuelle målere nevnt i punktene over. Sist lagret: 3. november 2016 Side 18 av 20

45 Stavanger Eiendom 4.5. Teknisk løsning for regulering av dusjvannstemperatur og spyling. Det aksepteres følgende to løsninger: 1. Blandingen foregår på hver enkelt armatur. Varmt- og kaldtvannsledningene legges frem til hver enkelt armatur. I dusjrom med flere dusjer legges det opp til åpen løsning med rustfrie rør eller tilsvarende i overkant av dusjpanelene/armaturene opp til himling. For dusjrom med flere dusjer skal sirkulasjonsledning for varmt tappevann ha avgreining som går til dusjrommet. Denne tilkobles der varmt tappevann tilføres siste armatur. Dersom det benyttes samlestokk over himling til hhv varmtvann og kaldtvann skal sirkulasjonsledning føres frem til samlestokk. 2. Blandingen foregår med felles blandesentral plassert i dusjrommet. I dusjrom med flere dusjer legges det opp til åpen løsning med rustfrie rør eller tilsvarende i overkant av dusjpanelene/armaturene opp til himling. For dusjrom med flere dusjer skal sirkulasjonsledning for varmt tappevann ha avgreining som går til dusjrommet. Denne tilkobles der varmt tappevann tilkobles felles blandesentral. Dersom det benyttes samlestokk over himling til hhv varmtvann og kaldtvann til øvrige tappesteder skal sirkulasjonsledning føres frem til samlestokk i tillegg til blandeventil for dusjer. Uavhengig av valgt løsning skal alle armaturene i dusjrom med flere dusjer ha mulighet for å kunne spyle samtidig. Det skal spyles med innstilt temperatur. Dersom bygget skal ha SD-anlegg legges det opp til at hvert dusjrom kan styres tidsmessig fra SD-anlegget. Eventuelle instruktør/lærer dusjer som er i tilknytning til dusjrommene med felles dusjer knyttes disse til respektive herre/dame dusjrommene slik at disse også inngår i automatisk spyling. For bygg uten SD-anlegg er det tilstrekkelig med lokal styring, nøkkelbryter eller tilsvarende som kan opereres av driftspersonell Igangkjøring og overtakelse Før anlegget kan tas i bruk, skal følgende være utført og overlevert. Alle ledninger skal være gjennomspylt før armaturer monteres (det er en uheldig praksis at armaturer monteres før rørnettet er gjennomspylt). Målprotokoll som inngår i FDV-dokumentasjonen, skal vise at følgende temperaturer er målt og kontrollert: o Beredertemperatur minst 70 grader. o Utgående tappevannstemperatur er innstilt på 60 grader o Retur på sirkulasjonsledning varmt tappevann er 60 grader o Minst 60 grader på tappested som ligger lengst unna bereder innen 30 sekunder Risikovurdering av vannfordelingsnettet- Risikovurderingen skal utføres av tredjemann. Byggherren oppnevner person som gjennomfører kontrollen på bestilling fra entreprenøren. Risikovurderingen skal følge FDV-dokumentasjonen. FDV-dokumentasjon som skal inneholde driftsinstrukser og annen dokumentasjon over levert utstyr. Det skal leveres flytskjema over vannfordelingsnettet samt rørtegninger. FDVdokumentasjonen leveres tredjepart som skal gjennomføre risikovurderingen. Opplæring av driftspersonell i bruk og vedlikehold av beredersystemet, inkludert rutiner for tilsyn og gjennomgang av FDV-dokumentasjon. Sist lagret: 3. november 2016 Side 19 av 20

46 Stavanger Eiendom 5. Vedlegg P3-02 Illustrasjon av energibrønn Min. 2 m Sist lagret: 3. november 2016 Side 20 av 20

47 Sist lagret: 19. oktober 2016 Side 1 av 8

48 Versjon Dato Endringsbeskrivelse Utført av Sjekket av Godkjent av Layout og oppdatering av tekst, primært krav vedr. lys og stikk. AMS SBS EO Innholdsfortegnelse Innledning Elkraft Elkraft, generelt Basisinstallasjoner for elkraft Systemer for kabelføring Systemer for jording Høyspent forsyning Nettstasjoner Lavspent forsyning System for elkraftinntak System for hovedfordeling Elkraftfordeling til alminnelig forbruk Elkraftfordeling til drifttekniske installasjoner Lys Belysningsutstyr Nødlysutstyr... 8 Sist lagret: 19. oktober 2016 Side 2 av 8

49 Innledning For effektiv bygging, drift og vedlikehold av bygningsmassen til Stavanger kommune, er det utarbeidet en rekke prosjekteringsanvisninger. Denne anvisningen tar for seg retningslinjer for prosjektering og utførelse av Elkraftinstallasjoner. Eventuelle avvik fra disse retningslinjer, skal skriftlig godkjennes av byggherre på forhånd. Se Prosjekteringsanvisning 1, Generelle bestemmelser for håndtering av avvik for detaljer knyttet til avvikshåndtering og tekniske avklaringer. Prosjekteringsanvisninger for Stavanger kommune, er inndelt etter fag tilsvarende NS 3451, Byggedeletabellen. Oversikt over gjeldende prosjekteringsanvisninger: Prosjekteringsanvisning 1, Generelle bestemmelser o Prosjekteringsanvisning 2, Bygning (Ikke utarbeidet) Prosjekteringsanvisning 3 VVS-tekniske anlegg Prosjekteringsanvisning 4 Elektrotekniske anlegg (denne) Prosjekteringsanvisning 5 Tele og automatisering Prosjekteringsanvisning 6, Andre installasjoner o Prosjekteringsanvisning 7, Drift og vedlikehold (ikke utarbeidet) Prosjekteringsanvisning 1, Generelle bestemmelser gjelder for alle fag. I tillegg er der 2 andre anvisningsdokument som er vesentlige: «Vedlegg Bygningsspesifikke krav», hvor det er listet opp spesifikke krav og forutsetninger for ulike bygningsgrupper, beskrevet i henhold til NS 3451 som skal ivaretas. Denne gjelder også alle fag. «1.5.4: Retningslinjer for tele- og dataspredenett i Stavanger kommune», som er utarbeidet for å være retningsgivende både for nyinstallasjoner og ved utvidelse/rehabilitering av eksisterende ITinstallasjoner Det forutsettes at alle som utfører planleggings- og prosjekteringsoppgaver for Stavanger kommune gjør seg kjent med de gjeldende anvisninger, med tilhørende vedlegg og sjekklister for det aktuelle prosjekt. Sist lagret: 19. oktober 2016 Side 3 av 8

50 4 Elkraft 40 Elkraft, generelt De elektrotekniske installasjoner skal utføres i samsvar med gjeldene offentlige lover og forskrifter, standarder og retningslinjer: FEL Plan og bygningsloven Ekomloven NEK 400 NS 3420 Lyskulturs publikasjoner SINTEF byggforskserien Det elektrotekniske anlegg planlegges med mulighet for utvidelse. Generelt skal det legges skjult anlegg. Primært skal elektroteknisk sentralutstyr være moduloppbygget. Rådgivende ingeniør elektro må før entreprenørens arbeid starter, levere en samsvarserklæring med dokumentasjon på at prosjekteringen oppfyller forskriftenes krav. 41 Basisinstallasjoner for elkraft 411 Systemer for kabelføring Bæresystemer dimensjoneres for å dekke elkraft, IKT, sikkerhetsanlegg og automatiseringsanlegg med 30 % utvidelsesmulighet. Kabelbroer, -stiger og uttakskanaler skal være utformet i aluminium eller korrosjons beskyttet stål. Svakstrøms kabler skal legges med skillevegger eller tilstrekkelig avstand til sterkstrøm, iht. NEK EN 50173/74, for å unngå støyproblematikk. Bæresystemer skal forankres i faste bygningsdeler og ikke i demonterbare eller bevegelige installasjoner. Bæresystemer skal tilknyttes jord og være galvanisk forbundet i alle overganger, sprang m.m. 412 Systemer for jording Ingen krav stilles utover gjeldende lover og forskrifter. 42 Høyspent forsyning 422 Nettstasjoner Nye trafoer skal installeres i egne bygg. I eksisterende bygg skal det unngås at tilstøtende rom har varig opphold av personer. Sist lagret: 19. oktober 2016 Side 4 av 8

