Retningslinjer for prosjektering av byggautomasjon og anlegg for sentral driftskontroll.

Transkript

1 Side: 1 0. INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. Innledning og generelt. 2. Struktur. 3. Kommunikasjonsnettverk. 4. Utstyr for betjening av anleggene. 5. Feilmeldinger og alarmer utenom arbeidstiden. 6. Funksjonskrav til undersentraler. 7. Energioppfølging. 8. Forskrifter og krav til el. tavlene. 9. Serviceavtale, tilbud og innhold. 1. Innledning og generelt. Dette dokumentet skal fungere som prosjekteringsanvisning for byggautomasjon og SD- anlegg. Hensikten med dokumentet er at den langsiktige, overordnede målsettingen blir ivaretatt hver eneste gang det gjøres tiltak som berører byggautomasjon. Byggautomasjonen og dens programvare skal være slik innrettet at kommunen fra sine PC-er skal kunne få tilgang til systemene via standard programvare som Microsoft Internett Explorer eller tilsvarende (for eksempel Opera eller Firefox). Dette betyr at enten må den enkelte undersentral være utstyrt og programmert for slik tilgang, eller så må hvert enkelt bygg eller gruppe av bygg ha utstyr og programvare som opptrer som mellomledd og åpner for slik tilgang. Byggautomasjon og SD-anlegg skal underlegges priskonkurranse på samme måte som øvrige VVS-anlegg og utstyr. Det betyr at dersom man skal gjøre tiltak i et eksisterende bygg med eksisterende SD-anlegg, så skal man ikke binde opp den nye automatikken til å måtte være fra samme leverandør. Gjør man det, vil det bli en monopolsituasjon som kan bli prisdrivende. Resultatet kan selvsagt bli at man i samme bygg kan få automatikk fra forskjellige leverandører. Det aksepteres, forutsatt at bestemmelsene i dette dokumentet legges til grunn for all automatikk. Hvorvidt eksisterende automatikk skal moderniseres samtidig med at det gjennomføres nye tiltak i et eksisterende bygg, må avklares med eiendomsavdelingen i hvert enkelt tilfelle. En modernisering kan bety for eksempel: Nyere (Windows-baserte) eller eldre (DOS-baserte) SD-anlegg beholdes som de er, sidestilt med nytt anlegg. Det nye anlegget kan inkorporeres i det eksisterende, nyere SD-anlegget, dersom en priskonkurranse påviser at det er det økonomisk gunstigste for kommunen. Men dette er kun aktuelt dersom betjening og tilgang til hele det utvidete SD-anlegget blir som beskrevet i dette dokument.

2 Side: 2 Gamle analoge automasjonsanlegg: Som en enkel løsning vurderes om det nye SD- anlegget skal gi start/stopp- signaler til gamle anlegg, og samtidig ta imot felles feil- signaler for varsling via SD- anlegget. Ved prosjektering av SD-anlegg skal det medtas følgende krav til opplæring av operatør: Opplæringen skal omfatte 1 dags grundig gjennomgang av automatiseringsanlegget før ferdigstillelse samt minst to repetisjonskurs a 1 dag, når operatørene har fått erfaring med anlegget. All opplæring skal foregå på bygget og skal være tilstrekkelig til at operatørene er i stand til å betjene anlegget og foreta vanlig feilsøking både på og ved hjelp av automasjonsanlegget. 2. Struktur. Minste enhet i automasjonsanlegget er en el. tavle med undersentral. Som en slik enhet regnes også et ventilasjonsaggregat dersom det er et enhetsaggregat med innebygd automatikk. For enkelhets skyld betegner vi i det etterfølgende en slik enhet som undersentral. I ett bygg kan det være en eller flere slike enheter. Det er en framtidig målsetting at s eiendomsavdeling (heretter forkortet til eiendomsavdelingen) skal kunne ha en overordnet tilgang til alle undersentraler i alle kommunens bygg via SD- anlegg. I tillegg til tilgang via eiendomsavdelingen sin sentrale PC, kan det være aktuelt med tilgang til et utvalg av undersentraler fra en vaktmester- PC. Vi nevner følgende eksempler: Ett bygg med flere undersentraler som kommuniserer til en PC på vaktmesters kontor, og også til eiendomsavdelingen sin PC. (F. eks. Elvarheim) To eller flere bygg i en enhet, hvor det kan være en eller flere undersentraler i hvert bygg, og hvor alle undersentralene kommuniserer til et vaktmesterkontor som finnes kun i ett av byggene, og også til eiendomsavdelingen sin PC. (F. eks. Søbakken skole). Et bygg med kun en undersentral, som kommuniserer direkte til eiendomsavdelingen sin PC og i tillegg kan det være aktuelt med tilgang via en PC plassert i en vaktmesterbase i et fjerntliggende bygg,. (F. eks. en barnehage). Se skisse som viser disse eksemplene, på neste side. Som oftest kan det i tillegg til ovenstående muligheter for tilgang, også gis tilgang via Internett til alle som får tildelt brukernavn og passord, og som får vite tilgangsadressen. Om dette skal beskrives som krav til leveransen, må avklares med eiendomsavdelingen i hvert enkelt tilfelle.