51 43 Lavspent forsyning 431 System for elkraftinntak Det skal i forprosjektfasen sendes forhåndsmelding til Lyse Elnett som nettselskapet i Stavanger Kommune. Spenningssystem skal være ensartet for hver bygning. Ved utvidelse skal evt. eksisterende elektrisk anlegg bygges om til samme spenningssystem (TN-C-S 400V). Alt eksisterende utstyr som skal tilknyttes ny spenningstype, må kobles om eller vurderes byttet ut. Trafoer skal unngås. Alle nye målere skal leveres med fjernavlesning. Installatør skal, ved bestilling, melde at dette er ivaretatt til energiansvarlig hos Stavanger Eiendom Drift- og Energiseksjonen. Stavanger Eiendom vil sørge for at anlegget plasseres på rett kundeforhold, samt oppsett og overføring av energifiler. 432 System for hovedfordeling Hovedfordelere utføres for betjening av sakkyndig personell, felt for utgående stigere skal utføres for betjening av instruert personell. Alle låser, på eller til tavlerom, skal være i henhold til byggets låssystem. Alle utgående effektbrytere skal leveres med integrert energimåling. Effektbryterne må ha mulighet for ekstern kommunikasjon på Modbus RTU. Effektbrytere for elektrokjeler skal leveres med 0-spenningsutløser, eller tilsvarende, for sikker utkobling av kjel ved overoppheting. Alle utgående hovedstrøms kabler f.o.m. 10 mm 2 skal tilkobles direkte til utstyr med koblingsklemmer/ kabelsko, eventuelt med overgang Al/Cu. Alle utgående hovedstrøms kabler t.o.m. 6 mm 2 og alle styre- og signalkabler inn til, eller ut fra hovedfordelingen skal tilkobles via rekkeklemmer. Overspenningsvern skal medtas og det må sikres at lynnedslag/emp ikke induserer større spenninger enn maks 2 kv. Fordeling skal termograferes etter at bygget er tatt i ordinær bruk (vinter/full belastning) og rapport ettersendes og legges i FDV. Sist lagret: 19. oktober 2016 Side 5 av 8

52 433 Elkraftfordeling til alminnelig forbruk Underfordelere utføres for betjening av ikke-sakkyndig personell. I hver underfordeling skal det monteres lastbrytere slik at fordelingen kan legges strømløs uten å kople ut hele stigeledningen. Antall fordelere, kabler og utstyr skal dimensjoneres slik at maksimalt spenningsfall ligger innenfor 3 %. Fordelinger skal termograferes etter at bygget er tatt i ordinær bruk, rapport ettersendes og legges i FDV. Det skal benyttes overspenningsvern på kurser for stikkontakter samt svakstrøms utstyr. Det skal legges separate kurser for lys og stikkontakter. For lyskurser må det tas hensyn til lekkasjestrømmer og startstrømmer i forkoblingsutstyr. Alle alarmsentraler skal ha egne kurser. Alt utstyr i tilknytning til aktuell sentral, for eksempel alarmsender, skal tilknyttes samme kurs som sentral. Det skal benyttes tilstedeværelsesdetektorer for styring av lys, enten som separate enheter eller som del av et lysstyringssystem. Detektorer monteres minimum 2,0 meter over golv eller i tak. I tekniske rom med roterende maskiner og/eller elkraftfordelere benyttes bryter. AV utstyr og føringsvei for dette skal tilrettelegges og avtales med bruker i prosjekteringen. Stikkontakter som sannsynligvis vil bli brukt til utstyr med varmeelementer (kaffetraktere, vannkokere, o.l.) skal ha forankoblede tidsur. Disse urene bør være justerbar med standard innstiling på 15 min. Merking Kabler skal merkes med fordeling og kabelnummer. Utstyr merkes med fordeling og kursnummer. For tverrfaglig merkesystem, se prosjekteringsanvisning 1 - Generell del. For kabler benyttes laminerte maskinskrevne merker, kablene merkes ut fra fordeling og ved endepunkt. 434 Elkraftfordeling til drifttekniske installasjoner Automatikkleverandøren skal levere komplette fordelinger for automatiseringssystemer. Fordelinger skal utføres iht. maskindirektivet. Fordelinger skal inneholde vendere, sikringer, kontaktorer, motorvern, hjelpereléer, undersentraler etc. komplett internt koplet og lagt frem på rekkeklemmer. Alle utgående effektbrytere skal leveres med integrert energimåling. Effektbryterne må ha mulighet for ekstern kommunikasjon som beskrevet i Prosjekteringsanvisning 5 - Tele og automatisering. Sist lagret: 19. oktober 2016 Side 6 av 8

53 Spesielt for varmepumpeanlegg For varmepumpeanlegg skal alle komponenter som forbruker elektrisk energi ha energimåling som beskrevet i Prosjekteringsanvisning 3 - VVS For bergvarmeanlegg følgende komponenter ha egen energimåler Pumper på kald side av varmepumpe Pumpe på varm side av varmepumpe Varmepumpe. Tørrkjøler Leveres det flere maskiner skal hver maskin ha egen måler på både varmepumpe og tilhørende pumper. Dette for å kunne beregne COP for hver enkelt maskin i systemet. Det er beskrevet tilsvarende måling for vannsiden i prosjekteringsanvisning 3 VVS. Montasjeenhet leveres som moduloppbygget, stålplatekapslet skap med rygg beregnet for frittstående montasje på gulv. Montasjeenhet leveres med 1 stk. dobbel 2/16 A stikkontakt med jord, dobbel datakontakt RJ45 og innvendig belysning. Kabling til frekvensomformere skal være med skjerming mot EMC. Alle roterende maskiner skal ha forankoblet låsbar servicebryter. Kabling til effektbrytere for lesing av energiforbruk skal utføres med Modbus kabel (typisk Belden 3106A eller tilsvarende). Kabling til energimålere for vannbårne system som bruker M-bus skal utføres med M-bus kabel (typisk Belden 3076F, Belcom Profibus PA Easystrip eller tilsvarende). Kabling til utstyr som bruker pulssignal og/eller analoge verdier er det tilstrekkelig med PTS kabel med antall nødvendige par. Sist lagret: 19. oktober 2016 Side 7 av 8

54 44 Lys 442 Belysningsutstyr Det skal benyttes lysanlegg med fokus på gode lystekniske løsninger, energisparing og lave vedlikeholdsutgifter. I oppholdsrom skal det benyttes LED- armaturer med fargetemperatur på Kelvin. Lysytelse skal være 130 lm/w eller bedre. Kvaliteten på LED skal være L70, B50, levetid på driver og LED skal være > timer, MacAdams 3 og Ra > 80. Anleggene utføres iht. retningslinjer fra Lyskultur der angitte verdier er satt som minimumskrav. Det må likevel vurderes høyere nivå enn angitt. Forslag til armaturer og plassering skal forelegges RIE eller Stavanger kommune for godkjenning. Belysning inntegnet på plantegninger er kun veiledende. Der det installeres lysstyringssystem på SD-anlegg, skal dette leveres med BAC-net kommunikasjon. Generelt skal all belysning i bygget reguleres etter tilstedeværelse eller lysbehov. Lyssensorer må ikke kunne forveksles med lysbrytere, og må derfor monteres minst 1,8 m over gulv eller i tak. Alle rom som skal ha dimming, som f.eks. møte- og forsamlingsrom, skal leveres med DALI lysstyring. For kjøkken og tekniske rom skal det benyttes vanlig styring av lys (lysbrytere). Klasserom på skoler skal dimensjoneres for voksenopplæring i henhold til Lyskultur sine anbefalinger, minimum 500 lux. Før installasjon skal alt lys beregnes og angitte lysmengder skal dokumenteres. Dette må avklares spesifikt for hvert enkelt prosjekt. For kontorarbeidsplasser skal det benyttes nedhengte armaturer med 70/30 fordeling. Innfelte armaturer bør ha mikroprismatisk optikk. Belysning i korridorer, felles- og trapperom må utformes med tanke på «Universell Utforming». I trapperom benyttes veggmonterte armaturer. Utelys skal styres av fotocelle eller lysføler tilknyttet byggets SD-anlegg. Det skal leveres komplett lysanlegg og iht. NS EN : Nødlysutstyr Utstyr for ledesystemer skal prosjekteres iht. NS3926 Visuelle ledesystemer eller NS-EN 1838, Anvendt belysning - Nødbelysning. Valg av type ledesystem må gjøres i samarbeid med brannprosjekterende og ha fokus på gode lystekniske løsninger, energisparing og lave vedlikeholdsutgifter. Ved spenningsbasert system skal lysarmaturer ha sentral overvåking/strømforsyning med overføring av alarmer til SD-anlegget, samt mulighet for et web-grensesnitt i lokal sentral. Markeringslys skal ha lyskilde med minimum levetid på timer. Der det benyttes armaturer med integrert strømforsyning, skal det installeres intelligente armaturer med kondensator back-up. Disse knyttes opp til byggets SD-anlegg for overvåking av tilstand. Anlegget skal leveres ferdig programmert og satt i drift på bygget. Det medtas nødvendig service i reklamasjonstiden (5 år) Sist lagret: 19. oktober 2016 Side 8 av 8

55 Sist lagret: 21. oktober 2016 Side 1 av 18

56 Versjon Dato Endringsbeskrivelse Utført av Godkjent av Layout og oppdatering av tekst AMS <EO> Innholdsfortegnelse Innledning Tele og automatisering Tele og automatisering, generelt Basisinstallasjoner for tele og automatisering Basisinstallasjoner for tele og automatisering, generelt Telefoni Alarm- og signalsystemer Brannalarm Adgangkontroll og innbruddsalarm Lyd- og bildesystemer Internfjernsyn Automatisering Automatisering, generelt... 8 Vedlegg 5-01 Mal for skjermbilder ved Stavanger Kommune Sist lagret: 21. oktober 2016 Side 2 av 18

57 Innledning For effektiv bygging, drift og vedlikehold av bygningsmassen til Stavanger kommune, er det utarbeidet en rekke prosjekteringsanvisninger. Denne anvisningen tar for seg retningslinjer for prosjektering og utførelse av Tele- og automatiseringstekniske anlegg. Se Prosjekteringsanvisning 1, Generelle bestemmelser for håndtering av avvik for detaljer knyttet til avvikshåndtering og tekniske avklaringer. Prosjekteringsanvisninger for Stavanger kommune, er inndelt etter fag tilsvarende NS 3451, Byggedeletabellen. Oversikt over gjeldende prosjekteringsanvisninger: Prosjekteringsanvisning 1, Generelle bestemmelser o Prosjekteringsanvisning 2 Bygning (Ikke utarbeidet) Prosjekteringsanvisning 3 VVS-tekniske anlegg Prosjekteringsanvisning 4 Elektrotekniske anlegg Prosjekteringsanvisning 5 Teletekniske anlegg (denne) Prosjekteringsanvisning 6, Andre installasjoner o Prosjekteringsanvisning 7 Drift og vedlikehold (ikke utarbeidet) Prosjekteringsanvisning 1, Generelle bestemmelser gjelder for alle fag. I tillegg er der 2 andre anvisningsdokument som er vesentlige: «Vedlegg Bygningsspesifikke krav», hvor det er listet opp spesifikke krav og forutsetninger for ulike bygningsgrupper, beskrevet i henhold til NS 3451 som skal ivaretas. Denne gjelder også alle fag. «1.5.4: Retningslinjer for tele- og dataspredenett i Stavanger kommune», som er utarbeidet for å være retningsgivende både for nyinstallasjoner og ved utvidelse/rehabilitering av eksisterende IT-installasjoner Det forutsettes at alle som utfører planleggings- og prosjekteringsoppgaver for Stavanger kommune gjør seg kjent med de gjeldende anvisninger, med tilhørende vedlegg og sjekklister for det aktuelle prosjekt. Sist lagret: 21. oktober 2016 Side 3 av 18

58 5 Tele og automatisering 50 Tele og automatisering, generelt De teletekniske installasjoner skal utføres i samsvar med gjeldene offentlige lover og forskrifter, standarder og retningslinjer: Plan og bygningsloven NS 3420 SINTEF byggforskserien Ekomloven NEK EN 50173/74 FG-regelverk brann Entreprenøren skal ha de nødvendige godkjenninger i henhold til «Ekomloven». 51 Basisinstallasjoner for tele og automatisering 510 Basisinstallasjoner for tele og automatisering, generelt For overordnede krav til oppbygging av IKT-anlegg i Stavanger kommune, se For fibertilknytning må det undersøkes hvem i området som kan tilby fiber og hvilke leverandører Stavanger kommune har avtale med. 53 Telefoni Kommunens løsning for telefoni er Skype for Business. Dette kan brukere benytte med utstyr koblet til sin PC, eller med eksterne apparater som kobles til datanettverket. I tilfelle man skal benytte eksternt apparat må det ha et datapunkt som er koblet til kommunens administrasjonsnett. Resepsjonsløsning er også basert på Skype for business med responsgrupper. Krav kan forekomme i forhold til integrasjon med eksisterende systemer og dette skal alltid vurderes Sist lagret: 21. oktober 2016 Side 4 av 18