3 Side: 3 Skisse med eksempler på ønsket struktur for SD- anlegget. 3. Kommunikasjonsnettverk. 3.1 Kommunikasjon mellom undersentralene og en evt. sentral PC i samme bygg eller gruppe av bygg skal kunne skje via standard Ethernett-kabling. 3.2 Kommunikasjon fra en undersentral i et bygg uten sentral PC og fram til eiendomsavdelingen sin PC, skal skje slik: Fra undersentralen og fram til byggets tele-/datarom kommuniseres via Ethernett-kabling. Dersom bygget ikke er av en slik størrelse at det har eget tele-/datarom, menes i stedet det punktet eller patche-stativet hvor det går forbindelse ut av bygget til telenett eller optisk kabel. Det skal beskrives nødvendig hub eller omformerutstyr som konverterer signalet fra Ethernett til den aktuelle eksterne forbindelsen, dersom det ikke finnes slikt utstyr i det aktuelle bygget. Det forutsettes at det allerede finnes nødvendig hub eller omformerutstyr ved eiendomsavdelingen sin sentrale PC, i forbindelse med de allerede etablerte SD- anleggene. Og det forutsettes at den etablerte forbindelsen også kan benyttes til nye SD- anlegg. Statusen for dette bør gjennomgåes med kommunens IT- avdeling av og til. 3.3 Kommunikasjon fra bygg med sentral PC som beskrives i pkt. 3.1 ovenfor og fram til eiendomsavdelingen sin PC skal skje på tilsvarende måte som beskrevet i pkt. 3.2.

4 Side: 4 4. Utstyr for betjening av anleggene. Den lokale betjeningen av den enkelte undersentral kan beskrives ifølge ett av de to prinsippene som beskrives nedenfor. Hvilket prinsipp som skal velges, må avklares med eiendomsavdelingen i hvert enkelt tilfelle: Prinsipp 1: Hver undersentral/el.tavle skal være utstyrt slik at alle systemene som er tilknyttet undersentralen kan betjenes lokalt ved undersentralen, med tilgang for å kunne innstille alle børverdier, tider for start/stopp, innstilling av venderfunksjoner (enten via fysiske vendere eller via venderfunksjoner i et display), lese alle drifts- og feilmeldinger etc. I tillegg skal det være en diode eller annet i tavlefronten som viser felles feil. Dersom det er nødvendig å benytte håndterminal for å oppnå lokal betjening, skal den være inkludert i automatikkleveransen. Prinsipp 2: Hver undersentral/el.tavle utstyres kun med betjeningsvender AV-AUTO for hvert system (eller deler av system hvis det vurderes som nødvendig eller praktisk), og med en diode eller annet i tavlefronten som viser felles feil. I tillegg skal undersentralen ha tilknytningskontakt for en bærbar PC, hvor alle andre betjeninger kan utføres, og hvor alle aktuelle systembilder kan hentes opp. Dette prinsippet vil bare kunne være aktuelt for de prosjektene hvor det beskrives levering av SD- anlegg med skjermbilder. I tillegg til den lokale betjeningen som beskrevet i prinsipp 1, skal den prosjekterende i hvert enkelt tilfelle vurdere om det er behov for tilgang til anleggene via PC med systembilder. Dersom det besluttes å beskrive levering av PC som en del av automatikkleveransen, så bør det vurderes om denne PC- en skal være av bærbar type, sett i forhold til prinsipp 2 ovenfor. Som beskrevet andre steder i dette dokumentet, skal det alltid som en minimumsløsning være tilgang til feilmeldinger fra undersentralen(e) via eiendomsavdelingen sin sentrale PC. 5. Feilmeldinger og alarmer utenom arbeidstiden. Alle undersentraler skal utstyres slik at feilmeldinger blir tilgjengelige via SD-anlegget. Feilmeldinger skal deles inn i alvorlige feil og mindre alvorlige feil. I gruppen alvorlige feil skal det kun inngå feil som må behandles omgående, for å unngå skader på bygninger eller personer, selv om det er utenom ordinær arbeidstid. Eksempel på alvorlige feil: - Turtemperaturen i varmeanlegget er så lav at det må forventes frostskade på bygget, eller at det må forventes sterk misnøye blant brukerne av bygget neste morgen. - Et ventilasjonsanlegg som har avgjørende betydning for bruken av lokalene må forventes å ikke starte neste arbeidsdag. (For eksempel ventilasjonsanlegget for et storkjøkken ved et sykehjem). Eksempel på mindre alvorlige feil, som kan vente til neste ordinære arbeidsdag før de utbedres: - Et ventilasjonsanlegg som betjener vanlige kontorer etc. starter ikke. Alle feil i gruppen alvorlige feil skal varsles til eiendomsavdelingens sentrale PC. I denne sentrale PC-en skal det foreligge programvare som videresender alle alvorlige feil i form av tekstmelding til vakthavende vaktmesters mobiltelefon. Alle feil i gruppen mindre alvorlige feil skal også varsles til eiendomsavdelingen sin sentrale PC, men de vil da bli liggende ulest fram til første ordinære arbeidsdag.