59 54 Alarm- og signalsystemer 542 Brannalarm Brannvarslingsanlegg skal installeres iht. regler og godkjent produkter fra Forsikringsselskapenes Godkjennelsesnemd (FG), Anlegget bygges opp som et adresserbart analogt anlegg med utvidelsesmuligheter. Det skal benyttes et moderne anlegg med avanserte "filter" og mulighet for justeringer av følsomhet som forhindrer falske alarmer. Klokkekurser skal, på en enkel måte, kunne kobles ut for testing av alarmoverføring osv. Detektorer må kunne kobles ut enkeltvis i et forhåndsprogrammert tidsrom. I offentlig tilgjengelige bygg skal alarmgivningen være i form av automatisk lysvarsling i tillegg til ordinær akustisk varsling. Videre skal sentralutstyret kunne overføre varsling om feil, forvarsel og brann til GSM alarmsender og SD-anlegg. Forriglinger mellom røykluker, ventilasjon, dører etc. og brannvarslingssentralen skal gå direkte og ikke via SD-anlegget. Alle meldere over himling skal merkes under himling. Anlegget skal kunne betjenes fra hovedinngang. Anlegget skal leveres ferdig programmert og idriftsatt. Det medtas nødvendig service i reklamasjonstiden (5 år). 543Adgangkontroll og innbruddsalarm Adgangskontroll Sentralutstyret skal virke med Stavanger kommunes eksisterende adgangskontroll programvare. Sentralene trenger 230V uttak, et datapunkt og skal ha batteri back-up. De skal være tilknyttet Stavanger kommunes administrasjonsnett. Utstyret plasseres i samme rom som dataskapet er montert, gjerne ved siden av innbruddsentralen. Fra sentralen skal det legges 10 pars kabel til boks over himling ved hver dør i et stjernenett. Kursopplegg må koordineres med låsesmed. Det må tidlig i byggefasen avholdes et koordineringsmøte mellom låsesmed og entreprenør for å avklare grensesnitt. Normalt vil kursopplegget møte låsesmeden sin kabling til utstyr i dørmiljø i koblingsboks over himling. Ut fra koblingsboks legges kabling til kortlesere og deres åpnebrytere. For panikkbrytere (KAC), dørautomatikk og albuebrytere skal legges røranlegg, slik at en unngår åpnet anlegg i nybygg. Kortlesere skal kunne lese mifare kort med et unikt system nummer i spor 15. Utvendige kortleser monteres med værhus hvis den står under halvtak. Anlegg skal konfigureres og idriftsettes av Stavanger kommune sammen med entreprenør. Av utstyr som skal kobles på nett må MAC adressen/e oppgis til drift- og energi seksjonen i god tid før montasje. Sist lagret: 21. oktober 2016 Side 5 av 18

60 Innbruddsalarm Sentralen tilkobles 230V uttak og skal ha batteriback-up. Er det tilknyttet over 20 detektorer og 2 sirener, skal det installeres ekstra strømforsyning. Det skal brukes en kabel beregnet for IR detektorer. Det monteres et datapunkt og egen IP-modul som ved hjelp av tildelt IP-adresse kobles til Stavanger kommunes administrasjonsnett. Utstyret plasseres i samme rom som dataskapet, gjerne ved siden av adgangskontrollsentralen. Alarmen skal ha egen utgang for tidsstyring fra for eks. adgangskontrollanlegg ved hjelp av et potfritt signal. Innbruddsalarmanlegg skal være adresserbare. Adressering skal skje enten ved hjelp av adressebrikker eller noder. Det skal monteres IR-detektorer som skallsikring av bygg i etasjer som er tilgjengelige fra utvendig terreng og i korridorer. Kodepanel for innbruddsalarm skal plasseres ved inngangsdør som brukes som inngang når bygget er lukket og alarmen er armert. Av utstyr som skal kobles på nett må MAC adressen/e oppgis til drift- og energi seksjonen i god tid før montasje. Alarmsentral skal ha følgende funksjoner: Skal være en Texecom sentral og ha mulighet til å styres via Wintex. Flere programmerbare soner. Separate områder med individuell til- og frakopling Tilkobling av GSM sender. Opp til 8 betjeningspaneler kan tilkobles Hvert betjeningspanel skal kunne tilhøre ett eller flere områder Systemlogg for hendelser med tid og dato Filter i logg for skille mellom alarmer og andre hendelser Automatisk tilkobling av områder ved inaktivitet Mulighet for å «kjøpe tid» ved automatisk tilkobling Automatisk sommer-/vintertidsskift Tvungen tilkobling, kobler ut aktive soner ved automatisk tilkobling Mulighet for separat rapportering av hvert område til alarmsentral Utkobling av IR-detektorer enkeltvis Integrert ISI IP-sender protokoll Logg med filter for skille mellom alarmer og andre hendelser Fjernbetjening av kodepanel og resetting av alarmer Mulighet for ekstern tidsstyring Sist lagret: 21. oktober 2016 Side 6 av 18

61 55 Lyd- og bildesystemer 553 Internfjernsyn Dagens ITV-anlegg er bygget som desentraliserte digitale videoservere som plasseres i svakstrømsrom på hvert enkelt bygg. Skilt og videoserverne leveres og konfigureres av Stavanger Eiendom, drift- og energiseksjonen, men må hentes og monteres av leverandør. POE Switch leveres fra Stavanger Kommunes IT avdeling. Kameraene skal patches i egen patchepanel i datarack. Både Patchepanelet og patche kablene skal være merket med kameranummer. Av utstyr som skal kobles på nett må MAC adressen/e oppgis til drift- og energi seksjonen i god tid før montasje. Nødvendig kamerahus for å tilfredsstille krav til kapslingsgrad, korrosjon, mekanisk styrke og sabotasjesikring medtas. Kamerahus skal leveres med varmeelement. Kameraer som benyttes skal tilfredsstille kravene i NEK EN Pris og kvalitet på kamera er under stadig utvikling, det må derfor i hvert enkelt prosjekt vurderes krav til kvalitet i samråd med driftsansvarlig hos Stavanger eiendom, drift- og energiseksjonen. Krav til kameratype Det skal benyttes faste dome-kamera (vandalsikre) i alle installasjoner som skal overvåke fasader. Kameraene skal ha varmeelement og mulighet til å justere fokus og zoom via et webgrensesnitt. Axis Q3505-VE eller tilsvarende. Kategori 6A U/UTP kabler benyttes for: Signal Spenningstilførsel Kabel forlagt på fasader skal forleggs i stålrør for beskyttelse av kabel. Kameraene skal monteres over kabel slik at kabler ikke er synlig Anlegg skal programmeres og idriftsettes av rammeavtalepartner. Sist lagret: 21. oktober 2016 Side 7 av 18

62 56 Automatisering 560 Automatisering, generelt Bacnet-standard skal brukes som kommunikasjonsgrensesnitt Alle driftsdata skal oversendes kontinuerlig til toppsystemet vi et enhetlig kommunikasjonsgrensesnitt. Grensesnittet mellom toppsystemet og det lokale automatiseringsanlegget (undersentraler, buss-systemer etc.) skal være basert på etablerte teknologistandarder og ikke være avhengig av leverandørspesifikke produkter. Kravet gjelder alle kontrollere, PLS er og undersentraler uavhengig av system de skal styre. Følgende krav og standarder legges til grunn: Undersentraler, kontrollere, PLS er skal ha følgende Bacnet Device Profile: B-BC Undersentraler skal være testet og vist konformitet hos BACnet Conformance test Det skal vedlegges sertifikat som viser at standarden utstyret er godkjent på og hvilke Bacnet-objekter som sertifikatet gjelder. Bacnet-objekter for tidsstyring, trendkurver, alarmbehandling etc. skal kunne visualiseres og betjenes via standard funksjoner i toppsystemet Utstyret skal leveres med, Protocol Implementation Statement (PICS) Undersentraler, kontrollere, PLS er bør ha følgende AMEV attestasjon: AS-B ( Proprietære kommunikasjonsprotokoller og konvertere mellom toppsystemet og automasjonsanleggene for å oppnå Bacnet kravet godtas ikke. Leverandører som ikke har den nødvendige sertifiseringen på sentralene vil bli vurdert som vesentlig avvik fra kravspesifikasjonen og vil medføre avvisning. Systemet skal i størst mulig grad benytte funksjonaliteten til Bacnet-objektene. Eksempel: For en temperaturmåling skal målerverdi og tilhørende grenseverdier for alarm tilordnes respektive parameter i et felles Bacnet-objekt, Analog Input». Tidsstyring Betjening av tidkatalogene skal være enhetlig for alle systemer som er knyttet opp mot toppsystemet. Tidkatalogene skal derfor kunne visualiseres og betjenes fra toppsystemet via Bacnet-objektene «Calendar» og «Schedule». Tidkatalogene skal lagres lokalt og fungere uavhengig av status på kommunikasjon mot toppsystemet. Kravet til AMEV attestasjon er særlig viktig for tidsstyring da funksjoner som lese-/ skrivetilgang, antall karakterer, språk o.l. må harmonisere med toppsystemet. Sist lagret: 21. oktober 2016 Side 8 av 18

63 Dokumentasjon av kommunikasjonsgrensesnitt Automatikkentreprenøren skal leveres komplett dokumentasjon av kommunikasjonsgrensesnittet mot toppsystemet. Dokumentasjonen skal foreligge elektronisk på lesbart format og omfatte all nødvendig informasjon for integrasjon og konfigurasjon i toppsystemet (komponent-id i henhold til merkesystemet*, komplett kommunikasjonsadresse, verdiområde, statustekster, etc.). For Bacnet skal EDE-formatet benyttes. Veiledning og eksempelfiler kan lastes ned fra Automatikkleverandøren skal bistå ved test av toppsystemets funksjoner mot lokal automatikk. *Byggherren vil tildele automatikkleverandøren nødvendige ID og portnummer for undersentraler og Bacnet-objekter for den aktuelle eiendommen systemet skal installeres på. Lokal kommunikasjon Lokal kommunikasjonsløsning skal være basert på TCP/IP. Systemets oppbygning skal være basert på Bacnet hvor all integrasjon skal ivaretas via Bacnet, også mot feltbus baserte komponenter (LON/Dali/KNX/Modbus/M-Bus) Systemet skal kunne ha full to-veis kommunikasjon med andre systemer via Bacnet over IP. Følgende krav stilles til grensesnittet: Alle inn- og utganger skal være tilgjengelige over grensesnittet. Systemet skal kunne lese og behandle inn- og utgangssignaler fra andre systemer. Det skal kunne gis styresignaler til andre systemer og komponenter over grensesnittet. Systemet skal kunne motta styresignaler fra andre systemer. All tidsstyring skal baseres på Bacnet-objektene «Calendar» og «Schedule». Grensesnitt mot Bacnet skal inngå i leveransen. Teknisk spesifikasjon av Bacnet grensesnittet skal være en del av dokumentasjonen. Datateknisk infrastruktur For beskrivelse av datanettverk og krav til dette, se Vedlegg P5-01, Retningslinjer for tele- og dataspredenett i Stavanger kommune. Dette vedlegget er en del av Prosjekteringsanvisning 5 - Tele og automatisering. Sist lagret: 21. oktober 2016 Side 9 av 18

64 Lokale automatiseringsanlegg Det forutsettes at de lokale automatiseringsanleggene fungerer autonomt, dvs. at kritiske funksjoner som regulering, sikkerhetsfunksjoner osv. skal ivaretas av de lokale automatiseringsanleggene ved en evt. kommunikasjonssvikt med driftssentralen. Dette gjelder også tids- og kalenderfunksjoner, samt automatisk justering av sommer- og vintertid. Dersom det er nødvendig med ytterligere maskinvare eller tilpasninger av annet utstyr for å oppnå beskrevet funksjon, skal dette spesifiseres og inkluderes. Dette gjelder både utstyr og programvare for tilknytning til toppsystemet og lokalt automatiseringsanlegg. Leverandør må også som en del av sin prosjekteringsytelse selv innhente opplysninger om systemer, anlegg og merkestruktur for installasjoner som skal tilknyttes automatiseringsanlegget. Det innebærer at det påhviler leverandør å kontrollere lokale automatiseringsanlegg for å sikre at nødvendig maskinvare/programvare er installert for å tilfredsstille prosjekterings-anvisning 5C. Det er et krav at automatiseringsanlegg som blir installert skal kunne ivareta utvidelser ved tilknytning av flere bygg / anlegg. Ved overlevering av anlegg skal siste versjon av programvare være installert. Dersom det ved tilknytning til nye eller eksisterende bygg blir nødvendig med ytterligere lisensiering, skal dette inngå i oppgraderingskostnadene. All funksjonalitet skal prosjekteres i henhold til beskrivelser i denne anvisning med nødvendig kapasitet (funksjons- og kapasitetstabeller) oppfylt. Tekniske og funksjonelle krav til automatiseringsanlegg Brukergrensesnitt og betjening Dette kapitlet beskriver noen viktige funksjoner i forhold til brukergrensesnitt, men endelige design av brukergrensesnittet avklares med byggherre. Tilgangsnivå Tilgang for betjening av anleggene, skal skje ved innlogging på Stavanger kommunes toppsystem. Systemet skal kunne skille mellom ulike brukere. Hver bruker skal ha eget passord og spesifikt tilgangsområde. Brukere med administratorrettigheter eller høyeste brukernivå (typisk operatører i driftssentralen), skal ved innlogging få direkte adgang til alle tilknyttede installasjoner uten å måtte spesifikt logge seg på de enkelte anlegg/undersentral. Underbrukere (typisk driftsansvarlige på de enkelte bygg), skal ved innlogging i toppsystemet kun få lesetilgang til «sitt» anlegg. For alle disse nivåene skal det være mulig å definere brukere kun med lesetilgang. Systemet skal kunne utarbeide rapport over alle brukere som har tilgang til systemet og deres rettighetsnivå. Dette gjelder også informasjon om hvem som er innlogget og har vært innlogget. Systemet skal også vise adgangsnivå for innlogget bruker. Den som har administratorrettigheter hos Stavanger kommune, skal kunne foreta tildeling som beskrevet over. Sist lagret: 21. oktober 2016 Side 10 av 18