5 Side: 5 6. Funksjonskrav til undersentraler. Undersentraler skal ha programvare slik at de uavhengig av den sentrale PC kan utføre følgende: Alle beskrevne styre- og reguleringsfunksjoner. Alle tidsprogram for start/stopp av anlegg. Driftstimetelling for roterende motorer, og varsling når grenseverdi nås. Sekvensoppstart av anlegg etter spenningsutfall. Overvåkning og feilmelding ved for store avvik fra børverdier. Logging av måleverdier og utgående signaler, med lagring i undersentralen inntil overføring til eiendomsavdelingens sentrale PC kan utføres. Undersentraler skal ha direkte forbindelse til alle temperaturfølere etc. som er nødvendig for å utføre de beskrevne styre- og reguleringsfunksjoner. Dette betyr at det ikke tillates at slike verdier overføres datateknisk fra andre undersentraler. Dette er nødvendig for at de enkelte undersentraler skal kunne arbeide selvstendig og uavhengig. 7. Energioppfølging. I dette kapittelet omhandles evt. ønsket system for energioppfølging. 8. Forskrifter og krav til el.tavlene. Den som er ansvarlig prosjekterende for VVS-anleggene skal i samarbeide med rådg.ing. elektro utarbeide beskrivelser av el.tavlene slik at de blir utført fullt ut i henhold til gjeldende forskrifter, og som beskrevet i dette dokument. 9. Serviceavtale, tilbud og innhold. Ved prosjektering av SD-anlegg skal det bestandig innhentes pristilbud på avtale om årlig tilsyn av VVS-automatikken. Eiendomsavdelingen skal stilles fritt til å bestille eller avstå å bestille dette. Prisen skal ikke inngå i tilbudssummen, men vil inngå i en samlet vurdering ved valg av entreprenør. Prisen skal omfatte følgende ytelser: - Kontroll og funksjonsprøving av alle reguleringssammenhenger, med særlig vekt på de funksjoner som står for driftssikkerhet og energiforbruk (frostvern, motorstyrte spjeld, varmegjenvinnere). - VVS-automatikkens styretavler (tavlene i vifterommene og i fyrrom) skal rengjøres og støvsuges med isolert munnstykke. - Kontroller kabelforbindelser, tilkoblinger og skruforbindelser. Lytt til ekstra dur i koblinger, kontaktorer etc. Se etter endringer i farge på metall (varmgang). Se om isolasjon er skadet. - De fleste av disse oppgaver må utføres av autorisert personale. Ovenstående utføres en gang pr. år. Det skal etter en slik kontroll utarbeides en rapport, hvor alle avvik blir notert. Videre skal det gis pristilbud på utbedring av de påpekte avvikene. I rapporten skal utført funksjonsprøving dokumenteres ved at funksjonsbeskrivelsen for anlegget kopieres og signeres ut punkt for punkt.