65 Skjermbilder Skjermbildene skal etableres på toppsystemet av toppsystemleverandør etter underlag gitt av automatikkleverandøren. Som beskrevet i kapittel 3.2 skal automatikkleverandøren levere et elektronisk underlag og flytskjema som viser oppbygning. Automatikkleverandøren skal bistå ved test av toppsystemets funksjoner mot lokal automatikk. Systembildene skal ikke over instrumenteres, noe som kan gjøre bildene uoversiktlig. Følgende skal ivaretas: Alle IO og alle fiktive punkter (settpunkt, alarmgrenser etc.) skal kunne vises i skjermbildene. Hvert system skal ha et eget skjermbilde. Dersom to eller flere system henger sammen, skal disse linkes sammen i skjermbildet. Dette gjelder også hvis systemet er så omfattende at det er nødvendig eller hensiktsmessig å dele det opp i flere skjermbilder. Alle skjermbilder skal være basert på systemskjemaer som samsvarer med anleggene som blir levert. Systemskjemaene vil som oftest være en del av anbudsgrunnlaget, men automatikkleverandøren er ansvarlig for kvalitetssikring av skjemaene og innhenting av underlag for utforming av skjermbildene. Rene tabellariske opplistinger skal unngås, såfremt dette ikke er spesifikt beskrevet. Komponenter og alle IO i systemer og sonekontroller, skal kunne settes i manuell overstyring. Overstyringer skal markeres i bildet og indikeres i alarmliste og hendelseslogg slik at dette enkelt oppdages av operatør. Det skal være mulig å få opp gjeldende funksjonsbeskrivelser fra skjermbildene. Det skal være enkelt å skrive ut skjermbilder og funksjonsbeskrivelser fra portalen. Bruker skal løpende kunne legge inn nye eller endrede funksjonsbeskrivelser. Skjermbildene skal standardiseres slik at gjenkjennelsesfaktoren mellom de ulike leverandørspesifikke SD-anlegg skal være stor. Det henvises her til Vedlegg 5C-01 Mal for skjermbilder ved Stavanger Kommune som er utarbeidet og vedlikeholdes av Stavanger kommune, Stavanger eiendom, Drift- og energiseksjonen. Avvikende og nye utforminger av bilder skal godkjennes før de tas i bruk. I skjermbildene skal det angis hvilke feil som er aktive. Symboler skal skifte farge ved spesielle hendelser. Drift og feil på komponenter skal vises med fargesymboler på selve komponenten. Fargebruk i bildene skal være i henhold til «Mal for skjermbilder ved Stavanger kommune». Merking Merking og navngiving i skjermbildene skal være sammenfallende med merking og navngiving ute i anlegget og i all annen dokumentasjon som beskriver byggherrens merkestruktur / merkesystem. Systemet må kunne programmeres med tilstrekkelig antall karakterer i flg. prosjektets merkestruktur. Eventuelle begrensninger skal oppgis av leverandør. I alle nye prosjekter skal Stavanger kommunes merkeanvisning benyttes. Se anvisning for merkesystem i Prosjekteringsanvisning 1, Generelle bestemmelser. Sist lagret: 21. oktober 2016 Side 11 av 18

66 Lisens Systemet som blir levert skal tillate minimum 5 samtidige brukere. Dette skal ikke legge noen begrensning på antall brukere med forskjellig tilgangsnivå, men kun begrense samtidighet. Mulighet for utvidelse av antall samtidige brukere skal oppgis inkl. eventuell kostnads-konsekvens. Eventuelle tilleggs lisenser for Web-grensesnitt, trendlogginger, historiske logginger, etc. skal alltid være inkludert og aktivert i leveransene. All nødvendig programvare for å ivareta grensesnitt mellom det enkelte automatiseringsanlegg og toppsystemet skal være inkludert i leveransene. Programvaren skal settes opp med fullverdig terminalserver funksjonalitet og programmerings-rettigheter. Alle lisenser skal kunne knyttes til programvaren direkte. Fysiske programvarelåser godtas ikke. Back-up og sikkerhet Leverandør er ansvarlig for at de leverte automatiseringsanleggene (programvare og database) kan inngå i byggherrens back-up system. Leverandør spesifiserer hva byggherre skal ta backup av og hvordan back-up tas av systemene. Historikk og trendlogger Programmet skal kunne registrere (i database) alle historiske verdier /statuser for alle I/O. Brukere skal enkelt og oversiktlig kunne angi hvilke verdier som skal logges og hva som skal inngå i korttidslager eller langtidslager. Det skal skilles mellom korttidslager og langtidslager. Oppløsning og loggefrekvens skal kunne bestemmes av bruker/driftsoperatøren. Oppløsningen skal kunne settes fra maksimalt 5 sekunder og oppover til minimum 7 døgn. Logging av flere ulike parametere skal kunne settes inn i samme loggesekvens med felles akser. Totalt skal systemet kunne håndtere minimum 50 loggesekvenser. Eksport av historiske trendlogger til.csv-filer skal være mulig. Både analoge og digitale signaler skal kunne logges. Minimum 10 punkter skal kunne settes opp pr. logg med forskjellig Y-akse hvor fargekoder benyttes for å skille kurvene fra hverandre. Alle målerverdier, settpunkt og pådrag skal være klargjort for logging. Avleste verdier for pådrag skal være reelle tilbakemeldingssignaler. Det aksepteres ikke at utgangssignaler benyttes som indikasjon for pådrag. Det skal være mulig å logge med rullerende lagring hvor de eldste dataene slettes når ny blir lagret. Den faste perioden skal kunne være et døgn, uke, måned eller ett år. Systemet skal ha en kontinuerlig lagring av alle hendelser, alarmer, systemmeldinger, ut og innlogginger i et tilstrekkelig stort rullerende lager. Begrensninger i dette lageret skal oppgis. Det skal være mulig å lagre alarmstatistikk og hendelsesstatistikk for direkte import i csv-fil, uten sideskift. Det skal være mulig for operatør å finne ut hvor mange ganger et punkt har endret status og når. Sist lagret: 21. oktober 2016 Side 12 av 18

67 Alarmer Alarm kan være feilmeldinger, statusendring, grenseverdioverskridelse etc. Alle målerverdier med reguleringsfunksjon skal avgi alarm ved justerbar under- eller overskridelse av grenseverdi. Alarmmeldinger skal alltid være i klartekst. Undertrykkelse av meldinger og alarmer skal være mulig. Utskrift/logging av punkter som endrer status som følge av f. eks. en alarm skal kunne sperres (filtreres). Dette for å begrense utskriftsmengden ved f. eks. normal stans av aggregat. Da skal luftvakter, filtervakter, temperaturalarmer, etc. undertrykkes i systemet. For analoge verdier skal der være mulig å definere minst 4 alarmnivåer. Alle alarmer fra systemet skal kunne eksporteres via standardiserte protokoller som e-post, TXT, XML-filer eller lignende. Lisens for dette skal være inkludert i programvaren. Alarmgrenser og prioriteter skal fritt kunne endres av bruker. Tidsstyring Endringer i tidsstyringen skal kunne foretas fra Toppsystemet via Bacnet. Tidsstyringen skal lagres i lokalt automatiseringsanlegg, slik at siste definerte tidsstyring fortsetter å gjelde for anlegget ved kommunikasjonsbortfall mellom lokalt automatiseringsanlegg og toppsystemet. Testing og idriftsettelse Kommunikasjon mellom toppsystemet og automatiseringsanleggene skal testes og dokumenteres. Dette gjelder også alle moduler i portalen, som alarmhåndtering, logging, eksporter, rapportering osv. Fullverdig test av hele kommunikasjonskjeden skal utføres. Dette kan gjøres ved eksempelvis å utløse alarmer lokalt for å se respons i toppsystemet (frostsikring e.l.). Testresultatene må dokumenteres. Ved overlevering av automatiseringsanlegget skal, i tillegg til dokumentasjonskrav gitt i Prosjekteringsanvisning 1 Generelle bestemmelser, følgende minimumsdokumentasjon overleveres: Testresultater (plassering, merking, funksjonstester, alarmtester, etc.). Brukerveiledninger (manualer på norsk, elektronisk). Systemtegninger som viser grensesnittet toppsystem/lokale automatiseringsanlegg. (Oppdateres ved hver ny tilkobling). Leverandørens egne utsjekkingslister skal dokumentere korrekt montasje, tilkobling og utført funksjonstest for alle komponenter/tilkoblinger. Det skal som vedlegg til anbud leveres eksempel på sjekkliste. Denne skal som et minimum inneholde kvitteringsrubrikker for hver komponent/tilkobling med separate daterte bekreftelser på korrekt montasje, merking, kobling og programmering/funksjon. Korrekt programmering og funksjon skal i tillegg dokumenteres med beskrivende tekst (som gjøres tilgjengelig via direkte linker i systembildene) for de enkelte system. Alle settpunkt innstillinger for driftsstyring skal dokumenteres, godkjennes og overleveres før ferdigbefaring. Sist lagret: 21. oktober 2016 Side 13 av 18

68 Ferdigbefaring Ferdigmelding leverandør/entreprenør Leverandøren skal oversende skriftlig melding til byggherren med varsel om når kontraktsarbeider vil bli ferdigstilt og være klar for prøvedrift. Ferdigmeldingen skal sendes med minst 14 dagers frist. Se ellers Prosjekteringsanvisning 1-generell del Sist lagret: 21. oktober 2016 Side 14 av 18

69 Vedlegg 5-01 Mal for skjermbilder ved Stavanger Kommune Vedlegget gir en mer detaljert beskrivelse av utseende på standard skjermbilder som skal benyttes i byggautomatiseringsanlegg ved Stavanger Kommune. Generelt skal felles utetemperatur indikeres øverst til høyre i alle skjermbilder. Vannrør og luftkanaler skal indikere strømretning med piler og forklarende tekst med navigasjon der rørene går over i andre bilder. Forserte verdier skal indikeres med skiftende skriftfarger. Aktive alarmer skal indikeres med blinkende symbol eller skrift. Øvrige plasseringer, størrelser og fargebruk er angitt nedenfor. Ramme Øverst: Høyde 30 piksler bredde 1180 piksler Nederst: Høyde 100 piksler bredde 1180 piksler Venstre: Høyde 800 piksler bredde 100 piksler Høyre: Ingen ramme Firmalogo Firmalogo aksepteres i hovedmeny, men skal ikke legges inn i andre skjermbilder enn dette. Plassering: Nederst til venstre Maks størrelse: Høyde 80 piksler bredde 80 piksler Symboler Symboler som benyttes skal være etter DIN og ISO standard som angitt i eksempelbildene. Maskiner og annet utstyr som ikke finnes i disse normene tegnes som generelt rektangel, sirkel eller kvadrat som angitt i eksempelbildene. Farger Bakgrunn: Grå fargekode C0C0C0 Ramme: Grå fargekode Tekst: Svart fargekode Navigasjonsknapper: Grå fargekode E0E0E0 med svart tekst fargekode Symboler: Hvit fyll fargekode FFFFFF med svart omriss fargekode Rør kaldtvann og inntaksluft: Blå fargekode 0000C0 Rør varmtvann og behandlet tilluft: Rød fargekode FF0000 Avtrekks- og avkastluft: Gul fargekode FFFF00 Målte verdier: Blå fargekode Børverdier: Orange fargekode FF8000 Beregnede verdier: Grønn fargekode Forserte verdier: Lilla fargekode Drift på: Grønn fargekode 00C000 Drift av: Hvit fargekode FFFFFF Aktiv alarm: Blinkende rød fargekode FF0000 Aktiv alarm kvittert: Grønn fargekode 00C000 Inaktiv alarm ukvittert: Gul fargekode FFFF00 Skrift All skrift skal være av type Segoe UI. Overskrift og tekst i ramme på skjermbildet skal ha fet skrift. Sist lagret: 21. oktober 2016 Side 15 av 18

70 Størrelse Meny og overskrift: skriftstørrelse 20 All annen skrift: skal ha skriftstørrelse 14 Menyknapper i hoved- og system meny: høyde 20 piksler bredde 120 piksler Meny og betjeningsknapper i skjermbilde: 25 piksler bredde 80 piksler Vannrør: tykkelse 3 piksler. Piler for strømretning: høyde 20 piksler bredde 20 piksler Luftkanaler: tykkelse 10 piksler. Piler for strømretning: høyde 40 piksler bredde 40 piksler. Eksempelbilde hovedmeny Figur 1, Eksempelbilde hovedmeny Sist lagret: 21. oktober 2016 Side 16 av 18

71 Eksempelbilde system meny Figur 2, Eksempelbilde system meny Eksempelbilde ventilasjon Figur 3, Eksempelbilde ventilasjon Sist lagret: 21. oktober 2016 Side 17 av 18

72 Eksempelbilde varmeanlegg Figur 3, Eksempelbilde varmeanlegg Sist lagret: 21. oktober 2016 Side 18 av 18

73 Sist lagret: 19. oktober 2016 Side 1 av 5

74 Versjon Dato Endringsbeskrivelse Utført av Godkjent av Layout og mindre justering av tekst AMS E.O Innholdsfortegnelse 6. Andre installasjoner Prefabrikkerte rom Person- og varetransport Transportanlegg for småvarer mv Sceneteknisk utstyr Avfall og støvsuging Løs spesialutrustning for virksomhet Andre tekniske installasjoner... 5 Sist lagret: 19. oktober 2016 Side 2 av 5

75 Generelt Innledning For effektiv bygging, drift og vedlikehold av bygningsmassen til Stavanger kommune, er det utarbeidet en rekke prosjekteringsanvisninger. Denne anvisningen tar for seg retningslinjer for prosjektering og utførelse av Tele- og automatiseringstekniske anlegg. Se Prosjekteringsanvisning 1, Generelle bestemmelser for håndtering av avvik for detaljer knyttet til avvikshåndtering og tekniske avklaringer. Prosjekteringsanvisninger for Stavanger kommune, er inndelt etter fag tilsvarende NS 3451, Byggedeletabellen. Oversikt over gjeldende prosjekteringsanvisninger: Prosjekteringsanvisning 1, Generelle bestemmelser o Prosjekteringsanvisning 2 Bygning (Ikke utarbeidet) Prosjekteringsanvisning 3 VVS-tekniske anlegg Prosjekteringsanvisning 4 Elektrotekniske anlegg Prosjekteringsanvisning 5 Teletekniske anlegg Prosjekteringsanvisning 6, Andre installasjoner (denne) o Prosjekteringsanvisning 7 Drift og vedlikehold (ikke utarbeidet) Prosjekteringsanvisning 1, Generelle bestemmelser gjelder for alle fag. I tillegg er der 2 andre anvisningsdokument som er vesentlige: «Vedlegg Bygningspesifikke krav», hvor det er listet opp spesifikke krav og forutsetninger for ulike bygningsgrupper, beskrevet i henhold til NS 3451 som skal ivaretas. Denne gjelder også alle fag. «1.5.4: Retningslinjer for tele- og dataspredenett i Stavanger kommune», som er utarbeidet for å være retningsgivende både for nyinstallasjoner og ved utvidelse/rehabilitering av eksisterende IT-installasjoner Det forutsettes at alle som utfører planleggings- og prosjekteringsoppgaver for Stavanger kommune gjør seg kjent med de gjeldende anvisninger, med tilhørende vedlegg og sjekklister for det aktuelle prosjekt. Sist lagret: 19. oktober 2016 Side 3 av 5

76 6. Andre installasjoner 6.1. Prefabrikkerte rom Der er ingen spesifikke for Stavanger Kommune for denne gruppen Person- og varetransport 621 Heiser Denne anvisning gir retningslinjer for installasjon og tekniske krav til alarmoverføring i heis. Hensikten er å sikre at levert utstyr oppfyller gjeldene tekniske krav og at utstyret blir montert slik at det er tilgjengelighet ved service og vedlikehold. Sikkerhetsnormer Produktene skal tilfredsstille de norske sikkerhetsnormene NS-EN for alarmoverføring og NS- EN for tilgjengelighet. Kvalitetsnormer Produktene skal tilfredsstille de europeiske normene EN og EN vedrørende driftskvalitet og oppetid. Overføringsteknologi Heisalarmsystemene skal benytte både GPRS og SMS overføring. System- og feilmeldinger skal fritt kunne rutes til ønsket alarmstasjon, kundens egen mobiltelefon og e-postadresse. Tekniske krav Alarmoverføringen skal være trådløs og bruke GSM teknologi. Alarmsenderen skal kunne håndtere flere alarmoverføringer på en alarmsender. Alarmsender skal kunne overføre heisalarm med to-veis kommunikasjon til alarmmottak, enten som standardoppsett eller tilleggsmodul. Entreprenøren skal kontakte aktuell heisleverandør for å sikre at heistelefonen er kompatibel med senderutstyret. Alarmsender skal automatisk benytte alternative føringsveier for alarmoverføring hvis GSM nettet faller ned. Alle systemmeldinger, feilmeldinger etc. skal alarmsender kunne videresende til driftspersonell på e-post eller SMS. Alarmsenderen skal ha mulighet for overvåke alarmoverføringen i ulike intervaller iht. gjeldende krav. Dersom det eksisterer alarmsender for bygget som overfører andre alarmer som brann- og innbruddsalarm, så skal heisalarm tilknyttes samme sender. Kompatibilitet mellom heistelefon og alarmsender skal da avklares med leverandør av alarmsender. Heisalarmen skal kunne mottas av kjente alarmmottak i Norge. Sist lagret: 19. oktober 2016 Side 4 av 5

77 Installasjon og idriftsettelse Senderutstyret skal plasseres slik av det er tilgjengelig for service- og vedlikehold. Ved montasje skal plassering sikre god dekning i mobilnettet. Tilleggsantenne monteres ved behov. Signalstyrke skal dokumenteres. Det skal leveres dokumentasjon som viser at alarmoverføringen fungerer med valgte heistelefon med de funksjoner som skal være aktive for aktuelle heis. Det skal leveres FVD dokumentasjon med beskrivelse av nødvendig vedlikehold. For resterende utstyr innen denne gruppen (Rulletrapper, Rullebånd, Løftebord, Trappeheiser, Kraner, Fasade- og takvask, Annen Person- og varetransport) er der ingen spesifikke for Stavanger Kommune. Det samme gjelder for gruppene under: 6.3. Transportanlegg for småvarer mv Sceneteknisk utstyr 6.5. Avfall og støvsuging 6.6. Løs spesialutrustning for virksomhet 6.7. Andre tekniske installasjoner Sist lagret: 19. oktober 2016 Side 5 av 5

78 Vedlegg P5 01 Retningslinjer for tele og Dataspredenett i Stavanger kommune. 1. Innledning Vedlegget er utarbeidet av IT avdelingen i Stavanger kommune. Notatet er utarbeidet for å være retningsgivende både for nyinstallasjoner og ved utvidelse/rehabilitering av eksisterende installasjoner. Notatet vil bli oppdatert ved endringer. Nyeste notat kan fås ved henvendelse til koordinator drift IT avdelingen i Stavanger kommune på telefon Alle installasjoner skal på forhånd avklares med IT avdelingen. Husk å ta kontakt med IT-avdelingen på tlf under planlegging av nye bygg og ved endringer slik at vi kan kvalitetssikre IT-løsningen. Installasjonsarbeidet skal utføres og dokumenteres i henhold til Post- og teletilsynets regelverk for elektroniske kommunikasjonsnett. Samsvarserklæring fylles ut og leveres ITavdelingen sammen med dokumentasjon. Viktig Når et prosjekt initierer graving på tomt, så er dette veldig relevant for IT. Derfor må IT informeres i forkant, slik at vi kan (dersom det er til nytte) legge ned rør til fiber. Ofte graves det mellom bygg som er eid/leid av Stavanger kommune og da vil vi kunne spare kommunen for månedlige utgifter om vi får lagt ned et rør til fiber. 2. Ansvar Eier av bygg / Stavanger eiendom / byggeprosjekt Har ansvar for all kabling, etablering av svakstrømsrom med nødvendig sikkerhet, ventilasjon og elektriske installasjoner. Installasjon skal være i henhold til beskrivelse gitt i dette dokument. Har kostnadsmessig ansvar for etableringsavgifter for Internett og bredbåndssamband. Dette inkluderer gravekostnader for fremføring av fibre. Har kostnadsmessig ansvar for anskaffelse av nettverkselektronikk og basestasjoner nødvendig for å etablere nettverkene. Utstyr anskaffes via IT avdelingen og internfaktureres. Har ansvar for å informere IT avdelingen i god tid (minimum 10 uker) før bygning tas i bruk slik at en kan få etablert linjer til Stavanger kommunes datanettverk og utstyr kan settes i bestilling. Er dette et nytt bygg, må ISP: pr dags dato Lyse, informeres slik at fiber blir lagt samtidig med Strøm etc. Har ansvar for anskaffelse og idriftsettelse av svakstrømsanlegg utenom data, TV og telefoni. Har også ansvar for å påse at disse anleggene kan benytte felles spredenett herunder å prosjektere tilstrekkelig punkter. Virksomhet Har kostnadsmessig ansvar for løpende driftsutgifter på internett forbindelse som skal etableres i forbindelse med gjestenett. De vil også stå for bestilling av denne og faktura skal adresseres direkte til virksomhet. Har ansvar for å koordinere bestillinger fra beboere i forhold til Internett, TV og telefoni tjenester mot leverandør av disse tjenestene. Har direkte kundeforhold til TV/Internett/Telefon leverandør som dekker beboernes behov. Har også direkte kundeforhold til internettleverandør i forhold til gjestenett. Sist lagret: 13. september 2016 Side 1 av 6

79 Har ansvar for å ta politisk/helsemessig beslutning om å benytte trådløse nettverk i virksomheten. Stavanger kommunes IT avdeling Ved forespørsel skal IT avdelingen opptre som rådgiver i forhold til etablering av Internett, datanettverk, TV og telefonitjenester. Har ansvar for oppsett og drift av nettverkselektronikk knyttet til datanettverk for ansatte og besøkende. Dette gjelder kommunens interne ansattnettverk og gjestenettverk i virksomheten. IT avdelingen vil også etablere og drifte trådløse nettverk i virksomheten. Har ansvar for kundeforhold i forhold til datalinjer mot kommunens øvrige nettverk. ITavdelingen dekker også løpende utgifter for dette samband. Har ansvar for oppsett og drift av datatjenester og utstyr knyttet til kommunens ansattnettverk (PC, printere, m.v). Internett/bredbånd, TV og telefonileverandør. Benytter felles spredenett for å levere tjenestene (TV, Internett og telefoni) til den enkelte beboer. Leverandøren skal derfor gis tilgang til felles koplingsrom. 3. Teknisk skap/rom og infrastruktur: Det anbefales at all svakstrøm elektronikk benytter samme spredenett basert på Cat 6a kabling. Svakstrøm i denne sammenheng omfatter; data, telefoni, alarmsignal, styringssystemer for bygg og utstyr, video (forutsatt dataoverføring). Ved anskaffelse bør en altså sjekke at utstyr kan benytte denne type kabling. Hver kabel skal maksimum være 90 meter fra patchepanel til vegg/tak uttak. (CAT 6a= 4 pars UTP kabel). Skapene skal være av størrelse 80x80x200cm. Lokasjoner som skal oppgraderes og har plass mangel kan benytte seg av veggskap, det er da viktig at de en minst 60cm dype slik at det er plass til switcher, hyller og paneler. Gulvskap skal alltid benyttes der det er mulig og følge standard gitt over. Alle kablene skal termineres i egnet patchepanel (RJ45 kontakter iht Cat 6a standard). Sist lagret: 13. september 2016 Side 2 av 6